MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Offentlig versjon SAKSLISTE. Arkivsaknr : Tittel Arkivkode Side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Offentlig versjon SAKSLISTE. Arkivsaknr : Tittel Arkivkode Side"

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Offentlig versjon Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr : Tittel Arkivkode Side 40/11 11/265 KRØDSHERAD KOMMUNE - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP & /11 11/434 KRØDSHERAD EVERK - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP &14 8 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR. 42/11 11/ /11 11/482 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PER /11 11/437 FONDSOVERSIKT KRØDSHERAD KOMMUNE PR &14 23 BUDSJETT- OG 45/11 11/483 REGNSKAPSRAPPORT PER &14 27 RUNDKJØRING NORESUND SENTRUM. TILBAKEBETALING AV 46/11 05/481 FORSKOTTERTE MIDLER. L /11 06/640 GLESNEMOEN - FINANISERING AV VEG, VANN, AVLØP 611 & /11 11/475 VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEGER - MIDLER FOR 2011 Q /11 04/374 NVA - FRAMTIDIG LØSNING LEDELSE, DRIFT M.M /11 11/332 JOBB SMARTERE /11 08/476 AVLØPSRENSING - GLESNEMOEN ELLER UTVIDELSE PÅ NORESUND M /11 11/331 OPPFØRING AV TILRETTELAGTE KOMMUNALE BOLIGER L /11 10/888 GJENNOMGANG AV RENOVASJONSORDNINGEN M /11 06/656 REGULERINGSPLAN H2-2.GANGS BEHANDLING L /11 11/440 UTBYGGINGSAVTALE H2 L /11 11/354 LÅNEOPPTAK AV STARTLÅNSMIDLER /11 10/632 DRIFTSTILSKUDD TIL AS KRYLLINGEN

2 58/11 05/1050 ERKJENTLIGHETSGAVER /11 11/382 SKIFTE AV SALGSBESTYRER SPAR U62 & /11 11/403 BEMANNING AV STEMMELOKALER OG OPPNEVNING AV STEMMESTYRER /11 11/429 REVIDERING AV SKOLENES ORDENSREGLEMENT A20 & /11 11/432 KRØDSHERAD BIOENERGI AS PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING 2011 S81 & /11 11/448 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT /11 11/450 ÅRSRAPPORT KRISESENTERET I HØNEFOSS 026 & /11 11/451 INNSPILL TIL NTP FRA REGIONRÅDET Q /11 11/481 Unntatt offentlig ofl 23Ofl 23 NY BARNEHAGE PÅ KRØDEREN A10 & Til saksliste 2

3 Til stede ved behandlingene: Faste medlemmer: Olav Skinnes (Ordfører) Møtt/Forfall/ Fratrådt i sak Møtt Asle Bøe (Varaordfører) Møtt Odd Henning Bentsen Møtt Bjørn Sorteberg Nils Ole Fladhus Møtt Thor Ole Rimejorde Møtt Åse Marit Hovden Møtt Ove Jokerud Møtt Einar Grimelid Møtt Even Sjetne Bøe Møtt Forfall under sakene 40/11 til og med 50/11 Møtende varamedlemmer: Inhabil i sak 51/11 hvor Geir Haukeland tiltrådte. Geir Haukeland møtte i disse sakene Inhabil i sak 53/11, ingen møtende vara Inge Thorud Møtt Inhabil i sak 58/11, ingen møtende vara Gustav Kalager Møtt Roy Heia Forfall Vidar Fossum Linda Aaskjær Møtt Ståle Løvli Møtt Roy Brateng Per Kristensen Møtt Møtt Tilstede fra administrasjonen, evt. andre: Rådmann Marit Lesteberg Kontorleder Helge Skjeggerud Innkalling/Merknader: Av 17 medlemmer var således 17 til stede. Behandlede saker: Fra sak 40/11 til sak 66/11 Møtet slutt kl Til saksliste 3

4 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 212 &14 Arkivsaknr.:11/265 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: KRØDSHERAD KOMMUNE - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Vedlegg: Årsberetning og regnskap 2010 (Eget dokument) Saksopplysninger: Krødsherad kommunes regnskap for 2010 viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr ,- For 2009 var tilsvarende tall kr ,- Mindreforbruket framkommer som et resultat av kommunens samlede driftsinntekter, driftsutgifter, finansinntekter, finansutgifter samt netto avsetninger. Rentenetto vedr. kommunens innskudd og lånemidler utgjør 0,97 mill. bedre enn budsjett. Rammetilskudd og inntekts-/formuesskatt vier samlet 1,2 mill. bedre enn budsjett. Ved fokus på netto driftsrammer til sektorene har sektor Administrasjon/fellesdrift et mindreforbruk på 3,29 mill, hovedsakelig knyttet til føringer i forbindelse med årets og tidligere års premieavvik, momskompensasjon og mottatte konsesjonsgebyrer. Sektor oppvekst kommer ut med et mindreforbruk på 0.28 mill når man hensyntar frie midler i form av skjønnsmidler barnehage og statstilskudd til private barnehager. Sektor Helse, sosial om omsorg har et mindreforbruk på 0,62 mill som blant annet er knyttet til mindreutgifter ved kjøp av oppholdstjenester barnevern og merinntekter brukerbetaling opphold Kryllingheimen. Sektor teknikk, næring og miljø kommer samlet sett ut med et merforbruk på 2,56 mill. Merutgifter for strøm/bioenergi på alle kommunale bygg føres under sektoren, og utgjør alene 1,41 mill av netto merforbruk. Øvrig merforbruk er i det alt vesentlige ekstraordinært vedlikehold vannverk i forbindelse med utbygging av Slettemoen vannerk. Sektor NAV har et merforbruk på 0,64 mill, hovedsaklig knyttet til utbetaling av sosialhjelp.. Til saksliste 4

5 For øvrig vises til eget vedlegg med følgende innhold til behandling. Del 1 Årsberetning og regnskap. Del 2 Årsberetning fra de ulike sektorene. Del 3 Årsregnskap med regnskapsskjemaer og økonomiske oversikter, noter, fullstendighetserklæring og revisjonsberetning. I henhold til forskrift om årsregnskapet, 7, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret med kopi til formannskapet. Kontrollutvalgets uttalelse fra møte hitsettes: Konklusjon: Kontrollutvalget har ingen merknader til Krødsherad kommunes årsregnskap for Rådmannens kommentar: Utjevningsfond pensjonskostnader. Som det går fram av ovenstående, og også av tidligere års regnskaper har Krødsherad kommune over flere år hatt et positivt premieavvik pensjon. Fram til 2002 ble kommuneregnskapet belastet med forfalt og betalt premie til pensjonsleverandør. Som følge av nye regnskapsregler fra 2002 skal driftsregnskapet ikke belastes med betalt premie som tidligere, men med netto pensjonskostnad. Differansen mellom betalt premie og netto pensjonskostnad kalles premieavvik som skal tas til utgift/inntekt i driftsregnskapet i året det oppstår og så fordeles (amortiseres) over de 15 påfølgende år. Ser man på pensjon som sparing i et uendelig perspektiv vil summen av premieavvikene være tilnærmet 0, men i et kortsiktig perspektiv vil det oppstå til dels betydelige premieavvik i enkelte år. For å unngå utslagene dette gir på driftsresultatet vedtok kommunestyret i 2010, etter anbefaling fra rådmannen, å opprette et eget utjevningsfond for å finansiere svingninger i årlige premieavvik. Fondet styrkes ved at det settes av midler i år med positivt premieavvik (forutsatt positivt regnskapsresultat) og nyttes til å finansiere utgifter ved negativt premieavvik. (Se for øvrig Note 2, side 103). Årets positive premieavvik utgjør totalt kr ,-. Rådmannen vil foreslå at Krødsherad Kommune i forbindelse med disponering av årets mindreforbruk avsetter kr ,- av det totalt premieavviket til utjevningsfond pensjonskostnader. Disposisjonsposter til sektorene. Rådmannen ønsker også å vise til budsjettprosessenes vurdering av muligheter for å tilbakeføre til sektorene hele eller deler av sektorenes mindreforbruk. Dette har til nå vist seg å være en stor utfordring i forhold til stramme budsjettrammer. I forbindelse med regnskapsavleggelse for 2009 ble tre av sektorene tilført disposisjonsposter på kr hver. Som det framgår innledningsvis er årets totale mindreforbruk stort sett generert ved hjelp av merinntekter utover budsjett, rentenetto og positivt premieavvik pensjon. Årets totale mindreforbruk 2, ,- er heler ikke så stort at rådmannen vil anbefale tilbakeføring til sektorene. Krødsherad kommune har store investeringer foran seg, bl.a. i forbindelse med barnehageutbygging og utbygging av renseanlegg. Også presserende Til saksliste 5

6 vedlikeholdsoppgaver bør vurderes ved neste årsbudsjett/øp. Disponering av mindreforbruk for øvrig. For øvrig vil rådmannen anbefale at resterende del av mindreforbruket, kr tilføres disposisjonsfondet. I henhold til KL 43 er det kommunestyret selv som vedtar årsregnskapet. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd. Rådmannen viser til kontrollutvalgets uttalelse og oversender saken til formannskapet som bes om å fremme innstilling overfor kommunestyret i henhold til bestemmelsene i KL FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fremmet følgende forslag: Årsberetning og regnskap for Krødsherad kommune for året 2010 med vedlagt revisjonsberetning og obligatoriske regnskapsskjemaer, oversikter og noter, godkjennes. Krødsherad kommunes regnskapsmessige mindreforbruk, kr ,-, disponeres som følger: o Kr ,- avsettes til utjevningsfond pensjonskostnader. o Kr ,- tilføres disposisjonsfond. Inge Thorud (AP) foreslo følgende: Disponering av mindreforbruk 2010: Kr ,- til utjevningskostnader, pensjon Kr ,- til sektor oppvekst Kr ,- til sektor Helse og omsorg Restbeløpet kr ,- tilføres Disposisjonsfondet Ved avstemming opp nådde Thoruds forslag 1 stemme, mens 3 ble avgitt for ordførers forslag. Innstilling/vedtak: Formannskapets flertall (Skinnes, Hovden og Bentsen) innstiller: Årsberetning og regnskap for Krødsherad kommune for året 2010 med vedlagt revisjonsberetning og obligatoriske regnskapsskjemaer, oversikter og noter, godkjennes. Krødsherad kommunes regnskapsmessige mindreforbruk, kr ,-, disponeres som følger: o Kr ,- avsettes til utjevningsfond pensjonskostnader. o Kr ,- tilføres disposisjonsfond Til saksliste 6

7 Formannskapets mindretall (Thorud) innstiller: Disponering av mindreforbruk 2010: Kr ,- til utjevningskostnader, pensjon Kr ,- til sektor oppvekst Kr ,- til sektor Helse og omsorg Restbeløpet kr ,- tilføres Disposisjonsfondet KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Ved avstemming oppnådde formannskapets mindretallsinnstilling 5 stemmer, mens 12 stemmer ble avgitt for formannskapets flertallsinnstilling. Innstilling/vedtak: Etter dette ble vedtaket: Årsberetning og regnskap for Krødsherad kommune for året 2010 med vedlagt revisjonsberetning og obligatoriske regnskapsskjemaer, oversikter og noter, godkjennes. Krødsherad kommunes regnskapsmessige mindreforbruk, kr ,-, disponeres som følger: Kr ,- avsettes til utjevningsfond pensjonskostnader. Kr ,- tilføres disposisjonsfond Til saksliste 7

8 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 212 &14 Arkivsaknr.:11/434 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: KRØDSHERAD EVERK - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP Vedlegg: Årsberetning og regnskap Krødsherad everk Saksopplysninger: Krødsherad Everkstyre har i møte , sak 2/11, behandlet årsberetning og regnskap for Krødsherad Everk K.F. Everkstyret fattet i ovennevnte sak slikt vedtak: Styret godkjenner det framlagte forslag til årsberetning og regnskap for Regnskapet for Krødsherad Everk viser et overskudd på kr ,- etter skatt som utgjorde ,- Netto finansinntekter inkl. andel FKV Ramfoss utfjør kr ,-. Krødsherad Everks egne netto finansinntekter utgjør ,- Endringen på fondsplasseringene er hensyntatt. Renter på ansvarlig lån kr. 35 mill. kr ,- er utgiftsført. Avsatt til utbytte kr ,- Tilført egenkapitalen kr ,- Årsoverskudd kr ,- Kontrollutvalget har i møte behandlet Krødsherad Everk KS sitt årsregnskap for Uttalelsen er vedlagt saken. Rådmannens kommentar: Det vises til vedtak i K-sak 126/08 som følger: "Nettdriften er skilt ut som eget regnskap av skattemessige årsaker. I tillegg kommer forholdsmessig andel av finansinntekter ut fra omsetning. Evt. kommende investeringer utenfor nettvirksomheten (eks oppkjøp i Ramfoss) hører ikke med til nettdriftsregnskapet. Resterende del av overskuddet forventer eieren å kunne ta ut som renteinntekt på ansvarlig lån og utbytte. Til saksliste 8

9 Krødsherad kommune har mott renter på ansvarlig lån, med kr ,- Brutto nettdrift, jfr. note 0 er(kr ,- - 28% skatt ,-) ca kr ,- Dette viser at eiers utbytte på kr ,- er godt i tråd med kommunestyrets ovenstående vedtak. Rådmannen viser til kontrollutvalgets uttalelse og oversender saken til formannskapet som bes fremme innstilling overfor kommunestyret. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fremmet følgende forslag: Regnskapet for Krødsherad Everk for året 2010 godkjennes. Eiers utbytte, kr ,-, tilføres disposisjonsfondet. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Regnskapet for Krødsherad Everk for året 2010 godkjennes. Eiers utbytte, kr ,-, tilføres disposisjonsfondet. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Gustav Kalager (AP) fratrådte som inhabil i saken. Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Regnskapet for Krødsherad Everk for året 2010 godkjennes. Eiers utbytte, kr ,-, tilføres disposisjonsfondet. Til saksliste 9

10 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 200 Arkivsaknr.:11/431 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PR Vedlegg: Revisjonsrapport., Likviditetsoversikt, Låneoversikt (Eget dokument) Saksopplysninger: Iht. vedtatt reglement iht. K-sak 102/09 skal rapportering og finansforvaltning skje minst 2 ganger i året i tillegg til rapportering ved utgangen av året (31.12). Nytt revidert finansreglement og samordning av kommunens finansreglement med Krødsherad E-verk sitt reglement er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra Finansreglementet til Krødsherad kommune har en lav risikoprofil og tillater ikke pengeplasseringer i aksjer og kompliserte plasseringsprodukter der risiko tas for å oppnå høy avkastning. Eventuelle plasseringer utover reglementets bestemmelser skal legges fram for kommunestyre som enkeltsak i forkant. Finansforvaltningen er dermed i stor grad begrenset til å få til gode betingelser for plassering i bankinnskudd og gode lånerentebetingelser. I. Krødsherad kommune AKTIVA 1. Plassering av likviditet / betingelser Kommunens disponible bankinnskudd på til sammen kr 28,51 mill er iht. kontoutskrifter pr plassert i DnB Nor (26,97 mill herav 20,77 mill fondsmidler) og Nes Prestegjeld Sparebank (1,53 mill i fondsmidler). Hensyntatt korrigeringer mellom driftskonto og fondskonti knyttet til årsavslutnings-posteringer (dvs. bruk av fond og avsetning til fond) er samlede fondsmidler for kommunen, jf. egenkapitalkonti i balansen ved årsskifte, 19,23 millioner kroner (1,53 mill i Nes Prestegjeld, og resterende i DnB Nor). Kommunen underskrev i mars 2010 ny hovedbankavtale med DnB Nor for 4 år. Vilkårene for innskudd iht. ny hovedbankavtale er 1 mnd NIBOR + 0,38 med kapitalisering hvert kvartal. Kommunens gjennomsnittsrente på bankinnskudd i DnB Nor har i 2010 vært på 2,64 %. I Nes Prestegjeld Sparebank har kommunen rentebetingelser for innskudd lik 3 mnd NIBOR pluss 0,20%, daglig endring, med kapitalisering ved årsslutt. Dette har gitt en Til saksliste 10

11 gjennomsnittsrente i 2010 på 2,70%. Innskuddsrentene iht. bankenes renteavtaler har vært gradvis stigende i årets 7 første måneder for deretter å gå litt ned tom november I desember er det igjen en liten økning. Viser i denne forbindelse til oversikt nedenfor. Månedlige innskuddsrenter hos kommunens bankforbindelser samt vilkår for ansvarilg lån til E-verket Mnd. Nes Prestegjeld DnB Nor Renter ansv.lån E-verket JF. K- (3 mnd NIBOR nom tom febr.) 100/08 (3 mnd NIBOR nom + 0,20) (1 mnd NIBOR nom+0,38 fom. mars) (3 mnd NIBOR nom+0,5) Jan 2,25 0,2 2,45 2,25 2,25 2,25 0,50 2,75 Feb 2,27 0,2 2,47 2,27 2,27 2,27 0,50 2,77 Mar 2,30 0,2 2,50 2,01 0,38 2,39 2,30 0,50 2,80 Apr 2,39 0,2 2,59 2,09 0,38 2,47 2,39 0,50 2,89 2,5 Mai 2,50 0,2 2,70 4 2,22 0,38 2,60 2,40 2,50 0,50 3,00 2,84 Jun 2,67 0,2 2,87 2,49 0,38 2,87 2,67 0,50 3,17 Jul 2,69 0,2 2,89 2,52 0,38 2,90 2,69 0,50 3,19 Aug 2,65 0,2 2,85 2,48 0,38 2,86 2,65 0,50 3,15 Sep 2,64 0,2 2,84 2,68 2,45 0,38 2,83 2,60 2,64 0,50 3,14 2,98 Okt 2,56 0,2 2,76 2,36 0,38 2,74 2,56 0,50 3,06 Nov 2,51 0,2 2,71 2,36 0,38 2,74 2,51 0,50 3,01 Des 2,59 0,2 2,79 2,42 0,38 2,80 2,59 0,50 3,09 Sum 32,42 2,70 31,72 2,64 36,02 3,00 Likviditetsutvikling Likviditetsutvikling for 2010 vises i Vedlegg 1; Likviditetsutvikling. Likviditetsgrad i form av mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld svinger månedlig mellom 1 og 2 for kommunen i Normen sier at denne helst burde være over 1. I mest likvide midler er i tillegg til ordinær driftskonto også fondsmidler inkludert. Fondsmidler brukes løpende til oppdekking av utbetalingstransaksjoner i form av øremerking og kommunestyrevedtak. Kommunen ligger i perioder og balanserer i nærheten av normen. Fra august og ut året har likviditetsgraden vært dårligst. Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. spiller inn. Eksempelvis blir rammetilskuddet, som sentral inntektskilde, utbetalt kun 10 måneder i året. I august og desember mottar vi ikke rammetilskudd. Vurdering av alternativ plassering Iht. kommunens finansreglement kan driftslikviditet (inntil 10%) og fondsmidler som ikke skal benyttes i løpet av de 6 nærmeste måneder, vurderes plassert i pengemarkedsfond som et alternativ til bankinnskudd. Kommunens likviditet i 2010 er vurdert slik at det er lite rom for alternative plasseringer da pengene løpende må være tilgjengelig for utbetaling av løpende krav, jf. likviditets-vurderinger. Renten på bankinnskudd iht. kommunens hovedbankavtale med DnBNor er dessuten noe bedre enn hva de fleste pengemarkedsfond har kunnet tilby. Fastrenteavtaler kan gi litt bedre rentebetingelser, men krever bindingsperioder og er ikke valgt å gå inn på mht. tilgjengelighet. Det er i 2010 således ikke valgt å foreta alternative plasseringer enn bankinnskudd iht. hovedbankavtale i DnBNor og Nes Prestegjeld Sparebank. Til saksliste 11

12 Plassering av det alt vesentlige i form av bankinnskudd hos hovedbankforbindelsen er også ansett som praktisk i de daglige transaksjoner mellom driftskonto og fondskonti. Kommunen har hittil unngått å måtte ta opp kassekreditt. 2. Utlån til Krødsherad E-verk I henhold til kommunestyrevedtak K-107/03 ble det etablert et ansvarlig lån til Krødsherad Everk på 35 millioner kroner fra Iht. K-100/08 framgår at rentesats for året skal være 3 mnd NIBOR + 0,5. Pr utgjorde dette en gjennomsnittlig rente på 3,00%, og bidro med 1,05 millioner i renteinntekter. Dette var mindre enn forventet og budsjettert beløp kr 1,4 millioner. 3. Plassering i aksjer/ andeler Iht. kommunens finansreglement skal aksjekjøp kun skje ved deltakelse i langsiktige investeringer der formålet er kommunal støtte til virksomheter. Kommunen har således ikke anledning til å spekulere i aksjer/obligasjoner i håp om god avkastning/ gevinst. Aksjene Krødsherad kommune innehar er alle ført via investeringsregnskapet og er klassifisert som finansielle anleggsmidler. Disse vurderes til anskaffelseskost med betinget nedskrivings- og reverseringsplikt. Dersom markedsverdien er lavere enn anskaffelseskost, er dette normalt å se på som ikke forbigående verdiendring som medfører nedskriving. Eventuell nedskriving skal kun føres mot kapitalkonto i balansen. Eventuelt tap ved salg/ nedskriving påvirker ikke kommunenes driftsresultat fordi transaksjonene kun skjer i investeringsregnskapet og/eller i balansen. Sum balanseført totalverdi pr for aksjer og andeler er kr ,-, dvs. en nedgang på kr ,- fra årsskifte, jf. oversikt over aksjer og andeler nedenfor. Endringen er knyttet til Moelven Massivtre og KLP. Ytterligere kommentarer vedrørende kommunens aksjer velges avgrenset til endringer i balanseført verdi siste år. - Aksjene i Moelven Massivtre er i 2010 solgt. Disse stod pr til anskaffelsesverdi, dvs 1200 aksjer med pålydende verdi kr 1.000,-. Dette utgjorde en verdi på 1,2 millioner kroner og var i samsvar med aksjekapitalverdi iht. sist avlagte årsregnskap for selskapet og rådføring med revisjonen om verdi i kommunens balanse pr Moelven Massivtre kom i 2010 i en spesielt vanskelig finansiell stilling og hadde negative framtidsutsikter mht. drift og ordresituasjon. Kommunens aksjekapital i selskapet måtte anses som tapt. I forkant av at selskapet måtte avvikle driften, solgte kommunen sine aksjer i selskapet for symbolsk sum totalt kr 1,- (jf. kommunestyresak K-102/10). Bokføringen av investeringstapet er iht. gjeldende regler kun ført i kommunens balanseregnskap, dvs. reduksjon aksjekonto under anleggsmidler mot kommunens egenkapitalkonto. - Kommunen har innbetalt pliktig egenkapitalinnskudd i KLP for 2010 kr ,- og har økt sin innskuddsandel. Totalt balanseført andelsverdi for egenkapitalinnskudd i KLP Forsikring er etter dette på 2,36 millioner kroner. Egenkapitalinnskudd pliktes innbetalt som følge av at kommunen benytter KLP som pensjonsleverandør. Til saksliste 12

13 Aksjer og andeler SELSKAP (Balansen 2.21) EIERANDEL BALANSEFØRT BALANSEFØRT VERDI VERDI KLP Forsikring egenkapitalinnskudd Bergensbanens forkortelse Biblioteksentralen 3 andeler Modum industri 9 aksjer Norsk Jernbaneklubb 5 andeler A/S Kryllingen 51 aksjer Norefjell Golfklubb 8 aksjer Norefjell Vann og Avløpsselskap AS aksjer Buskerud Kommunerevisjon Moelven Massivtre AS 1200 aksjer Norefjell Kabelbane (K-99/08) 4 aksjer Buskerud Kollektivtrafikk AS (K-67/09) aksjer Vardar AS 373 B-aksjer 0 0 SUM BALANSEFØRT VERDI : PASSIVA 2. Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold ) Gjeldsporteføljen og innhenting av lånetilbud Kommunen har total lånegjeld pr på 66,34 mill kroner, dvs 10 lån i Husbanken (7,23 mill kr), 30 lån i Kommunalbanken (57,95 mill kr) og 3 lån i DnB Nor (1,15 mill kr). (jf. vedlegg 2; Låneoversikt pr ). Alle lånene bortsett fra to startlån i Husbanken, er serielån der avdragsbeløpet er likt pr år i lånetiden og total rentebelastning er mindre enn om vi hadde hatt annuitetslån. Låneporteføljen er sortert på opptaksår/ formål og vedtatt løpetid iht. kommunestyrevedtak. Dette gir en god oversikt. Refinansiering og sammenslåing er ikke funnet nødvendig. Kommunalbanken som vår største lånegiver tar ikke ekstra termingebyr/ administrasjonsgebyr ved flere lån. Låneopptak i 2010 er på høstparten 2010 foretatt som følger; - Kr ,- til utbedring av kirker (K-111/09) - Kr ,- til utbedring av skolelokaler (K-111/09) - Kr ,- til Slettemoen vannverk (K-68/10) av en ramme på 6,3 mill. I tillegg ble det i årsbudsjett 2010 anslått kr ,- til oppføring av tilrettelagte boliger og kr ,- til trafikksikring Noresundanlegget. Disse to prosjektene krevde framleggelse av egen sak til kommunestyret for mer eksakt låneberegning. Vedtak om opptak av lån begrenset oppad til 1 million kroner til prosjekt trafikksikring av Noresundanlegget ble fattet i desember 2010 (K-120/10) for innordning i årsbudsjett Vedtak vedrørende prosjekt nye tilrettelagte boliger vil bli fattet i løpet av Iht. lov om offentlig anskaffelser kreves det at også låneopptak skal ut på anbud. Krødsherad kommune er sammen med en rekke kommuner deltaker i inngåtte rammeavtaler for låneopptak gjennom BTV-samarbeidet gjeldende fom Det er i dette samarbeidet inngått parallelle rammeavtaler med Kommunalbanken AS, KLP Kreditt AS og DnB Nor ASA. Disse Til saksliste 13

14 tre bankene har således blitt gitt mulighet til å komme med lånetilbud i Kommunalbanken kommer så si alltid ut med det beste tilbudet, og ble i 2010 valgt som tilbyder. Overvåkning av renteutvikling Renteutviklingen følges løpende. Pr er 10,42 millioner kroner fastrentelån og 55,92 millioner kr lån med flytende rente. Valg av en kombinert rentepolitikk med flytende og fast rente gir større forutsigbarhet samtidig som man kan ta del i de positive/negative rentesvingningene som markedet gir. Optimale tidspunkt for fastrentebinding oppleves imidlertid vanskelig å treffe. Sett i lengre perspektiv er flytende rente mest lønnsomt og kommunen har i stor grad valgt dette. Ingen nye fastrenteavtaler er inngått i Lånene i Husbanken og DnB Nor er alle med flytende rente. Imidlertid har 3 av lånene i Husbanken (lån knyttet til Kryllingtun med restsaldo totalt 1,26 mill) flytende særrente, dvs flytende rente minus 1%. I Kommunalbanken har alle lånene flytende rente bortsett fra 4 lån med fastrente og restgjeld pr på til sammen 10,42 mill: -Lån skolerehabilitering (2006) med restgjeld 4,1 mill og fastrente 4,47 %til nov Lån vann/sunnelykkja (2006) med restgjeld 0,43 mill og fastrente 4,84 % til des Lån omsorgsboliger (2007) med restgjeld 2,13 mill og fastrente 5,44 % til okt Lån Noresund sentrum (2009) med restgjeld 3,76 mill og fastrente 3,29% til febr Kommunen har 87% av sin lånegjeld i Kommunalbanken. Banken gir med sine rammebetingelser for utlån til en sikker offentlig sektor gode rentebetingelser. Dialogen med kommunens kundekontakt i banken er god. Den flytende lånerenten i Kommunalbanken, Husbanken og DnB Nor har gradvis gått litt oppover fra årsskiftet 2009 og fram til Den nominelle gjennomsnittsrenten for 2010 har vært som følger hos våre bankforbindelser: Kommunalbanken 2,50%, Husbanken 2,52% og DnB Nor 2,66%. I januar 2010 var rentene henholdsvis 2,15%, 2,10% og 2,28%. Flytende lånerenter hos våre låneleverandører i 2010 Mnd. Kommunalbanken Husbanken DnB Nor nominell effektiv nominell effektiv nominell effektiv Jan 2,15 2,16 2,10 2,25 2,28 Feb 2,25 2,26 2,10 2,25 2,45 Mar 2,25 2,26 2,30 2,45 2,47 Apr 2,25 2,26 2,30 2,45 2,50 Mai 2,35 2,36 2,50 2,65 2,59 Jun 2,50 2,52 2,50 2,65 2,70 Jul 2,70 2,72 2,60 2,75 2,87 Aug 2,70 2,72 2,60 2,75 2,89 Sep 2,73 2,74 2,80 2,95 2,85 Okt 2,75 2,77 2,80 2,95 2,84 Nov 2,75 2,77 2,80 2,95 2,76 Des 2,60 2,62 2,80 2,95 2,71 Gj.snitt pr ,25 2,26 2,26 2,41 2,46 Gj.snitt pr ,43 2,44 2,42 2,57 2,62 Gj.snitt pr ,50 2,51 2,52 2,67 2,66 Til saksliste 14

15 4. Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og lånebetingelser. Utvikling i styringsrenten er derfor en viktig indikator på kommunens rammevilkår vedrørende renter. Styringsrenten var ved årsskiftet på 1,75% og holdt seg på dette nivå fram til rentemøtet 5. mai 2010 da den ble økt til 2%. Styringsrenten har i de 5 etterfølgende rentemøter i 2010 holdt seg uendret på 2% og ligger også på dette nivå Renten ble iht. sentralbanksjef valgt holdt på samme nivå da veksten i konsumprisindeksen har vært mindre enn ventet og dermed lav prisvekst. Usikkerheten har vært betegnet fortsatt som stor i verdensøkonomien, forventet oppgang i andre lands styringsrenter har blitt skjøvet ut i tid, og langsiktige renter har vært lave. Internasjonal utvikling, inflasjon, kronekursen ved siden av styrken i norsk økonomi er avgjørende for videre rentesetting framover. Selv om styringsrenta lenge har ligget på samme nivå 2% siden mai 2010, har bankene gradvis økt sine flytende utlånsrenter med ca 0,4 % i løpet av Rentemøter i januar og mars 2011 påpeker at oppgangen i norsk økonomi har fått feste og at markedsrentene ute har gått opp. Aktiviteten i verdensøkonomien øker og råvareprisene stiger. I Norge stiger boligprisene og konsumet har tatt seg opp. Rentemøtet i mars 2011 besluttet allikevel en styringsrente på 2%, men det er muligheter til at en mer markert oppgang i renten vil komme snart. Prognoser spår en styringsrente på 4% i Sett opp mot kommunes lånegjeld på 66,34 millioner (der 10,42 millioner imidlertid er bundet til fastrente) har en lav rente i 2010 virket positiv inn på kommunens renteutgifter. Det var i budsjettet for 2010 beregnet lånerenter med utgangspunkt i en rente på 4%. Totale renteutgifter ble for året 0,88 millioner bedre enn budsjettert. Lav rente har imidlertid virket negativt inn på kommunens renteinntekter. Det var iht. årsbudsjett forventet 1,4 mill (4%) i renteinntekt på ansvarlig lån til E-verket. Gjennomsnittsrenta ble kun 3% med utgangspunkt i 3 mnd NIBOR+0,5 og gav en mindreinntekt på kr ,-. Med en forsiktig budsjettering i 2010 av renteinntekter, ble det allikevel en merinntekt for renteinntekter totalt sett opp mot budsjett på kr ,-. I budsjett for 2011 er det lagt inn en forventet rente på 4% ad. renteutgifter lån. Reelle renter synes å kunne nå dette nivå i løpet av II. KRØDSHERAD EVERK KF AKTIVA Plassering av likviditet/betingelser I følge kontoutdrag fra bankene har everket følgende bankinnskudd pr : BANK DNB Nor kr 5,3 mill gj.sn.rente ,75 % (pr ,90 %) Nes Prestegjeld Sparebank kr 2,4 3,28 % ( 3,35 %) Modum Sparebank kr 14,7 3,54 % ( 3,55 %) Ringerikes Sparebank kr 1,3 2,87 % ( 2,90 %) Sum bankinnskudd kr 23,7 mill Til saksliste 15

16 AKSJER/AKSJEFOND Balanseført verdi Balanseført verdi Odin Norden KLP fondsforvaltning Norsk Enøk og Energi KLP egenkapitalinnskudd Sum aksjer/aksjefond PASSIVA Ansvarlig lån til Krødsherad kommune; ,- millioner kroner. Rentebetingelser er 3 mndr NIBOR + 0,5 (gav gjennomsnittrente på 3 % for 2010, dvs. kr ,-) VURDERING Everksjefens vurdering er at renter på bankinnskudd utvikler seg som forutsatt for Renten blir jevnlig sjekket. Når det gjelder plassering i Odin Norden og KLP fondsforvaltning er dette langsiktige plasseringer som everksjefen vurderer som sikre og gode. Revisjonen har utarbeidet en uavhengig attestasjonsrapport om rutiner fog årsrapport for finansforvaltningen. Rapporten vedlegges i sin henhelt Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Finansforvaltningsrapport for Krødsherad kommune og Krødsherad Everk pr tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Finansforvaltningsrapport for Krødsherad kommune og Krødsherad Everk pr tas til orientering. Til saksliste 16

17 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Anne Berit Narum Arkivnr.: 200 Arkivsaknr.:11/482 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: FINANSFORVALTNINGSRAPPORT PER Vedlegg: Likviditetsutvikling og låneoversikt. Saksopplysninger: Iht. vedtatt reglement iht. K-sak 102/09 skal rapportering og finansforvaltning skje minst 2 ganger i året i tillegg til rapportering ved utgangen av året (31.12). Finansreglement og samordning av kommunens finansreglement med Krødsherad E-verk sitt reglement er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra Finansreglementet til Krødsherad kommune har en lav risikoprofil og tillatter ikke pengeplasseringer i aksjer og kompliserte plasseringsprodukter der risiko tas for å oppnå høy avkastning. Eventuelle plasseringer utover reglementets bestemmelser skal legges fram for kommunestyre som enkeltsak i forkant. Finansforvaltningen er dermed i stor grad begrenset til å få til gode betingelser for plassering i bankinnskudd og gode lånerentebetingelser. I. Krødsherad kommune AKTIVA 1. Plassering av likviditet / betingelser Kommunens disponible bankinnskudd på til sammen kr 35,38 mill er iht. kontoutskrifter pr plassert i DnB Nor (33,85 mill herav 17,25 mill fondsmidler) og Nes Prestegjeld Sparebank (1,53 mill i fondsmidler). Kommunen underskrev i mars 2010 ny hovedbankavtale med DnB Nor for 4 år. Kommunen fikk hjelp av uavhengig spesialkompetanse til å velge blant innkomne tilbud etter pliktig anbudsutlysning på Doffin og direkte kontakt med flere banker. Etter totalvurdering av bankenes priser/gebyrpolitikk, cash management og service og bistand, framkom DnB Nor med det beste hovedbankstilbudet. Vilkårene for innskudd iht. ny hovedbankavtale er 1 mnd NIBOR + 0,38 med kapitalisering hvert kvartal. Kommunens månedlig gjennomsnittsrente på bankinnskudd i DnB Nor for de fem første månedene i 2011 har vært på 2,81 %. I Nes Prestegjeld Sparebank har kommunen rentebetingelser for innskudd lik 3 mnd NIBOR pluss 0,20%, daglig endring, med kapitalisering ved årsslutt. Dette har gitt en månedlig gjennomsnittsrente så langt i 2011 på 2,85%. Til saksliste 17

18 Månedlige innskuddsrenter hos kommunens bankforbindelser samt vilkår for ansvarilg lån til E-verket Mnd. Nes Prestegjeld DnB Nor Renter ansv.lån E-verket JF. K-100/08 (3 mnd NIBOR nom + 0,20) (1 mnd NIBOR nom+0,38 ) (3 mnd NIBOR nom+0,5) Jan 2,59 0,2 2,79 2,39 0,38 2,77 2,59 0,50 3,09 Feb 2,61 0,2 2,81 2,39 0,38 2,77 2,61 0,50 3,11 Mar 2,62 0,2 2,82 2,38 0,38 2,76 2,62 0,50 3,12 Apr 2,69 0,2 2,89 2,40 0,38 2,78 2,69 0,50 3,19 2,8 Mai 2,72 0,2 2,92 5 2,59 0,38 2,97 2,81 2,72 0,50 3,22 3,15 Likviditetsutvikling Månedlig likviditetsutvikling i 2011 til og med vises i Vedlegg 1; Likviditetsutvikling Likviditetsgrad i form av mest likvide midler delt på kortsiktig gjeld svinger månedlig mellom 1 og 2 for kommunen i Normen sier at denne helst burde være over 1. I mest likvide midler er i tillegg til ordinær driftskonto også fondsmidler inkludert. Fondsmidler brukes løpende til oppdekking av utbetalingstransaksjoner i form av øremerking og kommunestyrevedtak. Kommunen ligger i perioder og balanserer i nærheten av normen. Periodisering av inntekter, aktivitetsnivå og betalingsforpliktelser til leverandører mv. spiller inn. Pr er likviditeten best med likviditetsgrad 1,54. Kommunen fikk blant annet i mai tilbakebetalt forskuttert beløp 8,39 millioner fra Statens veivesen som ligger i bankbeholdningen i påvente av vedtak om disponering, herunder mulig tilbakebetaling av gjeld. Vurdering av alternativ plassering Iht. kommunens finansreglement kan driftslikviditet (inntil 10%) og fondsmidler som ikke skal benyttes i løpet av de 6 nærmeste måneder, vurderes plassert i pengemarkedsfond som et alternativ til bankinnskudd. Kommunens likviditet i 2011 er vurdert slik at det er lite rom for alternative plasseringer da pengene løpende må være tilgjengelig for utbetaling av løpende krav, jf. likviditetsvurderinger. Renten på bankinnskudd iht. kommunens hovedbankavtale med DnBNor er dessuten noe bedre enn hva de fleste pengemarkedsfond har kunnet tilby. Fastrenteavtaler kan gi bedre rentebetingelser, men krever bindingsperioder og er ikke valgt å gå inn på mht. tilgjengelighet. Det er i 2011 således ikke valgt å foreta alternative plasseringer enn bankinnskudd iht. hovedbankavtale i DnBNor og Nes Prestegjeld Sparebank. Plassering av det alt vesentlige i form av bankinnskudd hos hovedbankforbindelsen er også ansett som praktisk i de daglige transaksjoner mellom driftskonto og fondskonti. Kommunen har hittil unngått å måtte ta opp kassekreditt. 2. Utlån til Krødsherad E-verk I henhold til kommunestyrevedtak K-107/03 ble det etablert et ansvarlig lån til Krødsherad Everk på 35 millioner kroner fra Iht. K-100/08 framgår at rentesats for året skal være 3 mnd NIBOR + 0,5. Pr har dette utgjort en gjennomsnittlig rente på 3,15% så langt for Dersom dette blir gjennomsnittsrenta totalt for 2011 vil kommunen motta kr ,- millioner i renteinntekter ad. utlånet, som i så fall vil være mindre enn budsjettert beløp på 1,4 millioner kroner som tilsvarer en rente på 4%. Til saksliste 18

19 3. Plassering i aksjer/ andeler Iht. kommunens finansreglement skal aksjekjøp kun skje ved deltakelse i langsiktige investeringer der formålet er kommunal støtte til virksomheter. Kommunen har således ikke anledning til å spekulere i aksjer/obligasjoner i håp om god avkastning/ gevinst. Aksjene Krødsherad kommune innehar er alle ført via investeringsregnskapet og er klassifisert som finansielle anleggsmidler. Disse vurderes til anskaffelseskost med betinget nedskrivings- og reverseringsplikt. Dersom markedsverdien er lavere enn anskaffelseskost, er dette normalt å se på som ikke forbigående verdiendring som medfører nedskriving. Eventuell nedskriving skal kun føres mot kapitalkonto i balansen. Eventuelt tap ved salg/ nedskriving påvirker ikke kommunenes driftsresultat fordi transaksjonene kun skjer i investeringsregnskapet og/eller i balansen. Ytterligere kommentarer vedrørende kommunens aksjer velges avgrenset til endringer i balanseført verdi siden forrige rapportering pr Sum balanseført totalverdi pr for aksjer og andeler er kr ,-, dvs. en nedgang på kr ,- fra årsskiftet, jf. oversikt over aksjer og andeler nedenfor. Endringen er knyttet til avvikling av Norefjell Kabelbane. Kommunen hadde 4 aksjer bokført til anskaffelseskost totalt kr ,-. Utbetalt aksjekapital 3. mars knyttet til avvikling er ,20. Beløpet er inntektsført i investeringsregnskapet og aksjene nedskrevet til null i balanseregnskapet. Aksjer og andeler SELSKAP (Balansen 2.21) EIERANDEL BALANSEFØRT BALANSEFØRT VERDI VERDI KLP Forsikring egenkapitalinnskudd Bergensbanens forkortelse Biblioteksentralen 3 andeler Modum industri 9 aksjer Norsk Jernbaneklubb 5 andeler A/S Kryllingen 51 aksjer Norefjell Golfklubb 8 aksjer Norefjell Vann og Avløpsselskap AS aksjer Buskerud Kommunerevisjon Norefjell Kabelbane (K-99/08) 4 aksjer Buskerud Kollektivtrafikk AS (K-67/09) aksjer Vardar AS 373 B-aksjer 0 0 SUM BALANSEFØRT VERDI : PASSIVA 2. Innlån (Lånegjeld, låneinstitusjon og renteforhold ) Gjeldsporteføljen og innhenting av lånetilbud Kommunen har total lånegjeld pr på 64,41 mill kroner, dvs 9 lån i Husbanken (6,61 mill kr), 29 lån i Kommunalbanken (56,65 mill kr) og 3 lån i DnB Nor (1,15 mill kr). (jf. Til saksliste 19

20 vedlegg 2; Låneoversikt pr ). Alle lånene bortsett fra tre startlån i Husbanken, er serielån der avdragsbeløpet er likt pr år i lånetiden og total rentebelastning er mindre enn om vi hadde hatt annuitetslån. Låneporteføljen er sortert på opptaksår/ formål og vedtatt løpetid iht. kommunestyrevedtak. Dette gir en god oversikt. Refinansiering og sammenslåing er ikke funnet nødvendig. Kommunalbanken som vår største lånegiver tar ikke ekstra termingebyr/ administrasjonsgebyr ved flere lån. Det er ikke tatt opp nye lån så langt i Iht. årsbudsjett for 2011 er imidlertid følgende låneopptak vedtatt for 2011; - Kr ,- : Rentekompensert lån til utbedring svømmehall/skole - Kr ,- : Trafikksikkerhetstiltak Noresundanlegget (minus evt. tilskudd) Iht. F-48/11 av er det fremmet innstilling om opptak av nytt startlån kr ,- i Husbanken. Endelig vedtak blir fattet i kommunestyret Videre er det planlagt fattet enkeltvedtak og finansiering for 2 prosjekter der låneopptak kan bli aktuelt, dvs vedrørende barnehageutbygging på Krøderen og vedrørende tilrettelagte boliger Noresund. Iht. lov om offentlig anskaffelser kreves det at også låneopptak skal ut på anbud. Krødsherad kommune er sammen med en rekke kommuner deltaker i inngåtte rammeavtaler for låneopptak gjennom BTV-samarbeidet gjeldende fom Det er i dette samarbeidet inngått parallelle rammeavtaler med Kommunalbanken AS, KLP Kreditt AS og DnB Nor ASA. Disse tre bankene vil således bli gitt mulighet til å komme med lånetilbud i Startlån er imidlertid videreformidling av lån gitt av kun Husbanken. Overvåkning av renteutvikling Renteutviklingen følges løpende. Pr er 6,6 millioner kroner fastrentelån og 57,81 millioner kr lån med flytende rente. Valg av en kombinert rentepolitikk med flytende og fast rente gir større forutsigbarhet samtidig som man kan ta del i de positive/negative rentesvingningene som markedet gir. Optimale tidspunkt for fastrentebinding oppleves imidlertid vanskelig å treffe. Sett i lengre perspektiv er flytende rente mest lønnsomt og kommunen har i stor grad valgt dette. Ingen nye fastrenteavtaler er inngått i Lånene i Husbanken og DnB Nor er alle med flytende rente. Imidlertid har 3 av lånene i Husbanken (lån knyttet til Kryllingtun med restsaldo totalt 1,21 mill) flytende særrente, dvs flytende rente minus 1%. I Kommunalbanken har alle lånene flytende rente bortsett fra 3 lån med fastrente og restgjeld pr på til sammen 6,60 mill: -Lån skolerehabilitering (2006) med restgjeld 4,11 mill og fastrente 4,47 %til nov Lån vann/sunnelykkja (2006) med restgjeld 0,43 mill og fastrente 4,84 % til des Lån omsorgsboliger (2007) med restgjeld 2,06 mill og fastrente 5,44 % til okt Kommunen har 88% av sin lånegjeld i Kommunalbanken. Banken gir med sine rammebetingelser for utlån til en sikker offentlig sektor gode rentebetingelser. Dialogen med kommunens kundekontakt i banken er god. Den flytende lånerenten i Kommunalbanken, Husbanken og DnB Nor har holdt seg relativt stabil i årets 4 første måneder, men i mai går renten noe mer opp, bortsett fra hos Husbanken. Til saksliste 20

21 Den nominelle (og effektive) gjennomsnittsrenten for 2011 har vært som følger hos våre bankforbindelser: Kommunalbanken 2,63% (2,65%), Husbanken 2,74% (2,84%) og DnB Nor 2,82% (2,85%). Flytende lånerenter hos våre låneleverandører i 2011 Mnd. Kommunalbanken Husbanken DnB Nor nominell effektiv nominell Effektiv nominell effektiv Jan 2,60 2,62 2,80 2,90 2,79 2,815 Feb 2,60 2,62 2,80 2,90 2,79 2,815 Mar 2,60 2,62 2,70 2,80 2,81 2,835 Apr 2,60 2,62 2,70 2,80 2,82 2,845 Mai 2,75 2,77 2,70 2,80 2,89 2,915 Gj.snitt pr ,63 2,65 2,74 2,84 2,82 2,85 4. Oppsummering/ effekt på kommunens økonomi Endringer i Norges Banks styringsrente vil normalt ha sterkt gjennomslag i de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og lånebetingelser. Utvikling i styringsrenten er derfor en viktig indikator på kommunens rammevilkår vedrørende renter. Styringsrenten var ved årsskiftet på 2% og holdt seg på dette nivå fram til rentemøtet 12. mai 2011 da den ble økt til 2,25%. Renten ble iht. sentralbanksjef valgt økt da oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid var det som veide tyngst for å sette renten opp. Internasjonal utvikling, inflasjon, kronekursen ved siden av styrken i norsk økonomi påvirker videre rentesetting. Bankene øker raskt sine renter ved en økning i styringsrenta, og det er muligheter til at en mer markert oppgang i renten vil komme snart. Prognoser spår en styringsrente på 4% i Sett opp mot kommunes lånegjeld på 64,41 millioner (der 6,6 millioner imidlertid er bundet til fastrente) har en relativt lav rente i årets 5 første måneder virket positiv inn på kommunens renteutgifter. Det er i årsbudsjettet for 2011 beregnet lånerenter med utgangspunkt i en rente på 4%. Lav rente virker imidlertid negativt inn på kommunens renteinntekter, herunder rentekravet til Everket knyttet til ansvarlig lån II. KRØDSHERAD EVERK KF AKTIVA Plassering av likviditet/betingelser I følge kontoutdrag fra bankene har everket følgende bankinnskudd pr : BANK DNB Nor kr 11,1 mill Rente ,00 % (Fra ,25%) Nes Pr.gj. Sparebank kr 2, ,35 % (Fra ,55%) Modum Sparebank kr 12,7 3,55 % (Fra ,75%) Ringerikes Sparebank kr 1,3 2,90 % (Fra ,0%) Sum bankinnskudd kr 27,5 mill Til saksliste 21

22 AKSJER/AKSJEFOND Balanseført verdi Balanseført verdi Odin Norden KLP fondsforvaltning Norsk Enøk og Energi KLP egenkapitalinnskudd Sum aksjer/aksjefond P A S S I V A Ansvarlig lån Krødsherad kommune 35 mill. PASSIVA Ansvarlig lån til Krødsherad kommune; ,- millioner kroner. Rentebetingelser er 3 mndr NIBOR + 0,5 (pr.i dag 3,29 %) VURDERING Everksjefens vurdering er at renter på bankinnskudd utvikler seg som forutsatt for Renten blir jevnlig sjekket. Når det gjelder plassering i Odin Norden og KLP fondsforvaltning er dette langsiktige plasseringer som everksjefen vurderer som sikre og gode. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: Finansforvaltningsrapporten per tas til orientering. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Finansforvaltningsrapporten per tas til orientering. Til saksliste 22

23 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 200 &14 Arkivsaknr.:11/437 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: FONDSOVERSIKT KRØDSHERAD KOMMUNE PR Vedlegg: Oversikt over fondsmidler / lånemidler disponibelt for Saksopplysninger: Administrasjonen legger fram en total oversikt over Krødsherad kommunes fondsmidler / lånemidler disponible pr Oversikten er satt opp sektorvis for henholdsvis teknisk, oppvekst, helse- og omsorg, NAV, kultur og sentraladministrasjonen. Nedenstående kommentarer gjelder fortløpende prosjektnummer. Digitalisering kart. Oppdraget blir sluttført i Midlene må derfor være disponible fram til sluttført prosjekt. Omsorgsboliger - uteboder. Noen uteboder er oppført. Resterende blir utført i Midlene må derfor være disponible. Svømmehall. Utbedringsarbeider blir igangsatt i Midlene må være disponible. Vestsidevegen. Midlene er ikke innkrevd fra SVV. Skriftlig henvendelse er sendt BFK i forhold til avvik mellom opprinnelig fylkestingsvedtak og handlingsplan for fylkesveger. Rest lånemidler vann/avløp. Ubrukte lånemidler i forbindelse med tidligere utbyggingsprosjekt. Disse kan benyttes/nedbetales. Rådmannen anbefaler at de står disponible til Slettemoen vannverk er ferdigstilt. Pumpestasjon Noresund. Administrasjonen avventer bruk til endelig vedtak om utbygget rensekapasitet foreligger. Selvkostfond vann. Kan kun benyttes til regulering av driftsbudsjett vann ved evt. årlig driftsunderskudd. Kommunale veger. Midlene blir benyttet til utbedringer i Til saksliste 23

24 Naturforvaltningstiltak og turstier. Midlene er øremerkede tilskudd som ikke kan omdisponeres. Trafikksikring Noresundanlegget. Midlene benyttes i Infrastrukturfond Norefjell. Midlene disponeres av IF-fondet. Kommunalt viltfond. Midlene er øremerket og kan ikke omdisponeres. BU-midler min eiendom. Midlene er øremerkede tilskuddsmidler og kan ikke omdisponeres. Disposisjonsfond oppvekst. Midler overført fra bevilgning 2009-overskudd - ennå ikke benyttet. PC-kjøp elever Midlene benyttes årlig. Aktiv skoledag. Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Kompetansemidler. Øremerkede tilskudd som ikke kan omdisponeres. Kulturell skolesekk. Øremerkede tilskudd som ikke kan omdisponeres. Voksenopplæring oppvekst Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Problemadferdprosjekt. Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Arbeidslivserfaring Krøderen skole. Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Utdanningsvalg Krøderen skole. Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Lekeapparat/hinderløype Noresund barnehage. Gavemidler som ikke kan omdisponeres. Kompetansemidler barnehage. Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Skjønnsmidler barnehage. Øremerket tilskudd - benyttes til barnehage. FAU-gave Noresund barnehage. Gavemidler som ikke kan omdisponeres. Boligtilskudd/utbedringstilskudd. Husbankmidler som viderefordeles av Krødsherad kommune. Stimuleringsmidler/opplæring omsorg. Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Testamentarisk gave/trivselsassistenter. Gavemidler fra I. Hagen med egne vedtekter jfr. testament. Diverse gaver Kryllingheimen / omsorg. Gavemidler som ikke kan omdisponeres. Eldresentret div. Driftskonto eldresentret - generert av egne inntekter fra eldresenter. Kvalifiseringsprogram NAV. Øremerkede midler som ikke kan omdisponeres. Til saksliste 24

25 Ørpenfondet. Øremerkede midler med egne vedtekter. Haugerud atelier. Øremerkede midler som ikke kan omdisponeres. Kultursenter sprebankgården. Øremerket tilskudd som ikke kan omdisponeres. Styrketreningsapparater - tilrettelegging Krødsheradhallen. Midlene er benyttet i Startlån. Husbankmidler til videre utlån. Ekstraordinært avdrag formidlingslån. Nedbetaling formidlingslån. Buffer avdrag forvaltningslån. Avsetning til dekning av evt. tap på forvaltningslån. KLP - egenkapitalinnskudd. Midler avsatt til innbetaling av EK-innskudd til KLP i Tinglysingsgebyr salg av fast eiendom. Midlene kan tilbakeføres. Etablererveiledning. Midler til kjøp av etablererveiledning fra Næringshagen, jfr. budsjettvedtak Innkjøpssamarbeid. Prosjektet er sluttført. Utgifter ført i ordinær drift. Midlene kan således fristilles. Kommuneplan. Bevilgede midler til kommuneplanarbeid. Nødvendige midler i sluttføring av prosessen. Stedsutviklingsmidler Avsatte midler fra renteinntekter ansvarlig lån KEV. til stedsutvikling. Kan omdisponeres hvis ønskelig. Avsatt til drift Midler lagt inn i driftsbudsjett for Siste side (9) viser oversikt over disponible fondsmidler. Rådmannens kommentar. Rådmannen ønsker å framlegge vedlagte oversikt over fondsmidler / lånemidler til orientering, slik at politikerne har en total oversikt over kommunens disponible midler. Som det går fram av ovenstående er det svært få muligheter til omdisponering av midler, da de aller fleste er øremerkede tilskuddsmidler, og midler til igangsatte prosjekter. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Oversikt over fonds- og lånemidler tas til orientering. Ved sluttføring av prosjekter framlegges egen sak om disponering av evt. restmidler. Til saksliste 25

26 FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Oversikt over fonds- og lånemidler tas til orientering. Ved sluttføring av prosjekter framlegges egen sak om disponering av evt. restmidler. Til saksliste 26

27 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Anne K. Jokerud Arkivnr.: 200 &14 Arkivsaknr.:11/483 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT- OG REGNSKAPSRAPPORT PER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Økonomisjefen vil legge fram saken både i formannskapets og kommunestyrets møter. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskap/kommunestyre å fatte slikt vedtak: Budsjett og regnskapsrapport per tas til orientering. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Budsjett og regnskapsrapport per tas til orientering. Til saksliste 27

28 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:05/481 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: RUNDKJØRING NORESUND SENTRUM. TILBAKEBETALING AV FORSKOTTERTE MIDLER. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: I forbindelse med bygging i rundkjøring i Noresund sentrum, inngikk Krødsherad kommune en forskotteringsavtale med Statens Vegvesen (SVV). I henhold til avtalen skal forskotteringsbeløpet refunderes av den statlige rammen for stamveger når prosjektet Sokna - Ørgenvika startes opp. Vegprosjektet er nå vedtatt gjennomført og startet opp. På dette grunnlag har administrasjonen tilskrevet SVV i brev av med anmodning om tilbakebetaling av det forskotterte beløp, totalt kr ,-. Dette m.v.a. tilsvarende kr som Krødsherad kommune tidligere har fått kompensert fra Skattedirektoratet, denne må nå tilbakeføres. Netto tilbakebetaling til Krødsherad kommune blir således kr ,-. Beløpet er nå utbetalt til Krødsherad kommune. I henhold til kommunestyrets finansieringsvedtak for Noresund sentrum, K-sak 2/09, skal deler av forskotteringsbeløpet benyttes til nedbetaling av restlån opptatt denne forbindelse straks tilbakebetaling til Krødsherad kommune finner sted. Lånet, kr ,-, er opptatt med avdragsfri periode og som bundet lån fram til februar Dette innebærer at lånebeløpet fortsatt er kr ,-. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret. Meldingen om tilbakebetaling av forskottert beløp tas til orientering. Lån, stort kr ,- nedbetales umiddelbart. Overskytende midler. kr ,- tilføres kapitalfondet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 28

29 KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Meldingen om tilbakebetaling av forskottert beløp tas til orientering. Lån, stort kr ,- nedbetales umiddelbart. Overskytende midler. kr ,- tilføres kapitalfondet. Til saksliste 29

30 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: 611 &55 Arkivsaknr.:06/640 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: GLESNEMOEN - FINANISERING AV VEG, VANN, AVLØP Vedlegg: Kart pr april 2011 Saksopplysninger: Reguleringsplanen for Glesnemoen Øst som ble vedtatt i kommunestyret er en flateplan som ikke viser tomteinndeling og adkomst til enkelttomtene. Infrastruktur ble delvis etablert for deler av området i forbindelse med salg av de første tomtene. Etter hvert som tomter er solgt er tomter arrondert og målt opp. Vedlagte kartutsnitt er ikke oppdatert, men brukt som illustrasjon for denne saken. I forbindelse med salg av tomt 19 ble adkomst, vann, avløp og strøm til denne tomten og nabotomten (tomt 17/18 i vedlagte kart) etablert i kommunal regi. I samme forbindelse ble denne nye adkomsten også avtalt å være adkomst til eiendommen med gnr 176 bnr 153 (merket som tomt 15 i vedlagte kart). Den gamle adkomsten til gnr 176 bnr 153 utgår. Denne eiendommen hadde vann, avløp og strøm i trasé som krysset flere andre ubebygde tomter i planområdet (tomtene 10, 12, 13 og 14). I tillegg er overskuddsmasse fra arbeidet brukt som fyllmasse som er grovplanert for framtidig adkomst til tomt 8 og 10. Kostnadene for dette er kr ,- inkl mva. Tomt 19 er solgt for kr ,-. Det synes rimelig at kommunen etablerer infrastruktur inn til tomtegrensene i det kommunale boligområdet og at dette finansieres gjennom tomtesalg innen planområdet. Rådmannen viser til ovenstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Kostnadene ved å etablere infrastruktur inn til tomtegrensene i reguleringsområdet Glesnemoen Øst finansieres i sin helhet gjennom inntekter fra tomtesalg innen planområdet. Salgssummen for tomt nr. 19, kr tilføres kapitalfondet. Til saksliste 30

31 Utgifter til tilrettelegging av infrastruktur i henhold til saksframlegg, kr ,- belastes kapitalfondet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Kostnadene ved å etablere infrastruktur inn til tomtegrensene i reguleringsområdet Glesnemoen Øst finansieres i sin helhet gjennom inntekter fra tomtesalg innen planområdet. Salgssummen for tomt nr. 19, kr tilføres kapitalfondet. Utgifter til tilrettelegging av infrastruktur i henhold til saksframlegg, kr ,- belastes kapitalfondet. Til saksliste 31

32 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: Q10 Arkivsaknr.:11/475 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: VEDLIKEHOLD KOMMUNALE VEGER - MIDLER FOR 2011 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Det vises til orientering om budsjettsituasjonen i TNM og behovet for ekstra midler til vedlikehold av kommunale veger i formannskapsmøtet Kommunen har ca 24 km med grusveger. Det har i flere år vært mangel på penger til å utføre grusing av grusvegene. Resultatet er at tilstanden på disse vegene er dårlig. Grusveger må skrapes, men det er ikke noe å skrape i. All grus i det øverste sjiktet er borte, og vi er nede på grovpukken. Dette går ut over skrapeutstyr, samt at det oppstår mye hull i vegene som det er umulig å tette på grunn av at det mangler finere masser. Vegene trenger å gruses med finere masse (0-10 mm grus). Vi har startet med grøfting av noen av de verste strekningene og utskifting av de rennene som er defekte. Dette arbeidet gjøres gjennom et samarbeid med E-verket, ved bruk av e-verkets graver og mannskap fra e-verk og TNM. Vi ønsker i tillegg å gruse og skrape en del av disse vegene slik at vi får rett kuving på vegene. Da sikrer vi at vannet renner ut fra vegene og ut i grøftene. Dette vil spare oss for ekstra arbeid og merkostnader ved mye nedbør på vår/sommer/høst. Det går med ca 220 tonn grus pr. km, og det vil koste ca kr 95,- pr. tonn eks. mva. Pris for å gruse 24 km veg vil koste ca. kr 500,000,- eks. mva. Alternativet til å gruse alle veger i 2011, er å utføre arbeidet over to sesonger. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Det bevilges kr ,- til Sektor TNM. Midlene skal brukes til vedlikehold av kommunale grusveger. Bevilgningen dekkes med midler fra Disposisjonsfondet. Til saksliste 32

33 FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Det bevilges kr ,- til Sektor TNM. Midlene skal brukes til vedlikehold av kommunale grusveger. Bevilgningen dekkes med midler fra Disposisjonsfondet. Til saksliste 33

34 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 280 Arkivsaknr.:04/374 NVA - FRAMTIDIG LØSNING LEDELSE, DRIFT M.M. Vedlegg: Ingen. Saksopplysninger: Krødsherad kommune har pr. dato en driftsavtale med NVA. Denne avtale innebærer bl.a. ansvar for daglig ledelse og drift. Daglig ledelse utføres pr. dato av tidligere teknisk sjef i Krødsherad kommune, Arve Pedersen. Daglig drift utføres av uteseksjonen i teknisk etat i Krødsherad kommune. Daglig ledelse har vært utøvd i 100 % stilling i en overgangsfase. Dette grunnet samordning med forarbeid i forbindelse med mulig utbygging Glesnemoen Rensepark. Arve Pedersen har nå meddelt at han ønsker å fratre stillingen som daglig leder fra Han har imidlertid også opplyst at han er villig til å være prosjektleder for en evt. utbygging av Glesnemoen Rensepark, hvis dette skulle være ønskelig fra NVA's side. En evt. slik løsning er fullt og helt opp til styret i NVA, og således denne saken uvedkommende. Krødsherad kommunes avtale med NVA om daglig drift og ledelse skal videreføres, men må organiseres på en annen måte. Administrasjonen har drøftet saken internt i teknisk sektor og sammen med fagorganisasjonene. Følgende løsning synes hensiktsmessig: Daglig ledelse av NVA og således styrets kontaktperson i Krødsherad kommune utøves av VA-ansvarlig i Krødsherad kommune, p.t. Øyvind Pedersen. Drift /oppfølging av tekniske anlegg tilhørende NVA videreføres som tidligere med hovedansvar tillagt VA-ingeniør ved teknisk og uteseksjonens driftstilsatte. Merkantile oppgaver tilknyttet abonnement m.m. for vann, avløp og renovasjon overflyttes fra teknisk sektor til økonomiavdelingen. Dette medfører at byggesaksbehandler ved teknisk sektor frigjøres fra disse oppgaver, og således vil kunne benytte tid til oppgaver for NVA i samarbeid med VA-ansvarlig. En ordning som totalt sett vil gi en bedret og mindre sårbar løsning på alle områder. Til saksliste 34

35 Ovenstående løsning vil innebære en reduksjon i totalkostnad for NVA i forhold til daglig ledelse og drift. Årlig totalkostnad ca. kr ,-. For 2011 blir imidlertid forholdet noe annet, da daglig leder i 100% stilling først fratrer Fra dette tidspunkt vil ovenstående løsning bli gjort gjeldende. NVA vil fra dette tidspunkt ikke har behov for kontorplass til daglig ledelse utenfor kommunehuset. Krødsherad kommune vil også kunne tilby kontorplass til evt. prosjektleder for utbygging av Glesnemoen rensepark., men dette er selvfølgelig opp til styret i NVA og vurdere. Framtidig totalløsning for drift av NVA må også vurderes sammen med egen sak om framtidig organisering av NVA, enten som del av Krødsherad kommune eller fortsatt som eget AS. Dette forhold må vurderes som en konsekvens av endelig vedtak om renseløsning. Ovenstående løsning vil bli lagt fram for styret i NVA i deres møte 10 juni Evt. kommentarer fra NVA-styret vil foreligge til formannskapets møte. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret. Saken tas til orientering. FORMANNSKAPET ( ) Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden og Kristensen) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET ( ) ENSTEMMIG VEDTAK: Sak om ledelse og drift av NVA tas til orientering. Til saksliste 35

36 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 150 Arkivsaknr.:11/332 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: JOBB SMARTERE Vedlegg: Utredning fra RO-senteret. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken. I forbindelse med årsbudsjett for 2011 har kommunestyret fattet slikt vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av både politikere, administrasjon og ansatte. Gruppen får i oppdrag å fremme forslag til inntektsøkninger, kostnadsreduksjoner, strukturendringer, evt. tjenestereduksjoner innen slik at vedtak kan fattes i politiske organer i løpet av april Forslagene skal, så langt som mulig, konsekvensutredes. På bakgrunn av ovenstående vedtak ble det umiddelbart etter årsskiftet igangsatt en prosess med innspill til prosessen fra politiske partier, sektorer, organisasjoner og enkeltansatte. En prosjektgruppe og en styringsgruppe har behandlet innspillene og tatt stilling til ytterligere behov for utredninger. Oppsummering av behandlingsprosessen med nødvendige bakgrunnsdokumenter vedlegges i eget dokument. Dokumentet er oppdelt sektorvis, med de siste utredninger bakerst for hver sektor (med rød framside). Politiske signaler om besparelse i lønnskostnader kr ,-. I løpet av prosessen har formannskapet gitt innspill på at Krødsherad kommune skal spare kr årlig i lønnskostnader. Formannskapet så det som nødvendig i gi slikt styringssignal i forkant av tilsettingsprosess i ledige stillinger innenfor oppvekst Rådmannen har fått i oppdrag å iverksette tiltak for å oppnå ovennevnte besparelse. Styringssignalene i denne sammenheng er at omsorgssektoren ikke skal berøres, og at besparelsene fortrinnsvis skal foretas innenfor oppvekst og sentraladmnistrasjonen. Rådmannen sektorleder for oppvekst har arbeidet videre med saken på dette grunnlag. Rådmannen har pålagt oppvekstsektoren å redusere lønnskostnadene med kr ,-, noe som er hensyntatt i forbindelse med tilsettingsprosessen. Reduksjonen er drøftet internt i oppvekstsektoren også med fagorganisasjonene. Stillingsreduksjoner i Til saksliste 36

37 barnehagene er vurdert som uholdbart i forhold til sentrale og lokalt vedtatte bemanningsnormer og retningslinjer. Reduksjon er foretatt som stillingsreduksjon innenfor område skoler. For sentraladministrasjonens vedkommende er foretatt følgende vurdering. Økonomiavdelingen server alle sektorer og en reduksjon her synes ikke mulig, da dette vil gå utover kommunens totale økonomistyring. Personalsjef i 100 % stilling server også hele kommunen, en bedrift med 148 årsverk, det er ikke mulig å redusere i denne stilling. Kontorleder i hel stilling er også en nødvendighet. Rådmann i hel stilling er lovpålagt i henhold til kommuneloven Servicekontoret har 1,8 årsverk hvorav 0,4 dekker kultur og turistkontor. Reduksjon i stillingsramme ved servicekontoret vil uten tvil ramme hardt. Rådmannen ser imidlertid ikke annen mulighet for innsparing av kr i lønnskostnader ved sentraladministrasjonen. Konsekvensen blir da at kulturadministrasjon raderes bort, og at det frivillige kulturliv må ivaretas ved løpende oppgavefordeling. Krødsherad kommune vil heller ikke ha mulighet til å betjene turistkontoret f.o.m. sommeren Oppsummering av innspill / prosjekt- /styringsgruppearbeid. Nedenfor har rådmannen foretatt en oppsummering av de innspill som har blitt videre utredet i prosessen. Oppsummeringen er foretatt sektorvis. Sentraladministrasjonen. o Nedleggelse av bibliotek N /endrede åpningstider K o Skiløyper, belysning /preparering endringer) o Tilskudd til lag foreninger reduksjoner ) o Reduksjon i tilskudd til kulturinstitusjoner o Kommunekalenderutgivelse opphører o Kommunal rapport abonnement opphører o Nedlegge helsebading. o Redusere/fjerne velferdstiltak kommunalt ansatte o Revisorkostnader besparelse? o Strukturelle endringer sentraladm. (stillingsreduksjon 40 % kultur, tilsvarende kr ) kr o Interkommunale løsninger Oppvekst. o Skoleskyssgrense endres o Bemanningsnormer barnehage endres o Bemanningsnorm SFO endres. o Enkeltvedtak Opp.l lovens 5 i SFO o Ferieåpning SFO endres. o Sentralisering av små klasser ved elevtall <16) o Endret skolestruktur f.o.m. 6. klassetrinn. ) o En skole i Krødsherad ) o Felles rektor for begge skoler /oppvekstsenter) Til saksliste 37

38 (stillingsreduksjon i skolene tilsvarende kr ) kr o Barnehageplasser faktureres fra 1.8. o Bo i Krødsherad for å få barnehgeplass. o Annen bruk av seniorressurs. Helse- og omsorg. o Avhjemling av sykehjemsplasser o Reduksjon av stilling for kommunefysioterapeut. o Reusert bemanning eldresenter. o Oljeturnus for sykepleiere o Ambulerende vaktmester vurder stilingsopprettelse o Kjøp og salg av tjenester omsorg. o Reduksjon av helsesøstertjenesten. Teknikk næring og miljø. o Vurdere kommunale veger og lengden av disse. o Energistyring /sparing i alle kommunale anlegg. o Infoland, selvbetjeningstjenester, økte priser. o Rendyrking av oppmålingsressursen. o Salg av oppmålingstjenester. NAV. o Tverretatlig samarbeid- arbeidssenter for vedlikehold. Retaksering verker og bruk. I tillegg til ovenstående er det foretatt en retaksering av verker og bruk. Dette medfører en årlig merinntekt fra og med 2012 på ca. kr (Herav utgjør eiendomsskatt KEV ca. kr ) Styringsgruppas behandling og forslag: Alle alternativene ovenfor har i prosessen blitt grundig drøftet, både når det gjelder innsparingsmuligheter og konsekvenser av disse. På dette grunnlag, og hensyntatt formannskapets styringssignaler om kr ,- i lønnskutt, har styringsgruppa valgt å fremme forslag til innsparing på følgende områder: Ved behandlingen i styringsgruppa har representanten G. Kalager avstått fra å stemme, da han ønsket å partibehandle saken i eget parti før han tilkjennega sitt standpunkt. Til saksliste 38

39 SENTRALADMINISTRASJONEN. o Nedleggelse av bibliotekfilial på Noresund. Krødsherad folkebibliotek består i dag av et hovedbibliotek på Krøderen og en filial på Noresund. I tillegg til folkebiblioteket er også bibliotekene skolebibliotek for Krøderen og Noresund skoler. I henhold til opplæringslovens 9-2 skal elevene ha tilgang til skolebibliotek. Filialen på Noresund har publikumsåpent en kveld i uka i 2 timer. Bibliotekaren er tilsatt i 75% stilling med 100% arbeidstid sammenfallende med skoleåret. En stenging av folkebibliotekets åpningstid på Noresund vil tilsvare ca 10% stillingsreduksjon. Arbeidstakerens arbeidsforhold kan i tilfelle løses innenfor skolesektoren. Bokbudsjettet benyttes i dag på en slik måte at det ikke er dobbelt beholdning ved at bøker alternerer mellom de to bibliotekene, det er således ikke stort innsparingspotensial. Noen mindre innsparinger kan oppnås på andre områder, Total mulig innsparing inkl. stillingsreduksjon anslås til ca. kr ,-. Dette forutsetter en samordning med tilsvarende stillingsreduksjon for en annen lærer. En samling av all bibliotektjeneste kan ha både fordeler og ulemper, men tilgjengelighet for publikum blir dårligere. De sist kjente besøkstallene for våre bibliotek er som følger: Folkebibliotek: Noresund 182, Krøderen 489. Utlånstallene for skolebibliotekene: Noresund 1167, Krøderen Krødsherad har nå, etter mange års arbeid, godkjent bibliotekar og et folkeog skolebibliotek som er stabilt og fungerer godt. Styringsgruppas forslag Reduksjon kr ,- (G. Kalager avstod fra å stemme) Bibliotekfilialen på Noresund legges ned. Skolebibliotektjenesten opprettholdes bemannet av bibliotekaren. o Vurdere løyper, lysløyper, belysning, preparering Redusere, fjerne tilskudd til lag og foreninger. Kommunen dekker i dag utgifter til belysning i våre lysløyper samt preparering av disse og løype langs Krøderfjorden og forsikring. Totalt budsjetterte utgifter til disse formål beløper seg til ca. kr ,-. Disse tiltak er ikke lovpålagte, men utgjør et flott tilbud til befolkningen, og bidrar til trivsel og folkehelse. Tilskudd til lag og foreninger utgjør i dag totalt kr ,-. Herav utgjør tilskudd til idrettslaget kr ,-. Tjenesten er ikke lovpålagt. Kommunen støtter for øvrig lag og foreninger med gratis bruk av lokaler i uka. Til saksliste 39

40 For flere mindre lag og foreninger er disse midlene viktige bidrag til driften. Det frivillige foreningsliv er en viktig brikke for trivsel og folkehelse. Kunngjøring av søknadsfrist for 2011 er ikke foretatt. Fjerning av ordningen bør imidlertid være forutsigbar, og således ikke tre i kraft for Styringsgruppas forslag Reduksjon kr ,- (G. Kalager avstod fra å stemme) Totalt reduksjon av tilskudd til løypedrift og lag/foreninger, kr ,-. o Slutte å utgi kommunekalender. Krødsherad kommune har gitt ut kalender med historiske bilder fra Krødsherad i 24 år. Årlig totalkostnad ca. kr ,-. Tiltaket er ikke lovpålagt. Utgis i desember måned. Innsparing mulig fra Administrasjonen vurderer mulighetene som følger: Kostnadene i forbindelse med utplukk av bilder og tilrettelegging for bildekopiering, trykking m.m. er tidligere utført av kultursekretæren. Pr. dato er ikke tilsatt noen i denne stilling. Det synes i denne sammenheng mulig å anmode Historielaget om å den praktiske jobben. Dette vil imidlertid ikke gi direkte innsparinger i kostnadene for utgivelsen av kalenderen. (Jfr. for øvrig kommentarer stillingsreduksjon sentraladministrasjonen) Årlig totalkostnad, ca. kr ,-, er utgifter til bildekopiering, trykking og utsendelse. Disse kostnader vil uansett påløpe. Alternative muligheter er her; Salg av kalenderne. Kostpris pr. kalender blir ca. kr. 40,-. ( med dagens opplag) Kalenderen er etterspurt, men det er likevel lite trolig at alle husstander vil kjøpe kalenderen. En bør nok regne en salgspris på min. kr. 100,- for å dekke produksjonskostnadene, da disse ikke er proporsjonale med antallet. Opplagsantall bør også evt. vurderes i denne sammenheng. Slag av reklame på kalenderen. Salg av reklame kan være mulig, men hvor lett dette er når kalenderen utgis i kommunal regi, gjenstår å se. Dette kan evt. være en oppgave for Historielaget mot en underskuddsgaranti fra Krødsherad kommune. (Det bemerkes at administrasjonen ikke har vært i kontakt med historielaget om saken). Styringsgruppas forslag Total reduksjon kr ,- (G. Kalager avstod fra å stemme) Kalenderen gis ikke lenger ut med kommunale kostnadsdekning. Administrasjonen best a kontakt med historielaget for å vurdere mulighet for utgivelse via salg / sponsing. o Ikke abonnere på kommunal rapport til kommunestyrets medlemmer. Abonnementet har en årlig kostnad på ca. kr ,-. Til saksliste 40

41 Abonnementet for 2011 er allerede betalt. Denne bestilling er bindende og refusjon av innbetaling kan ikke påregnes. Reell besparelse kan således ikke iverksettes før Ved evt. vedtak om abonnementsopphør, vil administrasjonen si opp abonnementet med tidligst mulig virkning. Styringsgruppas forslag Total innsparing kr ,- (G. Kalager avstod fra å stemme) Abonnementet sies opp snarest mulig. o Sjekke revisorkostnader i andre tilsvarende kommuner. Krødsherad kommune har en årlig revisjonskostnad på ca. kr Tjenesten kjøpes av Buskerud kommunerevisjon IS. Rådmannen har vært i kontakt med Hemsedal kommune, som er tilsvarende Krødsherad i størrelse, og kjøper revisortjenester for et annet selskap. Deres gjennomsnittlige revisjonskostnad for de to siste år er kr ,-, altså tilsvarende vår kostnad Revisjonstjenesten omfatter i tillegg til regnskapsrevisjon, også forvaltningsrevisjon. Revisjon i kommunal sammenheng skal, i henhold til KL 78 nr. 2, omfatte regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. I henhold til KL 78, nr.3 avgjør kommunestyret selv om kommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtak herom skal treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. (Kl 78, nr. 4). Krødsherad kommune er medeier i Buskerud kommunerevisjon IKS. Dette tilsier imidlertid ikke at vi må kjøpe revisjonstjenester fra samme selskap. Det som imidlertid nok bør vurderes nøye i denne sammenheng er kompetansebehovet og kjennskap til kommunal regnskapsføring og kommunal forvaltning. Kommunelovens bestemmelser er imidlertid ikke til hinder for at disse tjenester kan kjøpes uavhengig av hverandre selv om dette nok vil bli noe upraktisk. Det synes i tilfelle mest praktisk å kjøpe tjeneste fra et annet interkommunalt revisjonsselskap som innehar den samlede nødvendige kompetanse. Dette er grunnlaget for administrasjonens forespørsel rettet mot Hallingdal. Vi ser imidlertid at kostnadsnivået er likt i disse revisjonsdistriktene. En full runde med anbudsinnhenting og vurdering av alternative revisjonsleverandører skal, i henhold til kommuneloven skje i samråd med kontrollutvalget, og en slik prosess synes ikke hensiktsmessig å igangsette i denne utredningssammenheng. Styringsgruppas forslag Arbeides videre med. (G. Kalager avstod fra å stemme) Administrasjonen anmodes om å ta saken opp med kontrollutvalget for ytterligere vurdering. Til saksliste 41

42 o Strukturelle endringer sentraladministrasjonen - herunder vurdere kultur lagt under oppvekstsektoren. Ansvaret for kultur har i noen år vært tillagt rådmannskontoret. En ansatt ved servicekontoret har servet servicekontoret med ca 40% stilling og løpende kulturoppgaver med ca 40% stilling. Tidligere hadde kommunen egen kulturmedarbeider i hel stilling, og også ungdomsleder. Det har således vært store innskrenkninger på dette området. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er: Hva og Hvordan ønsker Krødsherad kommune å satse på kultur? Et kulturansvar tillagt rådmannskontoret med minimal bemanningsressurs tilsvarerikke noen storsatsing, bare en utførelse av nødvendige oppgaver. Hva kan vi gjøre for å utnytte totalressursene bedre. Dagens bemanning servicekontor: Sekretær servicekontor / fellesarkiv. 100% Sekretær servicekontor /kultur (40+40) inkluderer bemanning turistkontor (sommer) 80% Dagens oppvekstkontor (stilling stilt i bero m.m.) 50% Dagens bemanning bolyst /prosjekt m.m. 30% 260% Alternativ: Minimumsbemanning servicekontor 140% Bemanning turistkontor juni, juli, aug. 20.% Samling av dagens bemanning bolyst 30% /rest kultur 20% 50% Løfte inn stilling i bero i oppvekst fra høsten % 260% Ovenstående gir ingen økonomisk besparelse, men vil kunne gi en stabil bemanning ved servicekontoret / arkivet, samtidig som det gir mulighet til stabilitet i avløser/vikarordning ved servicekontoret. Ved å fordele de merkantile kulturoppgavene innad i organisasjonen, vil vi også kunne frigjøre noe tid til å gi kulturarbeidet et lite løft. Dette under forutsetning av at vi løfter inn totalt 100% stilling ved oppvekstkontoret. I forhold til dagens budsjettsituasjon medfører dette en merkostnad på 50% stilling fra høsten Administrasjonen ønsker signaler på om ovenstående alternativ skal jobbes videre med. Styringsgruppas forslag Total innsparing kr (G. Kalager avstod fra å stemme) Det foretas reduksjon av 40% sekretærstilling ved sentraladministrasjonen. Bemanningen ved servicekontoret opprettholdes med 140%. Reduksjonen får virkning for området kultur og turistkontorbemanningen. Til saksliste 42

43 Det vises i denne sammenheng til formannskapets styringssignaler om lønnskutt. OPPVEKSTSEKTOREN. 1. Skoleskyssgrensen holdes rigid på 4 km for ungdomsskoleelever, uavhengig om eleven ikke kan følge gangvei. Opplæringslovens 7-1 fastslår: Elever på 2. til 10. årstrinn som bor mer enn 4 kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. For elever på 1. trinn er skyssgrensa 2 kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til skyss uten hensyn til veilengde. Krødsherad kommune har praktisert en ordning der alle elever som ikke kan følge gang/sykkelveg til og fra skolen har fått gratis skyss, uavhengig av skolevegens lengde, uavhengig av om man er 5 eller 15 år. Forslaget innebærer at denne ordningen oppheves for elever på ungdomstrinnet. I praksis betyr det at kun ungdomsskoleelever som bor nord for Hervik og nord for Søndre Fyrand får gratis skoleskyss. Trafikksikkerhetsmessig bør det være forsvarlig å la ungdomsskoleelever ferdes langs FV 191 fram til gangvei fra Glesnemoen. Langs RV280 mellom Hervik og Rikhaugen er det også gangvei, dog uten belysning og med privat organisert snøbrøyting. Fra august 2011 dreier det seg om 7 elever. Skoleskyss koster i 2011 kommunen kroner pr. elev uavhengig av reiseavstand. Soneordningen ble borte fra Innsparingspotensialet er således kroner med elevgrunnlaget skoleåret Styringsgruppas forslag Reduksjon kr (G. Kalager avstod fra å stemme) Skoleskyssgrensene endres slik at elever i ungdomsskolen på strekningen Søndre Fyrand - Krøderen (mindre enn 4 km. avstand til Krøderen skole) ikke innvilges fri skoleskyss. Reduksjoner i skolen i Krødsherad. I denne sammenheng har følgende temaer vært utredet. o Sentralisering av små klasser - elevtall i kommunen mindre enn 16. o Sentralisering av skolestryktur fra og med 6. klassetrinn. Elevene samles på Krøderen. o o En skole i Krødsherad. Felles rektor ved begge skolene i Krødsherad, evt. oppvekstsenterledere ved Noresund og Krøderen. Underveis i prosessen har administrasjonen og styringsgruppa mottatt klare signaler fra formannskapet om lønnskutt. Slikt lønnskutt er forberedt i oppvekstsektoren i forbindelse med nytilsettinger våren Styringsgruppas forslag Reduksjon kr ,- (G. Kalager avstod fra å stemme) Det foretas stillingsreduksjon, tilsvarende en totalkostnad kr ,- i skolen. Til saksliste 43

44 HELSE OG OMSORG. Politiske signaler i forkant av prosessen har vært klare på at helse- og omsorgssektoren så langt som mulig skal skånes for reduksjoner. Avhjemling av sykehjemsplasser og bruk av Sundestugua til eldreomsorgsboliger er vurdert i den totale sammenhengen. Konsekvenser ved avhjemling av sykehjemsplasser hitsettes som grunnlag for nedenstående konklusjon. Det vises også til eget vedlegg (utredning fra ROsenteret) Avhjemling av sykehjemsplasser Det ble i 2008 foreslått å vurdere avhjemling av sykehjemsplasser ved Kryllingheimen sykehjem. Det er i dag 23 langtidsplasser og 2-3 kortidsplasser, herav en avdeling, for pasienter med en demens diagnose, med 6 rom. Vi hadde den gang en representant fra RO- senteret til å være med oss å vurdere hvilke rom som vi kunne vurdere avhjemlet ved sykehjemmet. Han anbefalte da de 6 rommene i Furukroken på grunn av størrelse og at rommene ikke har kjøkkenmulighet annet enn felleskjøkken. Den gang ble det estimert en innsparing pr. rom ca kr ,- pr. år. Saken kommer opp igjen nå i Vi har nå estimert en innsparing pr. rom ca kr ,- pr. år, se vedlegg. Med andre ord viser det seg at kostnaden pr sykehjemsplass er redusert fra 2008 til Utfordringen ved å avhjemle Furukroken er at det nettopp er avdeling for pasienter med en demensdiagnose. Hvis en pasient etter avhjemling må av en eller annen årsak et tvangsvedtak, kan ikke vedkommende bo i egen leilighet, men må flyttes inn på sykehjemmet. Etter en drøfting med fagansvarlig Geir Haukeland er det ikke faglig forsvarlig å flytte avdelingen Furukroken til en annen del av sykehjemmet. Det en vurderer er at Sundestugua innen 2015 vil være et bofellesskap for personer med en demensdiagnose og et dagsenter for demente. Det vil kreve følgende bemanning: Stillingsbehov hjelpepleiere Sundestugua Vakt Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Vakt lengde Sum timer Års verk Natt ,77 Aften , ,96 Dag uke , ,96 Totalt 7,69 Lønnskostnader (ca) Lønn inkl sos Antall Lønnskostnader tot Hjelpepleier ,- 7, ,60 Til saksliste 44

45 Det må påregnes tillegg for bevegelig lønn. Bemanningen i Furukroken i dag Vakt Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Vakt lengde Sum timer Års verk Natt * Aften ,5 52,5 1,49 Dag uke ,5 75, 2,11 Dag helg ,45 Totalt 4,0 Lønnskostnader (ca) Lønn inkl sos Antall Lønnskostnader tot Hjelpepleier ,- 4årsverk ,- * Nattevakt er felles med hele Kryllingheimen Kommentar: vi fikk i sommer en merknad fra Helsetilsynet i Buskerud at vi har for lav bemanning på aften- og helgevakter. Andre hensyn ved en evt. avhjemling Den største endringen ved å flytte på langtidsplass ved et sykehjem er at en mister trygderetten. Med andre ord vil det si at kommunen betaler for mat, legemidler, legetilsyn, taxi til spesialisthelsetjenesten, kroppspleieartikler, reinhold, vask av tøy, fotpleie ved medisinske grunner med mer, en oversikt ligger vedlagt. Den enkelte pasient betaler et vederlag jfr vederlagsforskriften. En gjennomsnittsberegning for de 3-4 siste år viser at hver pasient betaler ca kr ,- pr. mnd. Ved å flytte i egen bolig betales en husleie og det kan søkes bostøtte. Men hvem bistår pasienten med det? Ved en avhjemling vil ansvaret bli i hjemmebaserte tjenester for å bistå pasientene. Overfor pasienter med en demensdiagnose kreves så langt det er mulig en stabil arbeidsgruppe og ikke altfor mange personer som stikker innom. Det legges ved et notat fra RO-senteret som ser på hva en bør vurdere før avhjemling av sykehjemsplasser. Anbefaling fra ledergruppa i omsorg m/ tillitsvalgte er at avhjemling synes å være feil på nåværende tidspunkt. Demens reformen skal innføres innen 2015 noe som bl.a. medfører krav om dagsenter for demens. Til saksliste 45

46 Sundestugua er bygget med formål fleksibel bruk, også demens. Denne inneholder pr. i dag godkjente boliger. Dagens bemanningsfaktor tilsier imidlertid at vi ikke har mulighet til å flytte demensavdeling da dette vil medføre økt bemanningsbehov. Samhandlingsreformen er en annen usikkerhetsfaktor i dette bildet som vil kunne få stor innvirkning på framtidig bruk av den totale romressurs i Kryllingheimen. Dette både med tanke på rehabilitering, behandlingsrom m.m. Prosessen rundt samhandlingsreformen har ikke kommet langt nok pr. dato til at vi kan ta endelig stilling til rombruken. Totalt sett synes det på nåværende tidspunkt mest hensiktsmessig å gjennomføre endret bruk av Sundestugua til bruk som omsorgsboliger for eldre. Dette vil innebære at kommunens husleieinntekter vil øke med ca. kr ,- pr. år. Styringsgruppas forslag Inntektsøkning husleie kr (G. Kalager avsto fra å stemme) Det foretas ikke avhjemling av sykehjemsplasser. Endret bruk av Sundestugua medfører økte leieinntekter - inntektsøkningkr ,- TEKNISK SEKTOR. Vurdere antall kommunale veger og lengden av disse. Status pr Antall km kommunale veger Ca 50 km De kommunale vegene er delt i 14 roder som ligger til grunn for de to anbudsoppdragene: 1. Strøing (grusing vinteren) 2. Vintervedlikehold (brøyting) og grusskraping sommeren Varighet av inngåtte avtaler fra Mulig virkning fra brøytesesongen 2013/2014 Kantklipping og støvbinding settes i tillegg bort separat. Utover dette utføres vegarbeidene av TNMs medarbeidere, ved innleie av personell og utstyr fra E-verket og fra private aktører ved større akuttoppdrag. De kommunale vegene består i stor grad av grusveger, - disse er krevende mht grusing, støvbinding og annet vedlikehold. Antall km kommunale veger pr 2011 Rode nr Bilveg, km Gangveg Kommentar 1 Hanserud-Flata 2,78 2,78 km grus 2 Fagernes-Rud-Klokkerplassen?? 3 Komm. Anl. Noresund, Hanserudvn, Bjertnes, Olberg 2,77 0,3 km grus 4 Rundskogen 7,70 2,7 km grus Til saksliste 46

47 5 Bjørøya 1,20 1,2 km grus 6 Bjøreskogen 4,40 4,4 km grus 7 Grimeligskogen 2,70 2 km grus 8 Glasrudskogen 2,00 0,9 km grus 9 Glesnegutua, kapell 0,56 0,4 km grus 10 Finnerud 11,20 3,5 km grus 11 Rikkhaugen, Briskåsen, Krød. sentrum 3,00 Litt grus 12 Byåsen, Krød.anlegget (ikke med i km-beregn.), søppelplass, Langerud vannkilde 4,90 2,5 km grus 13 Sandum 0,36 14 Tryterud 1,30 1,3 km grus Totalt 44,47 Ca 22 km grus Kontostreng : Regnskap 2007 driftsutgifter kr ,- Regnskap 2008 driftsutgifter kr ,- Regnskap 2009 driftsutgifter kr ,- (totalt 07-09: kr ) Regnskap 2010 driftsutgifter kr (anslag) Utgift pr m kommunal veg pr år i snitt (for perioden ) : kr ,-. Regnskapene viser ikke faktisk tidbruk internt i TNM. Det kan se ut som faktisk tidbruk på eget mannskap overstiger budsjettert kostnad. Administrasjonen bør forberede en sak til politisk behandling, slik at vedtak kan fattes vinteren Det bes om at politikerne gir signal om hvilket alternativ som evt skal utredes: 1. Opprettholde dagens antall og lengde på kommunale veger 2. Ingen kommunale veger 3. Definere: Hva er kommunal veg? Hvilke kriterier skal legges til grunn? Hvilke kriterier kan evt. fravike denne definisjonen? Må fastsette tidspunkt for revisjon (en gang pr år, en gang pr 5.år?) Styringsgruppas forslag Egen sak framlegges. (G. Kalager avsto fra å stemme) Det framlegges egen sak med vurdering av prinsipper for hvilke veier som skal være kommunale, antall framtidige kommunale veger og lengden av disse. Energistyring / energisparing i alle kommunale anlegg. Status pr KK har en kombinasjon av gamle anlegg, anlegg som består av gammel del og noe nyere del og enkelte anlegg er unge. Ingen anlegg har overvåkings-, varslings- og/eller er tilknyttet styringssystemer. Noresund Barnehage er ny. Det skal bygges ny Krøderen Barnehage og dermed ikke aktuelt å vurdere energisparing/styring i den gamle. Krøderen skole og samfunnshus, Noresund skole og samfunnshus, og Kryllingheimen Til saksliste 47

48 bør vurderes først, da det ved disse anleggene oppholder seg brukere/ansatte i store deler av døgnet/året. Det samme gjelder kommunehuset. Energi- og lysstyring i disse anleggene vil kunne gi størst effekt. Vurderingen av metode for å finne optimal løsning: o framtidsrettet ved at ekstern konsulent vurderer anleggene og foreslår hvordan KK bør gå fram o løsning på kort sikt der egne ansatte vurderer mulige løsninger og bruk av midler avsatt i årsbudsjett og økonomiplanperioden. Administrasjonen bør få fullmakt til å benytte ekstern konsulent til å vurdere anleggene. Dette for å sikre spisskompetanse på helheten og for å unngå unødige problemer i forholdet elektro rør. Vurderingen skal resultere i en rapport som sier hva som må gjøres på kort og lengre sikt for å oppnå styringsmulighet og kostnadsbesparelser i anleggene. Dette vil også kunne danne grunnlag for søknad til ENOVA (ENØK-tiltak). Det skal avklares hvilke investeringer må påregnes og hva kan gjøres fram til dette er på plass. Basert på rapporten utarbeider administrasjonen en sak for politisk behandling. Styringsgruppas forslag Egen sak framlegges. (G. Kalager avstod fra å stemme) Administrasjonen pålegges å arbeide videre med å iverksette tiltak for overvåking, styring og reduksjon av energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Det utarbeides søknad til ENOVA som støtte til energisparende tiltak. Hvis nødvendig framlegges egen sak for politisk behandling. Infoland - tilby selvbetjeningsprodukter og øke prisene. Status pr Antall produkter i salg via Infoland 15 stk, se vedlagte produktoversikt Antall ordre i (se oppgjørsskjema fra Norsk Eiendomsinformasjon (NE)) Antall ordre i Antall hiå 01/ Prognose antall ordre Kommentar til ressursbruk og økonomi i KK Det registreres ikke tidbruk på denne konkrete oppgaven. De fleste ordrene ekspederes fra servicekontoret. Kart og målebrev leveres fra oppmålingssjefen. Infoland er en formidlingstjeneste (nettbutikk) der KK tilbyr noen av sine produkter. KK fastsetter prisen på sine produkter. Av prisen som NE fakturerer kunden, tar NE 25 %, 75 % tilfaller KK. Oppgjørsskjemaet fra NE viser følgende utvikling på salg av KKs produkter siden Til saksliste 48

49 avtalen trådte i kraft i 2009: Solgt produkter for via Infoland i 2009 kr ,- Solgt produkter for via Infoland i 2010 kr ,- Prognose 2011 kr ,- basert på priser pr Prognose 2011 (med 5 % prisøkning) kr ,- Dette er beløp som viser hva NE har fakturert kunder for ved salg av KKs produkter. Av disse beløpene (pris til kunde) tar NE 25 %. KKs regnskap viser følgende inntekter: Regnskap 2009 kr ,- Regnskap 2010 kr ,- Prognose 2011 (og prisøkning 5 %) kr ,- Vurderinger av selvbetjeningsprodukter Pr i dag er ingen av de produktene som KK tilbyr gjennom Infoland selvbetjeningsprodukter. Alle ordre ekspederes manuelt ved at ansatte på servicekontoret/oppmålingssjefen framskaffer dokumentene og oversender til kunden. Kommunen har pr i dag ikke digitale register/arkiv som gjør selvbetjeningsprodukter mulig. Kart er tilgjengelig for utskrift gjennom KKs kartløsning (på hjemmesiden), og dette er tilgjengelig for alle. Det er ikke eksportmulighet i vår kartløsning, - verken som bildefiler eller som redigerbare vektordata. KK ville ha de samme kostnadene med leveranser av disse produktene tilknyttet levering av Infoland-produkter. Det er ikke vurdert å tilby produktene direkte fra KK, - markedskanalen vurderes å være den mest effektive kanal for salg av disse produktene. Styringsgruppas forslag Egen sak framlegges. (G. Kalager avsto fra å stemme) Det framlegges egen sak om prisøkning på infolandtjenester med 5%. Rendyrke oppmålingstjenesten - økte inntekter - salg av tjenester. Antall stillinger tilsvarende 80 % stilling Dagens oppmålingssjef utfører også, ihht inngått avtale, IKT-oppgaver (budsjettert med 20 % lønnsmidler). Omfanget av IKT-oppgaver anslås i dag, av oppmålingssjefen, å være ca 5-10 % av arbeidstiden. Om IKT-oppgavene skal ivaretas av andre, må dette avklares på en ordentlig måte med dagens IKT-ansvarlig i KK. I 2009 kjøpte kommunen tjenester for oppmåling av hyttefelt. Det er ikke gjort tidligere. I 2010 kjøpte vi også oppmålingstjenester eksternt. Oppmålingsavdelingen pålegges stadig nye oppgaver, de aller fleste er resultat av endring i eller nytt lovverk. Herunder nevnes ressurskrevende oppgaver som: - etablering av digitalt planregister (og deretter drift / kontinuerlig oppdatering av Til saksliste 49

50 dette) - Matrikkelloven (oppretting av tidligere registreringer etter konvertering til nytt system) - Kommunen er juridisk ansvarlig for at opplysningene er korrekte, og dette medfører undersøkelser av heftelser/servitutter/rettigheter, varsling i forbindelse med alle delingssaker - Omfattende planarbeid (kommuneplanen og mange reguleringsplaner med plankartarbeid, oppfølging av at plankart er ihht spesifikasjoner) Matrikkelloven trådte i kraft og i perioden skal det gjennomføres et veg- og adresseringsprosjekt for alle landets kommuner. Lovens 20 gir kommunene ansvar for adresseringen. Dette vil bli en omfattende jobb i vår kommune, og arbeidet bør startes i 2011 og ferdigstilles i Her må hver enkelt eiendom ajourføres og oppdateres. Dette kan kun utføres av personer godkjent av Statens Kartverk og som har den nødvendige utdannelse/kurs. Det er etablert nytt kartverk i 2010 med ferdigstillelse våren Dette vil i fremtiden medføre ajourhold av kartverk innmåling av nye situasjoner særlig veg og bygg. Det kan også tenkes et samarbeid med e-verket, med innmåling av nye ledningstraseer og ajourhold av ledningskartverk for dem. For å etablere ledningskartverk for e-verket vil det kreves mye ressurser. E-verkets ledningskartverk er analogt. Dette er en sak som bør ses i sammenheng med og utredes sammen med e-verket. Ressursbehovet i de to etatene kan her ses samlet. Med dagens ressurser og dagens saksmengde vil det ikke være kapasitet til å utføre oppgaver for andre kommuner. Salg av oppmålingstjenester vil kun være aktuelt dersom oppmålingsressursen utvides/styrkes mannskapsmessig. Hvis vi ansetter en ny ekstra ressurs (1 stilling i tillegg til dagens bemanning), vil vi kunne påta oss oppgaver utenfor egen kommune. Gebyrene, som kommunen kan beregne for slike oppdrag, skal beregnes etter selvkostprinsippet. Dette legger altså føringer for kommunens mulighet til å tjene penger på en utvidet oppmålingstjeneste. Med økt oppdragsmengde kan vi finansiere økt ressurs innen fagfeltet oppmåling, men altså ikke tjene mer penger. Med 2 stillinger på oppmåling, kan kommunen konkurrere med private firmaer om oppdrag. Vi skal da inn i et marked der andre aktører har operert i lang tid. Vi må skaffe oss markedskunnskap og kunder. Det er ikke vurdert for hvor mange eksterne oppdrag som det er mulig å skaffe. Styringsgrppas forslag Egen sak framlegges. (G. Kalager avstod fra å stemme) Det framlegges egen sak med vurdering av muligheter for rendyrking av oppmålingstjenesten. Samtidig vurderes også muligheten for ekstra oppmålingsressurs i forbindelse med behov for kartregistrering av ledningsnett både i Krødsherad kommune og Krødsherad Everk. Til saksliste 50

51 NAV. Tverretatlig samarbeid vedlikehold /ambulerende vaktemster. Det å jobbe på tvers av etater kan være både arbeidsbesparende og økonomisk riktig i hvert fall på sikt. Innenfor NAV-systemet er det en del brukere som av forskjellige grunner har falt ut av det ordinære arbeidslivet, noen grunnet medisinske årsaker, andre av sosiale årsaker. Felles for disse er imidlertid at de har behov for tett oppfølging for å komme tilbake i arbeid. Det skal sies at enkelte kanskje aldri vil komme tilbake i ordinært arbeid, men de kan likevel være en ressurs ut fra sine egne forutsetninger. Hvis en tenker at ovennevnte personer kunne inngå i en arbeidsgruppe under en leder med faglig og pedagogisk kompetanse kunne denne arbeidsgruppen være en arena for aktivisering/arbeidstrening for tilbakeføring til ordinært arbeid. Og i tillegg kunne gruppen være en arena hvor de som ikke kan føres tilbake til ordinært arbeid kunne få et lavterskeltilbud i form av et møtepunkt hvor de ville finne fellesskap og gruppetilhørighet og på den måten få en bedret livskvalitet. Arbeidsgruppens daglige gjøremål kunne strekke seg innenfor alt fra forefallende arbeid for kommunen til oppussingsoppgaver og oppgaver som naturlig ligger under en ambulerende vaktmester. Arbeidsoppgavene måtte da bli tilrettelagt i forhold til den enkelte brukers kompetanse og ressurser. Individuell oppfølging måtte skje i samarbeid med NAV. En slik ordning vil medføre kostnader i form av lønn til arbeidsleder og husleie for lokaler, men på sikt vil dette kunne bli et lønnsomt prosjekt da gruppen ville kunne utføre vedlikeholdsarbeid gratis for kommunen og endog til leie seg ut til andre oppdrag. Det bør vel sies at dette tilbudet ikke bør være valgfritt for våre stønadsmottakere men ses på som ledd i den aktivitetsplanen som hver enkelt bruker skal ha og hvor målet skal være å komme tilbake i arbeid. Våre bruker har sine rettigheter, men de har også sine plikter. Ovenstående har vært drøftet administrativt tidligere. Her er vi imidlertid avhengig av å se på muligheter for frigjøring av ressurser, kanskje tverrsektorielt. Noen tanker er her allerede drøftet, men avhenger av flere vurderinger i totalsammenheng. Mulighetene for frivillighetssentral bør også vurderes i denne sammenheng. Administrasjonen bør gis i oppdrag å utrede ovenstående ytterligere, også i forbindelse med omsorgssektorens behov for ambulerende vaktmestertjeneste. Nav har vurdert sine brukere (NAVs stønadsmottakere) og ut fra dagens portefølje kan det synes som det til enhver tid vil være fra 4 til 8 brukere som kan nyttiggjøre seg / bidra i en slik gruppe. Det er avholdt to møter mellom teknisk etat, helse- og sosialetat og NAV hvor etablering av frivillighetssentral er vurdert. Det kom fram i møte med Geir Waaler at dette er Til saksliste 51

52 drøftet tidligere men at tjenestene fra en frivillighetssentral skal være gratis, altså ingen inntekter, og at i en frivillighetssentral vil det påløpe lønnsutgifter til en leder. Vi har derfor valgt ikke å gå videre i utredningen da vi allerede nå ser at etablering av frivillighetssentral kun vil medføre utgifter for kommunen. Vi har derfor valgt å fokusere på en type arbeidssenter, dvs. et senter som kan utføre arbeidsoppgaver som f.eks. vedlikeholdsoppgaver for kommunen, ambulerende vaktmesteroppgaver og oppgaver som kan utføres for privatpersoner og bedrifter og som det kan tas betalt for. Et slikt arbeidssenter kan etableres i egnede lokaler i kommunens eiendommer og bør bestå av både et hyggelig samlingsrom/pauserom og et rom hvor arbeider kan utføres. Styringsgruppas forslag Saken arbeides videre med. (G. Kalager avstod fra å stemme.) Administrasjonen pålegges å arbeide videre med saken tverrsektorielt. Mulighet for totalfinansiering via tilskudd og endret bruk av dagens ressurser skal vurderes. Jfr. Omsorg Ambulerende vaktmestertjenester. Rådmannens sluttkommentar. Styringsgruppas forslag framlegges direkte for formannskapet for videre behandling. Den totale innsparing/ økt inntjening i henhold til styringsgruppas forslag er kr ,- I tillegg denne innsparing er det i 2011 gjennomført retaksering av verker og bruk. Dette innebærer en årlig merinntakt kr ,- Total innsparing / merinntekt kr ,- Rådmannen viser til ovenstående og legger styringsgruppas forslag fram for formannskap og kommunestyre til videre behandling. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Styringsgruppa gjorde en detaljert gjennomgang av prosjektgruppas forslag, og ga signaler til administrasjonen hvilke tiltak som burde prioriteres og hvilke som ble ansett uaktuelle for iverksetting. Etter dette foreslo ordfører at saken tas opp til behandling i formannskapets møte 12. mai, slik at styringsgruppas forslag kan innarbeides i innstillingen. Endelig vedtak vil da skjei kommunestyret den 30.juni. Innstilling/vedtak: Saken utsatt Til saksliste 52

53 FORMANNSKAPET( ): Behandling: Et samlet formannskap framsatte følgende tilleggsforslag: I tillegg skal følgende utredes og avklares innen budsjettvedtak for 2012: NVA sitt ledningsnett og bygg og anlegg takseres i henhold til lov om eiendomsskatt for verker og bruk og det utskrives eiendomsskatt fra Verdien av konsesjonskraften som Krødsherad kommune mottar som følge av vassdragsreguleringen 12 post 15 og Industrikonsesjonsloven 2 post 12 tilføres Krødsherad kommune Protokolltilførsel Inge Thorud (AP): Arbeiderpartiet vil etter intern behandling fremme eventuelle endringsforslag til Kommunestyremøtet hvor forslagene endelig skal behandles. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Kristensen og Thorud) innstiller: Styringsgruppas forslag tiltres med formannskapets tilleggsforslag. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Gustav Kalager (AP) framsatte følgende forslag: Sentraladministrasjonen: 1. Nedleggelse av Noresund bibliotek. Forslag: Ingen endring 2. Vurdering av løyper, lysløype, belysning, preparering. Forslag: Ingen reduksjon 3. Redusere fjerne tilskudd til lag og foreninger. Forslag: Ingen reduksjon 4. Redusere, fjerne tilskudd til kulturinstitusjoner Forslag: Ingen reduksjon 5. Slutte å utgi Kommunekalender Forslag: Ingen endring 6. Ikke abonnere på Kommunal Rapport til kommunestyremedlemmer Forslag: Innsparing kr ,- 7. Nedlegge helsebading-redusere fyringsutgifter Forslag: Ingen reduksjon 8. Redusere/fjerne midler til velferdstiltak kommunalt ansatteforslag: Ingen reduksjon 9. Sjekke revisorkostnader i andre tilsvarende kommuner Forslag: Ingen endring 10. Strukturelle endringer i Sentraladministrasjonen Forslag: Delvis gjennomført, i tillegg foreslås å fjerne Bolyststillingen, antatt besparelse kr ,- 11. Interkommunale løsninger Forslag: Ingen endringer, men det må understrekes at Tjenesteutøvingen ved eksisterende og nye samarbeidsprosjekter må fordeles bedre mellom samarbeidspartnerne Total besparelse ved Sentraladministrasjonen: Kr ,- Oppvekstsektoren: 1. Skoleskyssgrensene endres Forslag: Ingen endring 2. Bemanningsnormer barnehage endres Forslag: Ingen endring 3. Bemanningsnorm SFO endres Forslag: Ingen endring 4. Enkeltvedtak Opplæringslovens 5 i SFO Forslag: Ingen endring 5. Ferieåpning SFO endres Forslag: Ingen endring Til saksliste 53

54 6. (7,8 og 9) Reduksjoner i skolen i Krødsherad Forslag: Ingen endring. Går mot styringsgruppas forslag om lønnskutt på kr ,- (pga. mindreforbruk i forhold til budsjett 2010, tilføres oppvekstsektoren kr ,- av overskuddet for 2010) 10. Barnehageplasser faktureres fra 1/8 Forslag: Ingen endring 11. Bo i Krødsherad for å få barnehageplass Forslag: Ingen endring 12. Annen bruk av seniorressurs Forslag: Ingen endring Total besparelse oppvekst kr. 0,- Helse og omsorg: 1. Avhjemling av sykehjemsplasser Forslag: Ingen avhjemling av sykehjemsplasser. Endret bruk av Sundestugua medfører økte leieinntekter på kr ,- 2. Reduksjon av stillingen som kommunefysioterapeut Forslag: Stillingen opprettholdes i 100% 3. Redusere bemanningen på Eldresenteret Forslag: Ingen reduksjon av bemanningen på eldresenteret. 4. Oljeturnus for sykepleiere Forslag: Oljeturnus for sykepleiere innføres ikke 5. Ambulerende vaktmester vurdere stillingsopprettelse Forslag: Ansette ambulerende vaktmester. Se på stillingen i samarbeid med omsorg/nav 6. Kjøp og salg av tjenester omsorg Forslag: Kjøp og salg av tjenester omsorg videreføres og prøves utvidet 7. Reduksjon av helsesøstertjenesten Forslag: Det foretas ingen reduksjon av helsesøstertjenesten Total inntektsøkning Helse og omsorg kr ,- Teknikk, næring og miljø: 1. Vurdere kommunale veger og lengden av disse Forslag: Ingen endring i hvilke veger som skal være kommunale og lengden av disse. 2. Energistyring/sparing i alle kommunale anlegg Forslag: Adminiastrasjonen pålegges å arbeide videre med tiltak for overvåking, styring og reduksjon av energibruken i eksisterende og ny bygningsmasse/anlegg. Søke Enova om mulig tilskudd 3. Infoland, selvbetjeningstjenester, økte priserforslag: Det legges fram egen sak om 5 % prisøkning 4. Reindyrking av oppmålingstjenesten Forslag: Krødsherad kommune organiserer sin egen oppmålingstjeneste uavhengig av Everket. 5. Salg av oppmålingstjenester Forslag: Da det ikke er kapasitet, legges saken død. Totalbesparelse Teknikk, næring og miljø kr. 0,- NAV: 1. Tverretatlig samarbeide- arbeidssenter for vedlikehold Forslag: Det arbeides videre med saker tverrsektorielt Total besparelse NAV kr. 0,- Til saksliste 54

55 Ordfører Olav Skinnes (TPBL) fremmet følgende endringsforslag: Tilskudd til løyper og drift av disse opprettholdes, innsparingsreduksjon kr ,-. Skoleskyss reduseres ikke, innsparingsreduksjon ,- Innsparingen reduseres derfor fra ,- til ,-. Ved avstemming oppnådde Kalagers forslag 5 stemmer, mens formannskapets innstilling med ordførers endringsforslag, oppnådde 12 stemmer Innstilling/vedtak: Etter dette ble vedtaket: Styringsgruppas forslag vedtas, med følgende tillegg: Følgende skal utredes og avklares innen budsjettvedtak for 2012: NVA sitt ledningsnett og bygg og anlegg takseres i henhold til lov om eiendomsskatt for verker og bruk og det utskrives eiendomsskatt fra Verdien av konsesjonskraften som Krødsherad kommune mottar som følge av vassdragsreguleringen 12 post 15 og Industrikonsesjonsloven 2 post 12 tilføres Krødsherad kommune Forslaget om å trekke tilskuddet til løyper og drift av disse trekkes tilbake slik at innsparingen reduseres ,- Skoleskyssen reduseres ikke, nedsatt innsparing ,- Dette gir innsparinger med i alt kr ,- Til saksliste 55

56 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: M41 Arkivsaknr.:08/476 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /08 FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET / FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: AVLØPSRENSING - GLESNEMOEN ELLER UTVIDELSE PÅ NORESUND Vedlegg: (Samlet i eget vedlegg) o Oversiktskart og detaljkart over området for renseanlegg på Sandbekk. o Grafisk framstilling av økonomiske beregninger for alternativene Noresund og Sandbekk. o Talloppsett økonomi alternativene Noresund og sandbekk (selvkost) o Oversikt over beregnede tilknytninger for alternativene Noresund og Sandbekk. o Grunnlag for investeringsbehov og driftskostnader for alternativene. o Lånekalkulator serielån 25 år med 5 års avdragsfrihet for alternativene. Saksopplysninger: Alternativer for rensing av avløpsvann i Krødsherad Ref tidligere behandling i kommunestyret hvor det ble fattet slikt vedtak: "Prosjektering av transportsystem for avløp fra Noresund til nytt jordrenseanlegg syd for Glesnemoen med jordrenseanlegg, igangsettes i henhold til vedlagte forslag, datert 8.april Krødsherad kommunestyre anmoder om at NVA iverksetter og finansierer prosjekteringen. Krødsherad kommunes stiller simpel kausjon for lån inntil 4 mill fram til Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen av lånet. Dette innebærer at KL s bestemmelser i 50 nr. 7a, om at lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag og at gjenstående løpetid for den samlede gjeldsbyrde ikke kan overstige den veide levetid for anleggsmidler ved siste årsskifte, legges til grunn. Til saksliste 56

57 Dersom NVA s eierstruktur endres i løpet av garantiperioden, skal garantiansvaret tas opp til ny vurdering i kommunestyret." Krødsherad kommune er pålagt å bedre avløpsrenseanlegget på Noresund når det gjelder rensegrad og kapasitet. Utslippet er nå av en slik størrelse at det er krav om en bedret renseprosess samtidig som kapasiteten må økes på grunn av at anlegget i perioder overbelastes slik at deler av avløpet går i overløp. Fylkesmannen har pålagt kommunen å utbedre renseanlegget med frist våren Kommunen har gjentatte ganger bedt om utsettelse for å utrede alternativer løsninger. Siste frist fra fylkesmannen for å gjøre vedtak i saken er satt til Etter denne dato må det forventes pålegg med dagsbøter, hvis vedtak ikke blir fattet. Det er utredet mulighet for å ta i mot avløpsvann fra Sigdal i området Djupsjøbekken Krødsherad grense. Med mindre investeringer vil dette være mulig, men det er ikke tatt hensyn til dette i den videre utredning. Hvis dette blir aktuelt er det ca. 600 hytter som kan tilkoples. Det anses bare aktuelt å ta inn dette avløpet hvis alternativet til Sandbekk blir valgt. Dette vil styrke økonomien i alternativet. Utredningen forutsetter nye tilknytninger. I en del tilfeller må det forventes å bli nødvendig å kreve tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser. NVA s ledningsnett er i denne sammenheng å betrakte som offentlig. Dette kan kommunestyret vedta for alle bolig- og næringsbygg og for fritidsbebyggelse der det i planbestemmelsene framgår at kommunen kan kreve tilknytning. Retten til å kreve tilknytning er noe begrenset av avstand til offentlig ledning og urimelige kostnader. Det er nå utarbeidet to alternativer for framtidig avløpsrensing i Krødsherad kommune. Alternativ I - utvidelse av Noresund renseanlegg. Alternativ II bygging av nytt naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk. BESKRIVELSE AV ALTERNATIVENE Alternativ I opprusting og utvidelse av Noresund renseanlegg Anlegget er i dag et mekanisk anlegg med kjemisk felling. På grunn av økt avløpsmengde stilles det nå krav til et nytt biologisk rensetrinn. Dette sammen med behov for økt kapasitet gjør at hele renseanlegget må bygges om og utvides. Det er prosjektert en utvidelse som gir en kapasitet på pe. Belastningen i dag er beregnet til ca pe. Prosessen består av sandfang, siling av avløpsvann, kjemisk del med tilsetting av kjemikalier og flokkulering, biologisk del med avsluttende flotasjon før utløp. Neste trinn er slambehandling. Det kan ikke forventes at ufortykket slam kan kjøres til Slettemoen som i dag. Slammet må leveres til godkjent mottak. For å gjøre dette må volumet reduseres ved at det fortykkes i sentrifuge eller annen innretning. Slambehandlingen utgjør en betydelig økt utgift i forhold til dagens situasjon. Alternativet forutsetter fortsatt drift av Krøderen renseanlegg. Krøderen står ikke Til saksliste 57

58 ovenfor umiddelbare kostnader når det gjelder kapasitetsøkning og opprusting. Behov for opprusting/utbedring vil komme uten at dette er tallfestet. Kostnaden med ombygging og kapasitetsutvidelse på Noresund er beregnet til kr. Alternativ II naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk Bygging av naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk utløser behov for transportsystem fra Noresund til Sandbekk. Disse to prosjektene må ses under ett da det ene forutsetter det andre. Sandbekk rensepark har kapasitet til å behandle alt avløpsvann fra NVA og all bebyggelse i bygda mellom Noresund og Krøderen. Transportsystem Noresund Sandbekk Utbygging av renseanlegg ved Sandbekk forutsetter at alt avløpsvann fra Noresund og Krøderen renseanlegg pumpes til Sandbekk. Dette er et omfattende transportsystem som ved hjelp av 6 pumpestasjoner bringer avløpsvannet til renseanlegget. Renseanleggene på Noresund og Krøderen blir erstattet av pumpestasjoner samtidig som det etableres pumpestasjoner på Olberg, Råen, Pollen og Glesne. Pumpestasjonene kan ta inn avløpsvann fra omkringliggende områder. Områder på strekningen som ikke ligger til slik at det er hensiktsmessig å føre avløpsvann til en av de planlagte pumpestasjonene kan koples på hovedledningen ved at det etableres egne pumpestasjoner. Transportsystemet vil ha kapasitet til ca personer, hvis det blir aktuelt å ta inn avløp fra Sigdal. Transportsystemet er beregnet til ca. 29 mill med pumpestasjoner. Avskjærende ledningsnett ved Råen, Skinnesmoen og Glesne for tilknytning til planlagte pumpestasjoner er beregnet til ca. 6 mill. Avskjærende ledninger ved pumpestasjonene er i utredningen fordelt over de første årene etter at det nye anlegget er ferdig. Sandbekk rensepark Renseparken ved Sandbekk vil bestå av forbehandlingsanlegg, infiltrasjonsdammer og lager for kompostering av slam. Forbehandlingen består av rister og filter for å fjerne avløpssøppel og inntil 50 % organisk materiell. Dette installeres i et lukket bygg. Avløpssøppel går til restavfall mens det øvrige organiske materialet går til kompostering. Forbehandlingen er viktig for å redusere slammengden i bassengene. En god forbehandling forlenger bassengenes levetid før de må settes i en hvileperiode og reduserer driftskostnadene. Forbehandlingsanlegget kan avgi lukt som tas hånd om av et luktrenseanlegg i bygget. Infiltrasjonsdammene skal sørge for at avløpsvannet infiltreres i grunnen og at det resterende slammet etter forbehandlingen blir avsatt på bunnen av bassengene. Flere bassenger bygges i serie slik at det blir avsatt mest slam i det første bassenget med avtagende slammengde i de/det neste. Dammene fungerer til bunnen tettes av slam. Deretter settes dammen i hvile. Avløpsvannet synker da ned i grunnen og slammet tørkes ut. Til saksliste 58

59 Etter at slammet er tørket ut skrapes det av og kjøres i ranker for kompostering. Rankene må av og til vendes for at komposteringen skal bli fullstendig. Etter lagring i ca. 2år kan komposten brukes til grøntanlegg og jordbruksarealer med kornproduksjon. Det er ikke beregnet kostnader for transport av slam. Dette kan gis bort eller selges hvis det er marked for det. Kostnadene for utbygging av Sandbekk rensepark er beregnet til ca. 14 mill. Vurdering av luktmessige ulemper Naturbaserte jordrenseanlegg med åpne dammer blir alltid mottatt med skepsis i forhold til luktmessige ulemper. Nedenfor følger utdrag fra rapporten om luktproblematikk. Sandbekk ligger svært usjenert til i forhold til bebyggelse. Avstand til bebyggelse nord og øst er Slettemoen ca 1 400m, Industriområde på Sundvollhovet ca m, Stryken ca 1 600m, Glesnemoen boligfelt ca m. og ca. 600m. til Langerud skytesenter. Sør for Sandbekk er det ca. 3 km til Kløftefoss og ca 3,2 km til Finnerud. Veien til Finnerud går tvers over Sandbekk rensepark. Hvis dette alternativet velges kan det vise seg både hensiktsmessig og økonomisk lønnsomt å legge veien utenom anlegget. Erfaring fra drift av større åpne infiltrasjonsanlegg er at det er lite luktproblemer knyttet til denne type renseanlegg. Driftserfaringer fra ulike anleggstyper viser imidlertid at det forekommer noe mer lukt fra renseanlegg som ikke fjerner slam før avløpsvannet ledes ut i infiltrasjonsbassengene. På Sandbekk vil det være forbehandling med slamreduksjon. Lukt oppstår når bassengene settes i hvile slik at slam i bunnen av bassengene blottlegges, samt når bassengene skal tømmes for slam og annen slambehandling. Driftserfaringer tilsier også at lukten fra slam / avløpsvann ved ugunstige værforhold siger ned til lavereliggende områder, og kan forårsake luktproblemer for bebyggelse i slike områder. På Rena er det i følge driftsansvarlig på renseanlegget en gårdsbebyggelse ca m nordvest for renseanlegget som tidvis er plaget av lukt fra anlegget. Gården ligger høydemeter lavere enn renseanlegget. Pga. stor avstand til nærmeste bebyggelse fra Sandbekk, vurderes det som svært lite sannsynlig at lukt vil bli et problem i forbindelse med driften av et åpent infiltrasjonsanlegg. Vi kan imidlertid ikke utelukke at man i perioder vil kunne kjenne lukten av avløpsvann ved skytebanen. Av hensyn til veien som går ved Sandbekk, bør det gjøres noen luktreduserende tiltak: Det bør etableres voller med sand langsmed veien. Mellomlagring av slam bør skje lengst vest på avsetningen. Avsug fra driftsbygg bør ledes til et barkfilter eller tilsvarende. Ut over dette vurderes det ikke å være behov for luktreduserende tiltak. Til saksliste 59

60 VURDERING AV DE TO ALTERNATIVENE Teknisk vurdering Alternativ I utvidelse av Noresund renseanlegg Utvidelse av Noresund renseanlegg er en kapasitetsøkning og prosessendring i det vi kan kalle et konvensjonelt avløpsrenseanlegg. Dette er kjent teknologi og vil fungere etter forutsetningene. Konvensjonelle anlegg er følsomme for store svingninger i den hydrologiske belastningen. Dette betyr at anlegg tilknyttet typiske turistområder har denne utfordringen. Under stor belastning må det forventes noe redusert renseresultat. Anlegget skal rense 90 % fosfor og 90 % organisk materiale på årsbasis ut fra fylkesmannens krav. Under et normalt driftsår vil denne type anlegg klare det. En forutsetning for å få tilfredsstillende renseresultater er at det ikke kommer mye fremmedvann inn i ledningsnettet. I perioder med snøsmelting og nedbør øker innløpet til renseanleggene betydelig. Det må utføres utbedringsarbeider på ledningsnettet for å bedre situasjonen. I utredningen er det tatt med en årlig kostnad på kr til dette arbeidet. For sammenlikningens skyld er det i dette alternativet tatt med kostnader til en ekstra person. Dette fordi det andre alternativet er så mye mindre arbeidsintensivt at her vil det bli ledig kapasitet til dette formålet. Alternativ II Sandbekk rensepark Store infiltrasjonsanlegg med åpne dammer er i forhold til konvensjonelle renseanlegg relativt nytt i Norge. De senere årene har stadig flere valgt denne løsningen slik at det nå er erfaringer fra flere steder med denne typen anlegg. Uten å ha full oversikt kan nevnes Bardu, Rena, Koppang, Folldal og Bjorli som har satset på denne type anlegg. Forutsetningen er at det er tilgjengelige arealer med beliggenhet og grunnforhold som gjør det mulig. Området ved Sandbekk har etter å ha vært undersøkt to ganger (første gang i 2 000) vist seg å være velegnet til formålet. Prosessen er meget enkel og lite følsom for variasjoner i avløpsmengden. Forutsetningen er at forbehandlingen er tilstrekkelig dimensjonert. Denne type anlegg håndterer mye fremmedvann bedre enn et konvensjonelt anlegg, men av økonomiske grunner bør det også her gjøres en innstas på nettet for å redusere fremmedvann. Det er tatt med en årlig kostnad på kr til dette arbeidet. Driftsmessig vurdering Alternativ I utvidelse av Noresund renseanlegg Konvensjonelle renseanlegg er ganske driftsintensive for at de skal fungere etter forutsetningene. Dette gjenspeiles også i de beregnede driftskostnadene. I perioder med store svingninger i avløpsmengden kreves det ekstra innstats for at prosessen skal fungere optimalt. Det kreves høyt kunnskapsnivå og erfaring for optimal drift. Alternativ II Sandbekk rensepark Naturbaserte renseanlegg er enkle og billige å drifte. Forbehandlingen krever tilsyn og oppfølging, men dette er en ren mekanisk prosess som er enkel å håndtere. Dammene krever lite tilsyn. Utover tilsyn vil arbeidet i hovedsak være begrenset til en eller to ganger i året når et sett med dammer skal hvile og et annet sett aktiveres. Etter uttørking i hvileperioden skal slam fjernes å kjøres i ranker. Til saksliste 60

61 Miljømessige vurderinger Alternativ I utvidelse av Noresund renseanlegg Noresund renseanlegg vil etter utvidelse/ombygging tilfredsstille de krav miljøvernmyndighetene setter til utslipp av avløpsvann i Krøderen. En forutsetning er at ledningsnettet utbedres slik at den hydrauliske belastningen på anlegget i perioder ikke blir for stor. Myndighetene setter rensekravet slik at utslippet ikke medfører negative miljømessige konsekvenser i vassdraget. I byggeperioden vil det i perioder være nødvendig å slippe ut urenset avløp. Luktproblematikk er stort sett begrenset til perioder når det hentes slam fra anlegget. Den resterende luktproblematikken kan håndteres inne i bygget ved luktrensere. Kravet er satt slik at, for å si det på en litt populær måte, 10 % av avløpet går urenset ut. Alternativ II Sandbekk rensepark Naturbaserte jordrenseanlegg av den typen som er aktuell i dette tilfellet påvirker ikke eller påvirker i svært liten grad vassdraget. Det brukes ikke kjemikalier i prosessen. Slammet komposteres på stedet og kan brukes som vekstmiddel i grøntanlegg og på enkelte jordbruksarealer. Naturbaserte jordrenseanlegg er plasskrevende og medfører derfor ofte en arealbrukskonflikt. På Sandbekk dreier dette seg om forholdet til skogsdrift og turområde. Luktproblematikk vil være periodevis i forbindelse med håndtering av slam, men vil mest sannsynlig ikke være til ubehag for boligbebyggelse. Rådmannens kommentar. Begge anlegg har høy anskaffelseskostnad. Sandbekk renseanlegg med transportsystem og pumpestasjoner er foreløpig kostnadsberegnet til 43.mill, mens ombyggingskostnader for Noresund er kostnadsberegnet til kr. Som det går fram av ovenstående er framtidig nytt konvensjonelt anlegg ved Noresund et driftsintensivt anlegg, mens Sandbekk har en vesentlig mindre driftskostnad, noe som delvis utjevner forskjellen i totale driftsutgifter iberegnet rente- og avdragskostnader. For Krødsherad kommune er det absolutt nødvendig å foreta utbygging av rensekapasiteten. Som det også framgår av ovenstående har saken nå vært vurdert over lang tid, og vi har nå kommet dit hen at endelig standpunkt til valg av alternativ må tas. Det er mange usikkerhetsmomenter i denne sammenheng. Ikke minst anslag over forventede tilkoblinger er av vesentlig betydning. Her har administrasjonen tatt utgangspunkt i vedtatte planer og stipulert forsiktig i forhold til hva vi trolig kan forvente. Det er imidlertid ingen gitt å gjøre et 100% sikkert overslag over framtidige tilknytninger og når disse vil komme. Til saksliste 61

62 For enkelte områder kan kommunen vedta krav om tilkobling for eksisterende hytter /boliger, spesielt gjelder dette i første omgang for området Norehammeren som har en rekke ulovlige utslipp pr. i dag. Dette forutsetter imidlertid politiske vedtak og god tilrettelegging fra NVA's side. Avkloakkering av Norehammerområdet er også svært vesentlig i miljøsammenheng. Denne prosess bør således igangsettes parallelt med detaljprosjektering av framtidig renseløsning, uansett valg av renseløsning. Som det går fram av grafiske tallmessige framstillinger av økonomien vil det de første årene være vanskelig å dekke driftskostnadene ved begge utbyggingsalternativer. Avgifter både hva gjelder tilkoblingsgebyr og årsavgifter er videreført på dagens nivå i regneeksemplene. Når vi har oppnådd et økt antall tilkoblinger med ca. 200 i forhold til dagens situasjon, ser imidlertid regnestykkene hyggeligere ut. Denne økning oppnås, i følge administrasjonens anslag, i år 2014/2015. Det synes således riktig å oppta lån med 5 års avdragsfrihet. Selv med dette som utgangspunkt vil de første årene være utfordrende, og det må vektlegges sterkt å jobbe for rask tilknytning av dagens utilfredsstillende anlegg. Kommunelovens 50 regulerer reglene rundt låneopptak. 50, nr. 7 "Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte." I kommentarene heter det: "Tidligere var avdragstiden for lån knyttet til det enkelte låneopptak, som skulle avdras med like årlige avdrag i en periode som ble fastsatt i forhold til låneobjektets levetid. Fortsatt gjelder kravet om like årlige avdrag, men dette refererer seg nå til kommunens samlede lånegjeld." Dette innebærer en viss mulighet for å oppta lån med noen års avdragsfrihet. Reglene selv tar dermed ikke selv stilling til om det enkelte lån skal opptas som et serielån, annuitetslån eller fastlån. Kommunelovens 51 som regulerer garantistillelser sier følgende i denne sammenheng: "Videre kan mye tale for at kommunen der det er tale om garantier for lån, betinger seg at garantiansvaret nedtrappes suksessivt i takt med forutsatt utvikling i hovedformålet. Dette vil innebære at garantiansvaret blir gradvis redusert selv om lånets nedbetalingsplan ikke skulle bli fulgt. Et slikt vilkår må komme tydelig til uttrykk i avtalen. For eks. kan det i avtalen tas inn bestemmelser om aktivitetsplikt for kreditor mht. å sørge for at avdrag blir betalt ved forfall." Slik rådmannen ser problemstillingen i denne sameheng bør Krødsherad kommune her gi en garanti med mulighet for avdragsfrihet for lånet den første femårsperioden, deretter bør det stilles krav til like årlige nedbetalinger. Til saksliste 62

63 Kommunal garantistillelse - regelverk. Kommunelovens 51 regulerer bestemmelser rundt kommunens anledning til å stille garanti. 51, nr. 1 "Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet." I kommentarene til samme heter det: " Med andre siktes til virksomheter som ikke styres av kommunalt/fylkeskommunalt organ i henhold til myndighet etter kommuneloven eller særlovgivningen. Et heleid kommunalt aksjeselskap vil således måtte regnes som "andre" i denne relasjon, derimot ikke et foretak organisert etter kommunelovens kap. 11." Dette innebærer at kommunal garanti for låneopptak foretatt av NVA AS må godkjennes av fylkesmannen. 51, nr. 2 "Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv." Formuleringen utøvelse av næringsvirksomhet har ingen presis avgrensning. I kommentarene heter det: "Når det gjelder aksjeselskap som i hovedsak finansierer sin virksomhet gjennom betaling direkte fra brukerne av selskapets tjenester, må nok for øvrig disse anses for å drive næringsvirksomhet dersom ikke annet er angitt i selskapets vedtekter." "Der som selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning". Slike bestemmelser må innarbeids i NVA's vedtekter. 51, nr. 3 hjemler at departementet kan fastsette nærmere regler om garantier. 3 i Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier sier følgende om garantier og tidsavgrensning. "Vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring skal alltid angi garantiens varighet. ( Denne skal i henhold til forskriftens 4 angis i vedtaket). Ved garantier knyttet til investeringer skal garantiens varighet ikke overstige investeringsobjektets levetid." "Garantiperioden kan ikke strekke seg utover 2 år fra forfall for fordringen mot hoveddebitor. Det kan ikke stilles garantier med varighet utover 40 år." For NVA's vedkommende har de forskjellige investeringer noe forskjellig beregnet levetid (avskrivingstid). Ledningsnett har 40 -års levetid, tekniske installasjoner 10 år, mens bygninger har 20 års avskrivningstid. En garantitid på år bør således kunne benyttes. Til saksliste 63

64 Økonomisk vurdering alternativ I - opprusting og utvidelse av Noresund renseanlegg. Kapitalkostnader. Som tidligere nevnt har dette en beregnet total investeringskostnad, stor kr Med serielån over 25 år og beregnet 5% rente medfører dette; årlige rentekostnader for de første 5 år tilsvarende kr ,- Rente og avdragskostnader fra og med år 6 er kr ,- Se forøvrig vedlagte lånekalkulator for hele låneperioden. Driftskostnader. Økte driftskostnader ved dagens rensekapasitet kr ,- Økte driftskostnader ved framtidig totalbelastning kr ,- Økte kapital- og driftskostnader i år 1 med avdragsfritt lån. tilsvarer (kr kr = kr ) Økte kapital- og driftskostnader i år 6 med renter og avdrag tilsvarer (kr kr økte driftskostnader i forhold til økning abonnenter. ca. kr ,- = kr ) Driftsinntekter. Økte driftsinntekter for begge anleggene beregnes for de aller første årene like, da tilkoblinger langs tarnsportstrekningen Noresund - Sandbekk først vil komme i forbindelse med tilrettelegging for tilkoblinger på denne strekning. Tilkoblings- og abb. avg. i år 1 er beregnet til kr ,- år 2 kr ,- år 3 kr ,- år 4 kr ,- år 5 kr ,- Økonomisk vurdering alternativ II - Sandbekk rensepark. Kapitalkostnader. Som tidligere nevnt har dette en beregnet total investeringskostnad for renseanlegg og transportanlegg med pumpestasjoner, stor kr ,- Avskjærende ledninger for evt. framtidige tilkoblinger langs transportstrekningen er da ikke medregnet. Med serielån over 25 år med 5% rente medfører dette; årlige rentekostnader for de første 5 år tilsvarende kr ,- Rente- og avdragskostnader fra og med år 6 er kr ,- Se forøvrig vedlagte lånekalkulator for hele låneperioden. Driftskostnader Reduserte driftskostnader ved dagens rensekapasitet kr ,- Reduserte driftskostnader ved framtidig belastning kr ,- Økte kapitalkostnader i år 1 med avdragsfritt lån tilsvarer (kr = ,- Økte drifts- og kapitalkostnader i år 6 med renter og avdrag tilsvarer (kr Til saksliste 64

65 ,- + økte driftskostnader i forhold til økning abonnenter. ca. kr ,- = ,- Medregnet økte investeringskostnader for å oppnå tilkoblinger strekningen Noresund -Sandbekk ca 3 mill, renter og avdrag i år 6 øke med ca ): ,-. Driftsinntekter. Økte driftsinntekter for begge anleggene beregnes for de aller første årene like, da tilkoblinger langs tarnsportstrekningen Noresund - Sandbekk først vil komme i forbindelse med tilrettelegging for tilkoblinger på denne strekning. Tilkoblings- og abb. avg. i år 1 er beregnet til kr ,- år 2 kr ,- år 3 kr ,- år 4 kr ,- år 5 kr ,- Som det går fram av ovenstående vil begge anlegg ha problemer i år 1 og 2 slik beregningene nå er lagt opp med full lånebelastning fra år 1. Låneopptak må derfor styres på en slik måte at det ikke opptas større lån enn det som til enhver tid er nødvendig i forhold til anleggenes framdrift,. Samtidig må prosessen med å pålegge tilknytning for ulovlige utslipp intensivers fra høsten 2011, slik at disse tilkoblinger kommer inn på et tidligst mulig tidspunkt. Noresund Renseanlegg gir også en god økning i kapasitet, men senere utvidelse her vil ikke kunne gjennomføres. Ved behov for utvidelse må vi da evt. vurdere nytt renseanlegg. Sandbekk renseanlegg gir en større kapasitet og har utvidelsesmuligheter, samtidig som det på lenger sikt har store driftsfordeler både i forhold til miljø og økonomi. Rådmannen vil tilkjennegi at dette er en svært vanskelig sak å gi råd i, det er mange usikkerhetsfaktorer. Administrasjonen har brukt mye tid på de totale vurderinger, både hva gjelder framtidige muligheter for tilkoblinger, miljømessige forhold og ikke minst økonomiske vurderinger. Vi har ut fra totalbildet kommet fram til at det er hensiktsmessig å anbefale utbygging av rensekapasiteten Sandbekk. Rådmannen viser til foranstående og vil foreslå at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret. Krødsherad kommune anmoder NVA AS om å starte detaljprosjektering/utarbeide anbudsgrunnlag og innhente anbud for naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk, og på dette grunnlag igangsette utbygging. Det utarbeides utslippssøknad og omsøkes utslipp for naturbasert jordrenseanlegg ved Sandbekk. Til saksliste 65

66 Det igangsettes arbeid med tilrettelegging for tvungen påkobling av ulovlige utslippsanlegg. Krødsherad kommune utarbeider reguleringsplan for jordrenseanlegg ved Sandbekk. Reguleringsarbeidet startes opp høsten Krødsherad kommune starter arbeidet med grunneieravtaler for det totale renseanlegg med transportanlegg. Anlegget finansieres ved at NVA foretar åneopptak, og selvkostprinsippet legges til grunn. Krødsherad kommune søker fylkesmannen i Buskerud om godkjenning av garantistillelse for låneopptak, stort kr. 43 mill. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Ordfører fratrådte som inhabil og møtet ble ledet av varaordfører Asle Bøe. Nils Ole Fladhus tiltrådte under behandlingen. Varaordfører Asle Bøe framsatte følgende forslag på vegne av TPBL: Saken utsettes. 1. Det foretas en fullskala grunnundersøkelse med testing og med nedsetting av grunnvannsbrønner, for å sikre drikkevannskilden til Krøderen. 2. Det utarbeides en grundig klimarapport om luktproblematikk på Krøderen. 3. For at saken ved sluttbehandling 22/9 skal være best mulig utredet, anmodes partiene om å fremme spørsmål/ønske om vurderinger skriftlig til administrasjonen innen Tidsfristen for disse undersøkelsene settes så kort at saken kan behandles i kommunestyremøtet 22. september Innstilling/vedtak: Formannskapet (Fladhus, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Varaordførers forslag tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Ordfører fratrådte og Geir Haukeland tok hans plass. Forhandlingene ble ledet av varaordfører Asle Bøe. Gustav Kalager(AP) framsatte følgende forslag: Noresund renseanlegg bygges ut til 6000 p.e. Arbeidene igangsettes snarest mulig. Kostnaden i forbindelse med utbyggingen dekkes fullt ut av NVA, da det er behovet til dette selskapet som stiller krav til utbygging. Til saksliste 66

67 Krødsherad kommune stiller simpel kausjon for NVA s låneopptak. Endelig garantibehandling med eksakt beløp framlegges for formannskap og kommunestyre etter at anbudsrunde er gjennomført. Administrasjonen gis i oppdrag å ta spørsmålet om utvidet garantitid opp med Fylkesmannen i Buskerud. Det forelå etter dette 3 forslag til avstemming. 1. Formannskapets innstilling 2. Rådmannens innstilling og 3. Kalagers forslag Det ble først stemt over formannskapets utsettelsesforslag som var det mest ytterliggående. Dette oppnådde 13 mot 4 stemmer, derved flertall og avstemmingen således avsluttet Innstilling/vedtak: Saken utsettes. 1. Det foretas en fullskala grunnundersøkelse med testing og med nedsetting av grunnvannsbrønner, for å sikre drikkevannskilden til Krøderen. 2. Det utarbeides en grundig klimarapport om luktproblematikk på Krøderen. 3. For at saken ved sluttbehandling 22/9 skal være best mulig utredet, anmodes partiene om å fremme spørsmål/ønske om vurderinger skriftlig til administrasjonen innen Tidsfristen for disse undersøkelsene settes så kort at saken kan behandles i kommunestyremøtet 22. september Til saksliste 67

68 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: L71 Arkivsaknr.:11/331 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /11 FORMANNSKAPET /11 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: OPPFØRING AV TILRETTELAGTE KOMMUNALE BOLIGER Vedlegg: Fasade og plantegning av tomannsbolig fra Nordbohus AS. Saksopplysninger: Det vises til budsjettvedtak for 2011, om bygging av tilrettelagte boliger, som følger: Saken legges fram for formannskap og kommunestyre til endelig vedtak. Finansiering låneopptak og tilskudd. Kommunestyre vedtar finansiering og igangsetting i egen sak. Det forutsettes at årlige netto rente- og avdragskostnader kan inndekkes med husleieinntekter. Administrasjonen har kommet fram til at det bør bygges to boliger på Noresund (Bjertnesfeltet) og to på Krøderen (Glesnemoen). Boligene bør bygges som vertikalboliger på en tomt i hvert område. Formannskapet vedtok i sitt møte (møtesak 41/11): Krødsherad kommune benytter tomt, gnr. 187/54 i Bjertnesfeltet og tomta mellom 14 og 16 (i henhold til kart vedlagt saksframlegget) i Glesnemoen til bygging av tilrettelagte boliger. Administrasjonen har, etter dette vedtaket, utarbeidet anbudsgrunnlag og kunngjort anskaffelsen på DOFFIN. Anskaffelsen ble der beskrevet som åpen anbudskonkurranse i forbindelse med prosjektering og bygging av 2 vertikaldelte omsorgsbygg i sentrumsnært område på Krøderen og Noresund, med muligheter for oppføring av ytterligere to boliger. Boligstørrelse m². Det ble også åpnet opp for at alternative tilbud kunne tas i Til saksliste 68

69 betraktnng. (jfr. utleggelse på Doffin, Anskaffelsen ble kunngjort som en åpen anbudskonkurranse der spesifikke krav til oppdragsgiver og kvalifikasjonskrav ble fastsatt i kunngjøringen på DOFFIN, mens tildelingskriteriene ble fastsatt i konkurransegrunnlaget, og dette dokumentet ble overlevert anbudsfirmaene ved henvendelse til kommunehuset. Kriteriene ble ikke vektet og laveste pris er ikke definert som tildelingskriterie alene. Konkurransegrunnlaget vektla følgende kriterier og funksjoner for byggene: - Tilpasset husbankfinansiering/tilskuddsberettiget type bolig i Husbanken - Ihht krav i gjeldende plan- og bygningslov - Universell utforming - Fleksibel evt mulighet for flytting / demontering av bolig - Funksjonell og trivelig - Solid bygget med slitesterke materialer, tåle hard bruk/egnet materialvalg/kvalitet - Estetisk / pen å se på/ konstruksjon med saltak ønskes - Vedlikeholdsvennlig - Tilstrekkelig bod og garderobeløsning, ekstern bod i tilknytning til inngangsparti - Lett å renholde / lettstelt - Stue med åpen kjøkkenløsning / plass til spisebord og sittegruppe, løst inventar og hvitevarer medtas ikke - Eget soverom med mulighet for plass til dobbeltseng og med vindu som kan åpnes - Praktisk bad med dusj og baderomsinnredning - Tilstrekkelig med plass for oppbevaring av mat, klær og utstyr - Mulighet for skjerming av innsyn og sterkt lys - Godt inneklima Kort byggetid vektlegges. 5 tilbud er mottatt. Av disse har 4 levert fullstendig dokumentasjon ihht kravene som ble satt. Vurdering av tilbudene på prosjektering/bygging, pris Firma Anbudspris, inkl mva Pris pr m² Nordbohus AS Kr ,- Kr ,- Senterbygg Kr ,- Kr ,- Veidekke ASA Kr ,- Kr ,- Anders Olsen AS Kr ,- Kr ,- Alle leverandører tilfredsstiller kravene som er satt i funksjonsbeskrivelsen. Leverandørene har ulike materialvalg, men alle vurderes å tilfredsstille kravene. Veidekke er eneste leverandør som har flyttbart hus (leveres på punktfundament). Til saksliste 69

70 De andre bygger på sålefundament. Veidekke og Anders Olsen har ikke oppgitt byggetid. Pris er vurdert ut fra totalpris, samt ut fra pris pr m². Størrelsen på boligene som er tilbudt varierer fra 43,3 til 63,2 m². Den leverandøren som har lavest totalpris, har også lavest pris pr m². Boligene fra denne leverandøren er 53,7 m² BRA. Denne leverandøren har saltak, overbygd inngangsparti, utvendig og innvendig bod, har universell utforming og flislagt bad. Bygget (de to boligenhetene) har en utforming som ikke skiller seg vesentlig fra etablert bebyggelse i de to eksisterende boligområdene på Glesnemoen og Bjertnes. Administrasjonen vurderer at Nordbohus AS bør velges ut fra en helhetsvurdering. Opparbeiding av tomtene inngår ikke i anbudene. Det må innhentes separate priser for grunnarbeidene/opparbeiding av tomtene, og dette kommer i tillegg til kostnad for ovennevnte prosjektering/bygging. Rådmannens kommentar: Som det går fram av ovenstående har boenhetene en kostnad på ca ,-. I tillegg kommer tomtekostnader, anslagsvis kr ,- pr. enhet. (kanskje noe lavere) Totalkostnad pr. enhet 1.2 mill. Vi kan her påregne 40% i Hhusbanktilskudd til oppføringen, altså en nettokostnad pr. enhet, inkl. m.v.a med kr ,-. Hvis vi hensyntar m.v.a. blir netto enhetspris ca. kr ,-. Med serielån over 20 år med 5 % rente tilsier dette en månedlig husleie på ca. kr ,-. Med bostøtteordning vil vi her kunne oppnå en husleie som vil være akseptabel for brukerne. Boligene er også av en størrelse og karakter som gir en fleksibel bruk ved evt. framtidig endret behov. På dette grunnlag vil rådmannen anbefale bygging av 4 boliger som planlagt. Rådmannen anbefaler formannskapet å gi slik innstilling til kommunestyret: Administrasjonen får fullmakt til inngå kontrakt med Nordbohus AS som leverandør av 4 tilrettelagte boliger for bygging på tomter i hhv Glesnemoen (2 boliger) og på Bjertnesfeltet (2 boliger). Administrasjonen får i oppdrag å spesifisere, innhente priser, inngå kontrakt og sørge for gjennomføring av grunnarbeid/opparbeidelse av aktuelle tomter. Priser skal innhentes fra minimum tre leverandører. Det forutsettes Husbankens godkjenning og at totalprosjektet utløser 40% tilskudd Til saksliste 70

71 derfra. Totalprosjektet finansieres med låneopptak, med en øvre ramme på kr ,- inkl mva. Det forutsettes at tilskudd fra Husbanken benyttes til direkte reduksjon av lån. Det forutsettes også at m.v.a. kompensasjon benyttes i finansieringen hvis dette er mulig i henhold til Krødsherad kommunes totale driftsresultat. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden, Bentsen og Thorud) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Administrasjonen får fullmakt til inngå kontrakt med Nordbohus AS som leverandør av 4 tilrettelagte boliger for bygging på tomter i hhv Glesnemoen (2 boliger) og på Bjertnesfeltet (2 boliger). Administrasjonen får i oppdrag å spesifisere, innhente priser, inngå kontrakt og sørge for gjennomføring av grunnarbeid/opparbeidelse av aktuelle tomter. Priser skal innhentes fra minimum tre leverandører. Det forutsettes Husbankens godkjenning og at totalprosjektet utløser 40% tilskudd derfra. Totalprosjektet finansieres med låneopptak, med en øvre ramme på kr ,- inkl mva. Det forutsettes at tilskudd fra Husbanken benyttes til direkte reduksjon av lån. Det forutsettes også at m.v.a. kompensasjon benyttes i finansieringen hvis dette er mulig i henhold til Krødsherad kommunes totale driftsresultat. Til saksliste 71

72 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Jan Rundtom Arkivnr.: M50 Arkivsaknr.:10/888 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: GJENNOMGANG AV RENOVASJONSORDNINGEN Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Dagens avtale om innsamling og transport av avfall som Krødsherad kommune har med Kjetil Jegleim AS gikk ut Avtalen ble inngått med bakgrunn i kommunens renovasjonsforskrift og anbudsrunde. Dagens renovasjonsordning bygger blant annet på avtale med Kjetil Jegleim AS. Kommunen har selv ansvar for å framforhandle og inngå avtaler i forhold til behandling av de ulike avfallsfraksjonene. I tillegg er det inngått avtale om drift av avfallsmottaket på Slettemoen, samt rydding og brøyting ved containere og returpunkter. Kommunestyret ble orientert i sak 115/10, kommunestyremøte Følgende ble kom fram i behandlingen: Nils Ole Fladhus (TPBL) ba om en totalgjennomgang av hele renovasjonsordningen når saken etter hvert skal ut på anbud. Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Administrasjonen får fullmakt til å forhandle med Kjetil Jegleim AS om forlenging av gjeldende avtale fram til I forkant av kommunestyremøte ble det orientert om renovasjonsordning framover. Det ble fra administrasjonen sin side lagt fram et ønske om å utrede muligheten for at Krødsherad kan inngå i et renovasjonsselskap. Krødsherad er en liten kommune og det blir vanskelig å kunne holde et godt faglig nivå på renovasjonstjenesten hvis vi skal drifte den på egenhånd. I tillegg er det et ønske om å holde renovasjonsgebyret nede på et akseptabelt nivå. Dette blir utfordrende når vi ikke har noen stordriftsfordeler, samt at vi må holde oss oppdatert på alle fagområdene innenfor renovasjonsordningen. Til saksliste 72

73 Kommunestyret ga signaler tilbake til administrasjonen om at man skulle starte med å utrede framtidig medlemskap i et renovasjonsselskap. Etter dette tok administrasjonen kontakt med tre selskap: Hallingdal Renovasjon IKS (HR), Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS (HR) og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD). HR og HRA ga positive tilbakemeldinger, mens RfD var avventende. Etter hvert ble det klart at både HR og HRA var positive til å innlemme Krødsherad i sine selskaper. Både HR og HRA presenterte seg for kommunestyret i Folkets talerstol i forkant av kommunestyremøte Uavhengig av hvilket selskap man ønsker å bli medlem i vil Krødsherad følge det enkelte selskapets renovasjonsordning. Det vil ikke være aktuelt å søke om noen særordning for Krødsherad. Begge selskapene har signalisert at det kan la seg gjøre at Krødsherad blir innlemmet fra HR holder til på Kleivi i Ål kommune. Både administrasjon, forbrenningsanlegg og sorteringsanlegg er plassert samlet. HR har i tillegg til renovasjon også ansvar for innsamling, transport og behandling av avløpsslam fra private og kommunale slamavskillere. Slammet blir kompostert på HR sin avdeling på Torpo. HRA holder til på Trollmyra i Jevnaker kommune. Både administrasjon, biogassanlegg og sorteringsanlegg er plassert samlet. Saksbehandling: Dette er en behandling som administrasjonen ønsker skal munne ut i at kommunestyret velger å søke medlemskap i enten HR eller HRA. Etter at kommunestyret har valgt avfallsselskap starter prosessen som skal føre fram til et medlemskap og en ny renovasjonsordning. Saksframlegget vil derfor ikke inneholde alle detaljer omkring det enkelte selskap, men mer en vurdering av hovedløsningene og de momentene som administrasjonen mener det er viktig å ta stilling til i denne fasen av prosessen. Sammenligning av selskapene: HR: Interkommunalt selskap Fakturere ikke selv Sekkerenovasjon Lokalt avfallsmottak Restavfall inkl. våtorganisk avfall Fokus på forbrenningsanlegg Innsamling i egen regi HRA: Aksjeselskap Fakturere selv Dunkerenovasjon Lokalt avfallsmottak Utsortering av våtorganisk avfall Fokus på biogassproduksjon Innsamling på anbud Organisering: HRA er et aksjeselskap der den enkelte kommune eier antall aksjer i forhold til folketallet. Krødsherad har ca. 3,3 % av folketallet og dette vil utgjøre 132 aksjer av kroner som skal innbetales. Til saksliste 73

74 HR er et interkommunalt selskap. Eierandelen er fordelt %-vis i forhold til folketallet. Krødsherad utgjør ca. 8 %. Her skal det ikke betales inn noen startkapital, men det skal stilles en garanti i forhold til eierandelen. Per i dag utgjør dette et beløp på ca kr. Fakturering: HRA fakturerer selv og tar alt ansvar for oppfølging av innbetaling. Boliger blir fakturert to ganger per år, mens fritidsboliger blir fakturert en gang. HR fakturerer ikke. Den enkelte kommune har ansvar for fakturering og oppfølging av innbetaling. HR har planer om å overta dette selv i nær framtid. Renovasjonsordningen: HRA har dunkerenovasjon. De har følgende sortering på husstandnivå med disse henteintervallene: Restavfall 2 uker, Våtorganisk 2 uker, Papir 4 uker og Plast 4 uker. Dunkene er inkludert i gebyret. Dunkene skal plasseres maks 10 meter fra vegkant (kjørbar veg). For tillegg i gebyret kan dunken plasseres lenger vekk fra vegkant (kjørbar veg) HR har sekkerenovasjon. De har følgende sortering på husstandnivå med disse henteintervallene: Restavfall inkl. våtorganisk avfall 1 uke, Papir 3 uker, Glass-/metallemballasje 4 uker og Farlig avfall 26 uker. I tillegg til sekkestativ er det et eget skap for de andre fraksjonene. Sekken og stativet kan ikke plasseres lenger vekk fra vegkant (kjørbar veg)enn 20 meter. Lokalt avfallsmottak: Begge selskapene har en omtrent lik organisering av de lokale avfallsmottakene. Begge har signalisert at Slettemoen avfallsmottak vil bli videreført. HRA tar betalt for innlevert restavfall (ikke utsortert avfall), mens det meste av annet avfall er gratis så lenge det blir levert sortert. HR tar ikke betalt for innlevert avfall fra abonnentene. Her skal avfallet også leveres sortert. Sortering og avfallsbehandling: I HRA sorteres våtorganisk avfall ut og brukes til å produsere biogass i et råtneanlegg på Trollmyra, deretter blir avfallet kompostert og selges som overdekkingsmasse og jordforbedringsmiddel. Biogassen blir brukt til å produsere strøm. HRA er selvforsynt med strøm og i tillegg selges noe ut på nettet. De har planer for å høyne kvaliteten på biogassen så den kan brukes på bilmotorer. De andre avfallsfraksjonene blir sortert, eventuelt pakket, og transportert videre til ulike gjenvinningsanlegg. I HR blir restavfallet sammen med det våtorganiske avfallet brent i forbrenningsanlegget på Kleivi. Det blir produsert fjernvarme av energien fra forbrenningen. Fjernvarmen blir solgt til nærliggende industri. De andre avfallsfraksjonene blir sortert, eventuelt pakket, og transportert videre til ulike gjenvinningsanlegg. Det er i 2011 startet opp en ny forbrenningsovn som fyres med flis fra trevirke som Til saksliste 74

75 kommer inn på avfallsmottakene. Denne ovnen sikrer en jevn levering av varmt vann til fjernvarmeanlegget. Hageavfallet blir transportert fra de lokale avfallsmottakene til komposteringsanlegget på Torpo. Hageavfallet blir kvernet og brukt som strukturmateriale i komposten. Innsamling: HRA setter innsamling og transport ut på anbud. Per i dag har de avtale med en hovedentreprenør som igjen har med seg flere underentreprenører. HR har kjøpt inn egne renovasjonsbiler og har egne ansatte som utfører innsamling og transport av avfall fra boliger og fritidsboliger. Avløpsslam: HR har ansvar for all tømming og behandling av avløpsslam i Hallingdalskommunene. Dette blir per i dag ført i eget regnskap og er ikke med i selvkost for renovasjon. Saksbehandlers vurdering: Begge selskapene vil gi Krødsherad kommune en forsvarlig renovasjonsløsning både for boliger og fritidsboliger. De har også en noenlunde lik løsning for drift av det lokale avfallsmottaket. Fritidsboliger Krødsherad kommune har utfordringer i forhold til å drifte en forsvarlig renovasjonsordning for fritidsboliger i kommunen og spesielt i forhold til Norefjell. HR har stort sett de samme utfordringene for sine fjelldestinasjoner og har et godt erfaringsgrunnlag med tanke på å løse disse. De har per i dag innsamlingsutstyr som kan brukes i forhold til dagens ording for fritidsboliger i Krødsherad. HRA bruker ikke avfallscontainere og har heller ikke utstyr til å tømme disse. Det vil si at alle containere for hytterenovasjon må byttes ut med plastbeholdere, eller HRA må ta med containertømming som tillegg i nye anbud. Boliger Hovedforskjellen mellom selskapene er at HRA bruker dunker, mens HR bruker sekk og skap. Begge selskapene har sortering av avfall på husstandnivå, og det er valg av videre avfallsbehandling som ligger til grunn for hvilke fraksjoner som blir sortert ut. Lokalt avfallsmottak Stort sett like løsninger. Per i dag tar HRA betalt for innlevert restavfall, mens HR ikke tar betalt ut over det årlige gebyret. Gebyr Gebyrene for både boliger og fritidsboliger vil etter foreløpige beregninger gå litt ned uavhengig av hvilket selskap som velges. Det skal bemerkes at Krødsherad har et negativt selvkostfond som må dekkes inn i løpet av de nærmeste årene. Dette er også med på å styre gebyrene. Når selvkostfondet er i null vil sannsynligvis gebyrnivået bli noe lavere enn det vi har per i dag. Til saksliste 75

76 Avløpsslam Krødsherad kommune må i nær framtid se på ordning for tømming av private slamavskillere og tette tanker. HR har i dag en ordning for avløpsslam som kan være aktuell for det behovet vi har. Dette innebærer blant annet observasjon og registrering av teknisk tilstand samt synlige forurensningsproblemer. Rådmannen foreslår at formannskapet innstiller følgende til kommunestyret: Med bakgrunn i redegjørelse fra Hallingdal Renovasjon IKS og Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS, samt saksbehandling og vurdering ovenfor innstiller formannskapet følgende til kommunestyret: Etter en helhetlig vurdering av de to avfallsselskapene ønsker Krødsherad kommune å innlede forhandlinger med Hallingdal Renovasjon IKS FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Skinnes, Bøe, Hovden og Kristensen) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Nils Ole Fladhus fratrådte som inhabil, ingen vara møtte i denne saken. Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Med bakgrunn i redegjørelse fra Hallingdal Renovasjon IKS og Hadeland og Ringerike Avfallsselskap AS, samt saksbehandling og vurdering ovenfor innstiller formannskapet følgende til kommunestyret: Etter en helhetlig vurdering av de to avfallsselskapene ønsker Krødsherad kommune å innlede forhandlinger med Hallingdal Renovasjon IKS Til saksliste 76

77 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Inger Merete Bjerkerud Arkivnr.: L12 Arkivsaknr.:06/656 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /06 FORMANNSKAPET /08 FORMANNSKAPET /08 FORMANNSKAPET /10 FORMANNSKAPET /11 FORMANNSKAPET /11 KOMMUNESTYRET /11 SAKSPROTOKOLL: REGULERINGSPLAN H2-2.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1) Plankart datert ) Reguleringsbestemmmelser for H2, datert ) Signert avtale som fritar kommunen fra eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket 4) Behandlingen av uttalelser/innsigelse til planforslaget som ble lagt på offentlig ettersyn etter politisk behandling i sak 168/08. (Vedleggene er samlet i eget dokument) Saksgang: 1.gangs behandling: Forslag til reguleringsplan for område H2 i kommunedelplan for Norefjell ble 1. gangsbehandlet i formannskapsmøte den og lå ute til offentlig ettersyn med høringsfrist opprinnelig satt til Det ble underveis gitt utvidet frist til Etter høringsfristens utløp ble det utarbeidet ulike forslag til planløsning. Etter en gjennomgang av det reviderte planforslaget ble det konstatert at det var gjort flere vesentlige endringer i forhold til det forslag som lå ute til offentlig ettersyn. I tillegg hadde behandlingen av reguleringsplanen for H6 medført en justering av plangrensen for H2, samt at det i H6-planen var vedtatt rekkefølgebestemmelser som legger føringer for H2-området. Administrasjonens konklusjon etter gjennomgangen ble at planforslaget måtte legges ut til nytt offentlig ettersyn, noe forslagsstiller ga sin tilslutning til. Planforslaget ble etter dette ytterligere revidert av forslagsstiller, henholdsvis og

78 Neste politiske behandling, : Planforslaget som var datert ble behandlet i planutvalget i sak 162/08. Det ble fattet vedtak om å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn så snart vilkårene 1-10 (i kursiv under) var oppfylt og innarbeidet i plankart/bestemmelser. Under det enkelte punkt er det dokumentert hvordan vilkårene er oppfylt/imøtekommet i planforslaget som ligger til behandling nå. 1. Plankart: Byggegrenser fjernes. Friluftsområde (merket grønt på reguleringsplankartet) utvides til de foreslåtte byggegrensene på reg. plan kartet, med unntak av eksisterende hytte. a. FMBU har hatt innsigelse til manglende byggegrenser og dette er, ihht krav fra FMBU, innarbeidet i planforslag datert Bestemmelsene: Det skal inntas en rekkefølgebestemmelse som sikrer etablering av en sikker og god krysning av Midtre Djupsjøløype som skal godkjennes av Infrastrukturfondet før det gis brukstillatelse. a. Krysning av skiløypa er ikke nødvendig, da det er planlagt annen adkomst til byggeområdene. Dette er varetatt i plankart datert og reguleringsbestemmelsene datert Bestemmelsenes pkt. 4.3: Det forutsettes at all bebyggelse skal være tilknyttet godkjent felles vann- og avløpsanlegg. a. Ivaretatt i planbestemmelsene datert , pkt Bestemmelsenes pkt. 5.3: Det skal stilles krav om godkjent tomtedelingsplan med veiframføring for det respektive felt ved initiering av bygge og-/eller delingstiltak. Vedr. veier skal følgende gjelde: Det skal tas spesielt hensyn til skiløyper ved snøbrøyting for å unngå grus og singel i løypa a. Krav om tomtedelingsplan er ivaretatt i planbestemmelsene datert , pkt Hensyn til skiløyper er ivaretatt i bestemmelsenes pkt Bestemmelsenes pkt. 7.3: Felles parkeringsplasser skal dimensjoneres med 2 stk p-plasser pr. fritidsbolig og 1,5 p-plasser pr. leilighet. a. Kravet til dimensjonering av parkeringsplasser er ivaretatt i bestemmelsenes pkt Forslag til nye retningslinjer vedr. bl.a. fastsettelse av grad av utnytting (jf. f.sak 08/803) skal innarbeides i plankart og bestemmelser. For øvrig skal TEK i sin helhet legges til grunn. a. Grad av utnytting er angitt i bestemmelsenes pkt 5 og 6 (pkt ). Retningslinjene i f.skapssak 08/803 er ivaretatt. Før planen leggs fram til 2. gangs behandling skal følgende krav være oppfylt: 7. Kommunestyrevedtak vedr. nye retningslinjer for bl.a. fastsettelse av grad av utnytting, skal innarbeides i planforslaget. a. Dette er ivaretatt i bestemmelsenes pkt 5 og Det skal fremlegges dokumentasjon på aktuelle magnetfeltnivå for høyspentlinjer i området. a. Det er framlagt beregning av magnetfelt, utført av EB NETT AS, som dokumenterer at det ikke vil være nødvendig med tiltak. Bakgrunnen for dette er at de bekrefter at det utenfor kraftlinjens Til saksliste 78

79 byggeforbudssone, som er 20 meter fra senterlinjen, ikke vil være magnetfelt over en størrelse på 0,2 mikrotesla. b. Statnett har avgitt uttalelse som ledd i høringen av planforslaget. Dette er kommentert i vedlegg 4. Konklusjonen er at magnetfeltet ikke berører byggeområdene. 9. Det forutsettes inngått egen avtale mellom forslagstiller og Krødsherad kommune som fritar kommunen fra eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket før sluttbehandling i kommunestyret. a. Signert avtale som fritar kommunen fra eventuelle erstatningskrav som følge av planvedtaket foreligger. 10. Det skal foreligge signert utbyggingsavtale. a. Denne behandles i egen sak. Arealplanen må være vedtatt før kommunen kan inngå bindende utbyggingsavtale. Ved evt. vedtak av planen oppheves samtidig den del av bebyggelsesplan for Øvre Gulsvik, vedtatt , som ligger innenfor plangrensene for H2. Da høringsfristen gikk ut , hadde flere offentlige instanser, interessegrupper og private hytteeiere avgitt uttalelser, og Fylkesmannen hadde innsigelse til planen. Behandlingen av innsigelsen er beskrevet i vedlegg 4. Egen sak ble framlagt for politisk behandlig, vedtaket ble formidlet til FMBU, og FMBU har trukket innsigelsen i sitt brev datert Høringsuttalelsene fra de andre offentlige instansene og private er oppsummert og behandlingen av disse er også dokumentert i vedlegg 4. I tiden etter at planforslaget lå ute til offentlig ettersyn har det ytterligere vært diskutert mange løsninger, og hele tiden har nye elementer blitt brakt inn i saken. Det har vært utarbeidet flere alternative planforslag, og dette har gjort at behandlingen har vært tidkrevende og prosessen har vært lang. Neste politiske behandling, : Planutvalget behandlet saken igjen i sitt møte i sak 2/10. Følgende vedtak ble fattet: Adkomst til skiløype ovenfor parkeringsplass ved Utsikten benytter samme veien som til parkeringsplassen. Veien skal skiltes på en slik måte at parkerte biler ikke stenger for prepareringsmaskinen og adkomstveien skal ha fast dekke slik at prepareringsmaskinen ikke drar med seg grus inn i løypesystemet. I tillegg skal det reguleres inn en gangveg på sørsida av bommen, som vises i reguleringskartet. Dette vedtaket ble formidlet i brev fra kommunen til FMBU sammen med flere forslag til tilpasninger og med anmodning om å trekke innsigelsen. FMBU skriver i sitt svarbrev datert at Adkomst til skiløype over parkeringsplass ved Utsikten er etter vår mening ivaretatt ved de siste foreslåtte endringer. Dette er ivaretatt i bestemmelsene datert , og gangveg er regulert inn i plankartet som foreligger til møtet FMBU opprettholdt ellers sin innsigelse, i brev datert Til saksliste 79

80 Det har vært jobbet med ulike forslag til løsninger for å imøtekomme innsigelsene, gjennom tett dialog mellom forslagsstiller og administrasjonen. Fylkesmannen har vært konsultert underveis i denne prosessen. Neste politiske behandling, : Planutvalget behandlet saken igjen i sitt møte Følgende vedtak ble fattet: Forslag til plankart og reguleringsbestemmelser for reguleringsplan H2, datert , viser løsninger som imøtekommer FMBUs innsigelser på punktene 1, 2, 3, 4, 5 og 6, gitt i brev fra FMBU datert Planforslaget datert oversendes Fylkesmannen. Fylkesmannen anmodes om å trekke sine innsigelser til planforslaget for reguleringsplan H2 i Krødsherad kommune. Vedtaket ble formidlet til Fylkesmannen, og i brev datert trekker Fylkesmannen sine innsigelser til reguleringsplan H2. Etter dette har forslagsstiller, , endret maksimalt antall nye hytter i byggeområde M, fra 5 til 6. Antall tomter/hytter det maksimalt er plass til innen byggeområdet vil framkomme av tomtedelingsplanen og reguleres av bestemmelsene mht utnyttelsesgrad, adkomst, parkering osv. Det anses derav at dette er en ikke vesentlig endring og at denne kan aksepteres. Det totale maks antall nye hytter er dermed økt fra 40 til 41. Dette er innarbeidet i pkt 5.1 i reguleringsbestemmelsene. Dersom det, innenfor byggeområde M, etableres konsentrert fritidsbebyggelse i stedet for hytter, vil maks tillatt nye enheter endres fra 30 til 31. Dette er innarbeidet i pkt 6.1 i reguleringsbestemmelsene. Forhold til reguleringsplan H6: Reguleringsbestemmelsene for H6 har i pkt 3.10 Rekkefølgebestemmelser følgende krav: Felt J (tomt 26 og 31) kan ikke opparbeides eller bebygges før det foreligger vedtatt reguleringsplan for H2 hvor løsning mht. atkomst til felt A er ivaretatt. Felt A som det her er henvist til, er i dag et større område bestående av A + B i kartillustrasjonen under: Til saksliste 80

ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 31.12.2012 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF

ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 31.12.2012 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 31.12.2012 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF Samordnet finansreglementet for kommunen og Krødsherad E-verk er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra 01.01.2010.

Detaljer

MØTEINNKALLING - Offentlig versjon

MØTEINNKALLING - Offentlig versjon MØTEINNKALLING - Offentlig versjon Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: KOMMUNESTYRET Kommunestyresalen, Kommunehuset 30.06.2011 12.00 Gruppemøter kl:?? Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

RAPPORT FINANSFORVALTNING 31.05.2013 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF

RAPPORT FINANSFORVALTNING 31.05.2013 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF RAPPORT FINANSFORVALTNING 31.05.2013 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF Samordnet finansreglementet for kommunen og Krødsherad E-verk er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra 01.01.2010.

Detaljer

TERTIALRAPPORT FINANSFORVALTNING Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF

TERTIALRAPPORT FINANSFORVALTNING Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF TERTIALRAPPORT FINANSFORVALTNING 31.08.2014 - Krødsherad kommune og Krødsherad Everk KF Samordnet finansreglementet for kommunen og Krødsherad E-verk er iht. K-102/09 vedtatt og gjort gjeldende fra 01.01.2010.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side RUNDKJØRING NORESUND SENTRUM.

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side RUNDKJØRING NORESUND SENTRUM. MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Møtedato: 09.06.2011 Tid: 09.00 SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side RUNDKJØRING NORESUND SENTRUM. 52/11 05/481

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 04.06.2015 kl. 08:00

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 24.06.2010 Tid: 20.00 SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 62/10 10/462 FOLKETS TALERSTOL 033 3 63/10

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Offentlig versjon. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:30 11:20

VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Offentlig versjon. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:30 11:20 VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET Offentlig versjon Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.05.2015 Tid: 09:30 11:20 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes Medlem Solveig Sæta

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 19/474

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 19/474 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 19/474 SAKEN AVGJØRES AV: KOMMUNESTYRE ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2018 Rådmannens innstilling Årsrapport finansforvaltning for 2018 tas

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: Tid: Formannskapssalen, Kommunehuset 09.06.2011 09.00 Gruppemøter kl: 08.30 Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 FINANSRAPPORT FOR 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 2014 til etterretning. Rådmannen

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

FLESBERG KOMMUNE. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 26.04.2012 kl. 13:00 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 7/12 Regnskap og årsrapport 2011 Jon Olav Berget PS 8/12

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 17/1021

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 17/1021 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 17/1021 Saksnr. Utvalg Møtedato ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2016 Rådmannens innstilling Årsrapport for finansforvaltning for 2016 tas til

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.08.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 17/2149

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 17/2149 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: FINANSRAPPORT FOR 2017 - ANDRE TERTIAL Rådmannens forslag til vedtak:. Kommunestyret tar finansrapport for

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2015/1392-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 31.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 24.02.2015 Namsos kommunestyre

Detaljer

Krødsherad kommune VEDTAKSPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 21.05.2015 Tid: 19:00 20:30

Krødsherad kommune VEDTAKSPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 21.05.2015 Tid: 19:00 20:30 Krødsherad kommune VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 21.05.2015 Tid: 19:00 20:30 Til stede på møtet: Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 18/725

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 18/725 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 250 Arkivsaksnr.: 18/725 ÅRSRAPPORT FINANSFORVALTNING 2017 Rådmannens innstilling Årsrapport for fifnansforvaltning tas til orientering. Kortversjon Årsrapport

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Finansrapportering Per

Finansrapportering Per Finansrapportering Per 31.12.2018 I henhold til Reglement for finans- og gjeldsforvaltning av 27.9.2018, skal det i forbindelse med kvartalsrapportering legges fram rapporter til kommunestyret som viser:

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.12.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT SKOLE

TILSTANDSRAPPORT SKOLE Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm Fellesmøte med Eldrerådet Møtested: Tingberg - møterom Lågen Møtedato: 14.05.2018 Tid: 13:00-15:00 Mrk tid og møterom Habilitet

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Karlsøy kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11. Karlsøy kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Telefonmøte møterom Fugløyfjord Møtedato: 21.12.2005 Tid: 11.00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

Detaljer

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. NB! Sak 10/15 Gang og sykkelveg Svene Lampeland godkjenning av avtale, ettersendes. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 30.04.2015 kl. 13:00 Gyldig forfall med opplysning om forfallsgrunn meldes snarest på tlf 31 02 20 00.

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.08.2018 1 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per

Detaljer

Torsken kommune Møteinnkalling

Torsken kommune Møteinnkalling Torsken kommune Møteinnkalling Formannskapet i Torsken Utvalg: Møtested: formannskapssalen, Kommunehuset i Gryllefjord Dato: 24.04.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 778

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.12.2018 1 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012

Ringerike kommune. Finansrapport 2. tertial 2012 Ringerike kommune Finansrapport 2. tertial 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Finansrapportering Per mars 2017

Finansrapportering Per mars 2017 Finansrapportering Per 31.12.2016 23. mars 2017 I henhold til kommunens finansreglement (sist revidert av kommunestyret i september 2014, K-sak 73/14) skal rådmannen i forbindelse med tertialrapportering

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Finansforvaltning 2013 - årsrapport

Finansforvaltning 2013 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.04.2014 22632/2014 2014/2289 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/58 Formannskapet 23.04.2014 14/54 Bystyret 07.05.2014 Finansforvaltning 2013 -

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement.

Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. Reglement for Eigersund kommune sin finansforvaltning Finansreglement. (Vedtatt i K-sak 135/03 15. des 03) 1. Hjemmel... 2 2. Formål... 2 3. Målsetting... 2 4. Risikoprofil... 2 5. Finansiell risiko og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 16/980

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 16/980 Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: FINANSRAPPORT FOR 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar finansrapport for 2016 til etterretning

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2013 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Overordnet finansiell strategi og stilling...2 Utviklingen i netto finansutgifter...2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.

Saksframlegg. TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr. Saksframlegg TRONDHEIM KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2004. GODKJENNING AV REGNSKAP OG ÅRSBERETNING. Arkivsaksnr.: 05/15169 Forslag til innstilling: 1. Bystyret godkjenner årsoppgjørsdisposisjonen

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2014 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2014 Rådmannen i Drammen 7. oktober 2014 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 17/4707-1 Dato: 18.04.2017 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2016 Rapportering pr 31.12.2016 jfr. gjeldende finansreglement. Rapportering

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/3281-1 Dato: 04.06.2013 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 30.04.2013 Vedlegg: Sammendrag: Bakgrunn: Rapportering pr 30.04.2013 jf gjeldende

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.12.2017 1 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per

Detaljer

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret

Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap /2017 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksnr. Styre, råd, utvalg Møtedato 19/2017 Formannskap 03.10.2017 15/2017 Kommunestyret 19.10.2017 Saksbehandler: Sunniva Gotuholt Lunde Arkivsaksnr.: 17/102 Arkiv: FE - 250 Finansrapport

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 30.04.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

60/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA DEN /15 FORSKRIFTER FOR VANN OG AVLØPSGEBYR I KRØDSHERAD KOMMUNE... 3

60/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA DEN /15 FORSKRIFTER FOR VANN OG AVLØPSGEBYR I KRØDSHERAD KOMMUNE... 3 KRØDSHERAD KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 22.10.2015 Tid: 19:00 - Eventuelt forfall meldes til tlf. 32 15 00 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

MØTEBOK FORMANNSKAPET

MØTEBOK FORMANNSKAPET MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: A10 &42 Arkivsaknr.:12/629 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET 23.08.2012 114/12 KOMMUNESTYRET 30.08.2012 110/12 FORMANNSKAPET 25.10.2012 134/12

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side AMBULERENDE SKJENKELØYVE -

MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side AMBULERENDE SKJENKELØYVE - MØTEPROTOKOLL Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.00 SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side AMBULERENDE SKJENKELØYVE - 122/12 12/737 KARNAS PUB U63 &18

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret

Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet Kommunestyret Kvinesdal kommune Finansrapportering 1. tertial 2015 Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 200 2012/393 8507/2015 Ove Ege Saksnr: Utvalg: Dato: Formannskapet 19.05.2015 Kommunestyret 27.05.2015

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET KRØDSHERAD KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: 20.45-21.00

VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET KRØDSHERAD KOMMUNE. Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: 20.45-21.00 KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 27.11.2014 Tid: 20.45-21.00 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes Nestleder

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 16/2800-1 Dato: 18.04.2016 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2015 Bakgrunn: Rapportering pr 31.12.2015 jfr. gjeldende finansreglement.

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Hanne Slettum Arkiv: 16/3479-1 Dato: 13.05.2016 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 1. KVARTAL 2016 Bakgrunn: Rapportering pr 31.03.2016 jfr. gjeldende finansreglement.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr.

MØTEINNKALLING. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE NR 5 Del 2. Saksnr. Arkivsaksnr. RINGERIKE KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.03.2013 Tid: KL. 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/1960-1 Dato: 06.05.2014 FINANSRAPPORTERING PR 31.12.2013 Bakgrunn: Rapportering pr 31.12.2013 jf gjeldende finansreglement. Rapportering -

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 30.04.2019 1 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per

Detaljer

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014

Ringerike kommune. Finansrapport 1. tertial 2014 Ringerike kommune Finansrapport 1. tertial 2014 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Overordnet finansiell strategi og stilling... 2 Utviklingen i netto finansutgifter... 2 Samlet oversikt over kortsiktig

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 10/514. Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 10/514. Uavhengig attestasjonsrapport fra Buskerud Kommunerevisjon IKS. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Tore Finnerud Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 10/514 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 2009 Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 2009 tas til orientering.

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Informasjon om Kommunestyrets møte 30.juni.

Informasjon om Kommunestyrets møte 30.juni. MØTEPROTOKOLL Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 05.05.2011 Tid: 19.00 SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 29/11 11/342 FOLKETS TALERSTOL 033 3 30/11 11/327 EIENDOMSBESKATNING

Detaljer

Leka kommune REGNSKAP 2017

Leka kommune REGNSKAP 2017 Leka kommune REGNSKAP 2017 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER... 3 1.1. Drift... 3 1.2. Investering... 4 1.3. Balanse... 5 1.4. Regnskapsskjema 1A og 1B Drift... 6 1.5. Regnskapsskjema 2A og 2B Investering...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET RENDALEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (Sølen) Møtedato: 15.11.2017 Tid: 09.00-13.15 Til stede i møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.08.2017 1 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 30.04.2017 1 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Kommunestyret innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 30.10.2014 kl. 19:00

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

3 Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Vedlegg D Likviditets og låneforvaltning rapportering per 31.08 1 Innledning: Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt 29.10.2012. Formål med finansforvaltningen: 1. Reglementet

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 Den 16.12.2010 i k-sak 119/10 vedt Gran kommunestyre reglement for finansforvaltning som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning som trådte i kraft

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Finansforvaltning 2014 - årsrapport

Finansforvaltning 2014 - årsrapport Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.04.2015 26156/2015 2015/2126 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/38 Formannskapet 22.04.2015 15/39 Bystyret 07.05.2015 Finansforvaltning 2014 -

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 3. FINANSRAPPORT 1. tertial 2007

Vedlegg 3. FINANSRAPPORT 1. tertial 2007 Vedlegg 3 FINANSRAPPORT 1. tertial 2007 Rådmannen i Drammen 30.05.2007 Finansrapport pr. 1. tertial 2007 1. Oppfølging av låneporteføljen 1.1 Lånefond I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2004 ble

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nataliya Malyna Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 10/514

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nataliya Malyna Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 10/514 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nataliya Malyna Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 10/514 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 1. HALVÅR 2010 Rådmannens forslag til vedtak: Rapport om finansforvaltning for 1. halvår 2010

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Offentlig versjon

MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Offentlig versjon Sak 2/14 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Offentlig versjon Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: 20.02.2014 Tid: 19:00-20:30 Til stede på møtet: Funksjon Navn Forfall/ Møtt for Leder Olav Skinnes

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer