Prosjektplan for arbeidet med. Kulturminneplan. Kulturmiljøanalyse. Versjon 002 datert

Transkript

1 Prosjektplan for arbeidet med Kulturminneplan Kulturmiljøanalyse Versjon 002 datert

2 Dokumentinformasjon Orientering om dokumentets innhold Prosjektplanen skal: gi en oversikt over bakgrunn, målsettinger, arbeidsopplegg, organisering og ressursbruk være et styringsdokument for gjennomføring av fagutredningen Prosjektplanen skal gi arbeidet prioritert status både administrativt og politisk i Lillehammer kommune. Endringslogg Versj. Dato Endringsbeskrivelse Produsent Prosjektbeskrivelse Gunhild Stugaard Prosjektbeskrivelse revidert framdrift GS Godkjent av 001 Inger Stubsjøen Byplansjef LK. Referanser 1. Kommuneplanens arealdel , godkjent av kommunestyret Byplanen for Lillehammer (kommunedelplan for det sentrale byområdet) 3. Reguleringsplanen for Lillehammer sentrum 4. Innvilget søknad om prosjektmidler, tilsagnsbrev av Byanalysen beskrivende analyse av byens fremvekst og særpreg, rapport

3 Innhold Prosjektplan for arbeidet med... 1 Dokumentinformasjon Innledning Forutsetninger for arbeidet Forutsetninger i tilsagn fra fylkeskommunen Prosjektbeskrivelse Formål og avgrensning Prioriterte kulturminnetyper Produkt Arbeidets omfang og mål Oppgavebeskrivelse - metodikk Kunnskapsgrunnlag Prosjektmål Organisering Struktur Ansvar, roller og oppgaver Bemanning arbeidsgruppe Arbeidsopplegg - framdrift Milepæler og leveranser (revidert) Ressurser og finansiering

4 1 Innledning 1.1 Forutsetninger for arbeidet Dette dokumentet er en prosjektbeskrivelse for arbeidet med en kulturminneplan for Lillehammer. «En kulturminneplan er kommunen sin oversikt over viktige kulturminner og kulturmiljøer og inneholder en plan for forvaltningen av disse. Planen gir kunnskap om fortida og avklarer hvilke kulturminner en vil ta vare på i framtida» (Riksantikvaren). Arbeidets framdrift og resultat er skissert i prosjektplanen. Arbeidet skal være en fagutredning (temaplan) som skal inngå som en del av kommuneplanens arealdel og Byplanen (kommunedelplanen for det sentrale byområdet). Relevante kompetansemiljøer og ressurspersoner forutsettes å bli trukket inn i planprosessen. 1.2 Forutsetninger i tilsagn fra fylkeskommunen Oppland fylkeskommune har gitt tilsagn om støtte til søknad om midler til styrking av kommunens kulturminnekompetanse og utarbeidelse av kulturminneplan. Med bakgrunn i søknaden med prosjektbeskrivelse bestiller Oppland fylkeskommune et arbeid med registreringer og utarbeiding av kulturminneplan. Det gis et bidrag på kroner Det er stilt følgende vilkår til bidraget: Det skal foreligge en prosjektplan frem til vedtatt plan Verneverdige kulturminner skal legges inn i Askeladden Det skal utarbeides korte statusrapporter om fremdrift som sendes fylkeskommunen en gang i året Regnskap som viser bruk av midlene som skal sendes inn Kommunen skal ha oppdaterte oversikter/lister over verneverdige kulturminner i kommunen Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer sikres i kommune(del)plan eller kulturminneplan som vedtas av kommunen Listen over verneverdige kulturminner i kommunen skal være oppdatert og legges inn i Askeladden etter at planen er vedtatt 2 Prosjektbeskrivelse 2.1 Formål og avgrensning Kulturminneplanen utarbeides i form av en kulturmiljøanalyse. Analysen avgrenses til å omfatte det området som er avgrenset av Byplanen. Verneverdige kulturminner og kulturmiljøer utenfor Byplan-området sikres i kommuneplanens arealdel som hensynssoner eller båndlagte lokaliteter/områder. Det er behov for oppdatering, nyregistering, prioritering og kartlegging av disse, men det er ikke en del av dette analysearbeidet. Kulturmiljøanalysen skal gi føringer for revisjon av Byplanen og kommuneplanens arealdel, og derigjennom være premissleverandør til kommunens samfunnsplanlegging. Analysen skal som del av disse overordna arealplaner være et verktøy for saksbehandling både for plan og byggesak i kommunen. I tillegg kan den som fagutredning være aktuell også for andre etater internt i kommunen, for eksempel skole og kultur. Den kan også være aktuell for eksterne aktører, for eksempel nærings- og reiseliv. Kulturmiljøanalysen utføres ved kjøp av konsulenttjeneste. Arbeidet gjennomføres på bestilling fra Lillehammer kommune. Det utarbeides et konkurransegrunnlag med utgangspunkt i denne prosjektplanen. 2.2 Prioriterte kulturminnetyper Kulturmiljøanalysen skal omhandle både nasjonale, regionale og lokale kulturminner. Analysen skal ha fokus på kulturminner med lokal verneverdi, og kulturminner som skal få vern gjennom plan- og bygningsloven. Utgangspunktet for vår tilnærming til temaet er å vektlegge kulturminner som har hatt stor betydning for Lillehammer historie, utvikling og særegenhet som sted. I tillegg vektlegges bruksaspektet vern gjennom bruk. 4

5 Lillehammer kommune har særlige utfordringer i forhold til kulturminnevernet i sentrale fortettingsområder som er utsatt for utbyggingspress. Det er manglende registreringer og liten oppmerksomhet generelt rundt nyere tids kulturminner. Krigens kulturminner har hatt nasjonal fokus. Lillehammer har en krigshistorie som er verdt å ta vare på, og flere av disse minnene kan lett forsvinne. Ut fra dette forventes at følgende typer kulturminner må inngå i analysen (kulturminneplanen): Bygningsvernet i Byplanen og Sentrumsplanen Kulturmiljøer i byen, med spesielt fokus på bakgårder og nytt byliv NB-områdene kulturmiljøer med nasjonal verneinteresse Tidstypiske bygg og bygningsmiljøer fra ca Industrihistorien, spesielt langs Mesnavassdraget og Mjøsa Krigens kulturminner bygg, anlegg, hendelser Landbrukets kulturlandskap gårdsbebyggelse og tun Lillehammermalerne historiske spor og betydning Bygningsvernet i Byplanen og reguleringsplanen for sentrum kvalitetsikres og revideres. Registreringer av kulturmiljøer i byen kan ta utgangspunkt i Byplanen og reguleringsplanen for Sentrum. Det vil være aktuelt å kvalitetssikre, prioritere vernenivå på og eventuelt utfylle disse registreringene. Registeringer av tidstypiske bygg og bygningsmiljøer fra nyere tid, industrianlegg og krigens kulturminner er et nytt arbeid. Når det gjelder krigens kulturminner, landbrukets kulturlandskap og Lillehammermalernes historiske spor og betydning vil disse kulturminnene være representert også utenfor Byplanens avgrensning, og må derfor inngå i kommuneplanens arealdel. Det skal utarbeides konkrete bestemmelser og retningslinjer knytta til forvaltningen av kulturminnene. Sentrale spørsmål er hva kan tåles av utbygginger/endringer uten at det forringer verneverdien, hva bør gjøres for å styrke verneverdien, og hvordan nye prosjekter/planer kan bidra til å forsterke de kulturhistoriske verdiene. 2.3 Produkt Kulturmiljøanalysen gir grunnlag for å foreslå en «hensynssoneplan» for kulturminner og kulturmiljøer. Analysen innarbeides tematisk i kommuneplanens arealdel og Byplanen og vedtas som del av disse. Analysen skal bidra til å definere områdetyper i Byplanen. Analysen må skissere metodikk (tilpasset DIVE-analyse), utvelgelseskriterier (prioriterte kulturminner/kulturmiljøer) og resultater. 3 Arbeidets omfang og mål 3.1 Oppgavebeskrivelse - metodikk Arbeidet med kulturmiljøanalysen tar utgangspunktet i metodikken for en DIVE-analyse, men i en noe forenklet/lettere form. DIVE-metodikken har et kulturhistorisk utgangspunkt, men systematikk og elementer er hentet fra både planfag og kulturhistoriske fag. Metodikken forutsetter brukermedvirkning. Målene med en DIVE-analyse er: Klargjøre hva som har vært viktig for stedets utvikling Klargjøre hvilke spor som er sentrale og hvilke som er mindre sentrale Få frem kulturarvens betydning som verdi- og utviklingsressurs. DIVE-analysen inneholder følgende fire hovedtrinn: 1. Beskrive: Belyse analyseområdets historiske karakter Hva forteller dagens landskap og miljø om analyseområdets opprinnelse, utvikling og karakter? 2. Fortolke: Belyse analyseområdets historiske betydning Hvorfor har enkelte elementer og karaktertrekk hatt spesiell samfunnsmessig betydning? 5

6 3. Vurdere: Belyse analyseområdets kulturhistoriske verdier og muligheter Hvilke elementer og karaktertrekk har spesiell verdi, kan de utvikles og hvor går grensen for hva de tåler? 4. Aktivere: Belyse analyseområdets handlingsrom Hvordan kan analyseområdet fortettes og endres (omformes) samtidig som de historiske kvalitetene og ressursene forvaltes og utvikles? Arbeidet skal skissere et opplegg for hvordan kulturminnene og kulturmiljøene kan bli en ressurs og bidra til bykvalitet og byliv, næringsutvikling og gjerne vitalisering av sentrum. Formidlingsverdien til de ulike kulturminnene skal vektlegges. Lokal verneverdi må sees i sammenheng med regionalt og nasjonalt vern. Et lokalt vern forsterkes av at det finnes freda/verna kulturminner/kulturmiljøer i tilknytning til lokaliteten. 3.2 Kunnskapsgrunnlag Kommunen vil i største mulig grad bruke egne ressurser til trinn 1, og delvis trinn 2. Dette med støtte fra kompetansegruppa. Kunnskapsgrunnlaget her vil være eksisterende planer og registreringer, samt Byanalysen fra 1989 «beskrivende analyse av byens framvekst og særpreg». Kommunen vil tilrettelegge for nødvendig brukermedvirkning, fortrinnsvis legges opp til 1 samling med utvalgte samfunnsaktører i forbindelse med DIVE-analysen. Innarbeiding i Byplanen; Utarbeiding av bestemmelser, retningslinjer, konsekvensvurdering og ROS-analyse er ikke en del av konsulentoppdraget. 3.3 Prosjektmål Arbeidsmål: Utarbeide en kulturmiljøanalyse ved bruk av en forenklet/tilpasset DIVE-metodikk. Registrering og kartfesting (belyse og fortolke): Utarbeide vernekriterier og foreta et utvalg Verdsetting og prioritering (fortolke og vurdere): Utarbeide verdikriterier og prioritere Forvaltning (aktivere): Bestemmelser, retningslinjer, skjøtsel, tilrettelegging, formidling Konsekvensvurdering og ROS-analyse (som del av Byplanen) Resultatmål: Gi grunnlag for innarbeiding av temaet i overordna planer Gi grunnlag for planlegging og byggesaksbehandling som sikrer kulturminneverdiene Gi grunnlag for en forvaltning av kulturminner/kulturmiljøer som finner gode løsninger i skjæringspunktet mellom vern og utvikling. Gi grunnlag for en oppmerksomhet, positive holdninger, allmenn interesse og respekt for kulturminnevern. 4 Organisering 4.1 Struktur Rådmannen har det generelle prosjektansvaret og kommunestyret er prosjekteier. Byplansjefen ved prosjektleder for Byplanen har ansvaret for gjennomføring og framdrift. Det nedsettes en rådgivende arbeidsgruppe for å følge opp prosjektplanen og innarbeide resultatene fra kulturminneanalysen i planarbeidet. Arbeidsgruppa består internt av et team på to til tre personer fra plan og miljø, en fra tjenesteområde fra byggesak og en fra kultur. I tillegg vil det være nødvendig å knytte til seg ekstern kulturminnekompetanse. Det oppnevnes en representant fra Maihaugen museum og en fra kulturarvenheten i fylket. Det kan tilknyttes kontaktpersoner i en utvidet arbeidsgruppe/referansegruppe bestående av både interne og eksterne aktører. Fåberg og Lillehammer historielag er særlig aktuelle bidragsytere. Næringslivet er særlig aktuelle som framtidige forvaltere av kulturminnene. Reiselivet er aktuelle som brukere og promotører av kulturminneverdiene. 6

7 4.2 Ansvar, roller og oppgaver Prosjektleder har ansvaret for arbeidet, herunder: Sikre framdrift Organisering av møtestruktur og referatføring Følge opp prosjektplanen Samordne aktiviteter/arbeidsoppgaver både internt og eksternt Ledelse av arbeidsgruppa og evt. referansegruppa Hovedansvar for utarbeidelse av kulturminneplan Hovedansvar for formidling og kommunikasjon. Byplansjefen har ansvar for: Å drøfte saker før framlegging i kommunens/fylkeskommunens politiske organer. Stadfeste, revidere og kontrollere oppfølgingen av arbeidet Få informasjon og innsyn i arbeidets framdrift og innhold Ta avgjørelser utenfor prosjektleders myndighetsrolle, hovedsakelig ved betydelige avvik og endringer. Arbeidsgruppas rolle er å bidra til å nå arbeids- og resultatmålene. Gruppa skal komme med råd, innspill og drøfte forslag/ideer/løsninger. Gruppas medlemmer bistås i utgangspunktet ingen honorarer for sin deltakelse. 4.3 Bemanning arbeidsgruppe Rolle Navn Funksjon Tidsrom LK Gunhild Stugaard Prosjektledelse, planlegging April-september/oktober LK Henrik Natvik/Marianne Bismo Arkitektur/planlegging Mai -september/oktober LK Erik Ottvik TO Byggesak Mai -september/oktober LK Ragnhild Angard Wefling? TO Kultur Mai -september/oktober Maihaugen Kjell Marius Mathisen Fagmiljø Mai -september/oktober OFK Magnhild Apeland Kulturarvenheten Mai -september/oktober 5 Arbeidsopplegg - framdrift 5.1 Milepæler og leveranser (revidert) M/L Beskrivelse av milepæl (M) eller leveranse (L) Dato M1 Utarbeide og sende ut konkurransegrunnlag kulturmiljøanalyse Mars 2017 M2 Konstituere arbeidsgruppe M3 Prosjektstart oppstartsmøte med konsulent M4 Midtveisrapportering (L1) - konsulent Juli/august 2017 M5 Presentasjon i utvalg for plan og samfunnsutvikling August 2017 M6 Work-shop August 2017 M7 Ferdig kulturmiljøanalyse September/okt L1 Midtveisrapport August 2017 L2 Ferdig rapport kulturmiljøanalyse (fagrapport) September 2017 L3 Eventuelt etterarbeid Oktober Ressurser og finansiering Det avsettes interne ressurser på tjenesteområdet plan og miljø tilsvarende ca. 12 ukeverk fordelt over ca. halvt år. Det er innvilget fra fylkeskommunene til arbeidet. Det anslås at dette vil dekke gjennomføring av arbeidet beskrevet i denne prosjektplanen, eventuell feltregistrering, bearbeiding og tilrettelegging av data, eventuelt kjøp av ekstern kompetanse til mindre deler av arbeidet. 7

8 Det forutsettes ingen kompensasjon for bruk av interne ressurser, slik som deltakelse i arbeidsgruppe fra tjenesteområdene byggesak og kultur. Deltakelse i referansegruppe dekkes av den enkelte arbeidsgiver, ut fra den andelen som er satt i bemanningsplanen. Nedenfor er det gitt en foreløpig oppstilling av aktuelle kostnadselementer i prosjektet. Type Sum Bistand fra FK Konsulentbistand Interne ressurser Bruk av intern kompetanse (deltakelse i arbeidsgruppe) 0 Eksterne ressurser Konsulentbistand TOTAL SUM: