Hva er Barnekonvensjonen?

Transkript

1 PROTOKOLL UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE MØTE I TROMSØ 26. MARS 2008

2

3 BAKGRUNN FOR UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE Hva er Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonens egentlige navn er "FNs konvensjon om barnets rettigheter". Den er en internasjonal lov, med regler som sikrer at alle barn har like rettigheter. Den forteller at alle barn i verden har rett til å ha det godt. Barnekonvensjonen er et dokument, et offisielt papir, som forplikter landene som godkjenner konvensjonen til å overholde innholdet i den. Det er 54 forskjellige artikler (tekster) i Barnekonvensjonen. Tekstene beskriver alt det som barn har rett til ö for eksempel å få nok mat og å gå på skole. Barnekonvensjonen ble enstemmig vedtatt av verdens ledere på FNs generalforsamling den 20. november 1989 i New York. Barnekonvensjonen er den internasjonale avtalen som flest land har ratifisert, dvs. godkjent. Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar Det betyr at den internasjonale loven ble godkjent av regjeringen og nasjonalforsamlingen i Norge. For hvem gjelder Barnekonvensjonen? Barnekonvensjonen gjelder for alle barn, personer under 18 år, - uansett nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Barnekonvensjonen gjelder i både freds- og krigstid. Hvilke rettigheter har barn? Rettighetene skal sikre at et barn får mulighet til å utvikle sine evner og nå sitt fulle potensial. Barnekonvensjonen blir gjerne oppsummert i fire hovedområder av rettigheter: 1. Retten til liv ö barnets rett til å få dekket de mest grunnleggende behov som mat, helse og et sted å bo. 2. Retten til utvikling ö barnets rett til å få omsorg, skolegang, fritid, lek og informasjon. 3. Retten til beskyttelse ö barnets rett til beskyttelse mot overgrep, omsorgssvikt og utnytting. 4. Retten til å delta ö barnets rett til å gi uttrykk for sine meninger, få innflytelse i saker som angår det og delta i organisasjoner. UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE ER ET VIRKEMIDDEL FOR Å OPPFYLLE DET FJERDE HOVEDOMRÅDET.

4 Hvem passer på at reglene i Barnekonvensjonen ikke brytes? To år etter at et land har godkjent Barnekonvensjonen skal det sendes inn en rapport, om barns situasjon i landet, til en Barnerettighetskomité. Barnerettighetskomiteen er en gruppe internasjonale barneeksperter som holder øye med landene som har godkjent konvensjonen. De gir kritikk på rapportene og kommer med forslag om hvordan landene kan endre og bedre forholdene, slik at de kan overholde konvensjonen. Landene skal etter den første rapporten sende en ny rapport hvert femte år til Barnerettighetskomiteen. Rettigheter henger nøye sammen med plikter. Statene og individene plikter å gjøre seg kjent med konvensjonen og leve i forhold til den. "Den gyllne regel" er en fin huskeregel: Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Vi skal passe på at barn ikke blir diskriminert. Skjer det, er det vår plikt å si fra til landets myndigheter om at Barnekonvensjonen ikke overholdes. Det er staten som har det øverste ansvar for at alle barn i landet har det godt. Norge og barns rettigheter I 1981 fikk Norge verdens første Barneombud. Barneombudet sin oppgave er å spre kunnskap om barn og unge, og ivareta deres interesser og rettigheter. Barn kan ringe til "klar melding inn" og fortelle om hvordan de har det, eller komme med sine meninger. Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge konvensjonen. Norge fikk verdens først barneminister i Barneministeren jobber med de fleste barnerelevante saker innen Regjeringen. Norges første rapport til Barnerettighetskomiteen ble levert i Norges andre rapport ble levert I 1999 vil Norge være med på å markere at det er 10 år siden Barnekonvensjonen ble vedtatt.

5 Ordføreren Arild Hausberg (AP) Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø e-post: Ordføreren har i følge kommuneloven i oppgave å lede møtene i formannskap og bystyre. Han har møte- og talerett i alle andre kommunale organer, men har bare stemme- og forslagsrett hvis han er valgt medlem. Det er ordføreren som er rettslig representant for kommunen og underskriver på dens vegne (om ikke myndigheten er delegert andre). VELKOMMEN Velkommen til det aller første kommunestyret for ungdom i Tromsø. Det er politisk vedtatt og skrevet i kommuneplanen at vi i Tromsø skal avholde barn og ungdoms kommunestyre hvert år. To ganger tidligere har barnas kommunestyre vært avholdt og i år utvider vi med ungdommens kommunestyre. Dette er et virkemiddel for å oppfylle FN konvensjonen om barns rett til medbestemmelse. Dere er 57 påmeldte delegater fra 12 skoler og jeg er glad for den store interessen dere viser. Dersom vi i Tromsø får barn og unge som tidlig er lært opp til å engasjere seg så har vi lagt et godt grunnlag til å kunne innføre stemmerett for 16- åringer, som også er et av barneombudets fanesaker. Vi har fått en hilsen fra barneombud Reidar Hjermann som Rådmannen vil lese opp for dere. Det er også hyggelig at vi har fått en delegasjon fra Finnsnes som observatører. Velkommen alle sammen

6 Barneombud Reidar Hjermann Reidar Hjermann er utdannet psykolog og ble barneombud i april Han er Norges fjerde barneombud Hva er Barneombudet? Barneombudet er uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytral, opprettet gjennom en egen lov (Lov av 6. mars 1981 nr 5 om barneombud). Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av barns oppvekstkår.. Kjære deltakere på ungdommens kommunestyre. Samfunnet er på mange måter skrudd sammen på voksnes premisser. Det er fordi vi ikke lytter nok til dere unge. Det er et mysterium at så mange voksne, som selv har vært både barn og ungdommer, ikke skjønner verdien av å søke råd hos dere unge. Dere er de egentlige ekspertene på å være midt i oppveksten. Dere kjenner hver eneste dag på pulsen saker som angår dere spesielt. Ungdom som dere er storforbrukere av kommunens tjenester, dere vet hva som trengs for dere, dere vet hva som virker og hva som ikke virker for ungdommen i Tromsø. Nå som den lyse tida er på fremmarsj kan dere heldigvis glede dere over at ungdommen i Tromsø faktisk blir tatt mer på alvor enn mange andre ungdommer i Norge. Det er deres ordfører som var blant de første til å si at han vil prøve ut stemmerett for sekstenåringer ved kommunevalget i Det er deres kommune som kan skilte med et av de flotteste ungdomshusene i verden, midt i sentrum av byen. Og dere er her i dag for å virkeliggjøre barnekonvensjonens tekst om deltakelse og innflytelse. Men tro ikke at dere skal delta og øve innflytelse på det dere gjør bare fordi det er deres rett. Nei, vi trenger dere. Vi trenger deres ekspertise for å organisere et samfunn for alle. Vær klare og tydelige i dag. Vær modige. Og tenk at deres erfaring betyr noe for alle i samfunnet. Gi deres støtte til forslaget om stemmerett for ungdommen ved kommunevalget i Og delta friskt i alle debatter om skole, transport, helse, miljø og andre viktige ting. Dere er ikke bare Norges fremtid. Dere er vår nåtid. Dere trengs nå. Og dere kan. Lykke til med dagen i dag. Hilsen barneombud Reidar Hjerman

7 PROGRAM UNGDOMMENS KOMMUNESTYRE KL INNHOLD Opplæring og orientering for elevene 0930 Møtestart. Velkommen av Ordfører Arild Hausberg Innlegg av Ungt lederskap Tromstun ungdomsskole min. innlegg Vibeke Ek, Arbeiderpartiet, Leder av idrett, kultur og oppvekstkomiteen SAK 1: SKOLE / MEDBESTEMMELSE Fremlegg av saker fra ungdommens kommunestyrerepresentanter - Dårlige fysiske forhold på skolen, toaletter, gamle og små bygg, mugg på klasserom Hva kan vi elever gjøre med sånt? - Sidemål på skolen, hvorfor? - Pedagogiske alternative skoler - Manglende og dårlige bøker - Fungerende elevråd - Stemmerett for 16-åringer -Div min. innlegg Øyvind Hilmarsen. Høyre, kommunestyrerepresentant 2.min Innlegg Jeanine Ringstad.Nestleder Energi,Miljø og transportkomiteen SAK2: MILJØ/TRANSPORT Fremlegg av saker fra ungdommens kommunestyrerepresentanter - Farlige skoleveier, feilplasserte gangfelt, høye snøskavler - Klimaspørsmål - Div min. innlegg Sara Holte Jaklin,Arbeiderpartiet, Leder helse og omsorgskomiteen SAK 3:HELSE Fremlegg av saker fra ungdommens kommunestyrerepresentanter - Psykisk helse, helsesøster på skolen - Kantine - Daglig frukt tilbake til elevene! - Div SAK 4: DIV Fremlegg av saker fra ungdommens kommunestyrerepresentanter Avslutning v/ Rådmann Gøril Bertheussen Lunsj

8 MØTEPROTOKOLL UNGDOMMENS KOMMUNESTYREMØTE Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: Tid : Til stede: NR. NAVN- DELTAKERE SKOLE Malin Myrvoll,10 A Andre Hemmingen, 10D Ida V. Kviteberg, 10 D Linn A Kinov, 10 C Jostein Jenssen, 10 C Sondre Sollid, 9 B Henrik Mathisen, 9 C 01. Tromstun Kari Maritza kollbotn Julian Andersen Viljar Hanssen Sunniva Thingstad kristine Rath Rydberg Isak M. Hanssen Vegard Olsen paulsen Kristian A. Robertsen Martine Olsborg Marte Hofstad Lian Kristoffer Hanssen 8. Marion Olsen 9. Ida Berg 10D Anna Løseth Bjelvin 10 A Vara Marte Østli Johansen 10B Simen Johaansen 10B. Ingvild Marienborg Marius Grønnbakk John-Martin Løvhaug Kjersti Sollund Hegsbro Ina Margrethe Borch Aleksander Bergheim Martin Bergheim Julie Arntsen 9d Kjersti Arneberg 9e Steffen Isaksen 10a Ingeborg Skjelmo 8e Amanda Hansen 8f Julie Engen, 10.kl. Thea Gover, 9.kl Pia Hotti Karlsen Ingvild Helene Fjellseth Marius Brattfjell Henrik Larsen 10c Mariell Olsen 8c Runar Nygaard 10c Andrea Vassbotn10b Katarina Kurzaaki 10a Trine Antonsen 10d 02.Steinerskolen 03.Straumsbukta skole 04. Brensholmen 05.Grønnåsen 06. Kroken 07.Sommerlyst 08.Lakselvbukt 09. Ramfjord 10. kvaløysletta

9 Anja Richardsen, 9. Klasse Ingvild Jakobsen, 8. klasse Cato Traasdal, 10 kl Lars Willumsen, 9 kl Marius Mellem, 9 kl Ottar Fagerheim, 8 kl Ingrid Aadnesen, Einar Mellem, Gustav Espelid, Marta Hofsøy 12. Langnes Skole = 57 tilstede, 12 skoler representert Dessuten møtte: Ordfører Arild Hausberg Ap Komitêleder, idrett, kultur og oppvekst Vibeke Ek Ap Komiteleder,Helse og Omsorg Sara Holte Ap Jaklin Nestleder, Miljø,energi og transport Jeanine. Sv Ringstad Kommunestyremedlem H Kommunestyremedlem Frp Ungt lederskap, Tromstun skole Prosjektleder Grønn Barneby Anita Nygaard Barnerepresentant i plan og byggsaker, Ba-By-Le Anita Nygaard Partipolitisk uavhengig Miljørådgiver og representant fra arbeidsgruppa Grønn barneby Wim Weber Fra Administrasjonen: Rådmann Gøril Bertheusen Kommunalsjef Irene Valstad simonsen Kommunalsjef Per Limstrand Kommunalsjef Eva T.Olsen Kommunalsjef Kari Henriksen Innkalling: Saksliste: Protokoll: Godkjent Godkjent Ingen protokoll å godkjenne. 1.møte

10 INNLEGG UNGT LEDERSKAP TROMSTUN SKOLE YOUNG MENTORS (Ungt lederskap) En presentasjon av YouMe som programfag til valg i skolen. K-06 om Programfag til valg gi elevene muligheter for valg, som skal kunne bidra til økt engasjement og bedre forutsetninger for senere utdanningsvalg gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike utdanningsprogrammene gi elevene bedre tilpasset opplæring og mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning Hva er YouMe? Young Mentors = Unge ledere Gruppe med elever Elevbedrift som produserer lavterskeltilbud for fysisk aktivitet Utvikle oss som ledere Hva er målet m? Mer fysisk aktivitet i hverdagen Ønsker å nå folk som er i generelt lite aktivitet Bidra til det sosiale fellesskapet Hva gjør YouMe elever? Planlegger og utfører tiltak for skolen og nærmiljøet Tilbyr og arrangerer felles aktivitet Forteller/informerer andre om YouMe Dette har vi utført Aktiviteter påp egen skole 19 ulike foredrag, både b lokalt og nasjonalt Ressurskobling: - Fylkesmannen i Troms - Tromsø idrettsråd - Troms idrettskrets - LHL - Tromsø Tromsø skiklubb langrenn - Grønn barneby Aktivitetsdag - Jekta skifestival

11 Hva andre får f r igjen Gratis fysisk aktivitet Muligheten til å kunne utvikle seg Oppdage ferdigheter innenfor forskjellige områder Økt trivsel og samhold Hva får f r vi igjen? Vi blir tryggere påp oss selv Erfaring Trening, både b fysisk, psykisk og faglig Vedlagt attest til vitnemålet Glede, både b fra oss selv og andre Kurs Opplæring Hvorfor ville vi bli YouMe For å få nye erfaringer Veileding og faglig påfyll p fra lærerel Utveksling av erfaringer og opplevelser internt i gruppa Egne opplevelser plevelser og erfaringer Ønske om å utvikle lederegenskaper Glad i fysisk aktivitet Oppleve noe nytt Nysgjerrig påp konseptet YouMe DEN STØRSTE GLEDEN DU KAN HA, ER Å GJØRE ANDRE GLAD. På vegne av alle elevene i YouMe Ingrid Loftås og Dina Skjelbakken

12 OPPSUMMERING SAK I SKOLE Kroken skole Karriere veiledning i skolen er for dårlig Må få mer politis opplæring før vi innfører stemmerett for 16 åringer Må få mer info om politiske parti for ungdom Langnes skole Steiner skolen Grønnåsen skole Kvaløysletta skole Tromstun Skole Storelva Skole Alternative skoler er bra Stemmerett for 16 åringer. Vil ha en stemme i samfunnet Pedagogiske alternativ viktig Ønsker politikerne at Steinerskolen skal bestå? Norsk eksamener og prøveordninger- vanskelig Vi vil ikke være prøvekaniner! Lang skolevei ved bytting av skole Dårlige fysiske forhold på skolen, trangt, mugg, blir syk Flytting fra skole pga sykdom og dårlige forhold til enda verre forhold på ny skole Sidemål i skolen- fritt valg og innføring fra 1.klasse Hadde dårlige forhold i mange år, hvorfor så lenge før noe blir gjort Imot ny eksamensbesvarelse. Sidemål Vil ha klare svar på hva som skjer med skolen. Ingen vet noe Forslag om å bygge ut barneskolen istedenfor å flytte elever.

13 oppsummering SKOLE Straumsbukta skole Ramfjord Skole Brensholmen skole Langnes skole Storelva skole Kvaløysletta skole Kroken skole Grønnåsen skole SAK II Bussbilletter må bli billigere. Bussavgang i distriktet må økes. Om vi får jobb utenfor bygda kommer vi oss ikke hjem. Flere ruter legges ned. Stort problem for ungdommen Det går ikke busser på landet, den som går er for dyr! Stort problem for ungdom Miljø og klima er viktig Vi må få billigere buss. Hva har skjedd med de gode forslagene? Vi må feie for egen dør i klimaspørsmål. Klart det nytter! Det må setter opp søppelsortering på skolen. Det nytter! Livsfarlig veger. Hvorfor satses det ikke på de myke trafikantene? Canada har en fornuftig prioriteringsliste når det gjelder vegutbygging og miljø La oss lære litt av dem Om politikerne vil noe: øk busskapasiteten.! For dyrt å ta buss. Bussen går for sjelden. Vi må få lære mer om klimaendringer og global oppvarming på skolen! Det må bli billigere å ta buss, for ungdommen og for miljøet. Vi må starte med å leve miljøvennlig selv. Farlig, smal og envegskjørt veger. Slettaveien Rema Buss er for dyrt. Når man fyller 16 blir det ennå dyrere. Vi har ikke råd til dette! Piggdekkavgift er dumt. Piggdekkavgift hjelper ikke Kan kommunen legge bedre til rette for sykling. slik som for eksempel i København Piggdekkavgift vil ikke stoppe folk fra å kjøre mer Kan vi få en ungdomsbillett til fast pris på kollektivtrafikk

14 oppsummering Skole Steinerskolen Grønnåsen skole Kvaløysletta skole Kroken Skole Langnes skole Tromstun skole Storelva skole SAK III I Sverige får de varm mat på Steinerskolen Gir bedre læringsmiljø Frukt og grønt er bra. Blir opplagt av frukt og grønt på skolen. Føler politikerne har lurt oss ved å stoppe frukt og grønt. Helsesøster er nesten aldri på skolen Det er ikke lett å gå til BUP eller Tvibit Det må settes inn penger til vikar for helsesøster Vi vil ha mer frukt og variasjon i frukten Elevene savner elevsamtaler med lærerne Skolefrukt var et veldig godt tilbud. Staten ga penger til skolefrukt, hvor er pengene blitt av? Spis frukt i spisetiden og ikke ta med ut. Hindrer tilgris. Om vi får variasjon av frukt på skolen spiser vi mer ellers også Vi er med på en sunn skole. Elevdreven kantine med sunn mat gir overskudd og hindrer elever å gå på butikken Frukt er fint å kaste. Stort problem med tilgriset fellesareal Frukt 2. ganger i uka er nok! Fruktforsøpling er en intern sak som skolene får ordne opp i på egen hånd!

15 OPPSUMMERING SAK IV SKOLE Kvaløysletta Skole Vi må få flere fortau og akemuligheter Vil ha mer info om Tvibit. Tvibit blir for lite tilbud til distriktsungdommen Vi må få mer kunnskap om narkotika på skolen for å unngå misbruk Sommerlyst skole Grønnåsen skole hele fylket må samkjøre vinterferier og påskeferier Vil takke politikerne for utbygging av Grønnåsen Kino, teater og konsert er ufattelig dyrt for ungdom Tvibit er et godt tilbud både innhold og priser Kroken skole Brensholmen Storelva Skole Steinerskolen Vil ha stemmerett for 16 åringer! Ballbinger skriker etter vedlikehold Vi vil ha svømmehall! Vi ville ikke herpe ballbingen om vi hadde en. Hvordan kan vi søke på å få det? Piggfritt er like bra som pigger! Man får ikke billigere buss utenfor byen.

16 Kultur-, idrett- og oppvekstkomiteen Adresse: Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: Leder Vibeke EK Arbeider politisk med idrettsspørsmål, kunst, kultur, kirker og gravlunder, park, og lekeplasser, uteområder ved kommunens skoler, ungdoms og fritidsaktiviteter, ungdomsklubber, tilbudet ved Alfheim Fritidsklubb, svømmehaller, idrettshaller, fotballbaner og øvrige idrettsanlegg herunder alle skiløyper i kommunen. Bibliotek og kinosaker hører også til komiteens ansvarsområder. Viltnemda er lagt inn under komiteen. Museer og formidling av bildende kunst hører også med til ansvarsområdet. Komiteen har i tillegg ansvaret for sektorene barnehager, barneparker, grunnskolen og skolefritidsordningen (SFO). Foruten å ha nært samarbeid med hovedsaklig rådmannen og Fag- og utviklingsenheten, har lederen av komiteen en fortløpende kontakt med kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen, ungdomsrådet og de ansattes organisasjoner. ENGASJEMENT SKAPER UTVIKLING Engasjement er viktig, det å bry seg. Når du er glad, sint eller sur for noe, gjør noe mer med det! Det er garantert også andre som reagere på det. Ellers vil du la andre bestemme hvordan du skal ha det. Ønske om forandring har ført oss fra steinalder til data-alder. Ungdommen dere er historisk opphav til de største opprør og forandringene, fortsett med det. Dere ser forhold som vi voksne har sett oss blind på. Deres syn er viktig! Men hva kan dere gjøre? Hvordan kan dere skape forandring? Det første dere må gjøre e å vite; - Hvem tar beslutningen om det du vil forandre? Hvem sitter på nøkkelen til det du vil gjøre noe med. Det andre er å finne måte å bli hørt på! SKOLE som eksempel; hvem tar beslutningene hvordan bli hørt Debatten(e) hva som er tatt opp/satt kritisk søkelys på Debatten(e) hva som er tatt opp/satt kritisk søkelys på Akkurat nå pågår det en(flere) kjempeviktig(e) skoledebatt(er). Den(de) går blant annet ut på om - organiseringen av undervisningen, skal den foregå i grupper med aldersblanding og i baser eller i klasser der alle er jevnt over like gamle Den går på om - organiseringen av skolebyggene, skal det være store åpne rom, eller flere små rom.

17 Dette vet jeg dere mener mye om; det er jo dere som oppleve dette daglig. Hva er bra eller dårlig med måten undervisningen gjennomføres på din skole. Hva er bra og hva er dårlig med skolebygget, romløsningene, vedlikeholdet etc. (Den går også på innholdet i undervisningen; om elever lærer nok norsk, matte og engelsk og om lærerne har lang nok utdannelse/nok kunnskap. Om nasjonale prøver er et godt middel til å si noe om undervisningen, hva elever kan og ikke kan. Om hva som er årsaken til at noen elever lærer mer/mindre enn andre betydningen av foreldrenes kunnskaper, skolens geografiske beliggenhet, lærernes kunnskaper/lengde utdannelse, organiseringen av undervisningen etc) Hvem tar beslutningen(e) Så hvem tar beslutningene om byggene, romløsningene, vedlikehold, hvor skolene skal ligge. Den øverste myndighet og ansvar har kommunestyret. Og hvem tar beslutningene om organiseringen av undervisningen. Det øverste ansvaret for at undervisningen er i samsvar med opplæringslovens krav er kommunestyret. Men det er rektorene eller den enkelte skolen som i realiteten har ansvaret for organiseringen av undervisningen. Hvordan bli hørt Det å delta i Ungdommens kommunestyret er en måte å bli hørt på! Men utenom det, er det første jeg vil nevne; elevrådet. Gjennom elevrådet kan dere ta tak i alt fra fysiske forhold på skolen som romløsningen i bygget til standarden på bygget. Og dere kan si deres mening om måte undervisningen organiseres på, skolebøkene, antallet pcèr på skolen, for å neve noe. Det andre jeg vil nevne er politikere. Samtidig som dere tar forhold opp gjennom elevrådet kan derer sende en e-post eller brev til oss politikere. Alle kan gi innspill til politikere på saker dere vil at vi skal ta opp. Og når det gjelder skolesaker, kultur eller idrettssaker vil jeg som leder av Kultur, idretts og oppvekstkomiteen, svært gjerne ha innspill forhold her som engasjere dere. Det tredje jeg vil nevne er leserinnlegg i aviser. Det har vært en rekke leserinnlegg i avisen nylig. Jeg viser til at blant annet elever fra Ekrehagen skole skrevet i avisa Tromsø, med hell. Jeg og mange med meg har lest dette. MITT ENGASJEMENT MIN DRIVKRAFT For meg er det viktigste at alle absolutt alle får utvikle seg og bruke sine egenskaper, ha det godt på skolen og etter skolen. Jeg tror det er viktig med noen grunnleggende kunnskaper i norsk, matte og engelsk, men jeg trur ikke alle kan bli ingeniører, jurister eller engelsklærere. Vi treng også håndtverkere og kunstnere. Mangfold er viktig, og det blir det hvis vi fortsatt har en nærmiljøskole som åpne for at alle er med, selv om vi er forskjellige. Vi trenger en skole som gjør at alle får utvikle seg best mulig og lære seg å møte det samfunnet som er utenfor skolen; med et mangfold. Det er dette engasjementet mitt som driver meg i den jobben jeg gjør som politiker. Men får jeg i tillegg del i deres/ungdommens engasjement, får jeg i tillegg del i dere/ungdommens kunnskap/forståelse, får vi SAMMEN muligheten til å kunne utrette enda mer og på en enda bedre måte. Engasjement skaper utvikling. Takk for oppmerksomheten.

18 LANGNES SKOLE SAK I 1.Langnes : Vi på Langnes skole håper vi får se flere skoler med baseløsning i fremtiden. Flere vil da bli motivert for skole. Langnes er en alternativ skole med aldersblanding og baser. Dette kan være merkelig for mange. Mange av oss er veldig fornøyd med denne organiseringen. Vi har mulighet til å : -organisere skolehverdagen på mange måter - Film -Gruppearbeid osv. Tavleskolen er kjedelig for mange mens baseskolen treffer flere. I begynnelsen var det negativt med aldersblanding, men de fleste er positivt overrasket. Det er alltid noen på samme nivå. Det er lettere å finne venner i store grupper og vi lærer av hverandre. Det gir trygghet. 2.Steinerskolen: ønsker Tromsø kommune å ha alternative skoler? Vi på Steinerskolen har et pedagogisk alternativ. I år feirer vi 20 år Kan Tromsø kommune hjelpe oss med å få bedre lokaler?

19 UTRAG FRA EN LÆREBOK FRA EN AV ELEVENE. 3.Grønnåsen: vi er blitt prøvekaniner for den nye Norsk eksamen. Det er ikke noe pedagogisk utbytte av en slik eksamensform. Dette er veldig viktig for oss. Karakterene spriker veldig. Vi har nå dannet en gruppe sammen med flere ungdomsskoler. Disse prøveordningene går utover de svakeste

20 4.Storelva skole: Vi er veldig imot den nye eksamensordningen der vi må skrive en besvarelse på hvert av målene ( bokmål og sidemål) i løpet av samme eksamensdag. 5. kvaløysletta skole: Vi har for trange klasserom. Det er mugg og sopp i veggene. Det er møll og doene er elendige. Veldig få lærere kan få engasjert elevene i fag. En elev måtte flytte fra Storelva da hun ble syk av forholdene der. Nå Har hun vært borte i 3 uker pga av enda verre forhold på vår skole. Det er skittent og dårlig lukt. Og vi hæres ikke gå på do.

21 Det er nødvendig at vi får nye og oppdaterte skolebøker. Det hjelper ikke å diskutere politikk med 14 år gamle bøker. Det er funnet mugg, råte, fukt, asbest og diverse andre ting. Men i stedet for at elevenes oppholdsrom(og annet) blir pusset opp er det kun lærernes oppholdsrom og kontorer som blir pusset opp. Dette fordi arbeidsmiljøloven gjelder for voksne, Vi trenger en egen ungdomslov 6.Kroken skole: Mange bøker og elektronisk utstyr er skadet eller i svært dårlig stand. Derfor burde det gis mer penger til skolene for å kjøpe nye bøker og annet utstyr. 7.Kroken skole: Stemmerett for 16- åringer: Det er mange unge som synes det kan være vanskelig å nå frem til de voksne. Det ville vært enklere å komme til om vi brukte ungdomsparti som for eksempel. Unge høyre, venstre osv Vi må ha opplæring for å kunne stemme - Vi bør ikke stemme på samme måte som voksne. Det er lettere for ungdom å lytte til annen ungdom - Hvis det blir stemmerett for 16-åringer må det bli mer opplæring i skolene og alle partiene må bli fremstilt på en nøytral måte 8. kroken skole: Vi har YOUME på kroken, men vi synes at våres YOUME er litt dårlig. Hvis kommunen kan hjelpe oss, så vær snill og gjør det.

22 9.Langnes skole: Stemmerett for 16 åringer ville være et positivt tiltak. Det vil føre til mer engasjement i politikken. Politikere vil da automatisk vise seg mer villig til ungdom. Positivt tiltak fordi: det fører til at unge blir velgere og at det blir mer inkludering av ungdom Konsekvenser: - bedre tilbud for ungdom, -høyere valgdeltakelse, - høyere politisk engasjement, - viser at ungdommens stemmer blir hørt og de får mer makt, - det vil bli tatt hensyn til saker som engasjerer ungdom, -Vi kan forandre Norsk eksamen, - Vi kan få billigere buss til ungdom. 10. Storelva skole: Vi vil ha en stemme i samfunnet Kan vi få svar på hva som skjer med skolen vår? Skal den legges ned eller ikke? 11. Kvaløysletta skole: Det må bli vanskeligere å ødelegge ballbingene 12. Kroken skole: Hvis politikerne vil vi skal være mer aktiv må man legge til rette for dette. Vi har en fotballbinge utenfor skolen som ikke er skolens eiendom. Derfor kan ikke vi gjøre noe med at den er så dårlig. Vi i kroken føler oss litt glemt. Vi har få muligheter til å drive aktivitet i kroken. Det er fol lite tilbud. 13. Grønnåsen skole: Vi trenger flere steder å oppholde oss!

23 14. kroken skole: Karriereveiledningen er alt for dårlig. Det gis ikke nok informasjon om de forskjellige tingene og skolene som man kan velge mellom. Derfor foreslår vi at de forskjellige høgskolene og linjene får elever eller lærere til å reise rundt og fortelle om linjene og skolene. Dette gjør at elever får informasjon og ikke velger tilfeldig 15. Kvaløysletta skole: Når det gjelder overflytting så vil vi ikke det pga. for lang skoleveg. 16. Storelva Skole: Det er så fint miljø på Storelva. Kan vi ikke heller bygge ut barneskolen istedenfor å flytte. 17. Tromstun skole: Vi vil ha alternativ til nynorsk. Vi sliter med å forstå hvorfor vi ikke kan ha et skriftspråk å forholde oss til. La oss velge et og bruke det fra 1. klasse 18. Tromstun skole: Hvorfor måtte vi plages i så mange år med dårlig inneklima før det ble gjort noe.?.

24 Øyvind Hilmarsen Kommunestyrerepresentant Høyre Jeg har gått på Grønnåsen skole. Jeg var ikke opptatt av politikk før jeg fikk min første jobb og måtte betale skatt. Jeg ble opptatt av hvordan pengene ble brukt. Det er det politikk handler om, hvordan prioritere de pengene som er til rådighet. Vi politikere vil bruke pengene forskjellig og derfor organisere vi oss sammen i parti. Vi har mange forskjellige partier og jeg tilhører Høyre. Høyre er veldig ofte uenig med Arbeiderpartiet. Her i Tromsø er Ordføreren fra Arbeiderpartiet og flertallet i kommunestyret er ofte enig med han. Vi som ikke er enig kalles for opposisjon. Det er de som stemmer som bestemmer hvem som skal sitte i kommunestyret.

25 Miljø-, energi og og transportkomiteen Nestleder Miljø, energi og Transport komiteen Jeanine Helen Ringstad tlf: Kan be om å få saker til behandling når komiteen anser at det miljømessige perspektivet bør belyses før videre behandling. Komiteen skal behandle og vedta eller avgi innstilling i generelle/prinsipielle saker vedrørende: Handlingsplan for miljø, Klima- og energiplan, Forurensningssaker, Områdemidler, Miljøsertifisering, Parker, torg, friområder, Vann, avløp og renovasjon, Friluftsliv, naturvern og naturressurser, Komiteen er innlandsfiskenemnd og friluftsnemnd, Komiteen oppnevner, viltnemnd, Nasjonal transportplan, Tromsøpakke 2, Trafikksikkerhet, Lov om motorferdsel, Vei- og transportsaker i distriktene Nestleder jeanine Ringstad Gratulere til dere som er representanter på det første ungdommens kommunestyremøte i Tromsø. På noen få linjer ønsker jeg å sette fokus på det temaet som jeg syns er viktigst. Nemlig miljø, dette er et tema som omhandler nesten alt. Miljø er alt fra ditt nærmiljø der du bor, til miljøet på skolen i klasserommet, og selvfølgelig miljø i sammenheng med klimaet. Dere er den generasjonen som må gjøre noen helt andre valg enn generasjonene før dere. Hvorfor må dere gjøre andre valg? Og hvordan skal dere gjøre det? Svaret på det første spørsmålet er at vi allerede i dag ser endringer i klimaet. Disse endringene vil kunne endre verden slik vi kjenner den i dag. Mange lavtliggende land kan om noen år være oversvømt pga smelting av isbreer, tundra og is på nordpolen. Mennesker som lever i disse landene, f.eks i Bangladesh vil kanskje ikke ha et eget land eller hjem lenger. Disse menneskene må da flytte fra sitt land, kanskje kommer mange av de til Norge. Hva betyr dette for oss? Vi må begynne å tenke nytt i forhold til vårt eget samfunn og vi må tenke nytt for å unngå at mange mennesker ikke skal miste sitt eget land å bo i. Min utfordring til dere som er representanter i ungdommens kommunestyre er hva skal vi som politikere gjøre for å unngå og stoppe denne prosessen? Og hva kan dere gjøre?

26 SAK II 1. Kvaløysletta skole: Utrygg skolevei. Veien fra Kvaløysletta u. skole mot Burgermann er blitt envegskjørt. Det er ikke gangveier eller andre alternativer. Trafikken har nå økt og mange blir kjørt på skolen. 2. Kroken skole: Vi må få bedre og flere sykkelveier. Jo flere som sykler dess bedre miljø. 3. Langnes skole: Skoleveien fra Hamna skulle vært på plass for lenge siden. Vi trenger mer sykkelstier. I Canada har de en prioriteringsliste for trafikk som først prioriterer FOTGJENGERE så KOLLEKTIVTRANSPORT og SYKLISTER. På 10.plass kommer bilistene. Tenk på det dere! 4. Kvaløysletta: Når det gjelder miljø må vi starte i det små, som å få flere søppelbøtter for så og bygge oss oppover. 5. Kroken skole: Piggdekkavgiften vil ikke stoppe folk fra å kjøre bil. I Tromsø er det nødvendig med piggdekk. Hva er det som gjør at piggdekk skaper mer svevestøv?

27 6. Langnes skole: Alle vet at det er bra for miljøet å ta buss. Billigere buss- flere tar bedre miljø!. SPØRSMÅL: Under valgkampen sa dokker i Arbeiderpartiet at bussprisen skulle ned, helst at det skulle bli gratis. Ka skjedde? 7. Langnes skole: Folk bryr seg om miljø, men vi må få mer opplæring og bevisstgjøring. Mer prosjekter! 8. Straumsbukta skole: Har Tromsbuss nedkutting på distriktsruter? Dette går ut over oss som ikke bor så sentralt. 9. Kvaløysletta skole: Vi må få flere busser, spesielt i distriktet. Det må bli billigere buss. Man må ta hensyn til at det ikke er all ungdom som har stabil økonomi med tanke på foreldre etc. 10. Kvaløysletta skole: På vår skole lærte vi litt om miljø bare på OD. Vi trenger mer. Vi må få lære om klima. Hvorfor er ikke det pensum?

28 11. Brensholmen skole: Ordfører. Jeg skal si litt om distriktsbusser. Jeg leste i avisa for ei stund siden. Det sto at byfolk var blitt så mye flinkere til å ta bussen og at de som bor på landet er blitt dårligere. Det kan jo være at grunnen er at det ikke går busser i distriktet. Og da forstår jeg ikke hvorfor kommunen skal korte ned på bussruten i distriktet. Mange av elevan på Brensholmen går på fotball, spille musikk og syng i kor etter skolen. Det betyr at foreldran vårres må kjøre. Vest Tromsø kommune tenke på klimaendringen så vil æ bare si at: I stedet for å korte ned på distriktsrutene så burde dere øke dem! TAKK! 12. Brensholmen skole: Prisan på bussen må ned! 13. Straumsbukta skole: Bussprisene må ned. Bilbruk er oppskrytt. Kullkraftverk er de store synderne. 14. Ramfjord skole: Flere ruter legges ned. Hvorfor? 15. Storelva skole: Vi lærer ingenting om miljø. Det er viktig med prosjekt og info om miljø! 16. Kvaløysletta skole: Vi må lære mer om klimatilstand og global oppvarming. Når det gjelder klimaforandringer så er kollektivtransporten for dyr. 17. Kroken skole: Kan det legges bedre til rette for sykling, slik som i København? 18. Langnes skole: Det e klart det har noe å si ka vi gjør her. Vi må feie for egen dør. Vi har hatt forskerspireprosjekt og satte opp søppelstativ på skolen for å se om det ble sortert og det ble det.

29 . 19. Storelva skole: Vi må begynne i det små ellers får vi alle imot oss 20. kvaløysletta skole: Det er dumt med piggdekkavgift. Mora mi har krasja tre ganger nå! 21. Straumsbukta skole: Bussprisene må ned. Når vi fyller 16 øker det. Vi kan jo ikke få oss ekstrajobb for å betale bussen når vi ikke kommer oss hjem fra jobb. Det går ingen buss da. 22. Kvaløysletta skole: Når vi fyller 16 har vi ikke råd å ta buss mer. Det er for dyrt. 23. Grønnåsen skole: Hva med en ungdomsbillett til fast pris?

30 Helse- og omsorgskomiteen Adresse: Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: Komiteen har det politiske ansvaret for primærhelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, eldreomsorgen, barnevernstjenesten, rusmiddelomsorgen og sosialtjenesten. Sara Holthe Jaklin Leder Ordfører, Jeg ønsker å snakke til Ungdommens kommunestyre om ungdom og psykisk helse. For jeg mener at det er en kjempeviktig sak som angår oss alle men som det kanskje er litt vanskelig å snakke om. Egentlig er det rart at det skal være så mye vanskeligere å snakke om hvordan man har det inni hodet, med tankene sine, enn hvordan man har det i resten av kroppen. Men selv om vi har kommet et godt stykke på vei ved å stadig prate mer om også den psykiske helsa vår er det nok fortsatt sånn at det er litt tabu. Det jeg er opptatt av er at vi skal ha et godt nok tilbud i Tromsø kommune for ungdom som treng noen å snakke med; enten det gjeld spiseforstyrrelser, kjærlighetssorg eller at man føle seg trist. Jeg trur at hvis man tar tak i de små problemene helt i begynnelsen så slipper vi at de utvikler seg til store. Ofte kan det være nok å snakke med en objektiv voksenperson som ikke er mamma eller pappa eller noen andre som står oss nær. Vi har laga en plan for det psykiske helsearbeidet i kommunen. Der er det blant anna foreslått at vi skal få inn flere skolehelsesøstre, og at vi skal utvide tilbudet ved helsestasjonen på Tvibit. Det trur jeg er bra. Men det er her dere kommer inn. Ekspertisen, som barneombudet kalte dere. Dere må si fra om det vi i kommunen trur stemmer med det som er virkeligheten.

31 Det jeg har lyst til å utfordre dere i ungdommens kommunestyremøte på er om det tilbudet vi har i Tromsø er godt nok. Er det andre tiltak vi kan sette i gang som vil være bedre? Er det noe som mangler? Kanskje har dere ikke egne erfaringer, men kanskje dere kjenner noen som vet hvor skoen trykker. Det er veldig viktig at vi ser på politikken som et lagspill. Vi som politikere er avhengig av innspill fra dere som i dag sitt i ungdommens kommunestyre. Dere må være våres bakspillere og gi oss innspill i form av pasninger. Hvis ikke blir vi som angrepsspillere aldri å få ballen i mål.

32 SAK III 1 Tromstun skole: Fruktspising i timene tar for mye av undervisningstiden fordi man av modenhetsårsaker er nødt til å ta av timen for å spise denne frukten 2 Kroken skole:vi hadde fruktdag på skolen i samarbeid med Prix. Man kunne spise hva man ville og ble på den måten kjent med nye frukter. Dette var veldig positivt og førte til mer fruktspising. Skolefrukten er et godt tilbud som skaper trivsel og gir ekstra energi tilskudd til elevene. Mange elever går på butikken i friminuttene fordi de ikke har matpakke. Frukten gjør at elevene ikke kjøper godter. 3 Kvaløysletta skole: Litt mer variasjon i frukten takk. Ikke bare pærer, epler og appelsiner. Dessuten er ikke minigullrøtter pakket i plast særlig miljøvennlig. 4 Grønnåsen skole: Vi føler oss lurt. Dere politikere har lurt oss. Hvorfor har dere stoppet å gi oss frukt? Vi trenger frukt i hverdagen! 5.Tromstun skole: Frukt er fint å kaste! Dette er et stort problem. Oppholdsareal blir oversmurt med frukt. Første kvarter av siste undervisningstime går til å spise frukt. Dette er for mye. 2 dager med frukt i uka er nok. 6. Kroken skole: Skolefrukt var et godt tilbud. Staten ga penger for at vi skulle få frukt. Hvor ble pengene av, hva har dere gjort med dem? 7.Storelva skole: Det der med fruktkasting må hver skole ta seg av. Ordn opp selv! 8.Kroken skole: Når det gjelder kasting av frukt: Vi fikk frukten i spisetiden og fikk ikke ta den med ut. 9.kroken skole:erfaringen er at vi kjøpte mer frukt og grønt etter at vi fikk mer kjennskap til forskjellige frukter på sukkerfritt alternativ på skolen

33 10.Kvaløysletta skole: Elevene savner elevsamtaler med lærerne 11. kvaløysletta skole: Helsesøster er aldri på skolen. Det må settes inn ressurser når hun ikke kan være der. Det er vanskelig å oppsøke Tvibit og BUP. BUP er negativt. 12 Ukjent skole: Vi har ikke elevsamtaler. Læreren er en viktig støttespiller. Burde hatt en dag i uka. 13 Langnes skole: Vi har elevdrevet kantine med sunn mat. Overskuddet er Dette er et flott og sundt tiltak som hindrer handel på prix og kiwi 14 steinerskolen: På Steinerskolen i Sverige fikk vi varm mat hver dag. Vi lærte mer og fikk et bedre arbeidsmiljø.

34 SAK IV 1 Kvaløysletta skole: Tvibit er et veldig godt tilbud, men de som ikke allerede bruker det vet for lite om det. Det er ikke så tilgjengelig for distriktsungdom. Det er ikke så lett å komme inn i et miljø. Mange vet for eksempel ikke hvordan man kommer inn i et filmmiljø etc. 2 Grønnåsen skole: Tvibit er vel og bra, men vi trenger flere slike kafeer og plasser å være på! 3 Grønnåsen skole: Det må bli billigere for oss å gå på kino! Først må vi ta en dyr buss så kjøpe kinobillett og så vil vi jo gjerne ha litt godterier. Vi har ikke råd til dette! 4 Langnes skole: NEI TIL OL! MOT Det blir for mye forurensing Det koster for mye. Feil pengebruk Det blir for mye utbygging FOR Det blir litt arbeidsplasser Det blir økt interesse for sport Tromsø blir mer interessant OL. I Tromsø vil koste byen mye mer enn penger. Tenk dere om!

35 5 Storelva skole: Vi har fått beskjed om at det er elever som ønsker opplæring på farens morsmål. Vi foreslår at det opprettes en ordning der alle som har hele eller deler av sin slekt i andre land, kan få tilbud om undervisning på det aktuelle fremmedspråket selv om de ikke er derfra selv. Det er viktig å holde kontakt med familien. 6 Sommerlyst skole: Troms fylke burde ha påskeferie og vinterferie samtidig. Det er viktig for å holde kontakt med familie i fylket. Kan kommunen ordne dette? 7 Kvaløysletta: Det er for liten og for dårlig opplysning om narkotika. Vi trenger mer kunnskap for å unngå misbruk. Det er ikke lett å forstå hvorfor man ikke skal bruke det når det kan være gøy.

36 8 Kroken skole: Ballbinger skriker etter vedlikehold. Dersom de er på skolens område kunne skolene tatt bedre vare på dem. De utenfor blir herpa og ødelagt. 9 Grønnåsen skole: Det må kunne gå ant å få flere fritidstilbud til ungdom som ikke koster noe. Kan vi få et eget ungdomskort til kino, Teater, konserter og buss? 10 Kroken skole: Når det gjelder Ume så må alle skolene få tilbud om dette og skikkelig opplæring. Kan dere hjelpe til med det?

37 Rådmannen Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Administrativ ledelse Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og er bindeleddet mellom politisk ledelse og administrasjonen. Toppledelsen utøves av administrasjonssjefen (Rådmannen) og fire kommunalsjefer. Gøril Berteussen Avslutning Rådmannen ga først skryt til alle ungdommene og til møtet de har gjennomført. Hun har fulgt godt med på alle innlegg og saker som er presentert og tar med seg alt i det videre arbeidet. Har merket seg spesielt at ungdommen etterspør opplæring i miljø og vedlikehold av ballbinger. Hun har fått verdifulle innspill om busspriser og frekvens av avganger på buss både lokalt og i distriktene samt at elevene etterspør frukt i skolen. Når det gjelder det siste oppfordrer hun ungdommen selv å ta tak i problemene med tilgrising av frukt som forekommer på noen skoler. Rådmannen er veldig opptatt av trafikkproblemene og jobber hele tiden med forbedringer. Hun vil referere fra dette møtet når hum møter rektorene på rektormøte.

38 Barnekonvensjonen i forenklet utgave 1. Et barn er et menneske som er under 18 år. 2. Rettighetene i Barnekonvensjonen gjelder alle barn, uten unntak. Staten skal passe på at ingen blir diskriminert. 3. I saker som bestemmes skal det tas hensyn til barnas interesser. Staten skal ha regler som beskytter barn. 4. Staten skal overholde artiklene i denne konvensjonen. 5. Foreldrene har hovedansvaret for å oppdra barnet, men hvis det beste for barnet er at andre har hovedansvaret for barnet, skal Staten også respektere det. 6. Alle har rett til å leve, og staten skal hjelpe barn til et godt liv. 7. Barnet skal ha et navn og en nasjonalitet, helt fra det er født. 8. Staten skal respektere at barnet har et navn, land, familie osv. 9. Barnet skal leve sammen med sine foreldre, hvis det har det godt der. Ellers skal staten hjelpe barnet med å finne et annet hjem. 10. Barnet har rett til å bli gjenforent med sine foreldre, uansett hvilke land de bor i. 11. Staten skal hindre kidnapping av barn. 12. Alle barn har rett til å ha sine egne meninger, og de skal respekteres. 13. Alle barn har rett til å lære og gi utrykk for sine meninger. 14. Alle barn har rett til tanke- og religionsfrihet. 15. Alle barn har rett til å være med i en organisasjon. De kan opprette foreninger, hvis det ikke går utover andres rettigheter. 16. Alle barn har rett til privatliv. 17. Alle barn har rett til å vite hva som skjer i verden (tv, radio, avis, bøker). 18. Staten skal hjelpe til slik at begge foreldrene har ansvar for barnets oppvekst. Barnets beste skal ligge til grunn for oppdragelsen. 19. Staten skal beskytte barnet mot mishandling. 20. Staten skal hjelpe foreldreløse barn, fordi alle barn har rett på beskyttelse og omsorg, ved for eksempel adopsjon. 21. Adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven og når det er til barnets beste.

39 22. Staten skal sørge for at flyktningebarn får det godt. Barn skal blant annet bli hjulpet til gjenforening med foreldrene eller andre familiemedlemmer. 23. Et funksjonshemmet barn har rett til hjelp til et godt liv. 24. Alle barn skal leve godt/sunt og få legehjelp når det er nødvendig. Staten skal redusere barnedødeligheten. 25. Staten skal passe på at barn på institusjoner, som barnehjem og sykehus, har det godt der. 26. Alle barn skal ha det godt og få den hjelpen og økonomiske støtten de har krav på etter landets lover. 27. Barnet har rett til gode levevilkår. Hvis foreldrene ikke kan sørge for det skal staten hjelpe. 28. Alle barn har rett til å gå på skole og få utdanning. Grunnutdanningen skal være gratis. 29. Staten skal sikre at utdannelsen utvikler barnet til et aktivt menneske, og fremme holdninger om fred og toleranse og respekt for menneskerettighetene og naturen. 30. Minoritetsbarn har rett til å ha sin egen kultur, religion og eget språk. 31. Alle barn skal ha fritid, tid til å leke og til å delta i kulturlivet. 32. Alle barn skal beskyttes mot hardt og farlig arbeid. Arbeidet skal ikke gå utover skolegangen. 33. Alle barn skal beskyttes mot narkotika. 34. Alle barn skal beskyttes mot seksuelt misbruk. 35. Staten skal forhindre handel med barn. 36. Alle barn skal beskyttes mot utnyttelse som er skadelig for barnets utvikling. 37. Barn må ikke utsettes for tortur og skal behandles ordentlig hvis de må i fengsel. 38. Alle barn skal beskyttes mot krig og de skal ikke være soldater. 39. Staten skal hjelpe barn som har vært utsatt for misbruk eller tortur. 40. I stedet for å straffe unge lovbrytere, skal staten hjelpe dem. 41. Lover som er bedre enn denne skal brukes. 42 ö54. Staten skal på forskjellige måter sørge for at alle barn og voksne får kjennskap til Konvensjonen om barnets rettigheter, og at rettighetene blir respektert og overholdt.

40 BILDER FRA SKIDAGEN 8/2-08 SOM AKTIVISERTE CA 1100 BARN OG UNGE. DAGEN VAR EN GAVE TIL ALLE BARN OG UNGE I TROMSØ KOMMUNE FRA TROMSTUN UNGDOMSKOLE, TROMSØ SKIKLUBB OG GRØNN BARNEBY Bilder fra Jekta Skifestival

41

42