INNHOLDSFORTEGNELSE. T1 Tunnelarbeider V1 Veg i dagen

Transkript

1 Statens vegvesen Region nord Side I-1 D1 Beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE A1 Felleskostnader... 2 K100 Sørelva kulvert K200 Portal Langslett K300 Portal Jubelen KE1 Teknisk bygg KE2 Anleggselektro E01 Innledende bestemmelser E02 Bygningskostnader tunnel E03 Bygningskostnader veg i dagen Tunnelarbeider V1 Veg i dagen

2 Statens vegvesen Region nord D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

3 Statens vegvesen Region nord D1-2 Sted A1: Felleskostnader A1 11 A A1 Felleskostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 11.2 A A A1 INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS SLUTTDOKUMENTASJON Tunnelgeometri ferdig tunnel Omfatter laserskanning av tunnelprofil og rapportering av data. Målingene skal gjøres etter ferdig vann- og frostsikring. Krav til punkttettehet er 500 mm. Dokumentasjonen skal leveres byggherren på åpent format ref. Håndbok 138. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A1 :

4 Statens vegvesen Region nord D1-3 Sted A1: Felleskostnader A1 Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten utarbeides i henhold til Statens kartverks stndard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A A1 I tillegg til generell beskrivelse for prosessen skal det leveres et permanent grunnlagsnett i tunnelene med ca. 200 meters avstand. Hylser for tunnelspade monteres i betongrekkverk og stålplate i størrelse 100 x 150 mm monteres ved punktet Polygonpunktnr. og koordinater stanses i stålplaten. Sluttdokumentasjon for endringsarbeider og avvik Omfatter rapport som beskriver innmålte endringer og avvik, samt alle innmålingsdata som dokumenterer endringer og avvik i forhold til prosjektert grunnlag. Innmålingsdata leveres i henhold til Statens vegvesen håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering av egenskapsdata for objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling og overlevering av egenskapsdata i henhold til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Omfatter også leveranse av digitale ferdigvegsdata til oppdatering av FKB (FellesKartdataBase) og NVDB (Nasjonal VegDataBank). se A1- Dokumentliste Geometri leveres på SOSI-format med objekttyper fra den til enhver tid gjeldende "objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". SOSI-fila skal gi opplysninger om kvalitet (målemetode og stedfestingsnøyaktighet), dato (datafangstdato) og produsent. Data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB (gjeldende versjon). Alle data leveres i Euref UTM sone 33. Der plandata benyttes skal kontroll ha vist at nevnte nøyaktighet tilfredsstilles. Sluttdokumentasjonen skal leveres senest ved sluttoppgjøret. Dokumentasjon skal leveres iht.ns sett skal til gjennomgang hos byggherre før de andre settene kopieres (4 sett). d) Det stilles ikke krav til målemetode, men stedsfestingsnøyaktigheten skal generelt være bedre enn 20 cm i grunnriss og høyde. For klart definerte objekter som veg, bru, kummer og lignende skal nøyaktigheten være bedre Akkumulert Sted A1 :

5 Statens vegvesen Region nord D1-4 Sted A1: Felleskostnader enn 10 cm. Ledningsdata angis med den nøyaktigheten som kreves ved utsetting av det aktuelle objektet. e) Henviser til vedlegg til kontrakten: Objektliste datert Henviser til veileder og A1 -Dokumentlisten. << Objektliste>> 11.4 A1 Kostnad angis som rund sum. TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. RS Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Fremdrifts- og kontrollrapport Entreprenøren skal ukentlig føre rapport om fremdrift og egenkontroll. Kopi av rapporten skal overleveres byggeleder. I perioder med liten byggeaktivitet kan byggelederen bestemme at rapport for flere uker sammenfattes i felles rapport. 1. Rapporten skal minst inneholde opplysninger om følgende: Akkumulert Sted A1 :

6 Statens vegvesen Region nord D1-5 Sted A1: Felleskostnader Utført arbeid Her medtas oversikt over det arbeid som er utført siden forrige rapport. Det tas også med kort oversikt over bemanning og over hvilke maskiner som har vært engasjert. Egen ukerapport for tunnelarbeider skal leveres og godkjennes av Byggherre. Mengder Her medtas endringer i anbudets mengder som i vesentlig grad påvirker anleggets kostnader. Planlagt arbeid Oversikt over det arbeid som er planlagt utført i kommende periode inntil neste rapport A1 Tegninger Her medtas oversikt over de tegninger som entreprenøren mener må foreligge for å hindre forsinkelser. Måling av rystelser Gjelder kontroll og dokumentasjon av vibrasjoner (rystelser) fra sprengning tunnel og grøfter iht. NS8141-1:2012, på to bygninger. Se Ingeniørgeologisk rapport ( ), kap.7.1, for ansvarsfordeling av målopplegg mellom entreprenør og byggherre. Prosessen omfatter alle kostnader med drift, dokumentasjon, rapportering, leie, opp- og nedrigging av måleutstyr og kommunikasjon med grunneiere i forbindelse med utplassering av målere. Rystelser skal måles som frekvensveid svingehastighet i mm/s. Måleutstyr og utførelse skal tilfredsstille krav i NS :2012. Vibrasjonsfølere skal synkroniseres med nøyaktig dato og klokkeslett og ha riktig adresse. Alle målinger skal etter hver sprengning oversendes til byggherrens anleggskontor. RS Mengden måles som antall følerdøgn. Dvs. summert produkt av antall aktive vibrasjonsfølere og antall døgn i drift (f.eks. 2 vibrasjonsfølere i 25 døgn = 50 stk). Enhet: stk. stk 50 Akkumulert Sted A1 :

7 Statens vegvesen Region nord D1-6 Sted A1: Felleskostnader 12 A A A1 RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Tilrigging Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A1 Entreprenøren må selv ordne med nødvendige offentlige tillatelser innenfor de angitte riggområdene. Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted A1 :

8 Statens vegvesen Region nord D1-7 Sted A1: Felleskostnader Alle offentlige avgifter i forbindelse med riggen må betales av entreprenøren. Riggen skal fremstå med enhetlig fasade. Firmaprofileringen skal ikke overstige 1,25 m² i flate. Plassering av skilt skal godkjennes av byggherren A A A A A1 Byggetid frem til ferdigstillelsefrist Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra det tidspunkt entreprenøren har rett til å påbegynne arbeidene og frem til ferdigstillelsesfrist som avtalt. Uke 124 Riggkostnader 2018 Omfatter riggkostnader til asfaltarbeider og følgearbeider med dette i 2018 samt alle etterfølgende arbeid som må utføres etter at trafikk er omlagt i forbindelse med vegåpning. RS Nedrigging Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle kostnader med håndtering av prosessvann fra tunneldrivingen. Det skal også medtas levering og legging av midlertidig ledning for renset prosessvann og lekkasjevann fra tunnelen. I prisen skal også inngå fjerning av midlertidige anlegg. b) Utslippsledning og trase: Det skal legges midlertidig prosessvannsledning fra avslammingsbasseng og oljeavskiller til utslipp i sjøen. Det skal benyttes rørledning og ledningsdimensjon tilpasset formålet. Dimensjonering skal utføres med grunnlag i forventet prosessvannsmengder inklusiv lekkasjevann fra Akkumulert Sted A1 :

9 Statens vegvesen Region nord D1-8 Sted A1: Felleskostnader tunnelen. Alt prosessvann fra tunneldrivingen skal renses via sedimenteringsbasseng og oljeutskiller før utslipp. Prosessvann ledes via et to-kamret avløpssystem og deretter til oljeutskiller. I første kammer foretas grovsedimentering. Deretter ledes vannet gjennom et nytt kammer for finsedimentering som tar det meste av gjenværende partikler. Deretter ledes vannet til en oljeavskiller. Sedimenteringsbasseng og oljeutskiller må entreprenøren dimensjonere i forhold til tilført vannmengde A1 Slam fra sedimenteringsbasseng skal transporteres til godkjent deponi. Krav til vannkvalitet etter sedimenteringsbasseng og oljeavskiller skal ligge under grenseverdien som Fylkesmannen setter på bakgrunn av søknad om utslippstillatelse. For kontroll av vannkvalitet skal entreprenøren ta vannprøver ukentlig og forelegge analyseresultatene for byggherre. Stopp i tunneldriving Omfatter alle merkostnader med stopp i sprengning i tunnelen på Sørelva siden når det pågår flytting av rein om våren og høsten. Det kan pågå andre arbeider i tunnelen og i dagen under reinflyttingen. RS Mengden måles i antall arbeidsdager med stopp hvor det pågår tunneldriving med sprengning. stk 7 13 A1 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A1 :

10 Statens vegvesen Region nord D1-9 Sted A1: Felleskostnader 13.1 A A1 PROVISORISKE ANLEGGSVEGER Omfatter bygging og vedlikehold av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess b) Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS EKSISTERENDE VEGER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også tiltak som støvbinding og høvling når trafikk legges inn på anleggs vegparsell Langslettkrysset - Sørelva samt veiomlegging i forbindelse med kulvertbygging Sørelva. Det skal etableres rutiner for regelmessig vedlikehold som tiltak med spyling, feiing, lapping og støvbinding av E6 og Fv 866. Vegene skal vedlikeholdes slik at anleggstrafikken ikke gir unødig slamtilsøling av vegbane. Slam som måtte bygge seg opp langs vegbanen, skal fjernes regelmessig A1 Ved tilsøling kan byggherren kreve at massetransport og anleggstrafikk stanses inntil entreprenøren har satt i verk korrigerende tiltak. MIDLERTIDIG BESKYTTELSE OG ETTERFØLGENDE RENGJØRING AV PLANUM OG OVERBYGNING Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RS Akkumulert Sted A1 :

11 Statens vegvesen Region nord D1-10 Sted A1: Felleskostnader 14 A1 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 14.1 A A1 TRAFIKKULEMPER Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS TILTAK FOR KOLLEKTIVTRAFIKK Omfatter alle kostnader med tiltak og heft for å sikre og prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikk. Utførelse angis i den spesielle beskrivelsen Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter alle tiltak for å opprettholde tilgang til busslomme, leskur og snuplass for rutebuss ved profil i hele anleggsperioden. Når avsvingefelt bygges må leskur flyttes grunnet høydeforskjell. Leskur demonteres. Planere og komprimere areal for nytt midlertidig busslomme, leskur og avkjørsel til snuplass for rutebuss. Leskur monteres så opp igjen. Ikke behov for masseutskifting under ny midlertidig busslomme. Ved kortere stegninger av veg skal disse tilpasses paseringstidspunkt for rute- og skolebuss. Blir det behov for å løfte arealet for snuplass for busslomme så brukes arbeidsprosessene under stedkode V1. Alle arbeider utføres etter bestilling fra byggherre. RS Akkumulert Sted A1 :

12 Statens vegvesen Region nord D1-11 Sted A1: Felleskostnader 14.5 A A A1 PROVISORISK OMLEGGING AV EKSISTERENDE VEGER Omfatter nødvendige provisoriske omlegginger av eksisterende veger for å holde disse åpne for trafikk, herunder istandsetting av den opprinnelige vegen til samme standard som tidligere når denne tas i bruk. Krav til standard for omleggingen angis i den spesielle beskrivelsen. Etter bruk skal provisoriene utplaneres og om mulig bringes tilbake til opprinnelig stand. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS SIKRINGSTILTAK Arbeidssikring med midlertidig rekkverk styrkeklasse T3 Omfatter også alle kostnader ved bruk av godkjent midlertidig vegrekkverk styrkeklasse T3 som arbeidssikring. Kostnader ved renhold av reflekser og skilt samt flytting av rekkverk i anleggsperioden skal være inkludert samt utskifting hvis det oppstår skade A1 b) Minimum 500 m rekkverk skal være tilgjengelig i hele anleggsperioden. Ledebil Omfatter alle kostnader med skilting samt bruk av ledebil og trafikkdirigenter under dekkelegging av slitelag i RS Mengde måles som antall timer bruk av ledebil: Enhet time time A1 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc. Med fjerning menes transport til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eventuelt rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A1 :

13 Statens vegvesen Region nord D1-12 Sted A1: Felleskostnader b) Materiell skal deponeres på godkjent deponi. Byggherren betaler deponi avgift etter sedler fra godkjent deponi A1 RIVING OG FJERNING AV KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for ev. gjenbruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.4 A1 Gjelder stikkrenner ved følgende steder. Gjelder gammel kilometrering. Kilometrering Dimensjon (h/b) Materiale Ev6 hp23 m Ø600 Betong Ev6 hp23 m Ø600 Betong Ev6 hp24 m. 55 Ø600 Betong Ev6 hp24 m x400 Naturstein Ev6 hp24 m x600 Naturstein Ev6 hp24 m x600 Betong Ev6 hp24 m x600 Naturstein Ev6 hp24 m x500 Naturstein Ev6 hp24 m x400 Naturstein Ev6 hp24 m x600 Naturstein Ev6 hp24 m Ø600 Betong Ev6 hp24 m x800 Naturstein Snittlengde antas til å være ca. 12m, antall 12 stk RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A A1 Opptaking og fjerning av kantstein Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m m 40 Riving og fjerning av rekkverk og stolper Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Gjelder rekkverk ved Sørelva. m 100 Akkumulert Sted A1 :

14 Statens vegvesen Region nord D1-13 Sted A1: Felleskostnader A1 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også fundament. Mengde måles som antall vertikale skiltstolper. stk A1 Riving og fjerning av øvrig vegutstyr Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter demontering av trafikktellepunkt. Skap skal overleveres byggherren. Stolper og fundament leveres på godkjent mottak. stk 3 Sum Sted A1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

15 Statens vegvesen Region nord D1-14 Sted K100: Sørelva kulvert K100 Sørelva kulvert 0 K100 Sted K100 gjelder Sørelva kulvert. Se tegninger K100C01-C07 og K100C09-C K100 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gjelder arbeider utover det som er dekket av hovedprosess K100 GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Akkumulert Sted K100 :

16 Statens vegvesen Region nord D1-15 Sted K100: Sørelva kulvert Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. Akkumulert Sted K100 :

17 Statens vegvesen Region nord D1-16 Sted K100: Sørelva kulvert b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Gjelder utover graveprofilet for veg og grøfter. Se tegning K100C K K100 Rigg for gravearbeider over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å bringe graveutstyret i operativ stand, f. eks. adkomst (som ikke er tatt med i hovedprosess 1), grunnforsterkning / stillas etc. samt nedrigging og fjerning av utstyr og provisorier når arbeidene er utført. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Graving av løsmasser i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av løsmasser og demolerte blokker med opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet. Omfatter også eventuell spesiell løsgjøring, og drenering/lensing av byggegrop inntil 500 liter/ minutt, leding av vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, samt nødvendig vedlikehold av byggegropa. Lensing som krever større pumpekapasitet enn nevnt foran, inngår i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum, kfr. prosess Enhet: m³ Gjelder graving til nivå gitt på tegning K100C02. Prosessen inkluderer også nødvendig graving og avretting for å etablere underlag for natursteinsmurer som vist på tegn K100C01 og K100C10. Omfatter også transport til- og utlegging til mellomlager Langslett. m K100 Graving av sprengt stein i uavstivet byggegrop over vann Omfatter graving av sprengt stein. Forøvrig som prosess Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Enhet: m³ Gjelder graving av sprengt stein i byggegrop som angitt i prosess m Akkumulert Sted K100 :

18 Statens vegvesen Region nord D1-17 Sted K100: Sørelva kulvert K100 Vannlensing av byggegrop, vannulemper Omfatter lensing av byggegrop som overstiger 500 liter/minutt (pumping, tetting, avledning av vann etc.), utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp utenfor byggegropa, og alle ulemper som vann ellers måtte medføre. Dersom byggherren ber om det, skal entreprenøren legge fram dokumentasjon av vannmengde som lenses. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS 81.6 K100 I denne prosessen inkluderes alle ulemper med vann ved grunnarbeider og reetablering av elveløp. UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. RS b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K K K100 Utlegging av tilstedeværende masser Omfatter opplasting og transport fra skjæring i veglinje eller anvist sidetak samt utlegging, komprimering og avretting av tilstedeværende masser. For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Utlegging av tilstedeværende steinmasser Gjelder tilbakefylling og arrondering av stedlige masser i henhold til C-tegninger og utenfor vingemur som vist på K100C04 og -C07. m Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K100 :

19 Statens vegvesen Region nord D1-18 Sted K100: Sørelva kulvert K100 Erosjonssikring og reetablering av elveløp a- Prosessen gjelder reetablering og erosjonssikring av elveløpet under kulverten, og til begge sider av kulverten slik at det blir en naturlig overgang til eksisterende elveløp i begge ender. Elveløpet ligger på sprengsteinfylling og arbeidet skal generelt utføres slik at det blir best mulig "tetting" for å unngå at vannet i bekken renner inn i sprengsteinfyllingen. Elveløpet utformes slik som vist på tegn K100C11. Som følge av bygging av kulverten må det påregnes at noe av elveløpet må omlegges/flyttes litt, dette gjelder spesielt nedstrøms kulvert. Kostnder til dette inkluderes i denne prosessen. I hovedtrekk utføres elveløpet som følger: 1) Toppen på sprengsteinfyllingen utformes slik som vist på tegn. K100C11. 2) Toppen på sprengsteinfyllingen tettes best mulig med sprøytebetong. 3) Før utlegging av plastring legges 2 lag fiberduk kl. 4. 4) Plastring utføres med sprengstein Ø mm. Eksisterende avgravede masser benyttes til best mulig tetting mellom steinene. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS K100 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Akkumulert Sted K100 :

20 Statens vegvesen Region nord D1-19 Sted K100: Sørelva kulvert Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K100 Avrettingslag b) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under overgangsplater og andre konstruksjoner. Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. Massene skal være selvdrenerende og, hvor frost kan forekomme, ikke telefarlige. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være sand eller grus, hvis ikke annet er angitt. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Vanligvis skal avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m komprimeres med minst 5 overfarter med vibroplate med totalvekt inntil 150 kg. Ved større tykkelse utføres komprimering som beskrevet i prosess pkt. c. Avrettingslag under prefabrikkerte konstruksjonsdeler (kulvertelementer, støttemurelementer, stål- og betongrør etc.) avrettes nøyaktig i samsvar med konstruksjonselementets form. For kulverter tas det spesielt hensyn til takfallet på kulverten samt ev. overhøyde. d) Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for ok avrettingslag er: - Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm - Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentet/konstruksjonsdelens berøringsflate. Om ikke annet er angitt regnes avrettingslaget å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m² Gjelder fundamenter for kulvert og fundament for vingemurer. Se tegning K100C03 og -C04. Omfatter også blokkdemolering (hvis behov) opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing inkl. støy og støvdempingstiltak, sortering, mellomlagring (ved behov), Akkumulert Sted K100 :

21 Statens vegvesen Region nord D1-20 Sted K100: Sørelva kulvert utlegging og komprimering av knuste steinmasser. b) Avrettingslag 150mm pukk 8-16 mm som avrettes. m K100 Oppfylling med avretting b- Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder fundamenter for kulvert og fundament for vingemurer. Se tegning K100C03 og -C04. Omfatter også blokkdemolering (hvis behov) opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing inkl. støy og støvdempingstiltak, sortering, mellomlagring (ved behov), utlegging og komprimering av knuste steinmasser. b) Telesikker sprengsteingsfylling, med pukk 20mm-120mm. Krav til utlegging og komprimering som angitt på tegning K100C04. m K100 Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder også blokkdemolering (hvis behov) opplasting, transport til og fra knuseverk, knusing inkl. støy og støvdempingstiltak, sortering, mellomlagring (ved behov), utlegging og komprimering av knuste steinmasser K100 Knuste masser inntil konstruksjoner Se tegning K100C03 og -C04. b) Den siste 1,0m inn mot konstruksjonen skal bestå av steinmasser med maksimal steinstørrelse 120mm. Ellers 2/3 av lagtykkelsen. Akkumulert Sted K100 :

22 Statens vegvesen Region nord D1-21 Sted K100: Sørelva kulvert Maksimal høydeforskjell mellom oppfyllingen på hver side av kulverten er 1,0m. Krav til utlegging og komprimering som angitt på tegning K100C04. m K K100 BERG Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, boring i berg (og betong) etc. Det er entreprenørens plikt og ansvar å besørge nødvendige tiltak slik at omgivelsene, inkl. permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., ikke påføres skade pga. rystelser, luftsjokk, sprut eller lignende. SPRENGNING/DEMOLERING OVER VANN Omfatter arbeider som er nødvendige i forbindelse med løsgjøring/ sprengning av berg eller demolering av blokker i byggegrop for fundamenter, forankringer etc., hvor arbeidene forutsettes utført over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81. Inkluderer bl.a. rigging, eventuell supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing / vannulempe, demolering av blokker, rydding av utfall etter sprengning/ demolering, etc.. Avdekking av berget for løsmasser (maskinrensk), opplasting/graving av sprengt stein, og rensk av bunn byggegrop, inngår i prosess 81. Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning. Avdekket berg profileres før sprengningsarbeidene påbegynnes. Berghøyder under 1,0 m regnes som 1,0 m. Det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Om ikke annet er angitt, måles volumet som angitt under prosess Enhet: m³ K K100 Rigg for sprengning over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å utføre de beskrevne sprengningsarbeidene, og som ikke er tatt med i prosess Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Sprengning over vann Omfatter alle arbeider vedrørende selve sprengningsarbeidet, så som ev. supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing/vannulempe, rydding av utfall etter sprengning etc. Som prosess Enhet: m³ Geometri fremgår av tegning K100C02, C03 og C04. Det godtgjøres ikke for sprengning under/bak teoretisk nivå. Det må derfor påregnes forsiktig sprengning og/eller pigging for å få riktig bergoverflate. Eventuell utstøping av utsprengt berg under og/eller bakenfor teoretisk planlagt fundament er inkludert i prosessen. b) Ved eventuell utstøping skal det benyttes betong B45-SV40. Sprengning for kulverten skal skje i egen operasjon etter at Akkumulert Sted K100 :

23 Statens vegvesen Region nord D1-22 Sted K100: Sørelva kulvert sprengning for vegskjæring er utført. Armering av utstøping: Utstøpingene skal armeres når: - 0,40 m < tykkelse på utstøpningen < 0,8 m ett lag Ø16c150 i begge retninger sentrisk i støpen og Ø16 c150 i alle flater - Tykkelse av støp>0,8 m må løsning godkjennes av byggherren. Mengden måles som prosjektert fast volum utenfor det teoretiske sprengningsprofilet for vegen. Enhet: m3 m K100 Øvrig Gjelder pigging/avretting av berg hvis nødvendig ved fundamentene. Se tegning K100C02 - C04. Mengden angis som prosjektert areal av fundamentene. Enhet: m 2 m K100 BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det Akkumulert Sted K100 :

24 Statens vegvesen Region nord D1-23 Sted K100: Sørelva kulvert skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted K100 :

25 Statens vegvesen Region nord D1-24 Sted K100: Sørelva kulvert Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN Se tegning K100C01 til -C09. Utførelsesklasse 3 (NS-EN 13670:2009+NA:2010). d) Nøyaktighetsklasse B K100 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Akkumulert Sted K100 :

26 Statens vegvesen Region nord D1-25 Sted K100: Sørelva kulvert Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. d) Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 84.2 K100 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil Akkumulert Sted K100 :

27 Statens vegvesen Region nord D1-26 Sted K100: Sørelva kulvert konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av Akkumulert Sted K100 :

28 Statens vegvesen Region nord D1-27 Sted K100: Sørelva kulvert fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² Forskalingsarbeidene som angis som plan forskaling, omfatter også kostnadene for å følge vegens krumning, også radier mindre enn 200 m. Forskalingssystem, forskalingshud, stagtype og stagmønster i synlige flater skal forelegges oppdragsgiver for godkjenning i god tid før arbeidene starter. Før riving av forskaling skal betongen ha en minimum fasthet på 44 MPa K100 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K100 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder ikke synlige flater som fundamenter, utside av kulvertvegger, overgangsplater og bakside av vingemurer. Prosessen gjelder også tillegg for fall 1:50 i overkant fundamenter som vist på tegning K100C09. m K100 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra Akkumulert Sted K100 :

29 Statens vegvesen Region nord D1-28 Sted K100: Sørelva kulvert hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder synlige flater som vegger innvendig i kulverten og utvendige sider av vinger. Bordretningen skal være vertikal, bortsett fra føringskanter der bordretningen er liggende. m K K100 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Gjelder vouter bak vingemur som anvist på tegning K100C09. Mengden måles som lengde vouter. Enhet: m m K100 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Gjelder kantbjelker. Mengden måles som lengde kantbjelker. Enhet: m m K100 Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder underkant toppdekke i begge ender av kulvert, jfr egen detalj tegn. K100C12. Mengden måles som antall meter dryppnese. Enhet: m. m 8 Akkumulert Sted K100 :

30 Statens vegvesen Region nord D1-29 Sted K100: Sørelva kulvert 84.3 K100 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange Akkumulert Sted K100 :

31 Statens vegvesen Region nord D1-30 Sted K100: Sørelva kulvert flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K100 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Entreprenøren må påregne at noe armering må bøyes og/eller kappes på byggeplassen i forbindelse med tilpasninger og for konstruksjonselementer med varierende mål. Armering som utføres i fallende lengder f.eks. lengdearmering i fundament og vegger må påregnes kappet ved evt. fuger og støpeskjøter K K K K K K K100 Armering B500 NC, Ø12 Armering B500 NC, Ø16 Armering B500 NC, Ø20 Armering B500 NC, Ø25 Slakkarmering, spesialkvaliteter Armering av rustfritt kamstål b- Omfatter ferdig bundet armering av rustfritt kamstål, og med stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Det vises til den spesielle beskrivelsen Rustfri armering Ø12 Gjelder skjøtarmering til overgangsplater. Omfatter også tillegg for føring av armeringen gjennom forskalingen. tonn 1,04 tonn 15,86 tonn 66,4 tonn 11,34 Akkumulert Sted K100 :

32 Statens vegvesen Region nord D1-31 Sted K100: Sørelva kulvert b) Se tegning K100C12. Mengden måles som antall skjøtjern. Enhet: stk stk K K100 Sveisede armeringsnett og armeringsenheter b- Omfatter ferdig bundet armering av sveiset armeringsnett og/eller sammensveisede armeringsenheter. Eventuelle krav til sveisede armeringsnett utover det som normalt leveres, (NS , teknisk klasse B 500 NA), angis i den spesielle beskrivelsen. Til sammensveisede armeringsenheter benyttes, dersom ikke annet er angitt, kamstål B500NC i henhold til NS Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles på grunnlag av teoretiske vekter. Enhet: tonn Sveiset armeringsnett, regulært nett Gjelder armeringsnett i påstøp for beskyttelse av membran. Som vist på tegning K100C12. b) Kvalitet K335. Legges sentrisk i påstøp. tonn 0, K100 BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Akkumulert Sted K100 :

33 Statens vegvesen Region nord D1-32 Sted K100: Sørelva kulvert Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis Akkumulert Sted K100 :

34 Statens vegvesen Region nord D1-33 Sted K100: Sørelva kulvert og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, Akkumulert Sted K100 :

35 Statens vegvesen Region nord D1-34 Sted K100: Sørelva kulvert skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Akkumulert Sted K100 :

36 Statens vegvesen Region nord D1-35 Sted K100: Sørelva kulvert Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye Akkumulert Sted K100 :

37 Statens vegvesen Region nord D1-36 Sted K100: Sørelva kulvert bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern Akkumulert Sted K100 :

38 Statens vegvesen Region nord D1-37 Sted K100: Sørelva kulvert e) - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. Akkumulert Sted K100 :

39 Statens vegvesen Region nord D1-38 Sted K100: Sørelva kulvert For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K100 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K100 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Gjelder under fundament for kulvert, vingemurer og overgangsplater. m K K100 Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Gjelder betong til kulvert, fundament,overgangsplater, vingemurer samt påstøp for beskyttelse av membran. m Akkumulert Sted K100 :

40 Statens vegvesen Region nord D1-39 Sted K100: Sørelva kulvert 84.5 K100 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K100 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder overflate av takplate, kanter og andre ikke-forskalede flater med fall og avfasing som vist på tegninger. Se tegning K100C01, -C07, -C09 og -C12. m K100 Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Gjelder alle flater uten forskaling. Ved påføring av herdemembran skal det brukes egnet sprøyteutsyr og minimumsmengde 0,4 l/m 2. Akkumulert Sted K100 :

41 Statens vegvesen Region nord D1-40 Sted K100: Sørelva kulvert Mengden måles som areal uforskalte flater. Enhet: m2 m K K K100 LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Gjelder alle synlige betongflater. Omfatter også komplett utførelse med nødvendig antall strøk i henhold til leverandørens produktanvisninger. b) Det benyttes impregneringsmiddel PSS20 eller tilsvarende produkt. m K100 Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Gjelder fuger i vingemurer som vist på tegning K100C07. Gjelder også fugeinnlegg, dybler og stripe med fiberduk over fuge. Se tegning K100C07, -C12 og -C13. b) Det benyttes rustfri syrefaste dybler, kvalitet A4-80. Fugene utføres med to lag asfaltpapp og dybler. Plasthylse for halve dybellengden innstøpes.totalt 38 stk. Det benyttes dybler Ø20 med senteravstand 500mm. Totalt 38 stk. Akkumulert Sted K100 :

42 Statens vegvesen Region nord D1-41 Sted K100: Sørelva kulvert Se tegning K100C12. m K100 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk K100 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Gjelder komplett boltgruppe for rekkverk med forankringsplate, se tegning K100C01, -C06 og -C12 Omfatter også all tilpasning av armering ved innstøpningsgods. b-d) Materialer, utførelse og toleranser skal være i samsvar med prosess 87.2 og tegning K100C12. Mengden måles som antall boltegrupper. Enhet: stk stk K K100 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. STEIN b- Omfatter konstruksjonsdeler i stein så som steinmurer, landkar, steinhvelv, kantstein, forblendingsstein, steinkurver etc.. Det vises til Håndbøkene 016 Geoteknikk i vegbygging, 163 Vann og frostsikring i tunneler, 182 Tørrmuring med maskin, 230 Steinhvelvbruer og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt av monterte konstruksjoner. Enhet: tonn Akkumulert Sted K100 :

43 Statens vegvesen Region nord D1-42 Sted K100: Sørelva kulvert K100 Muring av steinhvelv og steinmurer Omfatter transport fra opplagring på byggplass og muring av ferdig tilhugget stein i steinhvelv og steinmurer. Omfatter også oppmørtling av fuger. b-e) Dybler fastgyst i stein inngår i prosess Mørtel skal ha materialegenskaper som angitt i den spesielle beskrivelsen. Generelt Før innløfting, skal stein vaskes rene for alt løst materiale, begroing osv. All stein legges opp med forband. Mørtling skal kun utføres i perioder med oppholdssvær og temperatur i stein og luft over + 5 C. Umiddelbart etter mørtling skal fersk mørtel beskyttes mot uttørking og nedbør. All synlig overflødig mørtel som har lekket gjennom forskalingen eller rent ut i fugene og misfarging som følge av mørtling, skal fjernes. Steinhvelv Eventuell kemperfuge eller midlertidig ledd ved kemper for steinhvelv etableres i henhold til den spesielle beskrivelsen. All muring av steinhvelv skal utføres slik at stillas pålastes symmetrisk fra kemper på begge sider samtidig. Stein legges mot trelekter i bunn. Lektene skal fungere som forskaling og avstandsholdere og stein må slutte tett til for å unngå missfarging av mørtel. I overkant mellom steinforband benyttes avstandskiler for å få tilfredsstillende fugeåpninger. Mørtling av fugene i hvelv starter ved kemper på begge sider og utføres fortløpende og symmetrisk helt opp til topp hvelv. Alle avstandskiler og all forskaling skal fjernes etter bruk. Steinmurer Muring av steinmurer i landkar, overmurer og støttemurer utføres på tradisjonell måte med fast mørtel eller som tørrmur. Overmur på hvelvbruer utføres samtidig som innfylling. Det mures to skift, arbeider innvendig i trau utføres og innfyllmasse fylles opp til overkant øvre skift symmetrisk fra landkar på begge sider. For øvrig som angitt i prosess 84.4, prosess 88.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ K K100 Muring av steinmurer Omfatter muring av steinmurer med mørtelfuger og tørrsteinsmurer. Muring av tørrsteinsmurer Omfatter muring av tørrsteinsmurer. Prosessen gjelder komplett levering og montering som vist på tegning K100C01 og K100C10. b) Det skal benyttes Nordreisa skifer eller tilsvarende. Krav: D 10 >600 mm; T 10 > 400 mm. Farge: grå Bearbeiding: råkilt Lengde: fallende, min 2000mm. Akkumulert Sted K100 :

44 Statens vegvesen Region nord D1-43 Sted K100: Sørelva kulvert Masser til bakfylling av mur: Pukk eller knust sprengstein med maks 7 % finstoff. D maks 120 mm. Kan bruke T2 masser. Fiberduk bruksklasse 3. Entreprenøren skal forelegge leggeplan for byggherren til uttalelse minimum 3 uker før start av muringen. Mønster: Forbandt, min. avstand mellom korresponderende fuger 90cm. Fuger: Stein settes tilnærmet knas. d) Toleransekrav: Sprang ved fuger maks. 15mm. Planhet over 3m lengde +/-30mm. Retningsavvik +/-40mm. Mengden måles som utført areal front mur uten sprang. Enhet: m2 m K K100 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens Akkumulert Sted K100 :

45 Statens vegvesen Region nord D1-44 Sted K100: Sørelva kulvert anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer Akkumulert Sted K100 :

46 Statens vegvesen Region nord D1-45 Sted K100: Sørelva kulvert - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn Akkumulert Sted K100 :

47 Statens vegvesen Region nord D1-46 Sted K100: Sørelva kulvert K100 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted K100 :

48 Statens vegvesen Region nord D1-47 Sted K100: Sørelva kulvert Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted K100 :

49 Statens vegvesen Region nord D1-48 Sted K100: Sørelva kulvert for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted K100 :

50 Statens vegvesen Region nord D1-49 Sted K100: Sørelva kulvert På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted K100 :

51 Statens vegvesen Region nord D1-50 Sted K100: Sørelva kulvert Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K100 :

52 Statens vegvesen Region nord D1-51 Sted K100: Sørelva kulvert K K100 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Membran Gjelder membran som vist på tegning K100C12 og -C13. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m K100 Drenerende knotteplate b- Omfatter drenerende knotteplater på vegger i landkar, kulverter, støttemurer osv over grunnvannstanden. Ved tilbakefylling skal det benyttes masser og eventuelt fiberduk mot knotteplate for å unngå penetrering og/eller nedriving ved oppfylling/ komprimering. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder kulvertvegger og innside vingemurer som vist på tegning K100C01, -C04, -C09, -C12 og -C13. m K100 Tilslutninger b-e) Omfatter spesielle arbeider med fuktisolering og slitelag ved avslutninger i sidekant brudekke og i bruender, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og til asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom når dette ikke er inkludert i øvrige prosesser. Endeavslutninger som medfører redusert armeringsoverdekning (innslissing) eller bruk av ubestandige materialer som for eksempel treverk tillates ikke. Beslag og innfestinger skal være i bestandige materialer og godt beskyttet mot korrosjon samt ikke komme i konflikt med fremtidig drift og vedlikehold. Klemlister og forbindelsesmidler for innfesting eller avslutning av drenerende knotteplate, prefabrikkert membran etc., leveres i rustfritt stål (syrefast kvalitet) eller i stål som er varmforsinket i henhold til prosess Rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN 10088, nummer , eller tilsvarende med festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) i rustfritt stål (syrefast kvalitet) leveres iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. Innfesting av drenerende knotteplater og prefabrikkerte membraner med klebing eller fugemasser uten klemlister etc., tillates ikke. For øvrig som prosess 87.12, prosess 87.13, prosess 87.14, prosess og den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K100 :

53 Statens vegvesen Region nord D1-52 Sted K100: Sørelva kulvert K100 Tilslutning mot kantdrager/føringskant Omfatter tilslutning mellom fuktisolering/slitelag og føringskanter eller kantdragere. Belegningsklasse A1 Asfaltslitelag og A2 Forenklet fuktisolering Umiddelbart etter legging av slitelag forsegles overkant slitelag i en bredde på 40 cm ut fra føringskant eller kantdrager med gjentatte påføringer med PmBE60 (C60BP3) til metning. Så avstrøs overflaten med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm til overskudd av sand på overflaten (løs sand) for å påskynde brytning og hindre uønsket klebing når brua trafikkeres. Belegningsklasse A3 Full fuktisolering Det forskales med egnet stålprofil eller lignende som lett lar seg fjerne etter utlegging av slitelag. Forskaling skal bygge 20 mm ut fra vertikal flate på føringskant/kantdrager og ligge an i overkant fuktisolering/ beskyttelseslag. Umiddelbart etter legging av slitelaget fjernes forskaling, hvis nødvendig varmes den opp med propanbrenner for at den skal slippe fra underlaget. Fugen fylles umiddelbart opp med Topeka 4S eller tilsvarende og formes med hulkil i overkant med fall ut fra føringskant/ kantdrager mot slitelaget slik at vann ledes bort. Fuge skal være ren og tørr ved oppfylling. Dersom det benyttes prefabrikkert membran kan alternativ løsning for tilslutning mot føringskant/kantdrager fra leverandør benyttes. Denne skal legges frem for byggherren for kommentarer før arbeidene utføres. Løsninger som inkluderer innslissing og/eller bruk av beslag for etablering av tilslutning tillates ikke. Ved bruk av belegningsklasse A3 Full fuktisolering type A3-3, er spesiell tilslutning til kantdrager ikke nødvendig, men det skal komprimeres godt inn mot denne. Mengden måles som lengde tilslutning. Enhet: m Gjelder innfesting av membran. Omfatter også komplett innfesting av oppbrett på membran, hulkiler og fuge mellom slitelag/bindelag og kantdrager som vist på K100C13. Ved avslutning av membran mot betongkanter benyttes det rustfri klemlist (i henhold til NS-EN nummer ) festet med rustfrie festemidler med kvalitet A4-80 i henhold til NS-EN ISO Ekspansjonsbolter godtas ikke. Fuge mellom slitelag/bindelag og kantdrager forskales 20mm, der fugene fylles med Topeka 4S. Utføres forøvrig som vist på tegn. K100C13. Utføres etter leverandørens anvisning. Mengden måles som prosjektert lengde innfesting. Enhet: m m 9 Akkumulert Sted K100 :

54 Statens vegvesen Region nord D1-53 Sted K100: Sørelva kulvert 87.2 K100 REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Akkumulert Sted K100 :

55 Statens vegvesen Region nord D1-54 Sted K100: Sørelva kulvert Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og Akkumulert Sted K100 :

56 Statens vegvesen Region nord D1-55 Sted K100: Sørelva kulvert at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Akkumulert Sted K100 :

57 Statens vegvesen Region nord D1-56 Sted K100: Sørelva kulvert Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m Gjelder rekkverk på kantbjelke over kulvert og støttemurer, overgangsrekkverk samt endeavslutninger av brurekkverk. b) Rekkverk er av SVV1 styrkeklasse H2, med utblokking og bakskinne. Varmforsinking utføres ihht prosess , klasse B K100 Kjøresterkt rekkverk i stål Omfatter levering og montering av kjøresterke brurekkverk i stål. Gjelder også for bybrurekkverk. Som prosess Enhet: m Akkumulert Sted K100 :

58 Statens vegvesen Region nord D1-57 Sted K100: Sørelva kulvert K100 Ytterrekkverk i stål Omfatter levering og montering av ytterrekkverk i stål. Som prosess Enhet: m Gjelder brurekkverk på kantbjelke over kulvert. b) Type SVV1 styrkeklasse H2. m K K K100 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av endeavslutning Omfatter levering og montering av endeavslutning. Mengden måles som antall endeavslutninger. Enhet: stk Overganger til brurekkverk Gjelder overganger til brurekkverk ihht Statens vegvesens Håndbok 231, kfr tegn. K100C07. Mengde måles som antall overganger. Enhet: stk stk K100 ELEKTROARBEIDER Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Akkumulert Sted K100 :

59 Statens vegvesen Region nord D1-58 Sted K100: Sørelva kulvert Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Trekkerør, innstøpte kabelkanaler mm inngår i KE2 Anleggselektro under stedkode E K100 Elektroinstallasjoner Akkumulert Sted K100 :

60 Statens vegvesen Region nord D1-59 Sted K100: Sørelva kulvert Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K100 Jordingsbolt festa til armering Gjelder jordingsbolter festa til hver ende på støttemurene, og på hver side av fugene, kfr tegn K100C07 og K100C12. b) Det benyttes jordingsbolt type Erico/Cadweld bd 10 ks eller tilsvarende. Sveises til armering slik at fullstendig metallisk kontakt oppnåes og c-presses (2stk) til 50 mm2 jordline jordline i grøft. Mengden måles som antall bolter. Enhet: stk stk K100 Jordingsbolt festa til rekkverk Gjelder jordingsbolter festa til hver ende på brurekkverket, kfr tegn K100C07 og K100C12. b) Det benyttes jordingsbolt type Erico/Cadweld bd 10 ks eller tilsvarende. Sveises til rekkverk slik at fullstendig metallisk kontakt oppnåes og c-presses (2stk) til 50 mm2 jordline jordline i grøft. Mengden måles som antall bolter. Enhet: stk stk K100 ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal Akkumulert Sted K100 :

61 Statens vegvesen Region nord D1-60 Sted K100: Sørelva kulvert være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K100 Skilt Omfatter levering og montering av skilt. Mengden måles som antall skilt. Enhet: stk. Gjelder levering og montering av skilt 150 x 75mm i henhold til Statens vegvesen sin standard. På skiltet skal det være inngravert brunummer, brunavn, byggeår og byggherre. Plassering og innfesting av skilt etter nærmere avtale med byggherre. stk K100 Opplegg for overgangsplater Gjelder trekantlekt, 2 lag asfaltpapp og nedbøyning av skjøtjern ved opplegg av overgangsplate til konsoll, jfr tegn. K100C12. Akkumulert Sted K100 :

62 Statens vegvesen Region nord D1-61 Sted K100: Sørelva kulvert b) To lag papp av type Icopal kval. A el. tilsv. Trekantlekt er av treverk. To lag papp legges på både vertikal og skrå del av opplegg for overgangsplate som vist på tegn. K100C12. Trekant beholdes under støp av overgangsplate. Mengden måles som rund sum og gjelder for begge overgangsplatene. Enhet: RS RS Sum Sted K100, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

63 Statens vegvesen Region nord D1-62 Sted K200: Portal Langslett K200 Portal Langslett 0 K200 Sted K200 gjelder Portal Langslett. Se tegninger K000C01, K000C03, K000C04 og K200C01 tom K200C K200 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gjelder arbeider utover det som er dekket av hovedprosess 1-7. Akkumulert Sted K200 :

64 Statens vegvesen Region nord D1-63 Sted K200: Portal Langslett All vannlensing og vannulemper inngår i hovedprosess K200 RENSK OVER VANN Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² K200 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² Gjelder for natursteinsmur og under fundament. m K200 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K200 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K200 :

65 Statens vegvesen Region nord D1-64 Sted K200: Portal Langslett K200 Levering og utlegging av sprengt stein Gjelder tilbakefylling med sprengstein utenfor den nærmeste 1,0m mot konstruksjonen. b) Telesikker sprengstein. Maksimal steinstørrelse 300mm. Fylling og komprimering utføres med forsiktighet lagvis i tykkelse 0,3m - 0,5m, slik at konstruksjonen ikke belastes unødvendig eller får skader. Oppfylling med maks. 1,0m i høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibrovals inntil 1,5 tonn. Min. 5 overfarter. m K200 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K200 :

66 Statens vegvesen Region nord D1-65 Sted K200: Portal Langslett K200 Oppfylling med avretting b- Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner, samt avretting av oppfyllingslaget på angitt nivå. Ev. levering av spesielle masser (pukk, grus etc.) for avrettingen inkluderes. Eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess Eventuelle bjelker av tre, stål eller betong for opplegg av f.eks. prefabrikkert betongkulvert inngår ikke i prosessen. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m av tilbakefyllingen være sand eller grus. d) Avrettingen utføres med materialer og som beskrevet for prosess Som prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Gjelder under fundamenter. b) Kult mm eller mm. m K K200 Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Sand eller grus inntil konstruksjoner Gjelder beskyttelse av membran. b) Sand med gradering 0-5mm. Tykkelse min. 300mm. Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. m K200 Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder mellom beskyttelseslag av sand og fylling samt mellom natursteinsmur og fiberduk/fylling i 1 m tykkelse. b) Kult mm eller mm. Mot betongkonstruksjon: mellom beskyttelseslag av sand og fylling. Se tegning K200C02. Fylling og komprimering utføres med forsiktighet, lagvis i tykkelse 0,3-0,5m. Oppfylling med maks. 1,0m høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. m Akkumulert Sted K200 :

67 Statens vegvesen Region nord D1-66 Sted K200: Portal Langslett K200 Separasjonslag bak natursteinsmur Gjelder levering og legging av fiberduk bak natursteinsmur i samsvar med tegning K200C10. b) Fiberduk bruksklasse 4. Før øvrig i samsvar med generell beskrivelse for prosess 52.2 b). I samsvar med generell beskrivelse for prosess Mengden måles om prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 m K K200 BERG Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, boring i berg (og betong) etc. Det er entreprenørens plikt og ansvar å besørge nødvendige tiltak slik at omgivelsene, inkl. permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., ikke påføres skade pga. rystelser, luftsjokk, sprut eller lignende. SPRENGNING/DEMOLERING OVER VANN Omfatter arbeider som er nødvendige i forbindelse med løsgjøring/ sprengning av berg eller demolering av blokker i byggegrop for fundamenter, forankringer etc., hvor arbeidene forutsettes utført over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81. Inkluderer bl.a. rigging, eventuell supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing / vannulempe, demolering av blokker, rydding av utfall etter sprengning/ demolering, etc.. Avdekking av berget for løsmasser (maskinrensk), opplasting/graving av sprengt stein, og rensk av bunn byggegrop, inngår i prosess 81. Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning. Avdekket berg profileres før sprengningsarbeidene påbegynnes. Berghøyder under 1,0 m regnes som 1,0 m. Det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Om ikke annet er angitt, måles volumet som angitt under prosess Enhet: m³ K K200 Rigg for sprengning over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å utføre de beskrevne sprengningsarbeidene, og som ikke er tatt med i prosess Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Sprengning over vann Omfatter alle arbeider vedrørende selve sprengningsarbeidet, så som ev. supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing/vannulempe, rydding av utfall etter sprengning etc. Som prosess Enhet: m³ Gjelder for sprengning for konstruksjon og murer utover det Akkumulert Sted K200 :

68 Statens vegvesen Region nord D1-67 Sted K200: Portal Langslett som er dekket av hovedprosess 1-7. d) Ingen knøler eller fast fjell over nivå som vist på tegning K200C02 og K200C03. m K200 BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell 84- Akkumulert Sted K200 :

69 Statens vegvesen Region nord D1-68 Sted K200: Portal Langslett 1. Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Akkumulert Sted K200 :

70 Statens vegvesen Region nord D1-69 Sted K200: Portal Langslett Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN e) Utførelsesklasse 3 iht. NS-EN 13670: NA: K200 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. d) Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted K200 :

71 Statens vegvesen Region nord D1-70 Sted K200: Portal Langslett 84.2 K200 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av Akkumulert Sted K200 :

72 Statens vegvesen Region nord D1-71 Sted K200: Portal Langslett jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² K200 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K200 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Gjelder fundamenter og plane deler av vegg mot fylling. m Akkumulert Sted K200 :

73 Statens vegvesen Region nord D1-72 Sted K200: Portal Langslett K200 Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Gjelder plane sider av krage. Radielt plasserte bord med bredde 98mm. m K200 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K200 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder alle endesteng i fundamenter, skulder og voute. m K200 Ensidig veggforskaling med lemmer (synlige flater) b-c ) Som prosess Gjelder innside ved kontaktstøp. Delvis enkeltrum og delvis plan forskaling. m 2 52 Akkumulert Sted K200 :

74 Statens vegvesen Region nord D1-73 Sted K200: Portal Langslett K200 Ensidig veggforskaling med bord (synlige flater) b- Som prosess Gjelder endeflate vegg ved kontaktstøp (tunnelside av portal). m K200 Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K200 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b- Som prosess Gjelder ytterside buet del av portalhvelv. Det godtgjøres ikke for uforskalt område av topp portalhvelv. m K200 Enkeltkrum forskaling med lemmer (synlige flater) b- Som prosess Gjelder innside. m K200 Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Gjelder krumme sider av krage/rundbjelke. d) Radiell bordforskaling. m K200 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Akkumulert Sted K200 :

75 Statens vegvesen Region nord D1-74 Sted K200: Portal Langslett K K200 Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for vouter Omfatter vouter med plassering og dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av vouter. Enhet: m Gjelder voute mot fjell. m K200 Tillegg for slisser Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder sliss jf detalj 2, se tegning K200C08 som tilpasning mot innvendig kledning i tunnel. m K K200 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Tillegg for bjelker Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder krage rundt portalåpning. m K200 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for fortauskant. m K200 Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Utvendig dryppnese i samsvar med K200C08 detalj 4. m 19 Akkumulert Sted K200 :

76 Statens vegvesen Region nord D1-75 Sted K200: Portal Langslett K K200 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder fundament og vegg støpt som kontaktstøp. m K200 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Akkumulert Sted K200 :

77 Statens vegvesen Region nord D1-76 Sted K200: Portal Langslett Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn K K200 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 59 Sveisede armeringsnett og armeringsenheter b- Omfatter ferdig bundet armering av sveiset armeringsnett og/eller sammensveisede armeringsenheter. Eventuelle krav til sveisede armeringsnett utover det som normalt leveres, (NS , teknisk klasse B 500 NA), angis i den spesielle beskrivelsen. Til sammensveisede armeringsenheter benyttes, dersom ikke annet er angitt, kamstål B500NC i henhold til NS Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles på grunnlag av teoretiske vekter. Enhet: tonn K K200 Sveiset armeringsnett, regulært nett BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess tonn 1 Akkumulert Sted K200 :

78 Statens vegvesen Region nord D1-77 Sted K200: Portal Langslett b) Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles Akkumulert Sted K200 :

79 Statens vegvesen Region nord D1-78 Sted K200: Portal Langslett - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Akkumulert Sted K200 :

80 Statens vegvesen Region nord D1-79 Sted K200: Portal Langslett Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at Akkumulert Sted K200 :

81 Statens vegvesen Region nord D1-80 Sted K200: Portal Langslett konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og Akkumulert Sted K200 :

82 Statens vegvesen Region nord D1-81 Sted K200: Portal Langslett utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. Akkumulert Sted K200 :

83 Statens vegvesen Region nord D1-82 Sted K200: Portal Langslett På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Akkumulert Sted K200 :

84 Statens vegvesen Region nord D1-83 Sted K200: Portal Langslett Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K200 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K K200 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Betong SV-40 m K200 Betong B45 SV-40 Støpeplanene forelegges for byggherre min 14 dager før støp. m Akkumulert Sted K200 :

85 Statens vegvesen Region nord D1-84 Sted K200: Portal Langslett K200 Sprøytebetong b- Omfatter rengjøring av underlaget, levering og påføring av sprøytebetong samt alle flikk- og etterarbeider. Det vises til prosess 33.4 og den spesielle beskrivelsen. Enhet: m³ Gjelder beskyttelse av membran fra tørrmur og utvendig mot krage. Se tegning K200C09. b) For tekniske krav gjelder prosess Minimum 70mm sprøytebetong mot membrantekking armert med nett K131. m K200 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K200 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. Akkumulert Sted K200 :

86 Statens vegvesen Region nord D1-85 Sted K200: Portal Langslett Overflate i hvelv, skal tilfredstille membran leverandørens krav til overflate. m K K200 Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. b) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. m K K200 MEKANISK BEHANDLING AV HERDNET BETONG Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Akkumulert Sted K200 :

87 Statens vegvesen Region nord D1-86 Sted K200: Portal Langslett Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende K K K K200 Gjelder uforskalte flater som skal påføres membran. LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. m 2 74 m Akkumulert Sted K200 :

88 Statens vegvesen Region nord D1-87 Sted K200: Portal Langslett d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk K K200 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Feste for høydehinder Gjelder boltegrupper jf detalj 2 tegning K000C01. b) I boltegruppen inngår: 4 stk sekskantskruer M24 A stk hylser M24 A stk gjengestenger M24 A stk muttre M24 A stk PL10x250x250 S355J0 Hylser skal forsegles under støp. stk K200 Innstøpte trekkerør Gjelder trekkerør med skjøtemuffe innstøpt i kontaktstøp for videreføring av trekkerør i tunnel. b) Dimensjon som angitt på I-tegninger. Lengde hvert rør ca 2,3 m. stk K200 Feste for kabelbru Gjelder levering og montering av festepunkt for kabelbru. Hvert festepunkt består i: 1 stk fullforankringhylse og 1 stk kamstålbolt for oppheng av kabelbru som vist på tegning K200C04, -C06 og -C08 detalj 1, 5 og 8. Gjelder også kapping av kamstålbolt til riktig lengde. b) Fullforankringshylse i rustfritt stål type Vemo 1988 A4-80, M20x270mm eller tilsvarende Kamstålbolt Ø20 i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nr og mekaniske egenskaper iht. NS Oppgjenget M20 i ene enden. Akkumulert Sted K200 :

89 Statens vegvesen Region nord D1-88 Sted K200: Portal Langslett Monteres i tak med etter angitt senteravstand (<3m). Kamstålbolter kappes i en avstand over vegbanenivå som vist på tegning K200C08 detalj 1, eller etter anvisninger fra byggherren. Ved kapping av festebolter skal det benyttes klippeutstyr. Mengde måles som antall festepunkter. Enhet: stk stk K K200 Innstøpte gjengehylser Innstøpte gjengehylser M16 b) Hylser: M16x140 A4-80. Kapasitet i bruddgrense: min 40 KN pr hylse. Monteres i sliss jf detalj 2, se tegning K200C08. stk K200 Repoer Gjelder alle arbeider og leveranser for komplett repo: avrettingslag under repoer, forskaling, armering, betong, avtrekking, stålglatting og herdetiltak. Se tegning K200C06, -C07 og -C08. b) Betong: B45 SV40 tilsatt minimum 0,9 kg polypropylenfiber pr m3. Armering skal være i henhold til prosess og i generell beskrivelse. Avretting av løsmasser under repo i henhold til prosess i generell beskrivelse. Mengden måles som utført areal. Enhet: m2 m K200 STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K200 :

90 Statens vegvesen Region nord D1-89 Sted K200: Portal Langslett Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted K200 :

91 Statens vegvesen Region nord D1-90 Sted K200: Portal Langslett 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn Akkumulert Sted K200 :

92 Statens vegvesen Region nord D1-91 Sted K200: Portal Langslett 85.5 K200 LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL b) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Bærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn b) Alt stål som på tegning er angitt varmforsinket skal behandles i henhold til prosessene og i generell beskrivelse, beleggtykkelse klasse B K200 Høydehinder Gjelder levering og montering av komplett høydehinder inkludert alle festemidler. Se tegning K000C01. Se forøvrig prosess d) Toleransen på målet 4650 mm fra overkant ferdig veg til høydehinderet er ± 50 mm. Mengden måles som antall høydehindre. Enhet: stk stk K200 Veggfeste for overgangsrekkverk Gjelder levering og montering av komplett konsoll med klammer og alle festemidler. Se tegning K000C03 og K000C04. Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk stk 2 86 K200 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. Akkumulert Sted K200 :

93 Statens vegvesen Region nord D1-92 Sted K200: Portal Langslett 86.2 K K200 STEIN b- Omfatter konstruksjonsdeler i stein så som steinmurer, landkar, steinhvelv, kantstein, forblendingsstein, steinkurver etc.. Det vises til Håndbøkene 016 Geoteknikk i vegbygging, 163 Vann og frostsikring i tunneler, 182 Tørrmuring med maskin, 230 Steinhvelvbruer og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt av monterte konstruksjoner. Enhet: tonn Muring av steinhvelv og steinmurer Omfatter transport fra opplagring på byggplass og muring av ferdig tilhugget stein i steinhvelv og steinmurer. Omfatter også oppmørtling av fuger. b-e) Dybler fastgyst i stein inngår i prosess Mørtel skal ha materialegenskaper som angitt i den spesielle beskrivelsen. Generelt Før innløfting, skal stein vaskes rene for alt løst materiale, begroing osv. All stein legges opp med forband. Mørtling skal kun utføres i perioder med oppholdssvær og temperatur i stein og luft over + 5 C. Umiddelbart etter mørtling skal fersk mørtel beskyttes mot uttørking og nedbør. All synlig overflødig mørtel som har lekket gjennom forskalingen eller rent ut i fugene og misfarging som følge av mørtling, skal fjernes. Steinhvelv Eventuell kemperfuge eller midlertidig ledd ved kemper for steinhvelv etableres i henhold til den spesielle beskrivelsen. All muring av steinhvelv skal utføres slik at stillas pålastes symmetrisk fra kemper på begge sider samtidig. Stein legges mot trelekter i bunn. Lektene skal fungere som forskaling og avstandsholdere og stein må slutte tett til for å unngå missfarging av mørtel. I overkant mellom steinforband benyttes avstandskiler for å få tilfredsstillende fugeåpninger. Mørtling av fugene i hvelv starter ved kemper på begge sider og utføres fortløpende og symmetrisk helt opp til topp hvelv. Alle avstandskiler og all forskaling skal fjernes etter bruk. Steinmurer Muring av steinmurer i landkar, overmurer og støttemurer utføres på tradisjonell måte med fast mørtel eller som tørrmur. Overmur på hvelvbruer utføres samtidig som innfylling. Det mures to skift, arbeider innvendig i trau utføres og innfyllmasse fylles opp til overkant øvre skift symmetrisk fra landkar på begge sider. For øvrig som angitt i prosess 84.4, prosess 88.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ K200 Muring av steinmurer Omfatter muring av steinmurer med mørtelfuger og tørrsteinsmurer. Akkumulert Sted K200 :

94 Statens vegvesen Region nord D1-93 Sted K200: Portal Langslett K200 Muring av tørrsteinsmurer Omfatter muring av tørrsteinsmurer. Prosessen gjelder komplett levering og montering som vist på tegning K200C07 og K200C10. b) Det skal benyttes Nordreisa skifer eller tilsvarende. Krav: D 10 >600 mm; T 10 > 400 mm. Farge: grå Bearbeiding: råkilt Lengde: fallende, min 1800mm. Masser til bakfylling av mur: Pukk eller knust sprengstein med maks 7 % finstoff. D maks 120 mm. Kan bruke T2 masser. Fiberduk bruksklasse 3. Entreprenøren skal forelegge leggeplan for byggherren til uttalelse minimum 3 uker før start av muringen. Mønster: Forbandt, min. avstand mellom korresponderende fuger 30cm. Fuger: Stein settes tilnærmet knas. d) Toleransekrav: Sprang ved fuger maks. 15mm. Planhet over 3m lengde +/-30mm. Retningsavvik +/-40mm. Mengden måles som utført areal front mur uten sprang. Enhet: m2 m K200 Tilpasning mot portal Prosessen gjelder all tilpasning av blokker mot portal, også sandlag mellom blokker og portal. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 87 K K200 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Akkumulert Sted K200 :

95 Statens vegvesen Region nord D1-94 Sted K200: Portal Langslett Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. Akkumulert Sted K200 :

96 Statens vegvesen Region nord D1-95 Sted K200: Portal Langslett d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Akkumulert Sted K200 :

97 Statens vegvesen Region nord D1-96 Sted K200: Portal Langslett Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn K200 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted K200 :

98 Statens vegvesen Region nord D1-97 Sted K200: Portal Langslett Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted K200 :

99 Statens vegvesen Region nord D1-98 Sted K200: Portal Langslett Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted K200 :

100 Statens vegvesen Region nord D1-99 Sted K200: Portal Langslett for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted K200 :

101 Statens vegvesen Region nord D1-100 Sted K200: Portal Langslett På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted K200 :

102 Statens vegvesen Region nord D1-101 Sted K200: Portal Langslett Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K200 :

103 Statens vegvesen Region nord D1-102 Sted K200: Portal Langslett K200 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder også alle overganger, skjøter, reparasjoner, hulkiler og innfesting med festemidler inkludert nødvendig drenerende fiberduk og filtmatte i tunnel. Se tegning K200C09. b) Membrantype II jf HB 163. Fiberduk kl 4 Filtmatte 1200 gr/m2 Der membranen perforeres av bolter eller skades på annen måte, skal mebranen repareres etter leverandørens anvisninger. m K200 REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som Akkumulert Sted K200 :

104 Statens vegvesen Region nord D1-103 Sted K200: Portal Langslett samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk Akkumulert Sted K200 :

105 Statens vegvesen Region nord D1-104 Sted K200: Portal Langslett og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Akkumulert Sted K200 :

106 Statens vegvesen Region nord D1-105 Sted K200: Portal Langslett Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m Akkumulert Sted K200 :

107 Statens vegvesen Region nord D1-106 Sted K200: Portal Langslett K K200 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk Gjelder overgang mellom veggfeste/konsoll i tunnel og vegrekkverk i dagen. Se tegning K000C03 og K000C04. Innfesting i støpt fundament: sigmastolper med fotplate festet med limte bolter. Innfesting i vegg: med limte bolter direkte i støpt tunnelrekkverk og boltet til veggfeste (se prosess ). stk K200 VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K200 :

108 Statens vegvesen Region nord D1-107 Sted K200: Portal Langslett K200 Drenering Gjelder levering og legging av drensledning langs portal og bak tørrsteinsmurer. Omfatter også levering og utlegging av pukk 8-16 mm til fundament og omfylling av drensrør samt sikring med overstøp med magerbetong over og rundt rør hvor drensledning føres under tørrsteinsmur. b) Drensrør med dobbel vegg av PEH, Dy 250 mm Pukk 8-16 Vevd duk Drensledningene legges på utsiden av såler og kobles til drenering i veg. Måles som lengde prosjektert drenering. Enhet: m. m K200 ELEKTROARBEIDER Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Akkumulert Sted K200 :

109 Statens vegvesen Region nord D1-108 Sted K200: Portal Langslett Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K200 Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K200 Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K200 :

110 Statens vegvesen Region nord D1-109 Sted K200: Portal Langslett K200 Jordingspunkt Erico/Cadweld BD 10 KS eller produkt med tilsvarende dokumenterte egenskaper. Se tegning I320. b) Jordingspunktene sveises fast til armeringen. Det må påses at armeringen det sveises mot er bundet sammen med øvrig armering og c-presses (2stk) til 50 mm2 jordline jordline i grøft. Mengden måles som antall jordingspunkter. Enhet: stk stk K200 ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Akkumulert Sted K200 :

111 Statens vegvesen Region nord D1-110 Sted K200: Portal Langslett Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K200 Skilt Omfatter levering og montering av skilt. Mengden måles som antall skilt. Enhet: stk. Gjelder levering og montering av skilt 150 x 75mm i henhold til Statens vegvesen sin standard. På skiltet skal det være inngravert brunummer, brunavn, byggeår og byggherre. Plassering og innfesting av skilt etter nærmere med byggherren. stk 1 Sum Sted K200, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

112 Statens vegvesen Region nord D1-111 Sted K300: Portal Jubelen K300 Portal Jubelen 0 K300 Sted 300 gjelder Portal Jubelen. Se tegninger K000C01, K000C03, K000C04 og K300C01 tom K300C K300 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gjelder arbeider utover det som er dekket av hovedprosess 1-7. Akkumulert Sted K300 :

113 Statens vegvesen Region nord D1-112 Sted K300: Portal Jubelen All vannlensing og vannulemper inngår i hovedprosess K300 RENSK OVER VANN Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² K300 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² Gjelder for natursteinsmur og under fundament. m K300 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ K300 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K300 :

114 Statens vegvesen Region nord D1-113 Sted K300: Portal Jubelen K300 Levering og utlegging av sprengt stein Gjelder tilbakefylling med sprengstein utenfor den nærmeste 1,0m mot konstruksjonen. b) Telesikker sprengstein. Maksimal steinstørrelse 300mm. Fylling og komprimering utføres med forsiktighet lagvis i tykkelse 0,3m - 0,5m, slik at konstruksjonen ikke belastes unødvendig eller får skader. Oppfylling med maks. 1,0m i høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibrovals inntil 1,5 tonn. Min. 5 overfarter. m K300 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner. b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Akkumulert Sted K300 :

115 Statens vegvesen Region nord D1-114 Sted K300: Portal Jubelen K K300 Fylling inntil konstruksjoner b- Fyllmateriale (sand, grus, sprengt stein) kan velges i henhold til Håndbok 018 Vegbygging. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Sand eller grus inntil konstruksjoner Gjelder beskyttelse av membran. b) Sand med gradering 0-5mm. Tykkelse min. 300mm. Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. m K300 Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder mellom beskyttelseslag av sand og fylling samt mellom natursteinsmur og fiberduk/fylling i 1 m tykkelse. b) Kult mm eller mm. Mot betongkonstruksjon: mellom beskyttelseslag av sand og fylling. Se tegning K300C02. Fylling og komprimering utføres med forsiktighet lagvis i tykkelse 0,3-0,5m. Oppfylling med maks. 1,0m høydeforskjell på hver side av tunnel/konstruksjon. Komprimering med vibroplate inntil 0.3 tonn. m K300 Separasjonslag bak natursteinsmur Gjelder levering og legging av fiberduk bak natursteinsmur i samsvar med tegning K300C10. b) Fiberduk bruksklasse 4. Før øvrig i samsvar med generell beskrivelse for prosess 52.2 b). I samsvar med generell beskrivelse for prosess Mengden måles om prosjektert areal belagt med fiberduk. Akkumulert Sted K300 :

116 Statens vegvesen Region nord D1-115 Sted K300: Portal Jubelen Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 m K K300 BERG Omfatter arbeider med berg, så som sprengning, demolering av blokker, isolasjon av aggressivt berg, boring i berg (og betong) etc. Det er entreprenørens plikt og ansvar å besørge nødvendige tiltak slik at omgivelsene, inkl. permanente eller midlertidige installasjoner, bebyggelse, anlegg etc., ikke påføres skade pga. rystelser, luftsjokk, sprut eller lignende. SPRENGNING/DEMOLERING OVER VANN Omfatter arbeider som er nødvendige i forbindelse med løsgjøring/ sprengning av berg eller demolering av blokker i byggegrop for fundamenter, forankringer etc., hvor arbeidene forutsettes utført over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81. Inkluderer bl.a. rigging, eventuell supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing / vannulempe, demolering av blokker, rydding av utfall etter sprengning/ demolering, etc.. Avdekking av berget for løsmasser (maskinrensk), opplasting/graving av sprengt stein, og rensk av bunn byggegrop, inngår i prosess 81. Mengden måles som prosjektert fast volum etter profil for sprengning. Avdekket berg profileres før sprengningsarbeidene påbegynnes. Berghøyder under 1,0 m regnes som 1,0 m. Det gis ikke tillegg for overberg eller ettersprengning. Om ikke annet er angitt, måles volumet som angitt under prosess Enhet: m³ K K300 Rigg for sprengning over vann Omfatter tiltak som er nødvendige for å utføre de beskrevne sprengningsarbeidene, og som ikke er tatt med i prosess Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Sprengning over vann Omfatter alle arbeider vedrørende selve sprengningsarbeidet, så som ev. supplerende rensk for å kunne bore og lade, boring inklusiv nødvendig underboring, lading, forsvarlig dekning, sprengning, forsvarlig driftsrensk og arbeidssikring, eventuell vannlensing/vannulempe, rydding av utfall etter sprengning etc. Som prosess Enhet: m³ Gjelder for sprengning for konstruksjon og murer utover det som er dekket av hovedprosess 1-7. d) Ingen knøler eller fast fjell over nivå som vist på tegning K300C02 og K300C03. m K300 BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende Akkumulert Sted K300 :

117 Statens vegvesen Region nord D1-116 Sted K300: Portal Jubelen bestemmelser i de etterfølgende prosessene. d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted K300 :

118 Statens vegvesen Region nord D1-117 Sted K300: Portal Jubelen Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN e) Utførelsesklasse 3 iht. NS-EN 13670: NA:2010. Akkumulert Sted K300 :

119 Statens vegvesen Region nord D1-118 Sted K300: Portal Jubelen 84.1 K300 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. d) Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS 84.2 K300 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Akkumulert Sted K300 :

120 Statens vegvesen Region nord D1-119 Sted K300: Portal Jubelen - Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Akkumulert Sted K300 :

121 Statens vegvesen Region nord D1-120 Sted K300: Portal Jubelen Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² K300 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K300 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt K300 Gjelder fundamenter og plane deler av vegg mot fylling. Plan forskaling med bord (synlige flater) b) Det skal benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte bord med ens bredde. m Som hovedregel skal samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye materialer. Forskaling for gjenbruk, eksempelvis FFBforskaling og klatreforskaling for søyler/tårn, kan utføres med nye materialer, (som er "brukte" i fortsettelsen). Eventuelle avvik fra hovedregelen må avtales med byggherren. Om ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen skal bordretningen for langstrakte konstruksjonselementer (f.eks. søyler, bjelker, overbygning) være i konstruksjonselementenes hovedretning. For vegger skal bordretningen være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Bordene legges normalt med den ru siden mot betongen. Eventuelle skjøter av bord utenom støpeskjøter skal fordeles jevnt utover flaten. Akkumulert Sted K300 :

122 Statens vegvesen Region nord D1-121 Sted K300: Portal Jubelen Gjelder plane sider av krage. Radielt plasserte bord med bredde 98mm. m K300 Ensidig veggforskaling over vann Omfatter komplett forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører bl.a. med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a K300 Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Som prosess Gjelder alle endesteng i fundamenter, skulder og voute. m K300 Ensidig veggforskaling med lemmer (synlige flater) b-c ) Som prosess Gjelder innside ved kontaktstøp. Delvis enkeltrum og delvis plan forskaling. m K300 Ensidig veggforskaling med bord (synlige flater) b- Som prosess Gjelder endeflate vegg ved kontaktstøp (tunnelside av portal). m K300 Enkeltkrum forskaling over vann Omfatter komplett enkeltkrum forskaling inklusiv alle tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider (f.eks. spesialtilvirkning av forskalingsmaterialer, spesialsaging av bueskiver). Buet forskaling regnes som enkeltkrum når forskalingshuden har en krumningsradius mindre enn 200 m. Hvis buet forskaling tillates utført som mangekant av forskalingselementer, regnes denne som plan forskaling. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Akkumulert Sted K300 :

123 Statens vegvesen Region nord D1-122 Sted K300: Portal Jubelen K300 Enkeltkrum forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b- Som prosess Gjelder ytterside buet del av portalhvelv. Det godtgjøres ikke for uforskalt område av topp portalhvelv. m K300 Enkeltkrum forskaling med lemmer (synlige flater) b- Som prosess K300 Gjelder innside. Enkeltkrum forskaling med bord (synlige flater) b) Som prosess Gjelder krumme sider av krage/rundbjelke m d) Radiell bordforskaling. m K K K300 Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, dvs. både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved ev. driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling osv. Om ikke annet er angitt, regnes forskalingsarealet med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for vouter, ombygging av FFB-forskaling, konsoller og slisser Tillegg for vouter Omfatter vouter med plassering og dimensjoner som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som lengde av vouter. Enhet: m Gjelder voute mot fjell. m K300 Tillegg for slisser Med slisser menes langstrakte fordypninger i en betongoverflate. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted K300 :

124 Statens vegvesen Region nord D1-123 Sted K300: Portal Jubelen Gjelder sliss jf detalj 2 tegning K300C08 som tilpasning mot innvendig kledning i tunnel. m K K300 Tillegg for bjelker, tverrbærere, pilastre etc. Tillegg for bjelker Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder krage rundt portalåpning. m K300 Tillegg for sidekant, fortauskant og lignende d) Omfatter tillegg for forskaling av langsgående kanter som nærmere spesifisert. Kanten skal forskales og støpes etter at bærekonstruksjonen er herdnet og stillaset er revet. Forskalingen skal følge bruas prosjekterte kurvatur og utjevne ev. unøyaktigheter fra utførelsen av brubanen. Kanter skal tilfredsstille toleransekravene angitt i prosess 84 for den nøyaktighetsklassen som gjelder for byggverket. Kanter er å betrakte som "karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning". Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder tillegg for fortauskant. m K300 Tillegg for dryppneser Omfatter tillegg for dryppneser i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Utvendig dryppnese i samsvar med K300C08 detalj 4. m K K300 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Tilpasning av forskaling mot berg over vann Omfatter tilpasning av forskaling mot berg eller andre uregelmessige flater over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder fundament og vegg støpt som kontaktstøp. m K300 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Akkumulert Sted K300 :

125 Statens vegvesen Region nord D1-124 Sted K300: Portal Jubelen b- Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Akkumulert Sted K300 :

126 Statens vegvesen Region nord D1-125 Sted K300: Portal Jubelen K K300 Armering kamstål B 500 NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med stålklasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt, ekskl. ev. lengdetillegg som inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn tonn 96 Sveisede armeringsnett og armeringsenheter b- Omfatter ferdig bundet armering av sveiset armeringsnett og/eller sammensveisede armeringsenheter. Eventuelle krav til sveisede armeringsnett utover det som normalt leveres, (NS , teknisk klasse B 500 NA), angis i den spesielle beskrivelsen. Til sammensveisede armeringsenheter benyttes, dersom ikke annet er angitt, kamstål B500NC i henhold til NS Det vises til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles på grunnlag av teoretiske vekter. Enhet: tonn K K300 Sveiset armeringsnett, regulært nett BETONGSTØP Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. tonn 3,1 b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept Akkumulert Sted K300 :

127 Statens vegvesen Region nord D1-126 Sted K300: Portal Jubelen fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra Akkumulert Sted K300 :

128 Statens vegvesen Region nord D1-127 Sted K300: Portal Jubelen armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved Akkumulert Sted K300 :

129 Statens vegvesen Region nord D1-128 Sted K300: Portal Jubelen reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. Akkumulert Sted K300 :

130 Statens vegvesen Region nord D1-129 Sted K300: Portal Jubelen I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Akkumulert Sted K300 :

131 Statens vegvesen Region nord D1-130 Sted K300: Portal Jubelen Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. e) Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller Akkumulert Sted K300 :

132 Statens vegvesen Region nord D1-131 Sted K300: Portal Jubelen korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra Akkumulert Sted K300 :

133 Statens vegvesen Region nord D1-132 Sted K300: Portal Jubelen innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ K300 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen K300 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Gjelder betongavretting under fundament. b) Betongkvalitet B45 SV40. m K K300 Betong SV-40 Betong B45 SV-40 Støpeplanene skal forelegges for byggherre min 14 dager før støp. m K300 Sprøytebetong b- Omfatter rengjøring av underlaget, levering og påføring av sprøytebetong samt alle flikk- og etterarbeider. Det vises til prosess 33.4 og den spesielle beskrivelsen. Enhet: m³ Akkumulert Sted K300 :

134 Statens vegvesen Region nord D1-133 Sted K300: Portal Jubelen Gjelder beskyttelse av membran fra tørrmur og utvendig mot krage. Se tegning K300C09. b) For tekniske krav gjelder prosess Minimum 70mm sprøytebetong mot membrantekking armert med nett K131. m K300 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.). De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² K300 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. Overflate i hvelv skal tilfredstille membran leverandørens krav til overflate. m K300 Herdetiltak Omfatter materialer og arbeider til etterbehandling av utstøpt betong, utover de beskyttelsestiltak som inngår i prosess 84.4 Dersom værforholdene er slik at betongen er utsatt for uttørking, skal herdetiltakene utføres umiddelbart og i takt med avretting/utbedring av eventuelle overflateavvik. Akkumulert Sted K300 :

135 Statens vegvesen Region nord D1-134 Sted K300: Portal Jubelen K300 Herdetiltak for brudekker Omfatter alle materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for brudekker og ev. andre konstruksjonsdeler, det vil si herdemembran, plastfolie eller ethafoam varmeisolasjon samt presenning. b) I prosessen inngår flere av de herdetiltak som er beskrevet som separate prosesser foran. Herdemembran skal oppfylle kravene i prosess Plastfolie/ ethafoam-matte skal oppfylle kravene i prosess , og ha ca. 2 meters bredde. Presenninger skal være tette og uskadde. Arbeidene med plastfolie og presenning forutsettes i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, kfr. prosess og Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og ev. utbedring av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran over hele dekket. Så snart nye 2 meter dekkelengde er avtrukket og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie, som legges med overlapp. I den kalde årstiden, og ved forhold hvor det er risiko for termisk opprissing (eksempelvis stor betongtykkelse eller stor variasjon i betongtykkelse), benyttes ethafoam-matter i stedet for plastfolie. Så snart en dekkelengde tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie/ethafoam legges presenning over. Presenningen strammes over dekket og festes godt slik at den ikke kan blåse av. Hele tildekningen skal ligge på plass i minimum 7 døgn. Gjelder alle uforskalte flater herunder overside av hvelv, overside av fundamenter og skulder. m K K300 MEKANISK BEHANDLING AV HERDNET BETONG Omfatter nærmere angitt mekanisk behandling av herdnet betong, rengjøring av behandlet flate og ev. andre flater som er blitt tilsmusset under arbeidet, samt opplasting og bortkjøring av avfallsmasser fra mekanisk behandling. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Rengjøring av betongoverflate, tørre metoder Omfatter rengjøring av herdnet betongoverflate ved sandblåsing, blastring eller tilsvarende metoder uten tilføring av vann, inntil denne er ren, mekanisk sterk, og i samsvar med de krav som den etterfølgende behandling/belegning stiller til forarbeidene. Herdemembran, forurensninger som fett, olje etc., eventuelt betongslam (oppbløtt/porøst sementlim) og mekanisk svak sementhud skal fjernes. Eventuelle glatte partier skal gjøres rue. Sand, støv og andre løse partikler skal til slutt fjernes fullstendig. Kompressoren for trykkluft skal være utstyrt med vann- og oljeutskillere. Sand og løse partikler fjernes med vann- og oljefri trykkluft eller støvsuging, ev. supplert med børsting av overflaten. Alle flater etterfølgende belegning kommer i kontakt med skal rengjøres. Akkumulert Sted K300 :

136 Statens vegvesen Region nord D1-135 Sted K300: Portal Jubelen 84.8 K K K K300 e) Den rengjorte flaten skal inspiseres av entreprenørens kontrolleder og byggherrens uavhengige kontrollør før neste arbeidsoperasjon starter. Fullstendig fjerning av voksbasert herdemembran kontrolleres f.eks. ved skraping med spissen på en kniv. For brudekker som skal påføres fuktisolering og slitelag skal overflatens potensielle heftfasthet kontrolleres ved avtrekksprøving. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 N/mm² eller brudd i betong. Prøvingsomfanget skal være minst 1 prøve à 3 avtrekk pr. 50 m² for de første 300 m², deretter 1 prøve pr. 200 m² dersom de første 6 prøvene er tilfredsstillende. LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Antigrafitti behandling Omfatter alle materialer og arbeider til antigrafitti behandling av betongoverflater. Fuger i betong Omfatter alle materialer og arbeider ved fuger i betong, inkl. nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess m 2 95 m For fuger som utsettes for trafikk, dvs. brufuger, vises det til prosess Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Gjelder fuge i portal som vist på tegning K300C01 og -C04 og -C05. Gjelder også fugeinnlegg, dybler og stripe med fiberduk over fuge. Se detalj 8 tegning K300C08. b) Det benyttes rustfrie syrefaste dybler, kvalitet A4-80. Fugene utføres med to lag asfaltpapp og dybler. Plasthylse for halve dybellengden innstøpes. Totalt 52 stk. det benyttes dybler Ø20mm med senteravstand 500mm. Se tegning K300C08. Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m m 25 Akkumulert Sted K300 :

137 Statens vegvesen Region nord D1-136 Sted K300: Portal Jubelen K300 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk K K300 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods. Feste for høydehinder Gjelder boltegrupper jf detalj 2 tegning K000C01. b) I boltegruppen inngår: 4 stk sekskantskruer M24 A stk hylser M24 A stk gjengestenger M24 A stk muttre M24 A stk PL10x250x250 S355J0 Hylser skal forsegles under støp. stk K300 Innstøpte trekkerør Gjelder trekkerør med skjøtemuffe innstøpt i kontaktstøp for videreføring av trekkerør i tunnel. b) Dimensjon som angitt på I-tegninger. Lengde hvert rør ca 2,3 m. stk 38 Akkumulert Sted K300 :

138 Statens vegvesen Region nord D1-137 Sted K300: Portal Jubelen K300 Feste for kabelbru Gjelder levering og montering av festepunkt for kabelbru. Hvert festepunkt består i: 1 stk fullforankringhylse og 1 stk kamstålbolt for oppheng av kabelbru som vist på tegning K300C04, -C06 og -C08 detalj 1, 5 og 9. Gjelder også kapping av kamstålbolt til riktig lengde. b) Fullforankringshylse i rustfritt stål type Vemo 1988 A4-80, M20x270mm eller tilsvarende Kamstålbolt Ø20 i rustfritt stål iht. NS-EN 10088, nr og mekaniske egenskaper iht. NS Oppgjenget M20 i ene enden. Monteres i tak med etter angitt senteravstand (<3m). Kamstålbolter kappes i en avstand over vegbanenivå som vist på tegning K200C08 detalj 1, eller etter anvisninger fra byggherren. Ved kapping av festebolter skal det benyttes klippeutstyr. Mengde måles som antall festepunkter. Enhet: stk stk K K300 Innstøpte gjengehylser Innstøpte gjengehylser M16 b) Hylser: M16x140 A4-80 Kapasitet i bruddgrense: min 40 KN pr hylse Monteres i sliss jf detalj 2 tegning K300C08. stk K300 Repoer Gjelder alle arbeider og leveranser for komplett repo: avrettingslag under repoer, forskaling, armering, betong, avtrekking, stålglatting og herdetiltak. Se tegning K300C06, -C07 og -C08. b) Betong: B45 SV40 tilsatt minimum 0,9 kg polypropylenfiber pr m3. Armering skal være i henhold til prosess og i generell beskrivelse. Avretting av løsmasser under repo i henhold til prosess Akkumulert Sted K300 :

139 Statens vegvesen Region nord D1-138 Sted K300: Portal Jubelen i generell beskrivelse. Mengden måles som utført areal. Enhet: m2 m K300 STÅL Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med levering, transport, mellomlagring, montering og kontroll av konstruksjoner og konstruksjonsdeler av stål. Fugekonstruksjoner, rekkverk, samt lagre og utstyr for avvanning inngår i prosess 87. b) Alle materialer skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stål, samt standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. All utførelse skal være i samsvar med gjeldende Norsk Standard for stålkonstruksjoner samt norske standarder referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene eller i den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i henhold til akseptkriterier for de ulike kontrollklasser angitt i de enkelte prosesser eller i den spesielle beskrivelsen. d) e) Arbeidet med leveransen skal foregå i nær kontakt og samarbeid med byggherren. Entreprenøren plikter å holde byggherren underrettet om arbeidets gang og skal orientere om eventuelle problemer under arbeidet som kan ha betydning for produktets kvalitet eller leveringstidspunkt. Som angitt i den spesielle beskrivelsen eller under de enkelte prosesser. Kontrollen deles i tre klasser avhengig av konstruksjonstype/ arbeidsprosess: Kontrollklasse 1: Liten kontroll Kontrollklasse 2: Middels kontroll Kontrollklasse 3: Omfattende kontroll Akkumulert Sted K300 :

140 Statens vegvesen Region nord D1-139 Sted K300: Portal Jubelen Kontrollklasse velges i samsvar med tabell 85-1, dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Konstruksjoner eller arbeidsprosesser som ikke dekkes av tabellen skal angis i den spesielle beskrivelsen. 2) Hvis utmatting er dimensjonerende, skal kontrollklasse 2 erstattes med Akkumulert Sted K300 :

141 Statens vegvesen Region nord D1-140 Sted K300: Portal Jubelen kontrollklasse 3. Dette angis i den spesielle beskrivelsen. 3) Sveiseforbindelser på bærende konstruksjoner skal ha samme kontrollklasse som konstruksjonsdelen 4) Hovedbærere i bjelkebruer, staver i bærende fagverk o.l. 5) F.eks. tverrkryss og andre sekundæravstivinger. 6) F.eks. rekkverk, leidere, gangbaner o.l. Entreprenøren skal gjennomføre kontrollen iht. kravene angitt for de enkelte prosesser og i et omfang avhengig av kontrollklassen. Byggherren har rett til å kontrollere alle sider ved produksjonen, også hos underleverandører. Byggherren vil så vidt råd er, innrette sitt kontrollarbeid slik at verkstedsarbeidet heftes minst mulig. Kontrollen forutsettes dog utført i normal arbeidstid, og entreprenørens tidstap eller ulemper på grunn av kontrollen er byggherren uvedkommende. Byggherren skal underrettes minst tre arbeidsdager i forveien når kontroll, som byggherren skal foreta eller bevitne, må foretas. Entreprenøren plikter fritt å stille nødvendig arbeidshjelp og kraner for sjauing og snuing etc., samt målehjelp til disposisjon for byggherren. Han plikter også å sørge for trygg arbeidsplattform for kontrolløren der det er nødvendig. Dersom byggherren forlanger det, skal samtlige stålkomponenter legges fram for kontroll etter hvert som de produseres, og på en slik måte at all bearbeiding kan kontrolleres. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet for stål lik 7,85 kg/dm³. Enhet: tonn 85.5 K300 LEVERING OG MONTERING AV KONSTRUKSJONSELEMENTER AV STÅL b) e) Omfatter levering og montering av elementer av stål. Elementer som inngår i levering av en stålkonstruksjon inngår i prosess Fuger, lagre, vannavløp, rekkverk, lysmaster og bommer av stål inngår i prosess 87. Kabler for hengebruer og skråstagbruer inngår i prosess 85.6 og Det vises til prosess 85.1 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til prosess dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Bærende konstruksjonselementer i stål utføres iht. kontrollklasse 2 dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt iflg. endelige materiallister. Det regnes med densitet lik 7,85 kg/dm³. Det regnes ikke tillegg for sveis og det regnes ikke fradrag for skruehull og sveisefuger. Enhet: tonn b) Alt stål som på tegning er angitt varmforsinket skal behandles i henhold til prosessene og i generell beskrivelse, beleggtykkelse klasse B K300 Høydehinder Gjelder levering og montering av komplett høydehinder inkludert alle festemidler. Se tegning K000C01. Se forøvrig prosess Akkumulert Sted K300 :

142 Statens vegvesen Region nord D1-141 Sted K300: Portal Jubelen d) Toleransen på målet 4650 mm fra overkant ferdig veg til høydehinderet er ± 50 mm. Mengden måles som antall høydehindre. Enhet: stk stk K300 Veggfeste for overgangsrekkverk Omfatter levering og montering av komplett konsoll med klammer og alle festemidler. Se tegning K000C03 og K000C04. Mengden måles som antall konsoller. Enhet: stk stk 2 86 K K K300 TRE, STEIN, ALUMINIUM ETC. STEIN b- Omfatter konstruksjonsdeler i stein så som steinmurer, landkar, steinhvelv, kantstein, forblendingsstein, steinkurver etc.. Det vises til Håndbøkene 016 Geoteknikk i vegbygging, 163 Vann og frostsikring i tunneler, 182 Tørrmuring med maskin, 230 Steinhvelvbruer og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert vekt av monterte konstruksjoner. Enhet: tonn Muring av steinhvelv og steinmurer Omfatter transport fra opplagring på byggplass og muring av ferdig tilhugget stein i steinhvelv og steinmurer. Omfatter også oppmørtling av fuger. b-e) Dybler fastgyst i stein inngår i prosess Mørtel skal ha materialegenskaper som angitt i den spesielle beskrivelsen. Generelt Før innløfting, skal stein vaskes rene for alt løst materiale, begroing osv. All stein legges opp med forband. Mørtling skal kun utføres i perioder med oppholdssvær og temperatur i stein og luft over + 5 C. Umiddelbart etter mørtling skal fersk mørtel beskyttes mot uttørking og nedbør. All synlig overflødig mørtel som har lekket gjennom forskalingen eller rent ut i fugene og misfarging som følge av mørtling, skal fjernes. Steinhvelv Eventuell kemperfuge eller midlertidig ledd ved kemper for steinhvelv etableres i henhold til den spesielle beskrivelsen. All muring av steinhvelv skal utføres slik at stillas pålastes symmetrisk fra kemper på begge sider samtidig. Stein legges mot trelekter i bunn. Lektene skal fungere som forskaling og avstandsholdere og stein må slutte tett til for å unngå missfarging av mørtel. I overkant mellom steinforband benyttes avstandskiler for å få tilfredsstillende fugeåpninger. Mørtling av fugene i hvelv starter ved kemper på begge sider og utføres fortløpende og symmetrisk helt opp til topp hvelv. Alle avstandskiler og all forskaling skal fjernes etter bruk. Steinmurer Akkumulert Sted K300 :

143 Statens vegvesen Region nord D1-142 Sted K300: Portal Jubelen Muring av steinmurer i landkar, overmurer og støttemurer utføres på tradisjonell måte med fast mørtel eller som tørrmur. Overmur på hvelvbruer utføres samtidig som innfylling. Det mures to skift, arbeider innvendig i trau utføres og innfyllmasse fylles opp til overkant øvre skift symmetrisk fra landkar på begge sider. For øvrig som angitt i prosess 84.4, prosess 88.3 og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som netto prosjektert volum av ferdig konstruksjon. Enhet: m³ K K300 Muring av steinmurer Omfatter muring av steinmurer med mørtelfuger og tørrsteinsmurer. Muring av tørrsteinsmurer Omfatter muring av tørrsteinsmurer. Prosessen gjelder komplett levering og montering som vist på tegning K300C07 og K300C10. b) Det skal benyttes Nordreisa skifer eller tilsvarende. Krav: D 10 >600 mm; T 10 > 400 mm. Farge: grå Bearbeiding: råkilt Lengde: fallende, min 1800mm. Masser til bakfylling av mur: Pukk eller knust sprengstein med maks 7 % finstoff. D maks 120 mm. Kan bruke T2 masser. Fiberduk bruksklasse 3. Entreprenøren skal forelegge leggeplan for byggherren til uttalelse minimum 3 uker før start av muringen. Mønster: Forbandt, min. avstand mellom korresponderende fuger 30cm. Fuger: Stein settes tilnærmet knas. d) Toleransekrav: Sprang ved fuger maks. 15mm. Planhet over 3m lengde +/-30mm. Retningsavvik +/-40mm. Mengden måles som utført areal front mur uten sprang. Enhet: m2 m Akkumulert Sted K300 :

144 Statens vegvesen Region nord D1-143 Sted K300: Portal Jubelen K300 Tilpasning mot portal Prosessen gjelder all tilpasning av blokker mot portal, også sandlag mellom blokker og portal. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 87 K K300 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER FUKTISOLERING, SLITELAG, FUGETERSKLER OG ASFALTFUGER Omfatter fuktisolering og asfaltering av brudekker og konstruksjoner i fylling inklusive spesielle arbeider for avslutninger i sidekant brudekke og i bruavslutninger, tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp og asfaltdekke på tilstøtende vei samt legging i rekkverksrom. Rissanvisende fuger, asfaltfuger og fugeterskler inngår i prosessen. Dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen inngår telting med tørking ev. oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold for eksempel vinterstid. I prosessen inngår kontroll av underlag før utførelse og nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter. Dersom forbehandling ikke er tilfredsstillende skal byggherren varsles og korrigerende tiltak avtales. - Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 - Betongslitelag inngår i prosess Forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av aluminium før påføring/utlegging inngår i prosess Slitelag av tre inngår i prosess og Løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte fuktisolering/membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess 81. Armert påstøp med samme formål inngår i prosess 84. b- Det vises til Håndbok 018 Vegbygging, Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Samtlige krav til materialer og utførelse som fremgår av denne eller underordnede prosesser er minimumskrav. Dersom leverandørens anvisning avviker fra disse i skjerpende retning gjelder leverandørens beskrivelse. Materialer og produkter skal transporteres, oppbevares og benyttes i henhold til leverandørens anvisning. Type underlag som skal belegges, fuktisolering, eventuelt avrettingslag, asfaltslitelag og total tykkelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en belegningsplan hvor alle arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider fremkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan oversendes byggherren til gjennomsyn og kommentarer i god tid før utførelse. Akkumulert Sted K300 :

145 Statens vegvesen Region nord D1-144 Sted K300: Portal Jubelen Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før belegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Belastning må ikke forekomme før materialer har oppnådd tilstrekkelig styrke. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på allerede utlagt, avrettet og komprimert asfalt. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering eller asfaltdekke skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig og flyttes umiddelbart etter utførelse. Videre skal alt arbeid planlegges og utføres på en slik måte at øvrige deler av brua ikke påføres skader. Dersom dette likevel skjer, skal det utbedres med materialer og utførelse som gir like god kvalitet og visuelt inntrykk som før skader inntraff, kostnadsfritt for byggherren. d) Jevnhetsklasse på overkant slitelag skal være som for tilstøtende veg og i henhold til Håndbok 018 Vegbygging dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen. Dersom jevnhetsklasse på tilstøtende veg ikke er angitt, skal den fremgå av den spesielle beskrivelsen. Utkiling av sprang i lengdeprofilet gjøres med følgende maksimale relative fall (Ima i forhold til teoretisk veglinje: Jevnhetsklasse 1: Imax = 2 Jevnhetsklasse 2 og 3: Imax = 4 Jevnhetsklasse 4: Imax = 8 e) Kontrollen skal utføres iht. kontrollplan utarbeidet av entreprenøren. Alle forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget etc. skal registreres minst to ganger pr. skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og oversendes byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig: - Håndbok 015 Feltundersøkelser - Hygrometer/Psykrometer - Lufttermometer - Overflatetermometer - Duggpunktskalkulator - Skarp tynn kniv - Adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Alle skader og mangler i underlaget skal være utbedret og nødvendig bearbeiding for å gi tilfredsstillende heft skal være utført. Overflaten skal være ren og tørr, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Betongdekker skal være forbehandlet iht. prosess eller og rengjort for sementslam, mørtelsøl, membranherdner osv. Ståldekker skal være forbehandlet iht. prosess Tredekker skal være forbehandlet iht. prosess og fri for overflødig kreosot og det skal ikke være tegn Akkumulert Sted K300 :

146 Statens vegvesen Region nord D1-145 Sted K300: Portal Jubelen til ny utsiving. Når belegningsarbeidene skal utføres i egen entreprise skal entreprenøren gi byggherren en skriftlig bekreftelse på at underlaget er kontrollert og forbehandling er tilfredsstillende. Dersom dette ikke er tilfelle, skal byggherren skriftlig meddeles mangler slik at byggherren kan iverksette korrigerende tiltak. Dette gjentas helt til bekreftelse kan gis. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m². Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m². Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Fuktinnhold skal ligge under øvre grense gitt av produktleverandør. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll i forbindelse med legging av asfaltdekker utføres i henhold til gjeldende kontraktsgrunnlag for asfalteringsjobber for Statens vegvesen. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S (Top 4S) levert i koker: Ved hver prøvetaking tas det ut en prøve til byggherren og en til entreprenøren. Entreprenøren kan om ønskelig benytte sin prøve i driftskontrollen. Under arbeidets gang skal det tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) og en prøve av Topeka 4S pr. bru. Ved større bruer skal det tas en prøve pr koker hvorav en prøve pr 1000 m² brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til Håndbok 015 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Mengden måles som prosjektert vekt fuktisolering og slitelag. Enhet: tonn K300 Full fuktisolering - A3 Omfatter full fuktisolering type A3-1 med epoksy og støpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med polyuretan eller type A3-4 med PmB-baserte materialer. Gjelder videre fuktisolering av brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Eventuell beskyttelse av fuktisolering på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81, 84 og b) Dersom prosess med underliggende prosesser ikke er benyttet i mengdefortegnelsen, inngår også alle tilslutninger. Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Epoksy for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Epoksy skal være løsemiddelfri fra leverandør og brukes ufortynnet. Første lag skal være lettflytende epoksy for best mulig inntrengning og impregnering av betongunderlaget. Andre lag skal virke som en forsegling. Akkumulert Sted K300 :

147 Statens vegvesen Region nord D1-146 Sted K300: Portal Jubelen Lettflytende epoksy og epoksy til forsegling skal tilfresstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i NS-EN ) Lettflytende epoksy skal være vannbestandig og løsemiddelfri 3) Tillatt avvik fra produsentens oppgitte verdi 4) Temperatur og skjærhastighet oppgis 5) Testbetingelser oppgis. Brukstiden skal være tilstrekkelig for jobben. Isoleringsstøpeasfalt for fuktisolering type A3-1 skal tilfredsstille krav i Håndbok 018 Vegbygging. Akkumulert Sted K300 :

148 Statens vegvesen Region nord D1-147 Sted K300: Portal Jubelen Prefabrikkert membran for fuktisolering type A3-2 og beskyttelseslag skal tilfredsstille krav i tabell ) Tabellen bygger på egenskaper og prøvingsmetoder definert i pren ) L = på langs av banen, T = på tvers av banen 3) Type 1 er heft mellom membran og betong Polyuretan for fuktisolering type A3-3 skal tilfredsstille følgende krav: Det kreves dokumentasjon/garanti for at produktet kan benyttes ved de aktuelle klimatiske forholdene og at det fungerer sammen med de andre materialene som er tenkt benyttet i konstruksjonen. Polymermodifisert bitumen som benyttes til Top 4S skal tilfredsstille følgende krav: Bindemiddelet skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN Det skal ha en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 % og et mykningspunkt på minimum 80 C. Etter TFOT/RTFOT/Roterende kolbe skal bruddpunkt etter Fraass være maksimum -20 C. For å klare kravene må bindemiddelet normalt ha minimum 5 % SBS-tilsetning. Polymermodifisert bitumenemulsjon PmBE60 (C60BP3) for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille følgende materialkrav: Basisbindemidlet skal ha et mykningspunkt på minimum 60 C og en elastisk tilbakegang ved 10 C på minimum 75 %. Emulsjonen skal benevnes og dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Emulsjonen skal ha en viskositet (4 mm, 40 C) på 5-10 sekunder og et bindemiddelinnhold på 61 ± 1 %. PmBE60 vil fra og med 2008 benevnes C60BP3 og skal dokumenteres etter metoder gitt i NS-EN og NS-EN Topeka 4S for fuktisolering type A3-4 skal tilfredsstille materialkrav angitt Akkumulert Sted K300 :

149 Statens vegvesen Region nord D1-148 Sted K300: Portal Jubelen for massetypen i Håndbok 018 Vegbygging. Membraner på konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden skal tilfredsstille krav i Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler (2006). Fuktisolering type A3-4 kan brukes på horisontale flater på konstruksjoner i fylling. Fuktisoleringen må da gis en egnet beskyttelse mot penetrering fra overliggende masser som for eksempel et lag asfalt eller nettarmert påstøp i betong. Festemidler skal tilfredsstille krav angitt i prosess Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Arbeidene utføres ved fallende temperatur. Materialleverandørs anvisning for legging eller montering skal legges til grunn. Tilslutninger utføres som beskrevet i prosess og aktuelle underprosesser. Full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt Epoksy påføres i to lag ved hjelp av rulle, kost, gumminal eller lignende. Spesialsprøyte kan også benyttes men da skal første lag kostes grundig for å redusere omfang av småhull (pinholes) gjennom neste lag. Arbeidstrykk i spesialsprøyten skal dannes av væskepumper slik at drivgass ikke kommer i kontakt med epoksymateriale før det forlater dyse i munnstykke. Epoksymateriale skal fordeles jevnt over hele overflaten. I tilslutninger mot tidligere påført epoksy skal det være overlapp på minst 10 cm og det skal anordnes sone for nytt overlapp med epoksy mot neste påføringsetappe. Materialforbruk skal være ca 0,5 kg/m² i første lag og ca 1,0 kg/m² i andre lag som påføres vått i vått med første lag. Andre lag avstrøs med finsand i mengde 1-2 kg/m². Ved risiko for glidning mellom epoksy og isoleringsstøpeasfalt på grunn av stigningsforhold eller spesielle trafikkforhold kan det brukes økt kornstørrelse 2-4 mm, men med maksimal kornstørrelse 4 mm. Dersom vær eller andre forhold gir risiko for at første lag vil være utherdet før andre lag påføres, skal begge lag avstrøs. Avstrøing skal utføres slik at ferdig overflate ligner et steinfattig grovt sandpapir med oppstikkende steinkorn. Steinkorn skal ikke være gjennomgående i begge lag. Gjennomgående hull i epoksybelegget utbedres med lokal påføring av epoksy som sandavstrøs. Påføring av isoleringsstøpeasfalt skal ikke starte før epoksylagene har oppnådd tilfredsstillende herding. Isoleringsstøpeasfalt håndlegges eller legges ut med utlegger i 15 mm tykkelse. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Utlegging starter fra høyeste punkt på brudekke for å unngå oppdemming av vann mot leggekant som skal danne skjøt mot neste etappe. Ved skjøting skal kant på allerede utlagt masse oppvarmes med skjøtevarmer og skjøtene skal pusses omhyggelig til for hånd. Ved sår i skjøten skal det, dersom skjøteparti har tilstrekkelig høy temperatur, tilføres ny, varm masse som tilpusses til full homogenitet i skjøt. Dersom temperatur er for lav varmes skjøten forsiktig opp med propanflamme, ny varm masse tilføres og skjøten pusses til full homogenitet. Akkumulert Sted K300 :

150 Statens vegvesen Region nord D1-149 Sted K300: Portal Jubelen På grunn av stor risiko for blæredannelse på det ubeskyttede isoleringslaget skal slitelag legges så snart som mulig og senest 3 dager etter at isoleringsstøpeasfalten er lagt ut. Full fuktisolering type A3-2 med prefabrikkert membran. Betongunderlaget skal være fritt for knaster og grader som vil hindre full kontakt mot membran. Klebing utføres i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Det skal være god dekning uten helligdager, men dammer med kleber må heller ikke forekomme. Klebet flate skal være fullstendig tørr før membran rulles ut. Membran legges ut på langs av brudekke fra laveste mot høyeste punkt i tverr- og lengderetning for at overlapp i skjøter ikke skal forhindre vannavrenning. Omlegging på langs av banen skal være minst 10 cm og i skjøter på tvers av banen minst 15 cm. Omlegging skal klebes eller sveises omhyggelig og ha samme egenskaper som membranen for øvrig. I alle tilslutninger mot føringskanter eller kantdragere og mot fugekonstruksjoner skal membranen klebes omhyggelig for å hindre vanninntrengning. Ved tolags membran klebes/sveises andre lag til underliggende lag på tilsvarende måte som det første ble klebet/sveiset såfremt leggeanvisning fra leverandør ikke sier noe annet. Lagene skal forskyves i forhold til hverandre slik at omlegg faller minst 20 cm fra hverandre. Membran skal så snart som mulig dekkes med beskyttelseslag. Utlegging av membran med klebeasfalt Klebeasfalt skal varmes opp i termostatstyrte smeltekjeler. Ved bruk av oksidert bitumen som kleber skal temperatur ikke overstige 220 C. Ved bruk av polymermodifisert bitumen legges leverandørens temperaturbegrensninger til grunn. På klebet, tørt og rent betongdekke rulles membran ut i en bølge av varm, lettflytende klebeasfalt. Klebeasfalten må presses fram foran rullen i full bredde for at det skal oppnås tilfredsstillende heft til underlaget uten innkapsling av luftlommer. Normalt skal forbruket være 1,5-2,0 kg/m². Ved stive membraner eller i kaldt vær kan det være nødvendig å stryke ut oppvarmet bindemiddel først i jevn tykkelse. Deretter sveises fuktisolering til underlaget med propanbrenner. Utlegging av helsveiset membran Den polymerbaserte asfaltmembranen skal ha sveiseunderside, og asfaltmembranen skal helsveises til underlaget med gassbrenner montert på leggevogn. Overoppheting av bitumen må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Utlegging av selvklebende membran Membranen plasseres i riktig stilling og beskyttelsespapiret på kontaktflaten fjernes under utlegging. Etter tilpassing og utrulling presses klebeflaten godt mot underlaget. For å sikre tilfredsstillende klebing spesielt i skjøtene skal det gåes over med en lett håndvals til slutt. Dersom det ligger vann på membranen som må fjernes før videre belegning skal dette tørres opp naturlig og uten bruk av oppvarming. Bruk av propanbrenner må ikke forekomme. For øvrig vises det til anvisning fra leverandør. Beskyttelseslag Som beskyttelseslag kan en tettgradert asfaltbetong Ab 4 i henhold til Håndbok 018 Vegbygging benyttes. Akkumulert Sted K300 :

151 Statens vegvesen Region nord D1-150 Sted K300: Portal Jubelen Eventuell klebing mellom membranen og beskyttelseslag utføres etter leverandørens anvisning. Beskyttelseslaget utlegges i tykkelse mm ferdig komprimert. Massetemperatur skal ikke overstige 140 C. Masser legges ut for hånd eller med utlegger som ikke skader fuktisoleringen. Ved bruk av utlegger skal det legges på litt asfalt som beskyttelse av fuktisolering i endeavslutning slik at denne ikke forskyves under igangsetting av utlegger. Massene legges direkte inn mot føringskanter eller kantdragere. Komprimering med valsing skal utføres med forsiktighet. Ved de første overkjøringer skal det brukes lett vals slik at membranen ikke skades, men beskyttelseslaget skal valses så det blir mest mulig tett. Full fuktisolering type A3-3 med polyuretan. Primer påføres med rull eller kost eller lignende i en mengde av 0,2 kg/m² og i henhold til spesifikasjon fra leverandør. Fuktisoleringen skal påføres umiddelbart etter avdunsting av løsemiddel fra primet flate. Materialet påføres med tokomponent sprøyte i en tykkelse på ca 2 mm. Brudekke og til utvendig hjørne på kantdragere og ca 10 cm opp på rekkverksstolper behandles i en operasjon. Etter at polyuretanmaterialet er gjennomherdet legges et lag Topeka 4S eller støpeasfalt (Sta 2/Sta 4), i 10 ± 5 mm tykkelse som et heftlag mot overliggende asfaltlag. Full fuktisolering type A3-4 med polymermodifisert bitumen (PmB)- baserte materialer På betongdekke: På rengjort og tørr flate samt 10 cm opp på føringskanter/kantdragere påføres PmBE60 (C60BP3) kleber med sprøyte eller kost i en mengde av 0,3-0,5 kg/m² tilpasset dekkets overflatestruktur og sugeevne. Det skal ikke forekomme dammer eller helligdager. Overflate avstrøs umiddelbart med finsand i en mengde på 1,0-2,0 kg/m². Når overflaten er tørr, normalt etter 3-24 timer, fjernes overskudd av sand med trykkluft. På ståldekke: Mengde PmBE60 (C60BP3) kleber reduseres til 0,1-0,15 kg/m². For øvrig som for betongdekke. På ferdig brutt klebing samt på tørt og rengjort underlag, legges Topeka 4S i en tykkelse på 12 mm. Massen er selvkomprimerende og legges helt inntil vertikale flater. Den hånd- eller maskinlegges med en massetemperatur som ikke må overstige 190 C. Isoleringslaget skal ikke trafikkeres av andre kjøretøy enn de som er nødvendig for de videre belegningsarbeidene. Annen anleggstrafikk skal unngås. Bindlag og/eller slitelag skal legges maksimal 3 døgn etter at fuktisoleringen er utført. d) For å redusere klebrighet i overflaten på varme dager kan Topeka 4S avstrøs med tørr, støvfri finsand i kornstørrelse 0,5-1,5 mm i en mengde på 1-2,0 kg/m² før legging av slitelag. Mengde sand må ikke bli så stor at heft mellom Topeka 4S og slitelag reduseres. Isoleringsstøpeasfalt for full fuktisolering type A3-1 legges med tykkelse 15 ± 5 mm. Topeka 4S for full fuktisolering type A3-4 legges med tykkelse 12 ±3 mm. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Akkumulert Sted K300 :

152 Statens vegvesen Region nord D1-151 Sted K300: Portal Jubelen K300 Membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling b-e) Omfatter membran over grunnvannstand på konstruksjoner i fylling. Det vises til Håndbok 163 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² Gjelder også alle overganger, skjøter, reparasjoner, hulkiler og innfesting med festemidler inkludert nødvendig drenerende fiberduk og filtmatte i tunnel. Se tegning K300C09. b) Membrantype II jf HB 163. Fiberduk kl 4 Filtmatte 1200 gr/m2 Der membranen perforeres av bolter eller skades på annen måte, skal mebranenen repareres etter leverandørens anvisninger. m K300 REKKVERK Omfatter følgende: - levering og montering av alle typer rekkverk på bruer og støttekonstruksjoner - beskyttelsesskjermer over elektrifisert bane - støyskjermer - overganger til vegrekkverk, rekkverksavslutninger og støtputer - jording og merking av beskyttelsesskjerm og brurekkverk over elektrifisert bane - skjermer og sikringsgjerder for å forhindre allmenn ferdsel, klatring, leking osv. når det er risiko for fall og andre uønskede hendelser i forbindelse med bruer og støttekonstruksjoner - inngjerding av områder som skal stenges for allmennheten av hensyn til brukonstruksjonens sikkerhet - oppmåling og detaljprosjektering - utbedring av skader på korrosjonsbeskyttelse på eksisterende rekkverk ved montering av overgang mot nytt brurekkverk - betongarbeider ved understøp av fotplater og utstøping av rekkverksutsparinger - rekkverksutsparinger for brurekkverk som innfestes i konstruksjonen ved utstøping av utsparinger b) Stålarbeider for forankringsplate på ståldekker inngår i prosess 85. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Generelt Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal være typegodkjent eller, i spesielle tilfeller, gitt egen godkjenning for aktuelt prosjekt av Vegdirektoratet. Rekkverk av prefabrikkerte betongelementer skal være typegodkjent mens plasstøpte betongrekkverk eller rekkverk som er en integrert del av brukonstruksjonen, godkjennes som konstruksjon hvis typegodkjenning på forhånd ikke er gitt for aktuelt prosjekt. Brurekkverk og/eller innfesting som avviker fra typegodkjent løsning skal godkjennes i Vegdirektoratet. Brurekkverk med overganger, endeavslutninger og støtputer skal leveres og monteres med materialkvaliteter, sammensetning og utforming og som Akkumulert Sted K300 :

153 Statens vegvesen Region nord D1-152 Sted K300: Portal Jubelen samsvarer med typegodkjent eller godkjent løsning. Brurekkverk og beskyttelsesskjermer på bruer over jernbane skal i tillegg godkjennes av Jernbaneverket i hvert enkelt tilfelle. Betong Det vises til prosess Betong skal fremstilles i fasthetsklasse B45 med betongspesifikasjon SV- 40. SV30 Benyttes dersom det fremgår av den spesielle beskrivelsen. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før støpearbeider begynner og videre under utførelsen. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen tas det en prøve pr. påbegynt 1000 meter rekkverk. Frostmotstand skal minst være en av følgende: SS , Utgåva 3 fra 1995 (Boråsmetoden): Maksimal avskalling 1,0 kg/m² og m56/m²8 mindre enn 2,0. NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og spesifikk overflate større enn 25 mm²/mm³. Mørtel/betong for innstøping av stolper: Som prosess Mørtel/betong for understøp av fotplater: Som prosess Stål Det vises til prosess Alt stål og alle forbindelsesmidler med unntak av forbindelsesmidler for innfesting til konstruksjonen, skal være varmforsinket i henhold til prosess Dersom det i tillegg skal benyttes pulverlakkering skal dette fremgå av den spesielle beskrivelsen. Det samme gjelder fargekode på pulverlakkering. Pulverlakkering utføres i henhold til prosess Del av varmforsinkede massive rekkverksstolper som skal innstøpes i rekkverksutsparinger og del av varmforsinket fotplate som blir eksponert mot fersk mørtel i understøp, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Skruer og gjengestenger for innfesting til konstruksjonen skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) A4-80 i henhold til NS-EN ISO Underlagsskiver og muttere i innfesting skal være i samme syrefaste kvalitet eller varmforsinket i henhold til prosess Dersom det ikke fremgår av den spesielle beskrivelsen benyttes syrefaste underlagsskiver og muttere. For å forenkle eventuell senere utskifting av stolper, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Modifikasjon (kutting, hulltaking og lignende) på eksisterende stålrekkverk på tilstøtende vei og konstruksjoner korrosjonsbeskyttes med Vedlikeholdssystem 3 i henhold til prosess Tre Det vises til prosess Trestolper skal trykkimpregneres til nordisk impregneringsklasse A. Aluminium Det vises til prosess Plast Plaststolper, plasthylser og lignende skal være godkjent av Statens vegvesen i forbindelse med godkjenning av rekkverkssystemet. Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen. Det vises til Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk Akkumulert Sted K300 :

154 Statens vegvesen Region nord D1-153 Sted K300: Portal Jubelen og Håndbok 268 Standard brurekkverk. Detaljprosjektering Detaljprosjektering utføres i henhold til Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer, Håndbok 231 Rekkverk, Håndbok 267 Standard vegrekkverk, Håndbok 268 Standard brurekkverk og på grunnlag av oppmålinger og tegningsgrunnlag. Arbeids- og verkstedtegninger av rekkverk som ikke er typegodkjent skal sendes inn til Vegdirektoratet for godkjenning og skal være godkjent før tilvirking starter. Arbeidstegninger og verkstedtegninger av alle rekkverk skal forelegges byggherren for kommentarer før tilvirkning i verksted starter. Arbeidstegninger skal tilfredsstille krav til tegninger i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer og som bygd tegninger oversendes byggherren etter utført arbeid. Styrkeklasse for rekkverk og spesielle funksjonskrav som for eksempel krav til brøytetett utførelse skal fremgå av den spesielle beskrivelsen. Ved oppmåling og utarbeidelse av arbeids- eller verkstedtegninger skal det legges spesiell vekt på å innarbeide nødvendig fleksibilitet slik at brudekkets tverrfall og mulige toleranseavvik fra originaltegninger ikke får konsekvenser. Det skal videre tas hensyn til dilatasjonsfuger ved at rekkverksstolper plasseres med fuge/fugekonstruksjon tilnærmet midt mellom stolpene og at nødvendig kapasitet til å ta opp bruas bevegelse innarbeides. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal stolper stå i lodd. Betongarbeider Forskaling Det vises til prosess Det benyttes stålforskaling eller finerplater belagt med plast på flater inn mot kjørebanen hvor det er fare for at hjul får feste i ujevnheter og klatrer. Bordforskaling tillates ikke på slike flater. Prefabrikkerte betongelementer utføres uten støpeskjøter. Alle hjørner avfases med mm trekantlist. Armering Som prosess Betongstøp Som prosess Betong skal ikke avformes før fasthet er tilstrekkelig til at skader og uønskede deformasjoner unngås. Nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie i minimum 24 timer. Stålarbeider Som prosess 85.2, 85.3 og 85.4 med underordnede prosesser. Trearbeider Som prosess 86.1 med underordnede prosesser. Trematerialer skal ikke være så mettet med impregnering at dette siver ut av trevirket og gir tilgrising av omgivelser og brukere. Aluminiumsarbeider Som prosess 86.3 Innfesting Rekkverksstolper i grunnen Akkumulert Sted K300 :

155 Statens vegvesen Region nord D1-154 Sted K300: Portal Jubelen Stolper i grunnen skal ha rammedybde som ved fullskalatest. Standardrekkverk skal ha rammedybde minimum lik 1200 mm. For å sikre at krav til rammedybde tilfredsstilles skal stolpene tydelig merkes 1200 mm fra spiss. Rekkverksstolper innfestet i bru Oppstikk over mutter for gjengestag skal ikke være mindre enn 5 mm eller større enn boltediameteren. Innfesting av rekkverksstolper med innstøpt boltegruppe Kiler eller lignende for justering av stolpene tillates ikke. Forskaling av understøp må utformes slik at utlufting oppnås ved utstøping. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Innfesting av rekkverksstolper i utstøpte utsparinger Det er kun rekkverksstolper med rundt eller rektangulært massivt ståltverrsnitt som tillates innfestet i utstøpte utsparinger. Utsparing skal minimum være 250 mm dyp med minste avstand mellom ytterkontur til fri kant på 150 mm. Hjørner i utsparing avrundes med radius minimum lik 50 mm. Lysåpning mellom rekkverksstolpe og betong skal være minst 15 mm. Bunn av utsparing skal gis kjegleform med drenering til brudekkets underside fra laveste punkt i bunn av utsparing. Dreneringsrør skråskjæres og anordnes med systematisk utstikk i underkant brudekke. Forskalingsmaterialer for etablering av utsparing skal være overflatefast slik at materialrester ikke blir sittende igjen i betongoverflaten. For øvrig som prosess Innstøping i rekkverksutsparing utføres iht. prosess Overkant av utstøping gis fall på 1:5 ut fra stolperoten. Utstøpingen påføres forsegling med egnet elastisk sementbasert slemmemasse eller epoksy med minst 3 cm overlapp inn på tilstøtende betong og 10 cm opp på rekkverksstolpe. Innfesting av rekkverksstolper i ståldekke d) Det skal benyttes rekkverksstolper med påsveiset fotplate. Korrosjonsbeskyttelse utføres etter at fotplate er sveiset til stolpen. Stolpe festes til påsveiset forankringsplate i brudekke med bolter i gjengede hull. Ferdig montert rekkverk skal i høyde og sideveis ikke ha skjemmende avvik fra teoretisk riktig plassering målt i høyde med øverste element i rekkverket. På rett linje skal avvik i høyde og side være maksimalt +/- 5 mm over 5 meters lengde. Krumme rekkverk skal ikke ha skjemmende avvik ved siktprøving langs rekkverket. Rekkverksstolpene skal ikke ha større avvik fra teoretisk riktig plassering enn +/- 3 mm. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, gjelder toleransekravene også for beskyttelsesskjermer og støyskjermer. e) For betongarbeider vises det til prosess 84. Prefabrikerte betongelementer skal ha en jevn overflate uten grader, riss og overflateporer. For øvrig skal krav til toleranseklasse 1 i prosess 84 d) tilfredsstilles. Typegodkjenning og/eller annen spesiell godkjenning skal leveres byggherren. Dokumentasjon på oppnådd sinktykkelse skal leveres byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk pr. rekkverkstype, inklusiv tillegg for vertikal- og horisontalkurvatur, dilatasjonsskjøter, avslutningsdetaljer, overganger, nedføringer og tilpasninger. Enhet: m Akkumulert Sted K300 :

156 Statens vegvesen Region nord D1-155 Sted K300: Portal Jubelen K K300 Rekkverksdetaljer Omfatter levering og montering av spesielle rekkverksdetaljer som endeavslutninger, støtputer og overgang til vegrekkverk. Videre inngår tillegg for dilatasjonsfuger i rekkverk og skjermer. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Levering og montering av overgang til vegrekkverk Omfatter levering og montering av overgang mellom bru- og vegrekkverk. Mengden måles som antall overganger. Enhet: stk Gjelder overgang mellom veggfeste/konsoll i tunnel og vegrekkverk i dagen. Se tegning K000C03 og K000C04. Innfesting i støpt fundament: sigmastolper med fotplate festet med limte bolter. Innfesting i vegg: med limte bolter direkte i støpt tunnelrekkverk og boltet til veggfeste (se prosess ). stk K300 VANNAVLØP OG ANDRE RØRSYSTEMER Omfatter levering og montering av vannavløp og andre rørsystemer. Utsparinger for gjennomføringer etc. inngår i prosess Rør brukt som forskaling inngår i prosess b- Trekkerør for elektriske kabler og levering og montering av varmekabler for frostsikring av rør inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur osv. I saltholdig miljø skal det benyttes rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS- EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre et skal være i rustfritt stål og syrefast kvalitet iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rist og justerbar ramme for rist skal være i samsvar med kravene i NS-EN 124. Retning på ristspalter skal danne 45 med kjøreretningen. Rammen skal være i kulegrafittjern. Minimum innvendig diameter og fritt utstikk under underkant brudekke skal være 150 mm. Ved bruk av sandfang skal rist enkelt kunne demonteres ved tømming/ suging av sedimenterte masser fra kjørebanen dersom ikke annet er beskrevet i den spesielle beskrivelsen. Armeringens overdekning rundt rørgjennomføringen skal være iht. til overdekningen til konstruksjonen for øvrig. e) Det vises for øvrig til den spesielle beskrivelsen Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K300 :

157 Statens vegvesen Region nord D1-156 Sted K300: Portal Jubelen K300 Drenering Gjelder levering og legging av drensledning langs portal og bak tørrsteinsmurer. Omfatter også levering og utlegging av pukk 8-16 mm til fundament og omfylling av drensrør samt sikring med overstøp med magerbetong over og rundt rør hvor drensledning føres under tørrsteinsmur. b) Drensrør med dobbel vegg av PEH, Dy 250 mm Pukk 8-16 Vevd duk Drensledningene legges på utsiden av såler og kobles til drenering i veg. Måles som lengde prosjektert drenering. Enhet: m. m K300 ELEKTROARBEIDER Omfatter detaljprosjektering, levering, montering og tilkobling av komplette elektriske installasjoner på bruer og ferjeleier. b-e) Levering og montering av kabler, kabelbruer, trekkerør osv. for føring av kabler i bru inngår også i prosessen. Alt elektrisk utstyr skal være nytt og CE-merket med samsvarserklæring i henhold til gjeldende regelverk. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet). Kabelbruer, festemidler etc. skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål i syrefast kvalitet, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Kapslingsgrad i henhold til NEK 400 (Norsk elektrisk norm: Elektriske lavspenningsinstallasjoner) skal minst skal være: Innvendig i avlukkede rom: IP 54 Utvendig i tørt atmosfærisk miljø: IP 66 Ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Akkumulert Sted K300 :

158 Statens vegvesen Region nord D1-157 Sted K300: Portal Jubelen Entreprenøren skal forvisse seg om og kontrollere at alt elektrisk materiell, komponenter og innretninger er egnet til formålet i henhold til ytre påkjenningskode som skal fremgå av den spesielle beskrivelsen i konkurransegrunnlaget og er innbyrdes kompatibelt i de kombinasjoner som benyttes. Prosjektering og utførelse av anlegg for katodisk beskyttelse utføres som angitt i NS-EN og med standarden og konkurransegrunnlaget som prosjekteringsgrunnlag. Eventuelt grensesjikt mot leveranser av elektrisk og maskinelt utstyr skal beskrives av entreprenøren eller fremgå av den spesielle beskrivelsen. Detaljprosjekteringen skal ta utgangspunkt i KAR-analyse (Kompleksitet, Arbeidsomfang, Risiko) og ev. risikoanalyse for det elektriske anlegget. Ved detaljprosjekteringen skal det legges spesiell vekt på at føringsveier og installasjoner blir mest mulig skjult for innsyn og ikke virker skjemmende på konstruksjonen og samtidig ikke er til hinder for fremtidig inspeksjon og vedlikehold. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. All montasje skal gjøres etter FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) eller FEF 2006 (Forskrift om Elektrisk Forsyningsanlegg med veiledning). Det presiseres spesielt at trekkerør som skal innstøpes skal monteres av autorisert personell, jfr FKE (Forskrift om kvalifikasjon for elektrofagfolk.) Elkraftkabler skal legges avskilt fra teletekniske kabler og signalkabler og på en slik måte at forstyrrelser fra elkraftkabler ikke forekommer. Når installasjonsarbeidene er avsluttet, skal entreprenøren utarbeide sluttdokumentasjon og samsvarserklæring i henhold til FEL, NEK 400 (Norsk Elektroteknisk Norm) og FEF Sluttdokumentasjon skal for øvrig utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K300 Elektroinstallasjoner Omfatter alle materialer, arbeider og utstyr for komplett elektrisk installasjon for elektrisk og maskinelt utstyr på bru/ferjeleie. På bruer omfatter prosessen levering og montering av trekkerør for kabelgjennomføringer i brudekker før støpearbeider, varmekabler på vannavløp osv. For ferjeleier omfatter prosessen komplett elektroinstallasjon som beskrevet i Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer, Håndbok 181 Standard ferjekaier. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS K300 Overspenningsvern Omfatter levering og montering av lynavleder, joding og annet vern mot overspenning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted K300 :

159 Statens vegvesen Region nord D1-158 Sted K300: Portal Jubelen K300 Jordingspunkt Erico/Cadweld BD 10 KS eller produkt med tilsvarende dokumenterte egenskaper. Se tegning I320. b) Jordingspunktene sveises fast til armeringen. Det må påses at armeringen det sveises mot er bundet sammen med øvrig armering og c-presses (2stk) til 50 mm2 jordline jordline i grøft. Mengden måles som antall jordingspunkter. Enhet: stk stk K300 ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Akkumulert Sted K300 :

160 Statens vegvesen Region nord D1-159 Sted K300: Portal Jubelen Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS K300 Skilt Omfatter levering og montering av skilt. Mengden måles som antall skilt. Enhet: stk. Gjelder levering og montering av skilt 150 x 75mm i henhold til Statens vegvesen sin standard. På skiltet skal det være inngravert brunummer, brunavn, byggeår og byggherre. Plassering og innfesting av skilt etter nærmere med byggherren. stk 1 Sum Sted K300, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

161 Statens vegvesen Region nord D1-160 Sted KE1: Teknisk bygg KE1 Teknisk bygg 0 KE1 Sted KE1 gjelder Tekniske bygg i tunnel og radiobygg utenfor tunnel Se tegninger F422-F425, K411-K421, K426 og I322, I340, I341. Armeringstegninger K422-K424 leveres som arbeidstegninger 35 KE KE KE KE1 PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Tekniske bygninger Radio bygg i dagen, Langslett +5SOKT. Det skal leveres og monteres et prefabrikert hus. Prefabrikert ringmur inkluderes. Ringmur skal forankres i fjell. b) Huset skal være av typen "Smartshelter SM10" fra Boxmodul eller tilsvarende. Entreprenøren står fritt til å velge en annen leverandør, men utførelsen og størrelse skal være i henhold til tegninger fra Boxmodul og i tillegg ha en luke på 0,6 x 0,6 m i gulvet. Plassering av luke må bestemmes sammen med byggherre før bestilling av bygget. Døra skal leveres i sjøvannsbestandig aluminium. Døra inn til det tekniske rommet skal leveres med dørvrider og låsesylinder OLU. Døra skal ha tre hengsler som gir effektiv tetting mot vann og støv. Døra skal utstyres med kraftig dørpumpe som sikrer at låsen alltid går i inngrep. Døra inn til teknisk rom skal være i størrelse 0,9 x 2,1 m. Låssystemet skal være så meget som mulig forberedt for fremtidig elektronisk adgangskontroll. Akkumulert Sted KE1 :

162 Statens vegvesen Region nord D1-161 Sted KE1: Teknisk bygg Fargen inne i huset skal være lys. Bygget skal kles med kebonybehandlet furu, eller tilsvarende. Treverket skal ikke males eller behandles ytterligere. Syrefaste skruer skal brukes til montering av kebonykledning. Det skal brukes kvadratiske takskifer på taket av bygget. Takskiferen skal være fra Nordreisa. Belysning og andre elektriske arbeider er en del av elektroentreprisen, men må likevel tas hensyn til i forbindelse med utførelsen. Det skal etableres et radiobygg i dagen på Langslettsida, bak nødkiosk BS01. Endelig plassering av radiobygget vil bli avklart nærmere i samarbeide med byggherre. Plassering vil bli koordinatfestet. Mengden måles som prosjektert antall prefabrikerte hus, eksklusiv elektriske installasjoner og tilkoblinger. stk 1 53 KE1 FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig,, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal Akkumulert Sted KE1 :

163 Statens vegvesen Region nord D1-162 Sted KE1: Teknisk bygg utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m KE1 FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) masse, sortering mm. Tykkelse 300 mm Akkumulert Sted KE1 :

164 Statens vegvesen Region nord D1-163 Sted KE1: Teknisk bygg 54 KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig,, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) Akkumulert Sted KE1 :

165 Statens vegvesen Region nord D1-164 Sted KE1: Teknisk bygg 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m KE1 BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt , se også figur Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i håndbok 018, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted KE1 :

166 Statens vegvesen Region nord D1-165 Sted KE1: Teknisk bygg Omfatter areal som skal dekkes med betongheller. 61 KE1 b) Fk 0-22 mm, tykkelse 100 mm Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. 7,2 7,2 5,7 7,2 m 3 27,3 Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 66 KE KE KE1 Omfatter områder rundt teknisk bygg innenfor delevegg som ikke dekkes med betongheller. b) Fk 8-22 mm drenerende grus eller pukk. Tykkelse 180 mm. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 BETONGDEKKER OG DEKKER AV BELEGNINGS- STEIN OG HELLER Omfatter levering og arbeider med nye betongdekker så som utlegging, avretting og etterbehandling etc. inklusive forskaling og fugearbeider. Dekket utføres i henhold til håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Betongarbeidene skal utføres etter bestemmelsene i NS-EN Betong del 1 Spesifikasjon, egenskaper og samsvar, og NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 VEGDEKKER AV BELEGNINGSSTEIN OG HELLER b- Omfatter levering og arbeider med legging av belegningsstein og heller, inklusive for- og etterarbeider. For krav til materialer og utførelse, se håndbok 018 Vegbygging, kap. 67. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Betongheller Omfatter området foran teknisk bygg innenfor delevegg. b) Betongheller i dimensjon 300 x 300 x 50 mm, inklusiv settelag av sand i sortering 0/8 mm. m Akkumulert Sted KE1 :

167 Statens vegvesen Region nord D1-166 Sted KE1: Teknisk bygg c-d) Utførelse i henhold til Hb 018, kapittel 67. Maks tykkelse av settelag 30 mm. Avslutning av betongheller mot fjellvegg bestemmes nærmere av byggherre. Mellom betongheller og fjellvegg skal overflaten dekkes med Fk 8-22 mm, jf. prosess KE1 Mengden måles som prosjektert areal dekket med betongheller. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Bruer og kaier m KE1 LØSMASSER Omfatter eventuell leveranse av, og alle arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig avplanert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, erosjonssikringer etc. i forbindelse med bruer og kaier. Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Arbeid med vegetasjon og matjord inngår i prosess 21. Masseflytting i forbindelse med konstruksjoner kan også inngå i hovedprosess 2. Filterlag, fiberduk og isolasjon mot frost inngår i prosess 52. Grøntarealer og skråninger over vann inngår i prosess 74. Graving, fylling, ev. mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal entreprenøren forelegge sin vurdering av stabilitetsforhold og sin utførelsesplan for byggherren til uttalelse før arbeidene starter. Forøvrig skal han på forespørsel legge fram sine planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider for byggherren. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, depotplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises til den spesielle beskrivelsen/ geoteknisk rapport. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Dersom bunnen i gravegropa ligger i bløt leire eller organiske jordarter, må utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Akkumulert Sted KE1 :

168 Statens vegvesen Region nord D1-167 Sted KE1: Teknisk bygg 81.1 KE1 GRAVEARBEIDER OVER VANN Omfatter graving av løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker, hvor gravearbeidet er forutsatt utført over vannspeilet (tørr eller tørrlagt byggegrop). Omfatter rigg for graving, graving m/opplasting eller deponering av gravemasser nær gravestedet, graving i byggegrop med peler, maskinrensk av avdekket bergoverflate, avretting av bunn i byggegrop, samt nødvendig avledning av vann eller vannlensing og vedlikehold av byggegropa. Stein med volum 1,0 til 10 m³ regnes som blokker. Blokker større enn 10 m³ regnes som fast berg. Graving av stein mindre enn 1,0 m³ og demolerte blokker inngår i prosessen. Demolering av blokker i løsmasser inngår i prosess Selv om det på tegning er angitt hvor kabler og ledninger ligger, skal beliggenheten på stedet være påvist av televerk, energiverk, vann- og avløpsverk eller andre som har anlegg i området hvor det skal graves, før graving påbegynnes. Arbeider som berører slike anlegg, skal utføres i samsvar med eiers retningslinjer. Dessuten skal entreprenøren underkaste seg den kontroll vedkommende eier finner nødvendig. d) Graving skal utføres på en slik måte at det ikke oppstår fare for grunnbrudd, slik at områdets stabilitet ikke forstyrres og slik at eventuelle omliggende konstruksjoner, pelegrupper, avstiving etc. ikke skades. Hvor bunn gravegrop er av løsmasser, skal maksimalt avvik fra prosjektert kotehøyde for ferdig avrettet bunn være ±100 mm. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. I avstivet byggegrop regnes volumet som prosjektert flate målt innvendig i avstiving/spunt multiplisert med høyden fra prosjektert bunn av gravegrop eller fra vannspeilet til terreng. I uavstivet byggegrop regnes volumet som angitt nedenfor, om ikke annet er angitt. For byggegroper i løsmasser regnes volumet til det skråningsplan som skjærer prosjektert bunnflate 0,75 m fra utsiden av vegg/søyle. Dersom veggen/søylen har såle/fundament, regnes utgravingen til avstand utenfor såle/fundament som angitt i etterfølgende tabell, men slik at sum av såle-/ fundament-bredde og utgraving utenfor er minst 0,75 m. Sideskråninger regnes med helning 1:1 hvis ikke annet er angitt (se etterfølgende figur). Avstand fra konstruksjon til skråning må vurderes ut fra HMS-krav, skråningshøyde/-helning og grunnforhold. Hvis angitt profil viser seg ikke å være stabilt, og arbeidet er utført i samsvar med gitte retningslinjer, avregnes etter nødvendig utført fast volum. For byggegrop i berg måles mengden som prosjektert fast volum etter profil for sprengning, kfr. prosess Det regnes med vertikale sideflater med avstand fra gravelinje (sprengningslinjen) til forskalet såle/fundament (b2) som angitt i etterfølgende tabell, dersom fundamentet ikke er forutsatt støpt sidevegs direkte mot berg. For byggegrop både i løsmasser og berg regnes løsmasseutgravingen til 0,5 m utenfor sprengningslinjen. Sideskråninger regnes ikke å ha fot lavere enn fundamenteringsdybden. (Se figur). Akkumulert Sted KE1 :

169 Statens vegvesen Region nord D1-168 Sted KE1: Teknisk bygg For søyler og vegger regnes h > 1 m og b2 = 0,75 m for løsmasser og 1,0 m for berg Utgraving for eventuelt prosjektert avrettingslag under fundament medtas i gravemasser uten at sideskråningers plassering endres. b = b1 + b2 >= 0,75 m Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m³ Opplasting og bortkjøring til nivå prosjektert såle er medtatt i prosess Stedkode. Rensk av såle er medtatt i prosess Stedkode. Tilbakefylling etter sålerensk opp til nivå teoretisk spregningsprofil er medtatt i prosess stedkode KE1 RENSK OVER VANN Omfatter rensk av nærmere angitt type over vann, inkludert fjerning av renskemassene. Rensk regnes utført over vann dersom prosjektert nivå hvor renskearbeidet skal utføres ligger over vannspeilet, eller byggegropa er forutsatt tørrlagt til dette nivået. Rensken skal foretas på hele fundamentets berøringsflate og min. 0,2 m utenfor denne. Rensken skal ferdiggjøres umiddelbart før den etterfølgende arbeidsoperasjonen utføres. Mengden måles som prosjektert rensket areal, inkl. arealet inntil 0,2 m utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² KE1 Finrensk av sprengt bergoverflate, byggegrop over vann Omfatter finrensk av sprengt bergoverflate, inklusiv grovrensk. Berget skal renskes for alt løst materiale ved hjelp av f.eks. luft- eller vannspyling. Mengden måles som prosjektert rensket areal, jf prosess Enhet: m² Omfatter rensk for delevegg til tverrslag for teknisk bygg. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T m 2 56 Akkumulert Sted KE1 :

170 Statens vegvesen Region nord D1-169 Sted KE1: Teknisk bygg 81.6 KE1 UTLEGGING AV MASSER OVER VANN Omfatter levering og utlegging av masser over vann, f.eks. filterlag, forsterkningslag / avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar, erosjonssikring etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. b) d) Arbeidet regnes utført over vann dersom hele fyllingsvolumet er over vannspeilet eller på tørrlagt arbeidssted, kfr. prosess 81. Angående krav til materialene og aktuelle alternative materialtak, sidetak eller leverandører vises det til den spesielle beskrivelsen. Ved fyllinger og tilbakefylling inntil konstruksjoner skal materialer og arbeide, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, være i samsvar med Håndbok 018 Vegbygging. Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. For permanente skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil ±0,15 m hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ KE KE1 Levering og utlegging av masser Omfatter innkjøp, opplasting, tilkjøring, ev. mellomlagring og lagvis utlegging, komprimering og avretting av masser. Filterlag inngår i prosess For masser inntil konstruksjoner benyttes prosess Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Levering og utlegging av sortert knust stein og grus Gjelder avrettingslag for tekniske bygg. Omfatter oppfylling med kult inklusivt avretting og komprimering. Gjelder hele arealet innenfor delevegg. Fylles til høyde UK betongavretting for teknisk bygg KE1 b) Kult/pukk mm eller mm. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Dampsperre under gulv Omfatter etablering av dampsperre av 0,2 mm polyetelynfolie på de avrettede massene som underlag for betong Skjøter legges med min 300 mm omlegg og tapes Mengden måles som prosjektert areal m Akkumulert Sted KE1 :

171 Statens vegvesen Region nord D1-170 Sted KE1: Teknisk bygg KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Masser inntil konstruksjoner Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser inntil konstruksjoner m b) For eventuell fylling under konstruksjoner benyttes prosess eller Spesiell komprimering under fylling inngår i prosess 24.1, eventuelle filterlag inngår i prosess 52.1, ev. fiberduk inngår i prosess 52.2 og eventuell isolasjon mot frost i prosess Om ikke krav til massene er angitt i den spesielle beskrivelsen eller i Håndbok 018 Vegbygging, kan velgraderte masser av sand, grus eller stein benyttes. Stein med midlere sidekant over 300 mm må ikke benyttes nærmere enn 1 m fra konstruksjonen. Inntil fuktisolasjon og eventuell frostsikring tilføres masser med dmaks < 120 mm, i samme avstand fra konstruksjonen, med forsiktighet slik at punktering av isolasjonen unngås. Den delen av fyllingen som kan være utsatt for frost, skal bygges opp av ikke telefarlige materialer. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes. Massene skal ha gradering som gjør fyllingen selvdrenerende, dvs. en gjennomgang på maksimalt 8 % på 0,063 mm siktet for materiale < 20 mm. Masser som ikke tilfredsstiller filterkriteriene mot bakenforliggende grunn, skal skilles fra denne med fiberduk (prosess 52.2). Ved bruk av fiberduk skal det velges type og utførelse i samsvar med den spesielle beskrivelsen. Alternativt kan fiberduken erstattes med et filterlag (egen prosess) som tilfredsstiller filterkriteriene til begge sider. Hvor fyllingen danner fundament for veg eller andre konstruksjoner, skal det legges spesiell vekt på god komprimering, slik at framtidige setninger minimeres/unngås. Komprimering av massene skal skje på en slik måte at konstruksjonen og ev. fuktisolering, isolasjon etc. ikke skades. Anbefalt lagtykkelse, minstekrav til komprimering og maksimal tyngde av komprimeringsutstyr framgår av Håndbok 018 Vegbygging. For å tilfredsstille komprimeringskravet for sand og grus, må utleggingen normalt skje med vanninnhold nær det optimale. d) Hvor fyllingen danner fundament for veg, etableres planum og ev. underlag for overgangsplate på toppen av fyllingen. Fyllingsskråningene avrettes med helning som vist i planene. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm, og for planum ±40 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m³ Omfatter drenerende fylling inntil vegger. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T m 3 95 Akkumulert Sted KE1 :

172 Statens vegvesen Region nord D1-171 Sted KE1: Teknisk bygg 83 KE1 KONSTRUKSJONER I GRUNNEN (PELER, SPUNT ETC.) Omfatter leveranser og arbeider for konstruksjoner i grunnen, dvs. peler, spunt, avstivinger, forankringer/bolter, slissevegger etc. Mht. grunnforsterkninger vises det til hovedprosess 2, og for sikring av berg til hovedprosess 2 og 3. Ev. forgraving inngår i prosess 81 og ev. fjerning av bygningsrester i grunnen inngår i prosess 15. Utsetting og innmåling av peler inngår i prosess 13 når ikke annet er angitt. b) Mht. grunnforhold vises det til geoteknisk rapport. Arbeider for konstruksjoner i grunnen skal ledes av en person med nødvendige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring i de aktuelle arbeider. En arbeidsleder med tilsvarende kompetanse skal kontinuerlig følge arbeidene på stedet og sørge for at kvalitetssikring og dokumentasjon blir gjennomført. Dokumentasjon av kompetanse for ovennevnte nøkkelpersonell skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Generelt skal konstruksjoner i grunnen (peler, spunt etc. med skjøter, spisser o.l.) utføres og være i samsvar med gjeldende norske standarder og Peleveiledningen 2005, utarbeidet av Norsk Geoteknisk Forening. Ev. uoverensstemmelser avklares i samråd mellom byggherre og entreprenør. Stål i konstruksjoner i grunnen skal ha stålkvalitet, leveringsstandard og materialsertifikat i samsvar med tabell 83-1, dersom ikke annet fremgår av gjeldene NS-EN standarder eller er angitt i den spesielle beskrivelsen. 1) Pelerør for stålrørspeler og foringsrør for stålkjernepeler er vanligvis Akkumulert Sted KE1 :

173 Statens vegvesen Region nord D1-172 Sted KE1: Teknisk bygg e) ikke bærende element. Denne kvaliteten benyttes når det er angitt i den spesielle beskrivelsen. 2) Denne gruppen kan benyttes ved løsmasse-spisser. Når det gjelder geotekniske forutsetninger, restriksjoner og utførelsesbetingelser vises det til den spesielle beskrivelsen. Dersom forholdene viser seg å avvike vesentlig fra det angitte/forutsatte, skal byggherren varsles omgående. Før arbeider for konstruksjoner i grunnen begynner, skal entreprenøren undersøke om det er ledninger, kabler, kanaler osv. i grunnen hvor arbeidene skal gjennomføres. Andre hindringer (byggrester, flåter, blokker mv.) skal fjernes på forhånd ved forgravning dersom det ansees hensiktsmessig for en sikker gjennomføring av arbeidene. Det skal fylles tilbake med egnede materialer. Kontrollplan for arbeidene skal forelegges byggherren før arbeidene starter. Kontrollplanen skal utarbeides i henhold til geoteknisk prosjektklasse (NS 3480 eller nyere) som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sveisekontroll for peler utføres i henhold til prosess 85. Kontrollklassene er definert i Tabell 83-2: Betongarbeider utføres og kontrolleres i samsvar med NS 3465 kontrollklasse Utvidet kontroll Dersom behovet for prøving og kontroll øker som følge av forhold som entreprenøren klart har ansvar for, skal den økede prøvingen og kontrollen bekostes av entreprenøren KE1 FORANKRINGER OG BOLTER I BERG OG JORD FOR KONSTRUKSJONER Omfatter alle arbeider og kostnader med levering og etablering av komplette og godkjente midlertidige og permanente forankringer i berg og jord, med eller uten forspenning. Omfatter også ev. bolter ved blottlagt berg. Dybler for spunt er omtalt i prosess Nødvendig tetting av jord og berg for å gjennomføre arbeidet på en betryggende måte inngår også i prosessen. Omfatter også utarbeidelse av protokoll for forankringer, samt ev. utarbeidelse av arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. b-e) Det skal gjennomføres sikker jobb analyse (SJA) for alle arbeidsoperasjoner som kan medføre skade på mennesker eller utstyr. Eksempel på slike operasjoner er boring, injeksjon og oppspenning. Alle forankringsarbeider skal utføres etter NS-EN Generelt skal alle stålarbeider utføres etter NS Prøving av injiseringsmasse og gysemasse skal utføres etter NS-EN 445. For permanente stag skal det tas ut prøver av gysemassen som kommer opp igjen av foringsrøret. Stål til permanente forankringer og bolter skal ha kontrollsertifikat 3.1 etter NS-EN Stålet skal være merket slik at det er sporbart til Akkumulert Sted KE1 :

174 Statens vegvesen Region nord D1-173 Sted KE1: Teknisk bygg sertifikatene. Spennstål skal tilfredsstille kravene i ISO 6934 Injeksjon av berg og løsmasser skal tilfredsstille kravene i NS-EN Gysemasse for innstøping i forankringssonen og for korrosjonsbeskyttelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN 447 (1996) Type forankring skal, om ikke annet er angitt, velges blant anerkjente systemer som kan dokumenteres å være anvendt til tilsvarende arbeider. Det forutsatte forankringssystemet skal angis i den spesielle beskrivelsen. Forankringen skal detaljeres ut fra retningslinjene i spesielle beskrivelse. Planer, tegninger og detaljert beskrivelse av utførelsen skal forelegges byggherren innen en nærmere avtalt tidsfrist. Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal protokoller leveres byggherren fortløpende og senest 2 dager etter at arbeidene er utført. Det skal føres separate protokoller for boring, vanntapsmåling, injisering av forankringssonen, montering og faststøping, samt oppspenning. Det skal også føres protokoll for injisering av fri stanglengde, korrosjonsbeskyttelse og tetting der dette er aktuelt. Mengden måles som antall forankringer av hver dimensjon og lengde. Enhet: stk KE KE1 Innstøpte bolter i berg Innstøpte bolter i berg over vann Omfatter etablering av bolter/dybler i berg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81. pkt.. Se også prosess Prosessen inkluderer boring av hull, fullstendig rengjøring og sikring av hull, gysing av boltehull, levering og innsetting av bolter, underlagsplate, forankring eller innstøping av bolter og eventuell etterstramming, samt prøving og rapportering. Videre inkluderes ev. innmåling og oppmerking. b- Kun innstøpte bolter er godkjent som permanente bolter. Det benyttes bolter med stålkvalitet B500C i henhold til kravene i NS Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461 og pulverlakkeres med epoksy i henhold til NS-EN For innstøpte kamstålbolter skal det benyttes mørtel som støpemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Mørtelen skal inneholde ekspanderende tilsetning. Sand som brukes i mørtel skal være jevnt gradert fra 0-2 mm. Der det er vannlekkasjer i borhullene, bør det nyttes hurtigbindende sement. Borhullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. For innstøpte bolter skal differensen mellom boltens nominelle diameter og minste hulldiameter være tilpasset boltelengden, men minst 10 mm. Bolten skal være fullstendig omhyllet av innstøpingsmasse. Mengden måles som utført antall bolter av hver dimensjon og lengde i berg. Enhet: stk. Omfatter levering av alle materialer og arbeider med bolting av delevegg til teknisk bygg i tverrslag. b) Bolter Ø20, L=3,0 m hvorav 2,0 m skal gyses fast i godt berg og 1,0 m skal innstøpes i betongen. Boltene skal være varmforsinket og pulverlakkert. Akkumulert Sted KE1 :

175 Statens vegvesen Region nord D1-174 Sted KE1: Teknisk bygg Senteravstand 1,0 m rundt tverrsnittet av deleveggen. 84 KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 BETONG a- Omfatter alle materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. I den grad prosessene er dekkende, kan de også benyttes for konstruksjonsdeler av andre materialer. For arbeidene gjelder generelt Norsk Standard for betongarbeider, dvs. NS 3473, NS 3465 (NS-EN når denne har erstattet NS 3465) og NS-EN med Nasjonalt tillegg samt standarder og publikasjoner referert til i disse i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene stk 80 d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den kontrollklassen som er spesifisert i henhold til NS Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som f.eks. overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av f.eks. opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje eller herdemembran, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Dersom ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS 3465 pkt Fig. 1 og pkt Fig. 2 og Vedlegg F, Fig. F1.d og e, F.3 a, b og d, F4.b og F5. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til ev. tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (f.eks. fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Overflatekravene gjøres ikke gjeldende for grove, ikke synlige konstruksjonsdeler som f.eks. store massivfundamenter under vann eller under terreng. Mht. krav til sammensatt byggtoleranse for store fundamenter på dypt vann, vises det til den spesielle beskrivelsen. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, f.eks. utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at Akkumulert Sted KE1 :

176 Statens vegvesen Region nord D1-175 Sted KE1: Teknisk bygg disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen krever strengere geometriske toleranser (f.eks. til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Toleranser for betongslitelag er angitt i prosess , toleranser for asfaltslitelag i prosess e) Dersom overflatekravet ikke er oppfylt, skal overflaten utbedres vederlagsfritt av entreprenøren på en måte som aksepteres av byggherren. Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere iht. NS Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og kontrollklasse etter hvert som de Akkumulert Sted KE1 :

177 Statens vegvesen Region nord D1-176 Sted KE1: Teknisk bygg enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene skal forelegges byggherren til uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og oversendes byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for den uavhengige kontrollen i kontrollklasse Utvidet Kontroll. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av den uavhengige kontrollen vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN KE1 STILLAS, PROVISORISKE AVSTIVNINGER OG OVERBYGG Omfatter alle materialer og arbeider forbundet med oppsetting, ev. vedlikehold og fjerning av spesielle stillas og avstivinger som har bærende eller støttende virkning for vertikal- og/eller horisontallast på byggverket eller deler av byggverket i byggetida, inklusive deres fundamenter. Omfatter også de drifts- og flyttekostnader som ikke er med i forskalingsprosessene samt provisoriske overbygg. Med unntak av gangbane på begge sider av brudekket, kfr. prosess og , inngår nødvendige arbeids- og adkomststillas ikke i denne prosessen. Disse skal være inkludert i prisen for vedkommende arbeid, eventuelt i riggprosessene. Provisoriske veger og bruer dekkes av hovedprosess 1. Entreprenøren har ansvaret for prosjektering av stillas/avstivinger og deres fundamenter. Laster som forutsettes påført de permanente konstruksjonsdelene skal beregnes, og tillates påført bare i den grad konstruksjonsdelene har den nødvendige kapasitet. Planene skal forelegges byggherren til uttalelse i god tid før utførelse. Dersom byggemetoden fører til ekstra belastninger eller behov for avstiving, tilleggsarmering eller dimensjonsøkning, skal byggherrens samtykke innhentes i god tid og alle ekstra kostnader som følge av byggemetoden regnes inkludert i denne prosessen. Stillas og avstivinger skal bli stående og oppta krefter og hindre deformasjoner inntil konstruksjonen/konstruksjonsdelen selv kan oppta disse belastningene uten å få skader. Vedr. stabilitet for konstruksjonen og spesielle konstruksjonsdeler i byggetilstanden vises det til den spesielle beskrivelsen og/eller kontraktsbestemmelsene. Stillas og avstivinger skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende Norsk Standard for de materialer som benyttes, samt etter regler fra Statens Arbeidstilsyn. Stillas og avstivinger skal planlegges for de laster de blir utsatt for (egenlast, nyttelast, naturlast, korttidslast, betongtrykk osv.), og med så stor stivhet i alle retninger at de angitte geometriske toleransene for ferdig konstruksjon oppfylles. Stillas skal kunne justeres. Stillas og konstruksjon for høydejustering skal være slik konstruert at den statiske virkemåten klart fremgår, og slik at deformasjonene kan beregnes. Stillas og avstivinger skal kunne frigjøres fra konstruksjonen langsomt, uten støt eller slag. Deformasjoner i reis/understøttelse og setninger for stillasfundamenter ved belastning skal måles og sammenlignes med beregnede/forutsatte verdier. Resultater med vurdering meddeles byggherren. d) Det skal tas hensyn til setninger, nedbøyninger osv., slik at toleransekravene for ferdig betongkonstruksjon, kfr. prosess 84, overholdes. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS Akkumulert Sted KE1 :

178 Statens vegvesen Region nord D1-177 Sted KE1: Teknisk bygg 84.2 KE1 FORSKALING Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter komplett forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved alle andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.27, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. b) Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende de materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert minst tilsvarende 15 mm finér. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer henvises til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkl. deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Alle utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt, hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved alle støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av Akkumulert Sted KE1 :

179 Statens vegvesen Region nord D1-178 Sted KE1: Teknisk bygg jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom gråfargede rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag o.l. plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Dersom ikke annet er nevnt i den spesielle beskrivelsen, skal staghull som ligger i sprutsonen fra vegbane, i konstruksjoner i maritimt klima eller i konstruksjonsdel mindre enn 5 m fra terrengoverflaten plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. Øvrige staghull kan bli stående åpne. Det må innhentes spesiell tillatelse fra byggherren til bruk av forskalingsstag som kappes eller skrus av innenfor den ferdige overflate, og hvor hullene gjenpusses med mørtel. Båndjern tillates ikke benyttet i permanente konstruksjoner. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (f.eks. senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen skal alle staghull i brudekker støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen ok dekke benyttes epoksylim, før liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. For beskyttelse mot eksponering ved at forskalingsrivingen utsettes, vises det til prosess All forskaling skal rives dersom ikke annet er avtalt. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m². Enhet: m² KE1 Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a KE1 Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) b) Type forskalingshud velges fritt. Akkumulert Sted KE1 :

180 Statens vegvesen Region nord D1-179 Sted KE1: Teknisk bygg KE1 Forskaling av fundamenter Omfatter forskaling av bunnplate til teknisk bygg og delevegg. Tykkelse av bunnplate og fundament for delevegg er 30 cm. Omfatter også tilpasning av forskaling mot berg samt eventuell vannlensing KE1 Mengden måles som prosjektert omriss av bunnplate og fundament. Enhet: m Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Forskaling av kabelgruber Omfatter forskaling av kabelgrube, inkl. spor til anleggskinner for dørkplater m KE KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Plan forskaling med lemmer (synlige flater) b) Materialer til forskalingshud skal være rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke lemmer. Alle lemmer skal være av samme type og materiale. Samme flate forskales enten bare med brukte eller bare med nye lemmer. Lemmene settes i regelmessig mønster. Mønsteret skal være i samsvar med eventuelle krav i den spesielle beskrivelsen. Forskaling av vegger Omfatter forskaling av vegger i teknisk bygg. 9,5 9,5 0 9,5 m 2 28,5 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T m Akkumulert Sted KE1 :

181 Statens vegvesen Region nord D1-180 Sted KE1: Teknisk bygg KE1 Forskaling av delevegg Omfatter delevegg, inklusiv tilpasning av forskaling mot berg KE KE KE KE1 d) Det tillates fravik hvor lemmer ikke passer mot kontaktstøp mot berg med valgfri forskalingshud. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Utførelsesdetaljer Omfatter alle kostnader som nærmere angitte utførelsesdetaljer betinger. Utsparinger Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Forskaling for dørutsparing Omfatter forskaling av dørutsparinger; 6 alminnelige dører, derav skal 2 gjenfylles med Leca blokk og 1-2 trafo dører for hvert bygg, iht. mål vist på tegninger for teknisk bygg. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Forskaling for mindre utsparinger Omfatter forskaling av diverse utsparinger i teknisk bygg og delevegg inntil 1 x 1 m m stk 31 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T stk 76 Akkumulert Sted KE1 :

182 Statens vegvesen Region nord D1-181 Sted KE1: Teknisk bygg KE KE1 Innstøpte trekkerør / trekkerørstusser Omfatter innstøping av trekkerør eller trekkerørstusser i gjennom yttervegger til tekniske bygg, nærmere bestemt av byggherre. Antall rør og dimensjoner vises på I-tegninger. Plasseringer vises på K-tegninger for tekniske bygg. Levering og legging av trekkerør inngår i stedkode KE2-E02. Innstøpte Ø110 mm trekkerør Omfatter levering og legging av trekkerør samt innstøping av trekkerør i batterirom, mellom nødstrømrom og radio/telerom. Alle arbeider med gjennomføring i vegger, ved utsparing eller boring skal være inkludert. Lengde pr rør: 2,0 m. b) Trekkerør som innstøpes skal følge standard prns Ringstivhet skal være SN4 for trekkerør som innstøpes. Rørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke. Trekkerørene skal være glatte både innvendig og utvendig. Alle rørender i rør som ikke blir benyttet skal tettes med endeplugg med feste for trekketråd. Mengde måles som antall innstøpte rør. Enhet: stk RS KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Innstøpte Ø110 mm trekkerør med bend Omfatter levering og legging av trekkerør med med 90 bend samt innstøping av trekkerør fra batterirom til nødstrømrom og radio/telerom. Alle arbeider med gjennomføring i vegger, ved utsparing eller boring skal være inkludert. Trekkerørene nedlegges gruppevis i 4 grupper. (3 stk rør pr gruppe) b) Trekkerør som innstøpes skal følge standard prns stk 24 Akkumulert Sted KE1 :

183 Statens vegvesen Region nord D1-182 Sted KE1: Teknisk bygg Ringstivhet skal være SN4 for trekkerør som innstøpes. Rørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke. Trekkerørene skal være glatte både innvendig og utvendig. Mengde måles som antall innstøpte rør. Enhet: stk 84.3 KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 ARMERING Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner, mens forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og fastgysing av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess stk 48 b- Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkl. alle hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer all tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , skal overleveres byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal all skjøting utføres med omfar. d) Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført etter samtykke fra byggherren i hvert enkelt tilfelle. Risikoen for utmattingsbrudd skal være vurdert av den prosjekterende. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering: - Bøyemål, l < 1000 mm : ± 5 mm - Bøyemål, l = mm : ± 10 mm - Bøyemål, l > 2000 mm : ± 15 mm - Utjevningsmål (for fri ende) : ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Akkumulert Sted KE1 :

184 Statens vegvesen Region nord D1-183 Sted KE1: Teknisk bygg Dersom ikke annet er angitt, gjelder de tillatte avvik som er gitt i Veglaboratoriets Intern Rapport nr eller nyere utgaver som erstatter denne. Den samlede armeringens tyngdepunkt på strekk- eller trykksiden skal ikke kunne forskyves innover fra betongoverflaten med mer enn 3 % av betongens tverrsnittsmål, oppad begrenset til 10 mm. Hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekning, kan byggherren om han finner det nødvendig, forlange flatene utbedret på entreprenørens bekostning. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS 3465 Fig. 3c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inklusiv nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn 84.4 KE1 Omfatter armering av alle betongkonstruksjoner i forbindelse med tekniske bygg, inklusiv delevegg. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 BETONGSTØP 9,7 9,7 8 9,7 Omfatter levering og utstøping av betong inklusiv avtrekking og tetting av frie (uforskalte) betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. I prosessen inngår også beskyttelsestiltak mot skader pga. værforhold (lufttemperatur, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.), fra og med transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta de forutsatte laster, eller de beskrevne herdetiltakene er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS 3465 er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til en tid med gunstigere værforhold. Følgende inngår ikke i denne prosessen, men i prosesser under 84.5: - Ytterligere bearbeiding av betongoverflaten til samsvar med toleransekravene i prosess Tiltak for å hindre opprissing som følge av betongens svinn, herdevarme etc., og den fastholdingen mot slike volumendringer som konstruksjonsutformingen kan medføre. (Kjøling, oppvarming, isolering, seksjonering etc. for å styre temperaturutviklingen i betongens tidlige alder.) - Kjøletiltak for å unngå skadelig høye herdetemperaturer eller for å bringe betongtemperaturen raskere ned i likevekt med omgivelsene. tonn 37,1 b) Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Betongen skal være i samsvar med NS-EN og spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-40 og SV-30 skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN Endring av spesifikasjonene etter metoden Akkumulert Sted KE1 :

185 Statens vegvesen Region nord D1-184 Sted KE1: Teknisk bygg "Ekvivalente betongegenskaper" fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i fasthetsklasse 42,5 eller 52,5 og i samsvar med reglene for Bestandighetsklasse MF40 i NS-EN Fortrinnsvis velges sement med lavt vannbehov og moderat varmeutvikling. Sementtyper Norsk Standard ikke har regler for tillates ikke benyttet uten skriftlig aksept fra byggherren. Søknad om eventuell aksept skal inneholde dokumentasjon av sementens sammensetning og egenskaper, samt hvilke konsekvenser sementen har for betongsammensetning og betongegenskaper. Tillatelse til bruk av sementtyper med tilleggsbenevnelse RR ("Rapidsement") for å oppnå større herdevarme eller høyere tidligfasthet må innhentes i hvert enkelt tilfelle, bortsett fra betong til prefabrikkerte betongelementer. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risiki slik sement medfører (vanskelig støpelighet, raskt støpelighetstap, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.) slik at elementene er uten termisk opprissing eller mindreverdig utstøping. Sulfatbestandig sement (SR-sement) skal kun benyttes der dette er spesifisert. Tilsetningsstoffer Vannreduserende/plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet sammen med den aktuelle sementen mhp. luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal være dokumentert å gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergere alle lim- og finstoffer, men ikke så høy at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal reseptutviklingen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av fasthetsklasse B35 eller høyere, eller bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt gjenvunnet tilslag av resirkulert betong. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN og NS-EN skal tilslaget være i samsvar med: - Flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 35 - Finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - Finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 - Motstand mot knusing for grovt tilslag: Kategori LA35 - Korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - Vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maks 1,5 % - Vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maks. 1,2 % - Motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - Kloridinnhold: maks 0,01 % - Syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - Forurensninger som påvirker størkning og herding: * maks. reduksjon av 28 dg trykkfasthet: 10 % Akkumulert Sted KE1 :

186 Statens vegvesen Region nord D1-185 Sted KE1: Teknisk bygg * maks endring av størkningstid: 30 minutter - Forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres. Dersom det i den spesielle beskrivelsen er spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul, skal det velges tilslag med slik stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men bør ikke være mindre enn 16 mm eller større enn 32 mm. Blandevann Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse blir oppfylt og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes f.eks. B45 SV-40. Betongspesifikasjon velges i henhold til Håndbok 185 "Prosjekteringsregler for bruer". Ved bruk av sement CEM II/A-V i SV-40 og SV-30 skal silikadoseringen være 3-5 % av sementmengden. Virkningsfaktoren for silikastøv settes lik 2,0 i forhold til både CEM I og CEM II for SV-40 og SV-30 betong. Densitet Tillatelse til bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m³ eller over 2500 kg/m³, må innhentes hos byggherren av hensyn til lastforutsetningene. Betongens sammensetning (inkl. luftinnhold) og densitet skal forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som "normaltilslag" i NS-EN kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Delmaterialer, betongsammensetning og konsistens skal velges med henblikk på støpelighetsegenskaper som gir sikkerhet for tett og homogen utstøpning. Betong som viser skadelig separasjon skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Akkumulert Sted KE1 :

187 Statens vegvesen Region nord D1-186 Sted KE1: Teknisk bygg Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller sterkt hellende overflate, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal steinstørrelse ned til 16 mm, eventuelt redusert steinmengde, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. Selvkomprimerende betong, kfr. Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29, kan benyttes dersom dette avtales med byggherren. Ved reseptutviklingen skal det dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (f.eks. ved vanninnhold lik reseptens verdi ± 2,5 %) og fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriteritier er fastlagt, enten i den spesielle beskrivelsen eller ved avtale med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid T500, og være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. Om ikke tilfredsstillende egenskaper dokumenteres på annen måte skal T500 være større enn 2 sekunder. På forlangende skal entreprenøren utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere ferdigheter, betongegenskaper og resultater. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er: 5,0 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45, 3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45. Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være sertifisert av et godkjent teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206-1, i den kontrollklassen som er spesifisert. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risiki for kvaliteten, kan byggherren for mindre prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg med sertifisering i lavere kontrollklasse. Det skal i så fall avtales tiltak for å dokumentere at alle kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha avdelt eget laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med resepten innenfor gjeldende toleranser. Alle data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne fremlegges ved forespørsel, enten elektronisk eller på papir. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Akkumulert Sted KE1 :

188 Statens vegvesen Region nord D1-187 Sted KE1: Teknisk bygg Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny resept ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved 28 døgns betongalder når betongproduksjonen skal starte. I kontrollklasse Utvidet kontroll skal betongreseptens egnethet verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles i rimelig tid for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongresepters samsvar med spesifiserte krav skal være overlevert byggherren til uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen overleveres byggherren. Reseptendringer Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken blanderesept som benyttes. Skifte av noe delmateriale betinger ny innledende prøving som skal forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoffdoseringene for å holde jevn konsistens og/eller luftinnhold anses ikke som reseptendringer. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS 3465, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en ansvarlig arbeidsleder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige pga. utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (ev. også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før all tilrigging og alle forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for alle fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, kfr. utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 29. All støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Videre må det påses at utstøpingen pågår kontinuerlig uten avbrudd, slik at det ikke oppstår skjemmende streker i overflaten. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot f.eks. armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange e.l., slik at Akkumulert Sted KE1 :

189 Statens vegvesen Region nord D1-188 Sted KE1: Teknisk bygg separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing pga. f.eks. deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens pga. f.eks. siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Eventuelt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebehandling av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing pga. rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for rystelser (pga. sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Eventuelle støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidete prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse av herding av reparasjonen. På synlige flater skal utmeislet område være avgrenset av mest mulig rette kanter, f. eks. ved saging der dette er mulig. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater som ikke blir nedfylt skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Skadelige riss som skyldes utførelsen skal utbedres kostnadsfritt for byggherren. Følgende risstyper anses normalt skadelige: Akkumulert Sted KE1 :

190 Statens vegvesen Region nord D1-189 Sted KE1: Teknisk bygg e) - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern - riss inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker testet ved samme alder. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-40 og SV-30 skal ikke inngå i noen betongfamilie, men kan samsvarsvurderes sammen med annen MF 40 betong produsert etter de samme reseptene. Ulike resepter innen samme spesifikasjon (f.eks. B45 SV-40) kan inngå i samme samsvarsvurdering. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en resept det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m³, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Dersom det er påvist og dokumentert at luftinnholdet i betongen er tilnærmet uforandret fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Dersom det ikke er dokumentert at luftinnholdet forblir tilnærmet uendret ved transporten, skal samsvarskontrollen av luftinnhold utføres på prøver tatt ut på leveringsstedet, etter transport til byggeplassen og etter eventuell justering med tilsetningsstoff. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Dersom luftinnholdet øker ved transporten, skal også prøver for samsvarsprøving av fasthet tas på byggeplassen. For betong med krav til luftinnhold skal, som en del av produksjonskontrollen, luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støpingen starter, og etter endring av L-stoff doseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Identitetsprøving For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambygg bruer, søyler etc. skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med minst én prøve, normalt tre prøver, pr. støpeavsnitt. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. På byggeplassen skal luftinnholdet alltid kontrolleres daglig når støping starter, og videre ved fortløpende støping minst hver 3. time eller minst 1 gang pr. påbegynte 50 m³. Dersom luftinnholdet øker ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold dobles i forhold til dette. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid T500 ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, reseptsamsvar Om ikke annet er avtalt skal det for hver påbegynte 500 m³ settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/reseptsamsvar og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 10 sett innveiingsdata. Effektivt masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. Dersom materialutmålingen (er- og bør-verdier) samt andre variable for kontroll av reseptsamsvar og masseforhold er trykket på Akkumulert Sted KE1 :

191 Statens vegvesen Region nord D1-190 Sted KE1: Teknisk bygg leveringssedlene av blandeanleggets styresystem, kan hyppigheten av slike oversikter reduseres til for hver påbegynte 2000 m³. For hver påbegynte 1000 m³ skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres med minst 5 stk uavhengige målinger etter en anerkjent metode. Målemetoden kan bestemme masseforholdet direkte, eller den kan bestemme betongens vanninnhold ved uttørking i mikrobølgeovn eller ved tilsvarende metode. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser uttatt på byggeplassen. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes. Ved vurdering skal det tas hensyn til begge metodenes grad av nøyaktighet. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med resepten, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelrør og innstøpningsgods. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet iht. tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for eventuelle større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (f.eks. spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m³ Omfatter betong i vegger, bunnplate og gulv i plasstøpt teknisk bygg og delevegg KE1 Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b) Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Krav til fasthetsklasse og betongspesifikasjon skal angis i den spesielle beskrivelsen KE1 Betongavretting på løsmasser b) Betongkvalitet minst B30 M60 etter NS-EN Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm, om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inklusiv arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m² Omfatter magerbetong til avretting av løsmasser under bunnplate av teknisk bygg i tunnelen. Akkumulert Sted KE1 :

192 Statens vegvesen Region nord D1-191 Sted KE1: Teknisk bygg Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T m KE1 Betong SV KE1 Betong B45 SV-40 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T m KE1 Betongstøp over vann, lettbetong Omfatter levering, utstøping og avretting av betong, herdetiltak og beskyttelse av betongen mot skadelige påvirkninger samt flikk og etterarbeider. Etterarbeider utover dette inngår i prosess og b- Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, kfr. prosess 81 pkt. a. Forhåndsdokumentasjon, produksjon og utførelse skal være i samsvar med NS-EN 206-1, Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 22 og den spesielle beskrivelsen KE KE1 Lettbetong SV-40 Lettbetong LB45 SV-40 - betongramme for lysgrav Prosessen omfatter levering og montering av betongramme for lysgrav for innføring av kabelbru til teknisk bygg i tunnelen. I prosessen inngår også alle materialer og arbeider med støpning av ramme av lettbetong, samt installasjon av ramme mot tilsvarende utsparinger i tekniske bygg, inkludert M16 innlimte festebolter. b) Det skal støpes en betongramme med armeringsnett. Mål og armering vises på tegning K426, normal veggtykkelse 100mm Jording utføres med et 0,5m langt Ø8mm armeringsjern som termittsveises til en 3m lang PN 25mm 2 Cu jordlinje. Alle termittsveis på armeringsjernlengder som skal sammenkobles med armeringsnett skal utføres utenfor tunnelen og godkjennes av byggherre før innstøping, eller utføres på fabrikk. Termittsveis utført inne i tunnelen tillates ikke Akkumulert Sted KE1 :

193 Statens vegvesen Region nord D1-192 Sted KE1: Teknisk bygg Betongrammen monteres på 4 innlimte festebolter i bakvegg til teknisk bygg over utsparinger til kabelbruer. I høyden skal øvre kant av betongrammen stå omtrent 50 mm over ferdig overflate ved bakvegg. Armeringsjernet med jordlinen tres inn i armeringsnettet og PN føres ned og ut i bunnen av betongrammen. PNledningen skal sikres mot skade i anleggestiden. Mengden måles som antall ferdig monterte betongrammer for lysgrav. Enhet: stk 84.5 KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 BEHANDLING AV FERSK OG HERDNENDE BETONG Prosessen beskriver tiltak som utførelsesmessig hører sammen med prosess 84.4, og må leses i sammenheng med denne. Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. Videre omfattes herdetiltak (inklusiv bruk av herdemembran) samt tiltak for å sikre mot uheldige effekter av betongens herdevarme (f. eks. spesiell tildekking/isolering, kjøling av fersk betong, kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør, oppvarming av herdnet betong med varmekabler etc.) m 3 12 De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m² KE1 Avretting og pussing av betongoverflate Omfatter endelig overflatebearbeiding ved tetting og glatting av betongoverflaten utover det som inngår i prosess e) Avretting av brudekker inngår i prosess Betongoverflaten trekkes av med rettholt e.l. og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, kfr. prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning" se prosess 84. Gjelder gulv i alle rom samt gulv i grube. Akkumulert Sted KE1 :

194 Statens vegvesen Region nord D1-193 Sted KE1: Teknisk bygg 84.7 KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 MONTERINGSFERDIGE BETONGELEMENTER Omfatter framstilling og levering, transport, lagring og foreskreven montering av prefabrikkerte betongelementer, inklusiv avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon i byggetida, utbedring av eventuelle skader påført elementene, og ansvar for de kostnadene som skader på elementene måtte medføre. Inkluderer alle materialer og arbeider til framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering og spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen eller på tegning. Vedrørende betongelementenes form og størrelse, vises det til den spesielle beskrivelsen. Rekkverk og lagre og inngår i henholdsvis prosess 87.2 og m b- d) Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Alle materialer og all utførelse skal være i samsvar med den tekniske beskrivelse av de enkelte relevante prosesser, eksempelvis 84.2 Forskaling, 84.3 Armering, 84.4 Betongstøp og 84.5 Behandling av fersk og herdnende betong. Med hensyn til toleransekrav til framstilling og montasje vises det til de dokumentene hvor elementet er beskrevet (f.eks. Håndbok 100 "Bruhåndboken"), tegninger og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m³. Enhet: tonn Prosessen gjelder tak over teknisk bygg og omfatter etablering av et dekke av 250 mm armerte lettklinkerlementer, ekstra armert byggeplank eller tilsvarende i vanntett utførelse. Prosessen omfatter også levering og tekking med mykgjort PVC med tykkelse min 2,0 mm, som føres ned over elementenes ender og festes med med korrosjonsfrie beslag. Mengden måles som prosjektert areal av takflate. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 77,3 77,3 Akkumulert Sted KE1 :

195 Statens vegvesen Region nord D1-194 Sted KE1: Teknisk bygg KE1 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Lettklinker-blokker med tosidig muring 57,6 77,3 Omfatter muring med lettklinkerblokker for blokkering av døråpninger på baksiden av radio / telerom og batterirom, inkludert utvendig og innvendig glattpussing. Omfatter også boring og liming av bolt i betongvegger for hvert skift med fugearmering. Boltematerial Ø8 mm kamstang, L=200 mm. Undersiden av muren ligger på utkanten av teknisk bygg betonggulv. På underlag av betong brukes papp. b) Det brukes Leca Universalblokk 20 cm eller tilsvarende, med tilpassende muringsmørtel iht. leverandørens anbefalinger. Murverksklasse II, fugeklasse F4. Pusstykkelse som nærmest 20 mm begge sider. Det skal mures knas og med delte liggefuger og uten stussfuger. Armeres med 2 stk. fugearmering i hver annen fuge fra og med første skift over gulv. m 2 289, KE1 Mengden måles som prosjektert areal av ferdig vegg Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 LIMING, OVERFLATEBEHANDLING OG HJELPEPRODUKTER b- Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet, og utførelsen skal være i samsvar med leverandørens anvisninger. 4,8 4,8 4,8 4,8 m 2 19, KE1 Overflatebehandling av betong b- Omfatter alle materialer og arbeider til overflatebehandling av betong, inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider. Dersom det kreves rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår denne i prosess Hvilke flater som skal behandles framgår av den spesielle beskrivelsen. Med hensyn til krav til hvilke aggressiver behandlingen skal beskytte mot og hvilke egenskaper som skal være dokumentert, vises det til den spesielle beskrivelsen. Utførelsen skal være i samsvar med materialleverandørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m² Akkumulert Sted KE1 :

196 Statens vegvesen Region nord D1-195 Sted KE1: Teknisk bygg KE1 Innvendig tekniske bygg KE1 Maling av gulv Omfatter maling av pussede og stålglattede gulv, gjelder også innside av kabelgrube KE KE1 2 strøk. 2-komponent epoxy maling. Prosessen inkluderer også grunning og annen forbehandling som sliping, sparkling, pussing, støvbinding etc. Mengden måles som prosjektert areal. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Maling av vegg og tak Omfatter malingsbehandling av innvendige vegger og tak. 2 strøk hvit maling (ikke diffusjontett), PVA-lateks, glans 07 (Jotaplast eller tilsvarende). Prosessen inkluderer også grunning og annen forbehandling som sliping, sparkling pussing, støvbinding etc. Mengden måles som prosjektert areal. Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc. b) Omfatter levering, montering og innstøping av nærmere angitt innstøpningsgods, gjengehylser, bolter etc., som angitt i planene og i den spesielle beskrivelsen, og som ikke er inkludert i andre prosesser som f. eks Rekkverk og 87.3 Brulagre. Inngysing av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess Materialer skal tilfredsstille krav angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være: - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg m m Akkumulert Sted KE1 :

197 Statens vegvesen Region nord D1-196 Sted KE1: Teknisk bygg avstrødd med tørr, støvfri sand, eller - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen. d) Eventuelle spiker for feste av innstøpningsgods som blir stående i overdekningssjiktet skal være av rustfritt stål. Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og skal sikres mot forskyving under betongstøpingen. Ev. benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Om ikke annet er angitt gjelder toleransene i NS 3465 Vedlegg F figur F. 1d og e, toleranseklasse 1. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk KE1 Innstøpningsgods Omfatter nærmere angitt innstøpningsgods KE1 Omfatter levering og montering av anleggsprofil for dørkplater over kabelgruber. Kostnad angis som prosjektert lengde. Enhet: m Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Forankring for buksering / innstallering av transformator Omfatter etablering av festepunkter i stål med løkke for sjakler e.l. Løkkene skal ha innvendig diameter på min 100 mm Festepunkt i trafo rom forankres / innstøpes i gulv. Punkt ute i nisjen forankres i fjell og føres gjennom Vf-sikring. Forankringspunktene plasseres i og orienteres mot senter av respektive dobbeldør jfr. tegn. K411 og K413. d) Festepunktene dimensjoneres for belastning inntil 2,0 t. m 42 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T Akkumulert Sted KE1 :

198 Statens vegvesen Region nord D1-197 Sted KE1: Teknisk bygg 87 KE KE1 Teknisk bygg +5SOK.T5 BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER ANNET UTSTYR b-e) Omfatter detaljprosjektering, levering og montering av annet utstyr. For ferjekaibruer vises det til Håndbok 141 Ferjeleier-2, Håndbok 175 Standard ferjekaibruer og Håndbok 181 Standard ferjekaier. 3 stk 10 Detaljprosjektering skal i god tid før materialbestilling og montasjearbeider forelegges byggherren til gjennomsyn for kommentarer. Sluttdokumentasjon skal utarbeides som angitt i Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer. For stålarbeider henvises det til prosess 85 med underliggende prosesser. Rustfritt stål skal være i syrefast kvalitet iht. NS-EN 10088, nr , eller tilsvarende. Festemidler (skrueforbindelser, klamre etc.) skal være i rustfritt stål (syrefast kvalitet) iht. NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80 eller tilsvarende. For å forenkle eventuell senere utskifting, skal rustfrie muttere påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Delvis innstøpt stål skal være rustfritt stål i syrefast kvalitet. Festemateriell skal være i ikke korrosivt materiale i det aktuelle miljø. Innvendig i bruer og i tekniske rom kan varmforsinket stål i henhold til prosess eller tilsvarende benyttes. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål (syrefast kvalitet), sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Innstøpingsmørtel i utsparinger: Som prosess Mørtel for understøp: Som prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Understøp utføres iht. prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Dersom ikke annet fremgår av den spesielle beskrivelsen, korrosjonsbeskyttes alt øvrig stål med varmforsinking i henhold til prosess Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med System nr. 1 i henhold til prosess All innfesting til brukonstruksjonen skal planlegges før bygging og forberedes i byggeprosessen. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Ved montasjearbeider skal ikke korrosjonsbeskyttelse skades. Det vises for øvrig til gjeldende regelverk og den spesielle beskrivelsen. Kostnadene angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted KE1 :

199 Statens vegvesen Region nord D1-198 Sted KE1: Teknisk bygg KE1 Fastmontert tilkomstutstyr Omfatter levering og montering av fastmontert tilkomstutstyr som trapper, leidere, gangbaner, dører, luker, sikringsvaier på bærekabler etc. Bevegelig tilkomstutstyr som heiser, inspeksjonsvogner og malevogner inngår i prosess Tilkomstutstyret skal prosjekteres og monteres slik at regler fra offentlige myndigheter overholdes. Leidere skal være forsynt med hvilerepos og ryggbøyle. Alt fastmontert tilkomstutstyr som kan benyttes av uvedkommende skal stenges med låseanordning og låsesystem som angitt i den spesielle beskrivelsen. For øvrig vises det til den spesielle beskrivelsen Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS KE1 Levering og montering av dører Omfatter levering og montering av dører. Mengden måles som antall dører. Enhet: stk. b) Dører med karm og utstyr i syrefast stål av kvalitet A4/AISI 316. Dørene skal være selvlukkende og ha lufttette gummi-/ neoprenpakninger, tre hengsler med smørenipler for fettpresse og låspunkt som gir jevnt trykk på pakning ved låsing. Alle dører i tekniske bygg i tunnelen skal oppfylle brannklasse A EI60 CSa. Kapslingsgrad tilsvarende IP 65. Låssystem skal være av type OLU Låssystemet skal være så meget som mulig forberedt for fremtidig elektronisk adgangskontroll. Alle dører skal monteres med slagretning utover KE1 Trafodører i tekniske bygg og delevegg Prosessen omfatter komplett levering og montering av dører inkludert dørkarm, terskel, lås, dørhandtak, panikkbeslag og innvendig dørpumpe. b) Lysåpning min Dim BxH = 1810 x 2175 mm e) Trafodør skal godkjennes av det lokale E-verk. Akkumulert Sted KE1 :

200 Statens vegvesen Region nord D1-199 Sted KE1: Teknisk bygg KE KE1 Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 (ikke dør i teknisk bygg) Teknisk bygg +5SOK.T5 Dører i tekniske bygg Omfatter alle alminnelige dører i teknisk bygg, utenom trafodører. Omfatter komplett levering og montering av dører inkludert dørkarm, terskel, lås, dørhandtak og innvendig dørpumpe. b) Lysåpning min Dim BxH = 1100 x 2175 mm Teknisk bygg +5SOK.T2 Teknisk bygg +5SOK.T3 Teknisk bygg +5SOK.T4 Teknisk bygg +5SOK.T5 Tiltak mot hvelv av PE skum / tunnelduk stk 7 stk KE1 Tetningsmembran Omfatter levering og montering av tetningsmembran inklusiv fiberduk for beskyttelse til kontaktstøp av delevegg og mot avslutting av PE-skum. b) Det benyttes en homogen PVC-membran med minimum tykkelse 2,0 mm. For beskyttelse av membranen mot betong og berg benyttes fiberduk i bruksklasse 4. Prosessen kan utgå hvor det ikke installeres PE-skum eller tunnelduk mot deleveggen. Teknisk bygg +5SOK.T2 58 Teknisk bygg +5SOK.T3 58 Teknisk bygg +5SOK.T4 58 Teknisk bygg +5SOK.T5 58 m Sum Sted KE1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

201 Statens vegvesen Region nord D1-200 Sted KE2: Anleggselektro KE2 KE2- E01 11 KE2- E KE2- E KE2- E01 Anleggselektro Innledende bestemmelser ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL SLUTTDOKUMENTASJON Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold Prosessen omfatter utarbeiding og levering av godkjent FDVdokumentasjon for anlegget under stedkode KE1 Tekniske bygg og KE2 Anleggselektro. Prosessen omfatter også levering av elektroentreprenørens samsvarserklæring, "Som Bygd"-tegninger og dokumentasjon på levert utstyr. Det vises til delfrist i kap A3 pkt 3. Det skal leveres to sett dokumentasjon som papirkopier i 4- rings permer, og et sett komplett dokumentasjon på CD. Dokumentasjonen skal først leveres i ett eksemplar til byggherren for gjennomsyn. Omfang, detaljgrad og struktur er gitt under. Jordingsanlegg, fundamenter for vegbelysning, trekkerør og trekkekummer er en del av det elektrotekniske anlegget og skal utføres av elektroentreprenør registrert i elvirksomhetsregistret hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. b) Tegninger/skjema skal leveres i pdf-format i tillegg til originalformatet. Dokumentasjon av elektroteknisk utstyr og utførelse skal oppfylle krav gitt i NEK400:2010, samt krav gitt i "Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr" med tilhørende forskrifter og veiledning. Herunder skal forskrift om elektrisk utstyr (FEU:2011) følges. All anleggsspesifikk dokumentasjon skal, uansett om den er utarbeidet av entreprenøren eller dennes underleverandører, sammenfattes i én ajourført felles tegnings- og dokumentliste for anlegget, slik at dokumentasjonen oppfattes som Akkumulert Sted KE2 :

202 Statens vegvesen Region nord D1-201 Sted KE2: Anleggselektro helhetlig. Tegninger og skjema skal også leveres på CD på digitalt og redigerbart format, i tillegg til pdf utskriftsformat. Ved bruk av andre programmer enn AutoCAD, MS Word eller MS Excel, skal redigerbare filer leveres på utvekslingsformat som kan importeres av disse. Alle anleggsspesifikke tegninger og dokumenter skal være påført tittelfelt med tegnings- eller dokumentnummer, utgivelsesdato, ev. revisjon og revisjonsdato, navn på utgiver eller den som har revidert dokumentet. All dokumentasjon som leveres skal være ajourført og i overensstemmelse med utført anlegg. Beskrivelse og henvisninger på tegninger og i dokumentasjonen skal være i samsvar med utført merking i anlegget. Dokumentasjonen skal være ferdig utarbeidet og leveres til Byggherren i ett eksemplar for godkjenning senest to uker før overtakelse. Dokumentasjonen skal organiseres strukturert med følgende innhold. 0: Generell del generell kort teknisk beskrivelse av anleggsdeler og funksjon oversiktstegninger av anlegg med utrustning leveransens omfang leverandøroversikt og kontaktinformasjon I: Drift Opplysninger om den daglige drift skal inneholde: instruks for daglig bruk så som rengjøring etc. instruks for periodiske tiltak som utskifting av forbruksmateriell etc. tilsvarende instrukser fra leverandører II: Vedlikehold Opplysninger om periodisk vedlikehold og vedlikehold som gjøres etter behov, skal inneholde: instruks for kontroll og ettersyn instruks for vedlikehold opplysninger om vedlikehold som krever spesielle kvalifikasjoner III: Tekniske data utstyrs- og komponentlister tekniske beskrivelser av anleggsdeler og funksjon jordsystem (enlinjeskjem Akkumulert Sted KE2 :

203 Statens vegvesen Region nord D1-202 Sted KE2: Anleggselektro føringsveier dokumentasjon på samsvar med forskrifter, normer og kontraktskrav: samsvarserklæring fra entreprenør kontrollskjema for inspeksjon, prøving og verifikasjon datablad for alt utstyr, oversiktlig organisert etter anleggsdeler og med skilleblad og innholdsfortegnelse ev. billedgalleri fra anlegget Byggherretegninger, "Som bygd" tegninger. målerapport for jordingsanlegget tolkerapport for trekkerør I den utstrekning det er nødvendig å underinndele på anleggsdelene, f.eks. i FDV-instrukser, beskrivelser, datablad, m.m., brukes Norsk Standards Bygningsdeltabell NS3451 til inndeling og nummerering. Krav til utdypende dokumentasjon beskrives også i prosesser i konkurransegrunnlaget. Dokumentasjon fra kontroller og målinger angitt i de enkelte prosesser skal inkluderes. I tillegg skal anlegget med utrustning legges inn i Statens vegvesens databaseprogram "Plania" for systematisk tunnelvedlikehold. Byggherren leveres Excel regneark for datainnlegging og overføring. Kostnad angis som rund sum RS 11.4 KE2- E01 TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Akkumulert Sted KE2 :

204 Statens vegvesen Region nord D1-203 Sted KE2: Anleggselektro Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter kontroll av jordingsanlegg, føringsveger, trekkekummer og veglysfundament. Det vises til delfrist i kap A3 pkt 3. Prosessen gjelder for arbeidene utført under stedkode KE1 Tekniske bygg og KE2 Anleggselektro. Omfatter også visuell inspeksjon, kontroll av merking, utprøving, utarbeiding av testlister/rapporter og verifikasjon utover det som er tatt med i prosesser for overliggende arbeider. Trekkerør, jording og belysningsanlegg i andre stedskoder. Omfatter også at entreprenøren skal stille seg til disposisjon for det stedlige tilsyn i den grad det blir behov for dette. Måling av jordingsanlegg: Jordingsanlegget skal kontrollmåles, og entreprenør skal komme med eventuelle tilrådinger når målinger er utført. Rapport fra målingen leveres byggherre. Tolking av trekkerør: Fiberrør skal trykk og deformasjonsprøves, øvrige rør tolkes. Som en kontroll på at røranlegget er lagt forskriftsmessig, måles rørdeformasjon umiddelbart etter at grøfta er gjenfylt. PVC rørene prøves etter reglene i NS Kravene gjelder etter gjenfylling. Kontrollen utføres etter en tolk med utvendig diameter Du = 0,91 x di (di er rørets innvendige diameter). Tolken trekkes gjennom hvert enkelt rør i anlegget ved hjelp av et nylontau som på forhånd skytes gjennom rørene ved hjelp av trykkluft. Trekkingen skal utføres ved håndkraft av en person. For å lette deformasjonskontrollen anbefales det å blåse eller trekke i gjennom en børste eller skumgummipropp før tolken utføres. Ved trekking av tolken skal det alltid trekkes med ny trekketråd fra brønn til brønn, fra brønn til lysmaste og fra brønn til røravslutninger mot entreprisegrensen. Deformasjonen skal ikke være større enn at en prøvetolk Akkumulert Sted KE2 :

205 Statens vegvesen Region nord D1-204 Sted KE2: Anleggselektro kan dras gjennom røret ved håndkraft av en person. Rapport etter prøvene leveres byggherren. Oppfylles ikke kravene, skal entreprenøren bære alle omkostninger i forbindelse med omlegging/utbedring av vedkommende rør. Generelt: Alle testlister og kontrollskjema skal dateres, stemples med firmastempel og signeres av den som har utført prøven/kontrollen KE2- E01 Byggeherre skal varsles senest 5 dager før testing/kontrollering for å kunne ha anledning til å være med. Merking Prosessen omfatter merking av anlegget. Alle kostnader i forbindelse med dette taes med her. b) Merkesystem som skal benyttes er Statsbygg TFM. Jordskinner og tilkoblinger til denne, og alle avgreininger fra gjennomgående jordwire skal merkes. Merkingen skal være entydig og varig. RS Kostnad angis som rund sum RS 16 KE2- E KE2- E KE2- E01 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted KE2 :

206 Statens vegvesen Region nord D1-205 Sted KE2: Anleggselektro Prosessen omfatter oppgraving av eksisterende kabler og evt. trekkerør til og mellom stålmaster som blir overflødig langs vegen E6/Fv.866. Alt materiell skal leveres på godkjent deponi. Prosessen omfatter også transportkostnader og avgifter på grunn av deponi. Mengden måles som lengde oppgravd grøftetrase. Enhet: m. m KE2- E01 Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter Omfatter nedtaking av stolper/master, oppgraving av fundamenter, rengjøring og fjerning/flytting av materialene til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Stolper/master og fundamenter tas ned/graves opp og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter demontering og nedtaking av eksisterende stålmaster, fundamenter og armaturer, som blir overflødig langs vegen E6/Fv.866 ved Langslett. Alt materiell skal leveres til SVV lager på Storslett. Prosessen omfatter også alle transportkostnader til SVV lagringsplass. Mengden måles som antall master. Enteht: stk. stk 15 KE2- E02 35 KE2- E KE2- E KE2- E02 Bygningskostnader tunnel PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS TEKNISKE BYGNINGER, NØDUTGANGER OG KIOSK FOR NØDSTASJON Omfatter materialer, montering og alle bygningsmessige arbeider med tekniske bygninger, nødutganger og kiosk for nødstasjoner. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Kiosk for nødstasjon b) Omfatter levering, montering og bygningstekniske arbeider inkludert fundament, av en støv- og vanntett kiosk som nødstasjon i tunnelen, se håndbok 021 Vegtunneler kap og kap Omfatter også levering av dør og karm med innmontert induktiv giver, skiltfolier og merking, samt festepunkt og skjulte trekkerør for montering av telefon, varme og belysning. Brannslokningsapparat, skap, skapdør og utstyr for øvrig er medtatt i prosess Dør til kiosk skal være utstyrt med panikkbeslag. Krav til Akkumulert Sted KE2 :

207 Statens vegvesen Region nord D1-206 Sted KE2: Anleggselektro korrosjonsbeskyttelse og kapslingsgrad som gitt i prosess 36. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Innredning og brannslukkere til nødkiosken inngår i elektroentreprisen KE2- E02 Utvidet nødkiosk i tunnel Prosessen omfatter også levering og montering av utvidet nødkiosk i tunnelen, i havarinisje uten teknisk bygg. I prosessen inngår også alle materialer og arbeider med støping av nettarmert fundamentplate av betong, pusset lecamur, fuge mellom kiosk og lecamur, samt tettings- og tilpasningsarbeider mellom mur og fjellvegg og vann- og frostisolasjonshvelv. Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med andre steder, men må taes hensyn til i denne prosessen. b) Nødkiosken skal være minimum 2,0 x 2,26 x 1,0m (b x h x d). Det skal være to rom i kiosken, et beregnet for nødutrustningen og det andre for teknisk utstyr. Det skal være separate inngangsdører i front, hvorav den for teknisk del skal være grå, mens den andre skal være rød på nedre halvdel og gjennomsiktig i øvre halvdel. Dørene til kiosken skal ha ca 0,8 x 2,1m lysåpning og leveres i sjøvannsbestandig aluminium eller syrefast stål. Dør og karm for nødrommet skal være pulverlakkert i signalrød farge, RAL Døra skal ha laminert eller tolags, klart herdet glass i sikkerhetsklasse F2 med dimensjon ca 0,6 x 0,8m i øvre del. Døren skal gi en støydempning på minimum 30 dba. Det skal være mulighet til å legge kabler skjult mellom de to rommene. Dørene skal ha tre hengsler og solide pakninger som gir effektiv tetting mot vann og støv tilsvarende IP 67. Dørene skal utstyres med en kraftig dørpumpe som sikrer at låsen alltid går i inngrep. Dørlåsen skal ha panikkbeslag innvendig og ettgreps dørvrider i syrefast stål utvendig. Den grå døra skal være utrustet med låssylinder for OLU- nøkkel. Lecamuren mot kjørebanen skal ha tykkelse 250mm. Betongkvalitet B25. Det skal støpes en fundamentplate av tykkelse 150mm på et avrettet pukk/gruslag. Platen armeres med nett K503. Etter Akkumulert Sted KE2 :

208 Statens vegvesen Region nord D1-207 Sted KE2: Anleggselektro at kiosken er montert mures det rundt den med lecastein. Lecamuren skal pusses. Mellom mur og kiosk legges en fuge på min. 15mm av akryl eller tilsvarende. Mengden måles som prosjektert antall nødtelefonkiosker eksklusiv elektriske tilkoblinger. Enhet: stk stk KE2- E02 Nødkiosk i tilknytning til teknisk bygg Prosessen omfatter levering og montering av nødtelefonkiosk i tunnelen i tilknytning til teknisk bygg. I prosessen inngår også alle materialer og arbeider med støping av nettarmert fundamentplate av betong, pusset lecamur, fuge mellom kiosk og lecamur, samt tettings- og tilpasningsarbeider mellom mur og fjellvegg og vann- og frostisolasjonshvelv. Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med andre steder, men må taes hensyn til i denne prosessen. b) Nødkiosken skal være minimum 1,0 x 2,26 x 1,0m (b x h x d). Det skal være et rom i kiosken, beregnet for nødutrustningen. Inngangsdør i front skal være rød på nedre halvdel og gjennomsiktig i øvre halvdel. Døren skal ha ca 0,8 x 2,1m lysåpning og leveres i sjøvannsbestandig aluminium eller syrefast stål. Dør og karm skal være pulverlakkert i signalrød farge, RAL Døra skal ha laminert eller tolags, klart herdet glass i sikkerhetsklasse F2 med dimensjon ca 0,6 x 0,8m i øvre del. Døren skal gi en støydempning på minimum 30 dba. Døren skal ha tre hengsler og solide pakninger som gir effektiv tetting mot vann og støv tilsvarende IP 67. Døren skal utstyres med en kraftig dørpumpe som sikrer at låsen alltid går i inngrep. Dørlåsen skal ha panikkbeslag innvendig og ettgreps dørvrider i syrefast stål utvendig. Lecamuren mot kjørebanen skal ha tykkelse 250mm. Betongkvalitet B25. Det skal støpes en fundamentplate av tykkelse 150mm på et avrettet pukk/gruslag. Platen armeres med nett K503. Etter at kiosken er montert mures det rundt den med lecastein. Lecamuren skal pusses. Mellom mur og kiosk legges en fuge på min. 15mm av akryl eller tilsvarende. Mengden måles som prosjektert antall nødtelefonkiosker eksklusiv elektriske tilkoblinger. Enhet: stk stk 4 Akkumulert Sted KE2 :

209 Statens vegvesen Region nord D1-208 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Betongramme for nødskap Prosessen omfatter levering og montering av betongramme for nødskap i tunnelen. I prosessen inngår alle materialer og arbeider med støpning av ramme av lettbetong, samt installasjon, tettings- og tilpasningsarbeider mot vann- og frostisolasjonshvelv. Prosess for festebolter og føring av trekkerør er tatt med andre steder, men må tas hensyn til i denne prosessen. b) Armert betongramme. Betongkvalitet LB45 iht. NS-EN 206-1:2000 (SV-40), se prosess for nærmere krav. Mål og armering vises på tegning K425, normal veggtykkelse 100mm. Det brukes et prefabrikkert 0,5m langt Ø8mm armeringsjern påsveiset (termittsveiset) en 5m lang PN 25mm 2 Cu jordlinje for jording av betongrammen. Betongrammen monteres på 4 innlimte festebolter i bergveggen. Etter montering tilpasses PE-skum og armering i hvelvet til rammen og tilføres sprøytebetong. Rammens forside tildekkes før sprøyting. Armeringsjernet med jordlinen tres inn i armeringsnettet og PN føres ned og ut i bunnen av betongrammen. PNledningen skal sikres mot skade i anleggstiden. Alle termittsveis på 0,5 m armeringsjernlengder som skal sammenkobles med armeringsnett skal utføres utenfor tunnelen og godkjennes av byggherre for innstøping, eller utføres på fabrikk.termittsveis utført inne i tunnelen tillates ikke. Mengden måles som antall ferdig monterte betongrammer for nødskap. Enhet: stk stk KE2- E02 BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN- ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NSb) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. Akkumulert Sted KE2 :

210 Statens vegvesen Region nord D1-209 Sted KE2: Anleggselektro EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok 021 kap og Benyttet strips skal være av syrefri plast. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysemerking 500 mm. Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 36.1 KE2- E KE2- E02 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Høyspentfremføring Omfatter arbeider og materialleveranser for framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformatorkiosk(er)/nettstasjon(er). Graving / sprengning, omfylling og dekking av kabler inngår i prosess 44. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted KE2 :

211 Statens vegvesen Region nord D1-210 Sted KE2: Anleggselektro Prosessen er tatt med til orientering. Høyspenttilførslen til teknisk bygg i tunnelen vil bli utført av andre under byggherrens koordinering. Trekkerør, kabel, jording etc blir ført på motsatt side som tekniske bygg er plassert, se I-tegninger. Føringsveien vil bli på baksiden av betongrekkverket KE2- E02 Festebolter b) e) Omfatter levering, montering og kontroll av festebolter for kabelstiger og annet utstyr i vegger og heng samt levering og innstøping av innstøpningshylser i tunnelportalene, om nødvendig inklusiv boring av hull. Det skal benyttes innstøpte bolter Ø 20 mm B500NC med forankringslengde min. 1,0 m i berg. Alle stålbolter med tilbehør skal være lakkert med to-komponent epoxy i tillegg til varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, tabell 2. Skjøtehylsene skal ha min. 75 mm langt gjengeparti i hver ende. Boltelengder velges av entreprenør ut fra krav til forankring, bergets beliggenhet og monteringshøyde for kabelstige. Skjøting av bolter tillates bare ved gjennomføringer av vannsikringshvelv/duk og skal utføres med gjenget skjøtehylse og låsemutter i begge ender. Det skal benyttes varige pakninger som sikrer en vanntett konstruksjon. Alle boltene skal kappes i riktig lengde før det monteres utstyr. Entreprenøren skal utføre kontroll og levere dokumentasjon basert på håndbok 215 Fjellbolting. Festeboltene skal prøvebelastes med 2,5 kn for kabelstiger og 10 kn for ventilatorrammer. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Ved kapping av festebolter skal det benyttes klippeutstyr. Vinkelsliper tillates ikke brukt som følge av faren for skade på materialer KE2- E02 Festebolter for kabelstiger i vegger og heng d) Boltene skal monteres med maks 3 m senteravstand langs tunnelen, med 2 m avstand ved avgrening mot traforom og ved nedføring langs vegg i tunnel. Boltene over senterlinjen skal monteres vertikalt. Underkant bolt for langsgående kabelstiger, skal være 6,0 m over ferdig kjørebane ved tunnelprofil T8,5/T9,5, eller som angitt ved andre tunnelprofil. Boltene skal ikke kappes. Maksimalt avvik i sideretning for bolter for langsgående kabelstige: +/- 20 mm. Maksimalt avvik gjelder både ved boltens rot og underkant. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Prosessen omfatter også levering og montering av festebolter for kabelbruer i heng og havarinisjer. Kabelbrua blir montert på boltene for PE-skum/vannsikringshvelv. Montering av skjøtehylser er medtatt under tunnelbeskrivelsen. Festebolter for kabelbru plasseres normalt over vegbanen langs Normallinjen, som vist på I-tegninger. Bolteavstand skal normalt være 2,4 m tilpasset oppheng for vann- og frostsikring. stk Akkumulert Sted KE2 :

212 Statens vegvesen Region nord D1-211 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Festebolter for ventilatorer/opphengsrammer b) Det skal benyttes 4-6 stk. Ø25 mm galvaniserte kamstålbolter med 250 mm langt gjengeparti. Boltene skal gå 2 m inn i fast berg og innstøpes i hele lengden. Dersom utstikkende del av bolten er lengre enn 0,5 meter i enden av rammen, skal det monteres avstivingsbolter på skrå som skal festes til den vertikale bolten med en egnet klemme. Nøyaktig plassering av boltene blir avgjort av byggherren etter at det er valgt ventilatorleverandør. Se også prosess Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk b) Det skal benyttes 6 stk, Ø25 mm bolter pr. ventilatorramme. Plassering av bolter er vist i I-tegninger. stk KE2- E KE2- E02 Festebolter for skilt og annet utstyr Gjelder bolter for montering av skilt, nødstasjoner (skap) og diverse utstyr. Nøyaktig lengde, plassering og antall bolter skal tilpasses skilt- og utstyrsleveranser. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Festebolter for skilt Prosessen omfatter levering og montering av 2-4 stk bolter pr. opphengramme for skilt levert i henhold til plan. Antall bolter vil avhenge av skiltleverandør. b) Boltstørrelsen skal være ihht. anbefalinger fra skiltleverandøren. Plassering av bolter vil bli opplyst når skiltleverandør er valgt. stk KE2- E02 Festebolter for betongramme for nødskap Prosessen omfatter levering og montering av festebolter for betongramme for nødskap. Det skal benyttes 4 stk bolter pr. betongramme. b) Boltstørrelsen skal være Ø25mm. Bolter plasseres i hht. K-tegninger av betongrammen. stk 112 Akkumulert Sted KE2 :

213 Statens vegvesen Region nord D1-212 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Felles jordsystem Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også: Bore hull, levere, sette ned og koble alle jordelektroder ved tekniske bygg og nødkiosker. Levere, legge og skjøte gennomgående jordwire i grøft og under drensledninger. Levere, montere og koble jordskinner i trekkekummer. Gjennomføre alle oppstikk, avgreninger og tilkoblinger i henhold til I-tegninger. Etablere ringjord med oppstikk rund teknisk bygg, samt nødvendige tilkoplinger til armeringsjern/fundament til bygget. Kontrollere og dokumentere det nye jordsystemet, samt komme med eventuelle tilrådninger når målinger er utført. "Erklæring om samsvar" utstedes ihht. FEL 12. (De to siste kulepunkt inngår i prosess 11.4 E02) Ved all skjøting, avgreining o.l. skal det benyttes minimum 2 stk. c-press. Utføres med verktøy med min. 13 tonns trykk. Avstand mellom c-press hylser skal være 10cm, og de skal vendes 180 i forhold til hverandre. Arbeider med jordelektrode, kontrollmåling etc. skal utføres av entreprenør oppført i det nasjonale register over virksomheter med kompentase innenfor relevant området. Alle termittsveis på 0,5/1 meters armeringsjernlengder som skal sammenkobles med armeringsnett skal utføres utenfor tunnelen og godkjennes av byggherre før innstøping, eller utføres på fabrikk. Termittsveis utført inne i tunnelen tillates ikke. Termittsveis er ikke tillatt i det øvrige jordinganlegget. Dokumentasjon i form av bilder skal kunne fremlegges ved forespørsel. Elentreprenøren skal presentere sjekklister som skal brukes før arbeidet med utlegging av jordingsanlegget Akkumulert Sted KE2 :

214 Statens vegvesen Region nord D1-213 Sted KE2: Anleggselektro starter. Jording utføres som felles jordingsanlegg og iht. REN 8010 og KE2- E02 Gjennomgående jordleder b) Uisolert 50 mm2 kobberleder. Leder legges i bunn drensgrøft og/eller trekkerørsgrøft. Lederen skal være tilgjengelig for tilkobling ved alle avgreninger og tilkoblingspunkt som gitt på tegninger. Mengden måles som prosjektert lengde jordleder. Enhet: m Prosessen omfatter jordwire på bunnen av drensgrøft / tunnelsåle på begge sider av tunnelløpet. Jordwiren skal legges sammenhengede fra utenfor portalen på hver side av tunnelen. Tverrforbindelser ved havarinisjene inkluderes. b) Det benyttes 50 mm2 blank kobber jordwire type KGF eller KHF. m KE2- E KE2- E02 Tilkobling til jordleder, oppstikk og avgreninger b) Omfatter avgrening/oppstikk og tilkobling til gjennomgående jordleder. Isolert kobberledning med gul-grønn kappe. Ledningen for oppstikk eller avgrening skal føres gjennom trekkerør til nødstasjoner, skilt og kabelstige ved portaler. Ved lysmaster føres ledning inn i mastens fundament. Ledningen skal legges med tilstrekkelig lengde for senere tilkobling av utstyr. Mengden måles som antall oppstikk. Enhet stk Utjevningsforbindelse og jordskinne til trekkekummer Prosessen omfatter alle arbeider og materialer med skjøting/avgrening/oppstikk fra gjennomgående jordwire og oppstikk til alle trekkekummer i tunnelrommet. Prosessen omfatter også alle arbeider og materialer med utjevning av ramme/lokk av trekkekummer. Prosessen omfatter også komplett jordskinne i trekkekummer, inklusive isolerende avstandsbolter. b) Det skal benyttes blank kobber jordwire type KGF / KHF 25mm 2 til oppstikk og PN 25mm 2 jordleder til ramme/lokk. Det benyttes en kobberplate med mål: 50x200x5 mm (bxlxd) til jordskinne, med 10 stk. 14 mm hull for tilkobling av jordwire. Alle tilkoblinger til jordskinnen utføres med passende bolter, mutter og sprengskiver. Akkumulert Sted KE2 :

215 Statens vegvesen Region nord D1-214 Sted KE2: Anleggselektro Jordskinne monteres på isolerende avstandsbolter på sidevegg i trekkekummer, ihht. I-tengninger. Oppstikk fra gjennomgående jordwire tilkobles jordskinne i trekkekum. Ramme/lokk av trekkekum skal også utjevnes, dersom disse ikke er av plast, og tilkobles jordskinne i trekkekum. stk KE2- E02 Utjevningforbindelse til armering i portaler og hvelv av sprøytebetong Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av utjevningsforbindelse til armering i portaler og hvelv av sprøytebetong, se I-tegninger KE2- E02 Det vises også til arbeidene med jordingspunkt i portalen, prosess for K200 og K300. b) Det brukes et prefabrikkert 1,0m langt Ø8mm armeringsjern påsveiset (termittsveiset) en 5m lang PN 25mm 2 Cu jordlinje. Armeringsjernet tres inn i armeringsnettet i alle fire hjørnene på portalen og PN føres ned og kobles til gjennomgående jordwire. Armeringsjern tres inn i armeringsnettet i hvelvet og PN føres ned og kobles til jordskinne i trekkekum. Det skal etableres jordforbindelse til nettet ved hvert nødskap/nødkiosk, skilt og i henget ved hver ventilator. PN ledningen skal sikres mot skade i anleggestiden. I tillegg skal det i henget i portalen tres et armeringsjern med IX 25mm 2 påsveist, til armeringsnettet for hver 12.m ved siden av innstøpingshylsa. Kabelen skal henge ned til kabelbrua hvor den senere skal kobles sammen med gjennomgående jordwire på kabelbrua. Utjevningsforbindelse til skilt Prosessen gjelder alle materialer og arbeider med utjevningsforbindelse av skilt i tunnelrommet. b) Det benyttes IX 25 mm 2 Cu jordledning. IX tilkobles jordskinne i trekkekum eller gjennomgående jordwire, se I-tegnigner. stk 119 Akkumulert Sted KE2 :

216 Statens vegvesen Region nord D1-215 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Utjevningsforbindelse til fundament for nødkiosk Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av utjevningsforbindelse til armeringsnettet i fundamentet for nødkioskene. b) Det brukes et prefabrikkert 1,0m langt Ø8mm armeringsjern påsveiset (termittsveiset) en 5m lang PN 25mm 2 Cu jordlinje. stk KE2- E02 Armeringsjernet tres inn i armeringsnettet og PN føres ned og kobles til jordskinne i trekkekum. PN ledningen skal sikres mot skade i anleggestiden. Utjevningsforbindelse til kabelbro Prosessen omfatter alle arbeider og materialer med utjevning av kabelbro. Utføres ved hvert nødskap/nødkiosk og kobles til jordskinne i trekkekumme. stk 9 b) Det skal benyttes isolert jordledning type IX 25mm 2. IX 25mm 2 festes til armering, og føres ut av sprøytebetongen i henget. Jordledningen skal sikres mot skade i anleggstiden. stk KE2- E02 Utjevningsforbindelse til betongramme for nødskap Prosessen gjelder alle materialer og arbeider med utjevningsforbindelse av betongramme for nødskap. b) Det benyttes PN 25 mm 2 Cu jordledning. PN tilkobles jordskinne i trekkekum. stk KE2- E02 Utjevningsforbindelse til inspeksjonsluker Prosessen gjelder alle materialer og arbeider med utjevningsforbindelse til inspeksjonsluker/rammer. Akkumulert Sted KE2 :

217 Statens vegvesen Region nord D1-216 Sted KE2: Anleggselektro b) Det benyttes PN 25 mm 2 Cu jordledning. PN føres ned og tilkobles jordskinne i trekkekume eller til gjennomgående jordwire i grøft, i hht. I-tegninger. stk KE2- E02 Utjevningsforbindelse til betongrekkverk Prossen omfatter levering, montering og tilkobling av utjevningsforbindelse til armeringen i betongrekkverket KE2- E02 b) Det brukes et prefabrikkert 1,0m langt Ø8mm armeringsjern påsveiset (termittsveiset) en 5m lang PN 25mm 2 Cu jordlinje. Armeringsjern tres inn i armeringsnettet og PN føres ned og kobles til jordskinne i trekkekum eller til gjennomgående jordwire i grøft. Det skal etableres jordforbindelse til nettet ved hvert nødskap/nødkiosk og skilt. PN ledningen skal sikres mot skade i anleggestiden. Utjevningsforbindelse til armering i teknisk bygg Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av utjevningsforbindelse til armering i teknisk bygg. Prosessen omfatter også alle arbeider og materialer med skjøting/avgrening/oppstikk fra gjennomgående jordwire. b) Det benyttes jordledning type PN 25mm 2 (gul/grøn). Utføres med et 1,0m langt Ø8mm armeringsjern som termittsveises til PN 25mm 2 Cu jordledning. Armeringsjernet tres inn i armeringsnettet i bunnplatene og vegger. Bunnplate utjevnes i lavspentrom, armering i oppstøpt gulv i batterirom utjevnes i batterirom og armering i oppstøpt gulv i høgspentrom utjevnes i høgspentrom, som vist på I- tegninger. Armeringsnett i vegger utføres som vist på I-tegninger og føres til hovedjordskinne i lavspentrom. Alle utjevningsforbindelser kveiles opp ved jordskinne, lengde 2m. stk 59 stk 4 Akkumulert Sted KE2 :

218 Statens vegvesen Region nord D1-217 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Jordelektrode Omfatter etablering av jordelektrode for antennemast, elektrobygg og pumpestasjoner. Omfatter også tilkobling av gjennomgående jordleder til jordelektrode, og oppstikk fra jordelektrode til hovedjordskinne i bygg, antennemast og lynvernanlegg. Jordelektrode skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK- EN Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen gjelder også arbeider forbundet med ringjord for tekniske bygg. Mengde måles som prosjektert antall. Enhett: stk KE2- E02 Fundamentjord for teknisk bygg Prosessen gjelder levering og legging av komplett fundamentjord rundt teknisk bygg. Prosessen omfatter også alle arbeider og materialer med skjøting/avgrening/oppstikk fra gjennomgående jordwire og oppstikk til alle jordskinner i tekniske bygg, se I-tegninger. b) Det skal benyttes blank kobber jordwire type KGF / KHF og isolert PN, med tversnitt på 50mm 2. Kobberwire skal benyttes med Bentonitt rundt hele linen. Avgrening fra fundamentjorden føres inn i lavspent rom i tekniske bygninger og kveiles opp som vist på I-tegninger. Det medtas tilkobling av kobberwire til 2 stk. jordspyd pr. teknisk bygg. Avgrening/oppstikk fra gjennomgående jordwire føres inn i alle rom i tekniske bygninger og kveiles opp som vist på I- tegninger. Det kan regnes med 60m, til hvert teknisk bygg, i tilbudet. stk KE2- E02 Boring for jordspyd Prosessen omfatter alle arbeider med boring av hull for innstøping av jordspyd i fjell. Ved tekniske bygg i tunnelen bores to hull. Ved nødkioskene i havarinisjene uten teknisk bygg i tunnelen bores ett hull. Jordspydhullet skal ha 5m lengde og 50mm diameter. Akkumulert Sted KE2 :

219 Statens vegvesen Region nord D1-218 Sted KE2: Anleggselektro Nøyaktig plassering avklares med byggherre. stk KE2- E02 Jordspyd 4,5m lange Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av 4,5m lange jordspyd, ved tekniske bygg, ved alle nødkioskene og ved fundament for antennemast. Prosessen omfatter også levering og fylling av elektrodemasse for jordspyd. Jordspydhullet fylles med elektrodemassen. Jordspydet skal stå hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av jordspydhullet. Alle jordspyd skal synlig markeres. Jordspydene skal tilkobles gjennomgående jordwire med 25mm 2 jordline. Termittsveis utført på anlegget godtas ikke i SVV s anlegg. stk KE2- E KE2- E02 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Akkumulert Sted KE2 :

220 Statens vegvesen Region nord D1-219 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m3 Prosessen omfatter også etablering av fundament og omfyllingsmasser bak betongrekkverket. Minimum overdekning av øverste rør 20cm. b) Knust pukk/grus 8-16 mm. Rørene legges ut lagvis med min 20mm omfyllingsmasse mellom lagene. m KE2- E02 TREKKERØR b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen omfatter også levering av trekkerør og alle arbeider med montering av rør fra/til alt utstyr Som trekketråd medtas 6 mm nylontau. b) Det skal benyttes rør av PVC iht. prns 2967 for trekkerør i grøft i dagen, eller bak betongrekkverket i tunnelen. For fremføring til utstyr på vegg eller i heng benyttes fleksible trekkerør av typen PP, iht. NS2968. Trekkerør som innstøpes skal følge standard prns Ringstivhet skal være SN8 for trekkerør i grøft og bak betongrekkverket og SN4 for trekkerør som innstøpes. Rørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke. Kabelrørene skal være glatte både innvendig og utvendig. Det skal være pakning i skjøtemuffer. Akkumulert Sted KE2 :

221 Statens vegvesen Region nord D1-220 Sted KE2: Anleggselektro Bend inkluderes, og skal ha radius 2000 mm. Små retningsendringer kan gjøres uten å benytte bend, men dette skal være begrenset til det rør og muffer etter leverandørens anvisning er "beregnet" for og kan tillate. Fiberrør skal trykk og deformasjonsprøves, øvrige rør tolkes. Trekkerørene skal legges i henhold til I-tegninger. Trekkerørene bak betongrekkverket skal legges lagvis med omfylling og komprimering mellom hvert lag. Det skal benyttes avstandsholdere eller gjøres andre tiltak for å oppretteholde retning og avstand. For en brannsikker installasjon, bak betongrekkverket, skal overdekning over øverste rør ikke være mindre enn 200mm. Alle rørender i rør som ikke blir benyttet skal tettes med endeplugg med feste for trekketråd. Føringsveier til utstyr i heng og på vegg Det skal benyttes fleksible trekkerør til utstyr på tunnelveggen. Trekkerør som går frem til utstyret i tunnelen tas ut av trekkekummen og føres langs fjellvegg og avsluttes på angitt sted og tettes med propp før sprøyting. Rør til utstyret i henget i tunnelen, klamres til fjellvegg med korrosjonssikker festemateriell for hver 1m. På strekninger uten PE-skum, skal rør dekkes med sprøytebetong uten fibertilsetning. Føring til nødstasjoner i havarinisjer Trekkerør som går frem til nødstasjoner skal støpes inn i kioskens fundament. Rørene føres fra kum, under fundament, og rett opp bakre kant av fundament. Føring til ledelys Ledelysene som ligger mellom nødstasjonene skal skjøtes over i 50mm fleksibelt rør i kabelgrøfta, under armaturen og føres gjennom betongrekkverket. Det skal være to gjennomføringer for 50mm rør. Senteravstand mellom de to gjennomføringen skal være 50mm. Føringer for kommunikasjon i portaler Trekkerør som skal til kommunikasjonsutstyr på kabelbrua føres i fleksibelt rør opp fra trekkekummen og langs fjellveggen frem til kabelbrua. Rørene tettes med propp før sprøyting. Rørene klamres til fjellvegg med korrosjonssikker festemateriell for hver 1m. På strekninger uten PE-skum, skal rør dekkes med sprøytebetong uten fibertilsetning. Akkumulert Sted KE2 :

222 Statens vegvesen Region nord D1-221 Sted KE2: Anleggselektro d) For kabelkanalanlegg henvises til anvisning utgitt av Den norske Plastrørgruppen (Legging av plastrør for kabel. Innstøping av plastør for kabel. Legging av dekkplater. Mai 2004). Leverandørs spesielle montasjeanvisninger skal likevel gjelde foran dette. Likeledes spesielle krav i denne beskrivelsen KE2- E KE2- E02 Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør Ø 40 mm gul b) Trekkerør 40mm gul. Det skal legges trekkerør 40mm gul, som vist på I-tegninger. m KE2- E KE2- E02 Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110 mm rød b) Trekkerør 110mm rød. Det skal legges trekkerør 110mm rød, som vist på I- tegninger. m KE2- E02 Trekkerør Ø 110 mm gul b) Trekkerør 110mm gul. Det skal legges trekkerør 110mm gul, som vist på I- tegninger. m KE2- E KE2- E02 Trekkerør Ø 50 mm Trekkerør Ø 50 mm rød b) Trekkerør 50mm rød. Det skal legges trekkerør 50mm rød, som vist på I-tegninger. m Akkumulert Sted KE2 :

223 Statens vegvesen Region nord D1-222 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E KE2- E02 Trekkerør Ø 160 mm Trekkerør Ø 160 mm (for høyspent) b) Trekkerør 160mm rød. Det skal legges trekkerør 2 x 160mm rød, som vist på I- tegninger. d-e) Etter montering skal røranlegget for høyspent kvalitetssikres i samarbeid med kraftlagets representanter. Røranlegget kontrolleres enten med prøvetrekking med tolk, som beskrevet i prosess 11.4, eller ved filming av røranlegget. Ymber Kraftlags representanter vil være til stede ved prøvetrekkning og kvittere for godkjent utførelse av røranlegget. Entreprenør skal varsle Ymber Kraftlag 5 dager før utprøving av anlegget. m KE2- E02 Blåserør til fiberoptisk kabel Prosesssen omfatter levering, legging og skjøting av blåserør til fiberoptiske kabler, fra portalene utenfor tunnelen, og gjennom hele tunnelen, se I-tegninger. I leveranse inngår alle nødvendige muffer, pakninger, bend og lokk. b) Det skal leveres et bunt av blåserør, med tykke vegger, dekket med plastikk krympestrømpe. Rørene skal være laget av HDPE materiale og være glatt innvendig. Hvert bunt skal inneholde: 4 x 14/10mm + 4 x 7/3,5mm (utvendig/innvendig diameter). Rørene i hver størrelse skal ha følgende farger: rød, orange, gul og grønn. Alle rørender avsluttes med lokk. Blåserørene legges bak betongsteinen sammen med de øvrige trekkerørene. Blåserørene skal føres ubrutt gjennom trekkekummene mellom de tekniske byggene i tunnelen og ut i dagen. Fra teknisk bygg og ut til trekkekummen i havarinisje skal også blåserørene være ubrutt i trekkekummen. All nødvendig skjøting av rørene skal etableres i trekkekummer. m Akkumulert Sted KE2 :

224 Statens vegvesen Region nord D1-223 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Trekkerør, fleksibel Prosessen omfatter levering og legging av trekkerør til diverse utstyr. Prosessen omfatter også eventuell innsprøyting av trekkerør på strekninger uten vann og frostsikring KE2- E02 Trekkerør Ø 40 mm gul, fleksibel b) Trekkerør 40mm gul, fleksibel. Det skal legges trekkerør til diverse utstyr på tunnelveggen. m KE2- E02 Trekkerør Ø 50 mm rød, fleksibel b) Trekkerør 50mm rød, fleksibel. Det skal legges trekkerør til diverse utstyr på tunnelveggen. m KE2- E02 Trekkerør Ø 110 mm rød, fleksibel b) Trekkerør 110mm rød, fleksibel. Det skal legges trekkerør til diverse utstyr på tunnelveggen og i henget. m KE2- E02 Trekkerør Ø 110 mm gul, fleksibel b) Trekkerør 110mm gul, fleksibel. Det skal legges trekkerør til diverse utstyr på tunnelveggen og i henget. m KE2- E02 KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Akkumulert Sted KE2 :

225 Statens vegvesen Region nord D1-224 Sted KE2: Anleggselektro b) Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m KE2- E02 Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen omfatter alle materialer og arbeider med utføring av OPI-kanal eller tilsvarende system for nedstøping av trekkerør. b) Normalt er det ikke nødvendig å armere kabelkanalen. I tilfeller der kanalen blir utsatt for spesielle belastninger kan det være aktuelt å benytte armeringsjern. Kabelkanalen dimensjoneres da for det enkelte tilfelle som for eksempel kan være fritt spenn over byggegrop. I forbindelse med elkabler må man påse at armeringen ikke indusere spenning og utvikler varme KE2- E KE2- E KE2- E02 Kabelkanal ved havarinisje og snunisje Kabelkanal skal etableres i forbindelse med kryssing av kjørbart areal. Kabelkanal ved havarinisje, utvidet nødkiosk +BS12 b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød, 1 stk 110mm trekkerør gul, 3 stk 50mm trekkerør rød, 1 stk 40mm trekkerør gul samt blåserør for fiberoptisk kabel. m 13 Kabelkanal ved havarinisje, utvidet nødkiosk +BS20 b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød, 1 stk 110mm trekkerør gul, 3 stk 50mm trekkerør rød, 1 stk 40mm trekkerør gul samt blåserør for fiberoptisk kabel. m 13 Akkumulert Sted KE2 :

226 Statens vegvesen Region nord D1-225 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E02 Kabelkanal ved havarinisje, utvidet nødkiosk +BS28 b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød, 1 stk 110mm trekkerør gul, 3 stk 50mm trekkerør rød, 1 stk 40mm trekkerør gul samt blåserør for fiberoptisk kabel. m 13 Kabelkanal i snunisje b) Kabelkanalen skal inneholde 1 stk 50mm trekkerør rød. m 20 Kabelkanal ved teknisk bygg Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen. Kabelkanal ved teknisk bygg +5SOKT.T2 b) Kabelkanalen skal inneholde 5 stk 110mm trekkerør rød, 1 stk 110mm trekkerør gul, 12 stk 50mm trekkerør rød, 3 stk 40mm trekkerør gul samt 2 stk blåserør for fiberoptisk kabel. m 13 Kabelkanal ved teknisk bygg +5SOKT.T5 b) Kabelkanalen skal inneholde 5 stk 110mm trekkerør rød, 3 stk 110mm trekkerør gul, 13 stk 50mm trekkerør rød, 4 stk 40mm trekkerør gul samt 2 stk blåserør for fiberoptisk kabel. m 13 Kabelkanal for høyspent ved teknisk bygg +5SOKT.T3 Prosessen omfatter alle materialer og arbeider med utførelse av plasstøpte kabelkanaler for to stk. 160mm rød trekkerør for høyspent i forbindelse med kryssing av vegbanen ved tekniske bygg +5SOKT.T3. Det skal være to 45 skråkryssinger av vegbanen ved tekniske bygg +5SOKT.T3. m KE2- E02 Kabelkanal ved portaler Akkumulert Sted KE2 :

227 Statens vegvesen Region nord D1-226 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E02 Kabelkanal ved Langslett portal b) Kabelkanalen skal inneholde 3 stk 110mm rød, 4 stk 110mm gul, 2 stk 50mm rød, 3 stk 40mm gul samt blåserør for fiberoptisk kabel. Kabelkanalen skal føres på utsida av portalen, gjennom kontaktstøpen og inn bak betongrekkverket. m KE2- E02 Kabelkanal for høyspent, ved Langslett portal b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 160mm trekkerør, rød, for høyspent. Kabelkanalen skal føres på utsida av portalen, gjennom kontaktstøpen og inn bak betongrekkverket. m KE2- E02 Kabelkanal ved Sørkjosen portal b) Kabelkanalen skal inneholde 4 stk 110mm rød, 1 stk 110mm gul, 2 stk 50mm rød, 4 stk 40mm gul samt blåserør for fiberoptisk kabel. Kabelkanalen skal føres på utsida av portalen, gjennom kontaktstøpen og inn bak betongrekkverket. m KE2- E02 Kabelkanal for høyspent ved Sørkjosen portal b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 160mm trekkerør, rød, for høyspent. Kabelkanalen skal føres fra kontaktstøpen og inn bak betongrekkverket. m KE2- E02 Trekkekummer, plasstøpte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk I forbindelse med teknisk bygg +5SOKT.T2 og + Akkumulert Sted KE2 :

228 Statens vegvesen Region nord D1-227 Sted KE2: Anleggselektro 5SOKT.T5, samt havarinisjer BS12, BS20 og BS28, skal det etableres en plasstøpt trekkekum under plastkummen bak betongrekkverket på motsatt side. Størrelsen tilpasses plastkummens størrelse (ca. 60x90 cm). stk KE2- E02 Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Prosessen omfatter levering og montering av prefabrikerte trekkekumer i betong. Kummene skal leveres med to eller tre kjøresterke justerbare støpejernslokk, flytende rammer i seigjern og trekkekroker. Alle kummer skal merkes med kumnummer og godkjent merkepinne monteres ved kum. b) Alle prefabrikerte kumelementer av betong skal tilfredsstille spesifikasjoner gitt i Norsk Standard 3126 "Elementer med not og fjær" eller Norsk Standard 3127 "Elementer med fals" eller - Gitt av produsenten med samme eller høyere kvalitetskrav enn angitt i Norsk Standard. Kummene skal være rektangulære av betong, med flytende ramme og kjøresterk justebare seigjernlokk. Kummene leveres med utsparinger som er tilpasset antall trekkerør. Utsparingene skal være av styroform eller tilsvarende. Utsparingen skal være 100 mm over bunn trekkekum. Hull i utsparingene skal utføres med hullsag. Ved rørinnføring skal det være minimum 100 mm fra bunn av trekkekum til underkant av trekkerør. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Kummene leveres med innstøpte trekkekroker på kortsidene, ca. 5 cm under toppen av kummen. Byggherren skal godkjenne leverandøren. Kummen skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Grøftebunn under kummer skal avrettes med et 150mm tykt steingrusmasser med maks stenstørrelse 8-16mm. Massene under fundament skal være komprimerte telefrie masser. Lokket på kummen skal være i flukt med ferdig planert terreng. Akkumulert Sted KE2 :

229 Statens vegvesen Region nord D1-228 Sted KE2: Anleggselektro Omfyllingsmasser skal tas forsiktig ned og fordeles lagvis rundt. Fordeling og komprimering skal utføres slik at trekkekummen ikke skades eller forskyves. Ved komprimering skal det ikke brukes tyngere utstyr en 100 kg. e) Tillatt avvik i vertikalplanet +/- 20mm. Tillatt avvik for lokk i nivå med fast dekke +0/-10 mm. På grøntarealer og i grøfter +0/-100 mm KE2- E02 Trekkekum TK2 b) Størrelse ca 1400x700x900 mm (lxbxh) med utsparing i sidevegger og kortvegger. Leveres med to stk. kjøresterke justerbare 40 tonn seigjernlokk. Kummene skal plasseres i havarinisje, som vist i I-tegninger. stk KE2- E02 Trekkekum TK3 for høyspent b) Kumstørrelse 2100 x 700 x 900mm (l x b x h). Leveres med tre stk. kjøresterke justerbare 40 tonn seigjernlokk. Kummene skal plasseres som vist i I-tegninger. stk KE2- E02 Brannisolering til trekkekummer Prosessen omfatter komplett levering og montering av brannisolering til trekkekummer. Brannisoleringen skal monteres på hvert støpejernslokk til trekkekummer i prosess b) Det skal brukes 100mm Rockwoll og syrefaste stål festemidler til trekkekummene. Byggherren skal godkjenne utførelsen av brannisolasjonen før montering. 100mm Rockwoll festes med syrefaste stålvinkler/plater/profiler og andre nødvendige festematerialer i bunnen av hvert støpejernslokk i trekkekummer plassert utenfor frost- og vannisolasjon i tunnelen. Brannisoleringen skal være so tett som mulig, uten å hindre Akkumulert Sted KE2 :

230 Statens vegvesen Region nord D1-229 Sted KE2: Anleggselektro åpningen av lokket. Mengden måles som prosjektert antall brannisolasjon i hver trekkekum. Enhet: stk. stk KE2- E02 Boring for utstyr på betongrekkverk Prosessen omfatter boring av hull i betongrekkverket for trekkerør til ledelyset. Se plantegning for plassering. b) Hullene skal etableres for 50mm trekkerør. Det skal være to hull for hvert ledelys, med unntak av de to ytterste på hver side. Boring skal utføres etter elektroentreprenørens anvisninger. Mengden måles som prosjektert antall hull. Enhet: stk. stk KE2- E02 Trekkekummer i plast Prosessen omfatter levering og nedsetting av prefabrikkerte trekkekummer i plastmateriale med jernlokk, inkludert fundament- og omfyllingsmasse. Trekkekummene leveres med bunn, med drenshull. Også brannsikring med påstøp rundt lokket skal inkluderes i denne prosessen. b) Kummen skal være rektangulær med innvendig mål ca 600x900mm og med minimum dybde 600mm. Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være med bunn og drenshull. Trekkekummene skal etableres innenfor betongrekkverket. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Ved rørinnføringer skal det være minimum 100mm fra bunn til underkant rør. Trekkerørene skal taes inn gjennom separate hull. Trekkekummene skal plasseres slik at lokket er minimum 200mm under toppen av betongrekkverket. Trekkekummen skal omfylles slik at alle plastdetaljer er nedfylt. Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk. stk 33 Akkumulert Sted KE2 :

231 Statens vegvesen Region nord D1-230 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E03 36 KE2- E03 Bygningskostnader veg i dagen BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS- UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN- ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS- EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok 021 kap og Benyttet strips skal være av syrefri plast. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysemerking 500 mm. Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted KE2 :

232 Statens vegvesen Region nord D1-231 Sted KE2: Anleggselektro 36.1 KE2- E KE2- E03 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Antennemast b) Omfatter levering og montering av komplett antennemast inkludert jord/ fjellfundament med tilhørende sikringsbolter til berg. Det skal benyttes en bardunfri gittermast. Masteben skal ha tilkoblingspunkt for jording. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Antennemasten vil bli plassert ved sida av Radiobygg utenfor portalen i Langslett. Endelig plassering av antennemast vil bli avklart på stedet i samråd med byggherre. Plassering vil bli koordinatfestet. Prosess for jording og føring av trekkerør er tatt med i andre prosesser, men må likevel hensyntas i forbindelse med utførelsen KE2- E03 Fundament for antennemast, Langslett Prosessen omfatter sprenging, graving, avretting, forskaling, armering og støping av et seksjonfundament til antennemast KE2- E03 Prosessen omfatter også levering og montering av nødvendige forankringsbolter i fjell og bolter i fundament for forankring av masterben. Prosessen omfatter også opparbeiding av maser rundt fundamentet etter montering. Prosessen omfatter også levering og montering av 4 stk. 75mm 90 graders rørbend, med minimum 0,6m radius, for kabelføring fra grøft til topp senter av fundament. b- Seksjonsfundamentet skal utføres i henholt til masteleverandørens spesifikasjoner. Antennemast Langslett Prosessen omfatter levering og montering av antennemast med fundamentbolter, 2,5m utvendig klatrebeskyttelse og inklusiv alt monteringsutstyr. RS Akkumulert Sted KE2 :

233 Statens vegvesen Region nord D1-232 Sted KE2: Anleggselektro Prosessen omfatter også dimensjonering av mastefundament og levering av dokumentasjon for bygge saks behandling. b- Masten skal dimensjoners for værharde strøk etter NS 3479/A1. Vindlasten skal beregnes mot kvadratisk vertikal plassert flate på 1,5 kvadratmeter og vekt 1,0kN utvendig i toppen av masta. Platen skal plasseres vinkelrett på de ugunstige vindretningene. Krav til stålkvalitet St 52-3, S355J2G3 (EN10025) eller tilsvarende. Skjøter og fundamentbolter skal være i stålkvalitet 8.8 eller bedre. Masten skal leveres varmforsinket i henhold til Norsk Standard KE2- E03 Det skal benyttes en bardunfri gittermast med 10m høyde over topp fundament. Felles jordsystem Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter også: Bore hull, levere, sette ned og koble alle jordelektroder ved teknisk bygg og nødkiosker. Levere, legge og skjøte gennomgående jordwire i grøft og under drensledninger. Gjennomføre alle oppstikk, avgreninger og tilkoblinger i henhold til IN-tegninger. Etablere ringjord med oppstikk rund teknisk bygg, samt nødvendige tilkoplinger til armeringsjern/fundament til bygget. Kontrollere og dokumentere det nye jordsystemet, samt komme med eventuelle tilrådninger når målinger er utført. "Erklæring om samsvar" utstedes ihht. FEL 12. (De to siste kulepunkt inngår i prosess 11.4 E02) Ved all skjøting, avgreining o.l. skal det benyttes minimum 2 stk. c-press. Utføres med verktøy med min. 13 tonns trykk. Avstand mellom c-press hylser skal være 10cm, og de skal vendes 180 i forhold til hverandre. RS Akkumulert Sted KE2 :

234 Statens vegvesen Region nord D1-233 Sted KE2: Anleggselektro Arbeider med jordelektrode, kontrollmåling etc. skal utføres av entreprenør oppført i det nasjonale register over virksomheter med kompentase innenfor relevant området. Alle termittsveis på 1 meters armeringsjernlengder som skal sammenkobles med armeringsnett skal utføres utenfor tunnelen og godkjennes av byggherre før innstøping, eller utføres på fabrikk. Termittsveis er ikke tillatt i jordinganlegget. Dokumentasjon i form av bilder skal kunne fremlegges ved forespørsel. Elentreprenøren skal presentere sjekklister som skal brukes før arbeidet med utlegging av jordingsanlegget starter. Jording utføres som felles jordingsanlegg og iht. REN 8010 og KE2- E03 Jordelektrode Omfatter etablering av jordelektrode for antennemast, elektrobygg og pumpestasjoner. Omfatter også tilkobling av gjennomgående jordleder til jordelektrode, og oppstikk fra jordelektrode til hovedjordskinne i bygg, antennemast og lynvernanlegg. Jordelektrode skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK- EN Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen gjelder også arbeider forbundet med ringjord for radiobygg og antennemast KE2- E03 Fundamentjord for antennemast Prosessen omfatter alt materiell og arbeid med legging av ringjord rundt fundament til antennemast. b) Det skal benyttes KHF 50mm 2 Cu jordwire som ringjord. Ringjord skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger og avgreninger er gjennomført. Ringjorden etableres mellom 3 jordspyd i trekantformasjon, 0,5m ca. dypt. Ringjord forbindes via jordwire med minimum 25mm 2 med hvert masteben med kabelsko, mutter og sprengskive mot galvanisert stålbolt. Det må ikke borres i masten før en har forevist seg om at dette ikke svekker mastekonstruksjonen. Ringjord tilkobles gjennomgående jordwire med 50mm 2 Akkumulert Sted KE2 :

235 Statens vegvesen Region nord D1-234 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E KE2- E03 jordwire. Fundamentjord for radiobygg Prosessen omfatter alt materiell og arbeid med legging av ringjord rundt radiobygg i dagen. b) Det skal benyttes KHF 50mm 2 Cu jordledning. Ringjord skal ikke overdekkes før alle tilkoblinger og avgreninger er gjennomført. Ringjorden etableres rundt radiobygget, 0,5m ca. dypt. Ringjord forbindes med 50mm 2 PN jordledning til jordskinne i radiobygg. Ringjord tilkobles gjennomgående jordwire med KHF 50mm 2 jordwire. Boring for jordspyd Prosessen omfatter alle arbeider med boring av hull for innstøping av jordspyd i fjell. Ved radiobygg bores ett hull. Prosessen omfatter også alle arbeider med boring av 3 hull for innstøping av jordspyd i fjell ved antennemast. De 3 jordelektrodene skal etableres i en trekantformasjon ca 2m utenfor mastefundamentet. Jordspydhullet skal ha 5m lengde og 50mm diameter. Nøyaktig plassering avklares med byggherre. RS RS Mengde måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk KE2- E03 Jordspyd 4,5m lange Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av 4,5m lange jordspyd, ved radiobygg og ved fundament for antennemast. Prosessen omfatter også levering og fylling av elektrodemasse for jordspyd. Jordspydhullet fylles med elektrodemassen. Jordspydet skal stå hele sin lengde i elektrodemassen. For å unngå luftrom skal "gemmassen" sprøytes inn fra bunn av jordspydhullet. Alle jordspyd skal synlig markeres. Jordspydene skal tilkobles gjennomgående jordline med 25mm 2 jordline. Termittsveis, utført på anlegget, godtas ikke i SVV s anlegg. Akkumulert Sted KE2 :

236 Statens vegvesen Region nord D1-235 Sted KE2: Anleggselektro Mengde måles som prosjektert antall. Enhett: stk. stk 4 44 KE2- E KE2- E03 KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m KE2- E KE2- E03 Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m3 Grøfter i sprengt stein Prosessen omfatter kabelgrøfter i dagen. Kabelgrøftene skal etableres i henhold til IN-tegninger. m KE2- E03 Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m3 Prosessen omfatter også levering, opplasting, transport til og Akkumulert Sted KE2 :

237 Statens vegvesen Region nord D1-236 Sted KE2: Anleggselektro fra knuserverk, knusing, sortering, samt eventuell mellomlagring og utlegging av knuste steinmaterialer. Det brukes velgraderte masser 8-16 mm. Fundament og omfylling som vist på grøfteprofil. m KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E03 Gjenfylling over ledningssonen Mengden måles som prosjektert anbrakt volum med loddrette sider. Enhet: m3 Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring) med loddrette sider. Enhet: m3 KABLER b) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler m m Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Akkumulert Sted KE2 :

238 Statens vegvesen Region nord D1-237 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E03 Markeringsbånd Varselnett plasseres som vist på grøftesnitt på IN-tegninger. Mengden angis som prosjektert lengde. Enhet: m KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E03 Varselnett - Høyspent Prosessen gjelder levering og legging av varselnett med tekst: "OBS Høyspent", over rør i grøfter i dagen. m Varselnett - Lavspent Prosessen gjelder levering og legging av varselnett med tekst: "OBS Lavspent", over rør i grøfter i dagen. m Varselnett - Fiber Prosessen gjelder levering og legging av varselnett med tekst: "OBS FIBER", over rør i grøfter i dagen. m 686 Jordledning Ved all skjøting, avgreining o.l. skal det benyttes minimum 2 stk. c-press. Utføres med verktøy med min. 13 tonns trykk. Avstand mellom c-press hylser skal være 10cm, og de skal vendes 180 i forhold til hverandre. Termittsveis er ikke tillatt i jordingsanlegget. Dokumentasjon i form av bilder skal kunne fremlegges ved forespørsel KE2- E03 Jordledning i kabelgrøft Prosessen omfatter jordledning i alle kabelgrøfter i dagen, i begge ender av tunnelen. b) Det benyttes blank kobber jordwire type KGF eller KHF 50mm 2. Jordwire skal kobles sammen med jordwiren fra tunnelen utenfor portaler i begge ender. Akkumulert Sted KE2 :

239 Statens vegvesen Region nord D1-238 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E03 Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. Utjevningsforbindelse til trekkekummer Prosessen omfatter alle arbeider og materialer med skjøting/avgrening/oppstikk fra gjennomgående jordwire og oppstikk til alle trekkekummer i dagsonen. Prosessen omfatter også alle arbeider og materialer med utjevning av ramme/lokk av trekkekummer. b) Det skal benyttes blank kobber jordwire type KGF / KHF 25mm 2 til oppstikk og PN 25mm 2 jordleder til ramme/lokk. Ramme/lokk til trekkekum skal utjevnes. m Mengden måles som prosjektert antall oppstikk. Enhet: stk stk KE2- E03 Utjevningforbindelse til veglysmast Prosessen gjelder alle arbeider med skjøting/avgrening /oppstikk fra gjennomgående jordwire i grøfter og oppstikk til veglysmaster. b) PN 25mm² gul/grønn jordledning. I hvert fundament skal det legges oppstikk med isolert jordledning med minimum 25mm 2. PN ledningen skal sikres mot skade i anleggestiden. Mengden måles som prosjektert antall oppstikk. Enhet: stk stk KE2- E03 Utjevningsforbindelse til skiltmaster Prosessen omfatter alle arbeider og materialer med skjøting/avgrening/oppstikk fra gjennomgående jordwire og oppstikk til mast for variable skilt og nødskap. b) Det skal benyttes blank jordwire type KGF / KHF 25mm 2. I hvert fundament skal det legges oppstikk med jordwire med minimum 25mm 2. Mengde måles som prosjektert antall oppstikk. Enhet: stk. stk 4 Akkumulert Sted KE2 :

240 Statens vegvesen Region nord D1-239 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E03 Utjevningsforbindelse til fundament for nød-/nødstyreskap Prosessen omfatter alle arbeider og materialer med skjøting/avgrening/oppstikk fra gjennomgående jordwire og oppstikk til fundament for nød- og nødstyreskap. b) Det skal benyttes blank jordwire type KGF / KHF 25mm 2. I hvert fundament skal det legges oppstikk med jordwire med minimum 25mm 2. Mengde måles som prosjektert antall oppstikk. Enhet: stk. stk KE2- E03 TREKKERØR b) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Gjelder også oppstikk til alt utstyr i dagen. Som trekketråd medtas 6 mm nylontau. b) Det skal benyttes rør av PVC iht. prns 2967 for trekkerør i grøft i dagen. For fremføring til utstyr (skiltmaster og nødskap) kan det benyttes fleksible trekkerør av typen PP, iht. NS2968. Trekkerør som innstøpes skal følge standard prns Ringstivhet skal være SN8 for trekkerør i grøft og bak betongrekkverket og SN4 for trekkerør som innstøpes. Rørene skal være merket med Norges Standardiseringsforbunds (NSF) beskyttede merke. Kabelrørene skal være glatte både innvendig og utvendig. Akkumulert Sted KE2 :

241 Statens vegvesen Region nord D1-240 Sted KE2: Anleggselektro Det skal være pakning i skjøtemuffer. Bend inkluderes, og skal ha radius 2000 mm. Små retningsendringer kan gjøres uten å benytte bend, men dette skal være begrenset til det rør og muffer etter leverandørens anvisning er "beregnet" for og kan tillate. Trekkerørene skal legges i henhold til IN-tegninger. Alle rørender i rør som ikke blir benyttet skal tettes med endeplugg med feste for trekketråd. Føring til nødstasjoner i nisjer Trekkerør som går frem til nødstasjoner skal støpes inn i kioskens fundament. Rørene føres fra kum, under fundament, og rett opp bakre kant av fundament. Trekkerør gjennom vei utenfor tunnel Det skal benyttes rør med ringstivhet SN 8 og rørene skal ligge i en dybde av 1m under ferdig vegbane. d) For kabelkanalanlegg henvises til anvisning utgitt av Den norske Plastrørgruppen (Legging av plastrør for kabel. Innstøping av plastør for kabel. Legging av dekkplater. Mai 2004). Leverandørs spesielle montasjeanvisninger skal likevel gjelde foran dette. Likeledes spesielle krav i denne beskrivelsen KE2- E KE2- E03 Trekkerør Ø 40 mm Trekkerør Ø 40 mm gul b) Trekkerør 40mm gul. Det skal legges trekkerør 40mm gul, som vist på INtegninger. m KE2- E KE2- E03 Trekkerør Ø 110 mm Trekkerør Ø 110 mm rød Akkumulert Sted KE2 :

242 Statens vegvesen Region nord D1-241 Sted KE2: Anleggselektro b) Trekkerør 110mm rød KE2- E03 Det skal legges trekkerør 110mm rød, som vist på INtegninger. Trekkerør Ø 110 mm gul b) Trekkerør 110mm gul. m Det skal legges trekkerør 110mm gul, som vist på INtegninger. m KE2- E KE2- E03 Trekkerør Ø 75 mm Trekkerør Ø 75 mm gul b) Trekkerør 75mm rød. Det skal legges trekkerør 75mm gul, som vist på INtegninger. m KE2- E KE2- E03 Trekkerør Ø 50 mm Trekkerør Ø 50 mm rød b) Trekkerør 50mm rød. Det skal legges trekkerør 50mm rød, som vist på INtegninger. m KE2- E KE2- E03 Trekkerør Ø 160 mm Trekkerør Ø 160 mm (for høyspent) Det skal legges trekkerør 2 x 160mm rød, som vist på INtegninger. b) Trekkerør 160mm rød. d-e) Etter montering skal røranlegget for høyspent kvalitets Akkumulert Sted KE2 :

243 Statens vegvesen Region nord D1-242 Sted KE2: Anleggselektro sikres i samarbeid med Kraftlagets representanter. Røranlegget kontrolleres enten med prøvetrekking med tolk, som beskrevet i prosess 11.4, eller ved filming av røranlegget. Ymber Kraftlags representanter vil være til stede ved prøvetrekkning og kvittere for godkjent utførelse av røranlegget. Entreprenør skal varsle Ymber Kraftlag 5 dager før utprøving av anlegget. m KE2- E KE2- E03 Blåserør til fiberoptisk kabel Tykkvegget blåserør Prosesssen omfatter levering, legging og skjøting av blåserør til fiberoptiske kabler, fra nødskap/radiobygg utenfor tunnelen, til portalene, se IN-tegninger. I leveranse inngår alle nødvendige muffer, pakninger, bend og lokk. b) Det skal leveres en bunt av blåserør, med tykke vegger, dekket med plastikk krympestrømpe. Rørene skal være laget av HDPE materiale og være glatt innvendig. Hvert bunt skal inneholde: 4 x 14/10mm + 4 x 7/3,5mm (utvendig/innvendig diameter). Rørene i hver størrelse skal ha følgende farger: rød, orange, gul og grønn. Alle rørender avsluttes med lokk. Blåserørene legges i kabelgrøft i hht. IN-tenginger. m KE2- E KE2- E03 Trekkerør Ø 3x40 mm DL Trekkerør Ø 3x40 mm DL orange b) Trekkerør 3x40mm DL orange. Det skal legges trekkerør 3x40mm DL, som vist på INtegninger. m Akkumulert Sted KE2 :

244 Statens vegvesen Region nord D1-243 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E KE2- E03 Trekkerør, fleksibel Trekkerør Ø 75 mm rød, fleksibel Prosessen omfatter levering og legging av 75mm trekkerør rød, fleksibel. b) Trekkerør 75mm rød, fleksibel. Det skal legges 2 stk trekkerør 75mm rød, i hvert fundament for lysmast, som vist på IN-tegninger. m KE2- E KE2- E KE2- E03 Trekkerør Ø 50 mm rød, fleksibel b) Trekkerør 50mm rød, fleksibel. Det skal legges trekkerør som oppstikk til skiltmaster, nødskap og annet utstyr i dagen. KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER b) Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Betongkvalitet minimum B20. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prosessen omfatter også alle materiale og arbeider med utføring av OPI-kanal eller tilsvarende system for nedstøping av trekkerør. b) Normalt er det ikke nødvendig å armere kabelkanalen. I tilfeller der kanalen blir utsatt for spesielle belastninger kan det være aktuelt å benytte armeringsjern. Kabelkanalen dimensjoneres da for det enkelte tilfelle som for eksempel kan være fritt spenn over byggegrop. I forbindelse med el- m 40 Akkumulert Sted KE2 :

245 Statens vegvesen Region nord D1-244 Sted KE2: Anleggselektro kabler må man påse at armeringen ikke indusere spenning og utvikler varme KE2- E03 Kabelkanal ved havarinisje i dagen - Langslett b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød, 1 stk 110mm trekkerør gul, 3 stk 50mm trekkerør rød, 2 stk 40mm trekkerør gul, samt blåserør for fiberoptisk kabel. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen. m KE2- E03 Kabelkanal ved havarinisje i dagen - Sørkjosen b) Kabelkanalen skal inneholde 3 stk 110mm trekkerør rød, 2 stk 110mm trekkerør gul, 4 stk 50mm trekkerør rød, 4 stk 40mm trekkerør gul, samt blåserør for fiberoptisk kabel. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen. m KE2- E03 Kabelkanal ved T-kryss b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen ved T-kryss og rasteplass, i hht. IN-tegninger KE2- E03 Kabelkanal mellom Tk102 og Tk103 b) Kabelkanalen skal inneholde 4 stk 110mm trekkerør rød, 1 stk 110mm trekkerør gul samt 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen ved T-kryss mellom Tk102 og Tk103, i hht. INtegninger. m KE2- E03 Kabelkanal mellom Tk103 og Tk104 b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød, samt 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen ved T-kryss mellom Tk103 og Tk104, i hht. IN- Akkumulert Sted KE2 :

246 Statens vegvesen Region nord D1-245 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E03 tegninger. Kabelkanal ved rasteplass b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød samt 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen ved rasteplass, i hht. IN-tegninger. Kabelkanal mellom Tk107 og Tk107a b) Kabelkanalen skal inneholde 4 stk 110mm trekkerør rød, samt 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen ved trafo, mellom Tk107 og Tk107a, i hht. INtegninger. Kabelkanal mellom Tk109 og Tk111 b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 110mm trekkerør rød, samt 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av rasteplass mellom Tk109 og Tk111, i hht. IN-tegninger. Kabelkanal mellom Tk109 og Tk112 b) Kabelkanalen skal inneholde 3 stk 110mm trekkerør rød, samt 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av vegbanen ved rasteplass mellom Tk109 og Tk112, i hht. INtegninger. Kabelkanal mellom Tk113 og Tk114 b) Kabelkanalen skal inneholde 3 stk 110mm trekkerør rød samt 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange. m 40 m 11 m 30 m 30 Akkumulert Sted KE2 :

247 Statens vegvesen Region nord D1-246 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E KE2- E03 Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av rasteplass mellom Tk113 og Tk114, i hht. IN-tegninger. Kabelkanal til senterøya b) Kabelkanalen skal inneholde 4 stk 110mm trekkerør rød. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av rasteplass til senterøya, i hht. IN-tegninger. Kabelkanal for høyspent ved Sørkjosen portal b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 160mm trekkerør, rød, for høyspent. m 30 m 26 Kabelkanalen skal føres fra trekkekum i dagen til kontaktstøpen. m KE2- E03 Kabelkanal ved Sørelva kulvert b) Kabelkanalen skal inneholde 3 stk 110mm trekkerør rød, 2 stk 40mm trekkerør gul, 1 stk 50mm trekkerør rød, 1 stk 3x40mm DL trekkerør orange, samt blåserør for fiberoptisk kabel. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av Sørelva kulvert, i hht. IN-tegninger. m KE2- E KE2- E03 Kabelkanal for høyspent ved Sørelva kulvert b) Kabelkanalen skal inneholde 2 stk 160mm trekkerør rød, 1 stk 40mm trekkerør gul og 1 stk 50mm trekkerør rød. Kabelkanalen skal etableres i forbindelse med kryssing av Sørelva kulvert, i hht. IN-tegninger. Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Prosessen omfatter levering og montering av prefabrikerte trekkekumer i betong. Kummene skal leveres med to eller tre kjøresterke justerbare støpejernslokk, flytende rammer i m 30 Akkumulert Sted KE2 :

248 Statens vegvesen Region nord D1-247 Sted KE2: Anleggselektro seigjern og trekkekroker. Alle kummer skal merkes med kumnummer og godkjent merkepinne monteres ved kum. b) Alle prefabrikerte kumelementer av betong skal tilfredsstille spesifikasjoner gitt i Norsk Standard 3126 "Elementer med not og fjær" eller Norsk Standard 3127 "Elementer med fals" eller - Gitt av produsenten med samme eller høyere kvalitetskrav enn angitt i Norsk Standard. Kummene skal være rektangulære av betong, med flytende ramme og kjøresterk justebare seigjernlokk. Kummene leveres med utsparinger som er tilpasset antall trekkerør. Utsparingene skal være av styroform eller tilsvarende. Utsparingen skal være 100 mm over bunn trekkekum. Hull i utsparingene skal utføres med hullsag. Ved rørinnføring skal det være minimum 100 mm fra bunn av trekkekum til underkant av trekkerør. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. Kummene leveres med innstøpte trekkekroker på kortsidene, ca. 5 cm under toppen av kummen. Byggherren skal godkjenne leverandøren. Kummen skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Grøftebunn under kummer skal avrettes med et 150mm tykt steingrusmasser med maks stenstørrelse 8-16mm. Massene under fundament skal være komprimerte telefrie masser. Lokket på kummen skal være i flukt med ferdig planert terreng. Omfyllingsmasser skal tas forsiktig ned og fordeles lagvis rundt. Fordeling og komprimering skal utføres slik at trekkekummen ikke skades eller forskyves. Ved komprimering skal det ikke brukes tyngere utstyr en 100 kg. e) Tillatt avvik i vertikalplanet +/- 20mm. Tillatt avvik for lokk i nivå med fast dekke +0/-10 mm. På grøntarealer og i grøfter +0/-100 mm. Akkumulert Sted KE2 :

249 Statens vegvesen Region nord D1-248 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E03 Trekkekum TK2 Gjelder trekkekummer i kabelgrøft for Statens vegvesen sitt røranlegg. b) Størrelse ca 1400x700x900 mm (lxbxh) med utsparing i sidevegger og kortvegger. Leveres med to stk. kjøresterke justerbare 40 tonn seigjernlokk. Trekkekummer plasseres som vist på IN-tegninger. stk KE2- E03 Trekkekum TK3 for høyspent Gjelder trekkekummer for høyspent. b) Størrelse ca 2100 x 700 x 1000mm (l x b x h). Leveres med tre stk. kjøresterke justerbare 40 tonn seigjernlokk. Kummene skal plasseres som vist i IN-tegninger. stk 3 76 KE2- E KE2- E KE2- E03 TRAFIKKREGULERING OG BELYSNING b- Omfatter levering av materialer til og arbeider med permanent trafikkregulering og belysning. Grøfter og kabler i bakken er medtatt i prosess 44. Krav til materialer og utførelse angis i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Belysningsanlegg for gater og veger Omfatter levering og installasjon av permanent belysningsanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Stolper og master Omfatter levering, og oppsetting av stolper/master, inkl fundamenter. Mengden måles som prosjektert antall stolper/master. Enhet: stk. Prosessen omfatter levering og alle arbeider med montering av fundamenter. Fundamenter som leveres skal være dimensjonert for vind- og brøytelaster på stedet i forhold til angitt mastetype og høyde på mast. Trekkerør skal kobles til rør i grøfta med muffer. Det skal regnes 2 stk muffer og lokk pr. fundament. b) Det skal leveres Ørsta fundament eller tilsvarende. Til omfylling og innfylling i fundamentet benyttes masser som angitt i leverandørens monteringsbeskrivelse. Akkumulert Sted KE2 :

250 Statens vegvesen Region nord D1-249 Sted KE2: Anleggselektro Det skal også leveres 2 stk muffer (eksentrisk overgang), til overgang fra 110mm til 75mm trekkerør som PipeLife eller tilsvarende, samt 2 stk lokk for 75mm trekkerørene, til hvert fundament. Muffene skal være sort med 110mm nippel og 75mm spiss. Trekkerør er medtatt i prosess, Fundamentene monteres i henhold til leverandørens monteringsbeskrivelse og i henhold til IN-tegninger. Fundamentene skal monteres ca 3m utenfor kantlinja på vegskuldra. Plassering fremkommer på tegning hvor det er koordinattabell for mastene. Hvis lengde på portaler justeres, skal avstanden mellom armaturene justeres i samråd med byggherre. 2x75mm trekkerør, fleksible, føres inn ca cm under toppen av fundamentet og føres opp over overkant av fundamentet og avsluttes med lokk. Inne i fundamentet fylles massene opp til toppen av fundamentet. 75mm trekkerørene skjøtes til 110mm trekkerør i grøft, med egnede muffer. d) Følgende toleransekrav gjelder: Horisontalt og vertikalt maksimalt 50mm avvik fra teoretisk plassering. Loddavvik maksimalt: 2%. Mengde måles som prosjektert antall mastefundamenter. Enhet: stk KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E03 Fundament for 12m NE veglysmast Fundament for 12m HE veglysmast Fundament for 10m HE veglysmast Fundament for 6m veglysmast stk 54 stk 5 stk 7 stk 6 Akkumulert Sted KE2 :

251 Statens vegvesen Region nord D1-250 Sted KE2: Anleggselektro KE2- E KE2- E03 Nettstasjon, kiosker, skap, m.v. Omfatter levering, fundamentering og oppsetting av nettstasjon, tennskap, lavspent- og signalskap el.l.. Mengden måles som prosjektert antall nettstasjoner, tennskap, lavspentskap, signalskap, koblingsskap, kiosker, el.l.. Enhet: stk. Andre kiosker og skap Prosessen omfatter levering og nedsetting av støpt fundament for nødskap, skap for elfordeler og nødstyrepanel. b) Det skal leveres støpt fundament, med størrelse på min. 260x120x30 cm (lxbxh). Fundamentene skal ha hull for trekkerørgjennomføringer, i hht. IN-tegninger. Fundamentene skal etableres i henhold til IN-tegninger og skapenes monteringsanvisninger. Trekkerør gjennom fundamentet skal etableres i forbindelse med nedsetting. Nødskap med sokkel, skap for elfordeler og skap for nødstyrepanel er en del av elektroentreprisen. stk 4 77 KE2- E KE2- E KE2- E KE2- E03 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT b) Stolper b) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Omfatter levering og montering av stolper. Det anvendes varmforsinket stålrør med godstykkelse 2,90 mm, hvis ikke annet er angitt. Mengden måles som prosjektert antall stolper. Enhet: stk Ettergivende stolper og søyler Prosessen omfatter levering og montering av betongfundament og aluminium gittermastmaster for variable skilt (med symbolene røde vekselblinkere og Akkumulert Sted KE2 :

252 Statens vegvesen Region nord D1-251 Sted KE2: Anleggselektro arbeidsvarslingsskilt) samt nødskap, utenfor hver tunnelportal på begge sidene av vegen, inklusiv alle nødvendige monteringsdetaljer. I enhetsprisen skal også være medtatt alle kostnader ifm. prosjektering, levering og dokumentasjon av skiltkonstruksjonene iht. håndbøker 050, 051, 053 og 062. b) Alt mast- og montasjemateriell skal tilfredsstille krav som gitt i Hb062. Skilttavlene med tilhørende fundamenter, stolper og monteringsdetaljer skal dimensjoneres for vind og brøyte-laster iht. Hb062 sikkerhetsklasse 2. Dokumentasjonen på dette skal overleveres byggherren min. 5 dager før montering av skiltene påbegynnes. Fundamentene skal etableres i henhold til IN-tegninger, I110 og masteleverandørens monteringsanvisninger. Fundamentene skal ha hull for trekkerørgjennomføringer og trekkerør gjennom fundamentet skal etableres i forbindelse med nedsetting. stk 4 Sum Sted KE2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

253 Statens vegvesen Region nord D1-252 Sted : Tunnelarbeider 3 31 Tunnelarbeider Tunneler SONDÉRBORING, KJERNEBORING OG INJEKSJON Omfatter alle arbeider foran og nær stuff som har til formål å undersøke hvilke bergforhold tunnelen kan ventes å komme inn i eller som har til formål å tette, stabilisere eller drenere berget. Omfatter også heft, det vil si tomgang på maskiner og mannskap, og alle øvrige utgifter som følge av at sondérboring, kjerneboring og injeksjon utføres ved stuff. Følgende gjelder dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen her eller under prosessene 32 eller 33, at borrigger skal ha utstyr for automatisk logging av boring (Measurement While Drilling, MWD): Entreprenøren skal gi full tilgang til nødvendig utstyr til byggherrens leverandør av program for deres bearbeiding, sammenstilling og presentasjon av MWD-data, slik at leverandøren kan kalibrere program i forhold til rigger og fjellforhold på anlegget. Tolkningen skal gi bedre grunnlag for vurdering av bore- og injeksjonsopplegget, eventuell utvidelse for tung sikring, spiling, etc. All boring skal logges, og alle hull skal logges korrekt (dvs merkes som langhull, salvehull, boltehull, et. Minst 90 % av boret lengde pr. oppstilling av riggen skal ha data som kan tolkes. Umiddelbart etter endt boring, skal data hentes inn fra riggen og leveres over nett. Maks loggintervall er 20 mm. Entreprenøren skal opplyse byggherren om bytte av rigg, borkrone, borhammer eller givere som kan påvirke MWD-tolkningsprogram, samt om man endrer instillinger som kan påvirke resultatene. Entreprenørens rigg skal ha fungerende givere slik at den gir brukbare data til byggherrens leverandør av MWD-tolkningsprogram. Protokollen skal inneholde nødvendige opplysninger om boringen som angitt i NS-EN 12715:2000, pkt Filene som leveres skal være tekstfiler og inneholde følgende informasjon: Hullinformasjon: - Riggidentifikasjon - Bomnr - Borhammeridentifikasjon - Hulltype - Hullnr. - Ansett - Posisjon Det skal gjøres kontinuerlig logging av følgende parametere: - Bordybde (mm) - Borsynk (mm/s eller m/min, to desimaler) - Matertrykk (bar, to desimaler) - Rotasjonstrykk (bar, to desimaler) - Slagtrykk (bar, to desimaler) - Vannmengde (l/m, to desimaler) - Vanntrykk (bar, to desimaler) - Rotasjon (r/min, to desimaler) - Tid (tt:mm:ss,sss) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted :

254 Statens vegvesen Region nord D1-253 Sted : Tunnelarbeider 31.1 SONDÉRBORING VED SLAGHAMMERBORING Omfatter sondérboring ved stuff for å skaffe til veie opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjeforhold, inkludert heft ved stuff, observasjoner, lekkasjemåling og føring av protokoll. Slaghammerboring fra stuff skal utføres før salveboringen påbegynnes. Entreprenøren velger selv hulldiameter. Antall hull, plassering, retning og lengde angis av byggherren. Det skal føres protokoll over forhold som har betydning for vurdering av bergkvaliteten, f.eks.: - matetrykk - inndrift og borevansker - eventuelt tap av spylevann - borkakstype - vanninnbrudd - registrering av innlekkasje Også eventuelle vanntapsmålinger etter prosess 31.4 skal protokollføres. Protokollen overleveres byggherren umiddelbart etter avsluttet sondérboring. d) Vannlekkasjer som påvises i forbindelse med sondérboring skal måles ved oppsamling av utstrømmende vann fra borhullet. Vanntapsmålinger som supplement til lekkasje-målinger bestilles av byggherren. Ev. vanntapsmålinger utføres normalt under innboring. Retningsavvik ved ansett skal ikke overstige 6 %. Mengden måles som utført lengde av sondérhull. Hele hullengden avregnes etter samme prosess. Enhet: m Omfang av sonderboring angis av byggherren. Der det ikke er systematisk injeksjon, skal det normalt sonderbores. (Se prosess 31.6a Injeksjon). Det skal normalt bores 2-6 hull med vinkel til tunnelaksen. I partier der det forventes liten overdekning, skal det kunne bores ekstra hull med stikning som gir hull inntil 15 m over teoretisk profil. Ved systematisk sonderboring, skal hullene ha 2 salver overlapp, eller minimum 8 m. Måling av lekkasje fra hullene foretas etter endt boring. I hull med lekkasje, settes det en kort injeksjonsstav med åpen pakker. Lekkasjene fra hvert hull og samlet registreres i liter/min med målebøtte/glass. Måling utføres tidligst 5 minutter etter endt boring. Etter avtale med byggherre kan også måling utføres direkte fra borhull uten stav der dette er hensiktsmessig. Ved vurdering av injiseringsbehovet legges følgende til grunn: Byggherren vil fortløpende bestemme hvilke kriterier som gjelder for igangsetting av injeksjon, for å kunne holde innlekkasjene i tunnelen på mindre enn 30 liter/min/100m bak stuff. Akkumulert Sted :

255 Statens vegvesen Region nord D1-254 Sted : Tunnelarbeider Byggherre kan endre forutsetningene for igangsettelse av injeksjon basert på det totale lekkasjebildet og oppnådde resultater. Se ingeniørgeologisk rapport for nærmere beskrivelse av vannforholdene. Injeksjon kan også utføres for å bedre stabilitetsforholdene i svakhetssoner Sondérboring ved slaghammerboring ved stuff Sondérboring ved stuff med hullengde fra 0,00 m til og med 12,00 m m 100 Sondérboring ved stuff med hullengde fra 12,01 m til og med 24,00 m m 500 Sondérboring ved stuff med hullengde fra 24,01 m til og med 36,00 m m 800 Gjenstøping eller injeksjon av sondérhull Omfatter gjenstøping eller injeksjon av sondérhull med egnet injeksjonsmasse, inkludert heft av boringen samt nødvendige pakkere. Mengden måles som medgått masse uten vanntilsetning. Enhet: kg 31.2 Omfatter ikke injeksjon. Injeksjon av sonderhull er medtatt i prosess b) Det skal benyttes ekspanderende boltemørtel. Hullet gjenstøpes ved bruk av mørtelpumpe og standard engangspakkere. KJERNEBORING SOM SONDÉRBORING Omfatter kjerneboring ved stuff for å skaffe til veie opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjeforhold, og inkluderer tilrigging, boring, måling av lekkasjevann ut av hullene, ivaretakelse av kjerner ev gjenstøping av hull og heft ved stuff, samt observasjoner og føring av protokoll. Ev. avviksmåling av borehullene, jf prosess Krav til kjernediameter er minimum 46 mm. Borhastigheten og hyppigheten av kjerneopptak bør avpasses etter bergkvalitet. Ved boring i dårlig berg og leirfylte slepper skal kjernetapet begrenses. Dette gjøres ved reduksjon eller stengning av spylevann, reduksjon av matertrykk og rotasjon samt eventuell bruk av midler som hindrer utvasking av leire. Dersom sprekker må injiseres før videre boring kan fortsette, skal sammensetning og forbruk av injeksjonsmasse, samt anvendt trykk og tid rapporteres til byggherren på godkjent skjema. Ev. vanntapsmåling skal normalt utføres under innboring. Behandling av borkjerner: Kjernen skal plasseres i 1,05 m lange kjernekasser med adskilte rom som kg Akkumulert Sted :

256 Statens vegvesen Region nord D1-255 Sted : Tunnelarbeider har en bredde ca. 5 mm større enn kjernediameteren. Både bunn og lokk må være tette, og før transport av kassene skal lokkene være forsvarlig festet slik at de ikke spretter opp ved håndtering, selv om kassene blir snudd opp-ned. Kjernene legges fra venstre mot høyre i hvert rom ovenfra og nedover i kassen. Eventuelle tomrom mellom kjerne og endeveggene i kassen fylles med twist e.l. slik at kjernen ikke kan forskyve seg under transport. Hvis kjernen knekkes ved legging i kassen, skal kunstig brudd avmerkes på kassen med B. Saging av ender må unngås. Eventuell mulighet for ombytting av kjernebiter på grunn av uhell skal anmerkes. Hvert opptak skal markeres i kassen med angivelse av boret lengde på en liten trepinne mellom kjernebitene i opptaket. Det er meget viktig at finere materiale (sleppemateriale og materiale fra oppknuste soner) kommer med i kjernekassene. For at materialet ikke skal spre seg, må det legges i plastposer på riktig sted i kassen. Kjernetap skal markeres i kassen med en trelist av samme lengde som kjernetapet, og på listen skal det skrives lengde fra - til hvor kjernetapet antas å ha funnet sted. Hvis det tas prøver fra kassen, skal det på prøvestykkets plass legges en trelist med samme lengde som prøven, og med påskrift om at prøve er uttatt. Kassen skal merkes både på lokket og på enden. På lokket skal det skrives oppdragets nr. og navn, hullnr. kassenr. og boret lengde (fra - til). På enden av kassen skal skrives oppdragsnr., hullnr., kassenr. og boret lengde. All merking i og utenpå kassene skal utføres med vannfast skrift. Fulle kjernekasser skal etter hvert transporteres til sted anvist av byggherren. Protokoll/rapport: Det skal føres protokoll over forhold som har betydning for vurdering av bergkvaliteten, f.eks.: - matetrykk - inndrift og borevansker - eventuelt tap av spylevann - borkakstype - vanninnbrudd - registrering av innlekkasje Også eventuelle vanntapsmålinger etter prosess 31.4 skal protokollføres. Protokollen overleveres byggherren umiddelbart etter avsluttet sondérboring. Prosessen omfatter også eventuell stopptid eller tiltak for å unngå stopptid. Byggherren bestemmer om og hvor kjerneboring eventuelt skal utføres Rigg for kjerneboring Omfatter transport av spesialrigg for kjerneboring til og fra anlegget. Mengden måles som antall ganger tiltransport til anlegget. Enhet: stk stk 1 Akkumulert Sted :

257 Statens vegvesen Region nord D1-256 Sted : Tunnelarbeider Kjerneboring, lengdebasert Omfatter boring inkludert observasjoner og føring av protokoll Mengden måles som boret lengde. Hele hullengden avregnes etter samme prosess. Enhet: m Prosessen omfatter også vanntapsmålinger. m Ventetid ved stuff ved kjerneboring Omfatter ventetid som følge av grunnundersøkelser som medfører stans i produksjonen ved stuff når undersøkelsene utføres av andre enn stuffmannskapet. Ventetid regnes som den tiden det går fra undersøkelsene starter til produksjonen ved stuff kan gjenopptas. Det regnes ikke med tid utover den aktuelle skiftordningen. Enhet: time AVVIKSMÅLING I BOREHULL Omfatter opp- og nedrigging, måling og registrering av ansett, retningsavvik ved ansett og avvik ved bunn av borehull, inkludert oppstilling ved de enkelte borehull, rapportering og ventetid ved stuff når undersøkelsene utføres av andre enn stuffmannskapet. Mengden måles som utført antall digitalt rapporterte hull hvor avviksmåling er utført. Enhet: stk Byggherren bestemmer om og hvor avviksmåling eventuelt skal utføres. Opprigging/nedrigging Mengden måles som utført antall ganger tiltransport til anlegget, der én gangs opprigging omfatter opprigging og etterfølgende nedrigging. Enhet: stk Avviksmåling i borehull ved stuff. Avviksmåling skal utføres med utstyr som angir x, y og z koordinater. Mengden måles som utført antall digitalt rapporterte hull hvor avviksmåling er utført. Enhet: stk Ventetid ved stuff ved avviksmåling Omfatter ventetid som følge av avviksmålinger som medfører stans i produksjonen ved stuff når undersøkelsene utføres av andre enn stuffmannskapet. Mengden måles som medgått ventetid avrundet til nærmeste 1/4 time. Ventetid regnes som den tiden det går fra målingene starter til produksjonen ved stuff kan gjenopptas. Det regnes ikke med tid utover den aktuelle skiftordningen. Enhet: time VANNTAPSMÅLING Omfatter måling og registrering av vanntap inkludert spyling, pakkerplassering og rapportering. Vanntapsmålinger skal utføres med enkeltpakker. Plassering av pakker i sleppesoner eller andre partier som kan gi lekkasjer forbi pakkeren bør unngås. Hvis vanntapsmålingen av praktiske grunner utføres etter at hullet er ferdigboret, skal det benyttes utstyr med enkelt-pakker. Målingene utføres fra bunnen av hullet og utover i nærmere angitte seksjoner. time 20 stk 2 stk 7 time 15 Akkumulert Sted :

258 Statens vegvesen Region nord D1-257 Sted : Tunnelarbeider Seksjonslengder og trykk angis i den spesielle beskrivelsen. Pakkere skal tilpasses den valgte hulldiameter. Utstyret for vanntapsmålinger skal være slik innrettet at de spesifiserte trykk kan holdes konstant i de angitte tidsrom, og måling av vannmengder skal foregå med utstyr som måler både store og små vannmengder med tilfredsstillende nøyaktighet. Vanntapet skal angis i Lugeon (L). (1 L tilsvarer her 1 liter per minutt per meter borehull ved 1 MPa overtrykk). Ved bruk av andre overtrykk regnes vanntapet forenklet å være proporsjonalt med trykket. Det skal måles i måleperioder av 5 min. inntil to påfølgende måleperioder har en forskjell på mindre enn 10 %. Rapporten skal inneholde alt grunnlag for beregning av Lugeon-verdiene i tillegg til nødvendige hulldata. Mengden måles som utført antall vanntapsmålinger. Enhet: stk Byggherren bestemmer hvor vanntapsmålinger skal utføres, seksjonslengde og trykk. stk BORING OG SPYLING AV INJEKSJONS- OG KONTROLLHULL d) Omfatter boring av injeksjons- og kontrollhull, spyling av borehull etter boring for klargjøring til injeksjon, fjerning av utborede masser, heft ved stuff og føring av protokoll. Normalt opplegg for plassering og lengde av injeksjonshull er angitt i den spesielle beskrivelsen. Eventuelle kontrollhull bores mellom og med samme retning som injeksjonshullene. Antall vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Hulldiameter skal være minst 45 mm. Borstrengen skal være utstyrt med styrehylser for å redusere retningsavvik. Det skal benyttes minst 15 bar spyletrykk og redusert matetrykk på første stanglengde for å minske boravviket. Det kreves rent returvann, der det er mulig, før spylingen avsluttes. Ansettnøyaktigheten er en sirkel med radius 100 mm. Tillatt maksimalt retningsavvik ved ansett er 3 %. Mengden måles som samlet utført lengde av injeksjons- og kontrollhull. Enhet: m Det antas ca. 30 hull med m lengde per skjerm for profil T9,5 som utgangspunkt, men skjermene må tilpasses etter oppnådde resultater. Måling av lekkasje fra hullene foretas etter endt boring. i hull med lekkasje, settes det en kort injeksjonsstav med åpen pakker. lekkasjene fra hvert hull og samlet registreres i liter/min med målebøtte/glass. måling utføres tidligst 5 minutter etter endt boring. Etter avtale med byggherre kan også måling utføres direkte fra borhull uten stav der dette er hensiktsmessig. Akkumulert Sted :

259 Statens vegvesen Region nord D1-258 Sted : Tunnelarbeider 31.6 INJEKSJON b) Omfatter injeksjon for å tette eller stabilisere berg foran stuff, valg av egnet injeksjonsmiddel og injeksjonsvariable i henhold til den spesielle beskrivelsen. Normal grense for når injeksjon skal utføres angis i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også føring av rapport som viser hullplassering, lengde, retning, pakkerplassering, injeksjonsmassens sammensetning, inngått mengde ved forskjellige v/c-forhold i hvert hull, ev. lekkasje til andre injeksjonshull og andre spesielle observasjoner, samt sluttrykk. Injeksjonens forløp skal også presenteres grafisk for hvert enkelt hull, med variasjon i trykk og masseinngang over tid. Normalt skal det benyttes standard injeksjonssement, mikrosement eller ultrafin sement av Portlandssementtype Standard injeksjonssement skal være CEM I 42,5RR eller 52,5 R iht. NS Tilsetningsstoffer skal være kompatible med den aktuelle sementen. All sement skal tilsettes superplastiserende stoffer og middel som hindrer vannutskillelse med dipsergert silicastøv i samsvar med NS-EN 13263, for å hindre separasjon. Informasjon om tilsetningsstoffer og blandingsforhold skal forelegges byggherren før injeksjonsarbeidene starter, og blandingsforhold tilpasses i samråd med byggherren underveis i injeksjonen. Grenser for partikkelstørrelser ved forskjellige sementtyper er som følger: Standard injeksjonssement: d95 større enn 20 µm Mikrosement: d95 mindre enn 20 µm Ultrafin sement: d95 mindre enn 10 µm m Alle sementer skal lagres tørt og skal brukes innenfor angitt holdbarhetsdato. Det skal kunne injiseres på minimum 3 separate injeksjonslinjer samtidig på hver stuff uten bruk av manifold, og med injeksjonstrykk på inntil 100 bar for hver injeksjonslinje. Utstyret skal være tilrettelagt for tilsetting av akselerator på injeksjonsstaven, slik at avbindingstiden kan kontrolleres. Styrt avbindingstid på mellom 2 minutter og 1 time skal kunne spesifiseres fritt av byggherren. Injeksjonsutstyret skal være tilrettelagt for tilsetting av akselerator på injeksjonsstaven, slik at avbindingstiden kan kontrolleres og pumpen til akslerator skal være en slave av injeksjonsfløden. Injeksjonsvariable, som trykk, pumpehastighet, viskositet, avbindingstid m. v. bestemmes på grunnlag av geologisk kartlegging, sondérboring, ev. vanntapsmålinger og som angitt i den spesielle beskrivelsen. For hvert injeksjonshull starter en normalt med v/c-forhold på 1,0 med gradvis tykkere masse ned mot v/c-forhold på 0,4 og trykkoppbygging. Normalt starter injeksjon i sålen. Stoppkriterier vurderes og bestemmes på stedet ut fra antatt sprekke-vanntrykk, oppsprekning og andre forhold. Stoppkriterier oppgis av byggherren som overtrykk ved avslutning av injeksjon, eller som innpumpet mengde injeksjonsmiddel. Hullet ansees som ferdig injisert når det ikke går inn mer masse ved det foreskrevne trykk. Dersom angitt maksimalmengde injeksjonsmiddel per injeksjonshull er pumpet inn uten at spesifisert mottrykk er nådd, skal innpumpingen stoppes og byggherren varsles. Dersom det under injeksjonen kommer injeksjonsmiddel ut av andre hull, skal det settes pakkere i disse hullene. Den videre injeksjonen skal foretas vekselvis eller samtidig for disse hullene. Pumpene skal være utstyrt med manometer som viser trykket. Slanger, rør, koblinger og pakkere skal tilpasses maksimalt tillatt trykk og ha stor nok indre diameter til å opprettholde foreskrevet trykk og strømningshastighet (fløde), og ellers hindre at injeksjonsmassen separerer. Dette skal dokumenteres ved gjennomkjøring, med utstyr ved injeksjonspunkter som kontinuerlig registrerer trykk og fløde. Pumpene skal kunne pumpe suspensjoner med en kornstørrelse opptil 5 mm. Det skal benyttes høyhastighets kolloideblander (minst 1500 rpm) med lagertank og om-rører ved blanding av sementsuspensjoner. Videre skal benyttes dobbeltvirkende hydraulisk stempel/plungerpumpe med fullt Akkumulert Sted :

260 Statens vegvesen Region nord D1-259 Sted : Tunnelarbeider justerbar kapasitet minst 80 liter/min ved 25 bar og 20 liter/min ved 100 bar. e) Det skal minimum utføres kontroll og rapportering av injeksjonsarbeidene og massene iht. NS-EN 12715, kapittel og kapittel 10. Omfatter også krav om at injeksjonsrigg med utstyr og alle materialler for å kunne utføre injeksjon, skal være i beredskap på anlegget når tunneldriften starter. Se hb. 021, kap forinjeksjon og publikasjon 104 berginjeksjon i praksis. Byggherren bestemmer start, stopp, type og omfang av injeksjon (antall hull, hullengde, bormønster, trykk, type injeksjonsmiddel, tilsetningstoffer og vekslende v/cforhold). e) Teknisk beskrivelse av valgt injeksjonsutstyr og tilhørende vedlikeholdsprosedyre, skal forelegges byggherren senest 4 uker etter inngått kontrakt. Injeksjonsriggen skal ha full datalogging og kunne registrere masseinngang og trykk samt start og stopptidspunkt på hvert enkelt hull, videre dokumentasjon i form av datautskrift hvor inngåtte mengder for hvert hull ved forskjellige v/cforhold og trykk, samt start og stopptidspunkt som leveres byggherren etter endt injeksjonsomgang. Dette skal også kunne gjøres i sanntid på skjerm under selve injeksjonen. Injeksjonens forløp skal også presenteres grafisk med de nevnte parametrenes variasjon over tid. Entreprenøren må tidlig framlegge eksempel på skriftlig rapportering som skal godkjennes av byggherren før injeksjonen kan igangsettes INJEKSJONSRAPPORTEN SKAL INNEHOLDE: Tunnel, profilnummer, dato, injeksjonsomgang (nr.), type injeksjon. Tegning av stuff med hullplassering og -nummer (boret skjerm). Dybde pakkerplassering. Tidspunkter for pumpestart og stopp pumping på siste hull. Mengde pr. hull av de ulike v/c-blandingene, og totalmengde. Mengde tilsetningsstoffer pr. hull. Sluttrykk på hvert enkelt hull. Tidspunkt for start boring etter injeksjon, fra prosess 31.64c.) Evt. utganger på/bak stuff, eller til terreng. Kontakt/gjennomgang mellom hull, fra prosess 31.6 a.) Hvis avtalt, vannlekkasje pr. hull (og samlet) før injeksjon. Dato, klokkeslett, signatur. Akkumulert Sted :

261 Statens vegvesen Region nord D1-260 Sted : Tunnelarbeider Opp- og nedrigging for injeksjon Omfatter opp- og nedrigging av nødvendig utstyr for injeksjon inkludert alle kostnader for heft og 60 minutter herdetid før boring av kontrollhull eller salveboring. Avregnes etter antall ganger opprigging ved stuff (per injeksjonsomgang). Enhet: stk Pakkerplassering Omfatter levering av pakkere og plassering av pakkere i borhull. Pakkere plasseres 1-5 m inn i borhull. Mengden måles som utført antall pakkerplasseringer. Enhet: stk Gjelder standard engangspakkere. Omfatter også pakkere og plassering av pakkere i borhull bak stuff. stk 10 b) Injeksjonsstaver for plassering av pakkere til ulike dybder skal være tilgjengelig på anlegget. stk Injeksjonsmiddel Omfatter levering av injeksjonsmidler, inkludert tilsetningsstoffer og eventuelle tilsetningsmaterialer. Mengden måles som medgått masse injeksjonsmiddel uten vanntilsetning. Enhet: kg Injeksjonsmiddel og bruk av tilsetningsstoff bestemmes av byggherren. b) Type injeksjonsmidler skal oppgis : Vann skal ha temperatur på min 10 C før blanding av sementbaserte masser. Ved andre injeksjonsmidler skal leverandørens anvisninger følges. Injeksjonsmiddel - standard injeksjonssement Injeksjonsmiddel - mikrosement kg kg Akkumulert Sted :

262 Statens vegvesen Region nord D1-261 Sted : Tunnelarbeider Injeksjonsmiddel - spesialsement b) Spesialsement med mauringseffekt. Type Mapei Mauring, Block 10 eller tilsvarende. kg Levering og innblanding av tilsetningsstoffer Silicaslurry b) Det skal benyttes en blanding av 50% silika og 50% vann. Mengden måles som ferdig blandet silikaslurry (50 vekt % tørrstoff). Enhet: kg. kg Superplastiserende stoff Styrt herding med alkaliefri akselrator Prosessen skal bare benyttes etter avtale med byggherren. kg Mengden måles som medgått mengde ren akselerator. Enhet: kg. kg Injeksjonsarbeid Omfatter tidsavhengig arbeid med injeksjon. Heft og herdetid er medtatt i prosess Tidspunkt for start og stopp av pumper og tidspunkt for start av ny boring, skal framgå av injeksjonsrapporten. Mengden måles som effektiv injeksjonstid, regnet som den tiden det går fra pumping starter til pumping avsluttes, avrundet til nærmeste hele kvarter. Hvis injeksjonen utføres med redusert kapasitet i forhold til gitte krav, skal mengden reduseres tilsvarende. Avbrudd som skyldes reparasjoner, venting på sement, e.l. skal trekkes ut av regnskapet. Enhet: time Injeksjonsarbeid Omfatter også alle kostnader med arbeid utover normal skiftsyklus. Tidspunkt for start og stopp av pumper, og tidspunkt for start av ny boring, skal framgå av injeksjonsrapporten. Mengden måles som injeksjonstid, regnet som den tiden det går fra pumping starter til pumping avsluttes, avrundet til nærmeste hele kvarter. Hvis injeksjonen utføres med redusert kapasitet i forhold til Akkumulert Sted :

263 Statens vegvesen Region nord D1-262 Sted : Tunnelarbeider gitte krav, skal mengden reduseres tilsvarende. Unødige avbrudd som skyldes reparasjoner, venting på sement, e.l. skal trekkes ut av regnskapet. Gjelder ikke jevnlig vasking. time Pålagt utvidet herdetid Prosessen omfatter alle kostnader med pålagt utvidet herdetid utover 60 minutt etter avslutta pumping. Mengden måles som pålagt utvidet herdetid innafor normal skiftordning. time Midlertidig og permanente terskler Prosessen omfatter materialer og arbeider med støpte terskler i tunnelen inkludert graving og rensk til berg og fjerning av midlertidige terskler etter at tunnelen er ferdig drevet. Omfatter også nødvendige tiltak for å tette eventuelle lekkasjer mellom betong og berg etter fjerning forskaling. Inkluderer nødvendig levering og oppfylling med sprengstein/pukk etter at midlertidige terskler er fjernet. Måleterskler etableres etter bestilling fra byggherren og skal kunne settes opp hvor som helst, uansett tunneltverrsnitt innen 3 uker etter at tunneldriving har passert stedet hvor terskel skal stå. Tersklene skal etableres på godt rensket berg. Hele sålen må avdekkes/renskes for å være sikker på at alt vann fanges opp. Nødvendig lengde av hver terskel vurderes på stedet. Tersklene føres opp til overkant anleggsveg og skal ha en tykkelse på minimum 200 mm og være forsynt med overløp i form av rør (dim. tilpasset vannmengden) som stikker ut minst 50 mm nedstrøms terskel. Mengden måles som utført terskellengde. Enhet: m. m SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også opplasting av steinmasser, transport, tipping, ev. utlegging og ev. komprimering. Omfatter også ev. fullprofilboring. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført Akkumulert Sted :

264 Statens vegvesen Region nord D1-263 Sted : Tunnelarbeider tunnelgeometri og registrering av sikring. Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) skal være som angitt på tegning. Bergsprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Kontursprengning skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. Det benyttes hullavstand c/c 0,7 m. Avstand c/c (forsetning) til nest ytterste hullrast skal være maksimalt 0,9 m. Tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess Det skal utføres spesielt nøyaktig boring av de to ytterste rastene mot konturen. Nest ytterste rast skal bores parallelt med konturrast. Også den tredje rasten skal avpasses til rast utenfor hva gjelder forsetning, borenøyaktighet og ladning. For å redusere innspenning og lette utslag ved minimert bunnladning, skal det ved etablering av fullt tunneltverrsnitt fra jevn stuff, tilstrebes en torisfærisk eller elliptisk form på stuffen. Kutthull bores til full salvedybde mens øvrige hull avtrappes på lengde elliptisk ut mot konturen som på odd da skal ligge omlag 1 m (i lengderetningen) bak odd på kutten. Av miljøhensyn skal det så langt mulig benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnel. I kontur, nest ytterste hullrast og liggerrast tillates emulsjonssprengstoff kun dersom effekt av ladningskonsentrasjon per lengdeenhet ladehull kan dokumenteres for ethvert punkt i ladningsstrengen. I konturen benyttes sprengstoff som gir minimert skadesone på gjenstående berg. Nest ytterste hullrast skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur slik at skadesonen ikke overlapper konturhullene. Effekt av ladning i konturhull (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) skal ikke overstige 3 GW. Bunnladning i konturhull og hull i nest ytterste rast skal maksimalt være henholdsvis 200 g og 400 g uttrykt i dynamittekvivalenter. Ev. krav til maksimalt vibrasjonsnivå er angitt i den spesielle beskrivelsen. Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf. figur i håndbok 025, kap 7.7). Retningsavviket ved ansett skal ikke overstige 6 %. Etablering av planum er medtatt under prosess For krav til logging og rapportering av boring gjelder prosess 31. d) e) Driftsrensk er den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt, nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Driftsrensk med maskin skal som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett. Driftsrensk med spett er medtatt i prosess Ev. sålerensk under teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Toleranser for øvrig er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull, hull i nest ytterste rast og liggerhull uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Profilkontroll skal utføres som laserskanning etter rensk. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Bergets beskaffenhet og utført permanent sikring skal registreres, dokumenteres og overleveres byggherren fortløpende. All dokumentasjon skal leveres på åpnet lesbart format. Akkumulert Sted :

265 Statens vegvesen Region nord D1-264 Sted : Tunnelarbeider 32.1 SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften, unntatt belysning. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. Provisorisk belysning er medtatt i prosess Drift av provisoriske anlegg for ventilasjon og vannlensing etter gjennomslag er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum mellom påhuggene og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m Tunnelløp Gjelder tunnelløp med nisjer. Ev. tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess Tunnellriggen som brukes til laserscanning skal ha fastmontert kamera for kontinuerlig dokumentasjon av all geologi og bergsikring mininimum 3 bilder pr. profil. Denne dokumentasjon skal kunne kombineres med MWD data og tegnes opp i Nova Point tunnel Fullt tverrsnitt - normal salvelengde Fullt tverrsnitt - halv salvelengde Todelt tverrsnitt - normal salvelengde Todelt tverrsnitt - halv salvelengde Tiltak ved sprengning med alternativ kontur, hullavstand/ forsetning = 0,5 m / 0,7 m Omfatter tillegg til prosess for sprengning med c/c hullavstand 0,5 m og forsetning 0,7 m. Mengden måles som utført lengde tunnelløp med alternativ kontur, regnet langs senterlinjen. Enhet: m Effekt av ladning i konturhull skal ikke overstige 2,2 GW. m m m m m 200 Akkumulert Sted :

266 Statens vegvesen Region nord D1-265 Sted : Tunnelarbeider Bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc. Gjelder bergrom for tekniske bygg og nødkiosker. Se tegning F Grøfter og kumutvidelser Sprengning av grøfter og kumutvidelser skal utføres i egen operasjon. Bunn av drensgrøft skal ligge dypere enn gryter i planum. Grøfter, langsgående Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m Gjelder også kryssende grøfter. Kumutvidelser m Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk 94 OPPLASTING I TUNNEL, TRANSPORT OG UTLEGGING Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter samt fra overberg/utfall og rensk i tunnel. Omfatter også ev.komprimering, ev. bearbeiding av massen for aktuell bruk samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m I spesielle soner med geologisk betinget utfall profileres massene utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil, og regnes med i mengdene, se figur i håndbok 025, kap 7.6. Fjerning av renskemasser måles ikke, men regnes som inkludert i de prosjekterte mengdene. Steinmasser fra stuff til tunnelmunning Omfatter opplasting i tunnel og transport regnet til tunnelmunning, av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter, samt fra overberg/utfall og rensk i tunnel. Steinmasser fra tunnelmunning Gjelder steinmasser medtatt under prosess Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til angitt sted, inkludert tipping og ev. utlegging. Omfatter også ev. bearbeiding av massen til aktuell bruk, ev. komprimering samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. m Akkumulert Sted :

267 Statens vegvesen Region nord D1-266 Sted : Tunnelarbeider Steinmasser fra tunnelmunning til fylling i linjen b- Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til fylling i linjen, inkludert tipping, utlegging og komprimering. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som prosess Fra tunnelmunning Sørelva Steinmasser fra tunnelmunning til fyllplass Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til angitt eller valgt fyllplass, inkludert tipping og utlegging. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Massedeponi Langslett. Se tegning O201 som viser avkjøring, kjøreveger og massedeponi. m Fyllplass deponi Langslett Gjelder steinmasser fra Sørelva tunnelmunning. Deler av steinmassser kan bli kjørt til andre deponi etter transporttabell. m Fyllplass deponi Langslett Gjelder steinmasser fra Jubelen tunnelmunning. Deler av steinmassser kan bli kjørt til andre deponi etter transporttabell. Fyllplass deponi Sørkjosen m Gjelder steinmasser fra Jubelen tunnelmunning til deponi i Sørkjosen. Deler av steinmassser kan bli kjørt til andre deponi etter transporttabell. m Fyllplass deponi fotballstadion på Storslett Gjelder steinmasser fra Jubelen tunnelmunning til deponi på Storslett. m Akkumulert Sted :

268 Statens vegvesen Region nord D1-267 Sted : Tunnelarbeider Fyllplass deponi på Lundejordet på Storslett Deponiområdet er ikke avklart. Prosessen kan utgå i sin helhet uten at den får innvirkning på øvrige priser i kontrakten. m Fyllplass deponi parkeringsplass ved kryss til Sokkelvik PROVISORISK BELYSNING Omfatter etablering, drift og nedtaking av anlegg for provisorisk belysning. Provisorisk belysning ved tunneldriving Minimum belysning skal tilsvare det lys man får fra 60 W lyspærer (hvitt lys min. 800 Lumen) med innbyrdes avstand 10 m. m Senest når tunnelen er drevet 100 m skal entreprenøren montere og sette i drift utstyr for belysning i tunnelløp, tverrslag og rom. Belysningen skal holdes intakt fram til det permanente belysningsanlegget settes i drift. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Maks. avstand fra belysningsanlegg til stuff 100 m. Gjelder også provisorisk belysning i den delen av tunnelen som er ferdig drevet i annen entreprise. DRIFT AV PROVISORISKE ANLEGG Omfatter drift av anlegg for vannlensing og ventilasjon fra gjennomslag og fram til permanente installasjoner settes i drift. Drift av provisorisk belysning er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS STABILITETSSIKRING Omfatter all stabilitetssikring som må utføres utover driftsrensk med maskin for å kunne drive og levere ferdig tunnel med tilfredsstillende sikkerhet. Omfatter også heft (tomgang på maskiner og mannskap og alle øvrige utgifter som følge av at arbeider utføres ved stuff). Omfatter også registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet for å bestemme totalt sikringsbehov. All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen. Omfang av sikring ved stuff er entreprenørens ansvar. Metoder for sikring ved stuff fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Metoder og omfang av sikring bak stuff fastlegges av byggherren. RS Alle borrigger som brukes i tunnelen, skal ha komplett utstyr for automatisk logging av all boring (Measurement While Drilling, MWD). I Akkumulert Sted :

269 Statens vegvesen Region nord D1-268 Sted : Tunnelarbeider prosess 31 er det angitt krav i forbindelse med dette, som logging, tolkning, rapportering, mv. Enhetsprisene er faste selv om summen av de endelige mengder i kroner avviker fra summen av de oppgitte med inntil +100 %. Regelen gjelder hver for seg for følgende to grupper av prosesser. - prosess = beregningsgrunnlag - prosess = beregningsgrunnlag Ønsker byggherre eller entreprenøren nye enhetspriser skal det forhandles om dette. Det er kun for mengdeøkning utover ovennevnte grense at partene kan be om forhandling om ny pris. Det kan bare forhandles om nye enhetspriser innenfor et avvik på +20 % i forhold til kontraktens enhetspriser. Eventuell ny pris skal være basert på dokumenterte utgifter. Mengden måles som utført lengde av sikret tunnelløp. Enhet: m RENSK Gjelder også den delen av tunnelen som er ferdig drevet i annen entreprise. Driftsrensk med spett Omfatter all rensk av vegger og heng utover driftsrensk med maskin medtatt i prosess 32. I tillegg til rensk av utsprengt bergflate kontrolleres og etterrenskes bakenforliggende salvestrekninger som en del av driftsrensk med spett. Kostnader til opplasting, transport og tipping/utlegging av nedrenskede masser inkluderes i enhetsprisene under prosess Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Mengden måles som medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time Sluttrensk Omfatter vasking og avsluttende rensk av vegger og heng i tunnel, inklusiv opprydding og fjerning av massen. Utstrekning bestemmes av byggherren. Grundig rensk utføres etter at all sprengning er utført og før tunnelen åpnes for trafikk. Vasking er nødvendig for å kunne oppdage svakheter og skal utføres før sluttrensk. Vanligvis renskes først slik at løse blokker som lett fås ned med spett og håndmakt fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig, bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som utført areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Sålerensk under teoretisk sprengingsprofil Omfatter oppgraving av massen i tunnelsålen under teoretisk sprengningsprofil inkludert massen i gryter. Omfatter også fjerning av massen. time 500 m Tilbakefylling opp til teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Ev. utstøping er medtatt i prosess Rensk skal skje til fast synlig berg. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Bunn av drensgrøft skal ligge dypere enn gryter i planum. Mengden måles som prosjektert areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

270 Statens vegvesen Region nord D1-269 Sted : Tunnelarbeider Sålerensk fin Det skal ikke ligge igjen mer enn 0,05 m3 overmasse pr. m2. Omfatter også pigging av utløp til grøft for vannlommer i sålen. Der det ikke lar seg gjøre å pigge kan entreprenøren utstøpe vannlommene. m Tilbakefylling etter sålerensk Omfatter levering og arbeider med tilbakefylling opp til teoretisk sprengningsprofil etter sålerensk i tunnel. b) Komprimering og etablering av planum etter tilbakefylling er medtatt under prosess Materiale skal være pukk/kult med nedre siktstørrelse ikke mindre enn 22 mm. Mengden måles som prosjektert areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Omfatter også tilbakefylling opp til teoretisk sprengningsprofil i grøftesoner Tilbakefylling etter sålerensk b) Materiale tilført utenfra og skal tilfredsstille krav i prosess 53 b) og 53.2b). m SIKRINGSBOLTER b) Omfatter levering og arbeider med bolting av vegger og heng i tunnel, også forbolting i tunnel og forbolting i forbindelse med etablering av påhugg, samt kontroll, rapportering og etterstramming. Dette inkluderer levering av bolter med tilbehør, gysemasse og lim, oppmerking, boring av boltehull, gysing av boltehull, innsetting, oppspenning og ettergysing. Det skal benyttes 20 mm kamstål bolter (forbolter 25/32 mm) med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen type skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til NS-EN Bortsett fra ved bergtrykksproblemer skal alle bolter til permanent sikring gyses med ekspanderende boltemørtel. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal mekanisk endeforankrede bolter ettergyses. Ved bergtrykksproblemer skal det brukes limte endeforankrede bolter (polyester). Ekspanderende boltmørtel skal brukes som gysemateriale. Mørtelen skal minst være av fasthetsklasse B20. Kombinasjonsbolter skal være forsynt med ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten. Boltene skal ettergyses. Boltene skal forspennes til 50 kn. Akkumulert Sted :

271 Statens vegvesen Region nord D1-270 Sted : Tunnelarbeider Boltene skal være gjenget og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplaten skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse min. 5 mm. Boltene utføres som spredt eller systematisk bolting. Med spredt bolting menes bolter som ikke er innsatt i et bestemt system, men hvor hver enkelt bolts plassering er nøye vurdert. Med systematisk bolting menes bolter som er innsatt i et rektangulært, kvadratisk eller diagonalt mønster. Systematisk bolting foretas etter at eventuell sprøytebetong er påført. Spredt bolting kan foretas før påføring av sprøytebetong. Forspenningen skal utføres med redskap som gjør det mulig å bestemme forspenningens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. Innstøpte bolter skal være fullstendig innhyllet av innstøpingsmasse. Det kreves generelt at boltene skal monteres med utstikkende bolteende maks. 150 mm innenfor teoretisk sprengningsprofil. Bak veggelementer skal boltende ikke stikke mer enn 20 mm ut fra mutteren. Bolter som sprøytes inn, skal kappes før sprøyting.kappede bolter skal påføres epoxy på kuttflaten. e) Når stuffen er tilstrekkelig langt unna, normalt min. 50 m, foretas nødvendig ettertrekking av plate/mutter og nødvendig etterstramming av forspente bolter til angitte grenser. Ev. prøving av endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer skal avtales spesielt med byggherren. Kontroll av innstøpte bolter skal utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg til dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Underkjente og nedskutte bolter telles ikke med. Enhet: stk Kombinasjonsbolter skal gyses fortløpende, aldri lengre bak stuff enn 30 meter og senest før førstkommende injeksjonsrunde. Bolter montert direkte på berg skal forsynes med slanger for gysing og evakuering. Gyste bolter skal merkes tydelig med spraymaling. Kombinasjonsbolter brukt i forbindelse med sprøytebetongbuer eller til oppheng av forbolter/spiling skal gyses før neste salve skytes Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 6,0 m, Ø 32 mm Gjelder forbolter (spiling). b) Kamstålbolter uten korrosjonsbeskyttelse. Ved montering fylles boltehullet med ekspanderende mørtel før boltene presses inn. Akkumulert Sted :

272 Statens vegvesen Region nord D1-271 Sted : Tunnelarbeider Alle forbolter skal festes forsvarlig i bakkant med radielle bolter og bergband. Avtand mellom forboltene og stikning vurderes på stedet. Bruk av 6 meter lange forbolter forutsetter at salvelengden reduseres til maksimalt 3 meter. stk Sikringsbolter ved stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 8,0 m, Ø 32 mm Gjelder forbolter (spiling). b) Kamstålbolter uten korrosjonsbeskyttelse. Ved montering fylles boltehullet med ekspanderende mørtel før boltene presses inn. Alle forbolter skal festes forsvarlig i bakkant med radielle bolter og bergband. Avtand mellom forboltene og stikning vurderes på stedet. Bruk av 8 meter lange forbolter forutsetter at salvelengden reduseres til maksimalt 3 meter. stk Selvborrende stag på stuff og ved tunnelpåhugg, fullt innstøpte, lengde 6,0 m Omfatter levering av materialer og alle arbeider med montering og gysing av borankere/stag (borstangbolt). Boltene monteres etter leverandørens anvisninger. Benyttes bare etter avtale med byggherren. Prosessen inkluderer også tilpassing av rigg for boring av borankere. b) Det benyttes borankere av type/kapasitet Ischebeck Titan 40/16 eller tilsvarende. Det skal benyttes mørtel med fasthet minimum B35 og lavt v/c-tall for inngysing av stagene. Stagene skal være utstyrt med et gysingssystem som sikrer full innstøping rundt staget. Forbolter skal ikke ha korrosjonsbeskyttelse. Alle forbolter skal festes forsvarlig i bakkant med radielle bolter og bergband. Akkumulert Sted :

273 Statens vegvesen Region nord D1-272 Sted : Tunnelarbeider Avtand mellom forboltene og stikning vurderes på stedet. Arbeidene skal utføres av mannskap med erfaring med denne type stag. stk Sikringsbolter ved stuff Sikringsbolter, arbeidssikring ved stuff, endeforankrede, lengde 3,0 m stk Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 3,0 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 4,0 m Sikringsbolter ved stuff, kombinasjonsbolter, lengde 5,0 m Sikringsbolter bak stuff Gjelder også sikringsbolter bak stuff i den delen av tunnelen som er ferdig drevet i annen entreprise. Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 3,0 m Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 5,0 m Sikringsbolter ved og bak stuff ved bergtrykksproblemer Gjelder bolter ved og bak stuff som inngår i den permanente sikringen ved bergtrykksproblemer. Sikringsbolter, bergtrykksproblemer, endeforankrede (polyester), lengde 4,0 m Omfatter også levering og montering av stor trekantplate i stedet for standard rund plate. Prosessen kommer til anvendelse kun etter avtale med byggherren. stk stk stk stk stk stk 100 Akkumulert Sted :

274 Statens vegvesen Region nord D1-273 Sted : Tunnelarbeider b) Trekantplate av dimensjon 5 x 400 x 500 mm. Platene skal varmforsinkes minst 65 mikrometer i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy minst 60 mikrometer i henhold til EN stk SIKRING MED BÅND OG NETT b) Omfatter levering og montering av bånd og nett med alt nødvendig tilbehør som plater, muttere, etc., i på forhånd innsatte bolter medtatt under prosess 33.2 eller i kortere festebolter. Omfatter også levering og arbeider med montering av festebolter. Det skal til bånd benyttes 1,5-3,0 m lange bergbånd av typen Ø10 mm B500NC. Som nett skal det benyttes steinsprangnett, dimensjon 100 x 100 x 3,0 mm. Festeboltene skal ha minste diameter 20 mm og være minst 1,0 m lange i fast berg. Bånd, nett, festebolter og tilbehør skal være varmforsinket i henhold til NS- EN ISO Mengden måles som utført areal sikret med bånd og nett. Enhet: m Bånd Mengden måles som utført lengde bånd. Enhet: m Bånd ved stuff Bånd bak stuff Ekstra festebolter for bånd og nett Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. Omfatter levering og arbeider med montering av ekstra festebolter. Boltene skal være innstøpt eller ha polyesterforankring. Mengden måles som utført antall festebolter. Enhet: stk Ekstra festebolter for bånd og nett ved stuff Ekstra festebolter for bånd og nett bak stuff SIKRING MED SPRØYTEBETONG Omfatter komplett utførelse av sprøytebetong på berg i tunnel inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider, herunder blant annet: - rengjøring av underlaget ved spyling med vann og trykkluft samt fjerning av nedspylt masse, eventuelt avfetting av underlaget før spyling dersom underlaget er forurenset av olje/fett - boring av drenshull og ev. føring av drenasjevann i egne utløp der det er vannlekkasje med omfang og betydning for kvaliteten av sprøytebetong - levering og innblanding av fiber der dette er spesifisert, samt ekstra kostnader/ulemper som følger av bruken av fiber - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll m m stk 260 stk 260 Akkumulert Sted :

275 Statens vegvesen Region nord D1-274 Sted : Tunnelarbeider - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 7. b) Prøving av energiabsorpsjon avregnes etter egen prosess Omfatter også måling av prelletap etter behov som forlangt av byggherren. Materialer i sprøytebetong skal tilfredsstille Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 (NB7) Sprøytebetong til bergsikring, kapittel 1 og 2. Videre stilles følgende krav: Normalt, hvor lekkasjevann er ferskvann, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. Hvor lekkasjevann er saltvann, eller aggressivt av andre grunner, skal det benyttes fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M40. Om ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal det benyttes alkalifri akselerator som muliggjør sprøyting av tykke lag i ett påslag. Hvor det forventes store deformasjoner og/eller meget korrosivt miljø, for eksempel undersjøiske tunneler, skal det benyttes fiber av ikke-korrosivt materiale til permanent sikring. For øvrig kan entreprenøren velge fritt mellom stålfiber og syntetiske fiber som oppfyller kravene til spesifisert energiabsorpsjonsklasse. Utførelsen skal tilfredsstille Utførelsesklasse 2 iht. NS-EN13670 og NB publikasjon 7. Der sprøytebetong kombineres med andre sikringsmidler, utføres sprøytebetongen på et tidspunkt som sikrer den totale bergsikringens funksjon og kvalitet. Eksempelvis bolter før sprøytebetong i grovblokkig berg, sprøytebetong før bolter og bolteskivene utenpå sprøytebetong ved småfallent berg. Boring for bolter og tiltrekking av skiver utenpå sprøytebetong skal gjøres på slike tidspunkter at sprøytebetongen ikke skades. d) e) Det er av spesiell betydning for forsterkning av berg med sprøytebetong, at det oppnås god heft mellom berg og betong. Det stilles derfor krav til omhyggelig rengjøring av bergoverflaten før sprøyting, at det sprøytes med minst mulig skrens av strålen ved første påslag mot berg, og at man viser spesiell oppmerksomhet mht. sein fasthetsutvikling og økt risiko for dårlig heft dersom det sprøytes mot kaldt underlag. Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn +2 grader C. Ved lufttemperatur under +5 grader C skal temperaturen i overflaten det sprøytes mot måles og dokumenteres før sprøyting ev. starter. Midlere utført tykkelse skal, om ikke annet er spesifisert eller avtalt, være minst lik 80 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse. Med hensyn til kontroll, kontrollmetoder og kontrollomfang, vises det til NB 7. Kontroll skal dokumenteres. Det betales ikke for sprøytebetong påført andre steder enn hvor dette er bestilt eller avtalt med byggherren. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Volumet regnes lik 1 m3 dersom volumet av væsker og faste stoffer i betongblandingen utgjør minst 960 liter før sprøyting og tilsetting av størknings-akselerator eller andre tilsetningsstoffer. Enhet: m3 e) Ved kontroll av trykkfasthet og densitet av utborede kjerner, skal prøvene tas av betong som er kjerneboret ut fra vegg/heng i tunnelen. Akkumulert Sted :

276 Statens vegvesen Region nord D1-275 Sted : Tunnelarbeider Sprøytebetong ved stuff Sprøytebetong ved stuff uten tilsetting av fiber Gjelder bl.a. avrettingsbuer før montering av armering samt betong til innsprøyting av armering i sprøytebetongbuer. Sprøytebetong ved stuff uten tilsetting av fiber, B35 M45 Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber m Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E700 m Sprøytebetong ved stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E1000 m Sprøytebetong bak stuff Gjelder også sprøytebetong bak stuff i den delen av tunnelen som er ferdig drevet i annen entreprise. Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber Gjelder bl.a. avrettingsbuer før montering av armering samt betong til innsprøyting av armering i sprøytebetongbuer Sprøytebetong bak stuff uten tilsetting av fiber, B35 M45 Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber m Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E700 m Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber, B35 M45 E1000 m Prøving av energiabsorpsjon for fiberarmert sprøytebetong b) Omfatter framstilling av prøveplater med kontroll av fiberinnhold/ fiberfordeling i det betonglasset prøveplatene sprøytes fra, laboratorieprøving av energiabsorpsjon og rapportering av prøvingsresultater. Prøvingsresultatet skal tilfredsstille spesifisert energiabsorpsjonsklasse, minimum 500 Joule for E500, minimum 700 Joule for E700 og minimum Akkumulert Sted :

277 Statens vegvesen Region nord D1-276 Sted : Tunnelarbeider d) e) 1000 Joule for E1000. Framstilling av prøveplater, laboratorieprøving og rapportering skal utføres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7. Prøven skal bestå av minst 3 prøveplater Ø600 mm, tykkelse 100 mm. Laboratoriet som utfører prøvingen skal være sertifisert. Tillatte avvik for prøveplatenes tykkelse er -10/+15 mm. Tykkelse kontrolleres i laboratoriet ved prøving. Prøving utføres etter reglene i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7, og etter avtale med byggherren. Mengden måles som antall prøvinger bestående av minst 3 prøveplater. Det betales kun for prøvinger som viser tilfredsstillende resultater. Prøveframstilling og prøvingsresultat som viser ikke-tilfredsstillende resultat betales av entreprenøren. Ved ikke-tilfredsstillende prøvingsresultat skal fibertilsetting/ fiberdosering korrigeres og ny prøving foretas. Enhet: stk. Sikringsbuer av sprøytebetong Omfatter alle kostnader ved utførelse av sprøytebetongbuer utover kostnadene til: - sprøytebetong prosess , , eller radielle bolter og ev. forankringsbolter ved bueendene, prosess eventuell betongutstøping av tunnelsåle, prosess Foruten nevnte prosesser beskrives sprøytebetongbuer med følgende prosesser: - armering av sikringsbuer, prosess eller øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong, prosess , eller stk 2 b- Sprøytebetongbuer kan benyttes som permanent stabilitetssikring, utført enkeltvis som lokal forsterkning, systematisk i svakhetssoner med stor utstrekning, bak stuff, nær stuff eller inntil stuff. Sprøytebetongbuer kan utføres enten enkeltarmert eller dobbeltarmert. Det vises til Teknologirapport 2538 Arbeider foran stuff og stabilitetssikring i vegtunneler. Bueplassering, buedimensjoner, armering, boltedimensjoner og bolteavstand bestemmes i det enkelte tilfelle. Mengden måles som prosjektert lengde av bue målt i teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Armering av sikringsbuer av sprøytebetong Armering av sikringsbuer av sprøytebetong ved stuff b) Omfatter levering og montering av armering Ø20 mm forhåndsbøyd i armeringsverksted til riktig radius inklusiv alle hjelpemidler for monteringen. Kamstål stålklasse B500NC iht. NS Armeringen monteres til jevn krumning, tilsvarende teoretisk profil forskjøvet ut fra tunnelaksen, og slik at det ikke vibrerer under innsprøyting. Mengden avregnes i henhold til bøyelister for konstruktiv armering. Masse regnes per lengdeenhet etter NS Enhet: kg Armering av sikringsbuer av sprøytebetong bak stuff Omfatter levering og montering av nærmere angitte gitterdragere som armering i sikringsbuer av sprøytebetong. Mengden måles som teoretisk masse av gitterdragere. Enhet: kg kg kg Akkumulert Sted :

278 Statens vegvesen Region nord D1-277 Sted : Tunnelarbeider Øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong Omfatter alle øvrige kostnader knyttet til utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong, og som ikke er dekket av prosess , , 33,4211 eller eller Hvor sprøytebetongbuer ikke fundamenteres med sålestøp, skal for buer sprøytes på rensket berg. Mengden måles som tillegg pr. utført lengde av bue målt i teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong inntil stuff m 225 Øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong nær stuff Gjelder sprøytebetongbuer utført i avstand 1-2 m bak stuff. m Øvrige kostnader ved utførelse av sikringsbuer av sprøytebetong bak stuff m SIKRINGSSTØP b) Omfatter sikring av tunnel med betongutstøping ved og bak stuff ved særlig ustabile partier, soner med svelleleire, liten overdekning eller ved andre forhold der byggherren anser støp nødvendig. Omfatter også alle arbeider med endesteng ved betongutstøping uavhengig av oppdelingen av betongutstøpingen. Normalt benyttes uarmert betong med minstetykkelse 300 mm i fasthetsklasse B35 miljøklasse M45 og som tilfredsstiller kloridklasse Cl 0,1. Kontrollklasse begrenset kontroll. Behov for armering skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Materialer i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene i NS Utførelsen i forbindelse med betongarbeider skal tilfredsstille kravene i NS Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. e) Støpeskjoldet skal være planlagt for å kunne dekke tverrsnittsforskjellen mellom støp ved stuff og støp som permanent sikring utført bak stuff, og skal ha en lengde på minimum 5 m. Utstøping skal føres ned til rensket såle. Kostnadene for rensk skal være inkludert i enhetsprisen. Kun unntaksvis vil det være nødvendig med egen fundamentstøp. Ved utstøping bak stuff i områder med vannlekkasjer, skal det legges inn vanntetting og drenering mellom betong og berg/sprøytebetong for å unngå eventuelle lekkasjer gjennom riss og skjøter. Ved utstøping ved stuff vil hensyn til sikkerhet være bestemmende for om vanntetting og drenering kan utføres. Arbeidene skal tilfredsstille krav gitt i klasse Begrenset kontroll, se NS Utstøping skal utføres innenfor en toleranse på + / -50 mm. Akkumulert Sted :

279 Statens vegvesen Region nord D1-278 Sted : Tunnelarbeider Montering av skjoldet skal utføres slik at det blir plass til prosjektert vann- og frostsikring og teknisk utstyr. Det skal være minimum 300 mm avstand mellom normalprofil og sikringsstøp Betongutstøping Omfatter sikringsstøp av heng og vegger, inkludert nødvendig rensk, endesteng, samt forbruk av betong tilsvarende et betonghvelv med gjennomsnittlig tykkelse 0,40 m, beregnet som volum lik arealet av hvelvforskalingen multiplisert med 0,40 m. Minstetykkelsen skal være 0,3 m. Det betales ikke for betongforbruk utover dette med mindre det skyldes geologisk betinget utfall påvist i samråd med byggherren, og da medtatt i prosess Omfatter også betongutstøping av tunnelsåle. Omfatter også fundamentstøp og sikringsstøp i grøft, betong for dette er medtatt i prosess Armering for all betongutstøping er medtatt i prosess I våte partier skal det ved støp bak stuff monteres vanntetting og drenering, prosess Utstøping ved stuff skal utføres slik at det er plass til eventuell membranisolering og ny permanent støp eller til å føre vann- og frostsikringen forbi utstøpingen. Utstøpingen skal føres ned til rensket såle. Mengden måles som utført lengde av utstøpt tunnelløp. Enhet: m Betongutstøping av tunnelsåle bak stuff Omfatter betong og alle arbeider for utstøping av tunnelsålen som forsterkning av såle eller som avstivning av betongutstøping. Ev. utgraving/ masseutskiftning er medtatt i prosess og Ev. armering er medtatt i prosess Mengden måles som utført volum. Enhet: m3 m Vanntetting og drenering b) Omfatter levering og montering av vanntetting og drenering på berg/ sprøytebetong før utstøping av betonghvelv. Membran skal være min 2,0 mm tykk og tilfredsstille alle øvrige krav til type 2 i henhold til håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. For drenering og beskyttelse av membran mot berg skal det benyttes fiberduk min g/m2. Vanntetting og drenering skal føres rundt hele profilet over sålen, avsluttes i et drenerende lag, og festes slik at det oppnås god kontakt med underlaget (berg eller sprøytebetong). Alle skjøter skal sveises med dobbelt sveis som trykkprøves, eller skjøtes med system som gir tilsvarende kvalitet. Mengden måles som utført areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Vanntetting og drenering ved stuff Vanntetting og drenering bak stuff m m Akkumulert Sted :

280 Statens vegvesen Region nord D1-279 Sted : Tunnelarbeider Armering b) Omfatter levering og montering av armering i alle typer betongutstøping der profilstørrelse eller bergforhold gjør det nødvendig å forsterke konstruksjonen. Det skal benyttes stålkvalitet B500NC Ø mm. Mengder avregnes i henhold til bøyelister. Bøyelistene skal bare inneholde konstruktiv armering. For armering regnes masse per lengdeenhet etter NS Enhet: kg REGISTRERING OG KARTLEGGING AV BERGMASSEKVALITET Omfatter registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet som grunnlag for å bestemme det totale sikringsbehov, og alle kostnader med nødvendig heft/stillstand for de øvrige arbeider med tunnelbyggingen som kartleggingsarbeidet forårsaker. Omfatter også prøvetaking og laboratorieprøving av sleppemateriale. Bergmasseregistrering og kartlegging skal utføres før berget dekkes av sprøytebetong eller til-svarende. Arbeidet kan utføres i regi av byggherren etter prosess eller av entreprenøren etter prosess Kartleggingen skal utføres etter at salven er utlastet og etter at entreprenøren har utført forsvarlig driftsrensk. Der berget ikke blir innsprøytet/tildekket etter hver salve, kan kartleggingen omfatte flere salver. Ved utførelse av arbeidet skal entreprenøren stille egnet arbeidsplattform med god, fast montert belysning til disposisjon, som gjør det mulig å kartlegge berget på en tilfredsstillende måte. Byggherren utfører registrering og kartlegging Omfatter alle kostnader med nødvendig heft/stillstand for de øvrige arbeider med tunnelbyggingen som kartleggingsarbeidet forårsaker. Entreprenøren skal i tillegg stille egnet arbeidsplattform med fører til disposisjon. Byggherren skal varsles i god tid om når kartleggingen kan starte. Ved kartleggingsarbeidet skal entreprenørens bas eller formann være tilgjengelig for å kunne bidra med opplysninger om berget basert på erfaringer fra salveboringen. Mengden måles som medgått tid, avrundet til nærmeste ¼ time. Tiden regnes fra arbeidsplattformen er oppstilt og klar til bruk og til kartleggingen er avsluttet. Enhet: time Entreprenøren utfører registrering og kartlegging Omfatter registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet som grunnlag for å bestemme det totale sikringsbehov, og alle kostnader med heft/stillstand for de øvrige arbeider med tunnelbyggingen som kartleggingsarbeidet forårsaker. Omfatter også prøvetaking av sleppemateriale, laboratorieprøving er medtatt i prosess Entreprenøren skal sørge for at registrering og kartlegging utføres av person som har den nødvendige bergtekniske eller geologiske kompetanse. Dokumentasjonen skal kunne benyttes som grunnlag for å vurdere behov for permanent sikring. Arbeidet skal dokumenteres og presenteres på en kg time 430 Akkumulert Sted :

281 Statens vegvesen Region nord D1-280 Sted : Tunnelarbeider oversiktlig måte og skal rapporteres både på papir og i elektronisk form. Kartleggingen skal utføres på byggherrens skjema, og fortløpende oversendes byggherren i elektronisk form Dokumentasjonen skal bestå av følgende: - Beskrivelse av bergarter og inntegning av bergartsgrenser. - Inntegning av sprekker, slepper og svakhetssoner som er av betydning for stabiliteten. - Strøk- og fallmålinger for de viktigste sprekkeretningene. - Bergmasseklassifisering etter Q-metoden. Mengden måles som medgått tid for personell og utstyr regnet som en samlet enhet, avrundet til nærmeste ¼ time. Tiden regnes fra arbeidsplattformen er oppstilt klar til bruk og med alt personell på plass, til kartleggingen er avsluttet. Enhet: time VANN- OG FROSTSIKRING b) Omfatter levering og alle arbeider med vann- og frostsikring av heng og vegger i tunnel. Metode for vann- og frostsikring velges ut fra tunnelklasse, frostmengde og drifts- og vedlikeholdshensyn. Det skal benyttes hvelvtype som er godkjent av Vegdirektoratet. Utsetting av festebolter og påfølgende montering må utføres særlig nøyaktig og ikke i noe tilfelle slik at ferdig konstruksjon kommer innenfor normalprofilet med gitte toleranser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 HVELV AV SPRØYTEBETONG b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av komplett hvelv av armert sprøytebetong med membran eller vanntett / vanntettet isolasjon samt festebolter, opphengsdetaljer, brannseksjonering, dilatasjonsfuger og endeavslutninger. Materialer skal være i samsvar med håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Sprøytebetong for stålfiberarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B35, bestandighetsklasse M45, og energiabsorbsjonsklasse E700 for tunnelklasse A-B, E1000 for tunnelklasse C-F. Sprøytebetong for nettarmert utførelse skal ha fasthetsklasse B35 og bestandighetsklasse M45. For å oppnå god innsprøyting av armering og kråkeføtter etc. skal det, dersom ikke spesielle forhold tilsier annet, brukes alkaliefri akselerator. Der sprøytebetong blir brukt som brannbeskyttelse av brennbart isolasjonsmateriale skal den tilsettes 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca. 18 mikrometer og lengde ca. 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert / armert sprøytebetong. Hvis stålfiberarmert sprøytebetong benyttes, skal siste påslag med tykkelse mm være uten stålfiber. Krav til bolter og festedetaljer framgår av håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler. time 100 Bolter skal være i samsvar med NS Kamstenger B500NC og sveiste armeringsnett skal være i samsvar med NS Armeringsnett. Nettdimensjon og eventuelle krav til stålklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være i samsvar med håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Membran eller vanntett/vanntettet isolasjon monteres tilnærmet etter teoretisk sprengningsprofil. Akkumulert Sted :

282 Statens vegvesen Region nord D1-281 Sted : Tunnelarbeider Ved skjøting av armeringsnett skal overlapp være minimum 150 mm (en rute) i begge retninger. Bolter lengre enn 1 m avstives med vinkeljern og wireklemmer. Dilatasjonsfuger etableres for hver m. Det tas hensyn til fastpunkter. Dilatasjonsfugene skal fylles med brannsikker fugemasse. Konstruksjonen skal endeavsluttes ved at membran eller isolasjonsmateriale føres inn mot bergoverflate avjevnet med sprøytebetong. Fiberduk legges ved behov mellom membran og sprøytebetong som beskyttelse av membranen. Endeavslutningen skal ha samme overdekning med sprøytebetong som konstruksjonen forøvrig. Seksjoner med brannsikret brennbart materialer skal ikke ha lengde over 250 m. Sprøytebetongens tykkelse skal være min. 80 mm både for stålfiberarmert og nettarmert utførelse. Hull for tykkelseskontroll skal tettes med sementbasert materiale. d) e) Utførelse av endetetting, plateskjøter, brannsperrer og brannseksjonering som angitt i håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Toleranse for sprøytebetongtykkelse er for enkeltpunkt + 30 mm / - 10 mm. Det bør benyttes spioner for å sikre at riktig tykkelse oppnås. Prøvetaking og kontroll som prosess 33.4 e). Kontroll av tykkelse utføres som minimum 10 stk. gjennomboringer per 250 m2. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Isolert vanntett hvelv av sprøytebetong b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av hvelv av armert sprøytebetong og vanntett / vanntettet isolasjonsmateriale Vanntett/vanntettet isolasjonsmateriale skal tilfredsstille spesifikasjonene i håndbok 163 Vann- og frostsikring i tunneler, kapittel 8. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 I tillegg til generell beskrivelse gjelder følgende: Vanntetting og isolasjon Til vanntetting og isolasjon benyttes PE-skum. PE-skum brukes gjennom hele tunellen. Prosessen inkluderer også komplett levering og montering av ett lag med PEskumplater til vann- og frostsikring i tunnelen inklusive utvidelser for nisjer og bergrom for teknisk bygg. Det skal benyttes PE-skumplater med tykkelse 70 mm og 60 mm. I begge innkjøringssonene skal det brukes 70 mm plater 100 m inn fra påhugg, i resten benyttes 60 mm. Det legges plater uten skjøt i lengderetning ved normalprofil. I havarilommene monteres platene med skjøt, skjøten skal forskyves en halv platebredde. All ekstra graving og tilbakefylling, kapping av bolter, utvidelse for vifter m.m. skal være inkludert i enhetsprisen. Akkumulert Sted :

283 Statens vegvesen Region nord D1-282 Sted : Tunnelarbeider Alt PE-skum skal brannsikres med sprøytebetong. Prosessen omfatter også endeavslutning bak betongrekkverk. Endeavslutning mot fjell er medtatt i prosess I prosessen inngår også avstivning av bolter som har utstikk fra fjellet på mer enn 1 meter i området overkant betongrekkverk til vederlaget. Avstivningen skjer med skråbolt som bores inn i fjell og festet til hovedbolten med klemme. Jording av armering inngår i prosess KE2-E Nettdimensjon og stålklasse: minimum K-131 og B500NA. Brannsikring av PE-skum. Prosessen omfatter alle leveranser og arbeider med påføring av sprøytebetong på PE-skum, inklusive levering og montering av armeringsnett med festemidler og rissanviser. Prosessen omfatter også ekstrakostnader ved levering av festebolter for PE-skum tilpasset forankring av armeringsnett, samt ekstrakostnader med tilpasning til trekkerør som føres gjennom og langs PE-skum til heng. Inkludert i prosessen skal også være tildekking av vegbane og andre konstruksjoner i tunnelen forøvrig, før sprøyting. Likeså stopptid, riggarbeider samt opprydding/fjerning av prelltap etter sprøyting. Dette skal leveres på godkjent deponi. Prosessen omfatter også rengjøring av fjell med vann og trykkluft ved endeavslutninger for PE-skum, der det sprøytes på fjell. b) Vanntetting og isolasjon Materialer og utførelse skal være i samsvar med kravene i håndbok 163. PE-skum: PE-skum plater skal bestå av PE-skum som er kryssbundet. Det skal benyttes PE-skumplater med tykkelse mm. PE skum skal oppfylle krav i følge NS EN ISO og klasse E i hht NS-EN ISO Stål: Alle boltegjennomføringer gjennom PE skum skal være av vanntett utførelse. Boltegjennomføringer skal bestå av Akkumulert Sted :

284 Statens vegvesen Region nord D1-283 Sted : Tunnelarbeider følgende separate deler: Innfestingsbolt til fjell med gjenget endeparti Bakskive med tettningspropp Profilert fremskive Som fjellfeste til PE-skum/innerskive benyttes dimensjon Ø16 mm på bolter. For innfesting av øvrige tekniske anlegg skal dimensjonen på bolter tilpasses innfestingsobjektet. Alt stålmateriell skal være varmforsinket, og oppfylle krav til mymeter i henhold til håndbok 163. Boltene (gjelder også avstivningsbolter) skal være av kvalitet B 500 C, med lengde tilpasset tverrsnittet. Forankringslengde for bolter skal være minimum 500 mm i fast fjell. Det benyttes polyesterforankrede eller innstøpte bolter. Boltenes forankring til fjell skal testes ved prøvebelastning av boltene til 70 % av flytegrensen. Hvor mange bolter som skal prøvebelastes avgjøres av byggherren på stedet. For bolter som støpes inn med sementmørtel, må det treffes tiltak for å hindre reaksjon mellom mørtel og varmforsinkingsbelegg. Stigebånd skal være av kvalitet K 500 TE, Ø = 10 mm, lengde tilpasset tverrsnittet. Brannsikring av PE-skum. Fasthetsklasse: B35 Bestandighetsklasse: M45 Kontrollklasse: Normal kontroll Tykkelse: 80 mm Sprøytebetongen skal framstilles, utføres, kontrolleres og oppfylle de produktkrav som er angitt i kapitel 1 av Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7, 2011-utgaven. Det vises spesielt til kap 1.7 Spesielle forhold ved brannsikring av polyetylenskum (PE-skum) Det skal brukes alkaliefri akselerator. - For valgt blanderesept skal det dokumenteres ved prøveblanding og prøvesprøyting at de gitte krav til sluttprodukt er overholdt. Forslag til blanderesept og resultater fra forprøving skal forelegges byggherren. - Betong til brannsikring skal tilsettes 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca 18 Akkumulert Sted :

285 Statens vegvesen Region nord D1-284 Sted : Tunnelarbeider mikrometer og med lengde ca. 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Type DUOMIX M6-16, eller tilsvarende. Tilsetning av PP-fiber kommer i tillegg til nettarmert betong. Vanntetting og isolasjon PE-skumplatene skal monteres som vist på tegning J209 Entreprenøren må velge en montasjelinje som sikrer at ferdig konstruksjon inklusive brannsikring ikke kommer innenfor normalprofilet. Ved gjennomføring i PE-skum kan det benyttes skjøtehylse for boltene for oppheng av av kabelbru, lysarmatur, skilt og SOS-skap. Hylsa må være i samme materiale og ha samme korrosjonsvern som bolten. Ved bruk av skjøtehylse skal det benyttes min. 20 mm bolt bak PE-skummet. Platene skjøtes med overlapp som vist på tegning J209 Platene skal føres minimum 250 mm ned på baksiden av betongrekkverket og i åpningssonene 500 mm på baksiden av sprøytebetongen. Platene festes til betongrekkverk som vist på tegning J209 Det settes ned pinner av kamstål Ø10mm c/c 1,0 m mens betongen er så fersk at en får montert dette. Når betongen er herdet monteres langsgående jern av kamstål Ø12mm. Inntil dette jernet festes armeringsstoler og en trekker PE-platen inn til rekkverket. Alle synlige platekanter mot tunnelrommet skal skråskjæres i 45 graders vinkel. Det skal merkes nøyaktig for boltene før boring. Boltene skal monteres vinkelrett på tunnelprofilet. I skjøtene skal boltene monteres midt på overlappen mellom flakene. Brannsikring av PE-skum. Sprøyteentreprenøren skal spesifisere sin bestilling til betongleverandør i henhold til overnevnte publikasjon, ref. til pkt Brannsikringen utføres med 80 mm nettarmert sprøytebetong, som påføres med utstyr godkjent av byggherren. I overgang PE-skum betongrekkverk skal tykkelsen på sprøytebetongen gradvis økes over 0,5 meter slik at overgang blir jevn. Tykkelse på betong mot betongrekkverk Akkumulert Sted :

286 Statens vegvesen Region nord D1-285 Sted : Tunnelarbeider skal tilsvare tykkelse på betongrekkverket. I overgangssonen mellom betongkantstein og PE-skum må første lag påføres forsiktig med lavt trykk. Det første laget på overgangssonen må herdes før man forstetter sprøytingen. Sprøyteoperatør skal ha gjennomgått en opplæring i betongsprøyting, og han skal ha dokumentert erfaring fra slikt arbeid. Sprøytebetongen skal legges på i flere sjikt. Første laget skal være 20 mm og øvrige lag tilsammen 60 mm inklusive armeringsnettet. Armeringsnettet skal festes til monteringsboltene for PEskummet i rutenett 1200 x 1200 mm, med mutter og evt. avstandshylse og tilpasset skive. Nettet monteres min. 20 mm fra PE-skummet. Det benyttes kamstålkryss (blekksprut) for å sikre korrekt avstand. I tillegg holdes nettet fast med 20 mm avstandsklosser (armeringsstoler) etter behov i feltet for å unngå vibrasjoner under sprøytingen og for å komme innenfor toleransen i punkt d). Det er svært viktig at det oppnås god heft mellom PEkumplatene og sprøytebetongen. Rengjøring skal utføres med vannspyling og trykkluft og om nødvendig skal avfettingsmiddel benyttes. Sprøyting skal skje før platene er helt tørre. Sprøytingen skal foregå vinkelrett på platene. Sprøytebetongen skal fortrinnsvis utføres som robotsprøyting og legges på i flere omganger. Opphold mellom hvert lag skal ikke overskride 1 døgn. For lange sammenhengende felter skal det legges inn rissanvisere med maksimum 30 meters mellomrom. Type rissanviser som benyttes skal forelegges byggherren for godkjenning. Kostnader for levering og montering av rissanvisere er medtatt i prosess For å hindre uttørking av sprøytebetongen skal sprøytede flater holdes fuktig med vanning i 1 uke etter påføringen. Alternativt benyttes membranherdner. Ved bruk av membranherdner skal det benyttes minst 0,4 liter pr. m2. Membranherdneren påføres senest 3 timer etter avsluttet sprøyting. For å sikre heft mellom sjiktene, kan det kun brukes membranherdner på siste sjiktets overflate. Generelt for vanning påpekes at for tidlig påføring av vann på fersk betong kan føre til utvasking i overflaten. Akkumulert Sted :

287 Statens vegvesen Region nord D1-286 Sted : Tunnelarbeider Størkningsakselererende tilsetningsstoffer skal tilsettes på sprøytestedet og med løpende kontroll av doseringen. Mengden skal ikke overstige den som ble benyttet ved forprøvingen. Det skal legges stor vekt på pen utførelse av sprøytebetongarbeidene. Plateskjøtene skal være så lite synlig som mulig, og alt av bolter og plater samt endeavslutninger skal være sprøytet inn. Ved avslutning mot fjell skal det sprøytes 0,5 m forbi avslutningen av PE-skummet. d) Vanntetting og isolasjon Ferdig konstruksjon inkl. brannsikring skal monteres innenfor en toleranse på +/- 50 mm i forhold til den valgte montasjelinjen. Brannsikring av PE-skum. Tillatt avvik for avstanden mellom PE-skumplatene og armeringen er +10 mm og -0 mm. Tillatt avvik i brannsikringens totale tykkelse er +20 mm og - 5 mm. e) Vanntetting og isolasjon Bolter for innfesting av PE-skum skal kontrolleres i samsvar med håndbok 215 etter avtale med byggherren. Brannsikring av PE-skum Kvalitetsdokumentasjon utarbeides i henhold til overnevnte publikasjon, ref til pkt Mengde måles som utført synlig flate målt mellom ok betongrekkverk. Enhet: m2. m Fuger, endeavslutninger, brannseksjonering, luker, mv. Omfatter levering og alle arbeider for etablering av endeavslutninger, fuger, brannseksjonering, luker, mv. Endeavslutning Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Prosessen omfatter alle kostnader og etablering av tett endeavslutning av PE-skum hvelv mot fjellflaten. Endetetting overgang betongrekkverk og sprøytebetong er medtatt i prosess Prosessen gjelder også alle tilpasninger mellom vann- og Akkumulert Sted :

288 Statens vegvesen Region nord D1-287 Sted : Tunnelarbeider frostsikring og andre konstruksjoner slik som portaler og SOS-stasjoner, nisjer, etc. iht tegninger. b) Krav til stålmateriellet som prosess Boltemønster skal fortettes med en ekstra mellomliggende bolt, dvs. bolteavstand c/c 600 mm i siste rad. Forøvrig som prosess Det skal benyttes stigeband i alle endeavslutninger. Se tegning J209 for detaljer. m Dilatasjonsfuger og fuging Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m. Fuger forsegles med brannsikker elastisk (silikonbasert) fugemasse. Alle felt skal ha dilatasjonsfuge. m Brannseksjonering Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Inspeksjonsluker i hvelv b) Omfatter levering og alle arbeider i forbindelse med utsparing og montering av inspeksjonsluker. Karmmål 1000 mm x 1400 mm. Utføres i syrefast stål iht. EN eller EN Sveiseslagg, sprut og oksider fjernes. Overflaten renses kjemisk og syrebeises. Mengden måles som prosjektert antall luker. Enhet: stk I prosessen inngår også montering av lukene med bolter i fjellveggen og betongrekkverk. Likeså inngår innsprøyting av lukekarmen og tildekking av luker for å unngå at luker og karm blir tilsølt av betong. Sprøytebetong skal være medtatt i prosess b) Luka skal leveres med smørefrie hengsler, OLU låssylinder og dørvridere på begge sider. Luker og lukkemekanisme skal være av syrefast stål, minimum AISI 316 og med brannmotstand EI-C 60. Alle synlige overflater skal være pulverlakkert i lys grå farge RAL Bolter som festes i fjell, skal ha diameter 20 mm og være i samsvar med beskrivelsen i prosess 33.2 b). Innfestingsdybde i fjell skal være minimum 250 mm. Boltelengde avpasses på stedet. På lukene skal også være montert automatiske dørpumpe. m 540 Akkumulert Sted :

289 Statens vegvesen Region nord D1-288 Sted : Tunnelarbeider Det skal monteres luker på begge sider av tunnelen. På den siden hvor el-kummene er plassert, skal det monteres luker rett ovenfor disse. På andre siden av tunnelen skal det monteres luker slik at avstanden mellom hver luke i vann/frostsikringshvelvet blir 125 meter. stk Redningscontainer Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring, drift og nedrigging. b) Pusteluftmasker med lungeautomat skal gi luft i 5 timer per person. Overtrykksmåler innvendig for automatisk avlesning. Leveres komplett med innredning montert og tilkoplet med lys og varme. Utvendig tilkopling for radio/telefon, elektrisk tilkopling 230V/16A og/eller 400V/16A. Innvendig montert fordelingstavle. Byggherren skal ha plass til 3 personer i hver container. En container på hver stuff. Innvendig isolert med brannklasse E60 d) Redningsrommet skal tåle utvendig trykk opptil 0,5bar Mengden måles som antall containere. Enhet: stk. stk Grøfter, kummer og rør LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm Akkumulert Sted :

290 Statens vegvesen Region nord D1-289 Sted : Tunnelarbeider D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og Akkumulert Sted :

291 Statens vegvesen Region nord D1-290 Sted : Tunnelarbeider d) gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 RØRGRØFT I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøfter utenfor portaler. Alle kostnader skal være inkludert. m 100 Akkumulert Sted :

292 Statens vegvesen Region nord D1-291 Sted : Tunnelarbeider 42.3 RØRGRØFT I BERG (LØSMASSETYKKELSE < 0,3 M) OG TUNNEL Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøfter utenfor portaler. Alle kostnader skal være inkludert. m RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Spregning, rensk og utlasting i tunnelen er under hovedprosess Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Gjelder grøfter utenfor portaler. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder grøfter i og utenfor tunnelen. m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder grøfter utenfor portaler. m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder grøfter utenfor portaler. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Gjelder grøfter utenfor portaler. m Akkumulert Sted :

293 Statens vegvesen Region nord D1-292 Sted : Tunnelarbeider EKSTRA UTVIDELSE FOR KUMMER Omfatter alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasse. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i berg/løsmasse (løsmassetykkelse >=0,3 m) Gjelder for brannvann- og vaskevannskummer. stk 4 Utvidelse for oljeutskiller Gjelder grave og spregningsarbeider, samt gjenfylling ved etablering av oljeutskilller. Ved utførelse av denne prosess, utgår 1 stk (vaskevannmagasin) prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 43 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen Akkumulert Sted :

294 Statens vegvesen Region nord D1-293 Sted : Tunnelarbeider d) utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm Drensledninger til tekniske rom b) Det benyttes 110mm DV-drensrør av PP eller PE, ringstivhet SN8, innvendig diameter min mm. Avløp ved døra i delevegg kobles inn på ledningen. Drenssystemet i tverrslaget skal kobles mot OV systemet i tunnelen. m Diameter > 120 mm Ø250 mm drensledning Akkumulert Sted :

295 Statens vegvesen Region nord D1-294 Sted : Tunnelarbeider Drensledninger i tunnel b) DV 250 m Ø300 mm drensledning Drensledninger i tunnel b) DV 300 m Ø250 mm drensledning Gjelder levering og legging av drensledning langs portal og bak tørrsteinsmurer. Omfatter også levering og utlegging av pukk 8-16 mm til fundament og omfylling av drensrør samt sikring med overstøp med magerbetong over og rundt rør hvor drensledning føres under tørrsteinsmur. b) Drensrør med dobbel vegg av PEH, Dy 250 mm Pukk 8-16 Vevd duk Drensledningene legges på utsiden av såler og kobles til inspeksjonskum foran natursteinsmur. Måles som lengde prosjektert drenering. Enhet: m. m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 150 mm b) Ø160 PVC SN8 Vaskevannsrør m Diameter 250 mm b) Ø250 mm PVC SN8 avløp fra inspeksjonskummer utenfor portaler/natursteinsmur til gren på drensledning ut av tunnelen. m 40 Akkumulert Sted :

296 Statens vegvesen Region nord D1-295 Sted : Tunnelarbeider Diameter 300 mm b) Ø300 mm PVC SN8 avløp til brannvannmagasin utenfor portal ved Sørelva m 180 Diameter 400 mm Diameter 400 mm b) Ø400 mm PE-avløpsledning fra brannvannmagasin ved portal Jubelen til sjø (Kote 0). m 65 Ledning i sjø Ø 400 mm Gjelder Ø 400 mm PE utslippsledning for overvann. Pris skal inkludere verifisering av trasee der utslipp skal være på kt. - 3, loddbelastning 416 kg pr. m med boltefrie runde lodd og senking i sjø. Endeavslutning heves over sjøbunnen. m 70 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter også merarbeid med høydejustering under dekkelegging. Akkumulert Sted :

297 Statens vegvesen Region nord D1-296 Sted : Tunnelarbeider SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Alle kummer leveres med ramme og lokk av støpejern Kum Gjelder sandfangkummer til drenssystem for tunnel. b) Kum Ø 1000 mm. Høyde inntil 3000 mm. Skal også leveres med dykkert. stk Kum b) Brannvannmagasin Ø 2000 mm. Høyde 4500 mm. Leveres også med isolert lokk, dykkert og stige. Innløp Ø mm Utløp Ø400 mm stk 4 Kum b) Vaskevannsmagasin Ø 2000 mmm. Høyde 4500 mm. Leveres også med isolert lokk, dykkert og stige. stk 2 Kum Gjelder sluker til sandfangkummer på vaskevannsystem. b) Kjeftsluk type Oslofjordmodellen. Kum Ø1000 mm. Høyde inntil 3000 mm. Skal også leveres med dykkert ø160 mm stk INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Akkumulert Sted :

298 Statens vegvesen Region nord D1-297 Sted : Tunnelarbeider Inspeksjonskummer i tunnel Gjelder inspeksjonskummer på drenssystem for tunnel. b) Kum ø400 mm med ramme og tett lokk av støpejern.. Bunnseksjon med rett Ø250 og Ø300 mm gjennomløp. stk Inspeksjonskummer i tekniske rom Gjelder inspeksjonskummer på drenssystem i bergrom for teknisk bygg. b) Kummene er prefabrikkerte minikummer av plast (PVC eller PP), 400 mm innv. diam. Stigerørsdimensjon er 315 mm. Alt PP material skal produsert iht NS Alt PVC materiale skal produsert iht NS-EN Alt materiale skal være merket med NordicPolyMark og bruksområde UD. Leveransen skal inkludere overgangsstykker mellom dimensjoner og alle nødvendige deler og pakninger for å koble sammen ledningene til kummen. Det skal leveres og monteres en ramme og lokk av støpejern. Lokk og ramme skal være klasse D400 iht NS EN 125. Bunnseksjon med ø110 gjennomløp. stk Inspeksjonskummer for drensledning i portalområdet Gjelder inspeksjonskummer for drens som ligge bak natursteinsmur og langs fundament på portal. b) Kum Ø400 mm med ramme og tett lokk. Bunnseksjon med Ø 250 mm gjennomløp. stk SPESIALKUMMER Prefabrikert spesialkum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Omfatter komlett levering og montering av oljeutskiller utenfor portal ved Sørkjosen. Inkludert kummer, kjegle, ramme med lokk for adkomst til Akkumulert Sted :

299 Statens vegvesen Region nord D1-298 Sted : Tunnelarbeider mannlokk på oljeutskiller. Oljeutskilleren skal leveres med montert utstyr for nivåovervåkning / alarm av oljekammer. Prosessen omfatter også levering og montering koblingsboks, 1 x 50 mm trekkerør og kabler. Kabler mellom nivåovervåker føres i trekkerør frem til skap/koblingsboks. Ved utførelse av denne prosess, utgår 1 stk (vaskevannmagasin) prosess b) Horisontal liggende gravimetrisk, med integrert sandfang og koalesensfilter. Dimensjonerende vannbelastning 15 l/s. stk Vegfundament PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

300 Statens vegvesen Region nord D1-299 Sted : Tunnelarbeider 51.4 AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m Avretting mv. under isolasjonsplater på sprengt stein i tunnel b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum under isolasjonsplater på sprengt stein i tunnel der isolasjonsplater legges direkte på avrettet planum. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag/drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt et tynt lag av finpukk for avretting under platene. Justeringslagets skal være av knuste masser. Øvre siktstørrelse skal være 22,4 mm eller 32,0 mm, sortering skal tilpasses underlaget. Materialet skal være drenerende, finstoffinnholdet <0,063 mm skal ikke overstige 2%. Finpukk til tynn avretting oppunder platene skal være sortering 4/8 mm, 8/ 11 mm eller tilsvarende. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier og maks 20 mm avvik målt på 3 m rettholdt. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Det tillates ikke kuler eller svanker som er mer enn 5 mm, regnet over isolasjonsplatens lengde. Mengden måles som prosjektert behandlet areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Planum i tunnel b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag av knuste masser med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm. For sålerensk og tilbakefylling i tunnel se prosess og Materialet i justeringslag skal være drenerende, maksimalt 7 % skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale mindre enn 22,4 mm. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 m Omfatter også bergrom for teknisk bygg. m Akkumulert Sted :

301 Statens vegvesen Region nord D1-300 Sted : Tunnelarbeider 52 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) b) d) Omfatter levering og legging av frostsikring med ekstrudert polystyren (XPS). Avretting, justering og komprimering under isolasjonsplatene er medtatt i prosess eller Det skal benyttes plater med korttids trykkfasthet minst 500 kn/m2, i tunnel er kravet 700 kn/m2. Platetykkelse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal legges full isolasjonstykkelse i ett lag. Platene skal legges med sprekker maks 5 mm på rette strekninger og maks 10 mm i kurver. Ved utplanering av materiale over platene skal man unngå at planeringsutstyret samtidig skyver platene. Komprimering av gruslag over platene skal utføres slik at platene ikke skades. Det skal settes inn tiltak for å unngå å skade platene ved utlegging av overliggende lag. Overliggende gruslag skal ha en tykkelse på minst 0,3 m før det kan trafikkeres med hjulgående utstyr. Underlag for platene skal tilfredsstille toleransekrav gitt i prosess eller Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) Gjelder vertikal isolasjon bak betongrekkverk og ned til horisontal isolasjon over drens. b) Tykkelse XPS plater: cm. Se tegning F Mengden måles som prosjektert areal. Enhet m Tykkelse 100 mm Akkumulert Sted :

302 Statens vegvesen Region nord D1-301 Sted : Tunnelarbeider Tykkelse 150 mm Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) I tillegg til generell beskrivelse omfatter prosessen også levering, utlegging over platene.prosessen inkluderer også isolasjon rundt kummer. b) Pukk 8-22 mm. Tykkelsen på XPS plater cm Gjelder XPS-plater over grøfter i tunnelen og eventuelt gjennom tunnelportalene. Se tegning F m Mengden måles som prosjektert areal. Enhet m 2 Tykkelse 100 mm Tykkelse 150 mm FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. m b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig,, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av Akkumulert Sted :

303 Statens vegvesen Region nord D1-302 Sted : Tunnelarbeider komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Akkumulert Sted :

304 Statens vegvesen Region nord D1-303 Sted : Tunnelarbeider Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder forsterkningslag 1 og fylling under bankett og betongrekkverk samt helt ut mot prosjektert sprengingsprofil. Spregning skal være inkludet b) Steinstørrelse Fk 10/100 Lagtykkelse 30-50cm Se tegning F207 m FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Forkiling med steinmaterialer Fk b) Materialet skal være knust berg. Krav til materialer skal være som for Fk bærelag i henhold til prosess Sortering (siktstørrelser) skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 b) Steinstørrelse 0-22 mm Lagtykkelse maks. 8cm. Se tegning F207 m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) d) e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

305 Statens vegvesen Region nord D1-304 Sted : Tunnelarbeider 55.1 BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 b) All prøvetaking og dokumentasjon skal være i henhold til Statens vegvesens Intern rapport Ag 22 på E6, nisjer og stopplommer b) Ag 22. Tykkelse 10cm m Vegdekke ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Akkumulert Sted :

306 Statens vegvesen Region nord D1-305 Sted : Tunnelarbeider Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Akkumulert Sted :

307 Statens vegvesen Region nord D1-306 Sted : Tunnelarbeider Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Sted :

308 Statens vegvesen Region nord D1-307 Sted : Tunnelarbeider d) e) Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok 018 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok 018 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) b) Agb 11, tykkelse 3 cm m ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok 018 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

309 Statens vegvesen Region nord D1-308 Sted : Tunnelarbeider Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) Ab 16, tykkelse 4 cm m KLEBING AV ASFALTDEKKE Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Klebemiddelet skal være jevnt påført. Forbruket skal tilpasses slik at det oppnås god heft mellom lagene, minimum 0,3 l/m2 bitumen emulsjon. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Vegutstyr og miljøtiltak KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER KANTSTEIN Omfatter levering og arbeider med etablering av kantstein. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Kantstein av betong b) d) Omfatter levering, setting, spikring eller liming av kantstein av betong, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling av tilstøtende utgravd overbygningsmasse, bakstøp der dette er aktuelt og fjerning av overskuddsmasse. Krav til steintype dimensjon og hugningsgrad er angitt i planene. Til eventuell fuging benyttes tørr sementmørtel 1:3 eller bedre, som eventuelt underlag benyttes jordfuktig sementmørtel 1:5 eller bedre. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m Prosessen omfatter glidestøpt bankett med ikke avvisende kantstein av plasstøpt betong iht. NS 3137 på begge sider i tunnel og portal. Kantstein skal støpes sammen med bankett. Som vist på tegning F203. I tunnel og ut i portaler til avslutning/avfasing i dagen utenfor portaler. Prosessen omfatter også alle materialer og arbeider tilknyttet fuger og tilpasninger og evt. tilpasninger som krever manuell legging av bankett. Alle tilpasninger til kantstein, kummer, vann- og frostikring eller utsprengt fjellprofil, etc. skal være inkludert i enhetsprisen. Prosessen skal også omfatte fundament til bankett. Det skal benyttes Fk 0-16 mm eller 0-22 mm. Tykkelse cm. b) Glidestøpt kantstein og betongskulder, betong B45 SV-40 Akkumulert Sted :

310 Statens vegvesen Region nord D1-309 Sted : Tunnelarbeider med 1 kg/m3 polypropylenfiber godkjent av Statens vegvesen, med ikke-avvisende profil som vist på F-tegning. Materialene skal tilfredsstille kravene i NS Kantstein med høyde 130 mm. Fas 50x150 mm. Tykkelse på bankett 60 mm. Legges med fall 5 %. Bredde på bankett med kantstein skal være på 1,0 m. Normal vis 40 mm etter at slitelag er lagt. Festes til dekket med 12 mm kamstål med lengde ca. 100 mm som slås ned i dekket med c/c 2,0 m. Min 1 stk. lengdearmering ø8 mm. Det lages fuger med brudd i armeringen for hver ca. 12 m slik at villriss begrenses til et minimum. Metode skal fastlegges i samråd med byggherren min. 3 uker før utførelse. Mengden måles som utført lengde bankett. Enhet: m. m REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok 018 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av betong b) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Omfatter også oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer der dette er aktuelt. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV- 40 eller SV-30 i håndbok 026 Prosesskode 2, prosess For tørrbetong kan kravene til min. sementmengde og silikainnhold fravikes. Betongens frostmotstand skal dokumenteres ved forprøving før arbeidene i marken starter og ved prøver tatt under arbeidets utførelse, en prøve per påbegynt 1000 m rekkverk om ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Frostmotstand dokumenteres med: - enten SS :Utgåva 3:1995 (Boråsmetoden), krav: Akseptabel frostbestandighet, maks avskalling 1,0 kg/m2 og m56/m28 mindre enn 2,0. - eller NS-EN Bestemmelse av luftporestruktur i herdnet betong. Krav: Avstandsfaktor mindre enn 0,25 mm og Spesifikk overflate større enn 25 mm2/mm3. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Akkumulert Sted :

311 Statens vegvesen Region nord D1-310 Sted : Tunnelarbeider Rekkverk av plasstøpt betong d) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong, inklusiv tilhørende graving, betong, ev. forskaling, tilbakefylling og borttransport av masse. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Prosessen omfatter komplett utførelse av betongrekkverk i tunnelen iht. HB 163. Det vises til F og J205. Prosessen skal også omfatte alle tilpasninger med endeavslutning, tilpasninger mot SOS-kiosk, tverrvegg ved tekniske bygg og snunisje samt avretting under rekkverk. Det skal benyttes Fk 0-16 mm eller 0-22 mm til fundamenteringsmasse under rekkverk. Tykkelse 23 cm. b) Type: Safetybear H2 E 90 sidesikring i tunnel. Rekkverket armeres med 2 stk. langsgående ø12 mm B500NC i øvre del av støpen. Betongkvalitet B35 SV-30 tilsatt min. 1,0 kg polypropelenfiber pr. m3. Fall på overkant rekkverk 5% for avrenning av vaskevann. Rekkverket skal fuges for hver 36 m med 2 stk. dybler/rør med en lengde på 300 mm. Dybel monteres i forlengelse av ø12 mm langsgående armering Utføres forøvrig iht. leverandørens anvisninger. m SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter utsetting og plotting for midtlinje og kantlinjer på asfalt med hvit merkespray for hver 20 m. Grunnet at slitelaget blir lagt førstkommende sommer etter vegåpning må plotting for formerking utføres to ganger. Akkumulert Sted :

312 Statens vegvesen Region nord D1-311 Sted : Tunnelarbeider Formerking med formerkebil i forkant av vegoppmerking bli utført av byggherren. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sum Sted, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

313 Statens vegvesen Region nord D1-312 Sted V1: Veg i dagen V1 21 V V1 Veg i dagen VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON, BEKKER, ELVER OG VANN Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver og vann mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder elveløp Sørelva. Se tegning X203 merknad 1. RS 21.2 V1 VEGETASJONSRYDDING Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Plassering av ved i veglinje avtales med byggherre. Det meste av vegetasjon er ryddet i annen entreprise. Områder for rigg og massedeponi ryddes etappevis etter hvert som de skal benyttes. m V1 AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer Akkumulert Sted V1 :

314 Statens vegvesen Region nord D1-313 Sted V1: Veg i dagen angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m V1 Avtaking av vegetasjonsdekke Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m V1 Sideflytning av vegetasjonsdekke Omfatter sideflytning av vegetasjonsdekke og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Deler av vegetasjonsdekke er lagt som trafikksikerhetstiltak mot eksisterende E6. Massene for trafikksikerhetstiltak fjernes etappevis etter hvert som området skal fylles opp. m V V1 Opplasting og transport av vegetasjonsdekke til mellomlager Omfatter utgraving, opplasting, transport til mellomlager og arbeid på tipp. Gjelder alt vegetasjonsdekke som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Vegetasjonsdekke fra vegparsell Massene skal kjøres til mellomlager Langslett. m Akkumulert Sted V1 :

315 Statens vegvesen Region nord D1-314 Sted V1: Veg i dagen V V V1 Vegetasjonsdekke fra massetak Langslett Massene lagres i massetaket på Langslett. Det meste er fjernet i annen entreprise. m Avtaking av matjord Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Matjord skal ikke legges tilbake på vegskråninger i skogsområder. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Opplasting og transport av matjord til mellomlager Omfatter utgraving, opplasting, transport til angitt mellomlager og arbeid på tipp for matjord som ikke kan eller skal lagres i ranke etter prosess Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Massene kjøres til mellomlager Langslett. Det meste er fjernet i annen entreprise. m V V1 RENSK AV BERGOVERFLATE Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 2 Berget skal renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasser pr. m2 bergoverflate. Det meste er fjernet i annen entreprise. Bergflaten skal renskes til 2,0 meter utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen eller til nærmeste bergskrent. m V1 SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Akkumulert Sted V1 :

316 Statens vegvesen Region nord D1-315 Sted V1: Veg i dagen Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå i hht planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m V V1 SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Sprengning med konturhullavstand 1,0 m Konturhull skal ha maks avstand c/c 1,0 m. Nærmeste rad skal ha maks avstand (forsetning) 1,4 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes c/c hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Effekt av ladning i konturhull skal ikke overstige 5,5 GW. Effekt av ladning i nærmeste rad skal maksimalt være 18,5 GW. m Akkumulert Sted V1 :

317 Statens vegvesen Region nord D1-316 Sted V1: Veg i dagen 23 V V V V V V V1 RENSK OG SIKRING I DAGEN RENSK AV SKJÆRING I BERG, FJERNING AV RENSKEMASSE Omfatter rensk av skjæringer i berg, inklusiv sluttrensk, utover forsvarlig driftsrensk som er medtatt i prosess 22. Omfatter også fjerning av nedrenskede masser. Byggherren fastsetter omfang av rensk og sikring utover driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. Metoder fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Vanligvis renskes først slik at løse blokker, som lett fås ned med spett, fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig skal en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, skal sikres ved bolting. Spylrensk Mengden måles som prosjektert areal synlig bergoverflate. Enhet: m2 Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Alt løst materiale skal fjernes til overflaten er ren. Det forutsettes rensk med vann kombinert med luft under trykk. Det skal benyttes en vannmengde på minst 300 liter per minutt, og lufttrykket skal være minst 0,7 MPa. Avregnes etter medgått tid per enhet, avrundet til nærmeste 1/4 time. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: Time Maskinrensk Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det tilstrebes en rensk tilsvarende spettrensk. Det forutsettes rensk ved bruk av maskin med pigghammer. Hvis maskinrensken skal utføres med full effekt, skal det klarlegges at dette kan skje uten økt rasfare og behov for sikring. Avregnes etter medgått tid per enhet, avrundet til nærmeste 1/4 time. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: Time Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser er medtatt i prosess Det forutsettes rensk av bergskjæringssider med spett og håndmakt, samt bruk av hjullaster, mobilkran eller lignende. Renskelaget skal bestå av minst 3 personer inklusiv maskinfører og utstyr. Avregnes etter medgått tid for renskelaget regnet som en samlet enhet inklusiv utstyr, avrundet til nærmeste 1/4 time. Enhet: time Fjerning av nedrenskede masser Omfatter fjerning av nedrenskede masser under prosess 23.11, og time 20 time 20 time 20 Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 m 3 20 SIKRING MED SPRØYTEBETONG Akkumulert Sted V1 :

318 Statens vegvesen Region nord D1-317 Sted V1: Veg i dagen b-e) Omfatter materialer og arbeider med utsprøytet betong på berg inkludert: - rengjøring av underlaget ved spyling samt fjerning av nedspylt masse - eventuell avfetting - levering og iblanding av fibere der dette er spesifisert samt ekstra kostnader ved sprøytingen som skyldes fiberarmeringen - påsprøyting av betong med spesialutstyr inklusiv fylling av groper bak armeringen - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll Som for prosess 33.4 b) - e). Mengden sprøytebetong måles som utsprøytet volum uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % fratrekkes prelletapet i sin helhet. Enhet: m V1 25 V1 Sprøytebetong B35 M45 med tilsetting av fiber b) E700 m 3 50 MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m V1 JORDMASSER I LINJEN Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. b) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst Akkumulert Sted V1 :

319 Statens vegvesen Region nord D1-318 Sted V1: Veg i dagen mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. d) e) Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted V1 :

320 Statens vegvesen Region nord D1-319 Sted V1: Veg i dagen V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Akkumulert Sted V1 :

321 Statens vegvesen Region nord D1-320 Sted V1: Veg i dagen Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) b) Jordmassene skal ikke brukes i konstruksjonsfyllingen. Massene brukes utenpå konstruksonsfyllingen, kalt "utkilingsmasser" på tverrprofil. m V1 JORDMASSER TIL LAGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt lager. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Kjøres til mellomlager Langslett m V V1 JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Jordmasser på steinfyllingsskråninger Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til jordlag på steinfyllingsskråninger. d) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Når jordmassene skal være underlag for vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring, skal jordmassene legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. For skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder vegskråninger og massedeponi. b) Løsmassene skal inneholde tilstrekkelig med tette masser slik at jordlaget blir tilstrekkelig tett. Det skal etter utlegging på ethvert sted være minimum 20 cm tykkelse på tettingslaget. Entreprenør skal i god tid før arbeidet utføres dokumentere med siktekurve de masser han har forutsatt brukt. m Akkumulert Sted V1 :

322 Statens vegvesen Region nord D1-321 Sted V1: Veg i dagen V1 Jordmasser til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til tetningslag i veggrøfter, midtdeler og sideskråning. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Laget skal i gjennomsnitt holde oppgitt tykkelse, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. d) Overflaten skal være jevn og uten skjemmende svanker og kuler, ha god tilpasning til tilstøtende flater og gi vannavrenning uten at det skapes dammer dypere enn 50 mm. Laget skal i gjennomsnitt holde den oppgitte tykkelsen, men kan ved enkeltmålinger ha et avvik på 20 %. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder tetting av grøft mot fjell eller vegskråning. Massene kjøres fra mellomlager/deponi. b) Løsmassene skal inneholde tilstrekkelig med tette masser slik at jordlaget blir tilstrekkelig tett. Det skal etter utlegging på ethvert sted være minimum 15 cm tykkelse på tettingslaget. Entreprenør skal i god tid før arbeidet utføres dokumentere med siktekurve de masser han har forutsatt brukt. m V1 MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok 025 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum V1 SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Akkumulert Sted V1 :

323 Statens vegvesen Region nord D1-322 Sted V1: Veg i dagen 26.5 V1 d) e) Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 SPRENGT STEIN TIL FYLLPLASS Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt eller valgt fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Gjelder stein som ligger i linja og på riggområde mellom veglinja og eksisterende E6. Stein som er lagt ut, planert og komprimert skal fjernes ned til UK forsterkningslag når arbeidene med vegoverbygning skal utføres. Arealene for riggområde mellom ny og eksisterende E6 skal være ryddet ned til traubunn for overbygning for rasteplass/utfartsparkering. Disse planene er ikke ferdig ennå. Massene kjøres til deponi Langslett. m Mengdene måles som utført volum målt i linja/riggområde. Enhet: m3 m Akkumulert Sted V1 :

324 Statens vegvesen Region nord D1-323 Sted V1: Veg i dagen 27 V V V V1 42 V1 DIVERSE MASSER DEMOLERING AV BLOKKER I LØSMASSER Omfatter demolering av blokker i løsmasser som ikke er resultat av entreprenørens egne sprengningsarbeider. Det forutsettes bruk av sprengning, pigging eller lignende. Prosessen gjelder blokker på min. 1,0 m3 og maks 10,0 m3, større blokker enn 10,0 m3 regnes som fast berg etter prosess Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprengning under prosess 22. Mengden måles som utført antall blokker. Enhet: stk Demolering av blokker fra 1,0 til og med 5,0 m3 Demolering av blokker fra 5,0 til og med 10,0 m3 LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. stk 10 stk 10 b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Akkumulert Sted V1 :

325 Statens vegvesen Region nord D1-324 Sted V1: Veg i dagen Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. Akkumulert Sted V1 :

326 Statens vegvesen Region nord D1-325 Sted V1: Veg i dagen e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.4 V1 RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Gjelder rørgrøft for spillvannsledning. m V1 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med Akkumulert Sted V1 :

327 Statens vegvesen Region nord D1-326 Sted V1: Veg i dagen tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.3 V V1 SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 150 mm Spillvannsledning/avløp fra septiktank på rasteplass. b) DV-rør PP, Dy160 mm Akkumulert Sted V1 :

328 Statens vegvesen Region nord D1-327 Sted V1: Veg i dagen Rørledning føres gjennom veifylling ved profil Endelig plassering avklares med byggeleder. m V V1 STIKKRENNER/KULVERTER INKL. INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstiving, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering, utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser, levering og legging av rør og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen samt levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m GRAVING, SPRENGNING, MM. b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider, eventuell rensk, nødvendig stempling og avstivning, eventuell opplasting og transport inkludert utlegging, til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen, levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/sider, levering utlegging og komprimering av fundament og omfyllingsmasser og gjenfylling og komprimering av masser over ledningssonen. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Levering og legging av rør er medtatt i prosess Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal Akkumulert Sted V1 :

329 Statens vegvesen Region nord D1-328 Sted V1: Veg i dagen påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundamentet rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør >= 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskyttelseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. e) Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stål- og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og 97 % Standard Proctor for sidefylling. Kravet gjelder enkeltverdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 45.2d). Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver stikkrenne og minimum for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. Akkumulert Sted V1 :

330 Statens vegvesen Region nord D1-329 Sted V1: Veg i dagen I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m I tillegg til generell tekst overfor gjelder følgende: Omfatter oppfølging og kontroll av at utsprengt nivå under stikkrenner blir riktig. Mengde for sprengning og opplasting og transport inngår i prosess og 26.x. Hvor stikkrenner ligger i fjell lastes utsprengt fjell ut til utsprengt fjellsåle og det legges lagvis tilbake sprengt fjell med Dmaks 0,5 av lagtykkelsen til nivå for UK fundament. Ved tilbakefylling skal det følges opp at det ikke fylles for stor stein inntil beskyttelselag og sidefylling. For renner som ligger i jordmasser skal det graves ut masse lik frostsikringstykkelsen under og på siden av rennen. Det skal så fylles ikke telefarlige masser i sonen for frostsikringslag V V1 b) I tillegg til generell tekst overfor gjelder følgende: Til fundament, sidefylling og beskyttelseslag benyttes pukk 8-16mm. Plastring b) Omfatter levering og utførelse av plastring ved inn og utløp. Der masser til plastring tas fra skjæring i linja eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av plastringsmaterialet medtatt i andre prosesser. Materialet til plastring kan være grov grus eller stein med maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen, eller materialer som angitt i planene. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Byggherren bestemmer hvilken type utførelse som skal brukes på innløp og utløp for alle stikkrenner. Plastring av inn og utløp Omfatter uttak og bortkjøring av jordmasser, levering og utlegging av plastringsstein og fiberduk klasse 4. b) Steinmasser skal ha gradering mm. D mm. Plastringslagtykkelse min 600 mm. Underkant plastringslag i grøfta skal ligge 600 mm under innløp av kum eller m 328 Akkumulert Sted V1 :

331 Statens vegvesen Region nord D1-330 Sted V1: Veg i dagen stikkrenne. m V V V1 Muring av innløpskum Omfatter utgraving av jordmasser samt sortering og levering av stein og alle arbeider med muring av innløpskum. m 2 50 Muring av nedføringsrenne Omfatter sortering og levering av stein og alle arbeider med muring av nedføringsrenne. Gjelder både renne til innløp og utløp for stikkrenne. m STIKKRENNER/KULVERTER, RØR b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell til stikkrenner/ kulverter avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. Dette skal være angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Når annet ikke er angitt, skal tetningsringer leveres av rørleverandøren sammen med rørene. BETONGRØR: Til stikkrenner/kulverter av betong der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning skal det benyttes rør som tilfredsstiller NS Til T- merkede rør benyttes godkjente gummipakninger som leveres sammen med rørene. PLASTRØR: Til stikkrenner/kulverter av plast der det ikke stilles krav til tetthetsprøvning, skal det benyttes rør ifølge oversikt i håndbok 018 Vegbygging, pkt STÅLRØR: Kulverter av stål (korrugerte stålplater) skal ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse og styrke. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. d) Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Akkumulert Sted V1 :

332 Statens vegvesen Region nord D1-331 Sted V1: Veg i dagen Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: Tillatt avvik i fall +/- 3 promille Tillatt avvik i fall ved ledningsstrekk < 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Toleransene gjelder hvert enkelt rør og hele rørstrekningen. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging, figur Det skal foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. Kontroll av rørdeformasjon skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering skal foretas minst 1 gang pr. skift og/ eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk. Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør. Enhet: m b) Stikkrennerør over dim. Ø400 mm skal være betongrør med faste pakninger. Betongrør skal være dimensjonerte for å tåle jord- og trafikklast. Netto prisforskjell mellom vanlig rennerør og skråskjært rør prises under prosess V1 Innvendig diameter 400 mm b) Plastrør PP DV eller PE. m V V V1 Innvendig diameter 600 mm Innvendig diameter 800 mm INN- OG UTLØPSKONSTRUKSJONER b) Omfatter levering og utførelse av inn- og utløpskonstruksjoner. Krav til materialer som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Krav til utførelse og kvalitet som angitt i planene og den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk m 234 m 24 Akkumulert Sted V1 :

333 Statens vegvesen Region nord D1-332 Sted V1: Veg i dagen V1 Skråskjærte rør for stikkrenner i betong Prosessen omfatter netto prisforskjell mellom skråskjærte rør og vanlige stikkrennerør. Levering og montering oppgjøres under prosess 45.2x V V V V1 b) Skrårør av betong for inn- og utløp for stikkrenner. Skråskjæring skal være lik helning på vegfylling. Mengden måles som antall prosjekterte enderør. Enhet: stk. Skrårør Ø600 mm Skrårør Ø800 mm Inntakskonstruksjoner Inntakskum på Ø600 stikkrenne Omfatter levering, graving, tilfylling og montering av inntakskum på Ø600 renner. stk 10 stk 1 b) Inntakskum DN 1000 bunnskesjon for DN 600 stikkrenne. Høyde 1500 mm. UK utløp skal være 400 mm over bunnseksjon. Kjegle H=500 mm eller overgangsplate DN1000/DN650 Kuppelrist Ø650 mm med ramme Justerringer Ø650 mm Pakninger stk V1 Inntakskum på Ø800 stikkrenne Omfatter levering, graving, tilfylling og montering av inntakskum på Ø800 renner b) Inntakskum DN 1200 bunnskesjon for DN 800 stikkrenne. Høyde 1500 mm. UK utløp skal være 400 mm over bunnseksjon. Kjegle H=500 mm eller overgangsplate DN1200/DN650 Akkumulert Sted V1 :

334 Statens vegvesen Region nord D1-333 Sted V1: Veg i dagen Kuppelrist Ø650 mm med ramme Justerringer Ø650 mm Pakninger stk 1 46 V1 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok 018, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) e) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.3 V1 INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Gjelder inspeksjonskummer på spillvannsledning for fremtidig rasteplass. b) Kum Ø400 mm med ramme og tett lokk av støpejern.. Bunnseksjon med rett Ø160 mm gjennomløp. Høyde 2500 mm. Kummer plasseres i start og slutt på spillvannsledning. Det andre løpet på kum blendes. stk 2 47 V1 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted V1 :

335 Statens vegvesen Region nord D1-334 Sted V1: Veg i dagen 47.7 V V1 EROSJKONSFOREBYGGENDE TILTAK, TERSKLER, OG SEDIMENTASJONSBASSENG Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Der masser til arbeidene tas fra tunnel, skjæring i linjen eller angitt sidetak, er uttak og tilkjøring av materialer medtatt under prosess 25.4, 26.4 eller Bearbeiding av massene er medtatt under prosess Omfatter også opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring b) Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter uttak og bortkjøring av jordmasser, levering og utlegging av plastringsstein og fiberduk klasse 3. Gjelder plastring av ustabile jordskjæringer. b) Steinmasser skal ha gradering mm. D mm. Plastringslagtykkelse min 600 mm i toppen av steinplastringen og min 1000 mm tykkelse på plastringslag i foten av grøfta. Underkant plastringslag i grøfta skal ligge 600 mm under overkant ferdig grøft. m V1 PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m V1 AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m Akkumulert Sted V1 :

336 Statens vegvesen Region nord D1-335 Sted V1: Veg i dagen 51.4 V V1 AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL b) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 m RENSK, AVRETTING OG JUSTERING AV PLANUM PÅ GRUNNSPRENGT BERG b) d) Omfatter etablering av planum på grunnsprengt berg, inkludert levering og avretting med tilførte masser, justering og komprimering. Det skal benyttes ikke telefarlige masser. Massene skal være av samme kvalitet som på nærmeste overliggende nivå i overbygningen. Ved grunnsprengning skal utlasting alltid skje til fast berg, og det skal ikke ligge igjen mer enn 0,05 m3 overmasse pr. m2. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Oppfylling av gryter skal skje med ikke telefarlig materiale. Det skal fylles opptil planum. Bunn av drensgrøft skal ligge dypere enn gryter i planum og minst 1 m under bunn sidegrøft. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. I blandede profiler måles til det punkt hvor overbygningen har full tykkelse for fylling eller jordskjæring. Enhet: m2 Gjelder forskjæring. Bredde på areal som renskes er asfaltert areal og maks 6 meter ut på hver side. Er utsprengt fjell som er utført i annen entreprise under prosjektert nivå oppgjøres differansen på innfylling med prosess V1 m V1 UTKILINGER Omfatter utgraving, opplasting, transport, utlegging og komprimering av materialer til utkilinger ved overgang fra jord til berg. Omfatter også levering. Fjerning av skjæringsmasser er medregnet i hovedprosess 2. Krav til utførelse som for jordfylling forøvrig med tilsvarende masser. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Se tegning F208 m Akkumulert Sted V1 :

337 Statens vegvesen Region nord D1-336 Sted V1: Veg i dagen 52 V1 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m V1 SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m V V V1 Fiberduk bruksklasse 3 FROSTSIKRINGSLAG d) Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer for frostsikring. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert nivå er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Overflaten skal ha jevnt fall iht. planene. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Frostsikringslag av sand, grus eller steinmaterialer Omfatter levering, utlegging og komprimering av frostsikringslag av sand, grus eller samfengt pukk. Omfatter også, der det er aktuelt, utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, pigging, knusing, sikting, samt fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. m b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med største sidekant større enn 0,5 m. Maksimalt 15% skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sand skal ha graderingstall Cu (d60/d10) minimum 3. Steinmaterialer skal bearbeides ved grovknusing eller pigging og sortering for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse. Sand og grus legges ut i lag som komprimeres til minimum 93 % Modifisert Proctor. For steinmaterialer skal det utarbeides et valseprogram som fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement. Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 025 Prosesskode 1, figur Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted V1 :

338 Statens vegvesen Region nord D1-337 Sted V1: Veg i dagen Gjelder frostsikringslag av steinmaterialer. Se tegning F207. b) Kult mm. Største steinstørrelse, målt som største sidekant, skal ikke overstige halvparten av lagtykkelsen og det tillates ikke steiner med større sidekant enn 300 mm. I tillegg skal alt materiale kunne passere gjennom en kvadratisk sikt med sidekant 360 mm. Minimum 30 % skal passere 90 mm sikt. Minimum 2 %, og maksimalt 15 %, skal passere 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sand skal ha graderingstall Cu (d 60 /d 10 ) minimum 5. Steinmateriale til frostsikringslag skal bearbeides ved grovknusing i en kontrollert produksjon for å tilfredsstille kravet til maksimal steinstørrelse. e) Det skal dokumenteres at maks. steinstørrelse er innenfor det tillatte, og at minimum 30 % er mindre enn 90 mm. Dette kan dokumenteres i knuseverk. Ved oppstart 3 prøver for de første 250 m 3 og deretter 1 prøve pr m 3. Finstoff mindre enn 0,063 mm, regnet av materiale som passerer 22,4 mm, skal dokumenteres ved prøve av ferdig utlagt og komprimert materiale. Ved oppstart (første 250 m veg) tas minst 3 prøver, jevnt fordelt. For veg med fler enn 2 kjørefelt dobles prøveantallet. Senere, ved stabil drift, tas minimum 1 prøve pr. 500 m veg. For veg med flere enn 2 kjørefelt dobles prøveantallet. m V1 FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig,, som betyr at maksimalt 3% skal passere 0,020 mm regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Dersom angitt i den spesielle beskrivelsen tillates det i nedre forsterkningslag materiale med Los Angeles-verdi maksimalt 40 (kategori LA40), Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Akkumulert Sted V1 :

339 Statens vegvesen Region nord D1-338 Sted V1: Veg i dagen Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m V1 FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted V1 :

340 Statens vegvesen Region nord D1-339 Sted V1: Veg i dagen V1 Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Spregning skal også være inkludert i enhetsprisen. b) Fk , tykkelse 30 cm Se tegning F207 m V V1 FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Forkiling med knust asfalt Ak b) Krav til materialer skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 b) Ak 0-22 Se tegning F207 m V1 Forkiling med steinmaterialer Fk b) Materialet skal være knust berg. Krav til materialer skal være som for Fk bærelag i henhold til prosess Sortering (siktstørrelser) skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 b) Steinstørrelse 0-22mm Lagtykkelse maks. 8cm. Se tegning F207 m Akkumulert Sted V1 :

341 Statens vegvesen Region nord D1-340 Sted V1: Veg i dagen 55 V1 BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) d) e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m V1 BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 b) Ag22, tykkelse 10 cm Skal legges i 2 lag m V V1 RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER Akkumulert Sted V1 :

342 Statens vegvesen Region nord D1-341 Sted V1: Veg i dagen V1 Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder asfalt fra eksisterende veg. Prosessen omfatter, opplasting, bortkjøring, tippmaskin ved mottak av massene på mellomlager, bearbeiding av asfaltflak til egnet størrelse, knusing av massene med egnet knuser beregnet på asfaltflak og utlegging av massen i maks 2 m høye ranker i massetak. Antatt tykkelse asfalt 20 cm. Har dekket en annen tykkelse reguleres utført areal med x/20 deler. m V V1 65 V1 Skjæring av faste dekker Omfatter skjæring av faste dekker. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok 018 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av m 200 Akkumulert Sted V1 :

343 Statens vegvesen Region nord D1-342 Sted V1: Veg i dagen type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted V1 :

344 Statens vegvesen Region nord D1-343 Sted V1: Veg i dagen Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok 018 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke Akkumulert Sted V1 :