Praksis i UNE Barnevernssaker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksis i UNE Barnevernssaker"

Transkript

1 Praksis i UNE Barnevernssaker 1. Innledning Saksforberedelse og utredningsplikt Hjelpetiltak og/eller midlertidig omsorgsovertakelse Innledning Innrapporterte vedtak Søknad om oppholdstillatelse Beskyttelse Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn Familieinnvandring Oppholdstillatelse for barn Oppholdstillatelse for ektefelle Utvisning Søknad om permanent oppholdstillatelse Frivillig og tvungen omsorgsovertakelse Innledning Frivillig omsorgsovertakelse Innrapporterte vedtak Søknad om oppholdstillatelse Søknad om beskyttelse Adgang til opphold pga sterke menneskelig hensyn Utvisning Tvungen omsorgsovertakelse Innrapporterte vedtak Søknad om oppholdstillatelse Søknad om beskyttelse Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn Familieinnvandring Underholdssaker Søknad om oppholdstillatelse fra riket Fortsatt oppholdstillatelse pga samværsordning med barn Oppholdssøknad fra barn Oppholdssøknad fra ektefelle Utvisning Søknad om permanent oppholdstillatelse Søknad om statsborgerskap Innledning Utlendingsloven og barnevernloven regulerer to vidt forskjellige spørsmål. Felles for begge instanser er at begge har ansvar for å utrede og ta hensyn til barnets beste, og noen ganger gjelder dette det samme eller de samme barna. Barnevernets og deres sakkyndiges vurderinger av et utenlandsk barns omsorgssituasjon kan få betydning for barnet og/eller barnets Side 1

2 familiemedlemmers utlendingssak. I dette notatet vil det bli gitt en oversikt over praksis i utlendingssaker der barnevernet har vært involvert. Tiltakene barnevernet kan iverksette opptrappes gradvis i fem trinn: 1. Hjelpetiltak i hjemmet med samtykke 2. Hjelpetiltak i hjemmet med tvang 3. Frivillig omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 4. Tvungen omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 5. Tvangsadopsjon 1 I den videre framstillingen vil sakene deles opp i to hovedbolker: - I punkt 3 vil det bli redegjort for saker hvor barnevernet har gått inn med hjelpetiltak og/eller foretatt en midlertid omsorgsovertakelse. Det vil ikke bli differensiert mellom hjelpetiltak som gjøres gjennom samtykke og tvang. - I punkt 4 vil det bli gitt en oversikt over saker der barnevernet har foretatt en frivillig eller tvungen omsorgsovertakelse. Under dette punktet vil det ikke bli differensiert mellom ulike former for omsorgsalternativ (beredskapshjem, fosterhjem, adopsjon mv.). Dette praksisnotatet er basert på vedtak innhentet fra asyl- og oppholdsavdelingen. Vedtakene er i hovedsak fattet etter Det tas forbehold om at ikke alle vedtak som berører dette temaet er kommet med i notatet. For øvrig vises det til at saksomfanget knyttet til de ulike problemstillingene varierer. 2. Saksforberedelse og utredningsplikt 2 For å sikre at et vedtak bygger på korrekt faktagrunnlag må UNE innhente informasjon fra barnevernet i saker hvor de er involvert. Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven (fvl.) setter på den annen side visse skranker for hvilken informasjon UNE kan få innsyn i, jf. fvl f. Videre er det presisert i bvl. 6-7 tredje ledd første punktum at «[o]pplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. fvl. 13 b nr. 5 og 6, [ ] bare [kan] gis når dette er nødvendig». I visse tilfeller er det likevel åpnet for at barnevernet kan pålegges å utgi opplysninger. I utl. 84 er det fastsatt at «det organ som behandler sak etter [utlendings]loven, [og] som anser det nødvendig for opplysning av saken» kan pålegge barnevernsmyndighetene å utlevere opplysninger om utlendinger eller andre som loven gjelder, uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsen i utl. 84 gir imidlertid ikke en generell hjemmel for hele utlendingsforvaltningen til å 1 Se notat «Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett» s. 6 2 Se notat om «Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett» Side 2

3 innhente opplysninger fra barnevernet. Kongen kan i forskrift fastsette hvilke organer som kan be om opplysninger, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om, samt hvilke opplysninger som kan innhentes. Etter gjeldende utlendingsforskrift er det kun politiet som kan innhente opplysninger i sak om iverksetting av vedtak, jf. utf. 17-7a. Og det gjelder kun opplysninger om navn og adresse. Videre er forutsetningen for at slike opplysninger i det hele tatt kan innhentes, at de er «nødvendige» for å behandle en sak etter utlendingsloven. Dette innebærer at UNE ikke har hjemmel for å innhente opplysninger fra barnevernet ved pålegg. Med mindre UNE kan få opplysninger etter anmodning til barnevernet, må UNE innhente samtykke fra utlendingen for å få innsyn, eller ev. be utlendingen sende inn opplysningene som mangler. Gjennomgangen viser at informasjonsinnhentingen kan være omstendelig og tidkrevende, noe som igjen kan medføre at saksbehandlingen trekker ut i tid. For øvrig vises det til at dersom UNE ved behandlingen av en utlendingssak mottar opplysninger om at et barn blir eller kan bli utsatt for omsorgssvikt, kan UNE være forpliktet til å oversende nødvendige opplysninger vedrørende barnets omsorgssituasjon til barnevernstjenesten. Dette skjer ved at det sendes en bekymringsmelding Hjelpetiltak og/eller midlertidig omsorgsovertakelse 3.1 Innledning Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, skal barnevernet snarest undersøke forholdet, jf. bvl. 4-3 første ledd. Barnevernets hovedoppgave er å bidra til at et barn får gode levekår og utviklingsmuligheter. Dette kan gjøres i form av råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. bvl. 4-4 første til tredje ledd. Råd, veiledning og hjelpetiltak i en familie er ofte et samarbeid mellom flere aktører, herunder barnevernet, barnehagen, skolen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), idrettsforeninger mv. Tiltak som settes i verk kan være råd og veiledning i hjemmet, psykologbistand, barnehageplass, tilrettelagt skolegang, besøkshjem, plassering av familien i mødrehjem, faste fritidsaktiviteter mv. De ulike tiltak som settes i verk vil avhenge av barnets og familiens behov for bistand. 3.2 Innrapporterte vedtak Asyl- og oppholdsavdelingen har innrapportert følgende saker der barnevernet har bistått en familie med råd, veiledning og hjelpetiltak: 3 IR Side 3

4 Asylavdelingen: 18 saker I ni saker ble UDIs vedtak omgjort. Gjennomgangen viser at UDI kun har vurdert barnevernstiltak mv. i én sak. I de resterende sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Av de ni sakene ble tre saker behandlet i nemndmøte uten personlig fremmøte (NUP), tre saker ble behandlet i nemndmøte med fremmøte (NMP), og tre saker ble behandlet av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet (NL). Av disse sakene var det fire klagesaker og fem omgjøringsanmodninger. Med unntak av tre saker ble både foreldre og barn gitt en begrenset oppholdstillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. I de tilfeller der det kun var én omsorgsperson i Norge ble det ikke innhentet uttalelse fra gjenværende foreldre før oppholdstillatelse ble gitt, jf. utf Kun i én sak ble behovet for uttalelse fra gjenværende foreldre drøftet. I ni saker ble UDIs avslag opprettholdt. Gjennomgangen viser at UDI kun har vurdert barnevernstiltak mv. i én sak, i de resterende sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Av de ni sakene ble tre saker behandlet i NMP og seks saker ble behandlet av NL. Sakene omfatter fem omgjøringsanmodninger og 3 klagesaker. Oppholdsavdelingen: Familiegjenforeningssaker: To saker I én sak ble UDIs vedtak omgjort, mens i den andre saken ble UDIs avslag opprettholdt. Det dreide seg om en klagesak og en omgjøringsanmodning. Begge sakene ble behandlet av NL. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Utvisningssaker: Syv saker I tre saker ble utvisningsvedtaket omgjort. Disse sakene ble avgjort av NL. Det dreide seg om to omgjøringsanmodninger og en klagesak. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. I fire saker ble UDIs utvisningsvedtak opprettholdt. Av disse fire sakene ble en sak avgjort i NUP, de tre øvrige av NL. Det dreide seg om en omgjøringsanmodning og tre klagesaker. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Søknad om permanent oppholdstillatelse: To saker I en sak ble UDIs vedtak omgjort, mens i den andre saken ble UDIs avslag opprettholdt. Begge sakene ble behandlet Side 4

5 av NL og var klagesaker. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Under punkt 3.3 omtales søknader om beskyttelse og familieinnvandring. Under punkt 3.4 omtales utvisningssaker, og under punkt 3.5 omtales søknad om permanent oppholdstillatelse. Vi er ikke kjent med noen saker hvor barnevernet har gått inn med hjelpetiltak og/eller midlertidig omsorgsovertakelse ved søknad om statsborgerskap eller ved tilbakekall av tillatelsen. 3.3 Søknad om oppholdstillatelse Enhver utlending som fremmer søknad om oppholdstillatelse, det være seg søknad om beskyttelse eller familieinnvandring, skal få saken vurdert individuelt og konkret ut fra det faktum som foreligger. Vekten av barnevernstiltak mv. i en utlendingssak vil variere. I UNEs saksutredning er det viktig å få avklart hvorfor og hvordan barnevernet har vært involvert i saken. I det følgende vil det bli sett nærmere på følgende oppholdstillatelser: Beskyttelse etter utl. 28, opphold på grunn av «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig tilknytning til riket», jf. utl. 38, og opphold i riket på grunn av familietilknytning, jf. utl. kapittel Beskyttelse I henhold til utl. 28 første ledd bokstav a og b skal en utlending, etter søknad, innvilges beskyttelse dersom han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller risikerer å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Asylavdelingen har innrapportert to saker der barnet i familien ble innvilget beskyttelse i medhold av utl. 28 første ledd bokstav b som følge av risiko for kjønnslemlestelse ved retur. I den ene saken hadde barnets mor aleneomsorgen for datteren og sønnen, og barnevernet bisto med diverse hjelpetiltak. Barnets far, som også befant seg i riket, var tidligere dømt for vold mot barnets mor i medhold av straffeloven 219 først ledd. Etter avsont fengselsstraff ble far uttransportert til hjemlandet. Av hensyn til familiens enhet fikk moren og broren tillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. I den andre saken fikk barnet beskyttelse i medhold av utl. 28 første ledd bokstav a pga risiko for kjønnslemlestelse. Klagerens foreldre var ikke lenger i et parforhold, og fast bosted og samvær med felles barn (klageren) hadde vært oppe i tingretten. Her ble det fastsatt at far skulle ha den daglige omsorgen for klageren, men mor fikk tilkjent samvær tre timer to ganger i uka. For å hindre at Side 5

6 mor og barn ble atskilt fikk mor tillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. Far fikk også tillatelse i medhold av utl Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn Dersom utlendingen ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, men det likevel foreligger tungtveiende humanitære grunner som tilsier at vedkommende trenger opphold, må saken vurderes etter utl. 38. Praksis viser at UNE har et helhetlig perspektiv, der de aktuelle menneskelige hensynene veies mot statens interesser, herunder innvandringsregulerende hensyn, jf. utl. 38 fjerde ledd. Sakene er sammensatte og variasjonsbredden stor. Det er likevel enkelte momenter som går igjen i UNEs vurderinger: - Familiens sosiokulturelle bakgrunn - Nettverk i hjemlandet - Hvordan omsorgssituasjonen var for barnet før utreise - Hvordan omsorgssituasjonen er i Norge - Den sannsynlige omsorgssituasjon ved retur - Tilknytning til hjemlandet i form av familie, språk, kultur og religion mv. - Barnets integrering gjennom opphold i Norge - Barnets behov for stabilitet og forutsigbarhet mv. I det følgende skal vi se nærmere på noen ulike sakskategorier: Langvarig opphold, aleneforsørger, midlertidig omsorgsovertakelse og innvandringsregulerende hensyn. Langvarig opphold I enkelte tilfeller må barnevernet bistå en barnefamilie etter at de har fått endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. Avslag på søknad om oppholdstillatelse kan være en psykisk påkjenning. Opplevelsen av å bo på et asylmottak etter endelig avslag kan for mange oppleves belastende både med hensyn til midlertidigheten og den store usikkerheten knyttet til deres framtidsutsikter. Samlet sett kan dette svekke foreldrenes omsorgsevne og sette barna i en vanskelig situasjon. Barnevernlovens formål er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn får trygge oppvekstsvilkår, jf. bvl Dette gjelder uavhengig av hvilken oppholdsstatus familien har. Dersom foreldrene ikke klarer å ivareta barnas behov, kan profesjonelle aktører gå inn og bistå familien selv om de ikke har lovlig opphold i riket. Side 6

7 I sakene hvor det gis oppholdstillatelse til barnefamilier med langvarig opphold i riket, er det gjerne flere forhold som tillegges vekt. Barnevernets hjelpetiltak og andres oppfølging av familien vil sjelden være avgjørende, men ett av flere momenter i helhetsvurderingen. I UNEs vurderinger er det likevel enkelte fellestrekk: I alle sakene som er gjennomgått var mor aleneforsørger. Videre hadde familien lang oppholdstid i riket, og barnas tilknytning til Norge ble ansett sterkere enn tilknytningen til hjemlandet. Mor og/eller barna ble samtidig funnet spesielt sårbare og familien hadde behov for oppfølging i form av råd og veiledning fra barnevernet, oppfølging av familieterapeut, tilrettelagt skolegang, fritidsaktiviteter mv. Til sammen ble disse momentene funnet såpass tungtveiende at familiene ble innvilget opphold på humanitært grunnlag. Aleneforsørger Å være asylsøker og å oppholde seg i et fremmed land uten å kunne språket eller de sosiale kodene, borte fra kjente forhold, kultur og familie, er en unntakstilstand som kan påvirke foreldrenes omsorgsevne. Dersom vedkommende i tillegg har aleneomsorgen for et barn kan disse forholdene forsterke seg ytterligere. I to saker ble det funnet grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse til en alenemor med mindreårige barn. I begge disse sakene hadde mor svekket omsorgsevne, og hennes barn hadde en rekke utfordringer av både fysisk og psykisk art som krevde oppfølging fra profesjonelt hjelpeapparat. Det fremgår av sakene bl.a. at mor og barn hadde behov for tett oppfølging av både barnevernet og profesjonelt hjelpeapparat. Mor var avhengig av etablerte støttetiltak, og hennes svekkede omsorgsevne hadde gitt barnet en sterk tilknytning til riket gjennom oppfølging både fra barnevernet, krisesenteret, barnehage mv. Det var også tvil knyttet til om mor hadde et nettverk i hjemlandet og om omsorgen for barnet kunne ivaretas på en adekvat måte ved retur. På denne bakgrunn ble det i to saker funnet grunnlag for å innvilge mor og barn opphold i medhold av utl. 38 femte ledd. Midlertidig omsorgsovertakelse I enkelte tilfeller har barneverntjenesten behov for å treffe midlertidig vedtak i akuttsituasjoner, jf. bvl Dette kan være aktuelt dersom foreldrene er syke, barnet står uten omsorgspersoner eller dersom barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. I tre saker som er innrapportert har barnevernet overtatt omsorgen for barnet i en kort periode. Grunnlaget for omsorgsovertakelsen har vært psykisk sykdom hos mor og/eller far, aggressiv adferd hos foreldrene samt bekymringsmelding og helsepapirer som tilsa at foreldrene hadde manglende omsorgsevne. Barnet ble i disse tilfellene tilbakeført til foreldrenes omsorg etter kort tid. Side 7

8 Gjennomgangen viser at det i disse sakene foretas en helhetlig vurdering der det blant annet vurderes om barnet vil få tilstrekkelig god omsorg av foreldrene, begrunnelsen for tilbakeføring av omsorgsansvaret, utviklingen i foreldrenes helsetilstand, om familien har et nettverk eller annet støtteapparat i hjemlandet mv. Det ble ikke gitt tillatelse i noen av disse sakene. Innvandringsregulerende hensyn Når UNE ikke innvilger oppholdstillatelse, er det ofte fordi et eller flere innvandringsregulerende hensyn er funnet mer tungtveiende enn de momenter som taler for at opphold gis. I saker hvor barnefamilier unnlater å rette seg etter endelig vedtak og blir værende i riket, vil deres ulovlige opphold tale mot dem i vurderingen. I en sak ble det blant annet uttalt at deres adferd synes å være en treneringsstrategi med det formål å oppnå en oppholdstillatelse. Siden sakene deres i tillegg er blitt vurdert og avslått har familien heller ikke en uavklart forventing om å få opphold. Under vektleggingen ses det også hen til at familiene ikke fremstår å være i en vesentlig annen situasjon enn mange andre barnefamilier. Det er heller ikke ønskelig å belønne langvarig ulovlig opphold i riket, da dette kan gi en uheldig signaleffekt. I noen saker blir det også vist til at ulovlig opphold er et utvisningsgrunnlag. Ved vektleggingen av det faktum at barnevernet har fulgt opp familien, vises det gjerne til at familien kan søke støtte fra nettverk og hjemlandets myndigheter. Siden omsorgen ikke er fratatt foreldrene anses de for å ha en adekvat omsorgsevne som gjør det forsvarlig å returnere barnet sammen med foreldrene. Dersom det foreligger opplysninger om at mor og/eller barn har mindre alvorlige helseproblemer, som ikke i seg selv er tilstrekkelig til å innvilge oppholdstillatelse, er det i noen vedtak vist til at familien kan søke hjelp av nettverk eller helsepersonell i hjemlandet. I enkelte saker uttales det også at omsorgspersonenes og/eller barnas psykiske problemer synes å være utløst av avslag på oppholdstillatelse, og dette er i praksis vektlagt mot at de innvilges oppholdstillatelse Familieinnvandring I familieinnvandringssakene vil barneverntiltak/omsorgsovertakelse ofte være knyttet til referansepersonen klageren søker familieinnvandring med. Familieinnvandringssakene som ble innrapportert i forbindelse med utarbeidelsen av dette notatet berører mange ulike problemstillinger. I det Side 8

9 følgende skal det ses nærmere på to typetilfeller: Søknad om oppholdstillatelse for barn, jf. utl. 42, og søknad om oppholdstillatelse for ektefelle, jf. utl Oppholdstillatelse for barn I henhold til utl. 42 kan et barn innvilges familiegjenforening med foreldre som har oppholdstillatelse i riket. Dersom kun én av foreldrene oppholder seg i riket, og foreldreansvaret er felles, må samtykke foreligge fra den andre forelderen før oppholdstillatelse kan innvilges. Hvis det er umulig å innhente samtykke, eller særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse uansett bør gis, kan det gjøres unntak fra dette vilkåret, jf. annet ledd. I tillegg til at vilkårene etter utl. 42 må være oppfylt, stilles det også krav om at referansepersonen må oppfylle vilkåret om underhold og bolig, jf. utl. 58. I en sak oppfylte ikke referansepersonen (mor) underholdskravet etter utl. 58, jf Mor rettet seg imidlertid ikke etter endelig vedtak og lot barnet bli boende i riket sammen med henne. Da barnevernet i etterkant av UNEs vedtak utarbeidet en tiltaksplan for mor og sønn, omgjorde UNE tidligere vedtak og innvilget barnet oppholdstillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. Vedtaket bærer preg av en helt konkret vurdering hvor barnets behov for ro og stabilitet ble tillagt stor vekt. I vedtaket ble det satt en rekke betingelser for at vedtaket kunne fornyes. Blant annet måtte omsorgssituasjonen til barnet i hjemlandet avklares. Herunder måtte familien redegjøre for hvilke slektninger klageren hadde på mors og farssiden i hjemlandet, hvem barnet bodde hos før ankomst Norge og hvilken ekteskapelig status klagerens foreldre hadde. Endelig måtte det også innhentes en uttalelse fra far om hvordan han stilte seg til at sønnens tillatelse normalt ikke ville gi grunnlag for at far kunne innvandre for å bo sammen med sønnen, eller ha fast samvær, jf. utf Oppholdstillatelse for ektefelle Etter utl. 40 har ektefelle til en referanseperson rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene i utl. kap. 6 og 7 er oppfylt. Også i slike tilfeller er det et vilkår om at referansepersonen må oppfylle vilkår om underhold og bolig, jf. utl. 58. Klageren fikk i en sak avslag på familiegjenforeningssøknaden da herboende ektefelle ikke oppfylte underholdskravet etter utl. 58 jf. utf. 10-8, 10-9 og Referansepersonen hadde psykiske problemer og aleneomsorgen for tre barn under fire år. I saken forelå det uttalelser fra barnevernet og psykolog som anbefalte at far ble gitt familiegjenforening. I UNEs vurdering ble det forutsatt at mors helsesituasjon og behov ble dekket av det norske helsevesenet, og at barnas omsorgssituasjon ble ivaretatt av norske myndigheter. Siden Side 9

10 referansepersonen ikke var ufør, ble det vist til at hun i framtiden kunne oppfylle underholdskravet og således oppfylle vilkårene for familiegjenforening. 3.4 Utvisning Vilkårene for å utvise en utlending følger av utl. kap. 8. Det er sagt uttrykkelig i utl. 70 første ledd annet punktum at hensynet til barnets beste skal være grunnleggende ved vurderingen av om utvisning er uforholdsmessig. Under forholdsmessighetsvurderingen i 70 må det foretas en avveining av hensynet til barnets beste mot forholdets alvor og andre hensyn som taler for utvisning. Den enkeltes rett til familieliv er vernet mot statlige inngrep etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 8 første ledd, jf. BK art. 9. Et inngrep i et etablert familieliv kan etter omstendighetene godtas dersom inngrepet faller inn under et eller flere av forholdene oppregnet i EMK art. 8 annet ledd. Det avgjørende etter konvensjonens ordlyd er i denne sammenheng hva som er "nødvendig i et demokratisk samfunn". Myndighetenes inngrep må etter praksis være begrunnet i et påtrengende samfunnsmessig behov - "a pressing social need." Dersom adskillelsen av familiemedlemmer beror på hensynet til barnets beste, jf. BK art. 3, vil EMD sjelden finne at det strider med EMK art. 8 å utvise et familiemedlem. Dette medfører at det kan treffes vedtak om utvisning selv om utlendingen har barn i riket. Jo mindre familieliv som utøves, desto mindre vern har dette familielivet etter EMK art. 8. I det følgende skal det ses nærmere på to typetilfeller: I det ene typetilfellet var klageren fradømt foreldreansvaret, i det andre hadde klageren helt eller delvis foreldreansvar for et barn i riket. Klageren fradømt foreldreansvar I to utvisningssaker, hvor klageren hadde blitt fradømt foreldreansvar pga. vold enten mot barn eller ektefelle, ble klageren utvist med varig innreiseforbud. I begge sakene bisto barnevernet med hjelpetiltak og gjenværende foreldre hadde omsorgsansvaret alene. På grunn av forholdets alvor ble det ikke ansett uforholdsmessig å utvise klageren. Helt eller delvis foreldreansvar I fem utvisningssaker hadde klageren helt eller delvis foreldreansvar for barn i riket. I tre av disse sakene ble utvisningsvedtaket omgjort, da det forelå flere usikkerhetselementer knyttet til den gjenværende forelderens omsorgsevne. Under forholdsmessighetsvurderingen etter utl. 70 ble det blant annet vist til at omsorgspersonen i riket ikke var skikket eller i stand til å ivareta omsorgen for Side 10

11 barnet, samt at omsorgspersonen hadde psykiske og/eller fysiske helseproblemer. Dersom klageren ble utvist ville belastningen synes å gå utover de belastninger som vanligvis vil følge av et vedtak om utvisning. På denne bakgrunn ble det ansett uforholdsmessig overfor barnet å utvise klageren. Barnevernet var i varierende grad involvert i oppfølgingen av barnet i disse sakene. I to saker ble UDIs utvisningsvedtak opprettholdt. I begge sakene fikk klageren innreiseforbud på fem år. Under forholdsmessighetsvurderingen ble barnet ansett å ha en tilfredsstillende omsorgssituasjon selv om klageren måtte forlate riket. I den ene saken ble det videre vist til at det var opp til foreldrene å vurdere om barnet skulle bli igjen i Norge, eller følge med klageren til hjemlandet. I den andre saken ble det i tillegg reist spørsmål ved om klageren hadde vært et stabilt element i klagerens liv sett hen til at han hadde utøvd vold og trusler mot ektefellen hvor barnet hadde vært vitne til hendelsen. Klageren var for øvrig domfelt etter straffeloven 219 først ledd for dette forholdet, og hadde sonet fengselsstraff. 3.5 Søknad om permanent oppholdstillatelse Ved søknad om permanent oppholdstillatelse (POT) kan det være aktuelt å fravike kvalifiseringsperioden på tre år dersom det foreligger «særlig sterke rimelighetsgrunner», jf. utl. 62, jf. utf c. Dersom barnevernet har vært involvert i oppfølgingen av familien, kan dette være et moment i vurderingen av om det foreligger «særlig sterke rimelighetsgrunner». I en sak der barnevernet var involvert, ble det funnet grunnlag for å innvilge POT selv om de formelle vilkårene i utl. 62 ikke var oppfylt. I denne saken hadde klagerens ektefelle blant annet utsatt henne og barnet for alvorlig psykisk og fysisk vold. Dokumentasjon fra både politi, barnevern og sykehus understøttet disse opplysningene. På grunn av de underliggende forholdene i saken ble vilkårene for klagerens oppholdstillatelse i en kort periode ikke oppfylt. Dvs. at hun i en kort periode sto uten gyldig oppholdstillatelse. Etter en konkret vurdering kom UNE til at de ekstraordinære forholdene i saken gjorde at klageren ikke trengte å gå gjennom en ny kvalifiseringsperiode. Klageren ble derfor innvilget POT i medhold av utf c selv om hun ikke oppfylte kvalifiseringsperioden på tre år. I en annen sak ble det anført at de hadde oversittet fristen med å søke om fornyet midlertidig oppholdstillatelse pga. at moren hadde vært innlagt på psykiatrisk avdeling. Disse omstendighetene medførte at klageren ikke oppfylte sin kvalifiseringsperiode på tre år. Etter en konkret vurdering kom UNE til at det ikke forelå «særlig sterke rimelighetsgrunner» etter utf c. I vurderingen ble det blant annet vist til at de generelle praktiske fordeler POT gir et barn, ikke er tilstrekkelig tungtveiende til å tilsidesette hensynet til at lovgiver har satt Side 11

12 spesifikke vilkår for å innvilge POT. Det ble videre vist til at klageren ikke måtte forlate riket som følge av avslaget på POT, idet han ble innvilget en ny midlertidig oppholdstillatelse. 4. Frivillig og tvungen omsorgsovertakelse 4.1 Innledning Barnevernet kan overta omsorgen for et barn både med og uten foreldrenes samtykke, jf. bvl. 4-4 fjerde ledd og Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, og det ikke er utsikter til tilbakeføring av omsorgsansvaret i nær framtid, følger det av praksis at barnet har et selvstendig oppholdsgrunnlag uavhengig av foreldrenes utlendingsrettslige status. Den øvrige familie har derimot ikke en ubetinget rett verken til oppholdstillatelse eller familiegjenforening i disse tilfellene. I vurderingen av om foreldrene og eventuelle søsken skal gis tillatelse, tas en rekke forhold i betraktning. Blant annet kan det være aktuelt å se nærmere på om omsorgsovertakelsen er et midlertidig tiltak, begrunnelsen for omsorgsovertakelsen, omfanget av samværet med barnet, hvor lenge omplasseringen har vart, barnets alder, muligheten for kontakt med foreldrene på andre måter enn direkte samvær, om det er flere barn i søskenflokken mv. Gjennomgangen viser at det er et skille i praksis mellom de tilfeller der barnet plasseres i fosterhjem med foreldrenes samtykke, og de tilfeller der barnevernet overtar omsorgen uten foreldrenes samtykke. I punkt 4.2 og 4.3 behandles hhv. frivillig og tvungen omsorgsovertakelse. 4.2 Frivillig omsorgsovertakelse Dersom barnas behov for forsvarlig omsorg ikke kan løses gjennom hjelpetiltak, kan barnevernet formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige, jf. bvl. 4-4 fjerde ledd. En slik omsorgsovertakelse gjøres gjennom samtykke fra foreldrene Innrapporterte vedtak Asyl- og oppholdsavdelingen har innrapportert følgende saker der barnevernet har foretatt en frivillig omsorgsovertakelse: Asylavdelingen har innrapportert seks saker der det forelå frivillig omsorgsovertakelse. Gjennomgangen viser at UDI kun har vurdert barnevernets omsorgsovertakelse i én sak, i de resterende sakene synes informasjon om omsorgsovertakelse mv. å ha innkommet etter UDIs vedtak. Tre av sakene ble behandlet i NMP, fire av NL. Sakene utgjør to klagesaker og fire omgjøringsanmodninger. I alle sakene fikk foreldrene Side 12

13 oppholdstillatelse i medhold av utl. 38. I fem saker ble det gitt tillatelse i medhold av lovens 38 også til barna, mens det i én sak ble gitt beskyttelse til barnet etter utl. 28. Oppholdsavdelingen har innrapportert en utvisningssak (OMG) der klagerens barn frivillig var plassert i fosterhjem. Saken ble behandlet i NUP. I dette tilfellet ble UDIs utvisningsvedtak opprettholdt. Den frivillige omsorgsplasseringen ble ikke vurdert i UDIs vedtak Søknad om oppholdstillatelse Enhver utlending som fremmer søknad om oppholdstillatelse, det være seg søknad om beskyttelse eller familieinnvandring, skal få saken sin vurdert individuelt og konkret ut fra det faktum som foreligger. Vekten av barnevernstiltak mv. i en utlendingssak vil variere. I UNEs saksutredning er det viktig å få avklart hvorfor og hvordan barnevernet har vært involvert i saken. Gjennomgangen viser at i de tilfeller der mor og/eller far frivillig går med på å overlate omsorgsansvaret til barnevernet, vurderes familien som en enhet. I disse sakene har både foreldre og barn fått oppholdstillatelse selv om foreldrene kun har hatt begrenset samvær. I det følgende vil det bli sett nærmere på følgende sakstyper: Beskyttelse etter utl. 28, og oppholdstillatelse på grunn av «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig tilknytning til riket», jf. utl. 38. Det ble ikke innrapportert familieinnvandringssaker der det forelå frivillig omsorgsovertakelse Søknad om beskyttelse I henhold til utl. 28 første ledd bokstav a og b skal en utlending innvilges beskyttelse dersom han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller kan risikere å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Av sakene asylavdelingen innrapporterte, ble det i en sak innvilget beskyttelse etter utl. 28, mens mor ble gitt tillatelse i medhold av utl. 38. I denne saken kom klageren alene til Norge. Klagerens mor oppholdt seg i Norge uten gyldig tillatelse, idet saken hennes hadde blitt avslått noen år tidligere. I saken ble det anført at klageren hadde blitt utsatt for vold av far i hjemlandet, og at han ved retur risikerte å bli utsatt for nye overgrep. På denne bakgrunn, og etter en konkret vurdering, ble klageren innvilget beskyttelse i medhold av utl. 28 første ledd bokstav b. Som følge av sønnens tillatelse ble moren innvilget tillatelse i medhold av utl. 38. På vedtakstidspunktet var klageren i barnevernets omsorg da mor ikke var i stand til å ivareta omsorgen. Ifølge uttalelser fra barnevernet var målet at mor og barn skulle bo sammen på sikt. Det fremgår av UNEs vurdering at hensynet til barnets beste og stabilitet tilsa at mor og barn måtte vurderes som en enhet, selv om mor kun hadde begrenset Side 13

14 samvær med sønnen. I vurderingen ble det også sett hen til den svært vanskelige situasjonen begge hadde levd under i flere år, og spesielt ble det vektlagt at gutten trengte stabilitet og kontinuitet i sin livssituasjon Adgang til opphold pga sterke menneskelig hensyn Dersom utlendingen ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, men det likevel foreligger tungtveiende humanitære grunner som tilsier at vedkommende trenger opphold, må saken vurderes etter utl. 38. Praksis viser at UNE har et helhetlig perspektiv, der de aktuelle menneskelige hensyn veies mot statens interesser, herunder innvandringsregulerende hensyn, jf. utl. 38 fjerde ledd. I de seks sakene hvor det har blitt foretatt en frivillig omsorgsovertakelse, og hvor foreldrene også har fått oppholdstillatelse, er det følgende påviselige likheter: Mor og/eller far hatt sviktende omsorgsevne pga. psykiske og/eller fysiske problemer, mor eller far er alene om foreldreansvaret, og det har vært helseanførsler knyttet til barna. Samlet sett har dette gjort at foreldrene ikke har vært skikket til å ivareta omsorgen for barna på en tilfredsstillende måte. Gjennomgangen viser at UNE legger stor vekt på barnevernets og andre instansers vurderinger av barnas omsorgssituasjon og framtidsutsikter. I de tilfellene hvor barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, har UNE ansett retur til hjemlandet med foreldrene som utilrådelig og ikke til barnets beste. At foreldrene i disse sakene også har blitt gitt oppholdstillatelse, begrunnes blant annet ut fra hensynet til barnets beste og hensynet til å ivareta familiens enhet. Samværsomfanget synes ikke å ha vært et tema i disse sakene Utvisning Det vises til kap. 3.4 for en kort redegjørelse for utl. 70 og EMK art. 8. I den ene utvisningssaken som ble innrapportert fra oppholdsavdelingen, der det forelå frivillig omsorgsovertakelse, hadde datteren blitt frivillig plassert i fosterhjem pga. konflikt med mor. Under behandlingen av utvisningssaken til klageren (far), ytret datteren et sterkt ønske om å bo sammen med far. Under forholdsmessighetsvurderingen etter utl. 70 ble det vurdert om det forelå særegne omstendigheter rundt datterens omsorgssituasjon som talte for at far ikke kunne utvises. I vurderingen ble det blant annet vist til at det ikke var dokumentert at mor hadde en dårlig omsorgsevne. Ifølge barnevernet viste mor imidlertid liten evne til å se datterens situasjon og hvordan hun skulle forbedre forholdet til datteren. Klageren hadde på sin side reist fra datteren flere ganger og latt bestemødrene dra omsorg for henne. UNE stilte derfor spørsmål ved om klageren hadde vilje til å dra omsorg for datteren i svært viktige barneår. Datteren hadde behov for å være i en omsorgsbase med trygge og forutsigbare voksne, som kunne gi Side 14

15 henne adekvat utviklingsstøtte. Samtidig trengte hun regler, rutiner og tett oppfølging. Ut fra opplysningene i saken syntes datterens omsorgsbehov tilfredsstillende ivaretatt i fosterhjemmet. UNE fant det ikke klart at klagerens omsorgsevne ville være av avgjørende betydning for datterens utvikling eller at hennes omsorgssituasjon vil bli vesentlig bedre ivaretatt ved at han ikke ble utvist. Det ble videre sett hen til at datteren hadde jevnlig kontakt med faren og farmoren over Skype, at det var også mulig for datteren å reise til farens hjemland å besøke ham, samtidig som båndene til farfars familie kunne ivaretas av barnets slekt i Norge. Datterens daglige omsorgsbehov ville følgelig bli ivaretatt gjennom det offentlige. På bakgrunn av disse forhold ble belastningen med at far ble utvist ikke funnet så stor at det ble funnet uforholdsmessig å utvise ham. 4.3 Tvungen omsorgsovertakelse Et vedtak om å overta omsorgen for et barn uten foreldrenes samtykke skal kun gjøres når det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i, jf. bvl annet ledd. Omstendighetene rundt et barns omsorgssituasjon vil i slike saker ofte være graverende, og hjelpetiltak mv. er ikke funnet å være en tilfredsstillende løsning for barnet. For å ivareta et barns helse og utvikling, og gi det nødvendig hjelp, omsorg og trygge oppvekstsvilkår, kan fylkesnemnda beslutte at foreldrene ikke er skikket som omsorgspersoner, og overlate ansvaret for barna til myndighetene. Ved tvungen omsorgovertakelse vil foreldrene normalt kun bli innvilget begrenset samværsrett Innrapporterte vedtak Asyl- og oppholdsavdelingen har innrapportert følgende saker der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet uten foreldrenes samtykke: Asylseksjonene: Ti saker I seks saker ble barna gitt tillatelse, mens foreldrene fikk avslag. Gjennomgangen viser at barnevernets engasjement i sakene inntrådte etter UDIs vedtak. Av de seks sakene er det én klagesak, de andre er omgjøringsanmodninger. To av sakene ble behandlet av NL, og resterende saker er på et tidspunkt behandlet i NMP. I fem saker ble det gitt opphold på humanitært grunnlag etter utl. 38 til barna, og i én sak ble det gitt beskyttelse i medhold av utl. 28 grunnet risiko for kjønnslemlestelse. I tre saker fikk både barnet og foreldrene oppholdstillatelse. Gjennomgangen viser at barnevernets engasjement i sakene inntrådte etter UDIs vedtak. Av disse sakene ble to saker behandlet av NL, mens én ble behandlet i NUP. I to av sakene ble Side 15

16 foreldrene gitt opphold på humanitært grunnlag, jf. utl. 38, og i én sak ble far gitt opphold etter utl. 28 første ledd bokstav b pga. sikkerhetssituasjonen i hjemlandet. I én sak fikk både barnet og mor avslag til tross for at barnet var plassert i beredskapshjem. Etter begjæring fra annet lands myndigheter ble mor (klageren) utlevert og ansvaret for barnet ble overført til mottakerlandets barnevernsmyndigheter. Barnevernets engasjement i saken kom først inn i bildet etter UDIs vedtak. Dette var en omgjøringsanmodning, og den ble avgjort av NL. Oppholdsavdelingen: Familiegjenforeningssaker: Syv saker I seks saker ble klagen over UDIs vedtak ikke tatt til følge, og i én sak ble UDIs avslag omgjort. Av disse syv sakene var det to klagesaker og fire omgjøringsanmodninger. I fire av sakene hadde UDI vurdert barnevernets oppfølging av familien, mens det i tre saker ikke ble vurdert. Alle sakene er behandlet av NL. Utvisning: 15 saker I alle sakene ble UDIs avslag opprettholdt. Én sak ble behandlet i NMP, de øvrige av NL. UDI vurderte barnevernets oppfølging av familien i 13 saker. Søknad om permanent oppholdstillatelse (POT): Én sak UDIs avslag ble opprettholdt v/nl. UDI vurderte barnevernets oppfølging av familien kun i én sak. Gjennomgangen har vist at alle barna som barnevernet har overtatt omsorgen for, har fått oppholdstillatelse uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus. Utfallet i foreldrenes saker varierer, men det er noen momenter som går igjen i UNEs vurderinger. Under punkt og nedenfor behandles søknader om oppholdstillatelse (beskyttelse og familieinnvandring). Under punkt vil utvisningssakene bli behandlet, og under punkt vil det bli sett nærmere på søknader om permanent oppholdstillatelse. Det ble ikke innrapportert noen saker om statsborgerskap eller tilbakekall hvor barnevernet hadde foretatt en tvungen omsorgsovertakelse Søknad om oppholdstillatelse Gjennomgangen viser at i de tilfeller der barnevernet overtar omsorgen uten foreldrenes samtykke, foreligger det alvorlige mangler ved foreldrenes omsorgsutøvelse. Omsorgssvikten fra foreldrene kan være vold, alvorlig psykisk sykdom, manglende evne til å se barnas praktiske, emosjonelle, fysiske, Side 16

17 helsemessige og hygieniske behov, samt at det i noen saker foreligger risiko for kjønnslemlestelse mv Søknad om beskyttelse I henhold til utl. 28 første ledd bokstav a og b skal en utlending innvilges beskyttelse dersom han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller kan risikere å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. I en sak hadde UDI innvilget barnet beskyttelse i medhold av utl. 28, mens far hadde fått avslag. Barnevernet hadde lagt til grunn at klageren (far) hadde slått datteren. På denne bakgrunn hadde datteren blitt plassert i beredskapshjem, og senere flyttet i fosterhjem. Ved fylkesnemndas vedtak overtok barnevernet omsorgen for barnet. Far ble tilkjent samvær fire ganger i året á to timer. Samværet kunne gjøres under tilsyn. I UNEs vurdering ble det blant annet vist til at det var til barnets beste å bo i fosterhjem. Klageren var kun tilkjent et minimumssamvær, han hadde ikke rett til å vite hvor datteren bodde, og det var lagt til grunn at plasseringen i fosterhjem var langtidsplassering. Selv om en retur ville medføre praktiske vanskeligheter med hensyn til utøvelse av samvær mellom far og barn, ble avslag ikke ansett å være i strid med EMK art. 8. Klageren kunne ikke gi barnet tilstrekkelig omsorg. Og det ble uttalt at innvandringsregulerende hensyn talte mot å innvilge tillatelse alene fordi norske barnevernsmyndigheter måtte gripe inn og overta omsorgen for et barn. Klageren ble senere innvilget opphold av UDI i medhold av utl. 38 på bakgrunn av en søknad om familiegjenforening. I UDIs vurderingen ble det vist til at barneverntjenesten hadde opplyst at far i framtiden ville være viktig for datteren med tanke på hennes historie, biologiske og religiøse tilhørighet og bakgrunn. Som følge av dette anbefalte barnevernet god og hyppig kontakt med far. Det ble videre vist til at samværsomfanget var trappet opp til åtte ganger i året á tre timer, og det var utsikter til videre opptrapping Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn Som nevnt ovenfor er det i seks saker gitt avslag til foreldrene, mens det i tre saker er gitt opphold til både barn og foreldre. Sakene bærer preg av helt konkrete skjønnsmessige vurderinger. Likevel ser vi at enkelte momenter går igjen. I det følgende vil det bli sett nærmere på følgende: Begrunnelse for omsorgsovertakelsen, samvær og mulighet for tilbakeføring av omsorgen til foreldrene, familiesplittelse, forholdet mellom regelverket om beskyttelse og familiegjenforening, og muligheter for overføring av ansvar til andre lands barnevernsmyndigheter. Side 17

18 Begrunnelse for omsorgsovertakelse Grunnlaget for hvorfor foreldrene er fratatt omsorgen vil framgå av barnevernets rapporter og vedtak, og fylkesnemndas vedtak. Videre vil også psykologutredninger, uttalelser fra skole, barnehage, BUP, PPT mv. kunne gi nyttig informasjon i saken. I UNEs vurdering tillegges barnevernets og andre instansers rapporter og/eller uttalelser gjerne stor vekt både i barnets og foreldrenes sak. Dersom foreldrene har utsatt barnet for alvorlig omsorgssvikt, knyttes det ofte usikkerhet til om det er til barnets beste å innvilge foreldrene opphold på humanitært grunnlag. Slike forhold vil i en helhetsvurdering kunne tale mot at foreldre innvilges en oppholdstillatelse. Likevel viser gjennomgangen at man i enkelte tilfeller finner at foreldrenes sak står i så tett sammenheng med barnets sak at det er rimelig å komme til samme resultat. Videre kan det også foreligge individuelle forhold i den enkelte sak som gjør at foreldrene gis oppholdstillatelse, eksempelvis sykdom hos mor og/eller far. Samvær og mulig tilbakeføring av omsorgen til foreldrene I alle sakene som er gjennomgått, der det foreligger tvungen omsorgsovertakelse, har foreldrene kun blitt tilkjent et minimumssamvær med barnet. Samværsomfanget kan variere fra to timer i måneden til tre timer tre ganger i året, og i flertallet av sakene skal samværet utøves under tilsyn. Det kan også forekomme at foreldrene ikke får tilkjent samvær med barnet. Når foreldrene kun har fått tilkjent et minimumssamvær, ses det i UNEs vurderinger nærmere på formålet med den fastsatte samværsretten. Dersom samværsretten kun er fastsatt av hensyn til at barnet skal kjenne sin identitet og etniske opprinnelse, er det i noen saker vist til at dette kan ivaretas på andre måter enn ved at foreldrene gis opphold. Andre måter å utøve samværet på kan være besøksreiser, både av foreldrene eller barna. Dette kan gjennomføres ved at foreldrene søker om visum, eller at barna reiser ned og besøker foreldrene i deres hjemland. Videre kan kontakten ivaretas via telefon, internett, sosiale medier, e-post, Skype osv. I drøftelsen av den praktiske gjennomføringen av et slikt samvær, ses det hen til de utfordringer dette kan medføre, men på grunn av det begrensede samværsomfanget anses likevel en slik «samværsløsning» rimelig. For å legge til rette for framtidig samvær mellom foreldre og barn, har UNE i en sak opphevet vedtakene om utvisning av foreldrene. I en annen sak ble vedtaket opprettholdt. Side 18

19 I noen saker ses det også nærmere på erfaringene med samværsordningen. Dersom barnet har reagert negativt på et samvær, kan dette være et moment som taler mot at foreldrene gis opphold. Familiesplittelse Som nevnt ovenfor følger det av EMK artikkel 8 at medlemsstatene skal respektere et individs rett til respekt for sitt familieliv, og det skal ikke skje inngrep i utøvelsen av denne rettigheten med mindre det er nødvendig i et demokratisk samfunn. I de tilfeller der det foreligger en tvungen omsorgsovertakelse, foreligger det i realiteten allerede et inngrep i familielivet og en familiesplittelse, jf. EMK art. 8. Dersom foreldrene kun er tilkjent et minimumssamvær med barnet, og det ikke er utsikter til at omsorgsansvaret skal tilbakeføres til foreldrene, kan det reises spørsmål ved om et avslag til foreldrene vil utgjøre en reell forskjell for familien. Ved vurderingen av om foreldrene skal gis opphold, ses det likevel hen til at avslag og retur av foreldrene til hjemlandet kan vanskeliggjøre et samvær mellom foreldre og barn. I sakene som er gjennomgått har det imidlertid ikke vært utsikter til at foreldrene kan få tilbakeført omsorgen i nær framtid. Og i prinsippet er familiesplittelsen allerede en realitet siden barnevernet har hatt omsorgen for noen av barna i flere år. Et samvær med mor og/eller far i utlandet, tilrettelagt eller med bistand fra barnevernet/fosterfamilien, anses i vedtakene derfor ikke urimelig. Forholdet mellom reglene om beskyttelse og familieinnvandring I noen saker foretar UNE en vurdering av forholdet mellom reglene om beskyttelse og familieinnvandring. Herunder vises det blant annet til at det finnes egne regler for foreldre som har samværsordning med barn, jf. utl. 52, jf. utf. 9-9 og 9-3. I denne sammenheng trekkes det en parallell til utf. 9-3 annet ledd, som regulerer hvilket omfang samværsordningen som hovedregel må ha for at foreldrene kan innvilges oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen. Dersom foreldrene har mindre samvær enn det som fremgår av forskriften kan dette tale mot at foreldre innvilges opphold. Overføring av ansvar til andre lands barnevernsmyndigheter En sak som er innrapportert skiller seg ut fra øvrige saker. I denne saken var klageren begjært utlevert til et annet lands myndigheter hvor hun var tiltalt for menneskehandel og medvirkning til voldtekt. Klagerens barn hadde i Norge blitt plassert i beredskapshjem, og hadde hatt svært lite samvær med sin mor (klageren). UNE kom likevel til at det var til barnets beste å ha fortsatt samvær med sin mor, og norsk barnevern la til rette for at mottakerlandets barnevern overtok omsorgen. I vurderingen ble det Side 19

20 bemerket at barnevernet i mottakerstaten ville gi barnet en forsvarlig omsorg, og han ville ha mulighet til å ha samvær med mor i tråd med retten til familieliv etter EMK art Familieinnvandring Familieinnvandringssakene som ble innrapportert i forbindelse med utarbeidelsen av dette notatet berører mange ulike problemstillinger, herunder underholdskravet, søknad fra riket, opphold pga. samværsordning med barn, søknad om oppholdstillatelse for barn, og søknad om oppholdstillatelse for ektefelle. I det følgende skal det ses nærmere på de familieinnvandringssakene oppholdsavdelingen har innrapportert. Saksomfanget knyttet til de ulike oppholdsgrunnlagene er begrenset, men likevel illustrerer de hvordan man i praksis kan løse slike saker Underholdssaker Etter utl. 58 må referansepersonen oppfylle underholdskravet for å få innvilget søknad om familiegjenforening, jf. utl. 58, jf. utf til Dersom det likevel foreligger «særlig sterke menneskelige hensyn» kan det gjøres unntak fra underholdskravet, jf. utf Ordlyden i bestemmelsen tilsier at det er en høyere terskel for å gjøre unntak fra kravet til underhold og bolig enn etter de andre skjønnsmessige bestemmelsene i loven. For å kunne gjøre unntak fra underholdskravet i utl. 58 synes det ikke å være tilstrekkelig at partene har barn sammen, at referansepersonen er alene om omsorgen for barnet/barna, og/eller at dette kan oppleves som vanskelig. I de tre underholdssakene som er gjennomgått, søkte utlendingen om familiegjenforening med ektefelle og barn i riket. Referansepersonen oppfylte ikke underholdskravet etter utl. 58. I samtlige saker slet referansepersonen med psykiske problemer, og barnevernet hadde overtatt omsorgen for ett av eller alle barna. I to av sakene ble det ikke ansett å foreligge «særlig sterke menneskelige hensyn» etter utf I relasjon til at referansepersonen hadde mistet omsorgen for barnet/barna, ble det blant annet vist til at referansepersonens helse og omsorgssituasjon forutsettes ivaretatt av norske myndigheter. I den ene saken ble det videre vist til at omsorgsovertakelsen hadde vedvart over flere år, og at et brudd med fosterhjemmet kunne oppleves traumatisk for et lite barn. UNE vektla i tillegg at verken barnevernet eller andre instanser hadde forsøkt å kartlegge klagerens omsorgsevne. Videre forelå det ikke holdepunkter eller dokumentasjon på at klageren var egnet som en Side 20

21 omsorgsperson eller kunne avhjelpe referansepersonens svakheter. I saken forelå det også dokumentasjon fra referansepersonens lege hvor det ble anbefalt at klageren fikk opphold av hensyn til barnets beste (mor hadde fortsatt omsorg for ett barn). UNE fant det imidlertid ikke sannsynliggjort at referansepersonen på grunn av dette var arbeidsufør. Referansepersonen kunne således oppfylle kravene for familiegjenforening i framtida. I en annen sak ble klageren innvilget oppholdstillatelse til tross for at referansepersonen ikke oppfylte underholdskravet. I denne saken ble det ansett dokumentert at barnet hadde et særlig behov for tilstedeværelse av sin far, og at barnet var i en sårbar utviklingsfase med hensyn til sin alder og tilknytningsatferd. Videre var det dokumentert at mor hadde alvorlig depressiv lidelse. Barnet var plassert i et avlastningshjem, og det var uvisst hvor lang tid det ville ta før mor ble frisk og barnevernet kunne vurdere å tilbakeføre omsorgen Søknad om oppholdstillatelse fra riket Hovedregelen er videre at en søknad om familieinnvandring skal fremmes fra hjemlandet, jf. utl. 56 første ledd. I prinsippet innebærer dette at dersom et barn innvilges opphold på selvstendig grunnlag, må foreldre og søsken som hovedregel returnere til hjemlandet og søke om opphold derfra. Dersom det foreligger «sterke rimelighetsgrunner» kan det imidlertid gjøres unntak, jf. tredje ledd. I en sak hadde klageren et barn i riket som han hadde samvær med 3-4 ganger i året, under tilsyn. Da barnets mor hadde avgått ved døden hadde klageren anmodet fylkesnemnda om å vurdere å tilbakeføre omsorgen til ham. Etter UNEs vurdering forelå det ikke «sterke rimelighetsgrunner» etter utl. 56 tredje ledd. At klageren hadde begjært om tilbakeføring av omsorgen, var ikke i seg selv nok til at det forelå «sterke rimelighetsgrunner». UNE fant heller ikke at beslutningen var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser etter EMK art. 8 eller BK art. 3. Det ble vist til at det allerede forelå en familiesplittelse, idet barnet rett etter sin fødsel hadde blitt plassert i beredskapshjem. Videre hadde klageren aldri hatt den daglige omsorgen for barnet, og barnet hadde vært under barnevernets omsorg i 2 ½ år. Det forelå heller ikke en varig familiesplittelse, idet klageren kunne søke om familiegjenforening fra hjemlandet. I saken forelå det i tillegg opplysninger om at samværsordningen hadde blitt begrenset pga. aggressivitet og trusler fra klagerens side. Det ble det derfor reist spørsmål ved om samværet kun var opprettet for å opprettholde minstekontakten mellom far og barn Fortsatt oppholdstillatelse pga samværsordning med barn For det tilfellet at mor eller far søker om oppholdstillatelse for å utøve samvær med norsk barn etter utl. 52, men ikke oppfyller samværsomfanget i Side 21

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker

Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker Praksisnotat Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker OPPRETTET: 01.01.2010 SIST OPPDATERT: 29.04.2015 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det

Detaljer

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/847 14/00267-7 20.03.2015 Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet

Detaljer

Praksisnotat. Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge.

Praksisnotat. Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. OPPRETTET: 26.9.2017 SIST OPPDATERT: 25.4.2018 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas

Detaljer

Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge.

Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Praksisnotat 26.9.2017 Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det er

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet

Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet 07.07.2011 Saker der det kan foreligge risiko for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet 1. Innledning Kjønnslemlestelse er straffbart i Norge, jf. lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1. Medvirkning

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

IM V8. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august 2018

IM V8. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august 2018 IM 2012-004V8 Saksnummer: 16/05853-4 Dato: 20. august 2018 Standard for god saksbehandling Innvilgelse midlertidig oppholdstillatelse utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i

Detaljer

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V8 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse permanent oppholdstillatelse - utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i DUF

Detaljer

Praksisnotat barnets beste i saker om utvisning for brudd på utlendingsloven mv.

Praksisnotat barnets beste i saker om utvisning for brudd på utlendingsloven mv. 08.04.2016 Praksisnotat barnets beste i saker om utvisning for brudd på utlendingsloven mv. 1 Innledning Hovedtemaet i notatet er UNEs vurderinger av hensynet til barnets beste i utvalgte utvisningssaker.

Detaljer

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V4 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet

Opplysningsplikt til barnevernet Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

IM V4. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45.

IM V4. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45. IM 2012-004V4 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF IM 2010-026V4 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett

Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett Dette notatet gir en innføring i barnerett og barnevernsrett. I saker hvor barnevernsbarn har sak til behandling i UNE gir notatet en innføring i skjæringspunktene

Detaljer

Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl 42

Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl 42 IM 2012-004 V3 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl 42 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/-er Statsborgerskap Fødselsdato Kjønn Adresse

Detaljer

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud Vergesamling 20. november 2012 Bente Aavik Skarprud Innhold UDI-ASA-BFE Søknadsprosessen Vurderinger og tillatelser Tidsbegrenset tillatelse: Hvem er de? Hvor er de? Kort oppsummering 2 UDI ASA - BFE UDI

Detaljer

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010 Vedlegg 8 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til

Detaljer

Til: OHA Kopi: Fra: LFO Saksbehandler: Saksnr.: Dato: 21.01.2014. 1. Foreldreskap... 3

Til: OHA Kopi: Fra: LFO Saksbehandler: Saksnr.: Dato: 21.01.2014. 1. Foreldreskap... 3 Notat Til: OHA Kopi: Fra: LFO Saksbehandler: Saksnr.: Dato: 21.01.2014 Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett Dette notatet gir en innføring i barnerett og barnevernsrett. I saker hvor barnevernsbarn

Detaljer

IM V3. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl Registrering i DUF

IM V3. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl Registrering i DUF IM 2012-004V3 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl 42 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN

FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN FYLKESNEMNDENE FOR BARNEVERN OG SOSIALE SAKER, SENTRALENHETEN Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 10.01.2014 Høring - Gjennomføring av

Detaljer

Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 IM 2012-004 V2 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er Statsborgerskap Fødselsdato Kjønn Adresse

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 Intern melding 2012-004 vedlegg 2 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda Nr. Vår ref Dato G-03/2018 17/6448 22.01.2018 G-03/2018 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige,

Detaljer

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40. Navn på søker. Aliasidentitet/-er.

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40. Navn på søker. Aliasidentitet/-er. IM 2012-004V1 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/-er Statsborgerskap Fødselsdato Kjønn

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF IM 2010-026V3 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)

Detaljer

IM V9. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august Standard for god saksbehandling avslag familieinnvandring utl

IM V9. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august Standard for god saksbehandling avslag familieinnvandring utl IM 2012-004V9 Saksnummer: 16/05853-4 Dato: 20. august 2018 Standard for god saksbehandling avslag familieinnvandring utl 40-49 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet Statsborgerskap

Detaljer

IM V5. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012

IM V5. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V5 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl 46 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven

Detaljer

IM V7. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring forlovede utl 48

IM V7. Saksnummer: 16/ Dato: 20. august Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring forlovede utl 48 IM 2012-004V7 Saksnummer: 16/05853-4 Dato: 20. august 2018 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring forlovede utl 48 1. Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017

Høringsnotat. Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 Høringsnotat Innvandringsavdelingen Dato: 21. juni 2017 Saksnr: 17/3822 Høringsfrist: 15. september 2017 HØRINGSNOTAT - FORSLAG TIL ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STYKKPRISFORSKRIFTEN - FRI RETTSHJELP

Detaljer

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl Registrering i DUF

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl Registrering i DUF IM 2012-004V1 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

IM V10. Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd. 1. Registrering i DUF

IM V10. Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd. 1. Registrering i DUF IM 2012-004V10 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Rundskriv Q-06/2010. Bvl 1-2 er vedtatt endret ved lov om Haagkonvensjonen av (ikke satt i kraft enda)

Rundskriv Q-06/2010. Bvl 1-2 er vedtatt endret ved lov om Haagkonvensjonen av (ikke satt i kraft enda) Barnevernets ansvar overfor familier med uavklart oppholds-status Bvl 1-2 første ledd: «Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket» Bvl 1-2 er vedtatt endret

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring foreldrebesøk utl. 47

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring foreldrebesøk utl. 47 Intern melding 2012-004 vedlegg 6 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring foreldrebesøk utl. 47 1 Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE

Intern retningslinje. Avgjørelsesformer i UNE Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner

Rutinebeskrivelse. Identitetsvurderinger - saksbehandlingsrutiner Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Haagkonvensjonen 1996

Haagkonvensjonen 1996 Haagkonvensjonen 1996 - Barnevern over landegrenser Foredragsholder Agnete Krogvig Side 1 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 Haagkonvensjonen 1996 Ratifisert av Norge 1. april 2016 og trådte

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet

Rutinebeskrivelse. Behandling og avgjørelse av saker om beskyttelse der klageren oppholder seg på ukjent sted eller i utlandet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Haagkonvensjonen Barnevern over landegrenser

Haagkonvensjonen Barnevern over landegrenser Haagkonvensjonen 1996 - Barnevern over landegrenser Foredragsholder Bente Therese Bekkhus Side 1 Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 Haagkonvensjonen 1996 Ratifisert av Norge 1. april 2016 og

Detaljer

IM V9. Standard for god saksbehandling avslag familieinnvandring utl Registrering i DUF. Saksnummer: 11/ Dato: 2.

IM V9. Standard for god saksbehandling avslag familieinnvandring utl Registrering i DUF. Saksnummer: 11/ Dato: 2. IM 2012-004V9 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling avslag familieinnvandring utl 40-49 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl. 46

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl. 46 Im 2010-026V6 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl. 46 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning

Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning Intern melding 2012-005V2 Saksnummer: 11/3720-7 Dato: 01-02.2012 Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Korrespondanse Navn Aliasidentitet Statsborgerskap

Detaljer

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon)

Utelukkelse fra retten til flyktningstatus (eksklusjon) Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

IM V2 Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Korrespondanse 2.

IM V2 Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Korrespondanse 2. IM 2012-005V2 Standard for god saksbehandling Vedtak om utvisning 1. Registrering i DUF Kriterier / Prosess Personopplysninger Vedtak Navn Aliasidentitet Statsborgerskap Fødselsdato og personnummer Kjønn

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Intern retningslinje. Høring av barn

Intern retningslinje. Høring av barn Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En

Detaljer

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Standard for god saksbehandling - avslag familieinnvandring utl

Standard for god saksbehandling - avslag familieinnvandring utl Intern melding 2012-004 vedlegg 9 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - avslag familieinnvandring utl. 40-49 1 Registrering i DUF Kriterier / Prosess Personopplysninger

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg

Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 12/949-18/LRI 11.03.2013 Foreldre uten permanent opphold i Norge som har barn under barnevernets omsorg Viser til telefonsamtale

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF IM 2010-026V9 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring til andre familiemedlemmer utl. 49 og 49 jf. utf. 9-7 bokstavene a, b, c og d. 1 Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no

PARTSINNSYN. Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no PARTSINNSYN Jorun Bjerke, Forbundsadvokatene jorun.bjerke@fagforbundet.no Temaer 1) Hensyn for og imot innsyn 2) Hvilke hovedforskjeller og likhetstrekk er det mellom partsinnsyn og innsyn etter offentleglova?

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring forlovedetillatelse utl Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring forlovedetillatelse utl Registrering i DUF IM 2010-026V8 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring forlovedetillatelse utl. 48 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er Statsborgerskap

Detaljer

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder

2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder Praksisnotat Til: Dokument-ID: Saksnummer: Dato: Asylpraksis - (land) 1. Innledning 2. Generelt om praksis som gjelder (land) 3. Landspesifikke rettskilder 3.1. Dommer i den europeiske menneskerettsdomstolen

Detaljer

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov

Inngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter

Detaljer

Fylkesmannens representant- og vergeordning i visse saker om enslig mindreårige, medfølgende barn og voksne

Fylkesmannens representant- og vergeordning i visse saker om enslig mindreårige, medfølgende barn og voksne Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. april 2018 kl. 15.30 PDF-versjon 23. april 2018 20.04.2018 nr. 5 Lov om endringer i

Detaljer

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse

Samvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 første, annet og tredje ledd

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 første, annet og tredje ledd IM 2010-026V2 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 første, annet og tredje ledd 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Behandling av anmodning om omgjøring av UNEs vedtak Formål

Behandling av anmodning om omgjøring av UNEs vedtak Formål Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere

Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere e 1 Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere Line Zahl Kvakland, enhetsleder i Barnefaglig enhet i Asylavdelingen Enslige mindreårige asylsøkere Hvordan er asylprosessen? Hvordan behandler

Detaljer

Behandling av klager når klagefristen er oversittet

Behandling av klager når klagefristen er oversittet Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

Besl. O. nr. 46. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46. Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008)

Besl. O. nr. 46. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46. Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008) Besl. O. nr. 46 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46 Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008) År 2008 den 15. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted

Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Rettssikkerhet og utfordringer i barnevernet fra et juridisk ståsted Elisabeth Gording Stang Elisabeth-gording.stang@hioa.no 01.12.2015 «Det er noe grunnleggende galt med Kritikken mot barnevernet barnevernet»

Detaljer

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009.

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen V/Ekspedisjonssjef 0030 OSLO Deres ref:200903742-/jrs Vår ref: 09/2666-11/IKH Oslo, 25.09.2009 HØRINGSSVAR - KRAV OM FIRE ÅRS UTDANNING ELLER

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Sakstype: Avslag familieinnvandring utl Registrering i DUF

Sakstype: Avslag familieinnvandring utl Registrering i DUF IM 2010-026V5 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Avslag familieinnvandring utl. 40-49. 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er Statsborgerskap Fødselsdato Kjønn

Detaljer

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett

SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING. En brosjyre i utlendingsrett SAMLIVSBRUDD OG FAMILIEINNVANDRING En brosjyre i utlendingsrett 1 1 Innledning Denne brosjyren er gitt ut av rettshjelpsorganisasjonen Jussbuss. Brosjyren ble sist oppdatert høsten 2018. Brosjyren gir

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

IM 2012-004V7. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 48. 1. Registrering i DUF

IM 2012-004V7. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 48. 1. Registrering i DUF IM 2012-004V7 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 48 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH 1 NOEN TALL Har i flere år utgjort den største gruppen av ikke-nordiske innvandrere til Norge I perioden 1990 2010: 40 %, i 2011:

Detaljer

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak

Fastsettelse av utreisefrist og underretning om vedtak Rutinebeskrivelse En rutinebeskrivelse (RB) sikrer god og effektiv saksflyt ved å gi detaljerte rutiner om den konkrete fremgangsmåten ved behandlingen og avgjørelsen av UNEs saker. En RB godkjennes og

Detaljer

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn. 15. Barnevern 2012 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunenavn Bydelsnummer Bydelsnavn Distriktsnummer Navn skjemaansvarlig Telefonnummer skjemaansvarlig E-post

Detaljer

Avslag Schengen-visum utl 10, jf. utf 3-4, 3-5 og 3-6

Avslag Schengen-visum utl 10, jf. utf 3-4, 3-5 og 3-6 IM 2010-046V2 Saksnummer: 07/4335-2 Avslag Schengen-visum utl 10, jf. utf 3-4, 3-5 og 3-6 1. Registrering i NORVIS/ DUF Personopplysninger / søknadsopplysninger Etternavn, fornavn, mellomnavn Kjønn Fødselsdato

Detaljer

BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN

BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN INTERNE RETNINGSLINJER BARN I UTLENDINGSNEMNDAS SAKER ETTER UTLENDINGSLOVEN Formål: Sikre barns rett til å bli hørt i Utlendingsnemndas saker etter utlendingsloven iht. barnekonvensjonen art. 12 og utlendingsloven

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven

Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i barnevernloven Kommunens ansvar for barn som oppholder seg i utlandet men har vanlig bosted i Norge samt kommunens betalingsansvar

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) Lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker) I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T I K K E A J O UR FØ R T Dato LOV 2013 06 21 92 Departement

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.

Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. november 2016 Hvordan godtgjøres medgått tid til kontakt og samarbeid med advokaten?

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte

7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

«Hva skal barn bestemme?»

«Hva skal barn bestemme?» «Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete

Detaljer

Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/ G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov

Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/ G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov Rundskriv Utlendingsdirektoratet Politidirektoratet Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/2133 18.04.2018 G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov 1. INNLEDNING Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen

Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen Veileder om hvordan kommuner og skoler systematisk kan håndtere situasjonen der barn ikke møter i grunnskolen 1. Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010

Nr. Vår ref Dato Q-06/2010 201003824 TJK/EFC 16.12.2010 Rundskriv Landets kommuner og bydeler ved barneverntjenesten Landets asylmottak ordinære og de for enslige mindreårige Landets omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere Landets fylkesmenn Nr. Vår

Detaljer