FUS Planleggerutdanningens lange linjer rekruttering og kapasitet på dagens studietilbud?
|
|
- Christina Nordli
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Planleggerutdanningens lange linjer rekruttering og kapasitet på dagens studietilbud? Marius Grønning, styreleder i Forum for utdanning i samfunnsplanlegging () KMDs nettverksmøte 7. desember 2017, Hotell Bristol, Oslo
2 Forum for utdanning i samfunnsplanlegging er en samarbeids- og interesseorganisasjon for universiteter og høgskoler med fagmiljøer innen samfunnsplanlegging, by- og regionplanlegging, fysisk planlegging og urbanisme.
3 Forum for utdanning i samfunnsplanlegging Formål - samordner og utvikler høyere utdanning og forskning i planlegging - gir faglige og fagpolitiske råd - tar opp saker og problemstillinger innen fagfeltet - på eget initiativ / etter anmodning fra andre faglige organer En arena og et talerør sakene følges opp i den enkelte institusjon
4 -nettverket består av institusjoner med forskningsmiljøer og studieprogrammer innen feltet PhD, bachelor, master. NMBU, Ås: Fakultet for landskap og samfunn (MA by- og regionplanlegging) NTNU, Trondheim: Institutt for arkitektur og planlegging (MA fysisk planlegging) UiT, Tromsø: Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (MA samfunnsplanlegging og kulturforståelse) AHO, Oslo: Institutt for landskap og urbanisme (MA arkitektur / landskapsarkitektur) BAS, Bergen: (MA arkitektur) UiS, Stavanger: Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (MA byutvikling og urban design) HiL, Lillehammer: Senter for innovasjon i tjenesteyting (MA innovasjon og næringsutvikling) HiV, Volda: Institutt for planlegging, administrasjon og samfunnsfag (MA samfunnsplanlegging og leiing) UiO, Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (MA samfunnsgeografi) UiA, Kristiansand: Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging (MA global utvikling og samfunnsplanlegging) HVL, Sogndal: Institutt for naturfag (BA landskapsplanlegging med landskapsarkitektur) HVL, Bergen: Institutt for byggfag (MA areal og eiendom)
5 Forum for utdanning i samfunnsplanlegging Blant oppgavene til : - å ta initiativ til nasjonal samordning og utvikling av forskning og undervisning for å sikre et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innen sine fagområder; - å drøfte og uttale seg om forskerutdanning, studenttallsutvikling, faglig utvikling og kvalitet; - å ha god kontakt med brukersektoren og arbeids- og næringsliv; - å samarbeide med andre relevante råd eller utvalg i saker av felles interesse.
6 i Brev til KMD, statsråd Sanner, fra KS og (18./3.2015): Stort behov for flere planleggere For å dekke behovet for samfunnsplanleggere og arealplanleggere (herunder byplanleggere) i kommunesektor, stat og privat sektor må det utdannes over 200 flere planleggere pr. år. nn Marit Helgesen leder ''",1^ -t A ''l 'tl lnger-lise Saglie lnstitutt for landskapspla nlegging Norges m iljø- og biovitenska pe lige u niversitet bnl 4 Jon Sandnes Administrerende direktør i byggenærings landsforening tt.,t'!1i lfr,í, 'vttl,i,,w: tlffi Jørn Cruickshank lnstitutt for global utvikling & Samfunnspla nlegging, Universitetet i Agder Marcus Buck lnstitutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging UiT Norges arktiske universitet Per Gunnar Røe lnstitutt for samfunnsgeografi Universitetet ioslo Forslag til helhetlig tiltakspakke: nye studieplasser per år - for å realisere målet: 40 nye professorater/ førsteamanuensisstillinger - grunnlag for framtidig rekruttering: 5-10 stipendiater per år Norgesteknrsk-n.t"*it..3ltll"'rsiss:""ïversitetO N'fN TJ f A/,- Finn Olsen Avdeling fo r øko no m i og orga n isasjonsvitenska p Høgskolen i Lillehammer IS Universiletet i Stavanger Tore Markeset Byutvikling og teknisk planlegging Universitetet i Stavanger Hege Hustveit Avdeling for ingeni6r- og naturfag Høgskulen isogn og Fjordane hisf.no I { Terje Pettersen Forum for kommunal planlegging Jørgen Amdam Avdeling for samfunnsfag og historie Høgskulen ivolda
7 Svar fra statsråd Sanner (4./6.2015): Kommuneproposisjonen for 2016 viser blant annet at regjeringen har høye ambisjoner for det norske kunnskapssamfunnet. Kunnskap er ett av regjeringens åtte satsingsområder, og er avgjørende for å bygge landet for fremtiden og sikre innbyggerne god kvalitet på tjenestene. Jeg mener det er viktig at disse undervisningsinstitusjonene hver for seg foretar en grundig drøfting og vurdering av hva som kan gjøres ved det enkelte lærested for å styrke planleggerutdanningen. Dette kan gjelde bl.a. kapasitet og innhold i utdanningen. Spørsmål om eventuell økt ressurstilgang må avklares gjennom den ordinære styringsdialogen med Kunnskapsdepartementet.
8 Utdanningskapasitet på den politiske dagsorden: Anmodningsvedtak nr. 708, 29. mai 2017: "Stortinget ber regjeringen sette i gang et arbeid for å øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging. Prop. 1 S ( ) Statsbudsjett for 2018: "Kunnskapsdepartementet vil samarbeide med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og sektoren for å vurdere nærare korleis utdanningskapasiteten i offentleg planlegging kan aukast."
9 Vurderinger: - Hvilke samfunnsutfordringer er vi i stand til å løse innenfor dagens utdanningstilbud? - Hvilke utdanningsmessige implikasjoner har anmodningsvedtaket? - Hvordan ta et nasjonalt ansvar innenfor det eksisterende institusjonelle landskapet? I. Dagens utfordringer i historisk lys II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging III. Tilnærminger til kapasitetsøkning
10 I. Dagens utfordringer i historisk lys
11 I. Dagens utfordringer i historisk lys Utdanning i lys av plansystemets evolusjon i Norge lov / styringsstil mål / virkeområde tekn. kultur / ekspertise strategisk arealmønster 1924 / forsørgende s.s. Lov om bygningsvesenet Sosial-liberalt regime Byer, utbygging, boligprogram polyteknisk (NTH) kompakt byutvidelse (bydannelser m/ byggebelte), sosialliberal / forsørgende s.s. Bygningslov Sosialkoprorativistisk regime By- og distriktskommuner; total arealkontroll; differensierte plannivåer. arealforvaltning og konfliktløsning (NLH), regionalisme (NIBR), samfunnsøkonomi, stedsutvikling (UiO/UiT/distriktshøgskolene) synoptisk, storbysystem, by/land, sosialkorporativisme, sosialdemokratisk / forsørgende s.s. Lov om lokal og regional planl. Sosialkoprorativistisk regime By- og distriktskommuner; flere forvaltningsnivåer; differensierte plantyper og retningslinjer. naturforvaltning, landskapsarkitektur (NLH, Ås), kulturarv / etnologi (UiO). synoptisk, storbysystem, suburbane boligfelt ( Radburnprinsippet ) 1985 / forhandlende s.s. Plan- og bygningslov Nyliberalt konserv. regime Lokaldemokratiet styrkes; kommunal arealmyndighet; innsigelsesinstituttet (flernivå); sosioøkonomisk og fysisk planlegging integreres (samordning); fire års rullering. bymorfologi (AHO), etnologi og statsvitenskap (UiO/UiT), finans- og eiendomsøkonomi (BI/NLH) sted, fragmentert, pluralistisk, nyliberalistisk / samvirkende s.s. Lov om planlegging og byggesaksbehandling Nyliberalt sosialdemokratisk regime (miljøkorporativisme) Rammestyringsprinsippet styrkes gjennom synkronisering; nasjonale forventningsdokumenter og kommunal planstrategi fornyes hvert 4. år. Integrering av særlover. miljø, bærekraft, eiendom, folkehelse, menneskerettigheter, UU (NTNU/NMBU/ Folkehelseinstituttet/Deltasenteret) landskapsvern, flerkjernet nettverksregion, ABClokalisering, bærekraftig BATP, kompakte byer.
12 I. Dagens utfordringer i historisk lys Heterogen profesjon og komplekst utdanningsfelt Et resultat av historiske samfunnsoppgaver sammenhenger planlegging / lovverk / politikk / forvaltning dagens studieprogrammer: - faglig mangfold - sektorspesifikke utdanninger (samfunnsplanlegger vs. arealplanlegger) - tverrfaglighet med bakgrunn i en disiplin - geografisk spredning
13 I. Dagens utfordringer i historisk lys Kapasitet Meld St. 18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt: - Ved dei åtte utdanningsinstitusjonane som tilbyr planrelatert utdanning i Noreg, blir det utdanna kandidatar kvart år. - Dette svarer til behovet i kommunesektoren aleine. - Samstundes opplever kommunane ofte å tape for statlege verksemder og konsulentbransjen i konkurransen om arbeidskrafta.
14 I. Dagens utfordringer i historisk lys NOKUT sitt studiebarometer for 2016 God kvalitet på masterutdanninger i planlegging. Studentene vurderer opplevd kvalitet ved studiet på en skala fra 1 til 5. Masterutdanningene i planlegging gjør det (fortsatt) svært godt her, med følgende gjennomsnitt: Høgskolen i Volda (planlegging og ledelse, distansestudiet): 4.7 NTNU (fysisk planlegging): 4.5 Universitetet i Tromsø (Samfunnsplanlegging og kulturforståelse) 4.3 NMBU (By- og regionplanlegging) 4.1 Høgskolen i Volda (planlegging og ledelse) 4.0 (Ved øvrige masterutdanninger i planlegging var det for få svar til å regne ut gjennomsnittsresultat.)
15 I. Dagens utfordringer i historisk lys NOKUT sitt studiebarometer for 2016 eksempel NMBU, sett opp mot samfunnsfag og juridiske fag (1 = i liten grad 5 = i stor grad) By- og regionplanlegging Master, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Gjennomsnitt Av alle Samfunnsfag og juridiske fag, andre Yrkesrelevans 4,1 3,7 Er relevant for aktuelle yrkesområder 4,4 3,8 Gir gode jobbmuligheter 4,5 3,7 Gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet 4,3 3,9 Har godt samarbeid med arbeidslivet 3,0 3,6
16 I. Dagens utfordringer i historisk lys Killde:
17 I. Dagens utfordringer i historisk lys Hva satser universitetene på? ca kandidater uteksaminerte: fagspesialiserte med utgangspunkt i en disiplin. ca. 2 ( kandidater) er har spesifikke kunnskaper og ferdigheter innen planlegging å kunne se styringsutfordringer i rom og tid.
18 I. Dagens utfordringer i historisk lys Økt popularitet og pågang Eksempler: NMBU, førstevalgssøkere på 5-årig master i By- og regionplanlegging er firedoblet over en tiårsperiode; gradvis økning fra ca 25 til ca 100 på få år uten nevneverdig kapasitetsøkning. UiT, økt pågang til utdanningen i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse studentene velger uten veiledning fra videregående skole.
19 I. Dagens utfordringer i historisk lys Økt interesse nye studietilbud gjennom omdisponering av ressurser Eksempler: - Universitetene i Agder og Oslo tilbyr nye planleggingsrelaterte mastergrader - NTNU utvider opptaket til master i fysisk planlegging fra 20 til 30 studenter - Universitets- og høgskolemiljøene i Stavanger, Bergen og Sogndal viser initiativ og innsatsvilje Kommer ikke videre uten tilføring av ressurser.
20 I. Dagens utfordringer i historisk lys Hovedretninger i utdanningene - Strategisk-operasjonelle perspektiver NMBU og NTNU - Samfunnsvitenskapelige og kulturelle perspektiver ved UiT og Høgskulen i Volda - Samfunns- og brukerrettete perspektiver erfaringsbasert: SAMPLAN, AHO, Volda, NMBU
21 I. Dagens utfordringer i historisk lys Hovedretninger i utdanningene - Strategisk-operasjonelle perspektiver NMBU og NTNU - Samfunnsvitenskapelige og kulturelle perspektiver ved UiT og Høgskulen i Volda - Samfunns- og brukerrettete perspektiver erfaringsbasert: SAMPLAN, AHO, Volda, NMBU Tendens: - Planfaget har vokst ut av ulike disipliner, og føres nå tilbake med en selvstendig kjerne. - NTNU bringer den planfaglige kjernen inn i andre studieprogrammer ingeniør og arkitektur. - NMBUs nye Fakultet for landskap og samfunn samspill med eiendomsfag (jordskifte), landskapsarkitektur, folkehelsevitenskap, utviklingsstudier, internasjonale miljøstudier og internasjonale relasjoner.
22 I. Dagens utfordringer i historisk lys Utvikling av ulike faglige fokusområder Nye tilbud: - Master i Urban ecological planning ved NTNU - Bachelor i landskapsarkitektur ved AHO/UiT - Master i Landscape Architecture - Global Challenges and Solutions ved NMBU - Master i Urban studies and planning ved UiO (samfunnsgeografi) - Master i Nordic Urban Planning Studies samarbeid mellom Universtetene i Roskilde, Malmö og Tromsø. For å dra nytte av denne utviklingen for å oppnå kapasitetsøkning: stille krav til planleggerferdigheter
23 II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging
24 II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Behovet i offentlig sektor NIVI Analyse 2014: Årsverk avsatt til areal- og samfunnsplanlegging i kommunen. (NIVI Rapport 2014:1 s.20) - Et flertall av kommunene mangler nødvendig kapasitet på areal- og samfunnsplanlegging. - Mange kommuner har mindre enn 0,5 årsverk mangler et fagmiljø. - Gir svak kopling mellom kommuneplanen og økonomiplan. - Store avstand mellom plan- og bygningslovens ambisjoner og kommuners ressurser og gjennomføringsevne planlegging fungerer ikke som det styringsverktøyet det er ment å være. - Ca 90 prosent av kommunene ytrer behov for å rekruttere. - Estimert behov: 615 årsverk de neste fem år 120 per år for kommunene alene.
25 II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Forvaltningspolitikk Kommunereformen underbygger planinstituttet: - Tilstrekkelig kapasitet, relevant kompetanse og effektiv tjenesteproduksjon, inkludert behandling og produksjon av planer, trekkes fram som kriterier for en god kommunestruktur. (Meld. St. 14 ( )) Regionreformen innebærer mer sammensatte oppgaver på regionalt nivå: "Regional planlegging omfatter de tre hoveddimensjonene ved samfunnsutviklerrollen; å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn og å samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk." (Meld. St. 22 ( ) s.28)
26 II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Regionalpolitikk Gjennom planlegging skal kommuner og fylkeskommuner: "finne løysingar for å utvikle samfunnet i den retninga dei ynskjer, med strategiar og tiltak som er tilpassa regionale og lokale føresetnader. Planlegging blir såleis det viktigaste verktøyet til folkevalde organ på kommunalt og regionalt nivå. Dei folkevalde må difor utøve leiarskap i planprosessane og i gjennomføringa av planane." (Meld. St. 18 ( ) s.129) Et sammensatt fagfelt: - samordnete former for informasjonsdeling - planleggere og stab med lokal, regional og global substanskunnskap, systemkompetanse, prosessferdigheter, bestillerkompetanse og ledelsesferdigheter.
27 II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Kunnskapspolitikk Det grønne skiftet kunnskapspolitisk mål å satse på tverrfaglighet: "En omstilling mot lavutslippssamfunnet krever en helhetlig forsknings- og innovasjonsinnsats og tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsvitenskap, humaniora, teknologifagene og naturvitenskapene. Utdanningene må innrettes slik at de fagfolkene vi utdanner i Norge, blir pådrivere og sentrale aktører i omstillingen." (Meld. St. 7 ( ) s.23) Forskning og utdanning innen -institusjonenes kjerneområde: "Kunnskap om en fremtidsrettet og moderne byutvikling bidrar til at forvaltningen og myndighetene kan planlegge og tilrettelegge byene for klima- og miljøvennlig transport og mer effektiv energibruk." (s.23)
28 II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer Utdanningspolitikk Proaktiv offentlig planlegging krever tilstrekkelig kapasitet men også høy kompetanse. Hva er god utdanning? "Å utvikle gode utdanninger krever godt samarbeid i fagmiljøene og evne og vilje til å prioritere utdanningskvalitet på alle nivåer ved universitetene og høyskolene. Kvalitet og kvalitetskultur utvikles og stimuleres både gjennom samarbeid og gjennom konkurranse." (Meld. St. 16 ( ) s.80)
29 II. Kravspesifikasjon: offentlig planlegging Føringer i det politiske rammeverket Erfaringer med Nasjonal masterklasse: - Finansiert av KMD, Planavdelingen - Masteroppgaver om planlegging etter plan- og bygningsloven - Drøfte problemstillinger, tilnærminger og kvalitet i kunnskapsutviklingen innen fagfeltet - Utvikler en nasjonal kultur for samarbeid og arbeidsdeling bryter ned barrierer mellom fagmiljøer med ulike profiler Det nasjonale fagfellesskapets betydning for kvalitet: "Et velfungerende fagfellesskap rundt utdanningsvirksomheten oppstår ikke spontant. Det krever at ledelsen på alle nivåer prioriterer utdanningskvalitet og har ambisjoner og visjoner for utdanningsvirksomheten." (Meld. St. 16 ( ) s.82) har nødvendige forutsetninger for å bidra til at kapasitetsøkning foregår i tråd med politiske føringer.
30 III. Tilnærminger til kapasitetsøkning
31 III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Hvordan øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging? Den ideelle planleggerutdanningen mange synspunkter. Situasjonen krever en realistisk tilnærming. Kapasitetsøkning må løses i det eksisterende institusjonelle landskapet.
32 III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Hvordan øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging? Den ideelle planleggerutdanningen mange synspunkter. Situasjonen krever en realistisk tilnærming. Kapasitetsøkning må løses i det eksisterende institusjonelle landskapet. - Sikre en felles faglig kjerne - Stimulere faglig variasjon og regional spredning utnytte det nasjonale mangfoldet - Identifisere/konseptualisere tydelige utdanningsprofiler
33 III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Konseptualisering av framtidige utdanningsprofiler Planleggingens faglige kjerne, felles: - kunnskap om plansystemet, planleggingens institusjoner, lovgivning og teoretiske overbygning; - kunnskap om geografisk kontekst, globale utviklingstrekk, teori om urbanisme, territorialitet, skala, landskap, region, sted, bærekraftig utvikling og styringsmekanismer.
34 III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Konseptualisering av framtidige utdanningsprofiler Planleggingens faglige kjerne, felles: - kunnskap om plansystemet, planleggingens institusjoner, lovgivning og generelt om planleggingens teoretiske overbygning; - kunnskap om geografisk kontekst, globale utviklingstrekk, teori om urbanisme, territorialitet, skala, landskap, region, sted, bærekraftig utvikling og styringsmekanismer. Utdanningsinstitusjonenes faglige fokus, variert: - ulike ferdigheter som kandidatene behersker; - faglig kontekst, disipliner og fagtradisjoner; - ferdigheter i metoder som brukes i analyse og planproduksjon/utforming; - praksiskrav og utplassering som del av utdanningen; - forskningsbasert undervisning og forskerutdanning.
35 III. Tilnærminger til kapasitetsøkning En bred satsing vil gi den mest effektive kapasitetsøkningen Fire satsingsområder: 1. Videreutvikle de dedikerte utdanningsløpene (planlegger med stor P) viktige referanser for hvordan praksis og ulike fagområder integreres med en planfaglig kjerne 2. Supplere med relevante etter- og videreutdanningstilbud prinsippet om livslang læring (NOKUT) gir fleksibilitet i forhold til behovene 3. Stille krav til en felles planfaglig kjerne kvantifiseres og kvalifiseres i studiepoeng og pensum, og bygges inn i studieprogrammene 4. Tydeliggjøre bestemte utdanningsprofiler tydeliggjør arbeidsdeling og overgangs- og innpassingsmuligheter mellom studieprogrammer
36 III. Tilnærminger til kapasitetsøkning Utfordring: Ta hensyn til de ulike interessene og samtidig få til en rask og effektiv kapasitetsøkning Hurtigarbeidende utvalg første halvår 2018: - sterk representasjon KD, KMD, KS og, nøkkelbedrifter/etater og UHR - tydelig mandat - se innretting av utdanningene i sammenheng med behovene for offentlig planlegging - fokus på framtidige profiler kjernen av planfaglig kompetanse kombinert med faglig variasjon - styrke praksisordninger i kommuner og fylkeskommuner - sikre koordinering og god forankring av en gradvis og hensiktsmessig fordelt kapasitetsøkning - håndtere sammenhengene mellom utdanningskapasitet, professorater og forskerutdanning - finne fram til en hensiktsmessige finansieringsmodeller.
37 Ta initiativ! kom på kaffe hos / KS takk! Planutdanningens lange linjer rekruttering og kapasitet på dagens studietilbud? Marius Grønning, Oslo, 7./
Hva er fokus i utdanningene?
Hva er fokus i utdanningene? Eva Falleth Institutt for landskapsplanlegging, Universitetet for miljø- og biovitenskap Felles nettverkssamling planlegging Lillestrøm 12. november 2012 Fokus i norsk planleggerutdanning
DetaljerFakultet for samfunnsvitenskap. Dekan Eva Falleth
Fakultet for samfunnsvitenskap Dekan Eva Falleth Universitetsstyrets seminar 5-6 mars 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Samfunnsperspektiv på areal, folkehelse, klima, landskap, mat,
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider
DetaljerStrategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014
Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerHVORDAN JOBBER KS MED KOMPETANSEHEVING? Henning Berby. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
HVORDAN JOBBER KS MED KOMPETANSEHEVING? Henning Berby «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Disposisjon KS sin rolle og fokus SEVS Kapasitetsutfordringene KS bidrag til økt plankompetanse Interessepolitikk
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerTilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier
Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerMeld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere Guro Voss Gabrielsen og Benedicte Akre Nettverkssamling for kommunale og regionale
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerRegional samhandling. Statleg leiargruppe Januar 2018
Regional samhandling Statleg leiargruppe Januar 2018 + + Høgskulen på Vestlandet 1. januar 2017 slo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen og Høgskolen Stord/Haugesund seg saman til Høgskulen
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerHøring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge
DetaljerPerspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge
Perspektiver for ph.d.-utdanningen i Norge Direktør Terje Mørland, NOKUT Innlegg på nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Oslo 12. mai 2009 Innhold 1. Doktorgradsstatistikk 2. Kvalitet
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerEiendom LANDSAM Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Eiendom LANDSAM 21.11.17 0 Eiendom Fakultet: LANDSAM Institutt: Institutt for eiendom og jus 5-årig integrert mastergrad Opptakskrav: GENS 2017: 44,5/ 52,7 1 Hva lærer man? Juridiske og eiendomsfaglige
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerRAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen
RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,
DetaljerFjellkysten 05.03.2015 Gunnar Berglund
Fjellkysten 05.03.2015 Gunnar Berglund Formål Prosjektet skal sikre god kvalitet og en samlet effektiv ressursutnyttelse i kommunenes plan- og utviklingsarbeid Forstudiens resultatmål En sluttrapport som
DetaljerNye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover
Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerKommunalt plan og utviklingsarbeid interessepolitiske utfordringer
Kommunalt plan og utviklingsarbeid interessepolitiske utfordringer SAMPLAN rådmenn, Tromsø 10. januar 2018 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS SIN ROLLE OG FOKUS Utviklingspartner og interessepolitisk
DetaljerStrategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)
Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal
DetaljerUH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014
UH-institusjonenes innspill og ønsker i strukturprosessen Sammenfatning av innspillene som er sendt inn til Kunnskapsdepartementet November 2014 I et landskap med færre institusjoner Institusjon Strategi/Mål
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerFakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis
Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring
Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at
DetaljerUniversitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)
Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) Rektor Sigmund Grønmo UHRs representantskapsmøte Harstad 28. mai 2008 Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest) UH-nett Vest
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerUtfordringer for sektoren
Utfordringer for sektoren Noen viktige tema sett fra UHR Jan I. Haaland Styreleder UHR og rektor NHH Hovedtema UHRs strategi og rolle Noen viktige saksområder Statsbudsjett: Innspill og reaksjoner Studieplasser
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerNTNU S-sak 17/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/PEK Arkiv: 2012/2508 N O T A T
NTNU S-sak 17/12 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 19.03.2012 RE/PEK Arkiv: 2012/2508 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet Tilråding: Det
DetaljerPlanfaget grenser for vekst? Eva Falleth, Institutt for landskapsplanlegging, UMB Norsk Planmøte 2012 Bergen 23.10.12
Planfaget grenser for vekst? Eva Falleth, Institutt for landskapsplanlegging, UMB Norsk Planmøte 2012 Bergen 23.10.12 Hvor går norsk planlegging? Planfagets utvikling mitt perspektiv Utvikling av norsk
DetaljerSamplan for rådmenn 2018/ Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør Oslo
Samplan for rådmenn 2018/ 2019 Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør Oslo 26.09.2018 VELKOMMEN Introduksjon - Torild - KS - Kurset Introduksjon - Torild Fra Heimdal, Trondheim Ferdig på NTH i 1988 bygg,
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerSamhandling om kompetanseutvikling i eit nytt storfylke. Mai 2018
Samhandling om kompetanseutvikling i eit nytt storfylke Mai 2018 Høgskulen på Vestlandet 1. januar 2017 slo Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Bergen og Høgskulen Stord/Haugesund seg saman til Høgskulen
DetaljerDet samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 71/19 29.08.2019 Dato: 23.08.2019 Arkivsaksnr: 2019/4945 Innspill til høringsuttalelse - stortingsmelding om arbeidsrelevans Henvisning
DetaljerVekst og kvalitet i masterutdanningene. Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen
Vekst og kvalitet i masterutdanningene Akademikernes frokostseminar 16 november 2016, Agnete Vabø, Terje Næss, Elisabeth Hovdhaugen Antall kandidater i ulike fagområder, 2000-2014 Numerær økning i antall
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
DetaljerKOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand
KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk
DetaljerHvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?
Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet
Detaljer6. Strukturendringer. 6.1 Stjernø-utvalget
politisk miljø og næringslivet i Rogaland virket som pådrivere og gitt store pengesummer til universitetsutviklingen. 10,11 6. Strukturendringer 6.1 Stjernø-utvalget Mot slutten av 1980-tallet hadde Norge
DetaljerHaugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen
Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerUniversitetskommunen Trondheim 3.0
Universitetskommunen Trondheim 3.0 Avtale mellom Trondheim kommune og NTNU Kunnskap for en bedre verden - innovasjon, omstilling og digitalisering i offentlig sektor Med denne avtalen skal Trondheim kommune
DetaljerHandlingsplan for NFE samisk
Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerPolitikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen
1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som
DetaljerHøring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler
Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser
Detaljer25.04.2014. HiST 2020. Helge Klungland Rektor, HiST. UH-sektoren. Foto: Terje Visnes
HiST 2020 Helge Klungland Rektor, HiST UH-sektoren Foto: Terje Visnes 1 Entusiasme & begeistring Opplevelse På vei mot krevende mål Å nå sine mål Felles mål: HiST Siden 1994 Norge har i dag 8 universiteter,
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerHiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF
HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram
DetaljerKS - strategisamling. Troms fylkeskommune
KS - strategisamling Troms fylkeskommune Tjenesteleverandør Myndighetsutøver Utfordringer: - Spredt bebygd - Krevende klima - Aldrende befolkning - Lite kapital - Etterslep på veivedlikehold - Dårlig utbygd
DetaljerNTNU Ved utvalgsmedlem Lillian Hanssen
MNT matematikk, naturvitenskap og teknologi NTNU 17.-18.04.2018 Ved utvalgsmedlem Lillian Hanssen NTNU, Fakultet for naturvitenskap Hva er UHR, UHR-MNT og MNT-U - litt historikk Hva skjer i UHR-MNT og
DetaljerKvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg
Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerDen regionale samfunnsutviklerrollen. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet
Den regionale samfunnsutviklerrollen Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet Hvorfor regionreform? To utfordringer i vårt nasjonale styringssystem 1. Mange små kommuner: Mangler viktig kompetanse Flere samfunnsutfordringer
DetaljerStrategi 2024 Høringsutkast
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig
DetaljerVedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1
Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012
DetaljerHvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?
Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerNOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen. Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT
NOKUT: Fra kontroll til samarbeid om utvikling av kvalitet i utdanningen Professor dr.med Borghild Roald, UiO Styreleder i NOKUT Gratulerer FUP, med de første 50 år! 2 NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet
DetaljerVisjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig
Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal
DetaljerFrå undervannsteknologi til havteknologi - ei breiare satsing. Geir Anton Johansen, Dekan Fakultet for ingeniør- og naturvitskap
Frå undervannsteknologi til havteknologi - ei breiare satsing Geir Anton Johansen, Dekan Fakultet for ingeniør- og naturvitskap Først: Gratulerer med Arenaklynge! Maritim Forening Sogn og Fjordane ++ Takk
DetaljerIntroduksjon. Mai 2013
1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,
DetaljerOptimal Læring. Et strategisk program for et kvalitetsløft i høgskolens utdanningsvirksomhet. Høgskolestyret 20. februar 2013
Optimal Læring Et strategisk program for et kvalitetsløft i høgskolens utdanningsvirksomhet Høgskolestyret 20. februar 2013 Kjell Hansen, seniorrådgiver/spo Strategisk forankring og utfordring Strategisk
DetaljerMøtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret. Dato: Campus Elverum. Notat:
Møtebok: Høgskolestyret (01.03.2016) Høgskolestyret Dato: 03.01.2016 Sted: Campus Elverum Notat: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 1/16 Strukturell tilhørighet for
DetaljerInfrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør
Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle
DetaljerHvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerVisjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling
Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Tre planer, felles mål Tre planer, felles mål Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling.
DetaljerStrategisk plan UTKAST
Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen
DetaljerUS 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme
US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerMaster i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid
DetaljerFra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark
Fra nestleder-ståstedet. Innlegg UHR s dekanskole 9.10.2013 Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder UHR, rektor Høgskolen i Hedmark å bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning, forskning og faglig og
DetaljerForskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn
1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerREGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE
REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme
DetaljerProfesjonsrådsmøte. 21. Mars
Profesjonsrådsmøte 21. Mars 2017 21.03.17 Agenda Saksnr 17/01 Kl.09.00 17/02 Kl. 09.05 17/03 Kl. 0920 17/04 Kl. 09.40 Kl. 10.00 17/05 Kl. 10.15 Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Referat fra profesjonsrådsmøte
DetaljerRegionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold
Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.
DetaljerNTNU Kandidatundersøkelsen Fakultet for naturvitenskap og teknologi
NTNU Kandidatundersøkelsen 2013 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 1 Utvalg Utvalg Bruttoutvalg Nettoutvalg Svarprosent HF totalt 731 394 53,9 % BBI 15 7 47 % MBI 66 30 46 % MBIOT 16 10 63 % MBIOT5
DetaljerNorsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015
Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger
DetaljerHelse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU
Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,
DetaljerUtfordringer for samarbeid i utdanning og forskning
Utfordringer for samarbeid i utdanning og forskning Sigmund Grønmo Forskningspolitisk seminar Forskerforbundet Oslo 5. november 2008 Eksempler på ulike samarbeidsrelasjoner for universitetene Samarbeidsaktører
DetaljerNye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal
Nye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal 1.11.2017 Bakgrunn Regionreformen Kommunereformen Det opprinnelig ønsket om en tonivåforvaltning
DetaljerHiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 28.01.2016 Vår ref.: 15/08774 Saksbehandler: Ina Tandberg Deres ref.: HiOAs høringssvar til forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring
DetaljerKHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015
KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier
DetaljerKartlegging og vurdering av norsk byforskning
Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer
Detaljer2. Mål, strategiske områder og styringsinformasjon for Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref 17/4572-10 Dato 16. januar Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2018 1. Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gir
DetaljerSamfunnsutvikling og politikerrollen. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutvikling og politikerrollen Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning Utfordringsbildet 1.Samordningsbehovene stadig større Økt spesialisering og fragmentering (NPM) Svært
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
Detaljer