Nr. 4 Desember Årgang

Transkript

1 Nr. 4 Desember Årgang INNHOLD UTGIVERNE av Grobladet, stoffrister, priser... side 2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING... side 3 Oppsummering av vekstsesongen med vånd... side 3 Produksjon av hestemjølk... side 4 Snåsninger på fjøstur... side 7 OPPDAL KOMMUNE Plan og Forvaltning Landbruksavdelingen... side 8 Framtidsverksted i Midtbygda... side 8 Bruksutbygging side 8 Søknadsfrist for SMIL-midler... side 8 Beitesesongen side 8 Produksjonstilskudd... side 10 Skogbruk Hovedplan for skogsbilveier... side 10 TINE RÅDGIVING OG MEDLEM Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal... side 11 TINE Oppdal Produsentlag... side 11 Nytt fra TINE Rågiving og medlem... side 11 OG`kalv-kurs tirsdag 7. desember... side 11 Firrijulskveld på Café Ludvik... side 11 Melkeprosjektet God framtid i melkeproduksjonen i S.-Tr.lag... side 12

2 OPPDAL LANDBRUKSRÅDGIVNING Dovrevn. 13, 7340 OPPDAL Telefon: Fax: Mob. Knut: Mob. Torhild: Mob: Anne Karin: E-post: Torhild: Knut: Anne Karin: Hjemmeside: Kontor: Ansatte: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etg. Torhild Svisdal Mjøen, rådgiver/daglig leder, Knut Sundset, rådgiver, Anne Karin Botnan, rådgiver OPPDAL KOMMUNE Plan, og Forvaltning Landbruksforvaltningen Kommunehuset, Inge Krokannsv Oppdal Telefoner E-post: Oppdal Kommune: Fax: Tor Sæther Per Odd Volden (permisjon) Arild Hagen Gro Aalbu Eli Grete Nisja Else Morken TINE MIDT-NORGE, Rådgiving og Medlem, Orkladal, Nord-Møre og Romsdal. Kontor: Felleskjøpet avd. Oppdal, 2. etasje Heine Bakke, distriktssjef Tlf Anne Karin E Botnan, rådgiver Oppdal Tlf anne.karin.botnan@lr.no UTGIVELSESPLAN OG PRISER PÅ SPALTEPLASS «Grobladet» kommer ut 4 ganger per år: 15. mars, 26. april, 10. august og 6. desember. Stoffrist: Minimum 5 dager før utgivelsesdato. Alle organisasjoner med tilknytning til landbruket i Oppdal kan benytte Grobladet som informasjonsblad, og betaler kr 600,- per side. 2 Grobladet nr

3 Oppsummering av vekstsesongen med vånd Av Leif Martin Svisdal, Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen Vi tar med denne artikkelen fra Gudbrandsdalen fordi erfaringene her i Oppdal var ganske så like sommeren (Red. anm.) E tter den strenge vinteren 2009/2010, hadde vi håpet at problemene med vånd og våndskader ble svært redusert om det ikke ble helt borte. Med tele på godt og vel 2 meter mange plasser skulle en tro det var vanskelig for vånd å overleve. Det ble sett vånd oppe på snøen i minusgrader i februar. Observasjon av vånd var det også i april da det ennå var djup tele. Dette sier oss at vånd har en fantastisk evne å overleve under vanskelige forhold. Utover sommeren så har populasjonen med vånd økt jevnt og trutt som den bruker å gjøre, til den når toppen på seinhøsten. Det er vanskelig å forutsi hvilke områder som får problemer neste vekstsesong. Områder som for eksempel var plaga i 2009 hadde mindre forekomster i 2010, mens andre steder der vånd var fraværende i 2009 var det problemer i år. Feltforsøk På felta i våndprosjektet på Dovreskogen er det i snitt om lag på samme nivå som i På kontrollfeltet som er 2.års eng der det ikke er gjort noe spesielle tiltak, har det blitt mye mer våndaktivitet i år sammenligna med i fjor. Dette kan ha flere grunner. For det første kan det være at det har blitt mer ugras i enga som er mat for vånd. For det andre er det at gangsystemet i vånd er mer utbygd, så det er plass for flere vånd som igjen er med på å utvide gangsystemene. På feltet med feller har vi konsentrert oss om et område på 4-5 dekar, der er det brukt rottefelle og muldvarpfelle som er en saksefelle. Som åte i fellen er det brukt gulrot. Det er brukt 2-3 feller i hvert gangsystem. Om våren er det som oftest 1-2 dyr som er tatt i vært gang system, mens det senere på sommeren er det flere. Er-faringene viser at bruk av feller er effektivt på begrensa områder, og at en der kan redusere bestanden. Hvis en slutter og sette opp feller vil en få innvandring fra omkringliggende områder. Bruk ettårige vekster Resultatene i prosjektet viser at dyrking av ettårig raigras og bygg gir mindre vånd-skader på eng og avling enn dyrking av flerårige engvekster. Dette kommer av at ved den dyrkingsmåten er det mindre ugras, og at kveka ble sterkt redusert med brakking før pløying i Raigras og bygg har også lite rotsystem, noe som gir lite mat til vånd i forhold til for eksempel kløver og kveke. Grobladet nr

4 Produksjon av hestemjølk Tekst og foto: Anne Karin E. Botnan H va er felles for Kleopatras bad, Mongolias nasjonaldrikk og de reisende, tatrenes, kur mot alskens sykdommer, og som blir produsert på Innset i dag? Hoppemjølk. Så stor er ikke produksjonen av hoppemjølk hos Tove Melby og Øystein Eithun, at de kan bade i det- men mjølka har også andre helsebringende det er verdt å merke seg. Tove Melby og Øystein Eithun driver oppdrett av varmblodstravere på Innset, og har tre merrer, tre føllunger, en avlshingst, syv høner, en hane og syv kyllinger, i stallen. Og det startet for ett par år tilbake, da Tove og Øystein begynte å mjølke ut en liten skvett hestemjølk, for å ha til eventuelle syke føllunger. Men føllungene holdt seg friske, så hva skulle de gjøre med mjølka? Ved en tilfeldighet leste Tove om hoppemjølk på internett, og den helsebringende effekten den har. Mjølka skulle være bra for både luftveier, forkjølelse og hoste, og siden sønnen Magne var en del forkjølet og hostet, så fant Tove og Øystein ut at Tove Melby og Øystein Eithun med barna Eli og Magne, sammen med en av mjølkehestene, varmblodstraveren T. J. Mixi. dette skulle de prøve. Og det fungerte. Guttungen ble frisk. I etterkant er det flere unger i nærmiljøet og i familien, som har prøvd hestemjølk mot både tørrhoste og eksem. Håndmjølking og spannmjølking Hoppene føllet i mai og juni, og har gått på beite i hele sommer, frem til de ble tatt inn fra beite i september. Og siden da har de mjølket til både føll og folk. Hestene får vanlig fôring (høy og kraftfôr), og får ikke noe ekstra utover at de blir mjølket, ettersom dette er en liten produksjon. Hoppene mjølkes en gang om dagen, og det blir da ca 1 liter mjølk per hoppe. Kapasiteten er nok høyere, men pga håndmjølking, så blir det føllene som nyter godt av resten av mjølka. Det er per i dag en litt tungvint, ettersom det mjølkes for hånd, men siden det er produksjon i liten skala, så går det da greit, sier Tove. Øystein prøvde ut spannmjølking med vanlige spenekopper tilpasset ku, på hoppene tidligere i høst, med godt resultat. Hoppene var roligere enn forventet, selv om det var noe uvant. Men noen utfordringer var det med det tekniske; hesten har en litt annen type spener enn kua, de er to av slaget, de er kortere, samt at spene peker mer framover enn på en kua. Dette gjør at spenekoppene ikke henger på, og man må holde spenekoppene på plass for hånd, for få det til å fungere. Men effektivt, det er det! Når man har satt på spenekoppene, er det som man skrur på en vannkrane; mjølka strømmer ut, og det raskt! Hoppene ga ned ca 1,5-2 liter for dagen, i tillegg til at de gikk med føllungene. 4 Grobladet nr

5 Fremtidig produksjon Tove og Øystein kommer til å fortsette med å mjølke hest også til neste år, og hadde de hatt større plass så hadde kanskje produksjonen blitt utvidet?. Produksjon på landsbasis og avdråttsnivå Det er noen få som har prøvd seg med litt større produksjon av hoppemjølk i Norge, men per i dag finnes det ingen på landsbasis. Dette skyldes at det er tidvis en arbeidskrevende produksjon, og det kan derfor være vanskelig å få lønnsomhet i det. Skal man ha en effektiv mjølkeproduksjon, så kan man ikke mjølke for hånd. Da må man bruke en ombygd geitemjølkemaskin som er tilpasset hest, som har to spenekopper, og hvor man kan regulere både trykk og vakuum, for å få mest mulig optimal mjølking. Dette er også spesielt viktig i forhold til renhold, ettersom hoppemjølk ikke pasteuriseres. Føllene stenges ifra hoppene på dagen, og hoppene må mjølkes tre ganger daglig, minst. Da kan man oppnå en avdrått på ca 1,5-3,5 liter mjølk per hoppe per dag, litt av hengig av rasen. Og har man en riktig god mjølkehoppe, så kan den mjølke opptil 5 liter for dagen. Fersk hoppemjølk har en holdbarhet på to til tre døgn, dersom den er kjølt ned umiddelbart etter mjølking. Hoppemjølk Mjølking av hest. tåler frysing, og kan på denne måten lagres lengre. Ved frysetørking kan hoppemelk oppnå svært god holdbarhet. Det kreves ingen mjølkekvote for denne typen produksjon, ei heller er dette plasskrevende, det er etterspørsel etter varen og med en literpris på ca 150 kr så kan det kanskje vurderes?. Fakta og bruk av hoppemjølk For å begynne med det første først, så er hesten i motsetning til både ku og sau, et fluktdyr. Dette betyr at føllet må være i stand til å flykte ifra rovdyr og andre farer ifra første stund, og må derfor ha mjølk som har et næringsinnhold tilpasset dette; mjølkeproteinet må være lett fordøyelig, og det må være mye lett tilgjengelig energi. Lange flerumettede fettsyrer beskyttelser nervebanen, og sørger for at blodet renner uhindret i årene. Innhold i forskjellige typer mjølk Art Fett Protein Laktose Vann Mineraler Kumelk 4,0 3,3 4,9 87,2 0,7 Hoppemjølk 1,6 2,7 6,2 89,0 0,5 Rein 22,5 10,3 2,5 63,3 1,4 Geit 3,3 2,9 4,3 87,0 0,9 Gris 7,9 5,2 4,9 80,7 1,0 Menneske 3,8 1,6 7,0 87,4 0,2 Grobladet nr

6 Morsmelkerstatning- Hoppemjølka likner mer på morsmelk, enn noe annet melkeslag (se tabellen over). Dette er noe som er blitt utnyttet fra gammelt av, til oppflasking av foreldreløse barn. God fordøyelighet, antibakterielle egenskaper og innvirkning på tarmflora og tarmslimhinner gjør at hoppemjølka er spesielt godt egnet som supplement eller fullernæring av spedbarn der det ikke kan skaffes morsmjølk. I tilfeller med kumjølksallergier, til spedbarn med fordøyelsesproblem og til premature barn er hoppemjølk et spesielt godt alternativ. Fordøyelse- Hoppemjølk kan rette opp forstyrrelser i fordøyelsessystemet etter infeksjoner og/eller medisinering. Laktose (mjølkesukker) og forbindelser som hemmer bakterier og bygger opp immunforsvaret, regulerer tarmens bakterieflora. Det fremmer fordøyelsen og gjør det lettere å ta opp nyttige næringsstoffer. Ren hoppemelk har en balanse mellom salter/fast stoff og vann som gjør at væskebalansen i tarmen kan opprettholdes. Når en viss balanse er opprettet i fordøyelsesapparatet, kan kroppen begynne å ta til seg næring igjen. Hoppemelk er da skånsom og lettfordøyelig kost, som gir tilgang på alle nødvendige næringsstoffer. Hud- I Tyskland brukes hoppemelk mot atopisk eksem og psoriasis. Etter en kort forverring av lidelsen de første dagene, bedrer tilstanden seg raskt for de fleste. I følge en tysk undersøkelse opplever pasientene også økt velvære og bedre fysikk. Allergi- Næringsprofilen i hoppemjølk er vesentlig forskjellig fra den i kumjølk. Personer som er allergisk mot kumjølk tåler kanskje hestemjølk. Det imidlertid også mulig å være allergisk mot hoppemjølk, så mennesker med lav matvaretoleranse bør være forsiktig når de prøve hoppemjølk. Har du laktose intoleranse bør du ikke drikke hoppemjølk. Hvor mye hestemjølk og hvor ofte bør man drikke det? Ved et inntak av 2 til 2,5 dl daglig (ett glass) tilfører kroppen nok hoppemelk til at man kan merke en eventuell effekt. Naturlige kroppsprosesser tar tid, så for å se om du kan få en positiv effekt av å drikke hoppemjølk, bør du innta hoppemjølk daglig i minst 10 til 14 dager. Hvordan smaker hoppemjølk? Undertegnede fikk servert ett glass med hoppemjølk hos Tove Melby og Øystein Eithun, og kan si følgende: Utseende: Tynn mjølk, ligner litt på skummet mjølk Lukt og smak: Det lukter ingenting. Mjølka var uvant, men søt og god. Minner litt om veldig tynn vaniljeis. Kilder: Wikipedia Tanaquils hjemmeside EQUI LIBRE AS Helsenytt 6 Grobladet nr

7 Snåsninger på fjøstur Tekst og foto: Anne Karin E. Botnan E n dag sist i november, ankom syv snåsninger Oppdal stasjon, med ett mål for dagen; sauefjøs. Nyssgjerrige snåsninger syntes at de måtte legge en fjøstur hit til Oppdal, for å få noen tips og råd i planlegging, bygge- og restaureringsprosessen av sauefjøsene sine. Ja, for Oppdal er jo landets største sauekommune, og må jo kunne ha litt av hvert å by på! Første stopp på fjøsturen, var hos Kristin og Olaf Solberg på Tande gård, der de fikk en innføring i bl.a. fullfôr til sau (blanding av rundballe, halm, kraftfôr og potet) og sauedriften på Tande. Rolf Sverre Holum, lokal selger av Knarrhultinnredning for sau, demonstrerte drivganger med vekt, muligheter med lesestav (elektroniske øremerker) med mer. Saueinnredninger, strekkmetall vs plastrister, vånd, potet og rovdyr var bare noe av det som ble diskutert før det var på tide å farte videre. Med nesene mot nord, gikk ferden til Øyvind og Harald Melhus på Fagerhaug, for å se på det restaurerte gammelfjøset og det nye kaldfjøset til sau. Det ble mange spørsmål som kårkallen på gården, Harald, måtte svare på. Gammelfjøset var nylig blitt restaurert, med nytt strekkmetallgulv og med ny inn-redning ifra Knarrhult. I kaldfjøset, var det bokstavlig talt, kaldt denne dagen, men sau-ene så ikke ut til å vie den lave temperaturen en tanke. Kaldfjøset ble bygd som tallefjøs med fôringshekker for rundballer, men på grunn av vansker med å få tak i god og billig halm, ble det lagt inn strekkmetall og satt inn innredning ca to år etter at det stod ferdig. Hjulgrabben er ett hendig redskap i ut-fôringen av både rundballe så vel som høy, og like til i Demonstrasjon av rundballeriver bortkjøring av død sau er den hendig (snakk om multiredskap!). En demonstrasjon av rundballeriveren, ble det også tid til. Etter en varmende kaffekopp, var neste stopp på Gammelauna, hos Erik Ottvad. I et ombygd kufjøs fra ca 1938, viste han fram mange smarte løsninger når det gjaldt planlegging av binger og utforming av selvsnekret treinnredning. God planlegging er tingen. Og til tross for at det er en del år siden fjøset ble omgjort (ca 25 år), så var slitasjen på fjøs og innredning minimal(!). Det eneste var strekkmetallet, som nå er i ferd med å bli skiftet ut. Mettet av inntrykk, gjensto det bare å bli mett på Skifter Hotell, før Snåsningene startet på ferden hjemover. Grobladet nr

8 Plan og Forvaltning Landbruksforvaltningen FRAMTIDSVERKSTED I MIDTBYGDA Landbrukskontoret planlegger å gjennomføre et Framtidsverksted for Midtbygda i januar/februar Dette vil bli gjennomført i samarbeid med lag og foreninger i Midtbygda. Det vil bli utsendt invitasjon til alle husstander med tilbud om å delta på Framtidsverkstedet. Framtidsverkstedet er en prosess for å få fram de gode ideene, for å videreutvikle og skape ny aktivitet i grenda. BRUKSUTBYGGING 2010 I år har Oppdal totalt fått innvilget 13 av 16 søknader om bruksutbygging. De innvilgede søknadene omfatter utbedring, tilbygg og nybygg innen pelsdyr, sau, melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon. De innvilgede søknadene omfatter til sammen et kostnadsoverslag på om lag 23,2 millioner og det er innvilget totalt 3,6 millioner i tilskudd, 9,4 millioner i rentestøtte og 13,6 millioner i rentelån. Den økte aktiviteten spesielt innenfor melkeproduksjon er svært gledelig og vitner om optimisme i næringen. SØKNADSFRIST FOR SMIL-MIDLER 2011 Formålet med SMIL-ordningen er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensningen fra jordbruket. Det kan gis tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter og kulturlandskaps- og forurensningstiltak. Tilskudd kan gis til foretak eller eiere som driver eller eier en landbrukseiendom. Det skal søkes på eget søknadsskjema, som fås hos kommunen eller på internett ( Kommunen behandler og innvilger søknader, og prioriterer tiltakene ut i fra lokale målsettinger og strategier. Ved søknaden må det legges ved; bilder av søknadsobjektet, kart med tiltak inntegnet, kostnadsoverslag og beskrivelse av tiltaket og finansieringsplan. Miljøplan trinn 2 skal vedlegges søknaden for søkere som er pålagt å ha miljøplan. Den økonomiske rammen for SMIL-ordningen har de siste åra vært litt i minste laget for alle de gode søknadene vi har fått inn. Så langt har vi ikke hatt noen søknadsfrist, men for neste år, 2011, vil vi sette en frist for å få inn hovedmengden av søknader på samme tidspunkt, men vi vil fortsette å behandle søknader så lenge det finnes midler. Søknadsfrist for SMIL-midler for 2011 vil bli 15.mai BEITESESONGEN 2010 Rapportene fra organisert beitebruk i Oppdal er kommet inn. Rapportene viser at sautallet i Oppdal er stigende, i år ble det sleppt sauer og lam på utmarksbeite rundt 1. juni. Derimot går antall storfe på beite tilbake, i år er det rapportert 8 Grobladet nr

9 inn 220 storfe på utmarksbeite, de fleste i Gjevilvassdalen-Skardalen Kalvsankelag. Tabellen nedenfor viser fordelingen mellom de 12 beitelaga for sau, antall sleppt sau og også tapstall i sommer. Tot. Sluppet Total Tapt % Tapt Beitelag taps% Voksen Lam Sleppt V L V L V/L 1a Innsetmerket - Ålma ,0 5,5 4,22 1b Ålma - Gissingerbekk ,9 7,2 5,61 1c Driva ,3 8,5 6,67 Totalt sleppt III Trollheimen Søndre ,1 18,6 12,88 Totalt sleppt 3883 VI a Gjevilvassdalen ,5 5,4 4,05 VI b Skaret ,2 5,3 3,86 VI c Skardalen - Skugglia ,9 5,7 4,39 VII a Vekveselva - Lia ,0 6,4 4,70 VII b Nordskogen ,8 10,3 7,54 Totalt sleppt II Soløyfjellet ,1 8,0 5,82 VIII Dindalen ,6 13,9 9,93 IX Åmotsdalen ,9 13,3 9,66 Totalt sleppt 7608 Totalt/ gjennomsnitt: ,56 8,78 6,52 Samla tall, 2010: sleppt på beite 2844 tapt på beite Årsoversikt Sleppt Tapt Taps% , , , , , , , ,90 Årsoversikt Sleppt Tapt Taps% , , , , , , ,07 Pga stort uttak av jerv i lisensjakt og hiuttak i vinter/vår, var forventningene at årets beitesesong ville gi lite tap til rovdyr. Dette slo skammelig feil, da tapene til rovdyr igjen økte i forhold til de to foregående år. Det er dokumentert tap til rovvilt og kongeørn i alle beitelag i sommer. SNO har fått inn rapporter om 176 kadaverfunn, det vil si en gjenfunnsprosent på Grobladet nr

10 6,2 av total avgang sau/lam. Av disse er 60 dokumentert/antatt tatt av rovvilt/- kongeørn, 3 tatt av rev, 9 er dokumentert gått i vei pga ulykke, 4 av sykdom og 100 har ukjent dødsårsak. PRODUKSJONSTILSKUDD Like etter jul er det tid for å søke om produksjonstilskudd igjen. Frist 20. januar for tilskudd til husdyra på gården og refusjon av avløsertilskudd ferie og fritid for Alle som har søkt tidligere får tilsendt skjema og info i posten, søknaden sendes enkelt inn via Altinn. (Alternativt lever skjema i servicetorget på kommunehuset). Dersom dere sysler med gardsoverdragelse eller forpaktning: Vær oppmerksom på å få ordnet tinglysing av skjøter og avtaler raskt rundt årsskiftet. Likedan må nye foretak være registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund ( innen søknadsfristen Er du ny som gardbruker? Kommunen har laget en folder som heter "Infobrosjyre nye bønder" med nyttig informasjon til deg som ny bruker. Ta kontakt med landbrukskontoret for å få brosjyren, eller slå av en prat. SKOGBRUK Hovedplan for skogsbilveier Fylkesmannen har bedt Oppdal kommune om å revidere den eksisterende hovedplanen for skogsbilveier. I denne forbindelse er det gjort en enkel tilstandsrapport på de fleste veier og foretatt en digitalisering av disse. Videre er forslagene til tiltak i den forrige planen gjennomgått sammen med Fylkesmannen og skogbruksleder og enkelte tiltak er endret eller foreslått som nye. Når digitaliseringen av tiltakene foreligger vil planen bli Skogsbilveier er viktig for rasjonell skogsdrift. Foto: K. Sundset. behandlet i kontaktutvalget for skogbruk og sluttbehandles politisk i kommunen. Planen vil da bli en rettesnor for videre utbygging av skogsbilveinettet. 10 Grobladet nr

11 TINE Rådgiving og Medlem Distr. Orkladal, Nordmøre og Romsdal TINE Oppdal produsentlag Tekst og foto: Vibeke Mehlum Produsentlaget arrangerte kalvemønstring på Fjell og Fårikålfestivalen, på barnas dag søndag den 3. oktober. 11 barn med kalver stilte opp på en noe kald høstdag. Kalvene var fra 1 3 måneder gamle og ganske så viltre. Barna har ligget i hardtrening for å få kalvene til å gå. Dette er et arrangement som Geno ønsker blir gjennomført jevnlig for å øke interessen blant barn, slik at de utvikler evnen til håndtering av dyr på en god måte. Geno bidrar med premier m.m. Geno- kontakt Oddvar Hindseth og Per Hindseth stilte opp med krøtterhenger med halm i, og satte opp gjerder slik at kalvene hadde det bra. Det var også veldig publikumsvennlig. Narve Hårstad stilte som speaker, og gjorde at kalvemønstringa gikk knirkefritt Nytt fra TINE Rådgiving og Medlem, Team Orkladal Fra nyttår vil Berit Hårstad Foss være tilbake fra permisjon. Hun vil da fortsette som rådgiver på Oppdal. Dere vil nok høre mer fra henne når hun er tilbake på jobb. Jan Bjørn Heggem og Geir Arne Dombuhaug takker for seg i denne omgangen. De har hatt et trivelig og noe travelt år. Evaluering av mjølkeprosjektet vil komme senere i Julie Hindset. Kristian Hindseth, Malin G. Øyamo og Anne Foss. Kristine Hokseng med kalven Johanne. Go`kalv-kurs starter opp tirsdag 7. desember på Oppdalsporten. Firrijulskveld på Cafe Ludvik Torsdag 16. desember med juletallerken for TINE medlemmer i Oppdal. Invitasjon med påmelding sendes ut i disse dager. Grobladet nr

12 Returadresse: Oppdal Landbruksrådgivning Dovrevn Oppdal TINE Rådgiving og Medlem forts. fra s. 11: Kort status vedr. melkeprosjektet God framtid i melkeproduksjonen i Sør-Trøndelag Av prosjektleder Per Morten Dalsaunet Melkeprosjektet God framtid i melkeproduksjon i Sør-Trøndelag ble starta i april I januar 2010 utvidet vi pilotprosjektet ved å ta med Oppdal kommune. Her er vi nå nesten helt ferdig med behovsavklaringene. Vi har hittil gjennomført 76 behovsavklaringer på Oppdal og av disse har hele 54 (71%) valgt å gå videre med strategirådgiving. Dette er imponerende høye tall for tilslag på prosjektet, og skulle med all tydelighet vise at det er vilje hos melkeprodusentene til å planlegge framtida. Det jobbes nå med både strategirådgiving og oppfølgende rådgiving på de bruka som har valgt å gå videre. Mange interessante prosesser er starta, og en håper å kunne bidra til at de igangsatte prosessene får et utfall som tilfredsstiller den enkelte. TINE, Landbrukskontoret og Oppdal Landbruksrådgivning ønsker alle en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR 12 Grobladet nr