KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T"

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL 2014 T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T Vertskapsfylket Møre og Romsdal er vi attraktive?

2 «Lille speil Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal Innhald «Lille speil på veggen der». Leiar v redaktør Bergljot Landstad Norsk økonomi inn for landing v sjeføkonom Elisabeth Holvik, Sparebank Hvem eier næringslivet i Møre og Romsdal, Menon/MR fylkeskommune Produktiviteten som leiestjerne v Kjersti Kleven Det grønne skiftet en næring i endring v Tina Saltvedt Bærekraft sikrer grunnlaget for langsiktig vekst Intervju av Kristin Hurum Cermaq Ledelse på tvers av landegrensene v Kristin Hurum, Konsberg Gruppen Bredt samarbeid som suksessfaktor, v Torkil Bjørnson, NCE Systems Engineering, Konsberg- 28 Næringslivet har ordet Bransjane, v Øyvind Tveten, M&R fylkeskommune- 38 Stabile ledighetstall, v Ola Gausland, NAV opplag, november Utgitt av Møre og Romsdal fylkeskommune For meir informasjon, sjå: Ansvarleg redaktør: Regional og næringssjef Bergljot Landstad Layout og pretrykk: Info-seksjonen, Møre og Romsdal fylkeskommune Trykk: Skipnes kommunikasjon Frå Redaktøren Vi er i ein global attraktivitets konkur ranse er det samsvar mellom det vi ser i speilet og det andre ser? Bergljot Landstad I årets Temp og Mørekonferanse set Regional- og næringssjef vi fokus på vertskapsattraktivitet. Det er ein aukande konkurranse mellom land, regionar og byar om å tiltrekke seg og behalde næringsverksemder. Når bedrifter blir meir internasjonale, blir dei også meir internasjonalt mobile. Vertskapsattraktivitet handlar om det som gjer at bedrifter og talent utanfrå syns det er interessant å kome og etablere seg her. KVA ER STATUS I MØRE OG ROMS DAL? Næringslivet i fylket eksporterer varer og tenester over heile verda, har topp-posisjonen i Norge målt i eksport pr. innbyggar og pr. sysselsett, og slik det ser ut nå blir også 2014 eit godt år. Dette er resultat av mange bedrifter og næringsmiljø med sterk innovasjonskraft, marknadskunnskap og globale nettverk. Er desse næringsmiljøa konkurranse dyktige også på den måten at dei trekker til seg bedrifter og kapital utanfrå? Eigarskapsanalysen viser at det er eitt næringsmiljø i fylket som har sterk tiltrekningskraft på ekstern kapital og bedriftsetableringar: den maritime klynga. Å ha internasjonal attraksjonskraft er viktig for ein region. Internasjonale konsern som etablerer seg her med hovudkontorfunksjonar, slik som t.d. Rolls Royce Marine, er ei viktig dragkraft for klynga fordi dei fungerer som lokomotiv som løfter større forskings-, innovasjons- og infrastrukturprosjekt og bringer med seg samarbeidspartnarar til nye marknader. Analysen tyder på at andre næringsmiljø i fylket ikkje har denne tiltrekkingskrafta. Men vi ser at det er tilløp til dette i biomarin næring. På fleire område må vi ha ambisjon om å bevare og trekke til oss hovudkontorfunksjonar, og konkurrere med Oslo, Bergen, Stavanger og Singapore! Bedrifter består av personar. Er fylket konkurransedyktig slik at talent utanfrå syns det er interessant å kome og etablere seg her? Fylkesstatistikken viser at i ei tid med sterk folketalsvekst i landet, er det berre 0,8 prosent vekst i Møre og Romsdal. Ein analyse av kva høgt utdanna frå- og tilflyttarar til fylket er opptekne av, viser at ein god jobb i eit utviklande fagmiljø er det som kjem høgst på prioriteringslista, og at mange er redde for å stagnere i eit lite fagmiljø og ein snever kunnskapskultur. Vakker natur, friluftsliv og enklare kvardagsliv blir sett som positivt her i fylket, men samtidig etterlyser dei ein meir open arbeidsmarknad, større mangfald i arbeidsmarknaden og fleire møteplassar og aktivitet i bysentra. Her må vi bli betre! KVA KAN VI GJERE FOR Å STYRKE MØRE OG ROMSDAL SIN VERT SKAPSATTRAKTIVITET? Vi må stimulere utviklinga av innovative bedriftsnettverk og klynger, og styrke utdannings- og forskingsmiljøa våre på dei områda som er viktige for næringsog arbeidslivet. Lokale klynger av bedrifter og kunnskapsmiljø som er vevd saman gjennom mange og komplekse relasjonar er svært lite mobile. Kunnskapsrike enkeltpersonar og enkeltbedrifter kan flytte, men det er i praksis umuleg å flytte heile kunn skapsmiljø. Fylkeskommunen er ein aktiv medspelar for klyngene, høgskolane og forskingsmiljøa. Vi må politisk legge til rette for at det sterke lokale eigarskapet i fylket får konkurransedyktige rammetilhøve for vekst. Korleis skat te systemet blir utforma er viktig for vår region. Dei personleg eigde bedriftene som har vakse og blitt internasjonale suksessbedrifter er kjernen i klyngene og repre senterer innovative og omstillingsdyktige bedriftskulturar med flate strukturar og korte beslutningsvegar. Personar og familiar frå Møre og Roms- 2

3 på veggen der» dal kontrollerer halvparten av all verdiskapinga i fylket, ein langt større andel personleg eigarskap enn resten av landet. Dette er langsiktige eigarar, og i nedgangstider ser ein at lokalt eigde selskap i større grad opprettheld aktivitetsnivået og satsar på omstilling innanfor regionen. Vi må utvikle ein meir mang faldig arbeidsmarknad. Går vi i vande spor eller greier vi å sjå nye mulegheiter, mellom anna i mange av dei godt utdanna tilflyttarane som «Global Future» har synleggjort? Fylkes kommunen samarbeider om å styrke kommunane som vertskap for utanlandske tilflyttarar. Det er òg fokus på å utvikle kunnskapsintensive tenestebedrifter og mangfald i arbeidsmarknaden ved nyetableringar gjennom støtteapparatet hoppid. no, og gjennom satsing på kreative næringar. Vi må utvikle byane våre til attraktive møtestader med eit tett og oversiktleg sentrum, aktivitet og folke liv. Fylkes kommunen arbeider med å utvikle byane som gode vertskap gjennom samarbeidsprosjektet «Byen som regional motor». Vi må utvikle kommunikasjonar som knyter saman bu- og arbeids marknadsregionane og infrastruktur for transport inn og ut av fylket. Vi er inne i ei tid som for dei fleste er prega av større usikkerheit knytt til økonomisk utvikling i sentrale marknader, oljepris, struktur endringar for kommunesektor og høgare utdanning. I slike tider er det endå viktigare at vi alle tenker vertskapsattraktivitet og løfter blikket på korleis vi kan styrke nærings- og kompetansemiljø som er viktige premissgivarar for utviklinga i regionen framover. 3

4 Elisabeth Holvik Elisabeth Holvik er sjeføkonom i SpareBank1. Ho har lang erfaring frå Norges Bank, Nordea, SEB, Glitnir/BN Bank og McKinsey & Company. Holvik sit i arbeidsutvalet til senter for pengepolitikk ved BI Handelshøyskolen Etter flere år med sterk vekst i oljeinvesteringene, flater de ut i år, for så å falle kraftig neste år. Når hele 20 prosent av verdiskapingen i Møre og Romsdal er rettet mot maritim næring og offshore leverandørindustri, er fylket utsatt. Norsk økonomi inn for landing Norsk økonomi er på vei inn i en periode med svakere vekst enn det vi har opplevd de siste årene. Etter flere år med sterk vekst i oljeinvesteringene, flater de ut i år, for så å falle kraftig neste år. Når hele 20 % av verdiskapingen i Møre og Romsdal er rettet mot maritim næring og offshore leverandørindustri, er fylket utsatt for den nedgang i aktivitet som kommer på norsk sokkel. Men, en periode med svakere vekst kan bli en kime til omstilling og ny aktivitet. Fylket har sterke næringsklynger, og med hjelp av svak kronekurs og lettere tilgang på kvalifiserte arbeidskraft kan nye muligheter åpne seg. Ikke minst de bedrifter som leverer til oljeselskaper i andre land kan oppleve et løft ettersom markedene bedres og kronekursen blir noe svakere. I Norge har oljeinvesteringene økt med i gjennomsnitt nesten 9% hvert år de siste tre årene. Det har skapt aktivitet og sysselsetning i fastlandsøkonomien, og bidratt til høy arbeidsinnvandring. I år flater oljeinvesteringene ut, for så å falle kraftig neste år. I tillegg flater boligbyggingen ut etter mange år med kraftig vekst. Figuren under til venstre viser Norges Banks anslag for vekst i år, og hva gjennomsnittlig vekst de siste tre årene har vært. Med fallende oljeinvesteringer og boliginvesteringer mister norsk økonomi to viktige vekstimpulser, og vi blir mer avhengig av bedrifter i andre næringer enn olje og eiendom. En svak kronekurs vil bidra positivt for tradisjonell eksport. En annen effekt av svakere kronekurs er at noe mer av privatkonsumet vil vris fra konsum i utlandet til norskproduserte varer og tjenester. Svakere kronekurs vil gjøre det mer attraktivt for utlendinger å feriere i Norge. Og hva er vel vakrere i Norge enn Vestlandet? Reiselivet i Møre og Romsdal kan trolig se en hyggelig sesong i møte. SVIKTENDE INVESTERINGER FÅR NEGATIVE VIRKNINGER. Hvor store negative ringvirkninger fallet i oljeog bolig-investeringer får for norsk økonomi er usikkert. Anslag varierer fra kun en liten negativ effekt, til at det vil få store følger for sysselsetning, med et påfølgende stort prisfall på boliger. Siden husholdningene har så høy gjeld, vil mindre jobbsikkerhet kunne føre til at flere utsetter boligkjøp og heller sparer mer. Gjelden i husholdningssektoren er kommet opp i rundt 200% av disponibel inntekt. Selv om renten er lav, vil den høye gjeldsgraden gjøre at det skal mindre til før husholdningene endrer konsum og sparemønster. En effekt kan bli at husholdningene blir mer prisbevisste, og handler mer av varene på internett eller i utlandet. Vi tror effekten av lavere oljepris og fall i oljeinvesteringer kan bli merkbart, og gi seg utslag i en økning i arbeidsledighet, og mer moderat lønnsvekst de neste årene. OLJENS VIRKNING PÅ NORSK ØKO NOMI. Det er i hovedsak tre kanaler oljeprisen påvirker norsk økonomi: 1. oljeinvesteringer 2. statens oljeinntekter og oljebruk over statsbudsjettet 3. påvirkning gjennom arbeidsmarked og lønnsdannelse INVESTERINGER. I en analyse fra SSB1 viser det til at en tredjedel av veksten i fastlandsøkonomien i fjor kan tilskrives økte oljeinvesteringer. Antall felt som bidrar til den samlede oljeproduksjon har steget fra 43 i 2004 til dagens 68. Dermed har antall mennesker som jobber på feltene økt, det må bygges mer og vedlikeholdes mer. I tillegg har antall personer som jobber med byråkratiet knyttet til oljeproduksjonen, økt kraftig. Til tross for et økende aktivitetsnivå, har ikke driftsmarginene i bedriftene som produserer og leverer til oljeselskapene 4 1 «Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen» av Cappelen, Eika og Prestmo, publisert i økonomisk analyse 3/2014

5 holdt følge. Utsiktene for 2014 er at omsetningen for bransjen vil gå ned, og at driftsmarginene vil falle enda mer, med påfølgende konkurser for de svakeste. Når oljeprisen faller, må kostandene justeres. Både oljeselskaper og leverandørindustrien er i ferd med å rasjonalisere driften og kutte kostnader. Oljeinvesteringene blir trolig mellom 10% og 15% lavere neste år, tilsvarende et fall på rundt 24 milliarder kroner. STATENS OLJEINNTEKTER OG OL JEBRUK OVER STATSBUDSJETTET. Med kraftig økning i oljeprisen de siste årene, har oljefondet vokst betydelig. Med en handlingsregel som sier at en kan bruke 4% av et fond som vokser raskt, har innfasingen av oljeinntektene gått raskere og vært mye kraftigere enn noen kunne tenkt seg. Regjeringen legger opp til å bruke 3% av oljefondet i 2015, tilsvarende 164 milliarder kroner. Det er en økning på 17 milliarder fra Det meste av de økte oljepengebruken går til å dekke opp for økte utgifter til pensjon og trygder i takt med en aldrende befolkning. Underskuddet på statsbudsjettet før en bruker 164 milliarder, tilsvarer hele 6,3% av BNP for Fastlandsøkonomien. ARBEIDSMARKED OG LØNNSDAN NELSE. En konsekvens av høy oljeaktivitet de siste årene er at trenden med sterk lønnsvekst har kunnet vedvare i Norge, mens mange av våre naboland har måttet redusere lønnsveksten etter krisen i Som figuren under viser, så har lønningene i Norge steget med over 80% siden 2000, mens de kun har steget med 10% i Tyskland, 20% i Sverige og rundt 30% Frankrike. Med en nedkjøling av oljesektoren vil lønnsveksten bli mer moderat fremover. DEMPET VEKST GIR MULIGHET FOR Å BEDRE KONKURRANSEEVNEN. Norsk økonomi vil vokse svakere enn det som har vært vanlig de siste årene. Arbeidsledigheten vil øke noe, men vil fortsatt holde seg relativt lav. Arbeidsmarkedet i Norge er fleksibelt i den forstand at det har vært høy arbeidsinnvandring i de gode tidene som ligger bank oss. Når det blir økende ledighet, vil en del av de som har 5

6 FIG. 2.3 BNP-vekst og årsvekst i utvalgte etterspørselskomponenter 8 Gj.snitt Anslag Privatkonsum Foretaksinvesteringer Boliginvesteringer Petroleumsinvesteringer Eksport fastl.-norge BNP fastl.-norge INDEX, LABOUR COSTS INDEX 140 Spania Norge Frankrike Sverige Tyskland INDEX pendlet til Norge velge å ta arbeid i andre land. Selv om det er fristende å øke pengebruken over statsbudsjettet for å hindre økende arbeidsledighet, så er det viktig å holde igjen på pengebruken, for å tillate en nedkjøling av økonomien slik at en får dempet den kraftige lønns- og kostnadsveksten som har vært i norsk økonomi de siste årene. Når det blir lavere aktivitet i oljesektoren blir det lettere for andre deler av norsk økonomi å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Svakere vekst vil også dempe inflasjonspresset i norsk økonomi, og bidra til en svakere kronekurs. Det er viktig for eksportbedriftene. Svak kronekurs bidrar til høyere prisvekst i Norge, siden om lag en tredjedel av det vi konsumerer er importerte varer og tjenester. Dermed blir reallønnsveksten mer moderat fremover enn det som har vært tilfellet de siste årene. Det vil bidra til en ytterligere nedkjøling av økonomien. NY BANKREGULERING KANALISE RER FOR MYE KAPITAL TIL BOLIG. Krisen i 2008 synliggjorde at kombinasjonen av rikelig tilgang på kreditt til en lav realrente etter skatt kunne skape en ustabil utvikling. Norges Bank fikk et økt ansvar for å sikre både stabil inflasjon og finansiell stabilitet. Siden gjeldsgraden er høy og økende i norsk økonomi, og spesielt i husholdningene, har Norges bank hold renten høyere enn den ellers ville ha gjort. Norges Bank har selv anslått at styringsrenten er 0,5 %poeng høyere som følge av hensynet til finansiell stabilitet. I tillegg har regjeringen pålagt banker høyere kapitalkrav, både for å gjøre banker mer solide, men også for å dempe kredittveksten. De nye kapitalkravene er utformet slik at bankene må holde langt mer kapital bak utlån til næringslivslån enn til boliglån. Dermed har bankene fått incentiver til å øke utlån til bolig, på bekostning av utlån til bedrifter, og da særlig de minste bedriftene. Ironisk nok betyr det at en har fått en situasjon der bankene nå konkurrerer om å låne ut til bolig, mens «få» ønsker å låne ut til små bedrifter og nyetablerere. Dermed øker gjeldsgraden til husholdningene, boligprisene presses opp, samtidig som små bedrifter sliter med tilgang til kreditt. Sparebanken Sogn og Fjordane uttalte i forbindelse med resultatfremleggelsen i oktober i år at nær halvparten av utlånsveksten siste kvartal hadde gått til bolig utenfor Sogn og Fjordane, og at mange av kundene har investert i bolig nummer to, og bruker disse til utleie, eller som «hytte i byen»². Reguleringer som har gode intensjoner, kan vise seg å få uheldige konsekvenser som ingen hadde forutsett. Finansiering av små bedrifter og nyetableringer er avgjørende for å etablere nye arbeidsplasser i fremtiden. I dette perspektivet er det viktig at det blir gjennomført endringer i beskatning av bedrifter, og i formuesskatten, slik at mer av den private kapitalen blir liggende igjen i lokalsamfunn, og at en hindrer den overinvestering som nå skjer i bolig. BEDRE RAMMEVILKÅR FOR BEDRIF TER PRESSER SEG FREM VIL KUN NE ØKE BOLIGBESKATNING. Behovet for å skape nye arbeidsplasser etter krisen i 2008 har fått mange av våre naboland til å redusere bedriftsbeskatningen. Scheele-utvalget ble satt ned av den forrige regjeringen for å utrede hvordan bedriftsbeskatningen kan reduseres i Norge. Utvalget vil legge frem sine råd 2. desember i år. På sikt må selskapsbeskatningen reduseres siden de fleste av våre konkurrentland har senket denne skatten betydelig de siste årene. Reduserte inntekter fra bedrifter og formue vil medføre at en på litt sikt må forvente økte skatter og avgifter på andre områder. Et treffsikkert virkemiddel ville være å redusere det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. Det vil være et direkte virkemiddel for å dempe den kraftige gjeldsveksten i husholdningssektoren. Alternativt vil det presse seg frem en økt bruk av boligbeskatning. Vi vet at om velferdsgoder skal opprettholdes i møte med eldrebølgen så må skattenivået økes kraftig i fremtiden. At kommunesektoren har økt gjelden kraftig de siste årene, underbygger behovet for enten å redusere velferdsytelser eller øke skatteinngangen fremover. SVAK VEKST GLOBALT LAV RENTE OG STERK DOLLAR. Krisen i 2008 skyldtes først og fremst at den kraftige veksten frem til 2008 var drevet av lave renter og for rask oppbygging av gjeld. Etter 2008 har privat sektor i mange land redusert gjelden. For å hindre at økonomiene skulle falle for kraftig som følge av nedbygging av gjeld, har mange stater tatt opp mye gjeld for å stimulere økonomiene over statsbudsjettene. Resultatet er at den totale gjelden i mange land er nesten like høy som før Den høye gjeldsgraden vil dempe vekstmuligheten i verdensøkonomien en lengre periode, og historien viser at høy gjeld følges av en lengre periode med lave realrenter, for på den måten å bygge ned den statlige gjeldsbyrden. I tillegg har sentralbanker bidratt aggressivt ved å holde renten nær null, og en del sentralbanker har trykket mye penger for å holde lange renter lave og svekke valutakursen. Særlig sentralbanken i USA har hatt en aktiv strategi for å svekke valutakursene i perioden etter I oktober avsluttet sentralbanken i USA pengetrykkingen, og har signalisert at renten vil kunne settes opp i løpet av neste år. USD har dermed gått fra å være en lånevaluta for 6 ² Pressemelding 28. oktober 2014,

7 NORWAY, INVESTMENTS, OIL & GAS ACTIVITY, ESTIMATES MADE IN MAY THE YEAR BEFORE THE INVESTMENTS NOK milliarder NOK milliarder investorer, til å være en valuta som det investeres i, med forventning om at den skal forsette å styrke seg. Signaler fra sentralbankene i Japan og Europa om at de vil øke tempoet i å trykke penger har bidratt til at både JPY og euroen har svekket seg betydelig i år. Trenden med sterkere USD vil trolig fortsette, særlig mot euro og JPY, men trolig også mot den norske kronen. De globale trendene som vil påvirke norsk økonomi de neste år vil derfor være en svak vekst blant våre nærmeste handelspartnere, sterkere vekst i USA og England, en lengre periode med lave renter globalt og sterk USD. Oljeprisen vil trolig holde seg i et intervall mellom USD pr fat de neste årene som følge av svak global vekst. HELSE OG MILJØTRENDER. Verden er i endring, både fordi de modne økonomier eldes, men også fordi en endret alderssammensetning gjør noe med konsummønsteret. Det blir en økt bevissthet rundt helse og miljø. Sunn og riktig mat for å kunne leve et godt og langt liv vil stadig bli viktigere. Her har Møre og Romsdal en unik mulighet for å utvikle nye produkter, og kanskje koble turisme opp mot helsefremmende mat. Forskning viser hvor viktig mental helse og lykke er for helse og produktivitet. Her burde myten om den optimistiske sunnmøringen, i kombinasjon med vakker natur, ha et naturlig fortrinn for å ta dette økende markedet for mentaltrening og helseturisme. DEN «SUNNMØRSKE» MODELLEN. Det var som en av årets nobelprisvinner i medisin sa det; «Sender du en sunnmøring til en øde øy er det en fabrikk der innen ett år!». Den sunnmørske samfunnsmodellen minner mye om den tyske suksessmodell, der en har et tett samarbeid mellom familieeide bedrifter, og lokalsamfunnet. Et samfunn bygges av materielle-, institusjonelle- og mentale infrastrukturer, slik som veier, fabrikker, skoler, domstoler. Men også av noe, som ofte blir oversett, nemlig språk, tradisjoner, vaner og tolkningsmønstre. Alt dette danner grunnlaget for vårt hverdagsliv, et hverdagsliv som forandrer seg sakte. Disse «normene» har skapt et sterkt næringsliv på Nord- Vestlandet. Disse verdiene gjør at bedrifter opprettholder et godt forhold til ansatte, fagforeninger og den lokale banken. Videre legges det til rette for lærlinger og forskning og utvikling i bedriftene - med et overordnet mål om å levere fra seg bedriften i bedre stand til sine barn i et evighetsperspektiv. Det sterkeste konkurransefortrinnet næringslivet i Møre og Romsdal har er den kulturen og de normer som binder det lokale næringslivet sammen. Det å gjøre hverandre gode og dele lærdom og erfaringer med hverandre gir sterke synergieffekter og er Møre- og Romsdals største konkurransefortrinn. Greier en å ta vare på og bygge videre på disse verdiene vil fremtiden være lys, enten en satser videre på tradisjonelle næringer langs kysten, eller en velger å gå helt nye veier. ØKT EKSPORT BREMSER NEDTUREN FOR MØRE OG ROMSDAL. Eksporten fra Møre og Romsdal summerer seg til nesten to tredeler av verdiskapingen i fylket. Noe av bortfall av oppdrag på norsk sokkel neste år kan derfor kompenseres med økt eksport. Offshore flåten i Møre og Romsdal er svært konkurransedyktig, og kan lett omstille seg til å dekke nye markeder. Eksport av spesialiserte produkter og tjenester fra maritim næring og offshore leverandørindustri har økt betraktelig de siste årene. Møre og Romsdal eksporterer også store mengder fisk og industrivarer som aluminiumsprodukter og møbler. Russlands boikott av norsk sjømat har hatt liten betydning, siden bedriftene har kunnet eksportere til andre markeder. Med svak utvikling i oljerelaterte næringer må en forvente en svak sysselsetningsutvikling neste år. Trolig vil ledigheten stige noe, med unntak av innen eksportsektoren. Svakere lønnsvekst, svak befolkningsvekst, og usikkerhet om jobbmarkedet vil dempe optimismen i boligmarkedet. Trolig vil prisveksten i fylket bli svakere enn for landet som helhet de neste årene. Sunn og riktig mat for å kunne leve et godt og langt liv vil stadig bli viktigere. Her har Møre og Romsdal en unik mulighet for å utvikle nye produkter. Foto: Lisbeth Nervik 7

8 8

9 Hvem eier næringslivet i Møre og Romsdal Land, regioner og byer konkurrerer om å tiltrekke seg og å beholde næringsvirksomhet. Lokaliseringskonkurranse mellom land og regioner er ikke noe nytt, men av flere årsaker er lokaliseringskonkurransen blitt viktigere og hardere. Blant annet har bedrifter blitt mer internasjonale, noe som også gjør dem mer internasjonalt mobile. Dessuten er land og regioner blitt mer bevisste på mulighetene til å tiltrekke seg investorer, bedrifter og personer utenfra, noe som skjerper konkurransen. Mens konkurransen tradisjonelt har dreid seg om tilgang til naturressurser, billig arbeidskraft eller gunstige skattevilkår, dreies lokaliseringskonkurransen i økende grad mot tilgang på relevant kompetanse, kunnskapsmiljø og kunderelasjoner. Sagt på en annen måte går vi fra kostnadskonkurranse til kunnskapskonkurranse. Møre og Romsdal er, med sitt internasjonalt orienterte næringsliv, mer eksponert for lokaliseringskonkurranse enn mange andre fylker i Norge. Jo bedre Møre og Romsdal lykkes med å tiltrekke og beholde høyproduktive og innovative bedrifter, desto større blir den økonomiske velferden i fylket. Derfor er det viktig for befolkningen i Møre og Romsdal at fylket er et attraktivt vertskap for næringsvirksomhet. De fleste bedrifter i Møre og Romsdal kontrolleres av personer og familier, og det personlige eierskapet står klart sterkere i Møre og Romsdal enn i resten av landet. (Bearb. Illustrasjon) Hvem eier næringslivet i Møre og Romsdal? Møre og Romsdal er et fylke med sterke tradisjoner for internasjonalt orientert næringsvirksomhet, med store bedrifter innen produksjon av sjømat, maritim virksomhet, samt teknologi- og prosessindustri. De fleste bedrifter i Møre og Romsdal kontrolleres av personer og familier, og det personlige eierskapet står klart sterkere i Møre og Romsdal enn i resten av landet. De fleste personlige eiere er hjemmehørende i fylket. Faktisk kontrollerer personer og familier fra Møre og Romsdal halvparten av all verdiskaping i fylket mer enn dobbelt så mye som utenlandske og norske eiere fra andre fylker gjør. De siste tiårene har eksternt eierskap blitt noe viktigere i Møre og Romsdal, men veksten har ikke gått på bekostning av det personlige eierskapet i Møre og Romsdal. Det er primært det offentlige eierskapet som er redusert. Hvem som eier bedriftene varierer betydelig mellom de forskjellige næringene i fylket. Kraftnæringen er naturligvis dominert av kommuner, fylker og staten. For øvrig er det svært lite offentlig eierskap i Møre og Romsdal. I maritim næring er lokalt personlig eierskap og utenlandsk eierskap de viktigste eiertypene. Maritim næring i Møre og Romsdal er internasjonalt ledende og har tiltrukket seg flere verdensledende maritime bedrifter. Bourbon Offshore og Edison Chouest Offshore er to av verdens største offshorerederier med flåter på flere hundre skip. Begge er eksempler på utenlandske selskaper som har satset i Møre og Romsdal. Rolls Royce Marine og Vard er to andre store utenlandsk eide selskaper i den maritime klyngen. I andre næringer er det norske eiere fra utenfor fylket som er blitt viktigere. Eksempler på viktige norske eksterne eiere er Olav Thon, som eier mange eiendommer og kjøpesenter i fylket, og investoren Erik Must, som er hovedeier i belysningskonsernet Glamox i Molde. Møre og Romsdals styrker og svakheter som vert for næringslivet Hva er det som gjør Møre og Romsdal et attraktivt sted å investere? Vi har spurt noen av de viktigste eksterne eierne i fylket om hvorfor de har investert i Møre og Romsdal og hva de vurderer som fylkets sterkeste fortrinn og ulemper. Lønnskostnadene i Møre og Romsdal er ikke høye sammenlignet med resten av Norge. Derimot trenger man ikke dra lenger enn til Sverige 9

10 Utvikling i eierskap fordelt på eiertyperbfra 2003 til 2012 Kilde: Menon/Bisnode før lønnsnivået i industrien er et helt annet enn i Norge. Det stiller høye krav til bedriftene i fylket. Skal man lykkes i internasjonal konkurranse må man jobbe både smartere og fortere enn andre steder. En utfordring for oss, som for «annen norsk industri, er det norske kostnadsnivået. Norge har et høyt kostnadsnivå som betyr høye lønnsutgifter. En industriarbeider koster det dobbelte i Norge som i Sverige -Nora Forrisdal Larsen, Nordstjernan, største eier i Ekornes Møre og Romsdals største næringer i 2012, målt i verdiskapning fordelt på eiertyper. Kilde: Menon/Bisnode Et viktig poeng for alle eierne er å få frem at så lenge bedriften er lønnsom så vil den være i drift. Enten det er Hydros smelteverk i Sunndal eller Pelagias fiskefabrikker langs hele kysten. Da trengs det dyktige og flinke mennesker som kan jobbe i bedriftene i fylket og eierne sier at de finner høykompetent arbeidskraft i fylket, både fagutdannede fabrikkarbeidere og forskere med doktorgrad. Når det går bra med aluminiumsindustrien så tiltrek- «ker vi oss den nødvendige fagkompetansen vi trenger. Både flinke lærlinger til forskere med doktorgrad. Vi er en av fylkets største lærlingebedrifter og har god kontakt med forskningsmiljøet på NTNU. -Hallvor Molland, konserndirektør Hydro Endring i eierstruktur i Møre og Romsdals største næringer. Likevel er det vanskelig å få personer fra utenfor fylket til å etablere seg i Møre og Romsdal. Fylket har ingen byer som kan tilby de samme urbane kvalitetene som store byer som Bergen og Trondheim. Byene i fylket, og særlig Ålesund, klarer ikke å være sterke senter for omlandet sitt. Kniving mellom kommuner og politikere som setter sin kommune fremfor fylkets beste gjør at gode prosjekter for hele regionen ikke blir realisert. Dette gjør Møre og Romsdal til et mindre attraktivt å bo. Fylket trenger attraktive byer, det holder ikke bare med vakker natur. Skal Ålesund vokse så må «byen få mer av de tilbudene man kan få i større byer. Du skal ikke undervurdere verdien av en god cafe 10

11 latte og et bra kinotilbud. Byen må begynne å være regionhovedstad for Sunnmøre og ikke bare tenke på kommunen. -Anette Bonnevie Wollebæk, Rolls-Royce Marine Anbefalinger Når det er vanskelig å tiltrekke seg mennesker utenfra er det bra at fylket klarer å utdanne de menneskene som allerede hører hjemme i Møre og Romsdal. Høgskolen i Ålesund har over lang tid bygd opp tette bånd til næringslivet i fylket. Det er en viktig ressurs for næringslivet i regionen at det utdannes høykompetent og etterspurt arbeidskraft i deres eget nabolag. En utfordring for næringslivet er at det er vanskelig å få tak i toppkompetanse innen forretningsutvikling og andre avanserte støttetjenester i fylket. Dette er nok en av flere grunner til hovedkontor blir flyttet ut av fylket. Pelagia og Glamox er to selskaper som har valgt å flytte hovedkontorene sine ut av fylket. Den maritime klyngen i fylket er i dag verdensledende innen utvikling av ny teknologi og løsninger. I Møre og Romsdal har næringen en komplett verdikjede. Et mangfold av aktører, som konkurrerer og utfyller hverandre, og god kontakt mellom bedriftene er de viktigste grunnene til at klyngen er så sterk. Maritim næring har nok det eneste næringsmiljøet i fylket som er så sterkt at det kan tiltrekke seg hovedkontorer, som for eksempel Rolls- Royce Marine. I andre næringer, som sjømat og møbel, er næringsmiljøet mindre og mer spredt. Disse næringene har fortsatt bedrifter i verdensklasse som Ekornes, Stokke og Epax, men klyngene er mer sårbar enn den maritime. Opprettelsen av egne klyngeorganisasjoner er gode initiativ for å styrke disse næringene i Møre og Romsdal. Det er for tidlig å si om disse organisasjonen kan gjøre klyngene robust nok til å tiltrekke og å holde hovedkontorer i regionen. Viktige selskap utenfor den maritime klyngen som Stokke, Glamox og Pelagia velger å ikke ha hovedkontoret sitt i Møre og Romsdal. Det kan tyde på Møre og Romsdal ikke er en spesielt attraktiv plassering for hovedkontor for andre næringer enn den maritime. Kilde: Menon Business Economics Møre og Romsdal har gode forutsetninger for å være et viktig næringsfylke. Det krever likevel at det jobbes bevisst og målrettet for å styrke fylkets vertskapsattraktivitet. De følgende anbefalingene kan bidra til dette. Videreutvikle muligheten for transport inn og ut av fylket. Møre og Romsdal ligger i utkanten av Norge og Europa, og det medfører høye transportkostnader for næringslivet. God infrastruktur sørger for at personer og varer lett kan transporteres inn og ut av fylke. Gode veier, moderne havner og flyplasser med mange avganger vil alltid være viktig i/for næringslivet. Prioritere samferdselsprosjekter som reduserer transportkostnadene for næringslivet. Reiseavstander innad i fylket er viktig, men ikke alle veier er like viktig. Veier som reduserer reisetiden for næringslivet bør prioriteres. Lavere reisekostnader gir mer samarbeid og skarpere konkurranse, som igjen fører til at næringslivet blir bedre rustet mot internasjonal konkurranse. Utvikle næringsspesifikke utdanningsløp i fylket for sjømatnæringen. Sjømatnæringen i Møre og Romsdal er sterk, men det bør vekke bekymring at Bergen de senere årene har styrket sin posisjon på bekostning av Ålesund som Norge sjømathovedstad. En måte å gjenvinne initiativet på kan være å styrke næringens kompetanse på logistikk. Høgskolen i Molde er ledende på logistikk i landet og jobber tett med både maritim næring og petroleumsnæringen i fylket. Her kan det være interessant for sjømatnæringen å innlede et tettere samarbeid Høgskolen i Molde. Lokalpolitikere må fortsette å være talerør for det lokale næringslivet Næringslivet opplever politikere som viktig. Hva politikere sier og gjør kan påvirke næringer, både positivt og negativt. Som talerør for næringslivets interesser inn mot sentrale politikere er lokale politikere ofte mer effektive enn hva selskapet eller profesjonelle lobbyister er. Denne rollen bør politikere være bevisst på å dyrke. Øke kompetansen blant politikere og byråkrater på næringslivets behov og virkemåte. Politikere og byråkrater legger til rette rammevilkårene for næringslivet. Det kan fort oppstå misforståelser mellom det offentlige og private bedrifter. Misforståelser kan føre til unødvendig dårlig samarbeidsklima og redusere fylkets attraktivitet som sted å investere. Derfor er det viktig at politikere og byråkrater skaffer seg bedre kjennskap til både hva næringslivet trenger og hvordan det fungerer. Ikke stå i veien for omlegging og omstilling av næringslivet. Det offentlige må heller ikke stå i veien, men heller oppfordre til omstilling i næringslivet. Gode rammevilkår, attraktive bomiljøer og sterke utdanningsinstitusjoner bidrar til langsiktig verdiskaping og er områder som politiker bør engasjere seg i som gode verter for næringslivet. Hvis politikere derimot tviholder på gamle næringer og sementere gammel næringsstruktur utsetter bare nødvendig omstilling i næringslivet. Og når tiden for omstilling så kommer er det kanskje ikke så lett å finne de som synes Møre og Romsdal er så attraktivt som vertskap. 11

12 Skal vi klare å vere konkurransedyktige i framtida må vi bli flinkare til å omsette innovasjon til produktivitet, seier Kjersti Kleven. 12 Kjersti Kleven er styreleiar i Kleven Maritime, og styreleiar i Norsk Industri. Ho har tidlegare vore prosjektsjef ved Nordvest Forum, og personalsjef i Rolls-Royce Marine AS. Kleven er cand.polit frå Universitetet i Oslo. Ho har bakgrunn som forskar i Fafo samt brei erfaring frå frivillige organisasjonar. AV ANGELA HAGEN Utviklinga i Noreg viser at lønsutviklinga er sterkare enn produktiviteten. Vi har ikkje klart å omsette det høge kunnskapsnivået til produktivitet. Det kan vi ikkje fortsette med, då er vi om kort tid ikkje lenger konkurransedyktige. Kva skal vi med avanserte produkt som ingen har råd til å kjøpe? Vi må ha produktiviteten som leiestjerne. MEIR NÆRINGSRETTA FORSKING. Svaret på korleis vi skal klare å auke produktiviteten kan ligge i skjeringspunktet høg akademisk kompetanse og praktisk erfaring. Høgskulane våre har ei viktig rolle her, ikkje minst dei som formidlar forsking. Utdanningsinstitusjonane har moglegheit til å omsette teori til kunnskap som gir innovasjon og produktivitet, og den rolla er det viktig at dei tar. Mange samarbeider godt med næringslivet i dag, og lukkast med viktige innovasjonsprosjekt. Men relativt sett er det for låg andel næringsretta forsking, særleg teknologisk forsking, i forhold til samfunnsfag og humaniora. Dette har med finansieringa gjennom ulike forskingsprogram å gjere. I tillegg gir publikasjonar i internasjonale tidsskrift meir pengar i kassa for høgskulane og universiteta enn å ha meir praktiske prosjekt i lag med bedriftene. For dei aller fleste bedriftene er det ein høg terskel forbunde med å ta steget inn i eit forskingsprosjekt, både å sette seg inn i systemet og skrive søknadar. Næringslivet må også forstå kva krav forskarane har til sitt arbeid, til dømes offentlegheit rundt forskingsresultata. Det er viktig å opparbeide gode, personlege nettverk mellom bedriftene og utdannings- og forskingsmiljøa. Mitt inntrykk er at dette skjer i større grad no enn før, og at barrierane er lågare no enn for berre ti, femten år sidan. GJENNOMGÅANDE KVALITET VIKTIG FOR VERTSKAPSATTRAKTIVITET. Eit godt utdanningstilbod på alle nivå er viktig for å trekke til seg folk og bedrifter. Kvalitet i skulen er eit viktig attraktivitetselement både for dei som bur her, for tilflyttarar og for gründerar. Det viktigaste for næringslivet er kvaliteten i dei vidaregåande skulane og høgskulane, fordi det er her vi rekrutterer kandidatar frå. Og sjølv om ikkje alle høgskulane har fag som er direkte relevant for næringslivet, er det indirekte viktig med tanke på breidde i arbeidslivet. Ofte er det jo snakk om å rekruttere familiar. Men næringslivet er også opptatt av eit godt samarbeid leie PRODUKTIVITETEN SOM

13 med grunnskulen. Rekruttering er langsiktig arbeid. Sett i lys av den kommande strukturreforma, kva er næringslivet opptatt av? Uavhengig av korleis høgskulane organiserer seg er det viktig at høgskulane held på den faglege spissinga og at dei satsar på utdanningstilbod som er relevant for det arbeidslivet som finst her. Næringslivet opererer på eit høgt fagleg nivå, og dette må speglast i den lokale høgskulen. At det er kort veg mellom klynga vår og innovasjonsmiljøet i Ålesund, og kort veg til viktige kundar, gjer det enklare å drive innovasjon. Eit godt forhold til høgskulen kan så ta deg vidare gjennom skulen sitt nettverk, anten det er til NTNU eller internasjonale fagmiljø. Høgskulane må behalde flaggskipa sine, både på grunn av fagleg spisskompetanse, men også for å tiltrekke seg merksemd. Vi har Ålesund med sine maritime fag, Molde med logistikk og Volda med mediefaga og fag retta inn mot det offentlege. Vi treng desse spydspissane lokalt i utdannings- og forskingsmiljøa. Den viktigaste ressursen høgskulane har, kontra universiteta, er nærleiken til arbeidslivet, altså brukarane av kompetansen. Dette var også distriktshøgskulane si rolle, med ei fagleg tilnærming tettare opp mot næringslivet sitt behov. Den tanken er viktig å halde fast ved, sjølv om ein no ser på strukturen. I industrien lever vi av å skape konkrete produkt og få ting til å skje. Då nyttar det ikkje å skilje mellom teori og praksis, seier Kjersti Kleven. Foto: Per Eide KUNSTIG SKILJE MELLOM PRAKTISK OG FORMELL KOMPETANSE. Men er stjerne 13

14 Kleven Verft i Ulsteinvik byggjer avanserte offshorefartøy. Kleven har også Myklebust Verft i Gursken i Sande kommune. geografisk nærleik mellom næringsliv og utdannings- og forskingsmiljø nok for å sikre kunnskapsoverføring? I industrien lever vi av å skape konkrete produkt og få ting til å skje. Då nyttar det ikkje å skilje mellom teori og praksis. I Kleven har vi ein kultur som set fagleg kompetanse over kva posisjon du har. Som båtbyggjarar er vi heilt avhengig at av at ulike faggrupper snakkar godt i lag, og at vi har eit prosjektteam som representerer og respekterer ulike fag. Det er ingen direkte samanheng mellom utdanning og innovasjon. Sjå berre på næringslivet i Møre og Romsdal, som er konkurransedyktig på grunn av vår evne til innovasjon, til tross for at utdanningsnivået er lågt. Vi trur vi må ha heile kunnskapskjeda frå fagarbeidar til sivilingeniør for å kunne utvikle oss over tid. Produksjonskompetansen er nøkkelen for å drive innovasjon, og den må vi ikkje miste. Vi må heller vere meir opptatt av prosessane. Måten du produserer eit produkt på og kva teknologi du brukar har mykje å seie for korleis du kan designe og konstruere produktet. SIKRE KUNNSKAP VED GENERA SJONSSKIFTE. -Det er eit generasjonsskifte i arbeidslivet no. Dei som skal pensjonere seg er ein generasjon med stor praktisk kompetanse, som har gått gradene i faget sitt, som kan mykje og som finn praktiske løysingar på problem. Dei som kjem etter er folk med høgare formell kompetanse, som kan tenke analytisk og som har eit breitt fagleg fundament. Dette er viktig framover, men i starten har dei mindre praktisk erfaring og veit mindre om dei praktiske konsekvensane. Dette er noko vi er opptatt av på Kleven. Å overføre kompetansen til dei eldste er strategisk viktig for oss. Difor har vi sett i verk mange tiltak for å sikre denne overgangen. Døme på slike tiltak er å sjå på kven som tek seg av lærlingane, det kan vere enkeltpersonar som skulle vore pensjonert, men som vi brukar på deltid på enkelte område. Nøkkelfolk du veit har få år igjen i arbeidslivet kan du gi ei spesiell rolle i å overføre sin spisskompetanse til avdelinga si. Korleis ein gjer det i praksis må bli opp til kvar enkelt bedrift, men det viktigaste er å uttale det og finne løysingar. Kva vil vere dei viktigaste kunnskapsområda i framtida? -Statistikken viser jo at Møre og Romsdal er godt skodd på det praktiske, at vi er mindre skodd på det teoretiske. Men historia viser at vi likevel er innovative. Eg trur det er like viktig korleis vi deler og utviklar kunnskap som å peike på eit spesifikt fagområde. Det å lære av kvarandre i nettverk og klynger har vi svært gode tradisjonar for, som vi må ta med oss vidare. Det seier seg sjølv at dei blå næringane, som tar utgangpunkt i ressursane i og under havet, vil vere berebjelken her i fylket også i framtida. Men vi treng at andre næringar er godt representerte også. Evna til å ta kunnskap frå ein bransje og nytte den i ein annan, vil skape nye muligheiter også i framtida. Kleven har gjennom mange tiår vore eit sterkt merkenamn innan skipsindustrien, både innanfor nybygg og service. Konsernet har totalt ca. 770 tilsette. 14

15 15

16 Thina Saltvedt Thina Saltvedt er senioranalytiker makro/olje i Nordea Markets. Høye oljepriser har ført til at flyselskaper, redere og privatpersoner har sett etter mer effektive forbrenningsmotorer og billigere alternativer å fylle opp tankene sine med. I tillegg har klimaendringer medført at flere land nå innfører nye energieffektiviseringskrav, fjerning av fossile drivstoffsubsidier og krav om utslippskutt. 16

17 Det grønne næring skiftet en i endring Petroleumsvirksomheten har vært sentral for framveksten av dagens velferdssamfunn. At næringen skulle få så stor påvirkning på norsk næringsliv og norsk økonomi var det nok få som hadde trodd da de første utvinningstillatelsene ble utdelt midt på 60-tallet. Det var funnet på Ekofisk i 1969 som for alvor sparket i gang det norske oljeeventyret. Nå 40 år senere er det fremdeles et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Petroleumsnæringen er uten tvil vår største og viktigste næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksport, men gullalderen for norsk petroleumsproduksjon har vi nok lagt bak oss. Utsiktene for en vedvarende lavere oljepris og økt fokus på klima vil også påvirke oss her i Norge. Det betyr likevel ikke at vi må vinke farvel til rikdommen, velferdssamfunnet og de gode levekårene vi har skapt fra oljeressursene. Det vil gi rom for at nye næringer kan komme til ved siden av olje og gassektoren, som over tid vil få mindre betydning. Den tradisjonsrike maritime sektoren i Møre og Romsdal har tidligere vist evne og vilje til å utnytte det potensialet nye fremvoksende næringer gir. Det gjør den maritime klyngen i regionen godt rustet til å se mulighetene det grønne skiftet vil frembringe. OLJE- OG GASSVIRKSOMHETEN BYGGER PÅ TRADISJONER. Olje- og gassvirksomheten i Møre og Romsdal bygger på lange tradisjoner fra den maritime sektoren i fylket. Allerede på slutten av 60-tallet så rederier, verft og utstyrsleverandører mulighetene den gryende olje- og gassnæringen i Norge kunne gi. Den desidert største delen av olje- og gassrelatert virksomhet i fylket er den offshore maritime klynge rettet mot offshorefartøy og borerigger. Sunnmørske redere var raske inn i markedet for forsynings- og støttefartøy til virksomheten offshore, og har senere ekspandert inn i også andre typer offshorefartøy som ankerhåndterere og subsea konstruksjonsskip. I dag kontrolleres store deler av verdens offshoreflåte fra Sunnmøre. Møre og Romsdal har også en betydelig aktivitet rettet mot basevirksomhet og vedlikehold og service på plattformer og landanlegg. I tillegg har operatørselskaper som Statoil og Shell innlandføringsanlegg for gass fra henholdsvis Heidrun til Tjeldber- 17

18 Teslaens gjennombrudd i Norge indikerer sannsynligvis bare starten på en ny og grønnere trend som snart vil bli mer synlig også i andre land. For eksempel har Tyskland satt som mål å få 1 million nye elbiler på veien innen 2020, mens USA ønsker å få en større del av tungtransporten og busser over på gass. I tillegg har Kina beholdt subsidiene for el-biler for å prøve å redusere den kraftige forurensingen i storbyene. godden og Ormen Lange til Nyhamna. Utviklingen i olje- og gassprisene og endringer som kan påvirke de langsiktige trendene innen olje- og gassmarkedene globalt vil derfor være av avgjørende betydning for investeringstakten og aktivitetsnivået på norsk sokkel fremover. OLJEPRISFALL OG HØYE KOSTNA DER GIR EN KRAFTIG OPPBREMSING I OLJEINVESTERINGENE. Utviklingen i oljeprisen fremover vil være avgjørende for utbyggingen og aktivitetsnivået på norsk sokkel. I perioden fra 2003 til 2011 steg oljeprisen kraftig og skapte en boom i aktiviteten i norsk olje- og gassindustri. Medaljens bakside var den kraftige økningen i kostnadene knyttet til drift og nye investeringer som den høye aktiviteten medførte. Perioden med høykonjunktur er nå forbi. Etter 2011 flatet oljeprisen ut, mens kostnadene fortsatte å stige. Det har gjort at inntjeningen til selskapene har blitt satt under kraftig press. Vi venter at oljeselskapene må kutte investeringene med rundt 15 prosent i 2015 riktignok fra et historisk svært høyt nivå. Kostnadene på norsk sokkel er nå på et så høyt nivå at Norge risikerer å tape terreng internasjonalt. Særnorske krav til tekniske regelverk, regulatoriske pålegg og høye lønnskostnader er noen av årsakene til høye kostnader. Oljeselskapene jobber nå med tiltak for å effektivisere og standardisere produksjonen for å øke lønnsomheten av produksjonen. Redusert aktivitet hos oljeselskapene vil med et tidsetterslep også påvirke aktiviteten i relaterte næringer. Heller ikke oljenæringen i Møre og Romsdal vil være uberørt av en oppbremsing i investeringstakten. I første rekke vil det kunne redusere etterspørselen etter rigger, skip og offshore og maritime utstyrsleveranser. Derimot vil det ha mindre betydning for selskap innen vedlikehold, sikkerhet og modifikasjon siden felt i drift i mindre grad blir påvirket av oppbremsingen. FRA TOMME TØNNER TIL FULLE FAT OLJEPRISEN HAR GÅTT NED FOR TELLING I SOMMER. Etter sommeren har oljeprisen falt ytterligere og det er få tegn som tyder på at den vil stige tilbake til nivåene vi så under topp året Hvis oljeprisen blir liggende lavt, det vil si på et nivå nærmere 80 dollar per fat, over en lengre periode, kan det sette enda flere nye prosjekter på norsk sokkel på hold. Det kraftige fallet skyldes overraskende endringer som har inntruffet på både tilbuds- og etterspørselssiden. I juni bekymret vi oss for at økende uro i Irak og Ukraina kunne gi mangel på olje i markedet nå mindre enn et halvt år etter flyter det over med olje i det europeiske markedet. Etterspørselen etter olje drives hovedsakelig av økonomisk aktivitet, befolkningsvekst og en økning i levestandarden i fremvoksende økonomier som Kina, India og Midtøsten. Denne sommeren har veksten i oljeetterspørselen svekket seg markant som følge av betydelig svakere økonomiske utsikter i store oljeforbrukende land som Kina, euro-området og ikke minst Russland hvor sanksjonene har begynt å bite. I samme periode har verdens oljeproduksjon økt kraftig drevet av skiferproduksjonen i USA, Russland som nå produserer på sitt høyeste nivå siden oppløsningen av Sovjetunionen og oljekartellet OPEC hvor oppsvinget i Libya er hovedforklaringen. OPEC kartellet som styrer i overkant av 30 prosent av verdens oljeproduksjon, har vist overraskende lite vilje til å kutte oljeproduksjonen for å støtte opp under kartellets uoffisielle oljeprismål på 100 dollar per fat og sin fastlagte produksjonskvote. Dette har bidratt til at markedet nå svømmer over av olje. Med en kraftig økning i verdens oljeproduksjon og en laber vekst i verdensøkonomien er det lite som trekker i retning av en betydelig høyere oljepris på kort sikt. OLJEINVESTERINGSKUTTENE GIR LAVERE OLJEPRODUKSJON. På mellomlang sikt kan tilbudet av olje stramme seg til som følge av at oljeselskapene nå setter flere prosjekter på hold. Kuttene vil først påvirke oljeproduksjonen med et etterslep på 2-3 år. 18

19 Det kan gi et nytt løft i oljeprisen. Men oppgangen vil likevel være begrenset ettersom vi venter at skiferoljeproduksjonen i Nord-Amerika vil fortsette i et forrykende tempo opp mot Det vil bidra til å legge et lokk på hvor høyt oljeprisen kan gå de nærmeste årene. Den største usikkerhetsfaktoren for det globale oljemarkedet er fremdeles politisk uro i sentrale oljeproduserende land. Selv om bekymringen rundt oljeproduksjonen i sentrale regioner som Midtøsten og Nord Afrika (MENA) for øyeblikket er lav kan den situasjonen endre seg raskt. Regionen preges av stor politisk uro og mulighetene for produksjonsforstyrrelser er høy i land som Iran, Irak, Syria, Nigeria og Libya. Det understreker Norges betydning i det globale oljemarkedet som en sikker, pålitelig og politisk stabil oljeleverandør også i årene fremover. Likevel kan vedvarende lavere oljepriser bremse veksten på norsk sokkel hvor spesielt lønnsomheten ved nye funn som Johan Casteberg, Gotha og Alta settes på prøve. OLJEMARKEDETS SISTE SKANSE, TRANSPORTSEKTOREN, HAR FALT. I dag brukes rundt 60 prosent av verdens olje i transportsektoren, og energibruken i denne sektoren har vært mer eller mindre skjermet for konkurranse. Den kraftige økningen i oljeprisen det siste tiåret har ikke bare bidratt til den teknologiske utviklingen som har gjort at skiferolje, oljesand og dypvannsproduksjon nå er økonomisk lønnsom, den har også bidratt til teknologiske nyvinninger innen transportsektoren og reduserte kostnader for produksjonen av konkurrerende energikilder. Høye oljepriser har ført til at flyselskaper, redere og privatpersoner har sett etter mer effektive forbrenningsmotorer og billigere alternativer å fylle opp tankene sine med. I tillegg har klimaendringer medført at flere land nå innfører nye energieffektiviseringskrav, fjerning av fossile drivstoffsubsidier og krav om utslippskutt. Den teknologiske utviklingen har bidratt til at prisene på vind- og solenergi har falt kraftig og nå er mer konkurransedyktig enn olje også uten subsidier. Dette har gitt et skift i forbrukernes preferanser bort fra de tradisjonelle bensin- og dieselbilene til gass- og elektriske kjøretøy. Teslaens gjennombrudd i Norge indikerer sannsynligvis bare starten på en ny og grønnere trend som snart vil bli mer synlig også i andre land. For eksempel har Tyskland satt som mål å få 1 million nye el-biler på veien innen 2020, mens USA ønsker å få en større del av tungtransporten og busser over på gass. I tillegg har Kina beholdt subsidiene for el-biler for å prøve å redusere den kraftige forurensingen i storbyene. En rask overgang til ikke-oljebasert drivstoff kan bety store omveltninger for oljesektoren. Det er viktig at vi tar innover oss at denne utviklingen eller skiftet kan gå langt raskere enn antatt og at det kan bidra til en langt lavere oljeprisbane enn det vi har priset inn så langt. Det kan gjøre at lønnsomheten til flere prosjekter på norsk sokkel settes på prøve. Levetiden for et nytt oljefelt er rundt 40 år, mens levetiden for kjøretøy er betydelig kortere på rundt 10 år. En endring i våre transportvaner bort fra bensin- og diesel biler til hybrid-, gass- eller elektriske biler, vil derfor øke risikoen for at et nytt oljefelt raskt kan bli ulønnsomt. Det er likevel klart at verken den eksisterende skipsflåten, bil- eller flyparken vil bli byttet ut over natten. Dette gjør at vi har behov for olje i mange år fremover, men behovet vil gradvis reduseres. BEHOVET FOR NORSK GASS KAN BLI MINDRE ENN ANTATT. I Norge nådde oljeproduksjonen toppen i 2001 og etter dette har planen vært at økt gassproduksjon og eksport skal veie opp for reduserte inntekter fra oljeproduksjonen. Europeiske gasspriser falt kraftig denne våren som følge av en varm vinter, høye lagre og svak økonomisk vekst. Usikkerheten rundt utviklingen i etterspørselen og prisene på gass i Europa har økt som følge av svakere økonomisk vekst og nye klimakrav. Rundt 98 % av norsk gasseksport går til Europa og utviklingen i det europeiske gassmarkedet og rammebetingelsene for salg av gass på det europeiske markedet har stor betydning for norsk gass sin fremtid. EU introduserte nye strengere klimatiltak som økte energieffektiviseringskrav og en høyere andel av fornybar energi i Europas samlede energimiks som igjen kan bidra til å endre på EUs etterspørsel etter norsk gass. I tillegg vil norsk gasseksport møte økt konkurranse fra grønne energikilder som sol og vind ettersom produksjonsteknologien og dermed kostnadene forbedres. Uroen rundt Ukraina og Russland har igjen høynet fokuset på energisikkerhet. Dette gjør at mange europeere er skeptiske til å satse på økt bruk av gass for å erstatte mer forurensende kull hvis dette vil bety økt avhengighet til Russland. Gassprisene må øke fra dagens nivå for at det skal bli attraktivt med en utbygging av de dyreste prosjektene på norsk sokkel og starte byggingen av nødvendig infrastruktur for å få eksportert gassen til det europeiske markedet. Med en svak økonomisk utvikling i Europa, økt konkurranse fra andre energikilder og høyere klimakrav ser bildet nå mer dystert ut for en storstilt vekst i gasseksporten til Europa. Lavere oljepriser og økt fokus på klima og klimaendringer vil også påvirke oss her i Norge. Vi må belage oss på å gjøre store omstillinger som kan påvirke oljeproduksjonen på norsk sokkel og inntektsstrømmene som vi bygger vårt velferdssamfunn på. Kunnskapen og erfaringene vi har bygget opp gjennom flere tiår som en ledende olje og gassnasjon kan overføres til å bygge opp nye næringer og nye klustere innen fornybar energi. Det begynner å haste for inntekten fra olje og gassektoren vil falle merkbart fremover og norsk økonomi trenger flere ben å stå på. Vi må tørre å ta det første steget snart. Den maritime klyngen i Møre og Romsdal var tidlig ute ved fremveksten av petroleumssektoren og de har også mulighet til å være tidlig ute i fremveksten av den fornybare industrien. For eksempel kan teknologi fra flytende borerigger, skipsbygging og vedlikehold bidra til utvikling og oppbygging av tredje generasjons vindmøller og utbygging av flytende vindmølleparker. Omstillingen fra å være en oljenasjon vil tvinge seg frem det er derfor viktig å gripe muligheten mens man har den til å bli ledende innen andre sektorer som fornybar. Kilde: IRIS, Norges Rederiforbund, Oljedirektoratet 19

20 Samfunnsansvar er blitt en selvfølge for oppdrettsnæringen. Skillet går på om du virkelig klarer å innlemme dette i organisasjonen. Bærekraft sikrer grunnlaget for langsiktig vekst Kristin Hurum, Cermaq Kristin Hurum er leder for bærekraft i Cermaq ASA. Cermaq er et internasjonalt fiskeoppdrettskonsern med hovedkontor i Oslo. Selskapet har virksomhet i Chile, Canada og Norge. AV ANGELA HAGEN Vår ambisjon er å være ledende på bærekraftig havbruk, og da er det ikke nok å utarbeide en policy. Arbeidet med bærekraft må være en del av kjernevirksomheten og inngå i sentrale prosesser som operasjonell drift, men også støtteprosesser som innkjøp, rapportering, kommunikasjon osv. En viktig del er også å påse at vi følge lover og forskrifter. Hva legger du i begrepet samfunnsansvar? Samfunnsansvar er bedriftenes bidrag til en bærekraftig utvikling. Samfunnsansvar er å strekke seg lenger enn det som er lovpålagt. Det handler om en balanse mellom det miljømessige, det sosiale og det økonomiske. Eksempler på at vi bidrar til en bærekraftig utvikling er foruten de miljømessige og sosiale tiltakene også at vi skaper arbeidsplasser og støtter ulike tiltak i lokalsamfunnet. Miljø, bærekraft og økonomi går hånd i hånd i vår bransje. For å ta ett eksempel; Hvis fisken rømmer fra anleggene, forsvinner varene fra butikken, og det jo ikke i vår interesse. ANSVAR FOR MILJØET. Fotavtrykk fra anleggene våre på omgivelsene rundt virksomheten, fiskehelse og fiskevelferd er elementer som inngår i miljømessig bærekraft. Vi har mange løpende tiltak for å begrense negative konsekvenser av vår virksomhet. Eksempler er forskning og utvikling samt utprøving av ny teknologi. Vi er for tiden i ferd med å ferdigstille et lukket sjøanlegg i Norge som skal tas i bruk i et av våre anlegg i Nordland. Vi jobber også med prosedyrer og implementering av rutiner som skal sikre at vi minimerer vårt avfall og reduserer våre utslipp. Å forhindre rømming tar vi på det største alvor. Vi har innført mange tiltak på anleggene våre, blant annet teknisk utstyr og strengere rutiner, og vi har ikke hatt rømming på mange år i Norge. Jeg tror likevel vi som næring kan forbedre oss. Blant annet bør vi samlet bidra til å etablere et godt system for sporing slik at man enkelt kan identifisere hvor fisken kommer fra hvis uhellet er ute. Ingredienser benyttet i fiskefôret er et annet viktig spørsmål. Det blir ikke mer fisk i havet, vi må ta vare på bestanden. EWOS, vår primære fôrleverandør, og som var en del av Cermaq ASA inntil 1. november i fjor, har lenge fokusert på å redusere bruken av marine ingredienser og erstatte dette med landbaserte kilder. Det er helt nødvendig for at bransjen skal kunne vokse ytterligere. I næringen forskes det også på alternative marine råvarer som mikroalger som ingrediens i fiskefôret. Forhåpentligvis vil vi i fremtiden komme dit der dette er kommersielt tilgjengelig. ANSVAR FOR DET SOSIALE. Samfunnsansvar er også å skape trygge, 20

21 Hvis fisken rømmer fra anleggene, forsvinner varene fra butikken, og det er jo ikke i vår interesse, sier Kristin Hurum. Foto: Mentor/PWSs kundemagasin 21

22 I Canada samarbeider Cermaq tett med urbefolkningen, og er sertifisert etter urbefolkningens egen standard. Bildet med overrekkelsen: Lauri Jensen fra Cermaq og representanter fra First Nation Ahousaht i British Columbia. gode arbeidsplasser og sikre rettighetene rundt arbeidsforholdet. Her har vi ulikt fokus fra region til region og fra land til land. I Norge har vi for eksempel vært opptatt av å tilby lærlingplasser, et arbeid som vi har mottatt en lokal pris for. Når det gjelder kjønnsfordeling, er vår bransje mannsdominert. I administrasjonen og på slakteriene er det flere kvinner. Samlet sett kunne vi sikkert gjort mer for å få flere kvinner inn i vår bransje og i ledende posisjoner. I Canada opererer vi i områder der urbefolkning bor og lever. Det er viktig at vi respekterer deres rettigheter. Som et eksempel på tiltak for å ivareta dette har vi inngått en avtale med First Nation Ahousaht i British Columbia, hvor vi blant annet har forpliktet oss til at femti prosent av de ansatte på anleggene skal være fra urbefolkningen. Som en anerkjennelse på dette arbeidet er vi sertifisert av urbefolkningens egen standard: Aboriginal Principles for Sustainable Aquaculture standards (APSA). FELLES RETNINGSLINJER FOR BRANSJEN. Oppdrettsnæringen generelt har vært gjenstand for debatt og synspunkter fra interessenter og arbeidsforhold og menneskerettigheter i Chile er et tema der vi har blitt forespurt om vår virksomhet. Som svar til våre interessenter, har vi blant annet jobbet med sosiale tilbud i de lokalsamfunnene vi er representer, blant annet med å tilby barna i lokalsamfunnet et godt fritidstilbud. Vi har deltatt aktivt i et utdanningsprogram for arbeidsløse slik at de kan kvalifisere seg til å søke jobb i ny type næring. I Chile har vi også et samarbeid med det lokale der vi synliggjør hvilke muligheter det er for videreutdanning. I Cermaq har vi utviklet retningslinjer for bærekraft. Vi er medlem av FN-initiativet Global Compact hvor medlemsbedriftene har sluttet seg til noen felles prinsipper. Ett av disse prinsippene går på menneskerettigheter. Vi støtter også OECD sine prinsipper for multinasjonale selskap, hvor vi som bedrift sørger for å utøve prinsippene i praksis. Dette er et kontinuerlig arbeid. 22

23 Cermaq har oppdrettsselskap i Chile. Bildet er fra region 12 og 11, syd i landet I Norge har Cermaq virksomhet i Nordland og Finnmark. Foto: Karoline A. O. Pettersen. ÅPENHET ER SAMFUNNSANSVAR. Vår strategi er å være transparent og åpen. Det er lettere å få til god dialog når den er faktabasert. Et eksempel er en amerikansk studie som ble gjort av menneskerettigheter i Chile i region XII i fjor. Vi stilte oss til rådighet for en due dilligence (selskapsgjennomgang), hvor vår påvirkning på lokalsamfunnet og egne ansatte i forhold til å sikre menneskerettighetene (retten til rent vann, rent miljø og så videre) ble analysert. Åpen og transparent dialog med våre interessenter er et viktig samfunnsbidrag. Havbruksnæringen er veldig regulert, og vi legger mye jobb i å rapportere på de rette tingene og ha de rette systemene. Cermaq er også en pådriver for bærekraftig havbruk gjennom GSI (Global Salmon Initiative),. Åpenhet er viktig for å skape tillit. ANSVAR FOR Å SIKRE ØKONOMIS KE VERDIER. Sist, men ikke minst, handler bærekraftighet om økonomi. Vi skal skape verdier for aksjonærene, sikre vekst og arbeidsplasser og generere økonomisk verdi i lokalsamfunnet. For hver arbeidsplass i oppdrettsbransjen skapes det i snitt to arbeidsplasser i annen næring lokalt. Dette er arbeidsplasser innen for eksempel transport, elektrikertjenester, hotellovernattinger osv. Det er mange lønnsomme tiltak relatert til bærekraft, både når det gjelder den økonomiske bunnlinjen og miljøet og/eller sosial bunnlinje. Ett eksempel er prosjektet AquaDome, et lukket oppdrettsanlegg vi har forpliktet oss til å teste ut nå etter tildelingsrunden av grønne konsesjoner. Dette er noe som koster penger, men anlegget er bygd for å redusere risikoen for rømming, kontroll av lus og vannkvalitet. Frisk fisk som trives gir mindre tap for selskapet. 23

24 Hege Skryseth Hege Skryseth er konserndirektør i Kongsberg Gruppen. Ho er utdanna emba frå Norges Handelshøyskole, samt Bachelor BI og College graduate NITH. Skryseth har brei erfaring frå internasjonale selskap, og har meir enn 10 år som toppleiar i IT-industrien bak seg. Ho har vore aministrerande direktør i Microsoft Norge, og tidlegare har ho vore konserndirektør for Geogroup AS og administrerande direktør for Geodata AS. Global konkurransekraft med norsk utspring. I 2014 feirer Kongsberg Gruppen 200 år og dette markerer også startskuddet for de neste 200 årene av konsernets historie. I dag er Kongsberg Gruppen et verdensledende teknologikonsern med kontorer i mer enn 25 land hvor om lag 80 prosent av konsernets inntekter kommer fra utlandet. Det stiller krav til å ha dyktige, strukturerte og ikke minst engasjerte ledere. Ved slutten av 1800-tallet kom Kongsberg Gruppen og Norges første, store eksportsuksess. Armégeværet Krag- Jørgensen ble i skarp konkurranse valgt av den amerikanske hæren som standardutstyr for hærens styrker. Om lag eksemplarer av det som den gang var en høyteknologisk innovasjon ble produsert. På 1960-tallet begynte utviklingen av Dynamisk Posisjonering, i dag er systemet installert på mer enn 4000 fartøyer, og totalt har over fartøyer installert dette eller annen teknologi fra Kongsberg Gruppen. I dag, 200 år etter at Kongsberg Gruppen ble etablert (den gang under navnet «Kongsberg Våpenfabrikk»), er selskapet et globalt høyteknologikonsern med kontorer i mer enn 25 land, ansatte fra 50 ulike nasjonaliteter og verdensledende posisjoner innen maritim virksomhet, olje og gass, romfart og forsvarsindustri. Det er en imponerende 200 års 24 Ledelse på tvers

25 historie å se tilbake på, ikke mange selskaper kan vise til to århundrer med kontinuerlig drift, enda færre innen teknologi. Kongsberg Gruppen har vært med gjennom Norges begynnende industrielle revolusjon, via oppbyggingen av etterkrigstidens teknologiske industri-norge og til internasjonaliseringen av norsk teknologi og kompetanse i de siste årtider og frem til i dag. Gjennom hele reisen har Kongsberg Gruppen vært en viktig strategisk ressurs for Norge og etter hvert også andre nasjoner som støttespiller innen maritim teknologi, romfartsteknologi, forsvarsteknologi og innen olje og gass. KREVENDE NORSK HJEMMEMAR KED BASEN FOR INTERNASJONAL SUKSESS. Historien kjennetegnes av et solid fundament bygget stein på stein over tid. Konsernets teknologiske innovasjoner bygger på en solid kompetansebase, gode kunderelasjoner og en sterk kultur. Basen for den internasjonale suksessen til Kongsberg Gruppen er et krevende norsk hjemmemarked. Norge forvalter et havområde sju ganger sitt eget landareal og vi har verdens femte største offshore serviceskipsflåte, kun forbigått av stormakter som Japan, Tyskland, Hellas og Kina. I 2012 ble vi rangert som verdens sjuende største eksportør av olje, den 14. største oljeprodusenten, verdens tredje største eksportør av gass og den sjette største gassprodusenten. Havet og havets ressurser er en av våre viktigste utfordringer og kompetansebaser. For Kongsberg Gruppen er Nordsjøen et av verdens tøffeste havområder et viktig utgangspunkt for en rekke av konsernets innovasjoner innen maritim og olje og gass. Å ha utspring, hovedkontor og forskning og utvikling i høykostlandet Norge stiller krav til et teknologikonsern. Alt Kongsberg Gruppen utvikler må være helt i den ypperste klassen, å være nestbest er ikke godt nok. Samtidig er det å være et norsk selskap av flere årsaker en av de viktigste faktorene for Kongsberg Gruppens konkurransekraft: «Den norske modellen» Tett samarbeid med kunder og forskning og akademia Teknologiintensive næringsklynger En sterk kultur Den norske modellen med flat struktur, korte beslutningslinjer og stor grad av autonomi for den enkelte er en viktig ledelsesfilosofi for alle ledere i konsernet. Dette gjør at Kongsberg Gruppen har langt kortere vei enn mange av konkurrentene for å bringe innovasjoner til markedet, enten i form av å utvikle nye innovasjoner eller ved å videreutvikle eksisterende produkter. Mens en norsk Kongsberg Gruppen har kontorer i mer enn 25 land, og selskapet har om lag 7500 ansatte med om lag 50 ulike nasjonaliteter. Foto: Kongsberg av landegrensene 25

26 Den autonome undervannsbåten Hugin. Til sammen har HUGIN kartlagt og tilbakelagt en distanse på mer enn kilometer på havbunnen over hele verden. Farkostene kan gå ned til forskjellige dyp og har forskjellig aksjonsradius. Foto: Kongsberg ingeniør korrigerer feil på tegnebrettet med et pennestrøk, vil hans asiatiske likepart kontakte sin leder, som kontakter sin leder, som igjen kontakter sin leder, og så videre. Dermed er «time to market» betydelig redusert i forhold til mange konkurrenter, en faktor som er helt avgjørende for et innovasjonsdrevet teknologiselskap. Det andre punktet som har vært avgjørende for innovasjonene er det tette samarbeidet med kunder og forskning og akademia. For eksempel har den autonome undervannsfarkosten HUGIN blitt til i samarbeid mellom Statoil, Forsvarets Forskningsinstitutt og det norske forsvaret. HUGIN er spesialdesignet for krevende norske forhold, og teknologien er så avansert og unik at den er blitt en verdensledende innovasjon. Dette er modellen for hvordan den norske sålen er utgangspunktet for konsernets internasjonale vekst. KLYNGENES AVGJØRENDE BETYD NING. Den maritime klyngen på nordvest-landet og den maritime teknologiklyngen i Horten er eksempler på teknologiintensive klynger som er meget viktige for Kongsberg Gruppen. For å være best er konsernet avhengig av klynger hvor det foregår samarbeid og konkurranse for å drive frem produkter og innovasjoner. Kongsberg Evotec i Ulsteinvik, som jobber med dekkshåndteringsløsninger til seismikk- og offshorefartøy er, i likhet med sine konkurrenter og partnere i klyngen, avhengig av klyngen for å lykkes både nasjonalt og internasjonalt. Norge er et lite land, men med sine maritime tradisjoner og verdenslende kompetanse i sterke teknologiklynger er Norge en relativt stor aktør internasjonalt «we punch above our weight». Navet i økosystemet til Kongsberg Gruppen er en sterk kultur med tydelige verdier. I en stadig mer globalisert konkurransesituasjon hvor både selskaper og produkter blir stadig mer like hverandre er en sterk og synlig bedriftskultur viktig for å skape differensiering og gjenkjenning i markedene utover produktene og teknologiene. Etter hvert som Kongsberg Gruppen har vokst til å bli et konsern med stor bredde i teknologiporteføljen og med kontorer fra Salt Lake City til Busan er selskapskulturen limet. Denne sterke bedriftskulturen skaper fellesskap og samhold over landegrenser, segmenter og fagmiljø. Kulturen er klar og tydelig, men det er de lokale tilpasningene som gjør kulturen relevant og levende: Vi drives av en samlende, retningsgivende og tydelig Kongsberg-kultur, levendegjort ved alle lokasjoner og i alle forretningsområder med lokale tilpasninger. Et konkret tiltak er for eksempel at konsernet prioriterer at flere av kontorene i utlandet har norske ledere og at de som arbeider der har lang fartstid innen sin bransje, og gjerne med erfaring fra Norge og Kongsberg Gruppen. For lederne er denne balansegangen mellom det som er den samlende Kongsbergkulturen og de lokale tilpasningene 26

27 avgjørende for å lykkes. Den lokale tilpasningen gjenspeiles også i forretningsvirksomheten til Kongsberg Gruppen. En sterkt markedsdrevet kultur drevet av nærhetsprinsippet med stor grad av autonomi for den enkelte ledere og det enkelte kontor eller fagområde gir frihet til å tilpasse seg det enkelte marked. Markedsnærhet er også veldig viktig for å ha en sterk innovasjonskraft. Dette er helt avgjørende for toppledelsen av et konsern av Kongsberg Gruppens bredde og størrelse det er ikke mulig å ha inngående dybdekunnskap om alle teknologiene og de ulike lokale markedene konsernet opererer i. KOMPETANSE ENESTE BÆREKRAF TIG OVER TID. Gjennom en 200 års historie er noe av den viktigste og gjennomgående lærdommen at medarbeideres kunnskap er den eneste ressursen som over tid er bærekraftig. Derfor er en av de viktigste oppgavene ledere i Kongsberg Gruppen har å ta vare på, og kontinuerlig søke ny kunnskap. For ledere har Kongsberg Gruppen et omfattende ledelsesverktøy og oppfølgingsprogram, Kongsberg», som skal sørge for at den enkelte ledere har de verktøy og ferdigheter hun eller han trenger. Konkurransen om de beste ingeniørene blir stadig tøffere, og Kongsberg Gruppen legger stor vekt på å jobbe tett med høyskoler og universiteter. Blant annet gjennom kampanjen «Your Extreme», en kampanje i samarbeid med NTNU for å vise viktigheten av studiene, ønsker konsernet å synliggjøre verdien av studiene og hvordan de kan anvendes i praksis. I 2014 hadde vi rekord i antall sommerstudenter; nærmere 1400 søkte på 150 sommerjobber, jobber hvor vi henter inn studenter til konkrete prosjekter som for eksempel å overføre prinsippet med dynamisk posisjonering til et luftskip. Studentene er viktig for oss, og det er viktig for den nasjonale teknologidugnaden. Verden står overfor en rekke utfordringer hvor teknologi vil spille en avgjørende rolle. Arktis; kaldere, dypere, røffere og mer sårbart. Selskaper som Kongsberg Gruppen er godt rustet til å møte denne og andre krevende utfordringer. Med innovasjoner ment for de mest krevende og ekstreme forholdene er Kongsberg Gruppen posisjonert for tøff, internasjonal konkurranse. Kongsberg Gruppen 200 år. Gjennom 200 år har det som i dag heter Kongsberg Gruppen vært industripionér innen forsvar, maritim, olje, gass og romfart. Foto: Kongsberg 27

28 Torkil Bjørnson er dagleg leiar i NCE Systems Engineering på Kongsberg. Han er siv. ing. frå NTH og har to års forskarerfaring frå SINTEF før han tok med eit forskingsresultat til Kongsberg for å kommersialisere det i Kongsberg Våpenfabrikk. Bjørnson har arbeidd i Kongsbergindustrien i 15 år i Norge og USA og vore frittståande rådgivar for denne industrien i 25 år med fokus på innovasjon. Han har også ei rekkje styreverv innan næringslivet, virkemiddelapparatet og næringsrelaterte organisasjonar. Bredt samarbeid som suksess Næringslivet går så det suser på Kongsberg. I 2013 ble byen kåret til årets barne- og ungdomskommune. I 2014 ble de tildelt Statens pris for Norges mest attraktive sted. Hvordan får de det til? AV ANGELA HAGEN Nøkkelen til suksess ligger i et bredt samarbeid hvor næringslivet og bedriftenes behov er den store drivkraften, sier Torkil Bjørnson. ARVESØLVET. Kongsberg har en av Norges mest spennende industrihistorier å vise til; fra sølvgruvenes storhetstid på 16- og 1700 tallet, videre med Kongsberg Våpenfabrikk, (grunnlagt i 1814), gjennom den store krisen mot slutten av 80-tallet, hvor mesteparten av våpenfabrikken ble splittet opp og solgt til private investorer og fram til dagens teknologibedrifter i verdens- 28

29 klasse i en rekke bransjer. Vi skriver oss inn i tiden rundt 2006, da NCE (Norwegian Center of Expertise) ble etablert.. Bedriftene som hadde kommet seg gjennom krisen, hadde utviklet seg til å bli verdensledende i sine nisjer; bilbransjen med Kongsberg Automotive, FMC Kongsberg Subsea og Kongsberg Gruppen (forsvar og maritim) for å nevne noen. Disse bedriftene gikk sammen for å finne ut hva det var de hadde til felles. De fant raskt ut at fellesnevneren var kompetanse, og da særlig Systems Engineering (se faktaboks). Å kunne levere komplekse systemer i situasjoner der feil kan være faktor katastrofalt, er noe som ligger i ryggmargen vår. Dette er arven etter gruvesamfunnet og etter Kongsberg Våpenfabrikk. Derfor er vi en kompetanseklynge, og ikke en bransjeklynge. Det betyr ikke at en bransjeklynge ikke er kompetansebasert, men det er kompetanse som er selve fellesnevneren hos oss. Det skaper en egen dynamikk mellom bransjene, og gjør oss mindre konjunkturavhengige. STUDIETILBUDET AVGJØRENDE. Det første vi gjorde da NCE programmet kom opp i 2006, var å få opp bevisstheten rundt Systems Engineering som en felles plattform. Bedriftene på Kongsberg gikk sammen og definerte behovet for utdanning, noe som ikke fantes i Nord-Europa. Vi inngikk et samarbeid med Stevens Institute of Technology i New Jersey, USA, som er et av verdens ledende miljø på Systems Engineering. Vi tok studietilbudet til Norge, først med amerikansk modell som vi gradvis har fornorsket. I dag har vi for eksempel bare case fra norsk næringsliv. Siden dette er det eneste studietilbudet i Norge, har vi laget et opplegg for studenter eller ansatte i bedrifter fra hele landet, hvor de kan komme hit og ta intensive kurs, og så dra tilbake og anvende det de har lært i reelle case. Med Norsk Institutt for System Engineering (NISE) har vi klart å ta en nasjonal posisjon på fagområdet. F.v.: Konserndirektør i Kongsberg Gruppen og styremedlem i NCE Systems Engineering, Johnny Løcka og daglig leder i NCE Systems Engineering, Torkil Bjørnson. De befinner seg i Kongsberg Maritimes high-tecwh global support senter. Foto: NCE SE/ Irene Lislien 29

30 VIDEREUTVIKLER KOMPETANSE OMRÅDET. Med tanke på NCE er neste steg GCE (Global Center of Expertise). Vi satser stort innenfor industriell innovasjon, hvordan ta ny kunnskap i bruk gjennom Systems Engineering. Vi søker også om å få SFI (Senter for forskningsbasert innovasjon) til Kongsberg. Vi er stadig på jakt etter områder vi har behov for å styrke oss på. Sammen med bedriftene identifiserer vi universiteter med relevante fagområder for å koble dem opp mot instituttet på høyskolen. Som resultat av et stort felles forskningsprosjekt har vi utviklet to nye fag på masternivå på høyskolen. Det ene er kunnskapsledelse og det andre er lean produktutvikling. Dette er fagområder som vi ser har stor overføringsverdi. I dette forskningsprosjektet tok vi det beste fra bilindustrien, forsvarsindustrien og subsea og kombinerte med den globale kunnskapsfronten og videre forskning og utviklet nytt kunnskapsgrunnlag. Denne nye kunnskapen implementerer nå bedriftene i sine systemer worldwide. Kunnskap har dermed blitt «eksportvare» fra Kongsberg. I tillegg har vi gjort et viktig grep for sikre nok fagarbeidere. Når alle skal ha master, holdt vi på å miste fagarbeideren. De tre største bedriftene på Kongsberg gikk sammen med videregående opplæring og tilbyr nå fagutdanning på mekaniske fag og vi har et nytt innen kompositt under etablering. KLYNGEN ER VIKTIG for vertskapsattraktiviteten til Kongsberg. Når vi snakker om vertskapsattraktivitet, er det tre områder som er viktig. Det ene er verdien av et sterkt faglig fellesskap i klyngen og synergien mellom bedriftene. Det andre er å tiltrekke oss talent, noe som skjer i samarbeid med kommune, region og fylkeskommune. Det tredje er de nasjonale rammebetingelsene der vi jobber sammen i Norwegian Industrial Cluster med bl.a. GCE Blue Maritime. Vi har et utbredt samarbeid med andre klynger og bedrifter. EGET HR-FORUM. På Kongsberg har vi etablert et eget HR-forum hvor bedrifter, høyskolen og kommunen møtes jevnlig for å løse felles utfordringer på for eksempel rekruttering. Vi forsøker å bli gode til å stå sammen om å sloss om talentene, med felles stands og felles markedsføringsmateriell. Bedriftene her er også blitt flinkere til å tenke på fellesskapet når de er ute og promoterer. Den innbyrdes kampen tar vi først når vi har fått kandidatene innafor kommunegrensen. Hva er viktig for bedriftene i forhold til vertskapsattraktivitet? Et kritisk element er partners arbeidsplass. Det er mange ingeniører som kommer hit, men det er ikke alltid partneren er ingeniør. Vi prøver å pushe kommunen og politikerne til å tenke på Kongsberg når det for eksempel er snakk om å flytte statlige arbeidsplasser. Det er lett å tenke at siden næringslivet går så bra på Kongsberg, kan øvrige arbeidsplasser legges andre steder enn hit. Men vi er helt avhengig av et mangfold av arbeidsplasser. Det er veldig viktig at kommunen er næringsvillig. Vi i NCE har involvert oss i strategisk næringsplanlegging både for regionen, for kommunen og for fylket. Vi har jobbet hardt for å få strategiene til å gå i samme retning. Det får vi til hvis vi klarer å se over flere valgperioder og hever oss over partigrensene. Næringsareal og boligareal er også noe næringslivet er opptatt av. Kommunen har bygd mange leiligheter i sentrum, men mange av våre ansatte ønsker å bygge sitt eget hus, og ønsker også å kunne påvirke hvordan huset skal se ut. 30 F.v.: Administrasjonssjef Bredo Larsen og direktør Terje Bråthen i Kongsberg Gruppens Aerostructures-divisjon og daglig leder i NCE Systems Engineering Torkil Bjørnson. På Kongsberg Gruppens fabrikk for høyteknologisk produksjon av komposittdeler, hvor det blant annet produseres deler til Norges nye jagerfly, F-35. Foto: NCE SE/Per Skøien

31 Kongsberg ble i mai i år kåret til Norges mest attraktive sted hvordan jobbet dere med dette? Vi startet med å definere attraktivitetsutvikling som et prosjekt. Kommunen fikk ansvaret som prosjektleder. De sørget for forankring hos innbyggerne på Kongsberg, hva mente de var attraktivt med stedet, hva er unikt, hva er mulighetene, hva er vår felles identitet. Det var her begrepet Teknologibyen Kongsberg ble skapt, slik det nå står på alle byportene. Attraktivitetsprosjektet går videre og driftes av kommunen og næringsforeningen. PRIORITERER BARNAS OPPVEKST VILKÅR og sosial verdiskaping. Et viktig attraktivitetselement på Kongsberg er skolen og barnas oppvekstvilkår. Næringslivet trenger gode skoler, og det er et sterkt samarbeid mellom næringsliv og skolen. Kongsbergskolen er et samarbeid på tvers av alle utdanningsnivåene og med næringslivet, med gjennomgående fokus på realfag og innovasjon. Denne satsingen, sammen med mange andre tiltak, bidro til at Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet i 2013 kåra Kongsberg kommune til landets beste barne- og ungdomskommune. SOSIAL VERDISKAPING. Når det gjelder samspillet mellom næringsliv, myndigheter og akademia (triple helixmodellen), sitter vi i styrende organer hos hverandre. Dette bidrar til at vi klarer å dra i samme retning. Vi er også i ferd med å utvide triple helix-tankegangen til en kvadruppel helix, hvor det fjerde elementet er lokalsamfunnet og frivilligheten. Dette er enormt viktig for attraktiviteten til et sted. Vi har foreninger for alt mulig, og en breddeidrett av dimensjoner. Næringslivet er også veldig opptatt av denne verdien, og de står bl.a. i kø om å være hovedsponsor for Jazzfestivalen. FAKTA SYSTEMS ENGINEERING Systems Engineering er en helhetlig måte å løse kompliserte utfordringer på. Den ser på tvers av disipliner og organisasjonsgrenser og tenker på hele løsningens levetid. Løsningen inkluderer produkter og tjenester, men kan også medføre krav om endringer i prosesser og organisering for å oppnå ønsket resultat og effektivisering. Systems Engineering er et raskt voksende fag som har nærmest uante bruksmuligheter. Et av Europas kompetansemiljø innen Systems Engineering er på Kongsberg (NCE Systems Engineering). Illustrasjonsfoto 31

32 Næringslivet har ordet Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening Kan vi brødfø Kvar einaste dag. På kaikanten på Smøla, i ei merd utanfor Averøy eller i klippfiskproduksjon på Ellingsøya. Tørka, salta, fersk, rå, rund, filet eller for den del noko av innmaten. Kor mykje? Til saman ufattelege 2,5 milliardar middagsmåltid årleg. Knut Hjelt, regionsjef Midtnorsk Havbrukslag i FHL Øyvind André Haram, informasjonssjef FHL AV KNUT HJELT OG ØYVIND ANDRÉ HARAM VI ER SUVERENT STØRST. Heilt sidan Torlolf Kveldulvsson sigla over havet til England rundt år 875 har vi her langs kysten eksportert den eine etter den andre delikatessen frå havet. Berre i fjor utgjorde dette ufattelege 507 millionar kilo sjømat. Torsk, sei, laks, breiflabb, aure, sild, makrell, lista er nesten like lang som ord på dette arket. Vårt fylke er suverent størst både i tonn og verdi. Heile 13,8 milliardar i kroner og øre er vår sjømat verd. Til stadig nye marknader, sjømatelskarar verda over. 150 ulike land verdsett våre produkt. Er dei takksame? Prøv å google norwegian seafood.. ER MEIR. Sjømaten er i tillegg så mykje meir. Verdas største brønnbåtrederi, slitesterke nøter frå Haram eller automatisering og robotteknologi i verdsklasse frå Giske. Sintef Fiskeri og Havbruk reknar årleg ut verdiskapinga i sjømatnæringa. Totalt var verdiskapinga frå norsk sjømatnæring på 46,5 milliardar. Verdiskapinga tilknytt industri er særleg aukande viser rapporten. DEN BLÅ ÅKER. Heile 35 av 36 kommunar i Møre og Romsdal har tilgang til enten hav eller fjord. Skal me framleis vere fremst, vil areal vere viktigare enn nokon gong før. Framtida ligg i å utvikle og bruke den blå åker. Å legge fjordane eller kystsona brakk er eit høgt sjansespel. Toget går dersom me ikkje vel å satse. BIOMARIN. Ei av mogelegheitene er det me enno ikkje har oppdaga. Møre og Romsdal styrer den biomarine utviklinga i Noreg. Legasea har samla aktørane som utnytter råstoffet vi før kasta på havet. Potensialet her er enormt. Aktørar i vårt fylke byggjer no nye båter i samarbeid med industrien, nettopp med tanke på vår nye spennande bransje. Under overflata ligg det enorme verdiar me kan utnytte og bruke. HARDARE KONKURRANSE. Ei av årsakene til at Møre og Romsdal er vårt største sjømatfylke er klippfiskhovudstaden Ålesund. I fleire hundre år har vi eksport denne fantastiske råvaren. Dei siste åra har ein møtt hardare konkurranse i marknaden. Norsk klippfisk konkurrerer mot tørka fisk frå Kina, ikkje minst i Brasil. Det viser at vi må styrke fortrinna våre gjennom kvalitet og merkevarebygging. SEKSDOBLING AV SJØMATPRODUK SJONEN? FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri har som oppdrag å sikre alle nok og ernæ- 32

33 verda? Vestbase En regional vekstmotor og sentral utviklingsaktør AV ALF DAHL SENTRAL PLASS.Vest - base innehar en sentral plass i Kristiansundsregionens indus tri- og leverandørmiljø. Administrerende direktør Alf Dahl i Vedvarende Vestbase AS høy oljerelatert aktivitet i Norskehavet og en sterk vekst i oljeog gassbransjen over tid har skapt en sterk og kompetent leverandørklynge lokalisert på Vestbase. Nyetableringer og ekspansjon blant allerede etablerte aktører har også gitt grobunn for nye allianser og samarbeidsrelasjoner blant aktører som har som felles målsetning å bistå kunden langt ute i Norskehavet. andre driftsoppgaver knyttet opp til aktiviteten offshore. BRANSJE I FORANDRING TEKNOLOGISKE UTVIKLINGS TREKK. Olje og gassbransjen offshore i Norskehavet opplever en formidabel teknologisk utvikling for tiden. Mange av de felt som bygges ut i Norskehavet er basert på undervanns produksjonsanlegg (subseaanlegg), knyttet opp til faste plattformer (infrastruktur). Ønske om å få produsert en større andel av feltets reserver har motivert frem ny teknologi i et raskt tempo, og vi står nå foran åpningen av Åsgard kompresjon, som er et teknologisk kvantesprang som vil bety økt utvinningsgrad og store ringvirkninger for leverandør- og serviceindustrien lokalt i Kristiansund. Denne type teknologi trenger også ny kunnskap og kompetanse lokalt og vil motivere til ytterligere oppbygging av relevante studier (for eksempel ingeniørstudie innen undervannsteknologi) i Kristiansund. UTBYGGING. Store, nye utbyggingsprosjekter i Norskehavet de kommende årene og et betydelig vedlikeholds- og modifikasjonsomfang på eksisterende installasjoner og infrastruktur offshore gir tro på en langsiktig og positiv utvikling både i aktivitet og oppgaver for regionens leverandør og servicemiljø Norskehavet. Dette til tross for at det i perioder inntre korreksjoner og periodevis lavere aktivitet innenfor deler av virksomheten offshore. ringsrik mat. Dei rettar no i aukande grad søkjelyset mot havet fordi det vert mindre landområde å produsere meir mat på. Som det største sjømatfylket er det naturleg å stille seg spørsmålet kva rolle vårt fylke vil ha i framtida? Forskarar hevdar det bør vere mogeleg å seksdoble produksjonen av sjømat i Norge fram mot Skal me få dette til, lyt me spele enno meir på lag med den velutvikla industrien vi allereie har i vårt fylke. Vi treng meir dialog, villige politikarar, forsking, teknologi og utvikling som gjer det mogeleg at vi òg vil vere sjømatfylket nr 1 i Vi tør vel ikkje la sjansen gå frå oss? Fiskeri- og havbruknæringens landsforening er landets største sjømatorganisasjon med nærmere 500 medlemsbedrifter. VESTBASE. fungerer som et knutepunkt for alle forsyninger til/fra faste installasjoner, boreskip, rigger og spesialfartøy som opereres ut fra Kristiansund. Videre dekker basens leverandører også et stort spekter av servicetjenester, vedlikeholdsoppgaver, inspeksjons- og kontrollfunksjoner og FAKTA Vestbase er hovedforsyningsbase for offshoreaktiviteten i Norskehavet. 60 leverandører er etablert innenfor et baseområde som i dag utgjør ca kvm Over 1000 ansatte har sitt arbeid på Vestbase Statoil og Shell er de største operatørselskapene som har sin logistikkaktivitet over Vestbase Hvert år håndteres over 2500 fartøyanløp på en av Vestbase sine 11 kaianlegg Driftsselskapet, Vestbase AS, som eies 100 % av Norsea Group, har 240 ansatte og omsetter for ca kr 550 mill. (Se mer info på vår hjemmeside ; com) FREMTIDSBILDE OG MULIGHETER. Utviklingstrekk. De langsiktige og positive utviklingstrekkene gir grunn for optimisme og investeringslyst. Dette har bl.a. resultert i årlige investeringer på kr mill. i bygg/anlegg/arealer og infrastruktur på Vestbase. Behov for ytterligere arealer til videre ekspansjon for Vestbase sin aktivitet har resultert i etableringen av Vestbase Averøy (ca kvm). Her planlegges et større industriområde med nyetableringer og gradvis utvikling av aktiviteter knyttet opp til industri- og offshoreaktiviteter. Riggvedlikehold og større prosjektgjennomføring er aktuelle aktiviteter på Vestbase Averøy. Vestbase / flyfoto 33

34 Næringslivet har ordet Stranda: Matprodusent av nasjonalt Stranda har lange og stolte tradisjonar innan næringsmiddelindustri, og er pr. i dag størst på pizza, skinke og laks. AV INGE BJØRDAL i tillegg til Norsk Sjømat AS også av Vital Seafood AS som produserer olje og mjøl av bi-produkta frå laks. Norsk Sjømat eksporterer produkta til over 30 land, og har ein eksportdel på 60%. Resterande del vert primært omsett til norsk daglegvarehandel, og noko til storhushald. NASJONALT KOMPETANSE SENTER FOR SPEKEMATPRO DUKSJON. Næringssjef Inge Stranda kan på Bjørdal i Stranda mange måtar kommune kalle seg ein hovudstad for produksjon av spekemat, og har bedrifter som representerer både breidde (som Ole Ringdal AS), stor innovasjonskraft, god design, høgkvalitetsprodukt/eksklusive smakar (Tind Spekevarer AS) og spesialisering t.d. spekeskinke (Grilstad AS, Stranda). Samla produksjon av spekemat pr. innbyggjar i Stranda er større enn i noko anna norsk kommune. Grilstad er lokomotivet i dette som einaste med riksdekkande distribusjon av eit breitt sortiment, og med ein marknadsdel 15 gongar større enn nestemann. JA, VI ELSKAR PIZZA. Orkla Foods AS, avd. Stranda held marknadsandelen innafor segmentet, og kjem truleg til å få ein auke også i 2014, trass sterk konkurranse. I dag har fabrikken på Stranda ca. 160 tilsette og representerer ein svært viktig sysselsetjingsfaktor for kommunen. Stabburet får no tilført mange nye arbeidsplassar ved at lefseproduksjonen ved Lierne Bakeri AS vert overført til Stranda. Oppføring av ny fabrikk byrjar i desse dagar. SJØMAT TIL VERDA. Norsk Sjømat AS er ein av dei største foredlarane av laks og aure i Noreg, og gruppa omset for om lag 1 mrd. NOK i året. Hovudprodukta er middagsporsjonar, sashimi/filet og røykte/garva/ varmrøykte produkt. Norsk Sjømat-gruppa sysselset i dag om lag 300 personar, og består SMÅSKALAPRODUSENTAR. Småskalaprodusentar lever i symbiose med dei store produsentane. Ein av desse (Slogen Mat) rapporterer om ein stor auke i produksjonen (50 % i 2014) og det same er venta for Eit anna døme er Gardskjøkkenet som produserer bearbeidde fiskeprodukt av høg kvalitet. Utfordringane er produksjonskapasitet og tilgang på produksjonslokale - og også her rekruttering. STATUS, FRAMTIDSUTSIKTER OG UTFORDRINGAR. Næringsmiddelindustrien er mindre konjunkturfølsam enn mange andre bransjar. Vi såg difor ikkje noko dramatiske utslag av finanskrisa ( ) for desse bedriftene. Bransjen investerer for framtida, og den nyaste dømet på dette er Stabburet si overtaking av lefseproduksjonen frå Lierne Bakeri AS. Dersom ein skal trekkje fram dei momenta der bedriftene ser utfordringar er det spesielt på tre område (1) Kommunikasjonar/infrastruktur, (2) Rekruttering og (3) Integrering. Det første punktet er ei utfordring ved at dårleg infrastruktur representerer ein betydeleg utgiftspost som slår direkte ut på botnlina, samstundes som krava til levringsdyktigheit (tid og presisjon) er aukande. Rekruttering utfordrar bedriftene ved at ein stadig større del av arbeidsstokken må hentast utanfrå, noko som over tid svekkjer den lokale rekrutteringa og fagkompetansen. God integrering er avgjerande for å sikre stabil tilgang på fagfolk. Her har også kommunen eit medansvar, og ønskjer samarbeid. OMFATTANDE SAMARBEID, MEN KAN DETTE UTVIKLAST ENNO LEN GER - TIL FELLES NYTTE? Eit særpreg ved dagens industri er at det trass i konkurransen eksisterer eit mangslunge 34

35 format samarbeid mellom bedriftene, spesielt innan spekematproduksjonen (slakting, lager, «lisensproduksjon» m.m.). Matindustrien på Stranda genererer mykje sideeffektar (spinoff) i form av oppdrag til leverandørindustri, t.d. mekanisk industri. Matvareindustrien er difor avgjerande viktig også for ein stor del av anna næringsverksemd i kommunen. Det er nærliggjande å skjegle til suksessen med etablering av klyngjer innan maritime næringar på ytre Sunnmøre når det gjeld visjonar for næringsmiddelindustrien i kommunen. Ei spekematklyngje på Stranda ville kunne konsolidere og forsterke den posisjonen kommunen alt har som eit nasjonalt senter for spekematproduksjon. Det er omfattande samarbeid mellom aktørane i næringsmiddelindustrien i Stranda, spesielt mellom produsentar av spekemat. Hydro Sunndal Kjører du rundt med aluminium fra Sunndal? Det raskest voksende metallet i verden produseres av Hydro på Sunndalsøra. Nå har bilindustrien for alvor fått opp øynene for lettmetallet aluminium. AV ØYVIND BREIVIK Siden 2000 er det ingen metaller som har hatt en like sterk utvikling i etterspørselen som aluminium. Fra 2000 til 2012 økte forbruket av aluminium med over 90 prosent, og etterspørselen øker stadig. VEKTBESPARELSE FØRER TIL LA VERE UTSLIPP. En stor del av etterspørselsveksten kommer fra bilindustrien, sier Martin Sagen, fabrikksjef ved Hydro Sunndal. Han forklarer at siden aluminium veier bare om lag en tredjedel av stål, bidrar aluminium til å få ned vekten på bilene og dermed drivstofforbruket. I tillegg gjør aluminium at bilene vi kjører også blir både tryggere og bedre å kjøre, sier Sagen. En rekke bilprodusenter i Europa er kunder av Hydro, og ofte kommer representanter fra de største bilmerkene i verden på besøk til verket på Sunndalsøra. Siden Hydro er den største leverandøren av aluminium i Europa er sannsynligheten stor for at flertallet av biler i Møre og Romsdal faktisk kjører rundt med metall som er produsert basert på norsk fornybar vannkraft, enten i Sunndal eller på et av de andre metallverkene Hydro driver på Vestlandet. NORSK ALUMINIUM BEST FOR MILJØET. Sagen sier det er viktig for det globale miljøet at Norge produserer aluminium basert på vannkraft. Aluminiumsproduksjon er kraftintensiv. Nettopp derfor er det viktig og riktig at metallet produseres der det er tilgang på fornybar kraft. Miljømessig er metallet vi produserer i Norge er det reneste metallet i verden. Det vet også bilprodusentene å sette pris på, sier han. Med en produksjonskapasitet i elektrolysen på over tonn aluminium er Hydro Sunndal den største produsenten av aluminium i Europa. Verket ble opprinnelig bygget på 50-tallet, men har siden blitt modernisert flere ganger, sist med en investering på rundt seks milliarder kroner rett etter årtusenskiftet. I Sunndal produserer Hydro pressbolt og støpelegeringer som benyttes i en lang rekke produkter, for eksempel i felger og andre bildeler, i bygningskonstruksjoner, nettbrett og i mobiltelefoner. LYSERE TIDER FOR HYDRO SUNNDAL. I 2009 stengte Hydro ned den ene produksjonslinjen ved verket på grunn av svake økonomiske utsikter. Deler av produksjonskapasiteten ble startet opp igjen i 2011 og 2012, men kapasitet tilsvarende årstonn har stått nedstengt siden I september annonserte imidlertid Hydro at også den resterende kapasiteten skal startes opp igjen. Om alt går etter planen vil verket nå full produksjonskapasitet innen sommeren neste år. Sagen sier organisasjonen i Sunndal har brukt de siste årene til å styrke forbedringsarbeidet ved verket, og at verket derfor er mye mer robust i dag enn det var for få år siden. Prisen på metallet vi selger settes på en internasjonal børs. Derfor må vi jobbe smartere og mer effektivt enn våre konkurrenter i lavkostland. Vi har styrket kostnads- og forbedringsfokuset vårt de siste årene og derfor er verket mye mer robust i dag enn det var før krisen kom. Framtiden ser lys ut, sier fabrikksjef Martin Sagen. Det er viktig for det globale miljøet at Norge produserer aluminium basert på vannkraft, sier fabrikksjef ved Hydro Sunndal, Martin Sagen. 35

36 Næringslivet har ordet Kristian B. Jørgensen, adm. dir. i Fjord Norway AS Reiseliv: Fremtidsnæringen! AV KRISTIAN B. JØRGENSEN VERDENS STØRSTE OG MEST VOK SENDE NÆRING. Det globale reiselivet er verdens mest voksende næringen og en av verdens største industrier. Prognosene fra UNWTO (FNs reiselivsorganisasjon) tilsier en fortsatt vekst fra dagens 1 mrd. ankomster globalt, til 1,8 mrd. ankomster innen Veksten fremover vil komme spesielt fra Asia. Kina er det land med størst vekst innen reise og har allerede 300 millioner mennesker som har råd til å feriere i utlandet. India alene har over 50 millioner millionærer, og Indonesia har en økonomisk vekst som tilsier at det vil bli et av de store reiselandene i fremtiden. Totalt forventer UNWTO en vekst på mellom 20 og 40 prosent i året frem til 2020 i de såkalte BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Denne utviklingen vil åpne for store og viktige markeder for Møre og Romsdal, spesielt med tanke på at nettopp disse land søker de typer opplevelser som fylket har å by på. FJORD DEN STERKESTE MERKE VAREN NORGE HAR. I kampen om flere ferie og fritidsgjester internasjonalt har Møre og Romsdal fylke valgt å markedsføre seg sammen med resten av Vestlandet inn under merkevaren Fjord Norway. I omdømmeundersøkelser foretatt av Utenriksdepartementet er det Fjord, Norge er mest kjent for i verden. Merkevaren Fjord Norway er igjen den mest kjente norske reiselivsmerkevaren internasjonalt sammen med Hurtigruten. Fellesarbeidet på Vestlandet har pågått i over 20 år og har bidratt til at Vestlandet er det mest ettertraktede reisemålet Norge har å tilby verden. Landsdelen har 7,6 millioner gjestedøgn årlig (2012) hvorav 2,5 millioner gjennomføres av internasjonale gjester. Møre og Romsdal har 1,5 millioner gjestedøgn hvorav er internasjonale. STOR VERDISKAPER MED ENNÅ STØRRE OVERRISLINGSEFFEKT. Verdiskapningen knyttet til hvert gjestedøgn er beregnet av SSB og viser at de 1,5 millioner gjestedøgn i Møre og Romsdal bidro med 6 mrd. kroner i verdiskapning i Gjennom gjesteundersøkelser vet vi at turister bidrar til verdiskapning gjennom bruk av mange viktige tjenester som transport, overnatting, servering, aktiviteter, kultur og innkjøp av dagligvarer/suvenirer/klær/tjenester. Dette skaper bedre rammebetingelser for samferdsel og for opplevelsesnæringen, flere arbeidsplasser, økt trivsel og befolkningsvekst i utsatte distrikter. Overrislingseffekten knyttet til reiselivet er med andre ord stor overfor andre næringer og det offentlige. Effekten er spesielt viktig i distrikter og den bidrar til å sikre arbeidsplasser og verdiskapning lokalt, både i by og land. ARBEIDSINTENSIV MED MANGE ARBEIDSPLASSER. Reiselivet representerer også mange arbeidsplasser, direkte og indirekte. Mange av disse arbeidsplassene finnes i distriktene og er viktig arbeidsplasser for kvinner. Kvinner er igjen viktige å sysselsette i distriktene hvis ikke reiser de til byen, og mennene følger etter. Dette bidrar til befolkningsnedgang utenfor byene. Bare i Møre og Romsdal er det ansatt nærmere mennesker direkte og indirekte i reiselivet. MØRE OG ROMSDAL IKONFYLKET. Utviklingen av reiselivet i Møre og Romsdal har vært bra de siste årene. Fra å være det trettende største reiselivsfylket noen år tilbake, er fylket i dag det niende største, hakk i hel på nr. 8. Mye av grunnen til den gode utviklingen i fylket er evnen fylket har til å utnytte kraften som ligger i Fjord Norway 36

37 fellesskapet. Videre har fylket fått løftet frem noen av de sterkeste ikonene Norge har som reisemål. Unescofjorden Geiranger er i dag ikonfjorden nr. 1. Av de 18 nasjonale turistveiene som finnes i Norge, så har Møre og Romsdal de to mest ettertraktede Atlanterhavsveien og Trollstigen. Fylket har klart å ta en posisjon som aktivitetsfylket, der Ålesund i dag omtales som The Adventure Capital of the Fjords. Også skianlegg som Stranda og toppturdestinasjoner i Sunnmøresalpene har klart å stå frem som unike opplevelser verden bare må besøke. Romsdalseggen har på få år utviklet seg til å bli en av de Big Five vandreturene, på nivå med Preikestolen, Trolltunga, Aurlandsdalen og Skålatårnet. Konsekvensene av ikontenkningen i Møre og Romsdal, er en stadig utvikling av eksisterende og nye reiselivsbedrifter. Konsern som Classic Norway og 62 gr Nord er bare to eksempler på hvordan reiselivaktører fra fylket har vokst i takt med veksten. I tillegg ser vi en stor tilvekst av mindre aktivitetsbedrifter i fylket som tilbyr alt fra sykkelopplevelser, til adventure pakker, til kulturopplevelser innenfor reiselivet. Parallelt med dette vokser også cruise i fylket, spesielt inn mot Ålesund, Åndalsnes og Geiranger. REISELIV ER DEN NYE SOLOPP GANGSNÆRINGEN. I forbindelse med salget av Hurtigruten til internasjonale investorer sa Petter Stordalen tydelig og klart at reiselivet er den nye soloppgangsnæringen. Med tanke på labre fremtidsutsikter innen olje og gass, deler av den maritime industrien og de næringer som igjen er avhengig av disse, er det avgjørende at Møre og Romsdal løfter blikket og ser fremover, inn i soloppgangen, på hvilke næringer som bør bli våre fremtidige bærebjelker. Med de naturgitte rammebetingelsene Vestlandet allerede har, er det ikke mye som skal til for at Fjord Norge regionen tar posisjonen som Nordens Provence. I den sammenheng har Møre og Romsdal alle forutsetninger for å bli toppen av Fjord Norge, både geografisk, men også opplevelsesmessig. Ikonfjorden Geiranger. Er på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder og er et av Norges mest besøkte turistmål. Møbel- og interiørindustrien Status og framtid Norsk møbel- og interiørbransje har vært gjennom en berg-og-dalbane de siste årene. Fra en topp i norsk møbel- og interiørindustris omsetning i 2007, til en bunn i 2010 etter at finanskrisen høsten 2008 førte til en sterk nedgang i etterspørsel både i det norske hjemmemarkedet og på eksport. kostnader eller gode rammevilkår. AV EGIL SUNDET Denne bransjen må bli god på innovasjon og differensiering innen design Til sammen gikk produksjon ned med og produktutvikling, merkevarebygging nær 30 pst, før det i 2011 og 2012 igjen og internasjonalisering, samtidig ble en vekst på litt over 3 prosent hvert som vi har en effektiv verdikjede med av disse årene viser tall fra SSB. I 2013 rasjonell produksjon, god sourcing og flatet det igjen ut og frem til 1 halvår logistikk viser indeksen en liten nedgang. PROSJEKTER. Derfor har bransjen UTVIKLINGEN for norsk møbel- og startet flere prosjekter som skal styrke interiørindustri har vært bedre enn nettopp de områdene vi kan være best den tilsvarende danske bransje, mens på. Som to eksempler kan for det første den svenske industrien har klart seg eksport- og omdømme prosjektet insidenorway.no greit gjennom krisen. Etterspørselen trekkes frem. Det drives i i hjemmemarkedet er nå tilbake over regi av bransjeforeningen Norsk Industri nivået fra før finanskrisen, mens i våre møbel+interiør, og de siste årene er viktige eksportmarkeder er etterspørselen det laget mange fellesstander på ek- fortsatt svak. Dette bidrar til at sportmarkeder. Slik kan flere bedrif- de norske møbel- og interiørbedriftene ter komme ut, bygge kompetanse og samlet sett ikke har hentet seg inn etablere posisjoner i eksportmarkeder. igjen. Samtidig viser omsetningsstatistikk Det andre eksemplet er at i 2014 tok 11 fra Brønnøysund at omsetningen bedrifter initiativ og etablerte Norwe- i bedriftene i disse varegruppene/næringskodene gian Rooms AS, et klyngeprosjekt, som er på samme nivå som før får støtte gjennom Arenaprogrammet. finanskrisen. Siste tall fra SSB viser en En hovedmålsetning er å bidra til et produksjonsverdi på 17 mrd kr og knapt kompetanseløft innen noen av de områdene årsverk, hvorav ca halvparten vi kan være gode på. er møbelindustri. Hvordan ser så framtiden ut for bransjen? Det er sterk vilje og målbevisst STABIL OMSETNING, men fall i produksjonen satsing i en rekke bedrifter og i i Norge, peker på utfordringen bransjefelleskapet. Det investeres og som norske bedrifter står overfor, bygges kompetanse som vil bidra til å nemlig at kostnadsnivået i Norge har ta bransjen godt inn i fremtiden. Vi forventer vokst mens det i våre naboland konkurrentland en omsetningsvekst, i hovedsak har stått stille eller falt i markeder utenfor Norge og til dels de siste 5 årene. Denne utviklingen er med produksjon ute. Dette er nødvendig om lag den samme i de fleste høykostnadslandene for å være konkurransedyktig. i Europa, men vi har nok Det er viktig for bransjens utvikling at grunnet vår tetposisjon med hensyn lokale og sentrale myndigheter er med til lønnsbetingelser i større grad fått på å støtte opp om tiltak og den type konsekvensene av høyt kostnadsnivå. kompetanser denne bransjen har og Hva kan vi ta lærdom av fra dette trenger mer av. Møbel- og interiørbransjen i den videre utvikling av møbel og er i Norge unik, med sterke inter- interiørindustrien i Norge. Jo, vi kan nasjonale merkevarer, en kompetanse ikke satse på å konkurrere på pris/ flere vil måtte dra nytte av. Egil Sundet, bransjesjef Norsk Industri møbel + interiør og Daglig leder møbel + interiør - Møbelrådet. 37

38 FISKE - MØRE OG ROMSDAL Marin næring Omsetning Driftsresultat Egenkapital Øyvind Tveten er rådgivar i Regional- og Næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune Øyvind Tveten Rådgivar i Regional- og næringsavdelinga, Møre og Romsdal fylkeskommune Bransjane I denne utgåva av TEMP har vi sett nærare på bransjane marin, maritim, møbel, reiseliv, landbruk og kunnskapsintensive næringar. Bedriftene i Møre og Romsdal hadde ei omsetning i 2013 på 196 milliardar kroner, 5 milliardar kroner meir enn i Bedriftene stod for ei verdiskaping, definert som driftsresultat pluss lønnskostnader, på 56 milliardar kroner i AVGRENSING I TALA. Talgrunnlag er rekneskap for alle aksjeselskap med forretningsadresse i Møre og Romsdal, med unntak for reiarlag der ein nyttar konserntal. Andre selskapsformer som enkeltmannsføretak, DA etc er ikkje med. For nokre av bedriftene som er del av større konsern med hovudsete utanfor fylket, manglar det rekneskapstal for omsetninga knytt til Møre og Romsdal. Det er ikkje gjort forsøk på å korrigere dette i statistikkmaterialet. Totaltala for bransjane seier likevel noko om utviklinga over tid, sidan utvalet av bedrifter er likt frå år til år. VENTA LÅGARE VEKST. Mykje av næringslivet i fylket er knytt til olje- og gass, både den maritime klynga og offshore leverandørindustri. Med forventa lågare aktivitet i oljerealterte næringar i 2015, vil sannsynlegvis 2015 bli eit år med lågare vekst for næringslivet i fylket samla sett. Godt år for den Noreg eksporterte i 2013 sjømat for NOK 61 mrd. Dette er 17 Møre og Romsdal er eit stort opp- frå prosent meir enn året før, og drettsfylke, det femte største målt etter omsetning. Fylket har oppdrett heile 13 prosent høgare enn den av både sjøaure og kveite, men det er tidlegare rekorden på 53,8 mrd. laks som er den dominerande arten. frå Eksporten av laks var Rekneskapstala for Møre og Romsdal viser ei omsetning på 1,8 milliardar på NOK 39,8 mrd. i dette er den høgaste lakseeksporten kroner og resultat før skatt på 228 nokosinne, og 35 prosent meir millionar kroner. Dette er ei betring i resultatet på nær 240 millionar koner. enn i Gjennomsnittsprisen for fersk heil laks var på 39,74 kr/ STORE STRUKTURENDRINGAR I kg, 44 prosent høgare enn året OPPDRETTSNÆRINGA. Næringa har før. over tid vore gjennom ei stor strukturering, og på landsbasis er det tre store aktørar; Salmar, Lerøy og Marine Eksporten av fersk og fryst heil torsk Harvest. Omstruktureringa kan ein sjå frå Noreg har aldri vore høgare eller i talet på bedrifter i oppdrettsnæringa. hatt større inntekt enn i Kvoten på I 2007 hadde Noreg 593 bedrifter med torsk har som kjent vore stor, så denne ei samla omsetning på 22 milliardar delen av sjømatnæringa har teke kraftige priskutt for å få denne posisjonen. saman omset for nesten 47 milliardar kroner. I 2013 er det 432 bedrifter som Pelagisk fisk, omfattar mellom kroner. anna makrell, sild og lodde, opplevde Møre og Romsdal er eit av fylka ein nedgang på 18 prosent samanlikna der struktureringa av oppdrettsselskap har kome lengst. Det er stadig med Dette skuldast hovudsakleg lågare kvotar og lågare prisar på færre selskap som har hovudkontor sild. Klippfiskeksporten gjekk ned med og regionale funksjonar i fylket, og 13 prosent samanlikna med same periode i 2012 pga lågare pris. tilhøyrande Møre og dermed færre som leverer rekneskap Romsdal. ALLE BEDRIFTER - MØRE OG ROMSDAL Omsetning Egenkapital Verdiskaping FISKEOPPDRETT - EIT SVÆRT GODT ÅR FOR OPPDRETTSNÆRINGA. Akvakultur omfattar produksjon av matfisk og skaldyr, produksjon av yngel og settefisk og tenester knytt til fiskeoppdrett. Drive fram av ein knallsterk laksepris, har 2013 vore eit særdeles godt år for oppdrettsnæringa, noko som medfører eit resultat før skatt for akvakulturnæringa i Noreg på 14 milliardar, opp nesten 11 milliardar kroner FISKERI - TRE GODE ÅR FOR FIS KEFLÅTEN. Fiskeri omfattar hav- og kystfiske, kvalfangst og ferskvannsfiske. 189 av 193 bedrifter er knytt til hav- og kystfiske. Av ei omsetning på 4,1 milliardar kroner hadde fiskeribedriftene i fylket eit samla resultat før skatt på litt over 400 millionar kroner. Resultatet er lågare enn både i 2012 og 2011, men desse to åra var svært gode for Møre og Romsdal, noko som gjer dette til tredje 38

39 AKVA - MØRE OG ROMSDAL FISKEFOREDLING - MØRE OG ROMSDAL Omsetning Driftsresultat Egenkapital Omsetning Driftsresultat Egenkapital marine næringa gode år på rad. Vi veit og at utviklinga i 2014 har vore svært god. Målt i fangstmengde og verdi er Møre og Romsdal det største fiskerifylket, større enn dei to neste fylka til saman. Fartøy frå Møre og Romsdal har fleire konsesjonar enn noko anna fylke, noko som heng saman med at fylket har ein stor havfiskeflåte. Av ei omsetning for Noreg samla sett på 14,5 milliardar kroner, står fiskeribedrifter i Møre og Romsdal for 4,1 milliardar kroner. SVAKT RESULTAT FOR FISKEFOR EDLINGSBEDRIFTENE. Fiskeforedling omfattar produksjon av saltfisk, tørrfisk og klippfisk, frysing av fisk, fiskefileter, skalldyr og bløtdyr, produksjon av fiskehermetikk og bearbeiding av fisk- og fiskevarer elles. Nedgang i eksport av pelagisk fisk og klippfisk, trekker ned omsetning og resultat for fiskeforedlingsbedriftene i Møre og Romsdal. Omsetninga i Møre og Romsdal går ned for andre år på rad, frå 12,9 milliardar kroner i 2011 til 11,3 milliardar i Etter gode år frå 2009 til 2011, har næringa i Møre og Romsdal samla sett gått med underskot både i 2012 og I 2013 gjekk bedriftene 136 millionar kroner i minus. Utviklinga i omsetning for Noreg samla viser same teikn som Møre og Romsdal, og går ned frå 32,8 milliardar kroner til 30,7 milliardar. Samla resultat før skatt for Noreg er 1,4 milliardar kroner. UTVIKLING 2014 KVA MED RUSS LAND? Trass i problema med eksport til Russland i 2014 har Noreg aldri eksportert meir sjømat enn vi har gjort så langt i I perioden januar til Foto: Denomega Nutritional Oils AS oktober 2014 har Noreg eksportert sjømat for 56 milliardar kroner, ein auke på 14 prosent samanlikna med same periode i fjor. Nesten 36 milliardar kroner er knytt til eksport av laks, og laks viser omtrent same vekst som sjømat totalt sett. Faktisk har det aldri vore eksportert meir i løpet av ein månad enn i oktober Etter ein nedgang i 2013 viser tala for januar-oktober 2014 ein auke i eksporten av makrell på om lag 1 milliard kroner samanlikna med same periode i Klippfisk, som Møre og Romsdal er store på, aukar igjen etter nedgangen frå 2012 til Eksport av sild går noko ned. FUNKSJONAR BLIR FLYTTA UT Norway Pelagic AS er den største bedrifta innan fiskeforedling i fylket. I 2014 flyttar dei funksjonane sal og marknadsføring til Bergen, dette kjem i tillegg til Marine Harvest som og flyttar kontorfunksjonar til Bergen. Dette medfører tap av viktige arbeidsplassar for fylket. Denomega Nutritional Oils. Denomega er del av den vaksande biomarine klynga i Møre og Romsdal. Les meir om den biomarine klynga på side 32. Foto: Denomega Nutritional Oils AS 39

40 VERFT - MØRE OG ROMSDAL Maritim næring Omsetning Driftsresultat Egenkapital Kvar går oljeprisen? Maritim klynge i Møre og Romsdal leverer i stor grad båtar og tenester til offshoremarknaden, i Noreg og internasjonalt. Utviklinga i oljeinvesteringane på norsk og utanlandsk sokkel framover er derfor viktig. Kvar oljeprisen går vil vere avgjerande. Både reiarlag, mekanisk industri og verfta kan vise til auka omsetning frå 2012 til Men det er berre reiarlaga som har fått betring av resultat samanlikna med Den seinare tid har lågare oljepris og komande kutt i oljeinvesteringane skapt usikkerheit. Er det grunn til uro? GRADVIS BETRING I RESULTATET FOR REIARANE. Reiarlag omfattar konserntall på reiarlag tilhøyrande i fylket og andre verksemder under kategorien sjøfart. Reiarlaga lokalisert i Møre og Romsdal er ein svært viktig del av dei maritime klynga i fylket. Mange av kontraheringane frå reiarlaga skjer på verft i Møre og Romsdal. Som krevjande kundar til verft, design og leverandørindustrien gir dei grobunn for mykje innovasjon i maritim næring i fylket. Reiarlaga hadde ei omsetning i 2014 på 13,5 milliardar kroner, 1,6 milliardar kroner meir enn i Resultat før skatt i 2013 var på 2 milliardar kroner, dette er ein auke med 0,5 milliardar frå Åra frå var prega av lågare ratar og lønnsemd enn normalt, men resultatet har betra seg gradvis i perioden Lønnsemda i bransjen, målt ved årsresultat i prosent av omsetning, er likevel betre enn alle andre bransjar i fylket. LÅGARE MARGINAR I MEKANISK INDUSTRI. Mekanisk industri omfattar produksjon av metallvarer og reparasjon av bearbeida metallprodukt, produksjon og reparasjon av maskiner og utstyr, reparasjon og vedlikehald av Fotos: Olympic Shipping Olympic shipping. Reiarlaga speler ei viktig rolle i den maritime klynga i fylket, og god inntening for reiarlaga er viktig for aktiviteten i heile klynga. 40

41 REDERI - MØRE OG ROMSDAL MEKANISK - MØRE OG ROMSDAL Omsetning Driftsresultat Egenkapital Omsetning Driftsresultat Egenkapital skip og båtar, installasjon av industrimaskiner og utstyr. Mekanisk industri er stor leverandør av varer og tenester til den maritime klynga. Produksjon av løfteog handteringsutsyr til skip er den største enkeltbransjen, her ligg Rolls Royce Marine som står for godt over halvparten av omsetninga i mekanisk industri i fylket. Samla sett aukar mekanisk industri omsetninga frå 2012 til 2013 med 330 millionar kroner til 17,8 milliardar kroner, medan resultat før skatt går ned frå om lag 740 til minus 45 millionar kroner. Nedgangen er i stor grad knytt til resultatforverring for Rolls-Royce marine AS som går frå eit positiv resultat i 2012 til negativt resultat i Det er fleire bedrifter som i 2013 rapporterer om lågare resultat. Brunvoll AS, den tredje største bedrifta i næringa etter omsetning, hadde nedgang både i omsetning og resultat frå Sjølv om 2012 var eit rekordår for bedrifta i forhold til omsetning, seier bedrifta sjølv at tøffare marknad i 2013 er årsaka til lågare omsetning og resultat. NEDGANG I RESULTAT FOR VERFTA. Verfta omfattar bygging av skip og skrog, produksjon av anna flytande materiell, innreiings- og installasjonsarbeid utført på skip over 100 brutto tonn og bygging av fritidsbåtar. Verftsnæringa i fylket er i stor grad knytt til bygging og utstyring av båtar til offshoreverksemda. Verfta etterspør mykje varer og tenester frå leverandørindustrien i fylket, men og generelle varer og tenester, og har store ringverknader for næringslivet elles. Verftsnæringa har tradisjonelt hatt relativt låge marginar, men har i åra hatt god utvikling i lønsemda. For 2013 synker resultatet før skatt frå 2,2 til 1,3 milliardar kroner, på tross av ei auke i omsetninga på over 2 milliardar kroner. VARD-gruppen er den største aktøren, og omset for 9,4 milliardar kroner i Omsetninga for VARD aukar med litt over 100 millionar kroner frå 2012, medan resultatet før skatt går ned frå 1,3 milliardar kroner til 0,7 milliardar kroner. USIKKERHEIT FRAMOVER. Oljeinvesteringane vert truleg mellom 10% og 15% lågare neste år, tilsvarande eit fall på rundt 24 milliardar kroner ifølge Elisabeth Holvik (TEMP 2014). Saman med oljeselskapa sitt kostnadsfokus og utsette vedlikehalds- og modifikasjonsprosjekt, har dette skapt usikkerheit for utviklinga i norsk økonomi, ikkje minst for vår den petroleumsdrivne økonomien i Møre og Romsdal. Frå september til november 2014 har oljeprisen falt om lag 30 prosent og var i midten av november nede på rundt 80 dollar for eit fat nordsjøolje. Ein vedvarande låg oljepris gjer mange nye felt ulønnsame, og vil redusere oljeselskapa sine investeringar framover. Dette vil i så fall få konsekvensar for den maritime klynga i forhold til etterspørsel av både båtar og varer og tenester. Det internasjonale energibyrået IEA er i sin siste «World Energy Outlook» bekymra for utviklinga med varsla lågare investeringstakt frå oljeselskap verda over. Ut frå deira analysar treng verda bidraget frå olje- og gass for å tilfredstille energibehovet framover. Lågare oljeinvesteringar og lågare produksjon saman med auka etterspørsel, vil då kunne auke oljeprisen. Samtidig peikar mellom anna Thina Saltvedt (TEMP 2014) på at auka produksjon av skiferolje frå USA vil dempe ein slik effekt. KVA KAN VI SEIE OM UTSIKTENE? Det er vanskeleg å vite kvar oljeprisen skal, men Elisabeth Holvik peiker i sin artikkel i TEMP på ein oljepris på dollar dei neste par åra. Med eit så lågt nivå over lang tid, vil det sannsynligvis gå ut over investeringsnivået både på norsk og utanlandsk sokkel, noe som vil merkast her i fylket. I si årlege klyngeanalyse for den maritime klynga ser Møreforsking positivt på utviklinga av maritim klynge. Analysen er gjort før fallet i oljeprisen utover hausten, men Møreforsking peiker på langsiktige trendar som vil halde etterspørselen oppe. Møreforsking viser til at det er gode ordrereserver for både verft, leverandørar og skipskonsulentar i I løpet av hausten har verfta landa fleire nye kontraktar, der den største gjekk til Kleven for 6 nye ankerhandteringsfartøy til Maersk. Det er venta tøffare marknad framover. Store deler av næringa har gode ordrebøker for nær framtid, men det er meir usikkerheit i næringa no enn bare for kort tid tilbake. Næringslivet i Møre og Romsdal, og kanskje spesielt maritim næring, er kjent for ei fantastisk sterk omstillingsevne. Ved tidlegare kriser og nedgangstider, har næringa alltid hatt evne til å snu seg rundt for å skape nye løysingar og finne nye marknader. Noko usikkert framover. Fallande oljepris og oljeinvesteringar skapar ein viss usikkerheit i maritim næring. 41

42 KIFT MØRE OG ROMSDAL KIFT Kunnskapsintensiv forretningsmessig tenesteyting Omsetning Driftsresultat Egenkapital Kunnskapsbasert tenesteproduksjon i fortsatt vekst Torsdag 8. november 2012 ble Norsk Maritimt Kompetansesenter i Ålesund åpnet av H.K.H. Kronprins Haakon Magnus. Bildet er fra kaffebaren. KIFT-næringa i Møre og Romsdal omset i 2013 for 8,4 milliardar kroner, 1,3 milliardar kroner meir enn i Samtidig ser vi ein auke over tid i talet på KIFT-bedrifter, og berre frå 2012 til 2013 har talet på bedrifter innan næringa auka med 97. KIFT omfattar IKT, juridisk og rekneskapsmessig tenesteyting, forretningsmessig tenesteyting, rekneskapsbyrå, kommunikasjons- og reklamebyrå, tekniske konsulentar og leverandørar av forskingstenester. TALET PÅ KIFT-BEDRIFTER AUKAR. Frå 2009 til 2013 har talet på KIFT bedrifter auka med 250, og talet på KIFTbedrifter har meir enn dobla seg frå KIFTBEDRIFTER I M&R Segment Bedrifts- administrativ rådgjeving Annan teknisk konsulentverksemd Rekneskap og bokføring Hovudkontortenester Byggeteknisk konsulentverksemd Juridisk tenesteyting Programmeringstenester Konsulentverksemd IKT Revisjon Resten Totalt til Dei siste åra har det vært størst vekst for bedrifter som leverer teknisk konsulent teneste. Sjå figur over/under. SKIPSKONSULENTAR OG TENESTER MOT PETROLEUMSNÆRINGA DRAR OPP. Målt i omsetning og verdiskaping er det gruppa annan tekniske konsulentverksemd som utgjer den største delen av KIFT-bransjen. Her finn vi mellom anna skipskonsulentane i maritim industri, samt bedrifter frå den petroleumsretta leverandørindustrien i Molderegionen. Totalt står desse bedriftene for 3,1 milliardar kroner i omsetning og står for ei verdiskaping på 1 milliard kroner i Sjå tabellane nedanfor. OMSETNING KIFTSEGMENT KIFT-segment Omsetn i mill. kr Annan teknisk konsulentverksemd Rekneskap og bokføring 584 Konsulentverksemd IKT 433 Byggeteknisk konsulentverksemd 383 Bedrifts- administrativ rådgjeving 370 KIFT VIKTIGE PÅ FLEIRE OMRÅDE. Møre og Romsdal er fylket med høgast andel sysselsatte i industrien, og mange KIFT-bedrifter leverer kunnskapsbaserte tenester inn i industrien. Med høgt kostnadsnivå kan ikkje industrien konkurrere med arbeidskraftsintensiv industri, og industrien må levere industriproduksjon med høgast muleg kunnskapsinnhald. Her kjem mellom anna KIFT-bedriftene inn som leverandørar av tenester. Støttetenester som juridisk og finansiell rådgjeving er viktig tenester for bedrifter som har hovudkontorfunksjonar i regionen. Veksten i KIFT-bedrifter er viktig både for å skape arbeidsplassar isolert sett, men og for at andre arbeidsplassar vert sikra i regionen. UTVIKLING FRAMOVER. Hausten 2014 melder fleire bedrifter innan oljeservice om mulege permitteringar og oppseiingar. Reduserte oljeinvesteringar på norsk sokkel og oljeselskapa si utsetting av vedlikehald og modifikasjonar, får konsekvensar for KIFT-bedriftene i Møre og Romsdal. Dette gjeld spesielt bedriftene som i hovudsak leverer tenester til Noreg. Selskapa som leverer internasjonalt har litt betre utsikter, både fordi dei har ein større marknad og dei truleg får hjelp av ei svekka norsk krone. Skipskonsulentane innan maritim industri hadde i september ordrar om lag eit år fram i tid (klyngeanalysen, Møreforsking), og dermed gode utsikter i Det er venta at 2015 vil vere eit år med låg vekst. Men oljeselskapa si utsetting av vedlikehald og modifikasjonar varer ikkje evig for felt i drift, og aktiviteten vil ta seg opp igjen. Dette vil igjen skape muligheiter for KIFT-bedrifter. 42

43 REISELIV - MØRE OG ROMSDAL Reiseliv Omsetning Driftsresultat Egenkapital Reiselivsnæringa slit med lønnsemda Reiselivsnæringa slit med lønnsemda Reiselivsnæringa i Møre og Romsdal er prega av mange små aktørar, og mange av dei slit med låg lønnsemd. Av ei omsetning i 2013 på 2 milliardar kroner er samla driftsresultat 47 millionar kroner, medan resultat før skatt er på 28 millionar kroner. Reiselivsnæringa omfattar overnattings- og serveringsverksemd, bilutleie og reisebyrå-, reisearrangørverksemd og tilknytta tenester. Statistikken manglar rekneskap for ein del av hotella knytt til dei store kjedene, rekneskapa for desse inngår i konsernrekneskap. REISEBYRÅA DRIV GODT, ELLES SVAKE RESULTAT. Omsetninga i reiselivsnæringa auka med 135 millionar kroner frå 2012 til Det er reisebyråverksemda som samla sett driv med overskot av betydning. Restaurantar og kafear, gatekjøkken og utleie av bilar går alle med mindre overskot, mens resten av næringa går anten i null eller tapar pengar. før skatt for aktivitets- og opplevingsbedriftene på 1 million kroner. MINDRE OVERNATTINGAR I 2013, BETRING FOR Overnattingsstatistikken frå SSB er ein viktig indikator for reiselivsnæringa. På grunn av endringar i statistikken bør samanlikningar mellom 2012 og 2013 gjerast med forsiktigheit og 2014 tala er direkte samanliknbare. Møre og Romsdal hadde i 2013 nesten 1,4 millionar overnattingar, ein nedgang frå 2012 på 6,5 prosent. I perioden januar august 2014 har Møre og Romsdal hatt om lag 1,1 millionar overnattingar. Dette representerer ein auke på 5,3 prosent samanlikna med same periode i Heile landet hadde ein auke på 3,1 prosent, medan Fjord Norge-regionen hadde ein auke på 1,3 prosent. I perioden januar august 2014 var det ein gledeleg auke på 4,6 prosent i overnattingar frå nordmenn samanlikna med same periode i I den same perioden auka talet på utanlandske overnattingar med 6,7 prosent. Nordmenn er den desidert største og viktigaste gruppa for reiselivsnæringa i Møre og Romsdal og står for nesten 66 prosent av overnattingar i fylket. UTSIKTENE FRAMOVER. Elisabeth Holvik peiker i sin artikkel i TEMP på at ei svekka krone vil gjere det billigare for utanlandske gjestar å kome til Noreg. Dette er sjølvsagt positivt for næringa. Samtidig er det nordmenn som er den viktigaste marknaden for reiselivsnæringa, og ikkje minst kurs- og konferansemarknaden. Eit næringsliv med lågare inntening vil kunne etterspørre mindre overnattingar, men og mindre aktiviteter frå aktivitets- og opplevingsbedriftene. DID Adventure i Molde har operert innanfor opplevelsesmarknaden i nokre år, og i år vann bedrifta Reiselivsprisen DET VERT FLEIRE AKTIVITETS- OG OPPLEVINGSBEDRIFTER. Møre og Romsdal ønskjer å ta posisjonen som aktivitets- og opplevingsfylket i Noreg. Dette segmentet auka omsetninga frå 86 til 90 millionar kroner frå 2012 til 2013, og det kom til fire nye bedrifter i same periode. Samla sett driv aktivitets- og opplevingsbedriftene med negativt resultat, men ser vi bort frå den nest største bedrifta som fekk stort underskot i 2013, er resultat 43

44 Landbruk Bioforsk Økologisk er lokalisert på Tingvoll gard. På garden er det bygd et nytt miljøvennlig, rundt fjøs som legger grunnlag for god økologiskdrift og god dyrevelferd. Fjøset er tilrettelagt for besøk og for at prosjekter som forskerne ved Bioforsk Økologisk gjennomfører på dyrevelferd, fôring o.l. kan gjennomføres. Bioforsk Økologisk driver omfattende forskning på blant annet grovfôr, utmark, økologisk drift og dyrevelferd. Struktureringa held fram Talet på gardsbruk i aktiv drift i Møre og Romsdal fell fortsatt, og ved utgangen av 2013 hadde Møre og Romsdal 2788 bruk. Frå 2010 til 2013 er talet på gardsbruk i drift redusert med Mjølkeproduksjonen står for meir enn tre firedelar av verdiskapinga i landbruket i fylket. I 2013 leverte bønder i Møre og Romsdal 146 millionar liter mjølk, fordelt på 884 mjølkebruk. Det produseras stadig meir per bruk, og i 2013 produserte bøndene i Møre og Romsdal akkurat like mykje mjølk som i 2010, men på 190 færre bruk. FORTSATT VEKST FOR GRAN. Gran hogsten har auka kraftig dei seinare åra. I 2009 var gran hogsten i underkant av m3, mens i 2013 var nesten m3. Den store auka er eit resultat av skogreisinga på 1950-tallet. Effektiv uttak av skog framover krev betre infrastruktur, mellom anna utbetring av skogsveger. SMÅ ENDRINGAR FOR KJØTTPRO DUKSJON. Frå 2012 til 2013 aukar produksjon av storfekjøtt med om lag 350 tonn. Det er storfekjøtt som utgjer det meste av kjøttproduksjonen i fylket, 64 prosent av totalt tonn kjøtt er frå storfe. Det vert produsert 115 tonn Landbruket nå og framover Grovt sett står landbruket sterkest på indre Nordmøre, mens det står svakest i ytre strøk på Sunn møre. Ellers varierer satsingsviljen mye mellom ulike bygder i Møre og Romsdal. AV ARNAR LYCHE Bondelaget har dette året gjennomført en studie av landbruket i Rauma. Siden Rauma kommune ligger midt i fylket, tror vi at situasjonen her gir et rimelig bra bilde på situasjonen for landbruket i hele fylket. 202 årsverk er direkte knyttet til jordbruket i Rauma. I tillegg kommer alle som leverer varer og tjenester til næringa. Med andre ord jordbruket i Rauma er stort! Selv om en del enkelbønder satser friskt, er det en negativ hovedtrend. I perioden 2000 til 2013 er samlet melk- og kjøttproduksjon i kommunen redusert med henholdsvis 5,6 og 27 prosent. SNU TRENDEN? Raumabøndene svarer i en spørreundersøkelse at ca en fjerdedel vil utvide drifta i årene som kommer, en fjerdedel vil drive som nå, mens ca halvparten ser for seg redusert drift eller avvikling. Spørsmålet blir da: Vil fjerdedelen som satser greie å overta produksjonen til de som slutter. Og vil det komme nye inn i næringa? Er det mulig å snu den negative trenden? Det betyr i så fall tunge investeringer i nye driftsbygninger og maskiner, og økning i besetningsstørrelsene. GRENSE. Bøndene i Rauma oppgir tilgang på jordbruksjord som den mest bergrensende faktor for økt produksjon. For den enkelte bonde er det 44

45 MØBLER - MØRE OG ROMSDAL Møbel Omsetning Driftsresultat Egenkapital Svak vekst for møbelnæringa mindre svinekjøtt i 2013 samanlikna med fjoråret, medan sauekjøtt er på same nivå. KOPLE LOKALMAT OG REISELIV? Det er kome fram spennande bedrifter innan lokalmatproduksjon i fylket dei siste åra. I skjeringspunktet mellom lokalmat og reiseliv finst eit potensial for verdiskaping. Lokalmat kan vere med på å gi turistar unike opplevingar. Samtidig er det her eit potensial for lokalmatprodusentar til å utvide marknaden og skape ein lønsam produksjon. helt avgjørende hvor jorda ligger. Store og godt arronderte teiger som ligger tett ved gården betyr kostnadseffektiv fôrproduksjon, mens små og bratte skifter i lang avstand betyr det stikk motsatte. Og det går ei grense for hva som er forsvarlig økonomisk for bonden å drive. En forutsetning for at jordbruksarealene skal brukes til matproduksjon er at det er mulig for bonden å hente en næringsmessig økonomisk gevinst for dette arbeidet. Derfor vil landbrukspolitiske valg få stor innvirkning på uviklingen. Både i Rauma og i fylket forøvrig. Møbelnæringa i fylket hadde ei omsetning på 4,6 milliardar kroner i 2013, knappe 100 millionar kroner meir enn i Dette er svakare utvikling enn for møbelnæringa totalt sett i Noreg som viser vekst i omsetning frå 2012 til 2013 på i underkant av 750 millionar kroner til i overkant av 10,5 milliardar kroner. Vekst i omsetning har vore svak heilt sidan finanskrisa, og frå 2011 til 2013 har omsetninga i næringa i Møre og Romsdal berre auka med om lag 250 millionar kroner. NEDGANG I RESULTAT, MEN STOK KE OG EKORNES TENER FORTSATT GODT. Stokke og Ekornes dominerer tala for næringa i Møre og Romsdal og saman står desse to bedriftene for over havparten av omsetninga i fylket. Desse to bedriftene står i 2013 for 319 millionar kroner, eller 95 prosent, av resultat før skatt i næringa. I 2012 hadde Ekornes og Stokke eit resultat på 431 millionar kroner. RESTEN AV MØBELNÆRINGA SLIT MED LÅG LØNNSEMD. Ser vi bort frå Ekornes og Stokke, har næringa for øvrig eit resultat før skatt i 2013 på 17 millionar kroner fordelt på 67 bedrifter. Men utviklinga frå 2012 til 2013 er positiv, og held vi Ekornes og Stokke utanfor, har det vore ei betring av resultat før skatt med nesten 40 millionar kroner, frå minus 20,5 millionar i 2012 til 17,2 i pluss i MØRE OG ROMSDAL TYNGDEPUNKT FOR MØBEL. Målt ved omsetning har Møre om Romsdal nesten halve møbelproduksjonen i Noreg. Ekornes, Stokke og Wonderland er av dei store lokomotiva i den norske møbelnæringa. Rekneskapstala viser at talet på møbelbedrifter i fylket er redusert over tid. I 2008 hadde vi 85 møbelbedrifter som stod for ei omsetning på over 5 milliardar kroner, medan vi i 2013 er nede i 69 bedrifter med ei omsetning på 4,6 milliardar kroner. FELLES GREP FOR UTVIKLING. Næringa har sett behovet for eit strategisk tettare samarbeid, ikkje minst for å løfte seg på områder der ein har felles interesser, og i 2013 vart møbelog interiørklynga Norwegian Rooms etablert med hovudsete i Møre og Romsdal. Les meir om dette på side 37. Møbelnæringa har vore på feil side av den todelte økonomien. Sterk kostnadsutvikling har svekka kostnadsmessig konkurranseevne over lang tid. Utsiktene til lågare press i norsk økonomi og muleg svak krone framover kan betre situasjonen for annan eksportnæring, som møbel. Både Noreg og Møre og Romsdal treng fleire bein å stå på, og møbel kan vere eitt av dei. Ekornes er størst og tener mest. Øvrig møbelindustri i Møre og Romsdal slit meir med lønsemda. Det er håp om møbel og interiørklynga Norwegian Rooms vil kunne bidra til eit løft for næringa. 45

46 NAV Utbygginga av Nyhamna vil skape etterspørsel etter arbeidskraft. Lokal arbeidskraft er ofte foretrukket. Foto: Shell. 46

47 Stabile ledighetstall neste år AV OLA GAUSLAND Tross noe usikkerhet og fare for noe økning i ledigheten har NAV Møre og Romsdal tro på at ledigheten i Møre og Romsdal fortsatt Rådgivar Ola vil holde seg lav Gausland, NAV og klart lavere enn landssnittet også i Vi har også tro at den jobben vi i NAV legger ned vil føre til en ytterligere reduksjon i antall med nedsatt arbeidsevne gjennom STABIL ARBEIDSLEDIGHET. Etter at arbeidsledigheten steg med drøyt 300 i løpet av 2013 har den sesongjusterte arbeidsledigheten i år stabilisert seg rundt Fra januar til september har den steget med drøyt 50. I 2015 forventer vi at arbeidsledigheten fortsatt vil være stabil eller noe økende. Vi forventer at vi fortsatt vil ha en lavere ledighet enn resten av landet. Det oppleves noe usikkerhet i oljerelaterte næringer, mens utbyggingen på Nyhamna i Aukra kommune bidrar positivt. Utbyggerne foretrekker ofte lokal arbeidskraft, og vi har eksempler på personer som har kommet på NAVkontoret og fått jobb på Nyhavna på dagen. VRIDNING I BRUK AV ARBEIDSMAR KEDSTILTAK. I 2014 har NAV jobbet med å vri tiltaksbruken, altså ulike arbeidsmarkedstiltak som for eksempel lønnstilskudd, arbeidspraksis og ulike oppfølgingstiltak, fra de som har kort vei til arbeidsmarkedet til de som står lengre unna arbeidsmarkedet. Det betyr at vi nå har færre på tiltak blant de helt ledige, mens vi skal ha flere på tiltak blant de med nedsatt arbeidsevne. Ved utgangen av september var det drøyt 9800 arbeidssøkere/personer med nedsatt arbeidsevne i Møre og Romsdal, 480 færre enn for to år siden. En vridning i tiltaksbruken venter vi vil bidra til en ytterligere reduksjon. Selv om mange med avgang fra nedsatt arbeidsevne går over til uførepensjon, har vi også hatt en nedgang i antall personer med uførepensjon de siste to årene. Antall personer med uførepensjon er per september 14040, om lag 450 færre enn for to år siden. TILGANG STILLINGER. Tilgangen på stillinger i Møre og Romsdal, som viser antall nyutlyste stillinger en måned, er en fin temperaturmåler på utviklingen i arbeidsmarkedet. Vi ser at antallet nyutlyste stillinger har falt fra 9900 i 2013 (jan-sept) til 9455 i samme periode 2014, en nedgang på om lag 5 prosent. Sammen med en liten økning i arbeidsledigheten, indikerer dette et mindre stramt arbeidsmarked. Størst reduksjon i tilgang stillinger for denne perioden finner vi innen ingeniør og IKT-fag, samt innen reiseliv og transport. Innen disse yrkene gikk tilgangene på nye stillinger ned med nesten 25 prosent sammenlignet med i fjor. Innenfor yrkene undervisning, ledere, kontorarbeid og akademiske yrker har vi en økning i tilgang på stillinger. Flest utlyste stillinger i 2014 (jan-sept) har vi hatt innen pleie og omsorg med nesten 2300, etterfulgt av undervisning på over og bygg og anlegg på nesten 950. UTVIKL. ANT. M. NEDSATT ARB.EVNE, NAV M&R jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des UTVIKL. HELT LEDIGE, MØRE OG ROMSDAL jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Selv med litt mer usikkerhet knyttet til petroleumsrelatert virksomhet, tror NAV på at ledigheten i Møre og Romsdal skal holde seg lav og klart lavere enn gjennomsnittet i Norge. Illustrasjon 47

KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T

KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T KONJUNKTURBAROMETER FOR MØRE OG ROMSDAL 2014 T E M A : V E R T S K A P S A T T R A K T I V I T E T Vertskapsfylket Møre og Romsdal er vi attraktive? «Lille speil Konjunkturbarometer for Møre og Romsdal

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Ser vi lyset i tunnelen?

Ser vi lyset i tunnelen? RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Ser vi lyset i tunnelen? ROGALAND OVER DET VERSTE? Resultatindeksen for Rogaland er nå på det samme nivået som Hordaland, og det er økt

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics

Maritimt Møre. Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Maritimt Møre en integrert kunnskapsregion Konferanse 15. september 2009 Erik W Jakobsen Menon Business Economics Prosjektets formål Formålet med prosjektet er å sette i gang en prosess som skal gjøre

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Europa i krise, rammer det Møre og Romsdal? Arild Hervik Eivind Tveter Mørekonferansen 2012 Ålesund, 20. november 2012 Om todelt økonomi i konjunkturanalyser 1. Boom

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

«Økonomisk værvarsel» for Nord-Norge Rådgivernes dag 24. januar 2019

«Økonomisk værvarsel» for Nord-Norge Rådgivernes dag 24. januar 2019 «Økonomisk værvarsel» for Nord-Norge Rådgivernes dag 24. januar 2019 Kristian Haubakk Avdelingsleder City Nord og Meløy Landsdelens egen bank I landsdelen siden 1836 Bodø Sparebank 1857 Ledes fra Nord-Norge

Detaljer

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet

Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk

Rekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk Rekordhøye forventninger for oljebedriftene Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk En begivenhetsrik tid Brytninger (Brexit og Trump) vs økonomisk oppsving Ingen hard-landing i Kina Olje fra

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket.

Jobbene kommer! ALL-TIME HIGH I SOGN OG FJORDANE Forventningene til sysselsetting og etterspørsel drar opp optimismen i fylket. RAPPORT 1 2018 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Jobbene kommer! BEDRIFTENE ANSETTER IGJEN Sysselsettingsindeksen er nå på sitt høyeste nivå siden andre kvartal. RAPPORTEN UTBARBEIDES

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012

NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 KLYNGEANALYSEN 2012 NCE Maritime Klyngeanalysen 2012 Scenarioer for 2020 Arild Hervik Oddmund Oterhals NCE Maritime Ålesund, 25. september 2012 Hovedpunkter i fjorårets analyse Svak vekst for rederiene,

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS

«Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS «Årets Bedrift 2015» Slettvoll Møbler AS I forbindelse med etablering av fylkesprisen for «Årets Bedrift» i 1991 uttalte Møre og Romsdal fylkesting: «Fylkestinget er av den oppfatning at næringslivet og

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Optimismen er tilbake

Optimismen er tilbake RAPPORT 1 2017 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimismen er tilbake ETTERSPØRSELSDREVET OPPGANG Særlig mellomstore og eksportorienterte bedrifter melder om sterk økning i etterspørselen.

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen?

Er veksttoppen. nådd? HØY, MEN IKKE HØYERE OPTIMISME Fortsatt høy optimisme blant vestlandsbedrifter, men er veksten forbi toppen? RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? FULL SYSSELSETTING Ikke siden har det vært vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft. LØNNSOMHETEN FALLER

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Landsdelens egen bank

Landsdelens egen bank Landsdelens egen bank I landsdelen siden 1836 Bodø Sparebank 1857 Ledes fra Nord-Norge Beslutningene fattes i nord Tydelig tilstedeværelse Landsdelen er største eier Vi bidrar til å utvikle landsdelen

Detaljer

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN 1 UTSIKTER FOR VERDENSØKONOMIEN Det forventes solid økonomisk vekst globalt, til

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet

Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet FORANKRET I REGIONAL INDUSTRI OG KOMPETANSE Globale trender og regionale kompetansebehov i næringslivet Regional Planstrategi 14.3.2019. Agnes C. Gundersen, Direktør Møreforsking AS Ledende kunnskapsmiljø

Detaljer

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres.

Forsiktig oppgang. BEHOV FOR NY KOMPETANSE? 89 % sier de har tilstrekkelig kompetanse i dag, men for fremtiden spår 67 % at ny kompetanse må tilføres. RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Forsiktig oppgang OPTIMISTISKE OLJEBEDRIFTER Bedrifter med aktivitet inn mot olje trekker opp både resultat og forventningsindeksen. STABILE

Detaljer

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013

Oddmund Oterhals, forskningsleder Arild Hervik, professor/seniorforsker Bjørn G. Bergem, seniorrådgiver. Molde, september 2013 KLYNGEANALYSEN 2013 Tittel: NCE Maritime klyngeanalyse 2013 Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Prosjektnr.: 2482 Prosjektnavn: Maritim klynge 2013 Finansieringskilde: NCE Maritime og Nordea

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Lerchendalkonferansen 14. januar 2004 Et godt norsk utgangspunkt Høyt

Detaljer

Skiftende skydekke på Vestlandet

Skiftende skydekke på Vestlandet RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Skiftende skydekke på Vestlandet INVESTERINGENE LØFTES AV OLJENÆRINGEN Også det kommende halvåret vil oljebransjen stå for den største

Detaljer

Full sommer i Vestlandsøkonomien

Full sommer i Vestlandsøkonomien RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Full sommer i Vestlandsøkonomien STØRSTE OPPGANG NOENSINNE Resultatindeksen viser den kraftigste oppgangen fra ett kvartal til det neste

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det,

Beskjeden fremgang. SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Beskjeden fremgang SVAK BEDRING I SYSSELSETTING Sysselsetting har vært den svakeste underindeksen i tre år, og er fortsatt det, men øker

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien

Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien RAPPORT 1 2019 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Vår i anmarsj for Vestlandsøkonomien HØY FREMTIDSOPTIMISME Forventningsindeksen når sitt høyeste nivå siden andre kvartal. OLJEOPTIMISMEN

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass

Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Størst optimisme blant bedrifter eksponert mot olje og gass OLJERELATERTE BEDRIFTER TETTER GAPET Forventningene i bedrifter med aktivitet

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011

Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Utsiktene i regionen Frokostmøte Holta & Håland, 8. november 2018

Utsiktene i regionen Frokostmøte Holta & Håland, 8. november 2018 Utsiktene i regionen Frokostmøte Holta & Håland, 8. november 2018 Les mer om SR-Bank på sr-bank.no/om-oss SpareBank 1 SR-Bank er den nest største norske banken. Vi er tilstede langs hele kysten, fra Oslo

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

Optimisme i Sogn og Fjordane

Optimisme i Sogn og Fjordane RAPPORT 4 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Optimisme i Sogn og Fjordane ROLIGERE NEDGANG Vestlandsindeks 4/2015 viser at den negative utviklingen fortsetter, men i et roligere

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Er veksttoppen nådd?

Er veksttoppen nådd? RAPPORT 4 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Er veksttoppen nådd? TOPPEN ER NÅDD Forventninger om lavere etterspørsel og lønnsomhet tyder på at veksttoppen er nådd for denne gang.

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys

Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys Kommunebudsjettene i et makroøkonomisk lys 5. Desember 2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommuneøkonomien og historien om Høna og egget? Kommunene utgjør en betydelig del av norsk økonomi

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke

KONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke KONJUKTURBAROMETERET 2014 Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke 1 Innhold Kort om internasjonale og nasjonale utsikter Prognoser for Nord-Trøndelag Prognoser for Sør-Trøndelag Prognoser

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 9. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang)

Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart. Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Hovedpunkter Oljepris dempes av høy produksjon Verdensøkonomien lav/moderat vekst og ellers mye rart Norge det har snudd (sterke støtputer har dempet nedgang) Regionen oljenedgangen flater ut (men både

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Usikker etterspørselsside bremser investeringene

Usikker etterspørselsside bremser investeringene RAPPORT 2 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Usikker etterspørselsside bremser investeringene INDEKSEN NÅR NYTT BUNNIVÅ Alle underindeksene til resultatindeksen trekker ned, men det

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E.

AKTUELL KOMMENTAR. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører NR 4 2016 ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. Økt omstillingsevne blant norske oljeleverandører ANNA SANDVIG BRANDER, HENRIETTE BREKKE OG BJØRN E. NAUG Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Noreg eit rikt land BNP bruttonasjonalproduktet: Samla verdi av ferdige varer og tenester som blir produserte i eit land gjennom eit år. Målestokk for den økonomiske

Detaljer

Makrokommentar. September 2016

Makrokommentar. September 2016 Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer