Vedlegg 2 Saksnr Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune sammenfatning av mottatte innspill etter offentlig høring

Transkript

1 Vedlegg 2 Saksnr Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune sammenfatning av mottatte innspill etter offentlig høring Dok Avsender Sammendrag innspill Kommentar Forslag til forandring i plan 37 Marie Schnitler Naustdal 1. Observert kjempespringfrø i sving i Øvre Kalfarlien. Stod tett. 2. Observert slirekne langs Thomasstien ved Florida. 38 Peter Andersen 1. Observasjon av bulkemispel og slirekne i spredning i gamle Bergen/Sandviksfjellet. 2. Forslag om samarbeid med Bergen Skog og Træplantingsselskap. 39 Hågen Solheim Observasjon av stor spredning av slirekne i friområdet på nedre Lønborg. Mulig sammenheng med skjøtsel/stell av området. 40 Helge Berland Observasjon av store mengder slirekne langs nedre deler av Klaus Hanssens vei, begge sider av veien. 41 Anette Erichsen Observasjon av det som trolig er kjempespringfrø langs gangveg på nedsiden av Olsvikmarka borettslag. 1. Oppsøke lokalitet vekstsesong 2014 for kartfesting og mulig bestilling av bekjempelse Tas til etterretning. Tas til etterretning. Rutiner for håndtering av fremmede arter ved drift av grøntanlegg som Grønn etat forvalter er i prosess. Oppsøke lokalitet vekstsesong 2014 for kartfesting og mulig bestilling av bekjempelse. 1

2 Dok Avsender Sammendrag innspill Kommentar Forslag til forandring i plan 42 Cato Erichsen Observasjon av stort felt med parkslirekne i skråning på nedsiden av Fjellveien, vest for Endregårdsbakken. 43 Pål Dyvik 1. Observasjon av kjempebjørnekjeks/tromsøpalme langs Fleslandvegen fra Blomsterdalen senter til kai ved tankanlegg (forbi Fleslandv. 244). Spredning ved kantslått der slått gjerne kommer i gang etter frømodning. 2. Observasjon av slirekne ved Fleslandvegen skråning opp mot Lønningshaugen 15, ved nr 205/215, i bakken opp mot nr 244, ved nr 149/159 og tomt nord for nr Observasjon av bulkemispel i stort antall på grøntområdene i industriområdet på Midtun. Sprer seg i hager og grønne lommer i Holtavegen. 44 Eli Aarekol Har flere av nevnte prioriterte fremmede arter i hage. Har forsøkt å bekjempe men ikke lyktes. 45 Asbjørn Olsmo 1. Observasjon av slirekne i skråning mellom Klaus Hanssens vei og Møllendal kirkegård avd. Grønneviken. 2. Observasjon av japanpestrot ved Klaus Hanssens vei, samt andre fremmede arter her. Finnes også langs sykkelvei ved Fana steinknuseverk. 1. Tas til etterretning. Rutiner for håndtering av fremmede arter ved drift av grøntanlegg som Grønn etat forvalter er i prosess. Grønn etat vil forsøke å etablere et samarbeid med andre deler av kommunen, her Trafikketaten, for håndtering av fremmede arter Til orientering. Vise til informasjon om bekjemping som ligger på Grønn etats nettsider (FAGUS faktaark)

3 Dok Avsender Sammendrag innspill Kommentar Forslag til forandring i plan 46 Stein E. Samnøy Observasjon av pilemispel i hage til nabo, Morvikbotn Stein Håkon Mortensen Observasjon av bulke- og pilemispel i hager og forvillet i området Eikeviken og Biskopshavn. 48 Erna Jensen Har slirekne i hage og blir ikke kvitt den. Til orientering. Vise til informasjon om bekjemping som ligger på Grønn etats nettsider (FAGUS faktaark). 51 Kristin Flesland Observasjon av bulkemispel på gnr 151 bnr 170, langs gangveg fra Vågedalen mot Kringsjåvegen/nedenfor Vågedalen barnehage på Laksevåg. 52 Turid M. Svensen Observasjon av slirekne og mispel i Amalie Skrams vei, nord for Brødretomten/Anders Hålands eiendom. 53 Anne M. Ellingsen Observasjon av mye bulkemispel i hager i boligområde på Tveiterås. 54 Katja og Tore Fredriksen Observasjon av stor forekomst av slirekne ved Slåtthaug ungdomsskole på Nesttun. Sprer seg og fortrenger andre planter. Rutiner for håndtering av fremmede arter ved drift av grøntanlegg som Grønn etat forvalter er i prosess. Grønn etat vil forsøke å etablere et samarbeid med andre deler av kommunen, her Byrådsavdeling for barnehage og skole, for håndtering av fremmede 3

4 Dok Avsender Sammendrag innspill Kommentar Forslag til forandring i plan arter. 56 Elin Hysing-Dahl 1. Observasjon av apeskrekk på Fløien ved Madam Felle benken. 2. Observasjon av kjempespringfrø i «hagen» i Søndre Kleivesmau nr. 10, mye. 3. Observasjon av slirekne langs Fjellveien ved Mulen og i enden av Kalfarlien nordre ende. 57 Aud Wolter Observasjon av slirekne ved Salhusvegen 179, ubebygget tomt. Bergen kommune har nylig rustet opp lekeplass på tomten. 58 Berit Holm Observasjon av pilemispel (muligens bulkemispel) på Søreidegrend, Nordeidevegen. Spredning i skog. 59 Mette Riis Ellingsen Har pilemispel, kjempespringfrø og slirekne i hage. Forsøkt å fjerne slirekne, som har hatt størst spredning, uten hell. 60 Trafikketaten 1. Trafikketaten sin vurdering er at de hverken har kunnskap eller erfaring med de problemstillingene som fremmede skadelige arter reiser. Trafikketaten kan derfor ikke sammenlignes med SVV som vegstyresmakt. 2. Dersom det skal ligge innenfor ansvarsområdet til Oppsøke lokalitet vekstsesong 2014 for kartfesting og mulig bestilling av bekjempelse. 3. Rutiner for håndtering av fremmede arter ved drift av grøntanlegg som Grønn etat forvalter er i prosess. Vise til informasjon om bekjemping som ligger på Grønn etats nettsider (FAGUS faktaark). 1. Tas til etterretning. 2. Tas til etterretning. Grønn etat ønsker å presisere at det først og fremst søkes om samarbeid med andre etater og avdelinger i Presisering i plan om ønske om samarbeid med andre etater og avdelinger i kommunen fremfor et pålegg om arbeidsoppgaver.

5 Trafikketaten å kartlegge, overvåke, kurse/informere, risikovurdere, konsekvensutgreie og sette i verk tiltak med mål om nedkjemping av fremmede arter, understrekes det at etaten må tilføres ressurser for å kunne bygge opp kompetanse på området. 3. Trafikketaten ber om at merknadene over blir del av høringssaken. 4. Trafikketaten ber om at merknadene blir lagt til grunn i det videre arbeidet med strategiplan og gjennomføring av plan. kommunen rundt håndtering av fremmede arter. Dette vil f.eks. gjelde justeringer i rutiner knyttet til eksisterende arbeidsoppgaver, slik at sannsynlighet for videre spredning av utvalgte fremmede skadelige arter reduseres. Det er særlig parkslirekne som art som er aktuell å samarbeide med Trafikketaten om å håndtere. Parkslirekne har høy sannsynlighet for spredning ved eks. kantklipp langs veg. Parkslirekne utgjør mange steder et hinder ift frisikt og også som fysisk hinder i vegbane. Kostnader knyttet til håndtering av parkslirekne langs veg vil øke dersom den ikke håndteres på riktig måte. Bekjempelse utføres kun på utvalgte lokaliteter, fortrinnsvis av Grønn etat eller som et samarbeid mellom en eller flere etater. 3. Tas til følge. 4. Tas til følge. Innarbeides i kap. 8.1., delvis omskriving og supplering av tekst. 61 Bergens Skog og Træplantingsselskap 1. Bergens Skog og Træplantingsselskap har en egen forvaltningsavtale med Bergen kommune for sentrale deler av byfjellene. Det er først og fremst vestamerikansk hemlokk som er aktuell som nevnt art i planen, men også bulke- og 5 1. Tas til etterretning. 1 og 2. Endring under punkt om byfjellene under kap. 6.2.

6 pilemispel. Spredningen av disse artene er begrenset i selskapets forvaltningsområder, og finnes i hovedsak på konsentrerte areal omkring etablerte plantefelt hva gjelder hemlokk. 2. Platanlønn oppleves som mer påfallende og krevende å holde under kontroll i forhold til utsikt og fremkommelighet. Fjerning av platanlønn og andre lauvtreslag utgjør for selskapet et mye større arbeidsomfang enn hva gjelder hemlokk. 3. Selskapet er åpne for samarbeid om kartlegging, forutsatt at en finner en akseptabel metode og en godtgjøring av slikt arbeid. 62 Statens Vegvesen 1. I forordet bør det komme klart fram hvem som er målgruppen for planen. 2. Dersom planen også er ment for allmennheten rådes det til at det kommer tydeligere fram hva som er de seks svartelistede artene med høyest prioritet i Bergen, samt en enkel informasjon om disse. For eksempel bruke forsiden og/eller baksiden til illustrasjoner av de seks artene. 3. Gjør oppmerksom på at det i vedlegg 3 ikke er informasjon om hvorvidt en plante er staude, busk eller tre. 4. Planen veksler mellom benevningene utrydde, bekjempe og begrense. Det kan være nyttig å definere hva som er ment med disse ulike tiltaksnivåene i planen, dvs inkludere 6 2. Tas til etterretning. Platanlønn som krevende fremmed art, og bulke- og pilemispel tas med under punkt om byfjellene i kap Tas til etterretning. 1. Tas til følge. 2. Tas til følge. 3. Tas til følge. 4. Tas delvis til følge. 1. Endring i forord. Presisering av hvem som er målgruppe for planen. 2. Bilde av de høyest prioriterte artene på forside/bakside av plan. 3. Vedlegg 3 endres til også å inkludere informasjon om en plante er staude, busk eller tre. 4. Endring av kap. 3, definere bekjempe,

7 definisjon i ordlisten på s 10, og at teksten bli oppdatert med bakgrunn i disse definisjonene. Statens vegvesen bruker benevningene bekjempe og begrense. 5. For driftskontrakter i SVV, som blir rullert fra og med 2013, blir registreringene lagt inn i Artskart (jf. tekst på s 19). 6. Til listen over samarbeidstiltak på s 20 har SVV følgende merknader: Endringsforslag til tekst om SVV (se uttalelse for hele teksten) Endring i tekst om Fylkeskommunen. Fylkesvegene blir forvaltet av SVV. FKs rolle som vassregionsstyresmakt kan være relevant i arbeidet mot fremmede skadelige arter. Grøntanleggene rundt fylkeskommunale bygg, bla. Vgs, er også relevante. Listen med samarbeidspartnere kan suppleres, bla. med Arboretet og Botanisk hage Milde, Havforskningsinstituttet og Botanisk forening Vestlandsavdelingen. 7. SVV ser fram til samarbeid med kommunen på området. 63 Hilde Gran Observasjon av kystbjørnekjeks (trodde det kunne være kjempebjørnekjeks, men ut fra bilde viser luking av kystbjørnekjeks). 5. Tas til følge. Tekst oppdateres/endres etter dette. 6. Tas til følge. Tekst oppdateres/endres etter dette. 7. Tas til etterretning. begrense og utrydde. 5. Endring av kap. 8, justering av tekst. 6. Endring av kap. 8.2, justering av tekst. 7

8 64 Naturvernforbundet Hordaland 1. Det er viktig å få kartlagt forekomstene og spredningspotensialet hos de ulike plantene. Tiltak vil følge etter resultat av dette. Eksempel tiltak: Forebygging av innførsel av aktuell art Utrydding dersom spredningen ikke har kommet for langt Avgrensning og overvåking dersom arten har rukket å etablere seg. 2. I tillegg til de forskrifter som er nevnt på s 14 om ballastvann, planting/utsetting og innføring av fremmede arter, bør det også komme en forskrift om massetransport og forflytning av masser. 1. Tas til etterretning, og emnet er behandlet i plan. Grønn etat har startet kartlegging av utvalgte fremmede arter etter planen, med tanke på å kunne følge opp med overvåking av spredningspotensialet hos de ulike planteartene, samt mulige konflikter med stedegent biologisk mangfold, evt. andre konfliktområder. Bydelene Årstad og Bergenhus ble kartlagt sommeren NVH er enige i det utvalget av arter som presenteres på s 17, men vil i tillegg ha med sitkagran, kystbjørnekjeks, platanlønn, rynkerose og gyvel + brunskogsnegl. Begrunnelse for hver art følger av høringsuttalelsen. 4. NVH ser fram til samarbeid og ønsker å hjelpe til med å realisere plan. 2. Tas til etterretning. Grønn etat er enig i at det er behov for strengere krav knyttet til håndtering av masser. Per i dag finnes ikke slik forskrift, og det er opp til den enkelte enhet å stille krav til sine entreprenører om håndtering av infiserte jordmasser. Grønn etat har startet med å stille krav til at infisert jord skal leveres på godkjent mottak, samt at jord som leveres til nye parkanlegg skal være fri for rotugras, røtter og stein Bergen kommune ønsker ikke å ta med for mange arter på en prioriteringsliste i tidlig fase av 3. Rynkerose føres opp i tabell over aktuelle fremmede skadelige arter i 8

9 arbeidet med fremmede arter. Prioriteringslisten er imidlertid ikke statisk, og vil kunne endres og suppleres ettersom ny kunnskap om de ulike fremmede artene kommer til. Bergen, vedlegg 3. Sitkagran har vært vurdert som art kommunen ønsker å prioritere. Arten er likevel ikke tatt med grunnet lavere sannsynlighet og hastighet for spredning sammenlignet med øvrige arter på prioriteringslisten, og for konflikt med verdifullt naturmangfold i kommunen. Eksempelvis innehar ikke Bergen kommune naturtypen kystlynghei av nevneverdig omfang, slik at konfliktpotensialet her vurderes som lavt. Kommunen kjenner til at det er noe spredning av arten fra eksisterende plantefelt, og at det er noe spredning av arten på byfjellene. Utplanting av sitkagran reguleres ellers ved søknad om utplanting til Fylkesmannen, jf. forskrift om utsetting av utenlandske treslag av 1. juli Kommunen ønsker 9

10 å holde sitkagran under oppsyn, og arten er derfor tatt med i tabell over aktuelle fremmede skadelige arter i Bergen i vedlegg 3 i plan. 10 Kystbjørnekjeks er en stedegen art for Norge og Vestlandet og hører derfor ikke hjemme i en plan for fremmede skadelige arter i Bergen. Arten er imidlertid omtalt i plan ift at plantesaften også er fototoxisk som hos slektningen kjempebjørnekjeks, og at arten kan vurderes fjernet på steder der konflikten er påviselig stor. Platanlønn har vært vurdert som art kommunen ønsker å prioritere. Arten er likevel ikke tatt med grunnet en så massiv utbredelse i kommunen at det kun vil være aktuelt å fjerne den der konflikt med verdifullt naturmangfold er stor. Arten er tatt med i tabell over aktuelle fremmede skadelige arter i Bergen i vedlegg 3 i plan. Gyvel er ikke tatt med på norsk svarteliste 2012, og

11 Artsdatabanken klassifiserer arten som stedegen. Arten er i spredning på deler av Vestlandet. I Bergen kommune viser arten imidlertid enda ikke evne til stor spredning, og det er uvisst i hvilken grad arten truer stedegent verdifullt naturmangfold. Rynkerose har vært vurdert som art kommunen ønsker å prioritere. Arten er likevel ikke tatt med da den i liten grad viser spredning fra arealer den er plantet, og per i dag ikke fremstår som en umiddelbar trussel. Arten innehar imidlertid egenskaper i form av spredningsevne, krav til jordsmonn og hardførhet, som tilsier at den bør holdes under oppsyn i kommunen. Arten føres derfor opp i tabell over aktuelle fremmede skadelige arter i Bergen kommune i vedlegg 3 i plan. Brunskogsnegl har vært vurdert som art kommunen ønsker å prioritere. Arten er ikke tatt med 11

12 da den anses som en velkjent art blant byens befolkning, med tilhørende utarbeidede forslag til anbefalinger og tiltak for privatpersoner. Bergen kommune mener det per i dag bør vies større ressurser og oppmerksomhet mot de seks utvalgte artene i plan. Arten er tatt med i tabell over aktuelle fremmede skadelige arter i Bergen i vedlegg 3 i plan, og også omtalt i kap Tas til etterretning. 4. Saksnr plantesykdommer, skadedyr, ugress 2013 Dok Avsender Sammendrag innspill Kommentar Forslag til forandring i plan 3 Elisabeth Thornes Observasjon av bulkemispel i nærområde i Morvik, Bryggjedalen med alle sideveier, store mengder. Hageeiere i områder har erfart pærebrann på egne frukttrær. 12