Kvalitetssystemet ved UiS Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Transkript

1 Kvalitetssystemet ved UiS Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) Fakultetets årsrapport for arbeidet med kvalitet høsten 2011 og kalenderåret 2012 med tiltaksplaner for

2 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag Om rapporten... 6 Målgruppe og hensikt... 6 Hvordan rapporten er bygd opp... 6 Omlegging av kvalitetsrapporteringen Organiseringen av arbeidet med kvalitet... 7 Prosesser... 7 Involverte (hvem gjør hva) Fakultetets hovedutfordringer fra forrige periode (2010/2011) Fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder i 2011/ Kunnskaps- og studiekultur Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Arbeid med ny rammeplan for ingeniørutdanningen og revisjon av studieporteføljen Revisjon av struktur på doktorgradsprogram Programevalueringer Internasjonalisering Undervisning, veiledning og arbeidsformer Studentenes egeninnsats Tidlig dialog og emneevalueringer Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Studiepoeng bestått Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Resultater fra eksamen i bachelor- og masteremner Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Prosent stryk i ordinære emner Antall emner med stryk over 20 prosent Karakterfordeling Infrastruktur, administrativ støtte og det totale læringsmiljøet Antall studenter per faglig tilsatt Antall primærsøkere per studieplass Antall førsteprioritetssøkere

4 4.5.4 Forsinket sensur Antall klagesaker til fakultet Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) Grad av måloppnåelse for inneværende periode (2011/2012) Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode (2013) Fakultetets mål- og tiltaksplan for ARBEIDET MED STUDIEKVALITET kommende periode Fakultetets mål- og tiltaksplan for KVALITETSSYSTEMET kommende periode Appendix 1 Kvalitetsrapport for Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Appendix 2 Kvalitetsrapport for Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Appendix 3 Kvalitetsrapport for Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Appendix 4 Kvalitetsrapport for Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Appendix 5 Kvalitetsrapport for Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP).. 49 Appendix 6 Forskerutdanningen

5 Sammendrag Hensikten med Årsrapport for arbeidet med kvalitet høsten 2011 og 2012 er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av fakultetets arbeid med studiekvalitet. Fakultetet rapporterer på fagområdene ingeniørfag og realfag på alle nivåer av utdanningen (bachelor, master og PhD). Fakultetet opererer med ulike indikatorer på de sentrale områdene i NOKUTs tilsynsforskrift; 1) Kunnskaps- og studiekultur, 2) Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner, 3) Undervisning, veiledning og arbeidsformer, 4) Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse og 5) Infrastruktur, administrativ støtte og det totale læringsmiljøet. Tallene fra inneværende rapporteringsperiode sammenlignes med tilsvarende tall fra tidligere år for å få et bilde av status og utvikling. Fakultetet har gjennomført en rekke tiltak for å møte utfordringene fra forrige periode. I tillegg har fakultetet flere regelmessige kvalitetsprosesser gående, som jevnlige studentevalueringer, programevalueringer, dialogmøter med studenter med mer. Hovedutfordringene for kommende periode 2013 er flere; rekruttering av faglig tilsatte til kritiske fagområder, opprettelse av utvekslingsavtaler på fagområder hvor dette er helt fraværende, harmonisering av karaktergivning på masteroppgaver, dårlig gjennomstrømning og lave søkertall på enkelte studieprogram og begrensninger i infrastruktur og utstyr i undervisningsrom, for å nevne noen. Som en overgang til den større omleggingen av kvalitetsrapporteringen fra og med neste periode, der kvalitetsrapporten kun vil omhandle fakultetets arbeid og utvikling av kvalitetssystemet, mens fakultetets handlingsplan vil ta for seg arbeidet med studiekvaliteten, presenteres det to mål- og tiltaksplaner for kommende periode 2013: Mål- og tiltaksplan for kvalitetssystemet og Mål og tiltaksplan for arbeidet med kvalitet. Tore Wiig Prodekan for undervisning Ingeborg Nymoen rådgiver 5

6 1 Om rapporten Målgruppe og hensikt Hensikten med årsrapport for arbeidet med kvalitet er å gi en oversiktlig og kortfattet dokumentasjon av Det teknisk- naturvitenskapelige fakultetets (TNs) arbeid med å sikre og utvikle studiekvaliteten, resultater av dette arbeidet, samt mål og tiltaksplan for arbeidet i neste periode. Rapporten er ment for internt bruk ved fakultetet. Rapporten aggregeres i Universitetet i Stavanger (UiS) sin årlige kvalitetsrapport. TN rapporterer på fagområdene ingeniørfag og realfag (matematikk og biologisk kjemi). Rapporten omhandler i hovedsak bachelor- og masterutdanningene. I tillegg rapporteres det på PhD-utdanningen. Hvordan rapporten er bygd opp Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2011/12 inneholder: 1) En kort beskrivelse av hvordan fakultetet organiserer kvalitetsarbeidet (kapittel 2) 2) En kort oppsummering av fakultetets hovedutfordringer fra forrige periode (2010/11) (kapittel 3) 3) En oversikt over fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder (kapittel 4): - Kunnskaps- og studiekultur - Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner - Undervisning, veiledning og arbeidsformer - Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse - Infrastruktur, administrativ støtte og det totale læringsmiljøet 4) Grad av måloppnåelse for inneværende periode (2011/12) (kapittel 5) 5) Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode (kapittel 6) 6) Fakultetets mål- og tiltaksplan for arbeidet med studiekvalitet kommende periode 2013 (kapittel 7) 7) Fakultetets mål- og tiltaksplan for kvalitetssystemet kommende periode 2013 (kapittel 8) 8) Instituttenes årsrapporter for arbeidet med kvalitet 2011/12 (Appendix 1-5) 9) Årsrapport for forskerutdanningen 2011/12 (Appendix 6) Omlegging av kvalitetsrapporteringen Dette er siste gangen det rapporteres for studieår. Fra og med 2013 går vi over til å rapportere for kalenderår. I en overgangsfase omhandler derfor denne rapporten kvalitetsarbeidet fra høsten 2011 og hele kalenderåret Det jobbes med å koordinere alle rapporteringer (handlingsplan, kvalitetsrapport, HMS-rapport, rapport fra PhD-utdanningen, PBR-rapportering etc.) slik at fakultetet opererer med ett sett av mål og tiltak. Slik det er nå, opererer vi med ulike indikatorer på samme områder, avhengig av hvilken type rapportering det er snakk om. Dette ønsker fakultetet seg bort fra. På grunn av den større omleggingen av kvalitetsrapporteringen fra og med neste periode, følger denne rapporten i stor grad oppsett og mal fra tidligere år. Fra neste periode (2013) kommer fakultetet til å skille mellom 1) kvalitetssystem, der kvalitetsrapporten kun skal omhandle utvikling av kvalitetssystemet og 2) arbeidet med studiekvalitet, der handlingsplanen skal omhandle arbeidet med å øke kvaliteten i alle deler av virksomheten. Denne rapporten er et kompromiss mellom tidligere kvalitetsrapporter og den nye rapporteringen, og inneholder således både 1) mål- og tiltaksplan for kvalitetsarbeidet i 2013 og 2) mål- og tiltaksplan for arbeidet med studiekvalitet i I sistnevnte, er fakultetets handlingsplan for lagt til grunn, og mål og tiltak er hentet derfra. 6

7 2 Organiseringen av arbeidet med kvalitet Prosesser Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) har følgende faste kvalitetsprosesser gående: - Årlig revisjon av studieporteføljen (studieplan- og emnerevisjon) - Tidlig dialog - Sluttevaluering av emner - Programevalueringer - Dialogmøter med studenter - Studentrepresentanter i råd og utvalg Årlig revisjon av studieporteføljen Studieporteføljen (studieplaner og emnetilbud) revideres hvert år. Studieprogram som skal tilbys ved opptak påfølgende høst justeres i forhold til søkermassen, økonomiske tildelinger og andre ressursmessige og strategiske hensyn. Emnebeskrivelser revideres og oppdateres. Tidligdialog Tidlig dialog gjennomføres ved semesterstart for alle emner som undervises, for å fange opp forhold som umiddelbart bør rettes på. Alle emner evalueres med tanke på fysisk læringsmiljø, praktisk informasjon og praktisk opplegg for undervisningen. Avvik og forslag til forbedringer rapporteres til instituttleder, som er ansvarlig for oppfølgingen. Sluttevaluering av emner Kvaliteten i emner evalueres regelmessig (minst hvert tredje år). Emnene slutt-evalueres mot slutten av hver undervisningsperiode (vår og høst) ved at studentene gjennomfører en web-basert spørreundersøkelse. Instituttleder rapporterer til Kvalitetsutvalget om gjennomføringen og oppfølgingen. Resultatene blir også fulgt opp ved at resultatene oppsummeres skjematisk og gjennomgås på ledermøte. For emner med lav score (dårlige tilbakemeldinger), gjennomfører instituttleder samtaler med de emneansvarlige og iverksetter tiltak (kollegaveiledning eller andre tiltak), der dette er nødvendig. Dekan har utarbeidet utfyllende rutiner for oppfølging. Programevalueringer Programevalueringer er grundig gjennomgang av hele studieprogram. Det er utarbeidet en egen arbeidsbeskrivelse for programevalueringer. Dialogmøter med StOr Uformelt møtested mellom fakultetsledelse, kvalitetskoordinator og StudentOrganisasjonen (StOr), der StOr formidler saker/avvik fra studentene. Studentrepresentativitet i alle råd og utvalg Minst 20 prosent av medlemmer i Fakultetsstyret, Kvalitetsutvalg og instituttstyrer er studentrepresentanter med tale- og stemmerett. Studenter melder inn saker/avvik via sine tillitsvalgte i StOr. 7

8 Involverte (hvem gjør hva) Studenter: Studentene er involverte i tidlig dialog og sluttevaluering av emner. Videre sitter det studentrepresentanter i fakultetets faste råd og utvalg; Fakultetsstyret, Kvalitetsutvalget, instituttstyrer, opptakskomiteer og programevalueringskomiteer. I tillegg arrangeres studentlunsjer flere ganger i året der de valgte representantene fra Studentfakultetsstyret møter dekan, prodekan for undervisning, fakultetsdirektør og rådgivere fra fakultetsadministrasjonen. Dette er gode anledninger til å bli bedre kjent og til å diskutere aktuelle problemstillinger. Studentenes tilbakemeldinger er også viktige innspill i den årlige revisjonen av studieplaner og emner. Den enkelte faglærer: Faglærere er involverte i revisjon av studieplaner og emner. De faglig tilsatte er også involvert i tidlig dialog med studentene og i oppfølgingen av emneevalueringer. Faglig tilsatte i fagmiljø som gjennomgår programevaluering er direkte involverte i evalueringen, enten som representanter i evalueringskomiteene eller som bidragsytere til prosessen. Faggrupper med faggruppeansvarlige: Noen institutt har fungerende faggrupper. Det er ønskelig å få flere velfungerende faggrupper på instituttene. Det er i for stor grad den enkelte faglærer som reviderer sitt emne under emnerevisjonen. Fakultetet kunne trenge flere fora som kan ha et overordnet blikk på utdanningen som tilbys, overlapp mellom emner, kvaliteten på undervisningen etc. Instituttleder: Kvalitetsarbeidet utføres først og fremst på instituttene, og instituttleder er involvert i dette arbeidet på alle nivåer. Instituttleder koordinerer kvalitetsarbeidet (alle prosesser) på sitt institutt og rapporterer til fakultetsledelsen. Instituttleder er også ansvarlig for informasjonsutveksling mellom sine ansatte og fakultetsadministrasjonen. Ledergruppa: Ledergruppa ledes av Dekan. Faste medlemmer er instituttledere, prodekan for undervisning, prodekan for forskning og fakultetsdirektør. Ledergruppa har ukentlige møter. Kvalitetsutvalget: Kvalitetsutvalget (KU) er sammensatt av prodekan for undervisning (leder), alle instituttlederne, to studentrepresentanter og én representant fra Universitetsbiblioteket. Kvalitetsutvalgets hovedansvar (ifølge Styresak 130/03) er å ivareta kvalitetssikring og -utvikling i henhold til kvalitetssystemet ved universitetet. KU har særlig ansvar for kvalitet i studieprogrammene, koordinering og utvikling av tiltaksplaner for kvalitet, rapportering (årlig kvalitetsrapport) og oppfølging av tiltak og prosjekter i kvalitetsarbeidet. Kvalitetsutvalget er rådgivende overfor Dekan når det gjelder studietilbudets innhold og karakter. Fakultetsadministrasjonen: Fakultetsadministrasjonen ved kvalitetsrådgiver koordinerer kvalitetsarbeidet og er bindeleddet mellom instituttene og universitetets sentraladministrasjon. Administrasjonen skal sørge for informasjonsflyt og tilrettelegging av kvalitetsarbeidet. Fakultetsstyret og instituttstyret: Fakultetsstyret og instituttstyrene har ansvar for overordnede mål, prioriteringer og strategier for enheten. Styrene velger selv sin leder, og dekan/instituttleder er sekretærer for sine respektive styrer. 8

9 Dekan: Dekan er øverste myndighet på fakultetet og har det overordnede ansvaret for fakultetets økonomiske og strategiske utvikling. 9

10 3 Fakultetets hovedutfordringer fra forrige periode (2010/2011) Hovedutfordringer for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet sist periode (2010/11) var: Kunnskaps- og studiekultur - Rekruttering av faglig tilsatte med førstekompetanse (eller høyere), særlig innen fagområdet bygg/byggkonstruksjoner - Flere fagområder har mange tilsatte som går av med pensjon i nær framtid Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner - Implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen - Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i doktorgradsprogrammene - Revisjon av programstrukturen på doktorgradsnivå - Flere studieprogram ligger på Restetorget; rekruttere til studier med lav søkning Undervisning, veiledning og arbeidsformer - Aktivisere studentene, både faglig og sosialt - Gjentatte dårlige tilbakemeldinger på emneevalueringene hos noen faglærere Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse - Dårlig gjennomstrømning og stort frafall av studenter, spesielt i starten av bachelor-løpet - Mangelfulle rutiner for registrering av deltidsstudenter (mange studenter er registrert på heltidsløp, men jobber ved siden av og er i virkeligheten deltidsstudenter, gjennomstrømningstall kan således bli kunstig høye) Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet - Fortsatt mangel på grupperom - Økning i antall studenter med spesielle tilretteleggingsbehov 10

11 4 Fakultetets arbeid med kvalitet innenfor utvalgte områder i 2011/ Kunnskaps- og studiekultur Fakultetet har i perioden jobbet med å rekruttere fagpersoner til kritiske fagområder, spesielt innen bygg. Arbeidet med å bygge opp og vedlikeholde robuste fagmiljøer innenfor fakultetets prioriterte fagområder vil være i fokus også framover. I neste periode vil særlig Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) prioritere å få på plass tilstrekkelig bemanning av vitenskapelig personell. Fakultetet har noen store fellesemner med mange studenter. Det er innført rotasjonsordninger/backupordninger ved Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) i studieåret 2012/13. I forbindelse med neste års budsjettfordeling, ønsker fakultetet å se på organisering og finansiering av de store fellesemnene. 4.2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Arbeid med ny rammeplan for ingeniørutdanningen og revisjon av studieporteføljen Implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen har naturlig nok stått sentralt i 2011 og Høsten 2011 og våren 2012 ble det særskilt jobbet med implementering i bachelorprogrammene, mens masterprogrammene ble revidert høsten Generelle føringer for revisjon av studieplaner og emner har vært: - Antall fordypninger må stå i forhold til antall studenter. Fordypninger med mindre enn 10 studenter skal diskuteres med dekan - Begrense antall rene valgfagemner. Emner med mindre enn 10 studenter fases ut/diskuteres med dekan - Alle studieprogram og emner skal ha tydelig definerte læringsutbytter - Alle emner skal ha nye emnekoder som angir fagområde og nivå (bachelor, master eller doktorgrad) - Vurderingsform skal beskrives presis, med karakterregel, vekting mellom delprøvene og hvordan den endelige karakteren regnes ut - Fortrinnsvis 10 studiepoengs-emner. Fire emner per semester aksepteres kun unntaksvis. - Det skal legges til rette for at egne studenter kan reise på utveksling et semester Ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) og Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) blir det spesielt jobbet med følgende omorganiseringer: Marin- og undervannsteknologi slås sammen med spesialiseringen Marine & Subsea Technology (tidligere under Offshore Technology). Industriell teknologi og driftsledelse slås sammen med spesialiseringen Industrial Asset Management (tidligere under Offshore Technology). Risk Management ved IKM (tidligere spesialisering under Offshore Technology) flyttes til IØRP, og kjøres som engelsk versjon av Risikostyring. Ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) gikk programmet Bærekraftig energi (master) ut fra og med høsten Fra høsten 2013 kjøres ikke masterprogrammet i boring og brønnteknologi som et eget program, men som en spesialisering under master i petroleumsteknologi. 11

12 Institutt for matematikk- og naturvitenskap (IMN) fikk i 2010 godkjent oppstart av studietilbud i matematikk og fysikk. Bachelorprogrammet startet høsten 2011, og oppstart av master er planlagt til høsten Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) starter Y-vei (Yrkesvei til ingeniør) i elektro på lavere nivå. Dette kjøres som et 3-årig prøveprosjekt, og dersom opplegget blir vellykket, vil fakultetet vurdere oppstart av Y-vei ved flere institutt Revisjon av struktur på doktorgradsprogram På grunn av nye kompetansekrav og produksjonskrav (jf. NOKUT Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 3.1), ble programstrukturen i forskerutdanningen ved fakultetet endret. Resultatet er ett felles doktorgradsprogram, med spesialiseringer som hver for seg oppfyller de nasjonale kravene til kompetanse. Høsten 2012 ble det jobbet med øvrige tilpasninger til krav i tilsynsforskriften, og implementering av kvalifikasjonsrammeverket i doktorgradsutdanningen. I løpet av 2013 skal fakultetet jobbe med omstrukturering og gjennomgang av doktorgradsemner. Emnene organiseres i to nivåer: overordnede emner (vitenskapsteori og avansert teori eller metode-emne) og prosjektspesifikke emner. For detaljer, se Appendix 7 Forskerutdanningen Programevalueringer Endringene som fulgte den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen medførte store strukturelle og innholdsmessige omlegginger av studieprogrammene. På grunn av det omfattende implementeringsarbeidet, ble det ikke satt i gang programevalueringer i 2011 og Internasjonalisering Antall utenlandske studenter Utenlandske studenter er her definert som studenter som studerer ved TN, og som har utenlandsk statsborgerskap. Antallet utenlandske studenter har økt fra 2009 (tabell 4.1). Tallene sier ikke noe om studentene kommer direkte fra utlandet eller har hatt bosted i Norge over lengre tid. Uspesifisert underenhet dekker blant annet deltidsstudenter som ikke er registrert ved ett spesifikt institutt. Antallet utenlandske studenter som studerer ved TN øker. Tabell 4.1 Antall utenlandske studenter ved TN i årene Kilde: DBH IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Sum Antall innreisende og utreisende studenter Innreisende studenter er utenlandske studenter som studerer ved TN. Utreisende studenter er norske studenter som studerer i utlandet på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram med 12

13 utdanningsinstitusjoner i andre land. Minstekravet for rapportering er at det må være en form for avtale med en ekstern institusjon. Varigheten på avtalen må være minst tre måneder. Utvekslingsstudenter på PhD-nivå er med i datauttaket. Tabell 4.2 og 4.3 viser antall innreisende og utreisende studenter, fordelt på institutt, i årene Tallene fra 2012 inkluderer kun vårsemesteret. Det var en nedgang i antall inn- og utvekslingsstudenter fra 2010 til Noe av dette kan tilskrives omorganisering av Internasjonalt kontor ved UiS samt en del sykemeldinger ved kontoret i 2011 og I tillegg har det vært en del norske studenter (utreisende) som i utgangspunktet har ønsket seg på utveksling, men som har falt fra fordi de ikke fikk utenlandsoppholdet sitt godkjent på grunn av mange obligatoriske emner i studieplanen. Særlig ved IPT har dette vært en utfordring. Det er nå inngått en ny avtale med Adeleide University i Australia som har petroleumsutdanning, og fakultetet håper dette kan bidra til at flere reiser ut. Tabell 4.2 Antall utreisende studenter fra TN i årene Tallene fra 2012 inkluderer kun vårsemesteret. Kilde: DBH (kun vår) IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Tabell 4.3 Antall innreisende studenter til TN i årene Tallene fra 2012 inkluderer kun vårsemesteret. Kilde: DBH : kun vår IDE IØRP IKM IMN IPT Uspesifisert underenhet Totalt Det er store variasjoner i utveksling mellom instituttene, noen fagområder har gode og etablerte utvekslingsavtaler med mange studenter som reiser på utveksling, mens på andre fagområder er dette fortsatt fraværende. 13

14 4.3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Fakultetet har streaming (videooverføring av forelesninger) i noen emner. Dette er et særdeles populært tilbud blant studentene, men vi har opplevd en del problemer knyttet til IT-løsningen. For mange studenter har vært pålogget på samme tid, og dette har sprengt kapasiteten. NyTid; obligatorisk veiledning i undervisning for alle nyansatte, er innført. På grunn av det store antallet bachelor- og masteroppgaver, særlig ved IØRP og IKM, er veiledningskapasiteten en stor utfordring. Det blir høy belastning på få veiledere. Det er gjort forsøk på å etablere praksis/internships i studieprogram, men bedrifter har ikke vist så stor interesse for slike ordninger Studentenes egeninnsats I sluttevalueringen av emner blir studentene bedt om å svare på hvor mange timer per uke de arbeider med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning. Formelt tilrettelagt undervisning defineres som forelesninger, øvingstimer med studentassistenter/faglærer og laboratorietimer. Resultat fra 10 studiepoengs-emner som ble evaluert våren er vist under (figur 4.1). 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Mindre enn 1 time 1-2 timer 3-4 timer 5-7 timer Mer enn 7 timer Vår 2010 Vår 2011 Vår 2012 Figur 4.1 Resultater fra studentenes sluttevaluering av emner våren 2010, 2011 og 2012: «Hvor mange timer per uke arbeider du med emnet, utenom formelt tilrettelagt undervisning?» Relativ fordeling av svarene (n=1089) for 10-studiepoengsemnene Tidlig dialog og emneevalueringer Tidlig dialog ble gjennomført alle tre semestrene. Høsten 2011 ble 44 emner slutt-evaluert, og våren 2012 ble 32 emner slutt-evaluert. 14

15 4.4 Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse En stor utfordring for fakultetet har vært dårlig gjennomstrømning og store frafallstall, spesielt fra bachelorutdanningene. Fakultetet har innført tettere oppfølging av studenter som ikke produserer (gjennomstrømningsprosjektet), ansvaret for dette ligger nå på instituttene. I doktorgradsutdanningen er gjennomstrømningstiden en særlig utfordring hos de PhD- stipendiatene som får fast stilling hos ekstern arbeidsgiver før avhandlingen er levert. Det jobbes med å se på tiltak for å bedre dette. Gjennomstrømningstall er kunstig høye fordi mange studenter som er registrert på heltidsløp i realiteten er deltidsstudenter (mange har jobb ved siden av studiene). Det er mangelfulle rutiner for registrering av deltidsstudenter, og fakultetet jobber med å bedre rutinene, slik at tallene stemmer mer med virkeligheten Studiepoeng bestått Figur 4.2 gir en oversikt over utvikling i studiepoeng (sp) bestått i de siste fire studieårene. I forhold til studieåret 2008/09 er det en samlet økning i studiepoeng bestått på 4 prosent for bachelor, 47 prosent for master og 22 prosent målt i masterekvivalenter. I forhold til studieåret 2010/11 er det en økning på 3 prosent for bachelor, en nedgang på 3 prosent for master, og uendret i masterekvivalenter. For studieåret 2011/12 utgjør bachelorstudiene 35 prosent, 5-årig master 23 prosent og 2-årig master 41 prosent målt i masterekvivalenter. For de 5-årige masterstudiene utgjør andelen studiepoeng bestått i masteremner 26 prosent i 2011/ /09 09/10 10/11 11/12 0 Bachelor Master Masterekv. Figur 4.2 Totalt antall studiepoeng bestått i studieårene 2008/09 til 2011/ Bachelor 5-årig master 2-årig master Figur 4.3 Utvikling i antall fulltidsekvivalente studenter i første studieår 15

16 4.4.2 Andel bestått til ordinær eksamen i grunnleggende emner Eksamensresultatene for kullene er illustrert i figur 4.4, med resultater i første (ordinære) eksamen. Andel bestått i de aktuelle emnene har stort sett vært stabil. Unntakene er ÅMA110 1 og ÅMA260. ÅMA110 har en nedgang i andel bestått fra 90 prosent i 2008 til 79 prosent i 2009, 77 prosent i 2010 og opp til 89 prosent i ÅMA260 har en tilsvarende utvikling med 89 prosent i 2008, 84 prosent i 2009, 81 prosent i 2010 og opp til 90 prosent i % 80% 60% 40% 20% % ÅMA100 BIT100 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.4 Andel bestått til ordinær eksamen i 1. studieår bachelor for kullene Resultater fra eksamen i bachelor- og masteremner Figurene 4.5 og 4.6 viser utvikling i eksamensresultater i de siste fire studieårene i forhold til antall møtt til eksamen i bachelor- og masteremner. Andelen trekk under eksamen utgjorde i studieårene 2007/08 og 2008/09 under 2 prosent mot omlag 8 prosent fram til studieåret 2005/06. I studieåret 2009/10 utgjorde andel trekk under eksamen 5 6 prosent. Andelen trekk under eksamen har i de etterfølgende studieårene fortsatt å øke, i 2010/11 til 9 prosent og i 2011/12 til 10 prosent for bacheloremner og 12 prosent for masteremner. Andel ikke møtt til eksamen er 9 prosent i bacheloremner og 14 prosent i masteremner. At andelen trekk under eksamen har gått betydelig opp tilskriver fakultetet endringen av eksamensforskriften, med gjeninnføring av kontinuasjonseksamen i starten på påfølgende semester etter ordinær eksamen. 1 Nye emnekoder: ÅMA100 = MAT100, ÅMA260 = MAT200, BIT100 = FYS100, ÅMA110 = STAT100 16

17 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt 08/09 09/10 10/11 11/12 Figur 4.5 Resultater fra eksamen i bacheloremner i studieårene 2008/09 til 2011/ % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Bestått Stryk Trekk under Ikke møtt 08/09 09/10 10/11 11/12 Figur 4.6 Resultater fra eksamen i masteremner i studieårene 2008/09 til 2011/ Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon over tid (frafall) Figur 4.7 gir en oversikt over gjennomsnitt antall studenter og ekvivalente heltidsstudenter over tid for bachelor, 5-årig master og 2-årig master kull Figuren viser et overordnet bilde av frafall og gjennomsnittlig studiepoengproduksjon med bruk av følgende størrelser: StudR: Antall studenter oppmeldt til eksamen i 1. semester Stud0: Antall studenter møtt til eksamen i 1. semester Stud1: Antall studenter med studiepoeng bestått i 1. semester Stud3: Antall studenter med studiepoeng bestått i 3. semester 1. år: Antall ekvivalente heltidsstudenter i 1. studieår = samlet studiepoengsproduksjon delt på 60. Tilsvarende er 2. år antall ekvivalente heltidsstudenter i 2. studieår 17

18 Plasser StudR Stud0 Stud1 Stud3 1. år 2. år 0 Bachelor 5-årig master 2-årig master Figur 4.7 Gjennomsnitt antall studenter og heltidsekvivalente studenter i de første to studieårene, fordelt på bachelor-, 5-årige master- og 2-årige masterstudier. Tabell 4.4 viser disse størrelsene i forhold til Stud0 for kullene Samlet er andel ikkestudenter (overgang fra StudR til Stud1)16 prosent for bachelor, 9 prosent for 5-årig master og 14 prosent for master. Frafallet fra 1. til 3. semester er ytterligere 13 prosentpoeng for bachelor, 8 prosentpoeng for 5-årig master og 13 prosentpoeng for master. For bachelorprogram har antall studenter hatt en positiv utvikling fra kull Antall bachelorstudenter (Stud0) for kull 2011 er 18 prosent høyere enn for kull 2007, mens antall ekvivalente heltidsstudenter har økt med 14 prosent. Antall 5-årige masterstudenter er uendret fra For master har det vært en klar økning for kullene 2008, 2009 og 2010, både i antall studenter og i antall heltidsekvivalente studenter. Kull 2011 har en nedgang på om lag 20 prosent i forhold til kull 2010, slik at kull 2011 er på nivå med kull Antall masterstudenter (Stud0) for kull 2011 er 27 prosent høyere enn for kull 2007 med 23 prosent høyere antall ekvivalente heltidsstudenter. Andel heltidsstudenter (1. år) er om lag 80 prosent for alle de fem kullene. Tabell 4.4 Gjennomsnittlig andel av Stud0 for kullene , samt endring fra kull 2007 til kull Alle tallene er i prosent. Nivå StudR Stud1 Stud3 1. år 2. år Endring fra kull 2007 til 2011 StudR Stud0 Stud1 1. år Bachelor årig master årig master Gjennomsnittskarakter i grunnleggende emner Figur 4.8 viser gjennomsnittskarakter basert på bestått i de grunnleggende emnene for de fire siste kullene. Gjennomsnittskarakteren i ÅMA100 2 har vært stabil rundt 3,2, mens den har vært mellom 3,25 og 3,5 i 2 Nye emnekoder: ÅMA100 = MAT100, BIT100 = FYS100, ÅMA110 = STAT100 og ÅMA260 = MAT200 18

19 ÅMA260(A=5, B=4, C=3, D=2, E=1). For BIT100 og ÅMA110 har gjennomsnittskarakteren variert en god del fra kull til kull. 3,50 3,25 3,00 2,75 2, ,25 2,00 ÅMA100 BIT100 ÅMA110 ÅMA260 Figur 4.8 Gjennomsnittskarakter i første studieår, bacheloremner, Strykprosent i grunnleggende emner, første studieår, bachelor Første studieår for bachelor i ingeniørfag har mange grunnleggende emner, med 35 av totalt 60 studiepoeng: - ÅMA100 (MAT100) Matematiske metoder 1 (10 sp), 1. semester i alle studier - BIT100 (FYS100) Fysikk (10 sp), 1. semester i nesten alle studier - ÅMA110 (STAT100) Statistikk (5 sp), 2. semester i nesten alle studier - ÅMA260 (MAT200) Matematiske metoder 2 (10 sp), 2. semester for alle studier Strykprosent i disse emnene er vist i tabell 4.5 for kullene 2009 og 2010 og 2011, med og uten trekk under eksamen. Ikke bestått, dvs. stryk uten trekk under eksamen har i gjennomsnitt for disse emnene gått ned med ca.3 prosentpoeng mens trekk under eksamen har gått tilsvarende opp, slik at gjennomsnittlig strykprosent med trekk under eksamen er omtrent uendret (på ca. 22,5 prosent). Tabell 4.5 Strykprosent i grunnleggende emner for kullene i første studieår Med trekk under eksamen Uten trekk under eksamen BIT100 Fysikk ÅMA100 Matematiske metoder ÅMA110 Statistikk ÅMA260 Matematiske metoder Gjennomsnitt 22,8 22,2 22,8 19,8 17,5 16, Prosent stryk i ordinære emner Fordelingen av prosent stryk i de 159 emnene som hadde mer enn 15 studenter møtt, er vist i figur 4.9 uten og med trekk under eksamen (TU). Medregnet trekk under eksamen var det flest emner i intervallet prosent stryk. 58 prosent av emnene hadde under 20 prosent stryk. Emnene med over 40 prosent stryk utgjorde 9 prosent, og er vist i tabell

20 Fordelingen av prosent ikke bestått, dvs. uten trekk under eksamen, viser at det er flest emner nesten 30 prosent med 0 prosent ikke bestått. Deretter kommer intervallet 5 10 prosent ikke bestått. 88 prosent av emnene hadde under 20 prosent ikke bestått. 30% 25% 20% 15% 10% Uten TU Med TU 5% 0% Figur 4.9 Fordeling av prosent stryk til ordinær eksamen i 2011/12. Tabell 4.6 Emner med over 40 prosent stryk i studieåret 2011/12 Emnenr Emnenavn Med trekk under Uten trekk under BIE230 Digital og analog el 62 % 35 % MPT130 Fluiddynamikk 57 % 33 % BIP140 Reservoarteknikk 52 % 40 % MIN170 Avtalerett 50 % 0 % BIB310 Konstruksjonslære 49 % 33 % BIE250 Signaler og systemer 49 % 43 % ÅMA300 Matematikk 4 - diff. 48 % 19 % BIP160 Produksjon av olje og gass 47 % 18 % ÅMA150 Matematisk modellering 1 47 % 9 % MPE580 Ressursstyring for oljeindustrien 45 % 25 % BID100 Programmering, videregående 44 % 31 % BIB120 Konstruksjonsmekanikk 1 43 % 22 % MPE330 Økt oljeutvinning 43 % 33 % MKO130 Metalliske materialer 41 % 23 % Antall emner med stryk over 20 prosent I studieåret 2011/12 var det over 20 prosent stryk i 66 emner med over 15 frammøtte studenter, mot 50 emner i 2009/10. Fordelingen var: Emner med mer enn 50 prosent stryk: 3 (0 i 2010/11) Emner med prosent stryk: 11 (8 i 2010/11) Emner med prosent stryk: 15 (18 i 2010/11) Emner med prosent stryk: 37 (24 i 2010/11) 20

21 % 40-50% 30-40% 20-30% 0 09/10 uten 10/11 uten 11/12 uten 09/10 med 10/11 med 11/12 med Figur 4.10 Antall emner med over 20 prosent stryk i de siste tre studieårene, regnet uten alternativt med trekk under eksamen. Figur 4.10 viser at trekk under eksamen slår betydelig ut i antall emner med stryk over 20 prosent. Det er bare 19 emner som har mer enn 20 prosent ikke bestått i studieåret 2011/12. Når trekk under eksamen tas med, er det 66 slike emner. Økningen i antall emner med over 20 prosent stryk kan ha sammenheng med det økende antallet studenter ved fakultetet Karakterfordeling Figurene viser gjennomsnittskarakter (basert på bestått) og fordeling av karakterer i bachelorog masteremner i de fire siste studieårene. Gjennomsnittskarakteren ligger på omkring 3,1 for bacheloremnene, mens den er omkring 3,4 for masteremnene. I studieåret 2011/12 var gjennomsnittlig karakter for bachelor-emnene på 3,06 og for masteremnene på 3,42. I beregningene er A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1. 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 08/09 09/10 10/11 11/12 2,9 2,8 Bachelor Master Fig.4.11 Gjennomsnittskarakter i emner i studieårene 2008/ /12. 21

22 35% 30% 25% 20% 15% 10% 08/09 09/10 10/11 11/12 5% 0% A B C D E F Figur 4.12 Karakterfordeling for bacheloremner i studieårene 2008/ /12. 35% 30% 25% 20% 15% 10% 08/09 09/10 10/11 11/12 5% 0% A B C D E F Figur 4.13 Karakterfordeling for masteremner i studieårene 2008/ /12. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% A B C D E F 08/09 09/10 10/11 11/12 Figur 4.14 Karakterfordeling på bacheloroppgaver i studieårene 2008/ /12. 22

23 60% 50% 40% 30% 20% 07/08 08/09 09/10 10/11 10% 0% A B C D E F Figur 4.15 Karakterfordeling på masteroppgaver i studieårene 2007/ /11. Det er i for stor grad karakterene A og B som blir gitt på bachelor- og masteroppgaver. Karaktergivningen på oppgaver skal være normalfordelt, med flest C er. Karakter A skal forbeholdes fremragende prestasjoner som klart skiller seg ut. Den for frekvente bruken av karakter A og B er gjengs ved høyere utdanningsinstitusjoner i hele landet, og på nasjonalt nivå er det derfor jobbet fram felles karakterbeskrivelser for masteroppgaver i MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Fakultetet planlegger å implementere de nye felles karakterbeskrivelsene i Pågående arbeid med utarbeidelse av nasjonale retningslinjer for karaktergivning på bacheloroppgaver blir etter planen ferdigstilt til våren

24 4.5 Infrastruktur, administrativ støtte og det totale læringsmiljøet Y-vei (Yrkesvei til ingeniør) i elektro er etablert som alternativ opptaksvei. Forkurs for ingeniør blir lagt om fra og med høsten 2013, ved at UiS pluss overtar det faglige og administrative ansvaret for tilbudet, og ved at Opptakskontoret sentralt overtar opptaket. Fakultetet har i perioden jobbet med å forbedre eksamens- og timeplanleggingen. Fremdeles er det utfordringer ved eksamens- og timeplanleggingskontoret sentralt. TN har også hatt fokus på å lage en studieadministrativ håndbok, som kan brukes til opplæringsverktøy og oppslagsverk, og arbeidet med denne fortsetter. Det er fremdeles utfordringer knyttet til AV/IT- utstyr og -assistanse i undervisningsrom. Det er fortsatt mangel på grupperom, men vi har forhåpninger om at dette kan bedre seg når det nye SVbygget står ferdig. I forbindelse med innføring av ny rammeplan for ingeniørutdanningen, er obligatorisk, nettbasert kurs i HMS på lab innført for alle nye studenter. Handlingsplan for rekruttering er under utarbeidelse. Et av rekrutteringstiltakene som fakultetet satser på er ENTER-prosjektet. Hver onsdag ettermiddag møter rundt 70 elever fra 10. klasse på ungdomstrinnet og 1. klasse på videregående skole på UiS for matematikktrening. UiS-studenter er mentorer, for tiden er 7 studenter ansatt på prosjektet. Målet er å motivere flere til å velge realfag. Når det gjelder rekruttering til doktorgradsutdanning, ønsker fakultetet å ytterligere heve inntakskvaliteten Antall studenter per faglig tilsatt Faglig tilsatt defineres her som ansatte årsverk i undervisnings- forsknings og formidlingsstillinger. Tallene som benyttes er antall registrerte studenter i høstsemesteret. Kun kategorien studenter er tatt med, privatister og andre er ikke regnet med. Tabell 4.7 viser antall studenter per faglig tilsatt for TN i perioden Antall studenter per tilsatt er noe økende. Tabell 4.7 Antall studenter per faglig tilsatt ved TN i årene Kilde: DBH , , , , Antall primærsøkere per studieplass Fakultetets mål for opptak til studiene er minst 2 primærsøkere per studieplass. Dette oppfylles for alle de toårige masterprogrammene og 4 av 6 av de femårige masterprogrammene. For bachelorprogrammene er det 3 av 9 som oppfyller målet. Tabellene under viser de programmene som har under 2 primærsøkere per studieplass. De fleste av disse har en bedring i forhold til Tabell 4.8 Femårige masterprogram: antall primærsøkere per studieplass Program Byutvikling og urban design 1 1,13 Konstruksjoner og materialer 1,87 1,80 24

25 Tabell 4.9 Treårige bachelorprogram: antall primærsøkere per studieplass Program Data 1,4 1,67 Elektro 1,15 1,87 Kjemi 1,05 1,05 Maskin 1,43 1,98 Biologisk kjemi 1,33 1,40 Matematikk og fysikk 1,44 1,45 Tabell 4.10 Toårige masterprogram: antall primærsøkere per studieplass Program Samfunnssikkerhet 1,7 2,10 Konstruksjoner og materialer, maskinkonstruksjon 1,3 - Risikostyring 1,45 2,15 Petroleum Geoscience Engineering 1,85 2, Antall førsteprioritetssøkere Figurene viser utviklingen i 1. prioritetssøkere til fakultetets studier de siste fire opptaksårene. Samlet for bachelor- og masterstudiene er det en økning på 17 prosent fra 2011 og en økning fra 2009 på 28 prosent. Bachelorstudiene har en økning fra 2011 på 26 prosent, mens de 2-årige masterstudiene har en økning på 6 prosent. Søkerne til de 5-årige masterstudiene utgjør omlag 55 prosent av søkerne til bachelorstudiene. I tillegg til de norske søkerne til de 2-årige masterstudiene kommer de internasjonale søkerne til petroleumsteknologi, offshoreteknologi, informasjonsteknologi, miljøteknologi og geologi Bach Master5 Master Figur 4.16 Antall førsteprioritetssøkere i årene 2009 til 2012 fordelt på bachelor, 5-årig master og 2- årig masterstudier. 25

26 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1, ,50 0,00 Bach Master5 Master Figur 4.17 Forholdet mellom antall førsteprioritetssøkere og antall plasser i årene Figur 4.18 Antall førsteprioritetssøkere til fakultetets bachelorstudier i årene Figur 4.19 Antall førsteprioritetssøkere til fakultetets 5-årige masterstudier i årene

27 Figur 4.20 Antall førsteprioritetssøkere til fakultetets 2-årige masterstudier i årene Forsinket sensur Høsten 2011 hadde 43 vurderingsenheter forsinket sensur. Av disse var 21 forsinket mer enn en uke. Til sammenligning var det 35 vurderingsenheter med forsinket sensur høsten 2010, derav var 16 forsinket med mer enn en uke Våren 2012 var det 38 vurderingsenheter med forsinket sensur. Av disse var 21 forsinket mer enn en uke. Til sammenligning var det 51 vurderingsenheter med forsinket sensur våren Av disse var 24 forsinket med mer enn en uke. Merk at tallene fra vår-12 omfattes av både den ordinære eksamensperioden og den påfølgende konte-perioden Antall klagesaker til fakultet Klager på sensurvedtak Antall klager på sensur ved fakultetet høsten 2011 og våren 2012 var 387 (Tabell 4.11). Dette er en økning fra tidligere år. Av de som klagde i 2011/12, fikk 229 uendret karakter etter andre sensur. 81 av kandidatene fikk bedre karakter. Fakultetet observerer en noe «ukritisk» bruk av klageretten blant studentene. Det virker som om klageretten er blitt mer kjent. Mange studenter blir overrasket over at det er mulig å gå ned i karakter etter klage. Flere som får karakter E, klager i håp om å få karakter F, slik at de får lov til å ta eksamen om igjen (konte). Øningen i antall klager kan ha sammenheng med dette. 27

28 Tabell 4.11 Antall klager på sensurvedtak ved instituttene og for fakultetet totalt i årene Kilde: FS 2007/ / / / /12 IMN IØRP IDE IKM IPT Totalt for fakultetet Derav: 215 uendret 45 til gunst Derav: 209 uendret 67 til gunst Derav: 219 uendret 59 til gunst Derav: 214 uendret 51 til gunst Derav: 229 uendret 81 til gunst Klage på formelle feil Høsten 2011 var det ingen klager til fakultetet på formelle feil. Våren 2012 hadde TN én klage. Klagen gjaldt studenter som hadde meldt seg opp til et emne på 5 studiepoeng, emnet ble omgjort til 10 studiepoeng etter oppmeldingsfristen, med større arbeidsmengde enn det studentene hadde regnet med. Studentene fikk ikke medhold, men Klagenemnda ba fakultetet om å gå gjennom rutiner for emnerevisjon, da det skal være klart for alle faglærere at en endring i antall studiepoeng ikke kan skje midt i semesteret Studenttilfredshet (årlig undersøkelse i regi av SKA) I Studentundersøkelsen 2011 foretatt i regi av Strategi- og kommunikasjonsavdelingen (SKA), ble studentene spurt om hvor fornøyde eller misfornøyde de er med å være studenter ved TN. På en skala fra 0 til 100 er den samlede studenttilfredsheten ved TN på 75 poeng i 2011, mot 75 poeng i 2010 og 72 poeng i Det ble ikke gjennomført tilsvarende undersøkelse i 2012 på grunn av lav bemanning i SKA. 28

29 5 Grad av måloppnåelse for inneværende periode (2011/2012) Tabellen under gir en beskrivelse av grad av måloppnåelse (gjennomført, delvis gjennomført eller ikke gjennomført) i 2011/12 i forhold til de planlagte mål og tiltak. Område Mål Tiltak Status Kommentar Kunnskaps- og studiekultur Alle faggrupper er tilstrekkelig bemannet til å ivareta et robust undervisningsansvar 1) Foreta tilsettinger i kritisk bemannede fagområder spesielt innen bygg 2) Prioritere særlige tiltak/strategi for rekruttering av fagpersonell innen konkurranseutsatte og sårbare fagområder der aktiviteten skal opprettholdes Delvis gjennomført Delvis gjennomført 3) Innføre rotasjonsordninger og/eller backupordninger i store felleskurs Delvis gjennomført Gjennomført ved IMN studieåret 2012/13 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner Alle bachelorprogram er lagt om etter ny rammeplan (der dette er aktuelt) og kvalifikasjonsrammeverket er implementert på alle studienivå 4) Implementere innhold og struktur etter overordnet plan 5) Dokumentere programmenes læringsutbytter ved bruk av matriseformulering Gjennomført Gjennomført 6) Utarbeide smidige overgangsordninger Gjennomført 7) Starte arbeidet med å harmonisere innhold og struktur på masterprogrammene i forhold til ny rammeplan i ingeniørutdanningen og formulere læringsutbytter for programmene 8) Utrede en ny plattform for energistudier på tvers av instituttgrensene Gjennomført Ikke gjennomført Gjennomføres høsten 2012 Videreføres på lengre sikt (ikke i neste periode) 29

30 Område Mål Tiltak Status Kommentar 9) Utrede om det er formålstjenlig å redusere antall PhD program til ett 10) Tilpasse PhD utdanningen til tilsynsforskriftens krav, og implementere kvalifikasjonsrammeverket Gjennomført Gjennomført Gjennomføres høsten 2012 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Studieprogrammenes undervisningsformer er varierte og aktivitetstilpassede 11) Utrede konsekvenser knyttet til økt bruk av IKT og videooverføring av forelesninger Ikke gjennomført TN ønsker å se på policy/avtaleverk/ eierskap knyttet til video-overføring av forelesninger. Videreføres til neste periode. 12) Nærmere samarbeid med UNIPED miljøet blant annet som fellesressurs og arena for erfaringsutveksling Ikke gjennomført Forsøkt gjennomført, ikke lykkes 13) Videreutvikle konseptet med kollegaveiledning Gjennomført NyTid (Obligatorisk veiledning i undervisning for alle nytilsatte) 14) Deltakelse i nasjonale kurs i ingeniørdidaktikk Ikke gjennomført Vurderingsformer, vitnemål og resultatoppnåelse Gjennomstrømningen i fakultetets studieprogram skal i planperioden ha økt sammenlignet med studieåret 2010/11 15) Det nedsettes en fakultær arbeidsgruppe med hovedmandat å analysere årsakssammenhenger knyttet til frafall, og utarbeide en konkret tiltaksplan Ikke gjennomført Vurderingsformene brukt i fakultetets studieprogram skal være mer varierte sammenlignet med studieåret 2010/11 16) Det iverksettes et arbeid med å standardisere alternative vurderingsformer og få dette godt kommunisert i organisasjonen Delvis gjennomført 30

31 Område Mål Tiltak Status Kommentar Studieprogrammene har en tydelig og dokumentert relevans 17) Videreføre sykliske programevalueringer med ekstern deltakelse, med en økonomisk tiltaksplan fra fakultet og institutt Ikke gjennomført i 2011 og 2012 Ikke hensiktsmessig pga. omfattende omstrukturering av studietilbud som følge av ny rammeplan for ingeniørutdanningen 18) Være premissleverandør til relevante kandidat- og spørreundersøkelser Ikke gjennomført Har deltatt i undersøkelser, men ikke vært premissleverandør Infrastruktur, administrasjon og det totale læringsmiljøet Studieadministrative prosesser er effektive, forutsigbare og preget av god kvalitet 19) Gjøre forsøksordninger med praksis/internships i ett eller flere studieprogram 20) Forbedre eksamensplanleggingen slik at datoer er på plass før semesterstart, og at avviklingen har god spredning 21) Forbedre og kvalitetssikre timeplanleggingen Ikke gjennomført Gjennomført Gjennomført Bedrifter har ikke vist så stor interesse for slike ordninger Fremdeles utfordringer ved eksamens- og timeplanleggingskontoret sentralt 22) Innføre rutiner for effektiv klassifisering og håndtering av godkjenningssaker Delvis gjennomført 23) Aktivt ta i bruk, og oppdatere, håndbok for studieplanarbeid (opplæringsverktøy og oppslagsverk) Delvis gjennomført Dette arbeidet prioriteres Det er god søkning til fakultetets studieprogram på alle nivå 24) Utarbeide en målrettet tiltaksplan for rekruttering til masterstudiene, herunder bedre tilrettelegging for mulige deltidsløp Delvis gjennomført 25) Samarbeide med utvalgte høgskoler som har stort volum på bachelorutdanningen i ingeniørfag med tanke på rekruttering til fakultetets master studier i teknologi Ikke gjennomført 31

32 Område Mål Tiltak Status Kommentar Ha godt utrustede undervisningsrom som støtter bruk av IKT som del av undervisningen, samt å øke antall lese- og grupperom for studenter 26) Vurdere å innføre finansieringsordninger for å sikre at særlig talentfulle mastergradsstudenter kan gis muligheter til et doktorgradsløp 27) Utrede et treårig prosjekt knyttet til fagligoperasjonelt ansvar for forkursundervisningen, herunder å søke samarbeid med Humanistisk fakultet om språkdelen av utdanningen 28) Utrede «Y-veien» som en alternativ opptaksvei 29) Reallokering av hensiktsmessige arealer innenfor fakultetets tildelte areal 30) Gjennomgang av disponible arealer med tanke på bedre utnyttelse 31) Reservere rom for studenter med særskilt tilretteleggingsbehov 32) Installere hensiktsmessig AV/IT-utstyr i alle undervisningsrom 33) Få etablert en sikker AV/IT-assistanse 34) Sentrale undervisningsrom bør inngå i årlig vernerunde Ikke gjennomført Delvis gjennomført Gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført Delvis gjennomført 32

33 6 Fakultetets hovedutfordringer for kommende periode (2013) 1 Kunnskaps- og studiekultur Arbeidet med å rekruttere faglig tilsatte med førstekompetanse (eller høyere) til kritiske fagområder fortsetter. Kompetanse på flere av fagområdene ved fakultetet er meget etterspurt i næringslivet, og det har vist seg å være vanskelig å få tak i kompetent personale. Dette gjelder spesielt fagområder innen bygg/byggkonstruksjoner, marin- og undervannsteknikk og petroleumsrelaterte områder. Fakultetets bemanningsplan skal sikre at studietilbudene fortsatt skal kunne tilbys på et høyt faglig nivå, uten at enkelte fagområder av ulike grunner blir for sårbare. Store fellesemner som matematikk og fysikk, som tilbys av ett institutt, men som studenter ved samtlige institutt tar, har vist seg å være til tider sårbare med tanke på bemanning. Fakultetet kommer til å se på organiseringen av disse fellesemnene, for å finne mer robuste løsninger. 2 Studienes innhold, læringsmål og kvalifikasjoner I rammeplanen for ingeniørutdanningen er 5. semester i bachelorutdanningen avsatt som valgfagstilbud, som skal bestå av fordypningsemner eller kvalifiseringsemner til masterstudier. Studenter kan enten velge aktuelle emner her ved UiS (valgfag), eller reise på utveksling til et annet lærested i Norge eller i utlandet. Fakultetet har mye å gå på når det gjelder utveksling av studenter, og ønsker å promotere dette semesteret som et utvekslingssemester, der studenter kan velge «utvekslingspakker». Det ligger en utfordring i det å kunne tilby utveksling på alle studieprogram. Noen fagområder har gode og vel etablerte avtaler, mens på andre fagområder er dette helt fraværende. TN vil i 2013 prioritere tilrettelegging av «utvekslingspakker» på flere fagområder enn der vi har avtaler per i dag. Doktorgradsutdanningen har fått ny programstruktur. Forestående arbeid er nå gjennomgang og omstrukturering av emner. For å møte kravet i UiS sine retningslinjer om at PhD-stipendiatene skal være tatt opp på PhDprogram før de tiltrer stillingen, kommer fakultetet til å se på hvordan vi kan effektivisere prosessen rundt ansettelse/opptak av stipendiater. Fakultetet ønsker å komme i gang med programevalueringer igjen, etter den omfattende omleggingen til ny rammeplan for ingeniørutdanningen. Hvilke program som skal evalueres bør ses i lys av resultater fra flere hold, som kandidatundersøkelser, UiS studieporteføljeanalyse, søkertall og resultat. I 2013 forslås det å kjøre programevalueringer i Biologisk kjemi (bachelor og master), Computer Science (master) og Petroleumsgeologi (master). 3 Undervisning, veiledning og arbeidsformer Video-overføring av forelesninger (streaming) er et meget populært tiltak blant studentene, men fakultetet ønsker å forbedre løsningen slik at kapasiteten ikke blir sprengt hvis mange studenter er pålogget på samme tid. Dette må gjøres i samarbeid med IT-avdelingen. Det er også nødvendig å se på avtaleverk/rettigheter knyttet til videooverføringen. Hvem eier det som ligger på nettet, UiS, faglæreren? Hvordan forhindre at det som ligger ute blir misbrukt av uvedkommende? Denne juridiske gjennomgangen bør gjøres av UiS, slik at universitetet får nødvendige retningslinjer på plass. Det er også ønskelig å se på muligheten for at flere undervisningsrom kan utstyres med opptaksutstyr. 33