Copyright. HGB Bäckstrand AB Kolbotn Brytevenner

Transkript

1

2 Våre sponsorer Imagon AS, Norges Bryteforbund, IL Braatt, Fauske AK, Kolbotn IL, Oslo BK, Halden AK, Moss AK, Boderi & Sydesign, Turn & IL National, Kolbotn Brytevenner, Norges Brytevenner og HGB Bäckstrand AB. Copyright Vi har sett at i takt med at tilgangen til tekst og bilder er blitt så enkelt gjennom internett, facebook etc så er det også blitt større misbruk ved å låne bilder uten at en har spurt den som har opphavsrett om det. Dette gjelder tekst også og til og med satsen. Dette har vært en problem innen avisene det foreligger avtaler hvor noen medarbeidere har ansvaret for å sette opp tekst og det grafiske bilde ikke kan overtas av journalistene selv om de i dagens løsninger kunne gjort det uten problem. HGB Bäckstrand AB Kolbotn Brytevenner Så man skal alltid huske å ha samtykke til å bruke bilde eller tekst hvis det ikke utrykkelig står at det er til fri benyttelse. I tillegg må man sørge for å skrive navnet til personen som innehar copyrighten.

3 Spesial årgang Ansvarlig redaktør: Ove Gundersen ove@mattekanten.no Mobil : Medarbeidere: Per-kristian Støvring pekka@mattekanten.no Tommy Skauen, foto Spesial medarbeider: Svein Haanshuus Design og Layout: Norsk Bryting Ove Gundersen Logo design: Ayna Barlie Gundersen Utgivelse: 8-10 utgivelser per år på nettet. Forside foto: Vårin Utne har fotografert en av BK Atlas unge utøvere Tindra Olsen under Østfold Mini Cup i år. Annonsering: Henvendelse til redaksjonen. Unge utøvere Bryting består av aktive i alle aldre, og det er spennende å se de yngste utfolde seg på mattene. Med enormt pågangsmot gyver de løs på treningene uskolerte som de er, men med en herlig innsats uansett. Dette skal de vise foreldrene at de kan. Det morsomme er også se den gleden de har av å trene bryting, konkurrere og det sosiale som de opplever i våre klubber med andre medlemmer. For ikke å snakke om når de kommer på stevner og møter og blir kjent med andre. Ett vennskap som for mange varer livet ut. Vi har vært så heldige at Vårin Antonsen Utne (bildet over) fra Moss AK og Norges Bryteforbund har gitt oss tillatelse til å bruke hennes flotte bilder i denne spesialutgaven. Stor takk til henne for det. Vi har valgt å ikke bruke de unges navn bortsett fra forsiden da dette er avklart med foreldre. Ove Gundersen og Pekka Støvring Etter lov av 12. mai 1916 om opphavsrett til åndsverk er det forbudt å mangfoldiggjøre innholdet i denne bok, helt eller delvis, uten forfatterens tillatelse. Forbudet gjelser enhver form for mangfoldiggjøring ved trykking, kopiering, båndinnspilling, video o.l.

4 Vårin Anronsen Utne, Moss AK og styremedlem i Norges Bryteforbund er en ivrig fotograf på våre stevner og hun leverer mange fine bilder til mattekanten.no. Dette bladet er viet bilder hun har tatt på stevnene Østfold Mini Cup og Lørenskog Cup i Ove Gundersen har laget teksten. Bildet under viser de unge utøverne opptatt med opp-

5 varmingen før stevnet starter. Et viktig ledd i en bryters trening og særdeles viktig for å unnga skader under stevnet og under treningene. Derfor starter man alle treninger med å varme opp de forskjellige musklene og leddene i hele kroppen. Samtidig er dette også med på å styrke og å bygge opp kroppen. Hvorfor bryting? Det er viktig å vite at alle driver vår sport av samme grunn. Der finnes de som har et mål med brytinga. Det kan være det å bli mester, mens andre føler at det å være i gjengen og kameratskapet er det viktigste. Brytinga er også for dem som legger mer vekt på kameratskap, moro og samhold. Og disse er like verdifulle som alle andre i vårt fellesskap. Unge utøver har kanskje ikke egenskapene det kreves for å bli mester, eller man er ennå ikke klar til å finne det ut. For disse kan gleden med å være med venner, beherske grunnleggende brytekunnskaper og å ha det hyggelig være mer enn tilstrekkelig belønning. Brytinga er for de som ønsker å finne sitt fulle potensiale, hva som er mulig å oppnå. Gjennom brytinga er dert mulig å få anledning til det. Noe av det mest tilfredsstillende øyeblikk når det gjelder følelser og gode erfaringer for unge personer kan oppstå når de er intens involvert og hengiven i arbeidet for å bli perfekt.

6 Talenter Talenter finner vi ikke i 5-6 års alderen. Det kan også i mange tilfeller være at talentet først springer ut i full blomst når man er i senioralder. For det eneste som er sikkert er at ingen er like og ingen utvikler seg likt heller. I de fleste tilfeller er det også altfor tidlig å ha noen bombastiske konklusjoner. Fordi mye endrer seg fysisk i puberteten og mye psykisk senere i tenårene. Undersøkelser som vi har skrevet om i mattekanten tidligere fastslår at i mange tilfeller er det de som har sen pubertet og utvikler seg sent som blir de beste bryterne. Og ikke de såkalte barnestjernene. Selv om det finnes mange unntak blant de også. Hva utvikler vi? Vi er overbevist om at brytinga for mange kan være et verktøy i den totale utvikling av et barn. Som styrke, utholdenhet, koordinasjon og så videre, og at de vil fortsette fysisk aktivitet gjennom hele livet. Det lyser målbevissthet, glede og tilfredshet fra denne unge bryteren over hva han behersker. Foto: Vårin Antonsen Utne Naturligvis forventer vi at de unge skal bli bedre i koordineringen og dyktigere - dyktighet som ikke bare gjør barnet til en bedre bryter, men som hjelper til å lære andre fag (forskning har vist at fysisk aktivitet og mestring er bra for annen læring. Oppegård Kommune har egne prosjekter på dette). Men vi innen brytingen tør til å med å håpe på mer. Spesielt med foreldrenes hjelp, tror vi brytingen vil være med på å utvikle deres barns sans for å oppnå noe, positiv selvtillit, glad for hva en kan gjøre med kroppen sin, lederegenskaper, stole på seg selv, stabil følelsesmessig og sterke moralske krav.

7 Vi tror ikke at brytingen er den enste som kan lære bort disse egenskapene, men poenget er at det kan gjøres gjennom vår sport også. Det er avhengig av et godt samspill av dyktige trenere, ledere og interesserte foreldre som forstår behovene, forventningene og begrensningene til disse unge utøverne. Det er vår utfordring - dere som foreldre og klubbenes trenere, som skal hjelpe barna til å kjenne gleden med brytingen. Noe de vil gjøre hvis de er villig til å ofre noe for å oppnå noe. Vi kan love at brytingen gir dem mye hard og tøff jobbing, men det er mye moro og glede også. Under ser vi to unge pikebrytere som har utrolig glede av det de gjør, samtidig så kan vi se at de allerede har tilegnet seg mye kunnskap. Den ene med et godt forsvar og den andre med korrekt angrep.

8 Kampene starter Når kampene starter så har bryterne hilst på hverandre og på dommeren, noe vi skal se senere i bladet. Og når dommeren blåser i gang så begynner kampen. Her ser vi to unge gutter i utgangsposisjon, brede ben, kroppen litt bøyd, armene inn til sidene og klare. Rød er litt mer i angrepsposisjon en blå som fremdeles har armene litt mer avslappet. Så disse er vel skolert av sine klubber som har et godt system for å ta vare på nye utøvere. Ellers jobber også Norges Bryteforbund med å revitalisere Bryteskole konseptet, noe som vil bli ferdig til høsten. Foto: Vårin Antonsen Utne

9 Til venstre ser vi at bryterne har fostått et det er viktig å ha kontakt med motstander når en skal utføre et grep. Til høyre er rød bryter på god vei til få til en dukking under motstanderens arm for å komme bakpå ryggen og få denne ned. En avansert og vanskelig teknikk for så unge brytere. Under har rød bryter kom seg delvis bakpå motstander etter å ha fått denne ned, men jobber for å komme seg helt bak og få kontroll og stabilitet i parterre (= benk eller oversatt til på matta) brytingen. Det er en del som skal ordnes når de unge bryterne skal på matta, som foreldre kan dere være behjelpelig med dette. Neglene skal kortklipte og håret skal ikke ha skum eller fett i seg. Håndkle skal en ha med seg og bryteren skal være tørr på kroppen. Støvlene skal også være skikkelig knyttet og har en ikke de moderne brytestøvlene hvor knytingen er inne i en glideløs eller bak borrelås så må en ha en tap over skolissene slik at den ikke løsner

10 under kampene. Husk også at bryterne skal møte på matta i brytedrakt og ikke skifte ved mattekanten. Husk å sjekk at man har med begge draktene og at den rette fargen tas på før kampen. Nå, må jeg jammen ta i! Før bryteren skal på stevne er det viktig at denne legger seg tidlig og får minst åtte timers søvn og en god frokost. Eventuelt ta med seg en god matpakke hvis en veier akkurat til vekten. Husk at så unge og små utøvere ikke skal gå ned i vekt. Å, fikk jeg det til? Bryting for alle Bryting er en idrett somm alle kan holde på med uansett ferdighetsnivå, høyde, vekt, kjønn alder osv. For vi setter sammen brytere så de skal passe bedre til hverandre. I mindre stevner og i distriktene kan det noen gang være en utfordring å finne partner noen ganger, men flinke ledere sørger alltid for en løsning. Det er selvsagt at alle som skal delta på stevner skal ha løst lisens og være medlemmer av klubben sin.

11 Bryting- en gammel idrett Brytingen er en gammel idrett som fantes for over 6000 år siden og i vikingtiden i Norge var bryting populært. Da var det som i dag tre former for bryting. Den ene var råbryting (en kamp på liv og død uten våpen). Dette var det som skjedde ved Holmgang. Deretter var det en variant som ligner på dagens fristil og så var det Glimabryting som eksisterer den dag i dag, men stort sett bare på Island. I moderne bryting i dag har vi gresk-romersk stil, fristil og kvinnebryting. De to siste er nesten identiske og skiller seg fra gresk-romersk bryting ved at de også kan ta tak i motstanderens ben og bruke bena i utførelse av grep. Gjør jeg det riktig? Han har veldig god balanse Ufarlig Til å være en så krevende idrett så er det lite skader. Det er fordi vi har mange regler som hindrer skader. Vi har ikke lov til å bryte mot ledd, klore, slå, bite eller liknende. Og dommerne er trent opp til å kunne se potensielle farlige situasjoner og er forpliktet til å blåse av kampen hvis man tror at det kan utvikle seg til en uheldig situasjon. De blåser heller av en gang for mye enn en gang for lite. Alders- og vektbestemmelsene gjør at vi ikke får for store forskjeller og skader.

12 Hodefall og andre grep Hodefall er et av de mest brukte og populære grepene blant de yngste. Man ser det sjeldent blant seniorer da de har lært seg forsvar mot det. Over ser vi at de to unge utøverne slår grepet til hver sin side, og det er med bryting at alle grep kan slås til begge sider og i mange forskjellige varianter i tillegg, derfor er det så vanskelig å finne effektivt forsvar mot alle grep. For i tillegg så kommer de fort også. Som du ser på bildet til høyre så er det mye fart som gjør at motstanderen mister balansen og må ned i matta og gi bort poeng. Andre grep som er poulære er marer, undertrekk og nelsongrep i parterre.

13 Forsvar i bryting På bildet over og til venstre ser vi et perfekt forsvar mot et nelson grep. Nakken stramt oppover slik at motstanderen ikke får armen over nakken. Under ser vi at blå bryter har press på kroppen ned mot matta og armene på skrått utover. Da blir stillingen stabil og motastanderen får det tungt for å få til rulling eller et løft.

14 Over ser dere en høy og perfekt bro. En høy bro er et godt forsvar for å komme ut av situasjonen. Kommer man høyt opp i bue med kroppen blir det vanskeligere for motstanderen og å holde grepet og man kan lettere få vridd seg rundt på magen. Til høyre ser dere at rød bryter har nesten fått rettet opp ryggen sin og fått godt tak rundt motstander. Dette gjør at han kan klare å stoppe hodefallsforsøket og kanskje overta selv initiativet og slå et motgrep. Det finnes flere hundre grep i brytingen og alle har sine varianter så dette er en idrett du aldri blir utlært i og har stadig nye ting å lære. Dermed vil det aldri bli kjedelig. En skal være klar over at de forskjellige grepene passer ikke alle for de kan være avhengig av mykhet i kroppen, koordinasjonsevner, høyde og styrke.

15

16 Verdsett trenerne Alle våre trenere har voldsomme utfordringer og et enormt ansvar og som foreldre til en ung bryter bør du avgjøre hvovidt ditt barns trener er i stand til å møte disse utfordringene og å påta seg sitt ansvar. For å si det med en gang så mener jeg at de norske trenerne har meget høy kompetanse og er dyktige, men for ofte ser vi at foreldre prøver å overstyre trenerens rolle, og det er ikke bra. Hvis trenerne ikke vet hva de gjør, hvis de ikke tar fornuftige sikkerhetsforanstaltninger, hvis han/hun ikke lærer Til høyre ser vi unge trenere som ta seg av den unge utøveren. Årets Europamester for ungdom Grace Bullen masserer armen til en av nybegynnerne på Østfold Mini Cup Dette skjer ikke i mange idretter her hjemme og i tillegg så er årets norgesmester i senior Jenny Årdalen en av trenerne. Foto: Vårin Antonsen Utne

17 bort de samme verdier som du forsøker å lære barnet ditt, da bør du ikke tillate barnet ditt å være under den treneren. Men hvis du er trygg på at treneren er dyktig, at han/hun har gode motiver, at erfaringene vil være verdifulle for barnet ditt, da er du forpliktet til å vise treneren tillit, støtte og assistanse uten innblanding. Husk for all del at trenerne ikke er perfekte, akkurat som dere ikke er noen perfekt mor eller far, men du er avhengig av å vite at ditt barns trener i det minste representerer en viss standard. Til høyre ser vi veteranen Jan Egil Sahlin som trener for en ung utøver fra klubben. Rolig prat og massaje for utøveren til å slappe av og og konsentrere seg. Kontrollspørsmål om trenerens filosofi, motiver og kunnskap etc Holder treneren det å vinne i perpektiv eller skal en vinne for enhver pris? Hva er motivet for å være trener? Å oppnå personlig anerkjennelse på bekostning av ungene. Når barna feiler forsøker treneren å bygge dem opp eller trekke dem ned? Straffer treneren en utøver og ikke en annen for den samme oppførselen? Respekterer utøverne treneren og lytter til hva den har å si (forskjell på ukonsentrasjon og neglisjering)? Ser utøveren opp til treneren som en person å ta etter? Bygger treneren opp om entusiasme blant utøverne?

18 Fra trenerens synsvinkel Utfordringen for trenerne er ikke å miste fokus på gleden ved å det åbryte selv om en kjemper for seier. Uten glede vil barna vende interessen sin andre steder og ikke orke å gjøre de forsakelser som er nødvendig for å nå målene. Det er den falske troen på at det å vinne er det viktigste som nesten alltid truer gleden ved brytingen. En annen misforståelse er at en vellyket trener er en vinnende trener. En vellyket trener gjør mye mer. Å vinne kan være et umiddelbar kortsiktig mål for hver konkurranse. Men en virkelig god trener anser at en seier er et biprodukt i gjennomføringen av viktigere og mer langsiktige mål. Suksessrike trenere lærer barna tilfredsstillelsen ved å trene mot det perfekte uansett utfallet. De lærer at de skal sette pris på suksess og å møte tap med fornyet besluttsomhet, og de lærer å utvikle positive holdninger. Over masserer Jenny Aardalen atlasutøveren mens Grace Jacop Bullen gir andre instruksjoner. Bryteren lurer likevel hva som skal til å ta motstanderen. Da Jenny viser den unge jenta hodefall så så kommer smilet og husket frem ser det ut og da er det bare å gå ut å gjøre som trenerne har sagt det skal gjøres. Bildet på neste side viser at utøveren har tiltro til sin trener og er i full gang med et forsøk på hodefall som ble vist i pausen.

19 Kolbotn ILs tidligere toppbryter og knøtte/guttetrener gjennom 35 år Einar Gundersen uttalte til Se og Hør at her lærer vi barna å tape. Vinne går som regel av seg selv, men et tap kan være vanskeligere å takle. Det er ikke enkelt å være trener i et samfunn hvor suksess er synonymt med det å vinne. Vi har skoler, universiteter og andre institusjoner hvor det å være best betyr alt. Det er heller ikke lett for trenerne å sette det å vinne i perspektiv når foreldrene til stadighet presser på for at deres barn skal være best. Over ser vi den unge treneren Tobias Bekk Johansen ha god kontakt med sin utøver. Det lyser av kunnskap og tillit mellom dem.

20 Hvordan kan du hjelpe til? Tenk selv om du skulle organisere trening for en gjeng på tredve stykker som er høyt og lavt på en gang. La trenerne få gjøre jobben sin og så kan du sørge for at ditt barn er tidsnok og klar til trening når denne starter. Informer når barnet er syk eller skadet slik at det kan tas hensyn til under trening. Pass på at barnet får nok søvn og hvile og vær på vakt hvis barnet forsøker å gå ned i vekt. Hjelp treneren når han ber om det. For eksempel med å ta tiden, notere poeng og liknende. Vær kontrollert - vis ved eget eksempel - hvordan du vil at barnet ditt skal oppføre seg, på og utenfor matta. Til høyre ser du John Rusvik Johansen, Moss AK i samtale med sin utøver. Her er nok et godt eksempel på godt trenerarbeid. Treneren og den unge utøveren har en kjempefin kommunikasjon. Treneren har gått ned på kne for å komme i samme høyde og ufarliggjør situasjon i forhold til å stå over utøver og se ned og formane sitt budskap. Trener Geir Larsen, Urædd.

21 Til venstre ser du at utøver har en enorm tillitt og trygghet hos sin trener Jenny Aardalen mens de venter på at kampen skal komme i gang. Og over ser du at når kampen skal starte så er hun helt klar og gleder seg til å gå ut pa matta for å bryte.

22 Unge dommere Her lærer dommeren Asbjørn Utne to nybegynnerne hvordan de skal hilse på hverandre når de kommer på matta, og at det er viktig å respektere hverandre og ikke gjøre ulovlige grep eller å skade hverandre. De skal heller ikke klype og klore hverandre, eller ta grep som bryter mot leddene.

23 dommerne har med ferske utøverne som kanskje går på matta for første gang i en konkurranse. På bildet til venstre så ser selv om man er ung dommer (David Zaypaev) så er man stor og utøverne ser opp til en. Under så lærer man at en skal hilse på dommeren når en kommer på matta. Se hvor elegant Asbjørn Utne gjør dette. Ved å gå ned på kne i samme høyde som utøveren så blir hele situasjonen ufarliggjort. Et viktig element for å beholde de nye unge mattekjemperne. De unge dommerne har også gjort at mange av våre stevner for knøtter, nybegynnere og bryteskoleelever har gått fort unna for vi har hatt mange nok dommere, og de Det som har skjedd i Norge de siste årene med at våre unge landslagsbrytere skal gjennomføre dommerkurs har vært veldig positivt. Forslaget som kom for mange år siden av mattekantens egen Pekka har vist seg å være positivt. Selv om det tok en del år for man tok tak i det sentralt. Bare se på den kontakten disse unge

24 mer erfarne dommerne har kunnet konsentrere seg om å få unna kampene i de aldersbestemte klassene. Til høyre ser vi hvordan den unge dommeren Joakim Rolfsøn virkelig viser omsorg for utøveren som har skadet seg. En viktig faktor for at foreldre og utøvere skal føle seg trygge i vårt miljø. Under se vi den unge dommeren Christian Andresen går ned for å sjekke om det er fall eller ikke. Rettferdighet er en viktig faktor i brytingen og da er det betryggende å se at dommerne klarer å finne gode posisjoner på matta slik at de får tatt korrekte avgjørelser hele tiden.

25 Dommerne Fabian Christensen og Tobias Bekk Johansen har god kontroll og har plassert seg litt vekk fra utøverne slik at de har god oversikt samtidig som de ikke risikerer å komme i veien for overraskende kast.

26 Positive foreldre og miljø Brytingen har et veldig godt miljø og samhold og massevis av positive foreldre og besteforeldre, så det er enkelt å trives i vår idrett. Og det er spesielt positivt hvis dere kan engasjere dere i klubben også for det er masse som skal gjøres for å drive en klubb med utstyr, trenere og konkurranser. Men brytingen er ern forholdsvis billig idrett når det gjelder utstyr. Som nybegynner er det bare et par sportsko og kortbukse/ T-skjorte som trengs. Senere er det brytestøvler og brytedrakter som kreves, og det kan man kanskje få kjøpt brukt til en brukbar pris og så varer de ganske lenge og slites ikke mye. De kan derfor med fordel kjøpes brukt når barne er i vokseperioden for de vil aldri rekke å slite dem ut i det hele tatt.

27 Hvis du tror Hvis du tror at du er slått, er du det. Hvis du tror at du ikke tør, tør du ikke. Hvis du liker å vinne, men tror at du ikke kan, er det nesten sikkert at du ikke vil. Hvis du tror du taper, har du tapt. Livets erfaring viser oss, suksess begynner med en persons vilje... Det er kun snakk om innstilling. Hvis du tror du er utklasset, er du det du må sette høye mål for å vokse. Du må være sikker på deg selv, før du har mulighet for å vinne. Det er viktig at foreldrene tar del i barnas interesser og utvikling. En god samhandling gjør at barna gjør gode og sunne valg i fremtiden. Ved å velge bryting får de mye, godt kameratskap og god trening. Livets slag og kamper vinnes ikke alltid av den sterkeste eller raskeste mann. Men før eller senere er den mannen som vinner, er den mann, som tror han KAN!!! Bryting er en fantastisk idrett og vår trening er bra som grunntrening for andre idretter også. Uansett om en ikke blir en fremtidig bryter så har treningen vært bra for den unge og er noe en har med seg hele livet. Bryting kan også gjøre at du kan takle vanskelige situasjoner bedre gjennom at en har lært seg å takle tap og så gå på igjen. Man gir aldri opp.

28 De første årene er alle vinnere og man lærer det å mestre sporten er det viktigste. Men det er hyggelig å få en anerkjennelse for det harde arbeidet ved at man får velfotjente medaljer og premier. På denne siden er Anders Fægri dommer og motsatt side er det Göran Nilsen som er dommer.

29

30 Jubilanter 02. sept. Egil Reinhardt Hansen BK Atlas 04. sept. Finn Folke-Olsen Molde AK 29. sept. Rune Marthinsen BK Atlas Jubilantene er hentet ut fra NM databasen til Ove Gundersen