Hva er forskning? Den vitenskapelige metode

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er forskning? Den vitenskapelige metode"

Transkript

1 Hva er forskning? avdekke hittil ukjent kunnskap (Hartvigsen, 1998: p. 24) Something important is to be found out, revealed or discovered, and this tak is to be approached in a scholarly fashion. By this we mean in a methodical and self-conscious manner and in such a way as to give rise to new facts of insights that are backed by appropriate evidence... (Cornford & Smithson, 1996: p. 5) Men hva betyr egentlig dette?? Den vitenskapelige metode Logikk, logiske slutninger Deduktiv logikk Når premissene er sanne, må også konklusjonen være sann. Et deduktivt system forutsetter at premissene (grunnsetningene, aksiomer, postulater) er sanne. Fra disse kan systemets teoremer utledes. Induktiv logikk Vi antar som en hypotese at premissene er sanne, og så trekker vi de logiske konsekvensene Induktive slutninger brukes i empirisk forskning. Man tar utgangspunkt i hypoteser og utleder konsekvensene av hypotensene. Disse sammenlignes så med observasjoner

2 Deduktiv modell hypotese endret hypotese teori observasjon eksperiment nytt eksperiment teori Induktiv modell Rammeverk Forbedret rammeverk observasjon Generelt feltstudie Spesifikt feltstudie

3 Eks:Vellykket innføring av IT En enkel teori: Vellykket innføring 1) God teknisk kvalitet 2) God ledelse 3) God planlegging Deduksjon: dersom 1, 2 og 3 er sann, er også konklusjonen sann Induksjon: vi studerer et utvalgt sett av innføringsprosjekter ut ifra hypotesen om at det finnes en positiv sammenheng mellom 1,2 3, og vellykket innføring Viktige begreper Pålitelighet Vil andre som utfører samme test få samme resultat? Validitet Måler vi det vi antar at vi måler? Generaliserbarhet Hva er sannsynligheten for at resultatene basert på dette utvalget også gjelder for andre (tilfeldige) utvalg?

4 Hva med IT? Case 1: Dersom sykepleiere på et sykehus bruker mye tid på det nye IT-systemet og til ledelsen sier at effektiviteten har gått opp, kan vi da konkludere med at dette er på grunn av IT-systemet? Case 2: En stor konsulent bedrift satset på midten av 1990-tallet stort på datastøttetsamarbeids verktøy som teknisk sett ble vurdert som meget bra. Men konsulentene delte ikke mer informasjon av den grunn. Hvorfor? Informasjonsteknologi (IT) Ikke et naturlig fenomen, men noe som er skapt av mennesker science of the artificial (H. Simon) Vanskelig å isolere teknologien fra andre forhold (bruk, organisasjon, økonomi, markedssituasjon, politikk etc.) IT er dynamisk, ikke statisk: den samme teknologien er gjerne brukt forskjellig i forskjellige sammenhenger En gitt IT-teknologi forutsetter ofte andre teknologier for å virke som forutsatt => Informatikkfaget er på mange måter en hybrid. Den vitenskapelige metode (deduksjon/induksjon) er ikke alltid beste vei å gå.

5 Informatikk forskning Mange varianter av IT forskning (Glass et al., 2004) Computer science (CS) Software engineering (SE) Information Systems (IS) -> Mange forskjellige tema -> Mange forskjellige tilnærminger til informatikk forskning Ulike tilnærminger/mål Endring Aksjonsforskning Økende forutsigbarhet Survey Interpretive Case studie Dypere forståelse

6 Ulike metoder/teknikker Kvalitative metoder Traditional case studies (se Lee, 1989) Interpretive case studies (se Walsham, 1995) Critical studies (se Ngwenyama, 2002) Kvantitative metoder Surveys (Se Robson, 2002) Statistiske metoder (Se Baroudi og Orlikowski, 1989) Design research Se March & Smith (1995) Aksjonsforskning Se Braa, Monteiro & Sahay (2004), Baskerville & Wood-Harper (1996) Normer for forskning 1. Overensstemmelse med virkeligheten 2. Systematisk utvelging av data 3. Nøyaktig bruk av data 4. Prøve å avkrefte egne oppfatninger 5. Presentasjon av resultatene slik at de kan kritiseres 6. Bidra til å gjøre forskningen kumulativ

7 Forskningsmetode Forskningsmetoder er systematiske framgangsmåter for utvikling av kunnskap Samfunnsforskningsmetoder er systematiske framgangsmåter for innsamling og analyse av empiriske data med tanke på utvikling av kunnskap om samfunn og sosial samhandling Datainnsamlingsmetoder og dataanalysemetoder Opplysningene en samler inn om det en forsker på kalles data. For å få den typen data en trenger må en gjerne bruke særskilte innsamlingsmetoder For at data skal gi oss kunnskap må de analyseres. Det vil si, de må granskes systematisk. Slik analyse utføres gjerne med særskilte analysemetoder

8 Tre sentrale begreper i kvantitativ metode Enheter. De objektene som skal undersøkes. (For eksempel personer, organisasjoner, land.) Variabler. Egenskaper ved enhetene som kan variere over tid eller fra enhet til enhet. (For eksempel alder eller nasjonalitet.) Verdier. De verdiene som egenskapene kan ha. (For eksempel alder = 25år, nasjonalitet= gresk.) Flere eksempler på enheter, variabler og verdier Enheter For eksempel Personer Bedrifter Kommuner Variabler For eksempel - Kjønn - Yrkesprestisje - Antall ansatte - Bransje Administrasjons- Utgifter pr. innbygger Verdier For eksempel - Kvinne - Blant 10% høyeste personer - Verksted kr Hendelser - Valg - Bankran - Andel Høyrestemmer - Utbytte pr ran - 25 % kr

9 Krav til observasjoner og målinger Testbarhet (Hypotesen kan testes) Falsifiserbarhet (Hypotesen kan motsies empirisk) Validitet (gyldighet vi måler det vi ønsker å måle) Reliabilitet (pålitelighet vi kan stole på data) Generaliserbarhet (Funnene har mer generell gyldighet) Empirisk testbarhet Kan man fra hypotesen utlede en empirisk konsekvens? Eksempel på testbarhet: Newton s gravitasjonslover! Fallende legemer har akselrasjon. Eksempel på ikke-testbare hypoteser: Gud finnes Usynlige aliens går iblant oss Trær som faller i skogen uten at noen eller noe observerer det, lager ikke lyd I går kveld kl tenkte jeg på et maleri av Munch

10 Falsifiserbarhet Karl Popper, engelsk filosof. Det skal kunne finnes en hendelse eller et utfall som hvis det skjer motsier hypotesen. Eksempel: Newtons gravitasjonsteori: Fallende objekt i vakuum med jevn fart. Problematiske hypoteser: Freud: Mennesket har et ubevisste som styrer oss. Kan ikke motbevises empirisk. Mennesket har fri vilje eller er bare veldig kompleks. Survival of the fittest Selvoppfyllende. Fenomenet som en svart boks x Fenomen f (x) f(x) x x - Uavhengig variabel f(x) Avhengig variabel

11 Validitet gyldighet Måler vi det vi ønsker å måle? Det vi ønsker å måle. Det vi faktisk måler. 100% match Reliabilitet pålitelighet Kan vi stole på dataene? Godheten til måleinstrumentene. Måler de det samme uavhengig av: Tid Personer som utfører målingen Omgivelsene målingen skjer i Egenskaper ved det som måles

12 Generaliserbarhet Har funnene gyldighet utover observasjonen eller eksperimentet? Fare for overgeneralisering. Popper: Teoretisk kan en hypotese aldri bevises empirisk, bare sannsynliggjøres. Generaliserbarhet dersom mange funn (stor N), gjort over tid, i ulike sammenhenger. Eksempel: Newtons gravitasjonslover. Moteksempel: Freuds fokus på seksuelle traumer. Wien 1900, lite antall, kvinner fra overklassen, kun en forskningsmetode, kun en setting. Observasjonsteknikker Observasjon i designprosessen. Teknikker som er i vanlig bruk. Hvordan velge teknikker for et prosjekt? Hva kjennetegner en god og en dårlig teknikk?

13 ISO ISO 13407: User-centered design of interactive systems (1999). Beskriver prosesskrav i forhold til utvikling av bruker-sentrert utvikling av software. Fokus på iterasjoner, brukbarhets-evaluering, og dokumentasjon av brukbarhet. I forbindelse med RUP 2000 refereres det til ISO Ratifisert som NS-EN ISO Fra ISO En bruker-sentrert designprosess har typisk: Aktiv involvering av brukere, og en klar forståelse av bruker og oppgavene. En avveid allokering av ressurser mellom teknikk og bruker. En iterativ prosess Tverrfaglige utviklingsteam. Sterkt fokus på at utvikler må forstå og kunne formulere produktets brukssammenheng (context of use). Fokus på kommunikasjon med bruker gjennom konkrete prototyper etc.

14 ISO prosess Identifisere behov for brukersenteret design Forstå og spesifisere brukssammenheng Evaluere design mot krav Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav Spesifisere bruker og organisasjons krav Utvikle designløsninger ISO prosess Identifisere behov for brukersenteret design Forstå og spesifisere brukssammenheng Evaluere design mot krav Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav Spesifisere bruker og organisasjons krav Utvikle designløsninger

15 for bestemte brukere med bestemte mål i bestemte omgivelser Eksempel: Praktisk modell for brukersentrert designprosess i Telenor mobil. Segmenteringsmodell Personas, visualisering av hvem som skal bruke produktet RealityCheck verktøy Oppgaveanalyse Papir prototyping Evaluering1: Simulering (papir prototyping) Evaluering2: Ekspertevaluering

16 Eksempel MMS Lab-tester av tidlige applikasjoner (vår 2002) Jan 2003: 3 vennegrupper får utdelt Nokia 7650 telefoner som de kan bruke gratis i 3 måneder Intervjuer av gruppene gjennom perioden Logging av trafikkdata (datavarehus) for utvalg av 1500 MMS 7650 telefoner (julekampanje 2002) Innsamling av informasjon fra eksterne kilder (rapporter etc.) Segmenteringsmodell, fordeling på abonnenter Ung og Den Mobile 12 uetablert 25 Etablerende 35 familie 55 x % Skoleelev x% x% x% x% x % Ung i jobb x% Student x % x % Ung og karrierefokusert x % Sosialiserende x % Basisbruker Karriere- og multibruker x% Aktiv fritid x % Nøktern med balanse jobb/fritid Midt i livet/ Eldre x % Golden oldies x % Trygg alderdom Inaktive brukere*: x % x % x % x %

17 Personas Velg målgruppe(r) for produktet Hvert segment er representert ved en person. Bruk disse personene, og ikke brukere generelt under utvikling. Vurder om personene dere har valgt ville brukt funksjonene. RealityCheck Enkel sjekk basert på segmenter Fokus på teknologivalg Gir tjenesten unik nytte, eller greier brukerne seg godt uten?

18 Empiriske evalueringsmetoder Spørreskjemaer Intervjuer Fokusgrupper og workshops Feltstudie Brukbarhetstester Logging av faktisk bruk - online hjelp og feilrapportering. Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer.

19 Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer. Spørreskjemaer Identifiser brukergruppen. Bruk tid på å lage et godt skjema. Ta gjerne utgangspunkt i f.eks. skjemaet i læreboka. Bruk tid på å analysere resultatet. Gjør helst noe intervju og observasjon først for å unngå hull i spørreundersøkelsen.

20 Spørreskjemaer General establish background, gender, experience, personality can overlap other categories but usually not opinion-based Open-ended unpromped opinion on a question Can you suggest...? How would you...? often result in brief answers, cannot be summarized statistically Scalar judge statement on numeric scale 1-5, 1-7, -2-2 used to balance coarse/fine negative choice (hostile, vague, misleading) on left, positive (friendly, specific, beneficial) on right Multi-choice choose one or more from a list of explicit responses ex: How do you get help with the system: manual, online, colleague gather info on user's previous experience Ranked place an ordering on a list to indicate user's preferences ex: Please rank usefulness of methods: menu, command line, accelerator University of Maryland's QUIS (see Table 4.1), IBM's Post-Study System Usability Questionnaire Eksempel

21

22 Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer. Intervju Utvelgelse av intervjuobjekter Typer av intervju: Strukturert intervju Semi-strukturert intervju Åpent intervju Intervju-guide Datainnsamlingsteknikker Analyse av intervjuet

23 Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer. Fokusgrupper og workshops Samle et antall brukere for noen timer eller en hel dag. Gå igjennom systemene og få tilbakemeldinger. Viktig: Ha en detaljert plan klar på forhånd over hva som skal skje. Ha også en plan B i nødfall.

24 Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer. Samfunnsvitenskapelig metode Studere menneskelig adferd i naturlige omgivelser. Meningsdimensjonen. Hva betyr dette sett fra de det gjelder. Observatøren som instrument. Vi må fortolke det vi observerer. Vi påvirker det vi observerer. Eksperimenter er ikke like lett (Big brother ++). Kvalitative data og metoder. Fokus på å forstå.

25 Feltstudie Hva er vi interessert i å vite mer om? Hvor skal vi observere? Når skal vi observere? Hva skal vi ha fokus på? Hvordan skal vi gjøre datainnsamlingen? Hvordan skal vi tolke dataene? IT system for planlegging av kirurgiske inngrep. Kirurg Registrer tilgjengelig tid Sykepleier Gjennomførings plan Problemer: Kirurgene nektet å ta systemet i bruk Sykepleierne elsket systemet Kilde: Ina Wagner 1993

26 IT system for planlegging av kirurgiske inngrep MANDA G TIRSDAG ONSDAG FRI SØNDAG Konferanse Fremgangsmåte 1. Bli kjent med arbeidssituasjonen og oppgavene (begynn med oppgaveanalyse, se på karakteristiske scenarier) 2. Bli kjent med brukere (demografiske data, mål, verdier etc. Oppsummer i personas) 3. Bli kjent med historier og ritualer 4. Skap interaksjonsideer ved å forstå situasjoner med kroppen (Bodystorming) 5. Sett sammen situasjonene som en historie (Rollespill) 6. Bruk rekvisitter til å muliggjøre situasjonene/historien (Tenke med Ting)

27 En sosial tilnærming Bli kjent med historier og ritualer Cultural Probes: Dagbok, Bilder, Artefakter Intervju: Livsstil, verdier, klær, gjenstander, favoritt ting Kommunikasjonskartlegging: Hvilke typer historier fortelles til hvem? Fantasihistorier, gamledager, familierelasjoner, fremmede/situasjonsrelaterte Steder og roller: Hvordan oppfører man seg? Hva sier man?

28 Kommunikasjonskartlegging Tegn opp aktørene og de geografiske stedene Tegn og beskriv kommunikasjonslinjene mellom dem Opplev arbeidssituasjoner med kroppen

29 Emotional behavior contributes to usability Users reacted to interpretations of the machines attitude and helpfulness. The machine was perceived as intelligent cool obstinate

30 Observasjonsrapport Oppsummering av observasjon og intervju i forhold til bruk og behov. Hvem er brukeren? Hva holder de på med ( tasks )? Hvilken eksisterende teknologi inngår? Scenarier. Forståelse av rammebetingelser, bedriftskultur og praksis.

31 Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer. Brukbarhetstesting: Ifg. ISO13407: " to ensure that the delivered product reaches a minimum required level of usability, to provide feedback during the design on the extent to which the objectives are being met, and to identify potential usability defects in the product". European Usability Support Centers

32 Brukbarhetslaboratoriet: Ulike typer av brukbarhetstester Utforskende tester (kvalitativ) Brukes på et tidlig stadium for å vurdere effektiviteten av tidlige modeller (designets "høyere" nivå) Vurderingstester (kvalitativ og kvantitativ) Den vanligste formen for brukbarhetstester. Gjennomføres tidlig eller midtveis i designprosessen. Verifiseringstester (kvantitativ) Objektiv sertifisering av produktets brukbarhet

33 Breakdown Tilstede for hånden Tilstede i hånden

34 Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju Utforske. Få innblikk i et tema. Kvalitativt Gi innsikt i et problem. Dialog med bruker. Tar tid, og viser ikke faktisk arbeidskontekst. Fokusgrupper og workshops Dialog med gruppe av brukere Kvalitativt Komme dypt i å forstå et problem. Brukerinvolvering Ressurskrevende. Feltstudie Studie av faktisk brukskontekst Kvalitativt Forstå brukerens faktiske hverdag. Tar tid. Krever ofte tillatelse, f.eks. på sykehus. Brukbarhetstesting. Evaluering av prototyp eller produkt Kvalitativt og kvantitativt Evaluere brukskvalitet av prototyp/produkt. Krever at man har prototyp. Skjer ikke i faktisk kontekst. Logging av bruk Evaluering av faktisk bruk Kvantitativt Faktisk bruk. Mange personer. Gir ikke innsyn i årsaker til problemer. Logging av bruk Krever en installasjon med automatisk logging. Genererer anonymiserte loggdata. Krever analyseverktøy for å se sammenhenger. Kan gi viktig feedback på en tidlig versjon av et system.

35 Eksperimenter laboratorie eksperiment Eks: Turing-testen felt eksperiment Eksperimenter eksperiment i en organisatorisk kontekst forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles analogi: matematisk funksjon Endrer på de uavhengige variablene Feltstudier vs. eksperimenter Grad av kontroll Naturvitenskapelig metode: Kontrollere alle parametere unntatt én Målbarhet Repeterbarhet, objektivitet HF/SVT metode: Studere sosiale systemer i naturlige omgivelser Meningsdimensjonen Observatøren som instrument

36 Kvalitativt vs. kvantitativt Typen av data: Tall vs. tekst/bilder Kvantitativt, eksempler: Tid for å utføre en oppgave Antall hit på en hjemmeside Gj.snitt alder i en brukergruppe Kvalitativt, eksempler: Bruk av metaforer i talk aload protokoll /News arkiv Skisser på servietter Kriterier for valg av metode Fase i prosjektet (tidlig, midt, sent) Velkjent type prosjekt vs. nytt og uprøvd. Antall brukere og installasjoner. Kritiske grensesnitt? (for eksempel sykehus og romfart). Totalbudsjett for prosjekt og budsjett for evaluering. Tid tilgjengelig (kalendertid og persontid). Erfaringsnivå i utviklingsteamet.

37 Fase i prosjektet Tidlig, f.eks.: Feltstudier og spørreskjemaer Intervjuer og fokusgrupper Midt, f.eks.: Papirprototyper m/ Wizard of Oz tester Kjørende prototyper m/brukbarhetstester Ekspertgjennomganger Sent, f.eks.: Felttester Akseptansetest Logging av bruk, intervjuer, online hjelp. Velkjent type prosjekt vs. nytt Velkjent: Standardiserte tester. Veletablert hvem som er brukere Ny type produkt Åpent i forhold til brukere og bruk Mer utforskende tester Mer intervju og feltstudier

38 Antall brukere og installasjoner. Mange brukere: Viktig å få oversikt over brukergruppene. Spørreskjemaer. Brukbarhetstest med representative brukere. Få brukere: Observasjon, fokusgrupper og tester. Direkte dialog med brukere, og større mulighet for å involvere de aktivt i utviklingsprosessen. Kritiske grensesnitt Eksempler: Sykehus, Prosesser i industri, El. nettet, telenettet. Krever: Omfattende tester av kritiske deler av grensesnittet. Analyse av risiko ved operatørfeil, og allokering av ressurser tilsvarende. Dyp forståelse av arbeidsprosess og mulige feilsituasjoner. Utstrakt bruk av scenarie (daglig drift + worst case ).

39 Totalbudsjett for prosjekt og budsjett for evaluering. Mye penger: Kombiner mange metoder for å kunne få verifisert funn via mange kanaler (s.k. metodetriangulering ). Planlegg evalueringer som en integrert del av utviklingsprosessen. Lite penger: Sørg for et minimum av intervjuer, papairprototyping og wizard-of-oz tester. Fokuser på å identifisere brukersentrerte aktiviteter som gir mest uttelling i forhold til en risikoanalyse av prosjektet. Tid tilgjengelig (kalendertid og persontid) Kalendertid: God tid: Planlegg inn flere iterasjoner og bruk flere metoder. Kort time-to-market : Gjør en risikoanalyse og planlegg deretter. Persontid: Mye ressurser: Gjør flere ting samtidig (intervjuer, observasjon, spørreskjemaer) Lite ressurser: Prioriter utifra prosjektets egenart.

40 Erfaringsnivå i utviklingsteamet Mye erfaring: Åpner for et spektrum av metoder. Lite erfaring: Bruk tid på å lære noen grunnleggende metoder som intervjuteknikk, observasjon med video, papirprototyping og enkel brukbarhetstesting. Hva er en god og en dårlig teknikk? Validitet Reliabilitet Generaliserbarhet

41 Normer for forskning 1. Overensstemmelse med virkeligheten 2. Systematisk utvelging av data 3. Nøyaktig bruk av data 4. Prøve å avkrefte egne oppfatninger 5. Presentasjon av resultatene slik at de kan kritiseres 6. Bidra til å gjøre forskningen kumulativ Forskningsmetode Forskningsmetoder er systematiske framgangsmåter for utvikling av kunnskap Samfunnsforskningsmetoder er systematiske framgangsmåter for innsamling og analyse av empiriske data med tanke på utvikling av kunnskap om samfunn og sosial samhandling

42 Datainnsamlingsmetoder og dataanalysemetoder Opplysningene en samler inn om det en forsker på kalles data. For å få den typen data en trenger må en gjerne bruke særskilte innsamlingsmetoder For at data skal gi oss kunnskap må de analyseres. Det vil si, de må granskes systematisk. Slik analyse utføres gjerne med særskilte analysemetoder Tre sentrale begreper i kvantitativ metode Enheter. De objektene som skal undersøkes. (For eksempel personer, organisasjoner, land.) Variabler. Egenskaper ved enhetene som kan variere over tid eller fra enhet til enhet. (For eksempel alder eller nasjonalitet.) Verdier. De verdiene som egenskapene kan ha. (For eksempel alder = 25år, nasjonalitet= gresk.)

43 Flere eksempler på enheter, variabler og verdier Enheter For eksempel Personer Bedrifter Kommuner Variabler For eksempel - Kjønn - Yrkesprestisje - Antall ansatte - Bransje Administrasjons- Utgifter pr. innbygger Verdier For eksempel - Kvinne - Blant 10% høyeste personer - Verksted kr Hendelser - Valg - Bankran - Andel Høyrestemmer - Utbytte pr ran - 25 % kr Krav til observasjoner og målinger Testbarhet (Hypotesen kan testes) Falsifiserbarhet (Hypotesen kan motsies empirisk) Validitet (gyldighet vi måler det vi ønsker å måle) Reliabilitet (pålitelighet vi kan stole på data) Generaliserbarhet (Funnene har mer generell gyldighet)

44 Empirisk testbarhet Kan man fra hypotesen utlede en empirisk konsekvens? Eksempel på testbarhet: Newton s gravitasjonslover! Fallende legemer har akselrasjon. Eksempel på ikke-testbare hypoteser: Gud finnes Usynlige aliens går iblant oss Trær som faller i skogen uten at noen eller noe observerer det, lager ikke lyd I går kveld kl tenkte jeg på et maleri av Munch Falsifiserbarhet Karl Popper, engelsk filosof. Det skal kunne finnes en hendelse eller et utfall som hvis det skjer motsier hypotesen. Eksempel: Newtons gravitasjonsteori: Fallende objekt i vakuum med jevn fart. Problematiske hypoteser: Freud: Mennesket har et ubevisste som styrer oss. Kan ikke motbevises empirisk. Mennesket har fri vilje eller er bare veldig kompleks. Survival of the fittest Selvoppfyllende.

45 Fenomenet som en svart boks x Fenomen f (x) f(x) x x - Uavhengig variabel f(x) Avhengig variabel Validitet gyldighet Måler vi det vi ønsker å måle? Det vi ønsker å måle. Det vi faktisk måler. 100% match

46 Reliabilitet pålitelighet Kan vi stole på dataene? Godheten til måleinstrumentene. Måler de det samme uavhengig av: Tid Personer som utfører målingen Omgivelsene målingen skjer i Egenskaper ved det som måles Generaliserbarhet Har funnene gyldighet utover observasjonen eller eksperimentet? Fare for overgeneralisering. Popper: Teoretisk kan en hypotese aldri bevises empirisk, bare sannsynliggjøres. Generaliserbarhet dersom mange funn (stor N), gjort over tid, i ulike sammenhenger. Eksempel: Newtons gravitasjonslover. Moteksempel: Freuds fokus på seksuelle traumer. Wien 1900, lite antall, kvinner fra overklassen, kun en forskningsmetode, kun en setting.

Observasjonsteknikker ISO 13407

Observasjonsteknikker ISO 13407 Observasjonsteknikker Observasjon i designprosessen. Teknikker som er i vanlig bruk. Hvordan velge teknikker for et prosjekt? Hva kjennetegner en god og en dårlig teknikk? ISO 13407 ISO 13407: User-centered

Detaljer

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO 9241-210 Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven.

Detaljer

IT3402/TPD4134 Analysemetoder

IT3402/TPD4134 Analysemetoder IT3402/TPD4134 Analysemetoder Observasjon- og evaluerings teknikker Observasjon/evaluering i designprosessen. Teknikker som er i vanlig bruk. Hvordan velge teknikker for et prosjekt? Hva kjennetegner en

Detaljer

Observasjonsteknikker - oversikt

Observasjonsteknikker - oversikt Observasjonsteknikker - oversikt Navn Formål Type data God på Dårlig på Spørreskjema Få svar på spesifikke spørsmål I hovedsak kvantitative Kan nå mange personer Vi må vite hva vi skal spørre om Intervju

Detaljer

Design, bruk, interaksjon

Design, bruk, interaksjon Design, bruk, interaksjon Magnus Li magl@ifi.uio.no INF1510 23.01.2017 Denne forelesningen 1. Mennesker 2. Informasjonssystemer 3. Områder innen menneske-maskin interaksjon 4. Designe for brukere og brukskontekst:

Detaljer

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13 Forskningsmetoder INF1050: Gjennomgang, uke 13 Kompetansemål Forskningsmetoder Hva? Hvorfor? Empiriske forskningsmetoder Eksperiment Case-studier Etnografi Aksjonsforskning Spørreskjema Systematisk litteraturstudie

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav

INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav

Detaljer

https://goo.gl/susrr5 GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050

https://goo.gl/susrr5 GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050 GRUPPE 5, UKE 11 EVALUERING IN1050 1 Planen for i dag Gruppetimene videre Repetisjon fra forelesning Begynne med oblig Tankekart 2 Datainnsamling Design Evaluering IDENTIFISERE ETABLERE DESIGNUTFORMING

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2 INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 2 Institutt for Informatikk, 7. november 2011 joshi@ifi.uio.no Oversikt Rask oppsummering Tre tilnærminger for evaluering Kombinasjon

Detaljer

Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere

Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere Interaksjonsdesign Utvikling for og med brukere Håkon Tolsby 1 Hvorfor er brukerperspektivet viktig? Usability rules the Web. Simply stated, if the consumer can t find the product, then he or she will

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Sist oppdatert: 18.november Øvelsesoppgaver til INF1500

Sist oppdatert: 18.november Øvelsesoppgaver til INF1500 Sist oppdatert: 18.november 2015 Øvelsesoppgaver til INF1500 Øvelse 0 Lærebok: Kapittel 1, 3 og 7 Forelesning: 18. august 2015 Joshi og 25. august 2015 Jo Innleveringsfrist: 30. august 2015 1 Human Computer

Detaljer

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid

Datainnsamling. Gruppetime 15. Februar Lone Lægreid Datainnsamling Gruppetime 15. Februar 2017 - Lone Lægreid Plan for i dag: 1. Semesterplan 2. Oblig + presentasjoner 3. Slides om datainnsamling 4. Case 5. Individuelt gruppearbeid 6. Spørsmål Plan for

Detaljer

Evaluering vol. 2. Plenum IN1050 Uke 12 Maria og Helle

Evaluering vol. 2. Plenum IN1050 Uke 12 Maria og Helle Evaluering vol. 2 Plenum IN1050 Uke 12 Maria og Helle Hva skjer i dag? EVALUERING - DECIDE OBLIG 4 - Gjennomgang - Eksempel fra Maria sin oblig - Tips og triks DECIDE EVALUERING DECIDE - Rammeverk for

Detaljer

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier

F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier F.I.F.F.I.G. Fleksibelt og Innovativt system For FakultetsInformasjon og andre Greier Bakgrunn Kvardagsbehov Studierelatert Tre ting: Emne info Mat Kollektivtrafikk UiO på mobilen? Mål Samle informasjon

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1 INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering, del 1 Institutt for Informatikk, 30. oktober 2012 joshi@ifi.uio.no INF1500 Evaluering, del 1 1 Oppsummering av midtveisevaluering Dere synes

Detaljer

Hva er nytten av brukersentrerte metoder og aktiviteter? En litteraturgjennomgang

Hva er nytten av brukersentrerte metoder og aktiviteter? En litteraturgjennomgang Hva er nytten av brukersentrerte metoder og aktiviteter? En litteraturgjennomgang Hvorfor? Ambisjon: Måle gevinsten av brukersentrerte aktiviteter Vurdere om aktivitetene gir ønskede resultater Muliggjøre

Detaljer

Prototyping. TDT4180, vår Yngve Dahl IDI, NTNU NTNU

Prototyping. TDT4180, vår Yngve Dahl IDI, NTNU NTNU Prototyping TDT4180, vår 2017 Yngve Dahl IDI, NTNU NTNU Hva er prototype? En forenklet representasjon av en designløsning. KonkreAsering av design-idéer. Verktøy for tesang og gjenstand for Albakemelding

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Evaluering. INF 1500; introduksjon 9l design, bruk og interaksjon 24 oktober 2011

Evaluering. INF 1500; introduksjon 9l design, bruk og interaksjon 24 oktober 2011 Evaluering INF 1500; introduksjon 9l design, bruk og interaksjon 24 oktober 2011 Oversikt, kapi@el 12 og 13 Hvorfor evaluering? Vise hvordan observasjon, intervjuer og spørreskjema også kan brukes i evalueringsfasen

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

NTNU. Brukbarhetstesting. En introduksjon Fremgangsmåte Praksis...

NTNU. Brukbarhetstesting. En introduksjon Fremgangsmåte Praksis... Brukbarhetstesting En introduksjon Fremgangsmåte Praksis... Hva er "brukbarhet"? Hva er "brukbarhet"? Ifg. ISO 13407 " the effectiveness, efficiency and satisfaction with which specified users can achieve

Detaljer

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL KVANTITATIV METODE Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL 29.10.18 PLAN FOR DISSE TIMENE Generelt om kvantitativ og kvalitativ metode en oversikt Kausalitet Bruk av spørreskjema ved innhenting av kvantitative

Detaljer

Repetisjon. Plenum IN1050 Uke 14 Maria og Helle

Repetisjon. Plenum IN1050 Uke 14 Maria og Helle Repetisjon Plenum IN1050 Uke 14 Maria og Helle Hva skjer i dag? REPETISJON - Datainnsamling - Krav og behov - Analyse - Prototyping - Evaluering Etter å ha fullført IN1050: kan du sentrale begreper og

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering del 2

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering del 2 INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Evaluering del 2 4. november 2013 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo joshi@ifi.uio.no INF1500 Evaluering, del 2 1 Oversikt Rask oppsummering

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 8 september 2014

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 8 september 2014 Iden%fisere behov og etablere krav INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 8 september 2014 Behov with UI, we are faced with counterintui%ve interac%on methods that are tailored to the needs

Detaljer

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 - Iden%fisere behov og etablere krav

INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 - Iden%fisere behov og etablere krav INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 - Iden%fisere behov og etablere krav 14. September 2015 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov with UI, we

Detaljer

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria

UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder

Detaljer

Anbudsprosesser og brukermedvirkning

Anbudsprosesser og brukermedvirkning Anbudsprosesser og brukermedvirkning Kirsti E. Berntsen, PhD stip.idi - NTNU; tidl. RIE IGP/InterConsult (Cowi) Dag Svanæs IDI - NTNU og NSEP 2006 Oversikt Bakgrunn: Følgestudie av anbudsprosessen. Organisatoriske

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon

HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,

Detaljer

Hvordan evaluerer man kvaliteten på et IT-system?

Hvordan evaluerer man kvaliteten på et IT-system? IN2001: Software Engineering og prosjektarbeid 19. februar 2018 Forskningsmetoder / Evaluering av ITsystemer med fokus på prosjektet Professor Dag Sjøberg IN2001/ 19.2.2018 / Dag Sjøberg Slide 1 Hvordan

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning og Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har funnet ut noe

Detaljer

Brukersentrert utvikling av elektronisk forordning, medisinering og kurve Erfaringer fra POCMAP-prosjektet

Brukersentrert utvikling av elektronisk forordning, medisinering og kurve Erfaringer fra POCMAP-prosjektet 1 HelsIT 23.09.2010 Brukersentrert utvikling av elektronisk forordning, medisinering og kurve Erfaringer fra POCMAP-prosjektet Inger Dybdahl Sørby & Gry Seland 2 POCMAP Point-of-care multi-aware clinical

Detaljer

INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen EVALUERING / DECIDE

INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen EVALUERING / DECIDE INF1500 Høst 2016 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen EVALUERING / DECIDE I DAG GENERELT - Oblig 3 RASK REPETISJON FRA FORRIGE UKE - Eksempler PRAKTISK EKSEMPEL KAHOOT DECIDE - Stegene - Validitet og reliabilitet

Detaljer

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland

Inf1510: Oppsummering. Rune Rosseland Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.

Detaljer

Brukskvalitet TDT4180, vår 2017

Brukskvalitet TDT4180, vår 2017 Brukskvalitet TDT4180, vår 2017 Yngve Dahl IDI, NTNU God og dårlig design God og dårlig design To sentrale konsepter innen interaksjonsdesign Brukskvalitet (usability) ISO 9241-11 Brukersentrert design

Detaljer

Forskningsprosessen & metodelære

Forskningsprosessen & metodelære Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon. Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking

Detaljer

Evaluering vol. 1. Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle

Evaluering vol. 1. Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle Evaluering vol. 1 Plenum IN1050 Uke 11 Maria og Helle Hva skjer i dag? EVALUERING - Hva og hvorfor - Viktige begreper TILNÆRMINGER OG TILHØRENDE METODER - Kontrollerte omgivelser - Naturlige omgivelser

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Hva er evidens? Eva Denison

Hva er evidens? Eva Denison Hva er evidens? Eva Denison Agenda Begreper Kunnskap Evidens Forskning «Kvalitet» hos evidens Bruk av evidens i folkehelse Gruppeoppgave 5 minutter Hva betyr «kunnskap» og «evidens» for deg i din arbeidshverdag?

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes. Oppgavetekst PSY2018/PSYPRO4318 Besvar to (2) av de tre oppgavene nedenfor 1. En forsker har samlet inn et intervjumateriale fra et utvalg informanter. Forskeren beslutter å bruke tematisk analyse for

Detaljer

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 14.01.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål

Detaljer

MMI-sammendrag fra eksamener

MMI-sammendrag fra eksamener MMI-sammendrag fra eksamener Hva er MVC MVC er en software arkitektur som muliggjør å skille datalaget fra presentasjonslaget i en applikasjon. I Swing er View og Controller ofte sydd sammen til GUI komponenter

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva

Detaljer

HCI i Informasjonssystemer

HCI i Informasjonssystemer HCI i Informasjonssystemer Systemutvikling og brukergrensesnittdesign hva er sammenhengen i fokus og prosess? Brukskvalitet, iterativ design og brukerdeltagelse hvordan jobbe frem et brukbart ui-design

Detaljer

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Evaluering

INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen. Evaluering INF1500 Høst 2015 Magnus Li Martine Rolid Leonardsen Evaluering I DAG GENERELT PRAKTISK EKSEMPEL LITT FORSKNINGSMETODE KAHOOT EVALUERING Hva og hvorfor Viktige begreper TILÆRMINGER Brukbarhetstesting Feltstudier

Detaljer

Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger

Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger www.nr.no Metodevalg i et tilgjengelighetsperspektiv: erfaringer, fallgruver og anbefalinger Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Dr. Ivar Solheim Sjefsforsker Kristin

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN FINF 4002 - Oppsummering Om sammenhengen mellom teoribegrepsbruk - metode - empiri med Litt om et informatisk perspektiv i masteroppgaven Litt om IS-forsking Kort om elementene i en masteroppgave Masteroppgaven

Detaljer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer

BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer BRUKERSENTRERTE metoder i innovasjon av IT-systemer Erfaringer fra Inclusion Society-prosjektet HelsIT 2012: Gry Seland og Inger Dybdahl Sørby Om Vivit Etablert 2009 med utspring i NTNUs helseinformatikkmiljø

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011

Metoder for å forstå bruk. Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 Metoder for å forstå bruk Tone Bra2eteig inf1510 7/3 2011 bruk (fra inf1500- forelesning sept.2010) ønske, impuls forstå / ta i bruk læring, Blvenning vane mestre, forbedre seg kjøp vedlikehold oppussing

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010

Iden%fisere behov og etablere krav. INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010 Iden%fisere behov og etablere krav INF 1500; introduksjon %l design, bruk og interaksjon 13 september 2010 Oversikt Behov Krav Oppgavebeskrivelse Oppgaveanalyse Behov og krav Behov Noe som ikke er koplet

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kvalitetskrav til løsninger

Kvalitetskrav til løsninger Prosjektoppgaven Kvalitetskrav til løsninger Noen retningslinjer for å styre beslutningene deres finnes i form av hva brukere forlanger av software (og hardware): Brukbarhet. - Produktet skal være selvforklarende

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: IN1050/INF1500 Prøveeksamen Eksamensdag: 26. november - 3. desember 2018 Tid for eksamen: 00.00 23.59 Oppgavesettet er på 5 sider.

Detaljer

Kvalitativ forskningsmetode

Kvalitativ forskningsmetode Kvalitativ forskningsmetode Induktiv metode Teori og hypoteser Empiriske sammenhenger Observasjoner (empiri) Kvalitativ forskningsmetode Den kvalitative forskningsprosessen Den kvalitative forskningsprosessen

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 11. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

... Annita Fjuk DESIGN THINKING

... Annita Fjuk DESIGN THINKING ............ Annita Fjuk DESIGN THINKING Digitalisering Digitalisering er å ta i bruk mulighetene digitale teknologier gir til å forbedre, fornye og skape nytt. Her kan vi skrive en quote Derfor handler

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: IN1050 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Eksamensdag: 7. desember 2018 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgavesettet er

Detaljer

inf 1510: å lage skisser og prototyper

inf 1510: å lage skisser og prototyper inf 1510: å lage skisser og prototyper 1) underveis i designprosessen forstår vi mer og mer av hva vi skal lage og hvordan det kan lages: hvordan kan vi designe en prosess der vi lærer underveis? 2) hva

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s

Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 - Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.:97727666 Eksamensdato: 9. desember 2015 Eksamenstid: 09:00 13:00

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer TIØ11 Kvantitativ metode Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap Operasjonell definisjon Måleinstrument Datamatrise 1 Virkligheten 4 Plan

Detaljer

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet?

Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Hvordan kan valg av ulike metodiske tilnærminger påvirke forskningens gyldighet og troverdighet? Eksamen - Vitenskapsteori og forskningsmetode Høgskolen i Oslo og Akershus Mai 2017 Innhold Innhold... -

Detaljer

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Psykososiale målemetoder og psykometri. Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett

Detaljer

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Brukermedvirkning i design av læring på arbeidsplassen

Brukermedvirkning i design av læring på arbeidsplassen 1/28 Brukermedvirkning i design av læring på arbeidsplassen Anders Mørch InterMedia, UiO URL: http://www.intermedia.uio.no/ E-post: anders.morch@intermedia.uio.no 2/28 Oversikt Kunnskapssamfunnet Behovbasert

Detaljer

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén

INTERAKSJONSDESIGN. Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén INTERAKSJONSDESIGN Hva er det? Designprinsipper og begreper Alma Culén Interaksjonsdesign handler om dialog mellom mennesker, teknologi og tjenester. Hensikten er å lage efektive løsninger som er enkle

Detaljer