Banksjefen har ordet. Tolga-Os Sparebank

Transkript

1 Årsberetning 2014

2 Tolga-Os Sparebank Banksjefen har ordet Midtvinters, i januar 1864, griper ordfører Tore N. Røe i Tolgen herred penna og skriver til Kongen. «Tolgen prestegjelds indvånere føler mere og mere savnet av en sparebank i sin midte og uagtet naboprestegjeldene Tønset og Røros ere forsynede med disse indretninger, så det kunde synes at Tolgen også ved disse kunde være hjulpen, er dog dette ikke tilfeldet Det er videre så, at Tønset og Røros sparebanker - især den første, disponerer over flere tusinds spesidaler der er innsatt i dem, dels myndlingspenge, dels fra private i Tolgen, så man har fuld grund til at antage, at en sådan indretning, under god styrelse, meget vel kunne bestå i Tolgen, hvor saken desuten omfattes med megen interesse. At Tolgen prestegjeld også står i betydelig gjeldsforhold til nevnte sparebanker, er vist, uaktet den ved disse vedtaget som regel, at ansøkninger om lån fra andre, først da kan komme i betraktning, når lånsøker fra deres egen midte er fyldestgjorte, likesom Røros sparebank beregner 1/2 prosent større rente av låntakere utenfor Røros prestegjeld, hvilket ikke siger så lite for fattige låntakere. Idet undertegnede underdanigst tillater seg at vedlegge et av Tolgen kommunestyrelse vedtaget utkast til plan for den forønskede sparebank i Tolgen med avskrift av forhandlingsprotokollen angående nevnte korporasjons beslutning i saken, anbefales den til nådigst innvilgelse.» Underdanigst T. N. Røe ordfører. 8. mars 1865 bifalt «Den Kongelige Norske Regjerings Finans- og Told - Departement» planen for «Tolgen Prestegjelds Sparebank» og 6. mai 1865 begynte sparebanken sine inn og utlån. Det skjedde på gården Strand Øvre i Os sogn, med gardbruker Ole Iver Strand som regnskapsfører og kasserer. Kommunestyret hadde enstemmig vedtatt at sparebankens hovedsete skulle ligge i Os sogn, «på et sted som er bekvemt for alle tre sogn». Da formannskapslovene ble innført i 1837, besto Tolgen herred av tre sogn: Tolgen hovedsogn, Os sogn og Vingelen sogn. Loven sikret det kommunale sjølstyret, og ga representantene rett til å disponere over det meste av skatteinntektene. Kampen for å sikre folkets framtid og kår begynte. Den 6. mai 2015 er det 150 år siden banken startet ordinær bankdrift, det kommer vi til å markere på forskjellig vis gjennom året, høydepunktet blir festkvelden i Oshallen lørdag 9. mai. Vi takker våre kunder for samarbeidet i 2014, våre ansatte og tillitsvalgte som har bidratt til at Tolga-Os Sparebank i 2014 leverer tidenes beste resultat. INNHOLD: Tillitsvalgte i Tolga-Os Sparebank 2014 side 3 Årsberetning 2014 side 4-11 Resultatregnskap side Balanse, eiendeler side 14 Balanse, gjeld og egenkapital side 15 Noter side Hovedtall fra regnskapet side 32 Kontantstrømsoppstilling side 33 Revisjonsberetning side 34 Beretning fra kontrollkomiteen for 2014 side 35 Foto forside: Tolga skolemusikkorps fikk jubileumsgave fra banken da de fylte 50 år. Det var tur til Oslo og deltakelse i 17. mai-toget opp Karl Johan og foran slottet som korps for Morellbakken skole. Foto siste side: Rundkjøringsturbo på Tynset. Foto: Egil Scott Jensen Layout og trykk: NiLa Grafiske as

3 Tolga-Os Sparebank 3 TILLITSVALGTE I TOLGA-OS SPAREBANK 2014 Ledere og nestledere velges for ett år. FORSTANDERSKAPET Leder: Leif Olav Ryen Nestleder: Stein Sørli Innskytervalgte medlemmer Siri Tobro,Vingelen Leif Olav Ryen, Os Stein Sørli, Tynset Anne Merete Hesby, Tolga Roar Kolstad, Tynset Marita Henden, Vingelen Ellen Vibeke S. Nygjelten, Tolga Hege Narbuvoll, Os Roar Kvilvang, Os Varamedlemmer Aud Inger Dalløkken, Tolga Elin Vangstrøen, Vingelen Ola Tingstad, Tolga Kommunevalgte medlemmer TOLGA KOMMUNE Morten Nyhus, Tolga Varamedlem Johanne Aas Rye, Hodalen OS KOMMUNE Per Ousten, Dalsbygda Varamedlem Torhild Christoffersen, Os TYNSET KOMMUNE Kjetil Lorentzen, Tynset Varamedlem Stein Tronsmoen, Tynset Medlemmer valgt av de ansatte Wenche T Brovold, Tynset Kari Mette Johnsgård, Tynset Dag Erik Kjendseth, Os Randi Leinan Lund, Tolga Varamedlemmer 1. Vidar Falldalen, Elverum Ann Birgit Nyaas, Os STYRET Berit V. J. Stubsjøen, leder Per Johan Gjelten Terje Røe, Elverum Bjørg Ryen, Os Morten Aakerøien, (ans.repr.) Varamedlemmer 1. Aasmund Gardseth, Tynset Kjetil Sæther, Os Grete Eggen, Tynset, ans.repr KONTROLLKOMITEEN Oddveig Ryen Huseby, leder Ragnar Thoresen, Tynset nestl Kjersti Flatgård, Tolga Arild Løvik, Tolga Varamedlemmer 1. Tor Kristian Nøren, Os Tor Arne Røe, Tynset VALGKOMITEEN Per Ousten, Os, leder Hege Narbuvoll, nestl Roar Kolstad Oddvar Austbø Randi Leinan Lund, Tolga Varamedlemmer (personlig vara) Egil Ryen, Os Roar Kvilvang Stein Sørli, Tynset Siri Tobro, Tolga Wenche Tangen Brovold Innskytervalgkomiteen Berit Sagbakken, Tolga Per M. Sønmør, Tynset Tor Olav Narbuvoll, Os Varamedlemmer Harald Jordet, Tolga Odd Guttorm Negård, Tynset Anne Jorun Hodøl, Os

4 4 Tolga-Os Sparebank Årsberetning Norsk økonomi og internasjonal økonomi 2014 Veksten i norsk fastlandsøkonomi anslås å ha økt med 2,25 prosent i 2014, ifølge Norges Bank, noe som er lavere enn trendveksten på om lag 2,5 prosent. Bedrifter i de fleste næringer i Norges Banks regionale nettverk har rapportert om mindre kapasitetsproblemer enn tidligere og lavere forventet vekst fremover. Dette gjelder særlig for oljeleverandørnæringen. Lavere oljeinvesteringer, med de ringvirkninger det har for fastlandsøkonomien, vil trekke ned veksten i inneværende år og trolig føre til en økning i arbeidsledigheten. På den andre siden har oljeprisfallet bidratt til kronesvekkelse og dermed bedret konkurransevilkårene for tradisjonell eksportindustri. Denne effekten ble forsterket ytterligere av kuttet i styringsrenten mot slutten av året. Den underliggende inflasjonen har ligget rundt inflasjonsmålet og kan øke videre ettersom en svakere krone vil øke prisen på importerte varer. Husholdningenes forbruk holder seg på et moderat nivå, mens spareraten forblir høy. Boligprisene har tatt seg opp etter et svakt 2013, uten at dette har bidratt til å bryte opp den svakt nedadgående trenden i husholdningenes gjeldsvekst. Store utfordringer Norsk økonomi har over tid blitt mer og mer oljeavhengig og dermed mer sårbar for et omslag i petroleumssektoren. Selv om det har vært ventet at vi ville se et skifte i denne sektoren, har den dramatiske nedgangen i oljeprisen kommet som et sjokk for mange. Fra et toppunkt i juni på rundt USD 115 per fat har oljeprisen falt ned til under USD 50 per fat. I tillegg til en lav oljepris indikerer anslag fra de sentrale prognosemiljøene at oljeinvesteringene vil falle så mye som 15 prosent i Selv om nivået fortsatt er veldig høyt (prognose for 2015 indikerer et investeringsnivå på 189 milliarder kroner i 2015, over ti ganger så mye som i industrien), vil oljeinvesteringer bidra negativt til veksten i norsk økonomi i motsetning til tidligere. Oljeprisen korrelerer i stor grad med den norske kronen og gjennom høsten har vi derfor sett en betydelig svekkelse mot de store valutaene. Eksempelvis så vi en kronesvekkelse gjennom fjoråret på i overkant av 22 prosent mot amerikanske dollar og rundt 8 prosent mot euro, til tross for vedvarende trøbbel i eurosonen. Svekkelsen av kronen medfører redusert kjøpekraft for norske husholdninger gjennom økte priser på importerte varer, men gir også bedrede konkurransevilkår for tradisjonell eksportindustri ettersom norske varer blir billigere for utenlandske importører. Dette bidrar til å lette omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi. Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) har ligget rundt inflasjonsmålet på 2,5 prosent gjennom Desember tallet ble intet unntak med en annualisert vekst i KPI-JAE på 2,4 prosent, mens den «rene» konsumprisveksten (KPI) endte på 2,1 prosent. Importert inflasjon, som utgjør rundt 1/3 av KPI-JAE, steg med to tideler til 1,3 prosent og kan forventes å stige fremover i lys av den svake kronen. Husholdningenes forbruksvekst og sparing Privat konsum står for om lag halvparten av aktiviteten i norsk fastlandsøkonomi. Som i 2013 utviklet forbruket seg moderat i 2014, med en vekst i underkant av 2 prosent. Vekst i husholdningenes konsum vil i stor grad avhenge av utviklingen i husholdningenes inntekt, formue og renter. Finans Norges Forventningsbarometer viste en sterk tro på både landets og egen økonomi i husholdningene de tre første kvartalene i fjor, før indikatoren falt markert i 4 kvartal. Oljeprisfallet og meldinger om bemanningsreduksjoner særlig i oljeog gassindustrien gjør mange usikre på utviklingen fremover, særlig i landets økonomi. Til tross for det svært pessimistiske synet på utviklingen i Norge samlet sett, holder forventningene til egen økonomi seg godt oppe. Dette skyldes nok en kombinasjon av at folk flest føler at de har sikre jobber, at lånerentene er svært lave og at mange har bygget opp solide buffere for å kunne stå i mot dårligere tider. Likevel vil nok mer usikre tider føre til videre vekst i sparingen som bare for bankinnskudd har passert 1000 milliarder kroner, tilsvarende om lag kroner per husholdning. Boligprisene stiger igjen Den svake utviklingen i boligprisene i 2013 ble reversert fullt ut i fjor med positiv månedsvekst (sesongjustert) gjennom hele året. I desember var boligprisene 8,1 prosent høyere enn i samme måned året før. Markedet for boliglån til husholdninger har vært (og er) preget av sterk konkurranse og utlånsrentene har blitt nedjustert en rekke ganger. Denne utviklingen ser også ut til å fortsette i Andre faktorer som urbanisering og lav bygging i pressområder taler også for en videre prisvekst. På den negative siden kan en svakere norsk økonomi og økt usikkerhet føre til lavere befolkningsvekst (færre arbeidsinnvandrere) og et dårligere arbeidsmarked, noe som vil bidra til å trekke ned prisene på sikt. Lavere kredittvekst i husholdningene og de ikke-finansielle foretakene Kredittveksten har samlet sett fortsatt den svakt nedadgående tendensen fra 2013 også gjennom Både husholdningene og ikke-finansielle foretak har redusert sin vekst i gjeldsopptak i denne perioden. For førstnevnte har veksten gått fra å ligge i overkant av 7 prosent på årsbasis til å ligge mellom 6 og 7 prosent. Sistnevnte har redusert kredittveksten fra om lag 4 prosent til i underkant av 3 prosent. De store regulatoriske endringene på bankområdet har antagelig ført til at utlån til foretak har fått en lavere prioritet (og en strammere kredittpraksis) sammenlignet med boliglån til husholdninger. Siden investeringslysten hos foretak på samme tid har vært svært lav, har dette gitt utslag i en lavere kredittvekst. For enkelte av de større selskapene var det imidlertid gunstig å hente finansiering i obligasjonsmarkedet i fjor, men tilgang på finansiering fra dette markedet forverret seg imidlertid mot slutten av fjoråret. I lys av svekkede makroøkonomiske og næringsspesifikke utsikter er det ikke ventet at bedriftenes etterspørsel etter lån vil ta seg opp i første del av Konkurransen om boligkunder har vært sterk gjennom året, og alle banker har sett det nødvendig å kutte utlånsrentene for å opprettholde sin markedsandel. Dette har trolig bidratt til økte boligpriser, men ser ikke ut til å ha hatt nevneverdig effekt på gjeldsveksten hos husholdningene. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse er det ventet at utlånsmarginene på utlån til hus-

5 Tolga-Os Sparebank 5 holdningene skal videre ned og at etterspørselen etter lån vil stige i første kvartal. Gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatte å øke noe i 2014, som følge av at kredittveksten holdt seg på et høyere nivå enn inntektsveksten. Samlet sett er husholdningenes bruttogjeld nå over dobbelt så stor som deres disponible inntekt, en utvikling som myndighetene ser på med bekymring. Analyser utført av Norges Bank viser imidlertid en nedgang i andelen gjeld i husholdningene som er klassifisert som spesielt risikoutsatt. Denne gjelden holdes av husholdninger som har et høyt gjeldsnivå i forhold til disponibel inntekt, lav betjeningsevne og dårlig pantesikkerhet, og utgjør samlet kun om lag 2 prosent av total gjeld. Husholdningene er likevel sårbare for inntektsbortfall og renteøkninger, men analysen indikerer at sårbarheten ikke har økt slik den aggregerte gjeldsbelastningen antyder. Store variasjoner i global vekst Internasjonal økonomi preges fortsatt av moderat vekst og stor usikkerhet om den videre utviklingen. Forskjellene mellom ulike land og regioner er imidlertid betydelige. I USA har den svært ekspansive pengepolitikken fra den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) endelig fått effekt på økonomien. Det er god vekst i privat konsum og investeringer og en klar bedring i arbeidsmarkedet. Federal Reserve avsluttet sine kvantitative lettelser i oktober og har indikert at første renteøkning vil komme i løpet av året. I Storbritannia har utviklingen også vært positiv etter at Bank of England tidligere har iverksatt lignende pengepolitiske tiltak. Det økonomiske oppsvinget har avtatt noe i styrke det siste halvåret, men innenlandsk etterspørsel er fortsatt solid. I motsetning til USA og Storbritannia har utviklingen i euroområdet vært svak det siste året. Samlet sett økte BNP i euroområdet med kun ¾ prosent i fjor. I tillegg til svak vekst og høy arbeidsledighet, er det nå økende bekymring knyttet til den lave inflasjonen. Mario Draghi, presidenten i den europeiske sentralbanken (ESB), frykter at eurosonen er på vei inn i deflasjonsfellen der reell gjeldsbelastning øker og husholdninger utsetter sitt konsum i påvente av lavere priser. Den vedvarende lave inflasjonen har derfor medført stadig mer tydelige signaler om pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner. Enkelte kritikere peker på at et slikt program vil ha begrenset effekt og at det vil føre til videre utsettelse av strukturelle reformer i enkelte land som er helt nødvendig på sikt. I Japan har veksten vært svakere enn tidligere antatt, mye på grunn av momshevingen som kom i april i fjor. Etter at veksten kun ser ut til å ende marginalt på den positive siden i 2014 har japanske myndigheter valgt å utsette den planlagte momshevingen i oktober med 18 måneder. Bank of Japan bidrar på sin side med en fortsatt ekspansiv pengepolitikk som inkluderer støttekjøp av statsobligasjoner. Fremvoksende økonomier har vært den mest sentrale bidragsyteren til vekst i verdensøkonomien i etterkant av finanskrisen, men veksten har blitt redusert de siste par årene. Dette gjelder særlig i Kina hvor det eksisterer stor usikkerhet rundt den framtidige utviklingen i økonomien. Den reduserte veksten er til en viss grad villet av myndighetene som prøver å rebalansere økonomien vekk fra investeringer og til forbruk. Samtidig er økonomien preget av et omfattende Adamsfallet i Kjurrudalen. Foto: Rolf Egil Krog Kreativ bruk av hvit Tolgagranitt. Foto: Egil Scott Jensen.

6 6 Tolga-Os Sparebank skyggebankvesen som har bidratt til meget høy vekst i kreditt og boligpriser. Sistnevnte begynte å avta mot slutten av fjoråret og forventes å få en sterk negativ påvirkning på boliginvesteringene i år. Norges Bank kuttet styringsrenten Med svak vekst og lave renter hos våre viktigste handelspartnere, samt et stort fall i oljeprisen og en forventet nedgang i oljeinvesteringer, valgte Norges Banks hovedstyre å kutte styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent på årets siste rentemøte i Dette var den første endringen i renten siden mars Rentekuttet ble av flere tolket som et «føre var»- tiltak fra hovedstyrets side gitt de noe mørkere framtidsutsiktene for norsk økonomi. Den svake kronen og hensynet til finansiell stabilitet trakk motsatt vei. Usikkerheten rundt videre vekst er fortsatt fremtredende og Norges Bank har gitt uttrykk for en 50 prosent sannsynlighet for ytterligere kutt på neste rentemøte i mars. Til tross for at styringsrenten aldri har vært lavere enn dagens nivå har imidlertid Norges Bank fortsatt et betydelig handlingsrom til forskjell fra våre svenske naboer og euroområdet for øvrig. Finanspolitikk det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet øker Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, som måler den underliggende pengebruken av oljeinntektene, fortsetter å øke. Underskuddet i 2014 anslås til 141 milliarder kroner og er antatt å stige til 164 milliarder i år. Målt som andel av trend-bnp for Fastlands-Norge utgjør dette henholdsvis 5,8 prosent og 6,4 prosent. Dette tilsvarer en ekspansiv vekstimpuls på om lag 0,6 prosent både i 2014 og i 2015 og medfører dermed at oljepengebruken via statsbudsjettet har en solid påvirkning på etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien. Ser man på underskuddet i forhold til kapital i Statens pensjonsfond utland (målt ved inngangen til året) vil dette ligge på 3,0 prosent i 2015 og vil således være 1 prosentpoeng under handlingsregelen. Det er grunn til å tro at dette handlingsrommet vil øke ettersom den markerte kronesvekkelsen har medført en betydelig økning i fondets verdi i senere tid. 2. Lokalt nærings- og arbeidsliv Det legges ned store ressurser for å skape ny virksomhet og vekst i Fjellregionen. Det er i 2014 tilsatt to regionale næringskonsulenter lokalisert på Røros og Tynset, i tillegg kommer de kommunale næringsressursene. Tolga-Os Sparebank har i forbindelse med sitt 150 årsjubileum i 2015 stilt midler til disposisjon for lokale tiltak i Os og Tolga kommuner. I Os har dette resultert i at kommunen, sammen med lokalt næringsliv, enkeltpersoner og banken etablerer et selskap som skal arbeide med å skaffe nye arbeidsplasser og tilflytting. I Tolga kommune er tilsvarende prosess på gang. Fjellregionen har gjennom flere år hatt negativ befolkningsutvikling, særlig i aldersgruppen år, noe som har ført til en betydelig svikt i barnetallet. Dette rammer arbeidsplasser i undervisningssektoren og etter hvert skolestrukturen. Det er derfor avgjørende å lykkes med å snu den negative befolkningsutviklingen og skape ny virksomhet og vekst. Mangfoldet i landbruket fra store moderne mjølkebruk til mindre familiebruk er viktig, det sikrer bosetting, mangfold og lokal trivsel. Det er også grunnlaget for den lokale småskala matproduksjonen som vokser år for år. Lokalprodusert mat er etterhvert blitt ei vekstnæring. I andelslaget Rørosmat SA har 26 produsenter fra hele Fjellregionen gått sammen om å skape en av de tydeligste merkevarene innen lokal matproduksjon. Rørosmat SA skal være produsentenes og foredlingsbedriftenes redskap for salg, distribusjon og markedsutvikling. Med ett kontaktpunkt, en ordre og en levering betjenes det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet. «By og land hand i hand» har vært et slagord i den norske samfunnsmodellen. Det har vært politisk enighet om at god distriktspolitikk er god bypolitikk. Ulike virkemidler er satt inn for å stimulere til investeringer i distriktene der målet har vært å ta hele landet i bruk. Trenden nå er en stadig sterkere urbanisering, der de større byene vokser på bekostning av distriktene omkring. Hoppbakkene i Hamran på Tolga klar til bruk. Foto: Knut Selmer

7 Tolga-Os Sparebank 7 Det er en dragkamp for å beholde sentrale funksjoner i distriktene, i Fjellregionen er det spørsmålet om sykehuset på Tynset og hvilke funksjoner som skal tilligge sykehuset som diskuteres. Sykehuset drives godt og for befolkningen i Fjellregionen, med lange avstander til andre sykehus, er det viktig at sykehuset får beholde sentrale akuttfunksjoner. Bygging av Helsearkiv på Tynset vil bety mye for sysselsettingen i Fjellregionen, både i byggeperioden og når arkivet kommer i drift med 80 arbeidsplasser. Allsidig arbeidsmarked Et variert næringsliv, stor offentlig sektor og ei sterk primærnæring har vært viktig for stabil sysselsetting i Fjellregionen, også i perioder med finanskrise og konjunkturnedgang. Tynset og Røros har ei sterk handels- og servicenæring og er inne blant de 20 største kommunene i landet på handelsstatistikken over detaljomsetning pr. innbygger. Det har i flere år vært stor aktivitet i bygg- og anleggsbransjen. Byggeaktiviteten i bolig- og fritidsmarkedet har vært stor og de største i anleggsbransjen har hatt flere store oppdrag utenfor regionen. Selv om antall ansatte i industrien har gått noe ned de siste årene, er sektoren fortsatt svært viktig for sysselsettingen i regionen. Det er høyt teknologisk nivå i flere av bedriftene og i samarbeid med SINTEF er det gjennomført flere omstillingsprogrammer for å skape innovasjon og ny vekst. Sysselsetting Ved årsskiftet er 314 personer i bankens kontorkommuner registrert som arbeidsledige, det er 3 personer lavere enn i 2013 og under snittet for fylket. 3. Eika Gruppen styrker lokalbanken Tolga-Os Sparebank er aksjonær i Eika Gruppen AS og en av 76 banker i Eika Alliansen. Eika Gruppens strategiske fundament er å styrke lokalbankene. Bankene i Eika Gruppen utgjør en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på mer enn 300 milliarder kroner (inkludert Eika Boligkreditt) og en million kunder. Viktige lokalbanker Lokalbankene, Eika Gruppen og Eika Boligkreditt utgjør Eika Alliansen. Lokalbankene i Eika Alliansen har en sterk, lokal posisjon med sin nærhet til kundene. De har blant landets mest tilfredse kunder både i personmarkedet og bedriftsmarkedet. Med 190 bankkontorer i 120 kommuner representerer lokalbankene en viktig aktør i norsk finansnæring og bidrar til næringslivets verdiskaping i mange norske lokalsamfunn. Eika styrker lokalbanken Lokalbankenes viktigste kundegrupper er personkunder og det lokale næringslivet. Eika Gruppen styrker lokalbankene ved å utvikle og levere konkurransedyktige tjenester og produkter som dekker lokal-bankene og lokalbank-kundenes behov. I en stadig mer digitalisert virkelighet, ønsker kundene tilgang til stadig flere digitale tjenester. En økende andel tjenester flytter seg derfor fra fysiske lokaler til digitale plattformer. Eika Gruppen har et profesjonalisert prosjekt- og utviklingsmiljø som investerer store ressurser i utvikling av nye, digitale løsninger. Løsninger som ivaretar lokalbankens nærhet til, og omsorg for, kunden der kunden er. Komplett leverandør til lokalbankene Eika Gruppen har fire produktselskap som leverer produkter til alliansebankene. Eika Forsikring er blant Norges største forsikringsselskap og leverer de fleste produkter innen skade- og personforsikring. Eika Kredittbank leverer debet- og kredittkortprodukter samt finansieringsløsninger som leasing og salgspantlån. Eika Kapitalforvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Aktiv Eiendomsmegling er en landsdekkende eiendomsmeglerkjede, der mange kontorer samarbeider med lokalbanken. Eika Boligkreditt er direkte eid av aksjonærene i Eika Gruppen AS og er en del av Eika Alliansen. Selskapet har en forvaltningskapital på omlag 77 milliarder og er, med sin tilgang til det internasjonale markedet for Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), en viktig finansieringskilde for alliansebankenes boliglånsportefølje. Stordriftsfordeler for lokalbankene Utover produktleveransene sørger Eika Gruppen for at lokalbankene får tilgang til effektive og gode fellesskapsløsninger, i første rekke innen IT, digitalisering, infrastruktur og betalingsformidling. Utover det gir Eika lokalbanken tilgang til kompetanseutvikling med Eika skolen, virksomhetsstyring med Eika ViS, økonomi- og regnskapstjenester med Eika Økonomiservice og depottjenester med Eika Depotservice. Utover disse fellestjenestene arbeider Eika Gruppen for lokalbankene innenfor områder som kommunikasjon, marked og merkevare og næringspolitikk for å ivareta bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. Aktiv i Fjellregionen, som eies av RørosBanken og Tolga-Os Sparebank, er de to bankenes lokale eiendomsmegler. Selskapet omsatte i 2014 i alt 141 bolig- og hytteeiendommer i hele Fjellregionen. Selskapet har kontor på Røros og Tynset og er det ledende eiendomsselskapet i Fjellregionen. 4. Tolga-Os Sparebank strategisk målsetting Tolga-Os Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1865 med kontorer i 4 kommuner; Os, Tolga, Tynset og Elverum. Banken har tilbud om «bank i butikk» i Vingelen og Dalsbygda. Ved utgangen av 2014 har banken en forvaltningskapital på 2523 mill. kr. Tolga-Os Sparebank har som mål å være den foretrukne banken for privatpersoner og lokale bedrifter i bankens markedsområde. Lønnsom og solid bankdrift, høy kundetilfredshet og godt kvalifiserte medarbeidere skal sørge for at banken bidrar til lokal utvikling og vekst: Ved å være en attraktiv lokal finansiell partner, kjennetegnet av fellesskap med lokalsamfunnet, korte og raske beslutningsveier, fair play og høy servicegrad. Ved å være støttespiller for kultur, idrett og næringsutvikling lokalt. Ved å være den foretrukne banken for privatpersoner og lokale bedrifter i bankens markedsområde. Ved å være lønnsom og solid og bidra til lokal utvikling og vekst.

8 8 Tolga-Os Sparebank Samfunnsansvar Bankens viktigste oppgave er å drive god og kontrollert bankvirksomhet med vekt på inntjening og soliditet slik at vi kan tilby en trygg og utviklende arbeidsplass, være en god lokal sparebank og viktig samfunnsaktør i Fjellregionen som bidrag til lokal utvikling, vekst og trivsel. Dette er lokalbankens samfunnsoppdrag, alt banken skaper av verdier går til å styrke lokalbanken og lokalsamfunnet Det er ikke utarbeidet særskilte regler for bankens energibruk og miljøpåvirkning. Ved hovedkontoret på Tolga er det i løpet av 2014 investert i nytt gjenvinnende ventilasjonsanlegg, bygget er tilknyttet pelletsanlegg for oppvarming. Banken forurenser ikke det ytremiljø. Det legges vekt på å anvende miljøriktige produkter. 5. VIRKSOMHETS- OG RISIKOSTYRING Virksomhetsstyring Tolga-Os Sparebank har høyt fokus på å etterleve strenge etiske prinsipper. For å utvikle et godt tillitsforhold mellom banken og de viktigste interessegruppene, er det nødvendig med gode styringssystemer for virksomheten. Dette innebærer blant annet: Et kompetent og uavhengig styre Gode interne styringsprosesser En objektiv og uavhengig eksternrevisjon. Åpen og god kommunikasjon med ansatte og omgivelsene for øvrig. Styret arbeider etter en årsplan og har årlige vurderinger av arbeidsformen med sikte på forbedringer. Styret er ansvarlig for bankens strategiprosess og har det overordnede ansvaret for at banken har en god virksomhetsstyring. Bankens mål for risikotoleranse fastsettes av styret i rammedokumenter (policydokumenter) for hvert risikoområde. Policy for virksomhets- og risikostyring gir en overordnet beskrivelse av virksomhetsstyringen, herunder risikostyringen, i banken. Dokumentet er forankret i og vedtatt av bankens styre, og skal også ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter. Revisjon av dokumentet skjer ved behov og minimum én gang hvert annet år. I tillegg til dette dokumentet har banken egne policydokumenter for de viktigste risikoområder, illustrert i figuren og nedenfor. Styret mottar regelmessig rapporter og analyser for de ulike risikoer. Samarbeidet med kontrollkomite og revisor er åpent og godt. Styret gjennomgår jevnlig protokollen fra kontrollkomiteens arbeid, og motsatt. Bankens revisor arbeider etter en årlig plan for revisjonsarbeidet. Det er ekstern revisor som bekrefter internkontrollen i banken. Risikostyring Banken har risikostyring ihht. BASEL II jf finansieringsvirksomhetsloven med forskrift. Det følger av dette regelverket at banken skal ha en egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Kapitalsituasjonen vurderes med hensyn til bankens risiko, og en analyse av denne. Sett i sammenheng med forventet finansiell utvikling, regulatoriske kapitalkrav og markedets forventning har styret i dette dokumentet besluttet minimumsmål for ren kjernekapital og ansvarlig kapital. Disse målene er også vurdert opp mot ulike stresstester. I det følgende gis en gjennomgang av bankens håndtering av de viktigste risikoene; kredittrisiko markedsrisiko likviditetsrisiko operasjonell risiko Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan innfri sine forpliktelser til avtalt tid. Dette anses som bankens største risikoområde. Bankens styring av kredittrisiko tar utgangspunkt i policy for kredittrisiko. Det er vedtatt rammer for risikoeksponering knyttet til vedtatt risikotoleranse. Risikoen styres i tillegg gjennom etablerte rutiner og retningslinjer. Banken har en fullmaktsstruktur for innvilgelse av lån og kreditter, og en kredittkomité bestående av banksjef, BM-leder, saksbehandler og juridisk ansvarlig behandler større eller mer komplekse kredittsaker. Ved innvilgelse av boliglån følger banken Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål. Kredittengasjement risikoklassifiseres i fem risikoklasser fra A (lav risiko) til E (høy risiko). Engasjement på personmarkedet vurderes ut fra husholdningens økonomi, betalingsevne og sikkerheter. Bedriftsengasjementer vurderes ut fra bedriftens økonomiske stilling, kontantstrøm/gjeldsbetjeningsevne, sikkerheter og andre kvalitative faktorer. Utlån og garantier til næringslivet innebærer i sin alminnelighet større risiko for banken enn personengasjement. For å styre risikoutviklingen i utlånsporteføljen er det rammer for eksponering innenfor ulike risikoklasser. Av utlån i bankens egne bøker er 81,1 % innenfor personmarkedet og 18,9 % innenfor bedriftsmarkedet inkludert landbruk. Dersom vi hensyntar utlån via Eika Boligkreditt blir fordelingen mellom personmarked og bedriftsmaked hhv 85,10 % og 14,9 %. Banken har god spredning på utlån både geografisk og innenfor ulike næringer. Bankens 4 kontorkommuner representerer 66,1 % av samla utlån, resten er spredt over hele landet. Bedriftsmarkedet dekker i hovedsak næringskunder med virksomhet i kommunene Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Elverum. Styringsrammene er basert på lav til moderat kredittrisiko, og ved årsskiftet viste risikomatrisen følgende fordeling av utlån inkl. garantier og ubenyttede kreditter pr risikoklasse: 28,1 % i klasse A, 52,8 % i B, 17,9 % i C, 1,1 % i D og 0,0 % i klasse E, (0,1% er uklassifisert). Systemet med risikoklassifisering bidrar til å sikre oppfølging av tapsutsatte engasjement. Overtrekk og restanser følges opp løpende og mislighold rapporteres månedlig til styret.

9 Tolga-Os Sparebank 9 Store engasjement defineres som engasjement mot én enkelt kunde som er større enn 10 % av bankens ansvarlige kapital. Slike engasjement kan i seg selv utgjøre en risiko. Dette gjør seg særlig gjeldende hvis de utgjør en stor andel av den totale portefølje og samtidig er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. Banken har derfor i sine retningslinjer rammer for hvor mange store engasjement vi kan ha. Det er også rammer for eksponering mot ulike bransjer. Ved utgangen av 2014 har banken ingen store engasjement, og vi har ingen utpreget konsentrasjon av eksponering mot enkeltbransjer. Risikonivået for kreditt anses som moderat til lavt og ligger innenfor de rammer som styret har vedtatt for kredittrisiko. Markedsrisiko Markedsrisiko er risiko for reduserte verdier av bankens finansielle instrumenter som følge av svingninger i markedspriser for finans- og realaktiva. Styret har vedtatt en markedspolicy som setter nærmere rammer for bankens aktivitet på dette området. Måltall rapporteres månedlig til styret og policyen blir gjennomgått og revidert årlig i styret. Banken skal ha en moderat eksponering mot markedsrisiko i form av åpne posisjoner som følge av inn- og utlånsaktiviteten og/eller posisjoner i ulike typer finansielle instrumenter. Banken har pr aksjer og fondsandeler på 140,9 MNOK. Av dette er 94,1 MNOK plassert i obligasjonsfond. Beholdningen er karakterisert som omløpsmidler og anleggsmidler, der mesteparten er klassifisert som omløpsmidler. Banken har bokført anleggsaksjer for 44 MNOK. Dette er hovedsakelig aksjer knyttet til strategisk eierskap og risikoen her anses som lav. Beholdningen av obligasjoner pr er 172,1MNOK og er klassifisert som omløpsmidler. Bankens portefølje av obligasjoner og obligasjonsfond forvaltes i hovedsak av Eika kapitalforvaltning AS. Banken skal ha en lav renterisiko. De fleste lån og kreditter løper derfor med flytende rente som følger markedets renteutvikling. Tilsvarende har innskudd fra kunder og innlån fra markedet flytende rente. Dersom det inngås fastrenteavtaler på innskudd eller utlån, kan renterisikoen som da oppstår reduseres ved bruk av rentebytteavtaler. Kjøp og salg av valuta er i all hovedsak knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta, og vi har ikke garantier i valuta. Bankens eksponering mot valuta anses som ubetydelig. Styret anser bankens markedsrisiko som moderat til lav og det er innenfor risikotoleransen for dette området. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at banken ikke greier å oppfylle sine betalingsforpliktelser uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Likviditetsrisikoen avhenger av forfall på kundeinnskudd, ekstern funding, likviditeten i markedet og bankens kredittverdighet. Styret har vedtatt en likviditetspolicy for å håndtere denne risikoen og sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Banken har god forfallsstruktur på fundingen (obligasjonslån). Innskuddsdekningen målt i forhold til utlån, er på 97,4 %. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går med overskudd. Disponible bankinnskudd var pr årsskiftet 2014 på 257,2 MNOK og låneadgang i Norges Bank (etablert ved deponering av verdipapirer) 71,9 MNOK, til sammen 329,10 MNOK. Det utgjør 16,4 % av bankens innskudd og avgitte trekkrettigheter. Banken jobber aktivt med å tilpasse seg de krav som til enhver tid gjelder for likviditetsområdet. Det stilles stadig strengere likviditetskrav til bankene. Reglene bygger i stor grad på anbefalinger fra EU og Baselkomiteen. Formålet med disse reglene er å sikre at bankene har en tilstrekkelig beholdning av likvide eiendeler og samtidig har stabil langsiktig finansiering. Den kortsiktige likviditeten beregnes i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager fram i tid, gitt en stressituasjon i markedet som gir begrenset adgang til mer likviditet (Liquidity coverage requirement LCR). Standarden for den langsiktige finansieringen kalles Net Stable Funding Ratio NSFR. Myndighetene har lagt opp til en gradvis innfasing av disse nye standardene og Tolga-Os Sparebank følger en plan som styret har vedtatt, slik at banken ligger godt an til å oppfylle kravene som kommer de nærmeste årene. Banken rapporterer regelmessig utviklingen knyttet til LCR og NSFR både til styret og til tilsynsmyndighetene i henholdt til rapporteringskravene. Banken ligger innenfor de rammer som styret har vedtatt i bankens likviditetspolicy, og bankens likviditetsrisiko vurderes som lav. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller mislykkede interne prosesser, sviktende systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser som f.eks svindel og bedrageri. Operasjonell risiko knyttes til alle deler av bankens virksomhet. Risikoen skal søkes redusert ved hjelp av: Holdninger og kultur Systemer og rutiner Organisering Kompetanse Arbeidsdeling Kontrollrutiner Forsikring Styret gjennomgår og reviderer årlig bankens policy for operasjonell risiko. Banken har stadig fokus på hvordan lover og forskrifter skal implementeres og etterleves på best mulig måte, både gjennom vår samarbeidspartner Eika Gruppen As og egen kompetanse på området. For å avdekke operasjonell risiko har banken rutiner for internkontroll. Banken har en risikokontroll- og complianceansvarlig som rapporterer til banksjef og direkte til styret. Bankens internkontrollopplegg gjennomgås årlig knyttet til en analyse av bankens risikoer. Analysen gjennomgås i styret og gir viktig input til ICAAP beregningen. Det er styrets oppfatning at bankens kontrollopplegg og stadige fokus på mulige forbedringer, gjør at området for operasjonell risiko er godt i varetatt, og risikosituasjonen på området vurderes som akseptabel.

10 10 Tolga-Os Sparebank 6. PERSONALE OG ARBEIDSMILJØ Banken hadde ansatte som utgjorde 25,3 årsverk, fordelt på 18 kvinner og 9 menn. Bankens ledergruppe består ved årsskifte av 2 menn og 3 kvinner. Styret består av 5 medlemmer, 2 kvinner og 3 menn. Styret og administrasjonen tilstreber likestilling og bankens lønns- og personalsystemer er kjønnsnøytrale. Sykefraværet var i 2014 på 2,59 %, det er en økning på 0,65 % sammenlignet med 2013, det er langtidsfraværet som utgjør økningen. Det arbeides godt på alle avdelinger, arbeidsmiljøet og samarbeidet med de tillitsvalgte vurderes som godt. Banken er medlem av bedriftshelsetjenesten og har pensjonsordning og gruppelivsforsikring dekket gjennom avtale med forsikringsselskap. Autorisasjonsordningen for Finansiell Rådgiver har også inneværende år hatt fokus. Ved utgangen av året er åtte ansatte autoriserte finansielle rådgivere. Alle har fornyet autorisasjonen i Det har ikke forekommet ulykker med personskader i banken i løpet av Drift- og balanseutvikling Netto provisjonsinntekter økte med 2,604 mill. kr. sammenlignet med 2013 til 14,912 mill.kr. Utbytte og renter obligasjonsfond på 4,926 mill. kr økte med 0,100 mill. kr sammenlignet med Gevinst på verdipapirer og valuta økte med 0,218 mill. kr sammenlignet med 2013 til 0,648 mill. kr. Andre driftsinntekter på 0,545 mill. kr er 0,061 mill. kr lavere enn i Sum driftsinntekter økte med 3,289 mill.kr i 2014 til 65,359 mill. kr. Driftskostnadene økte med 1,883 mill. kr eller 5,83 % til 34,166 mill. kr. Driftsresultatet 2014 ble et godt år for Tolga-Os Sparebank, tross press på rentenetto og litt for store tap, så leverer banken det beste resultatet gjennom tidene. Banken har stabil kundemasse og kundemålinger viser sterk lojalitet til banken. Tap på utlån er bokført med i alt 3,533 mill. kr. Det er beregnet skatt med 7,602 mill. kroner slik at nettoresultatet før disponeringer er kr 22,850 mill. kr. Resultat av ordinær drift før skatt på 30,452 mill. kr disponeres slik: Skatt på ordinært resultat 7, 602 mill. kr Resultat for regnskapsåret 22, 850 mill. kr Disponeringer: Overført til sparebankens fond Overført til gavefond Sum disponeringer 22,400 mill. kr 0,450 mill. kr 22,850 mill. kr. Rentenettoen ble i ,80 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot 1,83 % i Reduksjonen må sees i sammenheng med at banken gjennom året har hatt en økende andel av lån gjennom Eika Boligkreditt (EBK), og at provisjon (renteinntekter) fra disse lånene kommer som annen inntekt sammen med provisjoner. I tillegg kommer at innskuddsdekningen gjennom året har økt fra 86 % i januar til 97 % ved utgangen av desember. Netto renteinntekter kom opp i 44,328 mill.kr, en økning på 0,428 mill.kr sammenlignet med Utlån og innskudd Bankens utlån i egen balanse økte i 2014 med 2,8 % til 1,940 mill. kroner. Utlån i Eika Boligkreditt AS økte med 8,3 mill. kr til 522,874 mill. kr. Misligholdte lån over 90 dager er ved utgangen av 2014 på 19,2 mill. kr, det er 1 mill. kr lavere enn ved utgangen av Det er ved årsskiftet tapsavsatt 24 mill. kr, av dette utgjør individuelle tapsavsetninger 8,4 mill. kr og uspesifisert tapsavsetninger 15,6 mill. kr.

11 Tolga-Os Sparebank 11 Egenkapital Tolga-Os Sparebank har ved årsskiftet en egenkapital på 254,3 mill. kr. Utsiktene framover Det kraftigxe oljeprisfallet vil ramme mange av fastlandsbedriftene som har nytt godt av sterk etterspørsel fra norsk sokkel det siste tiåret. På den andre siden vil eksportbedriftene som ikke er knyttet til olje oppleve en lettere situasjon, siden etterspørselen ute er økende og kronen vil forbli svakere. Arbeidsledigheten vil stige, men lavere arbeidsinnvandring vil kunne demme opp noe. Kundeinnskuddene økte med 286 mill. kr til mill. kroner i 2014, en økning på 18 %. Innskuddsdekningen ved årsskiftet er på 97,39 %. Lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet er ved årsskiftet på 380 mill. kr, ned fra 479 mill. kr. pr Lokalt I Fjellregionen påbegynnes det flere prosjekter i 2015 som vil holde aktiviteten oppe og bety mye for lokal verdiskapning. Rørosmeieriet utvider virksomheten og flytter deler av virksomheten til Tolgameieriet. Staur Foods som også holder til i meierilokalene på Tolga har inngått nye leveranseavtaler og utvidet produktspekteret. I bygg- og anleggsbransjen starter det opp flere byggeprosjekter og det bygges leiligheter rettet mot bolig- og fritidsmarkedet. Fjellregionen trenger flere innbyggere. De økte ressursene som settes inn regionalt og kommunevis for å skaffe regionen tilflytting og ny næringsvirksomhet er svært viktig. Mange som har flyttet ut av regionen, for å skaffe seg utdanning og arbeidslivserfaring, signaliserer at de ønsker å flytte tilbake. Det er et godt utgangspunkt for arbeidet som skal gjøres i Takk Bankens styre ønsker å takke ansatte, forstanderskapets medlemmer og tillitsvalgte for innsatsen i desember 2014/29. januar 2015 Berit V. J. Stubsjøen Styreleder Styremedlem

12 12 Tolga-Os Sparebank Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Andre renteinntekter og lignende inntekter - - Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader 1, Netto Rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyr og provisjonsinntekter Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader 10 (2 778) (2 465) Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (2 778) (2 465) Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Netto verdiendring og gevinst/-tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer (250) Netto verdiendring og gevinst/-tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta Sum verdiendring og gevinst/-tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Driftsinntekter fast eiendom Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Sum driftsinntekter

13 Tolga-Os Sparebank 13 Resultatregnskap (Alle beløp i hele tusen kroner) Note Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Pensjoner 9, Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Ordinære avskrivninger 1, Sum avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler Andre driftskostnader Driftskostnader fast eiendom Andre driftskostnader Sum andre driftskostnader Sum driftskostnader Tap på utlån, garantier m.v. Tap på utlån 1, Sum tap på utlån, garantier mv Nedskrivning/ reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Nedskrivninger/ reversering av nedskrivning Gevinst/tap Sum nedskrivninger/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Resultat for regnskapsåret Disponeringer Overført til Sparebankens fond Overført til gavefond og/eller gaver Sum disponeringer

14 14 Tolga-Os Sparebank Balanse, eiendeler (Alle beløp i hele tusen kroner) Note Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kreditinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 6, Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse-/drifts- og brukskreditter 1, Byggelån 1, Nedbetalingslån 1,2,9, Sum utlån før nedskrivinger Individuelle nedskrivinger 1,2 (8 375 (9 333) Nedskriving på grupper av utlån 1,2 (15 631) (13 280) Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Sertifikater og obligasjoner: Utstedt av det offentlige 1, Sertifikater og obligasjoner: Utstedt av andre 1,5, Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 1, Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel 15 - Andre immatrielle eiendeler Sum immatrielle eiendeler - - Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler 1, Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler Andre eiendeler Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 1, Andre forsk.bet. ikke pål. inntekter Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

15 Tolga-Os Sparebank 15 Balanse, gjeld og egenkapital (Alle beløp i hele tusen kroner) Note GJELD Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - - Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner 14, Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder 14, Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - - Obligasjonsgjeld egne ikke-amortiserte obligasjoner - - Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 14, Annen gjeld Annen gjeld Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 1, Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser Pensjonsforpliktelser 1, Utsatt skatt Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjon Annen ansvarlig lånekapital Sum ansvarlig lånekapital 14, SUM GJELD EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Sparebankens fond 14, SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Poster utenom balansen: Garantiansvar Pantstillelser Tolga, 31. desember 2014/29. januar 2015 Berit V. J. Stubsjøen Styreleder Styremedlem

16 16 Tolga-Os Sparebank Note 1. Noter til resultatregnskap og balanse 2014 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Årsoppgjøret er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover, forskrifter samt god regnskapsskikk, og gir et rettvisende bilde av bankens resultat og stilling. Alle beløp i resultatregnskap, balanse og noter er i hele kroner dersom annet ikke er angitt. RESULTATPOSTER Periodisering av renter, provisjoner og gebyrer Renter, provisjoner og gebyrer føres inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Foretatte beregninger viser at etableringsgebyr ikke overstiger kostnadene som oppstår ved etablering av det enkelte utlån. De periodiseres derfor ikke over lånets løpetid. Inntektsføring/kostnadsføring Forskuddsbetalte inntekter ved slutten av året blir periodisert og ført som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter ved slutten av året blir inntektsført og ført som eiendel i balansen. Aksjeutbytte blir inntektsført i det året de blir utbetalt. Realisert kursgevinst/tap resultatføres ifølge FIFUprinsippet. Det vil si at den enkelte handel for vedkommende verdipapir reskontroføres og resultatføres separat Kjøp/salg av verdipapirer blir bokført på oppgjørstidspunktet. BALANSEPOSTER Verdipapirer Verdipapirbeholdningen spesifiseres og verdivurderes ved utløpet av hver regnskapsperiode (månedlig). Omløpsportefølje og anleggsportefølje verdivurderes etter forskjellige regler og hver for seg. Obligasjoner, sertifikater og obligasjonsfond Banken har her verdipapirer definert som andre omløpsmidler. Andre omløpsmidler er vurdert til den laveste verdi av anskaffelseskostnad og virkelig verdi. Verdipapirbeholdningen er sammensatt i henhold til krav til avkastning og risiko og er en del av bankens likviditetsbuffer. Forvaltningen av denne porteføljen er satt ut til en profesjonell aktør, og forvalteren står også for verdifastsettelsen av virkelig verdi for de enkelte verdipapirene. Det benyttes priser notert i markedet. Når noterte priser ikke foreligger beregnes virkelig verdi i spread-matrise utarbeidet av Verdipapirfondenes forening. Aksjer, egenkapitalbevis og aksjefond Aksjer, egenkapitalbevis og andeler er klassifisert som omløps- eller anleggsmidler. Omløpsmidler vurderes til den laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Grunnlag for virkelig verdi for de børsnoterte er børskurs på måletidspunktet. Grunnlag for virkelig verdi for de ikke børnoterte som er omløps- eller anleggsmidler, er anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi av aksjene klassifisert som anleggsmidler faller under anskaffelseskostnad, og verdifallet er vurdert ikke å være av forbigående karakter, nedskrives aksjene. Nedskrivingen reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er tilstede. Finansielle derivater Banken kan benytte seg av finansielle derivater for å kunne sikre eksponeringen mot renterisiko som oppstår gjennom bankens virksomhet. Det er ingen utestående derivatavtaler pr Utenlandsk valuta Av vår kontantbeholdning er kr 550 i utenlandsk valuta. Valutaeksponering fra øvrige aktiviteter utgjør kr 0 pr Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen pr Anleggsmidler Fast eiendom og andre varige driftsmidler blir ført i balansen til anskaffelseskost tillagt event. oppskrivinger, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og event. nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Er virkelig verdi av driftsmiddelet vesentlig lavere enn den bokførte verdien, og verdinedgangen ikke kan forventes å være av forbigående karakter, blir det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. De balanseførte bygninger utgjør bankens bygg i Os, Tolga, Tynset og bedriftshytte i Moss. Byggene benyttes i det alt vesentligste til egen virksomhet. Deler av bankens bygg i Os, Tolga og på Tynset er utleid. Leieinntektene for disse leieforholdene utgjorde i ,545 mill kr. Dette fremkommer i posten driftsinntekter fast eiendom. Utlån Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Boliglån overført til og formidlet til Eika Boligkreditt AS (EBK) er ikke balanseført. Den vesentlige risiko er vurdert å være overført til EBK, også for overførte lån som tidligere har vært på bankens balanse, og er derfor fraregnet. Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjement Et engasjement anses misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Ved mislighold vurderes kundens samlede engasjement. Låntakers tilbakebetalingsevne og sikkerheter avgjør om et tap må påregnes. Sikkerheten vurderes til antatt laveste realisasjonsverdi på beregningstidspunktet, med fradrag for salgskostnader. Dersom det foreligger objektive bevis på verdifall på bankens fordringer, føres dette som individuelle nedskrivninger.

17 Tolga-Os Sparebank 17 Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er avsetning til dekning av tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatt på balansedagen. Gruppevise nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån vil si nedskrivning uten at det enkelte tapsengasjement er identifisert. Nedskrivningen er basert på objektive bevis for verdifall i bankens låneportefølje. Behandling av konstaterte tap Ved mislighold over 90 dager, inntrådt konkurs, avvikling eller akkord, blir engasjementet vurdert med hensyn til sikkerhet og betalingsevne for å få oversikt over bankens risiko for tap. Ved objektive bevis på verdifall på engasjementet, behandles engasjementet normalt først som individuell nedskrivning. Engasjementet regnes som endelig tap når konkurs eller akkord er stadfestet, tvangspant ikke har ført frem eller som følge av rettskraftig dom eller inngått avtale. Beregnet verdifall på engasjementet føres da som konstatert tap, eventuelle individuelle nedskrivninger føres til inntekt. Endelig konstaterte tap fjernes fra bankens låneportefølje og fra individuelle nedskrivninger etter at alle sikkerheter er realisert og det er konstatert at kunden ikke er søkegod. Overtatte eiendeler Eiendeler som overtas som oppgjør for engasjementer vurderes til realisasjonsverdi på overtagelsestidspunktet. Nedskrivning som følge av eventuell verdinedgang blir ført som tap på utlån. Ved salg blir tap bokført som tap på utlån, og gevinst bokført som inngått på tidligere tap. Behandling av gjeld Gjeldspostene er oppført til pålydende. Dette er også de virkelige verdiene på gjeldspostene. Obligasjonsgjeld blir oppført til nominelt beløp med justering av over- eller underkurs. Over-/underkursen inntektsføres eller kostnadsføres lineært som en justering til løpende renter over lånets løpetid. Beholdning av event. egne obligasjoner kommer til fradrag på obligasjonsgjelden og presenteres på egen linje. Leasingavtaler og factoringavtaler Banken har ikke leasingavtaler eller factoringavtaler. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader Banken bruker Norsk Regnskapsstandard for bokføring av pensjonskostnader. Ytelsesordninger er gjenstand for årlig aktuarberegning og kostnadsføres under «lønn og generelle administrasjonskostnader». Innskuddsordninger kostnadsføres med årspremie under samme post. Aktuarberegnet pensjonsforpliktelse, bestående av differanse mellom beregnet påløpt forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene korrigert for avvik i estimater og effekt av endrede forutsetninger, føres i balansen enten som langsiktig gjeld (hvis negativ) eller som anleggsmiddel (hvis positiv). Forutsetningene som blir lagt til grunn for utregning av pensjonsforpliktelser blir revurdert årlig. Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning (ytelsesbasert flerforetaksordning) vil, grunnet manglende informasjon og pålitelighet i beregninger, likestilles med innskuddsordning og kostnadsføres med årets premiebetaling inntil avklaring omkring beregningene foreligger. Skatt Skatt kostnadsføres når de påløper og er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Netto utsatt skattefordel er beregnet med 27% på grunnlag av midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, er utlignet og nettoført. Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret og endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel. Eventuelle endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel vises som årets skattekostnad i resultatregnskapet sammen med betalbar skatt for inntektsåret. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømmer fra operasjonell drift av banken er definert som løpende renter fra utlåns- og innskuddsvirksomheten mot kunder, netto inn- og utbetalinger fra utlåns- og innskuddsvirksomheten, samt utbetalinger generert fra omkostninger knyttet til bankens ordinære virksomhet. Innvesteringsaktiviteter er definert som kontantstrømmer fra verdipapirtransaksjoner. I tillegg medtas kontantstrømmer knyttet til investeringer i driftsmidler og eiendommer. Finansieringsaktiviteter (funding) inneholder kontantstrømmer fra opptak og nedbetaling av obligasjonsgjeld og markedsinnlån. En aprildag langs riksvei 3 med Tronfjellet i sikte. Foto: Egil Scott Jensen

18 18 Tolga-Os Sparebank Note 2. Tap på utlån og garantier Kostnadsførte tap i perioden: Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger Periodens konst. tap som det tidligere år er avsatt individuelle nedskrivninger for Periodens konst. tap som det tidligere år ikke er avsatt individuelle nedskrivninger for Periodens inngang på tidl. perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader De gruppevise nedskrivninger tar høyde for tap på engasjementer i bankens portefølje, som på balansetidspunktet ikke er identifisert som tapsutsatt. Misligholde og tapsutsatte utlån Misligholdte utlån totalt Individuell nedskrivning Netto misligholdte lån Øvrige tapsutsatte lån Individuell nedskrivning Netto øvrige tapsutsatte lån Mislighold refererer seg til kunder som ikke har betalt termin på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket som avtalt etter 90 dager etter at overtrekket fant sted. Nedskrivinger: Individuelt nedskrevne engasjement brutto Individuelle nedskrivinger Nettoverdi nedskrevne engasjementer Gruppevise nedskrivninger Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivn. i perioden = Individuelle nedskrivinger Gruppevise nedskrivninger Periodens endring gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger Renter på tapsutsatte engasjement utgjør

19 Tolga-Os Sparebank 19 Misligholdte engasjement uten nedskrivinger: Tabellen viser misligholdte engasjement fordelt på antall dager etter forfall. Misligholdte utlån og overtrekk på kreditter/innskudd blir løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir vurdert for nedskrivning. Slik vurdering blir også gjort for engasjementene som er inkludert i tabellen uten at svekkelse i kundens betalingsevne er identifisert. Forfalte lån hvor det er foretatt nedskrivninger, er ikke inkludert i tabellen. Forfalt/overtrukket antall dager Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement Forfalte engasjement over Brutto forfalte engasjement uten nedskrivning Overtatte eiendeler: Overtatte eiendeler er eiendeler som overtas av banken i forbindelse med oppfølging av misligholdte eller nedskrevne engasjementer. Ved overtagelsen verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtagelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved overtagelse av aksjer eller andeler vurderes eierandelen etter prinsippene beskrevet i note 1 Regnskapsprinsipper. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi ihht eiendelens art i regnskapet. Når overtatte eiendeler ikke skal beholdes til varig eie eller bruk, er eiendelene kategorisert som kortsiktige. Dersom eiendelen overtas til eget bruk eller for forvaltning og utvikling over tid, er de kategorisert som langsiktige. Type eiendel Overtatte eiendeler 0 0 Sikkerheter: Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerheter kan for eksempel være i form av fysisk sikkerhet, garantier, kontantdepot eller avtale om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan for eksempel være bygninger, boliger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Unntak fra dette gjelder i situasjoner hvor det er foretatt nedskrivning. Det tar videre hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, for eksempel konsesjonsbetingelser eller servitutter. Ved vurdering av sikkerheter i form av verdipapirer og ved vurdering av motpartsrisiko tas det hensyn til estimert effekt av tvangssalg og salgskostnader Virkelig verdi av sikkerhetene for utlån Bankens maksimale eksponering for kredittrisiko: Brutto utlån Nedskrivning på individuelle utlån Nedskrivning på grupper av utlån Netto utlån Garantier Ubenyttede trekkrettigheter Maksimal eksponering for kredittrisiko Det beløp som best representerer bankens maksimale eksponering for kredittrisiko pr uten å ta hensyn til sikkerhetsstillelser eller andre kredittforbedringer er bokført verdi av utlån hensyntatt individuelle/gruppevise nedskrivinger, garantier og ikke benyttede trekkrettigheter.

20 20 Tolga-Os Sparebank Store engasjement: Er definert som samlet engasjement med en enkelt kunde som utgjør 10% eller mer av bankens ansvarlige kapital. En enkelt kunde kan omfatte så vel en enkelt kunde som en gruppe av engasjementer der bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser mellom disse kan ha vesentlig betydning ved kredittvurderingen. Banken har pr ingen store engasjement. Hvis vi da ser bort fra innestående i andre finansinstitusjoner og plasseringer i markedet i form av verdipapir. Prinsipper for risikoklassifisering Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Systemet muliggjør en god overvåking av risikoutviklingen i bankens engasjementsportefølje. Klassifiseringen av personkunder skjer ved at faktoren «kundens økonomiske stilling» vektlegges i tillegg til sikkerheten. For næringslivskunder utføres klassifisering av økonomiske faktorer på grunnlag av utvalgte nøkkeltall som hentes fra kundens reviderte regnskap, samt på sikkerhet. Klassifiseringen er delt inn i 5 grupper der A representerer minst risiko og E størst risiko. Klassifiseringen synliggjør kundenes risikoeksponering for hver av faktorene økonomi og sikkerhet. Disse faktorene danner grunnlaget for fastsettelsen av den akkumulerte risikoklasse der økonomi/sikkerhet vektes i forholdet 60/40. Kriterier Personmarkedet Bedriftsmarkedet Vekt Komponent Vekt Komponent Økonomi 60% Gjeldsgrad 60% Rentabilitet Bto. inntekt Soliditet Verdi Verdi Sikkerhet (1) 40% eiendel 40% eiendel (1) Verdi på eiendeler som pansettes nedjusteres i tråd med retningslinjer. Spesifikasjon på risikoklasse 2014 Ubenyttet Individuell Samlet Engasjement Brutto utlån Garantier kreditt nedskrivn. Akk. risikoklasse A lav ,1 % Akk. risikoklasse B lav ,8 % Akk. risikoklasse C middels ,9 % Akk. risikoklasse D høy ,1 % Akk. risikoklasse E høy 0 0,0 % Mangelfullt klassifisert høy ,1 % SUM ,0 % Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse. Ubenyttet Individuell Personmarked Engasjement Brutto utlån Garantier kreditt nedskrivn. Akk. risikoklasse A lav ,4 % Akk. risikoklasse B lav ,1 % Akk. risikoklasse C middels ,2 % Akk. risikoklasse D høy ,2 % Akk. risikoklasse E høy 0 0,0 % Mangelfult klassifisert høy ,1 % SUM ,0 % Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse. Ubenyttet Individuell Bedriftsmarked Engasjement Brutto utlån Garantier kreditt nedskrivn. Akk. risikoklasse A lav ,4 % Akk. risikoklasse B lav ,7 % Akk. risikoklasse C middels ,9 % Akk. risikoklasse D høy ,7 % Akk. risikoklasse E høy 0 0,0 % Mangelfult klassifisert høy ,3 % SUM ,0 % Kun en mindre andel av engasjementene er uklassifisert, og er da medtatt som høy risikoklasse.