E18 Vinterbro - Østold grense

Transkript

1 Rapport 05/05 E18 Vinterbro - Østold grense Fase 1: verdi- og sårbarhetsanalyse Tema kulturminner og kulturmiljø August 2005

2 FORORD Statens vegvesen har igangsatt planlegging av E-18 Vinterbro Elvestad i Ås, Ski og Hobøl kommune. Prosjektet omfatter 2 faser; fase 1 med verdi og sårbarhetsanalyse og fase 2 med silingsprosess og konsekvensutredning. Arbeidet fram til ferdig kommunedelplan omfatter blant annet analyser av dagens situasjon for temaene angitt i Statens vegvesens håndbok 140. Denne fagutredningen omfatter fase 1 - verdi- og sårbarhetsanalyse for temaet kulturminner og kulturmiljø og er utarbeidet av Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) ved Gro B. Jerpåsen og Nina Skjerping. Inge Lindblom har vært kvalitetssikrer i NIKU. Oppdragsgiver har vært Rambøll Norge AS. Den sørøstre delen av tiltaket berører Hobøl kommune i Østfold. Noen av kulturmiljøene i denne delen av influensområde er tidligere vurdert av NIKU i prosjektet E-18 Krosby- Akershus grense. Beskrivelse og vurdering av disse miljøene er tatt inn i denne rapporten. Oslo, august 2005

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Avgrensing av fagområde Overordnede mål og retningslinjer Hensikten med utredningen METODE Verdi- og sårbarhetsanalyse Kulturmiljøbegrepet struktur og visuell sammenheng Verdisett og nivå for verdisetting og sårbarhetsvurdering REGISTRERING Forutsetninger og registreringsmetode Avgrensning av undersøkelsesområdet Registreringskart Generell kulturhistorie VURDERING AV VERDI Kriterier for vurdering av verdi Kulturmiljøbeskrivelse og verdivurderinger VURDERING AV SÅRBARHET Tiltakets egenskaper Kriterier for vurdering av sårbarhet Vurdering av sårbarhet BESTE LINJE LITTERATUR / KILDER...53 E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 2

4 Figur- og tabelloversikt: Figur 1: Illustrasjon av fremgangsmåte for verdi- og sårbarhetsanalyse... 8 Figur 2: Oversikt hentet fra H-140, Figur 3. Den Fredrikshaldske kongeveg Figur 4: Historisk kart over Kråkstad fra 1817, målestokk 1: (Statens kartverk) Figur 5: Ris gård og den Fredrikhaldske kongeveg, der deler av rv. 154 går Figur 6. Nedlagt jernbanespor Figur 7: Holstad landhandel Figur 8: Holstad gård. Bildet viser den karakteristiske steinvillaen på gården Figur 9: Historisk kart over Holstad (Milekart) ( datert ca år 1800)(Statens kartverk) Figur 10: Østensjø søndre Figur 11: Skuterud søndre og nordre sett fra Gryteland Figur 12: Bilde av samspillet mellom gården, historisk vegfar og graver langs morenerygg 28 Figur 13: Kråkstad kirke Figur 14: Gravfelt nordvest for Kråkstad kirke Figur 15: Kråkstad stasjon Figur 16: Meieriet Figur 17: Glennegårdene - nordre - søndre og østre Figur 18: Asperud søndre Figur 19: Hovedhuset på Asper øvre Figur 20: Hovedhuset på Hanekropp Figur 21: Retvetgårdene - nordre, vestre og søndre ligger langs åsryggen Figur 22: Kongevegen. 38 Figur 23: Bryggerhus og salamanderdam på Frestad nordre Figur 24: Nøkleby gård ligger sentralt i det åpne landskapet Figur 25: Grønstvet gård Figur 26: Ambjørnrud gård Figur 27: Hovedhuset på Skog nordre Tabell 1: Sammenstilling av verdi og sårbarhet... 4 Tabell 2. Oversikt over kulturmiljøene - deres type og verdi Tabell 3. Oversikt over kulturmiljøene - deres type og sårbarhet E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 3

5 SAMMENDRAG I forbindelse med Statens vegvesens planer om vegforbindelse fra Vinterbro til Elvestad (Østfold grense) av E-18, er det utført en verdi- og sårbarhetsanalyse for temaet kulturminner og kulturmiljø. Vegdirektoratets metodegrunnlag ligger til grunn for verdi- og sårbarhetsvurderingen, det vil si hvor verdiskalaen liten middels stor er brukt for utmåling av verdi og sårbarhet på kulturminner og -miljø (j.fr Vegdirektoratet 1995). I vurderingene er det tatt hensyn til automatisk fredete kulturminner (fornminner og løsfunn fra før 1537) og nyere tids kulturminner (basert på sefrak-registrering av bygninger og lokale registreringer), og deres miljømessige sammenheng. Innenfor planområdet er det på denne bakgrunn definert 21 kulturmiljøer, som angir områder som mer eller mindre er sårbare for vegtiltak. I tabellform kan verdi- og sårbarhetsanalysen summeres som følger: Tabell 1: Sammenstilling av verdi og sårbarhet Nr Kulturmiljø Verdi Sårbarhet 1 Nordby, Ris og Melby stor Stor 2 Småbruk ved dagens E-18 liten stor og liten 3 Sørliåsen og Kjølstadskogen middels Stor 4 Sneis, Grøstad og Pukstad liten stor og liten 5 Holstad middels Stor 6 Østensjø søndre liten Middels 7 Gryteland og Skuterud middels stor og middels 8 Kråkstad kirke og omegn stor stor og middels 9 Kråkstad sentrum liten - middels Stor 10 Glennegårdene middels stor og middels 11 Stenerudgårdene liten middels og liten 12 Asper og Nygård liten stor og liten 13 Retvet og Hanekropp middels stor og middels 14 Kongevegen stor Stor 15 Alfheim m/ omkringliggende gårder middels - stor Stor 16 Bjerke og Grønstvet middels Stor 17 Ambjørnrud middels stor og liten 18 Skog liten stor og liten 19 Gusrud liten - middels Middels 20 Støttum og Haskilt middels Stor 21 Vestgård og Holden middels Middels Influensområdet er dominert av jordbruk og gårdsbebyggelse med få moderne innslag som moderne villabebyggelse, veger, industri og næringsbygg. De fleste kulturmiljøene er gårdsmiljø med unntak av Kråkstad kirke og Kråkstad sentrum. Det er mange eldre gårder, historiske veger og gravminner fra jernalderen i området. Flertallet av kulturmiljøene kan vise til en sammenheng mellom gårder fra jernalder/middelalder, gravminner fra jernalderen og historiske veger. De har en karakteristisk plassering på morenerygger og andre høydedrag i terrenget. Disse sammenhengene er i varierende grad bevart og lesbare. For gårdsbygninger og gårdstun er det ganske gjennomgående at selve tun-strukturen er bevart, men at bygningene har gjennomgått en del endringer i moderne tid. Dette gjelder særlig bolighusene. Det finnes også mange godt bevarte bygninger. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 4

6 De kulturmiljøene som er gitt størst verdi er Nordby i Ås (kulturmiljø 1), Kråkstad kirke med omgivelser (kulturmiljø 8), Området omkring Kongevegen i Ski (kulturmiljø 14) og Alfheim med omkringliggende gårder i Ski (Kulturmiljø 15). Sårbarheten er vurdert uavhengig av verdien, noe som innebærer at et miljø kan ha liten verdi, men likevel stor sårbarhet. Sårbarheten er nyansert innenfor enkelte av miljøene, ettersom deler av et miljø kan være mindre sårbart enn andre deler. Dette fremgår av temakart 2 og tabell. 3. Mange av miljøene er vurdert å ha stor sårbarhet. Dette skyldes den tette kulturminnebestanden, de tydelige strukturene som landskap og kulturminner danner, det store potensiale for ikke synlige/ikke kjente kulturminner, samt landskapets åpne karakter. For de miljøene der disse elementene er mindre til stedet, er sårbarheten vurdert til liten (f.eks. kulturmiljø 6, Østensjø og kulturmiljø 11, Stenerud). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 5

7 1 INNLEDNING 1.1. Avgrensing av fagområde Temaet kulturminner og kulturmiljø brukes i denne sammenheng som en betegnelse på de kulturhistoriske kvalitetene som har satt sitt preg på de fysiske omgivelsene som vi omgås med i dag (kalt også det historiske landskapet). Begrepet omfatter kulturminner og kulturmiljø over et stort tidsspenn, i lavlandet og på høyfjellet, i urbane såvel som i agrare omgivelser, med det maritime miljø inkludert. I kulturhistoriske undersøkelser er både opplevelse/visualitet, tidsdybde og funksjon viktige aspekter for hvordan kulturminner inngår som en del av kulturmiljøer. Kulturmiljø, naturmiljø og landskapsbilde har spesielt nære relasjoner. For temaet kulturmiljø vektlegges hvilken sammenheng det er mellom kulturminner og landskap/natur Overordnede mål og retningslinjer Nasjonalpolitiske føringer for kulturminnevernet i Norge er nedfelt i Stortingsmelding 29 ( ) om "Regional planlegging og arealpolitikk", og i Stortingsmelding 58 ( ) om "Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling". Det fremgår av stortingsmeldingene at kulturminner og kulturmiljøer er ett av åtte satsingsfelt innen norsk miljøpolitikk. Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv fra Miljøverndepartementet (MD) utdyper og presiserer den nasjonale miljøpolitikken (Miljøverndepartementet 1990, 1998). Videre har direktoratene (Riksantikvaren og Direktoratet for Naturforvaltning) utarbeidet veiledningsmateriell for hvordan de sentrale føringene skal omsettes i praksis (jfr. Riksantikvaren 1993, 1995, 2001, 2003). Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og Vegdirektoratets håndbøker (bl.a. Vegdirektoratet 1995, 1997, 2005), er offentlige dokumenter som utdyper prinsippene som er nedfelt i Stortingsmeldingene. Gjennom sektoransvaret og Plan- og Bygningsloven har de enkelte sektorer og den enkelte utbygger et særskilt ansvar for at hensynet til kulturminnevernpolitikken ivaretas. Fylkeskommunen, Fylkesmannen, landbrukskontorene og kommunene, har påvirkningsmyndighet innenfor sine ansvarsområder. Fylkeskommuner og kommuner har derved mulighet til å utarbeide egne planer for kulturminner, og kan ta hensyn til dette i annen planlegging. Sjøfartsmuseet har på sin side forvaltningsansvar for kulturminner under vann. Samferdselssektorens sektoransvar er utdypet og presisert i egen miljøhandlingsplan (Samferdselsdepartementet 1998): Samferdselsmyndighetenes målsetting er å ivareta hensynet til kulturminner og kulturmiljøer i tråd med de nasjonale målsettingene på området, j.fr. St meld nr 58 ( ). Samferdselsmyndighetene søker derfor å unngå inngrep og nærføring i verdifulle kulturminner og kulturmiljøer i forbindelse med nye samferdselsanlegg og utbedringstiltak på eksisterende anlegg. Videre vil samferdselsmyndighetene legge vekt på å forvalte sektorens egne kulturminner på en god måte. Handlingsplanen klargjør problemstillinger og legger viktige føringer for fremtidige vegprosjekter. Det fastslås i handlingsplanen at eksisterende veganlegg og vegbygging stiller store utfordringer til vern av kulturminner og kulturmiljøer. En viktig målsetning i vernearbeidet er at nye veger og utbedringstiltak ikke skal skape nye problemsoner. Verdi- og sårbarhetsanalyser nevnes i den sammenheng som et metodisk verktøy for å klarlegge og tydeliggjøre sentrale problemstillinger i forhold til kulturminner og kulturmiljøer. Sektorens E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 6

8 egne kulturminner vurderes i eget verneplanarbeid, som blant annet omfatter gamle bruer og veganlegg. Statens vegvesen reviderte Håndbok 140 er for tiden ute til høring. Dette prosjektet skal i størst mulig grad følge den reviderte utgaven. I denne er det angitt nye kriterier for kategorisering og verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å benytte Riksantikvarens retningslinjer for avgresning og verdivurdering av kulturmiljøer, samt kriteriene angitt i H140 av Begrepene kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner (KML) 2: Med Kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø omfatter våre fysiske omgivelser hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I henhold til KMLs 3 er det forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, det vil si kulturminner fra forhistorisk tid og fra middelalderen fram til år 1537 (reformasjonen). Lovens bestemmelser gir grunnlag for en distinksjon i kulturminneforvaltningen mellom automatisk fredete kulturminner (kulturminner fra tiden før 1537), og vern av nyere tids kulturminner. Automatisk fredete kulturminner omfatter både synlige kulturspor og kulturspor som i dag ikke er synlig på markoverflaten. Visuelt synlige gravhauger og huskonstruksjoner i dyrket mark som i dag er slettet, er representativt vanlige kulturspor innenfor de to kategoriene. Når et tiltak skaper konflikt i forhold til automatisk fredete kulturminner, må det søkes dispensasjon fra KML. Den frigivende myndighet er tilfalt Riksantikvaren. Dersom fornminnene frigis, forutsetter KML at tiltakshaver bekoster arkeologiske undersøkelser som inkluderer dokumentasjon og konservering av kildematerialet. På tross av bestemmelsen om automatisk fredning av førreformatoriske kulturminner, som derved per definisjon har nasjonal verdi, er det gitt rom for ulik verdivurdering avhengig av dette. Kulturminnenes antall, type, beliggenhet, tilstand og sjeldenhet er faktorer som legges til grunn i vurderingen. Grunnlaget for argumentasjonen om frigivelse og vern av automatisk fredete kulturminner er basert på at enkelte kulturminner har større og mindre verdi enn andre. I motsetning til fornminnene er nyere tids kulturminner ikke automatisk fredet, men de kan vedtaksfredes etter KMLs 15. I tillegg kan hele kulturmiljøer fredes etter KMLs 20. Både før- og etterreformatoriske kulturminner kan videre også sikres med hjemmel i Plan- og Bygningsloven (PBL). I reguleringsplaner kan de reguleres til spesialområde for bevaring, og i kommunedelplaner kan områder båndlegges for vern Hensikten med utredningen Hensikten med utredningen er å gi en oversikt over kulturminner og kulturmiljøers verdi og sårbarhet innenfor planområdet. Ut fra vurderingene i rapporten vil man dermed kunne identifisere korridorer/traseer som i størst mulig grad er tilpasset kulturmiljøene, og som bidrar til at nasjonale mål og retningslinjer blir ivaretatt. Sammen med de andre fagutredningene skal utredningen tjene til en best mulig avveining mellom ulike interesser ved lokalisering av veganlegg. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 7

9 2 METODE 2.1. Verdi- og sårbarhetsanalyse Metoden som er benyttet bygger på Vegdirektoratets håndbok 140 Del II a (Vegdirektoratet 1995, 2005), men skiller seg fra metoden som er beskrevet i håndboken ved at man foretar registreringer og vurderer verdi og sårbarhet for de relevante fagtema før alternativsøking. Målet med metoden er, på en tydelig anvendbar måte for den senere planprosessen, å presentere faglige vurderinger i form av avgrensning og kartfesting av verdifulle og sårbare områder/elementer innenfor influensområdet. På den måten sikres at temaet er med på å legge premisser for hvilke alternative løsninger som blir utarbeidet i den videre planprosessen. Verdi- og sårbarhetsanalysen er inndelt i registrering, verdivurdering og sårbarhetsvurdering som vist i figur 1. De ulike fasene i analysen er nærmere beskrevet i kapittel 3, 4 og 5. Verdi og sårbarhetsanalyse 1. Registrering: Verdinøytral beskrivelse av dagens situasjon 2. Vurdering av verdi: Identifisering av verdier i området Tiltakets egenskaper mht mulig påvirkning av omgivelsene 3. Vurdering av sårbarhet /forbedringspotensial: Områdets sårbarhet og forbedringspotensial for det aktuelle tiltaket Figur 1: Illustrasjon av fremgangsmåte for verdi- og sårbarhetsanalyse Kulturmiljøbegrepet struktur og visuell sammenheng Forvaltningen av kulturminner har i senere år gått i retning av å vekte kulturelle sammenhenger framfor enkeltobjekter, og begreper som kulturlandskap og kulturmiljø har fått en stadig større betydning. Dette er igjen et uttrykk for en større forståelse for den kompleksitet enkeltobjektene representerer og er en del av (jfr. Riksantikvaren 2002:39-40). Visuelle landskapsanalyser gjør det mulig å undersøke det enkelte kulturminnet i en større miljømessig sammenheng. Det kan gjøres ved å redegjøre for hvordan relikte eller arkeologiske strukturer i landskapet, tidsdybde og funksjon konstituerer kulturmiljøer. Det er utarbeidet metoder for visuelle landskapsanalyser på kulturminner som er anvendelig i planrelaterte analyser (Gansum, Jerpåsen og Keller 1997). Dette metodegrunnlaget vil ligge indirekte til grunn i vurderingene av kulturmiljøers verdi og sårbarhet. I verdi- og sårbarhetsanalysen er det lagt vekt på å undersøke kulturmiljøer med kulturhistorisk betydning. Avgrensningen av kulturmiljøene må derfor ikke tolkes som absolutt, men regnes som en mer diffus grense. I utredningen vil en undersøkelse av visuelle sammenhenger i kulturlandskapet ligge til grunn for både å kunne definere kulturmiljøer og influensområdet. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 8

10 2.3. Verdisett og nivå for verdisetting og sårbarhetsvurdering Felles verdisett er viktig for å kunne gjøre vurderingene etterprøvbart og forståelig. Riksantikvaren har spesifisert hvordan verdisetting av kulturminner/-miljøer skal være forankret i en lokal, regional og nasjonal størrelsesorden (Riksantikvaren 1993). Fra et kulturminnefaglig og forvaltningsmessig ståsted innebærer det at kulturminner/-miljøer vektes ved hvordan de representerer verdier på ulike geografiske nivåer (Riksantikvaren 1993:34,fig.2). Kulturminnenes antall, type, beliggenhet, tilstand og sjeldenhet er faktorer som legges til grunn i denne vektingen. På tross av bestemmelsen om automatisk fredning av førreformatoriske kulturminner, som derved per definisjon har nasjonal verdi, skal kulturminnene vurderes uavhengig av juridisk status etter skalaen stor middels liten verdi. Riksantikvaren legger vekt på at en regional oversikt danner en forutsetning for å utøve et faglig godt skjønn i verdisettingen av kulturminner/-miljøer (Riksantikvaren 1993:36). I tråd med Miljødepartementet har forøvrig Riksantikvaren gått inn for å styrke betydningen av en lokal forankring i kulturminneforvaltningen, det vil si hvor kulturminner og kulturmiljøers betydning i lokalsamfunnet skal gi betydelige føringer i verne- og planarbeid (Riksantikvaren 2002). Det er samtidig rettet en større fokusering på bevaring med utgangspunkt i et nasjonalt referansesystem som klassifiserer kulturhistoriske verdier utfra forskjellige typer kulturlandskap som jordbruk, kyst, høyfjell mm. Å lage retningslinjer for verdisetting og bevaring av kulturverdier knyttet til jordbrukslandskapet utgjør blant annet en felles målsetning for de nordiske landenes jordbruks- og kulturmiljøforvaltning (Nordisk Ministerråd 2000). Det er med andre ord ikke entydig hvordan Vegvesenets og Riksantikvarens verdiskala skal forstås i forhold til hverandre samt hvilket nivå som skal legges til grunn i vurderinger av kulturminner/-miljøer. Nivå må spesifiseres spesifikt utfra problemstillingene i den enkelte undersøkelse eller utredning. I denne verdi- og sårbarhetsanalysen benyttes en kombinasjon av verdiskalaene liten-middelsstor og lokal-regional-nasjonal. Det innebærer at den geografiske verdiskalaen i hovedsak brukes som et ledd i å begrunne om kulturminner/-miljøer har liten, middels eller stor verdi. I prinsippet betyr det at det i enkelttilfeller kan være grunnlag for å prioritere f.eks. nyere tids kulturminner av stor verdi fremfor et fornminne, samtidig som det åpner for at kulturminner av lokal verdi kan gis stor verdi. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 9

11 3 REGISTRERING 3.1. Forutsetninger og registreringsmetode Registreringen er en verdinøytral og faktaorientert beskrivelse av kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Temaet kulturminner og kulturmiljø behandles på et regionalt og lokalt nivå. På det regionale nivået beskrives sentrale kulturhistoriske trekk i landskapet slik at undersøkelsesområdet er mulig å sammenligne med regionen forøvrig. Registreringene er gjennomført i form av utflukter med bil i området. I tillegg er det gjort korte fotturer til områder man har hatt vanskelig for å nå eller få et overblikk over på annen måte. Registreringene er nedfelt på kart og dokumentert med foto. I tillegg er det innhentet annen tilgjengelig faktainformasjon som historiske kart og lokale arkiv. Videre har vi benyttet foreliggende kulturminneplaner for Ås og Ski kommune. Innsamling av en rekke typer data for det aktuelle området er gjort for å kunne gjøre analyser og vurderinger. Det nasjonale registeret over automatisk fredete kulturminner (fra tiden før 1537), blant annet Økonomisk Kartverks (ØK-) registreringer, er dekket av fornminneregisteret (referanse ved ID-nr.). De automatisk fredete kulturminnene finnes digitalisert for hele planområdet. I fornminneregisteret er det også registrert gjenstandsfunn, såkalte løsfunn, som er løsrevet fra sin opprinnelige funnkontekst. En mer fullstendig oversikt over gjenstandsfunn er dekket av Universitetets Kulturhistoriske Museers (UKM i Oslo) gjenstandsregister (referanse ved C-nr.). En detaljert registrering med systematisk søk etter nye kulturminner innenfor planområdet, faller utenfor arbeidet som ligger til grunn i verdi- og sårbarhetsanalysen. Bygninger og enkelte andre kulturminner eldre enn ca 1900 er registrert kommunevis og lagret i et felles dataregister som opprinnelig ble administrert av Sekretariatet for registrering av kulturminner (SEFRAK). Sefrak-registeret har mangler, f.eks. ved at flere av bygningene som står oppført i registeret er fjernet i dag, og dataene må følgelig legges til grunn med varsomhet. I analysen er digitale sefrak-registreringer brukt som bakgrunnsinformasjon, i sammenheng med befaringer i felt. På grunn av tiltakets omfang og karakter er det, fremfor enkeltvise vurderinger av bygningene, lagt vekt på en samlet vurdering av bygningsmassen innenfor hvert kulturmiljø. Enkelte bygningsmiljøer har forøvrig dannet grunnlag for egne kulturmiljøer. I både Ski og Ås kommune er det foretatt registreringer av lokale kulturminner av lokale ressurspersoner. Disse registreringene er kommet med i kulturminneplanene for de respektive kommunene og inngår også som en del av våre registreringer og vurderinger. For Folloregionen har det vært foretatt en registrering og verdivurdering av kulturlandskap i regi av Regionalavdelingen ved Akershus fylkeskommune og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. Denne er pr. juni 2005 ute til høring. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 10

12 Også relevant bakgrunnsinformasjon er lagt til grunn i verdi- og sårbarhetsanalysen. De viktigste kildene er: Faglitteratur: Lokalhistoriske oversiktsverk, vitenskapelige arbeider og arkeologiske rapporter. Vernearbeider: Det er undersøkt om det foreligger noe formelt vern av kulturminner/- miljøer i undersøkelsesområdet. Relevante vernearbeider er Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner (Statens vegvesen 2002) og Registreringer over verdifulle kulturlandskap/miljøstatus Norge (Miljødepartementet 2003). Informanter: Det har vært kontakt med spesielle informanter (ressurspersoner med detalj-kunnskap). Faglig rådgivning med forskere, lokale informanter og kulturvernsektoren i Ski kommune har bidratt med viktige innspill til verdi-/ sårbarhetsanalysen Avgrensning av undersøkelsesområdet Planområdet for tiltaket er foreløpig ikke vurdert. Vi har gitt innspill til avgresning av influensområdet. Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan påvirkes av tiltaket og dets ringvirkninger. Influensområdet vil bestemmes av det aktuelle inngrepet, ulike topografiske trekk, visuelle sammenhenger, trekk i vegetasjon og landskap. Tverrfaglige vurderinger ligger til grunn for disse avgrensingene med særlig vekt på kulturminnenes og -miljøenes visuelle relasjoner i landskapet og den visuelle innvirkning tiltaket vil få på kulturminnene og miljøene, samt kulturhistoriske sammenhenger i landskapet. Influensområdet er vurdert til å omfatte området fra sør for Nygårdskrysset i Ski i nord til Elvestadkrysset i sørøst i Hobøl. De foreslåtte korridorene langs denne strekningen har vært utgangspunkt for avgresning av influensområdet. Det er foreslått tre korridorer nordvest for Østensjøvannet og 5 korridorer sørøst for Østensjøvannet. I nordvest er influensområdet avgrenset av moreneryggene som omkranser dagens vegtrase. Området smalner inn ved nordvest-siden av Østensjøvannet, da samtlige korridorer passerer øst og sør for vannet. I sørøst går grensen fram til tettbebyggelsen utenfor Ås sentrum, vest for Stenerud-gårdene, i skogområdet øst for Kroer og derfra til like nord for fylkesgrensen fram til Elvestadkrysset i Hobøl. I sørøst er grensen trukket nord for Kråkstad kirke og Kråkstad sentrum, langs skogområdet mellom jernbanen og Aspergårdene, øst for Hanekropp og Retvet-gårdene og derfra sørover til Elvestadkrysset. Avgrensingen av influensområdet er kartfestet (se kartvedlegg). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 11

13 3.3 Registreringskart Den informasjon som er samlet inn om området, ved registrering i felt og gjennomgang av tilgjengelige kilder, er søkt gitt en visuell framstilling på kart. Følgende kart er utarbeidet: Temakart kulturminner Verdi. Temakart kulturminner Sårbarhetskart Registreringene danner grunnlag for analyse og utarbeidelse av analysekart for verdi og sårbarhet. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 12

14 3.4. Generell kulturhistorie De områdene i Ski og Ås som vil bli berørt av veg-utbyggingen er stort sett jordbruksområder med gårdsbebyggelse, med unntak av tettbebyggelsen ved Ski, Ås og Kråkstad sentrum. Villabebyggelse og næringsområder er i all hovedsak sentrert rundt disse tettstedene. Dette gjør at jordbruksområdene fremstår som enhetlige og relativt urørte. Naturmessig er området preget av øst-vestgående ramorener langs Ski og Ås-trinnet. Morenene danner slake rygger i terrenget, som delvis er skogkledte. Mellom ryggene er det havavsetninger som i dag er intensivt drevne, fulldyrkede arealer. Dette gjør at store deler av influensområdet framstår som et åpent og svakt kupert landskap. Nord for Ski sentrum er landskapet mer småkupert med grunnfjellsområder og mindre områder med løsmasser innimellom. Dette gjelder også områdene ned mot Kroer og nord og øst for dagens E-18 i Kråkstad. Eldre steinalder ( f.kr.) Det finnes en del boplasser fra eldre steinalder både i Ski og Ås. De mest kjente ligger ved Stunner i Ski og Nøstvet i Ås. Områdene med størst potensiale for funn fra denne perioden ligger i hovedsak nord for influensområdet. Det finnes registrert en del steinalderboplasser som er registrert og undersøkt ved Vinterbro. Yngre steinalder ( f.kr.) Den eldste jordbruksaktiviteten går tilbake til yngre steinalder, men det er få funn fra denne perioden i området. Ett unntak er en lokalitet under Nøkleby gård i Ski. Figur 2: Oversikt hentet fra H-140, E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 13

15 Der er det nylig registrert en boplass fra denne perioden i et nydyrkingsområde oppe på moreneryggen like sør for gården (muntlig medd. fra Akershus fylkeskommune). Den har en klassisk beliggenhet på en tørr sandrygg, men er sjelden i sitt slag i dette området. Bronsealder ( f.kr.) jernalder (500 f.kr 1000 e.kr) De fleste fornminnene i området er gravminner fra denne perioden, og de er tallrike. De fleste er trolig fra jernalderen. Man antar bl.a. at gravminnene i skogkanten øst for gården Store Gryteland i Ski er fra bronsealder, men svært få av gravminnene er datert. Mange av dagens gårder og ferdselsårer ble etablert i den perioden. Gravminnene og de eldste gårdene ligger på moreneryggene. Den tørre selvdrenerende jorda var attraktiv for det tidlige jordbruket. Siste del av jernalderen kom jernskodde redskap som gjorde det mulig også å dyrke den tyngre jorda på slettene. Det som i dag er skogkledde åsrygger var mer åpent jordbruksland i jernalderen. Leirjorda var lenge brukt som beitearealer. I nyere tid har intensivering av jordbruket ført til at mindre produktive arealer gror igjen, mens andre områder har vært gjenstand for drenering, bakkeplannering og bekkelukking og monokultivering i ustrakt grad. Dette har gjort landskapet mindre variert og kupert enn det var for bare 50 år siden. Dette har også ført til at svært mange av gravfeltene i dag ligger i tett skog og er lite synlige og påaktet. Det er mange historiske veger i området, og mange av dem er i bruk i dag, enten som kjøreveger eller som stier og skogsbilveger. Et gjenomgående mønster er at de eldste vegene følger ryggene i terrenget og har gått gjennom mange av gårdene som ligger der. Her ligger også gravminnene, nær gårdene og nær ferdselen. De ble lagt der for å kunne se og bli sett. Enkelte steder er dette fortsatt lesbart, som ved Kråkstad kirke og langs ryggen som Glenne østre ligger på, like sør for Kråkstad kirke. Middelalder ( år e.kr.) Ved kristningen av landet startet en storstilt bygging av kirker. Middelalderkirkene i Ås, Ski og Kråkstad ble trolig bygget på siste halvdel av 1100-tallet. Dagens kirke i Kråkstad har deler av murene bevart fra middelalderen. Store deler av kirken brant ned i 1801, men ble bygd opp igjen på de gamle murene. På slutten av 1800-tallet fikk kirken revet våpenhuset og et nytt tårnhus ble bygget i dets sted De mange gravminnene ved kirken tyder på at dette også var et sted av betydning i jernalderen. Det var sterk økning i folketallet gjennom middelalderen, med unntak av Svartedauen, der folketallet ble kraftig redusert. Antall gårdsbruk i Follo ble mer enn tidoblet i perioden. Gårder med navn på -rud ble trolig tatt opp i denne perioden. Det var ofte mindre bruk enn de som var etablert tidligere eller var beliggende i mer marginale områder. En del av disse ble liggende øde under Svartedauden, men noen av dem ble tatt opp igjen som husmannsplasser på 1600-, og 1800-tallet. Nyere tid ( ) På 1600-tallet ble skogbruket intensivert og det ble bygd en mengde små sagbruk i distriktet. Med opprettelsen av Moss jernverk i 1704 ble skogen ytterligere utnyttet til utvinning av trekull. De første vegfarene, som var anlagt for hest og kjerre, strakte seg mellom kirkestedene. På og 1700-tallet satset Kongen i København på en storstilt vegbygging, som bl.a. resulterte i Den Fredrikshaldske kongeveg. Den fulgte vegfaret gjennom Vestby, Korsegården, Ås, Ris og Nordby kirke, Nordbyskogen og fortsatte nordover mot Kristiania. En annen kongeveg gikk fra Kråkstad kirke, krysset over elva ved Asper bru og fortsatt sørover E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 14

16 langs ryggen ved Frestad-gårdene, mellom dagens E-18 og Nesvegen, mot Bergergårdene og Amundrød og derfra mot Elvestad. Denne er nesten inntakt, og er et prioritert kulturminne i Ski. Figur 3. Den Fredrikshaldske kongeveg går gjennom deler av influensområdet i Ås kommune. På 1800-tallet endret jordbruket seg sterkt. Nye dyrkningsmetoder og moderne redskaper ble tatt i bruk. Husdyrholdet økte og besetning ble større. Intensiveringen av jordbruket førte bl.a. til at bygningsmiljøet på gårdene utviklet seg til tun med store løer og hovedbygninger, ofte preget av sveitserstilen. Mange av dagens gårdsbygninger ble bygget på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Dette er fortsatt den dominerende byggeskikken i området. I 1870-åra kom jernbanen gjennom Follo og ble et trafikalt knutepunkt. Det skulle bli starten på et nytt sentrum for Ås, Ski og Kråkstad. Handelsvirksomheten økte og industrien vokste gradvis fram rundt disse knutepunktene, men de fleste arbeidsplassene i Follo var for hundre år siden fortsatt knyttet til gården og hjemmet. Hobøl Det viktigste landskapselementet i denne delen av influensområdet er Hobølelva og dalføret knyttet til den. Hobølelva står på listen over nasjonalt vernede vassdrag. Elva renner sydover i dalbunnen, og store deler av dalen er fulldyrket. Gårdene er plassert i dalsiden, opp fra elva. I eldre steinalder, like etter at isen begynte å trekke seg tilbake, var Hobølelva en fjordarm som strakte seg nesten opp til innsjøen Mjær. Det gikk også en fjordarm fra Elvestad og mot Knapstad. Det er kun registrert ett fornminne og det er bare gjort to funn fra forhistorisk tid (Støttum og Haskilt) innenfor denne delen av influensområdet. Langs Hobølelva er det kun Støttum, som kan sies å være fra forhistorisk tid. En flintdolk fra yngre steinalder, som er funnet på denne gården, indikerer også at det har vært tidlig jordbruks-aktivitet i området i denne perioden. Den eldste bosetningen i Hobøl har vært mer midt i bygda, i området rundt Hobøl kirke. I 1882 kom jernbanen som går gjennom den nordlige delen av kommunen. Ved anleggelse av E-18 har en del sentrumsfunksjoner flyttet til bygdas viktigste vegkryss - Elvestadkrysset. Her finnes noen boliger, litt service og kommuneadministrasjonen. Hobøl har i dag intet naturlig sentrum. Hobølelva har vært viktig for Hobølbygda i nyere tid. Den renner fra innsjøen Mjær til innsjøen Vannsjø. Fra Vannsjø renner Mosselva forbi Moss og ut i Oslofjorden. I hele elva er det en del E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 15

17 fosser og stryk, og ved fossene har det vært anlagt flere sager, kverner og møller. I århundrer har sagbruksdrift og trelasthandel vært viktig for bøndene i Hobøl. Det var ikke bare tømmer fra nærområdet som ble skåret. Både GudbrandsdalsIågen (Vorma) og Glomma, som renner gjennom skogrike Østerdalen, Solør og Vinger, renner ut i Øyeren. I århundrer ble tømmeret på vinterstid kjørt fra Øyeren over Lyseren og videre til Mjær. Tømmeret ble fløtet på Hobølelva sommerstid. Det fantes lenser slik at tømmeret kunne hales opp under fløting. På 1600-tallet var Holland en stormakt i Europa, og store mengder tømmer ble eksportert over Son. Opp mot vårt århundre ble mye tømmer fløtet på elva ned til Moss. Her fantes bl.a. celluloseproduksjon. Den avgir en karakteristisk lukt (Mosselukta). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 16

18 Figur 4: Historisk kart over Kråkstad fra 1817, målestokk 1: (Statens kartverk). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 17

19 4 VURDERING AV VERDI 4.1. Kriterier for vurdering av verdi Med utgangspunkt i registreringene og definerte verdikriterier er planområdet verdivurdert. Ved verdivurdering av kulturminner legges det, foruten generelle kriterier, vekt på den enkelte fylkeskommunes og kommunes spesielle vernekriterier og satsingsplaner/satsingsområder. Statens vegvesen reviderte Håndbok 140 er for tiden ute til høring. Dette prosjektet skal i størst mulig grad følge den reviderte utgaven. I denne er det angitt nye kriterier for kategorisering og verdivurdering av kulturminner og kulturmiljøer. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å benytte Riksantikvarens retningslinjer for avgresning og verdivurdering av kulturmiljøer, samt kriteriene angitt i H140 av Det legges vekt på at kulturminnets/-miljøet i kulturhistorisk sammenheng er viktig: - for kunnskap om områdets kulturhistorie. - i en større sammenheng eller innenfor et geografisk område. - for opplevelsen av områdets historie. - som del av en funksjonell sammenheng. - ved å vise vesentlige spor etter ressursutnyttelse i en kronologisk rekkefølge over et lengre tidsrom. - som representanter for en type kulturminner/-miljøer som det er få igjen av, og som det derfor er ønskelig å bevare som en fremtidig ressurs. I verdi- og sårbarhetsanalysen er det anvendt en tredelt skala for verdisetting, hvor høyeste karakter ikke nødvendigvis bare gis til kulturminner og miljøer av nasjonal verdi. Lokale og regionale kulturminner kan gis stor verdi ut fra bl.a. lokalbefolkningens opplevelse og tilknytning til dem, basert i all hovedsak på foreliggende dokumentasjon. Verdiene er vurdert etter skalaen : liten middels stor verdi. Følgende kriterier ligger til grunn for verdivurderingen: Stor verdi: - Kulturminner/-miljøet er meget viktig arkitektonisk eller kunstnerisk. - Kulturminner/-miljøet er meget viktig for kunnskapen om områdets kulturhistorie. - Kulturminner/-miljøet er meget viktig for opplevelsen av områdets kulturhistorie. - Kulturminner/-miljøet er unikt eller svært viktig i en større kulturhistorisk sammenheng. - Kulturminner/-miljøet er en meget viktig del av en funksjonell sammenheng. - Kulturminner/-miljøet inneholder flere kulturminner med stor kulturhistorisk betydning som viser ressursutnyttelse over et lengre tidsrom. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 18

20 Middels verdi: - Kulturminner/-miljøet er av arkitektonisk eller kunstnerisk betydning. - Kulturminner/-miljøet er av betydning for kunnskapen om områdets kulturhistorie. - Kulturminner/-miljøet er av betydning for opplevelsen av områdets kulturhistorie. - Kulturminner/-miljøet er av betydning som del av en større kulturhistorisk sammenheng. - Kulturminner/-miljøet er av betydning som del av en funksjonell sammenheng. - Kulturminner/-miljøet inneholder kulturminner av varierende kulturhistorisk betydning som viser ressursutnyttelse over et lengre tidsrom. Liten verdi: - Kulturminner/-miljøet er av mindre arkitektonisk eller kunstnerisk betydning. - Kulturminner/-miljøet er av mindre betydning for kunnskapen om områdets kulturhistorie (regionalt nivå). - Kulturminner/-miljøet er av mindre betydning for opplevelsen av områdets kulturhistorie. - Kulturminner/-miljøet er vanlig forekommende eller av mindre betydning i en større kulturhistorisk sammenheng (regionalt nivå). - Kulturminner/-miljøet er av mindre betydning for eller ikke en del av en funksjonell sammenheng. Ingen/liten relevans: - Områder som er vurdert å ha liten eller ingen relevans til fagtemaet kulturminner/-miljø. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 19

21 4.2. Kulturmiljøbeskrivelse og verdivurderinger Innledning Det er i alt beskrevet og vurdert 21 kulturmiljøer. Kulturmiljøene 19, 20 og 21 er tidligere beskrevet i NIKU rapport fra 1999 for konsekvensutredning E-18 Krossby Akershus grense. Nummeret på kulturmiljøet henviser til nummeret på (Temakart nr. 1, se kartvedlegg). Tabell 2. Oversikt over kulturmiljøene - deres type og verdi Nr. Navn Type kulturminner Verdi 1 Nordby, Ris og Melby Gårdsmiljø Stor 2 Småbruk ved dagens E-18 Gårdsmiljø Liten 3 Sørliåsen og Kjølstadskogen Kulturmiljø i skog Middels 4 Sneis, Grøstad og Pukstad Gårdsmiljø Liten 5 Holstad Gårds- og stasjonsmiljø Middels 6 Østensjø søndre Gårdsmiljø Liten 7 Gryteland og Skuterud Gårdsmiljø Middels 8 Kråkstad kirke og omegn Kirkested med gårder og gravminner Stor 9 Kråkstad sentrum Tettsted liten - middels 10 Glennegårdene Gårdsmiljø Middels 11 Stenerudgårdene Gårdsmiljø Liten 12 Asper og Nygård Gårdsmiljø Liten 13 Retvet og Hanekropp Gårdsmiljø Middels 14 Kongevegen Gårdsmiljø/fornminner Stor 15 Alfheim med omkringliggende gårder Gårdsmiljø middels - stor 16 Bjerke og Grønstvet Gårdsmiljø Middels 17 Ambjørnrud Gårdsmiljø Middels 18 Skog Gårdsmiljø Liten 19 Gusrud Gårdsmiljø liten - middels 20 Støttum og Haskilt Gårdsmiljø Middels 21 Vestgård og Holden Gårdsmiljø Middels E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 20

22 Kulturmiljø 1 Nordby, Ris og Melby, Ås k. Kulturmiljøet omfatter gårdene Nordby, Ris, Skyssjordet, Østenga og Melbygårdene nedre og søndre. De ligger like sør for Nordby kirke og på vestsiden av E-18 og på østlig side av en nordsydgående morenerygg. Fredrikhaldske kongeveg, i dag rv. 154, går gjennom miljøet. Det er alleer og steingjerder langs vegen. Ris er den eldste gården i området med røtter tilbake til eldre jernalder. Dagens gårdstun er flyttet ca meter fra sin opprinnelige plassering en gang på 1800-tallet. Gårdene Nordby og Melby ble trolig etablert i vikingtid, mens de andre gårdene ble etablert på slutten av 1800-tallet. Alle gårdene har sefrak-registrerte bygninger som er datert til 1800-tallet. Funn i området strekker seg helt tilbake til steinalder. På gården Østenga finnes det også helleristninger, et felt med 15 skålgroper, datert bronsealder jernalder. I tillegg er det registrert gravminner fra jernalder. Potensiale: Langs hele moreneryggen er potensialet stort for å finnes flere ikke synlige / ikke registrerte kulturminner. Verdivurdering: Området har en stor tidsdybde med varierende kulturminnebestand. Bygningsmiljøene er generelt godt bevart. Miljøets struktur og sammenheng er bevart og området har en særegen arkitektur. Miljøet har stor opplevelsesverdi med historisk vegnett, alleer, steingjerder og gårdstun. Kulturmiljøet inngår i et større område som er regulert til LNF-område med verdifulle kulturlandskapskvaliteter. Samlet har kulturmiljøet stor verdi. Figur 5: Ris gård og den Fredrikhaldske kongeveg, der deler av rv. 154 går (Foto: NIKU 2005). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 21

23 Kulturmiljø 2 Småbruk ved dagens E-18, Ås k. Kulturmiljøet omfatter gårdene Langli, Sørli, Nordenga, Skremmebråten, Skremma og Bjerkeskau. Gårdene Bjerkeskau og Skremma er fra henholdsvis 1705 og 1750, mens de andre gårdene er fra slutten av 1800-tallet. Det er ikke registrert fornminner i området. Verdivurdering: Gårdene ligger langs dagens E-18, bygningene og tunene er i stor grad ombygd og modernisert. Samlet har kulturmiljøet liten verdi. Kulturmiljø 3 - Sørliåsen og Kjølstadskogen, Ås k. Øst for E-18 i nordlig del av influensområdet, og nord for Holstad, ligger Sørliåsen og Kjølstadskogen. Her finnes en del kulturminner som spor etter husmannsplass, åkerteig, dyrkningsspor, steingjerde, veg og gravhaug. Dette vitner om bosetting og jordbruksdrift over tid. Potensiale: Kulturmiljøet har stort potensialet for å finne flere ikke registrerte/ ikke synlige kulturminner. Verdivurdering: Området har tidsdybde med varierende kulturminnebestand som er vanlig forekommende. Områdets lokalisering inne i skogen gir en begrenset opplevelsesverdi. Samlet har kulturmiljøet middels verdi. Kulturmiljø 4 Sneis, Grøstad og Pukstad, Ås k. Kulturmiljøet omfatter gårdene Sneis, Grøstad og Pukstad. Gårdene ligger i skråningen på moreneryggen vest for eksisterende E-18. Gårdene er alle utskilt fra gården Melby og har røtter tilbake til middelalderen. Pukstad har ingen sefrak-registrerte bygninger, på Grøstad er et uthus datert til slutten av 1800-tallet, mens Sneis har våningshus og låve fra slutten av 1800-tallet. I dag er alle gårdene moderniserte. Potensiale: Det er ikke registrert noen fornminner i dette miljøet, men det er potensialet for å finne ikke synlige kulturminner i innmarka. Verdivurdering: Gårdene er ombygde og tilpasset moderne gårdsdrift, selv om tunene er bevart er bygningsmiljøet vanlig forekommende. Samlet har kulturmiljøet liten verdi. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 22

24 Kulturmiljø 5 Holstad, Ås k. Kulturmiljøet omfatter gårdene Holstad øvre, Holstad gård, Sagbakken, Haugerud, Askjum og tidligere Holstad stasjon nede ved Østensjøvannet. Gårdstunene ligger på lave høyder omkring tidligere Holstad stasjon, kalt her Holstad sentrum. Dagens E-18 går sentralt gjennom området og en stor rundkjøring like nord for Holstad sentrum forbinder rv Gårdene Askjum og Holstad er trolig etablert i jernalder, mens de andre er etablert i middelalderen (Haugerud) og i nyere tid (Sagbakken). På gården Haugerud finnes en gravhaug datert til jernalder. Gårdene har i dag bygninger fra 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Det er en særegen og lett gjenkjennelig murbygning på Holstad gård fra begynnelsen av 1900-tallet. Holstad sentrum ble etablert da jernbanen kom i slutten av 1870-åra, men mistet sitt sentrumspreg da jernbanen ble omlagt på 1990-tallet. Holstad sentrum har i dag to nedlagte stasjonsbygninger, ett pakkhus og en landhandel, alle datert til tidlig 1900-tallet. Tilstanden til bygningene er svært dårlig. Tidligere lå også skolebygningen her, men den ble flyttet i 1983 til Follo museum. I dag sees bare rester etter den gamle jernbanetraseen øst i området der den er omgjort til gang- og sykkelsti. Potensiale: I innmarka rundt gårdene er det stort potensialet for ikke registrerte/ikke synlige kulturminner. Verdivurdering: Holstad sentrum er i dag isolert og tappet for funksjoner, men har et visst brukspotensiale. Gårdene har godt bevarte gårdstun og bygningsmiljø og sammenhengen med landskapet er ivaretatt. Tidsdybde og kulturminnebestand gjør gårdene til viktige elementer som delvis har redusert verdi ved at vegene skaper en barriere i miljøet. Området er omtalt som et satsingsområde i kulturminneplanen for Ås kommune. Samlet har kulturmiljøet middels verdi. Figur 6. Nedlagt jernbanespor (Foto: NIKU 2005). Figur 7: Holstad landhandel (Foto: NIKU 2005). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 23

25 Figur 8: Holstad gård. Bildet viser den karakteristiske steinvillaen på gården (Foto: NIKU 2005). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 24

26 Figur 9: Historisk kart over Holstad (Milekart) ( datert ca år 1800)(Statens kartverk). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 25

27 Kulturmiljø 6 Østensjø søndre, Ås k. Kulturmiljøet består av gårdstun og innmark til gården Østensjø søndre. Gården ligger på et lite platå like nord for dagens E-18 og øst for Østensjøvannet. Gården ble trolig etablert i jernalder. I 1660 ble gården delt i nordre og søndre, men ble slått sammen igjen i På Østensjø søndre finnes i dag to sefrak-registrerte bygninger, et bolighus fra begynnelsen av 1800-tallet og en smie fra begynnelsen av 1900-tallet. Bolighuset er godt bevart, mens smien står til nedfalls. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er ikke lenger helhetlig, det mangler driftsbygning, og det er bygget nyere boliger og andre moderne bygninger nær tunet. Samlet har kulturmiljøet liten verdi. Figur 10: Østensjø søndre (Foto: NIKU 2005). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 26

28 Kulturmiljø 7 Gryteland og Skuterud, Ski og Ås k. Kulturmiljøet omfatter et nord-sørgående åpent dalføre like sør for Østensjøvannet. I dette dalføret ligger gårdene Rustad, Torderud, Skuterud og Hol i Ås kommune og gårdene Gryteland lille, store og søndre i Ski kommune. Området er avgrenset av åsrygger i øst og vest, og dalbunnen danner grensen mellom Ås og Ski kommune. I nord avgrenses området av dagens E- 18 og Østensjøvannet. Gårdene på Ås-siden er Skuterud nordre og søndre, Torderud, Kamphaug og Rustad. Rustad, Skuterud og Torderud utskilt fra Askjum. Det er sefrak- registreringer på alle gårdene med bygninger fra 1800-tallet. Rustad og Torderud har bygninger fra og 1700-tallet. Gårdene drives aktivt i dag og har noen nyere bygninger. Bygninger på Rustad gård er godt bevart og her forekommer en særegen lang og stor driftsbygning. På åsryggen vest for gårdene finnes en del fornminner, der 6 gravfelt inneholder tilsammen 33 gravhauger. Det største feltet inneholder 20 gravhauger. Alle gravhaugene er datert til jernalder. I tillegg er det gjort en del enkeltfunn fra eldre jernalder i området. Gårdene på Ski-siden er Hol, Gryteland store, lille og søndre. Gryteland store ble trolig etablert i yngre jernalder, og ble oppdelt først i nyere tid. På gårdene er det sefrak-registrerte bygninger fra slutten av 1800-tallet. Bolighuset på Gryteland store er fra 1700-tallet, men huset er blitt endret i mellomkrigstida. Gårdene ligger langs en åsrygg og er skilt ut fra hovedgården Gryteland store, og sammen utgjør Gryteland-gårdene en helhet kulturhistorisk og landskapsmessig. Gryteland store har tilknytning til en historisk veg som følger ramorenen mot Kråkstad kirke. Langs denne morenen ligger det en del fornminner. Like øst for Gryteland store ligger tre gravminner fra bronsealderen og jernalderen. Lenger øst, langs åsryggen, ligger Bernhus, en tidligere gård, med en gravhaug fra jernalder. I området mellom Gryteland og Bernhus er det blitt fjernet 14 røyser. Potensiale: Åsryggene på hver side av det dalføret som miljøet utgjør, har mange kulturminner og potensialet for å finne flere ikke registrerte/ ikke synlige kulturminner er stort i disse områdene. Verdivurdering: Gårdsstrukturen er godt bevart og lesbar, men flere av bygningsmiljøene isolert sett er vanlig forekommende. Det er en klar sammenheng mellom moreneryggene med gravfeltene, historiske vegfar og gårdstunene. Lesbarheten av denne sammenhengen er delvis redusert ved at gravhaugene og vegene ligger i skog. Området er urørt uten moderne inngrep og har en viss opplevelsesverdi. Samlet har kulturmiljøet middels verdi. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 27

29 Figur 11: Skuterud søndre og nordre sett fra Gryteland (Foto: NIKU 2005). Figur 12: Et bilde av samspillet mellom gården, historisk vegfar og graver langs moreneryggen. Dette er karakteristisk for store deler av influensområdet. Bildet er tatt øst for Gryteland store (Foto: NIKU 2005). E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 28

30 Kulturmiljø 8 - Kråkstad kirke og omegn, Ski k. Kulturmiljøet omfatter Kråkstad kirke og prestegård med gravfelt, gårdene Bjastad, Wallebekk, Haugen søndre, Håpe, Bjastad, Tomter, Glenne østre, Harestad østre og Oppsal, et boligfelt og jordstykke nordvest for kirken, samt nær Kråkstad sentrum med Kråkstad skole og Danebo. Området ligger like sørvest for Kråkstad sentrum og vest for Asper bru. Kråkstad kirke og prestegård med gravfelt har en markant plassering i landskapet med godt utsyn over bygden. Kråkstad gård ble trolig etablert i jernalder. Gravfeltet ved dagens prestegård har opphav fra eldre jernalder og stedet hadde stevne- og tingsted i jernalder. Kråkstad ble underlagt soknepresten i middelalderen. Middelalderkirken brant ned til grunnen i 1801 og ble totalskadet. Den ble bygget opp igjen kort tid etter. Kirken ble kommunens eiendom i 1882 og i dag er kirken og prestegården fredet. Glenne østre har en flott allê og godt bevarte bygninger fra slutten av 1800-tallet. Nær tunet er det to gravfelt fra jernalder. Gårdene Bjastad, Tomter, Harestad østre, Oppsal og Wallebekk har sefrak-registrerte bygninger fra slutten av 1800-tallet. Tunene på Bjastad og Tomter er godt bevart. De andre gårdene har bygninger som er ombygd og moderniserte. Langs moreneryggen, der Glenne søndre ligger, går et historisk vegfar og der finnes 4 gravfelt med totalt 11 gravhauger fra jernalder. I skogområdet rundt Harestad og Oppsal gård finnes i alt 5 gravfelt med i alt 9 gravhauger datert til jernalderen. På et jordstykke vest for kirken og langs E- 18 er det registrert flere ikke synlige fornminner. Potensiale: Potensialet er stort for ikke registrerte/ ikke synlige kulturminner i hele området. Verdivurdering: Kråkstad kirke med prestegård og gravfelt har en sentral og markert beliggenhet, med høy lesbarhet og er godt synlig fra mange steder i Kråkstad. Ved Glenne østre er det en tydelig sammenheng mellom gravfelt, gårdstun og historiske vegfar som er godt lesbar. Kulturmiljøet har variert kulturminnebestand som viser tidsdybde og kontinuitet. Kirken og prestegården er fredet, og Kråkstad eldste skole er regulert til spesialområde for bevaring etter PBL. Samlet har kulturmiljøet stor verdi. E-18 Vinterbro Elvestad; Fase 1: Verdi- og sårbarhetsanalyse 29