800 barn bor uten tilsyn. Fosterhjem: Molde best på bosetting SIDE 17 Maskulint i barnehagen SIDE 30. Side 8.

Transkript

1 Forsidefoto:Werner Juvik < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Nr < For medlemmer i Fagforbundet Fosterhjem: 800 barn bor uten tilsyn Side 8 Molde best på bosetting SIDE 17 Maskulint i barnehagen SIDE 30

2 Kirke, kultur og oppvekst Innhold Omstilling i Arbeidsretten Fagforbundet krever at Bufetat gjør om vedtaket om å fl ytte alle administrative støttefunksjoner til Tønsberg. 200 ansatte er berørt av fl ytteprosjektet Foto: Ole Morten Melgård 8 TEMA: Tilsyn i fosterhjem 14 Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler 17 Omar tar styring over framtida 20 PORTRETTET: Odd Haldgeir Larsen KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Rockheim ruler 50 Kunst er også kamp 53 Vil nå ut til uføre medlemmer 62 Kasteballer i anbudskaos FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Barns seksualitet, er det så fl aut? 38 Seksjonslederen 54 Debatt 56 Kronikk: Handlekraftig kamporganisasjon 58 Oss 60 Kryssord 61 Gullfeber og Petit 66 ETTER JOBB: Aldri sur på Jorunn-tur 68 EN AV OSS: Lar ungdommen blomstre Tema Gløder for fellesskapet Med lun humor og stødig ganglag, kombinert med langsiktig politisk tenkning, skal Odd Haldgeir Larsen kjempe for at du får levelige arbeidsforhold. Bli kjent med den ene av de to nye nestlederne. 20 Foto: Werner Juvik 8 Oppvekstpiloter Barn trenger menn som forbilder. Nav og Trondheim kommune samarbeider for å fi nne kvalitetsmenn som ønsker å jobbe i barnehager og bli en ressurs for arbeidsplassen. Selvbetjent bibliotek i Stavern I Stavern kan publikum selv låse seg inn på biblioteket alle dager mellom klokka seks på morgenen og ti på kvelden Barn og seksualitet Fokusforfatter Hanne Emilie Skarpsno deler sine tips om hvordan barnehageansatte kan snakke med barna om seksualitet. ISSN X Foto: Per Flakstad Barnevernsbarn deler erfaringer Barnevernsproffene Sofi e og Yee har mange opplevelser som barnevernsbarn både i fosterhjem og på institusjon. Den erfaringen bruker de til å gi innspill til fagfolk og politikere. 14 Tøff kamp for turnusavtaler Nøtterøy ønsket en overordnet avtale ved alle helseinstitusjonene i kommunen. De tillitsvalgte måtte kjempe en tøff kamp for å få avtaler hvert enkelt sted. Fra v. Birgit Gaardholm, Gunn Elisabeth L. Hübner og Janne A. Westby. Foto: Werner Juvik 2 < Fagbladet 2/2014

3 Hva de sa og hva de mente I slutten av januar feiret regjeringen Solberg sine første hundre dager med kake og en skryteliste over hva de hadde oppnådd på den korte tida. Ikke uventet ga de seg selv beste karakter for utført arbeid. Lista er da også imponerende lang, og inneholder flere saker som jeg syns er gode og fornuftige. Regjeringen har blant annet gitt 255 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet for de tyfonrammede på Filippinene. Tollforskriften er endret slik at tollbehandlingen av varer fra utviklingsland forenkles. Tunge vogntog skal kontrolleres grundigere ved grenseovergangene. En tiltakspakke for ivaretakelse av villaksen har det også blitt plass til. Naturlig nok, siden jeg har en inngrodd skepsis til blå politikk, fant jeg også saker på skrytelista som jeg ikke likte. Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene. Og det er ikke det store flertallet av Fagforbundets medlemmer, for å si det sånn. Jeg ble også litt mistenksom av formuleringen om at regjeringen har startet arbeidet med en kommunereform som «blant annet skal sørge for en struktur der kommunene er robuste nok og har kompetansemiljøer som er sterke nok til å møte fremtidens krav til offentlige tjenester». Her kan det ligge opptil flere hunder begravd. «Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene.» Skrytelista fikk en variert mottakelse. Det er som kjent ikke lett å gjøre alle til lags. Ikke overraskende vanket det godord fra næringslivets kvinner og menn. Mer forunderlig er tilløpet til fortørnelse fra enkelte i opposisjonen ikke over at regjeringen har brutt sitt løfte om at fattige skal få billigere barnehageplass, men fordi den ikke har ført tilstrekkelig høyrepolitikk i enkelte spørsmål. Jeg for min del kan godt leve med at regjeringen mot formodning bryter løftene sine og dropper både privatisering av velferdstjenestene og redusering av statens andeler i NSB, Statoil og Telenor. Eller salget av eiendomsselskapet Entra, som forvalter en stor del av det norske arvesølvet. Jeg blir ikke sur dersom private likevel ikke får anledning til å skumme fløten av det vanlige folk har vært med å bygge opp gjennom flere generasjoner. Ikke det minste. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: Redaksjonen avsluttet 5. februar Fagbladet 2/2014 < 3

4 AKTUELT Sier nei til reservasjon Fagforbundet oppfordrer kommuner til ikke å inngå eller forlenge avtaler med leger som av samvittighetsgrunner vil nekte å henvise pasienter til abort. At noen skal sette seg som moralsk vokter over valgene kvinner gjør, er å frata kvinner deres rett til å ta egne beslutninger. Det er ganske paradoksalt at regjeringen har gått til valg på at det skal bli større valgfrihet, for så å begrense valgfriheten for kvinner, sier Fagforbundets leder, Mette Nord. Tåkeprat om ny kommunereform Opposisjonen mener regjeringen må fortelle hva den nye kommunereformen faktisk skal inneholde. Jeg har lenge følt at dette egentlig er en sparereform og en sentraliseringsreform. Dere inviterer kommunenorge til å bli med på noe ingen helt vet hva er, sa Karin Andersen (SV) på kommunereformkonferansen i regi av Lokalsamfunnsforeningen og Fagforbundet. Vi føler at vi er i et vakuum i Stor tinget. Vi er villig til å diskutere, men da må vi vite hva vi har å forholde oss til, sa Eirik Sivertsen (Ap). Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunaldepartementet gjentok hva regjeringen ønsker å oppnå: TÅKELEGGER: Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen (t.h.) mener statssekretær Jardar Jensen og regjeringen snakker ullent om kommunereformen. Store, robuste kommuner med sterke fagmiljøer. Regjeringen mener sentraliseringen og den statlige styringen har gått for langt, og at kommunene bør overta flere oppgaver fra fylkeskommunen og staten. Men det skal ikke brukes tvang. Å si at større kommuner vil føre til mindre sentralisering, tror jeg ikke dere har faglig støtte for. Vi etterlyser en faktabasert analyse, svarte en oppgitt Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD Verdens dyreste lunsj Siden 1914 har det vært tariffestet at bryggearbeiderne har rett til felles matpause på 45 minutter, seks ganger i døgnet. Hundre år seinere hevder styret i Oslo havn at dette har vi ikke råd til. De hevder at ordningen gir lite effektive havner og kaller den pinlig. Tenk det! Kranene står fire og en halv time i døgnet mens arbeiderne spiser i fellesskap fordi de må være fire for å losse en båt for å sikre effektivitet og trygghet i arbeidet. Med vel hundre års erfaring har man funnet ut at dette er den mest hensiktsmessige måten å utføre arbeidet på. Det angrepet havnearbeiderne nå opp lever på opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger, er et forvarsel om hva som kan komme over hele fjøla hvis vi ikke passer på. En annen gruppe som opplever press på tariffestede bestemmelser om arbeidstid, er lærerne. KS, arbeidsgiverorganisasjonen i kommunene, vil ta fra lærerne retten til å forhandle om arbeidstid og vil pålegge lærerne å være mer på skolen når elevene ikke er der. Lærerorganisasjonene mener at forslaget ikke vil bidra til en bedre skole og kaller KS-kravene for en maktdemonstrasjon. Vi ser at motivene for angrep ene på arbeidstidsordningene er et ønske om å endre styrkeforholdet i arbeidslivet. Derfor er det all grunn til å være på vakt mot forsøkene på såkalt fleksibilisering av arbeidsmiljøloven. Mette Nord, forbundsleder I helse- og omsorgssektoren brer det seg påstander om at langvakter på timer er veien å gå for å få større stillinger og mindre sykefravær. Det vises til forsøk på et og to år, men det er en veldig kort periode å konkludere ut fra. Vi ser ikke konsekvensene av arbeidsbelastningen på så kort tid, og vi må ikke glemme at de fleste skal stå i arbeid i år. Å gå inn for noen av de ekstreme turnusvariantene som enkelte ønsker å innføre, vil pulverisere avtalene om arbeidstid og gi mer makt til arbeidsgiverne. Den kollektive fornuften som arbeidsmiljøloven er tuftet på, er det som virker best i det lange løp. Det er et mål at flest mulig skal nå reell aldersgrense. Det er best for samfunnet, for de som mottar tjenestene og for den enkelte arbeidstaker. Fagforbundet mener derfor at angrepene på arbeidstidsbestemmelsene må slås tilbake. 4 < Fagbladet 2/2014

5 BETYR MYE: Særaldersgrenser er viktig for yrkesgrupper som har fysisk tunge jobber, mener Fagforbundet. Ikke rør pensjonsgrensa vår Bestemmelsene om særaldersgrense er viktig for oss som har en veldig fysisk krevende jobb, sier Liv Krossøy, leder av helsefagarbeidernes faggruppe i Fagforbundet. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å fjerne særaldersgrensene som gjør at ansatte i bestemte yrker kan gå av med alderspensjon noen år før de fyller 67. Han møter motbør i fag bevegelsen, der mange mener dette er utidig innblanding i bestemmelser som er både lov- og avtalefestet. Helsefagarbeiderne kan gå av med pensjon når de fyller 65. Etter reglene kan de gå av tre år før tida hvis de har god nok opptjening i sin pensjonsordning og summen av tjenestetid og alder er minst 85 år. God ordning Dette kan være en god ordning hvis de har så godt som full opptjening. Ellers kan det være mer gunstig å ta ut avtalefestet pensjon (AFP), sier Fag forbundets spesialrådgiver og pensjonsekspert, Steinar Fuglevåg. En viktig forskjell mellom AFP og ordinær alderspensjon er at du har en stor inntekstbegrensning i AFP-ordningen før du får avkortet pensjonen. Hvis du kan gå av med ordinær pensjon når du er 62 år, kan du jobbe så mye du vil i privat sektor hvis du ønsker det. Utidig innblanding Men de fleste ønsker å gå av fordi de er slitne etter mange år med en fysisk tung jobb. Dette er det forsket på, og hjelpepleier og helsefagarbeider endte som noen av de fysisk tyngste yrkene vi har, sier Liv Krossøy. I tillegg til å være lovfestet for flere yrkesgrupper, blant annet politi og sykepleiere, er særaldersgrenser også en del av flere tariffavtaler. Særaldersgrenser er noe vi har fordi en del yrker er svært krevende, med høye fysiske og mentale krav. Dette er yrker som bør ha kortere opptjeningstid, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Hun reagerer på arbeidsministerens uttalelser, og mener det er utidig innblanding. Konsekvenser Tariffavtalenes bestemmelser om særalderswregler tar utgangspunkt i det som er lovhjemlet. Derfor vil en lovendring helt opplagt få konsekvenser for alle dem som har særaldersregler i tariffavtalen, blant andre helsefagarbeiderne, sier Steinar Fuglevåg. Tekst: PER FLAKSTAD colourbox.com Håper på klimastøtte fra LO Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet har store forventninger til LOs kommende klimaplan. Sammen med Fagforbundet, NTL, LO i Oslo og flere miljøorganisasjoner arrangerer Naturvernforbundet klimakonferansen «Broen til framtiden: En klimaløsning nedenfra» i slutten av februar. Dypest sett dreier dette seg om rettferdig fordeling, mellom rike og fattige land og mellom generasjoner, og det er i kjernen av hva fagbevegelsen har vært opptatt av hele tida, sier han til LO Media. Lojalitet vinner over ytringsfrihet Under seks prosent av offentlige mellomledere opplever at deres ytringsfrihet står sterkere enn lojaliteten til arbeidsgiver, viser en undersøkelse fra Norsk Redaktørforening. Nesten halvparten av mellomledere i helse-, utdannings- og politisektoren opplever at lojalitetskravet til ledelsen har blitt strengere de siste årene. En tredel oppgir at de har fått dårligere muligheter til å komme med kritiske kommentarer offentlig. Kilde: Kommunal Rapport var medlemmer i Fagforbundet 3. februar. Det er 3798 flere enn på samme tid i fjor. Foto: Naturvernforbundet Fagbladet 2/2014 < 5

6 AKTUELT Nytt temahefte om kirka Fagbladet har gitt ut temahefte om mangfoldet i kirka. Vi har snakket med kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler, merkantilt ansatte og personalet i menighetsbarnehagen. Ikke minst har vi møtt kirkegårdsarbeideren som møter mennesker hver neste dag som medmenneske. Vi viser at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse. Heftet er gratis og kan bestilles i nettbutikken på fagforbundet.no Kvikksølvskadde bør løftes ut av trygdesystemet Arbeidsministeren lover fortgang i erstatningssakene til kvikksølvforgiftede tannhelsesekretærer. Fagforbundet mener det bør opprettes en egen erstatningsordning slik det ble for nordsjødykkerne. Når vi vet hvor farlig kvikksølvet var, er det helt unødvendig at tannhelsesekretærene skal gjennom år med saksbehandling før de får en erstatning. De bør registrere seg og deretter løftes ut av det ordinære trygdesystemet. Sakene deres bør behandles fortløpende i en egen erstatningsordning, mener Anne-Gry Rønning-Aaby, advokaten som vant de kvikksølvskaddes sak i Høyesterett for Fagforbundet. Illustrasjonsfoto: Even Tømte Mulig pensjonskonflikt Fellesforbundet ønsker et forbundsvist oppgjør, og et av kravene er at arbeidstakerne skal få mer makt over egen pensjon. Stein Lier-Hansen i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri truer med konflikt dersom Fellesforbundet fronter pensjon i årets tariffoppgjør. Ny hovedavtale i Samfo Forhandlingene om revidert hovedavtale mellom LO og Samfo er avsluttet. Avtalen gjelder ut Samfo er arbeidsgiverforening for samvirkeforetak. Fagforbundet har i overkant av 300 medlemmer innfor Samfo, de fleste i boligsamvirke. Hovedavtalen regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men i motsetning til tariffavtalene, tar den ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Høyeste prioritet Jeg har forsikret meg om at Nav er i gang med å gå gjennom sakene som er berørt av dommen. De lover at dette har høyeste prioritet, og da snakker vi om måneder, sier arbeidsminister Robert Eriksson til nrk.no. Rønning-Aaby syns utspillet til arbeidsministeren er gledelig og i tråd med det han uttalte før han ble statsråd. Det er utrolig viktig for de kvikksølvskadde å bli trodd. Kun et par timer etter utspillet troppet en kvinne opp i resepsjonen hos Fagforbundet og fortalte om sine plager. Hun hadde ikke orket belastningen med å melde saken til Nav, men de nye signalene fra arbeidsministeren har gitt henne nytt håp. SITATER FRA NETT Israel bedriver apartheid-politikk overfor palestinske arbeidere. Erklæring fra Trondheimskonferansen, i regi av LO i Trondheim Som skolesjef ønsker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber. Skolesjef Marlen Faannessen i Eidsvoll kommune HÅP: Kvikksølvskadde tannhelsesekretærer regner med enklere saksbehandling for å få erstatning etter arbeidsministerens utspill. Kvikksølv gir hjerneskade På grunn av seieren i Høyesterett og utspillene fra arbeidsministeren, kommer det nå nye saker inn til Nav. Sannsynligvis er det en god del flere som aldri har meldt fra til Nav. Siden kvikksølvet førte til hjerneskade, har det vært ekstra tøft og slitsomt å gå gjennom den ordinære saksbehandlingen, sier Rønning-Aaby. Tekst: VEGARD VELLE Norske filmtitler Amnesia, Blind, Søvngjengeren. Nå mangler snart bare Døv. Journalist Øyvind Holen 6 < Fagbladet 2/2014

7 HAR FÅTT ERSTATNING: Ivar Romundstad fikk ikke jobben han søkte som 56-åring. Foto: Ola Tømmerås Hva er den viktigste kampsaken på kvinnedagen 8. mars? Erstatning etter aldersdiskriminering Ivar Romundstad søkte som 56-åring en stilling i Hurum kommune, men fikk ikke jobben. Nå har han fått erstatning. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte raskt med at Ivar Romundstad var aldersdiskriminert av Buskerud-kommunen. Etter at han tok opp kampen fikk Romundstad flere aha-opplevelser. Han erfarte at svært mange hadde vært i samme situasjon. Mange tillitsvalgte er ikke klar over at paragraf 13 i arbeidsmiljøloven slår fast at aldersdiskriminering er straffbart, forteller Romundstad. Hele saken hans tok to år, og endte med at han fikk erstatning fra kommunen. 58-åringen, som er valgt opplæringsleder i Fagforbundet Akershus, har mottatt mye positiv respons etter at han tok kampen mot aldersdiskriminering. Særlig er han glad for vedtaket fra LDO som slår fast at han var «ung nok» for jobben han søkte. Ivar Romundstad hadde en fordel ved å søke stilling innefor det offentlige, for der er det fullt innsyn i ansettelsesprosessen. Det var et betydelig skritt å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet, samtidig som det innebærer en belastning å stå i en slik sak over flere år. Likevel er det svært viktig at vi får fram flere av disse eksemplene, sa en jurist fra LDO på et seminar i regi av Senter for seniorpolitikk i januar. Norge har høy sysselsetting blant folk over 50 år sam menliknet med andre OECD-land, men dette har ikke så mye med rekruttering å gjøre. Hovedtendensen er at folk blir i den jobben de har etter å ha passert 50 år. Stig H. Christensen, LO-Media Magni Anita Hansen, medlem Oslo sporveiers arbeiderforening Reservasjonsretten. Hadde jeg vært ung og kommet til en lege som kunne reservere seg mot å henvise til abort, ville jeg følt meg veldig nedvurdert. Pål Godager, medlem i Fagforbundet Oslo Rett til heltid. De som har vært offer for uønsket deltid, er stort sett kvinner. De får mindre pensjonsopptjening og blir mindre uavhengig økonomisk. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Fjernet krav om folkevalgte Regjeringen stiller ikke lenger krav om at minst halvparten av styremedlemmene i landets regionale helseforetak skal være folkevalgte. I de nye fire styrene som ble utnevnt 7. januar, er det kun en eller to representanter i hvert styre som har politisk bakgrunn. Dette viser at regjeringen tenker mer butikk i helsetjenesten. Vi har veldig liten demokratisk kontroll over helseforetakene, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet. Herdis Gunn Rødne, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Haugesund Reservasjonsretten. Kvinner må få bestemme over sitt eget liv og kropp. Dette er et tilbakeskritt for kvinnene. Også viktig at alle skal ha en lønn å leve av. Fagbladet 2/2014 < 7

8 Tema: Tilsyn i fosterhjem Over barn bor i fosterhjem, og de blir stadig flere. Men langt fra alle får den oppfølgingen de har krav på. 800 barn bor i fosterhjem uten tilsyn fra det offentlige. Tekst: SIDSEL HJELME og KARIN E. SVENDSEN Foto: WERNER JUVIK Uten kjærlighet er det umulig Yee er 16 år og hun har 16 års erfaring fra barnevernet. Jeg ble plassert på akuttinstitusjon da jeg ble født, og siden har barnevernet vært med meg, forteller Yee, som nå har bodd ti måneder på institusjon etter å ha flyttet ut av et fosterhjem som ikke fungerte for henne. Men snart er Yee på flyttefot igjen. Denne gangen skal hun flytte for seg selv med tilsyn fra barnevernet. Venninnen Sofie (18) stiller i samme divisjon. Hun har bodd i fosterhjem siden hun var åtte. Å bli flyttet til et hjem uten kjærlighet er livsfarlig, sier Sofie. Yee og Sofie er begge barnevernsproffer. Det betyr at de er med i Forandringsfabrikken, en stiftelse som jobber for at barn og unge skal bli lyttet til i hjelpesystemet. Med Sofie som frontfigur deler barnevernsproffene sine erfaringer og gir råd og innspill til fagfolk i barnevernet. De deltar også i utvalg og faggrupper for å formidle barn og unges stemmer til myndighetene. Under lupen Knapt noen del av Velferds-Norge har vært gransket grundigere enn barnevernet. Hjerteskjærende enkelthistorier er brettet ut i mediene, kritiske rapporter er klasket i politikernes bord, og en sørgelig lang rekke dommer dokumenterer utilgivelige forsømmelser mot vergeløse barn. Ved utgangen av 2012 hadde over barn i Norge hjelp fra barnevernet, over av dem bor i fosterhjem. Noen får det til Nylig la forskere fra Nova og Fafo fram rapporten Fosterhjem for barns behov, basert på fire års forsknings- 8 < Fagbladet 2/2014

9 BARNEVERNSPROFFER: Sofie og Yee bruker egen erfaring fra barnevernet til å gi råd og innspill til fagfolk i barnevernet. arbeid. «De siste par tre tiårene har det skjedd så store endringer i norsk fosterhjemsomsorg at man kan snakke om et fosterhjemsløft,» skriver forskerne i rapporten. Men fortsatt er det mye som går galt. Helsetilsynet hadde i 2013 en landsomfattende gjennomgang av tilsynsordningen for fosterbarn. Fagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter, og de viser at et velfungerende barnevern ikke er en utopi. 16 av 66 kommuner fikk ingen merknader etter at Helse- Tilsyn i fosterhjem K barn bor i fosterhjem. Alle skal ha egen tilsynsfører. K Det stilles ingen krav til tilsynsførernes formelle kvalifikasjoner. K Tilsynsføreren skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig, men minimum fire ganger i året. K Mer enn 800 barn manglet tilsynsfører ved utgangen av Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet < Fagbladet 2/2014 < 9

10 Tema: Tilsyn i fosterhjem Jeg har opplevd et fosterhjem uten den kjærligheten jeg trengte. Det vil følge meg hele livet. Yee, 16 år tilsynet hadde gransket dokumenter og journaler og hatt møter, samtaler og intervjuer med barnevernsansatte og ledere i kommunene. Men 50 av de 66 kommunene bryter altså en eller flere bestemmelser som skal sikre rettssikkerhet og trygghet for barn i fosterhjem (se faktaboks øverst side 11). Stadig nye mennesker Gjennom 16 år i barnevernet har mange vært tett på Yee. Har du tall på hvor mange? Det tror jeg aldri jeg kan finne ut av. Jeg møter ofte folk på gata som sier «Så stor du er blitt», men jeg aner ikke hvem de er. K Noen får det til Barnevernet i 16 av 60 kommuner fikk ingen avvik da Helsetilsynet undersøkte om barn i fosterhjem fikk godt nok tilsyn. Noen av dem som arbeider i disse kommunene, deler her sine suksessfaktorer. K Sør- og Nord-Odal TILGJENGELIG: Første året har vi fosterhjemsbesøk hver sjette uke for å sikre god oppfølging. Vi har dessuten nesten to hele merkantile stillinger, slik at alle som tar kontakt, blir møtt. Når du ringer kommunene, kan du taste 4 og komme direkte til barnevernstjenesten. Cecilie Roverudseter, barnevernsleder K Asker GODT BEMANNA: Vi har jobbet beinhardt for å oppfylle lovkravene. Vi har fått totalt sju nye stillinger i forbindelse med barnevernsløftet. Omsorgsavdelingen, som jobber ut mot fosterhjemmene, er styrket med flere ansatte. Anne-Karin Andvik, virksomhetsleder 10 < Fagbladet 2/2014

11 Nye forskrifter fra 1. februar K Endringer i barnevernsloven 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem er vedtatt, og tilhørende forskrifter endres også. De trådde i kraft 1. februar i år. K Fagforbundet har i sin høringsuttalelse spilt inn at nytt regelverk må sikre at barna i størst mulig grad får én fast tilsynsperson å forholde seg til over lengre tid. K Fagforbundet mener også at ansvaret for tilsyn i fosterhjem må ligge hos fylkesmannen. Kritisk mangel på tilsyn Fagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter om tilsyn i fosterhjem i 66 kommuner. 50 av kommunene bryter en eller fl ere bestemmelser. Dette er noen av lovbruddene: K Barn får færre besøk enn de har krav på. K Individuelle planer for barna mangler. K Samtaler med barna dokumenteres ikke. K Dårlig journalføring uten barnevernsfaglige vurderinger. K Kommunenes egne kontrollrutiner er for dårlige. Kilde: Helsetilsynet PÅ FLYTTEFOT: Etter å ha bodd i fosterhjem og institusjon, flytter Yee snart i egen bolig med tilsyn fra barnevernet. På institusjonen der jeg bor nå jobber det kanskje 30 personer, og noen av dem bare hver fjerde uke. Da føler jeg at det ikke er verd å bli kjent med dem. De er hyggelige og flinke, men jeg orker ikke. Det er veldig frustrerende. Jeg kjenner så mange som har vært i barnevernet, og det er alltid noen som har det verre enn deg selv. Der jeg bor nå, er det en som har flyttet 15 ganger. Ustabilt tilsyn De fleste av oss syns det er vanskelig å dele våre innerste tanker og følelser med et menneske vi møter for første gang. Tilsynsførere i barnevernet kommer og går, og barnevernet har hatt store problemer med å skaffe nok tilsynsførere. Over 800 barn som bor i fosterhjem, mangler tilsynsfører. Hvordan skal du kunne stole på tilsynsførerne når de bytter hele tida? Jeg får ingen connection med et menneske jeg møter fire ganger i året, sier Yee. Vi har opplevd tillitsbrudd hele livet. Da er det vanskelig å knytte seg til nye personer. Når det er en ny tilsynsfører hver gang vi har tilsynsmøte, blir dette et problem Foreslår endringer Både Yee og Sofie har byttet tilsynsfører mange ganger. De er begge kritiske til hvordan ordningen fungerer i dag: Hovedproblemet er at vi ser dem sjelden, og at vi ikke tør å åpne oss, sier Sofie. Under den rødgrønne regjeringen ble innspill fra barnevernsproffene i Forandringsfabrikken for første gang tatt med i en stortingsmelding. Noe av det de påpekte og som de ble hørt på, var at barnevernet må sikre at barn har noen de tør å snakke sant til. Vi mener at alle barn bør få en tillitsperson i barnevernet. Tillitspersonen er en vi kan velge selv, som kan være med oss til barnevernet. Som tillitsperson kan vi for eksempel velge en lærer, en tante eller bestemor som vi har tillit til fra før, som vi kan åpne oss for på en helt annen måte. En tillitsperson vil aldri slutte å bry seg. Det er fantastisk at dette nå er kommet inn i loven, sier jentene. Kjærlighet viktigst Men selv om tilsynet kunne vært bedre, er er Sofie og Yee enig om at det er en viktig del av barnevernet. Det er en menneskerett at barn blir passet på og har det bra. Å ikke følge opp et barn er alvorlig. Det verste er om fosterhjemmet er uten kjærlighet, mener de to: Jeg har opplevd et fosterhjem uten den kjærligheten jeg trengte. Det vil følge meg hele livet. Jeg ville heller bodd hjemme, sier Yee. Å bo i et fosterhjem uten kjærlighet kan skape problemer i mange år fremover, og psykiske sår er ofte vanskelige å lege. Det fins historier om barn som har opplevd det lettere å leve med vold i hjemmet enn å leve i en «kald» institusjon eller fosterhjem. Kjærlighet er et nøkkelord, og uten kjærlighet er det umulig, fastslår barnevernsproff Sofie. K Porsanger GODE RUTINER: Tross utskifting i personalgruppa har vi klart å følge opp alle barn i fosterhjem på en god måte. Vi har også på systemnivå innarbeidet gode rutiner for saksbehandling. Saksbehandlerne får jevnlig opplæring i programmet. Ann Helen Morland, barnevernsleder K Sande i Vestfold ALLTID TO: Selv om det blåser og er hektisk, og tross vakante stillinger, får barn i fosterhjem topp prioritet. Vi setter to saksbehandlere på alle omsorgssaker, slik at vi kan følge opp hvert enkelt barn også når en av oss er borte fra jobben. Berit Steen, barnevernsleder K Midtre Gauldal FRAMSNAKK: Fosterforeldre eller saksbehandler møter barnets jevnaldrende og framsnakker ham eller henne ved fl ytting til nytt oppvekstsenter. Noen sterke elever får en fadderoppgave for det nye barnet. Terskelen for å kontakte Buf-etat er lav. Sigrid Lovise Antonsen, saksbehandler < Fagbladet 2/2014 < 11

12 Tema: Tilsyn i fosterhjem Vi tar oss tid til barna Jeg skal si fra til deg hvis jeg ikke har det bra. Slik kan barnet svare når tilsynsfører Hanne Christin Nygård spør om fosterbarnet husker hvorfor de møtes. Nygård er utdannet barnehagelærer og er tilsynsfører for ett av barna som bor i fosterhjem i Hole kommune i Buskerud. Gjør noe sammen Det fungerer ikke bare å sette seg ned overfor barnet og snakke. Jeg har som regel en plan for hva vi skal gjøre når vi treffes, forteller Hanne Christin Nygård. Når de gjør noe sammen, opplever hun at barnet også snakker lettere. Nygård opplevde tidlig at de to var på bølgelengde. Hun føler seg trygg på at barnet har et åpent forhold til henne samtidig som hun er fullt klar over at de fleste fosterbarn er opptatt av å please alle. Av og til låner hun barnehagen for at de kan være der og bake eller leke. Andre ganger avtaler hun med fosterforeldrene at hun og barnet har huset for seg selv mens resten av familien tar seg en tur ut. Eller hun er sammen med fosterbarnet hjemme mens resten av familien er opptatt med sitt. Alle avtaler med barnet er avtalt med fosterfamilien. Barnets støtte Det var en bekjent i barnevernet som spurte om Hanne Christin Nygård kunne tenke seg å bli tilsynsfører. Før hun svarte ja, leste hun seg opp på hvilken rolle en tilsynsfører skal ha, og hun snakket med et vennepar som har erfaring som fosterforeldre. Da hun hadde bestemt seg, var hun inne til intervju i barnevernet i Hole, og hun møtte en fra barnevernet i barnets hjemkommune. Sammen besøkte de barnet og fosterfamilien. For en tilsynsfører må barnets beste være overordnet alle andre hensyn. Jeg føler meg som en slags støttekontakt for barnet, sier Nygård. Hun har også et godt forhold til fosterfamilien. Det har hendt at de har ringt meg for å be om råd. Men når de ringer, er det nok mest for å lette hjertet, å snakke litt med et menneske som kjenner barnets historie og situasjon. K Hole LYTTER TIL BARNET: Vi har god kontakt med både fosterforeldre og -barn. Ved oppfølgingsbesøk snakker saksbehandleren både med foster foreldrene og med barnet alene. Vi tilstreber også å være lett tilgjengelige på mobil. Maria Bikset, barnevernsleder K Kvam EN SOM ER ANSVARLIG: Vi har en som er ansvarlig og har oversikt over alle barn i fosterhjem. Hun minner kollegene om å registrere til synsrapportene, og alle rapporter skrives inn i fagprogrammet. Vi har også ukentlige barnevernsmøter. Anne Nyquist Valland, barnevernsleder K Tvedestrand KONTINUERLIG OPPFØLGING: Internkontrollen vår tydeliggjør ansvaret og oppgaver som skal ivaretas for fosterbarna. Teamleder har mange års erfaring og kompetanse på å følge opp barn i fosterhjem. Også alle ansatte er seg bevisst sitt ansvar for oppfølgingen. Kristin de Lange Johannessen, enhetsleder Familiehuset 12 < Fagbladet 2/2014

13 Foto: Karin Svendsen «Barnet skal kunne snakke med tilsynsfører uten fosterforeldrene til stede.» Fra veilederen Tilsynsfører i fosterhjem Svakt tilsyn gir dårlige rettigheter Barn i dagens Norge har unike rettigheter. Men de må følges opp, sier sosiolog Karen-Sofie Pettersen. Tillit til tilsynsfører Hanne Christin Nygård tenkte det ville være nærmest umulig å skape en relasjon ved å møtes fire ganger i året. Særlig fra begynnelsen ønsket hun å møte barnet oftere enn lovens minimumskrav. Da jeg tok det opp med barnevernet, svarte de med å si at jeg måtte møte barnet så ofte som jeg selv syntes var nødvendig. Det følte jeg som en enorm tillitserklæring, sier hun. En enda viktigere bekreftelse har hun fått fra barnet via fosterforeldrene. Jeg blir skikkelig glad når de forteller at barnet gleder seg til å møte meg. SIKKERHETS- VENTIL: Barnevernsleder Maria Bikset (t.h.) mener Hanne Christin Nygård og andre tilsynsførere spiller en viktig rolle i barnevernet. Barnevernsansatte i Fagforbundet Fosterforeldre må sikres innflytelse og ansvar, og tilsynsmyndighetene må ha reelt innsyn, mener Harald Berre i Faggruppe barnevern i Fagforbundet. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre legges ofte ikke inn i barnets journal, men bare i mappen «fosterhjemsavtale» der fylkesmannen ikke har innsyn, ifølge Berre. Mange fosterforeldre har opplevd at avviksmeldinger og bekymringer ikke er journalført, men ender som gule lapper hos saksbehandleren. Barna må sikres ved at all informasjon fra fosterforeldrene er med i barnevernets oppfølging, sier han. Rettsvernet ligger der. Det gjør også vedtakene og planene. Men det kan se ut som det ofte skorter på oppfølgingen både av barnet og av fosterfamilien, sier Karen- Sofie Pettersen ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Hun er sosiolog og har forsket på tatere i barnevernet og erstatningsordningen for dem som det ikke gikk Sosiolog Karen- Sofie Pettersen. godt med etter en oppvekst i barnevernet fram til Levende retter Karen-Sofie Pettersen mener det er viktigere å sikre at rettighetene gjøres levende enn å innføre nye ordninger. Når vi vet at svært mange barn i fosterhjem har psykiske problemer, er det klart at det kreves mye av en fosterfamilie, og at de trenger solid oppfølging. Mye er blitt bedre Karen-Sofie Pettersen understreker at barns rettigheter er blitt langt bedre enn de var før Tilsyn er etter Afi-forskerens mening viktig, men hun peker også på andre trekk ved barnevernet som kan bli bedre. Vi vet at svak oppfølging kan få store og alvorlige konsekvenser for barnet. Jeg savner derfor større bevissthet om egen historie i barnevernet, sier hun. Som eksempel på hva tidligere barnevernsbarn har lært oss, nevner hun betydningen av stabilitet. Mange av dem som har fått erstatning, vokste opp med utrygghet og ustabile relasjoner. De flyttet fra den ene institusjonen til den andre. Nå vet vi at det er uheldig. Likevel flytter også dagens barnevernsbarn ofte, og de får stadig nye saksbehandlere og nye tilsynsførere. Fagbladet 2/2014 < 13

14 Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler De tillitsvalgte i Nøtterøy kommune måtte gjennom en tøff kamp for å få på plass lokale turnusavtaler. Men nå er det meste i orden. Tekst og foto: Per Flakstad I utgangspunktet ønsket kommunene en overordnet avtale om arbeidstid for alle virksomheter innenfor helse- og omsorg. Engasjerte medlemmer Men da ville vi jo frasagt oss muligheten for å forhandle om turnuser og arbeidstid på hvert enkelt tjenestested, kort sagt overlatt all styring til arbeidsgiver. Det kunne vi ikke godta, sier hovedtillitsvalgt i Nøtterøy kommune, Gunn Elisabeth L. Hübner sammen med plasstillitsvalgt i hjemmetjenesten, Birgit Gaardholm og leder i Fagforbundet Øyene (Nøtterøy og Tjøme), Janne A. Westby. Etter et drøyt år med mange møter, trusler om «drittturnus» og ulike tilbud om individuelle avtaler for hver enkelt, har nå ting ordnet seg. Arbeidstidsavtaler er nå på plass de aller fleste tjenestestedene. De aller fleste av turnusene er satt opp slik at de ikke krever dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, noe som må godkjennes av hovedorganisasjonene sentralt. SPISSET SEG TIL: Både arbeidsgiver og de tillitsvalgte var opptatt av å få prinsippene for nye arbeidstidsordninger på plass før det nye helsehuset i Nøtterøy åpnet i oktober. Fra v: Birgit Gaardholm, Gunn Elisabeth L. Hübner og Janne A. Westby. Overordnet avtale For rundt tre år siden underskrev de tillitsvalgte en felles turnusavtale for alle avdelinger på ett av sykehjemmene i kommunen. Vi tenkte dette kunne være en grei måte å få regulert arbeidet med turnusavtaler på, forteller Hübner. Vi hadde en liten klump i magen, siden avtalen kunne brukes til å uthule bestemmelser om kortvakter og hviletid. Men det skjedde ikke, fortsetter hun. For halvannet år siden dukket det plutselig opp nettopp det de var urolige for, nemlig turnusforslag med blant annet mange korte vakter. Da sa de tillitsvalgte nei. I stedet ble de tilbudt en overordnet avtale for alle virksomhetene. Avtalen kunne føre til kortere hviletid, lengre vakter og høyere gjennomsnittsberegninger enn det som ligger i arbeidsmiljølovens hovedbestemmelser. 14 < Fagbladet 2/2014

15 Da samlet Fagforbundet, FO, Sykepleierforbundet og Delta seg om et felles nei. Dermed begynte en lang kamp. Det ble mange møter før partene kunne enes om en mal for arbeidsplanavtale. Den skal danne grunnlag for arbeidsplaner på hvert enkelt arbeidssted. Avtaler som krever unntak fra arbeidsmiljøloven, skal gjøres ut fra behovene på hvert enkelt arbeidssted og vurderes i forhold til den enkelte ansatte. Det er også lagt stor vekt på frivillighet når det gjelder helgevakter. Vi har mange medlemmer som syns det er helt ok å jobbe annenhver helg, men også mange som ikke ønsker det. Derfor er frivillighet viktig, sier Hübner, Gaardholm og Westby. Tilbudt personlige avtaler En periode ble det mye kaos, og vi forstår godt at medlemmene ble frustrerte og engstelige. Mange så for seg store utfordringer når det gjaldt familiesituasjon og fritid. < Fagbladet 2/2014 < 15

16 Alle organisasjonene forsøkte å gi så presis informasjon som mulig, blant annet med felles informasjonsmøte og brev til alle. Likevel fikk vi mange spørsmål om hvorfor vi ikke underskrev en ny avtale. Skylden ble lagt på hovedtillitsvalgte som ikke ville undertegne avtalen, slik at arbeidsgiver mente de «måtte» lage nye arbeidsplaner, forteller de tre tillitsvalgte. De ansatte fikk tilbud om vakter som fulgte minimumsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, det vil si åttetimers nattvakter som begynte først ved midnatt, og vakter på lørdag formiddag som ikke ble regnet som helgevakter og som derfor ikke medførte helgetillegg. Før sommerferien spisset det seg ordentlig til. Kommunens nye helsehus skulle åpnes i oktober, og to sykehjem skulle slås sammen og et nytt bygges. Det hastet med å få avtaler på plass, og kommuneadministrasjonen presset på. De ansatte fikk tilbud om å skrive under på personlige avtaler, der de kunne velge mellom tre alternativer: en personlig turnusavtale, følge arbeidsmiljølovens bestemmelser fullt ut, eller få gå i sin gamle turnus, forteller Hübner. Hektisk sommerferie Dette skjedde mens ferieavviklingen var størst blant tillitsvalgte, så ferien ble ganske annerledes. Det var viktig å være tilgjengelig for medlemmene og arbeidsgiver slik situasjonen utviklet seg, sier Hübner. Da vi ble klar over hva som skjedde, protesterte vi. Kommunen er en tariffbedrift som er forpliktet til å følge våre kollektive avtaler. Det er de tillitsvalgte som har mulighet til å avtale unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljøloven. Vi kunne dessuten ikke ha ansatte på samme avdeling i tre ulike turnussystemer, fortsetter hun. Til slutt skar rådmannen gjennom, og sa at slik skulle det ikke være. Det hadde ikke vært intensjonen å lage vanskelige arbeidsforhold for de ansatte. Foreningene fikk hjelp fra sine hovedorganisasjoner, og sammen satte partene seg ned og klarte å bli enige om overordnede prinsipper for arbeidsplanavtaler og turnuser. Felles forståelse Det positive som har kommet ut av dette er en bevissthet om at vi må ha en felles forståelse av arbeidstidsbegreper. I løpet av det siste året fant vi ut at vi hadde ulik tolkning av flere begreper vi trodde vi var enige om, for eksempel hva en grunnturnus er. Nå skal ledere og tillitsvalgte gjennom et KS-kurs, og dermed får vi samme bakgrunnskunnskap og omforent tolkning og forståelse av begrepene. Det både håper og tror vi skal bidra til at samarbeidet glir bedre framover, sier Gunn Elisabeth L. Hübner, Birgit Gaardholm og Janne A. Westby. FÅ PROBLEMER: Få arbeidsgivere har problemer med å avtale lokale arbeidstids ordninger, viser en Fafo-rapport. Arbeidsmiljøloven er fleksibel nok Arbeidsgivere har få problemer med å avtale arbeidstid som fraviker fra arbeidsmiljøloven, fastslår en ny Fafo-rapport. Tekst: Simen Aker Grimsrud Det er lite som tyder på at det er vanskelig for arbeidsgiver å avtale lokalt med fagforeninger. Få virksomheter gir inntrykk av at det er vanskelig å komme til enighet, sa Fafoforsker Åsmund Arup Seip da han presenterte en rapport om arbeidstid og fleksibilitet. Mette Nord, leder i Fagforbundet Storm i et vannglass Fafo-rapporten viser at kun et mindretall av arbeidsgiverne har hatt vanskeligheter med å bli ening med tillitsvalgte om avvik. Ut fra debatten som har gått de siste årene, skulle vi tro at det er komplett umulig å komme til enighet. Denne undersøkelsen viser at det har vært storm i et vannglass fra arbeidsgiversida. Det er fleksibelt nok i dag, mener Fagforbundets leder, Mette Nord. Frykter for sikkerheten Blant offentlige virksomheter med mer enn 50 ansatte, oppgir nesten halvparten at de har unntak fra hviletidsbestemmelsene. Vi må passe på at det unormale ikke blir regelen, sier Mette Nord, som mener tallene for avvik fra arbeidsmiljølovens bestemmelser virker høyt i offentlig sektor. Jeg vet ikke om jeg ville bli pleiet av en som har jobbet timer i strekk. Det handler om helse, miljø og sikkerhet, og at folk skal kunne stå i jobben i 40 år, fortsetter Fagforbundets leder. Skal opprette arbeidstidsutvalg Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) var på plass under lanseringen, og sa at funnene viser at det allerede i dag er vilje til å finne løsninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Men den borgerlige regjeringen ser behovet for mer fleksible ordninger. Derfor skal vi sette ned et arbeidstidsutvalg som skal se på det, sa Sættem. Illustrasjonsfoto: colourbox.com 16 < Fagbladet 2/2014

17 TAR STYRING Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNE STRØMME Molde er best på å bosette flyktninger. Men det skjer ikke bare av pur velvilje. Flyktningene gir også pluss i kommunekassa. Fagbladet 2/2014 < 17

18 «Her i Molde er vi først og fremst moldensere.» n novembernatt for to år siden sto Omar Mohamud og kona Nasteho Ahmad Jamal på Molde flyplass med hvert sitt barn på armen. Det var mørkt og iskaldt, og det unge paret visste lite om hva de hadde i vente. Klar beskjed Beskjeden fra flyktningkonsulenten som møtte dem på flyplassen for to år siden var klar: En av dere skal begynne på norskopplæring i januar. Og slik ble det. Siden minstebarnet da var bare tre måneder, var de enige om at Omar skulle være først ut. Han satt med oppgaver hele tida; jeg følte innimellom at han ignorerte både meg og barna, ler Nasteho. I ettertid er de enige om at det var verd innsatsen. Somalierens norskkunnskaper er svært gode, og han bryter til og med på moldedialekt. Pluss i kommunekassa Molde legger opp til at alle skal være i jobb eller utdanning etter to år. Og fasiten viser at det funker for de aller fleste. Etter to år i Molde har fire av fem flyktninger fått seg jobb eller begynt på skole, og resultatene har vært stabile over flere år. Rådmann Arne Sverre Dahl er godt fornøyd med resultatene, og har i økonomiplanen for 2014 lagt til grunn at integreringstilskuddet fra Imdi vil gi Molde kommune 14 millioner i pluss. Vil jobbe Også Omar var opptatt av å komme seg i jobb så raskt som mulig etter at han kom til Molde. Jeg har barn, så det var ikke aktuelt for meg å starte opp med en langvarig utdanning. Jeg har bakgrunn som mekaniker, men utdanningen min ville ikke bli godkjent i Norge, så jeg måtte finne en annen utvei. Men det var naturlig å rette seg inn mot transportbransjen, sier Omar. Han fikk et innsmett i Nettbuss allerede på første språkpraksis etter ni måneder, og Omar forteller at han ble tatt imot med åpne armer. Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? var gjennomgangstonen. Da han senere bestemte seg for å ta opplæring til yrkessjåfør, tok det ikke lang tid før han fikk skriftlig løfte om jobb i Nettbuss. Nå er han nesten klar. Etter planen skal han ta yrkessjåførlappen om få uker, så når dette leses, sitter han sannsynligvis allerede bak rattet i en av ringbussene som trafikkerer Moldes gater. Bosetter 60 Molde har som en av elleve kommuner i Midt-Norge en langsiktig avtale med Imdi om bosetting. Det gir forutsigbarhet og mulighet til å bygge kompetanse, sier flyktningkonsulent Lisbeth Lillebostad. I år anmodet Imdi om at byen skulle ta imot 60 flyktninger og i motsetning til de fleste andre kommuner svarte Molde ja. Tallet er høyt, sett i forhold til Imdis normtall basert på innbyggertallet i kommunen. Tett oppfølging I kommunestyret er det bred tverrpolitisk oppslutning om bosettingsarbeidet, og om at det må hardt og målrettet ar- JOBBGLEDE: Snart har Omar Mohamud busslappen i lomma og fast jobb. Kona Nasteho Ahmad Jamal var analfabet, men har knekket lesekoden og satser på jobb i barnehage eller på SFO. 18 < Fagbladet 2/2014

19 Molde best på bosetting av flyktninger Ble i fjor kåret av Imdi til årets bosettingskommune. Fire av fem som gjennomfører introduksjonsprogrammet begynner på skole eller jobb. På landsbasis er det under halvparten som gjør det samme. beid til for å få resultater. De ansatte jobber i team på tvers av etatene, og alle flyktninger har en fast miljøarbeider og programveileder å forholde seg til. Kommunestyret har bestemt at hver av de ansatte ikke skal ha ansvar for mer enn 20 flyktninger, og de har derfor mulighet for tett oppfølging av den enkelte. Oppfølgingen går begge veier. Vi ringer dem, og de ringer oss, sier Lisbeth Lillebostad. Alle flyktninger har mobilnummeret til sine saksbehandlere, og småting løses raskt og uformelt. At småbyen gjør at de møtes på gata også på fritida er ikke noe problem. Å skille jobb og fritid går greit. Folk respekterer dette, og om det er nødvendig, så gir vi også beskjed selv, sier Lisbeth Lillebostad og legger til: Men det kan ta lang tid å gå gjennom Storgata. Det er mange klemmer å få. Først og fremst moldenser Mange somaliere sliter med å få seg jobb i Norge, og 65 prosent av mennene står utenfor arbeidslivet. Omar har lest og hørt mye om sine landsmenns problemer. TETT TEAM: Flyktningteamet i Molde består av programveilederne Gunnhild Sæbjørnsen og Siri Klauset, miljøarbeiderne Laëtitia Sabourin og Hoda Hersi, og flyktningkonsulent Lisbeth Lillebostad. Derfor lykkes Molde Flyktningenes egne forventninger avklares tidlig. Tett samarbeid mellom Flyktningtjenesten i Nav og Voksenopplæringen, som har ansvar for introduksjonsprogrammet. Mulighet for å ta grunnskoleeksamen innpasset i introduksjonsprogrammet. Spesialtilpassede klasser i videregående skole for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere med mulighet for å ta fagbrev. Kurs i hvordan skaffe seg egen bolig er en del av introduksjonsprogrammet. Foto: Sidsel Hjelme Jeg ble forbauset da jeg hørte at det er så mange somaliere i Norge som ikke jobber. Jeg bodde i Libya som flyktning i flere år, og der jobbet alle somaliere, både menn og kvinner. Andre somaliere sier til meg at jeg har vært heldig som kom hit til Molde. Somaliere i Molde har god moral; her er det nesten ingen som er arbeidsløse, sier Omar, som også er aktiv i somalisk forening som organiserer en rekke aktiviteter i byen. Å gi noe tilbake til byen er viktig, understreker han: Her i Molde er vi først og fremst moldensere. Boligknipe Å finne boliger til alle er blitt flaskehalsen i det norske mottakssystemet. I år sitter 5434 mennesker i mottak og venter på å få bostedskommune. Aldri tidligere har tallet vært høyere. I Molde har de hittil klart å skaffe boliger nok, men det kniper også her. Tidligere fikk alle kommunal bolig, men nå er de også ute i det private leiemarkedet. Flyktninger er populære leietakere, og mange henvender seg til oss for å få flyktninger når de skal leie ut, forteller Gunnhild Sæbjørnsen, programveileder i Nav. Så snart flyktningene er i jobb, går vi aktivt i gang med å informere om boligkarrieren og mulighetene de har gjennom Husbankens startlån. Flere flyktninger i Molde har kjøpt egen bolig, sier Sæbjørnsen. Begge skal med Nå ser Omar og Nasteho fram til at de begge kommer i jobb. Da står egen bolig høyest på prioriteringslista. Nasteho er godt i gang med introduksjonsprogrammet. Også hun har planene klare: Jeg hadde ikke gått på skole i Somalia, men når jeg nå har lært å lese, gleder jeg meg til å gå mer på skole. Å gå hjemme med barna er kjedelig i lengden. I Libya begynte jeg å jobbe da eldstesønnen var to måneder gammel, men her er det jo et annet system. Planen min er å jobbe i barnehage eller SFO, sier Nasteho. Introduksjonsprogrammet Flyktninger har rett til et heltids introduksjonsprogram. Kan vare inntil to år, men kan utvides til tre år når særlige grunner taler for det. Programmet skal tilpasses den enkelte. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kartlegging av kvalifikasjoner og karriereplaner. Språkpraksis og arbeidspraksis. Bosetting av flyktninger Flyktninger som har fått opphold i Norge, skal bo settes i en kommune. Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2012 på 6,1 måneder. Bosettingskommunen får integreringstilskudd fra staten. Dette er satsene for 2014: 1. år: kr pr. voksen, barn, enslig mindreårig 2. år: kr år: kr år kr år kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Kilde: Imdi Fagbladet 2/2014 < 19

20 Portrettet Tekst: titti brun Foto: werner juvik Den tidligere mesteren i kappgang har fortsatt én fot i bakken. Godt jorda skal den forholdsvis nyvalgte nestlederen lede medlemmer inn i framtida. Sindig stedfortreder Odd Haldgeir Larsen Alder: 52 år Familie: Separert, tre barn Aktuell: Ny nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen har roet gangen siden rumpa roterte som en rockering bortover gata på Jeløya utenfor Moss. Uvisst av hvilken grunn ble kappgang populært på hjemstedet, og Odd Haldgeir skrittet inn i miljøet som 12-åring. Rakrygget og med kraftfulle fraspark testet han grensene for sin utholdenhet. Alene travet tenåringen landeveis i timevis. Mens dagdrømmene fløt over i indre samtaler og lange tankerekker. Allerede den gang trivdes han i eget selskap. Han gikk aktivt inn til sølv i NM som 15-åring. Året etter bestemte han at egen formtopp var nådd, og at han ville få bedre resultat av å trene og lede andre. Det var en riktig beslutning, som har gitt pallplass både nasjonalt og internasjonalt for laget hans. De beste tar unna mil etter mil i et vanvittig tempo; 37 minutter på mila er fort, sier han og smiler. Kappgangen har ikke bare gitt ham sans for seige prestasjoner. Gjennom idretten traff han også eks-kona Mona. De holdt sammen i 25 år. Fortsatt er Odd Haldgeir begeistret for maraton og andre utholdenhetsidretter. Det kan komme godt med i Fagforbundets kamp for å beholde offentlig sektor som velferdsprosjekt. I disse mørkeblå tider frykter han at privatiseringen og individualiseringen skal svekke velferdssamfunnet. Han peker på at regjeringen har gitt én stor ekstrabevilgning, og det er penger til å kjøpe tjenester hos private. Fagforbundet står for at offentlig eie og drift gir best velferd for alle, sier Odd Haldgeir Larsen, men legger til at når barnehager og helsetjenester blir privatisert, så skal forbundet også der kjempe for tariffavtaler som sikrer medlemmene lønn, pensjon og levelige arbeidsvilkår. Han er født med en indre balanse. Påstår han. Den vippes han bare ut av hvis noen bløffer eller noe er dypt urettferdig. Eller da eks-en kom med malerkost og hammer. Da kom vrangsida opp. Han påstår han blir fysisk sjuk av håndverksarbeid. Synet blir svekket og han blir kraftløs. Som da han hadde satt opp en hattehylle. Mona påpekte at den hang stygt. «Skeive vegger,» var Odd Haldgeirs svar. Inntil eks-en pekte på posen med skruer som var presset mellom hylle og vegg. «Var det der de fordømte skruene var,» sukket Odd Haldgeir. Denne håndverkssyken strider mot hans normale innstilling om å gjøre grundig og godt arbeid. Jeg er ikke glad i risiko, og tror ikke på flaks. Jeg liker å basere meg på kunnskap og erfaring. Erfaringen som tillitsvalgt er lang. Med ett unntak har han gått skritt for skritt oppover i organisasjonen. Som nyutdannet agronom i 1983, 22 år gammel, meldte han seg inn i Ås kommunale forening i Akershus, og ble tillitsvalgt året etter. Og siden har han fått fornyet tillit. Som leder av foreningen, som studieleder, organisasjonssekretær og leder av Fagforbundets fylkeskontor i Akershus. 20 < Fagbladet 2/2014