Omstilling etter boka. Kollapsen ingen trodde på s 10. Forventninger om lønn s 13. Møtte ungdommen. på messe s 24 BILAG: FORSIKRINGSBEVIS

Transkript

1 BILAG: FORSIKRINGSBEVIS fagblad for negotia et ys-forbund nr Kollapsen ingen trodde på s 10 Forventninger om lønn s 13 Møtte ungdommen Omstilling etter boka på messe s 24 side 6, 7, 8 og 9

2 leder ADMINISTRASJON Forhandlingsavdelingen Frank Larsen, forhandlingssjef, tlf.: , e-post: Nils Blomhoff, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Bente Christophersen, forhandlingssekretær, tlf.: , e-post: Kathrine Hansen, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Johan Holmen, rådgiver/advokat, tlf.: , e-post: Synnøve Lohne-Knudsen, spesialrådgiver, tlf.: , e-post: Rune Martinsen, rådgiver, tlf.: , e-post: Anne-Lene Gabrielsen, rådgiver, tlf.: , e-post: Nina Møglestue, rådgiver, tlf.: , e-post: Bjørg Anne Rynning, rådgiver/advokatfullmektig. (Permisjon) Inger Olise Skarvøy, rådgiver, tlf.: , e-post: Nina Harbo Sørum, rådgiver, tlf.: , e-post: Wenche Olaisen Tveter, rådgiver, tlf.: , e-post: Endre Vindheim, avtalesekretær, tlf.: , e-post: Markedsavdelingen Randi Fjørstad, markedsjef, tlf.: , e-post: Jan Olav Markussen, markedskonsulent, tlf.: , e-post: Informasjonssjef Jannecke Strøm, informasjonssjef, tlf.: , e-post: Utviklingsavdelingen Pål Hannevig, utviklingssjef, tlf.: , e-post: Unni Sundland, utviklingskonsulent, tlf.: , e-post: Øyvind Huseby, utviklingskonsulent, tlf, , e-post Økonomiavdelingen Christian Stabell, økonomisjef, tlf.: , e-post: Anne Lise Bakken,, administrasjonssekretær, tlf.: , e-post: Ann-Cristin Bremnes, kontorsekretær, tlf.: , e-post: Agnes Børve, regnskapskonsulent, tlf.: , e-post: Ove Gundersen, it-ansvarlig, tlf.: , e-post: Arne Martin Rønnekleiv, personalkonsulent, tlf.: , e-post: Varinder Singh Jaswal, økonomimedarbeider, tlf.: , e-post: Merete Svendsen, regnskapssekretær, (permisjon) Gode eksempler Midtveis i februar inviterte Negotia tillitsvalgte til en temadag med utgangspunkt i den turbulente tiden vi er inne i. Rundt tretti møtte fram. Selv om vanskelighetene ikke gjør seg ikke gjeldende i samme grad på alle fronter, var uroen allmenn. Og det er på det rene at en rekke medlemsgrupper opplever tøffe virkninger på kroppen, akkurat nå. Tillitsvalgte kommer i en krevende situasjon når virksomheten får problemer og kolleger blir permittert eller i verste fall oppsagt. De skal passe på at lov og avtaleverk følges. De skal kreve og gjennomføre drøftinger og forhandlinger med ledelsen, lete etter løsninger og motivere så godt det lar seg gjøre. Men selv om trykket er sterkt og ansvaret tungt, skal det minnes om at de tillitsvalgte ikke står alene. De har Negotias apparat å støtte seg til i sin krevende hverdag. Det er viktig at administrasjonen kontaktes for bistand i de vanskelige sakene. Ikke alle bedrifter er like nøye med å følge alle spilleregler. I flere saker den seneste tiden er blant annet betydningen av ansiennitet ved oppsigelser satt til side. Etter godt lokalt arbeid og tilsvarende oppfølging fra sentralt hold, har bedrifter i flere tilfeller trukket tilbake oppsigelsene og medlemmene har beholdt jobben. Dette er gode eksempler som sier mye om betydningen av å være organisert! I denne utgaven av Negotia magasin handler hovedoppslaget om helsekostbedriften Helios som legges ned etter 40 års drift og virksomhetsoverdras til en konkurrent. En vanskelig historie for alle involverte, men hvor det likevel gjøres kvalitetsfylt arbeid. I en tid hvor det rapporteres mye om ufine metoder og røff håndtering av ansatte, gir det mening å formidle et tilfelle hvor det brukes store ressurser på å hjelpe ansatte videre. Og hvor ledelsen og Negotia-klubben samarbeider på en måte som er til etterfølgelse for andre. Les mer om dette og mye annet i denne utgaven av Negotia magasin. Negotia Magasin og websidene Terje Bergersen, redaktør, tlf.: , e-post: terje.bergersen@negotia.no Generalsekretær Jørn Martinsen, generalsekretær, tlf.: , e-post: jorn.martinsen@negotia.no Administrasjonssjef Marit Lindset, administrasjonssjef, tlf.: , e-post: marit.lindset@negotia.no Administrasjonskoordinator Monica Austad, administrasjonskoordinator, tlf.: , e-post: monica.austad@negotia.no Forbundsleder Inger Lise Rasmussen, forbundsleder, tlf.: , e-post: ingerlise.rasmussen@negotia.no 1. nestleder Arnfinn Korsmo, 1. nestleder, tlf.: , e-post: arnfinn.korsmo@negotia.no Politisk rådgiver Stein Johansen, politisk rådgiver, tlf.: , e-post; stein.johansen@negotia.no Terje Bergersen ansvarlig redaktør Telefoner Sentralbordet er Servicetelefon: E-postadresser til forbundet post@negotia.no (generelt) medlem@negotia.no (adresseendringer m.m.) web: NB! For å ivareta dine medlemsbetingelser mv., gir Negotia nødvendige medlemsopplysninger til sine og YS samarbeidspartnere.

3 innhold Innhold Nr. 1/09 4 Nå starter «Den store utfordringen» 6 Omstilling helt etter boka 10 Finanskrisa kollapsen ingen trodde på Viktig oppklaring om lønnsforventningene 16 Ferie og ferieavvikling 18 Skal finne nøkkelen til lokal aktivitet 21 Kurs om varsling 22 Temadag om finanskrisa 23 NAV sliter tungt Negotia traff ungdommen 25 Negotiafilmen til festival i USA på bransjekonferanse 27 Samlende lokal aktivitet 28 Flerspråklig om arbeidslivet i Norge 28 Vervebrosjyre med skreddersøm Negotia miljøsertifisert 31 Viktig ved nedbemanninger: Vær offensiv! Forsidefoto: Terje Bergersen NEGOTIA MAGASIN Ansvarlig redaktør: Terje Bergersen Redaksjonell bidragsyter: Jannecke Strøm Redaksjon: Postboks 9187 Grønland, 0134 Oslo Telefon: , Telefax: , E-post: terje.bergersen@negotia.no Design: Anisdahl, Sand & Partnere Lay-out: MacCompaniet as/red. Grafisk produksjon: MacCompaniet as, Oslo Godkjent opplag: ISSN Manusfrist for neste nummer: 20. mai 3

4 Brev fra 1. nestleder Nå starter «Den store utfordringen» Vanligvis er dette en plass som forbundslederen fyller. Hun har ingen problemer med å fylle denne og alle de andre områder som vi forventer at en forbundsleder skal beherske. Nå har hun fått muligheten til å delegere noen av oppgavene sine til meg. Derfor leser du nå mine tanker på denne plassen. De fleste av våre cirka 750 klubber skal i løpet av våren i gang med lokale lønnsforhandlinger i et krevende mellomoppgjør. Dette oppgjøret skal egentlig kun dreie seg om penger. Prinsipper og avtalejusteringer gjør vi i hovedoppgjørene. Finanskrisen er over oss og vi merker at diskusjonene om moderasjon og virkninger av ulike tiltak, er i gang i media. Foretak som gjør langsiktige avsetninger etter år med overskudd, øker mulighetene til å overleve i nedgangstider. Foretak med lav egenkapital kan få problemer når konjunkturene snur. Selv om vi vet dette, har mange latt seg friste til å bruke penger på kortsiktige finansielle disposisjoner, i håp om rask fortjeneste. Flere foretak har seilt med brukket mast i de siste års overflod og blir nok ikke med oss gjennom krisen. Mange av disse har hatt relativt gode dager ved å dekke driftsmessige underskudd med ekstraordinære finansinntekter. Nå har det snudd. Det er denne virkeligheten som blir den store utfordringen, når vi nå starter med årets lønnsoppgjør. Våre tillitsvalgte vil møte kreative bedriftseiere som vil benytte finanskrisen som «forklaring» på at årets oppgjør ikke har rom for lønnsvekst til de ansatte. Tidene vil endres. Finanskrisen vil gå over. Tiltak og fornuft vil medvirke til en normalisering. Men jeg tror vi må forvente at ringvirkningene av finanskrisa vil prege norsk arbeidsliv også i I Norge har vi finansiell ryggrad til solidarisk opprydding etter spekulativ dumskap. Men denne oppryddingen vil ta tid og den vil kreve nytenkning. Våre tillitsvalgte har gjennom sine bransjenettverk en mulighet til å utveksle erfaringer, kompetanse og gode ideer. Mitt håp er at flere vil bidra til slik kunnskapsutveksling. Lykke til med den store utfordringen. Jeg er trygg på at vi skal gjennom reelle lokale forhandlinger gjøre vårt til at dette blir et fornuftig og ansvarlig lønnsoppgjør. Arnfinn Korsmo 1. nestleder

5 Medlemskort og betalingskort i ett uten at det koster noe ekstra! Høy sparerente fra første krone Kredittreserve på inntil Kan brukes over alt Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se Kundeservice til

6

7 Omstilling helt etter boka Noen gladhistorie er det ikke. Men det er et eksempel på at det faktisk går an å gjøre mye kvalitetsfylt arbeid med mennesker i forbindelse med en bedriftsnedleggelse. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Vi snakker om helsekostbedriften Helios. I ganske presist 40 år har denne engrosvirksomheten i Røyken vært på banen med produksjon og distribusjon av økologiske dagligvarer. Tidlig ute og et forbilde for de mange som har fulgt etter. Nå er det slutt. I midten av februar var det kroken på døra. Anlegget på Hurumlandet er ryddet og på det meste tømt. 37 ansatte må søke nye jobbmuligheter. Det er ikke bare enkelt når man er forankret med bopel og gjeld i et litt avsidesliggende samfunn hvor tilfanget av ledig arbeid er begrenset, og man kanskje er litt oppi åra aldersmessig. På sporet Litt tid til å forberede seg har de ansatte hatt. Helios ble tatt til skifteretten og slått konkurs i april i fjor. Bedriften har hatt om lag 100 millioner i omsetning. Gjelda var 50 millioner. Det var Veiledere. Tillitsvalgte Morten Myhre (til venstre) og Eivind O. Lappegard, ble fristilt fra jobbene sine for å drive veiledning overfor kollegene. Samhandling. Styringsgruppa som har ledet prosessen. Foran: Tillitsvalgt Morten Myhre. Bak fra venstre: Omstillingskonsulent Kay Ellingsen, daglig leder Thomas von Werden og tillitsvalgt Eivind O. Lappegard. ingen vei tilbake. Boet solgte konkursboene Helios Stiftelse og Helios Distribusjon as som en virksomhetsoverdragelse til Validus as, som også eier konkurrenten Alternativ Mat as på Årnes. Alternativ Mat sikret videre drift på midlertidig basis, og dermed en mykere overgang til den definitive slutten. De ansatte fikk beskjed den gangen om at det ble avvikling innen cirka halvannet år. Styret tok beslutning om tidspunktet 4. desember, og orienterte de tillitsvalgte umiddelbart. For resten av de ansatte kom meldingen på allmannamøte straks etter nyttår: Stopp om seks uker. All virksomhet overdras til Alternativ Mat på Årnes. Åtte-ti nye årsverk tilbys på Årnes, men det er ti mil unna, gjennom Oslo, og lite aktuelt for flertallet. Vi hører daglig om råkjør i forbindelse med nedbemanninger, hvor menneskelige hensyn ikke når opp til den øverste delen av prioriteringslista. Da er det desto mer interessant å få innblikk i et tilfelle hvor bedriften faktisk investerer innsats og ressursbruk langt utover det man strengt tatt er forpliktet til, for å bringe folk som mister jobben på sporet videre i livet. Sånn fortoner prosessen hos Helios seg. Vi får historien formidlet av både tillitsvalgte, ledelse og innleid omstillingskonsulent. Beskrivelsene harmonerer. En omstillingsprosess helt etter boka? - Ja, det tror jeg du kan du si. 7

8 Vi er veldig fornøyd med hvordan bedriften behandler oss og hva de stiller opp med i denne vanskelige situasjonen. Vi som er tillitsvalgte har vært fristilt fra jobbene våre siden nyttår og bare jobbet med å følge opp programmet som er etablert for alle de ansatte. Dette sier Morten Myhre. Han og Eivind O. Lappegard er Negotias tillitsvalgte ved Helios. Startpakker Programmet de omtaler innebærer blant annet jobbsøkerkurs, økonomisk rådgivning og profilanalyse, alt med oppfølging på individnivå. Daglig leder Thomas von Werden skisserer noen av perspektivene som ligger i bunnen for arbeidet: - Når virksomheter kommer i en situasjon som dette blir det fort snakk om sluttpakker, som er en måte å kjøpe seg fri på. Vi vil heller gi de ansatte startpakker, noe de kan utvikle seg personlig på og som vil hjelpe dem over i andre jobber. Av de 37 ansatte er 20 over femti. De fleste av dem har vært ansatt i Helios svært lenge. Den lojaliteten de har vist til arbeidsplassen, til og med i forbindelse med avviklingen, et er rett og slett imponerende. Det er holdningen fra våre eiere som gjør det mulig for oss å bruke såpass store ressurser som vi gjør på å hjelpe de ansatte videre, og det er jeg glad for, sier von Werden. Statusen da vi besøker Helios tidlig i februar er at 15 saker er løst. Dette inkluderer to som flytter og to som pendler for å begynne hos Alternativ Mat på Årnes, pluss en som fortsatt skal jobbe med produksjon i Røyken. Omstillingshjelpen overfor de resterende fortsettes helt fram til 30. april. - Målet er at ingen her skal «stemple». Jeg synes vi er på god vei. Det er moro å jobbe med bedrifter som bryr seg om hvordan det går med overtallige, og som er opptatt av verdier for den enkelte. Jeg har vært inne i utallige slike prosesser. Denne skiller seg ut. Jeg vil faktisk si det er den beste jeg har vært involvert i. Det er konsulent Kay Ellingsen i omstilling.no som gir denne hederlige karakteristikken av hvordan ledelsen i Helios forholder seg til virksomhetsoverdragelsen. Han har vært inne i bildet helt siden konkursen i april i fjor. Siden årsskiftet har han brukt mesteparten av tiden sin til å hjelpe Helios-ansatte over i en ny jobbtilværelse. Det første grepet han igangsatte var individuell økonomisk rådgivning for alle ansatte. Deretter et komprimert jobbsøkerkurs over fem dager, med innlagt profilanalyse. Ser sine verdier - Det finnes ansatte her som ikke visste hva en CV var. Det er helt vanlig. Like vanlig er det at folk som har vært lenge i en bestemt Mennesker søker mennesker. Denne annonsen er rykket inn i lokalaviser og har rullet på lokal-tv i Røyken/Drammen-området. jobb er lite bevisste på hva de kan, hvem de er og hva de vil. De underselger seg selv. Det opplegget vi kjører er ment å gjøre noe med nettopp disse tingene. Det er like spennende hver gang å se at de som i utgangspunktet beskriver seg selv som beskjedne og lite utadvendte, virkelig kan slå ut i blomst, stå opp foran forsamlingen å strutte av offensivitet. Vise seg fram, by på seg selv Det har vært noen sånne tilfeller her. Mennesker har så mye ressurser i seg som de ofte ikke er klar over. Det er herlig å oppleve når de virkelig ser sine egne verdier, sier Kay Ellingsen. Ellingsen kjører tøffe simuleringer av jobbintervju med de som etterhvert kommer gjennom nåløyet i søkerbunkene og skal ut å presentere seg for en eventuell ny arbeidsgiver. - Jeg er ikke nådig der. Jeg vil at intervjuet jeg holder med dem som forberedelse skal være minst like krevende som det de møter i virkeligheten. En ansatt ga positiv tilbakemelding på dette nå nylig. Hun sa det sånn: «Intervjuerne visste ikke hele veien hva de skulle spørre om. Jeg brukte jeg det jeg har lært, hjalp dem litt på vei, slik at jeg fikk presentert meg på en god måte» Travelt på jobbsenteret En del av kontorlokalene er gjort om til et jobbsenter. Veggene er tapetsert med utskrifter av ledige jobber. Her holder tillitsvalgte Myhre og Lappegard hus. De er fristilt fra jobbene sine for å følge opp kollegenes jobbsøking, i tillegg til sin egen naturligvis. Kolleger kommer innom og får hjelp med søknader, for å høre nytt om aktuelle jobber, og så videre - Vi jobber i praksis som personalveiledere nå. Det er både interessant og lærerikt. Det er etablert mye trygghet med de tiltakene som er gjennomført. 8

9 Oppfatningen om at det gjøres hva som er mulig for å hjelpe folk over i ny jobb, er allmenn, så vidt vi kan se. De tillitsvalgte erfarer at kollegene er godt fornøyd med den hjelpen og oppfølgingen de får. Eivind O. Lappegard har den forrige omstillingsprosessen i samme bedrift som sammenlikningsgrunnlag. Den ble gjennomført i 2005 med en helt annen ledelse. Lappegard var tillitsvalgt den gangen også. - Det går ikke an å sammenlikne. De meste av det vi opplever nå, manglet den gangen. Involveringen, fokuset på at alle skal videre, forståelsen av at det handler om mennesker. Egentlig er det bare ett vanskelig forhold de to vil nevne. Det handler ikke om størrelsen på pakker, omfanget av støtte eller andre konkret målbare variabler. Det handler om de mellommenneskelige relasjonene som forsvinner med arbeidsplassen. Fakta og praktiske grep Noen momenter om det som er gjort i forbindelse med nedleggelsen og virksomhetsoverdragelsen av Helios: Leid inn profesjonell omstillingskonsulent Etablert styringsgruppe med ledelse, tillitsvalgte og konsulent Fristilt tillitsvalgte for å drive veiledning overfor kollegaer Etablert jobbsenter på bedriften Økonomisk rådgivning med hver enkelt Jobbsøkerkurs Profilanalyse på individnivå bli bevisst på sin kompetanse, sine sterke sider, se muligheter, finne ut hva man vil, osv. Utarbeidelse og oppsett av CV for hver enkelt Personlig oppfølging før jobbintervjuer Annonser i lokalaviser og lokal-tv «Mennesker søker mennesker» Fellesskap og samholdet som for noen har eksistert gjennom tiår, oppløses. - Vi har sett dette etterhvert som noen av kollegene har fått nye jobber og de ikke skal hit mer. Det er jo positivt ny jobb, nye muligheter. Men den andre siden av saken, det at «familien» splittes, det merkes også tydelig. Både de som drar og de som blir igjen preges av det. Sånn oppleves det trolig de fleste steder når en bedrift må legges ned etter mange års drift med en stabil og lojal stab. Men - det forsterkes vel når man behandles med verdighet hele veien. Hele veien over i en ny jobbtilværelse! Satser på noe helt annet Terje Pettersen har 10 år bak seg som lageransatt hos Helios. Mens vi er på reportasjebesøk er han innom jobbsenteret for å sende en søknad på jobb i barnehage! Håndtrykket er fast, blikket har glimt og det lyser godslighet og trygghet av den røslige karen på lang avstand. - Barnehage? Definitivt noe helt annet enn det du har jobbet med hittil i livet? - Ja, men veldig nære det jeg liker best i livet. Jeg har veldig lyst til å prøve dette. Trives kjempegodt sammen med unger, er mye med barnebarna. Jeg vet at de i denne barnehagen legger vekt på å være mye ute. Det er en kystbarnehage. Det passer meg bra, jeg bruker fjorden hele året, og skauen rundt her. Før jeg kom til Helios jobbet jeg ett år med å rydde og etablere kyststien rundt deler av Hurumlandet. Jo, jeg håper jeg får sjansen. - Når du ser på Terje så kan du gjette på at han kommer til å bli en bra mann å ha i en barnehage, skyter tillitsvalgt Morten Myhre inn. - Vi er blitt fulgt opp på en veldig god måte, har ikke noe å klage på, sier Pettersen. Det har vært en prosess for meg, dette her. Jeg har passert 60, og tenkte hva nå? Jeg fant fort ut at det i hvert fall ikke er aktuelt for meg å gå ut av arbeidslivet. Jeg ser dette som en mulighet til å få gjøre noe helt annet enn det jeg har jobbet med hittil. Det var faktisk en bekjent av meg som Fra lager til barnehage? Terje Pettersen ser muligheten til å gjøre noe nytt i arbeidslivet. satte meg på tanken om barnehage. Myhre og Pettersen tar et siste overblikk på søknaden. Blir enige om at det ser bra ut. Et tastetrykk, og e-posten sendes avgårde. Det er bare å krysse fingrene. 9

10 Finanskrisa Kollapsen ingen trodde på Da tillitsvalgte i Negotia møttes til tariffsamling for en drøy måned siden, fikk de en times innføring i finanskrisas omfang og virkninger. Konklusjon: Dette er det verste økonomiske uføret verden har havnet i siden krigen. Likevel, det likner ikke på børskrakket i tredveårene. Dessuten er nullpunktet passert! TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Det var da enda godt; å vite at det beryktete krakket våre besteforeldre snakket om var hakket heftigere, at det verste i finansmarkedene trolig er tilbakelagt og at det sakte beveger seg mot mer normale tilstander. Skjønt, hvem vet egentlig? Den medieprofilerte sjeføkonomen Øystein Dørum som var hyret inn for anledningen, holdt ikke tilbake ironien på sin profesjons vegne da han møtte de Negotia-tillitsvalgte. - Jeg føler at jeg står her som et vandrende paradoks. Ingen av oss som analyserer og kommenterer økonomiske sammenhenger forutså det som har skjedd. Ingen trodde at det ville sprekke så ettertrykkelig som det gjorde. Alle tok feil. Men merkelig nok er folk likevel mer interessert en noensinne i å høre hva jeg og mine kolleger nå mener om utviklingen framover Hvordan var det mulig? Dørum tok utgangspunkt i den mye omtalte kilden til at demningen brast, nemlig den vedvarende, galopperende utlånssituasjonen på boligmarkedet i USA. Subprimesyndromet; det at horder av folk som ikke burde ha fått lån fikk det likevel, med lokkerenter og avdragsfrihet fordi boligprisene gikk til himmels. De urealistiske forventningene som hadde bygd seg opp om videre verdistigning forvitret, rentene steg, misligholdet økte og så begynte dominobrikkene å velte. Reaksjonen lyder kanskje logisk i etterpåklokskapens lys; nei da, ingenting vokser inn i himmelen; en gang er det stopp og da kan vektstanga ikke bare vippe andre veien, men slå grusomt tilbake. Det gjorde den. Men på forhånd var det altså ingen som trodde på en økonomisk kollaps av det omfanget som kom. Og om det var noen som tenkte i de baner, snakket de i hvert fall ikke høyt om det. - Bankene gikk fra å låne ut fritt og villig, til å begynne å holde igjen. Tapene kom og spredte seg med rekordfart. I den finansielle globaliseringen spres sparekapitalen ut i verden. Finanskrisa kom til Norge fordi hver tredje norske utlånskrone kommer utenfra. Det er ikke som før da små sparebanker rundt i landet utelukkende opererte innenfor hver sine sogn. I dag låner norske banker 550 milliarder utenlands, som byttes til norske kroner og lånes ut til norske kunder, poengterer Øystein Dørum. Når tilførselen av kapital til bankene rammes og den løsslupne utlånspraksisen på kort tid vendes til det stikk motsatte, da rammes naturlig nok også næringslivet og arbeidsplassene. - Jeg sjekket Volvo, verdens nest største produsent av lastebiler, sier Dørum. I tredje kvartal 2007 hadde konsernet biler i bestilling. Tredje kvartal 2008 lød ordrelista på 115 etthundreogfemten biler. Det er klart at dette og tilsvarende historier gir dramatiske konsekvenser. Og norsk industri slipper ikke unna. Vi har produsenter som fremstiller lettmetaller i råvareform og fabrikker som lager skjermer og andre bildeler. De må også nedbemanne. Handlefrihet. - Norge er i en særstilling. Regjeringens problem er ikke å finne penger, men fornuftige måter å bruke dem på, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets. 10

11

12 Gullalderen som krasjlandet Tilbakeslaget er et faktum. Arbeidsledigheten stiger igjen her i landet, for første gang på flere år. Fra ledige i fjor forventes en dobling til i løpet av NAV har nå om dagen sin fulle hyre med å ta unna trykket fra permitterte og oppsagte. At NAV strever med en intern omorganisering som ingenlunde er helt på skinner ennå, er for så vidt en helt annen historie, men det gjør ikke saken lysere for de individene som rammes av nedgangstidene. - Vi har hatt noen velsignete år hvor alt har pekt oppover. Gullalderen fra 2003 til 2007 skapte flere jobber i fastlandsnorge, det vil si 9,4 prosent vekst. Det var spådd en myklanding av norsk økonomi i 2009, med en forsiktig økning fra 2,5 til 3,5 prosent arbeidsledighet. Nå ventes færre jobber og en ledighet på 5 prosent. For første gang på 20 år forventes det fall i BNP, brutto nasjonalprodukt. Det spås en nedgang i stør- ellers er det ikke sammenlikn- Noen av utslagene er like, men relsesorden en halv prosent. Det bart, mener Dørum. - Denne gangen kommer ikke nedgangen på grunn av en Arbeidsmarkedet nasjonal lånefest på forhånd. Nå har møtt veggen, og rammes vi og resten av kloden først og fremst fordi verdens største økonomi, USA, har kollapset det er historisk sett en klar sammenheng etter en lånefest. Derfor kan også ledigheten her i landet holde seg mellom presset i høy lenger. Det er naturlig å tro arbeidsmarkedet og at dette påvirker lønnsutviklingen. Arbeidsmarkedet har møtt lønnsveksten veggen, og det er historisk sett en klar sammenheng mellom unisone budskapet er at dette er presset i arbeidsmarkedet og det verste finansielle tilbakeslaget siden 2. verdenskrig. Riktig Anslagene for lønnsvekst i lønnsveksten. nok ikke like ille som børskrakket i begynnelsen av tredveårene. såpass høyt skyldes et solid over er 4,2 prosent. At det er Det var av en annen type og format. Likevel, svært kraftig er det For 2010 ligger prognosene for heng fra et godt oppgjør i fjor. nå også. lønnsvekst på 3,5 prosent. Noen trekker paralleller mellom lavkonjunkturen nå og Nullpuktet er passert den økonomiske knockout en I følge Dørum tror man at nullpunktet i finansmarkedene etter jappetida seint på 80-tallet. er passert, det tidfestes til å ha vært i oktober Og selv om ettervirkningene vil gjøre seg gjeldende i lang tid, understreker han at Norge er i en særstilling som industrinasjon. Landet sitter på en velfylt pengebinge etter at oljereservene i tiår har pumpet milliarder inn i statsfinansene. - Norge er det eneste industrilandet med overskudd på statsbudsjettet. Det gir rom for handlefrihet. Regjeringen har ikke problemer med å finne penger. Spørsmålet er å finne fornuftige måter å bruke dem på. Krisepakka kan virke positivt. Men det vil alltid være en fare for å putte penger i virksomhet som ikke er liv laga. Enhver lavkonjunktur tar slutt en gang, og da bør man ikke ha altfor mye gjeld, avslutter sjeføkonom Øystein Dørum. 12

13 Viktig oppklaring om lønnsforventningene Skal forhandles. Det skal forhandles sentralt og lokalt i årets lønnsoppgjør, som alltid. YS-lederen (nr. to fra venstre) i samtale med Negotia-tillitsvalgte. Fra venstre: Stein Sæle, Tore Eugen Kvalheim, Per Anton Berge og Magnus Mo. Jeg har aldri brukt uttrykket nulloppgjør. Jeg forventer en lønnsvekst i 2009 på mellom 4 og 5 prosent. Dette har jeg sagt hele tiden. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Slik uttrykte YS-leder Tore Eugen Kvalheim seg på Negotia-konferansen Tariff 09 siste helgen i januar. Han tok dermed bastant avstand fra pressens oppslag de forutgående ukene om at han skal ha åpnet for et nulloppgjør. Tidlig på året gikk Kvalheim ut og advarte mot å ta ut for mye i årets lønnsoppgjør. Han pekte på at alle har ansvar for å gjøre sitt til at finanskrisa ikke blir større enn den er, og viste til at det er en norsk tradisjon å vise moderasjon i krisetider. Solidarisk og ansvarlig - Norges Bank har levert med lavere rente. Regjeringen har levert med tiltak. Nå må partene i arbeidslivert bidra. Vi kan ikke komme i den situasjonen at vi bidrar til at arbeidsledigheten stiger, var blant YS-lederens uttalelser. I samband med disse utspillene var det at uttrykket nulloppgjør ble festet til YS-lederen, noe han selv karakteriserer som presseskapt. - Fagforeningene har aldri bevilget seg mer når arbeidsledigheten stiger. Vi skal gjennomføre et oppgjør som er solidarisk, moderat og ansvarlig, tilpasset den situasjonen landet og arbeidslivet befinner seg i. YS-lederen fikk kjørt seg overfor en pågående forsamling 13

14 Negotia-tillitsvalgte. Slik lød noen av innspillene han måtte forholde seg til og kommentere: - Vi befinner oss i det private næringslivet. Avkastningskravene fra eierne settes ikke ned, de skal tjene det samme som før. Jo da, vi skal være moderate når forhandlingene starter, like moderate som lederne og eierne. Bedriftene vil møte oss med YS-lederens «utsagn» om nulloppgjør. Mellom 4 og 5 prosent Kvalheim understreker at det skal forhandles når tiden kommer, også i år. - Vi skal som ved hvert lønnsoppgjør forhandle. Både sentralt og lokalt. Inkludert overheng etter det gode oppgjøret i fjor og lønnsglidningen i perioden, forventes det en lønnvekst inneværende år på mellom 4 og 5 prosent. Disse betraktningene har jeg kanskje underkommunisert i Overheng. Den delen av fjorårets lønnsoppgjør som har virkning i år, avhengig av fra hvilket tidspunkt lønnstilleggene gis. Dvs. forskjellen mellom gjennomsnittsinntekten et kalenderår og lønnsnivået ved slutten av året. Overhengsbetraktninger er innarbeidet i oppgjørene innen media. Men jeg lover at dette skal komme tydelig til uttrykk i de inntektspolitiske retningslinjene YS er i ferd med å utarbeide, forsikret Kvalheim. Dagen etter konferansen kom forslaget om å fryse lønna til stortingspolitikerne på nivå. Dette ga YS-lederen en gyllen mulighet til å gå ut med organisasjonenes forventninger om lønnsvekst og reelle forhandlinger, en sjanse han ikke lot gå fra seg! stat og kommune. Det er ikke tradisjon for å «snakke overheng» i forbindelse lokale lønnsforhandlinger i Negotia. Glidning. Summen av lønnstillegg gitt i en lønnsperiode på toppen til tilleggene fra oppgjørstidspunktet. Har du skiftet adresse? Har du fått ny adresse i det siste? Meld alltid fra om endring av kontaktinformasjon til Negotia. Bruk skjemaet på (øverst til høyre på forsiden), evt. e-post: medlem@negotia.no 14

15 15

16 aktuelt Ferie og ferieavvikling Endringer i ferieloven fra 1. januar 2009 En viktig målsetting med endringene i ferieloven er å sørge for at arbeidstakerne tar sin årlige feriefritid. Dersom hele eller deler av ferien likevel ikke har blitt avviklet, er det nå innført en bestemmelse om at denne ferien skal overføres til det påfølgende år. Dette innebærer at muligheten til å få økonomisk kompensasjon for ikke avviklet ferie bortfaller. Det er også innført en øvre ramme i arbeidsgivers og arbeidstakers adgang til å avtale forskuddsvis avvikling av ferie. Tidligere var det ingen begrensning i denne avtaleadgangen, mens det nå er innført en begrensing som innebærer at det kun kan inngås avtale om forskuddsvis avvikling av inntil 12 feriedager. Informasjon om ferieavviklingen Arbeidstakeren kan kreve å bli orientert om feriefastsettelsen minst to måneder før ferien tar til. Dersom arbeidsgiveren varsler feriefastsettelsen for sent, kan ikke arbeidstakeren nekte å ta ferie, men arbeidsgiver kan bli erstatningspliktig for økonomiske tap (og ikke-økonomiske tap, velferdstap) som følger av forsinkelsen. Når skal ferien avvikles? Arbeidsgiveren skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferietidspunktet og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Hvis det ikke oppnås enighet, er det arbeidsgiveren som bestemmer når ferien skal avvikles. Hvor mye ferie har man krav på? Både opptjeningsåret for feriepenger og ferieåret følger kalenderåret. Ferieloven bygger på et system med ferieår og forutgående opptjeningsår. Det år ferien avvikles kalles ferieåret. Den tilsvarende periode forut for ferieåret kalles opptjeningsåret. Retten til feriepenger er avhengig av at man har vært ansatt hos arbeidsgiveren i opptjeningsåret. Rett til feriefritid har man derimot som hovedregel krav på hvert ferieår uavhengig om man har hatt opptjening det forutgående opptjeningsår. Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på 25 virkedager ferie hvert år. Ettersom lørdager er medregnet i virkedagene, er 6 virkedager det samme som en uke. Arbeidstakere har med andre ord krav på 4 uker + 1 dags ferie hvert kalenderår. Søndager og lovbestemte helgeeller høytidsdager regnes ikke som virkedager. Arbeidstakere som arbeider deltid kan ikke uten arbeidsgivers samtykke gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager da de ellers ville jobbet. For eksempel løper det 6 virkedager ferie selv om arbeidstaker bare har 3 arbeidsdager i en vanlig uke. Virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag som avviklet ferie. Arbeidstakere over 60 år har krav på 6 virkedager - 1 uke - ekstra ferie. Arbeidstakere som arbeider deltid kan ikke uten arbeidsgivers samtykke gjøre ferien ekstra lang ved å kreve å få lagt feriedagene kun på dager da de ellers ville jobbet. For eksempel løper det 6 virkedager ferie selv om arbeidstaker bare har 3 arbeidsdager i en vanlig uke. Sammenhengende ferie Man kan kreve 18 virkedager (3 ukers) sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er fra 1. juni til 30. september. Restferien (7 virkedager = 1 uke + en dag) kan kreves gitt sammenhengende i løpet av ferieåret. Hvis ferien blir utsatt/endret Arbeidsgiveren kan endre allerede fastsatt ferie dersom avviklingen av den fastsatte ferien vil skape vesentlige driftsproblemer på grunn av uforutsette hendelser og det ikke kan skaffes stedfortreder. Arbeidsgiveren skal drøfte endringene med arbeidstaker på forhånd. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Det skal opplyses om slike krav under drøftingene. Dersom ferien er påbegynt kan ikke arbeidsgiver kreve at denne avbrytes for at arbeidstaker skal returnere til arbeid. Man kan avtale andre bestemmelser gjennom tariffavtale eller avtale. Permittering og ferie Ferie kan fastsettes og avvikles selv om arbeidstaker er permittert. De generelle reglene i ferieloven vil gjelde. Se for øvrig Hovedavtalen dersom dere er organisert. Ferie i oppsigelsestiden Det at arbeidstaker selv sier opp sin stilling, vil ikke endre retten til å få ferien avviklet før oppsigelsestiden er over. Retten til å kreve ferie følger to perioder, 16

17 aktuelt hovedferieperioden og kalenderåret. Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp dersom det ellers ikke vil være tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1. juni september) eller innenfor ferieåret. Arbeidstaker som sier opp etter 15. august, kan likevel ikke kreve at ferien legges til tiden før 30. september. Dersom oppsigelsen kommer fra arbeidsgiveren, kan ikke arbeidsgiveren legge ferien i oppsigelsestiden uten arbeidstakerens samtykke. Unntaket er der hvor oppsigelsesfristen er på 3 måneder eller lenger, da kan ferie kreves avviklet i oppsigelsestiden. Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i oppsigelsestiden. Ny jobb Arbeidstaker som tiltrer senest 30. september i ferieåret kan kreve full ferie (25 virkedager) innen utløpet av samme ferieår. 18 dagers sammenhengende ferie i hovedferieperioden (1. juni september) kan bare kreves av den som tiltrer innen 15. august i ferieåret. Tiltrer man etter 30. september, har man krav på 6 virkedagers ferie Tariffestet ferie Tariffoppgjøret 2000/2001 ga mange grupper (organiserte arbeidstakere omfattet av tariffavtale) 4 ekstra feriedager. Denne ekstra ferien (med tilsvarende forhøyelse av feriepengesatsen) er en del av tariffoppgjøret mellom partene, og er ikke en del av ferieloven. Den femte uken er altså ikke lovbestemt, og hvorvidt du har krav på den er et lokalt spørsmål på din arbeidsplass. samme år. Forutsetningen for å kunne fremme disse feriekravene er at man ikke har tatt ut ferie hos tidligere arbeidsgiver samme ferieår. Overføring av ferie Man kan avtale overføring av inntil to ukers ferie til påfølgende ferieår. Det kan også inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie. Dersom sykdom hindrer en i å avvikle ferien innen ferieårets utløp, kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Et slikt krav må framsettes før årets utløp. Hvis virksomheten skifter eier Dersom virksomheten skifter innehaver (eier eller leier) kan arbeidstakere som fortsetter hos den nye innehaveren, kreve at den nye arbeidsgiveren oppfyller plikten til å gi ferie og utbetale feriepenger. Over 60 år Arbeidstakere over 60 år har en uke ekstra ferie. Alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret får en ekstra uke ferie. Arbeidstakeren bestemmer selv når denne ekstraferien skal tas ut, men arbeidsgiveren skal varsles minst to uker i forveien. Ekstraferien kan deles i enkeltdager, men man har da kun krav på det antall dagers ferie som det er i en normal arbeidsuke. Det vil si at dersom man jobber f.eks. tre dager i uken, kan man ta ut opptil tre enkeltdager ekstraferie. Sykdom i ferien Retten til ny ferie forutsetter at man var 100 % arbeidsufør i perioden. For eksempel 50 % sykemelding gir ikke rett til nye feriedager. Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i minst 6 virkedager (1 uke) i ferien, kan kreve ny ferie i like mange dager som arbeidsuførheten varte. Et slikt krav må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes så raskt som mulig («uten ugrunnet opphold») etter at arbeidet er gjenopptatt. Dersom man blir helt arbeidsufør før ferien, kan man kreve at ferien utsettes til senere i året. Kravet om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien. Ferie under fødsels- og omsorgspermisjon Arbeidstakeren kan avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger. Permisjonen vil da bli avbrutt under ferien, og begynner å løpe igjen etter at ferien er over. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke kreve at man skal avvikle ferie under permisjonen, og arbeidstakeren kan kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Dette gjelder for permisjon som det ytes fødselspenger eller adopsjonspenger for etter folketrygden. Hvis man får feriepenger fra folketrygden får man kun 3 måneder med feriepenger. Inger O. Skarvøy rådgiver/advokatfullmektig i Negotia 17

18 Skal finne nøkkelen til lokal aktivitet Har de geografiske avdelingene i Negotia en framtid? Skal de tilføres like mye penger som i dag, eller er det mulig å finne en modell som gir bedre lokal aktivitet og en mer effektiv ressursforvaltning? Dette blir sentrale spørsmål for strukturutvalget i tiden framover. TEKST OG FOTO: TERJE BERGERSEN Avdelingene er det organisasjonsleddet i Negotia som automatisk tilføres økonomiske midler. Av den medlemskontingenten som går inn til forbundet tilbakeføres åtte prosent til avdelingene, i henhold til medlemsantallet i hver enkelt enhet. Totalt innbetalt medlemskontingent var på rundt 47 millioner kroner i Det vil si at bortimot 3,8 millioner ble sendt til avdelingene. Blir disse pengene brukt fornuftig? Er det på dette organisasjonsnivået det er viktigst å satse? Burde klubbene hatt midlene i stedet? Klubbdrift i fokus Landsmøtet i november vedtok at god aktivitet på klubbnivå skal være et hovedmål for forbundet i En klubb er en medlemsgruppe på en bedrift. Negotia har klubber i alle avskygninger alt fra tre medlemmer til store grupper med flere hundre. Aktiviteten 3-prosenten fullstendig sprengt Forbundsledelsen melder om meget stor søkermasse ved årets første tildeling av midler til lokale tiltak. Ordningen med såkalte 3-prosentmidler som er opprettet til dette formålet har rundt 1,4 millioner per år. Det søkes nå for mange ganger dette beløpet, og det blir derfor mange avslag. Det er særlig fra klubbene det etterspørres midler til aktivitet. Årets midler er i hovedsak brukt opp etter første tildeling. varierer. Noen gjennomfører de årlige lønnsforhandlingene, og lar det være med det. Andre jobber systematisk i henhold til avtaleverkets bestemmelser året i gjennom. Sistnevnte er idealet organisasjonen strekker seg etter. - Bestemmelsene i avtaleverket legger opp til jevnlig kontakt mellom de tillitsvalgte og bedriftsledelsen. Entusiasme og innsats i organisasjonsarbeidet lokalt gir et livskraftig og sterkt forbund. Vi ser for eksempel en klar sammenheng mellom god klubbdrift og stabilitet i medlemsmassen. Høy aktivitet på klubbnivå er noe vi strekker oss etter hele tiden, og derfor har vi definert dette som en hovedsat- 18

19 Godt i gang. Strukturutvalget på første arbeidsmøte i januar. Foran fra venstre: Merete Hersvik,vest, Gaute Brækken, ung, Maja Grunnfoss, nord og Svein Ivar Johansen,Oslo. Bak fra venstre: Pål Hannevig, sekretær, Jorunn Hildonen, midt, Torger Kalrud, øst, Kjersti Amundsen, LKA, Stein Johansen, leder og Glenn Salvesen, sør. sing i planverket for inneværende år. Dette sier forbundsleder Inger Lise Rasmussen. Penger og muligheter Et av problemene for klubbene er at de ikke har en egen økonomi, og uten penger er mulighetene for hva man kan finne på av spennende ting for å holde entusiasmen oppe i en medlemsgruppe, begrenset. Ordningen med tre-prosent-midler hvor en pott tilsvarende tre prosent av den samlete kontingenten tildeles lokalapparatet etter søknad, hjelper litt. Men «tre-prosenten» dekker både klubber, avdelinger og regioner, og monner ikke særlig mye i den store sammenhengen. - Målet må være å finne en ny modell som ivaretar ressursfordelingen på en riktigere måte, og som er fleksibel nok til å være bærekraftig over tid. Det er dette arbeidet vi nå har startet på. Politisk rådgiver Stein Johansen leder det nylig nedsatte strukturutvalget som har fått tildelt jobben med å klekke ut en plan som kan føre til mer aktivitet i Negotias rekker lokalt. Utvalget består av en representant fra hver av de sju regionene, pluss leder, sekretær og lederen for Negotia Ung. Til sammen ti personer. De trådte sammen for første gang til et to dagers møte seint i januar. Questback til klubbene - Vi hadde en god diskusjon på det første møtet, med takhøyde og åpenhet i gruppa. Vi er enige om å involvere organisasjonen underveis. En Questback-under- 19

20 søkelse til 400 klubbtillitsvalgte er gjennomført i februar, og vi holder på å sammenfatte svarene fra denne nå. Så blir neste stopp vårens regionsmøter. Vi lager et dokument som legges fram til diskusjon på disse samlingene, og tar med innspillene som kommer i det videre arbeidet i utvalget, melder Stein Johansen. Dette er noen av momentene som strukturutvalget presenterer for regionsmøtene: Klubbene organisering, økonomi og aktivitet. Den organisatoriske strukturen avdelinger og regioner, framtidens modell, bransjer, hensiktsmessig fordeling ev økonomiske midler. Kriterier for avdelingstilhørighet bostedsadresse eller klubbadresse? Valgordning for valg av forbundsstyre rullerende med noen på valg hvert år, slik som i dag, eller alle på valg samtidig? Spørsmålet om behov for 2. nestleder. Utvalget planlegger nytt møte før sommeren og et utpå høsten. I mellom disse blir det vurdert å invitere alle avdelingslederne til en samling for drøfting av aktuelle problemstillinger. Det tas sikte på å ferdigstille en rapport til forbundsstyret om et års tid. Den endelige innstillingen skal legges fram for landsmøtet i november Vi ser det som helt avgjørende å komme fram til forslag til endringer som er gjennomførbare og som virker i positiv retning. Enkelt blir det sikkert ikke. Men med god involvering underveis har jeg tro på at vi kan finne løsninger som vil bidra til å gi Negotia en sunn og stødig utvikling i årene som kommer, sier utvalgsleder Stein Johansen. Struktur og økonomi lokalt Klubber Medlemsgruppene på de enkelte arbeidsplasser. Grupper fra tre og oppover, som har tariffavtale og tillitsvalgt, regnes som klubb. Det totale antallet klubber i Negotia er rundt 750. De varierer i størrelse fra som nevnt tre medlemmer, til flere hundre. Det går ingen returkontingent direkte til klubbene. Avdelinger Det finnes i hovedsak to typer avdelinger i Negotia, til sammen i et antall av 41. De geografisk inndelte samler klubber og enkeltmedlemmer med tilknytning til det aktuelle området. Disse er der 27 av. For de landsomfattende- og konserninndelte avdelingene (LKA) er det bedriftstilknytningen som gjelder. Det er 14 avdelinger av denne typen. Avdelingene skal bidra til lokal aktivitet i de områdene eller selskapene de dekker. På årsmøtene velges representanter til de årlige regionsmøtene. Åtte prosent av innbetalt kontingent går tilbake til avdelingene. Per februar 2009 står cirka 4 millioner kroner i ubrukte midler på avdelingenes konti. Regioner og regionsmøter Sju regioner. Landsomfattendeog konsernavdelinger utgjør egen region. Det samme gjelder Oslo. De øvrige er regionene sør, øst, vest, midt og nord. Den formelle arenaen for regionene er de årlige regionsmøtene i mars/april. Deltakerne på disse er representanter valgt på de forutgående på årsmøtene i avdelingene. Regionsmøtene er høringsinstans for aktuelle saker i forbundet, gjerne forhold som seinere behandles av landsmøtet. Det kan også tas opp egne temaer. Møtene velger dessuten delegatene til landsmøtet. Vedtektene regulerer antallet delegater fra hver region, i henhold til medlemstall. 3 prosent-midler Økonomisk tilskuddsordning som utgjør tre prosent av total medlemskontingent. Klubber, avdelinger og regioner kan gjennom denne ordningen søke om støtte til aktuelle tiltak. Opprettet for å stimulere til aktivitet. Tildeling to ganger per år. Klubbrelaterte tiltak To prosent av kontingenten som brukes til spesielle kurs og aktiviteter rettet særskilt mot klubbene. 20

21 innlegg Kurs om varsling for Negotia-medlemmene i Bergen Med tanke på den debatten som er i gang om avdelingenes fremtid i Negotia, vil vi gjerne få presentere nytt fra en avdeling som er aktiv, og som klarer å engasjere medlemmene. Det har blitt en tradisjon å samle medlemmene i Bergen avdeling til kurs i oktober. Slik ble det i år også. Gjennom tett samarbeid med Rieber og StatoilHydro sine avdelinger, har vi fått til et arrangement som er blitt populært hos både aktive medlemmer og pensjonister. I år stilte 50 medlemmer fra disse tre avdelingene. I tillegg deltok to fra Hardanger avdeling. Vi skulle lære om hva «varsling» innebærer på godt og vondt. Og konklusjonen etter to dagers kurs må være: Tenk deg godt om, og vit hva du gjør, før du varsler om forhold på arbeidsplassen. Kurset ble innledet med en gjennomgang av de lovparagrafene i Arbeidsmiljøloven som omhandler dette emnet, slik at vi fikk den teoretiske delen av varslingsproblematikken godt belyst. Det var rådgiver og advokat Nils Blomhoff fra Negotia som holdt denne gjennomgangen. 2-4 slår fast retten til å varsle, men også at varslingen skal skje «forsvarlig», mens 2-5 skal verne varsleren mot gjengjeldelse. Noen ganger kommer du i en situasjon der du plikter å varsle om ulovlige eller ureglementerte forhold. Varsling etter Arbeidsmiljølovens 6-2, Helsepersonellovens 17 og Barnevernlovens 6-4 vil alltid være forsvarlig. Andre ganger er det din samvittighet som avgjør om du synes forholdet er alvorlig nok. Høydepunktet for mange var nok foredraget Kari Breirem holdt om sine erfaringer fra det som i ettertid er blitt hetende «Tønne-saken». Da hun nektet å attestere en faktura som helt åpenbart var feilaktig, begynte ballen å rulle. Hun fortalte om suspensasjon fra arbeidsplassen, forhør hos Økokrim, og til slutt henleggelse av saken, etter et mareritt som hun ikke unner noen å komme opp i. Det er ingen tvil om at selv om vi har lovparagrafer som skal beskytte varsleren, så er man ikke verken vernet mot eller forberedt på det som kan skje i etterkant av at du varsler. Når det er penger og Kari Breirem fortalte om sine erfaringer fra «Tønne-saken» makt med i bildet, står man gjerne overfor en motstander med ressurser man ikke har en mulighet til å kjempe mot. Nå er dette med varsling blitt «advokat-mat», slik var det ikke da Kari Breirem kom opp i situasjonen, da det var ikke en eneste advokat som hadde erfaring om emnet. Uansett skal man tenke seg godt om, det rettslige vernet vi har i dag er langt fra godt nok. Andre saker ble også presentert på kurset. Kjersti Amundsen fra Rieber avdeling tok oss med inn i Negotias bransjearbeid, og Helene Eikenes, som er Bergen avdeling sin Ung-representant, presenterte for oss det arbeidet som gjøres i Negotia Ung. Begge disse emnene er interessante og viktige. I tillegg var selvsagt det sosiale et viktig aspekt; god middag, underholdning og dans hører med, det er ofte i de sene timer at nettverksbyggingen er på sitt beste! Helge Nilsen leder i Negotia Bergen Tilhørerne fulgte godt med i timen! 21

22 Temadag om finanskrisen Mange av Negotias medlemmer har fått merke konsekvensene av finanskrisen direkte, ved permittering eller oppsigelse fra jobben. Flere tillitsvalgte opplever dette som tungt og vanskelig. Negotia arrangerte derfor en temadag som i sin helhet var viet tillitsvalgtes rolle når krisen rammer. TEKST: JANNECKE STRØM FOTO: ØYVIND HUSEBY Varierende virkninger. Medlemsgruppene merker finanskrisen i varierende grad. Tre av de tillitsvalgte på temadagen, fra venstre: Sverre Rohdin, Thor Egil Simensen og Therese Bjerkestuen. Rådgiver Rune Martinsen og rådgiver/advokat Nils Blomhoff i Negotia, gjennomgikk lov- og avtaleverk som kommer til anvendelse ved permitteringer og nedbemanninger. Det gjelder å komme på banen så tidlig som mulig. Hovedavtalens bestemmelser er klare på dette punktet: Omstillinger skal drøftes med tillitsvalgte før beslutninger fattes. De to rådgiverne understreket også viktigheten av å lete etter muligheter, at man diskuterer med ledelsen for eksempel alternative strategier, markeder og produkter. Dessuten at de organiserte kollegene må holdes godt orientert om hva som skjer. Behovet for informasjon kan ikke overvurderes. Ta vare på deg selv! Å være frontsoldat i turbulente tider krever sitt. Mange tillitsvalgte glemmer seg selv i situasjoner hvor andre har bruk for en. Men det er mulig å begrense slitasjen i slike situasjoner. Blomhoff og Martinsen kom med følgende råd: Gi 100 prosent på jobb når du er der, glem den når du går Snakk åpent med kollegaer Respekter retten og tiden du har med familien Planlegg ferier Skap balanse mellom jobb og fritid Fyll fritiden med energi Forbered deg praktisk og mentalt Bruk gjerne bedriftshelsetjenesten Vi spurte tre av de rundt trette deltakerne på temadagen hvordan de har merket finanskrisen på sine arbeidsplasser. Therese Bjerkestuen, A-K Maskiner - I det daglige merker vi ikke stort til finanskrisen, men siden det er en internasjonal krise har vi merket at innkjøpsprisene hos våre leverandører er blitt høyere på grunn av økte valutakurser. På bakgrunn av dette har bedriften vært nødt til å se på kostnadene og dette har ført til en liten nedbemanning på landsbasis. Ingrid Thomasgård, Trelleborg Viking - Hos oss har vi har finanskrisen slått inn for fullt. Det begynte i desember med at alle på prøvetid ikke fikk videre ansettelse. I januar måtte bedriften si opp 17 operatører. I uke 8 måtte bedriften permittere 50 arbeidstakere. Årsaken er svikt i ordretilgang og at kunder holder tilbake bestilte ordre. Rett før helgen fikk vi heldigvis en ny stor ordre og ser nå lysere på situasjonen. Sverre Rohdin, Relacom Ålesund: - Vi har heldigvis ikke merket noe til denne ennå, men vi er vel forberedt på at vår bransje kan komme i en situasjon som gjør at vi må være både kreative og fleksible i forhold til de arbeidsoppgavene vi får. 22