DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG

Transkript

1 DRIFTS- OG INVESTERINGSBUDSJETT - SAMMENDRAG Innledning Bergen blir nå tatt ut av registeret for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Det positive regnskapsresultatet for 2006, med sletting av tidligere års underskudd, har fått Fylkesmannen til å stryke Bergen fra listen. Sterk inntektsvekst har sammen med god økonomisk kontroll ført til at underskuddet er dekket inn tidligere enn opprinnelig planlagt. I løpet av de 5 årene kommunen har vært underlagt den særskilte oppfølgingen har bl.a. adgangen til å ta opp nye lån vært begrenset, og det har vært nødvendig å stramme inn på driften og sette av betydelige beløp for å dekke inn tidligere merforbruk. Et viktig element i arbeidet med å gjenvinne handlefriheten har vært kommunens Strategi for en varig styrking av kommunens økonomi og handlefrihet,, med krav til positivt netto driftsresultat, realistiske driftsrammer, stram økonomistyring og åpenhet om økonomiske konsekvenser av nye tiltak. Disse punktene vil stå sentralt også i tiden framover om Bergen skal klare å bevare handlefriheten. Ansvaret ligger til kommunen, det er ikke lenger mulig å vise til begrensninger pålagt av fylkesmannen. Dette er en krevende oppgave i en tid hvor mange behov melder seg, etter flere år med begrensninger på bl.a. investeringssiden. I løpet av det siste året har bystyret vedtatt flere ambisiøse planer for utviklingen i tjenestetilbudet. I tråd med den økonomiske strategien ovenfor er alle planvedtakene kostnadsberegnet i økonomiplanopplegget. Dessuten er en del kostnadsanslag oppjustert som følge prisutviklingen i byggemarkedet. Figuren viser hvor stor vekst i frie inntekter som ville vært nødvendig for å finansiere alle planvedtakene (rød linje). 2005= Merbehov konsekvenser av planvedtak Merbehov, forslag til økonomiplan Frie inntekter Frie inntekter Økonomiplanens forutsetning om reell vekst i frie inntekter (lyseblå linje) er som vi ser langt fra tilstrekkelig til å finansiere de økonomiske konsekvensene av planvedtakene. Byrådet har derfor 11

2 påbegynt arbeidet (oransje linje) med å tilpasse ambisjonsnivået til de økonomiske realiteter i perioden, men fortsatt gjenstår en del før økonomiplanens handlingsprogram kan sies å tilfredsstille lovens krav om at - det for hvert enkelt år skal anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp og at - planer skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. Byrådet forutsetter derfor at dette arbeidet følges opp i tilleggsinnstillingen og i den videre behandlingen av budsjettet i bystyrets organer. Av figuren ovenfor ser vi også den kraftige inntektsveksten fra 2005 til 2006 (mørkeblå linje), og den påfølgende innstrammingen i 2007, hvor de frie inntektene reelt sett antas å gå svakt ned selv etter den seneste oppjusteringen av skatteanslaget på 88 mill. En medvirkende årsak for Bergen er reduserte inntekter fra selskapsskatt, men denne posten øker igjen i 2008 ifølge Kommuneproposisjonen for Likevel forventes ikke de frie inntektene å bli høyere i 2008 enn i 2006 og 2007, regnet i faste priser. Oppfatningen blant mange om at kommunene opplever en sammenhengende inntektsvekst stemmer altså ikke. I 2006 gikk mye av inntektsveksten med til å dekke inn det gjenstående underskuddet, mens det i 2007 er disponert betydelige midler til å øke driftsutgiftene samt til å redusere enkelte inntektsposter. Med dette utgangspunktet har derfor kommunen en begrenset mengde frie midler til å dekke opp for merbehovene utover i perioden. Bergen risikerer også å tape på en varslet omlegging av det statlige inntektssystemet for kommunene fra Lite er kjent foreløpig, men utfallet kan være alt fra dagens situasjon (i beste fall) til et årlig tap på anslagsvis 200 mill., se omtale nedenfor. Byrådet har valgt å ikke forskuttere eventuelle tap, men legger inn en buffer i form av driftsfinansiering (som gir positivt netto driftsresultat) på 126 mill. i 2008, økende til 219 mill. i Det understrekes at byrådet legger fram et budsjett i balanse for Vekstanslagene for skatt og rammetilskudd er basert på informasjon i Kommuneproposisjonen for 2008, hvor realveksten i kommunesektorens frie inntekter på oppgitt til mellom 1½ og 1¾ milliarder. I realiteten er dette så vidt nok til å dekke den beregnete kostnadsveksten som følge av befolkningsutviklingen. Hovedtallene i budsjettforslaget gjennomgås nedenfor. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester I tillegg til veksten i frie inntekter vil regjeringen styrke (den øremerkede) toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester med 425 millioner kroner. Gjennom denne ordningen kompenseres deler av kommunenes kostnader knyttet til personer med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester. Det foreslås en økning av kompensasjonsgraden i ordningen fra 70 til 85 prosent. Samtidig foreslås det å endre modell for tildeling av tilskudd, slik at den enkelte kommune får kompensert en fast andel av egne utgifter utover innslagspunktet på kroner (2007-kroner). Innslagspunktet vil bli prisjustert i statsbudsjettet for

3 Nytt inntektssystem fra 2009 Et bredt sammensatt politisk utvalg (Sørheim-utvalget) er satt ned for å gå gjennom inntektssystemet, og utvalget er gitt frist til 1. oktober med å legge fram sine anbefalinger. Regjeringen vil på sin side fremme forslag til endringer i Kommuneproposisjonen for Det er all mulig grunn til frykte negative konsekvenser for Bergen. Vi er fra før kjent med Borge-utvalgets forslag til nye kostnadsnøkler, som vil kunne medføre et tap på 100 mill. for Bergen. Vi antar at Kommunaldepartementet henter fram igjen rapporten fra Borge-utvalget når det endelige forslaget skal utformes. Forhåpentligvis vil et pågående prosjekt i regi av KS-storbyforskning, Hopning av levekårsproblemer - Effekt for sosialhjelps-utgifter (hvor Bergen er prosjektførende by), gi argumenter som kan tilbakevise Borge-utvalgets forslag til sosialhjelpsnøkler. Signaler den siste tiden fra den politiske ledelsen i Kommunaldepartementet tyder på at vi får en større utjevning av skatteinntektene. For eksempel vil en økning i trekket fra dagens 55 pst. til 80 pst. gi et årlig tap for Bergen på drøyt 30 mill. Også selskapsskatten kan være i faresonen når vi vet at dagens regjeringspartier tidligere har stemt i mot denne ordningen. Vi antydet på forrige side et potensielt tapsintervall på mill. Det største tapet får vi hvis det blir gjort endringer som omtalt i foregående avsnitt, inkludert Borge-utvalgets forslag. Byrådet har som nevnt valgt å ikke innarbeide eventuelle negative utslag, men understreker at usikkerheten om den videre inntektsutviklingen gjør det særlig viktig å sikre en buffer i det økonomiske langtidsopplegget. Kommunesektorens inntektsrammer for 2008 blir kjent når regjeringen legger fram sitt forslag til budsjett den 5. oktober. Siden vi har en flertallsregjering ventes rammene å bli vedtatt i Stortinget uten vesentlige endringer. Kollektiv/bybane Transportforsøket blir avsluttet pr , i det fylkekommunen igjen tar over kollektivansvaret. Den statlige rammeoverføringen (ca. 60 mill.) går dermed ut av kommunens budsjett. Når ansvaret overlates til fylket kan Bergen kommune også fristille den kommunale egenfinansieringen (45 mill.), og i byrådets forslag er disse midlene omprioritert til andre formål. 13

4 Kommunale resultatbegreper Det finnes i dag ingen gode kommunale resultatbegreper for å vise den langsiktige økonomiske utviklingen. De som finnes kan heller ikke sammenliknes med overskuddsbegrepet for private bedrifter. Kommunene har da også et ganske annet utgangspunkt, nemlig å gi best mulig velferd for sine innbyggere. Ofte er det mer nærliggende å sammenlikne med et husholdningsregnskap. Det er åpenbart behov for informasjon om hvordan kommunen forvalter sine ressurser over tid. Netto driftsresultat er en mye brukt indikator, men har svakheter ved seg. Siden den er sterkt knyttet til enkeltår vil mer eller mindre tilfeldige svingninger i store enkeltposter, som for eksempel skatteinngang, ha stor innvirkning på årsresultatet. Når regnskapet heller ikke har reelle avskrivninger av investeringene, og dermed ikke tar tilstrekkelig hensyn til verditap som følge av slitasje, elde og manglende vedlikehold av kommunens bygningsmasse, er det klart at netto driftsresultat gir begrenset informasjon om utviklingen på lengre sikt. For å bøte på dette anbefaler Teknisk Beregningsutvalg for kommunesektoren et netto driftsresultat over tid på om lag tre prosent av driftsinntektene. Siden 3-prosenten skal dekke kostnader som ellers ikke kommer fram i regnskapet, betyr det at overskudd ikke vil si at pengene kunne vært brukt på ulike gode formål uten kutt på andre poster. I de økonomiske hovedoversiktene finner vi også størrelsen Regnskapsmessig over/underskudd. Dette viser hvor mye regnskapet avviker fra budsjettet det enkelte år, og kan både være et uttrykk for budsjettdisiplin og for realisme i budsjettet. Utover dette forteller begrepet ingenting om den økonomiske utviklingen, siden det utelukkende forholder seg til årsbudsjettet. KS har i samarbeid med ECON utledet en hjelpeindikator kalt Kommuneresultat, som bedre vil kunne vise om økonomien er bærekraftig på lang sikt, se For å komme fram til et slikt kommuneresultat må det korrigeres for flere enn de forholdene som er pekt på ovenfor, og tiden vil vise om dette kan være en vei å gå. Regnskapsføringen av mva.-kompensasjon fra investeringer kan bli lagt om fra 2009, slik at disse i framtiden skal inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet, slik tilfellet er i dag. Driftsinntektene til Bergen vil da reduseres med anslagsvis 200 mill. i året, og kravet til regnskapsmessig balanse blir tilsvarende skjerpet. Hvis dette gjennomføres vil netto driftsresultat bli om lag 2 pst. lavere enn før. Samtidig vil styrket finansiering av investeringer bidra til redusert behov for nye lån, og økt verdibevaring. Det legges opp til en overgangsordning på 5 år, dersom ordningen blir gjennomført som antydet i Kommuneprp. 14

5 Økonomisk status 2007 Byrådet forventer at tjenesteområdene samlet vil holde seg innenfor budsjettrammen for Dette må ses på bakgrunn av at budsjettet ble styrket med om lag 100 mill. i tertialrapport nr. 1, etter at en prognose hadde vist et tilsvarende negativt avvik for året. Det høyere nivået - ekskl. engangstiltak i videreføres i all hovedsak i 2008, bla. er det lagt inn 63 mill. for å tilpasse budsjettrammen til eksisterende aktivitetsnivå og videreføre justeringer fra årets budsjett. I tillegg til styrkingen på 100 mill. i 2007 har tjenestene også fått tilført ca. 50 mill. fra overskuddet i Disse midlene er i utgangspunktet øremerket engangstiltak som ikke skal gi økte driftsutgifter neste år. Skatteinntektene øker fortsatt mer enn forutsatt, om enn ikke like mye som de siste par årene. Etter årets syv første måneder (juli) var det kommet inn 4,5 pst. mer enn for tilsvarende periode i fjor (landet: 3,9 pst.). Dette er vesentlig mer enn de 0,3 pst som er forutsatt årsvekst i justert budsjett for 2007, som igjen var basert på anslagene i Revidert Nasjonalbudsjett. Kommunalministeren varslet den 5. september at kommunesektoren får 2 mrd. ekstra i 2007, basert på nye skatteanslag fra Finansdepartementet. Anslaget for Bergen er 88 mill., som gir en samlet vekst på 2,0 pst. fra Det presiseres at disse skatteinntektene (88 mill.) er ekstrainntekter som kommer i tillegg til anslaget i Revidert Nasjonalbudsjett, og som derfor ikke videreføres til neste år. Etter hvert må vi også forvente at et økt rentenivå gir seg utslag i større fradrag og dermed redusert skatt fra innbyggerne. Effekten kan vise seg å bli størst i byene, hvor det både har vært stor tilflytting, kraftig vekst i eiendomsprisene og gjeldsoppbygging som følge av dette. Trolig vil dette ha mindre betydning for skatteinngangen i 2007, men fra 2008 kan vi ikke se bort fra dette forholdet. Når det gjelder status for utviklingen i tjenesteytingen vises det til omtale under overskriftene utfordringer og mål for 2008 i teksten til de enkelte tjenesteområdene. Det vises også til rapporter utført i regi av effektiviseringsnettverket ASSS, hvor Bergen deltar sammen med de største kommunene i Norge. I skrivende stund er en rapport for 2006 under sluttføring, se nettstedet: En egen sak som omhandler denne rapporten vil bli lagt fram for bystyret før jul. 15

6 Hovedtall i forslag til årsbudsjett 2008 I dette avsnittet følger hovedtall i budsjettforslaget. For mer detaljert informasjon om sammensetning og utvikling i inntekts- og utgiftspostene vises det til vedleggsdokumentet. Hovedtall for inntekter og utgifter og disponering av driftsresultat: Beløp i mill kr Vedtatt Justert Forslag Regnskap budsjett budsjett årsbudsjett Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne netto finansposter og motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brukes til: Inndekking av tidligere års underskudd Bruk av tidligere års overskudd Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsj Årets underskudd Årets udisponerte overskudd Sum: Budsjettforslaget har en samlet inntektsramme på 11,45 mrd., som er en økning på 627 mill. fra justert budsjett Tar vi hensyn til bortfallet av den statlige overføringen til kollektivforsøket (ca.60 mill.) er økningen 687 mill. Sistnevnte beløp gir 6,4 pst. økning målt i løpende priser, som tilsvarer en realvekst på 1,8 pst. (deflator: 4,6). De frie inntektene (skatt + rammetilskudd) utgjør 7,2 mrd. av de samlete inntektene, som gir en realøkning på 1,2 pst. korrigert for kollektivforsøket. En økning i selskapsskatten fra 311 mill. i 2007 til 343 mill. i 2008 er med å forklare en noe høyere vekst i Bergen enn for landet. Økte statlige overføringer til barnehagesektoren gir fortsatt også et vesentlig bidrag til den totale inntektsveksten. 16

7 Tabellen nedenfor viser sammenhengen mellom sum disponible inntekter og hvor mye som er til fordeling til tjenesteområdene: Utledning av driftsrammer til fordeling på tjenesteområdene: Beløp i mill kr Vedtatt Justert Forslag Regnskap budsjett budsjett årsbudsjett Sum disponible inntekter Netto renter - totalt Netto avdrag - totalt Netto fondsavsetn. - totalt Overføring til investeringsbudsjettet Inndekking av tidligere års underskudd Disponering av tidligere års overskudd Årets over- eller underskudd Andre utgifter, samt 690- og 790-poster Brutto til tjenesteområdene Netto inntekt fra tjenesteområdene Netto til fordeling til tjenesteområdene Netto finansposter på tj.områdene Til fordeling inkl. netto fonds mv Den samlede økningen i nettorammen til fordeling på tjenesteområdene er 309 mill (+4,2 pst.) fra vedtatt budsjett Korrigert for kollektivforsøket er økningen 5,1 pst., som gir en realvekst på ca. 0,5 pst. Fordelte lønnsmidler, engangstiltak m.m. gjør at justert budsjett 2007 i mindre grad er sammenliknbart med forslaget for

8 Budsjettfordeling: Hvordan budsjettet fordeles videre ut til resultatenheter Driftsbudsjettet for Bergen kommune er bygget opp i samsvar med gjeldende organisasjons- og fullmaktstruktur. Bystyret vedtar netto driftsrammer for hvert av de 21 tjenesteområdene, mens byrådet er gitt fullmakt til å fordele budsjettet videre til resultatenheter/etater. Budsjettdokumentet skal gi bystyret nødvendig informasjon til å vedta budsjettet i samsvar med disse fullmaktene. Når det gjelder konsekvenser av budsjettet for hver enkelt av de omlag 400 resultatenhetene i kommunen, vil rammeendringstabeller og tekst for øvrig i dokumentet beskrive dette på et mer generelt nivå. Det arbeides imidlertid parallelt med rammene til resultatenhetene, fram mot den endelige fordelingen etter at bystyret har vedtatt budsjettet. For en del tjenesteområder er det utarbeidet egne modeller som fordeler budsjettet ut på resultatenheter, men andre områder aktivitetsbudsjetteres med utgangspunkt i årets budsjett og forrige års regnskap, supplert med resultatkrav og sammenlikninger av forbruksnivå (benchmarking). Følgende vil bli lagt til grunn ved fordeling av budsjett til resultatenheter i 2008: Kultur: Fordeles ut fra planlagt aktivitet ved kulturkontorene Grunnskole: Elevbasert ressurstildelingsmodell (byrådsak 44/04 endret i byrådsak 1191/06) som tildeler timer til den ordinære undervisningen inkl. administrasjon og merkantilressurs. I tillegg tildeles det lærer- og assistentressurser til spesialundervisning samt læremidler og andre elevrelaterte driftsutgifter. Byrådet har vedtatt at grunnskolemodellen skal videreutvikles og vurderes kontinuerlig. SFO: Modell som baseres på en bemanningsnorm ( plassfaktor ) og hvor budsjettet er direkte avhengig av antall innmeldte barn i ordningene. Bemanningsnormen er blitt justert fra 1. august 2006, etter at bystyret har vedtatt endringer i SFO-ordningenes plasstyper. Barnehage: Modell som tildeler ressurser til barnehagen basert på antall oppholdstimer i barnehagen fordelt på følgende alderskategorier; 0-2 år, 3 år og 4-5 år. I tillegg får barnehagen en tildeling knyttet til grad av arealutnyttelse i barnehagen. Kommunale barnehager får tildelt budsjett etter faktiske kostnader til internleie og husleie. De private barnehagene får etter søknad dekket husleie og / eller renter og avdrag opp til gjennomsnittet av det de kommunale barnehagene mottar i offentlige tilskudd. Barnevern: Aktivitetsbudsjetteres, og korrigeres for realistiske resultatkrav knyttet til vedtatte strategier. Alders- og sykehjem: Fordeles til institusjonene i henhold til normkostnad pr heldøgnplass. Hjemmesykepleie: Aktivitetsbudsjetteres med utgangspunkt i fattede enkeltvedtak og felles normer. Praktisk bistand hushold - Forvaltningsenhetene: Budsjettet fordeles til forvaltningsenheten (vurderingsog vedtaksenheten) i den enkelte bydel, basert på antall vedtakstimer multiplisert med pris. Forvaltningsenheten kjøper tjenester hos Bergen hjemmetjenester KF eller private, som er utførende enhet. Tjenester for utviklingshemmede: Aktivitetsbudsjetteres. Sammenlignbare avlastningsboliger tildeles ut fra benchmarking. Sosialtjeneste: Aktivitetsbudsjetteres, og korrigeres for realistiske resultatkrav knyttet til vedtatte strategier. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste: Budsjettet fordeles i henhold til kriteriebasert modell. Fysio- og ergoterapitjeneste: Budsjettet fordeles i henhold til kriteriebasert modell. Øvrige helsetjenester: Budsjettet aktivitetsbudsjetteres 18

9 Sammensetningen av rammeendringene fra vedtatt budsjett 2007 til forslag 2008 er som følger: Rammeendringer spesifisert: Beløp i mill kr Forslag årsbudsjett 2008 Vedtatt budsjett Generell lønns- og prisstigning 367 Andre kostnadsendringer -83 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 15 Organisatoriske endringer -99 Tilpasning til aktivitetsnivået 48 Diverse 56 Nye tiltak 467 Engangstiltak -14 Reduserte ytelser -1 Effektivisering -80 Inntektsendring -366 Netto utgift Det er lagt til grunn en forutsetning om generell prisvekst på 3,2 % og årslønnsvekst på 5,3 %. Dette gir en deflator på 4,6 % for Avviklingen av kollektivforsøket kommer her til uttrykk i posten Organisatorisk endringer. For å tilpasse tjenesteområdenes budsjetter til aktivitetsnivået er driftsrammene oppbudsjettert med 48 mill, i all hovedsak innen Helse og omsorg. Inkludert i dette beløpet er en nedjustering av sosialhjelpsrammen med vel 20 mill, m.a.o. er øvrige deler av budsjettet styrket med ca. 70 mill. Nye tiltak er i stor grad driftskonsekvenser av investeringer, inkl. husleie. Barnehage og skole (282 mill.) og Helse og omsorg (96 mill.) står for mesteparten. Reduserte engangstiltak henger bl.a. sammen med at 2008 ikke er valgår. Av det totale effektiviseringskravet på 80 mill er ca halvparten foreløpig å anse som et generelt effektiviseringskrav og står derfor midlertidig plassert på sentrale budsjettposter. Kravet vil bli fordelt per byrådsavdeling etter at tiltak er konkretisert og effektberegnet. 12 millioner av kravet er knyttet til effekt av bedre innkjøpsavtaler i tråd med vedtatt innkjøpsstrategi, mens 2,2 millioner gjelder effekt av IT-investeringer. Byrådsavdelingene har i tillegg lagt inn egne innsparingskrav med om lag 20 millioner. En tilsvarende spesifikasjon av rammeendringer som i tabellen ovenfor, finnes også under hvert av tjenesteområdene. Dessuten finnes nærmere detaljer om de enkelte rammeendringene i vedleggsdokumentet. 19

10 Tabellen nedenfor viser hvordan netto driftsrammer fordeler seg på tjenesteområdene. Fordeling på tjenesteområdene: Endring i brutto utg. fra Endring i netto utg. fra Beløp i mill kr Brutto utg. Inntekt Netto utg. VB 07 til 08 VB 07 til mill.kr. prosent mill.kr. prosent 1 Barnehage og skole ,1 % 146 5,8 % 2 Barneverntjeneste ,4 % 10 3,4 % 3 Eldre og særlig omsorgtrengende ,3 % 210 7,7 % 4 Sosialtjeneste ,1 % 20 3,5 % 5 Helsetjeneste ,4 % 6 2,1 % 6 Overføring til trossamfunn ,1 % 5 4,2 % 7 Brannvesen ,8 % 9 5,5 % 8 Samferdsel ,2 % ,3 % 9 Boligtiltak ,8 % 1 2,2 % 10 Fysisk byplanl.-bygges.-oppmål.og landbr ,0 % 19 14,1 % 11 Arbeidsmarkedstiltak ,8 % 4 17,0 % 12 Kultur ,3 % 22 9,5 % 13 Idrett ,2 % 20 13,2 % 14 Næring ,3 % 4 28,0 % 15 Bystyrets organer ,0 % 7 17,8 % 16 Administrasjon ,2 % 50 11,1 % 17 Sentrale forvaltningstjenester Vann- og avløp Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester-fordelte kostnader Sentrale budsjettposter Sum ekskl. BKB og firma ,3 % 422 5,4 % Bergen kommunale bygg (BKB) ,6 % 0 0,0 % Firma 90 - sentrale budsjettposter (over streken) ,0 % ,0 % Sum budsjettrammer til tjenesteområdene ,9 % 309 4,2 % I tabellen vises både endringer i brutto og netto driftsutgifter fra vedtatt budsjett 2007 (VB 07) til forslag Bruttotallene regnes som en bedre indikator for endringer i aktivitet, mens nettotallene viser endringer i kommunens bruk av egne frie inntekter som skatt og rammetilskudd m.m. F.eks gir den statlig finansierte utbyggingen av barnehagesektoren stor vekst i brutto driftsutgifter for tjenesteområde Barnehage og skole, mens nettotallene påvirkes i noe mindre grad. Vi ser også hvordan avslutningen av kollektivforsøket gir seg utslag i en kraftig redusert ramme til samferdselsformål. 20

11 Brutto budsjettramme til tjenesteområdene inkluderer en del poster (utgifter, bruk av fond etc) som ikke inngår i tabellen på s. 17 ovenfor. Tabellene viser derfor ulike tall, og sammenhengen mellom de blir nærmere forklart i vedleggsdokumentet. En del utgifter som skal fordeles på sine rette tjenesteområder senere, er budsjettert på tjenesteområde Sentrale budsjettposter. Dette gjelder i hovedsak avsetninger til lønnsoppgjøret neste år, ufordelt effektiviseringskrav m.m. Figuren under viser andeler av total netto budsjettramme fordelt på tjenesteområdene, inkl. BKB og Firma 90 sentrale budsjettposter. 2,0 % 2,9 % 6,6 % 3,7 % 7,3 % 34,7 % 5,8 % 2,6 % 3,8 % 30,6 % Barnehage og skole Barneverntjeneste Eldre og særlig omsorgtrengend Sosialtjeneste Helsetjeneste Byutviklingstjenester Kultur Idrett Administrasjon Øvrige tjenesteområder 21

12 Økonomiplan Byrådet har i arbeidet med økonomiplan for perioden tatt utgangspunkt i vedtatt økonomiplan samt notatet Orientering om det forberedende arbeidet med økonomiplan , som ble oversendt Komite for finans, kultur og næring i juni. Hovedtallene for er som følger: Drift Hovedtall for inntekter og utgifter i Økonomiplan : Beløp i mill kr. Negative endringstall = økte utgifter/redusert Forslag økonomiplan Årlig endring inntekt/ mindre til disposisjon Til disposisjon: Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Andre generelle inntekter Utbytte fra selskaper Sum inntekter utenom tjenesteområdene Renter og avdrag, netto Fordelte renter BKB og andre Til disposisjon før avsetninger Inndekking av underskudd Disponering av tidligere års overskudd Til finansiering av investeringer Bruk av og avsetning til fonds m.m Til disposisjon for tjenesteområdene Bruk av fonds m.m.gjelder i hovedsak forslag om bruk av disposisjonsfond for å dekke engangsutgifter til Tall Ships Race (4,7 mill. i 2008) og ubalanse mht avdragene på formidlingslån (11,2 mill. i 2008 og 5,3 mill. i 2009). Følgende forutsetninger er lagt til grunn for inntektsutviklingen i økonomiplanperioden: 1,2 pst. realvekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i 2008 regnet fra 2007-nivået som ble lagt til grunn i tertialrapport 1. Regnet fra oppjustert anslag 2007 går inntektene ned 0,2 pst Videre er forutsatt vekst i frie inntekter 1,5 pst. i 2009, 1,1 pst. i 2010 og 1,0 pst. i Mulig negativ konsekvens ved innføring av nytt inntektssystem i 2009 er ikke lagt inn. Det vil alltid være usikkerhet ved utviklingen i flere av de største inntekts- og utgiftspostene. De seneste årene har gode konjunkturer bidratt til at skatteinntektene er blitt større en budsjettert, men vi har tidligere også erfart at dette kan slå andre veien. Siden slike avvik fra anslått utvikling kan være vanskelig å forutse, er det grunn til å advare mot fortsatt tro på at ekstraordinær skatteinngang skal gi det nødvendige handlingsrommet for kommunen. For øyeblikket er imidlertid utsiktene for norsk økonomi svært gode, og vi forventer at kommunesektoren får sin del av veksten. 22

13 Byrådet har valgt å ikke innarbeide mulige negative konsekvenser av nytt inntektssystem fra Sannsynligheten for at Bergen kommer tapende ut er stor, og økonomiplanens opplegg for driftsfinansiering av investeringer vil her kunne representere en mulig buffer for å møte en slik utvikling. Regjeringen ventes å presentere det nye systemet i Kommuneproposisjonen neste vår. Tabellen viser at det vil være en viss økning i disponible rammer for tjenesteområdene i 2009, men deretter er rammen tilnærmet uendret. Det oppstår derfor et betydelig avvik utover i perioden mellom den påregnelige driftsrammen og kostnadene ved å sette i drift alle de planlagte tiltakene. Som omtalt i innledingen til dette kapitlet har byrådet, med utgangspunkt i bystyrets vedtak i tjenesteplaner, startet et arbeid med å bringe mer økonomisk realisme i planleggingen. Men fortsatt inneholder økonomiplanen nye tiltak som summerer seg til en økning i driftsutgiftene på over ½ milliard i løpet av perioden, se tabellen nedenfor. Dersom dette skal gjennomføres må mesteparten dekkes gjennom nødvendige tiltak i perioden, dvs. at det foreløpig ikke er funnet økonomisk dekning. Etter byrådets oppfatning er beløpet større enn det som er realistisk å oppnå av besparelser i perioden, eller dekkes innenfor en sannsynlig inntektsutvikling, og forutsetter derfor at beløpet bringes videre ned gjennom budsjettarbeidet i høst. Rammeendringer i Økonomiplan Beløp i mill kr Forslag til årlig endring i økonomiplanperioden Andre kostnadsendringer Nye tiltak Engangstiltak Effektivisering 7 Inntektsendring -19 Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden Netto utgift

14 Tabellen nedenfor viser økonomiplanen for de enkelte tjenesteområdene, uttrykt ved årlige endringer. Tabellen illustrerer hva tjenesteområdene netto har til disposisjon, det vil si at rammene inklusiv nye tiltak også er nedjustert for nødvendige salderingstiltak i økonomiplanperioden, ref. forrige tabell. Utvikling i netto utgifter på tjenesteområdene Beløp i mill kr Forslag til årsbudsjett Forslag til årlig endring i økonomiplanperioden Barnehage og skole Barneverntjeneste Eldre og særlig omsorgtrengende Sosialtjeneste Helsetjeneste Overføring til trossamfunn Brannvesen Samferdsel Boligtiltak Fysisk byplanl.-bygges.-oppmål.og landbr Arbeidsmarkedstiltak Kultur Idrett Næring Bystyrets organer Administrasjon Sentrale forvaltningstjenester Vann- og avløp Overføring til/fra bedrifter Interne tjenester-fordelte kostnader Sentrale budsjettposter Sum ekskl. BKB og firma Bergen kommunale bygg (BKB) Firma 90 - sentrale budsjettposter (over streken) Sum endringer Sum budsjettrammer til tjenesteområdene

15 For å oppnå en mer varig styrking av kommunens økonomi og handlefrihet bør kommunen over tid ha et positivt netto driftsresultat, anslått til ca. 3 pst. av driftsinntektene. Med et resultat på 5,8 pst. i 2005 og 5,7 prosent i 2006 har Bergen vært godt over målsettingen. I opplegget for budsjetteres det med et positivt netto driftsresultat som øker fra ca. 104 mill til 212 mill i 2011, korrigert for bruk av avsetninger til avgiftsfinansiert område. Regnet i prosent av driftsinntektene utgjør dette knapt 1 prosent i 2008, økende til 1,8 prosent i Netto driftsresultat Fondsbruk avgiftsfinansiert område Korrigert netto driftsresultat Prosentandel av sum driftsinntekter 0,9 % 1,0 % 1,4 % 1,8 % Driftsfinansiering av investeringer er det viktigste bidrag til et positivt netto driftsresultat. Som nevnt ovenfor representerer dette også en potensiell buffer i tilfelle negativ utslag av et nytt inntektssystem fra I tillegg har regjeringen varslet at det kan bli aktuelt å endre regnskapsføringen av mva.- kompensasjon fra investeringer, slik at disse i framtiden (fra 2009) skal inntektsføres i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet, slik tilfellet er i dag. Driftsinntektene vil da reduseres med anslagsvis 220 mill. i året, og kravet til regnskapsmessig balanse blir tilsvarende skjerpet. Det legges imidlertid opp til en overgangsordning på 5 år. Regjeringen tar sikte på å sende ut et forslag til høring. Endringen vil isolert sett føre til at netto driftsresultat svekkes med om lag 2 pst., dvs. at 3-pst kravet vil kunne reduseres til om lag 1 pst av driftsinntektene, alt annet like. Samtidig vil styrket finansiering av investeringer bidra til redusert behov for nye lån, og økt verdibevaring. Ved den foreslåtte endringen oppnår en at: - Kommunens nettoutgift ved investeringer blir lik investeringsutgift - Svingninger i investeringsnivå vil ikke lenger gi direkte utslag i de årlige driftsrammene Både kravet til positivt driftsresultat, nytt inntektssystem og ny regnskapsføring av mva-kompensasjon taler for å bruke en del av driftsinntektene til å finansiere nye investeringer, framfor å ytterligere øke driftsutgiftene. Gjennom det foreslåtte opplegget vil driftsfinansieringen være på nivå med forventet mva.kompensasjon i