for Rogaland KORTERE HORISONT Mange bedrifter har tæret på reservene i 2009, og går det nye året i møte med slunkne ordrebøker.

Transkript

1 KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN ANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Januar 2010 Konjunkturbarometeret for Rogaland FORSIKTIG VEKST Samlet sett venter bedriftene i Rogaland at 2010 skal gi bedre tider, men deler av industrien og bygg- og anleggsnæringen er mer avventende. KORTERE HORISONT Mange bedrifter har tæret på reservene i 2009, og går det nye året i møte med slunkne ordrebøker.

2 KONJUNKTURBAROMETERET FOR ROGALAND ER UTARBEIDET AV ASPLAN ANALYSE OG UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, NAV ROGALAND, NHO ROGALAND, ROGALAND FYLKESKOMMUNE, GREATER STAVANGER, INNOVASJON NORGE OG LO ROGALAND. Samlet sett venter bedriftene i Rogaland at 2010 skal gi bedre tider, men deler av industrien og bygg- og anleggsnæringen er mer avventende. Mange bedrifter har tæret på reservene i 2009, og går det nye året i møte med slunkne ordrebøker. OMSTILLING OG UTVIKLING Bedriftene i Rogaland signaliserer igjen vekst etter å ha lagt bak seg et turbulent år. Og det er grunn til å tro at de har rett. Ved inngangen til 2009 ventet bedriftene i Rogaland i sum tilnærmet uendret sysselsetting og slik er også fasiten ved utgangen av året. Men i år som i fjor er det store variasjoner mellom de ulike bransjene og mellom bedrifter innen samme bransje. De hjemmemarkedsorienterte venter vekst og positiv utvikling, mens deler av eksportnæringene preges av større usikkerhet. Verdensøkonomien viser tegn til bedring etter snart to år med negativ utvikling, selv om industriproduksjonen i våre sentrale samarbeidsland fremdeles er på et lavt nivå. Og ikke minst har det bredd seg usikkerhet i deler av oljeservicenæringen. Anslagene for investeringene i oljeog gassektoren er store også for neste år. Vi ser imidlertid en markant endring fra investeringer i nye felt til aktivitet knyttet til i felt i drift. For leverandørindustrien vil dette kunne bety en krevende overgang fra langsiktige, store kontrakter til mindre leveranser med kortere tidshorisont. Bedriftsundersøkelsen viser at vi allerede merker effektene. Ordrereservene krymper og tidshorisonten blir kortere. Det blir færre store og flere små oppdrag. Dette vil kreve omstillinger for bedriftene. Samtidig er det ventet at de globale endringene innen petroleumsnæringen vil øke kravene til internasjonalisering av leverandørindustrien, og at konkurransen vil øke. Svaret på denne utfordringen må finnes i nye, smarte løsninger som er billigere å produsere, levere og operere. Det er behov for effektivisering. Kostnadene med å bygge ut og produsere et fat olje er doblet fra Dette skyldes importert prisvekst på stål, riggleie med mer, men i stor grad også vekst i hjemlige produksjonskostnader. Utfordringene som følger av dette berører operatører og leverandører i samme grad; uten tilfredsstillende marginer reduseres viljen og evnen til å ta risiko. Svaret på denne utfordringen må finnes i nye, smarte løsninger som er billigere å produsere, levere og operere. Dette vil finnes best i et tett, kreativt samarbeid mellom kunde og leverandør; i et Norsok II. Næringslivet i vårt fylke er drevet av olje- og gassvirksomheten på godt og vondt. Svært få aktører vil hevde å ikke være direkte eller indirekte berørt av vår største næring og slik være stilt overfor krav til omstilling og utvikling. Enten det er bygg og anleggsvirksomheten eller personlig tjenesteyting. Undersøkelsen viser at bedriftene i Rogaland er offensive i nedgangskonjunkturer. Halvparten av bedriftene øker innsatsen på kompetanseutvikling, og over 40 prosent orienterer seg mot nye markeder. Bare et fåtall mener at oppsigelser og inntak av færre lærlinger er tiltak de vil iverksette for å møte utfordringene som følger av lavkonjunkturen. Dette tegner bra for den videre utviklingen i Rogaland. Stavanger 30.desember 2009 Hallvard Ween Regiondirektør NHO Rogaland Januar 2010 Konjunkturbarometeret for Rogaland Forsidefoto: Shutterstock.com Magasindesign: Oktan Apropos Trykk: Grafo AS FORSIKTIG VEKST KORTERE HORISONT

3 Januar 2010 Konjunkturbarometeret for Rogaland Leder 2 Samlet vurdering 4 Norsk og internasjonal økonomi 6 25 Arbeidsmarkedet 8 Energi 10 Mekanisk- og metallvareindustri 14 Øvrig industri 16 Bygg og anlegg Primærnæringer 20 Transport og kommunikasjon 22 Privat personlig tjenesteyting 24 Bank, finans og forretningsmessig tjenesteyting 26 Varehandel 28 Hotell og restaurant 30 Kultur 32 Offentlige investeringer og tjenesteyting 34 Kildehenvisninger FAKTA OM ROGALAND Befolkning per 1. oktober Prosentvis endring fra 1. okt ,74 Antall sysselsatte per desember Prosentvis endring fra desember ,5 Antall bedrifter per 1. jan Prosentvis endring fra 1. jan ,8 Antall nyetableringer per 1. okt Prosentvis endring fra 1. okt Antall konkurser per 3. kvartal Prosentvis endring fra 3. kvartal ,5 Kilde SSB. Bedrifter i Enhetsregisteret (ER) og Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF). Et samarbeidsprosjekt Foto: Anne Lise Norheim og Tom Haga Tom Tvedt Ordfører Rogaland fylkeskommune Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder Greater Stavanger Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Øystein Hansen Distriktssekretær LO Rogaland Truls Nordahl Direktør NAV Rogaland Hallvard Ween Regionsdirektør NHO Rogaland Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av Asplan Analyse ved Siv.øk Målfrid Hannisdal Teigen, Cand.polit Lise Eriksen, Cand.oecon Oddny Grete Råd og Siv.øk Kristin Barvik, med sistnevnte som prosjektleder. Artikkelen om arbeidsmarkedet er skrevet av Gustav Svane, NAV Rogaland. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Karl Bøe Skogen, Inger Høiland, Gustav Svane, Erik Lindboe og Nina Othilie Høiland, med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 15. desember Utgivelsesdato 11. januar 2010.

4 4 SAMLET VURDERING Vekst på hjemmebane mer usikkert ute Verdensøkonomien viser tegn til bedring, etter snart to år med negativ utvikling. Både i USA, Eurosonen og Japan er BNP igjen økende, men det er de fremvoksende økonomiene i Asia som leder an i omslaget. Utviklingen er likevel forsiktig og sårbar, og det forventes å ta flere år før økonomien kan sies å være ute av lavkonjunkturen. Totalt sett venter bedriftene i Rogaland at 2010 skal gi bedre tider, men deler av industrien og byggog anleggsnæringen er mer avventende. Samlet sett signaliserer bedriftene en økning i sysselsettingen på 3,3 prosent for Dette gjelder også for industri og bygg- og anleggssektoren, som hadde en nedgang i antall sysselsatte i Foto: Shutterstock.com

5 SAMLET VURDERING 5 TOSPORS-ØKONOMI I Norge preges utviklingen av to separate spor. Mens deler av det hjemmemarkedsbaserte næringslivet øker aktiviteten i takt med økende privat konsum, er den markeds- og kostnadsmessige usikkerheten stor i eksportnæringer og valutaintensivt næringsliv. Denne utviklingen sees også tydelig i resultatene fra årets bedriftsundersøkelse. Industribedriftene sliter med slunkne ordrebøker og forventer synkende produksjonsvolum og redusert omsetning for ENDRING I OLJEINVESTERINGENE Høye oljeinvesteringer er fortsatt med å opprettholde et høyere aktivitetsnivå i Rogaland enn i resten av landet, men også innenfor denne næringen er det signaler som varsler om endrede tider. I mangel på nye utbyggingsprosjekter investerer oljenæringen nå for å få mer ut av eksisterende felt. Prognoser for oljeinvesteringene viser en overgang fra utbygging av nye felt til vedlikehold og modifikasjon av felt i drift. Dette vil kreve omstilling for mange aktører innenfor leverandørindustrien, gjennom tilpasning Investeringer Lønnsomhet 2009 Sysselsetting Omsetning 2010 Forventningsindeks, målt som differansen mellom de som venter økning og de som venter nedgang neste år med hensyn til omsetning, sysselsetting, lønnsomhet og investeringer. Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konkjunkturbarometeret. til en situasjon med lavere ordrereserve og kortere tidsperspektiv. TRO PÅ VEKST I HJEMMEMARKEDET Mens aktørene innenfor deler av industrien og bygg og anlegg er avventende til utviklingen i 2010, er det vesentlig større optimisme i andre næringer. Samlet sett peker pilene opp for næringslivet i Rogaland i 2010, og forventningsindeksen viser en økende tendens både for sysselsetting, lønnsomhet og investeringer. Dermed kan det se ut som bunnen i lavkonjunkturen er nådd for denne gang. Nærmere halvparten av bedriftene venter økt omsetning neste år, og rundt 45 prosent venter økt lønnsomhet. Optimismen er størst blant de bedriftene som retter seg mot privatkundemarkedet, men også aktørene innenfor forretningsmessig tjenesteyting er positive til utviklingen i FREMDELES FINANSPROBLEMER Norsk finansnæring er friskemeldt igjen etter kollapset i internasjonale finansmarkeder høsten Men fremdeles sliter deler av næringslivet med ettervirkninger etter krisen, i form av redusert Oppsigelser Inntak av færre lærlinger Permitteringer Økt innsats på produktutvikling/fou Utsettelse av investeringer Orientering mot nye markeder Økt innsats på kompetanseutvikling Andelen bedrifter som planlegger å gjennomføre ulike tiltak for å møte utfordringene som følger av lavkonjunkturen. Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. tilgang på kapital. Rundt 40 prosent av energi- og industribedriftene har utsatt investeringer som følge av mangel på finansiering. Over halvparten av energibedriftene melder også om at situasjonen har ført til en generell reduksjon i tilgang på kapital. Samlet sett peker pilene opp for næringslivet i Rogaland i 2010 ØKT SYSSELSETTING I 2010 Arbeidsledigheten i Rogaland er fremdeles blant den laveste i landet, selv om arbeidsmarkedet også i vårt fylke fikk merke nedgangstidene i Den negative utviklingen i arbeidsledighet ser ut til å ha bremset opp, og NAV forventer at utviklingen i 2010 vil være mindre negativ enn den var for Bedriftene som har svart på bedriftsundersøkelsen varsler økt sysselsetting i 2010, etter tilnærmet uendret sysselsetting i Sysselsettingen har falt mindre enn fallet i aktivitet skulle tilsi. Årsaker til dette er trolig at mye av de siste årenes aktivitetsopptrapping har vært gjort ved hjelp av innleid arbeidskraft utenfra regionen, samt at bedriftene forsøker å holde fast på egne ansatte i påvente av at aktivitetsnivået skal ta seg opp igjen. SATSER PÅ EGNE ANSATTE De fleste bedriftene har forsøkt å møte utfordringene som følger av nedgangskonjunkturen med positive tiltak. Halvparten av bedriftene planlegger kompetanseutviklingstiltak, og bare et fåtall betrakter oppsigelser og inntakt av færre lærlinger som et relevant tiltak. Dermed kan det se ut som om at Rogalandsbedriftene har et klart fokus på å holde på og videreutvikle bedriftens ansatte. Også orientering mot nye markeder er et tiltak som er aktuelt for mange bedrifter, mens utsettelse av investeringer er aktuelt for rundt 30 prosent av bedriftene.

6 6 NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI Forsiktig vekst Verdensøkonomien viser tegn til bedring, etter snart to år med negativ utvikling. Dermed kan det se ut som bunnen i lavkonjunkturen er nådd. I Norge forventes det private konsumet å øke, og nedgangen i næringslivets investeringer forventes å stanse opp i løpet av Det ventes likevel moderat vekst i både 2010 og 2011, og landet ventes ikke å være ute av lavkonjunkturen før i INTERNASJONAL OPPSVING Verdensøkonomien har igjen begynt å vokse. Både i USA, Euroområdet og Japan økte BNP i 3. kvartal 2009, etter 4-5 kvartaler med nedgang. De fremvoksende økonomiene i Asia leder an i omslaget. Land som Kina, India og Sør-Korea fikk en markert oppsving i industriproduksjon og handel allerede tidlig i De siste månedene har det også vært en økende industriproduksjon i USA og Japan, mens den fortsatt er svakt fallende i mange europeiske land. Industriproduksjonen i USA og Japan er fremdeles på et meget lavt nivå, og selv om veksten ventes å ta seg opp, forventes kapasitetsutnyttelsen fortsatt å være svært lav de neste to-tre årene. FREMDELES MODERAT VEKST Norsk økonomi preges av konjunkturnedgangen som startet tidlig i 2008, og som ble kraftig forsterket etter at finanskrisen traff verdensøkonomien med full tyngde høsten Nedgangen i BNP for fastlands-norge gjennom sist vinter er imidlertid et tilbakelagt kapittel. Økningen gjennom sommerhalvåret er likevel ikke sterk nok til å kunne karakteriseres som en konjunkturoppgang. Statistisk sentralbyrå (SSB) venter at veksten fortsatt vil være moderat i 2010, og at norsk økonomi ikke vil være ute av lavkonjunkturen før mot slutten av Utviklingen er svært avhengig av den økonomiske politikken som føres, særlig på kort sikt. Dersom det strammes til før etterspørselsveksten i husholdninger og næringsliv blir mer bærekraftig, kan lavkonjunkturen vare lengre. KONSUMVEKST I 2010 Økt boligformue sammen med lav rente, økte inntekter og lysere fremtidsutsikter var hovedårsakene til at konsumet snudde til oppgang i 2. og 3. kvartal 2009 etter ett år med fall. SSB regner med ytterligere vekst i konsumet slik at veksten i 2010 kan komme opp i hele 5,5 prosent. I 2011 og 2012 venter de at lavere inntektsvekst og høyere renter vil bidra til at konsumveksten avtar. BOLIGINVESTERINGENE KOMMER ETTER Etter kraftig fall gjennom andre halvår i 2008 har boligprisene økt sammenhengende. I gjennomsnitt var boligprisene i 3. kvartal 2009 høyere enn noensinne. Veksten ventes å bli mer moderat framover, men det er tegn som tyder på at den langvarige nedgangen i boliginvesteringene nærmer seg slutten. Boligprisutviklingen bidrar til bedret lønnsomhet for nybygg, og SSB regner med oppgang i boliginvesteringene gjennom Norsk økonomi vil ikke være ute av lavkonjunkturen før mot slutten av 2012 De private investeringene har falt noe mindre i Norge enn i mange andre land det siste året, til tross for at bedriftsinvesteringene også her har falt markert. Kredittveksten til foretakene avtar, men Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2009 tyder på at det er blitt lettere for bedriftene å få banklån og at denne tendensen vil fortsette. Samtidig er det blitt lettere og billigere å låne i obligasjonsmarkedet. Norges Bank venter derfor at nedgangen i bedriftsinvesteringene vil stanse opp i løpet av 2010 etter hvert som den økonomiske veksten tar seg opp, tilgangen på finansiering bedres ytterligere og rentene fortsatt er lave.

7 NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI 7 Foto: Shutterstock.com STABILE OLJEINVESTERINGER Oljesektoren bidrar til å stabilisere samlet etterspørsel i norsk økonomi, både gjennom nyinvesteringer, vedlikehold og drift. Investeringene i petroleumsvirksomheten har økt betydelig de siste årene, men ser ut til å falle noe mot slutten av Investeringstellingen for petroleumssektoren fra SSB tyder på at petroleumsinvesteringene vil være høye også i Utgiftene til leting og produksjonsboring ser ut til å øke markert, men dette blir motvirket av lavere kjøp av varer og tjenester til feltutbygging og felt i drift. Den endrede sammensetningen av investeringene kan bidra til å redusere etterspørselen mot norsk leverandørindustri. Oljeprisen har steget noe siden i sommer, og er dobbelt så høy som ved bunnen i desember STIGENDE OLJEPRIS Oljeprisen har steget noe siden i sommer, og er dobbelt så høy som ved bunnen i desember Økningen i oljeprisen må sees i sammenheng med lav vekst i oljeproduksjonen, mer positive forventninger til verdensøkonomien samt en svakere amerikansk dollar. På den annen side er oljelagrene i OECD-landene fremdeles høye, det er mer ledig produksjonskapasitet i OPEC enn i de foregående årene og etterspørselen etter olje er fortsatt lav. FALL I SYSSELSETTINGEN Konjunkturnedgangen har bidratt til at sysselsettingen på landsbasis falt med 1,5 prosent fra 3. kvartal i 2008 til 3. kvartal i Til tross for dette har arbeidsledigheten økt lite i 2009, etter en klar oppgang gjennom 2. halvår i Fallet i sysselsettingen har blitt motvirket av redusert yrkesaktivitet, spesielt ved økt tilstrømming til høyere utdanning. Sysselsettingen har falt mindre enn fallet i aktiviteten skulle tilsi. Den lave ledigheten kan dels skyldes at det kan ha tatt tid for bedriftene å tilpasse arbeidsstokken til det brå fallet i produksjonen, og dels at bedriftene velger å holde på arbeidstakerne i påvente av at etterspørselen skal ta seg opp. I mange sektorer er nivået på sysselsettingen likevel høyt i forhold til produksjonen, og produktivitetsutviklingen det siste året er den svakeste siden 1988.

8 8 ARBEIDSMARKEDET Venter økt ledighet men fortsatt bra arbei Per november 2009 var det 4920 personer helt ledige i Rogaland. Dette tilsvarer 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Ledigheten er særlig høy for de yngste aldersgruppene og for utenlandske statsborgere. Rogaland har fremdeles den laveste ledigheten i landet, og fylket har også en bedre stillingstilgang enn mange andre fylker. NAV forventer fortsatt en økning i ledigheten i 2010, men i mindre målestokk enn i prosent sammenlignet med november I perioden januar til november 2009 ble det registrert ledige stillinger. Dette er en nedgang på 31 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Flest ledige stillinger hittil i år finner vi innen helse-, pleie og omsorgsyrker, ingeniørog IKT- fag, samt butikk- og salgsarbeid. ØKT ARBEIDSLEDIGHET I 2009 har arbeidsmarkedet i Rogaland også fått merke konsekvensene av nedgangskonjunkturen. Ledigheten har økt markant, og tilgangen på ledige stillinger har blitt betydelig redusert. Den største økningen i antall arbeidssøkere var i vintermånedene I denne perioden var det også en kraftig økning i antall permitterte. Imidlertid har ledighetstallene i september, oktober og november 2009 vært meget stabile med ca 5000 helt ledige per måned. Rogaland og Sogn og Fjordane har fortsatt den laveste ledigheten i landet. Per november 2009 var det 4920 personer helt ledige i Rogaland. Dette tilsvarer 2,1 prosent av arbeidsstyrken. Andelen helt permitterte utgjorde 641 personer, tilsvarende 13 prosent av de helt ledige. I tillegg var 900 personer på ordinære tiltak i regi av NAV. Bruttoledigheten i fylket var derfor 2,5 prosent. På landsbasis utgjorde antall helt ledige 2,6 prosent og bruttoledigheten var 3,4 prosent. Den økende arbeidsledigheten har særlig gått ut over de yngste aldersgruppene TILGANG PÅ LEDIGE STILLINGER I november ble det utlyst 1687 ledige stillinger i Rogaland, en nedgang på 37 Selv om ledigheten det siste året både nasjonalt og regionalt er fordoblet, har Norge generelt og Rogaland spesielt så langt sluppet relativt billig unna nedgangstidene. De aller fleste land i Europa har hatt en voldsom vekst i arbeidsledigheten. For eksempel har Spania ved utgangen av 2009 en ledighet på ca. 20 prosent, og vårt naboland Sverige nærmer seg 10 prosent ledighet. UTSATTE GRUPPER Den økende arbeidsledigheten det siste halvannet året har særlig gått ut over de yngste aldersgruppene. Av de 4920 helt ledige i november er 1803 personer i alderen 16 år til 29 år. En meget stor andel av disse har i tillegg kun VK1 eller ingen utdannelse. Dette understreker Foto: Shutterstock.com

9 ARBEIDSMARKEDET 9 i 2010, dsmarked hvor viktig det er med utdannelse og god kompetanse i arbeidslivet. Utenlandske statsborgere utgjør også en stor andel av de helt ledige. Totalt har NAV Rogaland per november registrert 1682 helt ledige fra OECD og ikke OECD land. Andelen langtidsledige (helt ledige i 26 uker eller mer) har økt markant det siste året. Likevel er det viktig å poengtere at veldig mange arbeidssøkere finner seg nytt arbeid relativt raskt etter at de er registrert som ledige. Dette gjelder spesielt personer med god fagkompetanse. Statistikken viser også at det er langt flere menn enn kvinner som er arbeidssøkere. I november var det 1690 helt ledige kvinner og 3230 helt ledige menn. En hovedgrunn til dette er at menn ofte er overrepresentert i konjunkturutsatte næringsgrupper som industri og bygg- og anlegg. BEDRE ARBEIDSMARKED ENN RESTEN AV LANDET På tross av tøffere tider har Rogaland fortsatt det beste arbeidsmarkedet av alle fylker i Norge; ledigheten er fremdeles lavest i landet og Rogaland har bedre stillingstilgang enn mange andre fylker. En hovedårsak til dette er at olje- og gassindustrien i stor grad har sluppet unna finanskrisen. Dette gir mange positive ringvirkninger på arbeidsmarkedet fordi store deler av næringslivet i Rogaland leverer utstyr, varer og andre tjenester til olje- og gassektoren. Det er derfor en rekke private virksomheter som har stort behov for arbeidskraft. NAV Rogaland satser på flere områder for å begrense ledigheten. Et viktig satsingsområde for NAV er støtte til bedriftsintern opplæring for bedrifter som må omstille seg til nye markeder på grunn av konjunkturnedgang. I slike tilfeller kan NAV være med å finansiere relevant fagopplæring slik at de ansatte kan omstille seg innad i bedriften, samtidig som de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet. NAV har bistått en rekke bedrifter med slike støtteordninger i 2009, og har mottatt mange søknader for FREMTIDSUTSIKTER Hvordan arbeidsmarkedet i Rogaland utvikler seg i tiden fremover avhenger blant annet av oljepris og rentenivå, og utviklingen for næringslivet i inn- og utland. Signaler fra deler av næringslivet viser at det råder større optimisme enn vinteren 2009, mens andre rapporterer om usikkerhet for hvordan markedet utvikler seg. En del bedrifter innen industrisektoren har snart tomme ordrebøker, og oljeinvesteringene blir i følge SSB noe redusert sammenlignet med Dette samtidig som virkningen av tiltakspakkene fra Regjeringen begynner å gå mot slutten. NAV forventer fortsatt økning i ledigheten, men i mindre målestokk enn i 2009 NAV forventer fortsatt en økning i ledigheten, men i mindre målestokk enn i NAV tror at ledigheten vil øke mest første halvdel av 2010 som følge av krav om lavere kostnader og tomme ordrebøker. Dette vil gjelde spesielt for industrisektoren, men også for andre næringsgrupper. For offentlig virksomhet forventer NAV liten eller ingen økning i andelen arbeidssøkere Utvikling i arbeidsledighet og tilgang på ledige stillinger fra januar 08-november 09. Kilde: NAV Rogaland Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November 0 August September Ledige stillinger Oktober November Desember Januar Februar Utviklingen i antall arbeidsledige og ledige på tiltak i Rogaland i perioden august 2008 november Kilde: NAV Rogaland. Mars April Mai Juni Juli Helt ledig Ordinære tiltak Arbeidsledige August September Oktober November

10 10 ENERGI Mindre oppdrag kortere horisont Oljenæringen i Norge har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn konkurrentene internasjonalt, og har samtidig bidratt til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe. Det er ventet et høyt investeringsnivå på norsk sokkel framover, men leverandørindustrien opplever oljeselskapenes avventende holdninger som en stor utfordring. INVESTERINGSNIVÅET HOLDER SEG HØYT Basert på anslag fra operatørselskapene, er det ventet at investeringene på norsk sokkel kommer opp i 139 milliarder kroner i 2010, i følge SSB. Det er en svak nedgang sammenlignet med investeringsnivået i Oljeindustriens egne investeringsanslag for 2010 og 2011 er på 120 milliarder kroner. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene, og Oljedirektoratet melder om at de har fått færre utbyggingssøknader enn ventet i Prosjekter utsettes eller skrinlegges på grunn av usikkerhet om framtidige olje- og gasspriser, dårlig lønnsomhet, finansieringsproblemer og høye kostnader. Nå gir investeringsvegring i oljeselskapene ordretørke, men når aktiviteten tar seg opp tror jeg det blir en ordreboom hvor alle satser samtidig. Mange prosjekt ligger på vent Bedriftsleder i leverandørindustrien FÆRRE OPPDRAG TIL NORSK INDUSTRI Letevirksomheten på norsk sokkel har tatt seg kraftig opp de siste årene, og den viktigste drivkraften har vært høy oljepris. Den høye leteaktiviteten kommer også som en følge av at mange av feltene på norsk sokkel har passert produksjonstoppen. For å forlenge levetiden til felt og optimalisere driften, leter selskapene etter tilleggsressurser rundt eksisterende felt. På tross av fallet i oljeprisen det siste året, har leteaktiviteten tatt seg ytterligere opp i Også i 2010 er det ventet høy leteaktivitet. I følge SSB vil investeringene bli på 29 milliarder kroner. Stor boreaktivitet i stedet for utbygging av nye felt rammer leverandørindustrien ved at leteboring involverer flere utenlandske selskaper, mens investeringer i varer og tjenester trekker mer på norske ressurser. Bedriftsundersøkelsen viser at 26 prosent av energibedriftene venter en nedgang i investeringer i 2010, mens 30 prosent venter vekst. FORVERRET ORDRESITUASJON FOR OLJERELATERT INDUSTRI Investeringsnivået i kjølvannet av finanskrisen har gjerne vært høyere enn hva oljeselskapene strengt tatt har ønsket seg. Hos operatørselskapene er det en klar forventning om at prisene etter hvert skal ned som følge av fallet i oljeprisen, og de er avventende inntil prisnedgangen har materialisert seg. Dette har gitt seg utslag i ordresituasjonen for den oljerelaterte industrien i Rogaland. Hele 80 prosent av disse bedriftene har fått ordrebeholdningen redusert i løpet av Nesten like mange opplever at ordrehorisonten er blitt kortere i samme perioden. MINDRE OPPDRAG KORTERE HORISONT Den store endringen i aktivitet som oljerelatert industri opplever, skyldes i mange tilfeller vridningen fra investeringer i nye felt til investeringer i felt i drift som medfører mindre oppdrag og kortere tidshorisont. Særlig i markedet subsea/marine operasjoner ventes en kraftig reduksjon etter flere år med svært høy aktivitet. Dette vil ramme underleverandørene til denne delen av verdikjeden og øke konkurransen blant dem. Innenfor vedlikehold og modifikasjon/bygging ventes det færre store oppdrag og flere mindre framover. Dette betyr mest for de større verftene som forventes å få redusert oppdragsmengde i 2010, før det igjen begynner å ta seg opp. Også i dette markedet må underleverandørene forvente å kjempe hardere om oppdragene. Aktiviteten innen brønn og boring forventes å bli på det jevne framover. Aktiviteten avhenger mer av antall rigger enn av om det er lete- eller produksjonsboring som skjer. Denne delen av bransjen forventer Milliarder kroner Realiserte og planlagte investeringer på norsk sokkel. Løpende kroner. Kilde: SSB FAKTA: Energinæringen omfatter oljeog gassutvinning og kraft og vannforsyning. Denne næringen sysselsetter personer, tilsvarende 7,6 prosent av sysselsettingen i fylket. I tillegg kommer oljeservicenæringen, som har rundt sysselsatte i Rogaland i 2008.

11 ENERGI 11 seg en flat kurve framover, men også her ventes konkurransen å skjerpes for underleverandørene. OFFSHORESKIP LEGGES I OPPLAG Ved juletider 2009 lå det syv lokalkontrollerte offshoreskip i opplag i Karmsund Havnedistrikt. De første skipene ble lagt i opplag tidlig på høsten 2009, og Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland er bekymret for at det skal bli flere i Hvordan den videre utviklingen vil bli avhenger av markedssituasjonen, men skipene i opplag synliggjør usikkerheten i markedet Ansatte Ned Omsetning Uendret Lønnsomhet Opp Investeringer Andelen bedrifter som venter nedgang, stabilitet eller økning med hensyn til utviklingen i Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (n=32). FORTSATT VEKST I OMSETNING Stigende oljepris og høyt investeringsnivå gjør at de fleste energibedriftene i bedriftsundersøkelsen har positive forventninger til Ni av ti bedrifter venter uendret eller økende omsetning og åtte av ti venter uendret eller bedre driftsresultat i Vridningen fra investeringer i nye felt til investeringer i felt i drift medfører mindre oppdrag og kortere tidshorisont Økende prispress og fokus på kostnadsreduksjon har ført til at utsiktene for den oljerelaterte industrien er vesentlig mer dystre. Hele 45 prosent av disse bedriftene venter redusert omsetning, og bare 22 prosent venter vekst viser bedriftsundersøkelsen. Rundt 45 prosent venter også dårligere driftsresultat i I perioden har inntektsveksten til oljeserviceselskapene vært langt lavere i Rogaland enn i landet samlet sett. Rogaland har hatt en vekst på 24 prosent i denne perioden, mens landsgjennomsnittet er 40 prosent, i følge Ernst & Youngs oljeserviceanalyse. SYSSELSETTINGSVEKST I 2010 Hele to av tre selskaper innen energi plan- legger å øke sysselsettingen i Samlet sett venter disse bedriftene en vekst i sysselsettingen på fire prosent. Hele 95 prosent av selskapene innen energi i bedriftsundersøkelsen oppgir at de har vansker med å rekruttere teknisk personell med høyskole eller universitetsutdannelse, og så mange som 25 prosent sier de har ubesatte stillinger som følge av rekrutteringsproblemer. REPRESENTERT I HELE VERDIKJEDEN I Rogaland er det god representasjon av bedrifter i hele verdikjeden, fra seismikk og leteboring til feltdrift (se figur). Det er en særlig tyngde innen utvinning og produksjonsboring, overflateinstallasjoner og produksjon. Fylket har opprettholdt en betydelig andel av aktiviteten i den nasjonale petroleumsnæringen, og har fremdeles hovedtyngden av sokkelaktiviteten og oljeselskapenes administrative og operative virksomhet. Rundt disse har det utviklet seg en helhetlig og konkurransedyktig klynge som nyter godt av et stort og til nå voksende oppdrags- og kompetansemarked. I et strateginotat om utviklingen av petroleumsnæringen, peker forskere ved IRIS på at bedriftenes kompetanse og nasjonale og internasjonale konkurranseevne må utvikles ytterligere i takt med at konkurransen skjerpes og den historisk sterke veksten avtar. De peker også på behovet for økt internasjonalisering, satsing på ny teknologi og nye leteområder. Motor i nasjonal klynge Rogaland er utvilsomt den største motoren i den norske oljeserviceklyngen i Norge. I 2008 var 38 prosent av selskapene i denne bransjen lokalisert i Rogaland, noe som tilsvarer rundt 230 selskaper. Inntektene til disse selskapene var på rundt 90 milliarder kroner, noe som utgjør 32 prosent av næringens samlede inntekter nasjonalt. Sysselsettingen på landsbasis var i 2008 på personer og av disse finner vi nærmere halvparten i Rogaland. Dette viser tall fra Ernst & Youngs oljeserviceanalyse, som er gjennomført høsten Sysselsettingsveksten i oljeservicesektoren har vært omtrent den samme i perioden i Rogaland som landet samlet sett, på rundt 15 prosent. Reservoar/ seismikk Lete- og produksjonsboring Prosjektutvikling Engeneering, fabrikasjon og installasjon Drift Nedstengning og fjerning Overflate Havbunn/subsea Produksjon Vedlikehold Antall selskaper Inntekter (mrd. kr) Antall ansatte (i tusen) Oversikt over oljenæringen i Rogaland fordelt på verdikjeden. Kilde: Ernst & Young i samarbeid med Sparebank 1 SR-Bank, Greater Stavanger, Halliburton, Subsea 7, Innovasjon Norge og HitecVision.

12 12 ENERGI FRAMTIDEN PÅ NORSK SOKKEL En fortsatt høy olje- og gasspris, økt utvinningsgrad fra eksisterende felt og tilgang på kvalifisert arbeidskraft rangeres av energibedriftene som de viktigste faktorene for videreutviklingen på norsk sokkel. Det viser bedriftsundersøkelsen hvor bedrifter med mer enn 25 prosent av omsetningen relatert til petroleumsvirksomhet har rangert ulike faktorene som antas å påvirke utviklingen. Oljerelaterte bedrifter innenfor industri og forretningsmessig tjenesteyting er langt på vei enige med operatørselskapenes vurderinger. Men disse aktørene peker i større grad på betydningen av forskning og utvikling som en viktig faktor for videreutviklingen på norsk sokkel. Tilgang til nytt leteareal som grunnlag for større funn av olje og gass og redusert beskatning som virkemiddel for å øke aktivitetsnivået rangeres av de oljerelaterte bedriftene som mindre viktig. Tiltak som vil trekke flere selskaper til norsk sokkel Tilgang til nytt leteareal som grunnlag for nye større funn av olje og gass Redusert beskatning som virkemiddel for å øke aktivitetsnivået Redusert kostnadsnivå Økt forskning og utvikling Tilgang på kvalifisert arbeidskraft Økt utvinning av eksisterende felt En fortsatt høy olje- og gasspris Energi Industri Forretningsmessig tjenesteyting De viktigste forholdene for videreutvikling av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel slik bedrifter med minimum 25 prosent av omsetningen relatert til petroleumsaktivitet vurderer det. Kilde: Bedriftsundersøkelsen (n=135) ARENA OFFSHOREFARTØY Komplekse operasjoner personell og sterkt fokus på sikkerhet og miljø. Slagordet vårt er at næringsklyngen vår utvikler komplekse operasjoner på og fra offshorefartøy, sier Olsen. Den petro-maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland består av 120 bedrifter med samlet sett nesten sysselsatte og en omsetning på om lag 33 milliarder kroner. Næringsklyngen består av sterke kunnskapsmiljøer, rederier, verft, og tjeneste- og utstyrsleverandører som er tett integrert i olje- og gasskjedene. Høsten 2008 ble klyngen tatt opp i det nasjonale næringsklyngeprogrammet Arena, hvor målsettingen er å styrke konkurranse- kraften og verdiskapingen i klyngen gjennom innovasjon og samarbeid. -I Arena-prosjektet deltar en rekke innovative aktører og miljøer, forteller prosjektleder Øyvind Olsen. Utgangspunktet for utviklingen er at stadig mer av olje- og gassvirksomheten foregår subsea og gjerne i mer krevende farvann enn tidligere. I tillegg drives utviklingen av økende fokus på kostnader, mangel på De konkrete aktivitetene som Arenaprosjektet har fokus på er å dra i gang spennende innovasjonsprosjekter med små og mellomstore bedrifter. I prosjektene legges det opp til samarbeid med andre bedrifter eller FoU-aktører. Prosjektet har også målsettinger om å øke internasjonaliseringsgraden i klyngen, og særlig hjelpe små og mellomstore teknologibedrifter ut i verden. De er også opptatt av å videreutvikle infrastruktur for FoU, blant annet med et nytt simulatorsenter ved høgskolen Stord/Haugesund. I tillegg har de i samarbeid med høgskolen fokus på å styrke utdanningstilbudet som er viktig for klyngen. Arena-prosjektet er en av aktørene som står bak den årlige forskningsog innovasjonskonferansen i Haugesund. Øyvind Olsen (venstre) prosjektleder Arena Offshorefartøy og Vidar Thorsen, daglig leder Haugaland Kunnskapspark

13 ENERGI 13 Foto: Marit Hommedal - Statoil Petoro AS forvalter statens direkte engasjement på norsk sokkel. En tredjedel av olje og gassreservene som er kommersielt utvinnbare på norsk sokkel er statens og forvaltes av Petoro. Selskapet har dermed ansvar for ca 120 lisenser hvorav nærmere 40 produserende felt. Petoro er ikke operatør, men opptrer forretningsmessig på eiersiden slik som andre oljeselskaper. - Den totale bruken av penger til investeringer og drift av feltene på norsk sokkel vil holde seg på et høyt nivå fram mot 2020 og kanskje stige, forteller Sveinung Sletten, informasjonsdirektør i Petoro, basert på en analyse de har fått gjennomført. Men de nærmeste årene vil utbyggingsaktiviteten både på nye og eksisterende felt ha et betydelig fall før utbyggingene kommer til å øke igjen. Sletten frykter at en mulig redusert leverandørkapasitet nå kan føre til pris- og kostnadspress når aktiviteten tar seg opp igjen. En slik situasjon vil være negativ for verdiskapingen på lengre sikt, understreker Sletten. PETORO AS Utfordrende tider for leverandørindustrien Foto: FMC Kongsberg - Statoil Sveinung Sletten, informasjonsdirektør i Petoro Petoro opplever for tiden at flere prosjekter i deres portefølje ikke drives fram i henhold til avtalte planer i lisensene. Årsaken er høye kostnader og større usikkerhet på grunn av oljepris og nedgangskonjunktur. Dette medfører en sterkere kapitaldisiplin hos oljeselskapene. Petoro har fokus på at den planlagte framdriften i lønnsomme prosjekter opprettholdes. Det er imidlertid få prosjekter som kan framskyndes i tide til å utnytte noe av den ledige kapasiteten som nå finnes. - Som følge av fall i oljeprisen var det nødvendig med en kostnadsreduksjon hos leverandørene, sier Sletten. Dette er en av årsakene til at noen oljeselskaper har sittet på gjerdet og ventet på å få billigere løsninger. Men nå nærmer vi oss punktet der oljeselskapene bør erkjenne at de har presset leverandørene nok. Vi må få fortgang i prosjektene igjen, mener Sletten. Petoro har nylig tatt initiativ til å drøfte med leverandørindustrien hva man kan gjøre for å møte utfordringene som overgangen fra få og store utbygginger til flere og mindre utbygginger gir. - Jeg tror at leverandørindustrien har den nødvendige kompetansen for å takle endringen, men bevissthet om dette er viktig for å lykkes, avslutter Sletten.

14 14 MEKANISK- OG METALLVAREINDUSTRI Bunnen ikke nådd for verkstedindustrien Mye tyder på at produksjonsvolumet innen mekanisk industri og metallvareindustrien vil fortsette å synke i Over halvparten av disse industribedriftene i Rogaland venter redusert etterspørsel kommende år og investeringslysten er på et minimum. Positivt er det imidlertid at nedgangen i sysselsettingen er stoppet opp og at det kan ligge an til en forsiktig økning mot slutten av ORDRESITUASJONEN KRAFTIG FORVERRET 2009 har vært et svært utfordrende år for store deler av industrien. Dette har gjenspeilt seg i lavere produksjonsvolum og høyere arbeidsledighet. SSB melder om at produksjonsvolumet har gått ned med 4,4 prosent og at industriens investeringsnivå er redusert med 30 prosent i 2009 sammenlignet med Markedssituasjonen for verkstedindustrien har siden slutten av 2008 blitt kraftig forverret, og lite tyder på at bunnen er nådd. På tampen av 2009 var det bare 15 prosent som trodde på en positiv markedsutvikling i 2010, mens halvparten fortsatt trodde på nedgang i etterspørselen. Dette viser bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret som omfatter 80 bedrifter innen mekanisk industri og metallvareindustri. Over 70 prosent av bedriftene oppgir at verdien på ordre-reserven er redusert det siste året. BUNNEN IKKE NÅDD Dårlige markedsutsikter fremover gjør at produksjonsvolumet innen mekanisk industri og metallvareindustri i Rogaland vil fortsette å synke i Over 80 prosent av verkstedbedriftene fikk fall i omsetningen i 2009 og hele 45 prosent venter ytterligere nedgang inneværende år. En stor del av denne næringen opererer mot petroleumsnæringen. Aktiviteten på norsk sokkel har de siste årene ligget på et rekordhøyt nivå. I 2009 ser investeringene ut til å ha kommet opp i 141,2 milliarder kroner og det ventes et fortsatt høyt nivå Det er liten aktivitet i leverandørindustrien, som vi er avhengig av. Oljeselskapene utsetter eller legger prosjekter på is. Det gir en vanskelig arbeidssituasjon i månedene som kommer. Bedriftsleder i mekanisk industri i årene fremover. Til tross for dette sank produksjonen i den petroleumsrelaterte industrien i Rogaland i Leverandørindustrien venter også ytterligere fall i Noe av årsaken er et sterkt prispress i hele bransjen, samtidig som at aktiviteten offshore vris i retning av letevirksomhet, noe som innebærer flere utenlandske leverandører INDUSTRIARBEIDSPLASSER BORTE Samlet sett falt sysselsettingen i verksted- industrien i Rogaland med vel 7 prosent gjennom fjoråret. Dette tilsvarer vel 1300 industriarbeidsplasser. Til tross for at bedriftene venter fortsatt nedgang i omsetningen, er det relativt få som planlegger å kutte bemanningen kommende år. Derimot planlegger hver tredje bedrift å øke antall ansatte. Samlet sett anslås en forsiktig vekst på 1,1 prosent eller sysselsatte i FORTSATT LITEN INVESTERINGSLYST Nedgangen i investeringene som er registrert på landsbasis får vi også bekreftet i bedriftsundersøkelsen. Nesten 60 prosent av verkstedsbedriftene i Rogaland har kuttet investeringene i Fallet i investeringene er blitt større enn bedriftene anslo for et år siden. Fortsatt ventes investeringslysten i industrien å være laber fremover. Det er stor usikkerhet knyttet til driftssituasjonen. Vel 40 prosent venter fortsatt nedgang i driftsmarginen. Mest pessimistisk er de petroleumsrelaterte bedriftene, som merker økt konkurranse og pressede marginer.

15 MEKANISK- OG METALLVAREINDUSTRI FAKTA: Industrien i Rogaland sysselsetter , med ca innen mekanisk industri og metallvareindustri og i øvrig industri. Mekanisk industri og metallvareindustri står dermed for nesten 8 prosent av sysselsettingen i fylket. Sysselsettingen innen denne delen av industrien økte med nesten to prosent i Ansatte Omsetning Lønnsomhet Investeringer Ned Uendret Opp Andelen bedrifter som venter en positiv markedsutvikling neste år i perioden Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. Andelen bedrifter som venter nedgang, stabilitet og økning med hensyn til utviklingen i Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (n=80) AKER SOLUTION, EGERSUND Nybyggingsmarkedet går i bølger Etter tre svært travle år med høy aktivitet innen nybygg, går Aker Solutions i Egersund roligere tider i møte. Nedgangen i oljeprisen, kombinert med en anstrengt finanssituasjon for oljeselskapene, har ført til at mange offshoreprosjekter er utsatt eller lagt på is. Dette gjenspeiler seg nå i nybyggingsmarkedet, sier administrerende direktør i Aker Solutions Egersund, Svein Oskar Nuland. Nedgangen er imidlertid ikke større enn at vi kan opprettholde den faste bemanningen. De siste årene har vi hatt ca 1500 innleide i tillegg til de 520 fast ansatte. For 2010 ser vi et samlet behov på mellom 100 og 200 innleide personer for å dekke økt behov på egne fag pluss andre fagområder som ikke dekkes av egne resurser, så som maling, elektro osv. - Markedet for nybygg er syklisk. Vi har nå lagt bak oss en topp og regner med en rolig periode i 2010 og I 2012 og 2013 venter vi at aktiviteten tar seg merkbart opp igjen, sier Nuland. - Det er mange prosjekter under plan- legging og nye kontrakter vil bli tildelt i Prosjektene må imidlertid gjennom en engineeringsfase før vi kan starte med byggingen. Vedlikeholdsmarkedet er derimot stabilt og økende. Vi er også inne i dette markedet og dette gjør at vi kan holde grunnbemanningen i arbeid det neste året.

16 16 ØVRIG INDUSTRI Forsiktig lysning for industrien I løpet av det siste året har industriproduksjonen sunket med 4,4 prosent. Selv om vi nå ser lys i tunnelen, sliter store deler av industrien med slunkne ordrebøker. Over halvparten av industribedriftene i Rogaland rapporterer at verdien på ordrereserven er redusert det siste året. Sysselsettingen har sunket med fire prosent i PILENE SNUR Etter fire kvartaler med nedgang har nå pilene snudd for norsk industriproduksjon. Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at produksjonen økte med 1,4 prosent fra andre til tredje kvartal i Det er særlig næringsmiddelindustrien og papirvareindustrien som bidrar til oppgangen. Men oppgangen til tross fra september 2008 til september 2009 har industriproduksjonen gått ned med 4,4 prosent, ifølge SSB. SVEKKET ORDRESITUASJON Den ordrebaserte industrien har fortsatt en usikker tid foran seg, for i løpet av tredje kvartal 2009 ble ordrebøkene enda mer slunkne enn før. På landsbasis sank ordrereservene med en tredel fra tredje kvartal 2008 til tredje kvartal Situasjonen er den samme for industribedriftene i Rogaland. Bedriftsundersøkelsen som er gjennomført for Konjunkturbarometeret viser at ordresituasjonen er svekket for over halvparten av de 85 bedriftene innen øvrig industri (eksklusiv verkstedindustrien), som har svart på undersøkelsen. FORSIKTIG LYSNING Fallet i etterspørselen etter industrivarer som kom i kjølvannet av finanskrisen har ført til redusert aktivitetsnivå for store deler av industrien i Rogaland. Over 60 prosent av bedriftene oppgir at omsetningen ble redusert i 2009, og for hver fjerde bedrift var omsetningsfallet betydelig. Bortsett fra nærings- og nytelsesmiddelindustrien er alle delene av industrien rammet av etterspørselssvikten. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien oppnådde flertallet av bedriftene omsetningsvekst i Næringslivet har kuttet drastisk ned på reklamemateriell og annonser. Det rammer oss i grafisk industri. Bedriftsleder i grafisk industri Selv om ordrehorisonten er kortere enn tidligere, venter industribedriftene at utviklingen svinger i positiv retning. Rundt 40 prosent tror på omsetningsøkning i 2010, mens færre enn tidligere venter nedgang. Men det er fortsatt relativt mange innen trevareproduksjon og elektro som budsjetterer med ytterligere fall i aktiviteten. SYSSELSETTINGEN STABILISERES Nedgangen i etterspørselen det siste året har ført til fall i sysselsettingen i I løpet av fjoråret kuttet øvrig industri sysselsettingen med fire prosent tilsvarende vel 500 ansatte. En forsiktig lysning i markedet gjør at bedriftene tror på stabil sysselsetting i Trevareprodusentene venter en forsiktig vekst i sysselsettingen, mens grafisk industri spår fortsatt nedgang. FORTSATT LAVE INVESTERINGER En utfordrende finanssituasjon kombinert med nedgangskonjunktur har ført til et sterkt fall i investeringene. I løpet av fjoråret kuttet over halvparten av industribedriftene i investeringsbudsjettet, noe som har ført til ytterligere svikt i etterspørselen etter industrivarer. Dataene som Konjunkturbarometeret har innhentet tyder på at investeringslysten fortsatt er laber. Økt konkurranse det siste året har ført til et press på salgspriser og marginer. Over halvparten av bedriftene har fått svekket driftsresultatet i Like mange tror at driftsmarginen skal ytterligere ned i 2010.

17 ØVRIG INDUSTRI 17 7 ERAMET, SAUDA Gode utsikter på kort sikt Ansatte Omsetning Lønnsomhet Investeringer Ned Uendret Opp Andelen bedrifter som venter nedgang, stabilitet eller oppgang med hensyn til utviklingen i Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret (n=85) Foto: Eramet Da finanskrisen slo ut for fullt høsten 2008 falt stålmarkedet fullstendig sammen. Situasjonen for Eramet i Sauda var svært alvorlig og 200 medarbeidere ble halvt permittert fra 1. januar Situasjonen var helsvart, og vi har aldri tidligere opplevd et så brått fall i markedet, forteller informasjonssjef ved Eramet i Sauda, Bernt Jarle Dolmen. Hele våren kjørte vi med 40 prosent kapasitetsutnyttelse og kom ut med et halvårsresultat på minus 1,1 milliard kroner samlet sett. - Men i juni kom vi til et vendepunkt og markedet tok seg opp igjen. Fra 1. september tok vi inn alle de permitterte og produserer nå for fullt. Vi er fullbooket ut første kvartal 2010, men det er fortsatt usikkert hvordan markedet utvikler seg videre, sier Dolmen. - Vi vet ikke sikkert om den økte etterspørselen etter stål skyldes en justering av lagrene eller en reell økning i behovet for stål. Ordrehorisonten er kortere enn vanlig og vi følger utvikling kvartal for kvartal, avslutter Dolmen. Eramet er et fransk industrikonsern. Virksomheten er konsentrert om gruvedrift og metallurgisk industri. Konsernet er en stor internasjonal aktør innenfor tre forretningsområder; spesialstål, mangan og nikkel. Eramet i Sauda har i underkant 400 ansatte Andelen bedrifter som venter en positiv markedsutvikling neste år i perioden Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret. FAKTA: Industrien i Rogaland sysselsetter , med ca innen mekanisk industri og metallvareindustri og i øvrig industri. Øvrig industri står dermed for vel 6 prosent av sysselsettingen i fylket. Sysselsettingen innen øvrig industri var uendret i De største undergruppene er nærings- og nytelsesmiddelindustri, trelast- og trevareproduksjon og grafisk industri.

18 18 BYGG OG ANLEGG Fortsatt labert marked Mange av aktørene innenfor bygg- og anleggsnæringen er fremdeles inne i en vanskelig periode, og bare en fjerdedel forventer en forbedret markedssituasjon i Likevel tror hver tredje bedrift på økt omsetning i 2010, og et tilsvarende antall venter også å styrke driftsresultatet. Den kraftige veksten i sysselsettingen bremser opp, og bedriftene i undersøkelsen varsler at sysselsettingen i 2010 forventes å være på nivå med sysselsettingen i FÆRRE NÆRINGSBYGG 2009 har vært et vanskelig år for byggenæringen, med kraftig fall i aktivitetsnivå og sviktende omsetning. Det er særlig redusert aktivitetsnivå innenfor næringsbygg som har rammet næringen hardest, med en nedgang på 23 prosent per 3. kvartal 2009 sammenlignet med samme periode i Boligbyggingen gikk ned med 15 prosent i samme periode. På tross av nedgangen ligger likevel Rogaland på et fortsatt høyt aktivitetsnivå sammenlignet med andre deler av landet. Nærmere halvparten av de 145 bedriftene innenfor bygg- og anleggsnæringen som har svart på bedriftsundersøkelsen melder om redusert omsetning i 2009 som følge av sviktende markeder, og om lag 40 prosent melder også om redusert lønnsomhet. Det er fremdeles mange oppdrag å regne på, men flere prosjekter blir utsatt Bedriftsleder bygg- og anlegg KORTERE ORDREHORISONT Ordrereserven for næringen samlet sett lå 15 prosent lavere i 3.kvartal 2009 sammenlignet med samme kvartal året før. Bedriftsundersøkelsen tyder også på en vanskeligere ordresituasjon for bedriftene. Rundt 45 prosent av bedriftene melder om kortere ordrehorisont ved inngangen til 2010 sammenlignet med inngangen til 2009, og rundt 40 prosent mener verdien av ordrebeholdningen har gått ned i samme perioden. LABERT MARKED Bare 25 prosent av bedriftene venter forbedring i markedet i 2010, mens rundt halvparten venter uendrede markedsforhold. Dermed kan det se ut som oppgangstidene fremdeles lar vente på seg innenfor denne næringen. Det er likevel nærmere 40 prosent av bedriftene som venter en økning i omsetningen for Det er grunn til å tro at markedsutsiktene er lysest for bedriftene som har spesialisert seg på vedlikehold og rehabilitering, mens de er vanskeligere for bedrifter som er orientert mot nybygg. Innenfor anleggssektoren melder en tredel av bedriftene om negativ markedsutvikling. INVESTERINGER UTEBLIR Over 40 prosent av bedriftene i undersøkelsen venter en nedgang i driftsresultat i 2009, mens 25 prosent venter en nedgang også i Andelen som venter økt driftsresultat ligger relativt stabilt på 33 prosent for begge årene. Investeringslysten er relativt laber i næringen, og bare 15 prosent av bedriftene melder om økt investeringsnivå i Ansatte Ned Omsetning Uendret Lønnsomhet Opp Investeringer Andelen bedrifter som venter nedgang, stabilitet eller økning med hensyn til utviklingen i Kilde: Bedriftsundersøkelsen for konjunkturbarometeret (n=145) Andelen bedrifter som venter en positiv markedsutvikling neste år i perioden Kilde: Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret.