Spenningsoppgradering Tonstad (Ertsmyra) Solhom Søknad om konsesjon, 2013

Transkript

1 Informasjon fra Statnett om Spenningsoppgradering Tonstad (Ertsmyra) Solhom Søknad om konsesjon, 2013 Statnett har søkt om konsesjon for en ny 420 kv-ledning fra Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune til Solhom koblingsstasjon i Kvinesdal kommune.

2 Spenningsoppgradering Tonstad (Ertsmyra) Solhom HVA HAR VI SØKT OM? Statnett SF har søkt NVE om tillatelse til å bygge og drive en ny 420 kv-ledning mellom Ertsmyra transformatorstasjon i Sirdal kommune og Solhom koblings stasjon i Kvinesdal kommune i Vest Agder fylke. Den nye 420 kv-ledningen vil være ca. 20 km lang, og erstatter eksisterende 300 kv-ledning over samme strekning. Eksisterende 300 kv-ledning vil bli revet når den nye ledningen er i drift Det er søkt om følgende traséalternativ i prioritert rekkefølge : 1. Traséalternativ 2.0 mellom Ertsmyra og Reidalsheii. Videre langs trasealternativ 1.0 til eksisterende Solhom stasjon. 2. Traséalternativ 2.1 mellom Ertsmyra og Reindalsheii. Videre langs trasèalternativ 1.0 til eksisterende Solhom stasjon. ALTERNATIV (PRIORITET 1) Fra Ertsmyra transformatorstasjon (ca. 300 m.o.h) føres ledningen (markert som alternativ 2.0 i kart) inn fjellskaret sør for Daureknuten, og føres videre i fjellterreng godt skjult for innsyn fra Josdalsdalen. Øst for Måke knuden er terrenget mer åpent. Alternativ 2.0 er fore trukket av Statnett, spesielt med hensyn på bygging og drift. Alternativet har fått gehør også lokalt, bl.a. fordi dette alternativet frigjør areal i Josdalsdalen i Sirdal kommune. Fra Reindalsheii legges ledningen på sørsiden av eksisterende 300 kv-ledning fram til Solhom stasjon, markert som alternativ 1.0 i kart. For å få en god traséføring forbi Øyulvsvatnet, er det behov for å legge om/ kable eksisterende 22 kv-ledning over en strekning på ca. 1,6 km for å frigi traseen til den nye 420 kv-ledningen. ALTERNATIV (PRIORITET 2) Alternativ 2.1 ut fra Ertsmyra er identisk med traséalternativ 2.0 til øst for Daureknuten. Herfra føres imidlertid alternativ 2.1 på skrå ned dalsiden mot Skjerbutjødn, og tar opp parallellføringen med eksisterende 300 kv-ledning. Fra Mågestølen og et stykke opp dalen mot Reindalsheii vil den nye traseen fravike parallellføringen noe grunnet manglende mulighet for masteplasser. Ledningen vil gå sør for hytteområdet øverst i Josdalsdalen. Fra Reindalsheii til Solhom følger ledningen alternativ 1.0 beskrevet over. HVORFOR VIL VI BYGGE? Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil ivareta behovet for sikker drift og øke kapasiteten i nettet og legge til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet. Ett viktig tiltak er å øke spenningen i nettet fra 300 til 420 kv (spenningsoppgradering). Behovet for å bygge neste generasjon sentralnett står sterkt. Dette understrekes av en historisk satsing på ny fornybar energi, endrede forbruksmønstre og en varslet elektrifisering av nye sektorer. I tillegg har flere strømbrudd de siste årene vist at dagens sentralnett er svært nær kapasitetsgrensen. Dagens og fremtidens behov for overføring av strøm stiller store krav til oppgradering og videreutvikling av sentralnettet. Samtidig som det haster med å gjennomføre utbedringene, må vi sørge for en kostnads- og miljø effektiv gjennomføring av neste generasjon sentralnett. Kraftledningsnettet planlegges, bygges og drives slik at det skal ha tilstrekkelig overføringskapasitet til å dekke forbruket og utnytte produksjonssystemet på en god måte. Kraftnettet skal også ha god driftssikkerhet, tilfredsstille bestemte kvalitetskrav til spenning og frekvens, samt gi en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Utbygging og drift av kraftnettet skal dessuten legge forholdene til rette for et velfungerende kraftmarked EN SLIK OPPGRADERING LEGGER TIL RETTE FOR: Sikker drift av nettet på Sørlandet Ny fornybar kraftproduksjon Fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser. Fleksibilitet for fremtidig utvikling 2 SpenningSoppgradering TonSTad (ertsmyra) Solhom

3 Omsøkte traseer for den nye 420 kv-ledningen på strekningen mellom Ertsmyra og Solhom. Alternativene for den nye ledningen er markert med blått, mens eksisterende 300 kv-ledning som rives er vist med grønt.

4 DET SØKES OGSÅ OM: Tilkobling i Ertsmyra transformatorstasjon og Solhom koblingsstasjon Riving av eksisterende 300 kv-ledning mellom Tonstad og Solhom Det søkes om tillatelse til å rive eksisterende 300 kv-ledning mellom Ertsmyra og Solhom, totalt ca. 20 km. Tiltak på ledningen mellom Tonstad og Ertsmyra, totalt ca. 2 km, ble omsøkt i 2010 i forbindelse med konsesjonssøknaden for Ertsmyra. På denne delstrekningen vil også ledningen bli revet og erstattet av en ny forbindelse. TILTAK I EKSISTERENDE NETT Det er behov for å legge om/kable eksisterende 22 kv-ledning i området ved Øyulvsvatnet over en strekning på ca. 1,6 km. Omleggingen vil bli koordinert med Sira Kvina Kraftselskap. 4 SpenningSoppgradering TonSTad (ertsmyra) Solhom

5 Utsnitt av VR-modell sett fra Finså, Tonstad i forgrunnen. Pilen markerer innføringen fra Solhom til Ertsmyra (ledningen til høyre). Ledningen til venstre i bildet er omsøkt ny 420 kv-ledning til Lysebotn Spenningsoppgradering Tonstad (Ertsmyra) Solhom 5

6 HVORDAN SER MASTENE UT? Dagens mastebilde på eksisterende 300 kv-ledning Tonstad Solhom. Statnetts standard bæremast med innvendig bardunering som vil brukes på strekningen mellom Ertsmyra og Solhom. Byggeforbudsbeltet vil være ca. 40 meter. 6 SpenningSoppgradering TonSTad (ertsmyra) Solhom

7 På strekningen mellom Ertsmyra og Solhom skal det bygges en ny 420 kv-ledning utført med standard Statnett bæremaster. Figuren på forrige side viser en masteskisse av eksisterende 300 kv-ledning til venstre, og den nye 420 kv-ledningen som kommer til erstatning. Den nye 420 kvmasten blir ca. 7 meter bredere i travers enn eksisterende master, og utforming av mastebena er også annerledes. Høyden på den nye masten blir tilnærmet den samme. I snitt blir det ca. 3 master pr. km, og et ryddebelte/byggeforbudsbelte på ca. 40 meter. VIRKNINGER AV LEDNINGEN De omsøkte trasealternativene vil berøre noe landbruksareal, men vil over store deler av strekningen gå i fjellområder med uproduktiv mark. Det er ingen boliger som ligger innenfor 100 meter avstand fra senter av ledningen. Langs alternativ 2.0 er det ingen fritidsboliger som ligger innenfor 100 meters belte, men det er 3 fritidsboliger innenfor 100 meters belte til alternativ 2.1. På strekningen Reindalsheii Solhom (alternativ 1.0) ligger 3 fritidsboliger innenfor 100 metersbelte fra senter av ledningen. De omsøkte alternativene berører ikke verneområder eller områder foreslått vernet etter naturmangfoldloven. Alternativ 2.0 innebærer tap av 5,2 km2 inngrepsfritt naturområde (INON) sone 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. Alternativ 2.1 innebærer et tap på 0,7 km 2. På strekningen mellom Reindalsheii og Solhom vil ikke nettoeffekten for INON endre seg i forhold til dagens situasjon. Bygging av alternativ 2.0 ut fra Ertsmyra innebærer en betydelig avlastning for bebyggelsen spesielt i Josdal, men også for hyttebebyggelsen i Josdalsdalen sammenlignet med dagens situasjon, ettersom eksisterende 300 kv-ledning rives på hele strekningen. Den nye ledningen vil ligge godt skjult for innsyn fra Josdalen og Josdalsdalen. Ledningen vil imidlertid krysse turløypen inn mot Mågevatna, samt skiløyper til Bergeheii. Ledningen vil også berøre leveområder for villrein, men områdene er vurdert å ha marginal betydning for villrein i dag. Fra Reindalsheii fram til Solhom stasjon bygges ny ledning på sørsiden, parallelt med eksisterende ledning, noe som vurderes å gi ubetydelige endringer i forhold til dagens situasjon. Statnett har også omsøkt alternativ 2.1, men har prioritert denne løsningen bak alternativ 2.0. Alternativ 2.1 føres vekk fra Josdal, og avlaster også bygda i forhold til dagens situasjon. Landskapsmessig er føringen på skrå ned dalsiden mot Skjørutjødn lokalt uheldig. Opp resten av Josdalsdalen vil ny ledning legges parallelt, og på sørsiden av eksisterende ledning, noe som vurderes å gi ubetydelige endringer i forhold til dagens situasjon. Eksisterende 300 kv-ledning går nær opptil flere hekkelokaliteter for rovfugl. Disse vil bli berørt under anleggsarbeidet både ved framføring av den nye ledningen langs 2.1, 1.0 og ved riving av eksisterende ledning. Statnett har prioritert alternativ fordi vi mener dette trasealternativet berører boliger, fritidseiendommer, og kommunenes fremtidige planer i minst mulig grad. ELEKTROMAGNETISKE FELT OG STØY Magnetfeltberegninger av ledningen Tonstad (Erstmyra)- Solhom før og etter spenningsheving viser at magnetfeltet øker noe forutsatt at den ledige kapasiteten fører til økt overføring. Myndighetene har satt en utredningsgrense på 0,4 µt (mikrotesla) for boligbebyggelse. Etter spenningsheving vil utredningsgrensen på 0,4 µt øke med ca. 10 meter, og ligge ca. 60 meter fra ledningens senterlinje. Det er imidlertid ikke registrert boliger innenfor 100 meters belte langs omsøkte traseer. Det vises for øvrig til Statens stråleverns hjemmeside I forhold til dagens situasjon vil støyen bli redusert med inntil 10 dba ved en overgang fra simplex til triplex mellom Ertsmyra og Solhom. Bilde av 420 kvbæremast med triplex linetverrsnitt. SpenningSoppgradering TonSTad (ertsmyra) Solhom 7

8 ERSTATNING OG RETTIGHETER Statnett ønsker å erverve nødvendig grunn og rettigheter ved minnelige avtaler med berørte parter. Erfaringene til sier at Statnett kommer frem til slike avtaler i de aller fleste tilfellene. Erstatningen utbetales som en engangserstatning og den skal kompensere for det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbyggingen. I ledningstrasèen beholder grunneier eiendomsretten, og Statnett gis en rett til å bygge, drive og oppgradere ledningen. I tillegg må retten til transport fram til ledningen sikres for bygging, drift og oppgradering. Det er utarbeidet en transportplan (vedlagt) som viser veier og traseer som er aktuelle å bruke. Etter konsesjon er gitt vil bl.a oppfyllelse av NVEs konsesjonsvilkår bli ytterligere konkretisert gjennom en miljø- transport og anleggsplan.i konsesjonssøknaden er det søkt om ekspropriasjonstillatelse samt tillatelse til å ta grunn i bruk før skjønn avholdes (forhåndstiltredelse) for alle berørte parter. Dette blir gjort i tilfelle man ikke kommer frem til minnelige avtaler med alle, og for at ikke eventuelle lange rettslige prosesser skal føre med seg store forsinkelser med de konsekvenser det har for samfunnet. Arbeidet med minnelige avtaler vil pågå uavhengig av ekspropriasjonsprosessen. Sakene trekkes fra denne prosessen etter hvert som tillatelser og erstatnings saker løses i minnelighet. I forkant eller i løpet av anleggsperioden blir det satt frem et tilbud til grunneierne om erstatning for eventuelle tap og ulemper som den nye kraftledningen forårsaker. Blir man enige om en avtale, vil denne bli tinglyst og erstatningene utbetalt fortløpende. Dersom forhandlingene ikke fører frem, vil erstatningen bli utmålt i et rettslig skjønn. Statnett har et klart mål om at grunn- og rettighetserverv skal skje ved minnelige avtaler. Det er også en forutsetning at en minnelig avtale skal være god for begge avtaleparter. Som en følge av dette har Statnett en erstatningspraksis som ligger høyere enn det som forventes utmålt ved et eventuelt rettslig skjønn. HØRING Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er konsesjons myndighet, og har lagt søknaden ut på høring. Full versjon av søknaden og utredninger er lagt ut på NVE sine nettsider ( samt på Statnett sine nettsider Dersom det er ønskelig med en papirversjon av søknaden, kan den oversendes ved henvendelse til Statnett. De som ønsker å uttale seg til søknadene, kan sende sin uttalelse til Norges vassdrags- og energidirektorat: NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Spørsmål om høringen og saksbehandlingen kan rettes til NVE sin saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf NVE vil avholde informasjonsmøte i forbindelse med høring. FREMDRIFTSPLAN Etter høringsperioden for konsesjonssøknaden vil NVE vurdere om det er behov for tilleggsopplysninger. NVE kan deretter ta stilling til Statnetts søknad, og innvilge eller avslå den. NVE kan også avgjøre om det skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig. MULIG FRAMDRIFTSPLAN FOR NY 420 KV-LEDNING MELLOM ERTSMYRA OG SOLHOM Aktivitet Planlegging/Prosjektering Konsesjonsbehandling Bygging Riving 300 kv Spenningsheving 420 kv 8 SpenningSoppgradering TonSTad (ertsmyra) Solhom

9 Visualisering av ny 300 (420) kv-ledning opp skaret ved Daurenuten. Sp en n i n gsoppgr ad e r in g Ton stad (Ertsm y r a) S ol h om 9

10 10 Spenningsoppgradering Tonstad (Ertsmyra) Solhom

11 KONTAKTPERSONER STATNETT Prosjektleder konsesjon Statnett: Lars Allgot Mobil: Kommunikasjon Statnett: Henrik Glette Mobil: Grunneierkontakt: Endre Bjelland Mobil: For terrengmodell (Virtual Reality) og detaljkart over den konsesjonssøkte strekningen, gå inn på statnett.no SpenningSoppgradering TonSTad (ertsmyra) Solhom 11

12 Strøm kan ikke lagres, men må produseres samtidig som den brukes. Statnett har det nasjonale ansvaret for å frakte strømmen og sørge for at strøm produksjon og strøm - forbruk er i balanse. Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, som kan beskrives som riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom dette landsdekkende lednings nettet overføres strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til og fra våre naboland. En sikker strømforsyning en av Statnetts hoved oppgaver, og det å utvikle det norske sentralnettet på en samfunnsøkonomisk rasjonell måte er en viktig del av det arbeidet. STATNETT SF PB 4904 Nydalen 0423 Oslo Tlf firmapost@statnett.no FORSIDEFOTO: WIDENOJA DESIGN GRAFISK DESIGN & TRYKK: MOLVIK GRAFISK AS