Norsk Skogsertifisering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk Skogsertifisering"

Transkript

1 Norsk Skogsertifisering Fagsamling 2014 Løvenskiold Vækerø AS 5. desember

2 Agenda Tid Tema Merknad Oppmøte Løvenskiold Vækerø Kort introduksjon om Løvenskiold Vækerø Øyvind Foss Erfaringer fra årets revisjoner, med oppfølging. Erling B Naturtyper, hva skjer og hva må vi ta hensyn til? Erling B Oppretting av MiS, feilhogster, hva er kravene og hva gjøres? Lunsj Øivind Berntsen Nye PEFC skogstandard, hva blir nytt? Erling B Gamle MiS-registreringer, varer de evig, eller må de oppdateres? Case LV Det er økende fokus på vann og å unngå kjørespor, kan noe gjøres for å redusere risikoen for spor og avrenning til vann? Befaring. Drikkevannberedskap Kjørespor kjøresporbegrensing. Ca Avslutning Erling B Øyvind Foss Erlend Rolstad? Erling B

3 Rapport fra Veritas-revisjonen 2014 Vi hadde revisjon med Veritas mai 1 avvik 6 oberservasjoner Spesielt fokusomåde: HMS

4 Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen utenom fokusområdene Positive indikasjoner Norsk Skogsertifisering har «oppgradert» sin miljøpolitikk med HMS. Det forutsettes at gode HMS rutiner utgjør en integrert del av eiendommene sin kvalitetssikring. Det er utarbeidet felles HMS rutiner for sikring av tømmerlager som eiendommene skal følge. Revisjonen viste at denne rutinen var godt implementert. Revisorene fra Norsk Skogsertifisering hadde godt fokus på HMS under revisjonen av eiendommene. Både eiendommene og involverte entreprenører hadde godt utviklede intern kontroll/hms rutiner. De besøkte eiendommene hadde regulære møter med ansatte/engasjerte leverandører hvor HMS var en del av agenda. Systematisk registrering av hendelser/tilløp kunne dokumenteres.

5 Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen utenom fokusområdene Hovedområder for forbedring Varsling om fare overfor 3 person knyttet til skoglige aktiviteter er et viktig område å fastlegge gode rutiner for varsling. Praksis mellom eiendommene varierte en god del m.h.t hva som ble varslet og hvordan. Mathisen Eidsvoll Værk utmerket seg på dette området. Norsk Skogsertifisering bør vurdere å fastlegge et felles «skilt regime» for tilknyttede eiendommer som både vil sikre effektive og hensiktsmessige rutiner. Et slikt skiltregime må ta for seg både hvilke situasjoner/aktiviteter som skal skiltes/varsles og hvordan (lay out og tekst)

6 Avvik: Hogst i utvalgt naturtype Revisjonen viste at Drammen Kommuneskoger hadde gjennomført en hogst mot en utvalgt naturtype. Denne lå utenfor driftsområde men noen trær var hogd i strandlinje på innsiden av figuren. Oppsummering med skogeiers forvalter var ikke tilstrekkelig klargjørende m.h.t brudd mot PEFC Skogstandard. Dette gjelder både hogst i kantsonen (ikke nødvending m.h.t utsikt fra hytte) og at hogst foregikk på innenfor figur.

7 Oppfølgingstiltak Registrert som avvik også overfor eiendommen. Fokusere ytterligere på krav til oppfølging av naturtyper i fagsamlinger og revisjoner.

8 Observasjon Anvendelsesområde PO skjema Det bør vurderes å integrere GROT prosesser inn som del av miljørutinene slik at PO skjema også leveres til utkjørings maskiner for GROT

9 Norsk Skogsertifisering Plan og oppfølging Opprettet av E.B. Flik: 7 Side 1 av 2 Hogst med uttak GROT. Ajour pr Dok.: Oppfølging Eiendom: Teig Kommune Plan Utgangspunkt, tiltak og hensyn Beskrivelse av tiltak Hogstareal (daa) Bestand Sum Nytt PO-skjema for drifter med uttak av GROT er laget. Hogstform (Fl, Sf, Sk, Gj, Fr) ** Hogstkvantum (m3) 0 Andel gran (10-deler) 0 Andel furu (10-deler) 0 Andel løv (10-deler) 0 Ved uttak til skogsflis: Uttarksform (Ht = heltre, G = GROT) Kvantum (lm3) Intensitet (i %) Tilhørende rutine er laget. Er røtter inkludert i uttaket? Behov for spesiell velteplass? Spesielle hensyn ved utkjøring? Behov for kompensasjonsgjødsling? Spesielle hensyn Berører hogsten nøkkelbiotop/mis * Berøres areal med behov for kantsone* Berører hogsten viltbiotop * Berører hogsten andre naturverdier* Berører hogsten kulturminner * Berører hogsten viktige friluftsliv-verdier * Når er eksterne informasjoner sjekket *** Behov for spesielle sikkerhetstiltak**** Behov for offentlig godkjenning Driftstilpasninger Antall livsløpstrær som gjensettes pr. Ha. Behov for tilrettelegging av driftsvei Påvirker driftsvei merket sti/løype * Alle planlagte tiltak er inntegnet på kartutsnitt * Ved forekomst angis utfyllende informasjon nedenfor og på kart. ** Hogstformer: Fl = Flate, Sf = Småflater, Sk = Skjerm, Gj = Gjennomhogst, Fr = Frøtrestilling. *** Skriv dato. Bl.a. : viltkart, w w w.artsdatabanken.no, w w w.kulturminnesok.no, w w w.dirnat.no/kart/naturbasen **** F.eks. til-legging av tømmer nær bebyggelse/boligområde, strømførende kabler, utfordrende turtrafikk Utfyllende kommentarer Planlagt av Dato:

10 PO-skjema for GROT-drift. Plan Utgangspunkt, tiltak og hensyn Bestand Beskrivelse av tiltak Hogstareal (daa) Hogstform (Fl, Sf, Sk, Gj, Fr) ** Hogstkvantum (m3) Andel gran (10-deler) Andel furu (10-deler) Andel løv (10-deler) Ved uttak til skogsflis: Uttarksform (Ht = heltre, G = GROT) Grot-tema Kvantum (lm3) Intensitet (i %) Er røtter inkludert i uttaket? Behov for spesiell velteplass? Spesielle hensyn ved utkjøring? Behov for kompensasjonsgjødsling?

11 Gjennomføring hogst Driften er gjennomført av: Start-dato Slutt dato Gjennomføringsdelen Gjennomføringsdelen kan rapporteres i 2 omganger. Beskrivelse av resultater Bestand Sum Avvirket volum 0 Gjenstående volum totalt eller pr. ha * Kjørespor med behov for oppretting Antall livsløpstrær gjensatt pr. Ha * Stryk det som ikke passer. Arbeidene er gjennomført i samsvar med plan Ja Nei Arbeidene er gjennomført i samsvar med Norsk PEFC skogstandard Ja Nei (Hvis nei på noen av punktene ovenfor, angi begrunnlese i merknadsfeltet nedenfor) Merknader: Signatur uttak hogst: Dato: Gjennomføring GROT Grotuttaket er gjennomført av: Start-dato Slutt dato Beskrivelse av resultater Uttak (totalt eller pr. ha*) Kjørespor med behov for oppretting * Stryk det som ikke passer. Bestand Arbeidene er gjennomført i samsvar med plan Ja Nei Arbeidene er gjennomført i samsvar med Norsk PEFC skogstandard Ja Nei (Hvis nei på noen av punktene ovenfor, angi begrunnlese i merknadsfeltet nedenfor) Sum Merknader: Signatur uttak GROT: Dato:

12 Observasjon Miljørapport ikke fullt ut i samsvar med faktiske forhold Miljørapport 2013 og avvikskategorisering samsvarer ikke med faktiske forhold jfr. avviks fordeling. Kommentar: Miljørapport bør konkretisere avvik registrert for å sikre en best mulig transparente

13 Oppfølging Gjelder ønske om mer presis rapportering av avvik Vi kan være mer presise i beskrivelsen, men vi ønsker å unngå å unngå offentliggjøring av eiendomsspesifikk informasjon

14 Observasjon Skilting av fare knyttet til skoglig aktivitet Det forventes at all skoglig aktivitet i områder med mye turtrafikk/bebyggelse varsles på en hensiktsmessig måte. Ikke alle eiendommer tilknyttet NSS har slike rutiner på plass eks. Drammen Kommuneskoger. Det bør vurderes et felles "skilt regime" for dette

15 Oppfølging Vi har laget forslag til skilt for merking av slike drifter og tømmerlunner, som formidles til eiendommer som inngår i ordningen. Disse kan skrives ut av den enkelte eiendom eller bestilles av oss.

16 Observasjon Revisjonsmetodikk 2 observasjoner på måten revisjon ble gjennomført på, med bl.a. ønske om at vi «borrer» litt dypere på enkeltpunkter, og at vi i større grad følger enkeltprosesser, fra planlegging til gjennomføring av drift.

17 Fra internrevisjoner Avvik eller observasjoner som andre bør lære av: Oppdatering av landskapsplan. Oppdatering for nye skogdata, andre endrede forhold på eiendommen eller mål/tiltak. Naturtyper. Husk å sjekke og følge opp i forhodl til verdier. Naturtyper også på tilgrensende areal. Oppdatering av risikovurdering. Enhetlig merkesystem pr eiendom. Jfr rutine sendt ut i Planting i kantsone. Manglende rydding av bar i merket kultursti.

18 Naturtyper Vi må ta spesielt hensyn til: Utvalgte naturtyper. Rødlistede naturtyper Nasjonalt viktige naturtyper (A) Regionalt viktige naturtyper (B)

19 Naturtyper Vi må ta spesielt hensyn til: Utvalgte naturtyper. Rødlistede naturtyper Nasjonalt viktige naturtyper (A) Regionalt viktige naturtyper (B)

20 Utvalgte naturtyper Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. Ingen endring i antall etter 2011.

21 Utvalgte naturtyper p.t. Slåttemark, inkludert lauveng (A+B) Slåttemyr (A + B) Hule eiker. (D>63 cm eller synlig hule og D>30 cm) Kalklindeskog Kalksjøer

22 Utvalgte naturtyper - forvaltning Fra naturmangfoldloven: 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Fra forskriften: Fra 4: Meldeplikt for alle tiltak som ikke er nevnt i handlingsplan. Fra 5: Det skal utarbeides handlingsplan med nærmere retningslnijer for forvaltning, skjøtsel.

23 Rødlistede naturtyper Omfatter 80 naturtyper. Fordelingen er: 2 kritisk truete (CR), 15 sterkt truete (EN), 23 sårbare (VU), 31 nært truete (NT) 9 i kategorien datamangel(dd)

24 Deler landskapet nasjonalt inn i natursystemer Marine dypvannsområder Marine gruntvannsområder Fjæresone Ferskvann Våtmark Kulturmark og boreal hei Skog Fjell, berg, rasmark og annen grunnlendt mark Høgarktiske og terrestriske områder

25 Relevante naturtyper for skog Kritisk truet (CR): Slåttemyr-kant. Sterkt truet (EN): Kalksjø Kalkrike dammer og tjern Slåtte-eng. Kystlynghei Kystgranskog Temperert kystfuruskog Olivinskog Sårbar (VU): Grankildeskog Slåttemyrflate Kalkrik bøkeskog Lågurt grankalskog Kalk-lindeskog

26 Nasjonalt (A) og regionalt (B) viktige naturtyper Viktige naturtyper er registrert og klassifisert. Finnes på innsynsløsninger som «Kilden» og «Naturbasen». PEFC Norge har vedtatt presiseringer for krav til innhenting og oppfølging av slik informasjon.

27 Sertifikatholder skal ha rutiner for konsultering av eksterne kilder for miljøinformasjon i kilder som Artskart og Naturbase ved planlegging av hogst. Der det fremkommer informasjon om naturverdier som ikke ble vurdert i forbindelse med utvalget av nøkkelbiotopene, skal personer med skogbiologisk kompetanse godkjent av sertifikatholder vurdere disse naturverdienes relevans i forhold til miljøoversikten og miljøbehov på eiendommen. Med informasjon om naturverdier menes forekomst av truete arter (rødlistekategori VU, EN, CR eller EX) og områder med viktige naturtyper. Denne presiseringen gjelder for all PEFC-sertifisering. PEFC-Norge vil i tillegg presisere følgende for å klargjøre hvordan plikten til å konsultere miljødatabaser skal praktiseres: 1. Konsultasjonsplikten gjelder også kulturminnedatabasen og eventuelle statlige registreringer gjort som grunnlag for frivillige skogvernprosesser så lenge vernespørsmålet ikke er avklart. 2. Med viktige naturtyper menes utvalgte naturtyper, truete naturtyper etter den norske rødlista for naturtyper og myndighetenes registrerte naturtyper av nasjonal verdi. 3. Eventuell hogst i utvalgte naturtyper og på arealer med forekomst av prioriterte arter skal skje etter reglene i naturmangfoldloven.

28 4 Der hogst vil kunne berøre forekomster av andre truete arter eller andre viktige naturtyper og informasjonen om artene/naturtypene ikke tidligere er vurdert i forbindelse med utvelgelse av nøkkelbiotoper, skal person med skogbiologisk kompetanse vurdere om det bør etableres en eller flere nøkkelbiotoper i området. Vurdering av behovet for å etablere nøkkelbiotoper baseres på MiSmetodikken. Kommunen og fylkesmannen skal informeres om den vurderingen som er gjort. 5. Det er temavis gjennomført kartlegging av enkelte skogtyper som grunnlag for frivillige skogvernprosesser (p.t. gjelder dette bekkekløfter og edellauvskog). Når slike registreringer er gjort tilgjengelig gjennom naturbasen eller ved at skogeier/sertifikatholder har fått direkte informasjon, skal det ikke gjennomføres hogst innenfor områdene inntil spørsmålet om frivillig vern er avgjort, med mindre hogsten på forhånd er avklart med fylkesmannen.

29 Alle naturtyper finnes på «Kilden» eller naturbasen Slåttemark Kl. A og utvalgt. Rik kulturlandskapsskjø Kl. B

30 Gamle nøkkelbiotper eller MiS-figurer, - varer de evig? I utgangspunktet skal en nøkkelebiotop behandles som nøkkelbiotop inntil det er gjort en ny MiS på eiendommen som tilsier annen plassering. Når må det eventuelt gjøres en ny registrering?

31 Regelverket er uklart Behov for ny registering kan være som følge av: Dårlig kvalitet på forrige registrering Ny kunnskap i området. Faglig utvikling Regelverk: Norsk PEFC skogstandard, stiller karv om MiS men omtaler ikke alder. Skogbruksplanforskriften, krever miljøregistrering Case: Løvenskiold Nøkkelbiotopregistrering fra 1990-tall. Ny skogbrukplan og tilskuddsmyndighetene krever oppdatering av MIS.

32 Ny PEFC skogstandard Høringsutkast

33 Standardutkastet er laget av komite sammensatt av: NORSKOG Statskog SF Norges Skogeierforbund Mjøsen Skog AT Skog MEF Fellesforbundet Friluftsrådenes Landsforbund Treindustrien Treforedlingsindustriens Bransjeforening Observatører: Landbruksdirektoratet Miljødirektoratet

34 Standarden er organisert på tema Forvalteransvar og planlegging Hogst og skogbrukstiltak Særskilte miljøverdier

35 Forvalteransvar og planlegging 1. Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2. Arbeidskraft og sikkerhet 3. Planlegging i skogbruket 4. Skogsveier 5. Friluftsliv 6. Samiske rettigheter 7. Bevaring av skogarealet 8. Genbevaring skogstrær 9. Åpenhet om miljøinformasjon

36 Arbeidskraft og sikkerhet Presisering av krav til skriftlige avtaler om skogbrukstiltak. For øvrig lite endringer

37 Planlegging i skogbruket, landskapsplan Krav til landskapsplan opprettholdes for sammenhengende eiendommer større enn da produktiv skog. Kravene til landskapsplan er blitt noe mer spesifisert og detaljert. Planen skal inneholde kartfesting av 5 % BVO areal

38 Friluftsliv Noe mer presisert enn tidligere versjon, men lite reelle endringer. Sterkere vektlegging av friluftsinteressene i nærheten av byer og tettsteder, med hensyn til: Hogstform Flatestørrelse Kjøreskader

39 Hogst og skogbrukstiltak 10. Hogst 11. Avfall og forurensing 12. Livsløpstrær og døde trær 13. Terrengtranspport 14. Langsiktig virkesproduksjon 15. Markberedning 16. Treslagsfordeling 17. Bruk av plantevernmidler 18. Gjødsling og næringsbalanse 19. Bruk av utenlandske treslag 20. Skogresing og treslagsskifte

40 Livsløpstrær og døde trær Ingen endringer i hovedkravet til livsløpstrær, 10 stormsterke trær pr. da. i gjennomsnitt for et driftsområde. Et driftsområde kan bestå av flere hogstfelt som hogges i løpet av et år, med tilstøtende kantsoner og nabobestand. Ved gjensetting av trær i grupper, kan trær ned til diameter 20 cm i brysthøyde telle med. Treslag om normalt ikke når denne dimensjon kan også telle med

41 Terrengtransport Enkelte nye presiseringer: Ved kryssing av elver og bekker med skogsmaskiner skal det legges vekt på å unngå kjørespor som fører til erosjon ut i elva/bekken. I mye brukte friluftsområder skal avbøtende tiltak eller stopp av drifter vurderes når skadene blir betydelige

42 Langsiktig virkesproduksjon Minste alder for hogst. Ved svekket sunnhet kan bestand hogges tidligere. Foryngelseskravet er presisert. Bonitet H40 Nedre aldersgrense for hogst år år år år år år 8 85 år 6 95 år

43 Bruk av utenlandske treslag Hovedregelen er fortsatt at norske treslag skal benyttes Nærmere presisert hvor utenlandske treslag kan benyttes. Contorta kan fortsatt benyttes i Nord- Gudbrandsdal og Østerdalen

44 Skogreising og treslagsskifte Noe begrensing i hvor skogreising med treslagsskifte kan gjennomføres. Berører likevel et begrenset areal

45 Særskilte miljøverdier 21. Nøkkelbiotoper 22. Hensyn til rovfugler og ugler 23. Hensyn til tiurleik 24. Vannbeskyttelse 25. Myr og sumpskog 26. Brannpåvirket skog 27. Kulturminner og kulturmiljø

46 Nøkkelbiotoper Krav til nøkkelbiotopregistrering på alle eiendommer større enn 100 da. MiS-metoden skal benyttes ved nyregistreing. Kartlagte biotoper skal rapporteres til «Kilden». Krav til konsultasjon av eksterne baser, som Artskart og Naturbase. Krav til naturtypehensyn er presisert til A-type

47 Hensyn til rovfugler og ugler Krav til å sjekke eksterne baser. Art Hensynsområde og hensynstid Område og tidsperiode uten skogbruksforstyrrelse Hubro Flatt og kupert terreng; radius 100 meter. Radius 400 m fra hekkeplass. I hensynssonen kan det ikke gjennomføres flatehogst eller frøtrestillingshogst Kongeørn Havørn Vepsevåk Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader; 100 m til hver side og 50 m fra fot bergvegg/det bratte terrenget. Hensyn skal tas uavhengig av tid der det er kjent og synlig hekkeplass. 1.januar til 31. juli Hønsehauk Flatt og kupert terreng; radius 50 m. Fiskeørn Vandrefalk Fjellvåk Slagugle Bergvegg og terreng brattere enn 60 grader; 50 m til hver side og 25 m fra fot bergvegg/det bratte terrenget. Hensyn skal tas i 5 år etter siste hekking. Radius 200 m fra hekkeplass eller reir i bruk. 1.mars til 31.juli Lappugle Musvåk Radius 25 m. Hensyn i 5 år etter siste hekking. Radius 50 m fra hekkeplass. 1.mars til 31.juli

48 Hensyn til tiurleik En tiurleik har minst to spillende tiurer. Leiker med ca. 5 aktive tiurer er normalt inn til ca. 50 dekar store. Krav til å sjekke offentlige baser, kommune eller sertifisert tømmerkjøper

49 Hensyn til tiurleik forts.. Avhengig av skogtype bør forvaltning av tiurleiken gjennomføres ut i fra følgende: I glissen furu- eller barblandingsskog på låg bonitet. Hogst bør normalt ikke utføres. I furu- eller barblandingsskog på middels bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Her kan hogst som bedrer forholden utføres. I granskog på middels og høg bonitet hvor skogen har vokst seg tett og skygger ut buskvegetasjon som gir skjul. Hogst kan gjennomføres der det kan brukes lukket hogstform. I skog hvor det ikke kan brukes lukket hogstform skal skogen overholdes inn til den får svekket helse eller tiurene slutter å bruke leiken

50 Vannbeskyttelse Det skal bevares eller utvikles et vegetasjonsbelte mot vann, elver og bekker med årssikker vannføring. Ved vann og langs elver og bekker bredere enn to meter, er det viktig å skape stabile flersjiktete kantsoner

51 Myr og sumpskog Grøfting Nygrøfting av myr og sumpskog skal ikke skje. Grøfterensk og suppleringsgrøfting kan skje så sant det ikke er behov for restaurering av nøkkelbiotoper/ biologisk viktige områder (BVO) på denne marktypen på eiendommen. Når det gjennomføres grøfterensk/suppleringsgrøfting på et areal, skal vannet ikke ledes rett ut i bekker, elver og vann

52 Kulturminner og kulturmiljøer Normalt kan skog avvirkes på eller ved kulturminner. Terrengkjøring bør ikke gjøres nærmere kjent kulturminne enn 5 meter. Det skal ikke markberedes nærmere enn 5 m fra ytre kant av kulturminnet og innenfor registrerte kulturmiljøer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD KOLA VIKEN, 11. NOVEMBER 2016 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG OPPDATERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 Overgangsperiode på 1 år Opplæring Implementering

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 Endringer i NORSK PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015 1 PEFC sertifisering i Norge Skogsertifisering bærekraftig skogforvaltning Praktisk talt hele skogbruket

Detaljer

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har

Detaljer

Norsk PEFC Skogstandard

Norsk PEFC Skogstandard Norsk PEFC Skogstandard Ny standard fra 1.februar 2016 Thomas Husum 17. februar 2016 PEFC Norge 1 Dokumentstruktur PEFC Norge 2 PEFC N 01 (overordnet styringsdok) De mest aktuelle kapitlene: 12. Behandling

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Norsk Skogsertifisering

Norsk Skogsertifisering 2 Systemsertifisering ISO 140011/PEFC FM 2014.05.07-9 Sertifiseringsomfang: Rådgivning, opplæring og revisjon med det formål at avtaletilknyttede skogeiendommer skal tilfredsstille kravene til miljøstyring

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD NORSK PEFC SKOGSTANDARD Glommen Skog, Region Havass - Fusjon - Organisering - Mål - Konsekvenser? Miljø - Endringer i skogstandarden TORGRIM FJELLSTAD HAVASS + GLOMMEN = SANT Øke markedsandelene Tilby

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12

Norsk Skogsertifisering Internrevisjon rapport. Oppr. 30.06.99 EB Flik 4. Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Side 1 av 9 Eiendom Ajour: 02.03.12 Dok. 12 Internrevisjon resultatrapport. Revidert eiendom: Stangeskovene Adresse: Postnr. poststed: Ansvarlig person for kvalitetssikringen av miljøeffektene fra eiendommens

Detaljer

Norsk Skogsertifisering

Norsk Skogsertifisering Rapport fra periodisk revisjon Systemsertifisering /PEFC 2013.05.06-08 Revisjonsleder Fagrevisor Jan Gjestang Reidar Haugan Versjon/Dato: 01/2013.05.09 Generell oppsummering Hovedinntrykk fra revisjonen

Detaljer

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Planlegging i PEFC skogforvaltningsstandard Sustainable Forest Management Requirements

Detaljer

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2016 Aurskog, februar 2017. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS

MILJØRAPPORT 2014. Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS MILJØRAPPORT 2014 Aurskog, januar 2015. Stangeskovene AS Omfang og virksomhet. Stangeskovene AS ble første gang gruppesertifisert gjennom Norsk Skogsertifisering 12.oktober 2000 i henhold til ISO 1400.

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard

PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 Norsk PEFC Skogstandard Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Sporbarhet og Logobruk PEFC ST 2002:2013 Chain

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner

PEFC N 05 Ordliste og definisjoner PEFC N 05 Ordliste og definisjoner Organisasjon Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 06 Prosedyrer for utvikling og revisjon av Norsk PEFC sertifisingssystem Skogsertifisering PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem

Detaljer

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune

Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Halden kommune v/leder Miljø og landbruk Harald Nøding Østvik Klage på hogst ved Grågåstjern i Halden kommune Naturvernforbundet i Østfold har på oppfordring av lokale hytteeiere befart et hogstfelt vest

Detaljer

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen 2015 Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 1 Interessemotsetning For grunneier er eiendommen: En økonomisk ressurs inntektskilde Ofte en arbeidsplass Et bosted For

Detaljer

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper KOLA Viken Kantsoner i skogbruket Åsmund Asper Pkt 12 i Norsk PEFC Skogstandard «Kantsoner» Der det er naturlig grunnlag for det, skal en ved hogst og skogbehandling bevare eller utvikle en flersjiktet

Detaljer

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.

Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen. Forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog Oppdal 5. sept. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Spørreundersøkelse Spørreundersøkelse Hvordan skal naturtyper

Detaljer

NORGES SKOGEIERFORBUND

NORGES SKOGEIERFORBUND NORGES SKOGEIERFORBUND Vår dato: 2011-12-22 Deres dato: 20.6.2011 Vår ref: B11194/10-131 Deres ref: 2009/4437 Til Fylkesmannen i Nordland Statens hus Moloveien 10 8002 Bodø Att: Mia Marthinus Husdal Retningslinjer

Detaljer

Norsk PEFC - Skogstandard -

Norsk PEFC - Skogstandard - Norsk PEFC - Skogstandard - 1 SKOGSTANDARDEN 27 KRAVPUNKT Forvalteransvar og planlegging 1.Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2.Arbeidskraft og sikkerhet 3.Planlegging i skogbruket 4.Skogsveier

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering For virksomheten i 2014 Oslo, januar 2015 Norsk Skogsertifisering 1 Omfang og virksomhet. Norsk Skogsertifisering ble opprinnelig sertifisert av Det Norske Veritas

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som

Detaljer

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO 14001 + PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO 14001 + PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO 14001 + PEFC Skogstandard 2015.02.12 periodisk revisjon nr 1 Sertifiseringsomfang: Forvaltning, kjøp, salg og tjenesteyting tilknytt skog og skogsprodukt

Detaljer

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2 Systemsertifisering ISO 14001 + PEFC Skogstandard (N 02 og N 03) 2016.03.30 Sertifiseringsomfang: Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og

Detaljer

SB Skog og Trysil Kommuneskoger

SB Skog og Trysil Kommuneskoger og Trysil Kommuneskoger PEFC FM/ISO 14001 Sted Kongsberg, Ås, Elverum, Namsos/Steinkjer Dato for revisjonen Revisjon: November 2014 Oppfølging klage: 23.8.2014 Oppfølging av avvik: 15.12. 2014 Type revisjon

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

NORSK PEFC SKOGSTANDARD Norsk PEFC Skogstandard Felthefte 2017 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Felthefte 2017 FELTHEFTE 1 NORSK PEFC SKOGSTANDARD Om feltheftet... 3 14. Langsiktig virkesproduksjon... 36 Skogbrukslederen er din rådgiver...

Detaljer

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen. Sarpsborg kommune Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3 Dato: 25.10.2013 Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom

Detaljer

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar

Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar PEFC Norge Postboks 1438 Vika 0115 Oslo 3. desember 2014 Revisjon av Norsk PEFC Skogstandard høringssvar Vi viser til utsendte utkast til revidert standard for PEFC i Norge. SABIMA, Norsk Friluftsliv,

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010

En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Forsidefoto: Lisa Näsholm 2 En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Rapport: En analyse av Resultatkontroll skogbruk og miljø 2010 Seksjon:

Detaljer

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie.

Kravpunkter. Skogeiers ansvar gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Kravpunkter 1. Arbeidskraft og kompetanse Kravpunktet skal sikre at den som gjennomfører skogbrukstiltak har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre arbeidet på en tilfredsstillende måte i samsvar med

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Miljø og biologisk mangfold Miljøhensyn ved hogst og skogkultur Etter hogst skal det settes igjen minst fem stormsterke livsløpstrær per hektar. Ringerike, Buskerud.

Detaljer

Klage på hogst ved Jordbrånen i Trøgstad kommune

Klage på hogst ved Jordbrånen i Trøgstad kommune Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Trøgstad kommune v/skogbruks- og viltrådgiver Espen Carlsen Klage på hogst ved Jordbrånen i Trøgstad kommune Naturvernforbundet i Østfold har befart

Detaljer

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk

Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Standard for et bærekraftig norsk skogbruk Innhold 4 Levende Skog Kravpunkter: 9 1. Arbeidskraft og kompetanse 10 2. Avfallshåndtering 11 3. Bekyttelse av skogarealet 11 4. Biologisk viktige områder 18

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper Naturmangfoldloven 4: Mål for naturtyper 5: Mål for arter 4: Ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelses område, med tilhørende artsmangfold og økologiske prosesser 5: Ivareta

Detaljer

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den

Detaljer

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA PEFC rapport fra PA 1 Systemsertifisering ISO 140011/PEFC FM 2014.06.03-06 Kontakt person Kjetil Andre Rødland Sertifiseringsomfang: Kjøp, sal og tenesteyting knytt til skog, skogprodukt og skogforvaltning

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Søknad om utsetting av utenlandske treslag

Søknad om utsetting av utenlandske treslag Søknad om utsetting av utenlandske treslag Veiledning til søker Søknadsskjemaet gjelder utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål, som f.eks.; skogproduksjon, juletreproduksjon og pyntegrøntproduksjon.

Detaljer

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Resultatkontroll foryngelsesfelt Resultatkontroll foryngelsesfelt 1. Generelle opplysninger om feltet Generelt (Er det et utgått felt skal bare følgende skjemaposter fylles ut: 1-9, 12, 14 og 33 - se veiledning) Utgått felt 1 Kommunenr.

Detaljer

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog

Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Protokoll fra møte i Rådet for Levende Skog Møtedato: Fredag 5.desember 2008 Tilstede: Svein Erik Stryken, Fellesforbundet Harald Tronvik, FRIFO Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes Landsforbund Nils Bøhn,

Detaljer

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum 2015. Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Beskyttelse av naturmangfold Verneområder (nml) Prioriterte

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Bestillingsfrist 8. desember.

Bestillingsfrist 8. desember. Trondheim 28.10.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I TINGVOLL Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016 vil du ikke lenger kunne

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet.

Nærværende sak gjelder krav fra Interessegruppa om å få informasjon om disse andre livsløpstrærne, ut over de 30 som var satt på skjemaet. Nemndsvedtak i sak nr. 2009/05 Klager: Innklaget: Stopp trusselen mot allemannsretten! v/ Dag R. Pettersen Bjørnholt 1796 KORNSJØ Glåmdal Tre AS v/mads Jensen Lerkevegen 58 2209 KONGSVINGER Saken gjelder:

Detaljer

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk Per Otto Flæte Norsk Treteknisk Institutt Livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA) tar for seg miljøaspektene og mulige miljøpåvirkninger (f.eks.bruk

Detaljer

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste verktøy til en aktiv utnyttelse av eiendommen din! Hva er en skogbruksplan? Skogbruksplanen

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Trondheim 22.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN Miljøregistrering i Skog (MiS) ble utført i Skaun kommune i 2000/2001 i forbindelse med utarbeiding av skogbruksplaner fra 1998. For å fortsatt være

Detaljer

P2 RAPPORT. Mjøsen Skog SA. Systemsertifisering. ISO 14001:2015, PEFC Skogstandard

P2 RAPPORT. Mjøsen Skog SA. Systemsertifisering. ISO 14001:2015, PEFC Skogstandard P2 RAPPORT Mjøsen Skog SA Systemsertifisering ISO 14001:2015, PEFC Skogstandard Start- og sluttdato: Prosjektnummer: DNV GL Teamleder: Revisjonsteam: 03-mai-2017-09-mai-2017 PRJC-04526-2007-MSC-NOR Jan

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3 Eiendommen AREAL Totalareal Fjell Produktivt areal 615 000 da 90 000 da (Hardangervidda) 430 000 da TRESLAGSFORDELING Gran 75 % av kubikkmassen Furu 15 % av kubikkmassen Løv 10 % av kubikkmassen AVVIRKNING

Detaljer

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold

Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold 1 Planlegging av snøskuterløyper - hensyn til naturmangfold Trondheim okt. 2016. Bjørn Rangbru Epost: fmstbra@fylkesmannen.no 2 Hva kan Fylkesmannen bidra med i planleggingsfasen? 1. Fylkesmannen kan bidra

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN Alle skogeiere i Stranda, Norddal og Sykkylven mangler ny skogressursoversikt med Miljøregistrering i Skog (MiS). Etter 1. januar 2016

Detaljer

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Fylkesmannen i Hedmark Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12 Bjørn Murvold Innlegg på fagsamling 17.10.2013 1 Naturmangfoldlovens hovedgrep verneområder, prioriterte arter - naturmangfoldloven utvalgte

Detaljer

Bjørn Lauritzen. Viktig dokumentasjon av miljøhensyn ved hjelp av kart fra hogstmaskiner. Skogforum Honne, 3. november 2017.

Bjørn Lauritzen. Viktig dokumentasjon av miljøhensyn ved hjelp av kart fra hogstmaskiner. Skogforum Honne, 3. november 2017. Bjørn Lauritzen Fagsjef Skog Viktig dokumentasjon av miljøhensyn ved hjelp av kart fra hogstmaskiner Skogforum Honne, 3. november 2017 Hva er MEF? Maskinentreprenørenes Forbund Frittstående bransje- og

Detaljer

Naturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen

Naturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen Naturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel Klikk for å redigere undertittelstil i malen Hverdagslandskapet Vernet etter Naturmangfoldloven pr. 31.12.2011: Lovens

Detaljer

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

PEFC N 01 Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Norsk PEFC Skogsertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk Organisasjon Skogsertifisering Sporbarhet og Logobruk Vedtekter for PEFC Norge PEFC N 01 Norsk PEFC sertifiseringssystem for bærekraftig skogbruk

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering For virksomheten i 2015 Oslo, mars 2016 Norsk Skogsertifisering 1 Omfang og virksomhet. Norsk Skogsertifisering ble opprinnelig sertifisert av Det Norske Veritas

Detaljer

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder

Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Påvirkninger eksempler på arter/rovfugl som krever hensyn ved tiltak og dispensasjoner i skogområder Hønsehauk 2011: kun 36 % av kjente lokaliteter gått ut av bruk 2014: hekking kun ved 25% av kjente lok

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS 21. MARS 2017 KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS PLANTING NYE AREALER TETTERE PLANTING 20170321 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern

Detaljer

Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER

Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER Naturvernforbundet i Østfold Grisehogstprosjektet GRISEHOGST HVORDAN PÅVISE OG PÅKLAGE EN VEILEDER REVIDERT UTGAVE 17. MAI 2017 R apport 2 017 : 2 Oppdragsgiver: Naturvernforbundet i Østfold Kontaktperson:

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Skogsertifisering hvorfor og hvordan Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas Levende Skog standarder for et bærekraftig

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer