Pasientens perm. Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
|
|
- Ingvild Aase
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Pasientens perm Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
2 Pasientens perm Pasientens perm tilhører pasienten, men brukes av alt helsepersonell du er i kontakt med. Den kan også brukes av pårørende. Den skal være et hjelpemiddel for å sikre at alle involverte parter får den informasjonen de trenger. Pasientens perm kan også være et verktøy for å gjøre deg og dine pårørende mer delaktige i behandlingen. Det er derfor viktig at du tar med deg permen når du har avtale med helsepersonell, slik at den kan oppdateres. Dette gjelder ved innleggelse på sykehus eller sykehjem, besøk ved legekontor eller på poliklinikk. Ved besøk av helsepersonell i hjemmet kan de oppdatere permen. Under punkt 8 i permen finner du et notatark. Der kan du skrive ned spørsmål eller saker du ønsker å drøfte med helsepersonell. Dette håper vi kan bidra til at du lettere får svar på det du lurer på. Vi håper at Pasientens perm vil være til nytte for deg i perioden du er pasient hos oss. Hilsen Kreft poliklinikk, Orkdal sjukehus
3 Samtykkeerklæring Jeg gir herved mitt samtykke til at «Pasientens perm» opprettes for meg. Jeg har forstått hva innholdet i denne permen er, og at dette innholdet kan deles med helsepersonell utenfor Orkdal Sjukehus som er involvert i min situasjon, for eksempel fastlege og hjemmesykepleier. Jeg er klar over at jeg når som helst kan trekke mitt samtykke tilbake. Samtykket gjelder fra og med dato: Underskrift: Eventuelt pårørendes underskrift:
4 Innholdsfortegnelse 1. Viktige kontakter 2. Informasjon til pasient ved telefonisk kontakt eller behov for innleggelse 3. Personopplysninger/aktuelt 4. Medikamentoversikt og notat fra lege 5. Sjekklister for pumper 6. Symptomregistrering 7. Notater 8. Undersøkelser 9. Andre tilbud 10. Bruksanvisninger 11. Lomme for resepter og brosjyrer
5 Pasientens navn: Fødselsdato: Kommune/distrikt: Nærmeste pårørende: Telefon: Viktige kontakter i Orkdalsregionen: Kommune: Navn Telefon Merknader Hjemmesykepleie Ansvarlig sykepleier/ Kreftsykepleier Fastlege Sykehus: Navn Telefon Merknader Kreft poliklinikk Orkdal Åpningstid hverdager Kreftsykepleier Medisinsk sengepost B Alarmtelefoner: Vakttelefon hjemmesykepleien i din kommune: Legevakt i din kommune: Ambulanse: 113 Kontaktnummer ved akutte tilstander : (Kreft poliklinikk Orkdal) Kontaktnummer ved akutte tilstander og helg: / (Legevaktsentralen / Orkdal sjukehus)
6 Personopplysninger / aktuelt Navn: Hoveddiagnose: Andre sykdommer: Aktuelle problemer og behandlinger Dato Problem/behov Behandling/tiltak Avsluttet Observasjoner Dato Avsluttet Hovedmål for videre behandling/pleie Dato
7 Sjekkliste ved bruk av Cadd-Legacy TM PCA smertepumpe Navn Fødselsdato År Dato Medikament (Konsentrasjon mg/ml, ferdig blanding) Forordnet døgndose for subcutan/intravenøs infusjon (Antall mg per døgn) Signatur lege Klokkeslett Kassettvolum Kontinuerlig hastighet ml/t Bolus/PCA (Støt, mengde ml) Sperretid min. (Maks bolus per time) Bolus akseptert Bolus forsøk Totalt infundert (ml) Luftdetektor (På-høy, på-lav, av) Låsenivå Skiftet kassett Batteribytte Skiftet butterfly/epiduralfilter Sign. av to spl. v/progrm./ bytte av kassett Spl. Sign. v/sjekk per vakt
8 Innstilling Sjekkliste for Niki T34 infusjonspumpe Navn Fødselsdato År Dato Medikament (Konsentrasjon mg/ml, ferdig blanding) Forordnet døgndose (Antall mg per døgn) Signatur lege ml/t eller 24 timer Klokkeslett Volum (ved oppstart og kntr) Gjenstående infusjonstid (ved oppstart og kntr) Bolus/PCA (støt, mengde i ml) Støt satt/sign Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Skiftet butterfly (sign) / / / / / / / / / / / / / Skiftet epiduralfilter (sign) Sjekk av pumpe x1 per vakt (sign) Sign 2 spl v: -Ny sprøyte -Programmering
9
10
11
12 Notater Dato Beskjeder, kommentarer og lignende Signatur
13 Beskrivelse av undersøkelser Blodprøver Det tas vanligvis blodprøve før hver legekontroll. Blodprøvene kan fortelle noe om din sykdomssituasjon og om hvordan du tåler behandlingen. Svar på blodprøvene får vi vanligvis dagen etter at de er tatt. Sykepleier eller lege kan gi deg nærmere forklaring på hva blodprøvesvarene betyr. Røntgenundersøkelse Dette er den vanligste og enkleste undersøkelsen som tas for å få oversikt over et organ eller en kroppsdel. Det kan være ulike forberedelser før røntgen. CT-undersøkelse Computer-tomografi (CT) er en undersøkelse som gjøres med et avansert røntgen-apparat. Apparatet kan fotografere i detalj det området av kroppen man ønsker å undersøke (brysthule, mage, hode osv). Det er vanlig å få kontraststoff intravenøst (= inn i blodåre) i forbindelse med undersøkelsen. Noen må også drikke kontrastvæske og/eller faste før undersøkelsen. MR-undersøkelse Ved magnet-resonans (MR) tas det snittbilder ved hjelp av magnetfelt og radiobølger. Undersøkelsen er smertefri, men enkelte kan oppleve det plagsomt å ligge stille den tiden undersøkelsen varer, og MR-maskinen gir fra seg lyder underveis. Ved MR-undersøkelse gis ofte intravenøs kontrast, og noen ganger må pasienten faste. Ultralydundersøkelse Dette er en undersøkelse som gir oversikt over forholdene i et organ. En "mikrofon" føres over huden, og via ultralydbølger avbildes organene. Undersøkelsen er smertefri, men du må vanligvis faste 4 timer før undersøkelsen for at bildene skal bli så tydelige som mulig. Skjelettscintigrafi Dette er en undersøkelse av hele skjelettet. Etter å ha fått en sprøyte med et svakt radioaktivt stoff, skal du vente i ca. 2 timer. I ventetiden skal du drikke rikelig. Du må deretter ligge på en benk mens et kamera (gamma-kamera) avbilder hele kroppen. Dette tar ca. 1 time. Undersøkelsen er smertefri. Svartidspunktet kan pasienten få vite av personalet. PET-undersøkelse PET (positron emisjons tomografi) er en undersøkelse der kroppen skannes etter injeksjon av 18 F-FDG (radioaktivt merket sukker). Dette gjøres for å påvise ulike sykdommer. Ved fremmøte kontrolleres blodsukkeret, og et skjema fylles ut. Det legges inn venekanyle i armen, og det radioaktive stoffet settes i denne. Deretter skal du ligge helt i ro uten å snakke, i et rom med dempet belysning, i 30 minutter. Dette er viktig for at opptaket av stoffet i kroppen skal bli optimalt. Bildetakingen starter minutter etter injeksjonen.
14 Mengden 18 F- FDG er liten og gir svært sjelden bivirkninger. Noen ganger gir vi også kontrastvæske ved bildetakingen. Samlet tidsforbruk inkludert ventetid er ca 3-5 timer. Beinmargsprøve Beinmargen produserer mange celletyper som finnes i blod og lymfesystem. Dette kan undersøkes i mikroskop. Undersøkelsen gjøres av en lege og tar minutter. Du må ligge på siden, og litt av beinmargen blir sugd ut fra hoftebeinet med en sprøyte. Noen ganger tas også prøve fra brystbeinet. Undersøkelsen kan være ubehagelig, men du får lokalbedøvelse før undersøkelsen. Legen som foretar undersøkelsen følger med på hvordan du har det. Si fra dersom det er vondt. Du får et plaster på innstikkstedet, og du bør unngå å dusje de nærmeste to dagene. Eventuelt kan du bruke dusj-bandasje som du får av pleiepersonalet. Du bør ikke kjøre bil etter undersøkelsen, da du får beroligende medikamenter på forhånd. Cytologisk prøve / biopsi Dette er en celleundersøkelse som gjøres for å finne ut om en kul/svulst er god- eller ondartet. Legen stikker en liten nål inn i kulen og trekker ut celler som blir undersøkt etterpå. Undersøkelsen gjøres ofte uten spesielle forberedelser, og du vil få lokalbedøvelse hvis det er nødvendig.
15 Oversikt over undersøkelser Dato Type undersøkelse Merknad
16 Kjemoterapi (cytostatika) Dato Type cellegiftkur Merknad
17 Fysioterapi For mange som har en kreftsykdom, er evnen til å bevege seg av ulike grunner redusert. Dette kan skyldes selve kreftsykdommen, behandlingen eller ha andre årsaker. Fysioterapi kan bidra til å hjelpe deg med å være i bevegelse. Dette gjelder enten du er oppegående eller må holde senga. Fysisk aktivitet kan hindre unødvendige konsekvenser av inaktivitet og være helsefremmende. Fysioterapeuten kan også behandle symptomer som virker inn på din evne til å være i bevegelse, som for eksempel pusteproblemer, lymfeødem og smerte. Fysioterapeuten foretar en undersøkelse av deg og vurderer behov for videre oppfølging. Fysioterapi kan bestå av: informasjon, råd og veiledning i forhold til hva du kan gjøre selv for å ivareta størst mulig grad av selvstendighet og funksjon tilpasning av treningsprogram opptrening etter operasjon eller under kreftbehandling lungefysioterapi behandling av lymfeødem smertelindring Det finnes ulike muligheter for oppfølging, enten individuelt eller i gruppe. Fysioterapitjenesten kan formidle kontakt til lokale fysioterapitjenester. Pårørende kan ofte ha behov for å vite hva og hvordan de best kan være til hjelp for deg. Dersom du ønsker det, er det fullt mulig for dine nærmeste å være med deg til fysioterapi.
18 Tverrfaglig tilbud Det er kjent at alvorlig sykdom kan gi utfordringer som ikke er av medisinsk karakter. Vi har derfor tilgang til / mulighet til å henvise til følgende faggrupper for å kunne gi et best mulig tverrfaglig tilbud: Leger og sykepleiere Vi har som mål å gi best mulig behandling, pleie og omsorg, basert på vitenskapelig dokumentasjon og erfaring. Leger og sykepleiere har bred erfaring innen kreftomsorg. Fysioterapeut Kreftsykdom kan av ulike grunner føre til redusert evne til å bevege seg. Fysioterapi kan bidra til å hjelpe pasienten med å være i bevegelse. Ergoterapeut Ved behov for tilrettelegging av utstyr kontaktes ergoterapeut som tilpasser og bestiller utstyr til bruk i hjemmet. Ergoterapeuten samarbeider med ergoterapeut i kommunen der det er nødvendig. Klinisk ernæringsfysiolog Kreftsykdom er kreftbehandling kan føre til vansker med å dekke ernæringsbehovet. For å oppnå best mulig livskvalitet og resultat av kreftbehandlingen er det viktig å oppdage vekttap og ernæringsproblemer tidlig. Ernæringsfysiologen kan vurdere ulike måter å tilpasse ernæringen etter pasientens behov. Sosionom Sosionomen arbeider med de sosiale konsekvensene av sykdom. Sosionomen tilbyr pasienter og deres pårørende informasjon om økonomiske forhold og kan formidle kontakt med instanser utenfor sykehuset. Hos sosionomen kan pasienten delta i støttesamtaler om følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan medføre. Sosionomen har mye erfaring med barn og unge som pårørende. Diakon/prest Diakon/prest kan tilkalles døgnet rundt til pasient og pårørende ved behov for samtaler rundt det å ha fått en alvorlig sykdom. Pasient/pårørende bestemmer selv tema. Det kan være åndelige/eksistensielle spørsmål i sorg og krise, andre personlige eller familiære anliggende eller ritualer som avskjeds- og minnestund. Vi formidler kontakt med andre trossamfunn, religioner eller livssynsorganisasjoner etter ønske.
Pasientens perm. Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus
Pasientens perm Kreft poliklinikk, Orkdal Sjukehus Pasientens perm Pasientens perm tilhører pasienten, men brukes av alt helsepersonell du er i kontakt med. Den kan også brukes av pårørende. Den skal være
DetaljerIndividuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan
Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har
DetaljerPRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER
PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerLegeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork
Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell
DetaljerÅpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus
Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.
DetaljerOPPLÆRINGSGUIDE SMERTEPUMPE MODELL 6300 PCA CADD
OPPLÆRINGSGUIDE SMERTEPUMPE MODELL 6300 PCA CADD 1. Legen doserer medikamenter og regner ut ml/t. 2. Nøkkelen til smertepumpa ligger i kofferten hjemme hos pasienten. 3. Stopp pumpa. - Trykk og hold inn
DetaljerPå de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.
På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god
DetaljerInformasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen
Informasjon om kreftbehandling i Orkdalsregionen Innledning I denne brosjyren ønsker vi å fortelle om hvilke tilbud som finnes til kreftpasienter og pårørende i Orkdalsregionen, hva som møter dere på sykehuset
DetaljerKREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerLINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING
Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet
Detaljerfellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester
Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerCADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning
CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning FORMÅL OG OMFANG Gir en forenklet innføring i bruk av CADD Legacy - PCA smertepumpe modell 6300. For fullstendig informasjon henvises til CADD-Legacy
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerFYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL
FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerFYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,
DetaljerPasientinformasjon Mars 2009
Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerInformasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus
Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..
DetaljerINDIVIDUELL PLAN FOR
Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell
DetaljerPorter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter
Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?
DetaljerINDIVIDUELL PLAN FOR
Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 5-1. nov 216 Informasjon om Individuell
DetaljerKORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:
KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen
DetaljerNÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI
NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerInformasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital
Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...
DetaljerHjelp oss å hjelpe deg bruk legevakten riktig
Gjøvik interkommunale legevakt Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten Hverdag: 15 08 Helg og høytid: hele døgnet Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner 23 08 Disse kommuner har lokal legevakt fram til kl
DetaljerSamhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
DetaljerAmbulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF
Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.
DetaljerLegens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv. Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN
Legens rolle i pasientforløpet sett fra sykehusperspektiv Gunhild Ag Indremedisiner Overlege Geriatrisk avdeling UNN Legen på sykehuset Mottak av pasient Utredning og behandling Utskrivelse Medisinsk faglig
DetaljerDe siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700
De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
DetaljerINFORMASJONSBROSJYRE FOR KREFTPASIENTER I HELSE VEST VED. Øre-nese-hals-avdeling. 1 Informasjonsbrosjyre, Øre-nese-halsavdeling
INFORMASJONSBROSJYRE FOR KREFTPASIENTER I HELSE VEST VED Øre-nese-hals-avdeling 1 Informasjonsbrosjyre, Øre-nese-halsavdeling Denne brosjyren er utarbeidet av: Kreftsykepleier Wenche Nyback i samarbeid
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
DetaljerUTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK
UTFORDRINGER I SAMHANDLING SVENJA DIETRICH DAG OLE AANDERBAKK UTFORDRING «DET Å UTFORDRE: STERK OPPFORDRING» «NOE SOM KREVER KAMP ELLER HARDT ARBEID» KANSKJE VI HAR EN OPPFORDRING MOT SLUTTEN? Samhandling
DetaljerOrkdalsmodellen - samhandling i praksis
Orkdalsmodellen - samhandling i praksis Anne Kari Knudsen Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge European Palliative Care Research Centre, PRC 1 Hva er Orkdalsmodellen? Utvikling og standardisering
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerSØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose
SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt
DetaljerVelkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen
Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon
DetaljerHva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
DetaljerStyresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009
Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerI STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV
Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerHOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING
HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev mars 2016 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerEr du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Sjekk sykdoms informasjon og din journal på helsenorge.no God
DetaljerPakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft
Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette
DetaljerPERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK
PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerDEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerFoto: Privat. Konto nr.: Org. nr.: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr.: 1207.25.02521 Org. nr.: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen ALS Norge har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerTelemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt
KRISTIANSAND KOMMUNE FARSUND KOMMUNE ARENDAL KOMMUNE Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt Sist oppdatert august 2018 Hva er telemedisin? Telemedisin er oppfølging
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerTil deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
DetaljerEldremedisinsk poliklinikk Nordfjord sjukehus
Eldremedisinsk poliklinikk Nordfjord sjukehus Hvordan få til god samhandling med kommunene? Guro Hjelle Strømmen, ergoterapeut Elisabeth Stefanie Nissestad Bolik, psykiater Sesam konferanse Stavanger 28.-29.05.18
DetaljerTil deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?
DetaljerNord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter
Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)
DetaljerCisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden
CISPLATIN - ETOPOSID Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR3418 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt
Detaljer4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning
4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerDiagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerInterkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell
Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell Bakgrunn: * Helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 tredje ledd: Kommunen skal sørge for døgnopphold
DetaljerFORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1
FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder
DetaljerOPERASJON I MAGE ELLER TARM
OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerGODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING
GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust- Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerDagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein
Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.
DetaljerRådmannen. Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter
Rådmannen Serviceerklæring for sykehjem i helse- og velferdssenter Trondheim kommune tilbyr i dag heldøgns omsorgstjenester på sykehjem og i omsorgsboliger som er tilknyttet helse og velferdssenteret.
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
DetaljerUtvidet helsekontroll
Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pårørende
Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell
DetaljerDen viktige hjemmetiden
Den viktige hjemmetiden Øyunn Granerud Organisasjonsleder i Fransiskushjelpen. Sykepleier med videreutdanning i psykiatri og veiledning, master i verdibasert ledelse Er hjemmetid viktig? Fransiskushjelpens
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
DetaljerPasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14
Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.
DetaljerHOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING
HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerAlltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie
Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin
D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal
Detaljer