Statistisk årbok 2007

Transkript

1 D 379 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Statistisk årbok årgang Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo - Kongsvinger

2 Internasjonale oversikter Oslo Telefon Telefaks Besøksadresse Kongens gt. 6 Postadresse Postboks 8131 Dep 0033 Oslo Kongsvinger Telefon Telefaks Besøksadresse Otervn. 23 Postadresse 2225 Kongsvinger Hjemmeside E-post ssb@ssb.no Statistisk sentralbyrå, september 2007 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Statistisk årbok utgis i kommisjon hos Akademika AS ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Design: Siri Boquist Trykk: RK Grafisk/3500 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimalskilletegn,

3 Forord Statistisk årbok 2007 inneholder statistikk om Norge samt hovedtall for Norden og andre land hentet fra internasjonal statistikk. Blant årets nyheter er oversikter som viser luftens gjennomsnittstemperatur gjennom 135 år og befolkningens økende levealder internasjonalt. Gjennom sine 482 tabeller og figurer presenterer Statistisk årbok 2007 hovedtrekk i den offisielle statistikken innenfor de fleste samfunnsområder. Tabell- og figurregister og alfabetisk stikkordregister bak i boka gjør det enkelt å finne fram til aktuell informasjon. Kildeopplysningene og internettadressene under tabellene og figurene gjør også årboka til et godt utgangspunkt for dem som ønsker å finne mer statistikk. Statistikken bygger på materiale hentet inn både gjennom egne statistiske undersøkelser og fra administrative data, som i samarbeid med andre offentlige organer er gjort tilgjengelig for statistiske formål. Noen av tabellene er i sin helhet laget av andre offentlige institusjoner. Statistikken følger vedtatte prinsipper, standarder og klassifiseringer, som også er i samsvar med internasjonale anbefalinger og retningslinjer. Det utgis også en engelsk utgave av årboka. Begge utgavene er tilgjengelige i elektronisk form på Statistisk årbok 2007 er redigert av Ingrid Modig, og Siri Boquist er ansvarlig for bokas design. For øvrig har mer enn hundre personer i og utenfor Statistisk sentralbyrå gitt bidrag til denne utgaven av Statistisk årbok. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 31. august 2007 Øystein Olsen

4

5 Innhold Tabell- og figurregister Oversikt over geografiske forhold I. Geografi i tekst og tall II. Kart. Havområdene rundt Norge III. Kart. Fylkes- og kommuneinndeling IV. Kart. Kommunikasjon V. Kart. Høydelag: Norge m/svalbard VI. Kart. Skog- og jordbruksområder VII. Kart. Vernet natur VIII. Kart. Svalbard. Vernede områder og biogeografiske soner IX. Kart. Bosetting Statistikk etter emne 00 Generelle emner Naturressurser og miljø Befolkning Helse, sosiale forhold og kriminalitet Utdanning Personlig økonomi og boforhold Arbeidsliv Fritid, kultur og sport Priser og indekser Nasjonalregnskap og utenrikshandel Næringsvirksomhet Jordbruk, jakt og skogbruk Fiske og fangst Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Eiendomsdrift og annen tjenesteyting Finansmarkeder Offentlige finanser Stikkordregister Mål og vekt Emneinndeling Bildeliste Statistisk årbok

6

7 Tabell- og figurregister Tabell/figur Side Tabell/figur Side 00 Generelle emner 1 Administrative inndelinger 1. januar Sivile, geistlige og rettslige inndelinger Stortingsval. Personar med røysterett og gjevne røyster, etter fylke Stortingsval. Representantar, etter parti/ valliste og kjønn Stortingsval. Godkjende røyster, etter parti/ valliste Stortingsvalet Godkjende røyster, etter parti/valliste og fylke Stortingsvalet Godkjende røyster, etter parti/valliste og fylke. Prosent Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Personer med stemmerett og valgdeltaking, etter fylke Kommunestyrevalg. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og fylke Kommunestyrevalg. Representanter, etter parti/valgliste og fylke Fylkestingsvalg. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og fylke Fylkestingsvalg. Representanter, etter parti/ valgliste og fylke Folkeavstemninger. Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke Andel personer på ferietur til forskjellige årstider Prosent Antall ferieturer til de mest besøkte reisemålene i utlandet Tid brukt til ulike aktiviteter for personer i alderen år. Gjennomsnitt for alle dager. Timer og minutter Endring i tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag fra 1971 til 2000, etter kjønn i alderen år. Minutter Mest brukte fornavn i Jenter og gutter Naturressurser og miljø 19 Vernede områder etter lov om naturvern, etter fylke. Antall og areal. 31. desember Samlet areal, arealfordelinger og kystlinjens lengde, etter fylke Luftens temperatur. Celsiusgrader Gjennomsnittstemperatur. Celsiusgrader Nedbør Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel fordelt etter område per 31. desember De samlede utvinnbare petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel per 31. desember Nyttbar, utbygd og ikke utbygd vannkraft. GWh Energibruk i og utenom energisektorene. PJ Bruk av energivarer utenom energisektorene og utenriks sjøfart. PJ Netto sluttforbruk av energibærere. Tall fra energivarebalansen Energiforbruk i husholdninger. GWh Total primær energitilførsel. Hele verden og utvalgte land Viktige fiskebestander tonn Bestandsutvikling for nordøstarktisk torsk, norsk vårgytende sild og lodde i Barentshavet. Mill. tonn Utslipp til luft Utslipp til luft Utslipp til luft av miljøgifter, etter kilde Utslipp til luft, etter kilde Utslipp til luft av klimagasser, etter næring Utslipp til luft, etter næring tonn Utslipp til luft av karbondioksid (CO 2 fra energibruk). Hele verden og OECD-land. Mill. tonn Totale utslipp av fosfor og nitrogen fra kommunal avløpssektor, etter fylke Hushaldsavfall i alt og utsortert, etter materiale Avfallsmengder, etter materiale, kjelde og handsaming tonn Tettstedsareal og arealdekke i tettsteder, etter fylke. 1. januar Tettstedsareal og arealdekke i tettsteder, etter størrelsesgrupper. 1. januar Befolkning 46 Heimehøyrande folkemengd ved folketeljingane Folkemengde per 1. januar, fødte, døde, flyttinger og folketilvekst Folketilvekst. Tal Folkemengd, landareal og folketettleik, etter fylke Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk, etter fylke. 1. januar Personer i bosetningene 1. januar. Svalbard Norsk bosetning på Svalbard, etter alder og kjønn. 1. januar Tettsteder med minst innbyggere. Folkemengde og areal Folkemengde i de største byer i verden Verdens største byer Folkemengd og areal, etter kommune Areal, folkemengde og folketilvekst i verden. Verdensdel og område Areal, folkemengde og folketetthet i verden. Land Folkemengd, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar Folkemengd, etter alder, kjønn og sivilstand. 1. januar Folkemengd, etter kjønn og alder. 1. januar Folkemengde, etter land, kjønn og alder. Nordiske land. 1. januar Antall og prosent Privathushald. Tal for hushaldstype, familiar og personar Familier etter familietype og fylke. 1. januar Andel samboere og gifte i ulike aldersgrupper. Kvinner og menn. Prosent Barn 0-17 år, etter søskenforhold til hjemmeboende søsken og barnets alder. Prosent Barn 0-17 år, etter foreldrenes samlivsform og fylke. 1. januar Statistisk årbok

8 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 68 Befolkningsendringer Befolkningsendringer. Utvalgte land Fødte Samlet fruktbarhetstall, etter fylke Fruktbarhet, etter mors alder, samlet fruktbarhetstall og reproduksjonstall Fruktbarhet, etter alder og samlet fruktbarhetstall. Utvalgte land Adopterte Dødsfall og dødelighet Spedbarnsdødelighet Dødelighet, etter kjønn og alder Forventet gjenstående levetid Forventet levealder ved fødselen. Utvalgte land. Menn Forventet levealder ved fødselen. Utvalgte land. Kvinner Innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet Nettoinnvandring fra utlandet. Antall Flyttinger innenlands og til og fra utlandet, etter flytternes kjønn Flyttinger til og fra fylkene Nettoinnflytting, etter fylke Nettoinnflytting. Innenlandske flyttinger og flyttinger til/fra utlandet, etter fylke Flyttinger til og fra Norge, etter land Overganger til norsk statsborgerskap Innvandrarbefolkninga definert etter vestleg/ ikkje-vestleg landbakgrunn. 1. januar Innvandrerbefolkningen, førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn, utenlandsfødte og utenlandske statsborgere, etter landbakgrunn, fødeland og statsborgerskap. 1. januar Folkemengde, etter land, kjønn og statsborgerskap. Nordiske land. 1. januar Asylsøkere kommet til Norge, etter statsborgerskap Asylsøknader, etter land og søkerens statsborgerskap. Nordiske land Inngåtte ekteskap, etter ektefellenes tidligere sivilstand Gjennomsnittsalder ved giftermålet Giftermålshyppigheter for førstegangs vigde menn og kvinner i utvalgte aldersgrupper Giftermål og skilsmisser. Antall Inngåtte registrerte partnerskap, etter eldste partnerens alder Oppløyste ekteskap og separasjonar Skilsmisser, etter talet på år ekteskapet har vara Skilsmisser, etter talet på barn, og fylke Berekna prosent ekteskap som vil bli oppløyste når ein går ut frå skilsmisseraten som i det einskilde år Folkemengde etter alder og etter fylke per 1. januar. Registrert Framskrevet Befolkningsframskrivinger 1. januar. Nordiske land Andel av befolkningen som er 65 år eller eldre. Utvalgte land Helse, sosiale forhold og kriminalitet 106 Vernepliktige, etter høyde. Prosent Høyde, vekt og svømmeferdighet for vernepliktige, etter fylke Andel overvektige, med kroppsmasseindeks (BMI) 27 eller over, år. Prosent Dagligrøykere og av-og-til-røykere, etter kjønn og aldersgruppe Prosent Dagligrøykere og av-og-til-røykere år, etter kjønn. Prosent Dødsfall, etter kjønn og årsak Dødsfall, etter alder og årsak Dødsfall blant barn i første leveår, etter årsak Døde omkring fødselen og i første leveår Spedbarnsdødelighet, etter fylke Dødeligheten av ondartede svulster blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Døde per innbyggere Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Døde per innbyggere Kreftdødelighet, aldersstandardisert rate, etter fylke Voldsomme dødsfall Selvmord blant menn og kvinner, etter alder Selvmord. Per innbyggere Kremasjoner Andel personer 67 år og over med nedsatt funksjonsevne, etter kjønn. Prosent Gjennomsnittlig antall hull. 12- og 18- åringer Nye tilfelle av kreft diagnostisert, etter kjønn og primærsete Nye tilfelle av kreft i ulike aldersgrupper Tuberkulose, etter meldeår Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer HIV-infeksjon etter smittemåte og AIDS, etter diagnoseår Utførte svangerskapsavbrudd. Kvinnens bostedsfylke Utførte svangerskapsavbrudd, etter alder Yrkesgrupper i kommunehelsetenesta, etter fylke Antall senger, utskrivninger, liggedager og polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten, etter funksjon. Driftskostnader. Mill. kr og prosent Årsverk i somatiske institusjoner, etter personellgruppe og institusjonstype Årsverk ved institusjoner i psykisk helsevern, etter personellgruppe og institusjonstype Døgnopphold, liggedager og gjennomsnittlig liggetid ved somatiske sykehus, etter kjønn Døgnopphold ved sykehus, etter alder og diagnose Pleie- og omsorgstenester. Årsverk, talet på mottakarar og per innbyggjarar Plassar i institusjonar for eldre og funksjonshemma, etter type institusjon Plassar i institusjonar for eldre, etter fylke Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak og alder Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadstype kroner Sosialhjelpsmottakarar Mottakere av kontantstøtte og antall barn med kontantstøtte. 31. desember Statistisk årbok 2007

9 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 146 Folketrygden. Alderspensjon, etter fylke. 31. desember Folketrygden. Uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad, etter fylke. 31. desember Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe og gjerningssted (fylke) Absolutte tall og per innbyggere Lovbrudd anmeldt, etter gjerningssted (fylke) Per innbyggere Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Siktede for forbrytelser per innbyggere. Etterforskede og oppklarte forbrytelser per innbyggere Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og type lovbrudd Siktede for lovbrudd, etter alder og lovbruddskategori. Absolutte tall og per innbyggere Tilbakefall i femårsperioden blant siktede i 1999, etter lovbruddskategori og lovbruddsgruppe i 1999 og lovbruddsgruppe ved tilbakefall. Absolutte tall og prosent Straffereaksjoner, etter reaksjonens art og personens alder og kjønn Absolutte tall og prosent menn Straffereaksjoner, etter reaksjonens art og type hovedlovbrudd Nyinnsettelser, etter personens kjønn, alder og type hovedlovbrudd Gjennomsnittlig antall innsatte, etter personens kjønn og type reaksjon Tvister behandlet av forliksrådene. Per innbyggere Utdanning 160 Antall barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere, etter nivå og skoleslag/institusjon. 1. oktober Barn i barnehage. Antall Barnehager, etter fylke Barnehagedekning 1-5 år, etter fylke. 15. desember Prosent Elever i grunnskolen. 1. oktober Grunnskoleelevar, målform og tilrettelegging for elevar med andre morsmål, etter fylke. 1. oktober Frittstående skoler og elever i frittstående skoler. Prosent Elever i videregående opplæring og i annen utdanning mellom grunnskole og universitet/høgskole, etter kjønn, kurstype og studieretning. 1. oktober Elever i videregående opplæring, etter fagfelt Elever som startet i grunnkurs for første gang høsten 2000, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år. Prosent Elever og studenter, etter skoleslag og alder og i prosent av registrert årskull. 1. oktober Elever i folkehøgskoler. Andel kvinner. Prosent Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn. 1. oktober Andel menn og kvinner år i høyere utdanning. Prosent Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt. Andel kvinner Nye studenter 1984 og 1994, etter kjønn og oppnådd grad i løpet av 10 år. Antall og prosent Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og registrerte studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av land. 1. oktober. Andel kvinner i prosent Doktorgrader, etter fagfelt og kjønn. Perioden 1. oktober september Fjernundervisning. Antall kursfullføringer, etter nivå Voksenopplæring arrangert av studieforbund. Antall kurs, deltakere og prosentandel kvinner, etter nivå Andel av befolkningen 16 år og over med høyere utdanning, etter fylke Prosent Høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over. Prosent Høyeste fullførte utdanning for personer år, etter land og kjønn. Nordiske land Antall og prosent Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. OECD-land Prosent FoU-utgifter i Norge, etter sektor for utførelse og utgiftsart. Mill. kr. Løpende priser Utgifter til forskning og utviklingsarbeid, etter finansieringskilde. Mill. kr Næringslivets forskning og utviklingsarbeid, etter næring Næringslivets forskning og utviklingsarbeid, etter foretakenes størrelse Totale FoU-utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) i OECD-landene. Mill. dollar (PPS) og prosent Personlig økonomi og boforhold 191 Gjennomsnittlige inntekter og skatter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre. Kr Gjennomsnittlig bruttoskatt og skattefradrag fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre. Kr Gjennomsnittlig formue, gjeld og formuesskatter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre. Kr Gjennomsnittleg inntekt etter skatt. Tal for hushaldstype og alder til hovudinntektstakaren. Kr Fordeling av inntekt etter skatt for hushald, etter hushaldstype og desiler. Prosent Samansetjing av samla hushaldsinntekt. Tal for hushaldstype. Gjennomsnitt. Kr Formue og gjeld for hushald. Tal for hushaldstype. Gjennomsnitt. Kr Formue og gjeld for hushald. Tal for alder til hovudinntektstakaren. Gjennomsnitt. Kr Gjennomsnittleg disponibel inntekt per forbrukseining (OECD-skala), etter hushaldstype og alder til hovudinntektstakaren. Nordiske land KKP-Euro. Einslege og par utan barn i Noreg= Statistisk årbok

10 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 200 Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe priser. Kr og prosent Forbruk av utvalgte matvarer per person per år. Kilo Utgift per husholdning per år i forskjellige husholdningstyper priser. Avrundede tall. Kr og prosent Utgift per husholdning per år i forskjellige landsdeler priser. Avrundede tall. Kr og prosent Antall boliger, etter bygningstype og fylke. 1. januar Boliger, etter bygningens byggeår og fylke. 1. januar Antall og prosent Privathusholdninger, etter utvalgte kjennetegn for boligstandard og fylke. 3. november Antall og prosent Arbeidsliv 207 Personer i alderen år, etter kjønn og arbeidsstyrkestatus. Årsgjennomsnitt Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt og prosent Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn. Utvalgte land Prosent av alle personer i hver gruppe Menn og kvinner i arbeidsstyrken, etter alder i prosent av personer i alt i hver gruppe Sysselsatte, etter heltid/deltid og kjønn I alt, prosent og gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke Undersysselsatte, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt I alt og i prosent av deltidssysselsatte i hver gruppe Sysselsatte personer, etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige Sysselsatte personer år, etter land, kjønn og næring. Nordiske land. 1. januar Sysselsatte, etter yrke. Årsgjennomsnitt Prosent Midlertidig ansatte, etter næring. Årsgjennomsnitt og i prosent av ansatte i alt Sysselsatte, etter yrke i privat/offentlig virksomhet og prosent Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn og fylke. Årsgjennomsnitt og prosent Personer 16 år og over, etter yrkesaktivitet og næring Sysselsatte år med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn, alder, næring og landsdel. 4. kvartal Sysselsatte år, etter innvandrerbefolkningens landbakgrunn, kjønn og næring november Andel sysselsatte med ulike arbeidsmiljøproblemer Prosent Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere i prosent av avtalte dagsverk, etter kjønn og næring. Årsgjennomsnitt Arbeidsledige (AKU), etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt og prosent Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Utvalgte land Hovudsamanslutningane for arbeidstakarar og andre landsomfattande arbeidstakarorganisasjonar. Medlemmer per 31. desember Arbeidskonfliktar Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn, etter næringshovedområde og kjønn. Kr og endring i prosent Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn, etter kjønn og utdanningsnivå. Kr Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn, etter kjønn og aldersgruppe. Kr Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i ulike land. Prosent Fritid, kultur og sport 232 Andel personer i alderen 9-79 år med tilgang til ulike medier og elektroniske tilbud i hjemmet. Prosent Aviser, etter type og opplag Andel personer i alderen 9-79 år som har brukt forskjellige kulturtilbud siste 12 måneder. Prosent Radiolytting og fjernsynsseing blant personer 9-79 år. Lytter- og seerandeler i prosent Mediebruk blant personer 9-79 år. Andel i prosent Folke- og skolebibliotek og fylkesbibliotek Folkebibliotek, utlån Fag- og forskingsbibliotek Kommunar, etter målbruk. Bokmål/nynorsk Kinoar Teater og opera Kulturell tjenesteyting. Hovedtall for bedrifter Museum og samlingar Freda kulturminne. Enkeltminne, etter kategori og fylke. 31. desember Medlemmer i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter religion/ livssyn. 1. januar 2005 og Garantiinntekter og stipend for kunstnarar Andel personer 16 år og over med medlemskap i ulike foreninger Prosent Norges idrettsforbund og Olympiske komité. Talet på medlemskap, etter alder/kjønn Priser og indekser 250 Vegde gjennomsnittprisar for kraft og nettleige, eksklusive mva. og forbruksavgift. Øre/kWh Systempris på elektrisk kraft omsatt over Nord Pool ASA. Januar 2002-april Øre/kWh Gjennomsnittspriser for skogvirke, etter sortiment. Kr per kubikkmeter fast mål under bark Prisindeksar for jordbruket. 2005= Detaljpriser for noen utvalgte varer. Kr Månedlig konsumprisindeks. 1998= Prisutviklingen for noen utvalgte varegrupper. 1980= Konsumprisindeks. Gruppert etter COICOP. 1998= Konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), etter leveringssektor Konsumprisindeksen. Vektandeler. August 2006-juli Konsumprisindeks. Leveringssektor. 1998= Statistisk årbok 2007

11 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 261 Konsumprisindeksen. Prosentvis endring fra samme måned året før Harmonisert konsumprisindeks. Utvalgte land. 1996= Prisnivåindekser for Norge og utvalgte EU-land EU25= Prisnivåindekser for konsum i husholdninger EU25= Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. Varegruppert. 2000= Produsentprisindeks. 2000= Vareprisindeks for industrinæringene. 2000= Vareprisindeks for industrinæringene. Hjemmemarked. 2000= Prisutviklingen for utvalgte varegrupper. 1. kvartal 1995= Kontor- og forretningseiendommer, prisindeks. 2000= Byggekostnadsindeks for anlegg. 1. kvartal 2004= Byggjekostnadsindeks for bustader. 2000= Nye eneboliger, prisindeks. 2000= Boligprisindeksen. Alle boliger. 2000= Boligprisindeksen. Selveier. 2000= Boligprisindeksen. Borettslag. 2000= Verdiindeks for detaljomsetningen. Gjennomsnitt 2000= Årlig produksjonsindeks for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, etter næring og varetype. Ujustert. 2000= Årlig omsetningsindeks for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, etter næring og varetype. Ujustert. 2000= Ordrestatistikk. Ordretilgang for industri, etter næring og varetype. 2000= Lagerstatistikk. Lagerbeholdning for industri, etter næring og varetype. 2000= Nasjonalregnskap og utenrikshandel 282 Hovedstørrelser i nasjonalregnskapet. Kr per innbygger Bruttonasjonalprodukt per innbygger, justert for ulikheter i prisnivå. Utvalgte land. OECD= Bruttonasjonalprodukt, etter inntektskomponenter. Mill. kr Produksjon og inntekt. Hovedrelasjoner. Mill. kr Makroøkonomiske hovedstørrelser. Mill. kr Makroøkonomiske hovedstørrelser. Volumindekser. 1980= Bruttonasjonalprodukt, etter anvendelse. Utvalgte land Prosent Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter hovednæring. I basisverdi. Mill. kr Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter hovednæring. I basisverdi. Volumindekser. 1980= Bruttonasjonalprodukt etter hovednæring Prosentvis fordeling Årlige volumendringer i prosent Bruttoinvestering i fast realkapital, etter art og hovednæring. Mill. kr Bruttoinvestering i fast realkapital, etter art og hovednæring. Volumindekser. 1980= Sysselsatte. Normalårsverk, etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige Sysselsatte personer og utførte timeverk. 1950= Konsum i husholdninger, etter formål. Mill. kr Konsum i husholdninger, etter formål. Volumindekser. 1980= Personlig konsum per innbygger, i utvalgte OECD-land. Justert for ulikheter i prisnivå. OECD= Eksport av varer og tjenester. Mill. kr Eksport av varer og tjenester. Volumindekser. 1980= Import av varer og tjenester. Mill. kr Import av varer og tjenester. Volumindekser. 1980= Husholdninger. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr Husholdninger og ideelle organisasjoner. Fordringer og gjeld, etter finansobjekt per 31. desember. Mill. kr Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Fordringer, gjeld og nettofordringer overfor utlandet per 31. desember. Mill. kr og prosent av BNP Import og eksport av varer Eksport av råolje og naturgass Import av viktige varer. Mill. kr Import av varer utenom skip og oljeplattformer. Fem største varesektorer. Mrd. kr Eksport av varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige gasskondensater. Fem største varesektorer. Mrd. kr Eksport av viktige varer. Mill. kr Import og eksport av IKT-varer. Mill. kr Indekser for utenrikshandelen. 2000= Import- og eksportverdi, etter land og varegruppe Mill. kr Andel av Norges totale import og eksport av varer Prosent Import- og eksportverdi, etter land. Mill. kr Frihandelsforbundets (EFTAs) handel, etter landområde Mill. dollar Den europeiske unions (EUs) handel, etter landområde Mill. dollar Verdien av utenrikshandelen. Mill. dollar Importverdi, etter anvendelsesområde. Mill. kr Eksportverdi, etter anvendelsesområde. Mill. kr Import til de nordiske land Mill. EUR og prosent Eksport fra de nordiske land Mill. EUR og prosent Næringsvirksomhet 327 Bedrifter etter næringsområde og storleiksgrupper. 1. januar Informasjonssektoren Nye føretak, etter type nyregistrering og bestand. 1. januar Statistisk årbok

12 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 330 Personleg åtte føretak, etter næring og kjønn på rolleinnehavar. Nyetableringar Skattegrunnlag, utlignede skatter og skattefradrag for aksjeselskaper. Mill. kr Nøkkeltal for ikke-finansielle aksjeselskaper, etter næringshovedområde Utvalgte regnskapstall for ikke-finansielle aksjeselskaper. Mill. kr og prosent Jordbruk, jakt og skogbruk 334 Jordbruksbedrifter, etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylke Jordbruksbedrifter med ymse vekstar og gjennomsnittleg areal per jordbruksbedrift som dyrkar veksten Gjennomsnittleg bruksstorleik, etter fylke Dekar Jordbruksareal, etter fylke dekar Jordbruksbedrifter med økologisk drift, økologisk godkjent drive jordbruksareal etter bruken og areal under omlegging til økologisk drift Avling i jordbruket. Kg per dekar Avling i jordbruket, etter fylke tonn Landareal, jordbruksareal og avling. Utvalgte land Veksthusgartneri, etter veksthusareal. Bedrifter med 300 m 2 og over Avling i hagebruket. Tonn Jordbruksbedrifter med ymse husdyrslag og gjennomsnittleg buskapsstorleik Husdyr etter fylke Husdyrhold. Utvalgte land stk Husdyrhald på økologisk godkjende jordbruksbedrifter Pelsdyr og tamrein Husdyrprodukt til sal og heimeforbruk Slakt godkjent til folkemat Produksjon av mjølk til sal og heimeforbruk, etter totalrekneskapen for jordbruket. Mill. liter Sal av handelsgjødsel og kraftfôr. Tonn Arbeidsinnsats i jordbruksbedrifter, etter næring, type arbeidskraft og fylke Gjennomsnittlig inntekt, formue og skatt for hovedbruker og ektefelle/samboer. Kr Totalrekneskap for jordbruket Rekneskapsresultat i jordbruket, etter landsdel Jegere som løste jegeravgiftskort Småviltjakt Hjortevilt. Felt under ordinær jakt og registrert avgang utenom ordinær jakt Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein Felte rovdyr. Årsgjennomsnitt Bygging av skogsveier. Kilometer Skogkultur, skogreising og skoggrøfting Skogtaksering. Stående volum og årlig tilvekst Avvirket trevirke, etter kjøpergruppe og fylke m Avvirkning for salg. Eiendommer. Framdrevet virke, etter type arbeidskraft og produktivt skogareal Avvirkning av industrivirke. Utvalgte land m Totalregnskap for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk. Mill. kr Fiske og fangst 369 Fiskarar og registrerte fiskebåtar Fangstmengd, etter fiskeslag. Tonn Fangstmengd og -verdi, etter ilandføringsstad og fiskeslag Fangstmengd, etter hovudgruppe av fiskeslag tonn rund vekt Sjø- og elvefiske, etter laks og sjøaure. Tonn Selfangst Kvalfangst Driftsresultat for heilårsdrivne fiskebåtar over 8 meter. Gjennomsnittleg per fartøy Fiskeoppdrett. Slakta mengd laks. Tonn rund vekt Fiskeoppdrett. Sal av slakta matfisk. Mengd og førstehandsverdi, etter fylke Fiskeoppdrett. Personar i arbeid og arbeidsinnsats. Laks og aure, etter type produksjon og fylke Fiskeoppdrett. Behaldning og svinn av laks og aure på grunn av rømming og sjukdom Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 381 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter, etter næring Industri og bergverk. Sysselsatte i bedrifter, etter næringsområde Sysselsatte i ulike næringsområder. Industri og bergverksdrift Antall bedrifter og sysselsatte i industri og bergverk, etter fylke Kulldriften. Svalbard Hovedtall for utvinning, rørtransport og tekniske tjenester tilknyttet oljevirksomheten Produksjon av råolje og naturgass og sysselsatte i utvinningen av råolje og naturgass Produksjon av råolje og naturgass per felt Påløpte investeringskostnader i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport. Mill. kr Verdens største oljeprodusenter Mill. fat per dag Produksjon av elektrisk kraft, etter fylke. GWh Elektrisitetsforsyning Vassmagasininnhald. Prosent av total magasinkapasitet Tilgang og bruk av elektrisk kraft. GWh Produksjon og forbruk av elektrisk energi. Utvalgte land Bygge- og anleggsvirksomhet 396 Bygge- og anleggsstatistikk. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter Bygg sette i gang og fullførte bygg. Bustader og bruksareal til bustad. Bruksareal til anna enn bustad Bygg sette i gang. Bruksareal, etter bygningstype og fylke m Bygg sette i gang. Bustader og bruksareal til bustad, etter bygningstype og fylke Bygg sette i gang. Leilegheiter, etter talet på rom, og fylke Antall fritidsbygninger (hytter, sommerhus o.l. ) per januar, etter fylke Statistisk årbok 2007

13 Tabell/figur Side Tabell/figur Side Varehandel 402 Varehandel. Hovedtall, etter næringsgruppe Oljeselskapa sitt sal av petroleumsprodukt. Mill. liter Omsetning av brennevin, vin og øl per innbygger 15 år og over. Liter Brennevins-, vin- og ølomsetning per innbygger 15 år og over. Alkoholliter Hotell- og restaurantvirksomhet 406 Gjestedøgn, etter bedriftsgruppe Hotell og andre overnattingsstader. Kapasitet og gjestedøgn, etter gjestene sin nasjonalitet Hotell og andre overnattingsstader. Gjestedøgn, etter formålet med hotellopphaldet Campingplassar. Talet på campingplassar og gjestedøgn, etter gjestene sin nasjonalitet Hyttegrender. Talet på hyttegrender og gjestedøgn, etter gjestene sin nasjonalitet Hotell- og restaurantvirksomhet. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Transport og kommunikasjon 412 Import og eksport, etter transportmåte og varegruppe tonn Innenlandsk godstransport, etter transportmåte Innenlandsk persontransport, etter transportmåte Jernbanenettet Offentlige veier, etter fylke. 1. januar km Førstegangsregistrerte motorkjøretøyer og tilhengere Førstegangsregistrerte personbiler. Antall Biler vraket mot pant Motorkjøretøyer og tilhengere, etter vogntype. 31. desember Kjøretøybestand. Registrerte personbiler og kjøretøyer i alt. Antall Biler. Utvalgte land Førerkort, etter klasse og innehavernes kjønn og alder Eierskifte for brukte motorkjøretøyer og tilhengere Innenlandsk lastebiltransport. Leie- og egentransport. Transportytelser, etter kjøretøygruppe Veitrafikkulykker med personskade. Personer drept eller skadd, etter alder Personer drept eller skadd, etter skadegrad. 1997= Veitrafikkulykker med personskade. Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe Veitrafikkulykker med personskade. Motorkjøretøyer innblandet Veitrafikkulykker med personskade i de nordiske land Hurtigruten Bergen-Kirkenes. Passasjertransport Norskregistrert handelsflåte. Skip og tonnasje, etter registertilhørighet Norskregistrert handelsflåte. Tonnasje, etter registertilhørighet, art og alder. 31. desember BT Norskregistrert handelsflåte. Skip og tonnasje, etter skipenes art. 31. desember Norskregistrerte skip ikke tatt med i statistikken over handelsflåten De nordiske lands handelsflåter. Handelsskip Ferjetransport mellom Norge og utlandet. Passasjerer Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype Tonn Trafikken på flyplasser med ruteanløp Passasjerer ved norske flyplasser, etter rutetype og destinasjon Teletjenester. 31. desember Abonnement på fast- og mobiltelefoni. 31. desember Private breibandsabonnement (over 128 kbit/s) fordelt etter fylke. Delen av hushald. 4. kvartal Prosent Post- og telekommunikasjoner. Hovedtall, etter næringsgruppe Landtransport. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Sjø- og lufttransport. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Eiendomsdrift og annen tjenesteyting 448 Tinglyste omsetninger av fast eiendom, etter omsetningsmåte og type eiendom Boligeiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Fritidseiendommer med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet. Hovedtall, etter næringsundergruppe Avløps- og renovasjonsvirksomhet. Hovedtall, etter næringsgruppe Annen personlig tjenesteyting. Hovedtall, etter næringsgruppe Finansmarkeder 454 Oversiktstabell over finansielle foretak per 31. desember Finansinstitusjoner. Gjennomsnittlige rentesatser på utlån til publikum per 31. desember Utlån fra finansinstitusjoner til ikkefinansielle foretak og personlig næringsdrivende, etter långiversektor og låntakernæring. 31. desember Mill. kr Utlån fra norske finansinstitusjoner per 31. desember. Mill. kr Aksjeemisjoner, etter utstedersektor. Markedsverdi. Mill. kr Aksjekursindekser. 29. desember 1995= Valutakurser per 31. desember Dollarkurser Opna konkursar, etter næring Kredittindikatorer og pengemengde. Beholdninger og transaksjoner Beholdning av verdipapirer registrert i VPS, etter eiersektorer og type verdipapir. Markedsverdi. Mill. kr Verdipapirfondenes andelskapital, etter eiersektor. Markedsverdi. Mill. kr Statistisk årbok

14 Tabell/figur Side Tabell/figur Side 466 Gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente i bankene, prisstigning, beregnet realrente, effektiv rente for innenlandske obligasjoner og nibor (3 md.) per 31. desember. Prosent Offentlige finanser 467 Oversikt over offentlig sektor Offentlig forvaltning. Utvalgte hovedtall. Prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) Offentlig forvaltning. Inntekter og utgifter, etter art. Mill. kr Statsforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. Mill. kr Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art. Mill. kr Offentlig forvaltning. Totale utgifter, etter formål. Mill. kr Statsforvaltningen. Totale utgifter, etter formål. Mill. kr Kommuneforvaltningen. Totale utgifter, etter formål. Mill. kr Finansiell balanse per 31. desember. Mill. kr Offentlig bruttogjeld i prosent av BNP i EU-/EØS-land, etter Maastrichtdefinisjonen Kommuner og fylkeskommuner. Utvalgte nøkkeltall Skatterekneskapen. Innbetalte og fordelte skattar, etter ordning og art. Mill. kr Statskassen medregnet folketrygden. Skatteinntekter. Mill. kr Offentlige utgifter til utviklingshjelp og internasjonalt, humanitært hjelpearbeid. Mill. kr Offentlige utgifter til utviklingshjelp mv. Bilateral og multi-bi bistand, etter mottakerland. Mill. kr Offentlige utgifter til utviklingshjelp mv. Utvalgte land Statistisk årbok 2007

15 Oversikt over geografiske forhold I. Geografi i tekst og tall Kongeriket Norge består av hovedlandet, øygruppa Svalbard og øya Jan Mayen. Hovedlandet består av det norske fastlandet og alle øyer, holmer og skjær innenfor grunnlinjen. Svalbard består av Bjørnøya, Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya, Kong Karls Land, Hopen, Prins Karls forland, Kvitøya og alle andre øyer, holmer og skjær mellom 74 og 81 nordlig bredde (n.br.) og 10 og 35 østlig lengde (ø.l.). Norge er i Svalbardtraktaten (traktat av 9. februar 1920) tilkjent full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard, med de begrensninger som følger av traktaten. Svalbard er ifølge lov av 17. juli 1925 en del av Kongeriket Norge. Jan Mayen er ei øy i det nordlige Atlanterhavet. Den ble lagt inn under norsk statsvelde 8. mai 1929, og utgjør ifølge lov av 27. februar 1930 nr. 2 en del av Kongeriket Norge. De antarktiske områdene Bouvetøya, Peter 1.s øy og Dronning Mauds land (20 v.l ø.l.) er biland. De ble lagt inn under norsk statsvelde ved henholdsvis lov av 27. februar 1930 nr. 3, stortingsvedtak av 23. april 1931 og kongelig kunngjøring av 14. januar Bilandene er underlagt norsk statshøyhet, men er ikke en del av Kongeriket Norge. Geografisk avgrensning av hovedlandet og Kongeriket Norge. Avgrensning i Hovedlandet med øyer Hovedlandets fastland Kongeriket Norge Nord Knivskjelodden på Kinnarodden på Nord- Rossøya (nord for Magerøya i Nordkapp kinnhalvøya i Gamvik Nordaustlandet), 71 11' 09'' n.br. og Lebesby Svalbard 71 08' 02'' n.br '45'' n.br. Sør Pysen i Mandal Skjernøysundet i Mandal Pysen i Mandal 57 57' 31'' n.br ' 13'' n.br ' 31'' n.br. Øst Hornøya i Vardø Kibergneset i Vardø Kræmerpynten på 31 10' 07'' ø.l ' 52'' ø.l. Kvitøya, Svalbard 33 31'05'' ø.l. Vest Holmebåen ved Utvær Vardetangen på Lindås- Høybergodden, i Solund halvøya i Austrheim Jan Mayen 04 29' 57'' ø.l ' 43'' ø.l '39'' v.l. Lengdemål Kystlinje km Fastlandet uten fjorder og bukter (grunnlinjen) Fastlandet med fjorder og bukter Øyer I alt Bredde km Største (Vardetangen - Rr126 Mellomfjellrøysa) 431,7 Minste (Elvenes - riksgrensen) ,6 Avstand Listerauna - Hornøya (øyer) ,9 Avstand Lista - Kavringen (fastland) ,6 Landegrense km Mot Sverige Mot Finland Mot Russland I alt Areal Areal 1 km 2 Kongeriket Norge Hovedlandet Svalbard Jan Mayen Biland km 2 Dronning Mauds land Bouvetøya Peter 1.s øy I sjø 1 km 2 Territorialfarvann Indre farvann Mellom gr.l. og avtalt delelinje/200 n. m. 4 Med midtlinje mot Russland Sjøterritoriet Norges økonomiske sone Fiskevernsone rundt Svalbard Fiskerisone rundt Jan Mayen Statistisk årbok

16 Største øyer km 2 Hinnøya (Nordland og Troms) Senja (Troms) Langøya (Nordland) Sørøya (Finnmark) Kvaløy (Troms) Ringvassøy (Troms) Hitra (Sør-Trøndelag) Seiland (Finnmark) Austvågøy (Nordland) Andøya (Nordland) Spitsbergen (Svalbard) Nordaustlandet (Svalbard) Edgeøya (Svalbard) Største innsjøer 9 km 2 Mjøsa (Hedmark, Oppland, Akershus) Røssvatnet (Nordland) Femunden (Hedmark, Sør-Trøndelag) Randsfjorden (Oppland) Tyrifjorden (Buskerud) Snåsavatnet (Nord-Trøndelag) Tunnsjøen (Nord-Trøndelag) Øyeren (Akershus, Østfold) Limingen (Nord-Trøndelag) Nisser (Telemark) Blåsjø 10 (Aust-Agder, Rogaland) Største isbreer km 2 Jostedalsbreen (Sogn og Fjordane) Vestre Svartisen (Nordland) Søndre Folgefonni (Hordaland) Østre Svartisen (Nordland) Blåmannsisen (Nordland) Hardangerjøkulen (Hordaland) Austfonna m. Vegafonna (Nordaustl., Svalb.) Olav V Land (Spitsbergen, Svalbard) *4 150 Andre geografiske forhold Lengste fjorder km Sognefjorden (Solund - Skjolden) Hardangerfjorden (Bømlo - Odda) Trondheimsfjorden (Agdenes - Steinkjer) Porsangerfjorden (Sværholtklubben - Brennelv) 123 Storfjorden (Hareidlandet - Geiranger) Nordfjord (Husevågøy - Loen) Oslofjorden (Færder - Oslo) Wijdefjorden (Spitsbergen, Svalbard) Isfjorden (Spitsbergen, Svalbard) Lengste vassdrag km Glomma Pasvikelva Numedalslågen Gudbrandsdalslågen/Vorma km Tana Drammensvassdraget Skiensvassdraget Otra Trysilelva Alta Namsen Hallingdalselva/Snarumselva Arendalsvassdraget Høyeste vannfall m Totalt fall: Kjelfossen (Aurland) Søndre Mardalsfoss (Nesset) Mongefossen (Rauma) Vedalsfossen (Eidfjord) Opo (Ullensvang) Tilnærmet loddrett fall: Tyssestrengene (Odda) Ringedalsfossen (Odda) Skykkjedalsfossen (Eidfjord) Vettifossen (Årdal) Austerkrokfossen (Sørfold) Søndre Mardalsfoss (Nesset) Høyeste fjelltopper m Galdhøpiggen (Lom) Glittertinden 12 (Lom) Store Skagastølstind (Luster, Årdal) Styggedalstind (Luster) Skarstind (Lom) Noen kjente fjell m Cohkará (Porsanger) Fannaråki (Luster) Gaustatoppen (Tinn) Hallingskarvet (Hol, Ulvik) Høgevard (Flå, Krødsherad) Hårteigen (Ullensvang) Jiekkevárri (Lyngen, Tromsø) Njunis (Målselv) Oksskolten (Hemnes) Rendalssøln (Rendalen) Romsdalshorn (Rauma) Rondslottet (Dovre, Folldal) Skogshorn (Hemsedal) Snøhetta (Dovre) Stetind (Tysfjord) Storsteinsfjellet (Narvik) Storsylen (Tydal) Suliskongen (Fauske) Store Trolltind (Rauma) Beerenberg (Jan Mayen) Newtontoppen (Spitsbergen, Svalbard) Perriertoppen (Spitsbergen, Svalbard) Nye tall 2006 fra Statens kartverk for "I sjø". Norsk Polarinstitutt har beregnet arealtall for Svalbard, Jan Mayen og biland. 2 Alt sjøområde innenfor territorialgrensen. 3 Sjøområdet innenfor grunnlinjen. 4 Arealet mellom grunnlinjen og 200 nautiske mil (én nautisk mil = meter) er delt i sjøterritoriet og den økonomiske sonen. 5 Sjøområdet mellom grunnlinjen og territorialgrensen på 12 nautiske mil. 6 Norsk økonomisk sone er havområdet mellom territorialgrensen på 12 nautiske mil og ut til 200 nautiske mil, dog begrenset til grenselinjen mot nabonasjoner der grenselinjen går innenfor 200 nautiske mil. 7 Nye tall for fiskevernsonen rundt Svalbard vil bli oppgitt så snart sjøgrensen Svalbard/Grønland er avgjort ved avtale mellom partene. 8 Sjøområdet mellom territorialgrensen og yttergrensen for fiskerisonen. 9 Arealene for de regulerte innsjøene refererer til høyeste regulerte vannstand. Statens kartverk holder på å beregne nye arealtall for øyer og innsjøer. 10 Kunstig innsjø. Magasin for Ulla-Førre-anleggene. 11 Når medregnet 520 km i Sverige (Klarälven - Gøta älv), er Trysilelva Nordens lengste vassdrag. 12 Referert til toppen av snøskavlen. 16 Statistisk årbok 2007

17 Statistisk årbok

18 III. Fylkes- og kommuneinndeling Kartet viser administrativ inndeling i fylker og kommuner per Det er totalt 19 fylker og 431 kommuner. De enkelte fylkers administrasjonssteder er vist med navn og symbol. I tillegg vises territorialfarvann; alt farvann innenfor territorialgrensen. Territorialfarvann er delt opp i indre farvann, området mellom kystlinje og grunnlinje, og området mellom grunnlinje og territorialgrensen. FINNMARK Vadsø Tromsø TROMS Bodø NORDLAND NORD-TRØNDELAG Steinkjer Trondheim Hermansverk MØRE OG ROMSDAL SOGN OG FJORDANE Molde OPPLAND Lillehammer SØR-TRØNDELAG HEDMARK Hamar Bergen BUSKERUD HORDALAND OSLO Drammen AKERSHUS TELEMARK Stavanger Tønsberg Moss Skien ØSTFOLD ROGALAND VEST- AUST- FOLD VEST- AGDER AGDER Arendal Kristiansand Grenselinjer Riksgrense Fylkesgrense Kommunegrense Grunnlinje Territorialgrense Kilde: Statens kartverk 18 Statistisk årbok 2007

19 IV. Kommunikasjon Kartet viser veger, bilfergestrekninger, jernbane, flyplasser, den strekning Hurtigruten trafikkerer og fyr. En del større kommunikasjonssentra er også avmerket. Vadsø Alta Tromsø Narvik Bodø Mo i Rana Bergen Stavanger Egersund Steinkjer Trondheim Kristiansund Molde Ålesund Lillehammer Gjøvik Kongsvinger OSLO Kongsberg Horten Skien Halden Porsgrunn Sandefjord Larvik Arendal Kristiansand Kommunikasjon og sentra Jernbanestrekning Europaveger Riksveger Bilfergestrekning Hurtigruten Flyplass Fyr Kommunikasjonssenter km Kilde: Statens kartverk Statistisk årbok

20 20 Statistisk årbok 2007

21 Statistisk årbok

22 VII. Vernet natur Kartet viser områder vernet etter lov om naturvern per Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat Andre fredninger Kilde: Direktoratet for naturforvaltning 22 Statistisk årbok 2007

23 VIII. Svalbard. Vernede områder og biogeografiske soner Kvitøya Moffen naturreservat Nordaust-Svalbard naturreservat Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark Wijdefjorden nasjonalpark Nordaustlandet Nordaust-Svalbard naturreservat Kong Karls Land Fuglehuken Ossian Sars fyr naturreservat Ny-Ålesund Prins Karls forland Nordre Isfjorden nasjonalpark Spitsbergen Forlandet nasjonalpark Sassen-Bünsow land nasjonalpark Longyearbyen Festningen geotopvernområde Barentsburg Isfjord fyr/ Isfjordradioradio Nordenskiöld land nasjonalpark Bellsund fyr Barentsøya Edgeøya Søraust-Svalbard naturreservat Nordaust-Svalbard naturreservat Sør-Spitsbergen nasjonalpark Hornsund Hopen Hopen radio Hopen naturreservat 50 km Bjørnøya Bjørnøy radio Bjørnøya naturreservat Nasjonalpark Naturreservat Geotopvernområde Fuglereservat Biogeografisk sone Arktisk polarørkensone Nordarktisk tundrasone Mellomarktisk tundrasone Indre fjordsone Kartgrunnlag og datakilde: Norsk Polarinstitutt Statistisk årbok

24 IX. Bosetting Kartet viser bosatte områder og antall innbyggere i større tettsteder per Tettsteder med eller flere innbyggere er vist med sirkler på kartet. Oslo, som er det største tettstedet, har innbyggere per Et tettsted er en hussamling med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter, og er avgrenset uavhengig av administrative grenser. Hammerfest Vadsø Om lag 3/4 av befolkningen i Norge bor langs kysten. Ellers bor mange i flatbygdene på Østlandet og oppover i dalene. Norge er et av de tynnest befolkede land i Europa med 15 personer per km 2. Tromsø Alta Det minste kartet viser andelen av befolkningen i fylkene som var bosatt i tettsteder. I 1865 var om lag 20 % av Norges befolkning bosatt i tettsteder, mens det i 2007 var 78,3 %. Harstad Narvik Tettsteder innbyggere Bodø " Mo i Rana " " Bosatte områder Mosjøen km Namsos Steinkjer Kristiansund Molde Ålesund Trondheim Florø Bergen Haugesund Egersund Stavanger/ Porsgrunn/ Sandnes Skien Arendal Lillehammer Hamar Oslo Fredrikstad/ Sarpsborg Fylkesvis bosetting i tettsteder 2007: % % % % % Hele landet: 78,3 % Kristiansand Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 24 Statistisk årbok 2007

25 Generelle emner Generelle emner

26 Generelle emner 1 Administrative inndelinger 1. januar Kommuner i alt Kirkelige inndelinger I alt Sogn Prestegjeld Prostier Bispedømmer I alt Østfold Borg Akershus Borg/Oslo 4 Oslo Oslo Hedmark Hamar Oppland Hamar Buskerud Tunsberg Vestfold Tunsberg Telemark Agder og Telemark Aust-Agder Agder og Telemark Vest-Agder Agder og Telemark Rogaland Stavanger Hordaland Bjørgvin Sogn og Fjordane Bjørgvin Møre og Romsdal Møre Sør-Trøndelag Nidaros Nord-Trøndelag Nidaros Nordland Sør-Hålogaland Troms Romsa Nord-Hålogaland Finnmark Finnmárku Nord-Hålogaland Lensmanns- og Rettslige inndelinger Politidistrikter politistasjonsdistrikter og Forliksrådkretser Domssogn Lagsogn Lagdømmer namsfogd I alt Østfold Borgarting Akershus Borgar-/Eidsivating 15 Oslo Borgarting Hedmark Eidsivating Oppland Eidsivating Buskerud Borgarting Vestfold Agder Telemark Agder Aust-Agder Agder Vest-Agder Agder Rogaland Gulating Hordaland Gulating Sogn og Fjordane Gulating Møre og Romsdal Frostating Sør-Trøndelag Frostating Nord-Trøndelag Frostating Nordland Hålogaland Troms Romsa Hålogaland Finnmark Finnmárku Hålogaland 1 Fylkesfordelt etter administrasjonssted. 2 Prostiene Otredal, Nord-Fosen og Stjørdal omfatter også sogn i henholdsvis Aust-Agder, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. 3 Fire prestegjeld i Nidaros inneholder sokn i begge Trøndelagsfylkene. 4 Asker og Bærum kommuner ligger i Oslo bispedømme, det øvrige Akershus i Borg. 5 Follo politidistrikt omfatter også deler av Østfold. 6 Politidistriktene Nordre Buskerud og Søndre Buskerud omfatter også deler av henholdsvis Oppland og Vestfold. 7 Agder politidistrikt omfatter også alle kommunene i Vest-Agder. 8 Haugaland og Sunnhordland politidistrikt omfatter også deler av Hordaland. 9 Hordaland politidistrikt omfatter også deler av Sogn og Fjordane. 10 Sogn og Fjordane politidistrikt omfatter også deler av Møre og Romsdal. 11 Midtre Hålogaland politidistrikt omfatter også deler av Troms. 12 Domssognene Kristiansand og Ofoten omfatter også deler av henholdsvis Aust-Agder og Troms. 13 Lagsognene Oslo og Aust-Agder og Vest-Agder omfatter deler av Akershus og Vest-Agder. 14 Lagsognene Hedmark og Oppland, Trondheim og Hordaland, Sogn og Fjordane omfatter også henholdsvis Oppland, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. 15 Romerike lagsogn inngår i Eidsivating lagdømme, det øvrige Akershus i Borgarting. 16 Nord-Trøndelag politidistrikt omfatter også deler av Sør-Trøndelag og Nordland. 17 Domssognene Drammen, Dalane og Sunnhordland omfatter også deler av henholdsvis Vestfold, Vest-Agder og Rogaland. Kilde: Kirkerådet, Politidirektoratet og Justisdepartementet. Mer informasjon: 26 Statistisk årbok 2007

27 Generelle emner 2 Sivile, geistlige og rettslige inndelinger Amt/ fylker Sivile Geistlige Rettslige Lensmannsog politistasjonsdistrikter Kommuner Herreds- Bykommuner 1 kom- i alt muner 1 Bispedømmer Prostier Sogn 1 Skillet mellom by- og herredskommune opphevet i kommunelov av 25. september Kilde: Historisk statistikk, Statistisk sentralbyrå, Kirkerådet, Politidirektoratet og Justisdepartementet. Mer informasjon: Prestegjeld Lagdømmer Lagsogn Domssogn Forliksrådkretser Politidistrikter Statistisk årbok

28 Generelle emner 3 Stortingsval. Personar med røysterett og gjevne røyster 1, etter fylke Personar med røysterett Gjevne røyster I alt Menn Kvinner 1 Gjevne røyster er rekna som summen av godkjende pluss forkasta røyster. Kjelde: Valstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Valdeltaking i prosent Vraka røyster Godkjende røyster , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms Romsa , Finnmark Finnmárku , Statistisk årbok 2007

29 Generelle emner 4 Stortingsval. Representantar, etter parti/valliste og kjønn Kjønn Parti/valliste Begge kjønn I alt Det norske Arbeidarparti Framstegspartiet Høgre Kristeleg Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Andre Menn I alt Det norske Arbeidarparti Framstegspartiet Høgre Kristeleg Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Andre Kvinner I alt Det norske Arbeidarparti Framstegspartiet Høgre Kristeleg Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Andre Anders Langes Parti Sosialistisk Folkeparti Sosialistisk Valforbund i Kjelde: Valstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

30 Generelle emner 5 Stortingsval. Godkjende røyster, etter parti/valliste Røyster Parti/valliste I alt Det norske Arbeidarparti Framstegspartiet Høgre Kristeleg Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Pensjonistpartiet Raud Valallianse Fedrelandspartiet Miljøpartiet Dei Grøne Noregs Kommunistiske Parti Kvit Valallianse Det Liberale Folkepartiet Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti Kystpartiet Andre lister Prosent I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Det norske Arbeidarparti.. 42,3 37,2 40,8 34,3 36,9 35,0 24,3 32,7 Framstegspartiet ,9 4,5 3,7 13,0 6,3 15,3 14,6 22,1 Høgre ,8 31,7 30,4 22,2 17,0 14,3 21,2 14,1 Kristeleg Folkeparti ,4 9,4 8,3 8,5 7,9 13,7 12,4 6,8 Senterpartiet ,6 6,7 6,6 6,5 16,7 7,9 5,6 6,5 Sosialistisk Venstreparti... 4,2 4,9 5,5 10,1 7,9 6,0 12,5 8,8 Venstre ,2 3,9 3,1 3,2 3,6 4,5 3,9 5,9 Pensjonistpartiet ,3 0,3 1,0 0,6 0,7 0,5 Raud Valallianse ,6 0,7 0,6 0,8 1,1 1,7 1,2 1,2 Fedrelandspartiet ,5 0,1 0,1. Miljøpartiet Dei Grøne ,4 0,1 0,2 0,2 0,1 Noregs Kommunistiske Parti ,4 0,3 0,2. 0,0 0,1 0,1 0,0 Kvit Valallianse ,3 0,1 0,0.. Det Liberale Folkepartiet 3.. 1,4 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tverrpolitisk Kyst- og Distriktsparti ,4 0,0. Kystpartiet ,7 0,8 Andre lister ,2 0,2 0,1 0,4 0,8 0,2 1,4 0, : Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet. 2 Nytt parti 1997 (Stopp Innvandringa/Hjelp framandkulturelle heim). Før 1997: Stopp Innvandringa : Det Nye Folkepartiet. 1989: Dei liberale - Europapartiet : Ikkje-sosialistiske felleslister oppløyst. 1989: Av dette Aunelista : Tverrpolitisk Folkevalde. Kjelde: Valstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 30 Statistisk årbok 2007

31 Generelle emner 6 Stortingsvalet Godkjende røyster, etter parti/valliste og fylke I alt Høgre Kristeleg Folkeparti Kjelde: Valstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Sosialistisk Venstreparti Venstre Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Det norske Arbeidarparti Framstegspartiet Senterpartiet Pensjonistpartiet Raud Valallianse Miljøpartiet Dei Grøne Noregs Kommunistiske Parti Kystpartiet Det Liberale Folkepartiet Andre lister Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Statistisk årbok

32 Generelle emner 7 Stortingsvalet Godkjende røyster, etter parti/valliste og fylke. Prosent I alt Høgre Kristeleg Folkeparti Kjelde: Valstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Det norske Framstegspartiet Arbeidarparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Heile landet ,0 32,7 22,1 14,1 6,8 6,5 8,8 5,9 3,1 Østfold ,0 35,7 26,9 11,9 6,9 4,9 7,2 4,0 2,5 Akershus ,0 30,5 23,5 20,6 3,9 3,9 7,9 7,6 2,1 Oslo ,0 31,5 17,3 19,8 3,6 1,1 13,4 9,3 4,1 Hedmark ,0 45,9 17,0 8,0 3,2 10,3 8,8 3,6 3,2 Oppland ,0 44,2 17,0 8,0 4,0 12,7 7,9 4,4 1,7 Buskerud ,0 36,2 24,1 15,1 4,4 6,4 7,3 5,1 1,5 Vestfold ,0 30,2 29,3 15,3 6,0 3,6 8,4 5,0 2,1 Telemark ,0 39,3 22,1 9,4 7,8 6,8 9,1 3,7 2,0 Aust-Agder ,0 29,0 25,0 12,7 12,7 5,3 7,8 5,4 2,3 Vest-Agder ,0 23,9 24,0 14,7 18,9 4,2 6,5 5,4 2,7 Rogaland ,0 24,6 26,1 15,3 12,2 6,3 6,3 7,0 2,2 Hordaland ,0 27,9 22,2 16,4 8,8 5,0 7,5 7,0 5,0 Sogn og Fjordane ,0 29,5 15,4 8,4 9,0 21,0 9,1 5,8 1,8 Møre og Romsdal ,0 26,1 26,3 12,8 11,0 8,4 5,9 7,6 1,8 Sør-Trøndelag ,0 38,3 17,8 12,5 4,9 8,5 10,7 4,5 3,0 Nord-Trøndelag ,0 40,0 14,9 6,9 4,7 16,3 11,5 4,3 1,4 Nordland ,0 36,3 22,6 8,4 4,5 9,1 11,2 3,3 4,7 Troms Romsa ,0 33,0 22,9 9,0 4,5 7,7 9,6 3,1 10,2 Finnmark Finnmárku ,0 40,3 17,7 9,3 4,0 6,1 12,9 2,2 7,4 Andre lister 32 Statistisk årbok 2007

33 Generelle emner Kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Personer med stemmerett og 8 valgdeltaking, etter fylke Personer som stemte. Manntallsoppgaver 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalg 1 Regnet på kryss i manntallet. Felles for begge valg. 2 Tallene for Oslo gjelder kommunestyrevalget. Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt På forhånd Prosent på forhånd Personer med stemmerett i alt. Kommunestyre- og fylkestingsvalg Kommunestyre- og fylkestingsvalg 1 Valgdeltaking i prosent Kommunestyrevalg Fylkestingsvalg ,9 73,0 72,1 70, ,5 70,7 69,4 66, ,4 66,7 66,0 63, ,3 64,2 62,8 59, ,6 61,7 60,4 56, ,0 59,3 59,0 55, Østfold ,8 55,8 55,6 50,0 Akershus ,0 61,1 60,8 57,6 Oslo ,3 62,2 62,2 62,2 Hedmark ,8 56,8 56,2 51,8 Oppland ,8 56,9 56,7 53,0 Buskerud ,1 58,0 57,6 53,6 Vestfold ,4 60,9 60,5 57,2 Telemark ,6 56,9 57,1 54,7 Aust-Agder ,4 58,2 58,0 52,3 Vest-Agder ,6 60,9 60,3 55,3 Rogaland ,8 60,1 59,7 57,0 Hordaland ,6 62,0 62,2 58,4 Sogn og Fjordane ,4 61,8 61,5 58,8 Møre og Romsdal ,8 58,1 57,7 53,5 Sør-Trøndelag ,1 59,0 58,4 55,3 Nord-Trøndelag ,0 59,5 59,3 55,9 Nordland ,3 55,6 55,0 49,2 Troms Romsa ,5 55,4 54,8 50,6 Finnmark Finnmárku ,0 55,8 55,2 50,7 Statistisk årbok

34 Generelle emner 9 Kommunestyrevalg. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og fylke I alt Høyre Stemmer Kristelig Folkeparti Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Det norske Fremskrittspartiet Arbeiderparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Andre lister Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Statistisk årbok 2007

35 Generelle emner 10 Kommunestyrevalg. Representanter, etter parti/valgliste og fylke Representanter I alt Det norske Arbeiderparti I alt Høyre Kristelig Folkeparti Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt I alt I alt Senterpartiet I alt Fremskrittspartiet Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Kvinner Sosialistisk Venstreparti Andre lister Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku I alt I alt Kvinner Kvinner Statistisk årbok

36 Generelle emner 11 Fylkestingsvalg. Godkjente stemmer, etter parti/valgliste og fylke Stemmer i alt Høyre Kristelig Folkeparti 1 Tallene for Oslo gjelder kommunestyrevalget, også medregnet i I alt. Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Venstre Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Andre lister 12 Fylkestingsvalg. Representanter, etter parti/valgliste og fylke Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Representanter I alt Senterpartiet Kvinner Repr. Kvinner Repr. Repr. Høyre 1 Tallene for Oslo gjelder kommunestyrevalget, også medregnet i I alt. Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Kristelig Folkeparti Repr. Det norske Arbeiderparti Fremskrittspartiet Kvinner Kvinner Kvinner Repr. Sosialistisk Venstreparti Kvinner Repr. Andre lister Kvinner Repr Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Kvinner 36 Statistisk årbok 2007

37 Generelle emner Folkeavstemninger. Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, 13 etter fylke Oppløsning av unionen med Sverige Prins Carl av Danmark til norsk konge Innføring av brennevinsforbud Stemmeberettigede Deltakelse, prosent 1 Omfatter i 1972 og 1994 også Bergen. Kilde: Valgstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Deltakelse, Ja-stemmer, prosent prosent Antall neistemmer Stemmeberettigede Stemmeberettigede Ja-stemmer, prosent Hele landet , ,3 78, ,6 Østfold , ,1 88,1.. 65,4 Akershus , ,0 85,9.. 33,7 Oslo , ,3 80,1.. 21,0 Hedmark , ,4 76,8.. 49,2 Oppland , ,3 88,3.. 59,4 Buskerud , ,4 89,0.. 42,4 Vestfold , ,4 93,4.. 49,9 Telemark , ,0 58,9.. 72,6 Aust-Agder , ,6 76,1.. 76,3 Vest-Agder , ,8 59,6.. 77,6 Rogaland , ,6 79,6.. 82,1 Hordaland , ,1 77,8.. 80,8 Bergen , ,7 70,2.. 45,3 Sogn og Fjordane , ,0 80,4.. 79,2 Møre og Romsdal , ,7 79,6.. 88,0 Sør-Trøndelag , ,7 73,8.. 70,0 Nord-Trøndelag , ,7 63,3.. 77,8 Nordland , ,2 83,8.. 73,2 Troms Romsa , ,1 72,0.. 74,1 Finnmark Finnmárku , ,8 76,2.. 66, Fortsatt brennevinsforbud Stemmeberettigede Ja-stemmer, prosent Rådgivende avstemning om tilslutning til EF Stemmeberettigede Valgdeltakelse, prosent Neistemmer, prosent Rådgivende avstemning om medlemskap i EU Stemmeberettigede Valgdeltakelse, prosent Neistemmer, prosent Hele landet , ,2 53, ,0 52,2 Østfold , ,7 51, ,2 46,5 Akershus , ,1 43, ,1 36,2 Oslo , ,9 33, ,1 33,4 Hedmark , ,0 55, ,7 57,3 Oppland , ,6 60, ,5 55,9 Buskerud , ,2 46, ,7 42,8 Vestfold , ,0 43, ,0 43,0 Telemark , ,7 61, ,9 57,8 Aust-Agder , ,3 54, ,0 55,6 Vest-Agder , ,7 57, ,0 54,4 Rogaland , ,4 55, ,3 54,7 Hordaland , ,9 51, ,8 56,3 Bergen , Sogn og Fjordane , ,0 69, ,5 68,2 Møre og Romsdal , ,2 70, ,1 61,6 Sør-Trøndelag , ,6 57, ,9 55,0 Nord-Trøndelag , ,7 68, ,4 64,0 Nordland , ,3 72, ,5 71,4 Troms Romsa , ,8 70, ,1 71,5 Finnmark Finnmárku , ,1 70, ,1 74,5 Statistisk årbok

38 Generelle emner 14 Andel personer på ferietur 1 til forskjellige årstider Prosent I alt Personer på ferietur siste år Av dette 1 ferietur 2 ferieturer 3 eller flere ferieturer 1 Gjelder ferieturer med minst fire overnattinger. Kilde: Ferieundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Høst Jul Vinter Påske Sommer Alle personer Alder Kjønn Menn Kvinner Husholdningsinntekt. Kr Uoppgitt Antall ferieturer 1 til de mest besøkte reisemålene i utlandet Spania Sverige Danmark Hellas Frankrike Storbritannia Italia Tyrkia Tyskland USA Gjelder ferieturer med minst fire overnattinger. Kilde: Ferieundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 38 Statistisk årbok 2007

39 Generelle emner Tid brukt til ulike aktiviteter for personer i alderen år. Gjennomsnitt for 16 alle dager. Timer og minutter Begge kjønn Menn Kvinner I alt ,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 24,00 1. Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. i alt ,38 3,29 3,37 3,47 5,29 4,40 4,30 4,34 1,56 2,23 2,48 2, Inntektsgivende arbeid... 3,20 3,12 3,17 3,25 5,02 4,17 4,06 4,09 1,47 2,10 2,32 2, Arbeidsreiser ,18 0,18 0,20 0,22 0,26 0,23 0,24 0,25 0,10 0,13 0,16 0,18 2. Husholdsarbeid i alt ,09 3,39 3,31 3,18 2,13 2,26 2,36 2,41 5,55 4,46 4,22 3, Husarbeid ,30 1,57 1,34 1,25 0,38 0,47 0,46 0,51 4,14 3,01 2,18 1, Vedlikeholdsarbeid ,27 0,25 0,25 0,27 0,41 0,37 0,36 0,36 0,13 0,15 0,16 0, Omsorgsarbeid ,30 0,37 0,45 0,33 0,17 0,25 0,30 0,24 0,42 0,46 0,59 0, Kjøp av varer og tjenester. 0,19 0,22 0,22 0,24 0,15 0,18 0,19 0,21 0,23 0,26 0,26 0, Annet husholdsarbeid.... 0,09 0,08 0,11 0,12 0,10 0,10 0,13 0,11 0,09 0,07 0,09 0, Reiser i samband med husholdsarbeid ,13 0,10 0,13 0,19 0,11 0,09 0,13 0,19 0,14 0,11 0,14 0,19 3. Utdanning i alt ,20 0,31 0,31 0,25 0,23 0,30 0,29 0,22 0,17 0,31 0,33 0,27 4. Personlige behov i alt ,28 10,15 10,04 9,58 10,20 10,11 9,58 9,46 10,35 10,19 10,10 10, Personlig pleie ,07 8,59 8,51 8,56 9,00 8,54 8,43 8,44 9,14 9,03 8,57 9, Måltider ,21 1,16 1,13 1,03 1,20 1,17 1,15 1,03 1,21 1,16 1,12 1,04 5. Fritid i alt ,10 6,02 6,11 6,24 5,20 6,08 6,21 6,28 5,01 5,56 6,01 6, Idrett og friluftsliv ,28 0,30 0,31 0,31 0,32 0,35 0,37 0,34 0,25 0,26 0,25 0, Underholdning ,07 0,10 0,13 0,14 0,09 0,12 0,15 0,14 0,05 0,07 0,11 0, Fjernsynsseing ,01 1,16 1,24 1,48 1,10 1,24 1,36 2,01 0,53 1,09 1,14 1, Sosialt samvær ,43 1,59 2,00 1,45 1,31 1,49 1,49 1,32 1,54 2,08 2,09 1, Lesing ,42 0,45 0,39 0,35 0,46 0,48 0,40 0,32 0,38 0,43 0,38 0, Annen fritid ,46 0,56 0,52 0,57 0,47 0,52 0,52 1,00 0,45 1,00 0,52 0, Reiser i samband med fritid 0,23 0,26 0,32 0,34 0,25 0,28 0,33 0,35 0,21 0,24 0,31 0,32 6. Annet, uoppgitt ,15 0,05 0,06 0,08 0,15 0,05 0,06 0,08 0,15 0,04 0,06 0,07 Tallet på observasjoner Kilde: Tidsbruk, levekårsundersøkelse, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Endring i tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag fra 1971 til 2000, 17 etter kjønn i alderen år. Minutter Fritid Husholdsarbeid Utdanning Søvn, måltider Menn Kvinner Inntektsarbeid Minutter Kilde: Tidsbruk, levekårsundersøkelse, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

40 Generelle emner 18 Mest brukte fornavn 1 i Jenter og gutter Nr. Jenter Gutter Navn Antall Per Navn Antall Per Thea Jonas Emma Mathias Sara Alexander Julie Andreas Ida Elias Hanna Kristian Nora Sebastian Ingrid Markus Emilie Sander Amalie Tobias Maria Martin Malin Henrik Sofie Emil Leah Lukas Anna Daniel Linnea Adrian Andrea Magnus Vilde Kristoffer Aurora Oliver Hedda Noah Mathilde Benjamin Tuva Jakob Mia Philip Frida Nikolai Marie Oskar Oda Fredrik Elise Marius Helene Sondre Maja William Karoline Theodor Victoria Isak Mina Thomas Marte Kasper Martine Håkon Selma Even Kaja Eirik Mari Johannes Kristine Mats Maren Erik Jenny Ole Ella Simen Natalie Herman Camilla Joakim Eline Jonathan Celine Lars Ane Sigurd Madeleine Jørgen Mathea David Tiril Julian Ingeborg Aksel Ulike skrivemåter er slått sammen og tabellen viser vanligste skrivemåte. 2 Omfatter barn som fikk navn i 2006 (totalt jenter og gutter), dvs. ikke alle som ble født i Kilde: Navnetoppen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 40 Statistisk årbok 2007

41 Naturressurser og miljø

42 Naturressurser og miljø Vernede områder 1 etter lov om naturvern, etter fylke. Antall 2 og areal desember Nasjonalparker Naturreservater Landskapsvernområder Andre områdefredninger 4 Antall Areal Antall Areal Antall Areal Antall Areal Hektar Hektar Hektar Hektar Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard Tabellen omfatter ikke naturminner (99 geologiske + ca. 190 trær) og artsfredning uten biotopvern (plante- og dyreliv). 2 Noen områder er spredt over flere fylker. Summen av antallet i fylkene er derfor høyere enn totalantallet. 3 Fra og med 31. desember 2003 er arealtallene oppgitt ut fra en digital arealanalyse mellom verneområdene og N50. Dette har gitt større nøyaktighet i arealtallene. 4 Gjelder plante-, fugle- og dyrefredningsområder (biotopvern). 5 Områdene på Svalbard er fredet med hjemmel i svalbardmilljøloven. De er ikke tatt med i totaltall for verneområder. Med "Andre områdefredninger" menes her geotopvernområder. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning. Mer informasjon: og 42 Statistisk årbok 2007

43 Naturressurser og miljø 20 Samlet areal, arealfordelinger og kystlinjens lengde 1, etter fylke I alt Arealfordeling land - vann Land Ferskvann Arealfordeling fastland - øyer Fastland Øyer i saltvann km moh. Arealfordeling høydelag moh. moh. Kystlinje 900 moh. Fastland og over km Kongeriket Norge Svalbard Jan Mayen Hovedlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Øyer Prosent Kongeriket Norge. 100,0 94,8 5,2 78,3 21,7 33,6 30,1 18,7 17,6 100,0. Svalbard ,0 99,4 0,6. 100,0 43,3 37,6 14,7 4,4 100,0. Jan Mayen ,0 99,9 0,1. 100,0 45,4 27,1 12,5 15,1 100,0. Hovedlandet ,0 94,0 6,0 93,1 6,9 31,7 28,7 19,5 20,1 100,0. Østfold ,0 92,9 7,1 96,5 3,6 99,8 0, Akershus ,0 93,1 6,9 99,6 0,3 79,3 19,5 1,2 -.. Oslo ,0 93,9 6,1 99,4 0,6 59,5 40,5 0,0 -.. Hedmark ,0 95,2 4,8 100,0. 16,3 29,3 34,3 20,1.. Oppland ,0 94,4 5,6 100,0. 4,4 15,9 22,5 57,2.. Buskerud ,0 92,5 7,5 100,1 0,0 18,8 21,5 17,5 42,3.. Vestfold ,0 96,5 3,5 94,4 5,3 89,2 10,8 0,0 -.. Telemark ,0 90,6 9,4 99,8 0,3 23,9 20,3 23,7 32,1.. Aust-Agder ,0 90,8 9,2 99,5 1,1 37,3 21,3 19,7 21,7.. Vest-Agder ,0 91,8 8,2 98,9 1,2 42,1 28,5 23,8 5,6.. Rogaland ,0 91,6 8,4 93,6 5,9 45,3 21,3 19,7 13,7.. Hordaland ,0 94,1 5,9 86,5 13,5 28,7 15,4 17,6 38,3.. Sogn og Fjordane ,0 94,9 5,1 96,3 3,7 21,5 19,0 17,6 41,9.. Møre og Romsdal.. 100,0 96,5 3,5 88,5 11,4 32,6 23,7 17,2 26,5.. Sør-Trøndelag ,0 94,6 5,4 94,4 5,6 27,8 25,9 28,1 18,1.. Nord-Trøndelag ,0 92,7 7,3 96,1 3,9 37,8 40,5 19,4 2,3.. Nordland ,0 93,8 6,2 83,6 16,4 36,2 28,5 22,8 12,5.. Troms Romsa ,0 96,2 3,8 78,4 21,6 31,6 27,9 26,7 13,8.. Finnmark Finnmárku 100,0 94,1 5,9 94,1 5,9 42,1 52,5 5,2 0,2.. 1 Nye beregninger basert på N50 Kartdata og ABAS for I alt, land og ferskvann. Øvrige tall er basert på analoge metoder og kan derfor gi avvik i totaltall. 2 Medregnet og 125 km 2 breareal på henholdsvis Svalbard og Jan Mayen. Kilde: Statens kartverk og Norsk polarinstitutt. Mer informasjon: og Statistisk årbok

44 Naturressurser og miljø 21 Luftens temperatur. Celsiusgrader 1 Stasjon Året Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Oslo Normal 5,7-4,3-4,0-0,2 4,5 10,8 15,2 16,4 15,2 10,8 6,3 0,7-3,1 (Blindern) Gj.snitt ,7-2,4-3,2-3,3 4,6 12,0 16,0 20,0 18,1 15,0 8,5 4,1 2,4 Maks. " 30,5 6,9 9,7 9,4 13,2 25,2 28,5 30,5 29,9 22,5 17,5 13,2 9,6 Min. " -15,7-11,1-15,7-15,0-2,4 2,2 6,1 9,0 9,4 7,5-0,2-5,6-5,7 Rena Normal 1,9-11,2-9,6-3,7 1,7 8,2 13,2 14,3 12,5 7,7 2,9-4,3-9,3 (Haugedalen) Gj.snitt ,3-6,3-7,5-7,7 2,5 8,4 14,9 17,7 15,5 12,2 5,3-1,0-2,1 Maks. " 31,3 5,3 9,6 6,6 14,2 24,4 31,3 29,8 29,2 22,5 17,2 9,9 8,9 Min. " -25,0-16,3-22,9-25,0-8,7-5,0-1,6 5,4 4,5 1,2-8,4-16,0-12,6 Torungen fyr.. Normal 7,2-0,3-0,8 1,3 4,4 9,4 13,7 15,5 15,3 12,5 9,1 4,6 1,6 Gj.snitt ,0 1,0 0,2-1,4 4,7 10,5 14,1 18,8 18,0 15,7 11,4 8,3 7,1 Maks. " 26,6 8,2 6,8 6,6 12,9 19,2 19,2 25,5 26,6 22,4 16,5 16,3 12,4 Min. " -11,7-7,5-7,6-11,7-1,3 5,1 7,6 11,9 11,6 10,4 3,5 0,0-0,9 Sola Normal 7,4 0,8 0,6 2,7 5,5 9,9 12,8 14,2 14,4 11,7 8,8 4,6 2,2 Gj.snitt ,1 1,6 1,8-0,3 5,3 10,8 12,6 17,5 17,1 16,3 11,5 8,2 7,2 Maks. " 28,1 8,3 10,0 9,6 12,2 23,8 27,6 28,1 25,4 25,6 18,1 12,5 11,4 Min. " -13,3-7,1-5,3-13,3-1,2 2,7 5,0 8,8 10,8 9,8 3,6-0,3-2,2 Bergen Normal 7,6 1,3 1,5 3,3 5,9 10,5 13,3 14,3 14,1 11,2 8,6 4,6 2,4 (Florida) Gj.snitt ,3 2,7 3,0 0,6 5,7 11,2 13,3 17,5 17,5 15,4 10,5 7,2 6,6 Maks. " 28,0 9,1 13,2 9,2 15,5 24,6 27,5 28,0 26,4 27,1 17,8 13,3 11,5 Min. " -8,3-3,8-3,3-8,3-1,5 2,0 4,7 8,4 10,8 9,7 3,6 0,3-1,0 Lærdal Normal 5,9-2,5-2,2 1,3 5,2 10,3 13,5 14,7 13,9 9,9 6,1 1,4-1,2 (Moldo) Gj.snitt ,5-1,2-1,2-1,4 5,5 10,3 13,7 17,7 16,5 12,7 7,4 4,9 4,9 Maks. " 30,3 11,7 6,7 10,9 14,9 21,7 30,3 29,3 28,0 22,0 16,6 15,7 14,2 Min. " -11,4-10,0-10,6-11,4-2,5-0,4 1,1 6,1 9,7 6,4-1,9-3,0-3,6 Røros lufthavn. Normal 0,3-11,2-9,7-5,6-0,7 5,6 10,1 11,4 10,4 6,1 1,7-5,2-9,1 Gj.snitt ,1-7,6-6,9-12,5-1,3 4,7 11,0 14,1 12,8 9,5 2,8-1,4-0,5 Maks. " 29,5 5,1 3,7 3,1 10,1 18,1 29,5 26,3 26,2 23,0 13,0 6,9 6,6 Min. " -33,9-28,1-26,4-33,9-23,3-7,1-4,0-1, ,6-16,4-15,7-10,9 Værnes Normal 5,0-3,4-2,5 0,1 3,6 9,1 12,5 13,7 13,3 9,5 5,7 0,5-1,7 Gj.snitt ,0-0,3-0,9-4,7 4,8 9,9 12,7 16,0 17,4 13,1 7,1 4,1 4,5 Maks. " 27,3 9,4 6,7 5,3 15,8 22,7 26,4 26,5 27,3 22,9 18,6 12,6 10,9 Min. " -19,6-15,5-15,5-19,6-6,6-0,8 5,4 6,1 8,8 6,3-2,9-9,7-2,8 Bodø VI Normal 4,5-2,2-2,0-0,6 2,5 7,2 10,4 12,5 12,3 9,0 5,3 1,2-1,2 Gj.snitt ,9 1,7-0,8-3,1 4,0 8,8 9,5 12,7 15,1 10,5 4,8 3,7 3,5 Maks. " 24,2 9,5 5,9 6,0 14,2 19,6 21,1 24,2 23,2 18,7 12,3 9,0 8,2 Min. " -11,3-8,9-8,9-11,3-6,6-0,7 5,3 5,8 6,5 1,9-6,4-7,5-5,8 Tromsø Normal 2,5-4,4-4,2-2,7 0,3 4,8 9,1 11,8 10,8 6,7 2,7-1,1-3,3 Gj.snitt ,9 0,0-2,6-4,3 2,8 7,4 9,3 10,9 11,8 8,0 1,7 1,1 0,7 Maks. " 22,3 7,2 4,9 5,1 13,7 19,7 20,4 21,9 22,3 18,0 10,1 8,3 7,2 Min. " -11,5-10,5-11,5-11,2-8,7-2,4 3,7 5,1 5,0-0,6-8,1-7,0-4,7 Vardø radio... Normal 1,3-5,1-5,4-3,6-1,1 2,5 6,2 9,2 9,1 6,6 2,4-1,3-3,7 Gj.snitt ,8-2,5-4,6-3,1 2,6 4,7 8,3 9,6 10,0 7,0 2,3-0,3-0,2 Maks. " 22,8 7,3 4,8 3,1 9,2 18,7 18,0 18,9 22,8 17,7 9,1 5,5 7,3 Min. " -15,9-15,9-12,4-13,3-4,1-2,3 2,9 5,4 6,0 1,0-7,5-6,4-7,4 Karasjok- Markannjarga Normal -2,4-17,1-15,4-10,3-3,1 3,8 10,1 13,1 10,7 5,3-1,3-9,4-15,3 Gj.snitt ,7-12,6-14,8-12,8 0,8 5,5 11,7 12,6 12,5 5,6-2,7-6,7-7,8 Maks. " 27,4 7,2 4,8 3,2 12,2 22,2 27,4 27,2 24,4 17,3 12,2 4,4 5,9 Min. " -38,8-29,9-36,6-38,8-23,1-5,4-0,9 0,8 0,7-5,2-26,2-28,9-30,4 1 Temperaturnormalen er basert på gjennomsnitt Målestasjonen på Røros var ute av drift i månedens kaldeste periode. Kilde: Meteorologisk institutt. Mer informasjon: 44 Statistisk årbok 2007

45 Naturressurser og miljø 22 Gjennomsnittstemperatur. Celsiusgrader Celsiusgrader 10 OSLO 8 Gjennomsnittstemperatur Lineær trend Celsiusgrader 10 BERGEN Celsiusgrader 10 TROMSØ Kilde: Meteorologisk institutt. Mer informasjon: Statistisk årbok

46 Naturressurser og miljø 23 Nedbør Stasjon Året Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Nedbørhøyde i mm 1 Oslo (Blindern) Normal Rena (Haugedalen) Normal Torungen fyr Normal Sola Normal Bergen (Florida) Normal Lærdal (Moldo) Normal Røros lufthavn Normal Værnes Normal Bodø VI Normal Tromsø Normal Vardø radio Normal Karasjok- Markannjarga Normal Døgn med nedbør 2 Oslo (Blindern) Rena (Haugedalen) Torungen fyr Sola Bergen (Florida) Lærdal (Moldo) Røros lufthavn Værnes Bodø VI Tromsø Vardø Karasjok- Markannjarga Nedbørnormalen er basert på gjennomsnitt Døgn med nedbørhøyde 0,1 mm eller mer. Kilde: Meteorologisk institutt. Mer informasjon: 46 Statistisk årbok 2007

47 Naturressurser og miljø Petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel fordelt etter område per desember Område Olje, mill. Sm 3 Gass, mrd. Sm 3 NGL, mill. tonn 1 Omfatter felt i planleggingsfase, funn der utvinning er sannsynlig, men uavklart, og funn som ikke er evaluert. Kilde: Oljedirektoratet. Mer informasjon: Kondensat, mill. Sm 3 Mill. Sm 3 oljeekvivalenter I alt ,0 424,0 22,0 35,0 654,0 Nordsjøen ,0 112,0 8,0 14,0 206,0 Norskehavet ,0 301,0 15,0 22,0 408,0 Barentshavet ,0 11,0 0,0 0,0 39,0 De samlede utvinnbare petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel per desember 2006 Råolje Naturgass NGL Kondensat Totalt Mill. Sm 3 Mrd. Sm 3 Mill. tonn Mill. Sm 3 Mill. Sm 3 o.e. 1 Gjenværende reserver i produksjon Reserver med godkjent/innsendt PUD Sum reserver I planleggingsfase Kan bygges ut på lang sikt F Nye funn under vurdering A Mulige tiltak for økt utvinningsgrad Total Uoppdaget Totalt utvinningspotensial Solgt Kilde: Oljedirektoratet. Mer informasjon: 26 Nyttbar, utbygd og ikke utbygd vannkraft 1. GWh Nyttbar 2 Utbygd per Under utbygging 3 Konsesjon gitt Ikke utbygd Konsesjon søkt Forhåndsmeldt Midlere årsproduksjon. Tallene er ikke direkte sammenlignbare pga. referanse til forskjellige tilsigsperioder; fra 2000 benyttes perioden Planer for ikke utbygd vannkraft er under løpende vurdering, og derfor vil nyttbar vannkraft endre seg fra år til år. 3 Inkluderer "Konsesjon gitt" for årene før Den store økningen fra forrige år skyldes at små kraftverk mellom 50 og kw er tatt med i potensialet. 5 Den store endringen fra forrige år i kategoriene "Vernet" og "Rest" skyldes inkludering av nye vernede vassdrag gjennom supplering av verneplan for vassdrag. Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat. Mer informasjon: Vernet Rest Statistisk årbok

48 Naturressurser og miljø 27 Energibruk i og utenom energisektorene. PJ * Netto forbruk i energisektorene Forbruk utenom energisektorene Utenriks sjøfart Innenlandsk bruk Landbruk og fiske Bergverk Industri Treforedling Kraftintensiv industri Annen industri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport mv Andre næringer Private husholdninger Inkluderer ikke energiforbruk til omvandling. 2 Omfatter også energivarer brukt som råstoff. Kilde: Energiregnskap og energibalanse, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 28 Bruk av energivarer utenom energisektorene og utenriks sjøfart. PJ PJ Gass, fjernvarme, fast brensel Olje til transport 400 Olje utenom transport 200 Elektrisitet * Kilde: Energiregnskap og energibalanse, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 48 Statistisk årbok 2007

49 Naturressurser og miljø 29 Netto sluttforbruk av energibærere. 1 Tall fra energivarebalansen 2 Kull og koks 3 Ved, avlut, avfall Gass gjort flytende Naturgass Andre gasser Petroleumsprodukter 4 Elektrisitet Fjernvarme t toe t Mill. Sm toe t GWh GWh * * Prosentvis endring ,4 2,0-7,7 6,4-3,4-0,7 2,4 5,1 1 Forbruk i energiproduserende næringer og petroleumsprodukter brukt som råstoff er ikke med. 2 Ulike definisjoner medfører enkelte forskjeller i tallene fra energiregnskapet og energivarebalansen. Informasjon om dette finnes på Internett-adressen nedenfor. 3 Medregnet petrolkoks. 4 Bensin, parafin, mellomdestillater og tungolje. Kilde: Energibalansen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 30 Energiforbruk i husholdninger 1. GWh * Totalt stasjonært forbruk Elektrisitet Ved Fyringsolje og tungdestillat Fyringsparafin LPG, tungolje Kull og koks Naturgass Fjernvarme Bensin Autodiesel Forbruk i hytter//fritidsboliger er inkludert. 2 Utenom drivstoff i private biler, men inklusiv bensin brukt i redskaper, gressklippere osv. 3 Forbruk til private biler og redskaper. Kilde: Energiregnskap og energibalanse, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

50 Naturressurser og miljø 31 Total primær energitilførsel. Hele verden og utvalgte land Per enhet Per enhet BNP (2004) BNP (2004) 1 PPP (Purchasing power parity): BNP justert etter lokal kjøpekraft. 2 Inkluderer ikke Hongkong. Kilde: OECD/IEA: Energy Balances of OECD Countries og OECD/IEA: Energy Balances of non-oecd Countries Mer informasjon: Per innbygger (2004) toe/innbygger Mtoe toe/ USD toe/ USD PPP 1 Hele verden , , , , , ,4 0,32 0,21 1,74 OECD , , , , , ,9 0,20 0,19 4,73 Norge ,6 18,7 21,5 25,8 27,2 27,7 0,15 0,16 6,03 Danmark ,8 19,8 17,9 19,3 20,7 20,1 0,12 0,13 3,72 Finland ,4 25,4 29,2 33,0 37,7 38,1 0,29 0,26 7,29 Island ,2 1,5 2,2 3,2 3,4 3,5 0,36 0,39 11,94 Sverige ,3 40,8 47,6 48,7 51,7 53,9 0,20 0,21 6,00 Belgia ,3 47,0 49,1 58,9 59,2 57,7 0,23 0,20 5,54 Frankrike ,7 193,6 227,3 257,6 271,1 275,2 0,19 0,16 4,43 Hellas ,4 15,7 22,2 27,8 29,9 30,5 0,23 0,14 2,76 Italia ,9 132,2 148,0 172,7 181,3 184,5 0,17 0,12 3,17 Nederland ,4 65,0 66,7 75,8 80,9 82,2 0,21 0,18 5,05 Polen ,1 123,0 99,9 89,4 91,4 91,7 0,49 0,21 2,40 Portugal ,2 10,3 17,8 25,3 25,8 26,6 0,24 0,15 2,52 Spania ,4 68,6 91,1 124,7 136,1 142,2 0,22 0,15 3,33 Storbritannia ,7 201,3 212,2 232,9 232,3 233,7 0,15 0,14 3,91 Sveits ,7 20,9 25,0 26,2 26,9 27,1 0,11 0,12 3,63 Tsjekkia ,4 47,3 49,0 40,4 44,2 45,5 0,73 0,27 4,46 Tyrkia ,4 31,5 53,0 77,0 78,8 81,9 0,36 0,15 1,14 Tyskland ,9 360,4 356,2 343,6 347,1 348,0 0,18 0,16 4,22 Ungarn ,3 28,5 28,6 25,0 26,3 26,4 0,48 0,18 2,61 Østerrike ,7 23,3 25,0 29,0 33,0 33,2 0,16 0,14 4,06 Canada ,8 193,0 209,4 250,2 262,6 269,1 0,34 0,28 8,42 Mexico ,2 97,1 124,3 150,4 160,0 165,5 0,27 0,17 1,59 USA , , , , , ,9 0,22 0,22 7,91 Japan ,6 346,5 446,0 528,9 516,1 533,2 0,11 0,16 4,18 Sør-Korea ,6 41,4 92,7 190,9 206,3 213,1 0,35 0,23 4,43 Australia ,6 70,4 87,6 110,5 112,9 115,8 0,25 0,19 5,73 Ikke-OECD , , , , , ,5 0,76 0,24 1,07 Romania ,8 65,1 62,4 36,3 39,0 38,6 0,82 0,23 1,78 Russland ,0 639,7 641,5 1,95 0,49 4,46 Egypt ,1 15,3 31,9 45,9 54,3 56,9 0,49 0,20 0,78 Etiopia ,4 11,1 15,2 18,7 20,5 21,2 2,69 0,44 0,30 Nigeria ,0 52,9 70,9 89,3 97,8 99,0 1,92 0,73 0,77 Sør-Afrika ,1 65,4 91,2 112,9 121,8 131,1 0,87 0,28 2,88 Argentina ,6 41,8 46,1 61,9 59,9 63,7 0,22 0,14 1,66 Brasil ,9 112,0 134,0 185,7 193,7 204,9 0,31 0,15 1,11 Guatemala ,0 3,9 4,5 7,2 7,3 7,6 0,36 0,16 0,62 Venezuela ,3 35,6 43,9 56,7 53,1 56,2 0,47 0,39 2,15 Bangladesh ,4 8,5 12,8 18,7 22,0 22,8 0,41 0,10 0,16 India ,1 240,3 361,6 512,0 548,7 572,9 0,99 0,18 0,53 Indonesia ,1 57,5 97,6 145,9 164,6 174,0 0,88 0,24 0,80 Kina ,3 598,5 866, , , ,4 0,94 0,23 1,24 Thailand ,4 22,8 43,9 74,6 88,8 97,1 0,65 0,21 1,52 50 Statistisk årbok 2007

51 Naturressurser og miljø 32 Viktige fiskebestander tonn Nordøstarktisarktisarktisk vårgytende Barents- Nordøst- Nordøst- Norsk Lodde i Torsk i Sei i Nordsjøen torsk 1 hyse 1 sei 1 sild 2 havet 3, 4 Nordsjøen 2 Nordsjøsild år og eldre. 2 Gytebestand. 3 1 år og eldre. 4 Per 1. august. 5 Inkludert sei vest av Skottland. Kilde: Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) og Havforskningsinstituttet. Mer informasjon: og Bestandsutvikling for nordøstarktisk torsk, norsk vårgytende sild og lodde i 33 Barentshavet. Mill. tonn Mill. tonn Norsk vårgytende sild Lodde i Barentshavet 3 Nordøstarktisk torsk Kilde: ICES og Havforskningsinstituttet. Mer informasjon: og Statistisk årbok

52 Naturressurser og miljø 34 Utslipp til luft * 2006* Samlet klimagassutslipp 2. Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter Karbondioksid. Mill. tonn Metan tonn Lystgass tonn HFK (hydrofluorkarboner). Tonn PFK (perfluorkarboner). Tonn SF 6 (svovelheksafluorid). Tonn Forsurende gasser og ozonforløpere Svoveldioksid tonn Nitrogenoksider tonn Ammoniakk tonn NMVOC tonn Karbonmonoksid tonn Svevestøv 5 Partikler, PM tonn Partikler, PM 2, tonn Miljøgifter Bly. Tonn Kadmium. kg Kvikksølv. kg Arsen. Tonn Krom. Tonn Kobber. Tonn PAH 6. Tonn Dioksiner. g Utslipp omfattet av Kyoto- og Gøteborg-protokollene. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart. 2 Inkluderer karbondioksid, metan, lystgass, HFK, PFK og SF 6. 3 Regnet som NO 2. 4 Flyktige organiske forbindelser utenom metan. 5 PM 10 og PM 2,5 : Partikler med diameter mindre enn henholdsvis 10 eller 2,5 μm (mikrometer). 6 Polysykliske aromatiske hydrokarboner. Kilde: Utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Mer informasjon: og 35 Utslipp til luft tonn CO 2 (mill. tonn) NMVOC (1 000 tonn) Mill. tonn NO x (1 000 tonn) SO 2 (1 000 tonn) * 1 Utslipp omfattet av Kyoto- og Gøteborg-protokollene. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart. Kilde: Utslippsregnskap, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Mer informasjon: og 52 Statistisk årbok 2007

53 Naturressurser og miljø 36 Utslipp til luft av miljøgifter, etter kilde Kilde Bly Kadmium Kvikksølv Arsen Krom Kobber PAH 2 Dioksiner Tonn kg Tonn g I alt , ,3 Stasjonær forbrenning , ,8 Olje- og gassutvinning , ,6 Industri og bergverk , ,3 Andre næringer , ,8 Husholdninger , ,7 Forbrenning av avfall og deponigass. 0, ,4 Prosesser , ,3 Olje- og gassutvinning ,0 Industri og bergverk , ,3 Veistøv og dekkslitasje , Andre prosessutslipp , ,0 Mobile kilder , ,2 Veitrafikk , ,3 Snøscooter , ,0 Småbåt , ,0 Motorredskap , ,0 Jernbane , ,0 Luftfart , ,0 Skip og båter , ,8 Utslipp fra utenriks sjø- og luftfart; salg av drivstoff i Norge 3 I alt , ,8 Sjøfart , ,8 Luftfart , ,0 1 Utslipp omfattet av Århus-protokollen. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart; se nederst i tabellen. 2 Polysykliske aromatiske hydrokarboner. 3 Utslipp ikke omfattet av Århus-protokollen. Kilde: Utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Mer informasjon: og 37 Utslipp til luft, etter kilde Kilde Karbondioksid Svoveldioksioksider Nitrogen- Metan Lystgass 2 Ammoniakk NMVOC3 Karbonmonoksid 1 Utslipp omfattet av Kyoto- og Gøteborg-protokollene. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart; se nederst i tabellen. 2 Regnet som NO2. 3 Flyktige organiske forbindelser utenom metan. 4 Utslipp ikke omfattet av Kyoto- og Gøteborg-protokollene. Kilde: Utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Mer informasjon: og Partikler (PM 10 ) Mill. tonn tonn I alt Stasjonær forbrenning Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Andre næringer Husholdninger Forbrenning av avfall og deponigass Prosesser Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Landbruk Avfallsdeponigass Andre prosessutslipp Mobile kilder Veitrafikk Jernbane Luftfart Skip og båter Andre mobile kilder Utslipp fra utenriks sjø- og luftfart; salg av drivstoff i Norge 4 I alt Sjøfart Luftfart Statistisk årbok

54 Naturressurser og miljø 38 Utslipp til luft av klimagasser, etter næring Næring Karbondioksid 1 Utslipp omfattet av Kyoto-protokollen. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart; se nederst i tabellen. 2 Fordeling på næring er usikker. 3 Inkluderer gassterminal, transport- og supplyskip. 4 Inkluderer utslipp fra søppelforbrenningsanlegg. 5 Inkluderer bergverk. 6 Utslipp ikke omfattet av Kyoto-protokollen. Kilde: Utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Mer informasjon: og Metan Lystgass HFK (hydrofluorkarboner) 2 PFK (perfluorkarboner) SF 6 (svovelheksafluorid) I alt, CO 2 - ekvivalenter Mill. tonn tonn Tonn Mill. tonn I alt Energisektorene i alt Utvinning av olje og gass Utvinning av kull Oljeraffinering Elektrisitetsforsyning Industri i alt Oljeboring Treforedling Produksjon av kjemiske råvarer Mineralsk produksjon Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av andre metaller Produksjon av metallvarer, båter, skip og plattformer Produksjon av tre-, plast- og gummivarer og grafiske og kjemiske varer Produksjon av forbruksvarer Andre næringer i alt Bygg og anlegg Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Landtransport, innenriks Sjøtransport, innenriks Lufttransport, innenriks Annen privat tjenesteyting Offentlig kommunal virksomhet Offentlig statlig virksomhet Private husholdninger Utslipp fra utenriks sjø- og luftfart; salg av drivstoff i Norge 6 I alt Sjøfart Luftfart Statistisk årbok 2007

55 Naturressurser og miljø 39 Utslipp til luft, etter næring tonn Næring Svoveldioksioksider 2 Ammoniakk 3 NMVOC4 Nitrogen- Syreekvivalentemonoksid PM 10 Karbon- Partikler, I alt Energisektorene i alt Utvinning av olje og gass Utvinning av kull Oljeraffinering Elektrisitetsforsyning Industri i alt Oljeboring Treforedling Produksjon av kjemiske råvarer Mineralsk produksjon Produksjon av jern, stål og ferrolegeringer Produksjon av andre metaller Produksjon av metallvarer, båter, skip og plattformer Produksjon av tre-, plast- og gummivarer og grafiske og kjemiske varer Produksjon av forbruksvarer Andre næringer i alt Bygg og anlegg Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Landtransport, innenriks Sjøtransport, innenriks Lufttransport, innenriks Annen privat tjenesteyting Offentlig kommunal virksomhet Offentlig statlig virksomhet Private husholdninger Utslipp fra utenriks sjø- og luftfart; salg av drivstoff i Norge 8 I alt Sjøfart Luftfart Utslipp omfattet av Gøteborg-protokollen. Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart; se nederst i tabellen. 2 Regnet som NO2. 3 Samlet forsurende effekt av SO 2, NO x og NH 3. 4 Flyktige organiske forbindelser utenom metan. 5 Inkluderer gassterminal, transport- og supplyskip. 6 Inkluderer utslipp fra søppelforbrenningsanlegg. 7 Inkluderer bergverk. 8 Utslipp ikke omfattet av Gøteborg-protokollen. Kilde: Utslippsregnskapet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Mer informasjon: og Statistisk årbok

56 Naturressurser og miljø Utslipp til luft av karbondioksid (CO 2 ) fra energibruk 1. Hele verden og OECD- 40 land. Mill. tonn Per enhet BNP Per innbygger (tonn/ (kg/1 000 USD) innbygger) 2004 Hele verden ,2 OECD ,1 Norge ,8 Danmark ,4 Finland ,2 Island ,8 Sverige ,8 Belgia ,1 Frankrike ,4 Hellas ,5 Irland ,1 Italia ,0 Luxembourg ,3 Nederland ,4 Polen ,8 Portugal ,7 Slovakia ,1 Spania ,7 Storbritannia ,0 Sveits ,1 Tsjekkia ,7 Tyrkia ,9 Tyskland ,3 Ungarn ,6 Østerrike ,2 Canada ,2 Mexico ,6 USA ,8 Japan ,5 Sør-Korea ,6 Australia ,6 New Zealand ,1 1 Tallene for Norge i denne OECD-oversikten avviker noe fra de seneste norske utslippsberegningene. 2 BNP 2004 i løpende priser justert etter lokal kjøpekraft. Kilde: OECD Factbook Mer informasjon: 56 Statistisk årbok 2007

57 Naturressurser og miljø 41 Totale utslipp av fosfor og nitrogen fra kommunal avløpssektor, etter fylke I alt Utslipp fra kommunale anlegg Fosfor Lekkasje/ tap fra ledningsnett 1 Utslipp fra små anlegg (<50 pe) Utslipp per tilknyttet innbygger 1 Estimert til 5 prosent av innholdet av fosfor og nitrogen i avløpsvannet før rensing. Kilde: Avløpsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt Utslipp fra kommunale anlegg Nitrogen Lekkasje/ tap fra ledningsnett 1 Utslipp fra små anlegg (<50 pe) Utslipp per tilknyttet innbygger Tonn kg Tonn kg I alt , ,7 I alt , ,5 I alt , ,4 I alt , ,4 I alt , ,5 Fylke 2005 Nordsjøfylkene (1-10) , ,0 Resten av landet (11-20) , ,0 01. Østfold , , Akershus og Oslo , ,0 04. Hedmark , ,1 05. Oppland , ,3 06. Buskerud , ,1 07. Vestfold , ,8 08. Telemark , ,9 09. Aust-Agder , ,3 10. Vest-Agder , ,6 11. Rogaland , ,9 12. Hordaland , ,9 14. Sogn og Fjordane , ,3 15. Møre og Romsdal , ,1 16. Sør-Trøndelag , ,0 17. Nord-Trøndelag , ,7 18. Nordland , ,1 19. Troms Romsa , ,1 20. Finnmark Finnmarkú , ,3 42 Hushaldsavfall i alt og utsortert, etter materiale 1 I alt og utsortert I alt, tonn I alt, kg per innbyggjar Utsortert, tonn Utsortert, kg per innbyggjar Prosent av alt hushaldsavfall til attvinning, inklusive energiutnytting Utsortert, etter materiale, tonn Papir, papp og kartong Glas Plast Metall EE-avfall Treavfall Våtorganisk avfall Park- og hageavfall Tekstilar Farleg avfall Anna Omfattar hushaldsavfall handtert via kommunal renovasjonsordning. Avfall som blir handtert på annan måte (bilvrak, papir til opptenning m.m.) er ikkje medrekna. 2 Tala er nedjusterte for å korrigere for innblanding av næringsavfall. Kjelde: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

58 Naturressurser og miljø 43 Avfallsmengder, etter materiale, kjelde og handsaming tonn * Etter materiale I alt Vanleg avfall Papir, papp og kartong Metall Plast Glas Treavfall Tekstilar Våtorganisk avfall Betong Slam Anna Farleg avfall Etter kjelde I alt Hushald Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Kraft- og vassforsyning Byggje- og anleggsverksemd Tenesteytande næringar Anna eller uspesifisert kjelde Etter handsaming 3 I alt Materialattvinning Kompostering Forbrenning med energiutnytting Forbrenning utan energiutnytting Deponering Anna eller uspesifisert handsaming Førebelse tal er runda av til to gjeldande siffer. 2 Omfattar også bilvrak, papir til opptenning og anna avfall frå hushald som ikkje blir samla inn gjennom den kommunale renovasjonsordninga. 3 Store konstruksjonar som oljeplattformer og skip over 100 brt er ekskluderte. Trykkimpregnert tre er rekna som treavfall fram til 2002 og farleg avfall frå Anaerob biologisk handsaming er inkludert i kategorien "Kompostering". Kjelde: Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 58 Statistisk årbok 2007

59 Naturressurser og miljø 44 Tettstedsareal og arealdekke i tettsteder, etter fylke. 1. januar 2005 Tettstedsareal i alt. km 2 Tettstedsareal i prosent av areal i alt Dekket av bygninger Prosent av tettstedsareal Av dette areal til boligbygg Dekket av veier Folkemengde i tettsteder Befolkningstetthet i tettsteder Innb. per km 2 Hele landet ,3 0,7 18,7 7,1 15, Østfold ,9 3,5 14,9 6,5 15, Akershus ,4 5,1 13,3 7,0 14, Oslo ,2 29,6 14,0 6,2 15, Hedmark ,5 0,4 29,1 8,6 14, Oppland ,0 0,4 27,5 7,4 16, Buskerud ,0 0,9 18,1 6,4 15, Vestfold ,7 5,8 14,6 6,5 15, Telemark ,7 0,6 18,2 6,6 15, Aust-Agder ,0 0,7 17,8 6,5 15, Vest-Agder ,3 1,1 18,0 7,4 15, Rogaland ,2 1,9 17,8 7,3 16, Hordaland ,6 1,4 16,3 6,9 16, Sogn og Fjordane ,4 0,3 28,9 7,4 16, Møre og Romsdal ,1 0,9 18,9 6,2 14, Sør-Trøndelag ,3 0,6 22,1 8,0 14, Nord-Trøndelag ,9 0,3 26,8 8,5 15, Nordland ,6 0,3 21,8 8,4 15, Troms Romsa ,9 0,3 22,6 8,5 16, Finnmark Finnmárku ,6 0,1 20,0 8,0 15, Kilde: Miljøstatistikk, arealbruk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Tettstedsareal og arealdekke i tettsteder, etter størrelsesgrupper januar 2005 Størrelsesgruppe Antall tettsteder Tettstedsareal i alt. km 2 Dekket av bygninger Prosent av tettstedsareal Av dette areal til boligbygg Kilde: Miljøstatistikk, arealbruk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Dekket av veier Folkemengde i tettsteder Befolkningstetthet i tettsteder Innb. per km 2 Hele landet ,7 5,2 15, ,9 3,2 14, ,3 3,6 15, ,1 4,2 15, ,5 5,2 15, ,2 5,7 15, ,2 6,6 15, Statistisk årbok

60

61 Befolkning

62 Befolkning 46 Heimehøyrande folkemengd ved folketeljingane Teljingstidspunkt Folkemengd I alt Menn Kvinner Pst. av folkemengd i tettbygde strok 1 Kvinner per menn Innbyggjarar per km 2 landareal aug , ,4 1. feb , ,9 30. april ,8.. 2,9 27. nov , ,4 29. nov , ,9 31. des , ,3 31. des , ,9 31. des , ,5 31. des , ,9 31. des , ,5 3. des , ,3 1. des , ,8 1. des , ,6 1. des , ,2 3. des , ,3 1. des , ,7 1. nov , ,7 1. nov , ,6 1. nov , ,3 3. nov , ,8 3. nov , ,8 1 Tettbygde område med minst 200 busette der avstanden mellom husa som regel ikkje er over 50 meter. Før 1845 er som tettbygde strok rekna byar ("kjøpsteder" og "ladesteder"), i òg andre hussamlingar utanom byar. 2 Ikkje medrekna Svalbard og Jan Mayen. 3 Talet for folkemengd er truleg om lag for lågt. 4 Tal frå omarbeidinga av teljinga i Ikkje medrekna Holt-Dypvåg, personar. 6 Talet for folkemengd er truleg om lag for lågt. 7 Folkemengd som var til stades. 8 Medrekna personar i uoppgitt bustadstrok i 1980, personar i 1990 og personar i Kjelde: Folketeljingar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 62 Statistisk årbok 2007

63 Befolkning 47 Folkemengde per 1. januar, fødte, døde, flyttinger og folketilvekst Folkemengde per 1. januar Levendefødte Døde Innflyttingeflyttinger I alt Prosent 3 Ut- Folketilvekst I alt Menn Kvinner , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,78 Statistisk årbok

64 Befolkning 47 (forts.). Folkemengde per 1. januar, fødte, døde, flyttinger og folketilvekst Folkemengde per 1. januar Levendefødte 1 Døde Innflyttingeflyttinger 2 I alt Prosent Ut- Folketilvekst I alt Menn Kvinner , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Som levendefødte regnes foster som viser livstegn ved fødselen. 2 Før 1951 bare utvandring til andre verdensdeler (oversjøiske områder). 3 Regnet av folkemengden per 1. januar. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 64 Statistisk årbok 2007

65 Befolkning 48 Folketilvekst. Tal Tal Fødselsoverskot Nettoinnflytting Folketilvekst Kjelde: Folkemengd, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 49 Folkemengd, landareal og folketettleik, etter fylke Folkemengd 1. januar Landareal Hovudlandet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tala gjeld fylkesinndelinga vedkomande år. Personar på Jan Mayen og i norske busetjingar på Svalbard er som regel registrert busette i ein norsk kommune. 2 Gjeld hovudlandet. Arealet for heile landet er utrekna på nytt 1. januar Kjelde: Folkemengd, Statistisk sentralbyrå og Statens kartverk. Meir informasjon: Innb. per km Statistisk årbok

66 Befolkning 50 Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk, etter fylke. 1. januar I alt 2 I alt (sum tettsteder) Absolutte tall Tettbygde strøk Tettsteder med færre enn bosatte Tettsteder med minst bosatte Spredtbygde strøk Prosent 1 Ny metode for avgrensning av tettsteder som kan påvirke sammenlignbarheten med tall fra årganger før Medregnet i alt personer som er uplasserte på bostedsstrøk. 3 Ikke medregnet personer som er uplasserte på bostedsstrøk. Kilde: Befolkningsstatistikk, folkemengde, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt 3 I alt Tettbygde strøk Tettsteder med færre enn bosatte Tettsteder med minst bosatte Spredtbygde strøk I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Personer i bosetningene 1. januar 1. Svalbard I alt Bosetningens nasjonalitet Norsk 2 Russisk 3 Polsk * Tallene er noe usikre. 2 Omfatter de to bosetningene Longyearbyen og Ny-Ålesund, og tar med personer som er registrert bosatt i en norsk kommune. 3 Består av bosetningen i Barentsburg. Før 1993 sovjetisk. 4 Består av bosetningen på Hornsund, en permanent forskningsstasjon ledet av Polish Academy of Sciences. Kilde: Svalbard likningskontor, befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Sysselmannen på Svalbard og Trust Arktikugol. Mer informasjon: 66 Statistisk årbok 2007

67 Befolkning 52 Norsk bosetning på Svalbard, etter alder og kjønn januar I alt Alder I alt Menn Kvinner Tabellen omfatter personer som er registrert bosatt i en norsk kommune. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

68 Befolkning 53 Tettsteder med minst innbyggere. Folkemengde og areal Tettsted *. Areal. km 2 4 Oslo ,3 Bergen ,6 Stavanger/Sandnes ,1 Stavanger Sandnes Trondheim ,4 Fredrikstad/Sarpsborg ,4 Fredrikstad Sarpsborg Drammen ,4 Porsgrunn/Skien ,4 Porsgrunn Skien Kristiansand ,8 Tromsø ,1 Tønsberg ,3 Ålesund ,3 Langevåg Ålesund Spjelkavik Haugesund ,9 Sandefjord ,6 Bodø ,3 Moss ,7 Arendal ,4 Hamar ,7 Larvik ,1 Halden ,8 Harstad ,6 Lillehammer ,8 Molde ,1 Mo i Rana ,5 Kongsberg ,5 Gjøvik ,6 Horten ,5 Askøy ,0 Kristiansund ,8 Narvik ,5 Hønefoss ,9 Jessheim ,9 Elverum ,0 Ski ,4 Askim ,6 Alta ,4 Drøbak ,8 Leirvik ,5 Steinkjer ,4 Kongsvinger ,1 Nesoddtangen ,6 Vennesla ,3 Mandal ,6 Stjørdalshalsen ,1 1 Tettsted: Tettbygd område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. 2 I kommuner der andelen personer bosatt i tettsteder overstiger 50 prosent av kommunens folkemengde, er personer uten opplysning om bostedsstrøk (tett-/spredtbygd) lagt til det største tettstedet i kommunen. 3 Ved å fordele personer uten opplysning om bostedsstrøk på samme måte som i 1970, ville folkemengden i de største tettstedene vært: Oslo , Bergen , Trondheim og Stavanger Ny avgrensningsmetode som kan påvirke sammenlignbarheten med tidligere tall. 5 Fra og med 1. januar 1999 er sammenvokste tettsteder blitt regnet som ett tettsted. 6 Tallet er trolig ca for lavt. 7 Tettstedet Ålesund/Spjelkavik ble per 1. januar 2002 slått sammen med Langevåg tettsted til Ålesund tettsted. Kilde: Befolkning i tettsteder, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 68 Statistisk årbok 2007

69 Befolkning 54 Folkemengde i de største byer i verden 1 Land og byer Dato Folkemengde Europa Norge Oslo kommune Oslo m. forst " Bergen " Trondheim " Danmark København København m. forst " Århus " Finland Helsinki (Helsingfors) Helsinki m. forst " Espoo (Esbo) " Færøyene Torshavn Grønland Nuuk (Godthåb) Island Reykjavik Reykjavik m. forst " Sverige Stockholm Stockholm m. forst Gøteborg Gøteborg m. forst Albania Tirana Andorra Andorra la Vella Belgia Brussel Brussel m. forst " Antwerpen " Bosnia-Hercegovina Sarajevo Bulgaria Sofia Estland Tallinn Frankrike Paris Paris m. forst Marseille Marseille m. forst Hellas Athen Athen m. forst " Tessaloniki " Hviterussland Minsk Irland Dublin Dublin m. forst Land og byer Dato Folkemengde Italia Roma Roma m. forst " Milano " Milano m. forst " Napoli " Serbia Beograd Beograd m. forst Kroatia Zagreb Latvia Riga Liechtenstein Vaduz Litauen Vilnius Luxembourg Luxembourg Makedonia Skopje Malta Valletta Moldova Chisinau Monaco Monaco-Ville Montenegro Podgorica Nederland Amsterdam Amsterdam m. forst " Rotterdam " Polen Warszawa Warszawa m. forst Lodz Krakow " Wroclaw " Poznan " Portugal Lisboa Lisboa m. forst Romania Bucuresti Russland Moskva Moskva m. forst " St. Petersburg " Novorosibirsk " Jekaterinburg " Nisjnij-Novgorod (Gorkij) " Samara (tidl. Kujbysjev) " Omsk " Kasan " Statistisk årbok

70 Befolkning 54 (forts.). Folkemengde i de største byer i verden 1 Land og byer Dato Folkemengde Europa (forts.) Russland (forts.) Tsjeljabinsk " Rostov " Ufa " Volgograd " Slovakia Bratislava Slovenia Ljubljana Spania Madrid Madrid m. forst " Barcelona " Valencia " Sevilla " Zaragoza " Malaga " Storbritannia London London m. forst Birmingham Leeds " Glasgow " Edinburgh " Sveits Zürich Zürich m. forst Tsjekkia Praha Brno " Tyrkia Ankara Istanbul " Istanbul m. forst " Izmir " Bursa " Adana " Tyskland Berlin Berlin m. forst Hamburg Hamburg m. forst München München m. forst Köln Ukraina Kiev Kharkov Dnipropetrovsk " Odessa " Donetsk " Ungarn Budapest Budapest m.forst " Østerrike Wien Wien m. forst Afrika Algerie Alger Alger m. forst Angola Luanda Benin Porto Novo Land og byer Dato Folkemengde Botswana Gaborone Burkina Faso Ouagadougou Burundi Bujumbura Djibouti Djibouti Egypt Kairo Kairo m. forst " Alexandria " Ekvatorial-Guinea Malabo Elfenbeinskysten Yamoussoukro Abidjan Eritrea Asmara Etiopia Addis Abeba Gabon Libreville Gambia Banjul m. forst Ghana Accra Guinea Conakry Guinea Bissau Bissau Kamerun Yaoundé Douala " Kapp Verde Praia Kenya Nairobi Komorene Moroni Kongo Kinshasa Lubumbashi " Kongo-Brazzaville Brazzaville Lesotho Maseru Liberia Monrovia Libya Tripoli Madagaskar Antananarivo Malawi Lilongwe Mali Bamako Statistisk årbok 2007

71 Befolkning 54 (forts.). Folkemengde i de største byer i verden 1 Land og byer Dato Folkemengde Afrika (forts.) Marokko Rabat Casablanca Mauritania Nouakchott Mauritius Port-Louis Mayotte Mamoutzou Mosambik Maputo Namibia Windhoek Niger Niamey Nigeria Abuja Lagos Lagos m. forst Réunion Saint-Denis Rwanda Kigali São Tomé og Príncipe Sao Tome Senegal Dakar Dakar m. forst " Den sentralafrikanske republikk Bangui Seychellene Victoria Sierra Leone Freetown Somalia Mogadishu Sudan Khartoum Khartoum m. forst Swaziland Mbabane Sør-Afrika Pretoria Cape Town " Durban " Johannesburg " East Rand " Tanzania Dodoma Dar es Salaam " Togo Lomé Tsjad Ndjamena Tunisia Tunis Tunis m. forst " Uganda Kampala Land og byer Dato Folkemengde Vest-Sahara El Aaiun Zambia Lusaka Zimbabwe Harare Nord- og Mellom-Amerika Antigua og Barbuda Saint John's Aruba Oranjestad Bahamas Nassau m. forst Barbados Bridgetown m. forst Belize Belmopan Canada Ottawa Toronto " Toronto m. forst Montreal Montreal m. forst Vancouver m. forst " Caymanøyene George Town Costa Rica San José San José m. forst " Cuba Havanna Dominica Roseau Den dominikanske republikk Santo Domingo El Salvador San Salvador San Salvador m. forst " Grenada Saint George's Guatemala Guatemala Guatemala by m. forst Haiti Port-au-Prince Port-au-Prince m. forst Honduras Tegucigalpa Jamaica Kingston m. forst Mexico Mexico by Mexico by m. forst Guadalajara Nicaragua Managua Panama Panama by m. forst Puerto Rico San Juan San Juan m. forst " Statistisk årbok

72 Befolkning 54 (forts.). Folkemengde i de største byer i verden 1 Land og byer Dato Folkemengde Nord- og Mellom-Amerika (forts.) St. Kitts og Nevis Basseterre St. Lucia Castries m. forst St. Vincent og Grenadinene Kingstown Trinidad og Tobago Port-of-Spain USA 5 Washington, D.C. m. forst New York New York m. forst Los Angeles Los Angeles m. forst Chicago Chicago m. forst Houston Houston m. forst Philadelphia Philadelphia m. forst Phoenix Phoenix m. forst San Antonio San Antonio m. forst San Diego San Diego m. forst Dallas Dallas m. forst Miami m. forst " Atlanta m. forst " Detroit m. forst " Boston m. forst " San Francisco m. forst " Riverside-San Bernardino m. forst " Seattle m. forst " Minneapolis m. forst " St. Louis m. forst " Baltimoe m. forst " Tampa m. forst " Pittsburgh m. forst " Denver m. forst " Cleveland m. forst " Portland m. forst " Cincinnati m. forst " Sacramento m. forst " Kansas City m. forst " Orlando m. forst " San Jose m. forst " Columbus (Ohio) m. forst " Las Vegas m. forst " Virginia Beach-Norfolk m. forst. " Providence m. forst " Indianapolis m. forst " Milwaukee m. forst " Charlotte m. forst " Austin m. forst " Nashville-Davidson m. forst.... " New Orleans m. forst " Memphis m. forst " Jacksonville m. forst " Louisville m. forst " Hartford m. forst " Buffalo m. forst " Richmond m. forst " Oklahoma m. forst " Birmingham m. forst " Rochester m. forst " Salt Lake City m. forst " Land og byer Dato Folkemengde Sør-Amerika Argentina Buenos Aires Buenos Aires m. forst Córdoba Bolivia La Paz La Paz m. forst Brasil Brasilia Brasilia m. forst " São Paulo " São Paulo m. forst " Rio de Janeiro " Rio de Janeiro m. forst " Salvador " Belo Horizonte " Belo Horizonte m. forst " Fortaleza " Curitiba " Manaus " Recife " Recife m. forst " Belem " Porto Alegre " Porto Alegre m. forst " Chile Santiago Colombia Bogotá Cali " Medellín " Barranquilla " Ecuador Quito Guayaquil Guyana Georgetown Paraguay Asunción Asunción m. forst Peru Lima Surinam Paramaribo Uruguay Montevideo Venezuela Caracas Caracas m. forst Maracaibo Valencia " Asia Afghanistan Kabul Armenia Jerevan Aserbajdsjan Baku Bahrain Manama Statistisk årbok 2007

73 Befolkning 54 (forts.). Folkemengde i de største byer i verden 1 Land og byer Dato Folkemengde Asia (forts.) Bangladesh Dhaka Dhaka m. forst Chittagong Bhutan Thimpu Brunei Bandar Seri Begawan De forente arabiske emirater Abu Dhabi Dubai " Filippinene Manila Manila m. forst Georgia Tbilisi Hongkong Victoria Victoria m. forst Kowloon India New Delhi Mumbai " Mumbai m. forst Delhi Delhi m. forst Calcutta Calcutta m. forst Bangalore Madras " Ahmedabad " Hyderabad " Pune " Kanpur " Surat " Jaipur " Lucknow " Nagpur " Indonesia Jakarta Jakarta m. forst " Surabaja Bandung " Medan " Bekasi " Semarang " Tangerang " Palembang " Irak Bagdad Iran Teheran Teheran m. forst Mashhad Esfahan " Tabriz " Israel Jerusalem Japan Tokyo Tokyo m. forst " Yokohama " Osaka " Osaka m. forst Nagoya Sapporo " Land og byer Dato Folkemengde Japan (forts.) Kobe " Kyoto " Fukuoka " Kawasaki " Saitama " Hiroshima " Jemen Sana Jordan Amman Kambodsja Phnom-Penh Kasakhstan Astana Almaty (tidl. Alma Ata) " Kina Beijing Beijing m. forst Shanghai Shanghai m. forst Tianjin Guangzhou (Kanton) " Guangzhou (Kanton) m. forst Wuhan Chongqing " Shenyang " Nanjing " Harbin " Chengdu " Xian " Jinan " Changchun " Dalian " Kirgisistan Bisjkek (tidl. Frunze) Nord-Korea Pyonyang Sør-Korea Seoul Seoul m. forst " Pusan " Inchon " Taegu " Taejon " Kwangju " Kuwait Kuwait by m. forst Kypros Nicosia (Lefkosia) Lefkosa Laos Vientiane Libanon Beirut Beirut m. forst Malaysia Kuala Lumpur Kuala Lumpur m. forst " Maldivene Malé Mongolia Ulan Bator Myanmar (tidl. Burma) Yangon (tidl. Rangoon) Statistisk årbok

74 Befolkning 54 (forts.). Folkemengde i de største byer i verden 1 Land og byer Dato Folkemengde Asia (forts.) Nepal Katmandu Oman Muskat m. forst Pakistan Islamabad Karachi " Lahore " Faisalabad " Rawalpindi " Multan " Gujranwala " Hyderabad " Peshawar " Det palestinske området Gaza Qatar Doha Saudi-Arabia Riyadh Jeddah " Mekka " Singapore Singapore Sri Lanka Colombo Colombo m. forst Syria Damaskus Aleppo Tadsjikistan Dusjanbe Taiwan Taipei Taipei m. forst " Gaoxiung " Thailand Bangkok Turkmenistan Asjkhabad Usbekistan Tasjkent Vietnam Hanoi Hanoi m. forst Ho Chi Minh-byen Land og byer Dato Folkemengde Øst-Timor Dili Oseania Australia Canberra Sydney " Melbourne " Brisbane " Perth " Adelaide " Cookøyene Avarua (Raratonga) Fiji Suva m. forst Fransk Polynesia Papeete Kiribati Bairiki m. forst Marshalløyene Majuro Mikronesiaføderasjonen Palikir Nauru Yaren m forst New Zealand Wellington m. forst Auckland m. forst " Nord-Marianene Capitol Hill Ny-Caledonia Nouméa Palau Koror Papua Ny Guinea Port Moresby Salomonøyene Honiara Samoa Apia Tonga Nukualofa Tuvalu Vaiaku Vanuatu Vila I tabellen nevnes først hovedstedene og deretter en oversikt over noen av landenes største byer. Folketallet for byer uten forsteder gjelder som regel det administrative området. I u-land er innbyggertallet for en rekke byer usikre. 2 Omfatter Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo og Ski. 3 Hovedstadsregionen medregnet Espoo, Kauniainen og Vantaa. 4 Pretoria er administrativ, Cape Town lovgivende hovedstad. 5 For byer med forsteder er "Standard metropolitan statistical area" benyttet. 6 Den greske delen. 7 Den tyrkiske delen. Kilde: Statistisk årsbok för Finland Statistisk årbok för Sverige Mer informasjon: og 74 Statistisk årbok 2007

75 Befolkning 55 Verdens største byer By, land Kilde: Statistikcentralen Finland. Mer informasjon: og Folkemengde Med forsteder 1. Tokyo, Japan Seoul, Sør-Korea New York, USA Mexico City, Mexico São Paulo, Brasil Mumbai, India Los Angeles, USA Delhi, India Shanghai, Kina Calcutta, India Moskva, Russland Jakarta, Indonesia Buenos Aires, Argentina Dhaka, Bangladesh Teheran, Iran Karachi, Pakistan Rio de Janeiro, Brasil Istanbul, Tyrkia Osaka, Japan Kairo, Egypt Lagos, Nigeria Manilla, Filippinene Paris, Frankrike Chicago, USA Uten forsteder 1. Mumbai, India Karachi, Pakistan São Paulo, Brasil Moskva, Russland Shanghai, Kina Delhi, India Seoul, Sør-Korea Istanbul, Tyrkia Mexico City, Mexico Jakarta, Indonesia Tokyo, Japan New York, USA Lagos, Nigeria Kairo, Egypt Beijing, Kina London, Storbritannia Lima, Peru Teheran, Iran Bogotá, Colombia Lahore, Pakistan Rio de Janeiro, Brasil Kinshasa, Kongo Bagdad, Irak Bangkok, Thailand Dhaka, Bangladesh Statistisk årbok

76 Befolkning 56 Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent Heile landet ,6 01 Østfold , Halden , Moss , Sarpsborg , Fredrikstad , Hvaler , Aremark , Marker , Rømskog , Trøgstad , Spydeberg , Askim , Eidsberg , Skiptvet , Rakkestad , Råde , Rygge , Våler , Hobøl ,1 02 Akershus , Vestby , Ski , Ås , Frogn , Nesodden , Oppegård , Bærum , Asker , Aurskog-Høland , Sørum , Fet , Rælingen , Enebakk , Lørenskog , Skedsmo , Nittedal , Gjerdrum , Ullensaker , Nes , Eidsvoll , Nannestad , Hurdal ,2 03 Oslo , Oslo ,9 04 Hedmark , Kongsvinger , Hamar , Ringsaker , Løten , Stange , Nord-Odal , Sør-Odal , Eidskog , Grue , Åsnes , Våler , Elverum ,2 76 Statistisk årbok 2007

77 Befolkning 56 (framh.). Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent 04 Hedmark (framh.) 0428 Trysil , Åmot , Stor-Elvdal , Rendalen , Engerdal , Tolga , Tynset , Alvdal , Folldal , Os ,2 05 Oppland , Lillehammer , Gjøvik , Dovre , Lesja , Skjåk , Lom , Vågå , Nord-Fron , Sel , Sør-Fron , Ringebu , Øyer , Gausdal , Østre Toten , Vestre Toten , Jevnaker , Lunner , Gran , Søndre Land , Nordre Land , Sør-Aurdal , Etnedal , Nord-Aurdal , Vestre Slidre , Øystre Slidre , Vang ,8 06 Buskerud , Drammen , Kongsberg , Ringerike , Hole , Flå , Nes , Gol , Hemsedal , Ål , Hol , Sigdal , Krødsherad , Modum , Øvre Eiker , Nedre Eiker , Lier , Røyken , Hurum , Flesberg , Rollag , Nore og Uvdal ,9 Statistisk årbok

78 Befolkning 56 (framh.). Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent 07 Vestfold , Horten , Holmestrand , Tønsberg , Sandefjord , Larvik , Svelvik , Sande , Hof , Re , Andebu , Stokke , Nøtterøy , Tjøme , Lardal ,5 08 Telemark , Porsgrunn , Skien , Notodden , Siljan , Bamble , Kragerø , Drangedal , Nome , Bø , Sauherad , Tinn , Hjartdal , Seljord , Kviteseid , Nissedal , Fyresdal , Tokke , Vinje ,6 09 Aust-Agder , Risør , Grimstad , Arendal , Gjerstad , Vegårshei , Tvedestrand , Froland , Lillesand , Birkenes , Åmli , Iveland , Evje og Hornnes , Bygland , Valle , Bykle ,6 10 Vest-Agder , Kristiansand , Mandal , Farsund , Flekkefjord , Vennesla , Songdalen , Søgne , Marnardal ,9 78 Statistisk årbok 2007

79 Befolkning 56 (framh.). Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent 10 Vest-Agder (framh.) 1026 Åseral , Audnedal , Lindesnes , Lyngdal , Hægebostad , Kvinesdal , Sirdal ,9 11 Rogaland , Eigersund , Sandnes , Stavanger , Haugesund , Sokndal , Lund , Bjerkreim , Hå , Klepp , Time , Gjesdal , Sola , Randaberg , Forsand , Strand , Hjelmeland , Suldal , Sauda , Finnøy , Rennesøy , Kvitsøy , Bokn , Tysvær , Karmøy , Utsira , Vindafjord ,0 12 Hordaland , Bergen , Etne , Sveio , Bømlo , Stord , Fitjar , Tysnes , Kvinnherad , Jondal , Odda , Ullensvang , Eidfjord , Ulvik , Granvin , Voss , Kvam , Fusa , Samnanger , Os , Austevoll , Sund , Fjell , Askøy , Vaksdal , Modalen ,2 Statistisk årbok

80 Befolkning 56 (framh.). Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent 12 Hordaland (framh.) 1253 Osterøy , Meland , Øygarden , Radøy , Lindås , Austrheim , Fedje , Masfjorden ,4 14 Sogn og Fjordane , Flora , Gulen , Solund , Hyllestad , Høyanger , Vik , Balestrand , Leikanger , Sogndal , Aurland , Lærdal , Årdal , Luster , Askvoll , Fjaler , Gaular , Jølster , Førde , Naustdal , Bremanger , Vågsøy , Selje , Eid , Hornindal , Gloppen , Stryn ,4 15 Møre og Romsdal , Molde , Kristiansund , Ålesund , Vanylven , Sande , Herøy , Ulstein , Hareid , Volda , Ørsta , Ørskog , Norddal , Stranda , Stordal , Sykkylven , Skodje , Sula , Giske , Haram , Vestnes , Rauma , Nesset , Midsund , Sandøy ,2 80 Statistisk årbok 2007

81 Befolkning 56 (framh.). Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent 15 Møre og Romsdal (framh.) 1547 Aukra , Fræna , Eide , Averøy , Frei , Gjemnes , Tingvoll , Sunndal , Surnadal , Rindal , Halsa , Smøla , Aure ,2 16 Sør-Trøndelag , Trondheim , Hemne , Snillfjord , Hitra , Frøya , Ørland , Agdenes , Rissa , Bjugn , Åfjord , Roan , Osen , Oppdal , Rennebu , Meldal , Orkdal , Røros , Holtålen , Midtre Gauldal , Melhus , Skaun , Klæbu , Malvik , Selbu , Tydal ,5 17 Nord-Trøndelag , Steinkjer , Namsos , Meråker , Stjørdal , Frosta , Leksvik , Levanger , Verdal , Mosvik , Verran , Namdalseid , Inderøy , Snåsa , Lierne , Røyrvik , Namsskogan , Grong , Høylandet , Overhalla ,6 Statistisk årbok

82 Befolkning 56 (framh.). Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent 17 Nord-Trøndelag (framh.) 1748 Fosnes , Flatanger , Vikna , Nærøy , Leka ,4 18 Nordland , Bodø , Narvik , Bindal , Sømna , Brønnøy , Vega , Vevelstad , Herøy , Alstahaug , Leirfjord , Vefsn , Grane , Hattfjelldal , Dønna , Nesna , Hemnes , Rana , Lurøy , Træna , Rødøy , Meløy , Gildeskål , Beiarn , Saltdal , Fauske , Sørfold , Steigen , Hamarøy , Tysfjord , Lødingen , Tjeldsund , Evenes , Ballangen , Røst , Værøy , Flakstad , Vestvågøy , Vågan , Hadsel , Bø , Øksnes , Sortland , Andøy , Moskenes ,3 19 Troms Romsa , Harstad , Tromsø , Kvæfjord , Skånland , Bjarkøy , Ibestad , Gratangen , Lavangen ,2 82 Statistisk årbok 2007

83 Befolkning 56 (framh.). Folkemengd og areal, etter kommune Fylke og kommune Folkemengd Areal. km 2 Innb. per km 2 1. januar januar 2007 I alt 2 Landareal landareal Folketilvekst Prosent 19 Troms Romsa (framh.) 1922 Bardu , Salangen , Målselv , Sørreisa , Dyrøy , Tranøy , Torsken , Berg , Lenvik , Balsfjord , Karlsøy , Lyngen , Storfjord , Gáivuotna Kåfjord , Skjervøy , Nordreisa , Kvænangen ,8 20 Finnmark Finnmárku , Vardø , Vadsø , Hammerfest , Guovdageaidnu Kautokeino , Alta , Loppa , Hasvik , Kvalsund , Måsøy , Nordkapp , Porsanger Porsángu Porsanki , Káráš johka Karasjok , Lebesby , Gamvik , Berlevåg , Deatnu Tana , Unjárga Nesseby , Båtsfjord , Sør-Varanger ,6 1 Kommuneinndeling som 1. januar (Det har vore grensejustering i perioden.) 2 Medrekna ferskvatn (innsjøar). 3 Gjeld hovudlandet. Arealet for heile landet er utrekna på nytt 1. januar Utrekna tal per 1. januar 1997, fordi kommune-/fylkesgrensa er justert etter 1. januar Kjelde: Folkemengd, Statistisk sentralbyrå og Statens kartverk. Meir informasjon: Statistisk årbok

84 Befolkning 57 Areal, folkemengde og folketilvekst i verden. Verdensdel og område Verdensdel og område Areal 1 i km Beregnet middelfolkemengde i millioner Årlig folketilvekst. Prosent Levendefødte 2005 Per av middelfolkemengden Folkemengde per km 2 Døde 2003 Hele verden , Afrika , Øst-Afrika , Sentral-Afrika , Nord-Afrika , Sør-Afrika , Vest-Afrika , Latin-Amerika , Karibia , Mellom-Amerika , Sør-Amerika , Nord-Amerika , Asia , Øst-Asia , Sør-Asia , Sørøst-Asia , Vest-Asia , Europa , Øst-Europa , Nord-Europa , Sør-Europa , Vest-Europa , Oseania ,8 15,9 19,6 22,9 26,7 32,2 1, Australia og New Zealand ,1 12,6 15,5 17,8 20,3 23,7 1, Melanesia ,3 2,7 3,4 4,4 5,5 7,4 2, Mikronesia ,1 0,2 0,2 0,3 0,4 0,5 1, Polynesia ,2 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 1, Medregnet innsjøer og vassdrag. Antarktis ( km 2 ) ikke medregnet. 2 Ikke medregnet Russland, medregnet Tyrkia. 3 Medregnet Russland, ikke medregnet Tyrkia. Kilde: FN, Statistikcentralen Finland og Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og 84 Statistisk årbok 2007

85 Befolkning 58 Areal, folkemengde og folketetthet i verden. Land Areal i alt Folkemengde (inkl. innsjøer Siste folketelling Beregnet middelfolkemengde. Folkemengde og vassdrag) Dato Antall 2000 per km 2 km Europa Suverene områder Norge Danmark Island Finland Sverige Albania Andorra Belgia Bosnia-Hercegovina Bulgaria Estland Frankrike Hellas Hviterussland Irland Italia Kroatia Latvia Liechtenstein Litauen Luxembourg Makedonia Malta Moldova Monaco Nederland Polen Portugal Romania Russland San Marino Serbia og Montenegro Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sveits Tsjekkia Tyskland Ukraina Ungarn Vatikanstaten Østerrike Ikke suverene områder Danmark Færøyene Norge Svalbard og Jan Mayen Finland Åland Storbritannia Gibraltar Guernsey Man Jersey Statistisk årbok

86 Befolkning 58 (forts.). Areal, folkemengde og folketetthet i verden. Land Areal i alt (inkl. innsjøer og vassdrag) Folkemengde Siste folketelling Dato Antall Beregnet middelfolkemengde Folkemengde per km 2 km Asia Suverene områder Afghanistan Armenia Aserbajdsjan Bahrain Bangladesh Bhutan Brunei Burma (Myanmar) De forente arabiske emirater Filippinene Georgia India Indonesia Irak Iran Israel Japan Jemen Jordan Kambodsja Kasakhstan Kina Kirgisistan Kuwait Kypros Laos Libanon Malaysia Maldivene Mongolia Nepal Nord-Korea Oman Pakistan Qatar Saudi-Arabia Singapore Sri Lanka Syria Sør-Korea Tadsjikistan Taiwan Thailand Turkmenistan Tyrkia Usbekistan Vietnam Øst-Timor Ikke suverene områder Kina Hongkong Macau Palestina Gaza Vestbredden Statistisk årbok 2007

87 Befolkning 58 (forts.). Areal, folkemengde og folketetthet i verden. Land Areal i alt (inkl. innsjøer og vassdrag) Folkemengde Siste folketelling Dato Antall Beregnet middelfolkemengde Folkemengde per km 2 km Afrika Suverene områder Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Den sentralafrikanske republikk Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Elfenbeinskysten Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Kamerun Kapp Verde Kenya Komorene Kongo Kongo-Brazzaville Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Marokko Mauritania Mauritius Mosambik Namibia Niger Nigeria Rwanda São Tomé og Principe Senegal Seychellene Sierra Leone Somalia Sudan Swaziland Sør-Afrika Tanzania Togo Tsjad Tunisia Uganda Zambia Zimbabwe Ikke suverene områder Frankrike Mayotte (Mahoré) Réunion Storbritannia St. Helena Vest-Sahara Statistisk årbok

88 Befolkning 58 (forts.). Areal, folkemengde og folketetthet i verden. Land Areal i alt (inkl. innsjøer og vassdrag) Folkemengde Siste folketelling Dato Antall Beregnet middelfolkemengde Folkemengde per km 2 km Nord- og Mellom-Amerika Suverene områder Antigua og Barbuda Bahamas Barbados Belize Canada Costa Rica Cuba Dominica Den dominikanske republikk El Salvador Grenada Guatemala Haiti Honduras Jamaica Mexico Nicaragua Panama St. Kitts og Nevis St. Lucia St. Vincent og Grenadinene Trinidad og Tobago USA Ikke suverene områder Danmark Grønland Frankrike Guadeloupe Martinique St. Pierre og Miquelon Nederland Aruba Nederlandske Antiller Storbritannia Anguilla Bermuda Caymanøyene Jomfruøyene Montserrat : Turks- og Caicosøyene USA Jomfruøyene Puerto Rico Sør-Amerika Suverene områder Argentina Bolivia Brasil Chile Colombia Ecuador Guyana Paraguay Peru Surinam Uruguay Venezuela Statistisk årbok 2007

89 Befolkning 58 (forts.). Areal, folkemengde og folketetthet i verden. Land Areal i alt (inkl. innsjøer og vassdrag) Folkemengde Siste folketelling Dato Antall Beregnet middelfolkemengde Folkemengde per km 2 km Ikke suverene områder Frankrike Fransk Guyana Storbritannia Falklandsøyene Oseania Suverene områder Australia Fiji Kiribati Marshalløyene Mikronesiaføderasjonen Nauru New Zealand Palau Papua Ny-Guinea Salomonøyene Samoa Tonga Tuvalu Vanuatu Ikke suverene områder Australia Cocosøyene Norfolkøya Frankrike Fransk Polynesia Ny-Caledonia Wallis- og Futunaøyene New Zealand Cookøyene Niue Tokelauøyene Storbritannia Pitcairn USA Amerikansk Samoa Guam Ikke medregnet Færøyene og Grønland. 2 Ikke medregnet transoseane områder. 3 Medregnet Asorene og Madeira. 4 Medregnet Balearene, Kanariøyene og spansk Nord-Afrika. 5 Ikke medregnet Kanaløyene og Man. 6 Omfatter sju sjeikdømmer: Abu Dhabi, Dubai, Sharajah, Ajman, Umm al Qaiwan, Tas al Khaimah og Fujairah. 7 Medregnet Øst-Timor. 8 Medregnet registrerte flyktninger fra Palestina ( i 1997). 9 Den greske delen av øya. 10 Ikke medregnet flyktninger fra Palestina. 11 Medregnet flyktninger fra Palestina ( i 1997). 12 Hongkong ble et selvstendig område under Kina 1. juli Macau ble et selvstendig område under Kina i desember Okkupert av Marokko. 15 Av dette isbrefritt område km 2. Kilde: Svensk Statistisk årsbok Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Statistisk årbok

90 Befolkning 59 Folkemengd, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 2007 Kjønn og alder I alt Ugifte Gifte Enkjer/ enkjemenn Sivilstand Separerte Skilde Registrerte partnarar Tidlegare registrerte partnarar 1 Begge kjønn i alt Menn i alt Statistisk årbok 2007

91 Befolkning 59 (framh.). Folkemengd, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 2007 Kjønn og alder I alt Ugifte Gifte Enkjer/ enkjemenn Sivilstand Separerte Kvinner i alt Omfattar 64 attlevande partnarar (50 menn og 14 kvinner), 564 skilde partnarar (298 menn og 266 kvinner) og 243 separerte partnarar (137 menn og 106 kvinner). Kjelde: Folkemengd etter sivilstand, kjønn og alder, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Skilde Registrerte partnarar Tidlegare registrerte partnarar 1 60 Folkemengd, etter alder, kjønn og sivilstand januar 2007 Menn Kvinner Ugifte Gifte 90 år + Før gifte år år år år år år år år år år år år år år år år 5-9 år 0-4 år Gifte: gifte og registrerte partnarar. Før gifte: enkjer/enkjemenn, separerte, skilde, attlevande partnarar, separerte partnarar og skilde partnarar. Kjelde: Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

92 Befolkning 61 Folkemengd, etter kjønn og alder. 1. januar Kjønn og alder Begge kjønn Menn Kvinner Kjelde: Folkemengd, etter sivilstand, kjønn og alder, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 92 Statistisk årbok 2007

93 Folkemengde, etter land, kjønn og alder. Nordiske land. 1. januar Antall og prosent Befolkning Danmark Færøyene Grønland Finland 1 Åland Island Norge Sverige Antall Begge kjønn i alt år år år år år år og over Menn i alt år år år år år år og over Kvinner i alt år år år år år år og over Prosent Begge kjønn i alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, år ,6 22,4 24,3 17,1 17,2 21,3 19,4 17, år ,4 13,9 15,4 12,5 11,0 14,5 12,5 12, år ,7 32,6 39,0 32,9 33,0 36,3 35,0 33, år ,0 17,5 15,3 21,1 21,8 16,3 18,5 19, år ,2 9,8 5,4 12,3 11,8 8,4 10,0 12,0 80 år og over ,1 3,8 0,6 4,2 5,2 3,1 4,7 5,4 Menn i alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, år ,3 22,2 23,2 17,8 17,9 21,3 20,0 17, år ,7 14,4 14,7 13,0 11,7 14,6 12,9 13, år ,4 33,6 39,8 34,2 33,5 37,2 35,8 34, år ,2 17,8 16,8 21,4 21,8 16,5 18,8 20, år ,5 9,4 5,1 11,1 11,6 7,9 9,3 11,3 80 år og over ,9 2,7 0,4 2,5 3,5 2,4 3,2 3,9 Kvinner i alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100, år ,0 22,7 25,5 16,4 16,6 21,2 18,8 16, år ,0 13,3 16,1 11,9 10,4 14,4 12,2 12, år ,0 31,5 38,2 31,6 32,5 35,4 34,2 32, år ,8 17,1 13,7 20,8 21,8 16,1 18,1 19, år ,9 10,2 5,7 13,4 12,0 9,0 10,7 12,6 80 år og over ,4 5,1 0,8 5,8 6,8 3,9 6,1 6,8 1 Inkl. Åland. Kilde: Nordiske statistikkbyråer. Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, Statistisk årbok

94 Befolkning 63 Privathushald. Tal for hushaldstype, familiar og personar År og hushaldstype Hushald Familiar 1 Personar 1 Som ein familie reknast: par (ektepar, sambuarpar eller registrerte partnarar) med eller utan ugifte, heimebuande barn, einsleg mor eller far med ugifte, heimebuande barn eller berre ein person. 2 Som par reknast ektepar, sambuarpar og registrerte partnarar. Kjelde: Folke- og bustadteljingane og familie- og hushaldsstatistikk 2005, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Prosent Hushald Familiar Personar Familiar per hushald Gjennomsnitt Personar per hushald Personar per familie 1980 I alt ,1 2,7 2,5 Einfamiliehushald i alt ,0 2,6 2,6 Aleinebuande ,0 1,0 1,0 Par 2 utan heimebuande barn ,0 2,0 2,0 Par 2 med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 4,2 4,2 Mor/far med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 2,7 2,7 Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 år og over) ,0 3,0 3,0 Fleirfamiliehushald ,1 3,8 1, I alt ,0 2,4 2,3 Einfamiliehushald i alt ,0 2,3 2,3 Aleinebuande ,0 1,0 1,0 Par 2 utan heimebuande barn ,0 2,0 2,0 Par 2 med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 4,1 4,1 Mor/far med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 2,6 2,6 Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 år og over) ,0 3,1 3,1 Fleirfamiliehushald ,1 3,6 1, I alt ,0 2,3 2,2 Einfamiliehushald i alt ,0 2,2 2,2 Aleinebuande ,0 1,0 1,0 Par 2 utan heimebuande barn ,0 2,0 2,0 Par 2 med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 4,1 4,1 Mor/far med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 2,6 2,6 Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 år og over) ,0 3,0 3,0 Fleirfamiliehushald ,1 3,6 1, I alt ,0 2,3 2,2 Einfamiliehushald i alt ,0 2,2 2,2 Aleinebuande ,0 1,0 1,0 Par 2 utan heimebuande barn ,0 2,0 2,0 Par 2 med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 4,1 4,1 Mor/far med barn (yngste barn 0-17 år) ,0 2,6 2,6 Einfamiliehushald med vaksne barn (yngste barn 18 år og over) ,0 3,0 3,0 Fleirfamiliehushald ,1 3,5 1,7 94 Statistisk årbok 2007

95 Befolkning 64 Familier etter familietype og fylke. 1. januar 2006 I alt Enpersonfamilie Familier med barn (yngste barn 0-17 år) 1 Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Kilde: Familiestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt Par 1 med små barn (yngste barn 0-5 år) Par 1 med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) I alt Andre familier Par 1 uten barn Par 1 med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Mor/far med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Andre familier 65 Andel samboere og gifte i ulike aldersgrupper. Kvinner og menn. Prosent Kvinner Menn Alder Samboere Gifte Samboere Gifte : : : : : : : : 9 13 : : : 9 14 : : : 7 9 : : : 8 15 : : : 1 5 : : : 7 12 : : : 3 3 : : : 4 6 : : : 0 2 : : : 2 6 : Antall spurte Tallene for aldersgruppene 20-24, 25-29, 30-34, og år gjelder personer henholdsvis 23, 28, 33, 38 og 43 år. Kilde: Samboertall, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

96 Befolkning Barn år, etter søskenforhold til hjemmeboende søsken 2 og barnets alder januar Prosent Alder Barn i alt Barn uten søsken Barn med søsken i alt Bare helsøsken Bare halvsøsken Bare stesøsken Søskenforhold Hel-/halvsøsken Hel-/ stesøsken Halv-/ stesøsken Hel-/ halv-/ stesøsken I alt ,7 82,3 69,0 7,1 0,4 5,2 0,4 0,2 0,1 0 år ,0 59,0 46,5 8,7 0,0 3,8 0,0 0,0 0,0 1 år ,8 61,2 48,5 8,3 0,0 4,3 0,0 0,0 0,0 2 år ,2 70,8 58,6 7,2 0,0 4,9 0,0 0,0 0,0 3 år ,7 79,3 66,8 6,8 0,1 5,6 0,0 0,0 0,0 4 år ,2 83,8 71,2 6,7 0,1 5,6 0,1 0,1 0,0 5 år ,0 86,0 73,2 6,5 0,2 5,9 0,1 0,1 0,0 6 år ,7 87,3 74,2 6,6 0,2 5,9 0,2 0,1 0,1 7 år ,1 87,9 74,3 6,8 0,3 6,0 0,3 0,2 0,1 8 år ,2 88,8 74,4 7,2 0,3 6,2 0,4 0,2 0,1 9 år ,5 88,5 74,5 7,0 0,4 5,9 0,4 0,2 0,1 10 år ,5 88,5 74,4 7,0 0,4 5,7 0,5 0,3 0,2 11 år ,6 88,4 74,4 6,9 0,5 5,6 0,6 0,2 0,2 12 år ,3 87,7 73,7 7,0 0,5 5,5 0,5 0,3 0,2 13 år ,4 86,6 72,7 6,9 0,6 5,2 0,6 0,3 0,3 14 år ,5 85,5 71,8 7,0 0,7 4,8 0,7 0,3 0,2 15 år ,7 84,3 70,8 7,1 0,7 4,5 0,7 0,4 0,2 16 år ,5 82,5 69,5 7,0 0,8 4,1 0,7 0,3 0,2 17 år ,5 80,5 68,0 6,7 0,8 3,8 0,6 0,4 0,2 1 Som barn regnes en person som er bosatt i samme bolig/privathusholdning som minst en av foreldrene, og som ikke selv er i samliv og/eller bor sammen med egne barn. Barn er biologiske barn og adoptivbarn. Fosterbarn regnes ikke som barn. 2 Hjemmeboende søsken omfatter hjemmeboende hel-, halv- og stesøsken. Helsøsken er personer som har begge foreldrene felles. Halvsøsken er personer som har en av foreldrene felles. Stesøsken er personer som ikke har noen av foreldrene felles, men som har foreldre i samliv. Personer som bor i samme privathusholdning som foreldrene, regnes som hjemmeboende. En person trenger ikke selv å være barn i husholdningen for å regnes som et hjemmeboende søsken. Kilde: Barnestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 67 Barn 0-17 år 1, etter foreldrenes samlivsform og fylke. 1. januar 2006 Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Mor, stefar 2 Far Far, stemor 3 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Som barn regnes en person som er bosatt i samme bolig/privathusholdning som minst en av foreldrene, og som ikke selv er i samliv og/eller bor sammen med egne barn. Barn er biologiske barn og adoptivbarn. Fosterbarn regnes ikke som barn. 2 Gifte eller samboende. Kan også være mor og stemor. 3 Gifte eller samboende. Kan også være far og stefar. Kilde: Barnestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 96 Statistisk årbok 2007

97 Befolkning 68 Befolkningsendringer År Årsgjennomsnitt Levendefødte Utenfor I alt ekteskap Dødfødte 1 1 Tallene for 1984 og senere avviker litt fra de som blir publisert i NOS Helsestatistikk. 2 Mannen bosatt i Norge ved vigselen : Dødsfall blant gifte. Fra 1966: Dødsfall blant gifte og separerte. 4 Etter 1960 omfatter tallene skilsmisser der mannen var bosatt i Norge. Tidligere ble også hendelser der mannen var bosatt i utlandet regnet med : Per gifte kvinner. Fra 1966: Per gifte og separerte kvinner. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Døde Fødselsoverskudd Inngåtte ekteskap 2 Oppløste ekteskap Ved død 3 Ved skilsmisse Levendefødte Per av middelfolkemengden Oppløste ekteskap per bestående ekteskap 5 I alt per av middelfolkemengden Dødfødte per fødte 1 Døde Utenfor ekteskap per 100 levendefødte Fødselsoverskudd Inngåtte ekteskap 2 Ved død Ved skilsmisse ,0 7,0 22,2 13,4 11,6 6,3 26,3 1, ,6 7,0 22,0 14,2 10,4 6,9 28,2 1, ,2 6,8 21,3 11,5 10,7 6,3 24,0 1, ,0 7,0 24,7 11,0 7,0 6,1 23,3 1, ,2 6,9 24,9 10,3 4,8 6,5 21,7 1, ,4 6,2 22,6 10,3 5,1 8,5 20,6 2, ,5 7,3 20,2 10,4 8,0 8,0 18,8 2, ,6 4,9 17,5 9,1 11,5 9,0 16,0 3, ,6 3,7 15,3 8,5 10,1 8,0 15,1 2, ,9 3,6 14,3 8,9 9,0 6,8 16,0 2, ,5 4,0 12,4 9,5 7,9 6,6 17,5 2, ,5 5,7 11,1 9,8 7,6 7,6 18,3 3, ,5 9,0 9,0 10,0 5,5 7,0 18,5 4, ,8 12,4 7,2 10,0 2,7 5,8 18,6 6, ,3 20,0 5,7 10,3 2,0 5,1 19,3 7, ,5 33,7 4,4 10,7 2,8 5,0 20,0 9, ,0 44,3 4,3 10,5 3,5 4,7 19,9 11, ,4 48,9 4,1 10,0 3,4 5,2 19,2 10, ,4 50,6 3,7 9,3 3,0 5,0 17,8 12, ,4 51,4 3,7 9,0 3,4 4,9 16,9 12, ,3 51,8 3,2 8,9 3,4 4,8 17,1 12, ,6 53,0 3,4 8,9 3,7 4,7 16,7 12,1 Statistisk årbok

98 Befolkning 69 Befolkningsendringer. Utvalgte land Middelfolkemengde i millioner Inngåtte ekteskap Per innbyggere (årsrater) 1 Ikke medregnet Grønland og Færøyene Ikke medregnet Hongkong og Macao. Kilde: Statistikcentralen Finland. Mer informasjon: og Døde Levendefødte Fødselsoverskott Nettoinnflytting Døde i første leveår per levendefødte Norge ,66 4,7 12,6 8,9 3,7 5,1 3,2 Danmark ,42 3 7,0 11,8 10,3 1,6 1,4 3 4,4 Finland ,25 3 5,6 11,0 9,2 1,8 1,7 3 3,3 Island ,30 3 5,0 14,2 6,2 7,9 2,0 3 2,8 Sverige ,03 3 4,8 10,4 9,9 0,5 2,7 3 3,1 Belgia ,47 3 4,1 11,4 10,0 1,4 3,2 3 4,3 Bulgaria ,73 3 4,0 9,0 14,6-5,6-1,8 3 11,6 Estland ,35 3 4,5 10,6 13,1-2,5-0,3 3 6,3 Frankrike ,73 2 4,6 12,6 8,8 3,7 1,7 2 4,1 Hellas ,09 3 4,2 9,4 9,2 0,2 3,1 3 3,9 Hviterussland ,87 2 7,1 3 9,1 3 14,3 3-5,2 2 0,5 3 6,9 Irland ,15 2 5,1 15,3 6,5 8,8 11,4 3 4,9 Italia ,62 3 4,3 9,9 10,4-0,5 5,8 3 4,1 Kroatia ,45 3 5,1 9,4 11,1-1,7 2,6 3 6,1 Latvia ,30 3 4,5 9,3 14,2-4,9-0,5 3 9,4 Litauen ,41 3 5,6 8,9 12,9-4,0-3,0 3 7,9 Luxembourg ,46 3 4,4 11,5 7,6 3,9 3,4 3 3,9 Nederland ,32 3 4,7 11,6 8,4 3,1-1,2 3 4,1 Polen ,16 3 5,0 9,4 9,7-0,3-0,3 3 6,8 Portugal ,55 3 4,7 10,5 9,7 0,8 3,9 3 4,0 Romania ,63 3 6,6 10,2 12,3-2,1-0,5 3 16,8 Russland ,57 2 7,6 3 10,4 3 16,0 3-5,6 2 0,6 3 11,5 Serbia og Montenegro ,15 2 5,6 3 10,9 3 13,5 3-2, ,5 Slovakia ,39 3 5,2 10,0 9,8 0,2 0,8 3 6,8 Slovenia ,00 3 3,3 8,8 9,2-0,5 3,6 3 3,7 Spania ,41 3 5,0 10,9 8,8 2,1 15,0 3 3,5 Storbritannia ,19 2 5,1 11,9 9,9 2,0 3,3 3 5,1 Sveits ,44 3 5,3 9,6 8,3 1,3 4,7 3 4,2 Tsjekkia ,24 3 5,0 10,0 10,5-0,5 3,5 3 3,7 Tyskland ,48 3 4,8 8,4 10,1-1,7 1,2 3 4,1 Ukraina ,63 2 7,8 9,1 16,6-7,5 2-0,5 10,0 Ungarn ,09 3 4,3 9,6 13,5-3,9 1,8 3 6,6 Østerrike ,24 3 4,7 9,4 9,0 0,4 7,4 3 4,5 Egypt , ,1 2 6,5 2 19, ,9 Canada ,97 4 4,7 10,5 7,3 3, ,3 Mexico ,35 2 5, , USA ,66 2 7,5 2 14,1 2 8,4 2 5, ,8 Cuba ,24 2 4,9 3 11,3 3 7,2 3 4, ,8 Argentina ,43 4 3,2 3 19,3 3 7,7 3 11, ,4 Chile ,09 2 3,6 2 14,7 2 5,3 2 9, ,3 Peru , ,0 2 6,1 2 16,9.... Venezuela ,13 4 2,9 3 24,4 3 4,4 3 20, ,5 Uruguay ,30 2 4,3 14,3 3 9, ,7 Filippinene , ,6 2 4,9 2 15, ,7 India , ,1 3 7,5 3 16, ,0 Iran , ,2 3 14,3 3 4,4 3 9,9.... Israel ,81 4 6,0 2 21,7 2 5,7 2 16, ,9 Japan ,67 2 5,8 3 8,7 3 8,1 3 0, ,8 Kina ,08 2 6,3 3 12,3 3 6,4 3 5,9.... Malaysia , ,6 4,4 15,2.. 5,1 Pakistan , ,9 2 6,6 2 18, ,2 Singapore ,24 2 5,2 3 8,8 3 3,7 3 5, ,2 Tyrkia ,06 2 6,8 18,9 6,2 12,6 0,0 3 21,5 Australia ,11 2 5,4 3 12,7 3 6,6 3 6, ,4 New Zealand ,06 2 5,3 3 14,3 3 7,0 3 7, ,6 98 Statistisk årbok 2007

99 Befolkning 70 Fødte År Årsgjennomsnitt Levendefødte Dødfødte I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter 1 Medregnet firling- og femlingfødsler. Kilde: Fødte, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Av dette utenfor ekteskap I alt Flerfødsler Levendefødte Dødfødte Tvillingfødsler Trillingfødsler Statistisk årbok

100 Befolkning 71 Samlet fruktbarhetstall 1, etter fylke Hele landet ,24 1,77 1,68 1,82 1,88 1,85 1,80 1,85 1,85 1,78 1,75 1,80 1,83 1,84 1,90 Østfold ,13 1,68 1,54 1,66 1,72 1,72 1,71 1,73 1,73 1,71 1,72 1,70 1,73 1,71 1,86 Akershus ,06 1,61 1,54 1,78 1,82 1,80 1,82 1,81 1,81 1,72 1,78 1,87 1,88 1,84 1,95 Oslo ,67 1,43 1,38 1,63 1,71 1,69 1,70 1,68 1,67 1,64 1,62 1,70 1,76 1,78 1,84 Hedmark ,08 1,57 1,52 1,65 1,75 1,71 1,69 1,72 1,77 1,67 1,64 1,75 1,72 1,67 1,80 Oppland ,19 1,62 1,53 1,65 1,72 1,72 1,70 1,74 1,80 1,70 1,70 1,73 1,65 1,72 1,79 Buskerud ,11 1,63 1,59 1,72 1,74 1,74 1,74 1,74 1,72 1,71 1,66 1,73 1,81 1,77 1,84 Vestfold ,13 1,67 1,57 1,76 1,78 1,75 1,70 1,75 1,75 1,70 1,60 1,69 1,71 1,78 1,83 Telemark ,18 1,73 1,66 1,78 1,77 1,73 1,69 1,71 1,74 1,72 1,63 1,70 1,70 1,68 1,73 Aust-Agder ,47 2,00 1,86 1,87 1,89 1,90 1,73 1,90 1,89 1,74 1,64 1,64 1,81 1,80 1,94 Vest-Agder ,52 2,10 1,92 1,98 2,02 1,96 1,84 1,97 1,93 1,88 1,85 1,78 1,85 1,84 2,04 Rogaland ,54 2,13 1,98 2,07 2,13 2,08 1,97 2,09 2,04 1,96 1,92 1,99 1,99 2,01 2,14 Hordaland ,43 1,92 1,83 1,98 2,02 1,97 1,90 1,93 2,01 1,91 1,86 1,85 1,93 1,93 1,94 Sogn og Fjordane ,69 2,12 1,97 2,04 2,11 2,11 2,03 2,07 2,10 1,99 1,97 2,08 2,04 2,07 2,03 Møre og Romsdal ,48 1,95 1,88 1,95 1,97 2,00 1,95 2,04 2,01 1,98 1,86 1,96 2,02 1,95 1,87 Sør-Trøndelag ,37 1,78 1,67 1,82 1,90 1,87 1,80 1,81 1,86 1,80 1,77 1,76 1,81 1,84 1,91 Nord-Trøndelag ,51 1,93 1,83 1,94 2,00 2,03 1,96 2,03 2,07 1,98 1,91 1,97 1,94 1,99 2,07 Nordland ,45 1,93 1,80 1,90 1,97 1,93 1,83 1,94 1,85 1,83 1,78 1,84 1,83 1,86 1,83 Troms Romsa ,54 1,85 1,77 1,87 2,00 1,90 1,77 1,89 1,94 1,78 1,75 1,70 1,78 1,86 1,96 Finnmark Finnmárku ,73 1,86 1,80 1,93 2,06 2,05 1,86 2,03 2,08 1,85 1,94 1,81 1,81 1,87 1,99 1 Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater år. Kilde: Fødte, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 72 Fruktbarhet, etter mors alder, samlet fruktbarhetstall og reproduksjonstall År Årsgjennomsnitt Levendefødte per kvinner i ulike aldersgrupper Samlet Reproduksjonstall fruktbarhetstall 1 Brutto 2 Netto ,9 178,0 177,3 112,7 58,1 18,7 1,3 2,942 1,411 1, ,7 175,1 164,6 98,5 48,7 14,1 1,0 2,732 1,320 1, ,0 151,8 140,6 73,7 31,3 7,6 0,4 2,243 1,094 1, ,9 115,5 120,7 62,4 22,1 4,4 0,2 1,771 0,860 0, ,5 99,4 122,6 67,2 22,3 3,9 0,2 1,680 0,816 0, ,8 93,2 136,9 85,2 27,3 4,4 0,2 1,824 0,888 0, ,2 82,6 137,7 100,2 37,2 5,6 0,2 1,879 0,911 0, ,4 70,6 130,9 107,8 43,5 6,9 0,2 1,851 0,906 0, ,3 59,9 123,3 113,2 47,0 7,8 0,3 1,800 0,878 0, ,7 89,7 140,3 98,3 34,3 5,1 0,2 1,918 0,930 0, ,0 85,7 137,5 98,3 35,2 5,3 0,2 1,885 0,907 0, ,0 81,8 134,8 99,0 37,1 5,7 0,3 1,860 0,907 0, ,4 77,9 135,7 101,6 39,1 5,8 0,2 1,865 0,905 0, ,5 77,5 134,3 103,6 40,2 6,2 0,2 1,869 0,907 0, ,5 75,3 135,9 106,7 41,4 6,5 0,2 1,889 0,912 0, ,7 72,6 131,6 106,3 42,8 6,9 0,2 1,857 0,902 0, ,4 68,7 128,2 105,0 43,3 6,9 0,2 1,814 0,885 0, ,7 68,3 129,3 110,3 44,2 7,0 0,2 1,845 0,914 0, ,7 67,3 129,3 110,5 45,7 7,3 0,2 1,851 0,918 0, ,0 62,7 123,6 107,9 45,7 7,0 0,3 1,784 0,869 0, ,1 59,5 121,0 109,3 44,1 7,7 0,2 1,754 0,857 0, ,1 58,9 123,6 113,2 47,5 7,7 0,3 1,797 0,873 0, ,2 59,6 123,9 117,1 49,1 7,9 0,3 1,828 0,892 0, ,0 58,6 124,4 118,6 48,6 8,6 0,4 1,836 0,896 0, ,7 60,3 127,2 122,8 51,9 8,9 0,4 1,904 0,928 0,919 1 Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater år. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. 2 Det gjennomsnittlige antall levendefødte jenter som under gjeldende fruktbarhetsforhold vil bli født av en kvinne som gjennomlever den fødedyktige perioden (15-44 år). 3 Det gjennomsnittlige antall levendefødte jenter hver kvinne vil få gjennom den fødedyktige periode (15-44 år), under gjeldende fruktbarhets- og dødelighetsforhold. Kilde: Fødte, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

101 Befolkning 73 Fruktbarhet, etter alder og samlet fruktbarhetstall. Utvalgte land Levendefødte per kvinner Under år år år år år år2 20 år Samlet fruktbarhetstall Norge ,7 60,3 127,2 122,8 51,9 8,9 0, ,9 Danmark ,8 43,3 125,1 127,0 50,4 8,0 0, ,8 Finland ,3 57,4 116,3 112,9 51,5 10,7 0, ,8 Island ,1 81,5 129,9 114,0 58,4 10,6 0, ,1 Sverige ,2 46,6 109,5 124,9 55,9 10,3 0, ,9 Belgia ,9 46,7 71,7 79,0 37,4 6,2 0, ,6 Bulgaria ,4 80,5 75,3 37,2 11,3 1,8 0, ,3 Estland ,9 74,1 88,6 59,1 25,9 4,5 0, ,5 Frankrike ,8 55,0 127,3 119,0 52,1 11,8 0, ,9 Hellas ,1 43,7 82,3 77,7 34,9 6,3 0, ,3 Hviterussland ,0 89,3 74,6 38,9 12,9 2,3 0, ,2 Irland ,6 49,1 87,9 133,4 84,5 15,8 0, ,9 Italia ,7 31,6 71,5 86,9 46,3 9,2 0, ,3 Kroatia ,7 66,0 93,3 66,7 24,8 4,6 0, ,4 Latvia ,1 69,6 78,3 53,2 24,7 5,7 0, ,3 Litauen ,4 70,8 87,9 49,0 20,0 4,1 0, ,3 Luxembourg ,0 57,8 109,3 108,2 46,5 8,2 0, ,7 Nederland ,6 36,3 99,0 130,2 61,3 9,7 0, ,7 Polen ,8 60,9 89,1 55,5 21,9 4,8 0, ,2 Portugal ,6 48,2 85,3 83,6 36,1 7,3 0, ,4 Russland ,2 93,4 80,2 45,9 17,6 2,9 0, ,3 Serbia og Montenegro ,5 94,4 104,7 66,1 23,9 4,6 0, ,6 Slovakia ,4 65,0 87,2 54,6 18,6 3,7 0, ,3 Slovenia ,3 43,5 97,1 75,8 23,7 4,3 0, ,3 Spania ,8 29,3 65,6 99,0 50,2 8,3 0, ,3 Storbritannia ,8 71,5 97,6 97,5 48,5 9,8 0, ,8 Sveits ,2 39,4 87,0 98,6 45,1 7,5 0, ,4 Tsjekkia ,4 51,8 98,4 62,4 20,3 3,4 0, ,3 Tyrkia ,2 147,6 140,4 84,6 44,0 16,4 6, ,2 Tyskland ,0 49,5 86,4 81,5 35,5 5,8 0, ,3 Ukraina ,5 93,4 70,6 35,5 12,3 2,2 0, ,2 Ungarn ,0 51,8 88,5 66,2 25,2 4,4 0, ,3 Østerrike ,8 58,1 95,6 77,3 32,5 5,9 0, ,4 Egypt ,5 192,8 226,3 162,8 87,7 25,7 6, ,6 Canada ,5 52,7 98,8 93,9 38,8 6,5 0, ,5 Mexico ,2 172,1 166,1 123,7 70,9 26,6 7, ,3 USA ,8 101,8 115,3 95,5 45,3 9,0 0, ,1 Argentina ,2 120,3 119,9 110,2 63,7 19,5 1, ,4 Brasil ,9 101,7 86,4 54,3 27,3 9,1 1, ,1 Chile ,3 87,5 94,8 81,7 47,3 13,4 0, ,9 India ,2 Japan ,6 36,2 86,2 85,6 34,9 4,8 0, ,3 Israel ,3 112,6 174,3 162,3 90,9 23,1 2, ,0 Kina ,8 Sør-Korea ,3 20,6 107,3 86,9 19,7 2,6 0, ,2 Australia ,1 53,8 102,8 112,7 54,4 10,0 0, ,8 New Zealand ,6 71,1 110,0 119,7 61,1 12,3 0, ,0 1 Barn født av mødre under 20 år per kvinner i alderen år. 2 Barn født av mødre 45 år og over per kvinner i alderen år. 3 Ikke medregnet Grønland og Færøyene. 4 Tall fra FN. Kilde: Statistikcentralen Finland, Nordisk statistisk årsbok 2006, Demografisk årbok 2004 og Eurostat. Mer informasjon: og Statistisk årbok

102 Befolkning 74 Adopterte I alt Alle adopterte barn Norske barn Utenlandske barn Uoppgitt stats- Under 12 år og 3-11 år I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter borger- skap 3 år over Kilde: Adopsjoner, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 75 Dødsfall og dødelighet År Årsgjennomsnitt Døde i alt Døde per middelfolkemengde 1 Tallene fra 1986 og seinere år avviker litt fra de som blir publisert i NOS Helsestatistikk. Kilde: Døde, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Døde under ett år per levendefødte 1 Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner ,8 10,8 8,9 13,9 15,7 12, ,0 11,0 9,0 11,6 13,5 9, ,0 11,0 9,1 9,0 10,0 8, ,3 11,3 9,4 8,1 8,9 7, ,7 11,4 10,0 7,8 8,6 6, ,5 10,8 10,1 5,2 5,9 4, ,0 10,1 9,9 4,0 4,4 3, ,3 9,2 9,5 3,4 3,6 3, ,0 8,8 9,2 3,2 3,3 3, ,9 8,8 9,1 3,1 3,3 2, ,9 8,5 9,2 3,2 3,7 2,6 76 Spedbarnsdødelighet Døde under ett år per levendefødte Kilde: Døde, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

103 Befolkning 77 Dødelighet, etter kjønn og alder 1 Kjønn og alder Døde per middelfolkemengde. Årlig gjennomsnitt Menn Kvinner Før 1921 og etter 1960 alder ved dødsfallet, ellers alder ved utgangen av året. 2 Medregnet krigsdødsfall. Kilde: Døde, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

104 Befolkning 78 Forventet gjenstående levetid Kjønn Alder År Menn ,3 52,0 53,1 49,8 42,0 35,7 28,5 21,4 15,0 9,4 5, ,4 52,0 53,3 50,1 42,5 36,1 29,1 21,9 15,2 9,6 5, ,3 53,9 54,8 51,5 43,9 37,5 30,2 23,0 16,1 10,2 5, ,6 53,0 54,4 51,4 44,0 37,6 30,3 23,0 16,0 10,0 5, ,0 53,1 54,2 51,2 43,9 37,8 30,6 23,2 16,2 10,2 5, ,1 53,3 53,8 50,4 43,1 37,3 30,3 23,1 16,2 10,2 5, ,5 55,9 55,5 51,6 44,0 38,1 30,9 23,6 16,6 10,4 5, ,0 57,6 56,6 52,6 44,9 38,7 31,4 23,9 16,8 10,6 5, ,6 58,7 57,3 53,3 45,5 39,0 31,6 24,0 16,9 10,6 5, ,3 59,2 57,5 53,4 45,5 38,9 31,4 23,8 16,7 10,5 5, ,5 57,2 55,5 51,5 43,9 38,3 31,4 23,9 16,7 10,4 5, ,4 62,6 60,3 55,9 47,5 40,3 32,4 24,4 17,0 10,7 5, ,7 64,0 61,4 56,9 48,3 40,8 32,7 24,6 17,1 10,8 5, ,8 65,8 63,0 58,5 49,5 41,5 33,2 24,9 17,2 10,8 6, ,6 66,3 63,4 58,8 49,8 41,6 33,2 24,9 17,2 10,7 5, ,7 65,2 62,6 58,3 49,5 41,9 33,7 25,7 18,0 11,3 6, ,3 70,7 67,3 62,6 53,3 44,2 35,2 26,4 18,4 11,4 6, ,1 72,0 68,4 63,7 54,1 44,8 35,5 26,6 18,5 11,6 6, ,3 71,9 68,3 63,5 53,9 44,6 35,2 26,2 18,1 11,4 6, ,0 71,4 67,7 62,9 53,3 43,9 34,6 25,6 17,6 11,0 6, ,1 71,2 67,5 62,7 53,1 43,6 34,2 25,3 17,3 10,9 6, ,4 71,4 67,6 62,8 53,2 43,8 34,4 25,4 17,4 10,9 6, ,2 71,9 68,1 63,2 53,6 44,1 34,7 25,7 17,7 11,1 6, ,7 72,3 68,5 63,6 54,0 44,5 35,0 26,0 17,9 11,3 6, ,1 72,7 68,9 64,0 54,3 44,8 35,4 26,3 18,1 11,4 6, ,4 73,8 69,9 65,0 55,3 45,7 36,3 27,1 18,7 11,7 6, ,5 74,9 71,0 66,0 56,3 46,8 37,3 28,1 19,5 12,2 6, ,9 76,2 72,3 67,4 57,6 48,1 38,6 29,3 20,6 13,0 7, ,7 77,0 73,1 68,1 58,3 48,8 39,3 29,9 21,2 13,4 7, ,1 77,4 73,5 68,5 58,7 49,2 39,6 30,3 21,5 13,8 7,5 Kvinner ,7 54,7 55,8 52,6 44,8 37,4 30,3 22,9 15,9 10,0 5, ,5 54,5 55,8 52,7 44,9 37,7 30,5 23,3 16,1 10,1 5, ,1 55,9 56,7 53,5 45,8 38,6 31,6 24,3 17,0 10,8 6, ,1 54,7 56,1 53,3 45,8 38,6 31,6 24,3 17,0 10,8 6, ,5 55,2 56,3 53,5 46,1 39,1 32,1 24,7 17,4 11,0 6, ,6 56,3 56,7 53,4 46,0 38,9 31,9 24,5 17,2 10,8 6, ,2 58,8 58,3 54,5 46,9 39,7 32,6 25,1 17,6 11,1 6, ,9 59,9 58,7 54,8 47,1 40,0 32,8 25,2 17,8 11,3 6, ,4 60,9 59,3 55,3 47,5 40,4 33,0 25,3 17,9 11,2 6, ,6 62,0 60,2 56,0 48,1 40,8 33,2 25,5 17,9 11,3 6, ,7 59,8 58,0 53,9 46,4 39,9 32,8 25,1 17,7 11,1 6, ,0 64,7 62,1 57,7 49,5 42,0 33,9 25,9 18,2 11,5 6, ,6 66,2 63,4 58,9 50,2 42,3 34,1 26,0 18,2 11,4 6, ,6 68,1 65,1 60,5 51,5 43,1 34,7 26,3 18,4 11,5 6, ,3 69,6 66,4 61,7 52,5 43,8 35,0 26,4 18,4 11,3 6, ,0 70,2 67,4 62,9 53,8 45,0 36,2 27,4 19,3 12,1 6, ,7 73,6 70,0 65,2 55,6 46,3 37,0 28,0 19,5 12,0 6, ,7 75,2 71,6 66,7 57,0 47,3 37,8 28,6 19,9 12,3 6, ,6 75,9 72,2 67,3 57,5 47,7 38,1 28,8 20,1 12,4 6, ,0 76,1 72,4 67,5 57,7 47,9 38,2 28,9 20,1 12,3 6, ,8 76,8 73,0 68,1 58,3 48,5 38,8 29,5 20,6 12,8 7, ,7 77,4 73,6 68,7 58,9 49,1 39,4 30,0 21,2 13,2 7, ,7 78,3 74,4 69,5 59,7 49,9 40,2 30,8 21,9 13,9 7, ,4 79,0 75,2 70,2 60,4 50,6 40,8 31,4 22,6 14,5 8, ,7 79,3 75,4 70,4 60,6 50,8 41,1 31,7 22,8 14,7 8, ,4 79,8 75,9 70,9 61,1 51,2 41,5 32,1 23,2 15,0 8, ,1 80,4 76,5 71,5 61,7 51,8 42,1 32,7 23,7 15,5 8, ,9 81,2 77,2 72,3 62,4 52,6 42,9 33,4 24,4 16,1 8, ,5 81,8 77,8 72,8 62,9 53,2 43,4 33,9 24,9 16,5 9, ,7 81,9 77,9 73,0 63,1 53,2 43,5 34,0 24,9 16,5 9,2 Kilde: Døde, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

105 Befolkning 79 Forventet levealder ved fødselen. Utvalgte land. Menn Norge ,6 71,2 72,3 73,4 76,0 76,2 76,4 77,1 77,6 77,8 Danmark ,4 70,7 71,2 72,0 74,5 74,7 74,8 75,0 75,4 76,0 Finland ,5 66,5 69,2 70,9 74,2 74,6 74,9 75,2 75,4 75,6 Island ,3 71,2 73,4 75,4 77,8 78,3 78,6 79,5 78,9 79,6 Sverige ,2 72,2 72,8 74,8 77,4 77,6 77,8 78,0 78,4 78,5 Belgia ,7 67,8 70,0 72,7 74,6 75,0 75,1 75,3 76,0 76,2 Frankrike ,9 68,4 70,2 72,8 75,3 75,5 75,7 75,8 76,7.. Hellas ,3 70,1 72,2 74,6 75,5 76,0 76,2 76,5 76,6 76,8 Irland ,1 68,8 70,1 72,1 74,0 74,5 75,2 75,9 76,5 77,3 Italia ,2 69,0 70,6 73,6 77,0 77,2 77,4 77,1.... Nederland ,5 70,7 72,7 73,8.. 75,8 76,0 76,3 76,9 77,3 Polen ,9 66,6 66,9 66,7 69,6 70,0 70,3 70,5 70,6 70,8 Portugal ,2 64,2 67,7 70,4 73,2 73,5 73,8 74,2 75,0 74,9 Spania ,4 69,2 72,5 73,3 75,8 76,2 76,3 76,3 76,9 77,0 Storbritannia ,9 68,7 70,2 72,9 75,5 75,8 76,0 76,2 76,8 77,1 Sveits ,7 70,7 72,8 74,0 77,0 77,5 77,9 78,0 78,6 78,7 Tyskland ,9 67,3 69,9 72,0 75,1 75,6 75,7 75,8 76,5 76,7 Østerrike ,2 66,5 69,0 72,2 75,2 75,7 75,8 75,9 76,4 76,7 USA ,0 71,8 74,2 74,4 74,1 74,4.... Japan ,3 69,3 73,3 75,9 77,5 77,6 77,5 77, Inkluderer tidligere DDR fra Kilde: Eurostat. Mer informasjon: 80 Forventet levealder ved fødselen. Utvalgte land. Kvinner Norge ,0 77,5 79,2 79,8 81,5 81,7 81,6 82,1 82,6 82,8 Danmark ,4 75,9 77,3 77,7 79,2 79,3 79,4 79,8 80,2 80,5 Finland ,5 75,0 77,6 78,9 81,2 81,7 81,6 81,9 82,5 82,5 Island ,4 77,3 80,1 80,5 81,6 83,2 82,5 82,5 83,2 83,5 Sverige ,9 77,1 78,8 80,4 82,0 82,2 82,2 82,5 82,8 82,9 Belgia ,5 74,2 76,8 79,4 81,0 81,2 81,2 81,1 81,8 81,9 Frankrike ,6 75,9 78,4 80,9 83,0 83,0 82,9 82,7 83,8.. Hellas ,4 73,8 76,8 79,5 80,6 81,0 81,1 81,2 81,3 81,6 Irland ,9 73,5 75,6 77,6 79,2 79,9 80,5 80,8 81,4 81,7 Italia ,3 74,9 77,4 80,1 82,9 83,2 83,2 82,8.... Nederland ,3 76,5 79,3 80,9.. 80,8 80,7 81,0 81,5 81,7 Polen ,6 73,3 75,4 76,3 78,0 78,4 78,8 78,8 79,2 79,3 Portugal ,8 70,8 75,2 77,4 80,2 80,5 80,6 80,6 81,5 81,3 Spania ,2 74,8 78,6 80,3 82,9 83,2 83,2 83,0 83,7 83,7 Storbritannia ,7 75,0 76,2 78,5 80,3 80,5 80,6 80,5 81,0 81,1 Sveits ,5 76,9 79,6 80,7 82,8 83,2 83,2 83,2 83,8 84,0 Tyskland ,4 73,6 76,6 78,4 81,2 81,5 81,3 81,3 81,9 82,0 Østerrike ,7 73,4 76,0 78,8 81,2 81,7 81,7 81,5 82,1 82,3 USA ,4 78,8 79,9 80,0 79,7 80,0.... Japan ,2 74,7 78,8 81,9 84,0 84,2 84,3 84, Inkluderer tidligere DDR fra Kilde: Eurostat. Mer informasjon: Statistisk årbok

106 Befolkning 81 Innenlandske flyttinger og flyttinger fra og til utlandet År Årsgjennomsnitt Innenlandske flyttinger Flyttinger mellom kommuner 1 Flyttinger mellom fylker 2 Flyttinger fra og til utlandet Norske statsborgere Utenlandske statsborgere Innvandringer Utvandringer Nettoinnvandring Innvandringer Utvandringer Innvandringer Utvandringer Ifølge kommunegrensene vedkommende år. Det var omfattende sammenslåinger og grensereguleringer i 1960-årene, særlig 1. januar 1964 og Ifølge fylkesgrensene gjeldende fra 1. januar Oslo og Akershus er her regnet som ett fylke. 3 Tallene for er ureviderte oppgaver fra folkeregistrene (og er derfor mindre pålitelige enn tall for seinere år). 4 Gjelder Kilde: Flyttinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

107 Befolkning 82 Nettoinnvandring fra utlandet. Antall Antall Utenlandske statsborgere Norske statsborgere I alt Kilde: Flytting, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 83 Flyttinger innenlands og til og fra utlandet, etter flytternes kjønn Flyttinger mellom kommuner 2 Flyttinger til Norge Flyttinger fra Norge År 1 Tallet på flyttinger Per innbyggere I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Årsgjennomsnitt for femårsperioder. 2 Ifølge kommunegrensene vedkommende år. Kilde: Flyttinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

108 Befolkning 84 Flyttinger til og fra fylkene Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Fra andre I alt fylker Fra utlandet I alt Til andre Fra andre Til utlandet I alt Fra utlandet fylker fylker Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Kilde: Flyttinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 85 Nettoinnflytting 1, etter fylke Årsgjennomsnitt 1 Gjelder både flyttinger til og fra andre fylker og flyttinger til og fra utlandet. Kilde: Flyttinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Statistisk årbok 2007

109 Befolkning Nettoinnflytting. Innenlandske flyttinger 1 og flyttinger til/fra utlandet, etter 86 fylke Innenlandske flyttinger i prosent av folkemengden -1, ,40-0, ,01 0,00-0,32 0,33-0,47 Flyttinger til/fra utlandet i prosent av folkemengden 0,32-0,39 0,40-0,49 0,50-0,83 Landsgjennomsnitt: 0,51 1 Unntatt flyttinger innenfor fylkene. Kilde: Flyttinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Statistisk årbok

110 Befolkning 87 Flyttinger til og fra Norge, etter land Innvandringer Utvandringer Nettoinnvandring Land I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Belgia Bosnia-Hercegovina Frankrike Italia Litauen Nederland Polen Russland Serbia og Montenegro Spania Storbritannia Sveits Tyskland Europa ellers Afrika i alt Burundi Etiopia Eritera Ghana Liberia Kenya Marokko Somalia Tanzania Afrika ellers Asia i alt Afghanistan Filippinene India Irak Iran Japan Kina Pakistan Sri Lanka Thailand Tyrkia Vietnam Asia ellers Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada USA Nord- og Mellom- Amerika ellers Sør-Amerika i alt Brasil Chile Colombia Sør-Amerika ellers Oseania i alt Australia Oseania ellers Uoppgitt Kilde: Flyttinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

111 Befolkning 88 Overganger til norsk statsborgerskap Årsgjennomsnitt Kilde: Overgang til norsk statsborgerskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt Europa i alt Afrika i alt Asia i alt Nord- og Mellom-Amerika i alt Sør-Amerika i alt Oseania i alt Statsløse og uoppgitt Innvandrarbefolkninga definert etter vestleg/ikkje-vestleg landbakgrunn januar Ikkje-vestleg bakgrunn Vestleg bakgrunn Kjelde: Innvandrarbefolkninga, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

112 Befolkning Innvandrerbefolkningen 1, førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk 90 bakgrunn 2, utenlandsfødte og utenlandske statsborgere, etter landbakgrunn 3, fødeland og statsborgerskap. 1. januar Landbakgrunn/fødeland/ statsborgerskap Innvandrerbefolkningen Førstegenerasjonsinnvandrere Utenlandsfødte Utenlandske statsborgere I alt Europa i alt Danmark Finland Island Sverige Bosnia-Hercegovina Frankrike Nederland Polen Russland Serbia Storbritannia Tyskland Ungarn Europa ellers Afrika i alt Eritrea Etiopia Ghana Marokko Somalia Afrika ellers Asia i alt Filippinene India Irak Iran Kina Pakistan Sri Lanka Thailand Tyrkia Vietnam Asia ellers Nord- og Mellom-Amerika i alt Canada USA Mellom-Amerika Sør-Amerika i alt Chile Sør-Amerika ellers Oseania i alt Statsløse Uoppgitt Personer med to utenlandsfødte foreldre. 2 Utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre. 3 Eget, mors eller fars fødeland (ikke Norge). Kilde: Innvandrerbefolkningen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

113 Folkemengde, etter land, kjønn og statsborgerskap. Nordiske land januar 2007 Befolkning Danmark Færøyene Grønland Finland Åland Island Norge Sverige Begge kjønn i alt Danmark Finland Island Norge Sverige Europa for øvrig Afrika Amerika Asia Oseania Statsløs Ikke oppgitt Menn i alt Danmark Finland Island Norge Sverige Europa for øvrig Afrika Amerika Asia Oseania Statsløs Ikke oppgitt Kvinner i alt Danmark Finland Island Norge Sverige Europa for øvrig Afrika Amerika Asia Oseania Statsløs Ikke oppgitt Inkluderer Tyrkia. Kilde: Nordiske statistikkbyråer. Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, Statistisk årbok

114 Befolkning 92 Asylsøkere 1, 2 kommet til Norge, etter statsborgerskap Statsborgerskap I alt Europa i alt Albania Bosnia-Hercegovina Bulgaria Kroatia Russland Serbia og Montenegro Tyrkia Afrika i alt Algerie Etiopia Eritrea Libya Marokko Nigeria Sierra Leone Somalia Asia i alt Afghanistan Bangladesh India Irak Iran Kina Libanon Pakistan Sri Lanka Syria Nord- og Mellom- Amerika i alt Sør-Amerika i alt Oseania Statsløse Ukjent Noen asylsøkere kan allerede være bosatt i Norge med annen oppholdstillatelse. 2 Enkelte tall kan avvike fra tidligere publiserte på grunn av korrigerte opplysninger fra Utlendingsdirektoratet. 3 Tidligere Jugoslavia. Tallet for 2000 inkluderer asylsøknader for personer som tidligere har hatt midlertidig kollektiv beskyttelse. Kilde: Flyktninger, Statistisk sentralbyrå og Utlendingsdirektoratet. Mer informasjon: 93 Asylsøknader, etter land og søkerens statsborgerskap. Nordiske land Danmark Finland Island Norge Sverige Statsborgerskap I alt Europa Afrika Amerika Asia Oseania Statsløs Ikke oppgitt Inkluderer Tyrkia. Kilde: Nordiske statistikkbyråer, Justisdepartementet, Island og Swedish Migration Board. Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, Statistisk årbok 2007

115 Befolkning 94 Inngåtte ekteskap 1, 2, 3, etter ektefellenes tidligere sivilstand År Årsgjennomsnitt Inngåtte ekteskap Ungkarer med Enkemenn med Skilte menn med Per 100 ekteskap I alt Borgerlige Ugifte Enker Skilte Ugifte Enker Skilte Ugifte Enker Skilte Ugifte Enkemenn og Ungkarer med skilte med Enker og Ugifte skilte ,8 4,2 4,8 3, ,0 3,7 4,3 3, ,0 4,4 4,9 3, ,7 5,9 6,7 5, ,2 6,1 7,6 7, ,5 6,9 8,0 8, ,7 7,1 8,5 9, ,1 7,9 8,6 11, ,1 8,3 8,7 12, ,2 8,2 8,8 11, ,6 8,5 8,5 11, ,7 8,1 8,3 11, ,6 8,2 8,7 12, ,8 8,6 9,2 12,3 1 Tall for gjelder inngåtte ekteskap der mannen er bosatt i Norge. 2 Fra 1986 gjelder tallene inngåtte ekteskap der begge parter er bosatt i Norge. 3 Ektefellenes tidligere sivilstand omfatter ikke registrerte, separerte, skilte og gjenlevende partnere. Kilde: Inngåtte ekteskap og registrerte partnerskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Enker og skilte 95 Gjennomsnittsalder 1 ved giftermålet År Årsgjennomsnitt Alle vigde Ugifte 2 Før gifte 3 Beregnet prosent ugifte 4 ved 50 år Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner ,8 24,5 26,4 23,4 43,7 38,3 7,6 3, ,5 23,7 25,3 22,8 41,9 37,3 7,7 4, ,5 23,8 25,2 22,8 40,2 36,2 10,9 6, ,5 24,7 25,9 23,3 39,0 35,6 17,8 11, ,8 25,9 26,8 24,2 40,2 36,6 25,9 19, ,4 27,4 28,2 25,5 41,6 37,7 32,5 26, ,1 29,0 29,5 26,9 43,3 5 39,2 40,3 35, ,2 31,1 31,1 28,6 45,4 41,5 37,3 32, ,0 32,5 32,6 29,8 47,0 43,1 39,3 35, ,3 32,1 32,0 29,3 46,4 42,8 38,5 34, ,5 32,1 32,2 29,5 46,6 42,4 37,0 33, ,8 32,4 32,5 29,7 47,2 43,0 40,0 35, ,3 32,8 32,9 30,0 47,1 43,4 40,4 36, ,7 33,3 33,2 30,4 47,8 43,9 40,5 36,2 1 Alderen er det observerte gjennomsnittet for dem som faktisk giftet seg i perioden/året, og er derfor påvirket av variasjoner i størrelsen på årskullene. 2 Ikke tidligere gift. 3 Skilte og enker/enkemenn. 4 Under forutsetning av at et tenkt kull ugifte personer i alderen 15 år gjennomlever de aldersavhengige giftermålshyppighetene observert i vedkommende år, og at dødsfall ikke forekommer. Prosentene er ikke påvirket av variasjoner i årskullene. Fra og med 1996 er det tatt i bruk en ny beregningsmodell for prosent ugifte ved alder 50 år. Nye tall er beregnet tilbake til Omleggingen fører til at andelene ikke er direkte sammenlignbare med tall for tidligere år. 5 Rettet tall. Kilde: Inngåtte ekteskap og registrerte partnerskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

116 Befolkning Giftermålshyppigheter for førstegangs vigde menn 1 og kvinner 1 i utvalgte 96 aldersgrupper Kjønn Første gangs vigde per av middelfolkemengden av ikke tidligere gifte. Alder År Menn ,4 109,9 168,0 99,8 50,4 27,6 15,8 7,9 4, ,3 130,7 180,1 96,7 46,5 23,0 12,6 7,1 4, ,9 120,6 160,6 80,7 36,3 18,1 9,7 5,4 3, ,6 79,8 124,2 73,0 33,9 16,3 8,3 5,0 2, ,4 49,4 94,5 63,8 32,3 15,9 8,3 4,5 2, ,1 29,1 72,7 60,6 33,5 17,1 8,8 4,5 2, ,7 17,1 54,0 52,9 31,9 16,8 10,0 5,1 2, ,6 13,6 50,6 58,2 40,5 23,8 14,4 9,0 5, ,6 11,2 41,7 53,8 40,0 25,0 15,7 11,2 6, ,8 12,0 43,8 54,6 40,1 24,7 15,8 11,1 5, ,8 12,1 46,0 57,1 42,4 25,0 16,7 11,2 7, ,6 11,1 41,6 52,5 39,3 24,3 14,7 10,3 6, ,6 10,4 38,7 53,2 38,2 25,3 15,8 11,6 6, ,5 10,2 37,7 51,4 40,3 25,3 15,9 11,9 8,6 Kvinner ,9 206,8 182,4 85,6 44,3 22,6 12,1 6,5 3, ,5 226,0 176,7 80,4 38,3 20,3 11,3 6,1 3, ,5 208,0 163,7 70,4 36,3 16,2 10,1 5,2 2, ,6 142,3 128,2 65,5 32,1 15,3 8,1 4,1 2, ,7 61,3 89,3 56,6 29,5 12,3 7,2 4,2 2, ,4 38,1 72,5 49,7 27,0 13,1 6,6 4,0 1, ,9 30,5 72,2 59,4 34,7 17,9 10,2 6,0 3, ,9 24,0 61,0 55,8 33,8 18,0 12,2 6,8 3, ,5 26,0 63,0 57,3 34,0 18,2 11,9 5,5 3, ,4 26,0 65,8 57,6 36,3 17,2 11,2 7,6 3, ,1 24,1 60,8 54,3 32,6 17,7 12,7 6,5 2, ,4 22,9 58,0 55,3 32,0 17,7 11,9 6,5 2, ,1 21,0 56,9 54,4 34,5 19,3 12,9 7,5 4,5 1 Bosatt i Norge. Kilde: Inngåtte ekteskap og registrerte partnerskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 97 Giftermål og skilsmisser 1. Antall Antall Inngåtte ekteskap Skilsmisser Før 1951 skilsmisser der en av ektefellene var bosatt i Norge, fra 1951 skilsmisser der mannen var bosatt i Norge. Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

117 Befolkning 98 Inngåtte registrerte partnerskap 1, 2, etter eldste partnerens alder I alt To menn To kvinner I alt år år 50- år I alt år år 50- år I alt år år 50- år Loven om registrerte partnerskap trådte i kraft 1. august Eldste partner bosatt i Norge. Kilde: Inngåtte ekteskap og registrerte partnerskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: 99 Oppløyste ekteskap og separasjonar År Årsgjennomsnitt Oppløyste ekteskap Oppløyste ekteskap per gifte og separerte kvinner Separasjonar 1 I alt Ved død Ved skilsmisse 1 Ved død Ved skilsmisse ,5 2, ,3 3, ,5 4, ,6 6, ,3 7, ,0 9, ,9 11, ,2 10, ,8 12, ,5 12, ,9 12, ,1 12, ,7 12, Tala gjeld skilsmisser/separasjonar der mannen var busett i Noreg. Tidlegare vart også hendingar der mannen var busett i utlandet rekna med. 2 Ekteskap oppløyste ved død er ikkje rekna med dersom ektefellane var separerte. Kjelde: Skilsmisser og separasjonar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Skilsmisser, etter talet på år ekteskapet har vara 1 År Talet på år ekteskapet har vara I alt Årsgjennomsnitt Uoppgitt For perioden gjeld talet skilsmisser der minst ein av partane var busett i Noreg. Frå 1986 gjeld talet skilsmisser der mannen var busett i Noreg då skilsmissa vart innvilga. Kjelde: Skilsmisser og separasjonar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

118 Befolkning 101 Skilsmisser, etter talet på barn, og fylke Skilsmisser etter talet på felles barn under 18 år Skilsmisser i alt Barn i alt I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Etter fylket der mannen (faren) var busett då skilsmissa vart innvilga, i skilsmisser der mannen (far) var busett i Noreg. 2 Talet på felles barn (under 18 år) i ekteskap oppløyste ved skilsmisse. Kjelde: Skilsmisser og separasjonar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Berekna prosent 1 ekteskap som vil bli oppløyste når ein går ut frå 102 skilsmisseraten som i det einskilde år Observasjonsår Talet på år ekteskapet har vara ,4 2,7 5,0 7,7 9,1 9,4 9, ,1 2,9 5,7 8,5 9,9 10,3 10, ,6 3,8 7,6 11,1 12,9 13,3 13, ,9 4,9 10,6 17,3 20,0 20,6 20, ,3 5,7 12,3 20,5 24,3 24,9 25, ,5 6,7 14,7 25,5 31,1 32,3 32, ,8 9,8 21,9 34,8 41,2 42,7 43, ,8 10,3 22,8 36,2 43,9 45,4 45, ,0 11,2 23,1 36,9 44,3 46,4 46, ,3 11,4 23,9 37,8 45,3 47,5 47, ,9 10,8 23,4 37,5 45,5 47,6 48, ,1 11,1 23,8 38,2 46,6 48,8 49, ,4 11,6 24,2 39,5 47,3 49,9 50, ,3 11,4 24,1 39,4 47,5 49,8 50,3 1 Under føresetnad av at eit kull gifte personar gjennomlever dei varigheitsspesifikke skilsmisseratane som er observerte vedkomande år, og at dødsfall og flyttingar til/frå utlandet ikkje førekjem. Kjelde: Skilsmisser og separasjonar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

119 Folkemengde etter alder og etter fylke per 1. januar. Registrert Framskrevet Befolkning Absolutte tall Prosent Alder I alt ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,3 6,0 5,9 5,5 5, ,7 6,2 5,7 5,7 5, ,8 6,6 5,9 5,8 5, ,3 6,7 6,1 5,9 5, ,9 6,3 6,5 5,8 5, ,3 6,1 6,8 5,9 5, ,4 6,4 6,5 6,2 6, ,7 7,3 6,2 6,4 6, ,1 7,5 6,3 6,6 6, ,9 6,9 7,0 6,6 6, ,5 6,6 7,0 6,1 5, ,5 6,2 6,3 5,6 5, ,9 6,1 5,9 5,4 5, ,7 4,4 5,3 5,7 5, ,3 3,3 5,0 5,4 5, ,1 2,8 3,4 4,5 4, ,6 2,3 2,1 3,6 3, ,0 2,3 2,1 3,7 5, ,6 7,2 7,0 6,6 6, ,4 8,9 8,1 8,0 7, ,1 4,0 3,6 3,5 3, ,9 5,4 4,9 4,7 4, ,3 59,5 58,5 54,4 53, ,6 2,0 2,2 2,2 2, ,1 13,0 15,7 20,6 22,0 Østfold ,6 5,6 5,7 5,9 Akershus ,7 11,0 11,3 11,8 Oslo ,5 11,8 12,1 12,3 Hedmark ,1 4,0 3,9 3,8 Oppland ,0 3,9 3,7 3,6 Buskerud ,3 5,3 5,3 5,3 Vestfold ,8 4,8 4,8 4,9 Telemark ,6 3,5 3,4 3,3 Aust-Agder ,3 2,2 2,2 2,2 Vest-Agder ,5 3,5 3,6 3,6 Rogaland ,5 8,7 8,8 9,0 Hordaland ,7 9,8 10,0 10,2 Sogn og Fjordane ,3 2,3 2,2 2,0 Møre og Romsdal ,3 5,2 5,0 4,7 Sør- Trøndelag ,9 6,0 6,0 6,0 Nord- Trøndelag ,8 2,8 2,7 2,6 Nordland ,1 5,0 4,7 4,3 Troms Romsa ,3 3,3 3,2 3,0 Finnmark Finnmárku ,6 1,5 1,5 1,4 1 Tabellen viser resultater fra ett av mange alternativer (alternativ MMMM). I dette er det forutsatt en fruktbarhet som svarer til 1,80 barn per kvinne fra og med 2008, økt levealder med 8 år for menn og kvinner innen 2060, nettoinnflytting på per år fra og med 2010 og innenlands flytting som i Kilde: Befolkningsframskrivinger, nasjonale og regionale tall, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

120 Befolkning 104 Befolkningsframskrivinger 1. januar 1. Nordiske land Danmark Finland 2 Island Norge Sverige I alt år år år år år år og over Befolkningens framtidige endring er basert på antakelser om endringskomponentene fruktbarhet, dødelighet og inn- og utvandring. 2 Inkludert Åland. Kilde: Nordiske statistikkbyråer. Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, Statistisk årbok 2007

121 Befolkning 105 Andel av befolkningen som er 65 år eller eldre. Utvalgte land Norge ,7 11,1 12,9 14,8 16,3 15,3 15,0 15,7 19,0 22,0 24,3 Danmark ,1 10,6 12,3 14,4 15,6 14,8 15,0 16,4 19,5 21,8 22,8 Finland ,7 7,2 9,2 12,0 13,4 14,9 15,9 17,2 22,5 25,5 26,6 Island ,7 8,0 8,9 9,9 10,6 11,6 11,8 12,5 16,0 20,2 24,7 Sverige ,3 12,0 13,7 16,3 17,8 17,3 17,2 18,6 21,4 23,1 24,7 Belgia ,1 12,0 13,4 14,4 14,9 16,9 17,6 17,9 21,0 24,9 27,2 Frankrike ,4 11,6 12,9 14,0 14,0 16,3 16,6 16,9 20,8 24,2 27,1 Hellas ,8 8,3 11,1 13,1 13,7 16,8 18,2 18,4 20,2 23,0 30,2 Irland ,7 11,2 11,2 10,7 11,4 11,2 10,9 11,3 13,8 17,2 25,9 Italia ,3 9,3 10,9 13,1 15,3 18,2 20,0 21,1 24,5 29,1 35,5 Nederland ,7 9,0 10,2 11,5 12,8 13,6 14,1 15,1 19,4 23,6 25,4 Polen ,2 5,8 8,2 10,1 10,1 12,1 12,9 13,1 17,7 21,8 29,8 Portugal ,0 8,0 9,2 10,5 13,4 16,1 17,1 17,8 20,3 23,9 30,2 Russland ,2 6,3 7,7 10,2 10,0 12,3 13,8 12,6 15,2 19,3 23,0 Spania ,3 8,2 9,8 10,7 13,8 16,7 16,5 17,1 19,2 24,0 34,1 Storbritannia ,7 11,7 12,9 15,1 15,9 15,9 16,0 16,5 18,8 21,4 23,2 Sveits ,6 10,1 11,4 13,8 14,3 15,0 16,0 17,8 21,6 26,3 27,7 Tyskland ,7 11,5 13,7 15,6 15,0 16,4 18,8 20,4 22,1 26,6 28,4 Østerrike ,4 12,0 14,1 15,4 14,9 15,6 16,7 18,3 20,8 26,0 30,7 Egypt ,0 3,3 4,3 4,0 3,9 4,5 4,8 5,0 6,4 8,4 13,3 Etiopia ,0 2,6 2,6 2,7 2,7 2,8 2,9 3,1 3,4 3,8 5,6 Kenya ,9 3,6 3,4 3,0 2,7 2,8 2,8 2,7 3,1 3,6 6,3 Marokko ,9 2,6 4,2 4,2 3,8 4,4 4,8 4,8 6,2 8,9 15,9 Somalia ,6 2,8 2,9 2,9 2,8 2,6 2,6 2,6 3,0 3,5 5,4 Tanzania ,2 2,3 2,5 2,6 2,7 3,0 3,2 3,4 3,8 4,3 6,9 Afghanistan ,6 2,6 2,7 2,8 2,8 2,7 2,7 2,7 2,6 2,8 4,0 India ,3 3,4 3,7 4,0 4,3 4,9 5,3 5,7 7,0 9,3 14,8 Irak ,4 3,0 3,1 3,0 3,1 2,8 2,8 2,9 3,4 4,8 8,8 Iran ,3 4,2 3,6 3,3 3,5 4,5 4,5 4,5 5,9 8,6 18,1 Japan ,9 5,7 7,1 9,0 12,0 17,2 19,7 22,4 28,1 30,1 35,9 Kina ,5 4,8 4,3 4,7 5,6 6,8 7,6 8,3 11,9 16,3 23,6 Pakistan ,3 4,4 3,6 3,4 3,3 3,7 3,8 4,0 4,7 6,1 10,2 Thailand ,2 2,9 3,0 3,3 3,9 6,0 7,1 8,0 11,2 15,4 21,4 Tyrkia ,2 3,4 4,3 4,6 4,0 5,1 5,4 5,7 7,2 10,1 17,0 Argentina ,2 5,5 7,0 8,1 8,9 9,9 10,2 10,5 11,9 13,5 19,0 Brasil ,0 3,3 3,6 4,1 4,4 5,4 6,1 6,8 9,1 12,5 19,2 Canada ,7 7,5 7,9 9,4 11,3 12,6 13,1 14,2 18,4 23,3 25,6 Chile ,3 4,8 5,0 5,5 6,1 7,3 8,1 9,2 12,1 16,8 22,1 Mexico ,4 4,6 4,3 3,8 3,9 4,8 5,3 6,1 8,3 11,7 21,1 USA ,3 9,2 9,8 11,2 12,2 12,3 12,3 12,8 15,8 19,2 20,6 Australia ,1 8,5 8,3 9,6 11,2 12,1 12,7 13,7 17,2 20,6 23,8 1 Estimat og framskriving (medium alternativ). Kilde: FN. World population prospects. Mer informasjon: Statistisk årbok

122

123 Helse, sosiale forhold og kriminalitet

124 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 106 Vernepliktige 1, etter høyde. Prosent 2 Gjennomsnittshøyde, cm Under 165 cm cm cm cm cm cm cm 195 cm og over ,0 12,8 26,0 32,3 20,4 6,8 3 1, ,4 12,3 24,4 32,6 21,3 7,7 3 1, ,8 8,4 20,0 32,2 25,8 10,6 3 3, ,8 6,5 17,3 30,8 27,4 13,2 3 4, ,2 3,0 10,5 25,4 30,4 21,5 7,4 1,6 0, ,1 2,4 8,3 22,8 31,1 23,4 9,6 2,1 0, ,7 1,4 5,6 17,2 28,9 29,2 13,5 3,7 0, ,4 1,0 4,8 15,6 27,6 29,9 15,0 5,2 0, ,7 1,1 4,7 15,1 27,1 28,9 16,2 5,7 1, ,9 1,4 4,5 14,5 25,9 29,2 16,9 6,1 1, ,6 1,3 4,7 15,6 26,7 28,7 16,2 5,5 1, ,7 1,4 4,6 15,3 26,4 29,2 16,0 5,5 1, ,9 1,3 4,9 14,4 26,2 28,5 17,1 6,1 1, ,8 1,2 4,9 14,8 26,5 28,4 17,0 5,8 1, ,8 1,2 4,8 15,0 26,9 27,9 17,0 5,8 1, ,9 1,2 4,7 15,0 26,6 28,2 16,8 6,1 1, ,9 1,2 4,6 15,0 26,2 28,2 17,0 6,2 1,5 1 Oppgavene gjelder menn i utskrivningsstyrken året før. 2 Ikke medregnet vernepliktige med uoppgitt høyde cm og over. Kilde: Vernepliktsverket. Mer informasjon: Høyde, vekt og svømmeferdighet for vernepliktige 1, etter fylke Tallet på vernepliktige Gjennomsnittshøyde, cm Gjennomsnittsvekt, kg Pst. som kan svømme 200 m I alt ,9 75,3 90,2 Østfold ,4 75,5 84,0 Akershus ,0 73,1 93,7 Oslo ,8 72,8 87,8 Hedmark ,6 75,9 93,5 Oppland ,9 75,8 92,1 Buskerud ,1 74,7 90,7 Vestfold ,8 75,2 92,7 Telemark ,6 77,7 93,4 Aust-Agder ,0 76,9 93,6 Vest-Agder ,1 75,7 93,2 Rogaland ,9 75,4 91,2 Hordaland ,1 76,2 92,7 Sogn og Fjordane ,9 77,5 92,8 Møre og Romsdal ,3 75,4 90,3 Sør-Trøndelag ,1 75,2 90,9 Nord-Trøndelag ,7 75,7 92,4 Nordland ,9 76,1 84,7 Troms Romsa ,3 76,5 72,6 Finnmark Finnmárku ,5 77,3 90,7 1 Oppgavene gjelder menn i utskrivningsstyrken året før. Kilde: Vernepliktsverket. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

125 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Andel overvektige, med kroppsmasseindeks (BMI) 27 eller over, år. 108 Prosent Totalt Menn Kvinner Menn år Menn år Kilde: Levekårsundersøkelsen 1973, Helseundersøkelsen 1995, Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Dagligrøykere og av-og-til-røykere, etter kjønn og aldersgruppe Prosent Kilde: Røykevaneundersøkelser, Statistisk sentralbyrå og Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk. Mer informasjon: og Alder Kvinner år Kvinner år Antall spurte år år Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Dagligrøykere Av-og-til-røykere Dagligrøykere og av-og-til-røykere år, etter kjønn. Prosent 1 Prosent Dagligrøykere (kvinner) Dagligrøykere (menn) Av-og-til-røykere (menn) Av-og-til-røykere (kvinner) Treårig glidende gjennomsnitt fram til For 2006 vises gjennomsnitt av 2005 og Kilde: Røykevaneundersøkelser, Statistisk sentralbyrå og Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk. Mer informasjon: og Statistisk årbok

126 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 111 Dødsfall, etter kjønn og årsak Menn Alle årsaker Voldsomme dødsfall Dødsfall av sykdom i alt Tuberkulose Andre infeksiøse sykdommer Ondartede svulster Diabetes Karlesjoner i sentralnervesystemet Andre sykdommer i sirkulasjonsorganer Kronisk nefritt Astma Pneumoni, influensa og bronkitt Andre sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i urin- og kjønnsorganene Alle andre kjente sykdommer Alderdomssvakhet Andre ubestemte eller ukjente sykdommer Kvinner Alle årsaker Voldsomme dødsfall Dødsfall av sykdom i alt Tuberkulose Andre infeksiøse sykdommer Ondartede svulster Diabetes Karlesjoner i sentralnervesystemet Andre sykdommer i sirkulasjonsorganer Kronisk nefritt Astma Pneumoni, influensa og bronkitt Andre sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i urin- og kjønnsorganene Alle andre kjente sykdommer Alderdomssvakhet Andre ubestemte eller ukjente sykdommer Årlig gjennomsnitt for perioden. Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

127 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 112 Dødsfall, etter alder og årsak ICD-10 Dødsårsak etter detaljert internasjonal liste Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt Per innbyggere Alder Under 1 år 1-24 år år år 65 år og over Dødsfall i alt , I. Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer (A00-B99) , II. Svulster i alt(c00-d48) , III. Sykdommer i blod og bloddannende organer, og visse tilstander som angår immunsystemet (D50-D89) , IV. Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser (E00-E90) , V. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (F00-F99) , VI. Sykdommer i nervesystemet (G00-G99) , VIII. Sykdommer i øre og ørebensknuter (H60-H95) , IX. Sykdommer i sirkulasjonssystemet (I00-I99) , X. Sykdommer i åndedrettssystemet (J00-J99) , XI. Sykdommer i fordøyelsessystemet (K00-K93) , XII. Sykdommer i hud og underhud (L00-L99) , XIII. Sykdom i muskel-skjelettsystemet og bindevev (M00-M99) , XIV. Sykdommer i urin- og kjønnsorganer (N00-N99) , XVI. Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden (P00-P96) , XVII. Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (Q00-Q99) , XVIII. Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted (R00-R99) , XX. Ytre årsaker i alt (V01-Y89) , Statistisk årbok

128 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 113 Dødsfall blant barn i første leveår, etter årsak ICD-10 Europeisk forkortet dødsårsaksliste Dødsfall i alt P00-P04 Foster og nyfødt påvirket av faktorer hos mor og av komplikasjoner under svangerskap, fødsel og forløsning P05-P08 Tilstander knyttet til svangerskapslengde og fostervekt P10-P15 Fødselsskader P20-P29 Respiratoriske og kardiovaskulære forstyrrelser spesifikke i perinatalperioden P35-P39 Infeksjoner spesifikke for perinatalperioden P50-P61 Blødnings- og blodforstyrrelser hos foster og nyfødt P70-P74 Forbigående endokrine sykdommer og metabolske forstyrrelser spesifikke for foster og nyfødt P75-P78 Forstyrrelser i fordøyelsessystemet hos foster og nyfødt P80-P83 Tilstander som angår hud og temperaturregulering hos foster og nyfødt P90-P96 Andre forstyrrelser som oppstår i perinatalperioden Medfødte misdannelser Q00-Q07 Medfødte misdannelser i nervesystemet Q20-Q28 Medfødte misdannelser i sirkulasjonssystemet Q30-Q34 Medfødte misdannelser i åndedrettssystemet Q38-Q45 Andre medfødte misdannelser i fordøyelsessystemet Q60-Q64 Medfødte misdannelser i urinsystemet Q65-Q79 Medfødte misdannelser og deformiteter i muskelskjelettsystemet Q80-Q89 Andre medfødte misdannelser Q90-Q99 Kromosomavvik, ikke klassifisert annet sted A00-B99 Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer C00-D48 Svulster I00-I99 Sykdommer i sirkulasjonssystemet J00-J99 Sykdommer i åndedrettsorganene R95 Krybbedødsyndrom R99 Andre dårlig definerte og uspesifiserte dødsårsaker Rest A00-R99 Res. alle andre sykdommer V01-Y89 Ytre årsaker i alt Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

129 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 114 Døde omkring fødselen og i første leveår År 1 Dødfødte Under 24 timer Døde i alderen Under 1 uke Under 4 uker 4 uker- 11 måneder 1 Årsgjennomsnitt for femårsperioden. 2 Dødfødte + døde i første uke per fødte. Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt Døde under 1 år Kjønn Gutter Perinatal dødelighet 2 Under 24 timer Døde per levendefødte Under 1 uke Under 4 uker 4 uker- 11 måneder Jenter Døde under 1 år per levendefødte I alt Kjønn Gutter ,1 2,8 4,9 5,9 3,2 9,0 10,0 8, ,5 2,3 3,8 4,6 3,5 8,1 8,9 7, ,8 2,1 3,3 4,2 3,6 7,9 8,8 7, ,0 1,7 2,7 3,4 1,9 5,3 6,0 4, ,2 1,0 2,1 2,6 1,3 4,0 4,6 3, ,6 1,3 2,4 3,0 1,1 4,1 4,4 3, ,2 0,8 1,6 2,4 1,0 3,4 3,2 3, ,7 1,0 2,0 2,5 1,0 3,5 3,9 3, ,2 0,8 1,5 2,2 1,1 3,3 3,4 3,1 Jenter 115 Spedbarnsdødelighet, etter fylke Døde under 1 år per levendefødte Hele landet. 39,4 37,3 31,1 22,6 19,9 17,1 13,9 11,6 9,0 8,1 7,9 5,3 4,1 4,1 3,4 3,5 3,3 Østfold ,9 36,5 33,3 20,4 20,3 19,9 13,8 11,1 7,3 6,8 6,8 5,3 4,5 3,1 3,8 2,1 7,8 Akershus ,1 32,2 25,2 17,8 17,9 15,2 13,1 9,2 8,1 6,4 6,9 4,5 3,0 3,4 2,5 4,2 3,1 Oslo ,4 31,0 23,4 18,0 16,7 14,8 13,1 10,8 7,9 7,2 7,7 5,5 4,0 3,7 3,8 4,2 3,5 Hedmark ,5 36,7 32,1 21,6 20,3 18,8 13,7 12,5 8,3 8,4 7,0 6,6 4,3 4,2 5,4 5,7 4,3 Oppland ,8 36,2 25,5 21,5 18,5 15,6 12,9 14,0 12,4 8,1 7,9 6,3 4,6 7,7 6,3 1,6 1,1 Buskerud ,6 38,3 27,7 20,8 20,2 15,0 13,6 11,4 9,4 8,5 8,4 6,0 3,6 7,2 3,0 4,0 2,8 Vestfold ,4 35,2 27,0 20,9 18,0 19,0 13,5 11,4 9,1 7,1 7,3 3,8 4,9 3,3 3,1 2,1 3,4 Telemark ,5 32,1 31,3 20,7 22,1 17,9 12,6 12,9 10,5 9,2 7,7 4,4 4,1 2,7 3,5 4,6 3,5 Aust-Agder.. 36,8 41,3 30,7 21,7 20,2 19,7 15,5 10,5 8,6 9,7 10,7 6,0 5,6 4,3 4,6 2,8 1,7 Vest-Agder... 39,8 47,3 34,1 24,8 21,2 19,3 15,1 11,1 10,3 9,7 9,8 5,1 5,2 4,5 1,5 4,2 3,1 Rogaland ,4 39,2 36,3 21,5 20,3 15,2 13,9 11,7 9,5 9,9 8,6 5,2 3,8 4,9 3,8 3,0 3,5 Hordaland ,8 31,9 27,1 20,8 17,5 13,5 11,3 9,7 7,2 7,4 7,8 4,5 3,4 3,6 2,6 2,8 2,9 Bergen ,3 29,8 25,4 16,4 16,0 12,3 12, Sogn og Fjordane ,8 26,2 24,7 23,1 19,3 15,3 14,3 11,5 8,5 6,6 6,2 3,6 3,1 1,5 4,7 3,0 1,6 Møre og Romsdal ,9 33,6 30,3 23,3 17,7 15,5 14,8 11,9 8,5 7,8 6,9 6,2 4,1 2,0 4,6 3,4 2,7 Sør- Trøndelag... 36,0 35,1 28,9 22,9 19,6 17,6 14,8 13,2 10,9 9,6 7,7 5,4 3,7 4,4 2,4 5,1 0,6 Nord- Trøndelag... 42,8 33,8 32,2 23,5 17,1 16,5 12,0 11,0 8,8 10,6 9,5 5,3 3,6 2,0 1,4 3,4 2,8 Nordland ,2 40,4 37,0 28,9 23,7 22,5 15,4 13,5 10,3 7,2 7,9 6,7 5,8 5,5 2,3 2,3 4,6 Troms Romsa. 51,2 54,3 46,4 31,6 28,0 21,8 17,4 13,8 9,1 7,1 9,5 4,8 5,4 2,6 3,3 2,8 3,9 Finnmark Finnmárku... 75,1 83,8 57,1 42,3 32,3 24,6 19,3 16,0 11,4 9,4 9,3 9,7 6,4 9,3 3,0 2,2 5,7 1 Hordaland og Bergen slått sammen til ett fylke fra 1. januar Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

130 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Dødeligheten av ondartede svulster blant menn og kvinner i ulike 116 aldersgrupper. Døde per innbyggere År 1 Alder Alle aldere Menn Kvinner Årsgjennomsnitt for femårsperioden. Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer blant menn og kvinner i ulike 117 aldersgrupper. Døde per innbyggere År 1 Alder Alle aldere Menn Kvinner Årsgjennomsnitt for femårsperioden. Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

131 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 118 Kreftdødelighet, aldersstandardisert rate, etter fylke Kvinner Rate per innbyggere Årlig landsgjennomsnitt: 173 Menn Rate per innbyggere Årlig landsgjennomsnitt: 267 Standardbefolkning er summen av menn og kvinner i 5-årige aldersgrupper i hele landet 1. januar 1981 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

132 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 119 Voldsomme dødsfall Skadens ytre årsak Ulykker inkl. senfølger i alt I alt Menn Kvinner Landtransportulykker I alt Menn Kvinner Luftfart I alt Menn Kvinner Sjøtransport unntatt drukning I alt Menn Kvinner Sjøtransport med drukning I alt Menn Kvinner Drukning (ikke sjøtransport) I alt Menn Kvinner Fall I alt Menn Kvinner Skytevåpen I alt Menn Kvinner Kvelning (ikke drukning) I alt Menn Kvinner Ulykke med elektrisk kraft I alt Menn Kvinner Brann I alt Menn Kvinner Giftige dyr og planter I alt Menn Kvinner Ulykke grunnet naturkrefter I alt Menn Kvinner Forgiftningsulykker 1 I alt Menn Kvinner Andre ulykker I alt Menn Kvinner Senfølger av ulykke I alt Menn Kvinner Selvmord i alt I alt Menn Kvinner Drap I alt Menn Kvinner Skade som følge av krigshandling I alt Menn Kvinner Etter anbefaling fra WHO er alle akutte forgiftningsdødsfall (F10-F19 med fjerdesiffer 0) fra og med 2003 flyttet fra kapittel V til kapittel XX i ICD-10. Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

133 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 120 Selvmord blant menn og kvinner, etter alder Alder Menn Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Gjennomsnittlig antall dødsfall per år Alle aldere Døde per innbyggere Alle aldere ,1 11,6 13,8 17,2 20,7 22,9 20,5 18,4 18,4 16,1 16,5 15, ,1 1,3 0,8 2,2 2,8 3,7 2,7 0,0 1,3 3, ,1 2,9 6,4 12,4 15,0 16,7 19,0 16,3 15,3 13,0 15,5 15, ,9 8,5 13,8 20,6 26,5 29,7 26,7 27,0 25,9 23,0 22,7 24, ,5 15,2 15,7 19,2 23,5 26,0 23,8 20,9 23,3 20,9 21,9 15, ,3 18,9 23,8 24,8 28,6 31,2 26,1 22,7 20,7 17,7 20,1 23, ,7 22,6 25,0 30,0 36,2 32,4 24,6 21,6 23,0 19,3 21,6 16, ,0 20,9 22,0 25,2 28,8 30,6 27,4 24,6 23,9 17,8 18,4 19, ,1 19,2 19,4 23,4 23,5 29,8 27,8 24,7 28,0 27,0 19,2 22, Kvinner Gjennomsnittlig antall dødsfall per år Alle aldere Døde per innbyggere Alle aldere ,3 3,4 4,7 6,3 7,3 8,2 7,1 6,3 6,1 5,8 5,6 7, ,0 0,0 0,1 0,1 0,3 0,9 1,3 0,6 0,0 0,0 2,0 2, ,6 0,7 2,0 2,5 3,5 5,0 5,1 7,7 6,2 6,1 6,0 7, ,8 2,2 5,8 8,0 6,5 6,6 5,5 6,3 7,5 6,6 7,0 8, ,7 3,6 5,3 6,8 9,2 10,3 8,0 7,6 4,5 6,8 6,1 7, ,2 4,9 7,3 10,4 12,0 13,1 10,6 9,5 13,0 9,0 7,7 13, ,3 8,3 8,5 13,0 14,5 13,3 10,5 9,3 8,7 7,4 9,0 9, ,2 5,8 8,6 9,7 12,0 13,1 12,1 8,9 9,9 9,2 5,8 11, ,5 4,5 4,0 4,3 6,6 8,9 8,8 5,9 3,6 5,2 4,9 5,3 Statistisk årbok

134 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 121 Selvmord. Per innbyggere Antall Menn Kvinner Kilde: Dødsårsaker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Kremasjoner Kremerte Kommune Hjemmehørende i kommunen Prosent 1 Bosatt utenfor kommunen Hele landet Halden Sarpsborg Fredrikstad Askim Bærum Asker Skedsmo Oslo Hamar Kongsvinger Gjøvik Drammen Kongsberg Ringerike Horten Tønsberg Sandefjord Skien Tinn Arendal Kristiansand Stavanger Haugesund Bergen Odda Kristiansund Ålesund Trondheim Røros Steinkjer Verdal Bodø Harstad Kremerte hjemmehørende i kommunen i prosent av døde bosatt i kommunen. 2 Alle kremerte i prosent av alle døde. 3 Fredrikstad krematorium stengt 1. september Kilde: Kultur- og kirkedepartementet. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

135 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 123 Andel personer 67 år og over med nedsatt funksjonsevne, etter kjønn. Prosent Menn Kvinner Fysiske funksjonsvansker Vansker med fysisk bevegelse Nedsatt syn selv med hjelpemidler Nedsatt hørsel selv med hjelpemidler Med behov for hjelp Hjelpetrengende Pleietrengende Antall spurte Antall personer i hovedutvalg Antall personer i hovedutvalg og tilleggsutvalg Vansker med å gå i trapper/gå en 5 min tur. 2 Vansker med innkjøp og/eller renhold. 3 Vansker med av-/påkledning og/eller personlig hygiene. 4 Kun hovedutvalg. Kilde: Helseundersøkelsen og levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Gjennomsnittlig antall hull. 12- og 18-åringer åringer åringer Gjennomsnittlig antall hull (karieserfaring) beregnes av totalt antall personer behandlet/undersøkt i aldersgruppen. Kilde: Statens helsetilsyn og statistikk for tannhelsetjenesten, Statistisk sentralbyrå Mer informasjon: Statistisk årbok

136 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 125 Nye tilfelle av kreft diagnostisert, etter kjønn og primærsete Menn Kvinner Primærsete I alt Munnhulen og svelget Fordøyelsesorganene og bukhinnen Åndedrettsorganene Brystkjertelen og kjønnsorganene Urinorganene Andre organer eller uoppgitt sete Lymfatiske og bloddannende organer Reviderte tall. Diagnose nr Kilde: Kreftregisteret. Mer informasjon: Nye tilfelle av kreft i ulike aldersgrupper Kjønn og alder Meldte tilfelle 1 per innbyggere Menn I alt Kvinner I alt Reviderte tall. Diagnose nr Kilde: Kreftregisteret. Mer informasjon: Tuberkulose, etter meldeår I alt Nye tilfeller Residiver Tilfeller per innbyggere Omfatter både pasienter som hadde fått medikamentell tuberkulosebehandling tidligere og pasienter som hadde tuberkulose før slik behandling ble tilgjengelig (ca. 1950). Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

137 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 128 Meldte tilfelle av infeksjonssykdommer Diagnose Nominativt meldte tilfelle 1 I alt Aids Campylobacteriose Encefalitt Eschericia coli enteritt Giardia lambliainfeksjon Gonoré Haemophilius influenzae Hepatitt A Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Hepatitt C, akutt HIV-infeksjon Kikhoste Legionellose Listeriose Lyme borreliose Malaria Meningokokksykdom MRSA-infeksjon (Methicillinresistent staphylococcus aureus) MRSA-infeksjon (smittebærer) Nephropathia epidemica Paratyfoidfeber Pneumokokksykdom PRP-infeksjon/-smittebærertilstand (Penicilinresistente pneumokokker) Salmonellose Shigellose Streptokokksykdom gr. A Streptokokksykdom gr. B Syfilis Tularemi Tyfoidfeber Yersinose Andre sykdommer Meldt med pasientens navn. For gonoré, HIV-infeksjon og syfilis er pasientens navn anonymisert. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mer informasjon: HIV-infeksjon etter smittemåte og AIDS, etter diagnoseår Smittemåte I alt Prosent Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Mer informasjon: Antall tilfeller diagnostisert HIV i alt Av dette Heteroseksuell Smittet mens bosatt i Norge Smittet før ankomst til Norge Homoseksuell Sprøytemisbruk Via blod/blodprodukt Fra mor til barn Annen/ukjent AIDS i alt Døde av AIDS Statistisk årbok

138 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 130 Utførte svangerskapsavbrudd. Kvinnens bostedsfylke Bostedsfylke Antall Per kvinner år Som prosent av levendefødte Hele landet ,6 14,8 13,7 12,9 13,0 26,5 25,5 24,7 24,6 24,1 Østfold ,9 12,3 13,5 13,5 13,5 27,6 24,0 26,9 29,2 27,1 Akershus ,0 14,6 13,9 12,9 13,8 30,1 26,6 25,5 25,8 26,5 Oslo ,3 27,5 19,6 17,3 17,4 44,0 45,2 33,6 27,6 27,1 Hedmark ,5 13,0 12,9 12,3 14,0 35,1 26,5 26,3 28,7 30,8 Oppland ,1 12,4 13,9 12,6 12,3 31,2 24,0 27,1 27,7 26,5 Buskerud ,1 13,6 14,0 13,0 12,1 29,0 25,7 27,6 26,7 24,1 Vestfold ,8 12,9 12,7 13,2 13,0 28,2 24,8 25,5 28,2 27,4 Telemark ,4 12,8 12,7 12,5 12,4 25,8 24,2 25,7 28,1 27,5 Aust-Agder ,9 10,3 9,5 10,9 10,4 18,3 18,7 17,8 22,6 20,2 Vest-Agder ,0 8,6 10,1 9,7 9,9 15,5 14,0 18,0 18,9 17,6 Rogaland ,6 10,3 10,4 9,5 9,9 13,9 15,4 17,0 16,6 16,3 Hordaland ,7 13,1 11,8 10,7 10,8 19,4 20,8 19,6 19,1 19,3 Sogn og Fjordane ,4 11,0 9,5 9,0 9,0 18,8 18,0 16,0 16,5 17,2 Møre og Romsdal ,2 11,2 10,1 10,4 8,9 19,9 19,0 17,9 20,0 18,1 Sør-Trøndelag ,6 15,6 14,7 13,9 12,4 27,7 26,4 26,2 26,0 22,7 Nord-Trøndelag ,0 11,5 11,0 13,4 13,9 17,5 19,4 19,2 25,7 26,5 Nordland ,7 15,9 15,2 12,0 12,5 31,4 27,3 28,8 24,6 26,3 Troms Romsa ,9 17,4 17,4 16,9 16,7 27,8 29,1 29,9 32,0 30,5 Finnmark Finnmárku ,3 19,5 20,3 18,8 16,0 34,6 30,3 32,0 35,6 29,3 Utlandet Uoppgitt Kilde: Svangerskapsavbrudd, Statistisk sentralbyrå ( ). Medisinsk fødselsregister, Nasjonalt folkehelseinstitutt (2006). Mer informasjon: Utførte svangerskapsavbrudd, etter alder Svangerskapsavbrudd i alt Per kvinner Alder Alle ,6 15,7 1 12,7 1 11,7 1 12,0 1 12,2 13, ,1 1,1 2 1,1 2 0,7 2 0,9 2 0,7 2 1, ,2 5,1 5,6 4,5 5,6 4,6 4, ,9 13,8 14,2 11,2 10,2 10,2 11, ,5 21,8 20,1 18,2 15,0 16,7 14, ,9 26,8 27,5 23,6 23,0 19,4 23, ,4 30,8 30,2 26,2 25,9 26,5 25, ,1 28,7 28,0 26,8 27,3 27,4 27, ,2 21,7 20,1 19,1 19,4 20,5 20, ,7 14,3 15,2 14,4 15,9 15,1 15, ,4 9,9 10,8 9,8 11,4 11,0 10, ,8 3,6 3,6 3,6 4,1 4,0 4, ,8 3 0,5 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 Uoppgitt Aldersgruppen år. 2 Aldersgruppen år. 3 Aldersgruppen år. Kilde: Svangerskapsavbrudd, Statistisk sentralbyrå ( ). Medisinsk fødselsregister, Nasjonalt folkehelseinstitutt (2006). Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

139 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 132 Yrkesgrupper i kommunehelsetenesta, etter fylke Årsverk Legar Fysioteapeutar 2 Jordmødrer Helsesystrer Årsverk per innbyggjarar Årsverk Årsverk per innbyggjarar Årsverk Årsverk per innbyggjarar Årsverk Årsverk per innbyggjarar , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , Østfold , ,4 12 0, ,0 Akershus , ,1 22 0, ,2 Oslo , ,8 25 0, ,6 Hedmark , ,1 9 0,5 80 4,2 Oppland , ,6 10 0,6 70 3,8 Buskerud , ,2 15 0,6 96 3,9 Vestfold , ,0 7 0,3 86 3,9 Telemark , ,7 13 0,8 74 4,4 Aust-Agder ,3 93 9,0 6 0,6 55 5,3 Vest-Agder , ,1 10 0,6 63 3,9 Rogaland , ,1 22 0, ,9 Hordaland , ,9 27 0, ,9 Sogn og Fjordane , ,5 14 1,3 51 4,7 Møre og Romsdal , ,6 21 0, ,3 Sør-Trøndelag , ,0 17 0, ,4 Nord-Trøndelag , ,7 12 0,9 57 4,4 Nordland , ,3 21 0, ,0 Troms Romsa , ,5 10 0,6 89 5,8 Finnmark Finnmárku ,2 66 9,0 11 1,7 46 6,3 1 Det er brot i tidsserien i Årsak til dette er at det er nye virkeområde i KOSTRA. 2 Årsverk av fysioterapeutar i bydelsovergripande tenester (Helsevernetaten) i Oslo kommune er inkluderte i statistikken frå og med Kjelde: Kommunehelsetenesta, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Antall senger, utskrivninger, liggedager og polikliniske konsultasjoner i 133 spesialisthelsetjenesten Somatiske Psykiatriske Somatiske Psykiatriske Somatiske Rus- Somatiske Rus- Psykisk Psykisk institusjoner sjoner 2 sjoner 1 sjoner 2 sjoner 1 helsevern 2 behand- institu- institu- institu- institu- institulinsjoner helsevern 2 behand- ling Senger/ døgnplasser Utskrivninger Liggedager/ oppholdsdøgn Polikliniske konsultasjoner Somatiske institusjoner omfatter somatiske sykehus, somatiske spesialsykehjem, (re-)habiliterings- og opptreningsinstitusjoner, syke- og fødestuer, og andre somatiske institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. 2 Institusjoner psykisk helsevern omfatter psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge i spesialisthelsetjenesten. 3 I rusbehandling benyttes begrepet "Innleggelser" i stedet for "Utskrivninger". Siden statistikk for rusbehandling er med for første gang i 2004, publiseres tall for innleggelser fra og med Kilde: Spesialisthelsetjenesten, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

140 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 134 Spesialisthelsetjenesten 1, etter funksjon. Driftskostnader 2. Mill. kr og prosent Mill. kr Andel i prosent Mill. kr Andel i prosent Mill. kr Andel i prosent I alt , , ,0 Somatikk , , ,1 Psykisk helsevern for voksne , , ,1 Psykisk helsevern for barn og unge , , ,9 Ambulanse og luftambulanse , , ,4 Rusmiddeltiltak , , ,9 Annet , , ,6 1 Omfatter regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF), private institusjoner med driftsavtale med RHF/HF, samt private institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten uten driftsavtale. Helseforetakenes kostnader til driftsavtaler med privatpraktiserende legespesialister er inkludert. 2 Driftskostnader er ekskl. avskrivninger samt korrigert for gjestepasientoppgjør og overføringer fra helseforetak til private institusjoner. 3 Fra 2004 er luftambulanse inkludert. 4 Omfatter kostnader til administrasjon, personal- og rekrutteringspolitiske tiltak, pasienttransport og transport av helsepersonell. Kilde: Spesialisthelsetjenesten, regnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Årsverk 1 i somatiske institusjoner, etter personellgruppe og institusjonstype Personellgruppe Somatiske institusjoner Somatiske sykehus Somatiske spesialsykehjem (Re)habiliterings-, opptreningsinstitusjoner 1 Årsverk er antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) per 31. desember. Kilde: Spesialisthelsetjenesten, somatikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Sykestuer, fødestuer Andre somatiske institusjoner Årsverk i alt Leger Sykepleiere Hjelpepleiere Vernepleiere Annet pleiepersonell Jordmødre Fysioterapeuter Fysiokjemikere og bioingeniører Radiografer Ergoterapeuter Sosionomer Psykologer Administrasjons- og kontorpersonell Annet personell Statistisk årbok 2007

141 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Årsverk 1 ved institusjoner i psykisk helsevern, etter personellgruppe og 136 institusjonstype Personellgruppe 1 Årsverk er antall heltidsansatte pluss antall deltidsansatte (omregnet til heltidsansatte) per 31. desember. 2 Inkluderer psykiatriske spesialsykepleiere og andre offentlig godkjente sykepleiere. 3 Inkluderer vernepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger og andre pedagoger. 4 Inkluderer hjelpepleiere, annet pleiepersonell uten høgskoleutdanning, aktivitører og annet arbeidsterapipersonell. 5 Inkluderer kontor- og administrasjonspersonell og annet personell. Kilde: Spesialisthelsetjenesten, psykisk helsevern, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern for barn og unge Årsverk i alt Spesialister i psykiatri Andre leger Psykologer Sykepleiere Annet pleie- og terapipersonell med høgskoleutdanning Annet pleie- og terapipersonell uten høgskoleutdanning Annet personell Døgnopphold 1, liggedager og gjennomsnittlig liggetid ved somatiske sykehus, 137 etter kjønn Døgnopphold (1 000) Liggedager (1 000) Gjennomsnittlig liggetid Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn 1 Dagpasienter, pasienter ved psykiatriske avdelinger og alle uten gyldig bostedskommune i Norge er ikke medregnet. Kilde: Norsk pasientregister/pasientstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Menn Kvinner ,5 7,4 7, ,4 7,2 7, ,2 7,1 7, ,0 6,9 7, ,9 6,8 6, ,8 6,7 6, ,6 6,6 6, ,5 6,5 6, ,4 6,4 6, ,2 6,2 6, ,1 6,1 6, ,0 6,0 6, ,8 5,8 5, ,7 5,6 5, ,4 5,3 5, ,2 5,2 5, ,1 5,1 5, ,0 5,1 5,0 Statistisk årbok

142 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 138 Døgnopphold 1 ved sykehus, etter alder og diagnose Diagnose 2 Alder I alt I alt Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Svulster Ondartet svulst på leppe, i munnhule og i svelg Ondartet svulst i fordøyelsesorganer Ondartet svulst i åndedrettsorganer og brysthulens organer Ondartet svulst i knokler og leddbrusk Malignt melanom og andre ondartede svulster i hud Ondartet svulst i bryst Ondartet svulst i kvinnelige kjønnsorganer Ondartet svulst i mannlige kjønnsorganer Ondartet svulst i urinveier Ondartet svulst i lymfatisk og bloddannende vev Godartede svulster Carcinoma in situ, svulster med usikker utvikling og uspesifiserte svulster Ondartet svulst med annen eller uspesifisert lokalisasjon Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Diabetes Andre endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Parkinsons sykdom Multippel sklerose (MS) Epilepsi Cerebral parese og andre syndromer med lammelse Andre sykdommer i nervesystemet Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Glaukom Katarakt Andre sykdommer i øyet og øyets omgivelser Sykdommer i øret og ørebensknute Sykdommer i sirkulasjonssystemet Hjerteinfarkt Angina pectoris Annen ischemisk hjertesykdom Cerebrovaskulære sykdommer Hjertearytmier Hjertesvikt Andre sykdommer i sirkulasjonsorganene Sykdommer i åndedrettssystemet Akutte infeksjoner i luftveiene Andre sykdommer i de øvre luftveier Lungebetennelse og influensa Bronkial astma Andre kronisk obstruktive lungesykdommer og beslektede tilstander Andre sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i munnhulen, spyttkjertlene og kjevene Magesår Tolvfingertarmsår Statistisk årbok 2007

143 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 138 (forts.). Døgnopphold 1 ved sykehus, etter alder og diagnose Diagnose 2 Alder I alt Andre sykdommer i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen Blindtarmbetennelse Brokk Ikke-infeksiøs enteritt og colitt Andre sykdommer i tarmene og bukhinnen Gallestein Andre sykdommer i leveren, galleveiene, bukspyttkjertelen og fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev Reumatoid artritt o.a. inflammatoriske artropatier Artroser Rygglidelser Muskel- og bløtdelsreumatisme, unntatt ryggen Sykdommer i knokler og brusk og ervervede muskel- og skjelettdeformiteter Andre sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev Sykdommer i urin- og kjønnsorganene Nyresykdommer Stein i nyre og urinleder Andre sykdommer i urinorganene Prostatahyperplasi Andre sykdommer i mannlige kjønnsorganer Lidelser i bryst Betennelse og andre sykdommer i de kvinnelige kjønnsorganer Svangerskap, fødsel og barseltid Svangerskap med ufullendt utfall Ødem, proteinuri og komplikasjoner som følge av hypertensive lidelser under svangerskap, fødsel og barseltid Andre tilstander hos mor, hovedsakelig knyttet til svangerskap Omsorg for og behandling av mor ved tilstander hos foster, i amnionhule og mulige fødselsproblemer Komplikasjoner under fødsel og forløsning Forløsning Komplikasjoner hovedsakelig i barseltid Andre obstetriske tilstander, ikke klassifisert annet sted Visse tilstander med begynnelse i den perinatale perioden Medfødte misdannelser Symptomer og ubestemte tilstander Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Brudd på hodeskalle, ansiktsknokler og halsregionen Skader i overekstremiteten Brudd av lårbenet Hjernerystelse og andre indre hodeskader uten skallebrudd Forgiftning Andre skader Andre og uoppgitte årsaker til sykehusopphold Dagopphold, opphold ved psykiatriske avdelinger og alle uten gyldig bostedskommune i Norge er ikke medregnet. 2 Gruppert iht. den internasjonale sykdomsklassifikasjon, 10. revisjon (ICD-10). Kilde: Norsk pasientregister/pasientstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Statistisk årbok

144 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Pleie- og omsorgstenester. Årsverk, talet på mottakarar og per innbyggjarar Årsverk i alt 3 Mottakarar i alt Mottakarar av heimetenester 1 Både praktisk hjelp og heimesjukepleie Berre heimesjukepleie Berre praktisk hjelp Uoppgitt type teneste Bebuarar i Institusjonar for eldre og funksjonshemma 1 Mottakarar per 31. desember. 2 Inkludert brukarar av "andre heimetenester", ikkje tidlegare publisert. 3 Årsverksdata henta frå skjema t.o.m. 2002, f.o.m register. 4 Talet på bueiningar er noko for lågt. Kjelde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Per innbyggjarar ,7 32,7 10,8 5,1 16, ,0 7, ,0 33,2 10,3 4,6 15,7 2,6 9,7 7, ,8 33,0 11,0 5,1 16,7 0,2 9,8 8, ,0 33,7 11,6 5,4 16,4 0,3 9,7 8, ,6 34,4 12,3 6,1 15,4 0,5 9,5 9, ,3 35,1 12,8 7,4 14,5 0,4 9,5 9, ,9 35,5 13,2 8,4 13,9-9,4 10, ,3 35,6 13,1 8,9 13,6-9,3 10, ,6 35,6 12,9 9,8 12,9-9,1 10, ,1 35,2 13,1 10,1 11,9 0,0 9,0 10, ,4 35,5 13,1 11,1 11,2 0,0 8,9 10, ,9 35,5 13,4 11,7 10,4-8,8 10,5 140 Plassar i institusjonar for eldre og funksjonshemma, etter type institusjon I alt Bustad til pleie- og omsorgsføremål Sjukeheimar Kombinerte aldersog sjukeheimar Type institusjon Aldersheimar Buform med heildøgns omsorg og pleie Andre institusjonar Kjelde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Plassar per innbyggjarar 67 år og over Statistisk årbok 2007

145 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 141 Plassar i institusjonar for eldre, etter fylke Plassar per innbyggjarar 67 år og over Landsgjennomsnitt: 68 Plassar i sjukeheimar, kombinerte alders- og sjukeheimar, aldersheimar og buformer med heildøgns omsorg og pleie. Datakjelde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Kjelde: Pleie- og omsorgsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

146 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 142 Barn med barnevernstiltak 31. desember, etter tiltak og alder I alt Hjelpetiltak Omsorgstiltak 1 Medrekna barn med uoppgitt tiltak. Kjelde: Barnevernsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Alle Fosterheimar Andre omsorgstiltak Barn med barnevernstiltak per barn 0-17 år : 11, : 11, : 12, : 14, : 16, , , , , , , , , , , , , , , Alder , , , , , ,5 Uoppgitt Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp, etter stønadstype kroner 1 Barne- og ungdomsheimar Sosialhjelpsmottakarar Brutto utbetalt økonomisk sosialhjelp Utbetalt som Gjennomsnittleg stønad Bidrag Lån Per mottakar Per innbyggjar Alle mottakarar er registrerte med bidrag eller lån større enn 0. 2 Tal for 2003 og 2004 inneheld også mottakarar av introduksjonsstønad, tala kan derfor ikkje utan vidare samanliknast med tidlegare år. Kjelde: Sosialstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

147 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 144 Sosialhjelpsmottakarar Kjelde: Sosialstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Mottakere av kontantstøtte og antall barn med kontantstøtte. 31. desember Antall mottakere Antall barn Barn med I alt Menn Kvinner I alt Barnets alder kontantstøtte i prosent av alle barn 1 år 2 år mellom 1 og 3 år , , , , , , , , ,4 1 Kontantstøtte ble innført for 1-åringer fra 1. august 1998 og for 2-åringer fra 1. januar Kilde: NAV. Mer informasjon: Statistisk årbok

148 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 146 Folketrygden. Alderspensjon, etter fylke. 31. desember 2006 Antall pensjonister Alle alderspensjonister Av dette med særtillegg (minstepensjonister) I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Folketrygdkontoret for utenlandssaker Uoppgitt Kilde: NAV. Mer informasjon: Folketrygden. Uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad, etter fylke desember 2006 Antall pensjonister Alle uførepensjonister Av dette med særtillegg (minstepensjonister) Alle med tidsbegrenset uførestønad I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Folketrygdkontoret for utenlandssaker Uoppgitt Kilde: NAV. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

149 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe og gjerningssted (fylke) Absolutte tall og per innbyggere I alt Økonomisk kriminalitet Lovbruddsgruppe Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Seksualkriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Trafikkkriminalitet Annen kriminalitet Absolutte tall I alt Hele landet Utland Uoppgitt Per innbyggere I alt ,3 1,6 40,4 5,5 0,8 9,0 4,8 0,6 0,2 14,0 9,5 Hele landet ,4 1,6 38,8 5,5 0,8 9,0 4,8 0,6 0,2 13,9 9,4 Østfold ,9 1,5 44,0 6,1 0,6 11,7 4,1 0,4 0,2 14,9 10,5 Akershus ,0 2,5 34,4 4,2 0,5 9,4 4,2 0,1 0,1 16,5 7,1 Oslo ,6 2,7 88,3 8,3 0,7 11,9 9,5 0,2 0,2 13,4 15,3 Hedmark ,0 1,6 29,8 3,4 0,5 5,6 3,6 0,5 0,1 17,0 5,9 Oppland ,9 1,2 23,1 3,7 0,6 6,7 3,7 0,4 0,1 15,3 6,0 Buskerud ,8 1,8 37,3 5,0 0,6 9,2 4,2 0,3 0,2 13,3 7,9 Vestfold ,9 1,6 42,5 6,0 0,8 17,6 5,3 0,5 0,1 19,7 10,6 Telemark ,3 1,0 45,1 7,1 0,7 11,2 5,3 0,6 0,2 21,1 10,9 Aust-Agder ,9 1,2 41,5 7,2 0,6 14,9 4,8 1,8 0,2 18,2 13,5 Vest-Agder ,5 1,0 44,4 5,7 0,7 10,0 4,8 1,1 0,1 13,3 10,4 Rogaland ,0 0,9 37,0 4,7 0,8 7,4 4,4 0,4 0,2 10,8 9,2 Hordaland ,7 1,5 30,4 5,5 1,0 8,3 3,5 0,4 0,2 11,0 10,9 Sogn og Fjordane ,6 0,7 14,0 3,7 0,5 4,1 3,2 0,7 0,3 9,6 6,8 Møre og Romsdal... 51,3 0,8 18,0 4,5 0,9 4,4 3,9 0,8 0,2 11,0 6,9 Sør-Trøndelag ,1 1,4 35,0 4,8 0,8 6,0 5,0 0,4 0,1 11,9 5,6 Nord-Trøndelag ,2 0,9 19,3 3,8 0,6 3,0 2,9 0,6 0,1 10,6 5,3 Nordland ,3 1,2 19,3 5,6 0,9 8,6 4,0 1,0 0,3 12,8 8,6 Troms Romsa ,7 1,6 21,5 5,8 1,1 6,6 3,3 2,0 0,2 12,4 10,2 Finnmark Finnmárku. 84,4 1,6 22,3 9,2 1,6 8,9 5,0 4,5 0,2 18,4 12,7 Svalbard Kilde: Lovbrudd, anmeldte, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

150 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 149 Lovbrudd anmeldt, etter gjerningssted (fylke) Per innbyggere Anmeldte lovbrudd per innbyggere Hele landet: 84,4 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Kilde: Lovbrudd, anmeldt, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

151 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 150 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Type lovbrudd Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelser mot straffeloven Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Rasediskriminering Innbrudd Annet Allmennfarlig forbrytelse Forsettlig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk Dokumentfalsk Seksualforbrytelse Voldtekt Seksuell omgang v/trusler, underfundig atferd o.l Seksuell omgang med bevisstløs Voldtektsforsøk Incest Seksuell omgang med barn under 10 år Seksuell omgang med barn under 14 år Seksuell omgang med barn under 16 år Annen seksuell omgang Pornografi Annet Forbrytelse mht. familieforhold Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Tyveri Simpelt tyveri Grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Statistisk årbok

152 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 150 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd Type lovbrudd Bedrageri og utroskap Forbrytelse i gjeldsforhold Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Heleri og etterfølgende bistand Heleri Grovt heleri Annet Annen forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot lov om legemidler mv Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot ligningsloven Forbrytelse mot tolloven Forbrytelse mot alkoholloven Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Annet Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Annet Forseelse mot løsgjengerloven Forseelse mot politivedtektene Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot tolloven Forseelse mot alkoholloven Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Kilde: Lovbrudd, anmeldte, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

153 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Siktede for forbrytelser per innbyggere. Etterforskede og oppklarte 151 forbrytelser per innbyggere Siktede for forbrytelser per innbyggere Forbrytelser etterforsket per innbyggere Forbrytelser oppklart per innbyggere Kilde: Lovbrudd, etterforskede, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og type lovbrudd Type lovbrudd I alt Henlagt, manglende opplysning om gjerningsperson Uoppklarte Henlagt, manglende bevis Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet Andre uoppklarte Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig Oppklarte Forelegg Tiltale Overført til konfliktråd Påtaleunnlatelse og andre oppklarte Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelser mot straffeloven Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Rasediskriminering Innbrudd Annet Allmennfarlig forbrytelse Forsettlig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk Dokumentfalsk Statistisk årbok

154 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 152 (forts.). Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og type lovbrudd Type lovbrudd I alt Henlagt, manglende opplysning om gjerningsperson Uoppklarte Henlagt, manglende bevis Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet Andre uoppklarte Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig Oppklarte Forelegg Seksualforbrytelse Voldtekt Seksuell omgang med bevisstløs Voldtektsforsøk Incest Seksuell omgang med barn under 10 år Seksuell omgang med barn under 14 år Seksuell omgang med barn under 16 år Annen seksuell omgang Pornografi Annet Forbrytelse mht. familieforhold Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Tyveri Simpelt tyveri Grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Forbrytelse i gjeldsforhold Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Heleri og etterfølgende bistand Heleri Grovt heleri Annet Annen forbrytelse mot straffeloven Tiltale Overført til konfliktråd Påtaleunnlatelse og andre oppklarte 154 Statistisk årbok 2007

155 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 152 (forts.). Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og type lovbrudd Type lovbrudd I alt Henlagt, manglende opplysning om gjerningsperson Uoppklarte Henlagt, manglende bevis Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet Andre uoppklarte Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig Forbrytelse mot lov om legemidler mv Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot ligningsloven Forbrytelse mot tolloven Forbrytelse mot alkoholloven Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Annet Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Annet Forseelse mot løsgjengerloven Forseelse mot politivedtektene Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot tolloven Forseelse mot alkoholloven Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Kilde: Lovbrudd, etterforskede, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Oppklarte Forelegg Tiltale Overført til konfliktråd Påtaleunnlatelse og andre oppklarte Statistisk årbok

156 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Siktede for lovbrudd, etter alder og lovbruddskategori. Absolutte tall og 153 per innbyggere Alder og lovbruddskategori Absolutte tall Siktede for lovbrudd, alle aldere Siktede for forbrytelser, alle aldere Siktede for forseelser, alle aldere Per innbyggere Alle siktede Alle aldere ,80 16,79 16,84 16,76 17,03 17,79 18,70 19,97 17,50 18,07 19, år ,82 5,73 7,00 6,61 6,46 7,32 7,48 6,81 5,57 5,31 5, " ,97 39,13 41,85 39,25 40,07 42,04 47,26 47,99 39,40 37,25 41, " ,71 51,92 52,09 51,79 53,52 59,13 65,11 72,67 63,23 65,58 67, " ,37 38,82 39,11 39,85 41,21 43,92 47,51 53,05 47,64 48,22 51, " ,12 30,14 29,42 29,35 30,83 32,78 34,80 37,39 34,08 35,03 37, " ,31 21,74 21,76 22,12 23,09 23,67 24,53 26,45 23,62 25,13 26, " ,73 13,77 13,56 14,32 14,57 14,65 15,34 16,99 15,28 16,25 17, " ,66 8,77 8,40 8,86 8,48 8,69 8,57 9,14 7,75 8,70 9, " ,49 3,62 3,60 3,68 3,49 3,60 3,49 3,68 3,18 3,42 3,76 Uoppgitt Siktede for forbrytelser Alle aldere ,29 6,17 6,45 6,63 6,90 7,55 8,15 8,99 7,79 7,63 8, år ,78 3,12 3,45 3,22 3,19 3,78 4,27 3,98 3,38 2,93 3, " ,17 17,53 19,53 19,15 19,87 22,61 25,90 27,32 21,91 18,87 20, " ,90 21,65 22,08 21,59 23,55 28,10 31,57 37,28 30,81 30,63 32, " ,99 15,81 16,36 16,88 17,50 20,00 22,53 26,65 23,41 23,23 25, " ,11 11,82 12,66 12,79 13,43 14,99 16,14 17,90 16,32 16,26 17, " ,05 8,16 8,65 9,41 10,11 10,29 10,79 11,80 10,55 10,66 11, " ,68 3,98 4,09 4,74 5,09 5,28 5,45 6,30 5,75 6,00 6, " ,55 1,65 1,58 2,02 1,79 1,97 1,93 2,15 1,86 1,90 2, " ,35 0,37 0,37 0,41 0,41 0,40 0,38 0,38 0,34 0,36 0,42 Uoppgitt Siktede for forseelser Alle aldere ,51 10,61 10,39 10,13 10,13 10,25 10,55 10,98 9,70 10,44 11, år ,03 2,61 3,55 3,39 3,26 3,55 3,21 2,82 2,19 2,38 2, " ,80 21,60 22,32 20,11 20,20 19,43 21,36 20,67 17,49 18,38 20, " ,81 30,26 30,01 30,19 29,97 31,03 33,54 35,39 32,42 34,95 34, " ,38 23,01 22,74 22,96 23,71 23,93 24,98 26,39 24,24 24,99 25, " ,01 18,32 16,75 16,56 17,41 17,79 18,67 19,50 17,76 18,77 19, " ,26 13,58 13,12 12,71 12,98 13,38 13,74 14,65 13,08 14,46 15, " ,06 9,79 9,47 9,58 9,48 9,37 9,90 10,69 9,53 10,25 11, " ,11 7,12 6,82 6,83 6,69 6,72 6,64 6,99 5,89 6,80 7, " ,14 3,25 3,23 3,27 3,08 3,19 3,11 3,30 2,84 3,06 3,34 Uoppgitt Per innbyggere 5 år og over. Kilde: Lovbrudd, etterforskede, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

157 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Tilbakefall i femårsperioden blant siktede i 1999, etter 154 lovbruddskategori og lovbruddsgruppe i 1999 og lovbruddsgruppe ved tilbakefall. Absolutte tall og prosent Lovbruddsgruppe ved tilbakefall 1, 2 I alt Lovbruddskategori i 1 Lovbruddsgruppe i Forbrytelse Forseelse Økonomisk kriminalitet Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Seksualkriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet 3 Trafikkkriminalitet Annen kriminalitet Absolutte tall Alle siktede Uten tilbakefall Med tilbakefall i alt Prosent Alle siktede ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Uten tilbakefall ,5 40,1 63,4 68,4 43,4 43,5 70,1 32,6 46,4 79,2 63,6 61,7 Med tilbakefall i alt ,5 59,9 36,6 31,6 56,6 56,5 29,9 67,4 53,6 20,8 36,4 38,3 Økonomisk kriminalitet. 1,3 1,7 1,0 7,0 1,2 1,0 0,3 1,0 0,6 0,8 1,1 1,3 Annen vinningskriminalitet ,6 17,7 7,1 6,9 23,5 11,1 5,2 16,2 11,4 1,9 5,3 6,0 Voldskriminalitet ,0 6,9 3,5 1,6 5,3 13,4 4,0 5,0 6,6 1,9 3,2 4,8 Seksualkriminalitet ,4 0,5 0,3 0,2 0,4 0,6 6,7 0,2 0,4 0,1 0,3 0,3 Narkotikakriminalitet... 8,5 14,3 4,2 2,5 10,4 7,9 3,4 28,4 7,9 1,5 3,7 4,5 Skadeverk ,0 1,3 0,8 0,2 1,2 1,5 0,6 0,8 4,3 0,3 0,6 1,2 Miljøkriminalitet ,3 0,1 0,4 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 0,2 3,7 0,3 0,4 Trafikkriminalitet ,1 10,5 13,2 8,1 9,1 11,6 7,1 9,6 12,1 7,1 16,9 10,2 Annen kriminalitet ,4 6,9 6,1 4,9 5,5 9,1 2,5 6,0 10,0 3,6 5,0 9,7 1 Ved flere lovbrudd kategorisert ut fra lovbruddet med høyest strafferamme. 2 Ved siste tilbakefall hvis flere. 3 Omfatter 83 siktede for arbeidsmiljøkriminalitet, der ti hadde tilbakefall. 4 Omfatter ti siktede med siste tilbakefall til arbeidsmiljøkriminalitet. Kilde: Lovbrudd, etterforskede, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

158 Helse, sosiale forhold og kriminalitet Straffereaksjoner, etter reaksjonens art og personens alder og kjønn Absolutte tall og prosent menn Kjønn og alder Alle typer reaksjoner Forenklet forelegg Forelegg Bot ved dom Betinget påtaleunnlatelse Samfunnstjeneste/ samfunnsstraff Betinget fengsel Betinget fengsel og bot Ubetinget fengsel Ubetinget og betinget fengsel 1 Omfatter reaksjoner som ikke kan fordeles på personens kjønn og 323 reaksjoner mot firma. 2 Av dette ubetinget fengsel og bot. 3 Av alle straffereaksjoner med opplysninger om kjønn og alder. 4 Omfatter 17 forvaringsdommer, 12 dommer for tvungen psykisk helsevern og to dommer for tvungen omsorg. Kilde: Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Annen reaksjon Absolutte tall Begge kjønn Uoppgitt Prosent Andel menn 3 I alt ,4 65,1 85,4 77,1 84,9 88,8 80,4 86,3 93,2 91,4 93, ,9 61,8 92,5 87,3 81,6 86,4 79,5 89,9 100,0 95,4 0, ,6 69,4 87,2 79,9 85,4 88,3 82,7 86,9 95,6 97,6 100, ,1 66,7 85,6 79,5 86,5 84,9 80,7 87,2 95,2 90,8 100, ,7 58,8 83,2 77,1 86,8 89,2 79,3 88,1 93,7 90,4 100, ,4 71,7 83,0 74,5 84,9 87,6 78,9 85,1 92,5 90,4 86, ,0 60,0 81,0 75,1 84,3 90,0 79,3 82,9 90,0 88,5 100, ,2 74,3 78,4 79,7 82,3 94,3 87,6 85,7 93,0 90,8 100,0 156 Straffereaksjoner, etter reaksjonens art og type hovedlovbrudd Type hovedlovbrudd 2 Forenklet forelegg 158 Statistisk årbok 2007 Bot ved dom Alle typer reaksjoner Betinget påtaleunnlatelse Samfunnstjeneste/ samfunnsstraff Forelegg Betinget fengsel Betinget fengsel og bot Ubetinget fengsel Ubetinget og betinget fengsel Alle typer lovbrudd Annen reaksjon Forbrytelser Forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Innbrudd Annet Allmennfarlig forbrytelse Forsettlig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk Dokumentfalsk Seksualforbrytelse Voldtekt Voldtektsforsøk

159 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 156 (forts.). Straffereaksjoner, etter reaksjonens art og type hovedlovbrudd Type hovedlovbrudd 2 Forenklet forelegg Incest Seksuell omgang med barn under 10 år Seksuell omgang med barn under 14 år Seksuell omgang med barn under 16 år Annen seksuell omgang Pornografi Annet Forbrytelse mht. familieforhold Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Ærekrenkelse Underslag Tyveri Simpelt tyveri Grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Forbrytelse i gjeldsforhold Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Misbruk av forretningshemmelighet Heleri og etterfølgende bistand Heleri Grovt heleri Annet Annen forbrytelse mot straffeloven Forbrytelse mot lov om legemidler Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot ligningsloven Forbrytelse mot tolloven Bot ved dom Alle typer reaksjoner Betinget påtaleunnlatelse Samfunnstjeneste/ samfunnsstraff Forelegg Betinget fengsel Betinget fengsel og bot Ubetinget fengsel Ubetinget og betinget fengsel Annen reaksjon Statistisk årbok

160 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 156 (forts.). Straffereaksjoner, etter reaksjonens art og type hovedlovbrudd Type hovedlovbrudd 2 Forenklet forelegg Forbrytelse mot alkoholloven Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Skadeverk Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Annet Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Annet Forseelse mot løsgjengerloven Forseelse mot politivedtektene Forseelse mot lov om merverdiavgift Forseelse mot tolloven Forseelse mot alkoholloven Forseelse mot arbeidsmiljøloven Forseelse mot andre lover Av dette ubetinget fengsel og bot. 2 Type lovbrudd uten enhet er utelatt, jf. tabell over anmeldte lovbrudd. 3 Omfatter 17 forvaringsdommer, 12 dommer for tvungen psykisk helsevern og to dommer for tvungen omsorg. Kilde: Straffereaksjoner, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Bot ved dom Alle typer reaksjoner Betinget påtaleunnlatelse Samfunnstjeneste/ samfunnsstraff Forelegg Betinget fengsel Betinget fengsel og bot Ubetinget fengsel Ubetinget og betinget fengsel Annen reaksjon 160 Statistisk årbok 2007

161 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 157 Nyinnsettelser, etter personens kjønn, alder og type hovedlovbrudd Type hovedlovbrudd 1 I alt 2 Kjønn Alder Menn Kvinner Alle typer lovbrudd Forbrytelser Forbrytelser mot straffeloven Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann Annet Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Innbrudd Allmennfarlig forbrytelse Forsettlig forvoldelse av ildebrann Uaktsom forvoldelse av ildebrann Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Annet Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk Dokumentfalsk Seksualforbrytelse Voldtekt Voldtektsforsøk Incest Seksuell omgang med barn under 10 år Seksuell omgang med barn under 14 år Seksuell omgang med barn under 16 år Annen seksuell omgang Pornografi Annet Forbrytelse mht. familieforhold Forbrytelse mot den personlige frihet Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse Grov legemsbeskadigelse Drapsforsøk Drap Uaktsomt drap Annet Underslag Tyveri Simpelt tyveri Grovt tyveri Brukstyveri av motorkjøretøy Utpressing og ran Utpressing Ran Grovt ran Utpressing og ran, diverse Bedrageri og utroskap Forbrytelse i gjeldsforhold Skadeverk Simpelt skadeverk Grovt skadeverk Heleri og etterfølgende bistand Heleri Grovt heleri Annet Annen forbrytelse mot straffeloven Statistisk årbok

162 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 157 (forts.). Nyinnsettelser, etter personens kjønn, alder og type hovedlovbrudd Type hovedlovbrudd 1 I alt 2 Kjønn Alder Menn Kvinner Forbrytelse mot lov om legemidler mv Narkotika, bruk Narkotika, besittelse Narkotika, diverse Forbrytelse mot lov om merverdiavgift Forbrytelse mot ligningsloven Forbrytelse mot tolloven Forbrytelse mot andre lover Forseelser Forseelse mot straffeloven Naskeri Forseelse mot den alminnelige orden og fred Telefonsjikane Annet Forseelse mot veitrafikkloven Promillekjøring Annet Forseelse mot andre lover Forbrytelser eller forseelser Forbrytelse eller forseelse mot tolloven Forbrytelse eller forseelse mot andre lover Uoppgitt lovbrudd Type lovbrudd uten enhet er utelatt, jf. tabell over anmeldte lovbrudd. 2 Omfatter tilfeller av bøtesoning (1 042 menn og 161 kvinner) som ikke kan fordeles på alder og type hovedlovbrudd. Fra og med oktober 2004 oversendte Statens innkrevingssentral utestående bøter til kriminalomsorgen for innkalling til subsidiær fengselsstraff etter tre år i stedet for etter fire år som tidligere. Dermed fikk politidistriktene i 2005 oversendt bøtekrav for to årganger (2001 og 2002) til forskjell fra andre år med en årgang. Kilde: Fengslinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

163 Helse, sosiale forhold og kriminalitet 158 Gjennomsnittlig antall innsatte, etter personens kjønn og type reaksjon I alt Innsatte i alt Menn Kvinner Forvaring/ sikring 2 Forvaring/ sikring 2 Varetekt Fengselsdom Bøtesoning Varetekt Fengselsdom Bøtesoning Varetekt Fengselsdom Bøtesoning Forvaring/ sikring Sikring inkludert. 2 De nye særreaksjonsformene forvaring, tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg ble gjeldende fra og med 1. januar Ordningen ble gjort "tilbakevirkende" ved at sikringsdommer kan gjenopptas og bli omgjort til en av de nye særreaksjonstypene. 3 Fra og med oktober 2004 oversendte Statens innkrevningssentral utestående bøter til kriminalomsorgen for innkalling til subsidiær fengselsstraff etter tre år i stedet for etter fire år som tidligere. Dermed fikk politidistriktene i 2005 oversendt bøtekrav for to årganger (2001 og 2002) til forskjell fra andre år med en årgang. Kilde: Fengslinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Tvister behandlet av forliksrådene. Per innbyggere Per innbyggere Kilde: Forliksrådenes virksomhet, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

164

165 Utdanning

166 Utdanning Antall barn, elever, lærlinger, studenter og deltakere, etter nivå og skoleslag/ 160 institusjon. 1. oktober 2005 Barn i barnehage i alt Grunnskoler i alt årstrinn årstrinn Elever i spesialgrupper og egne grupper for språklige minoriteter Videregående skoler i alt Elever i videregående opplæring Lærlinger i videregående opplæring Elever i annen videregående utdanning Folkehøgskoler i alt Fagskoler i alt Studenter i tekniske fagskoler Andre fagskoler Høyere utdanningsinstitusjoner i alt Statlige høgskoler Militære høgskoler Andre høgskoler Vitenskapelige høgskoler Universiteter Studenter i utlandet i alt Private institusjoner og kunsthøgskoler er inkludert. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt 166 Statistisk årbok 2007

167 Utdanning 161 Barn i barnehage. Antall Antall Kilde: Barnehagestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Barnehager, etter fylke I alt Barnehager Offentlige Private Barn, etter avtalt oppholdstid per uke Kilde: Barnehagestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt 0-32 timer 33 timer eller mer Barn i åpen barnehage Dekningsgrad 1-5 år Ansatte I alt Med godkj. førskolelærerutd. Hele landet , Østfold , Akershus , Oslo , Hedmark , Oppland , Buskerud , Vestfold , Telemark , Aust-Agder , Vest-Agder , Rogaland , Hordaland , Sogn og Fjordane , Møre og Romsdal , Sør-Trøndelag , Nord-Trøndelag , Nordland , Troms Romsa , Finnmark Finnmárku , Svalbard Statistisk årbok

168 Utdanning 163 Barnehagedekning 1-5 år 1, etter fylke. 15. desember Prosent Barnehagedekning. Prosent 72,5-74,9 75,0-76,9 77,0-78,9 79,0-81,8 Landsgjennomsnitt: 76,2 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk 1 Andel barn i aldersgruppen 1-5 år med plass i barnehage. Kilde: Barnehagestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

169 Utdanning 164 Elever i grunnskolen. 1. oktober Vanlige grunnskoler Av dette frittstående skoler Egne grupper for språklige minoriteter i vanlig grunnskole Egne grupper for spesialundervisning i vanlig grunnskole Spesialskoler Kilde: Utdanningsstatistikk, grunnskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Grunnskoleelevar, målform og tilrettelegging for elevar med andre morsmål, 165 etter fylke. 1. oktober 2006 Total Elevar etter målform 1 Bokmål Nynorsk Samisk Elevar frå språklege minoritetar med tilrettelagt undervisning Morsmålsopplæring 2 Tospråkleg opplæring 3 Særskild norskopplæring 4 Heile landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard Talet på elevar fordelt på målform er noko misvisande da kommunane har ulik praksis for rapportering av målform for elevar i spesialgrupper. 2 Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet til elevar frå språklege minoritetar. 3 Tospråkleg opplæring er opplæring kor morsmålet til eleven vert nytta i opplæringa. 4 Særskild norskopplæring er tilleggsopplæring i norsk eller opplæring i faget norsk som 2. språk for elevar frå språklege minoritetar. Kjelde: Utdanningsstatistikk, grunnskolar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

170 Utdanning 166 Frittstående skoler og elever i frittstående skoler. Prosent Prosent 5,0 4,5 4,0 Skoler Elever 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Med årene menes skoleårene 1997/ /06. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Elever i videregående opplæring og i annen utdanning mellom grunnskole og 167 universitet/høgskole, etter kjønn, kurstype og studieretning. 1. oktober 2005 Studieretning Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007 I alt Prosentandel kvinner Ettårig grunnkurs Kurstype Videregående kurs I Videregående kurs II Elever i alt , Elever i videregående opplæring i alt , Allmennfaglige studieretninger i alt , Allmenne, økonomiske og administrative fag , Musikk, dans og drama , Idrettsfag , Yrkesfaglige studieretninger i alt , Helse- og sosialfag , Naturbruk , Formgivingsfag , Hotell- og næringsmiddelfag , Byggfag , Tekniske byggfag , Elektrofag , Mekaniske fag , Kjemi- og prosessfag , Trearbeidsfag , Medier og kommunikasjon , Salg og service , Lærlinger , Studenter i fagskoler i alt , Tekniske fagskoler , Andre fagskoler , Elever i folkehøgskoler , Deltakere i arbeidsmarkedskurs , Elever i annen videregående utdanning ,

171 Utdanning 168 Elever 1 i videregående opplæring, etter fagfelt Allmennfag Yrkesfag Omfatter elever under opplæringsloven. I tillegg er studenter i tekniske fagskoler inkludert. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentrabyrå. Mer informasjon: Elever 1 som startet i grunnkurs for første gang høsten 2000, etter fullført videregående opplæring i løpet av fem år. Prosent Ikke fullført 3 videregående opplæring (26 prosent) Fortsatt i videregående opplæring 2003 (6 prosent) Fullført 2 på mer enn normert tid (11 prosent) Fullført 2 på normert tid (57 prosent) 1 Omfatter elever og lærlinger under opplæringsloven. I tillegg er elever i teknisk fagskole inkludert. 2 Fullført opplæring betyr at eleven/lærlingen har bestått alle kurstrinn (grunnkurs,vki og VKII) i videregående opplæring som fører til vitnemål, studiekompetanse eller fag-/svennebrev. 3 Ikke fullført videregående opplæring omfatter både elever/lærlinger som har sluttet underveis i opplæringsløpet, har gjennomført alle årene, men strøket i/mangler ett eller flere fag, og elever som følger alternativ opplæringsplan. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

172 Utdanning Elever og studenter, etter skoleslag og alder og i prosent av registrert årskull oktober 2005 Alder per I alt Videregående skoler 1 Skoleslag Folkehøgskoler Lærlinger Høgskole 2 Universiteter 2 1 Medregnet deltakere i arbeidsmarkedskurs og fagskoler. 2 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Utdanningsstatistikk, videregående skoler og universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Elever i prosent av registrert årskull Begge kjønn Menn Kvinner I alt ,7 94,3 95, ,5 93,0 92, ,4 84,5 88, ,9 54,5 59, ,4 48,4 56, ,7 42,8 54, ,3 38,8 48, ,3 34,7 42, ,2 29,9 34, ,5 24,9 28, ,9 19,4 22, ,1 15,9 18, ,1 12,9 15, ,7 10,4 13, Elever i folkehøgskoler. Andel kvinner. Prosent I alt Andel kvinner. Prosent , , , , , , , , , , , , ,7 Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Statistisk årbok 2007

173 Utdanning 172 Studenter ved universiteter og høgskoler, etter kjønn. 1. oktober Antall Universiteter og vitenskapelige høgskoler 1, menn Universiteter og vitenskapelige høgskoler 1, kvinner Høgskoler, menn Høgskoler, kvinner Vitenskapelige høgskoler inkluderer Norges handelshøyskole, Menighetsfakultetet, Norges veterinærhøgskole, Arkitekthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole og Norges musikkhøgskole. 2 Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med Kilde: Utdanningsstatistikk, universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Andel menn og kvinner år i høyere utdanning 1. Prosent Prosent 40 Kvinner Menn Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

174 Utdanning 174 Studenter i høyere utdanning, etter fagfelt. Andel kvinner 2005 I alt Andel kvinner Fagfelt I alt ,8 Allmenne fag ,4 Humanistiske og estetiske fag ,2 Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ,3 Samfunnsfag og juridiske fag ,5 Økonomiske og administrative fag ,5 Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ,3 Helse-, sosial- og idrettsfag ,7 Primærnæringsfag ,6 Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag ,7 Uoppgitt fagfelt ,9 Kilde: Utdanningsstatistikk, universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Nye studenter og , etter kjønn og oppnådd grad i løpet av 10 år. 175 Antall og prosent Nye studenter Fullført grad Antall Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 Fullført doktorgrad ,6 0,8 0,3 Fullført høyere grad, mer enn 4 år ,9 20,7 13,0 Fullført lavere grad, 2-4 år ,8 38,5 53,4 Ingen fullført grad ,7 40,0 33,3 Nye studenter Antall Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,0 100,0 100,0 Fullført doktorgrad ,5 0,7 0,3 Fullført høyere grad, mer enn 4 år ,6 21,0 14,9 Fullført lavere grad, 2-4 år ,3 39,0 55,7 Ingen fullført grad ,6 39,3 29,1 1 Nye studenter i perioden Nye studenter i perioden Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

175 Utdanning 176 Fullførte universitets- og høgskoleutdanninger, etter utdanningens nivå I alt Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå 1 Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå 2 Forskerutdanning 1990/ / / / / / / / / / / / / / / år eller mindre. 2 Mer enn 4 år. Kilde: Utdanningsstatistikk, universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og registrerte 177 studenter per årsverk i høyere utdanning, etter institusjon 1 Institusjon Årsverk i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Registrerte studenter 1 Private institusjoner er ikke inkludert. Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Mer informasjon: Registrerte studenter per årsverk , , , , , , , , i alt ,9 Universiteter i alt ,0 Vitenskapelige høgskoler i alt ,7 Statlige høgskoler i alt ,4 Kunsthøgskoler i alt ,6 Statistisk årbok

176 Utdanning Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, etter studieland og grupper av 178 land. 1. oktober 1. Andel kvinner i prosent Studieland I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner I alt Andel kvinner I alt , , ,6 Danmark , , ,0 Sverige , , ,3 Frankrike , , ,9 Irland , , ,7 Italia , , ,6 Nederland , , ,0 Polen , , ,5 Spania , , ,1 Storbritannia , , ,6 Sveits , , ,4 Tyskland , , ,9 Ungarn , , ,4 Resten av Europa , , ,9 Afrika , , ,6 Asia , , ,4 Canada , , ,7 USA , , ,2 Resten av Nord- og Mellom-Amerika , , ,2 Sør-Amerika , , ,6 Australia , ,9 Resten av Oseania , , ,1 Uoppgitt , ,0 1 Delstudenter/utvekslingsstudenter og personer registrert på doktorgradsprogram er ikke inkludert. Kilde: Utdanningsstatistikk, universiteter og høgskoler, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Doktorgrader, etter fagfelt og kjønn. Perioden 1. oktober september 2005 Fagfelt I alt Menn Kvinner I alt Humanistiske og estetiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Samfunnsfag og juridiske fag Økonomiske og administrative fag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Helse-, sosial- og idrettsfag Primærnæringsfag Uoppgitt fagfelt Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Statistisk årbok 2007

177 Utdanning 180 Fjernundervisning. Antall kursfullføringer, etter nivå Antall Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå Uspesifisert Personer på doktorgradsprogram er ikke med i tallene. Kilde: Utdanningsstatistikk, voksenopplæring, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Voksenopplæring arrangert av studieforbund. Antall kurs, deltakere og 181 prosentandel kvinner, etter nivå Kurs i alt Deltakere I alt Prosentandel kvinner Grunnskolenivå Videregående opplæringsnivå Universitets- og høgskolenivå Uspesifisert Kilde: Utdanningsstatistikk, studieforbund, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

178 Utdanning Andel av befolkningen 16 år og over med høyere utdanning, etter fylke Prosent Andelen av befolkningen med høyere utdanning. Prosent 18,4-19,9 20,0-24,9 25,0-29,9 30,0-39,8 Landsgjennomsnitt: 24,8 Datakilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Kilde: Utdanningsstatistikk, utdanningsnivå, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

179 Utdanning 183 Høyeste fullførte utdanning for personer 16 år og over. Prosent 1 I alt Begge kjønn Menn Kvinner Univer- Univer- Univer- Univer- Univer- Videregåendog høggåendog høggåendog høgsitetssitets- Videresitetssitets- Videresitets- Grunn- Grunn- I alt skole- nivå I alt skole- nivå skolenivå 2 skolenivå 2 skolenivå 2 Grunnskolenivå skole- nivå, kort 3 og høgskolenivå, lang 4 1 Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 2 Inkludert nivået "Påbygging til videregående utdanning" som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 3 Universitets- og høgskolenivå, kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år. 4 Universitets- og høgskolenivå, lang, omfatter utdanninger på mer enn fire år, samt forskerutdanninger. Kilde: Boligtelling og utdanningsstatistikk, høyeste fullførte utdanning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og skole- nivå, kort 3 og høgskolenivå, lang 4 Høyeste fullførte utdanning 1 for personer år, etter land og kjønn. 184 Nordiske land Antall og prosent 1 ISCED97: Den internasjonale utdanningsstandarden. 2 I alt inkluderer uoppgitt utdanning tall. Kilde: Nordiske statistikkbyråer. Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, skole- nivå, kort 3 Universitets- og høgskolenivå, lang ,0 53,2 39,4 5,7 1,7 100,0 49,5 41,6 5,8 3,1 100,0 56,8 37,3 5,6 0, ,0 48,9 39,9 8,8 2,4 100,0 45,2 41,6 8,9 4,2 100,0 52,4 38,3 8,7 0, ,0 41,6 42,9 12,2 3,2 100,0 38,3 44,8 11,7 5,2 100,0 44,8 41,2 12,7 1, ,0 34,0 44,3 17,0 4,7 100,0 31,6 46,5 15,2 6,6 100,0 36,3 42,1 18,8 2, ,0 33,4 44,4 17,4 4,9 100,0 31,2 46,6 15,4 6,8 100,0 35,5 42,2 19,3 3, ,0 32,9 44,4 17,7 5,0 100,0 30,9 46,7 15,6 6,9 100,0 34,8 42,3 19,8 3, ,0 32,4 44,3 18,1 5,2 100,0 30,6 46,6 15,8 7,0 100,0 34,1 42,1 20,4 3, ,0 31,9 44,0 18,6 5,4 100,0 30,4 46,3 16,0 7,2 100,0 33,4 41,8 21,2 3, ,0 31,6 43,7 19,2 5,6 100,0 30,2 46,1 16,3 7,4 100,0 32,9 41,4 22,0 3,8 Danmark Finland Island 3 Norge Sverige Antall Begge kjønn i alt Grunnskoleutdanning (ISCED 1+2) Videregående utdanning og påbygging til videregående utdanning (ISCED 3+4) Universitets- og høgskoleutdanning (ISCED 5+6) Menn i alt Grunnskoleutdanning (ISCED 1+2) Videregående utdanning og påbygging til videregående utdanning (ISCED 3+4) Universitets- og høgskoleutdanning (ISCED 5+6) Kvinner i alt Grunnskoleutdanning (ISCED 1+2) Videregående utdanning og påbygging til videregående utdanning (ISCED 3+4) Universitets- og høgskoleutdanning (ISCED 5+6) Prosent Begge kjønn i alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Grunnskoleutdanning (ISCED 1+2) ,4 32,7 39,5 28,4 24,7 Videregående utdanning og påbygging til videregående utdanning (ISCED 3+4) ,3 40,4 40,3 42,6 50,4 Universitets- og høgskoleutdanning (ISCED 5+6). 22,2 26,9 18,9 25,5 23,3 Menn i alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Grunnskoleutdanning (ISCED 1+2) ,2 34,3 34,5 28,2 26,2 Videregående utdanning og påbygging til videregående utdanning (ISCED 3+4) ,1 42,0 46,0 44,7 52,2 Universitets- og høgskoleutdanning (ISCED 5+6). 20,5 23,7 18,0 23,7 19,9 Kvinner i alt ,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Grunnskoleutdanning (ISCED 1+2) ,7 31,1 44,6 28,6 23,1 Videregående utdanning og påbygging til videregående utdanning (ISCED 3+4) ,5 38,8 34,4 40,4 48,6 Universitets- og høgskoleutdanning (ISCED 5+6). 23,9 30,1 19,7 27,3 26,6 Statistisk årbok

180 Utdanning Andel av befolkningen år, etter utdanningsnivå, kjønn og land. OECD- 185 land Prosent Slovakia Sveits Norge 2 USA Tyskland Østerrike Storbritannia Polen Tsjekkia Japan 1 Danmark Canada Sverige Korea Luxembourg New Zealand Ungarn Finland Nederland Island Australia Gj.snitt i OECD Frankrike Belgia Irland Hellas Italia Spania Tyrkia Portugal Mexico 3 Minimum videregående skole-nivå Menn Kvinner Minimum universitets- og høgskoleutdanning (inkludert doktorgrad) Prosent Prosent tall. 2 Omfatter også elever med kun ett års fullført utdanning på videregående nivå. 3 Studiekompetansegivende studieretninger på videregående nivå er ikke inkludert. Kilde: OECD. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

181 FoU-utgifter i Norge, etter sektor for utførelse og utgiftsart 1. Mill. kr. 186 Løpende priser 1 Bare utført i Norge. Kilde: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Mer informasjon: Utdanning I alt Næringslivet Instituttsektor Universitets- og høgskolesektor Totale FoUutgifter Driftsutgifter Kapitalutgifter Totale FoUutgifter Driftsutgifter Kapitalutgifter Totale FoUutgifter Driftsutgifter Kapitalutgifter Totale FoUutgifter Driftsutgifter Kapitalutgifter ,0 774,1 116,9 275,6 255,5 20,1 329,3 295,3 34,0 286,1 223,3 62, , ,5 141,5 355,4 335,3 20,1 459,3 417,3 42,0 421,3 341,9 79, , ,3 165,8 478,6 434,4 44,2 629,5 578,8 50,7 525,0 454,1 70, , ,1 360,1 850,0 747,4 102,6 958,8 859,6 99,2 907,4 749,1 158, , ,9 313, ,5 941,6 84, , ,6 95, ,8 875,7 133, , ,2 402, , ,8 124, , ,5 143, , ,9 134, , ,2 557, , ,6 148, , ,1 262, , ,5 146, , ,7 841, , ,7 325, , ,8 332, , ,2 183, , , , , ,7 511, , ,2 372, , ,2 218, , , , , ,6 533, , ,3 461, , ,8 353, , , , , ,2 516, , ,3 380, , ,7 561, , , , , ,8 724, , ,2 472, , ,5 471, , , , , ,6 903, , ,5 219, , ,1 459, , , , , ,0 829, , ,6 308, , ,6 621, , , , , ,3 767, , ,8 234, , ,3 903, , , , , , , , ,4 244, , ,4 654, , , , , , , , ,3 284, , ,9 834, , , , , ,5 972, , ,0 300, , , , , , , , ,9 920, , ,9 245, , ,4 905,9 187 Utgifter til forskning og utviklingsarbeid 1, etter finansieringskilde. Mill. kr I alt Finansieringskilde Næringslivet Offentlige kilder Andre kilder Utlandet , , ,6 432,1 830, , , ,0 305,2 827, , , ,4 400, , , , ,1 486, , , , ,8 539, , , , , ,8 2042, , , , ,6 2393,0 1 Inkl. FoU-midler til utlandet. 2 Inkluderer skattefradrag for forskning og utvikling (SkatteFUNN). Kilde: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Mer informasjon: Statistisk årbok

182 Utdanning 188 Næringslivets forskning og utviklingsarbeid 1, etter næring Næring FoU-personale FoU-årsverk 1 FoU utført i Norge. Kilde: Forskning og utvikling, næringslivet, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Totale FoUutgifter Innkjøpte FoUtjenester Antall Mill. kr I alt , ,8 5 Fiskeoppdrett og klekkerier ,0 17,2 11 Utvinning av råolje og naturgass , ,5 10, Industri og bergverksdrift , ,8 10, Bergverksdrift ,3 3, Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,7 155, Prod. av tekstiler og utstyr, skinn og lær ,7 8, Prod. av trelast, trevarer, papir og forlagsvirksomhet ,9 76, Prod. av petroleumsprodukter, kjemiske produkter, plast- og gummiprodukter ,9 381, Prod. av mineraler, metaller og metallvarer ,3 110,4 29 Prod. av maskiner og utstyr ,2 61, Prod. av elektriske maskiner og app ,9 47, Prod. av kommunikasjonsutstyr, medisinske instrumenter og måleutstyr ,5 276, Prod. av motorkjøretøy og andre transportmidler ,1 173, Annen industriprod. og gjenvinning (inkl. møbelindustri) ,4 26, , 45 Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet ,1 109,3 51, Agentur- og engroshandel, transport og kommunikasjon ,6 397, Finansiell tjenesteyting, forsikring, pensjonsfond ,9 825, Forretningsmessig tjenesteyting ,7 374,3 Av dette 72 Databehandlingsvirksomhet ,1 226,3 73 Forskning og utviklingsarbeid ,2 55,6 74 Teknisk konsulentvirksomhet ,4 92,4 Næringslivets forskning og utviklingsarbeid 1, etter foretakenes størrelse Næring (SN2002 og sysselsettingsgruppe) FoU-personale FoU-årsverk Totale FoU-utgifter Innkjøpte FoU-tjenester Antall Mill. kr Næringslivet totalt , ,8 Foretakenes størrelse sysselsatte ,0 240, sysselsatte ,0 327, sysselsatte ,0 280, sysselsatte ,0 533, sysselsatte ,0 693,7 Over 500 sysselsatte , ,0 1 FoU utført i Norge. Kilde: Forskning og utvikling, næringslivet, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

183 Totale FoU-utgifter som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) i OECD- 190 landene. Mill. dollar (PPS) og prosent 1 Tall for Tall for Kilde: OECD - Main Science and Technology Indicators 2006:1. Mer informasjon: Utdanning Land Totale FoU-utgifter Totale FoU-utgifter som andel av BNP Næringlivets FoU-utgifter som andel av BNP Østerrike ,5 2,21 2,23 2 1,42 1,51 Belgia ,5 1,89 1,86 1,31 1,29 Canada ,8 2,01 2,01 1,13 1,12 Tsjekkia ,0 1,25 1,26 0,76 0,80 Danmark ,3 2,56 2,48 1,77 1,69 Finland ,3 3,43 3,46 2,42 2,42 Frankrike ,3 2,17 2,14 1,36 1,34 Tyskland ,3 2,52 2,50 1,76 1,75 Hellas ,1 0,63 0,61 0,20 0,19 Ungarn ,3 0,93 0,88 0,34 0,36 Island ,1 2,86.. 1,48.. Irland ,9 1,16 1,21 0,77 0,78 Italia ,1 1,11 1,10 0,52 0,53 Japan ,3 3,20 3,18 2,40 2,39 Korea ,4 2,63 2,85 2,00 2,18 Mexico ,0 0,43.. 0,15.. Nederland ,2 1,76 1,78 1,01 1,03 New Zealand ,5 1,14.. 0,49.. Norge ,4 1,73 1,62 0,99 0,89 Polen ,2 0,54 0,56 0,15 0,16 Portugal ,9 0,74 0,77 0,25 0,27 Slovakia ,9 0,58 0,51 0,32 0,26 Spania ,9 1,05 1,06 0,57 0,58 Sverige ,9 3,95.. 2,93.. Tyrkia ,6 0,61 0,67 0,14 0,16 Storbritannia ,2 1,79 1,73 1,14 1,09 USA ,4 2,68 2,68 1,87 1,88 Totalt OECD ,5 2,25 2,25 1,53 1,53 EU ,7 1,90 1,86 1,22 1,20 EU ,0 1,95 1,92 1,26 1,24 Statistisk årbok

184

185 Personlig økonomi og boforhold

186 Personlig økonomi og boforhold Gjennomsnittlige inntekter og skatter fra ligningen for bosatte personer 17 år 191 og eldre. Kr Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Bruttoinntekt Personinntekt lønn Næringsinntekt Personinntekt pensjoner Renter av bankinnskudd Mottatt aksjeutbytte Inntektsfradrag Minstefradrag Renter av gjeld Underskudd i næring (inkl. tidligere års underskudd) Toppskattegrunnlag Alminnelig inntekt etter særfradrag Inntektsskatt i alt Av dette Skatt kommune og fylke Toppskatt Fellesskatt Medlemsavgift til folketrygden Antall personer 17 år og eldre Gjennomsnittlig bruttoskatt og skattefradrag fra ligningen for bosatte 192 personer 17 år og eldre. Kr Bruttoskatt Sum fradrag i skatt Av dette Fradrag for skatt på aksjeutbytte Fradrag for liten skatteeevne/lav alminnelig inntekt Fradrag for boligsparing for ungdom Utlignet skatt Antall personer 17 år og eldre Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Statistisk årbok 2007

187 Personlig økonomi og boforhold Gjennomsnittlig formue, gjeld og formuesskatter fra ligningen for bosatte 193 personer 17 år og eldre. Kr Kilde: Skattestatistikk for personer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Skattepliktig bruttoformue Skattepliktig bruttofinanskapital Bankinnskudd Sum verdipapir Skattepliktig realkapital i alt Faste eiendommer, anlegg og skog Selveid bolig Gjeld Skattepliktig nettoformue Formuesskatt i alt Formuesskatt kommune Formuesskatt stat Antall personer 17 år og eldre Statistisk årbok

188 Personlig økonomi og boforhold Gjennomsnittleg inntekt etter skatt. Tal for hushaldstype og alder til 194 hovudinntektstakaren. Kr Alle hushald Einslege Par utan barn Par med barn : : : : : Einslege forsørgjarar : : : : : : : : : Talet på observasjonar Kjelde: Inntektsstatistikk for hushald, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

189 Personlig økonomi og boforhold Fordeling av inntekt etter skatt for hushald, etter hushaldstype og desiler. 195 Prosent Alle hushald Desil ,2 2,1 2,4 2,1 2,0 2,8 Desil ,9 3,8 3,9 4,0 3,8 5,0 Desil ,2 5,1 5,2 5,2 5,0 6,0 Desil ,5 6,4 6,4 6,5 6,2 7,0 Desil ,8 7,6 7,7 7,8 7,5 7,9 Desil ,4 9,2 9,3 9,5 9,0 8,8 Desil ,5 11,2 11,2 11,5 10,8 9,7 Desil ,5 13,4 13,3 13,5 12,7 10,9 Desil ,9 15,7 15,6 15,9 15,0 12,6 Desil ,1 25,4 25,0 24,1 28,1 29,5 Einslege Desil ,6 2,4 2,7 2,5 2,4 2,1 Desil ,5 5,4 5,8 5,7 5,5 4,8 Desil ,4 6,4 6,6 6,7 6,6 6,0 Desil ,3 7,4 7,4 7,5 7,4 6,9 Desil ,3 8,4 8,4 8,5 8,3 7,8 Desil ,5 9,7 9,8 9,7 9,5 8,8 Desil ,1 11,1 11,1 11,1 10,8 10,1 Desil ,9 12,8 12,6 12,6 12,4 11,5 Desil ,8 14,6 14,4 14,5 14,2 13,5 Desil ,5 21,8 21,1 21,3 22,9 28,6 Par utan barn Desil ,3 4,3 4,3 3,9 3,5 4,0 Desil ,7 5,5 5,7 5,9 5,5 5,3 Desil ,5 6,4 6,6 6,9 6,3 6,0 Desil ,4 7,4 7,4 7,8 7,1 6,8 Desil ,4 8,3 8,4 8,7 7,9 7,6 Desil ,5 9,4 9,3 9,7 8,7 8,4 Desil ,6 10,5 10,3 10,6 9,6 9,2 Desil ,9 11,7 11,5 11,8 10,6 10,3 Desil ,5 13,4 13,3 13,3 12,2 11,9 Desil ,3 23,1 23,2 21,4 28,5 30,5 Par med barn Desil ,0 4,8 5,2 5,1 4,7 4,2 Desil ,9 6,7 6,8 7,0 6,5 5,9 Desil ,7 7,5 7,6 7,7 7,3 6,7 Desil ,4 8,2 8,3 8,3 7,9 7,3 Desil ,0 8,8 8,9 9,0 8,5 7,8 Desil ,7 9,4 9,5 9,6 9,1 8,4 Desil ,4 10,1 10,1 10,3 9,7 9,1 Desil ,3 11,0 11,1 11,3 10,6 10,0 Desil ,7 12,4 12,5 12,8 12,1 11,4 Desil ,9 21,1 20,0 18,9 23,6 29,1 Einslege forsørgjarar Desil ,8 4,8 4,2 4,6 4,2 4,2 Desil ,3 6,6 6,1 6,6 6,6 6,2 Desil ,3 7,6 7,2 7,5 7,7 7,1 Desil ,2 8,3 7,8 8,2 8,3 7,7 Desil ,9 9,0 8,5 8,9 9,0 8,4 Desil ,7 9,7 9,3 9,6 9,8 9,0 Desil ,5 10,6 10,0 10,4 10,5 9,7 Desil ,5 11,6 11,1 11,5 11,4 10,6 Desil ,2 13,2 12,5 13,1 12,7 12,0 Desil ,7 18,6 23,5 19,5 19,8 25,0 Talet på observasjonar Kjelde: Inntektsstatistikk for hushald, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

190 Personlig økonomi og boforhold 196 Kr Samansetjing av samla hushaldsinntekt. Tal for hushaldstype. Gjennomsnitt Alle hushald Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringar Samla inntekt Sum utlikna skatt og negative overføringar Inntekt etter skatt Einslege Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringar Samla inntekt Sum utlikna skatt og negative overføringar Inntekt etter skatt Par utan barn Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringar Samla inntekt Sum utlikna skatt og negative overføringar Inntekt etter skatt Par med barn Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringar Samla inntekt Sum utlikna skatt og negative overføringar Inntekt etter skatt Einslege forsørgjarar Yrkesinntekt Kapitalinntekt Overføringar Samla inntekt Sum utlikna skatt og negative overføringar Inntekt etter skatt Talet på observasjonar Kjelde: Inntektsstatistikk for hushald, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

191 Personlig økonomi og boforhold 197 Formue og gjeld for hushald. Tal for hushaldstype. Gjennomsnitt. Kr Alle hushald Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue Einslege Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue Par utan barn Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue Par med barn Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue Einslege forsørgjarar Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue Talet på observasjonar Kjelde: Inntektsstatistikk for hushald, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

192 Personlig økonomi og boforhold Formue og gjeld for hushald. Tal for alder til hovudinntektstakaren. 198 Gjennomsnitt. Kr Alle hushald Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue Under 25 år Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue år Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue år Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue år Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue år Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue år Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue år og over Skattepliktig realkapital Skattepliktig brutto finanskapital Skattepliktig bruttoformue Gjeld Skattepliktig nettoformue Talet på observasjonar Kjelde: Inntektsstatistikk for hushald, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

193 Personlig økonomi og boforhold Gjennomsnittleg disponibel inntekt per forbrukseining (OECD-skala), etter 199 hushaldstype og alder til hovudinntektstakaren. Nordiske land KKP-Euro. Einslege og par utan barn i Noreg= år år Einslege Par Einslege Par Danmark I alt Ingen barn barn eller fleire barn Finland I alt Ingen barn barn eller fleire barn Noreg I alt Ingen barn barn eller fleire barn Sverige I alt Ingen barn barn eller fleire barn Kjelde: Nordisk Sosialstatistisk komité (NOSOSCO). Meir informasjon: Statistisk årbok

194 Personlig økonomi og boforhold Utgift per husholdning per år, etter vare- og tjenestegruppe priser. Kr og prosent Vare- og tjenestegruppe (COICOP) Kr Prosent Forbruksutgift i alt ,0 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ,7 Matvarer ,5 Brød og kornprodukter ,7 Kjøtt ,5 Fisk ,7 Melk, ost og egg ,7 Oljer og fett ,2 Frukt ,9 Grønnsaker, inkl. poteter ,1 Sukker, sjokolade, andre sukkervarer ,2 Andre matvarer ,6 Alkoholfrie drikkevarer ,1 Kaffe, te og kakao ,3 Mineralvann, leskedrikker og juice ,9 Alkoholdrikker og tobakk ,1 Alkoholholdige drikkevarer ,9 Brennevin ,4 Vin ,7 Øl ,7 Klær og skotøy ,6 Klær ,8 Fottøy ,7 Bolig, lys og brensel ,2 Betalt husleie ,1 Beregnet husleie ,5 Vedlikehold og reparasjon av bolig ,0 Andre tjenester knyttet til bolig ,3 Elektrisitet og brensel ,4 Møbler og husholdningsartikler ,5 Møbler, tepper og reparasjoner ,2 Boligtekstiler ,7 Husholdningsapparater, inkl. rep ,0 Kjøkkenutstyr, glass, dekketøy ,6 Verktøy og utstyr for hus og hage ,7 Rengjøring og ettersyn i bolig ,2 Vare- og tjenestegruppe (COICOP) Kr Prosent Helsepleie ,0 Legemidler, helseartikler, briller ,3 Helsetjenester utenom institusjon ,6 Sykehustjenester ,1 Transport ,1 Kjøp av egne transportmidler ,2 Drift og vedlikehold av transportmidler ,4 Transporttjenester ,6 Post- og teletjenester ,6 Posttjenester ,1 Teleutstyr ,2 Teletjenester ,3 Kultur og fritid ,3 Audiovisuelt utstyr ,3 Andre varer, kultur og fritid ,7 Annet utstyr, fritid og hage ,2 Tjenester, kultur og fritid ,3 Aviser, bøker og skrivemateriell ,8 Feriereiser, pakketurer ,0 Utdanning ,3 Før- og barneskole ,0 Ungdomsskole og videregående skole ,1 Universitet og høgskole ,2 Annen utdanning ,1 Hotell- og restauranttjenester ,8 Restauranttjenester ,3 Hotelltjenester ,5 Andre varer og tjenester ,7 Personlig pleie ,3 Andre personlige varer ,7 Sosiale omsorgstjenester ,1 Forsikring ,2 Finansielle tjenester utenom forsikring ,2 Andre tjenester ,1 Kilde: Forbruksundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Personer per husholdning , Statistisk årbok 2007

195 Personlig økonomi og boforhold 201 Forbruk av utvalgte matvarer per person per år. Kilo Kilo Kjøtt og kjøttvarer Poteter og varer av poteter Fisk og fiskevarer 10 Spisefett og oljer Kilde: Forbruksundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Utgift per husholdning per år i forskjellige husholdningstyper priser. Avrundede tall. Kr og prosent Vare- og tjenestegruppe (COICOP) Alle husholdninger Aleneboende Par uten barn Par med barn, yngste barn 0-6 år 7-19 år Mor eller far med barn, yngste barn 0-19 år Andre husholdninger Kr Forbruksutgift i alt Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Post- og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Prosent Forbruksutgift i alt Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Post- og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Personer per husholdning ,21 1,00 2,00 4,03 3,94 2,46 2,90 Kilde: Forbruksundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

196 Personlig økonomi og boforhold Utgift per husholdning per år i forskjellige landsdeler priser. 203 Avrundede tall. Kr og prosent Vare- og tjenestegruppe (CO- ICOP) Alle husholdninger Oslo og Hedmark og Akershus Oppland Sørøstlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Kr Forbruksutgift i alt Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Post- og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Prosent Forbruksutgift i alt Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler Helsepleie Transport Post- og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Personer per husholdning. 2,21 2,01 2,20 2,32 2,23 2,29 2,32 2,20 Kilde: Forbruksundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

197 Personlig økonomi og boforhold 204 Antall boliger 1, etter bygningstype og fylke. 1. januar 2006 Boliger i alt Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap Andre bygningstyper 2 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Omfatter både bebodde og ubebodde boliger. 2 Inkluderer i hovedsak boliger i næringsbygninger, garasjer og andre bygningstyper som ikke er boligbygninger Kilde: Boligstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Boliger 1, etter bygningens byggeår og fylke. 1. januar Antall og prosent Boliger i alt Omfatter både bebodde og ubebodde boliger. Kilde: Boligstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Bygningens byggeår Hele landet ,9 3,6 7,0 13,7 12,5 16,0 14,5 10,5 6,3 11,1 Østfold ,8 4,6 7,4 14,6 13,8 16,6 13,4 8,1 6,2 9,6 Akershus ,1 2,0 4,2 12,6 16,9 16,4 18,1 12,5 8,2 7,0 Oslo ,8 4,5 16,9 17,5 11,2 12,9 11,4 8,8 5,3 0,7 Hedmark ,8 3,9 6,0 13,7 11,7 16,7 12,2 8,6 5,0 17,3 Oppland ,1 3,0 6,2 13,0 10,8 15,0 13,3 9,3 4,9 20,3 Buskerud ,6 4,0 6,3 12,6 11,2 17,4 14,8 10,6 6,5 12,1 Vestfold ,5 4,2 6,1 12,3 12,5 14,9 14,6 10,2 7,3 12,4 Telemark ,9 4,9 5,7 14,2 12,6 15,0 12,6 8,7 4,4 15,9 Aust-Agder ,0 2,7 3,7 9,3 9,6 16,5 15,3 10,4 6,2 16,2 Vest-Agder ,6 2,1 5,0 12,1 13,8 15,9 13,6 12,0 7,6 13,3 Rogaland ,8 4,4 4,7 11,3 11,6 16,1 17,8 12,4 8,8 9,1 Hordaland ,6 4,3 7,8 13,1 12,9 16,6 15,0 10,0 6,6 7,9 Sogn og Fjordane ,1 3,0 4,4 9,6 7,9 14,9 15,0 13,8 4,7 23,6 Møre og Romsdal ,2 4,6 5,7 14,9 10,4 17,5 14,2 11,4 5,4 12,5 Sør-Trøndelag ,6 4,4 5,6 12,2 15,5 16,5 13,7 10,3 7,1 11,1 Nord-Trøndelag ,9 2,0 5,0 12,6 9,5 16,8 15,3 11,1 5,7 19,2 Nordland ,5 1,7 4,8 15,9 12,6 15,7 14,7 10,9 4,3 17,9 Troms Romsa ,9 1,5 2,8 13,2 12,3 21,1 16,4 12,4 6,0 13,6 Finnmark Finnmárku ,3 0,2 0,9 20,6 12,0 17,7 13,3 11,2 3,7 20, Ukjent Statistisk årbok

198 Personlig økonomi og boforhold Privathusholdninger, etter utvalgte kjennetegn for boligstandard og fylke november Antall og prosent Privathusholdninger i alt Boligen har både bad og WC Boligen har eget kjøkken eller tekjøkken Boligen ligger Boligen bygd i bygning med etter etasjer eller mer uten heis Kilde: Folke- og boligtellingene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: En rullestolbruker kan komme inn i boligen ved egen hjelp Husholdningen eier boligen Hele landet ,0 98,9 48,2 18,5 17,1 76,7 Østfold ,9 99,3 43,9 11,5 14,8 78,2 Akershus ,2 99,2 54,3 16,8 16,8 80,3 Oslo ,9 97,8 36,0 53,0 19,1 70,5 Hedmark ,5 99,3 45,1 7,0 15,0 78,8 Oppland ,4 99,2 47,0 5,8 16,3 77,0 Buskerud ,8 99,2 49,6 11,5 16,7 77,8 Vestfold ,6 99,3 46,6 9,6 17,4 78,2 Telemark ,9 99,1 42,1 9,5 14,4 79,8 Aust-Agder ,5 99,2 51,0 8,1 15,5 79,0 Vest-Agder ,2 99,1 49,7 12,2 19,0 79,4 Rogaland ,0 99,4 55,2 13,3 18,5 79,2 Hordaland ,3 98,9 49,1 22,4 18,3 75,9 Sogn og Fjordane ,5 98,7 56,2 8,5 19,1 76,1 Møre og Romsdal ,0 99,3 50,6 12,8 17,9 76,3 Sør-Trøndelag ,5 98,5 49,7 21,6 17,3 75,6 Nord-Trøndelag ,8 99,1 53,4 5,9 18,1 77,0 Nordland ,9 99,1 50,8 10,4 14,5 77,6 Troms Romsa ,5 98,7 56,9 11,0 16,8 73,1 Finnmark Finnmárku ,0 98,6 51,0 5,5 12,1 71,4 198 Statistisk årbok 2007

199 Arbeidsliv

200 Arbeidsliv Personer i alderen år, etter kjønn og arbeidsstyrkestatus. 207 Årsgjennomsnitt Arbeidsstyrkestatus I alt I arbeidsstyrken Sysselsatte Deltid Heltid Arbeidsledige (AKU) Utenfor arbeidsstyrken Menn i alt I arbeidsstyrken Sysselsatte Deltid Heltid Arbeidsledige (AKU) Utenfor arbeidsstyrken Kvinner i alt I arbeidsstyrken Sysselsatte Deltid Heltid Arbeidsledige (AKU) Utenfor arbeidsstyrken Brudd i tidsserien pga. omlegging i statistikkgrunnlaget i Brudd i tidsserien pga. endringer i undersøkelsen fra Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt og prosent Absolutte tall I prosent av personer i alt i hver gruppe Alder I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

201 Arbeidsliv Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn. Utvalgte land Prosent av alle 209 personer i hver gruppe 1 I alt Menn Kvinner Canada ,8 82,5 73,1 Tsjekkia ,4 78,4 62,4 USA ,4 81,8 69,2 Japan ,6 84,4 60,8 Australia ,5 82,7 68,4 New Zealand ,5 84,4 70,8 Belgia ,4 73,1 59,5 Danmark ,4 83,6 75,1 Finland ,3 75,7 72,9 Frankrike ,1 74,5 63,8 Irland ,2 79,9 60,3 Italia ,4 74,4 50,4 Mexico ,8 83,1 43,1 Nederland ,6 83,9 69,2 Norge ,9 82,3 75,4 Polen ,6 71,0 58,3 Portugal ,4 79,0 67,9 Spania ,8 82,2 59,1 Storbritannia ,1 82,8 69,7 Sverige ,7 80,7 76,6 Tyskland ,8 80,6 66,9 Ungarn ,4 67,9 55,1 1 Arbeidsstyrken totalt i forhold til befolkningen år (for Norge, Spania, Sverige, Storbritannia og USA: år) Kilde: Employment Outlook, OECD. Mer informasjon: og Menn og kvinner i arbeidsstyrken, etter alder i prosent av personer i alt i hver 210 gruppe Prosent Menn 1980 Kvinner 1980 Menn 2006 Kvinner Alder. År Kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

202 Arbeidsliv Sysselsatte, etter heltid/deltid og kjønn I alt, prosent og gjennomsnittlig 211 avtalt arbeidstid per uke I alt Prosent Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid. Timer per uke I alt ,0 34,3 Heltid ,5 39,8 Lang deltid ,3 27,1 Kort deltid ,0 11,5 Menn i alt ,0 37,5 Heltid ,0 40,5 Lang deltid ,4 26,7 Kort deltid ,4 10,4 Kvinner i alt ,0 30,6 Heltid ,3 38,5 Lang deltid ,4 27,2 Kort deltid ,3 12,0 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Undersysselsatte, etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt I alt og i prosent 212 av deltidssysselsatte i hver gruppe Undersysselsatte 1 Prosent Alder I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,7 16,3 16, ,5 16,9 19, ,2 25,7 19, ,0 16,0 17, ,8 10,0 9,7 1 Med undersysselsatte menes deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre arbeidstid, og som kan starte med lengre arbeidstid innen en måned. Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

203 Arbeidsliv 213 Sysselsatte personer, etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige * Sysselsatte personer i alt , , , , , ,3 Jordbruk og skogbruk ,2 143,5 105,8 77,2 66,5 62,0 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ,8 20,4 21,8 18,4 15,1 14,1 Utvinning av råolje og naturgass ,0 10,9 21,3 25,7 32,1 35,2 Olje- og gassutv. ekskl. tjenester ,0 7,2 17,1 17,9 18,5 20,1 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning.... 0,0 3,7 4,2 7,8 13,6 15,1 Bergverksdrift ,3 8,1 5,7 4,0 4,0 4,0 Industri ,3 372,1 291,1 298,9 263,6 268,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,7 60,3 52,8 56,0 50,6 47,9 Tekstil- og bekledningsindustri ,1 21,9 10,3 8,0 5,7 5,5 Trelast- og trevareindustri ,7 29,1 19,6 15,7 15,0 15,5 Treforedling ,9 16,6 11,6 9,7 8,2 7,4 Forlag og grafisk industri ,1 33,0 33,0 34,3 30,1 28,4 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri.. 33,0 32,2 25,3 24,2 21,5 22,0 Kjemiske råvarer ,0 10,4 9,8 8,1 8,1 8,0 Metallindustri ,9 24,2 17,3 15,1 12,8 11,7 Verkstedindustri ,2 90,8 72,8 77,9 68,3 73,7 Bygging av skip og oljeplattformer ,6 37,7 26,2 33,6 30,7 36,0 Møbelindustri og annen industri ,3 15,9 12,3 16,2 12,4 12,4 Kraftforsyning ,0 17,4 20,2 17,2 12,3 12,2 Vannforsyning ,8 1,0 0,8 1,0 1,6 1,7 Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 135,8 133,0 140,0 148,6 168,0 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv ,4 306,0 306,6 330,4 345,6 359,1 Hotell- og restaurantvirksomhet ,6 45,2 62,1 74,8 72,3 74,3 Rørtransport ,0 0,0 0,3 0,8 0,5 0,5 Utenriks sjøfart ,0 37,7 37,9 44,6 44,4 45,6 Transport ellers ,7 104,3 104,5 113,8 111,1 113,3 Post og telekommunikasjon ,0 42,7 52,8 46,3 37,2 36,1 Finansiell tjenesteyting, forsikring ,6 48,9 63,2 49,8 49,0 50,4 Boligtjenester (husholdninger) ,6 0,8 1,1 1,5 1,3 1,3 Forretningsmessig tjenesteyting ,1 76,9 116,5 226,9 234,2 261,2 Offentlig administrasjon og forsvar ,5 144,7 170,3 162,5 153,5 153,1 Undervisning ,1 121,8 149,9 177,2 179,7 183,2 Helse- og sosialtjenester ,3 238,7 307,8 412,9 450,2 469,8 Andre sosiale og personlige tjenester ,1 72,2 86,1 95,5 100,5 104,8 Fastlands-Norge , , , , , ,1 Av dette Virksomhet i offentlig forvaltning ,2 452,4 568,3 693,1 703,1 721,7 Statsforvaltningen ,6 132,5 149,7 157,0 257,1 263,1 Sivilt ,9 80,5 93,7 117,3 226,5 235,2 Forsvar ,7 52,0 56,0 39,7 30,7 27,9 Kommuneforvaltningen ,6 319,9 418,6 536,1 446,0 458,6 Lønnstakere i alt , , , , , ,6 Selvstendige i alt ,6 253,0 219,3 172,4 172,2 176,8 Markedsrettet virksomhet , , , , , ,5 Ikke-markedsrettet virksomhet ,7 522,3 644,9 754,0 766,7 786,9 1 Kommunal bygge- og anleggsvirksomhet er fra og med 2001 overført til andre kommunale næringer. 2 Fra 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra kommune- til statsforvaltningen. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

204 Arbeidsliv Sysselsatte personer år, etter land, kjønn og næring. Nordiske land januar 2006 Danmark Finland 1 Island Norge 2 Sverige Begge kjønn i alt Jordbruk, jakt, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri, kraftog vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off. adm. og forsvar, undervisning, helse- og sosialtjenester, andre tjenester Uoppgitt Menn i alt Jordbruk, jakt, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri, kraftog vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off. adm. og forsvar, undervisning, helse- og sosialtjenester, andre tjenester Uoppgitt Kvinner i alt Jordbruk, jakt, skogbruk, fiske og fangst Oljeutvinning, bergverksdrift, industri, kraftog vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off. adm. og forsvar, undervisning, helse- og sosialtjenester, andre tjenester Uoppgitt Sysselsatte personer år. 2 Sysselsatte personer år. 3 Ekskl. renovasjon. 4 Inkl. renovasjon. Kilde: Nordiske statistikkbyråer. Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, Statistisk årbok 2007

205 Arbeidsliv 215 Sysselsatte, etter yrke. Årsgjennomsnitt Prosent Operatører, sjåfører o.l. (7,2 prosent) Andre yrker (5,7 prosent) Lederyrker (6,2 prosent) Akademiske yrker (11,1 prosent) Håndverkere (11,3 prosent) Bønder, fiskere o.l. (2,7 prosent) Høgskoleyrker (24,3 prosent) Salgs- og serviceyrker (24,4 prosent) Kontoryrker (7,1 prosent) Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Midlertidig ansatte, etter næring. Årsgjennomsnitt og i prosent av 216 ansatte i alt Næring Absolutte tall Prosent I alt Av dette Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift, kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Detaljhandel Hotell, restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Andre tjenester Off. adm og forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

206 Arbeidsliv 217 Sysselsatte, etter yrke i privat/offentlig virksomhet og prosent Nr. Yrke Absolutte tall Prosent I alt Privat Offentlig I alt Privat Offentlig I alt ,0 100,0 100,0 1 Lederyrker ,2 6,8 4,9 2 Akademiske yrker ,1 8,1 17,5 3 Høgskoleyrker ,3 20,4 32,9 4 Kontoryrker ,1 8,5 3,9 5 Salgs- og serviceyrker ,4 21,7 30,0 6 Bønder, fiskere o.l ,7 3,9 0,1 7 Håndverkere ,3 15,6 2,1 8 Operatører, sjåfører o.l ,2 10,0 1,2 0,9 Andre yrker ,7 5,0 7,2 Menn ,0 100,0 100,0 1 Lederyrker ,8 7,9 7,3 2 Akademiske yrker ,9 8,8 25,2 3 Høgskoleyrker ,4 20,1 27,4 4 Kontoryrker ,8 5,3 2,6 5 Salgs- og serviceyrker ,0 12,9 18,8 6 Bønder, fiskere o.l ,1 5,0 0,4 7 Håndverkere ,9 23,2 6,0 8 Operatører, sjåfører o.l ,5 13,3 3,4 0,9 Andre yrker ,7 3,7 9,0 Kvinner ,0 100,0 100,0 1 Lederyrker ,3 4,8 3,9 2 Akademiske yrker ,2 6,8 14,0 3 Høgskoleyrker ,7 20,7 35,7 4 Kontoryrker ,6 14,1 4,5 5 Salgs- og serviceyrker ,1 36,9 35,1 6 Bønder, fiskere o.l ,2 2,2 0,0 7 Håndverkere ,5 2,6 0,4 8 Operatører, sjåfører o.l ,4 4,4 0,2 0,9 Andre yrker ,9 7,3 6,4 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

207 Arbeidsliv Personer i arbeidsstyrken, etter kjønn og fylke. Årsgjennomsnitt og 218 prosent Absolutte tall Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ,4 77,9 68,8 72,0 75,6 68,3 Østfold ,0 77,5 66,4 67,7 72,5 63,0 Akershus ,4 81,3 73,4 74,2 78,5 69,9 Oslo ,4 79,4 71,5 75,4 79,0 71,8 Hedmark ,9 73,3 62,5 67,2 68,2 66,3 Oppland ,3 76,5 68,0 69,7 72,9 66,4 Buskerud ,0 78,4 69,6 72,8 75,6 70,0 Vestfold ,7 76,0 65,5 69,5 73,9 65,1 Telemark ,2 75,9 64,5 69,3 74,5 64,1 Aust-Agder ,8 74,7 64,8 69,8 73,2 66,4 Vest-Agder ,7 75,3 65,9 70,7 75,2 66,0 Rogaland ,5 80,0 70,9 73,7 78,0 69,2 Hordaland ,5 79,2 69,6 73,6 77,0 70,1 Sogn og Fjordane ,2 80,6 71,5 72,8 74,0 71,5 Møre og Romsdal ,6 79,6 69,4 73,9 78,0 69,5 Sør-Trøndelag ,2 77,3 66,9 73,3 76,8 69,6 Nord-Trøndelag ,3 76,4 66,0 67,1 70,8 63,3 Nordland ,1 75,1 66,9 69,1 71,9 66,1 Troms Romsa ,9 75,6 70,1 71,9 74,4 69,2 Finnmark Finnmárku ,6 73,1 67,9 69,1 70,7 67,4 1 I prosent av befolkningen år. 2 Brudd i tidsserien pga. endringer i undersøkelsen fra Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Personer 16 år 1 og over, etter yrkesaktivitet og næring Personer 16 år og over Yrkesaktive , Jordbruk Skogbruk og jakt Fiske og fangst Oljeutvinning og bergverksdrift Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Varehandel Finansinstitusjoner og eiendomsdrift Sjøtransport Annen samferdsel Offentlig administrasjon og forsvar Offentlig og privat tjenesteyting Personlig tjenesteyting Uoppgitt næring Ikke-yrkesaktive Uoppgitt Før år og over. 2 For 1980, 1990 og 2001 er personer som arbeidet minst timer i året regnet som yrkesaktive. Det er godt samsvar mellom å arbeide minst timer og å ha et hovedyrke som viktigste kilde til livsopphold, som er brukt i tidligere tellinger. 3 Personer år. Kilde: Folketellinger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

208 Arbeidsliv Sysselsatte år med arbeidssted utenfor bostedskommunen, etter kjønn, 220 alder, næring og landsdel. 4. kvartal 2005 I alt Menn Kvinner år år år år år år år år Hele landet Næring Uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske Utvinning av råolje og naturgass ,12-37 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Landsdel Østlandet Akershus/Oslo Østlandet ellers Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

209 Arbeidsliv Sysselsatte år, etter innvandrerbefolkningens landbakgrunn 1, kjønn og 221 næring november 2005 Innvandrerbefolkningen med vestlig bakgrunn Innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn Utenom innvandrerbefolkningen Næring I alt I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Jordbruk, skogbruk og fiske Olje- og gassutvinning , Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring, forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off. adm. og forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Førstegenerasjonsinnvandrere gruppert etter fødeland. Etterkommere gruppert etter mors fødeland. Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Andel sysselsatte med ulike arbeidsmiljøproblemer Prosent Arbeidsmiljøproblem Alle Kjønn Alder Menn Kvinner år år år Andel som minst halvparten av arbeidstiden er utsatt for Sterk støy Vibrasjoner Varme Kulde Dårlig inneklima Svak eller blennende belysning Rengjørings- og desinfeksjonsmidler Støv, gass eller damp Andel som minst halvparten av tiden kan se eller lukte Tobakksrøyk fra andres røyking Andel som minst halvparten av tiden Må sitte på huk eller stå på knærne når de arbeider Arbeider stående eller gående Arbeider med hendene løftet i høyde med skuldrene eller høyere Arbeider i framoverbøyd stilling uten å støtte seg med hendene eller armene Må løfte i ubekvemme stillinger Arbeider med gjentatte og ensidige hånd- eller armbevegelser Andel som minst 5 ganger per dag må løfte minst 20 kilo Basert på et utvalg av sysselsatte. Kilde: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

210 Arbeidsliv Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere i prosent av avtalte dagsverk, etter 223 kjønn og næring. Årsgjennomsnitt Kilde: Sentral sykefraværsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt ,7 8,1 7,1 6,7 6,9 Menn ,4 6,7 5,8 5,4 5,6 Kvinner ,5 9,9 8,7 8,3 8, Jordbruk, skogbruk og fiske ,1 6,8 5,9 5,2 5,2 Menn ,7 6,5 5,7 5,0 4,8 Kvinner ,2 7,7 6,7 5,8 6,2 11 Utvinning av råolje og naturgass : : : : : Menn : : : : : Kvinner : : : : : 10, Industri og bergverksdrift ,1 8,4 7,1 6,5 6,7 Menn ,5 7,8 6,6 6,0 6,2 Kvinner ,2 10,4 9,0 8,2 8, Kraft- og vannforsyning ,5 5,6 4,8 4,7 4,8 Menn ,1 5,1 4,5 4,4 4,5 Kvinner ,2 7,9 6,3 6,0 6,4 45 Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 8,8 7,4 6,6 6,8 Menn ,1 8,8 7,3 6,7 6,8 Kvinner ,1 8,4 7,7 6,3 6, Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet ,3 7,6 6,5 6,2 6,4 Menn ,1 6,3 5,3 5,1 5,2 Kvinner ,7 9,1 7,9 7,5 7, Transport og kommunikasjon ,2 8,6 7,7 7,2 7,5 Menn ,4 7,9 7,0 6,6 6,8 Kvinner ,4 10,7 9,7 8,9 9, Finansiell tjenesteyting ,5 5,9 5,3 4,9 4,9 Menn ,6 3,8 3,6 3,3 3,3 Kvinner ,3 8,0 7,0 6,6 6, Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift ,3 6,6 5,6 5,3 5,4 Menn ,8 5,1 4,3 4,1 4,2 Kvinner ,6 9,1 7,7 7,3 7,3 75 Offentlig administrasjon og forsvar, sosialforsikring ,6 7,0 6,3 6,1 6,3 Menn ,8 5,0 4,5 4,4 4,6 Kvinner ,8 9,4 8,4 8,1 8,3 80 Undervisning ,2 7,4 6,7 6,4 6,8 Menn ,1 5,2 4,8 4,6 4,9 Kvinner ,4 8,6 7,8 7,4 7,9 85 Helse- og sosialtjenester ,3 10,7 9,5 9,1 9,5 Menn ,3 7,5 6,8 6,4 6,6 Kvinner ,0 11,4 10,2 9,7 10, Andre sosiale og personlige tjenester ,6 7,8 6,8 6,4 6,6 Menn ,1 6,6 5,6 5,3 5,4 Kvinner ,0 9,0 7,9 7,4 7,8 00 Uoppgitt : : : : : Menn : : : : : Kvinner : : : : : 210 Statistisk årbok 2007

211 Arbeidsliv 224 Arbeidsledige (AKU), etter kjønn og alder. Årsgjennomsnitt og prosent Absolutte tall I prosent av arbeidsstyrken I alt ,6 5,2 4,9 3,4 4,6 3,4 Kjønn Menn ,2 5,6 5,2 3,6 4,8 3,5 Kvinner ,1 4,8 4,6 3,2 4,4 3,4 Alder ,6 16,2 15,8 16,4 17,4 11, ,9 9,8 10,3 6,9 9,1 6, ,9 4,2 4,1 2,6 4,0 3, ,0 2,3 2,6 1,5 1,7 1,2 Kilde: Arbeidskraftundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken 1. Utvalgte land Canada ,6 9,1 8,3 7,6 6,8 7,2 7,7 7,6 7,2 6,8 6,3 USA ,4 4,9 4,5 4,2 4,0 4,7 5,8 6,0 5,5 5,1 4,6 Japan ,4 3,4 4,1 4,7 4,7 5,0 5,4 5,3 4,7 4,4 4,1 Australia ,5 8,5 8,0 7,0 6,3 6,8 6,4 6,1 5,5 5,1 4,9 New Zealand ,1 6,7 7,5 6,8 6,0 5,3 5,2 4,7 3,9 3,7 3,8 Belgia ,7 9,4 9,5 8,6 6,9 6,7 7,3 8,1 7,8 8,4 8,2 Tsjekkia ,3 7,8 8,3 7,9 7,2 Danmark ,3 5,3 4,9 4,8 4,4 4,3 4,6 5,6 5,4 4,8 3,9 Finland ,6 12,6 11,4 10,2 9,7 9,1 9,1 9,0 8,9 8,4 7,8 Frankrike ,9 11,8 11,4 10,7 9,3 8,5 8,8 9,4 9,7 9,5 9,4 Ungarn ,6 5,7 5,9 7,2 7,5 Irland ,7 9,9 7,5 5,6 4,3 3,9 4,3 4,6 4,5 4,3 4,4 Italia ,5 11,6 11,7 11,3 10,4 9,4 9,0 8,6 8,0 7,7 6,8 Nederland ,0 4,9 3,8 3,2 2,8 2,5 2,7 3,8 4,6 4,7 3,9 Norge ,8 4,0 3,2 3,2 3,4 3,6 3,9 4,5 4,4 4,6 3,5 Polen ,8 19,2 18,8 17,7 13,8 Portugal ,3 6,8 5,2 4,5 4,1 4,1 5,1 6,4 6,7 7,6 7,7 Spania ,1 17,0 15,2 12,8 11,3 10,6 11,3 11,3 10,8 9,2 8,5 Storbritannia ,0 6,9 6,2 5,9 5,4 5,0 5,1 5,0 4,6 4,7 5,3 Sverige ,6 9,9 8,2 6,7 5,6 4,9 4,9 5,6 6,4.. 7,0 Tyskland ,7 9,7 9,1 8,4 7,7 7,8 8,6 9,3 9,5 9,5 8,4 1 Standardiserte arbeidsledighetsrater (OECD), i prosent av den sivile arbeidsstyrken. Kilde: Quarterly Labour Force Statistics, OECD. Mer informasjon: og Statistisk årbok

212 Arbeidsliv Hovudsamanslutningane for arbeidstakarar og andre landsomfattande 226 arbeidstakarorganisasjonar. Medlemmer per 31. desember 1 Omfattar både arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande. Kjelde: Arbeidstakarorganisasjonar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Arbeidstakarorganisasjonar Landsorganisasjonen i Noreg Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund UNIO Hovedorganisasjon for universitets- og høgskoleutdannede Akademikerne Andre arbeidstakarorganisasjonar Arbeidskonfliktar Konfliktar Av dette Oppstått i året Arbeidstakarar Tapte arbeidsdagar Ein konflikt som er oppstått eitt år og som held fram neste år, er teken med i begge (eventuelt i fleire) år. Arbeidsstogg som varar mindre enn ein dag er ikkje teken med. Kjelde: Arbeidskonfliktar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn 1, etter næringshovedområde og kjønn. Kr og endring i prosent Næringshovedområde og kjønn Månedslønn i alt Endring i prosent Menn og kvinner i alt ,3 3,6 3,5 4,8 Fiskeoppdrett ,9 3,3 4,6 8,2 Olje- og gassutvinning og bergverksdrift ,5 3,6 2,3 6,8 Industri ,7 3,6 3,5 4,3 Kraftforsyning ,8 6,5 4,0 4,3 Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 3,5 3,8 4,1 Varehandel ,3 3,1 4,4 5,0 Hotell- og restaurantvirksomhet ,1 3,1 2,7 3,2 Samferdsel ,7 2,9 4,1 5,5 Finanstjenester ,9 4,1 8,4 7,2 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet ,7 1,6 2,5 3,6 Staten ,2 3,9 3,5 4,8 Undervisningspersonale i skoleverket ,5 3,4 1,9 3,1 Kommune og fylkeskommune ,9 5,1 2,6 6,1 Statlige sykehustjenester ,9 3,4 2,2 3,5 Privat undervisning ,5 4,1 3,7 2,6 Private helse- og sosialtjenester ,4 2,6 3,7 3,8 Sosiale og personlige tjenester ,9 3,7 3,5 4, Statistisk årbok 2007

213 Arbeidsliv 228 (forts.).heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn 1, etter næringshovedområde 2 og kjønn. Kr og endring i prosent Næringshovedområde og kjønn Månedslønn i alt Endring i prosent Menn i alt ,3 3,4 3,4 4,7 Fiskeoppdrett ,7 3,1 4,4 8,3 Olje- og gassutvinning og bergverksdrift ,2 4,2 2,1 6,5 Industri ,8 3,5 3,2 4,2 Kraftforsyning ,2 6,7 3,5 5,0 Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 3,4 3,8 4,1 Varehandel ,2 2,9 4,5 5,1 Hotell- og restaurantvirksomhet ,7 2,3 3,3 2,8 Samferdsel ,6 2,7 3,9 5,5 Finanstjenester ,1 4,0 9,0 8,7 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet ,2 1,0 2,5 3,4 Staten ,7 3,4 3,3 4,9 Undervisningspersonale i skoleverket ,3 3,1 1,5 3,2 Kommune og fylkeskommune ,6 5,5 3,0 5,6 Statlige sykehustjenester ,2 3,2 1,4 3,5 Privat undervisning ,9 4,5 3,7 2,4 Private helse- og sosialtjenester ,8 3,8 3,6 4,2 Sosiale og personlige tjenester ,5 3,7 2,9 4,8 Kvinner i alt ,4 4,0 3,6 4,8 Fiskeoppdrett ,3 3,4 6,4 8,0 Olje- og gassutvinning og bergverksdrift ,8 2,0 2,9 8,1 Industri ,3 4,2 4,5 4,6 Kraftforsyning ,8 7,1 6,3 3,7 Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 4,7 4,5 5,4 Varehandel ,3 3,6 3,4 5,3 Hotell- og restaurantvirksomhet ,2 4,2 2,3 3,5 Samferdsel ,6 3,8 5,0 5,2 Finanstjenester ,4 4,6 7,0 5,0 Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet ,0 2,3 3,1 4,4 Staten ,1 5,3 4,0 4,8 Undervisningspersonale i skoleverket ,6 3,8 2,2 3,1 Kommune og fylkeskommune ,0 5,0 2,5 6,6 Statlige sykehustjenester ,6 3,3 2,9 3,5 Privat undervisning ,6 4,5 4,0 2,2 Private helse- og sosialtjenester ,8 2,3 3,9 3,7 Sosiale og personlige tjenester ,5 3,7 4,5 4,2 1 Omfatter avtalt lønn på tellingstidspunktet, et gjennomsnitt av uregelmessige tillegg for siste ni måneder og et gjennomsnitt av bonuser for siste tolv måneder. 2 Standard for næringsgruppering. 3 Tallene er korrigert i forhold til tidligere frigivning. Kilde: Lønnsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

214 Arbeidsliv 229 Kr Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn 1, etter kjønn og utdanningsnivå 2. Kjønn og utdanningsnivå Månedslønn i alt Menn og kvinner i alt Utdanning på grunnskolenivå Utdanning på videregående skole-nivå Universitets- eller høgskoleutdanning, til og med 4 år Universitets- eller høgskoleutdanning, lengre enn 4 år Menn i alt Utdanning på grunnskolenivå Utdanning på videregående skole-nivå Universitets- eller høgskoleutdanning, til og med 4 år Universitets- eller høgskoleutdanning, lengre enn 4 år Kvinner i alt Utdanning på grunnskolenivå Utdanning på videregående skole-nivå Universitets- eller høgskoleutdanning, til og med 4 år Universitets- eller høgskoleutdanning, lengre enn 4 år Omfatter avtalt lønn på tellingstidspunktet, et gjennomsnitt av uregelmessige tillegg for siste ni måneder og et gjennomsnitt av bonuser for siste tolv måneder. Tall f.o.m er ikke sammenlignbare med tall for 2004 og tidligere pga. endringer i utdanningsstandarden. 2 Standard for utdanningsgruppering. 3 Tallene er korrigert i forhold til tidligere frigivning. Kilde: Lønnsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

215 Arbeidsliv 230 Heltidsansatte. Gjennomsnittlig månedslønn 1, etter kjønn og aldersgruppe. Kr Kjønn og aldersgruppe Månedslønn i alt Menn og kvinner i alt år år år år år år år år år Menn i alt år år år år år år år år år Kvinner i alt år år år år år år år år år Omfatter avtalt lønn på tellingstidspunktet, et gjennomsnitt av uregelmessige tillegg for siste ni måneder og et gjennomsnitt av bonuser for siste tolv måneder. 2 Tallene er korrigert i forhold til tidligere frigiving. Kilde: Lønnsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Lønnsforskjeller 1 mellom menn og kvinner i ulike land. Prosent EU EU EU Tyskland Danmark Finland : Sverige Norge Lønnsforskjellen er gitt som differansen mellom menns lønn og kvinners lønn i prosent av menns lønn. 2 Eurostats estimat. Kilde: Eurostat. Mer informasjon: Statistisk årbok

216

217 Fritid, kultur og sport

218 Fritid, kultur og sport Andel personer i alderen 9-79 år med tilgang til ulike medier og elektroniske 232 tilbud i hjemmet. Prosent NRK radio Lokalradio NRK1 fjernsyn NRK TV TVNorge TV Svensk fjernsyn Lokalfjernsyn Antall TV ,5 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 2,0 Videobåndspiller DVD-spiller Kassettspiller Platespiller CD-spiller Minidisc-spiller MP3-spiller Hjemme-PC Internett Tekst-TV Egen mobiltelefon Kilde: Mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Aviser, etter type og opplag I alt Laussalsaviser Storbyaviser 1 Nr. 2-aviser i store byar Riksspreidde meiningsbêrande aviser 1 Aftenposten, Aftenposten Aften, Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad. Kjelde: Institutt for Journalistikk. Meir informasjon: Lokale dagsaviser, nr. 1 og 2 Lokale 2-3-dagarsaviser Lokale vekeaviser Nasjonale fådagarsaviser Aviser Opplag i Statistisk årbok 2007

219 Fritid, kultur og sport Andel personer i alderen 9-79 år som har brukt forskjellige kulturtilbud siste måneder. Prosent 1 Omfatter ikke besøk i forbindelse med dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelse. Kilde: Kultur- og mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Radiolytting og fjernsynsseing blant personer 9-79 år. Lytter- og seerandeler 235 i prosent 1 Gjelder fra september Gjelder fra september Kilde: Mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Kinobesøk Vært på teater, musikal eller revy Vært på opera eller operette Vært på ballett- eller danseforestilling Vært på konsert med klassisk musikk, samtidsmusikk, kirkemusikk eller kor Vært på pop-, jazz-, vise-, folkemusikk-, korpskonsert e.l Vært på billedkunstutstilling eller utstilling av kunsthåndverk Vært på museum Vært på folkebibliotek Vært tilskuer på idrettsarrangement Tros- eller livssynsmøte Februar En gjennomsnittsdag NRK P1 Radio NRK P NRK P P Kanal Lokalradio NRK 1 Fjernsyn NRK TV TVNorge TV Svensk fjernsyn Lokalfjernsyn Mediebruk blant personer 9-79 år. Andel i prosent En gjennomsnittsdag Aviser Tidsskrift, foreningsblad e.l Ukeblad Tegneserieblad Bøker Plater, kassetter, CD, MP Video/DVD Radio Fjernsyn Hjemme-PC Internett Kilde: Mediebruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

220 Fritid, kultur og sport 237 Folke- og skolebibliotek og fylkesbibliotek Bibliotek Talet på bibliotek Bøker, talet på bind Lyd- og biletmateriale Løpande periodika, talet på titlar 1 Utlån, alle Utgifter til Tilsette per medium akkvisisjon Inkludert aviser. 2 Datamaterialet omfattar om lag 85 prosent av biblioteka ved grunnskolane. 3 Gjeld berre bøker. 4 Personar med bibliotekfagleg utdanning svarande til minst ei halvårseining. Kjelde: ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Meir informasjon: Utførte årsverk Registrerte einingar kr Folkebibliotek Skolebibliotek ved grunnskolar Skolebibliotek ved vidaregåande. skolar Fylkesbibliotek Folkebibliotek, utlån Utlån andre medium Utlån bøker Perioden omfattar alle statsstøtta folkeboksamlingar. Frå 1985 omfattar tala alle kommunale folkeboksamlingar. Kjelde: ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

221 Fritid, kultur og sport 239 Fag- og forskingsbibliotek Bibliotek Bøker og tidsskrifter i alt Samlingar Utlån Personale Bibliotekeiningar Bruttotilvekst i 2005: Bøker og tidsskrifter i alt Løpande periodika, talet på titlar 2 Effektuerte utlån i alt 3 Av dette fjernlån effektuert i alt Tilsette Utførte årsverk 1 Utgifter til innbinding er ikkje med. 2 Medrekna registrerte fotokopiar som erstattar utlån. 3 Inkluderer både trykte og elektroniske titlar. Kjelde: Fag- og forskingsbibliotek, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Registrerte utgifter til akkvisisjon kr I alt , Nasjonalbibliotek , Bibliotek ved universitet og vitskapelege høgskolar med fakultets- og instituttbibliotek , Bibliotek ved høgskolar og andre utdanningsinstitusjonar , Spesialbibliotek, offentlege , Spesialbibliotek, private , Kommunar, etter målbruk. Bokmål/nynorsk Kommunar etter vedtak om målbruk Folketal i kommunar etter vedtak om målbruk. Prosent I alt Bokmål Nynorsk Nøytrale Bokmål Nynorsk Nøytrale ,0 11,8 47, ,0 11,7 47, ,1 11,6 48, ,0 11,6 48, ,5 11,5 49, Østfold ,4-12,6 Akershus ,9-20,1 Oslo ,0 Hedmark ,2-31,8 Oppland ,9 11,7 22,4 Buskerud ,6 4,5 27,9 Vestfold ,0 - - Telemark ,8 87,2 Aust-Agder ,0 5,1 23,9 Vest-Agder ,5 1,5 18,0 Rogaland ,3 16,5 43,2 Hordaland ,9 60,1 Sogn og Fjordane ,0 - Møre og Romsdal ,3 48,5 43,1 Sør-Trøndelag ,9-85,1 Nord-Trøndelag ,2-92,8 Nordland ,0-68,0 Troms Romsa ,2-84,8 Finnmark Finnmárku ,1-21,9 Kjelde: Kultur- og kyrkjedepartementet. Meir informasjon: Statistisk årbok

222 Fritid, kultur og sport 241 Kinoar Kinoar 1 Sitjeplassar Besøk i alt 2, 3 Speleinntekt Mill. Mill. kr ,4 383, ,9 438, ,6 607, ,0 706, ,0 815, ,0 782, ,3 783, ,0 852,0 1 Gjeld både kommunale og private kinoar. 2 Betalte besøk. 3 Gjeld også tal for bygdekinoen. Kjelde: Film & Kino. Meir informasjon: Teater og opera Teater og opera Framsyningar Tilskodarar Tilskodarar per framsyning I alt Agder Teater Akershus teater Beaivvás Sámi Teahter BIT Teatergarasjen Black Box Teater Brageteatret Carte Blanche Danseteater Dansens hus Den Nationale Scene Den Norske Opera Det Norske Teatret Haugesund Teater Hedmark Teater Hordaland Teater Hålogaland Teater Nationaltheatret Nord-Trøndelag Teater Nordland Teater Oslo Nye Teater Riksteatret Rogaland Teater Sogn og Fjordane Teater Teater Ibsen Teatret Vårt Trøndelag Teater Kjelde: Norsk teater- og orkesterforening og Kultur- og kyrkjedepartementet. Meir informasjon: Kulturell tjenesteyting. Hovedtall for bedrifter Næringsgruppe. NACE Antall bedrifter 1 Gjennomsnittlig antall personer over året. 2 Ikke medregnet merverdiavgift. Kilde: Strukturundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Sysselsetting 1 Omsetning 2 Lønnskostnader Bruttoinvesteringer Mill. kr I alt Film og video Film- og videoproduksjon Distribusjon av film og video Filmframvisning Radio og fjernsyn Nyhetsbyråer Statistisk årbok 2007

223 Fritid, kultur og sport 244 Museum og samlingar Einingar i alt Besøk Utstillingar 2 Gjenstandar/ objekt Årsverk 3 Driftsinntekter 1 Tala omfattar berre dei opne musea. 2 Inkluderer både basisutstillingar, temporære utstillingar og vandreutstillingar. 3 Inkl. frivillige årsverk. Kjelde: Museum og samlingar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: I alt Av dette offentlege løyvingar Driftskostnader i alt Mill. kr I alt , , , ,3 Kunst- og kunstindustrimuseum ,7 419,6 327,4 405,7 Kulturhistorisk museum , ,7 867, ,5 Naturhistorisk museum ,4 253,3 198,5 150,8 Blanda kultur- og naturhistorisk museum ,1 462,8 306,1 479,3 Østfold ,7 47,1 39,1 45,6 Akershus ,6 79,0 61,3 77,9 Oslo ,4 855,8 553,5 785,6 Hedmark ,4 82,1 57,2 81,1 Oppland ,0 134,8 89,6 131,4 Buskerud ,5 79,0 48,4 75,4 Vestfold ,4 46,5 40,4 45,2 Telemark ,4 39,1 30,7 36,8 Aust-Agder ,6 28,3 22,9 25,0 Vest-Agder ,1 63,6 40,2 60,5 Rogaland ,0 138,4 89,8 140,0 Hordaland ,4 294,4 194,2 291,3 Sogn og Fjordane ,0 33,1 23,4 31,3 Møre og Romsdal ,2 67,9 45,9 66,2 Sør-Trøndelag ,6 250,7 150,8 246,6 Nord-Trøndelag ,1 68,8 38,9 67,9 Nordland ,1 96,9 58,9 98,0 Troms Romsa ,6 109,1 81,5 108,0 Finnmark Finnmárku ,8 41,0 31,6 38,8 Svalbard ,0 2,9 1,1 3,7 245 Freda kulturminne 1. Enkeltminne 2, etter kategori og fylke. 31. desember 2005 I alt Arkeologisk lokalitet 3 Bygning Historisk hage 1 Tabellane omfattar alle kulturminna som er registrerte som freda etter kulturminneloven. 2 Lokalitet/enkeltminne: Ein lokalitet er eit samanhengande kulturminneområde eller -anlegg som består av eitt eller fleire enkeltminne. Døme: eit gravfelt (lokalitet) med fleire gravhaugar (enkeltminne) eller ein fyrstasjon (lokalitet) med fleire bygningar (enkeltminne). Alle enkeltminna må vere knytte opp mot ein lokalitet. 3 Arkeologisk enkeltminne kan definerast som før-industrielle kulturminne som ikkje er bygningar. Kjelde: Askeladden (Riksantikvarens kulturminnedatabase). Meir informasjon: Kyrkje Enkeltminne under vatn Teknisk/ industrielt enkeltminne Uspesifisert enkeltminne I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard Statistisk årbok

224 Fritid, kultur og sport Medlemmer 1 i trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, etter 246 religion/livssyn. 1. januar 2005 og Omfattar berre medlemmer det blir motteke offentleg stønad for. 2 Berekna etter gamal metode. Kjelde: Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Medlemmer i alt Baha'i Buddhisme Hinduisme Islam Jødedom Kristendom Den romersk-katolske kyrkja Pinsemenigheiter Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja i Noreg Jehovas vitner i Noreg Svenska Margaretaførsamlingen i Oslo Metodistkyrkja i Noreg Andre kristne trussamfunn Sikhisme Human-Etisk Forbund Andre trus- og livssynssamfunn Statistisk årbok 2007

225 Fritid, kultur og sport 247 Garantiinntekter og stipend for kunstnarar Kunstnarar Statens kunstnerstipend 1 2 Arbeidsstipend inkl. Garantiinntekter Eingongsstipend vidareførte 3 stipend Eldre fortente kunstnarar Tal Beløp Tal Beløp Tal Beløp Tal Beløp kr kr kr kr I alt Biletkunstnarar Kunsthandverkarar Skjønnlitt. forfattarar Barne- og ung.litt. forfattarar Dramatikarar Omsetjarar Faglitt. forfattarar og omsetjarar Musikarar og songarar Komponistar Skodespelarar Sceneinstruktørar Scenografar Teatermedarbeidarar Dansekunstnarar Kritikarar Journalistar Fotografar Filmkunstnarar Arkitektar Interiørarkitektar Diverse andre Folkekunstnarar Pop.komponistar Stipend som blir delte ut av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere. 2 Materialstipend. Vikarstipend. Etableringsstipend. Reise- og studiestipend. 3 Stipend som er utdelt tidlegare år og som ein framleis tek imot. AS kan delast ut frå 1-5 år. Kjelde: Statens kunstnerstipend. Meir informasjon: Andel personer 16 år og over med medlemskap i ulike foreninger Prosent Menn Kvinner Forening Alle Menn Kvinner Alder Alder Fagforening Nærings- eller yrkesorganisasjon Politisk parti Kristelig forening Idrettsforening/-lag Kvinneorganisasjon Helselag, sanitetsforening, Røde Kors o.l Ungdomslag, pensjonistforening, foreldreforening Solidaritets- og menneskerettighetsorganisasjon Miljøvernorganisasjon, historielag, fortidsminneforening Friluftslivsorganisasjon Musikkforening, korps, sangkor, teatergruppe o.l Borettslag, boligbyggelag, leieboerforening Velforening Lokal interessegruppe, miljøgruppe, lokal aksjonsgruppe o.l Funksjonshemmedes interesseorganisasjon, selvhjelpsgrupper e.l Andre foreninger eller organisasjoner Tallene bygger på intervjuer. Kilde: Fritid, levekårsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

226 Fritid, kultur og sport Norges idrettsforbund og Olympiske komité. Talet på medlemskap 1, etter 249 alder/kjønn Særidrett Talet på klubbar/ grupper 1 Nokre aktive er førte opp under fleire klubbar. Kjelde: Norges Idrettsforbund og Olympiske komité. Meir informasjon: I alt Medlemskap Menn Kvinner 0-12 år år 20- år 0-12 år år 20- år Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund Norges Amerikansk Fotball og Cheerleading Forbund Norges Badmintonforbund Norges Bandyforbund Norges Basketballforbund Norges Biljardforbund Norges Motorsportforbund Norges Bokseforbund Norges Bordtennisforbund Norges Bowlingforbund Norges Bryteforbund Norges Bueskytterforbund Norges Castingforbund Norges Curlingforbund Norges Cykleforbund Norges Danseforbund Norges Dykkeforbund Norges Fekteforbund Norges Fotballforbund Norges Fri-idrettsforbund Norges Friisbeeforbund Norges Gang- og Mosjonsforbund Norges Golfforbund Norges Gymnastikk- og Turnforbund Norges Hundekjørerforbund Norges Håndballforbund Norges Ishockeyforbund Norges Judoforbund Norges Kampsportforbund Norges Kickboxing Forbund Norges Klatreforbund Norges Luftsportsforbund Norges Orienteringsforbund Norges Padleforbund Norges Roforbund Norges Rugbyforbund Norges Rytterforbund Norges Seilforbund Norges Skiforbund Norges Skiskytterforbund Norges Skytterforbund Norges Skøyteforbund Norges Snowboardforbund Norges Soft- og baseballforbund Norges Squashforbund Norges Styrkeløftforbund Norges Svømmeforbund Norges Tennisforbund Norges Triathlonforbund Norges Vannskiforbund Norges Vektløfterforbund Norges Volleyballforbund Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund Norges Mosjons- og bedriftsidrettsforbund Norges Studentidrettsforbund Statistisk årbok 2007

227 Priser og indekser

228 Priser og indekser Vegde gjennomsnittprisar for kraft og nettleige, eksklusive mva. og 250 forbruksavgift. Øre/kWh I alt ,7 32,7 31,8 29,9 34,1 37,1 46,4 43,8 43,1 Hushald ,0 35,6 35,0 33,8 40,6 45,5 62,0 54,0 52,4 Hytter og fritidshus ,0 59,3 56,6 56,9 62,5 67,3 85,7 81,8 81,1 Drivhus/veksthus ,4 21,8 20,7 20,1 24,6 27,3 32,4 32,4 33,0 Jordbruk, skogbruk og fiske ,4 33,5 32,6 31,6 38,5 41,5 55,9 50,5 49,4 Post og telekommunikasjon ,1 31,0 28,4 27,4 33,3 36,8 48,5 46,1 45,9 Jernbane/forstadsbane ,7 22,6 23,1 24,4 27,4 28,8 36,6 32,3 34,7 Hjelpeverksemd for transport ,8 29,8 29,7 28,8 30,6 34,4 44,0 44,3 43,0 Fjernvarmeverk ,5 21,9 21,7 20,8 19,5 23,0 38,4 31,2 30,4 Byggje- og anleggsverksemd ,0 38,2 36,2 34,9 37,1 41,6 54,7 52,4 48,5 Varehandel (inkl. bilverkstader) ,1 30,5 29,0 28,4 33,4 37,5 48,8 45,6 45,2 Hotell- og restaurantverksemd ,8 29,5 28,4 27,2 32,5 36,0 48,1 43,1 42,9 Bank- og forsikringsverksemd ,0 28,7 26,6 26,8 30,7 34,1 41,5 43,4 44,1 Offentleg forvaltning ,6 29,7 30,0 28,2 33,5 35,7 46,1 43,7 43,4 Undervisning ,2 30,0 29,9 28,4 32,5 36,0 44,0 43,4 43,1 Helse- og sosialtenester ,3 27,7 27,3 25,7 29,2 32,8 42,6 39,8 39,3 Gate- og veglys ,9 34,8 34,2 32,4 36,5 38,5 47,3 44,2 44,4 Tenesteyting elles ,4 30,0 28,4 28,7 32,5 35,5 47,5 46,2 45,6 Bergverksdrift og industri unntatt kraftintensiv industri og treforedling ,3 27,0 25,6 23,5 28,5 31,5 39,7 36,8 33,5 Treforedling ,2 15,2 16,0 15,8 17,1 16,1 16,9 18,5 19,2 Kraftintensiv industri ,1 10,6 11,1 11,2 12,2 11,9 12,4 14,3 15,0 Kjemiske råvarer ,9 11,9 13,1 13,2 14,3 14,9 14,4 16,0 17,5 Jern, stål og ferrolegeringar ,5 9,6 9,7 10,1 11,4 10,5 12,0 13,5 14,4 Aluminium og andre ikkje-jernhaldige metall. 11,3 10,7 10,9 11,0 11,9 11,4 12,0 13,7 14,5 1 Treforedling og kraftintensiv industri er ikkje inkluderte. 2 Nettleige er ikkje inkludert. Kjelde: Elektrisitetsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Systempris på elektrisk kraft omsatt over Nord Pool ASA. Januar april Øre/kWh Øre/kWh Kilde: Nord Pool ASA. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

229 Priser og indekser Gjennomsnittspriser for skogvirke 1, etter sortiment. Kr per kubikkmeter fast 252 mål under bark Sortiment 1995/ Alt virke Gran Spesialtømmer Skurtømmer Massevirke Furu Spesialtømmer Skurtømmer Massevirke Lauvtre Spesial- og skurtømmer Massevirke Utenom ved til brensel. Kilde: Skogavvirkning for salg, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Prisindeksar for jordbruket. 2005= * Plante- og husdyrprodukt i alt. 97,3 99,7 101,9 102,7 99, ,0 Planteprodukt ,9 102,8 105,5 107,3 100, ,5 Korn ,1 107,1 110,6 108,5 102, ,0 Potet ,5 83,7 94,2 96,0 96, ,3 Hagebruksprodukt ,0 103,1 103,5 108,7 100, ,7 Husdyrprodukt ,5 98,4 100,5 100,9 99, ,8 Mjølk ,2 96,4 97,2 97,8 98, ,7 Kjøt ,9 99,0 102,8 103,3 100, ,3 Egg ,2 99,4 103,2 108,4 103, ,8 Pelsdyr ,9 117,2 104,4 90,2 101, ,7 Birøkt ,8 116,5 109,0 106,4 99, ,2 Sum kostnader ,4 91,5 94,0 97,3 97, ,2 Uvarige produksjonsmiddel ,3 90,1 93,1 96,9 97, ,5 Handelsgjødsel og kalk ,9 83,5 93,6 92,4 93, ,8 Innkjøpt fôr ,1 99,1 101,9 102,1 101, ,2 Såvarer og plantar ,1 90,1 90,8 93,7 102, ,0 Energi og smørjemiddel ,0 84,3 87,0 100,0 90, ,9 Andre kostnader ,8 84,0 85,9 91,9 96, ,5 Sum kapitalkostnader ,0 94,8 96,2 98,2 98, ,2 Leasing av maskinar ,2 102,7 108,8 102,5 101, ,4 Vederlag arbeid og kapital ,8 120,3 123,9 116,4 105, ,6 Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Meir informasjon: Statistisk årbok

230 Priser og indekser 254 Detaljpriser for noen utvalgte varer 1. Kr Varesort Mengdeenhet Hvetemel, siktet kg 6,47 6,18 6,60 6,74 6,68 6,86 Havregryn, pressede, vanlige, pakket pose.... 3/4 kg 9,66 8,64 8,70 7,61 7,07 6,76 Knekkebrød, pakke ca. 260 g ,87 11,13 Smacks Honni Corn g 28,19 24,47 26,26 24,68 24,57 24,71 Kjøttdeig, alminnelig kg 76,85 73,21 77,43 72,43 82,72 79,49 Torsk, dypfryst filet g 76,48 74,97 79,26 74,88 75,49 77,30 Melk, H-melk i engangsemballasje liter 9,42 9,39 10,14 10,35 10,63 11,49 Lettmelk, i engangsemballasje liter 8,03 8,16 9,24 9,40 9,58 10,48 Skummet søt melk, i engangsemballasje liter 8,25 8,44 9,09 9,36 9,82 10,85 Yoghurt med frukt eller bær, lite beger ml 4,62 4,51 4,73 4,81 5,04 5,24 Nøkkelost, vellagret, H kg 97,59 102,74 108,50 116,50 116,69 117,24 Kokt skinke g 21,83 24,30 26,43 25,82 25,22 25,05 Egg dusin 21,98 22,16 25,05 25,00 27,00 27,00 Meierismør, normalsaltet g 12,10 12,30 12,68 14,16 14,80 14,63 Olivenolje jomfru liter 61,58 63,01 66,26 62,36 63,11 72,12 Appelsinmarmelade g 22,29 21,52 22,92 23,06 23,15 23,75 Simpson appelsinsaft, flaske liter ,46 20,45 20,99 Potetmel g 13,48 12,24 12,57 14,01 15,18 15,94 Farin kg 10,85 10,68 11,31 11,36 11,62 13,10 Kakao g 20,24 13,86 9,91 7,41 9,71 10,59 Freia Melkesjokolade g 12,46 12,57 14,28 14,64 14,99 15,60 Meksikansk gryte i pose Pose 19,57 19,09 19,33 20,12 20,65 21,64 Barnemat, fullkorn med frukt, glass g ,68 7,56 7,57 Eddik, Idun 7% ,5 liter 9,64 7,12 5,73 6,63 6,28 6,15 Pilsnerøl ,5 liter 24,00 24,38 24,79 24,68 24,52 24,23 Lettøl /2 fl 7,35 6,73 6,59 6,33 6,17 6,06 Marlboro med filter, 20 stk Eske 55,20 56,43 61,02 62,93 64,70 66,79 Earl Grey Tea, 25 poser Eske 18,65 17,04 17,34 16,76 16,92 17,16 Pringles potetchips paprika g 17,38 16,14 16,14 16,56 16,41 16,58 Fløteis vanilje liter 21,12 21,35 23,28 23,44 24,00 25,33 Biotex, blå, pakke g 24,52 23,75 23,46 23,40 22,88 21,75 Bilbensin, blyfri, 98 oktan liter 9,57 9,15 9,36 9,92 10,83 11,69 Bilbensin, blyfri, 95 oktan liter 9,23 8,82 9,02 9,58 10,49 11,32 Autodiesel liter 8,56 7,95 8,21 8,44 9,57 10,27 1 Gjennomsnittspris for året. Prisen på varene er kun representativt for ett spesielt varemerke Kilde: Konsumprisindeksen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

231 Priser og indekser 255 Månedlig konsumprisindeks. 1998=100 Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. 1 Prosentvis endring fra året før. Basert på tidligere publiserte serier. Kilde: Konsumprisindeksen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Gjennomsnitt Endring, prosent ,7 4,8 5,0 5,1 5,1 5,1 5,2 5,2 5,6 5,6 5,6 5,8 5,2 16, ,1 7,1 7,1 7,3 7,4 7,4 7,4 7,4 7,6 7,7 7,8 7,9 7,4 5, ,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 0, ,4 17,5 17,6 17,7 17,7 17,8 18,1 18,0 18,2 18,3 18,4 18,6 17,9 10, ,7 25,8 26,1 26,3 26,4 26,7 27,2 27,1 27,5 27,6 27,8 27,8 26,8 11, ,7 38,3 38,9 39,2 39,6 40,1 40,5 40,8 41,2 41,6 41,8 42,1 40,2 10, ,2 60,4 61,1 61,3 61,5 62,0 62,2 62,0 62,6 62,8 63,0 63,2 61,9 5, ,8 64,0 64,5 64,9 65,0 66,1 66,8 67,0 68,0 68,3 68,5 68,8 66,3 7, ,8 70,5 71,2 71,4 71,6 71,9 72,2 72,3 73,3 73,4 73,6 73,9 72,1 8, ,8 75,2 76,3 76,5 76,7 77,1 77,1 77,0 78,0 78,1 78,1 78,0 76,9 6, ,6 78,9 79,6 80,0 80,3 80,7 80,8 80,6 81,2 81,4 81,4 81,3 80,4 4, ,9 82,3 83,2 83,2 83,4 83,7 83,7 83,7 84,4 85,1 85,1 84,9 83,7 4, ,3 85,5 86,1 86,4 86,6 86,6 86,7 86,6 87,3 87,3 87,3 87,3 86,6 3, ,3 87,5 88,3 88,5 88,6 88,8 88,9 88,7 89,1 89,2 89,3 89,2 88,6 2, ,5 89,8 90,6 90,8 90,8 90,9 90,8 90,6 91,0 91,0 91,0 90,9 90,6 2, ,7 91,0 91,5 91,6 91,7 91,9 92,1 92,1 92,5 92,6 92,6 92,6 91,9 1, ,1 93,4 94,0 94,0 94,1 94,4 94,3 94,1 94,7 94,6 94,6 94,6 94,2 2, ,1 94,2 94,6 95,0 95,1 95,2 95,6 95,5 95,9 96,3 96,3 96,2 95,3 1, ,0 97,3 97,5 97,4 97,7 97,9 97,7 97,7 98,1 98,3 98,4 98,5 97,8 2, ,9 99,3 99,8 99,9 99,7 100,0 100,1 99,8 100,5 100,6 100,7 100,8 100,0 2, ,2 101,4 102,1 102,4 102,2 102,3 102,0 101,7 102,6 103,1 103,5 103,6 102,3 2, ,1 104,6 104,7 105,1 105,1 105,7 105,4 105,3 106,2 106,3 106,8 106,7 105,5 3, ,6 108,4 108,6 109,1 109,6 109,7 108,2 108,1 108,7 108,6 108,7 108,9 108,7 3, ,0 109,3 109,7 109,7 110,0 110,1 109,9 109,6 110,2 110,6 111,0 111,9 110,1 1, ,5 114,6 113,8 112,9 112,3 112,0 111,6 111,9 112,5 112,4 112,6 112,6 112,8 2, ,4 112,6 113,1 113,3 113,4 113,4 113,3 113,0 113,7 114,0 114,0 113,8 113,3 0, ,6 113,7 114,2 114,8 115,2 115,3 114,9 115,1 116,0 116,0 116,0 115,9 115,1 1, ,6 116,6 116,9 117,9 117,9 117,7 117,4 117,3 119,0 119,1 119,0 118,5 117,7 2,3 256 Prisutviklingen for noen utvalgte varegrupper. 1980= Alkoholholdige drikkevarer og tobakk mv Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Bolig, lys og brensel Totalindeks Klær og skotøy Kilde: Konsumprisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

232 Priser og indekser 257 Konsumprisindeks. Gruppert etter COICOP. 1998=100 COICOP Totalindeks ,2 61,9 83,7 94,2 105,5 110,1 112,8 113,3 115,1 117,7 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer. 39,7 64,8 86,1 90,9 104,8 101,1 104,5 106,4 108,0 109,6 Matvarer ,0 64,5 87,0 91,0 105,0 101,3 104,8 106,7 108,4 109,8 Brød og kornprodukter ,7 65,9 88,7 95,4 103,8 98,7 102,7 104,5 105,5 106,3 Kjøtt ,2 80,2 104,8 94,1 103, ,8 104,7 106,5 105,0 Fisk ,7 64,8 93,1 93,6 112,0 112,7 114,6 115,1 117,2 117,4 Melk, ost og egg ,5 57,9 83,1 90,0 102,3 96,9 101,0 103,2 105,8 109,9 Oljer og fett ,5 57,3 66,9 86,6 105,1 103,3 110,7 115,6 116,9 122,0 Frukt ,1 62,1 74,7 82,0 105,0 103,2 103,6 106,0 105,8 110,2 Grønnsaker, inkludert poteter og andre rotvekster ,1 53,3 71,7 84,4 108,9 105,0 112,3 110,8 113,8 199,6 Sukker, syltetøy, sjokolade og andre sukkervarer ,3 54,7 77,6 90,9 107,4 106,1 109,6 112,5 114,6 113,4 Andre matvarer ,9 67,4 87,1 93,2 105,6 97,3 98,5 102,1 101,7 101,8 Alkoholfrie drikkevarer ,5 71,1 78,1 90,9 103,2 99,0 101,1 103,2 105,0 107,7 Kaffe, te og kakao ,6 80,9 67,2 91,4 92,2 80,3 77,8 78,3 83,9 82,7 Mineralvann, leskedrikker og juice ,6 63,1 83,4 91,3 108,4 108,5 112,9 115,8 115,9 120,4 Alkoholholdige drikkevarer og tobakk mv ,0 42,0 61,3 82,3 110,4 113,3 114,6 123,6 126,7 129,1 Alkoholholdige drikkevarer ,6 52,8 75,7 89,3 105,8 104,4 104,0 103,3 105,3 106,8 Tobakk ,8 33,1 49,3 75,5 115,7 125,0 128,8 153,7 158,6 162,8 Klær og skotøy ,0 73,1 96,9 105,4 95,0 89,0 79,6 74,1 70,7 68,2 Klær ,5 74,4 99,5 105,8 93,5 87,4 77,1 71,6 68,1 65,5 Skotøy ,7 65,5 82,5 102,8 103,9 98,8 94,5 89,4 87,0 85,5 Bolig, lys og brensel ,7 60,4 83,1 94,8 107,1 119,3 129,7 130,0 132,2 140,2 Betalt husleie ,9 59,7 82,0 93,7 106,8 115,9 120,5 122,9 126,0 129,1 Beregnet husleie ,0 59,9 82,4 93,9 107,4 117,5 122,3 124,6 127,4 130,4 Vedlikehold og reparasjon av bolig og fritidsbolig ,0 53,2 77,9 93,2 108,6 116,1 119,7 124,0 128,2 130,9 Andre tjenester knyttet til bolig og fritidsbolig ,3 113,7 118,3 120,6 123,2 126,1 Elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel ,2 67,4 89,0 99,1 107,9 132,4 174,3 161,5 158,8 198,0 Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold av innbo ,7 71,7 92,6 98,3 101,9 103,0 102,2 100,4 100,0 98,5 Møbler, tepper og reparasjoner.. 45,8 71,2 94,2 100,3 99,1 100,2 99,5 99,4 98,2 96,7 Boligtekstiler ,2 84,5 94,0 101,4 99,3 97,0 94,3 88,9 84,3 81,0 Komfyrer, kjøleskap, vaskemaskiner, andre husholdningsapparater, inkl. reparasjoner ,5 77,1 92,9 98,6 102,8 100,1 98,1 97,5 97,8 97,4 Kjøkkenutstyr, glass, dekketøy mv ,1 63,6 83,5 93,1 107,9 117,8 118,4 117,2 121,4 125,3 Verktøy og utstyr for hus og hage 43,8 64,4 88,3 95,1 103,2 105,6 105,9 104,6 106,5 108,1 Varer og tjenester for rengjøring og ettersyn i bolig ,4 70,6 97,8 97,4 104,6 108,4 108,3 103,7 103,2 98,1 Helsepleie ,2 51,9 68,9 87,1 108,4 116,3 120,8 126,3 129,8 134,4 Legemidler, helseartikler, briller mv ,2 57,5 78,4 94,7 104,0 107,3 107,9 107,5 108,5 107,7 Helsetjenester utenom institusjon 31,8 48,6 63,5 82,4 111,6 123,3 131,2 142,0 148,0 158,6 Transport ,5 56,0 77,0 94,2 108,5 112,7 113,9 115,8 120,8 124,8 Kjøp av egne transportmidler... 38,1 56,2 84,4 101,8 100,3 105,0 104,6 105,4 106,9 107,9 Drift og vedlikehold av transportmidler ,1 55,0 71,0 90,2 117,4 114,6 117,8 123,7 133,2 141,4 Transporttjenester ,0 55,3 76,7 90,8 114,0 128,3 130,3 126,7 133,6 138,8 Post- og teletjenester ,2 173,1 171,0 107,1 90,0 88,8 86,2 82,8 82,2 83,3 Teletjenester ,2 188,1 181,4 110,0 88,7 86,4 85,7 83,7 83,0 80,6 232 Statistisk årbok 2007

233 Priser og indekser 257 (forts.). Konsumprisindeks. Gruppert etter COICOP. 1998=100 COICOP Kultur og fritid ,2 62,5 83,7 95,7 103,8 105,8 105,6 105,7 106,5 107,0 Audiovisuelt utstyr ,0 98,2 109,6 110,6 90,2 76,8 70,3 65,6 60,4 55,7 Andre varige konsumgoder knyttet til fritid og kultur ,1 51,7 75,2 88,5 104,7 112,8 114,4 118,3 122,3 124,4 Annet utstyr, fritid og hage ,1 70,5 92,3 98,7 102,2 107,2 108,7 109,3 110,3 111,0 Tjenester knyttet til fritid og kultur 32,8 51,4 73,0 90,8 107,5 115,5 119,7 124,6 132,6 140,1 Aviser, bøker og skrivemateriell. 30,7 49,6 72,2 92,2 110,4 119,3 126,0 129,7 132,5 135,7 Utdanning ,3 50,9 74,3 85,9 110,2 127,6 135,0 141,5 143,4 146,6 Hotell- og restauranttjenester ,9 57,8 78,9 91,4 106,8 116,1 119,6 122,3 124,3 128,3 Restauranttjenester ,1 59,4 79,4 91,4 107,5 116,9 121,1 124,5 126,8 129,8 Hotelltjenester ,8 47,0 75,3 91,7 99,7 106,9 104,8 103,0 102,6 111,2 Andre varer og tjenester ,4 54,0 81,8 90,7 106,8 114,9 118,9 119,9 122,1 120,9 Personlig pleie ,6 63,8 86,3 91,6 106,9 117,9 121,2 124,1 127,6 130,5 Andre personlige varer ,4 86,6 96,9 99,8 99,0 101,7 100,0 99,4 100,6 102,4 Sosiale omsorgstjenester ,8 49,9 77,1 90,0 110,7 113,3 112,0 104,2 103,9 91,7 Forsikring ,3 40,9 77,3 88,1 105,8 116,2 125,4 130,5 133,1 133,4 Kilde: Konsumprisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Konsumprisindeksen (KPI) justert for avgiftsendringer og uten energivarer 258 (KPI-JAE), etter leveringssektor Årlig endring i prosent Desember Januar desember 2006 januar 2007 Kilde: Konsumprisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Tolvmåneders endring Februar februar 2007 Mars mars 2007 April april 2007 Totalindeks ,8 1,0 1,0 1,1 1,5 1,4 1. Jordbruksvarer ,3-0,3 0,9 2,0 2,2 1,8 1.1 Mindre bearbeidde ,6 0,8 2,8 2,6 3,9 3,7 1.2 Mer bearbeidde ,1-1,3-0,9 1,3 0,5-0,1 2. Fiskevarer ,7 1,1-1,8 2,7 2,2 0,8 3. Andre norskproduserte konsumvarer... 0,5 0,9 1,4 1,9 2,4 2,4 3.1 Lite påvirket av verdensmarkedets priser ,2 2,1 2,2 2,6 3,4 3,2 3.2 Påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpris bestemt på verdensmarkedet ,0 0,0 1,5 2,4 2,2 1,6 3.3 Påvirket av verdensmarkedet pga. konkurranse fra utlandet ,3 0,4 0,5 1,2 1,9 2,3 4. Importerte konsumvarer ,5 0,1-0,8-1,0 0,1-0,5 4.1 Uten norsk konkurranse ,4 1,1-0,1-0,4 0,6 0,0 4.2 Med norsk konkurranse ,1-1,6-2,2-2,0-0,9-1,8 5. Husleie, inkl. fritidsbolig ,2 2,0 2,0 1,8 1,4 1,4 6. Andre tjenester ,6 1,4 2,1 2,4 2,4 2,5 6.1 Med arbeidslønn som dominerende prisfaktor ,8 4,7 4,1 4,2 4,4 4,5 6.2 Også med andre viktige priskomponenter ,4 0,3 1,3 1,6 1,7 1,6 Statistisk årbok

234 Priser og indekser 259 Konsumprisindeksen. Vektandeler 1. August 2006-juli 2007 Andre varer og tjenester (6,6 prosent) Hotell- og restauranttjenester (3,8 prosent) Utdanning (0,3 prosent) Kultur og fritid (12,4 prosent) Matvarer og alkoholfrie drikkevarer (11,6 prosent) Alkoholdrikker og tobakk (3,0 prosent) Klær og skotøy (5,9 prosent) Post- og teletjenester (2,8 prosent) Transport (17,6 prosent) Bolig, lys og brensel (26,5 prosent) Helsepleie (3,0 prosent) Møbler og husholdningsartikler (6,6 prosent) 1 Basert på et glidende gjennomsnitt av de tre siste forbruksundersøkelsene. Kilde: Konsumprisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Konsumprisindeks. Leveringssektor. 1998=100 År (gjennomsnitt) Totalindeks Jordbruksvarer Fiskevarer Andre norskproduserte konsumvarer Kilde: Konsumprisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Importerte konsumvarer Husleie, inklusive fritidsbolig Andre tjenester ,2 41,1 37,7 38,1 48,5 39,0 36, ,9 66,2 64,8 60,0 67,3 59,8 58, ,7 90,0 93,1 80,1 89,3 82,2 81, ,2 90,8 93,6 94,0 100,2 93,8 90, ,5 104,6 112,0 108,5 98,7 107,1 108, ,1 101,4 112,7 113,5 97,8 116,8 118, ,8 105,1 114,6 121,4 94,2 121,5 121, ,3 106,9 115,1 119,2 92,7 123,9 126, ,1 109,3 117,2 121,5 92,1 126,4 129, ,7 110,9 117,4 130,0 91,6 129,2 131,3 234 Statistisk årbok 2007

235 Priser og indekser 261 Konsumprisindeksen. Prosentvis endring fra samme måned året før Prosent 3,0 KPI 1 2,5 2,0 KPI-JA 2 1,5 1,0 0,5 KPI-JAE 4 KPI-JE 3 0 April 2005 Juni 2005 Aug Okt Des Feb April 2006 Juni 2006 Aug Okt Des Feb April Konsumprisindeksen. 2 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer. 3 Konsumprisindeksen uten energivarer. 4 Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Kilde: Konsumprisindeksen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Harmonisert konsumprisindeks. Utvalgte land. 1996= Eurosonen ,0 108,5 110,9 113,2 115,7 118,2 120,8 EU ,2 108,6 110,8 113,0 115,3 117,8 120,4 EØS ,3 108,6 110,9 113,0 115,3 117,8 120,4 Belgia ,4 109,0 110,7 112,3 114,4 117,3 120,0 Danmark ,3 110,7 113,4 115,6 116,7 118,6 120,8 Tyskland ,2 106,2 107,6 108,8 110,7 112,9 114,9 Hellas ,8 120,1 124,8 129,0 133,0 137,6 142,1 Spania ,7 112,8 116,8 120,5 124,1 128,3 132,9 Frankrike ,4 106,3 108,3 110,7 113,3 115,4 117,6 Irland ,5 116,0 121,5 126,3 129,2 132,1 135,7 Italia ,4 110,9 113,8 117,0 119,7 122,2 124,9 Luxembourg ,3 109,9 112,1 115,0 118,7 123,2 126,8 Nederland ,2 113,8 118,2 120,8 122,5 124,3 126,4 Østerrike ,5 106,9 108,8 110,2 112,3 114,7 116,6 Portugal ,4 114,2 118,4 122,3 125,3 128,0 131,9 Finland ,0 109,8 112,0 113,5 113,7 114,5 116,0 Sverige ,8 107,6 109,7 112,2 113,3 114,3 116,0 Storbritannia ,6 106,9 108,3 109,8 111,2 113,5 116,1 Island ,0 117,3 123,5 125,2 128,1 129,9 135,9 Norge ,0 113,0 113,9 116,2 116,9 118,6 121,6 1 Brukes til internasjonale sammenligninger av prisutviklingen. Kilde: Eurostat. Mer informasjon: og Statistisk årbok

236 Priser og indekser 263 Prisnivåindekser for Norge og utvalgte EU-land EU25=100 Norge Danmark Sverige Finland Frankrike Personlig konsum Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholholdige drikkevarer og tobakk Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler, husholdningsartikler og vedlikehold Helsepleie Transport Kommunikasjon Fritidssysler og kultur Utdanning Restauranter og hoteller Andre varer og tjenester Kollektivt konsum Bruttoinvestering i fast kapital Maskiner, transportmidler og investeringsvarer Bygg og anlegg Bruttonasjonalprodukt Kilde: Eurostats database New Cronos. Mer informasjon: og Italia Polen Spania Storbritannia Tyskland 264 Prisnivåindekser for konsum i husholdninger. Utvalgte land EU25=100 Island Norge Danmark Sveits Irland Finland Sverige Frankrike Belgia Italia Luxembourg Nederland Storbritannia Tyskland Østerrike Spania Kypros Hellas Portugal Slovenia Tyrkia Estland Ungarn Polen Tsjekkia Latvia Slovakia Litauen Romania Bulgaria Kilde: Eurostats database New Cronos. Mer informasjon: og Statistisk årbok 2007

237 Priser og indekser 265 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1 Varegruppert. 2000= Varer i alt ,0 99,6 97,7 104,3 107,7 111,6 118,4 Matvarer og levende dyr ,0 102,5 103,3 103,4 104,8 105,7 110,6 Drikkevarer og tobakk ,0 101,1 104,2 106,3 109,6 111,5 115,1 Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer ,0 97,6 86,7 87,6 96,4 97,9 106,0 Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm ,0 93,2 86,9 102,4 110,0 132,7 163,7 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks ,0 107,2 131,5 129,8 137,5 134,1 145,2 Kjemiske produkter ,0 102,0 101,2 102,2 104,6 105,7 107,6 Bearbeidde varer gruppert etter materiale ,0 99,6 97,4 97,7 102,3 105,1 109,9 Maskiner og transportmidler ,0 102,8 102,9 101,9 103,2 102,1 101,2 Forskjellige ferdigvarer ,0 101,9 102,5 102,5 103,9 104,0 103,4 1 Tidligere engrosprisindeksen. Varer gruppert etter SITC. Kilde: Førstegangsomsetning, prisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Produsentprisindeks = Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning ,3 90,0 93,2 104,2 121,5 137,2 Olje- og gassutvinning ,2 83,7 85,6 103,5 135,1 156,1 Industri og bergverksdrift ,5 97,5 99,2 105,4 112,4 121,2 Bergverksdrift ,4 107,9 108,7 111,0 116,5 117,2 Industri i alt ,4 97,3 99,0 105,2 112,3 121,2 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,7 104,8 104,1 106,2 109,1 114,2 Næringsmiddelindustri ,0 104,9 104,0 106,1 109,1 114,5 Tekstil-, bekledningsindustri ,1 103,3 103,7 104,6 105,6 107,3 Trelast- og trevareindustri ,8 99,5 101,0 102,1 104,0 105,4 Treforedling og grafisk industri ,0 95,8 93,0 94,8 94,0 95,6 Oljeraffinering ,6 81,1 89,4 103,2 138,2 159,1 Kjemisk industri ,3 100,1 106,2 117,2 122,3 129,7 Kjemiske råvarer ,9 101,0 108,9 124,3 131,2 142,6 Gummivare- og plastindustri ,7 100,3 101,4 103,1 108,5 111,1 Mineralproduktindustri ,1 105,8 106,1 105,3 108,7 110,8 Metallindustri ,0 81,9 84,2 102,7 107,4 138,8 Ikke-jernholdige metaller ,3 78,7 80,5 96,7 99,5 137,5 Metallvareindustri ,3 103,9 104,0 106,6 112,0 114,5 Maskinindustri ,6 108,8 112,1 115,3 116,9 121,3 Elektroteknisk og optisk industri ,9 101,1 100,6 100,7 99,3 96,6 Transportmiddelindustri ,6 103,1 102,9 105,8 107,3 109,2 Møbelindustri og annen industri ,2 104,1 104,9 106,2 107,2 108,2 Kraftforsyning ,6 176,2 249,7 220,7 201,9 302,8 Etter varetype Innsatsvarer ,4 94,0 95,1 102,6 105,6 117,1 Investeringsvarer ,2 104,5 105,9 108,2 110,0 111,3 Konsumvarer ,8 103,9 103,6 105,5 108,3 111,5 Varige ,2 103,7 104,1 104,2 104,4 104,8 Ikke-varige ,8 104,0 103,6 105,7 108,9 112,5 Energivarer ,7 85,5 90,5 106,7 137,3 161,3 1 Gruppert etter SN94. Kilde: Produsentprisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

238 Priser og indekser 267 Vareprisindeks for industrinæringene = Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning.. 73,8 74,1 67,3 77,1 100,0 97,3 94,0 97,4 108,8 126,9 143,3 Olje- og gassutvinning ,7 58,0 42,0 58,2 100,0 89,2 83,7 85,6 103,5 135,1 156,1 Industri og bergverksdrift ,2 86,8 87,6 90,7 100,0 100,7 97,6 99,4 105,5 112,6 121,4 Bergverksdrift ,1 89,3 91,5 94,7 100,0 105,6 107,3 108,1 110,4 115,9 116,6 Industri i alt ,1 86,8 87,5 90,6 100,0 100,6 97,5 99,2 105,4 112,5 121,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri... 92,9 94,6 99,0 99,1 100,0 104,0 105,1 104,4 106,5 109,4 114,6 Næringsmiddelindustri ,1 94,7 99,4 99,2 100,0 104,2 105,2 104,3 106,4 109,4 114,8 Tekstil-, bekledningsindustri ,3 94,2 96,2 98,2 100,0 102,9 103,0 103,3 104,3 105,3 107,0 Trelast- og trevareindustri ,2 97,8 97,0 96,9 100,0 100,3 99,0 100,5 101,5 103,4 104,8 Treforedling og grafisk industri ,9 76,7 84,3 92,3 100,0 102,9 96,3 93,4 95,3 94,4 96,1 Oljeraffinering ,2 59,1 47,4 59,0 100,0 91,1 77,9 86,0 99,2 132,9 153,0 Kjemisk industri ,7 85,0 87,2 85,9 100,0 104,7 99,9 106,0 117,0 122,0 129,5 Kjemiske råvarer ,2 82,0 84,5 82,8 100,0 105,8 100,4 108,3 123,5 130,4 141,8 Gummivare- og plastindustri ,4 92,0 94,9 95,9 100,0 100,4 101,8 102,9 104,6 110,1 112,7 Mineralproduktindustri ,0 92,3 95,7 98,1 100,0 103,9 105,9 106,1 105,3 108,7 110,8 Metallindustri ,9 85,7 83,9 85,6 100,0 95,5 84,5 86,8 105,9 110,8 143,2 Ikke-jernholdige metaller ,1 82,4 79,4 83,6 100,0 94,3 81,3 83,2 99,9 102,8 142,1 Metallvareindustri ,4 93,2 95,5 96,3 100,0 102,1 103,5 103,6 106,2 111,6 114,0 Maskinindustri ,7 92,8 95,3 97,4 100,0 104,5 108,2 111,5 114,6 116,3 120,6 Elektroteknisk og optisk industri ,3 93,4 95,4 98,3 100,0 100,6 100,6 100,1 100,2 98,9 96,1 Transportmiddelindustri ,2 98,3 97,6 98,8 100,0 101,8 103,2 102,9 105,8 107,3 109,3 Møbelindustri og annen industri ,5 97,0 98,4 99,3 100,0 103,1 103,9 104,6 106,0 107,0 107,9 Kraftforsyning ,1 143,7 112,1 109,4 100,0 144,7 170,5 241,6 213,5 195,3 292,9 Etter varetype Innsatsvarer ,0 89,0 90,2 91,2 100,0 100,7 95,9 97,1 104,7 107,7 119,4 Investeringsvarer ,0 93,6 96,2 98,0 100,0 102,0 104,2 105,7 107,9 109,7 111,1 Konsumvarer ,5 89,8 94,7 97,5 100,0 103,6 103,6 103,2 105,1 107,9 111,1 Varige ,4 97,6 98,3 99,1 100,0 102,8 102,9 103,4 103,5 103,7 104,1 Ikke-varige ,5 88,9 94,2 97,3 100,0 103,7 103,6 103,2 105,4 108,5 112,1 Energivarer ,4 60,5 44,7 60,3 100,0 91,8 86,3 91,3 107,7 138,5 162,7 1 Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Gruppert etter SN94. Kilde: Vareprisindeks for industrinæringene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

239 Priser og indekser 268 Vareprisindeks for industrinæringene. 1 Hjemmemarked. 2000= Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. 81,7 81,8 80,3 87,9 100,0 101,7 101,4 107,4 111,2 118,0 128,4 Olje- og gassutvinning i alt ,0 53,8 39,0 56,4 100,0 85,7 78,3 79,9 100,3 131,6 153,8 Industri og bergverksdrift ,7 90,1 92,4 95,2 100,0 102,0 101,4 102,9 105,7 109,3 113,1 Bergverksdrift ,3 88,9 90,3 93,9 100,0 104,4 107,5 109,3 108,7 115,6 121,0 Industri i alt ,8 90,1 92,4 95,2 100,0 101,9 101,3 102,8 105,6 109,2 112,9 Nærings- og nytelsesmiddelindustri.. 94,9 96,7 100,0 99,8 100,0 103,2 105,3 105,9 107,7 109,2 113,2 Næringsmiddelindustri ,3 97,1 100,6 100,1 100,0 103,4 105,3 105,8 107,6 109,1 113,3 Tekstil-, bekledningsindustri ,5 95,7 97,2 98,6 100,0 101,8 102,7 103,3 104,4 106,0 107,5 Trelast- og trevareindustri ,4 96,8 96,7 96,6 100,0 99,8 98,7 100,2 100,9 103,0 104,5 Treforedling og grafisk industri ,7 73,0 80,8 93,0 100,0 101,7 99,8 97,5 97,4 95,6 94,3 Oljeraffinering ,8 68,8 61,6 69,6 100,0 96,4 79,5 88,4 98,8 120,9 134,1 Kjemisk industri ,7 93,5 94,8 93,4 100,0 105,9 107,0 109,8 116,3 122,1 127,7 Kjemiske råvarer ,1 90,9 93,5 90,9 100,0 108,9 109,0 111,8 120,8 130,8 141,9 Gummivare- og plastindustri ,9 90,3 93,6 95,3 100,0 101,5 103,7 104,8 105,6 111,7 114,1 Mineralproduktindustri ,3 92,2 95,9 98,3 100,0 104,0 106,4 107,0 106,1 109,1 111,1 Metallindustri ,7 82,4 86,4 89,1 100,0 98,3 91,6 90,5 99,0 100,0 104,3 Ikke-jernholdige metaller ,0 76,8 80,1 87,0 100,0 98,1 91,2 91,9 98,8 103,6 113,7 Metallvareindustri ,4 92,4 94,9 95,7 100,0 102,5 104,1 104,5 106,5 111,4 114,4 Maskinindustri ,1 93,6 94,9 97,6 100,0 104,7 108,5 112,4 115,8 120,1 123,6 Elektroteknisk og optisk industri ,6 94,1 94,8 98,4 100,0 102,0 102,4 101,9 103,5 104,4 103,0 Transportmiddelindustri ,5 93,8 94,4 97,8 100,0 102,2 103,1 103,0 105,1 108,0 110,0 Møbelindustri og annen industri ,9 98,1 98,9 99,6 100,0 103,3 103,8 104,5 104,9 106,8 108,0 Kraftforsyning ,2 144,3 111,8 109,2 100,0 141,4 166,7 243,1 216,0 197,1 293,2 Etter varetype Innsatsvarer ,4 92,7 94,3 95,4 100,0 101,9 101,9 101,9 103,5 105,3 108,4 Investeringsvarer ,1 92,5 94,9 97,7 100,0 102,6 105,0 107,0 109,9 114,7 116,3 Konsumvarer ,5 90,3 94,7 98,2 100,0 103,0 103,8 104,4 106,0 107,6 110,1 Varige ,4 98,6 98,6 99,3 100,0 103,6 104,1 104,7 104,5 104,7 105,3 Ikke-varige ,5 89,4 94,3 98,1 100,0 103,0 103,8 104,4 106,2 107,9 110,7 Energivarer ,9 63,2 49,4 66,7 100,0 99,1 94,0 115,4 125,4 148,1 183,6 1 Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning. Gruppert etter SN94. Kilde: Vareprisindeks for industrinæringene, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

240 Priser og indekser 269 Prisutviklingen for utvalgte varegrupper. 1. kvartal 1995= Olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning i alt Olje- og gassutvinning Industri og bergverksdrift i alt Kraftforsyning kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Kilde: Vareprisindeksen for industrinæringen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Kontor- og forretningseiendommer, prisindeks. 2000=100 Året 1. halvår 2. halvår ,6 66,8 74, ,2 77,7 82, ,1 89,6 90, ,7 89,4 93, ,1 101,1 99, ,1 114,6 107, ,5 111,4 105, ,5 106,7 114, ,3 124,6 122, ,5 132,0 128, ,9 137,9 145,8 Kilde: Prisindeks for kontor- og forretningseiendommer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

241 Priser og indekser 271 Byggekostnadsindeks for anlegg. 1. kvartal 2004=100 Byggekostnadsindeks for veganlegg Kostnadsindeks for drift og vedlikehold av veger I alt Materialer Maskin Arbeidskraft I alt Materialer Maskin Arbeidskraft ,1 81,1 77,6 72,8 77,8 80,8 77,6 72, ,7 82,6 79,5 73,5 79,2 82,4 79,5 73, ,1 84,0 81,1 74,4 80,5 83,6 81,1 74, ,4 85,7 82,2 75,3 81,8 85,3 82,2 75, ,1 88,3 82,5 77,9 83,0 87,2 82,5 77, ,6 90,2 85,6 80,6 85,7 89,1 85,6 80, ,8 92,8 91,7 84,4 90,5 92,0 91,7 84, ,6 95,4 93,8 89,2 93,3 94,8 93,8 89, ,7 97,7 94,7 93,3 95,1 97,1 94,7 93, ,9 99,1 99,0 98,0 98,8 98,6 99,0 98, ,6 105,8 101,9 100,8 101,7 103,3 102,0 100, ,7 113,1 104,2 103,5 106,0 112,6 104,7 103, ,1 118,8 107,0 107,4 110,9 120,8 107,6 107,4 Kilde: Byggekostnadsindeks for anlegg, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Byggjekostnadsindeks for bustader. 2000=100 I alt I alt Einebustad av tre Stein-, jord- og sementarbeid Byggjearbeid, unnateke stein-, jord- og sementarbeid Kjelde: Byggjekostnadsindeks for bustader, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Bustadblokk i alt ,3 84,5 85,0 84,3 84, ,4 88,6 87,7 88,9 87, ,4 89,5 89,8 89,3 89, ,2 91,3 91,6 91,2 90, ,8 93,9 94,3 93,7 93, ,3 96,3 96,5 96,2 96, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,8 104,8 104,2 104,9 104, ,3 108,2 107,9 108,1 108, ,6 111,4 111,4 111,1 112, ,9 114,6 116,3 114,1 116, ,8 118,4 120,8 117,7 120, ,3 122,6 125,1 121,8 126,1 273 Nye eneboliger, prisindeks. 2000=100 Året 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal ,1 66,7 67,1 65,4 65, ,2 64,3 64,1 64,1 64, ,1 63,4 64,6 64,5 63, ,3 61,6 62,4 62,8 62, ,1 63,9 64,3 66,0 66, ,4 68,0 70,9 70,9 71, ,0 73,7 74,4 74,1 73, ,3 74,6 76,7 78,3 79, ,2 80,4 83,1 86,4 87, ,9 89,0 92,3 92,8 93, ,0 95,3 101,3 100,5 102, ,8 103,6 107,8 109,6 110, ,2 112,3 114,4 117,8 116, ,7 117,7 120,9 120,1 120, ,1 120,5 123,6 124,3 123, ,4 125,5 132,7 134,6 136, ,7 134,6 141,8 140,3 142,2 Kilde: Nye eneboliger, prisindeks, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

242 Priser og indekser 274 Boligprisindeksen 1. Alle boliger. 2000=100 I alt Oslo m/bærum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet ,7 71,9 76,0 76,5 82, ,4 83,5 85,3 85,5 89, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,0 106,8 104,5 107,6 107, ,3 113,4 108,9 117,8 111, ,2 112,1 110,7 125,3 113, ,8 123,5 120,2 144,2 123, ,2 134,7 128,9 160,1 132, ,3 154,0 145,1 188,5 148,6 1 Indekstallene fra og med 2002 er beregnet på grunnlag av data fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), FINN.no og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Tidligere tall er beregnet ved å vekte sammen Statistisk sentralbyrås prisindeks for bruktboliger og tall fra NBBL. Kilde: Boligprisindeksen, alle boliger, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Boligprisindeksen 1. Selveier. 2000=100 I alt Oslo m/bærum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet ,2 38,6 45,8 47,7 60, ,6 36,3 42,4 46,2 57, ,0 37,2 42,3 48,7 57, ,5 45,0 48,0 55,5 62, ,8 47,7 53,1 59,7 67, ,9 53,5 60,0 63,7 72, ,1 62,4 67,6 70,1 77, ,2 72,2 76,4 77,9 83, ,7 82,8 85,4 86,2 89, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,1 106,2 104,5 107,2 107, ,4 112,2 108,7 115,7 110, ,2 110,3 110,6 122,9 112, ,5 121,5 120,2 141,6 123, ,4 131,7 128,7 156,8 132, ,8 150,0 145,2 184,9 147,4 1 Indekstallene fra og med 2002 er beregnet på grunnlag av data fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), FINN.no og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Tidligere tall er beregnet av NBBL. Kilde: Boligprisindeksen, selveier, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Boligprisindeksen 1. Borettslag. 2000=100 I alt Oslo m/bærum Resten av Akershus Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av landet ,2 31,8 35,9 41,0 47, ,2 34,3 35,9 41,8 46, ,5 40,5 43,0 49,5 50, ,8 41,9 46,1 52,1 54, ,6 49,1 52,8 56,2 58, ,3 60,8 63,6 65,0 64, ,2 71,2 73,2 72,4 73, ,9 85,0 84,1 83,5 81, ,0 100,0 100,0 100,0 100, ,1 108,0 104,0 108,7 108, ,1 116,1 109,7 123,6 117, ,1 116,6 111,2 131,9 121, ,3 127,9 119,5 151,6 130, ,5 141,8 128,9 169,5 141, ,0 163,8 143,5 198,6 161,6 1 Indekstallene fra og med 2002 er beregnet på grunnlag av data fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes forening (EFF), FINN.no og Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Tidligere tall er beregnet av NBBL. Kilde: Boliprisindeksen, borettslag, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

243 Priser og indekser 277 Verdiindeks for detaljomsetningen 1. Gjennomsnitt 2000= Detaljhandel i alt eksklusiv motorkjøretøyer og bensin ,6 92,8 96,4 100,0 102,8 108,1 112,3 116,6 120,2 126,3 Butikkhandel med bredt vareutvalg ,0 93,6 97,1 100,0 104,3 110,4 115,2 118,4 120,2 125,5 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger ,1 91,3 96,2 100,0 101,3 105,0 110,6 118,4 126,3 138,0 Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler ,2 87,0 93,8 100,0 105,7 111,2 113,5 118,3 122,5 126,9 Butikkhandel med andre nye varer ,7 93,9 96,1 100,0 102,2 107,7 111,0 116,0 120,5 126,6 Butikkhandel med brukte varer ,8 115,0 104,1 100,0 95,3 80,8 74,8 76,2 89,6 85,8 Detaljhandel utenom butikk ,8 78,7 89,4 100,0 90,2 83,0 88,6 95,5 103,4 117,6 1 Indeksen er basert på omsetningen i et utvalg av forretninger. Kilde: Detaljomsetningsindeksen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Årlig produksjonsindeks 1 for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og 278 kraftforsyning, etter næring og varetype. Ujustert. 2000=100 Næring Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning ,8 71,0 90,2 100,0 98,7 95,2 95,1 95,2 93,3 Olje- og gassutvinning ,7 54,2 86,0 100,0 101,3 99,6 98,4 95,2 90,3 Industri og bergverksdrift ,7 87,3 96,9 100,0 98,0 94,0 95,6 97,9 102,5 Bergverksdrift ,2 93,4 99,0 100,0 100,5 106,1 101,2 98,4 108,0 Industri ,4 87,2 96,9 100,0 97,9 93,7 95,5 97,9 102,4 Nærings- og nytelsesmiddelindustri.. 95,9 94,3 103,7 100,0 97,3 93,4 93,9 90,7 91,7 Næringsmiddelindustri ,1 92,9 104,5 100,0 96,9 92,5 93,2 89,5 90,3 Tekstil- og bekledningsindustri ,6 134,3 132,6 100,0 86,5 74,5 71,9 72,0 79,3 Trelast- og trevareindustri ,3 91,3 94,1 100,0 94,4 86,7 92,2 98,9 99,5 Treforedling ,0 86,3 101,9 100,0 89,0 91,0 94,8 93,0 85,7 Forlag og grafisk industri ,8 93,2 99,8 100,0 97,7 98,2 99,6 103,2 104,4 Oljeraffinering og kjemisk industri... 72,7 88,0 93,2 100,0 99,5 102,1 104,8 108,8 109,9 Kjemiske råvarer ,2 96,4 99,9 100,0 96,4 98,8 100,6 99,0 103,7 Gummivare- og plastindustri ,0 122,2 114,2 100,0 94,0 77,8 80,6 78,4 80,0 Mineralproduktindustri ,6 83,4 96,5 100,0 100,5 92,8 91,8 96,8 105,5 Metallindustri ,4 79,0 85,8 100,0 93,6 94,0 103,9 102,5 104,2 Ikke-jernholdige metaller ,1 76,8 81,4 100,0 100,2 107,1 118,7 120,9 125,6 Metallvareindustri ,3 81,4 95,5 100,0 102,6 96,2 96,3 101,2 113,4 Maskinindustri ,9 77,8 90,9 100,0 101,3 97,2 98,9 105,3 112,6 Elektroteknisk og optisk industri ,2 74,1 85,3 100,0 94,2 85,1 88,0 92,9 95,2 Oljeplattformer ,9 69,6 94,9 100,0 108,5 102,1 101,3 105,7 126,2 Transportmiddelindustri ,0 93,2 107,6 100,0 100,7 90,0 83,2 89,1 98,0 Møbelindustri og annen industri ,7 93,1 94,0 100,0 91,3 86,0 92,7 93,7 92,1 Kraftforsyning ,9 85,1 86,3 100,0 90,7 75,0 76,2 95,0 83,9 Etter varetype Innsatsvarer ,5 88,8 98,2 100,0 97,0 93,8 97,5 99,3 102,7 Investeringsvarer ,9 79,5 93,1 100,0 99,4 92,8 92,2 97,4 107,4 Konsumvarer i alt ,6 87,9 95,4 100,0 97,9 94,3 95,7 95,8 96,5 Varige konsumvarer ,3 89,6 88,4 100,0 92,4 85,8 91,5 93,8 92,4 Ikke-varige konsumvarer ,0 90,3 99,2 100,0 98,5 95,3 96,1 96,0 96,9 Energivarer ,6 62,9 90,1 100,0 99,3 96,6 95,6 94,5 89,2 1 Vektgrunnlaget er bearbeidingsverdi til faktorpris. 2 Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN2002). Se NOS C182 for nærmere om dette. Kilde: Produksjonsindeksen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

244 Priser og indekser Årlig omsetningsindeks for olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og 279 kraftforsyning, etter næring og varetype. Ujustert. 2000= Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning... 80,5 100,0 104,0 101,2 103,2 111,1 126,0 151,7 Olje- og gassutvinning ,7 100,0 102,1 87,3 87,5 103,3 129,1 152,6 Industri og bergverksdrift ,5 100,0 104,8 105,4 103,7 110,2 117,1 144,3 Bergverksdrift ,9 100,0 120,0 114,5 108,0 131,4 121,5 126,0 Industri ,7 100,0 104,5 105,2 103,7 109,8 117,1 144,7 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,6 100,0 104,2 112,9 108,3 110,0 100,8 117,5 Næringsmiddelindustri ,1 100,0 99,2 109,5 103,4 106,0 95,5 115,2 Tekstil- og bekledningsindustri.. 93,5 100,0 100,3 104,3 85,1 88,4 99,1 108,9 Trelast- og trevareindustri ,6 100,0 99,1 103,9 104,2 111,1 122,1 132,4 Treforedling ,6 100,0 94,1 85,5 82,3 87,6 86,0 89,4 Forlag og grafisk industri ,4 100,0 103,9 106,9 105,0 106,3 104,4 107,3 Oljeraffinering og kjemisk industri 63,7 100,0 93,4 78,4 82,2 100,4 119,6 144,8 Kjemiske råvarer ,8 100,0 101,0 91,1 88,2 111,9 121,9 133,5 Gummivare- og plastindustri ,1 100,0 105,9 104,3 100,9 105,9 116,6 128,1 Mineralproduktindustri ,8 100,0 94,2 96,8 103,5 112,3 132,3 151,3 Metallindustri ,2 100,0 95,7 85,8 90,4 116,0 118,0 156,2 Ikke-jernholdige metaller ,5 100,0 96,6 86,6 91,8 114,7 115,8 165,3 Metallvareindustri ,5 100,0 104,2 112,9 110,8 109,5 135,2 161,1 Maskinindustri ,3 100,0 128,1 137,8 140,9 127,5 143,6 231,5 Elektroteknisk og optisk industri. 90,9 100,0 123,9 122,3 103,0 120,5 133,3 161,3 Oljeplattformer ,0 100,0 112,0 128,6 120,9 123,1 153,4 219,8 Transportmiddelindustri ,8 100,0 117,6 118,1 126,2 100,7 113,4 160,8 Møbelindustri og annen industri. 92,4 100,0 105,7 108,2 107,8 116,6 114,8 126,4 Kraftforsyning ,5 100,0 108,1 143,3 184,0 160,0 176,5 203,0 Etter varetype Innsatsvarer ,0 100,0 101,3 99,5 98,4 112,7 117,7 141,2 Investeringsvarer ,1 100,0 118,4 126,4 121,6 115,0 134,7 191,2 Konsumvarer i alt ,9 100,0 104,6 108,3 104,2 107,3 102,2 114,5 Varige konsumvarer ,6 100,0 107,4 101,3 101,8 110,1 116,7 125,5 Ikke-varige konsumvarer ,2 100,0 104,3 108,9 104,4 107,0 100,9 113,5 Energivarer ,8 100,0 101,6 93,5 100,7 111,0 136,1 160,5 Kilde: Månedlig omsetningstatistikk for olje- og gassutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

245 Priser og indekser 280 Ordrestatistikk 1. Ordretilgang for industri, etter næring og varetype. 2000=100 Næring Ordrebaserte næringer 84,3 82,6 77,8 100,0 83,1 82,2 77,7 97,7 112,9 148,0 Innenlands ,4 85,6 74,1 100,0 78,6 86,2 74,6 92,3 118,0 152,2 Eksport ,9 79,8 81,1 100,0 87,2 78,6 80,5 102,7 108,2 144,2 Tekstil- og bekledningsindustri ,2 102,3 95,8 100,0 98,9 105,1 90,0 82,0 84,6 100,3 Treforedling ,6 85,7 92,8 100,0 94,4 75,3 75,0 82,8 79,7 82,4 Kjemiske råvarer ,2 68,4 76,7 100,0 83,1 67,7 75,0 109,1 99,6 119,2 Metallindustri ,5 95,7 84,6 100,0 92,7 80,4 86,7 108,0 121,9 150,9 Innenlands ,5 115,4 94,0 100,0 98,4 88,0 79,3 86,1 110,7 133,1 Eksport ,5 93,1 83,3 100,0 92,0 79,3 87,7 110,9 123,4 153,3 Ikke-jernholdige metaller ,1 96,5 84,6 100,0 94,1 78,9 84,2 103,3 126,6 163,1 Metallvareindustri ,2 92,1 83,5 100,0 100,8 115,6 98,5 138,1 151,8 181,4 Innenlands ,3 96,3 84,0 100,0 108,9 124,5 106,5 159,4 174,5 198,2 Eksport ,4 80,9 82,3 100,0 79,2 91,9 77,1 81,6 91,7 136,8 Maskinindustri ,6 80,9 76,8 100,0 90,8 86,3 79,6 98,5 122,6 201,1 Innenlands ,2 99,3 84,4 100,0 87,3 96,2 86,8 98,4 114,5 156,7 Eksport ,9 66,0 70,6 100,0 93,6 78,3 73,7 98,6 129,3 237,3 Elektroteknisk og optisk industri ,1 93,8 103,7 100,0 102,3 90,6 82,9 90,9 107,9 131,5 Innenlands ,9 105,6 120,6 100,0 129,3 111,1 98,9 103,9 118,1 141,2 Eksport ,7 85,0 91,1 100,0 82,3 75,3 71,0 81,4 100,4 124,3 Oljeplattformer og moduler 103,3 117,0 68,7 100,0 79,5 121,4 99,8 113,3 187,9 197,3 Transportmiddelindustri.. 68,4 41,8 43,7 100,0 37,1 38,4 36,9 61,7 68,0 123,5 Innenlands ,2 31,3 32,2 100,0 34,9 32,3 28,8 46,3 73,2 129,5 Eksport ,5 64,2 68,2 100,0 41,9 51,4 54,1 94,8 56,8 110,5 Etter varetype 3 Innsatsvarer ,1 88,5 86,7 100,0 92,2 81,7 83,8 105,2 111,0 135,2 Investeringsvarer ,6 77,5 68,5 100,0 73,9 80,3 70,8 90,9 117,1 163,0 Konsumvarer i alt ,9 82,7 92,0 100,0 95,9 102,8 92,9 101,9 89,7 111,8 1 Årsgjennomsnitt for originalserier. 2 Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN2002). Se NOS C 182 for nærmere om dette. 3 Serier etter varetype er aggregert etter ny sammensetning gitt i COMMISSION REGULATION (EC) No 586/2001. Kilde: Industri, ordrestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Lagerstatistikk 1. Lagerbeholdning for industri, etter næring og varetype =100 Næring Lagerbeholdning ,9 96,5 91,9 100,0 96,4 102,6 84,3 68,2 83,1 116,5 Ferdigvarer ,7 118,3 115,0 100,0 122,5 115,7 94,1 86,4 101,6 117,6 Varer i arbeid ,3 86,4 81,1 100,0 84,3 96,5 79,7 59,8 74,5 116,0 Tekstil- og bekledningsindustri ,3 115,3 107,4 100,0 109,8 107,5 96,2 83,8 77,0 80,2 Treforedling ,3 103,6 104,6 100,0 107,0 86,7 92,2 98,6 105,5 99,5 Kjemiske råvarer ,0 114,1 112,3 100,0 113,9 98,8 114,3 100,4 113,1 118,2 Metallindustri ,0 95,8 97,6 100,0 105,8 82,8 99,8 101,4 126,9 111,6 Ikke-jernholdige metaller ,7 95,9 110,7 100,0 114,3 86,5 114,6 91,6 115,3 97,9 Metallvareindustri ,5 93,0 91,8 100,0 108,3 132,3 117,8 120,2 149,4 167,6 Maskinindustri ,1 126,2 121,9 100,0 101,6 99,4 86,0 99,2 111,1 130,2 Elektroteknisk og optisk industri ,5 106,8 100,5 100,0 112,6 106,5 94,6 93,3 109,4 118,0 Oljeplattformer og moduler ,1 61,9 68,3 100,0 71,9 105,2 67,0 36,9 33,6 66,3 Transportmiddelindustri ,9 162,0 108,7 100,0 134,6 106,8 83,2 52,6 122,2 224,4 Lagerbeholdning etter varetype 3 Innsatsvarer ,4 103,6 103,1 100,0 107,7 95,0 101,6 99,4 117,6 123,9 Investeringsvarer ,1 94,8 86,4 100,0 92,4 105,8 75,4 53,7 70,3 114,0 Konsumvarer i alt ,2 91,7 106,6 100,0 99,1 97,1 110,0 103,1 95,3 116,5 1 Årsgjennomsnitt for originalserier. 2 Aggregeringsnivåene refererer seg til ny næringsstandard (SN2002). Se NOS C 182 for nærmere om dette. 3 Serier etter varetype er aggregert etter ny sammensetning gitt i COMMISSION REGULATION (EC) No 586/2001. Kilde: Industri, lagerstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

246

247 Priser og indekser

248 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 282 Hovedstørrelser i nasjonalregnskapet. Kr per innbygger * Løpende priser Bruttonasjonalprodukt Bruttonasjonalinntekt Nasjonalinntekt Disponibel inntekt for Norge Disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Faste 2000-priser Bruttonasjonalprodukt Bruttonasjonalinntekt Nasjonalinntekt Disponibel inntekt for Norge Disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Bruttonasjonalprodukt per innbygger, justert for ulikheter i prisnivå. Utvalgte 283 land. OECD= Norge Danmark Finland Island Sverige Frankrike Italia Nederland Polen Spania Storbritannia Sveits Tyskland Australia Canada Mexico USA Japan Beregningene er basert på faste 2000-priser og kjøpekraftspariteter fra samme år. Kilde: National Accounts of OECD Countries, volume 1, Mer informasjon: og Bruttonasjonalprodukt, etter inntektskomponenter. Mill. kr * Bruttonasjonalprodukt Kapitalslit = Nettonasjonalprodukt Næringsskatter Merverdi- og investeringsavgift Andre produktskatter, netto Næringssubsidier Lønnskostnader = Driftsresultat Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

249 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 285 Produksjon og inntekt. Hovedrelasjoner. Mill. kr Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: * Bruttonasjonalprodukt Formuesinntekt og lønn til utlandet, netto = Bruttonasjonalinntekt Kapitalslit = Nasjonalinntekt Stønader og løpende overføringer til utlandet, netto = Disponibel inntekt for Norge Konsum i alt = Sparing for Norge Sparerate ,0 17,8 10,3 25,9 22,4 30,2 - Kapitaloverføringer, netto Anskaffelse av patenter, lisenser mv., netto Netto anskaffelse av ikke-finansiell kapital = Nettofinansinvestering for Norge Memo Disponibel realinntekt i faste 2000-priser Reell sparing i faste 2000-priser Makroøkonomiske hovedstørrelser. Mill. kr * Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i offentlig forvaltning Konsum i statsforvaltningen Konsum i statsforvaltningen, sivilt Konsum i statsforvaltningen, forsvar Konsum i kommuneforvaltningen Bruttoinvestering i alt Bruttoinvestering i fast realkapital Utvinning og rørtransport Tjenester tilkn. utvinning Utenriks sjøfart Fastlands-Norge Lagerendring Innenlandske sluttanvendelser Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendr.) Etterspørsel fra off. forvaltning Eksport i alt Samlet anvendelse Import i alt Bruttonasjonalprodukt Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

250 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 287 Makroøkonomiske hovedstørrelser. Volumindekser. 1980=100 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: * Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner... 69,7 100,0 119,2 166,3 190,0 204,9 Konsum i husholdninger ,6 100,0 118,6 168,1 192,5 207,3 Konsum i ideelle organisasjoner ,9 100,0 129,6 129,4 140,2 157,3 Konsum i offentlig forvaltning ,4 100,0 131,0 175,8 195,7 205,9 Konsum i statsforvaltningen ,9 100,0 132,9 175,6 269,4 278,5 Konsum i statsforvaltningen, sivilt ,8 100,0 131,2 197,9 340,3 359,5 Konsum i statsforvaltningen, forsvar ,0 100,0 136,2 128,3 123,5 112,2 Konsum i kommuneforvaltningen ,4 100,0 129,9 176,2 148,5 159,2 Bruttoinvestering i alt ,9 100,0 100,0 151,3 162,0 202,1 Bruttoinvestering i fast realkapital ,0 100,0 92,8 139,3 150,2 179,3 Utvinning og rørtransport ,7 100,0 136,5 176,2 203,2 252,8 Tjenester tilkn. utvinning ,0 100, , , , ,5 Utenriks sjøfart ,9 100,0 93,0 164,8 85,7 122,0 Fastlands-Norge ,7 100,0 88,5 141,0 157,9 186,1 Lagerendring ,0 100,0-460,8-715,7-667, ,1 Innenlandske sluttanvendelser ,0 100,0 116,1 163,6 182,7 203,0 Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendr.)... 66,3 100,0 114,4 161,7 182,8 198,8 Etterspørsel fra offentlig forvaltning ,3 100,0 129,6 174,6 195,7 206,6 Eksport i alt ,8 100,0 166,8 275,8 289,5 296,3 Samlet anvendelse ,3 100,0 128,1 189,1 207,4 224,4 Import i alt ,9 100,0 127,4 204,0 231,3 271,8 Bruttonasjonalprodukt ,3 100,0 128,2 184,5 200,3 211,5 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge ,4 100,0 117,6 162,2 177,4 193,7 288 Bruttonasjonalprodukt, etter anvendelse. Utvalgte land Prosent Kilde: OECD. Mer informasjon: Privat konsum Prosentvis fordeling Konsum i offentlig forvaltning Bruttonasjonalprodukt Bruttoinvestering Eksportoverskudd Norge Danmark Finland Island Sverige Belgia Frankrike Hellas Irland Italia Nederland Spania Storbritannia Sveits Tyskland Østerrike Canada USA Japan Statistisk årbok 2007

251 Nasjonalregnskap og utenrikshandel Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter hovednæring. I basisverdi. 289 Mill. kr * Bruttonasjonalprodukt Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass Olje- og gassutvinning ekskl. tjenester Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri Kjemiske råvarer Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Utenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Totalt for næringer (basisverdi) Fastlands-Norge (basisverdi) Merverdi- og investeringsavgift Korreksjon ikke innbetalt moms Andre produktskatter, netto Statistiske avvik Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge Av dette Virksomhet i offentlig forvaltning Statsforvaltningen Sivilt Forsvar Kommuneforvaltningen Markedsrettet virksomhet Ikke-markedsrettet virksomhet Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 2 Fra 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra kommune- til statsforvaltningen. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

252 Nasjonalregnskap og utenrikshandel Bruttonasjonalprodukt. Bruttoprodukt, etter hovednæring. I basisverdi. 290 Volumindekser. 1980= * Bruttonasjonalprodukt ,3 100,0 128,2 184,5 200,3 211,5 Jordbruk og skogbruk ,2 100,0 103,9 109,7 116,4 118,0 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ,9 100,0 127,2 295,6 433,7 436,6 Utvinning av råolje og naturgass ,0 100,0 236,7 465,4 495,8 458,1 Olje- og gassutvinning. ekskl. tjenester ,0 100,0 252,6 508,6 538,4 491,4 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning ,0 100,0 51,9 38,9 38,1 50,0 Bergverksdrift ,3 100,0 105,0 146,1 169,7 180,7 Industri ,6 100,0 96,1 106,5 114,8 123,6 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,8 100,0 67,5 86,8 92,8 92,9 Tekstil- og bekledningsindustri ,8 100,0 67,4 63,7 61,7 77,8 Trelast- og trevareindustri ,2 100,0 84,2 72,7 95,7 101,4 Treforedling ,5 100,0 139,8 215,6 215,0 185,5 Forlag og grafisk industri ,5 100,0 97,0 85,4 94,1 94,2 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri... 98,7 100,0 114,2 101,1 104,0 114,9 Kjemiske råvarer ,4 100,0 167,2 190,2 168,6 173,6 Metallindustri ,6 100,0 131,7 93,9 117,7 113,4 Verkstedindustri ,0 100,0 96,6 116,3 121,4 140,2 Bygging av skip og oljeplattformer ,3 100,0 80,4 96,7 100,4 127,2 Møbelindustri og annen industri ,2 100,0 78,9 97,3 123,5 123,9 Kraftforsyning ,4 100,0 120,9 146,7 122,7 137,6 Vannforsyning ,5 100,0 113,8 97,1 86,1 83,5 Bygge- og anleggsvirksomhet ,5 100,0 120,0 133,1 128,4 142,8 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv ,5 100,0 122,2 222,4 265,9 295,4 Hotell- og restaurantvirksomhet ,6 100,0 72,5 99,8 93,5 100,9 Rørtransport ,0 100,0 290,1 491,1 855,4 883,0 Utenriks sjøfart ,1 100,0 99,7 117,1 79,1 72,7 Transport ellers ,9 100,0 109,7 130,8 131,3 142,4 Post og telekommunikasjon ,4 100,0 200,8 513,7 732,0 772,6 Finansiell tjenesteyting, forsikring ,1 100,0 124,6 166,9 222,1 274,1 Boligtjenester (husholdninger) ,5 100,0 125,9 131,7 126,6 129,7 Forretningsmessig tjenesteyting ,9 100,0 137,3 290,7 326,0 379,2 Offentlig administrasjon og forsvar ,9 100,0 128,7 145,4 141,8 142,3 Undervisning ,6 100,0 124,6 154,4 160,5 166,8 Helse- og sosialtjenester ,6 100,0 130,0 170,4 184,9 195,1 Andre sosiale og personlige tjenester ,8 100,0 129,6 166,1 173,7 186,7 Totalt for næringer (basisverdi) ,9 100,0 131,3 187,5 201,2 211,0 Fastlands-Norge (basisverdi) ,1 100,0 119,0 161,6 174,1 189,7 Merverdi- og investeringsavgift ,6 100,0 117,3 186,8 224,3 245,4 Korreksjon ikke innbetalt moms ,4 100,0 37,0 70,9 76,1-9,2 Andre produktskatter, netto ,5 100,0 133,9 203,0 246,2 257,4 Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge ,4 100,0 117,6 162,2 177,4 193,7 Av dette Virksomhet i offentlig forvaltning ,8 100,0 132,0 164,7 166,3 171,5 Statsforvaltningen ,2 100,0 126,9 153,5 233,7 240,5 Sivilt ,3 100,0 127,0 165,3 286,1 299,2 Forsvar ,9 100,0 126,5 122,5 100,7 91,9 Kommuneforvaltningen ,3 100,0 134,6 170,3 135,4 139,8 Markedsrettet virksomhet ,0 100,0 132,1 204,6 224,3 236,3 Ikke-markedsrettet virksomhet ,6 100,0 127,6 143,9 143,1 147,9 1 Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi. 2 Fra 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra kommune- til statsforvaltningen. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

253 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 291 Bruttonasjonalprodukt etter hovednæring Prosentvis fordeling Industri, bergverksdrift, kraftforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet (15 prosent) Transport (5 prosent) Jordbruk, skogbruk og fiske (1 prosent) Olje- og gassvirksomhet (25 prosent) Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv. (7 prosent) Virksomhet i offentlig forvaltning (14 prosent) Merverdiavgift mv. (11 prosent) Annen tjenesteyting (22 prosent) Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Årlige volumendringer i prosent Prosent Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge og 2006: foreløpige tall. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

254 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 293 Bruttoinvestering i fast realkapital, etter art og hovednæring. Mill. kr 1 Fra 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra kommune- til statsforvaltningen. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: * Bruttoinvestering i fast realkapital Bygg og anlegg Oljeboring, oljeleting, olje- og gassrørledninger Borerigger og moduler Skip og båter Transportmidler Maskiner og utstyr Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst og fiskeoppdrett Utvinning av råolje og naturgass Olje- og gassutvinning ekskl. tjenester Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning Bergverksdrift Industri Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri Kjemiske råvarer Metallindustri Verkstedindustri Bygging av skip og oljeplattformer Møbelindustri og annen industri Kraftforsyning Vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv Hotell- og restaurantvirksomhet Rørtransport Utenriks sjøfart Transport ellers Post og telekommunikasjon Finansiell tjenesteyting, forsikring Boligtjenester (husholdninger) Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Fastlands-Norge Av dette Virksomhet i offentlig forvaltning Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen Markedsrettet virksomhet Ikke-markedsrettet virksomhet Statistisk årbok 2007

255 Nasjonalregnskap og utenrikshandel Bruttoinvestering i fast realkapital, etter art og hovednæring. Volumindekser =100 1 Fra 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra kommune- til statsforvaltningen. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: * Bruttoinvestering i fast realkapital ,0 100,0 92,8 139,3 150,2 179,3 Bygg og anlegg ,3 100,0 84,2 111,6 130,4 155,0 Oljeboring, oljeleting, olje- og gassrørledninger... 16,3 100,0 114,8 177,6 186,4 248,2 Borerigger og moduler ,0 100,0 166,9 163,4 128,1 154,1 Skip og båter ,4 100,0 88,7 165,0 83,4 139,7 Transportmidler ,5 100,0 83,0 101,1 60,1 76,2 Maskiner og utstyr ,3 100,0 103,5 246,2 331,6 355,7 Jordbruk og skogbruk ,9 100,0 56,2 50,1 44,1 48,6 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ,3 100,0 71,1 157,5 69,9 82,8 Utvinning av råolje og naturgass ,8 100,0 136,9 182,0 189,5 236,8 Olje- og gassutvinning ekskl. tjenester ,6 100,0 124,6 172,4 184,5 237,9 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning ,0 100, , , , ,5 Bergverksdrift ,1 100,0 46,2 79,1 88,2 102,5 Industri ,2 100,0 90,5 111,2 127,9 160,5 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,5 100,0 91,2 144,7 120,5 147,5 Tekstil- og bekledningsindustri ,7 100,0 7,7 21,2 26,5 86,3 Trelast- og trevareindustri ,6 100,0 110,2 69,9 133,1 134,9 Treforedling ,3 100,0 39,4 29,0 29,2 37,3 Forlag og grafisk industri ,3 100,0 97,3 161,7 154,0 176,1 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri... 88,7 100,0 205,4 132,6 154,4 320,5 Kjemiske råvarer ,9 100,0 149,3 200,8 215,0 195,8 Metallindustri ,6 100,0 79,9 100,4 144,0 83,0 Verkstedindustri ,0 100,0 79,7 152,9 218,0 297,1 Bygging av skip og oljeplattformer ,5 100,0 77,3 88,2 152,3 291,8 Møbelindustri og annen industri ,2 100,0 81,7 177,7 159,6 138,8 Kraftforsyning ,8 100,0 56,2 35,3 62,2 74,3 Vannforsyning ,3 100,0 63,0 95,0 133,9 148,0 Bygge- og anleggsvirksomhet ,7 100,0 68,7 256,3 301,3 334,1 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv ,9 100,0 73,8 110,3 164,5 194,9 Hotell- og restaurantvirksomhet ,8 100,0 140,3 202,5 235,8 318,8 Rørtransport ,0 100, ,8 195, , ,7 Utenriks sjøfart ,9 100,0 93,0 164,8 85,7 122,0 Transport ellers ,8 100,0 104,2 166,0 99,7 125,4 Post og telekommunikasjon ,4 100,0 77,8 239,1 196,3 178,7 Finansiell tjenesteyting, forsikring ,4 100,0 178,6 314,0 315,9 317,0 Boligtjenester (husholdninger) ,1 100,0 74,8 106,2 135,2 164,9 Forretningsmessig tjenesteyting ,6 100,0 130,5 764,4 707,0 899,0 Offentlig administrasjon og forsvar ,3 100,0 144,6 136,0 173,7 211,0 Undervisning ,5 100,0 107,4 241,3 260,2 291,2 Helse- og sosialtjenester ,4 100,0 116,8 256,0 278,7 273,7 Andre sosiale og personlige tjenester ,3 100,0 134,8 200,7 227,7 238,4 Fastlands-Norge ,7 100,0 88,5 141,0 157,9 186,1 Av dette Virksomhet i offentlig forvaltning ,4 100,0 123,7 168,4 198,9 216,0 Statsforvaltningen ,7 100,0 194,3 184,3 263,1 320,6 Kommuneforvaltningen ,1 100,0 91,2 166,9 172,3 167,8 Markedsrettet virksomhet ,6 100,0 92,1 141,7 142,9 172,8 Ikke-markedsrettet virksomhet ,8 100,0 95,0 135,2 165,7 193,6 Statistisk årbok

256 Nasjonalregnskap og utenrikshandel Sysselsatte. Normalårsverk, etter hovednæring. Lønnstakere og selvstendige * Antall normalårsverk i alt , , , , , ,6 Jordbruk og skogbruk ,9 125,3 91,3 66,7 57,5 53,7 Fiske, fangst og fiskeoppdrett ,8 18,7 20,0 16,9 13,9 13,2 Utvinning av råolje og naturgass ,0 10,4 20,4 24,6 31,1 34,0 Olje- og gassutvinning ekskl. tjenester ,0 6,9 16,4 17,2 18,1 19,6 Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning ,0 3,5 4,0 7,4 13,0 14,4 Bergverksdrift ,5 8,1 5,7 3,9 3,9 3,9 Industri ,5 342,2 271,2 278,0 246,2 251,2 Nærings- og nytelsesmiddelindustri ,9 54,4 47,8 50,5 46,8 44,3 Tekstil- og bekledningsindustri ,1 18,4 9,0 7,0 4,7 4,6 Trelast- og trevareindustri ,6 27,3 18,5 14,9 14,0 14,5 Treforedling ,3 15,9 11,2 9,5 8,0 7,2 Forlag og grafisk industri ,9 25,9 27,6 28,9 25,4 24,0 Oljeraffinering, kjemisk og mineralsk industri... 31,8 29,9 24,1 22,9 20,7 21,1 Kjemiske råvarer ,3 9,8 9,4 7,7 7,9 7,7 Metallindustri ,7 23,8 17,0 14,8 12,1 11,1 Verkstedindustri ,0 85,3 70,2 74,5 65,7 71,0 Bygging av skip og oljeplattformer ,2 37,5 25,4 32,7 29,6 34,6 Møbelindustri og annen industri ,8 14,0 11,0 14,6 11,2 11,2 Kraftforsyning ,6 16,7 19,3 16,5 11,9 11,8 Vannforsyning ,9 1,0 0,8 1,0 1,5 1,6 Bygge- og anleggsvirksomhet ,4 129,5 127,9 134,9 140,1 158,3 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer mv ,2 254,2 256,1 273,0 276,8 287,4 Hotell- og restaurantvirksomhet ,2 33,3 47,1 56,7 53,6 55,1 Rørtransport ,0 0,0 0,3 0,7 0,5 0,5 Utenriks sjøfart ,4 37,3 37,4 44,0 43,7 44,9 Transport ellers ,4 100,0 98,5 106,1 104,0 106,2 Post og telekommunikasjon ,5 38,5 44,1 40,2 33,0 32,1 Finansiell tjenesteyting, forsikring ,8 44,5 58,1 46,1 46,1 47,5 Boligtjenester (husholdninger) ,6 0,8 1,0 1,3 1,0 1,0 Forretningsmessig tjenesteyting ,2 62,5 98,8 192,3 197,0 219,6 Offentlig administrasjon og forsvar ,3 135,1 157,1 150,2 142,2 141,9 Undervisning ,7 103,9 129,0 150,2 152,1 155,7 Helse- og sosialtjenester ,0 171,6 228,0 301,9 327,1 341,9 Andre sosiale og personlige tjenester ,3 56,3 71,1 78,8 78,9 82,3 Fastlands-Norge , , , , , ,2 Av dette Virksomhet i offentlig forvaltning ,1 370,5 468,4 557,4 557,8 572,4 Statsforvaltningen ,8 127,4 142,6 148,2 227,8 233,2 Sivilt ,0 75,6 87,1 108,8 197,2 205,4 Forsvar ,8 51,8 55,5 39,4 30,6 27,8 Kommuneforvaltningen ,3 243,0 325,7 409,2 330,1 339,1 Lønnstakere i alt , , , , , ,0 Selvstendige i alt ,2 228,9 198,0 156,4 154,0 158,6 Markedsrettet virksomhet , , , , , ,4 Ikke-markedsrettet virksomhet ,9 418,3 520,7 604,6 606,4 622,2 1 Kommunal bygge- og anleggsvirksomhet er fra og med 2001 overført til andre kommunale næringer. 2 Fra 2002 er spesialisthelsetjenesten overført fra kommune- til statsforvaltningen. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

257 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 296 Sysselsatte personer og utførte timeverk. 1950= Sysselsatte personer 100 Utførte timeverk og 2006: foreløpige tall. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Konsum i husholdninger, etter formål. Mill. kr * Konsum i husholdninger Matvarer og alkoholfrie drikkevarer Alkoholdrikker og tobakk, mv Klær og skotøy Bolig, lys og brensel Møbler og husholdningsartikler mv Helsepleie Transport Post- og teletjenester Kultur og fritid Utdanning Hotell- og restauranttjenester Andre varer og tjenester Husholdningenes kjøp i utlandet Utlendingers kjøp i Norge Varekonsum Tjenestekonsum Boligkonsum Andre tjenester Konsumet av varer og tjenester inkluderer utlendingers kjøp i Norge, men ikke husholdningenes kjøp i utlandet. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

258 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 298 Konsum i husholdninger, etter formål. Volumindekser. 1980= * Konsum i husholdninger ,6 100,0 118,6 168,1 192,5 207,3 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer ,1 100,0 95,8 120,8 133,5 137,1 Alkoholdrikker og tobakk, mv ,2 100,0 93,9 88,3 86,3 88,3 Klær og skotøy ,7 100,0 110,8 168,3 250,8 300,3 Bolig, lys og brensel ,2 100,0 127,7 140,2 148,2 152,7 Møbler og husholdningsartikler mv ,7 100,0 106,6 167,8 194,3 218,0 Helsepleie ,1 100,0 169,6 217,2 248,6 258,8 Transport ,2 100,0 98,8 141,9 155,3 158,0 Post- og teletjenester ,3 100,0 217,2 942, , ,2 Kultur og fritid ,4 100,0 146,5 345,8 444,3 492,9 Utdanning ,2 100,0 160,9 164,2 185,6 200,3 Hotell- og restauranttjenester ,1 100,0 127,4 220,1 205,4 222,4 Andre varer og tjenester ,1 100,0 147,9 188,9 207,3 231,4 Husholdningenes kjøp i utlandet ,0 100,0 157,0 241,1 327,8 412,7 Utlendingers kjøp i Norge ,8 100,0 119,5 167,9 175,6 190,0 Varekonsum ,5 100,0 106,7 151,1 175,5 187,6 Tjenestekonsum ,5 100,0 135,7 190,5 209,4 222,7 Boligkonsum ,8 100,0 132,0 148,0 158,2 162,2 Andre tjenester ,0 100,0 138,6 226,1 252,5 273,9 1 Konsumet av varer og tjenester inkluderer utlendingers kjøp i Norge, men ikke husholdningenes kjøp i utlandet. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Personlig konsum 1 per innbygger, i utvalgte OECD-land. Justert for ulikheter 299 i prisnivå. OECD= Norge Danmark Finland Island Sverige Frankrike Italia Nederland Polen Spania Storbritannia Sveits Tyskland Australia Canada Mexico USA Japan Personlig konsum omfatter konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner og individuelt konsum i offentlig forvaltning. Fordi særlig omfanget av den offentlige tjenesteytingen er forskjellig fra land til land, er personlig konsum ofte bedre egnet i internasjonale sammenlikninger enn konsum i husholdninger. 2 Beregningene er basert på faste 2000-priser og kjøpekraftspariteter fra samme år. Kilde: National Accounts of OECD Countries, volume 1, Mer informasjon: og Statistisk årbok 2007

259 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 300 Eksport av varer og tjenester. Mill. kr * Eksport i alt Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde Skip, eldre Borerigger og moduler Oljeplattformer, eldre Oljevirksomhet, diverse varer Fly og helikoptere Andre varer Andre varer ekskl. raffinerte oljeprodukter Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Møbler og andre industriprodukter Elektrisk kraft Tjenester Bruttofrakter, utenriks sjøfart Oljevirksomhet, div. tjenesteeksport Tjen. i tilknytning til olje- og gassutvinning Olje- og gasstransport med rør Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers Endret omfang fra publiseringer i 2003 og tidligere; Aggregatet omfatter nå alle petroleumsprodukter der olje- og gassnæringen står for mer enn 50 prosent av eksportverdien. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

260 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 301 Eksport av varer og tjenester. Volumindekser. 1980= * Eksport i alt ,8 100,0 166,8 275,8 289,5 296,3 Varer ,0 100,0 189,5 325,9 351,2 344,3 Råolje og naturgass ,5 100,0 229,2 455,9 491,7 437,0 Skip, nybygde ,5 100,0 79,8 104,4 41,7 102,9 Skip, eldre ,5 100,0 273,3 137,1 154,8 106,6 Borerigger og moduler ,0-2,2 29,2 25,6 35,4 Oljeplattformer, eldre ,0 100,0 35,4 3,9 25,2 84,1 Oljevirksomhet, diverse varer ,0 100,0 47,0 87,3 45,2 15,1 Fly og helikoptere ,7 100, ,8 67,9 553,4 262,8 Andre varer ,3 100,0 156,5 259,5 282,8 315,0 Andre varer ekskl. raffinerte oljeprodukter ,5 100,0 149,5 255,1 280,2 311,2 Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 100,0 575, , , ,2 Bergverksprodukter ,1 100,0 125,4 126,4 166,6 156,2 Industriprodukter ,0 100,0 147,9 242,0 264,7 293,8 Nærings- og nytelsesmidler ,7 100,0 103,1 196,7 190,7 176,6 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy ,0 100,0 95,6 150,9 135,9 147,6 Trevarer ,8 100,0 197,9 241,2 198,9 215,7 Treforedlingsprodukter ,4 100,0 124,2 184,8 188,1 178,5 Grafiske produkter ,3 100,0 328,3 704,2 469,2 343,3 Raffinerte oljeprodukter ,6 100,0 360,5 388,9 384,2 444,7 Kjemiske råvarer ,0 100,0 166,3 257,3 282,3 291,7 Kjemiske og mineralske produkter ,9 100,0 196,3 268,1 330,1 383,5 Metaller ,7 100,0 149,4 204,4 251,5 258,1 Verkstedprodukter ,8 100,0 142,6 310,1 347,3 458,0 Møbler og andre industriprodukter ,2 100,0 148,6 307,5 313,7 324,6 Elektrisk kraft ,4 100,0 452,7 568,5 106,7 247,6 Tjenester ,5 100,0 121,3 181,6 174,5 202,4 Bruttofrakter, utenriks sjøfart ,8 100,0 126,4 139,9 120,2 110,4 Oljevirksomhet, div. tjenesteeksport ,0 100,0 135,4 66,7 62,1 51,6 Tjen. i tilknytning til olje- og gassutvinning ,0 100,0 28,3 142,8 178,8 298,3 Olje- og gasstransport med rør ,0 100,0 71,3 260,4 448,7 489,7 Reisetrafikk ,8 100,0 119,5 167,9 175,6 189,9 Andre tjenester ,8 100,0 128,4 260,1 239,5 343,6 Samferdsel ,6 100,0 123,7 176,6 190,6 193,9 Finans- og forretningstjenester ,6 100,0 137,9 362,5 291,4 430,5 Tjenester ellers ,7 100,0 115,2 146,8 186,1 336,5 1 Endret omfang fra publiseringer i 2003 og tidligere; Aggregatet omfatter nå alle petroleumsprodukter der olje- og gassnæringen står for mer enn 50 prosent av eksportverdien =100. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

261 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 302 Import av varer og tjenester. Mill. kr Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: * Import i alt Varer Råolje og naturgass Skip, nybygde og eldre Oljeplattformer og moduler Oljevirksomhet, div. vareimport Fly og helikoptere Andre varer Andre varer ekskl. raffinerte oljeprodukter Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksprodukter Industriprodukter Nærings- og nytelsesmidler Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy Trevarer Treforedlingsprodukter Grafiske produkter Raffinerte oljeprodukter Kjemiske råvarer Kjemiske og mineralske produkter Metaller Verkstedprodukter Møbler og andre industriprodukter Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon Elektrisk kraft Tjenester Skipsfartens driftsutgifter i utlandet Oljevirksomhet, div. tjenesteimport Oljeboring, driftsutgifter i utlandet Reisetrafikk Andre tjenester Samferdsel Finans- og forretningstjenester Tjenester ellers Statistisk årbok

262 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 303 Import av varer og tjenester. Volumindekser. 1980= =100. Kilde: Nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: * Import i alt ,9 100,0 127,4 204,0 231,3 271,8 Varer ,0 100,0 125,1 206,2 242,8 285,2 Råolje og naturgass ,9 100,0 24,8 20,1 12,2 9,3 Skip, nybygde og eldre ,7 100,0 296,1 388,7 130,1 217,7 Oljeplattformer og moduler ,0 0,0 721,7 851,0 229,9 111,4 Oljevirksomhet, div. vareimport ,5 100,0 301,5 111,9 211,5 56,7 Fly og helikoptere ,6 100,0 450,3 102,6 55,9 29,9 Andre varer ,0 100,0 127,5 232,3 291,8 346,4 Andre varer ekskl. raffinerte oljeprodukter ,3 100,0 132,5 244,8 308,7 372,1 Jordbruk, skogbruk og fiske ,2 100,0 93,8 148,6 184,5 193,6 Bergverksprodukter ,2 100,0 120,8 139,2 134,2 169,2 Industriprodukter ,2 100,0 129,8 241,5 301,9 361,4 Nærings- og nytelsesmidler ,3 100,0 151,5 267,0 335,7 372,7 Tekstiler, bekledningsvarer og skotøy ,2 100,0 112,2 164,9 192,9 218,4 Trevarer ,0 100,0 99,0 225,6 288,8 357,8 Treforedlingsprodukter ,0 100,0 135,7 225,0 205,5 214,8 Grafiske produkter ,0 100,0 190,0 344,5 352,3 389,2 Raffinerte oljeprodukter ,0 100,0 98,9 132,4 149,5 127,1 Kjemiske råvarer ,8 100,0 146,2 249,5 262,2 331,4 Kjemiske og mineralske produkter ,4 100,0 155,8 282,4 341,9 406,5 Metaller ,2 100,0 134,8 190,4 239,8 264,6 Verkstedprodukter ,5 100,0 142,5 316,2 413,3 543,5 Møbler og andre industriprodukter ,0 100,0 164,1 319,8 397,2 466,7 Transportmidler mv. uten tilsvarende norsk produksjon ,0 100,0 100,0 162,4 234,9 262,7 Elektrisk kraft ,0 100,0 18,9 41,4 428,0 274,1 Tjenester ,7 100,0 134,5 200,6 210,5 247,4 Skipsfartens driftsutgifter i utlandet ,3 100,0 140,5 156,5 157,6 144,8 Oljevirksomhet, div. tjenesteimport ,1 100,0 74,3 178,4 171,3 269,2 Oljeboring, driftsutgifter i utlandet ,0 100,0 118,8 216,3 197,5 336,6 Reisetrafikk ,5 100,0 176,0 267,2 356,1 460,1 Andre tjenester ,1 100,0 111,6 185,2 163,6 196,0 Samferdsel ,1 100,0 206,0 360,6 384,4 175,8 Finans- og forretningstjenester ,8 100,0 132,5 379,0 350,3 464,8 Tjenester ellers ,3 100,0 91,8 81,4 61,9 74,0 304 Husholdninger. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr * Bruttoprodukt Kapitalslit Lønnskostnader Produksjonsskatter Produksjonssubsidier = Blandet inntekt/driftsresultat Lønn Arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier Formuesinntekter Renter Avkastning, forsikringsfond Aksjeutbytte mv Formuesutgifter Renter Andre formuesutgifter Korreksjon for indirekte målte banktjenester = Primære inntekter Statistisk årbok 2007

263 304 (forts.). Husholdninger. Inntekter, utgifter og sparing. Mill. kr Nasjonalregnskap og utenrikshandel * + Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning Ytelser fra kasser og fond Skadeforsikringserstatninger Overføringer fra ideelle organisasjoner Andre overføringer Skatter på inntekt og formue mv Premier til kasser og fond Netto premie, skadeforsikring Overføringer til ideelle organisasjoner Andre overføringer = Disponibel inntekt Pensjonsfond, korreksjon Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Konsum i ideelle organisasjoner Konsum i husholdninger = Sparing Sparerate ,3 7,3 1,3 + Kapitaloverføringer, netto Nettorealinvestering Bruttoinvestering Kapitalslit Netto kjøp av fast tomt, grunn = Nettofinansinvestering Memo Disponibel realinntekt i faste 2000-priser Reell sparing i faste 2000-priser Brudd i tallserien for overføringer til ideelle organisasjoner fra 2001 som følge av nytt statistikksystem KOSTRA. Kilde: Nasjonalregnskap, institusjonelt, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Fordringer og gjeld, etter 305 finansobjekt per 31. desember. Mill. kr Fordringer i alt Sedler, skillemynt og bankinnskudd Sertifikater og obligasjoner Aksjer og grunnfondsbevis Verdipapirfondsandeler Utlån Forsikringstekniske reserver Andre fordringer Gjeld i alt Lån i banker Lån i statlige låneinstitutter Lån i finansieringsforetak Lån i forsikringsselskaper mv Lån fra andre sektorer Annen gjeld Nettofordringer Kilde: Statistisk sentralbyrås system for kvartalsvise finansielle sektorregnskap (Finse). Mer informasjon: Statistisk årbok

264 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 306 Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr * Eksport i alt Varer Tjenester Import i alt Varer Tjenester Eksportoverskudd Inntekter Lønn Renteinntekter Aksjeutbytte mv. til Norge Reinvestert fortjeneste Løpende overføringer til Norge Utgifter Lønn Renteutgifter Aksjeutbytte mv. fra Norge Reinvestert fortjeneste Løpende offentlige overføringer Løpende overføringer fra Norge Overskudd på rente- og stønadsbalansen Overskudd på driftsbalansen Kapitaloverføringer, netto Anskaffelse av patenter, lisenser mv., netto Nettofinansinvestering Kilde: Nasjonalregnskap, utenriksregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Driftsregnskapet overfor utlandet. Mill. kr Mill. kr Eksportoverskudd Overskudd på driftsbalansen Overskudd på renteog stønadsbalansen og 2005: foreløpige tall. Kilde: Nasjonalregnskap, utenriksregnskap, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

265 Nasjonalregnskap og utenrikshandel Fordringer, gjeld og nettofordringer overfor utlandet per 31. desember. 308 Mill. kr og prosent av BNP 1 Fordringer Gjeld Nettofordringer Nettofordringer/-gjeld som andel av BNP , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1 2006* ,9 1 Verdipapirer er ført til markedsverdi f.o.m Tidligere til pålydende verdi. Kilde: Kredittmarkedstatistikk ( ), finansielle sektorregnskaper (fra 2003), Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

266 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 309 Import og eksport av varer 1. Mill. kr Import Alle varer Eksport Varer unntatt skip, oljeplattformer og for eksporten også råolje og naturgass 2 1 Statistikken omfatter generalhandelen. Generalhandelen omfatter alle varer som passerer inn eller ut av landet. 2 Fra 2001 også unntatt kondensater. 3 Tollrefusjoner til skipsbyggingsindustrien er ikke fratrukket. I beløp disse seg til 164, 135, 35, 15 og 6 mill. kr. I var det ingen tollrefusjon. Kilde: Utenrikshandel med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Import Eksport Eksportoverskott Importoverskott Betalt importtoll Eksport av råolje og naturgass Råolje Naturgass Mengde Verdi Mengde Verdi tonn Mill. kr Mill. Sm 3 Mill. kr Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

267 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 311 Import av viktige varer 1. Mill. kr Vare (SITC) Import i alt , , , ,6 00 Levende dyr ,8 53,4 90,4 153,5 01 Kjøtt og kjøttvarer ,8 248,4 253,7 577,4 02 Meierivarer og egg ,0 206,8 244,4 492,9 03 Fisk, krepsdyr og bløtdyr og varer av dette , , , ,5 Fisk, fersk, kjølt eller fryst , , , ,0 04 Korn og kornvarer , , , ,2 Hvete, umalt ,5 144,0 222,9 284,4 05 Grønnsaker og frukt , , , ,1 Frukter og nøtter, friske eller tørkede , , , ,8 06 Sukker, sukkervarer og honning ,9 954,7 952, ,2 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav , , , ,0 08 Dyrefôr (unntatt umalt korn) , , , ,5 09 Forskjellige matvarer ,6 811, , ,8 11 Drikkevarer ,3 985, , ,8 12 Tobakk og tobakksvarer ,5 386,3 498,7 604,8 21 Huder, skinn og pelsskinn, rå ,2 164,2 111,9 70,5 22 Oljefrø og oljeholdige frukter ,2 551,9 841,1 880,0 Soyabønner ,2 489,4 747,9 700,4 23 Rågummi, også syntetisk og regenerert ,0 65,9 67,5 114,2 24 Tømmer, trelast og kork , , , ,6 25 Papirmasse og papiravfall ,4 619,3 881,0 276,9 26 Tekstilfibrer og avfall derav ,3 143,4 127,2 118,0 27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler i.e.n , , , ,4 28 Malmer og avfall av metall , , , ,3 Nikkelmatte, nikkeloksidsintere o.a. mellomprod. ved fremstilling av nikkel , , , ,8 Aluminiumoksid, unntatt kunstig korundum , , , ,2 29 Animalske og vegetabilske råvarer i.e.n ,9 828, , ,4 32 Kull, koks og briketter ,6 902, ,6 918,9 33 Mineralolje og -produkter , , , ,9 Mineralolje, rå , , , ,2 Bilbensin og flybensin ,7 823, , ,8 Jetparafin og fyringsparafin ,2 89,0 445,7 615,5 Gassoljer ,0 661, , ,4 34 Gass, naturlig og tilvirket ,5 602, ,8 441,8 Propan og butan, flytende ,7 535, ,1 430,5 35 Elektrisk strøm ,2 248,0 178, ,8 41 Animalske oljer og fett ,8 460,3 586, ,5 42 Fete vegetabilske oljer og fettstoffer ,7 175,7 272,2 883,4 51 Organiske kjemiske produkter , , , ,1 52 Uorganiske kjemiske produkter , , , ,8 53 Farge- og garvestoffer , , , ,8 Farger, malinger, fernisser o.l , , , ,3 54 Medisinske og farmasøytiske produkter , , , ,0 Legemidler, herunder veterinære legemidler , , , ,2 55 Flyktige oljer og parfymestoffer, toalett-, rengjøringsog pussemidler , , , ,4 Parfymer, kosmetikk o.a. toalettpreparater , , , ,1 Såpe, rengjørings- og polérmidler ,3 849, , ,8 56 Kunstgjødsel ,1 730,6 931, ,8 57 Plastråstoffer , , , ,1 58 Plast, halvfabrikata , , , ,7 Rør og slanger av plast ,4 381,9 504,3 813,4 Plater, duk, film, folier og bånd av plast , , , ,6 59 Kjemiske produkter i.e.n , , , ,4 61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn ,5 257,3 424,3 505,4 62 Gummivarer , , , ,8 Nye dekk til personbiler, busser og lastebiler ,3 916, , ,4 63 Varer av tre og kork, unnt. møbler , , , ,6 64 Papir og papp og varer derav , , , ,0 Trykk- og skrivepapir, unntatt avispapir ,9 840,4 910,4 883,4 Statistisk årbok

268 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 311 (forts.). Import av viktige varer 1. Mill. kr Vare (SITC) Tekstilgarn, tekstilstoffer og tekstilvarer , , , ,6 Tekstilgarn og tråd ,3 491,5 479,5 433,7 Vevnader av bomull ,3 488,8 405,4 218,5 Vevnader av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer ,2 417,9 391,5 268,5 66 Varer av ikke-metalliske mineraler , , , ,3 Mineralske produkter i.e.n ,6 693,1 967, ,9 Glass ,6 629,4 733, ,5 Keramiske produkter ,3 406,7 517,9 468,7 67 Jern og stål , , , ,8 68 Metaller, unntatt jern og stål , , , ,9 Kopper ,8 751,0 792, ,8 Aluminium og -legeringer, ubearbeidd , , , ,6 69 Varer av metaller i.e.n , , , ,7 Ferdige konstruksjoner og deler av jern eller stål (unnt. prefabrikerte hus) , , , ,3 Spiker, skruer, mutrer o.l ,9 655,4 738, ,3 Hånd- og maskinverktøy , , , ,0 71 Kraftmaskiner og -utstyr , , , ,9 Stempeldrevne forbrenningsmotorer , , , ,5 Roterende elektriske maskiner og apparater ,3 839,8 863, ,6 72 Maskiner for spesielle industrier , , , ,3 Landbruksmaskiner ,1 837, , ,5 Traktorer ,7 860,3 756, ,0 Anleggsmaskiner og utstyr , , , ,5 73 Metallbearbeidingsmaskiner , , , ,1 74 Andre industrimaskiner og utstyr, i.e.n , , , ,5 Varme- og kjøleutstyr , , , ,3 75 Kontormaskiner og automatisk databehandlingsutstyr , , , ,1 Automatiske databehandlingsmaskiner , , , ,4 Deler til automatiske databehandlingsmaskiner , , , ,0 76 Telekommunikasjonsapparater og utstyr for opptak og gjengivelse av lyd , , , ,5 Fjernsynsmottakere (inkl. videomonitorer og videoprojektorer) ,9 741, , ,4 Radiomottakere ,9 516,5 541,2 449,9 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n , , , ,4 Elektriske apparater til å slutte, bryte, sikre eller forbinde elektriske strømkretser , , , ,4 Elektriske og ikke-elektriske husholdningsartikler , , , ,0 78 Kjøretøyer for veg , , , ,5 Personbiler og stasjonsvogner , , , ,8 79 Andre transportmidler , , , ,3 Fly ,5 432, ,6 245,0 Skip over 100 bruttotonn , , , ,0 Oljeplattformer ,3 176, ,5 0,0 81 Prefabrikerte bygninger, sanitær-, varme- og lysutstyr , , , ,5 Belysningsarmatur, i.e.n ,5 975, , ,0 82 Møbler og deler , , , ,8 83 Reiseeffekter, vesker o.l ,5 522,4 685, ,9 84 Klær og tilbehør til klær , , , ,4 Klær for herrer eller gutter, unnt. av trikotasje , , , ,7 Klær for damer eller piker, unnt. av trikotasje , , , ,8 85 Fottøy , , , ,3 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n., ur , , , ,4 Ur ,1 309,4 390,8 382,5 89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n , , , ,7 Våpen og ammunisjon , ,3 887,6 946,0 Trykksaker , , , ,7 Varer av plast , , , ,7 Musikkinstrumenter, deler og tilbehør , , , ,3 90 Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre steder i SITC 225,4 363,5 488,0 180,3 1 Grupperingen følger SITC - Standard International Trade Classification. Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

269 Nasjonalregnskap og utenrikshandel Import av varer utenom skip og oljeplattformer. Fem største varesektorer. 312 Mrd. kr Mrd. kr Kjøretøy for veg Andre industrimaskiner og -utstyr Forskjellige ferdige varer i.e.n. Elektriske maskiner og apparater Malmer og avfall av metall Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Eksport av varer utenom skip, oljeplattformer, råolje, naturgass og naturlige 313 gasskondensater. Fem største varesektorer. Mrd. kr Mrd. kr Metaller, unntatt jern og stål Fisk, krepsdyr, bløtdyr Mineraloljeprodukter Gass, tilvirkede Andre industrimaskiner og -utstyr Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

270 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 314 Eksport av viktige varer. Mill. kr Vare (SITC 1 ) Eksport i alt , , , ,9 00 Levende dyr ,2 14,9 21,1 26,5 01 Kjøtt og kjøttvarer ,8 53,3 90,8 241,4 02 Meierivarer og egg ,2 567,1 716,4 661,3 03 Fisk, krepsdyr og bløtdyr og varer derav , , , ,0 Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fileter , , , ,4 Fisk, fryst, unntatt fileter , , , ,1 Fiskefileter, fryste , , , ,7 Tørrfisk ,0 376,3 503,6 581,1 Klippfisk , , , ,5 Fisk og fiskevarer, tilberedt eller konservert ,9 639,5 587,6 983,7 Krepsdyr og bløtdyr, tilberedt eller konservert ,3 651, ,1 467,2 04 Korn og kornvarer ,3 225,7 171,3 189,0 05 Grønnsaker og frukt ,6 107,0 75,9 144,8 06 Sukker, sukkervarer og honning ,3 102,9 97,6 111,5 07 Kaffe, te, kakao, krydderier og varer derav ,2 268,4 280,2 259,4 08 Dyrefôr, unntatt umalt korn ,4 744, ,1 831,9 09 Forskjellige matvarer ,9 244,6 184,4 336,8 11 Drikkevarer ,9 92,8 160,1 460,9 12 Tobakk og tobakksvarer ,3 48,6 52,3 58,5 21 Huder, skinn og pelsskinn, rå ,8 654,4 553,2 502,7 Pelsskinn av rev, rå ,7 343,6 243,6 176,7 23 Rågummi, også syntetisk og regenerert ,9 2,6 2,5 15,8 24 Tømmer, trelast og kork , , , ,7 Trelast av bartrær, saget eller kuttet i lengderetningen, over 6 mm tykkelse , ,1 899,1 715,1 25 Papirmasse og papiravfall , , , ,8 Mekanisk tremasse ,7 612,8 350,5 518,6 Dissolvingmasse ,2 799,0 898,6 877,7 26 Tekstilfibrer og avfall derav ,2 54,4 70,8 90,2 27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler, i.e.n , , , ,5 Stein, sand og grus , , , ,8 28 Malmer og avfall av metall , ,3 906, ,5 29 Animalske og vegetabilske råvarer, i.e.n ,0 148,3 283,6 446,4 32 Kull, koks og briketter ,4 104,3 217, ,9 33 Mineralolje og -produkter , , , ,1 Mineralolje, rå , , , ,7 Andre lette oljer, unnt. bilbensin og flybensin , , , ,1 Gassoljer og fyringsoljer , , , ,9 34 Gass, naturlig og tilvirket , , , ,8 Naturgass (nordsjøgass) , , , ,4 35 Elektrisk strøm , , , ,5 41 Animalske oljer og fett ,8 274,5 328,4 456,7 Fett og oljer av fisk (unnt. leverolje) ,8 218,3 271,3 367,6 42 Fete vegetabilske oljer og fettstoffer ,0 16,0 99,4 299,2 43 Bearbeidde animalske og vegetabilske oljer, fett og voks 215,6 356,8 511,0 296,2 Dyrefett og -oljer og deres fraksjoner ,6 233,9 256,3 71,8 51 Organiske kjemiske produkter , , , ,3 Vinylklorid (kloretylen) , , , ,3 52 Uorganiske kjemiske produkter , , , ,8 Silisium ,0 927, , ,4 Andre karbider ,4 627,8 648,3 774,0 53 Farge- og garvestoffer ,6 866, , ,7 Pigmenter og preparater på basis av titandioksid ,5 355,5 465,1 456,4 Malinger og lakker ,8 391,9 439,8 505,8 54 Medisinske og farmasøytiske prod , , , ,1 55 Flyktige oljer og parfymestoffer, toalett-, rengjørings- og pussemidler ,4 567,8 979, ,3 56 Kunstgjødsel , , , ,6 Nitrogengjødsel ,2 486,4 655,7 662,2 Gjødsel, i.e.n., unntatt kali- og fosfatgjødsel , , , ,9 57 Plastråstoffer , , , ,8 Polyetylen , , , ,6 270 Statistisk årbok 2007

271 314 (forts.). Eksport av viktige varer. Mill. kr Nasjonalregnskap og utenrikshandel Vare (SITC 1 ) Plast, halvfabrikata ,5 880, ,8 988,3 59 Kjemiske produkter i.e.n , , , ,6 61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn ,3 191,9 278,9 270,0 62 Gummivarer ,7 310,1 280,7 341,5 63 Varer av tre og kork, unntatt møbler , , , ,9 64 Papir og papp og varer derav , , , ,6 Trykk- og skrivepapir og -papp, uten overdrag , , , ,0 66 Varer av ikke-metalliske mineraler , , , ,9 67 Jern og stål , , , ,3 Ferrosilisium , , , ,0 68 Metaller, unntatt jern og stål , , , ,2 Kopper ,3 834,8 899, ,8 Nikkel , , , ,3 Aluminium , , , ,2 Sink ,4 926, , ,8 Andre uedle metaller , , ,4 144,0 69 Varer av metaller, i.e.n , , , ,9 Konstruksjoner og deler av jern, stål eller aluminium.. 472,5 575, , ,2 71 Kraftmaskiner og -utstyr , , , ,7 Stempeldrevne forbrenningsmotorer ,2 942, , ,9 Kraftmaskiner og motorer, ikke elektriske og deler ,3 554, , ,0 72 Maskiner for spesielle industrier , , , ,4 73 Metallbearbeidingsmaskiner ,3 253,3 214,8 397,1 74 Andre industrimaskiner og utstyr, i.e.n , , , ,4 Varme- og kjøleutstyr ,0 773, , ,9 75 Kontormaskiner og automatisk databehandlingsutstyr 2 176, , , ,3 Automatiske databehandlingsmaskiner , , , ,8 76 Telekommunikasjonsapparater og utstyr for opptak og gjengivelse av lyd , , , ,8 Elektrisk utstyr for linjetelefoni og -telegrafi , , , ,6 Sendere for radiotelefoni eller -telegrafi, kringkasting eller fjernsyn ,5 817, , ,8 77 Elektriske maskiner, apparater og deler, i.e.n , , , ,4 78 Kjøretøyer for veg , , , ,9 Motorkjøretøyer for transport av gods og kjøretøyer utstyrt for spes. formål ,2 670, , ,6 79 Andre transportmidler , , , ,3 Skip over 100 bruttotonn , , , ,2 Lystbåter og sportsbåter ,8 298,9 474,6 510,7 Oljeplattformer ,4 358,8 0, ,8 81 Prefabrikerte bygninger, sanitær-, varme- og lysutstyr 1 103,6 910,9 994,1 908,8 82 Møbler og deler , , , ,9 Sittemøbler, også de som kan omgjøres til senger, og deler ,8 969, , ,6 83 Reiseeffekter, vesker o.l ,2 19,6 25,3 38,0 84 Klær og tilbehør til klær ,0 666,1 524,5 590,2 85 Fottøy ,2 133,2 106,6 132,8 87 Vitenskapelige og tekniske instrumenter og apparater, i.e.n , , , ,1 88 Fotografiske og optiske artikler, i.e.n., ur ,7 205,6 356,3 190,0 89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n , , , ,2 Patroner, annen ammunisjon, raketter og projektiler. 688,8 340,5 400,1 731,0 Varer av plast ,0 913, , ,5 Barnevogner, leketøy, spill og sportsartikler ,4 459,6 588,4 638,9 90 Varer og transaksjoner, ikke gruppert andre steder i SITC ,6 282,4 347,5 259,4 1 Grupperingen følger SITC - Standard International Trade Classification. Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

272 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 315 Import og eksport av IKT-varer. Mill. kr Import IKT-varer i alt Telekommunikasjonsutstyr Forbrukerelektronikk Datamaskiner Elektroniske komponenter Kontormaskiner Måle- og kontrollutstyr Eksport IKT-varer i alt Telekommunikasjonsutstyr Forbrukerelektronikk Datamaskiner Elektroniske komponenter Kontormaskiner Måle- og kontrollutstyr Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Indekser for utenrikshandelen. 2000=100 I alt Import Skip og oljeplattformer I alt unntatt skip og oljeplattformer I alt 0-91 Skip og oljeplattformer Eksport I alt unntatt skip og oljeplattformer Bytteforhold 2 uten skip og oljeplattformer Verdiindeks ,3 34,6 95,6 89,3 110,5 89,0. Verdiindeks ,5 27,3 98,6 91,2 164,4 90,1. Verdiindeks ,7 26,7 113,9 104,7 81,0 105,1. Verdiindeks ,1 31,2 124,8 126,3 112,3 126,5. Verdiindeks ,9 30,7 144,0 147,8 94,5 148,6. Prisindeks ,0.. 83,0 90,2 Prisindeks ,2.. 84,2 91,3 Prisindeks ,0.. 97,4 101,4 Prisindeks , ,2 122,9 Prisindeks ,5 141,3 140,6 Volumindeks , ,2. Volumindeks , ,0. Volumindeks , ,9. Volumindeks , ,9. Volumindeks ,3 105,1. 1 Grupperingen følger Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 3). 2 Forholdet mellom prisindeksene for eksport og import. Kilde: Utenrikshandelen med varer, volum- og prisindekser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

273 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 317 Import- og eksportverdi, etter land og varegruppe Mill. kr Frihandelsforbundet (EU) Det Europeiske Fellesskap Varegruppe Vare Norden Utviklingsland (SITC 1 ) Imp. Eksp. Imp. Eksp. Imp. Eksp. Imp. Eksp. I alt , , , , , , , ,7 Levende dyr, forskj. matvarer , ,3 258,2 75,9 22, ,8 308,0 184,0 16,3 Kjøtt og kjøttvarer ,0 156,0 6,3 5,2 349,1 184,5 197,0 6,2 Meierivarer og egg ,2 107,5 2,7 0,6 488,1 217,5 0,0 8,5 Fisk og fiskevarer , ,0 56,1 359,0 988, ,3 404, ,0 Korn og kornvarer ,8 116,8 7,3 8, ,4 134,1 80,3 21,8 Grønnsaker og frukt ,2 115,3 29,5 3, ,3 138, ,3 0,1 Sukker, sukkervarer og honning ,3 98,1 3,3 1,5 998,4 108,7 85,9 0,5 Kaffe, te, kakao, krydderier ,2 212,0 104,8 5, ,7 248,4 635,5 1,1 Dyrefôr (unntatt umalt korn) ,0 468,4 390,2 0, ,6 727,9 862,6 42,3 Drikkevarer og tobakk , ,0 234,4 100,4 4, ,6 325,4 182,1 8,4 Huder, skinn og pelsskinn, rå ,9 371,2 0,5 0,1 19,8 460,0 0,5 21,7 Oljefrø og oljeholdige frukter ,6 1,0 0,2 0,0 69,9 1,2 728,0 0,0 Rågummi ,8 13,9 0,4 1,0 101,0 14,7 3,2 0,1 Tømmer, trelast og kork ,8 533,0 0,4 32, , ,9 371,0 15,1 Papirmasse og papiravfall ,7 319,5-5,8 275, ,8-321,7 Tekstilfibrer og avfall derav ,4 8,1 0,6 0,0 78,4 76,9 28,6 4,1 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler ,5 394,9 3,9 44, , ,6 240,8 411,2 Malmer og metallavfall ,6 684,1 1,6 14, , , ,1 382,1 Animalske og vegetabilske råvarer ,0 212,6 4,3 5, ,8 337,9 285,0 48,7 Kull, koks og briketter ,6 91,1-3,3 685, ,7 122,5 - Mineralolje og -produkter , ,3 2, , , ,0 426, ,1 Gass, naturlig og tilvirket , ,1 0,8 244,4 438, ,4 1,0 943,3 Elektrisk strøm , , , ,5 - - Animalske oljer og fett ,2 335,8 136,8 14, ,3 496,5 566,4 13,3 Bearbeidd dyre- og plantefett ,5 60,9 0,1 1,4 164,3 100,4 25,1 5,2 Organiske kjemiske produkter ,3 951,6 73,6 23, , ,9 500,8 597,6 Uorganiske kjemiske produkter , ,4 361,1 23, , ,6 515,0 444,0 Farge- og garvestoffer ,9 492,3 39,2 49, ,1 857,0 50,2 182,2 Medisinske og farmasøytiske prod ,3 787,6 572,4 159, , ,8 156,0 108,1 Flyktige oljer, parfymestoffer ,5 393,1 59,2 25, ,1 783,3 65,6 107,0 Kunstgjødsel ,3 146,5-6,0 691, ,6 3, ,9 Plastråstoffer og -halvfabrikata... 57, , ,0 124,9 61, , ,5 200,1 583,6 Kjemiske produkter, i.e.n ,2 535,7 142,3 239, , ,7 110,0 702,2 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn 61 70,0 13,4 3,0 1,0 289,2 129,7 195,4 55,4 Gummivarer ,3 130,5 9,1 7, ,9 242,6 364,3 49,3 Varer av tre og kork (unnt. møbler) , ,7 7,4 35, , ,7 396,5 41,3 Papir og papp og varer derav , ,7 34,9 127, , ,9 146,4 328,6 Tekstilgarn, -stoffer og -varer, i.e.n ,1 457,7 59,8 51, , , ,0 153,8 Varer av ikke-metalliske mineraler ,7 912,2 35,4 80, , ,9 591,2 107,7 Jern og stål , ,9 136,4 28, , ,3 356, ,6 Metaller, unntatt jern og stål , ,3 55,7 565, , ,1 504, ,2 Varer av metaller, i.e.n , ,7 219,6 66, , , ,2 855,0 Kraftmaskiner og utstyr , ,2 130,3 22, , ,8 274, ,0 Maskiner for spesielle industrier , ,2 531,6 98, , ,2 432, ,0 Metallbearbeidingsmaskiner ,7 82,3 39,2 24, ,1 297,5 83,3 29,6 Andre industrimaskiner og utstyr , ,7 359,9 49, , ,1 933, ,8 Kontormaskiner og automatisk databehandlingsutstyr ,0 892,6 54,4 19, , , ,7 246,1 Telekommunikasjonsapp. og utstyr ,0 911,9 49,0 76, , , , ,3 Elektr. mask., app. og deler i.e.n , ,4 381,1 216, , , , ,7 Kjøretøyer for veg , ,7 94,2 20, , , ,2 252,8 Andre transportmidler , ,6 60,2 45, , , , ,7 Av dette skip og oljeplattformer 461, ,3 35, , , , ,3 Prefabrikerte bygninger, sanitær-, varme- og lysutstyr ,7 380,2 8,6 20, ,4 679,7 619,4 154,0 Møbler og deler , ,6 26,8 91, , , ,0 69,5 Klær og tilbehør til klær ,7 297,8 22,1 29, ,0 447, ,3 18,3 Fottøy ,2 106,7 2,4 13, ,6 115, ,1 1,3 Vitenskap. og tekn. instrumenter ,3 796,7 230,6 48, , ,9 549, ,9 Fotografiske og optiske artikler, ur ,7 109,0 188,8 8, ,4 142,9 393,4 22,9 Forskj. varer og transaksjoner ,3 120,1 1,5 115,5 175,5 141,4 3,1 0,6 Statistisk årbok

274 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 317 (forts.). Import- og eksportverdi, etter land og varegruppe Mill. kr Varegruppe Vare (SITC 1 ) Tyskland Danmark Finland Frankrike Imp. Eksp. Imp. Eksp. Imp. Eksp. Imp. Eksp. I alt , , , , , , , ,1 Levende dyr, forskj. matvarer , ,2 3,0 350,0 40,8 15,3 17,9 79,5 3,9 Kjøtt og kjøttvarer ,9 2,7 164,5 96,6 12,7 7,3 9,1 3,1 Meierivarer og egg ,0 36,1 199,7 47,7 12,8 0,0 96,3 - Fisk og fiskevarer , ,5 333, ,4 2,1 675,1 42, ,4 Korn og kornvarer ,3 1,6 378,6 34,7 73,2 25,3 190,2 0,3 Grønnsaker og frukt ,8 4,2 96,1 19,2 13,9 3,6 170,0 0,8 Sukker, sukkervarer og honning ,8 3,5 528,7 24,0 25,9 33,4 25,3 0,1 Kaffe, te, kakao, krydderier ,5 21,0 97,4 26,4 27,7 0,3 42,1 0,0 Dyrefôr (unntatt umalt korn) ,0 97,7 646,6 158,3 3,2 60,7 102,9 34,1 Drikkevarer og tobakk , ,3 49,5 330,8 101,4 31,0 5,5 776,0 7,6 Huder, skinn og pelsskinn, rå ,4 1,6 6,8 45,1 0,7 281,9 0,0 0,1 Oljefrø og oljeholdige frukter ,4 0,1 5,8 0,7 0,0 0,1 0,1 - Rågummi ,8 0,4 5,9 0,2 16,9 4,6 1,8 - Tømmer, trelast og kork ,4 124,3 94,6 137,6 211,5 3,9 1,8 56,5 Papirmasse og papiravfall ,9 756,6 4,1 40,3 2,6 5,8 0,0 35,1 Tekstilfibrer og avfall derav ,6 2,5 2,6 1,4 0,4 0,4 1,2 6,8 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler ,9 367,3 82,1 201,2 26,0 38,7 52,7 128,0 Malmer og metallavfall ,5 496,8 143,9 148,1 58,5 157,1 61,3 0,7 Animalske og vegetabilske råvarer ,1 18,2 273,8 158,4 3,4 21,9 11,5 41,0 Kull, koks og briketter ,1 802,5 36,2 63,5 7,1 22,4-54,8 Mineralolje og -produkter , , , ,1 170, ,0 531, ,7 Gass, naturlig og tilvirket , ,0 49,4 421,2 0,0 432,2 1, ,9 Elektrisk strøm ,2 407,9 31,6 59,0 - - Animalske oljer og fett ,0 12,4 339,4 53,2 83,7 21,0 14,6 16,3 Bearbeidd dyre- og plantefett ,4 11,6 11,7 7,0 7,3 4,6 0,6 4,7 Organiske kjemiske produkter ,0 431,1 78,4 115,0 45,8 35,7 144,1 177,5 Uorganiske kjemiske produkter , ,8 38,8 230,0 32,3 786,9 61,2 234,8 Farge- og garvestoffer ,0 97,5 272,5 132,9 76,7 20,7 281,7 10,7 Medisinske og farmasøytiske prod ,1 411,1 860,2 247,9 84,8 66,5 616,8 69,3 Flyktige oljer, parfymestoffer ,6 67,1 558,9 85,2 53,0 63,6 842,6 10,7 Kunstgjødsel ,6 128,7 11,6 75,1 18,1 4,7 0,9 94,2 Plastråstoffer og -halvfabrikata... 57, ,6 684,0 534,0 741,2 734,1 579,9 417,8 169,8 Kjemiske produkter, i.e.n ,2 924,5 233,3 61,5 97,1 111,1 343,5 105,0 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn 61 16,3 2,9 17,3 5,8 5,2 3,6 4,9 54,0 Gummivarer ,4 34,5 126,0 19,8 327,2 6,9 228,7 3,7 Varer av tre og kork (unnt. møbler) ,5 88,5 273,5 225,1 547,9 34,7 44,2 47,3 Papir og papp og varer derav , ,9 319,8 506, ,2 89,5 161,4 197,3 Tekstilgarn, -stoffer og -varer, i.e.n ,5 148,2 374,9 168,3 54,1 41,0 141,1 23,2 Varer av ikke-metalliske mineraler ,5 88,2 688,5 235,0 217,3 40,7 235,6 10,0 Jern og stål , ,8 943,0 590, ,7 774,2 384,4 191,1 Metaller, unntatt jern og stål , ,5 150, ,6 211,8 737,9 229, ,4 Varer av metaller, i.e.n ,9 259, ,4 431,0 580,6 148,6 384,4 136,7 Kraftmaskiner og utstyr ,8 78,1 483,1 592,5 462,0 35,4 628,6 878,1 Maskiner for spesielle industrier ,5 843, ,7 385, ,2 177,9 808,9 170,8 Metallbearbeidingsmaskiner ,5 36,0 65,4 10,0 92,8 4,0 61,9 20,1 Andre industrimaskiner og utstyr ,5 604, ,1 525,8 849,7 219, ,1 190,1 Kontormaskiner og automatisk databehandlingsutstyr ,8 486,2 248,6 113,8 44,0 38,3 428,6 40,8 Telekommunikasjonsapp. og utstyr ,8 342,8 607,8 169, ,9 121,4 682,5 173,3 Elektr. mask., app. og deler i.e.n ,3 658,1 921,1 445,4 681,9 377,9 914,2 307,8 Kjøretøyer for veg , ,4 987,1 248,8 623,7 101, ,3 42,7 Andre transportmidler ,2 350,6 270, ,7 646,2 30,9 884,9 216,3 Av dette skip og oljeplattformer 25,0 254,7 161,8 463,8 207,1-5,5 77,4 Prefabrikerte bygninger, sanitær-, varme- og lysutstyr ,6 78,2 291,0 113,6 275,5 59,3 68,9 12,9 Møbler og deler ,4 481, ,5 436,9 131,7 113,6 79,4 257,8 Klær og tilbehør til klær ,8 44,0 548,7 84,2 62,4 13,8 210,7 4,7 Fottøy ,0 2,4 197,3 11,7 72,5 9,5 22,0 0,6 Vitenskap. og tekn. instrumenter ,4 406,6 678,1 411,7 221,1 58,4 467,2 186,7 Fotografiske og optiske artikler, ur ,8 9,0 86,9 22,1 10,1 5,7 96,7 2,7 Forskj. varer og transaksjoner ,9 11,5 0,5 8,7 36,1 47,0 0, Statistisk årbok 2007

275 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 317 (forts.). Import- og eksportverdi, etter land og varegruppe Mill. kr 1 Vare (SITC 1 ) Italia Nederland Sverige Storbritannia USA Imp. Eksp. Imp. Eksp. Imp. Eksp. Imp. Eksp. Imp. Eksp , , , , , , , , , ,3 00, ,7 0,2 208,6 3,8 426,3 181,5 149,1 26,7 110,0 8, ,7 5,5 13,3 5,9 80,6 52,0 3,5 2,7 0,3 0, ,2-13,9 0,5 35,7 59,2 5,4 52,5 1,0 248, , ,1 21, ,6 150, ,8 235, ,4 339,5 846, ,2 13,5 190,4 5,9 691,0 46,0 168,3 4,4 32,4 12, ,8 1,4 545,5 8,4 176,2 88,5 105,1 5,1 478,2 1, ,6 0,9 54,2 0,8 95,6 39,1 133,0 3,0 6,6 0, ,0-257,6 1,5 344,8 179,6 125,5 4,2 10,8 2, ,7 0,4 133,0 26,4 100,0 209,7 64,8 66,4 129,3 1,2 11, ,9 2,4 121,0 2,7 172,1 126,1 210,7 17,5 71,9 170, ,1 41,6 0,0 1,9 3,4 44,1 4,9 12,7 0,4 0, ,0-8,4 0,1 3,8 0,2 26,6-37,1 0, ,3 0,1 14,4 0,1 8,0 8,1 6,4 0,0 6, ,7 13,2 7,4 96, ,7 381,1 32,0 70,4 65,2 0, ,0 110,9 3,8 279,0 199,0 273,5 9,4 364,4 0,0 13, ,1 0,5 6,3 3,4 3,3 6,3 38,9 32,2 0,4 0, ,9 246,2 200,3 256,9 184,2 116,9 300,1 220,0 10,1 48, ,3 10,4 81,1 268, ,7 378,9 184,4 141,6 1,6 8, ,4 12,3 680,8 13,5 33,9 16,9 9,2 23,5 37,7 6, ,8-42,3 1,9 80,3-1,6 30, , ,7 382, , , , , ,7 397, , , ,9 23, ,8 247, ,8 106, ,1 1, , , , ,9 3,5 44,2 45,2 211,6 252,9 97,2 68,6 57,9 163, ,8 0,2 4,6 3,4 94,5 48,6 14,8 4,9 0,1 177, ,0 49,4 955,0 454,0 666,1 799,6 655, ,2 862,1 609, ,6 56,6 258,5 499,9 257,7 360,6 86,1 631,0 885,2 429, ,9 91,7 201,1 14,6 904,6 309,3 233,4 91,2 38,3 42, ,1 28,2 879,7 275,4 987,4 395, ,1 406,6 946,6 377, ,6 26,5 169,7 81,8 499,6 228,1 577,2 93,9 205,3 67, ,3 54,2 102,1 96,6 60,5 7,1 474,0 1,9 246,0 57, ,7 137,0 511,0 525, , ,7 367,9 653,9 190,2 109, ,9 43,6 291,4 168,6 622,6 313,3 503,1 132,9 387,1 466, ,8 13,1 3,5 0,3 47,1 3,8 7,5 19,0 5,1 15, ,8 4,3 193,7 18,9 481,5 96,1 127,3 26,0 146,3 18, ,9 37,2 36,8 65, ,1 713,2 46,7 378,9 21,5 132, ,2 451,6 445,9 386, ,2 664,6 162, ,9 75,5 789, ,9 38,6 255,5 26,4 457,0 190,1 343,7 51,9 72,1 61, ,1 8,3 337,9 36, ,0 561,5 264,8 62,6 81,6 64, ,0 383, ,5 956, , , , ,2 163,9 989, , ,0 117, ,0 962, ,4 274, ,7 45, , ,9 118,8 684,2 856, , , ,5 620,6 419,9 730, ,3 129,4 271,0 284,4 752,5 406,0 562,4 298, ,1 527, ,2 145,7 728,4 415, ,5 764, ,0 708, ,0 625, ,0 4,0 38,3 101,5 196,6 65,7 111,5 18,4 48,3 17, ,5 194,9 834,4 527, ,8 733, ,2 887, ,8 689, ,3 24,4 712,6 182,8 694,9 718, ,2 129, ,5 247, ,5 122,6 324,1 170, ,5 585,9 720,1 517,0 760, , ,7 104, ,8 300, , , ,7 762, ,0 738, ,0 54,7 630,8 183, , , ,7 264,6 888,8 409, ,8 26,1 219,1 80,9 655, ,6 696, , ,3 282,3 229,0-153,6 0,4 53,3 620,2 119,3 405,6 400,1 103, ,5 18,8 127,7 28, ,9 187,6 104,6 78,3 27,8 8, ,0 25,6 85,4 194, ,9 618,3 109,9 265,7 41,6 386, ,5 7,3 54,6 24,4 380,4 178,2 179,9 25,0 71,5 54, ,6 3,5 76,5 2,2 100,4 72,4 23,4 1,6 23,0 0, ,1 126,3 322,0 345,0 757,5 304, ,8 747, , , ,0 2,0 104,7 5,3 205,7 75,8 153,0 13,9 222,9 10, ,6 0,0 2,6 0,3 74,7 64,4 4,6 1,0 0,2 0,1 1 Grupperingen følger SITC - Standard International Trade Classification. Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

276 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 318 Andel av Norges totale import og eksport av varer Prosent Sverige Tyskland Danmark Storbritannia Kina USA Nederland Frankrike Italia Finland Total import Prosent Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike USA Sverige Danmark Italia Canada Belgia Total eksport Prosent Sverige Tyskland Danmark Storbritannia Kina USA Nederland Frankrike Italia Finland Import av tradisjonelle varer 1 Eksport av tradisjonelle varer Prosent Sverige Storbritannia Tyskland USA Nederland Danmark Frankrike Belgia Spania Finland Prosent Sør-Korea USA Kina Singapore Japan Italia Romania Finland Marshalløyene Tyrkia Import av skip og oljeplattformer Prosent Storbritannia Tyskland Nederland Frankrike Canada USA Italia Sverige Belgia Danmark Eksport av råolje, kondensat og naturgass Prosent 1 Tradisjonelle varer: Import uten skip og oljeplattformer. Eksport utenom skip, oljeplattformer, råolje, kondensat og naturgass. Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

277 319 Import- og eksportverdi, etter land 1. Mill. kr Nasjonalregnskap og utenrikshandel Import Eksport Land I alt , , , , , ,9 Norden , , , , , ,5 Frihandelsforbundet , , , , , ,5 Den Europeiske Union EU , , , , , ,8 OECD , , , , , ,6 Utviklingsland , , , , , ,7 Europa I alt , , , , , ,1 Albania ,1 0,7 1,3 4,9 6,3 12,5 Andorra ,1 10,6 10,1 2,6 3,1 0,4 Armenia ,1 0,2 3,8 0,3 0,7 Aserbajdsjan ,8 3,7 21,9 569,8 163,7 252,7 Belgia , , , , , ,3 Bosnia-Hercegovina ,0 22,5 37,3 23,2 24,3 21,0 Bulgaria ,9 176,4 177,5 42,5 57,1 78,5 Danmark , , , , , ,4 Estland , , ,6 484,8 587,2 829,5 Finland , , , , , ,2 Frankrike , , , , , ,1 Færøyene ,7 239,2 462,0 713,4 843,6 909,500 Georgia ,1 1,1 1,9 2,0 13,5 16,2 Gibraltar ,0 0,3 0,7 14,2 9,8 7,5 Hellas ,7 541,2 452, , , ,6 Hviterussland ,4 228,6 296,9 142,7 209,6 255,7 Irland , , , , , ,0 Island ,7 537,8 807, , , ,7 Italia , , , , , ,2 Jugoslavia Kanariøyene ,1 8,3 4,0 3,9 3,1 0,5 Kasakhstan ,5 40,2 28,4 71,7 128,0 93,1 Kirgisistan ,6 0,2 0,1 0,9 0,5 2,7 Kroatia ,5 71,4 99,0 347,2 324,4 447,7 Latvia , , ,2 573,8 748, ,6 Liechtenstein ,9 75,4 90,4 5,1 8,1 4,9 Litauen , , ,1 602,3 686,6 861,4 Luxembourg ,8 325,5 415,7 417,2 230,5 261,0 Makedonia ,2 11,4 13,0 4,2 7,3 12,9 Malta ,3 97,1 42,0 103,4 466,2 966,5 Moldova ,1 8,2 5,6 13,9 19,2 19,1 Monaco ,6 2,5 2,5 11,7 5,5 7,6 Nederland , , , , , ,9 Polen , , , , , ,8 Portugal , , , , , ,5 Romania , , ,6 343,2 597,1 586,5 Russland San Marino , , , , , ,7 Serbia og Montenegro ,0 0,0 0,3 23,2 1,1 1,7 Slovakia ,6 700,6 838,3 232,6 328,7 392,9 Slovenia ,1 381,1 404,0 93,4 122,6 96,5 Spania , , , , , ,2 Storbritannia , , , , , ,1 Sveits , , , , , ,9 Sverige , , , , , ,6 Tadsjikistan ,1 764,6 858,3 0,4 6,7 2,6 Tsjekkia , , , , , ,8 Turkmenistan ,2 2,6 3,0 11,7 1,4 153,0 Tyrkia , , , , , ,1 Tyskland , , , , , ,4 Ukraina ,3 411,2 684,0 825, , ,4 Ungarn , , ,8 273,9 301,1 238,7 Usbekistan ,0-5,0 27,9 9,7 Statistisk årbok

278 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 319 (forts.). Import- og eksportverdi, etter land 1. Mill. kr Land Import Eksport Europa (forts.) Vatikanstaten , Østerrike , , , , , ,6 Åland ,0 Afrika I alt , , , , , ,5 Algerie ,3 5,8 3,6 19,9 27,7 88,8 Angola ,1 29,5 42,7 237, , ,5 Benin ,1 8,4 6,6 6,5 Botswana , , ,2 1,1 0,5 6,8 Burkina Faso ,1 0,0 0,0 2,3 2,2 3,6 Burundi ,0-1,0 6,8 0,8 Ceuta og Melilla Chagosøyene Djibouti ,0 0,6 3,2 2,3 1,0 Egypt ,4 157,3 145,5 189,2 349,6 271,9 Ekvatorial-Guinea ,2 191,9 353,6 69,7 54,9 28,8 Elfenbeinskysten ,7 5,4 5,7 248,2 71,7 49,0 Eritrea ,0 0,0 0,0 6,0 3,9 2,0 Etiopia ,9 29,9 87,6 12,5 34,8 12,8 Gabon ,4 266,5 157,6 23,0 71,2 16,1 Gambia ,2 0,4 0,3 0,8 1,2 1,4 Ghana ,1 49,3 70,6 108,7 190,3 82,0 Guinea ,0 0,5 0,2 9,9 5,1 11,8 Guinea-Bissau ,0-0,3 0,1 0,0 Kamerun ,5 0,5 0,8 14,8 22,4 44,9 Kapp Verde ,1 0,4 0,4 1,9 Kenya ,6 80,2 69,8 71,3 141,9 58,3 Komorene ,1 0,4 0,3-0,7 0,1 Kongo ,1-1,0 37,7 55,7 93,8 Kongo, Dem. rep. (tidl. Zaire) ,3 131,8 181,2 31,4 33,4 62,2 Lesotho ,0 0,0 0,0-0,1 Liberia ,2 0,3 116,4 192,2 421,4 28,6 Libya ,0 0,0 0,1 33,2 34,1 82,5 Madagaskar ,1 5,7 5,8 2,9 4,6 2,6 Malawi ,6 1,1 1,1 6,5 2,1 3,3 Mali ,5 0,5 0,6 1,4 5,0 4,0 Marokko ,4 344,6 319,1 158,3 355,1 346,4 Mauritania ,8 61,9 63,8 121,0 148,9 47,8 Mauritius ,6 10,3 19,5 4,5 5,4 4,1 Mayotte Mosambik ,2 0,1 3,6 40,5 29,2 Namibia ,2 66,5 67,0 10,4 8,6 16,5 Niger ,0 0,0 3,0 1,3 83,5 Nigeria ,9 1,2 7,7 255,5 308,5 365,1 Réunion ,1 0,9 0,0 8,8 10,0 12,8 Rwanda ,5 0,4 2,1 0,6 São Tomé og Príncipe ,0 0,0 0,1 0,2 - Senegal ,8 1,4 6,9 10,8 9,8 20,2 Sentralafrikanske republikk ,0 0,0-0,4 0,3 0,3 Seychellene ,6 0,0-6,0 5,6 4,4 Sierra Leone ,0 0,0 2,8 2,7 1,8 Somalia ,0 0,0 0,0 3,6 0,9 0,5 St. Helena , Sudan ,5 2,5 6,2 34,1 87,1 78,2 Swaziland ,1 0, ,0 Sør-Afrika ,7 776,6 670,8 436,7 415,1 746,5 Tanzania ,3 45,3 44,8 29,7 21,5 20,8 Tsjad ,0 0,0 6,9 1,1 4,6 Togo ,1 2,2 0,0 3,8 2,3 2,5 Tunisia ,4 144,6 154,9 15,9 27,4 48,0 Uganda ,7 14,2 12,4 17,9 7,0 3,5 Vest-Sahara ,0 278 Statistisk årbok 2007

279 319 (forts.). Import- og eksportverdi, etter land 1. Mill. kr Land Nasjonalregnskap og utenrikshandel Import Eksport Afrika (forts.) Zambia ,4 4,6 3,0 4,9 7,8 9,5 Zimbabwe ,4 37,7 24,0 4,2 9,6 4,6 Asia I alt , , , , , ,6 Afghanistan ,8 1,0 2,8 22,5 13,7 77,8 De forente arabiske emirater... 65,7 56,6 113,8 983,9 865, ,0 Bahrain ,0 61,2 139,8 41,4 40,0 45,5 Bangladesh ,4 413,2 463,8 13,8 68,9 32,1 Bhutan ,9 15,7 11,2 Brunei ,6 0,1 7,5 11,8 13,1 Filippinene ,7 326,9 274,2 126,1 134,0 107,3 Hongkong , , , , , ,1 India , , ,2 867, , ,2 Indonesia ,9 813,8 765,6 297,6 346,6 521,0 Irak ,6-0,2 24,3 30,8 9,8 Iran ,0 58,0 74,4 427,1 222,3 278,0 Israel ,1 563,3 649,3 427,9 429,0 560,4 Japan , , , , , ,3 Jordan ,8 0,2 17,6 24,0 17,0 47,7 Kambodsja ,3 56,8 59,8 10,9 3,5 3,4 Kina , , , , , ,9 Nord-Korea ,1 0,0 0,6 - Sør-Korea , , , , , ,8 Kuwait ,4 10,2 16,0 45,1 161,6 269,8 Kypros ,1 145,4 190,8 102,0 627,2 456,6 Laos ,0 9,6 4,5 1,6 4,7 8,7 Libanon ,9 6,7 3,9 50,0 37,4 35,0 Macao ,3 77,2 32,1 8,9 6,3 8,5 Malaysia , , ,3 390,2 336,9 696,9 Maldivene ,1 0,1-3,0 18,7 4,4 Mongolia ,7 2,4 1,3 6,8 3,0 0,7 Myanmar (Burma) ,8 15,3 10,4 0,2 0,0 0,7 Nepal ,3 2,8 3,5 3,3 2,8 5,3 Nøytralsone ,0 Oman ,0 8,5 6,4 67,4 80,2 41,9 Pakistan ,3 361,3 430,4 108,9 128,9 117,0 Quatar ,3 1,6 5,2 38,5 116,5 329,2 Saudi-Arabia ,0 291,8 327,9 549,9 314,4 680,8 Singapore , , , , , ,9 Sri Lanka ,1 86,4 94,4 24,1 47,6 32,2 Syria ,4 14,8 4,5 34,5 22,6 17,7 Taiwan , , , ,0 822,1 839,5 Thailand , , ,1 655,3 610,0 898,6 Vestbredden/Gazastripen , ,1 - Vietnam ,9 665,0 747,6 88,7 111,2 169,0 Jemen ,1 0,1 0,1 13,7 14,4 15,6 Øst-Timor Nord-Amerika I alt , , , , , ,4 Antigua og Barbuda ,0-2,8 Anguilla ,2 8,5 9,9 109,6 Antillene (NL) ,4 0,1 0,1 10,8 88,6 10,4 Aruba ,0-0,3 0,9 0,5 Bahamas ,8 14,6 21,0 451, , ,7 Barbados ,1 0,1 0,3 28,3 6,7 5,9 Belize ,0 0,2 78,7 0,6 12,6 Bermuda ,2 0,3 0,8 2,8 371,7 627,0 Canada , , , , , ,2 Caymanøyene ,0-0,0 209,6 253,5 552,0 Costa Rica ,2 349,1 319,9 28,3 49,5 42,9 Cuba ,3 3,3 4,4 5,7 11,5 6,5 Statistisk årbok

280 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 319 (forts.). Import- og eksportverdi, etter land 1. Mill. kr Land Import Eksport Nord-Amerika (forts.) Den dominikanske republikk ,2 29,5 23,9 213,9 190,5 204,7 Dominica ,1 8,0 14,5 2,8 El Salvador ,3 4,9 4,8 4,9 4,4 4,7 Grenada ,7 0,6 0,6 4,9 7,5 9,3 Grønland ,2 35,1 47,9 99,9 92,2 153,9 Guadeloupe ,0 21,7 14,9 20,0 Guatemala ,1 70,8 88,4 372,5 596,6 696,2 Haiti ,0 0,2 0,2 13,2 14,1 38,7 Honduras ,1 37,9 18,9 8,6 7,2 6,6 Jamaica ,9 927,4 893,3 87,8 121,1 122,3 Jomfruøyene (GB) ,7 0,7 0,3 73,6 61,6 222,4 Jomfruøyene (US) , ,2 61,5 0,5 Martinique ,0 0,1 0,0 38,7 30,9 36,6 Mexico ,6 479,5 545,1 621,6 907,1 429,6 Montserrat , Nicaragua ,0 4,1 6,7 12,3 3,5 2,6 Panama ,3 168,5 48, ,9 242,0 86,2 Puerto Rico ,7 409,3 124,2 14,3 241,7 45,9 St. Kitts-Nevis ,0-0,0 0,2 St. Lucia ,0-2,9 1,2 3,1 St. Pierre, Miquelon St. Vincent/Grenadine ,0 0,0 3,7 5,7 3,0 10,2 Trinidad og Tobago ,4 46,0 1,8 40,6 21,0 40,3 Turks- og Caicosøyer ,0-0,0 0,1 USA , , , , , ,3 Sør-Amerika I alt , , , , , ,6 Argentina ,8 354,7 237,2 127,0 118,1 141,4 Bolivia ,9 7,2 6,9 18,3 17,6 28,8 Brasil , , , , , ,5 Chile ,1 499,6 626,6 455,6 380,0 475,2 Colombia ,8 329,8 264,5 72,3 97,9 99,6 Ecuador ,3 84,2 137,7 86,1 21,5 35,6 Falklandsøyene ,8-0,2 0,3 0,1 Fransk Guiana ,4 15,9 10,4 Guyana ,2-0,6 4,1 1,4 2,2 Paraguay ,9 1,4 1,7 5,6 21,5 3,5 Peru ,5 864,7 880,9 31,2 210,7 38,7 Surinam , , ,0 4,3 3,3 2,5 Uruguay ,8 325,8 335,7 25,3 11,9 34,1 Venezuela ,6 39,1 1,1 138,5 126,1 254,0 Oseania I alt ,1 682,2 917, , , ,6 Amerikansk Samoa Australia ,4 533,2 615, , , ,3 Christmasøya , ,0 Cookøyene ,1 0,1 0, ,4 Fiji ,0 0,5 0,4 14,7 2,7 0,7 Fransk Polynesia ,2 0,2 0,3 0,9 1,5 1,4 Franske sørlige territorier ,0 0,2 0, Guam ,0 2,2 0,7 0,9 Heard/Mc.Donald øyer Kiribati ,0 0, Kokosøyene , Marshalløyene ,0 240,8 213,8 287,8 Micronesia ,0 Nauru ,1-0, New Zealand ,2 146,9 134,4 125,8 158,2 128,9 Niue Nordre Marianene ,1 0,0 0,0 - - Norfolkøya , ,0 280 Statistisk årbok 2007

281 319 (forts.). Import- og eksportverdi, etter land 1. Mill. kr Land Nasjonalregnskap og utenrikshandel Import Eksport Oseania (forts.) Ny Caledonia ,0 9,3 19,7 21,6 Palau Papua-Ny Guinea ,1 0,1 0,1 41,9 31,8 3,9 Pitcairn ,6 - - Salomonøyene ,0 - Tokelau , Tonga , ,0 - - Tuvalu , USA mindre utenforliggende øyer , ,0 Vanuatu , Vest-Samoa ,1 0,5 Wallis/Futunaøyene Int. organisasjoner Statistikken omfatter generalhandelen. Importen omfatter ikke varer innført direkte til den norske kontinentalsokkelen. Eksporten omfatter råolje og naturgass fra den norske kontinentalsokkelen. 2 Danmark, Færøyene, Finland, Island og Sverige. 3 Island og Sveits med Liechtenstein. 4 Danmark, Belgia, Luxembourg, Frankrike med Andorra og Monaco, Hellas, Irland, Italia med San Marino og Vatikanstaten, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia med Nord-Irland, Finland, Sverige, Østerrike og Tyskland. Fra og med 2004 inngår også: Estland, Latvia, Litauen, Kypros, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. 5 Kroatia, Slovenia, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Jugoslavia og Malta, Afrika unntatt Sør-Afrika, Asia unntatt Japan, Nord- og Sør-Amerika, unntatt USA, Canada og Grønland, Oseania unntatt Australia og New Zealand. 6 Australia, Belgia, Canada, Danmark inkl. Færøyene, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Italia, Japan, Korea, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Polen, Portugal, Spania inkl. Kanariøyene, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Frihandelsforbundets (EFTAs) handel, etter landområde Mill. dollar Rapporterende land i Frihandelsforbundet, EFTA Alle land Den Europeiske Union (EU) 2 Frihandelsforbundet (EFTA) 3 Det latinamerikanske frihandelsområdet (LAFTA) 4 Andre land Import Eksport Import Eksport Import Eksport Import Eksport Import Eksport I alt Norge Island Sveits Avtalen om Det Europeiske Fellesskap (European Economic Community, EEC) trådte i kraft 1. januar Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association, EFTA) ble opprettet 1. juli Danmark, Belgia, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike. 3 Island, Norge og Sveits. 4 Argentina, Brasil, Chile, Mexico, Paraguay, Peru og Uruguay. Kilde: International Monetary Fund, Direction of Trade Statistics, Yearbook Mer informasjon: Statistisk årbok

282 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 321 Den europeiske unions (EUs) handel, etter landområde Mill. dollar Rapporterende land i Den europeiske union, EU Alle land Den europeiske union (EU) 2 Frihandelsforbundet (EFTA) 3 Det latinamerikanske frihandelsområdet (LAFTA) 4 Andre land Import Eksport Import Eksport Import Eksport Import Eksport Import Eksport I alt Danmark Belgia Finland Frankrike Hellas Irland Italia Luxembourg Nederland Portugal Spania Storbritannia Sverige Tyskland Østerrike Avtalen om Det europeiske økonomiske fellesskap (European Economic Community, EEC) trådte i kraft 1. januar Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association, EFTA) ble opprettet 1. juli Danmark, Belgia, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland og Østerrike. 3 Island, Norge og Sveits. 4 Argentina, Brasil, Chile, Mexico, Paraguay, Peru og Uruguay. Kilde: International Monetary Fund, Direction of Trade Statistics, Yearbook Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

283 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 322 Verdien av utenrikshandelen 1. Utvalgte land. Mill. dollar Import Eksport Norge Danmark Finland Sverige Island Belgia og Luxembourg Frankrike og Monaco Hellas Irland Italia Nederland Polen Portugal Spania Storbritannia Sveits Tyrkia Tyskland Østerrike Egypt Sør-Afrika Tunisia Canada Mexico USA Argentina Brasil Chile Colombia Venezuela Myanmar (Burma) Sri Lanka Filippinene Hongkong India Indonesia Israel Japan Kina Taiwan Pakistan Thailand Australia New Zealand Generalhandel hvis ikke annet er anført. Generalhandelen omfatter alle varer som passerer inn eller ut av landet. 2 Spesialhandel. Spesialhandel omfatter ved import bare de varer som er innført til bruk i landet, mens eksporten omfatter varer av nasjonal opprinnelse og innførte varer i fri omsetning. Kilde: UN: International Trade Statistics Yearbook IMF: Directions of Trade Statistics Yearbook Britannica Book of the Year Mer informasjon: Statistisk årbok

284 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 323 Importverdi, etter anvendelsesområde 1. Mill. kr I alt , , , , , ,6 Investeringsvarer , , , , , ,5 Transportmidler ekskl. personbiler , , , , , ,5 Andre investeringsvarer , , , , , ,9 Vareinnsats , , , , , ,5 Matvarer , , , , , ,9 Deler til maskiner og transportmidler , , , , , ,4 Annen vareinnsats , , , , , ,3 Byggevarer , , , , , ,9 Energivarer , , , , , ,6 Bensin, diesel og lette fyringsoljer , , , , , ,5 Råolje og øvrige brenselsstoffer , , , , , ,3 Elektrisk strøm , , , ,1 862, ,8 Konsumvarer , , , , , ,3 Varige konsumvarer , , , , , ,0 Av dette transportmidler ekskl. personbiler , , , , , ,3 Mindre varige konsumvarer , , , , , ,0 Ikke-varige konsumvarer , , , , , ,2 Av dette matvarer , , , , , ,8 Personbiler , , , , , ,8 Uklassifiserte varer ,3 493,9 55,1 0,0 0,0 0,0 1 Grupperingen følger Broad Economic Categories (BEC). Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Eksportverdi, etter anvendelsesområde 1. Mill. kr I alt , , , , , ,9 Investeringsvarer , , , , , ,0 Transportmidler ekskl. personbiler , , , , , ,4 Andre investeringsvarer , , , , , ,7 Vareinnsats , , , , , ,7 Matvarer ,7 642,0 693,3 739,6 727,0 870,3 Deler til maskiner og transportmidler , , , , , ,6 Annen vareinnsats , , , , , ,9 Byggevarer , , , , , ,6 Energivarer , , , , , ,7 Bensin, diesel og lette fyringsoljer , , , , , ,3 Råolje og øvrige brenselsstoffer , , , , , ,0 Elektrisk strøm , , ,7 946, , ,5 Konsumvarer , , , , , ,1 Varige konsumvarer , , , , , ,9 Av dette transportmidler ekskl. personbiler ,0 545,8 521,4 573,6 581,6 611,8 Mindre varige konsumvarer , , , , , ,0 Ikke-varige konsumvarer , , , , , ,2 Av dette matvarer , , , , , ,8 Personbiler ,0 234,5 236,0 201,8 190,1 223,7 Uklassifiserte varer ,7 62,3 8,5 0,0 0,0 0,0 1 Grupperingen følger Broad Economic Categories (BEC). Kilde: Utenrikshandelen med varer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

285 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 325 Import til de nordiske land Mill. EUR og prosent Danmark Finland Island Norge Sverige Mill. EUR I alt , , , , ,0 Prosent I alt ,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Norden ,43 15,98 24,25 25,10 23,59 Baltikum ,07 3,62 3,15 1,21 1,95 Belgia og Luxembourg... 3,89 2,28 1,81 2,65 4,45 Frankrike ,26 3,61 3,41 3,97 5,11 Hellas ,22 0,24 0,07 0,15 0,15 Irland ,16 0,93 2,52 1,60 1,40 Italia ,13 3,56 3,63 3,28 3,18 Nederland ,66 3,99 4,82 3,95 6,68 Polen ,01 1,28 1,53 1,73 2,47 Portugal ,46 0,46 0,38 0,35 0,33 Russland ,71 13,94 0,48 2,38 3,04 Spania ,04 1,50 1,32 2,27 1,61 Storbritannia ,09 4,46 5,77 7,21 6,84 Sveits ,24 0,97 1,67 1,03 1,05 Tyskland ,80 14,94 13,88 13,43 18,04 Østerrike ,16 0,98 0,65 0,79 1,03 Europa for øvrig ,23 4,06 3,56 3,07 3,31 Egypt ,02 0,03 0,02 0,04 0,02 Sør-Afrika ,26 0,13 0,08 0,22 0,26 OPEC-land i Afrika ,02 0,00 0,00 0,08 0,10 Afrika for øvrig ,17 0,39 0,18 0,95 0,10 USA ,89 4,18 9,36 5,14 3,46 Canada ,40 0,49 1,52 2,54 0,36 Brasil ,28 0,87 0,20 0,93 0,43 OPEC-land i Amerika.... 0,19 0,02 0,55 0,03 0,22 Amerika for øvrig ,16 1,29 1,02 1,69 0,74 Kina ,85 6,00 5,13 5,61 2,77 India ,80 0,28 0,38 0,38 0,36 Israel ,13 0,20 0,18 0,16 0,12 Japan ,01 3,28 5,28 3,17 2,15 OPEC-land i Asia ,46 0,40 0,16 0,34 0,68 DAEs ,61 3,91 2,61 3,53 3,14 Asia for øvrig ,66 0,99 0,29 0,82 0,48 Australia ,21 0,71 0,10 0,15 0,32 Oseania for øvrig ,31 0,04 0,04 0,04 0,05 Andre land ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1 DAE (Dynamic Asian Economies): Hongkong, Malaysia, Singapore, Sør-Korea, Taiwan og Thailand. Kilde: Nordiske statistikkbyråer og Den finske stats tollkontroll (Finnish National board of Customs). Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, Statistisk årbok

286 Nasjonalregnskap og utenrikshandel 326 Eksport fra de nordiske land Mill. EUR og prosent Danmark Finland Island Norge Sverige Mill. EUR I alt , , , , ,1 Prosent I alt ,00 100,00 100,00 100,00 100,00 Norden ,87 15,77 9,63 11,78 21,73 Baltikum ,99 3,98 1,45 0,30 1,14 Belgia og Luxembourg.... 1,59 2,46 2,14 2,50 4,41 Frankrike ,19 3,43 3,73 9,29 4,95 Hellas ,74 0,51 0,70 0,19 0,55 Irland ,43 0,63 1,12 1,78 0,54 Italia ,31 3,08 0,97 2,85 3,48 Nederland ,19 4,83 12,51 9,93 4,53 Polen ,03 1,97 2,05 0,81 1,76 Portugal ,26 0,54 2,65 0,55 0,52 Russland ,48 10,95 1,01 0,80 1,66 Spania ,71 2,45 7,44 2,42 2,96 Storbritannia ,83 6,71 17,83 25,04 7,43 Sveits ,97 0,91 1,25 0,27 0,96 Tyskland ,16 10,63 15,86 12,61 10,35 Østerrike ,79 0,74 0,27 0,23 0,94 Europa for øvrig ,03 3,81 0,90 1,61 3,47 Egypt ,14 0,40 0,00 0,05 0,34 Sør-Afrika ,21 0,73 0,12 0,06 0,57 OPEC-land i Afrika ,23 0,26 1,67 0,07 0,56 Afrika for øvrig ,35 0,82 0,06 0,43 0,87 USA ,57 5,83 8,93 6,59 10,73 Canada ,86 1,04 0,99 3,78 1,10 Brasil ,30 0,45 0,04 0,39 0,59 OPEC-land i Amerika ,06 0,15 0,00 0,02 0,11 Amerika for øvrig ,89 1,57 1,62 0,82 1,43 Kina ,28 2,97 0,87 0,88 1,97 India ,60 0,53 0,03 0,19 0,73 Israel ,24 0,30 0,03 0,06 0,28 Japan ,32 1,67 3,23 0,98 1,55 OPEC-land i Asia ,30 4,58 0,01 0,31 2,37 DAEs ,62 2,70 0,71 2,00 2,48 Asia for øvrig ,78 1,54 0,03 0,17 1,11 Australia ,79 0,83 0,13 0,18 1,17 Oseania for øvrig ,25 0,16 0,02 0,06 0,15 Andre land ,63 0,08 0,00 0,00 0,48 1 DAE (Dynamic Asian Economies): Hongkong, Malaysia, Singapore, Sør-Korea, Taiwan og Thailand. Kilde: Nordiske statistikkbyråer og Den finske stats tollkontroll (Finnish National board of Customs). Mer informasjon: Nordisk statistisk årsbok, Statistisk årbok 2007

287 Næringsvirksomhet

288 Hovedtall næringsvirksomhet 327 Bedrifter etter næringsområde og storleiksgrupper. 1. januar 2007 Kjelde: Bedrifter, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: I alt Utan tilsette 1-4 tilsette 5-9 tilsette tilsette tilsette tilsette tilsette 250 tilsette eller fleire I alt Jordbruk og skogbruk Fiske Utvinning av energiråstoff Anna bergverksdrift og utvinning Produksjon av nærings- og nytingsmiddel Produksjon av tekstilar og tekstilvarer Produksjon av lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsverksemd Produksjon av kol- og petroleumsprodukt Produksjon av kjemikaliar og kjemiske produkt Produksjon av gummi- og plastprodukt Produksjon av andre ikkje-metallhaldige mineralprodukt Produksjon av metall og metallprodukt Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkt Produksjon av transportmiddel Annan industriproduksjon Kraft- og vassforsyning Byggje- og anleggsverksemd Varehandel, reparasjon av kjøretøy og hushaldningsapparat Transport og kommunikasjon Finansiell tenesteyting og forsikring Eigedomsdrift, forretningsmessig tenesteyting og utleige Offentleg forvalting Undervisning og helse Andre sosiale og personlege tenester Lønt husarbeid, internasjonale organisasjonar Uoppgitt næring Informasjonssektoren Bedrifter Sysselsatte Omsetning. Mll. kr Informasjonssektoren IKT-sektoren IKT-Industri IKT-Varehandel IKT-Telekommunikasjon IKT-Konsulentvirksomhet Innholdssektoren Forlagsvirksomhet Informasjonstjenester Radio og fjernsyn Film og video Kilde: Strukturstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

289 Hovedtall næringsvirksomhet 329 Nye føretak, etter type nyregistrering og bestand. 1. januar Kjelde: Føretak, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Bestand 1. januar Nye føretak i alt Nyetablering Eigarskifte Personleg åtte føretak 1, etter næring og kjønn på rolleinnehavar. 330 Nyetableringar 2005 Næring Innehavarar i alt Enkeltpersonføretak Andre personleg åtte føretak 2 1 Føretak med kun juridiske personar (føretak) som deltakarar, og utan deltakaropplysningar, er haldne utanfor denne statistikken. 2 Andre personleg åtte føretak er organisasjonsformene ansvarleg selskap og selskap med delt ansvar. Kjelde: Føretak, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Kjønn Prosentdel kvinner Prosentdel menn Føretak i alt Innehavarar i alt Kjønn Prosentdel kvinner Prosentdel menn I alt ,6 65, ,3 75,7 C - Bergverksdrift og utvinning ,9 86, ,5 62,5 D - Industri ,2 63, ,0 72,0 E - Kraft- og vassforsyning , ,0 F - Byggje- og anleggsverksemd ,7 97, ,9 94,1 G - Varehandel, reparasjon av motorvogner, hushaldsvarer og varer til personleg bruk ,6 62, ,3 71,7 H - Hotell- og restaurantverksemd ,6 55, ,0 63,0 I - Transport, lagring og kommunikasjon ,0 87, ,7 82,3 J - Finansiell tenesteyting og forsikring ,3 88, ,5 87,5 K - Eigedomsdrift, utleigeverksemd og forretningsmessig tenesteyting ,4 69, ,2 78,8 M- Undervisning ,1 53, ,1 62,9 N - Helse- og sosialtenester ,2 34, ,9 46,1 O - Andre sosiale og personlege tenester ,3 50, ,5 71,5 P - Lønt arbeid i private hushald ,7 33, Uoppgitt ,3 66, ,1 81,9 Statistisk årbok

290 Hovedtall næringsvirksomhet 331 Skattegrunnlag, utlignede skatter og skattefradrag for aksjeselskaper. Mill. kr Skattbar inntekt Nettoformue Inntektsskatt Formuesskatt Særskatt Tonnasjeskatt Grunnrenteskatt Naturressursskatt Fradrag for naturressursskatt Godtgjørelsesfradrag Kreditfradrag Forsknings- og utviklingsfradrag Kilde: Skattestatistikk, etterskuddspliktige, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Nøkkeltal for ikke-finansielle aksjeselskaper, etter næringshovedområde Driftsmargin. Prosent Resultatgrad. Prosent Totalrentabilitet. Prosent Kilde: Regnskapsstatistikk, årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Egenkapitalrentabilitet. Prosent Egenkapitalandelgrad Likviditets- Prosent Antall foretak I alt ,7 20,1 13,7 19,7 39,2 1, Primærnæringer ,2 16,1 10,0 21,0 31,1 1, Olje- og gassutvinning ,6 46,4 30,6 35,5 34,8 0, Industri og bergverksdrift ,5 14,0 8,9 15,2 44,3 1, Kraft- og vannforsyning ,6 34,4 7,6 9,1 47,4 1, Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 5,9 10,9 28,3 26,2 1, Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet.... 3,5 4,4 10,0 21,3 31,3 1, Samferdsel ,7 16,3 7,9 14,1 40,9 1, Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift. 18,3 30,3 10,1 19,0 39,1 1, Andre tjenester ,7 8,2 10,1 20,5 34,2 1, Uoppgitt næring ,7 161,2 10,9 15,3 57,6 2, Statistisk årbok 2007

291 Hovedtall næringsvirksomhet 333 Utvalgte regnskapstall for ikke-finansielle aksjeselskaper. Mill. kr og prosent Kilde: Regnskapsstatistikk, årsregnskaper for ikke-finansielle aksjeselskaper, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Resultat av finansielle poster Ordinært resultat før skattekostnad Ekstraordinær inntekt Ekstraordinær kostnad Skattekostnad Årsresultat Avsatt til egenkapital Konsernbidrag Avsatt til utbytte Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Driftsmargin. Prosent ,9 7,8 9,5 12,0 14,7 Resultatgrad. Prosent ,7 7,6 10,1 16,3 20,1 Totalrentabilitet. Prosent ,4 6,7 7,7 11,0 13,7 Egenkapitalrentabilitet. Prosent ,6 4,5 8,6 15,5 19,7 Egenkapitalandel. Prosent ,3 35,2 36,3 36,8 39,2 Likviditetsgrad ,09 1,09 1,09 1,06 1,13 Antall aksjeselskaper Statistisk årbok

292 Jordbruk, jakt og skogbruk 334 Jordbruksbedrifter, etter storleiken på jordbruksareal i drift og fylke I alt Storleiksklasser. Dekar * * * 2 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Gjeld bedrifter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Medrekna samdrifter osv. med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kjelde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Jordbruksbedrifter med ymse vekstar og gjennomsnittleg areal per 335 jordbruksbedrift som dyrkar veksten Korn og oljevekstar til mogning Potet Eng til slått og beite 1 Dekar per jordbruksbedrift Korn og oljevekstar Potet til mogning Eng til slått og beite ,5 2, ,3 3, ,3 2,6 42, ,3 2,4 52, ,6 5,0 73, ,7 14,5 114, ,3 15,8 119, ,6 17,8 126, ,2 20,1 136, ,9 22,1 144, ,8 25,0 152, ,9 27,9 160,9 2006* ,3 33,3 168,3 1 For 1969 er frøeng medrekna. 2 Gjeld bedrifter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 3 Medrekna samdrifter osv. med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kjelde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

293 Jordbruk, jakt og skogbruk 336 Gjennomsnittleg bruksstorleik 1, etter fylke. 2006*. Dekar Gjennomsnittleg bruksstorleik. Dekar dekar dekar dekar Landsgjennomsnitt: 202 Datakjelde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk Jordbruksbedrifter etter storleiken på jordbruksareal i drift dekar dekar 5-49 dekar * 1 1 Medrekna samdrifter osv. med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kjelde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

294 Jordbruk, jakt og skogbruk 337 Jordbruksareal, etter fylke dekar Jordbruksareal i drift i alt Korn og oljevekstar til mogning I alt Av dette Kveite Bygg Havre Rotvekstar til fôr, grønfôr og silovekstar Poteter Andre vekstar på åker og i hage og brakk 1 Gjeld bedrifter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Medrekna samdrifter osv. med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kjelde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Eng til slått og beite I alt Av dette fulldyrka * * 2 Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Jordbruksbedrifter med økologisk drift, økologisk godkjent drive 338 jordbruksareal etter bruken og areal under omlegging til økologisk drift Jordbruksbedrifter inspisert for økologisk drift Dekar Økologisk godkjent drive jordbruksareal i alt Fulldyrka eng Overflatedyrka eng Innmarksbeite Grøngjødsla areal Grønfôr og silovekstar Korn Potet Grønsaker Urter Frukt Bær Andre vekstar Jordbruksareal under omlegging Gjeld registreringar per 31. juli. Kjelde: Debio. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

295 Jordbruk, jakt og skogbruk 339 Avling i jordbruket. Kg per dekar Kveite Rug og rugkveite Bygg Havre Oljevekstar til mogning Potet Høy * Omfattar all avling frå eng til slått, omrekna til høy. Tala f.o.m kan ikkje samanliknast med tidlegare år grunna endra berekningsmåte. Kjelde: Jordbruksavlingar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Avling i jordbruket, etter fylke. 2006* tonn Korn i alt Av dette Kveite Bygg Havre Oljevekstar til mogning Potet Høy 1 I alt Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Omfattar all avling frå eng til slått, omrekna til høy. Kjelde: Jordbruksavlingar, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og Statistisk årbok

296 Jordbruk, jakt og skogbruk 341 Landareal, jordbruksareal og avling. Utvalgte land Areal hektar 1 Jordbruksareal Landareal Flerårige Fulldyrket jord vekster Varig beite Jordbruksareal etter bruk hektar Hvete 2 Rug Bygg Havre Hele verden Norge * - 172* 86* 6* 153* 74* Danmark * 27* 702* 58 Finland Island Sverige * * 21* 374* 190* Albania * Belgia Bosnia-Hercegovina Bulgaria Estland Frankrike Hellas Irland * * 89* * 16* Italia * * Kroatia Latvia Litauen * 49* 350* 58* Makedonia * 5* 50* 2* Nederland Polen Portugal * 34* 11* 59* Romania Russland * 1 900* 9 562* 3 430* Serbia og Montenegro Slovakia * 24* 206* 20* Slovenia Spania Storbr. og Nord-Irland Sveits Tsjekkia Tyskland Ukrania Ungarn Østerrike Algerie Egypt Marokko * * 8 40 Sør-Afrika Tunisia * - 381* 8 9 Canada Mexico USA Argentina Brasil Chile Peru * * 8 10 Uruguay India * - 755* - Iran * Japan * 0 60* 1* Kina * * Pakistan Tyrkia Australia New Zealand Statistisk årbok 2007

297 Jordbruk, jakt og skogbruk Jordbruksareal etter bruk hektar Avling tonn Mais Ris Poteter Hvete 2 Rug Bygg Havre Mais Ris Poteter 1 Tall gjelder Tallene for Belgia er inkludert Luxembourg. 2 Inkl. spelt. 3 Offisielle tall for 2006 fra Statistisk sentralbyrå. 4 Ekskl. Kvitsjøen og Azor Sea. 5 Inkl. Kashmir-Jammu og Sikkim. 6 Inkl. Taiwan. 7 Ekskl. Kashmir-Jammu. 8 FAO-estimat. Kilde: FAO: Production Yearbook. Mer informasjon: Sukkerroer Sukkerroer * - 390* 28* 552* 258* * * 48* * 3 730* 325* * 48* 2 250* 106* 1 587* 747* * * * * * * * 31* * 106* * 72* * 1 370* 1 810* * * * 22* 1 476* 104* 975* 105* * 34* 3* 14* 2* 330* 9* 136* * 94* * * 25* * 275* 24* * * 125* * 3 630* * 4 569* 3 179* 572* * * * 1 700* 75* 799* 47* 943* * 128* * * * * * 3* 25* 61* * 10* 607* 3 108* * 45* * 2 989* * * * * * * 350* 265* - 180* * * 2 350* 3 200* * * * * * * * * * * 850* 0 190* 2* * * * * * * * * * * * * 80* * * * Statistisk årbok

298 Jordbruk, jakt og skogbruk 342 Veksthusgartneri, etter veksthusareal. Bedrifter med 300 m 2 og over m 2 Av dette med Bedrifter i alt m m m m m m m 2 og over Kilde: Jordbruksteljinga, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Avling i hagebruket. Tonn * Frukt i alt Eple Pære Plomme Morellar Kirsebær Hagebær i alt Av dette Solbær Jordbær Bringebær Grønsaker på friland Av dette Blomkål Sommarkål Haust- og vinterkål Kinakål Kålrot Gulrot Konserveserter Purre Kepalauk Grønsaker i veksthus Agurk Tomat Salat Gjeld bedrifter med minst 1 dekar frukttre. 2 Gjeld bedrifter med minst 1 dekar solbær, minst 1 dekar jordbær eller 1 dekar bringebær. 3 Gjeld bedrifter med minst 1 dekar grønsaker på friland eller minst 300 m 2 veksthusareal. Kjelde: Statens landbruksforvaltning, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

299 Jordbruk, jakt og skogbruk 344 Jordbruksbedrifter 1 med ymse husdyrslag og gjennomsnittleg buskapsstorleik Storfe Ku Alssvin Sau over 1 år Mjølkegeit 2 Dyretal per jordbruksbedrift Sau over Storfe Ku Alssvin 1 år Mjølkegeit , ,2 4, ,6 5,3 5,0 12,1 20, ,0 9,6 9,7 19,4 33, ,3 11,7 16,1 31,1 45, ,3 13,2 27,2 42,1 68, ,6 13,5 30,6 43,4 71, ,4 14,0 33,3 45,2 73, ,9 14,5 36,0 46,9 74, ,9 15,2 39,7 49,6 77, ,1 15,6 43,2 51,9 78, ,9 16,1 47,6 54,9 80,7 2006* ,5 16,8 53,5 55,8 82,5 1 Gjeld jordbruksbedrifter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 Før 1999 medrekna hanndyr. 3 Medrekna samdrifter osv. med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kjelde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Husdyr 1 etter fylke Hest Storfe I alt Alssvin Sau over 1 år Mjølkegeit 2 Høner * * 4 Østfold Akershus og Oslo : Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder : Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Gjeld bedrifter med minst 5,0 dekar jordbruksareal i drift. 2 Før 1999 medrekna hanndyr. 3 Medrekna hanar. 4 Medrekna samdrifter osv. med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kjelde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Ku Statistisk årbok

300 Jordbruk, jakt og skogbruk 346 Husdyrhold. Utvalgte land stk. Hester Muldyr og esler 1 Tall for kyllinger er gitt i millioner. 2 Offisielle tall for 2006 fra Statistisk sentralbyrå. 3 FAO-estimat. Kilde: FAO: Production Yearbook. Mer informasjon: Storfe Bøfler Kameler Svin Sauer Geiter Kyllinger 1 Hele verden Norge * - 920* * 2 356* 72* 10* Danmark Finland Island Sverige Albania Belgia Bosnia-Hercegovina Bulgaria Estland Frankrike * 9 113* 1 198* Hellas Irland Italia Kroatia Latvia * Litauen * Makedonia Nederland Polen Portugal Romania Russland Serbia og Montenegro * * 182* 15* Slovakia Slovenia Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkia Tyskland * * 2 138* 170* Ukrania * Ungarn Østerrike Algerie Egypt Marokko Sør-Afrika Tunisia Canada Mexico USA Argentina Brasil Chile Peru Uruguay India Indonesia Iran Japan * * Kina * * Pakistan Tyrkia Australia New Zealand * Statistisk årbok 2007

301 Jordbruk, jakt og skogbruk 347 Husdyrhald på økologisk godkjende jordbruksbedrifter 1 Gjeld registreringar per 31. juli. 2 Gjeld registreringar per 31. desember. Kjelde: Debio. Meir informasjon: Hest Storfe Mjølkeku Ammeku Anna storfe Vinterfôra sau Geit Mjølkegeit Ammegeit Anna geit Svin Verpehøner Pelsdyr og tamrein Sølvrevtypar Blårev og krysningstypar 1 Tal f.o.m kan ikkje samanliknast med tidlegare år fordi datagrunnlaget er endra. Kjelde: Norges Pelsdyralslag, Reindriftsforvaltningen. Meir informasjon: og Mink Tamrein 1 Driftseiningar med tamrein Husdyrprodukt til sal og heimeforbruk I alt 1 Hest Storfe 1 Medrekna kjøt av geit, tamrein og kanin. Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Meir informasjon: Kjøt Av dette Sau og lam Fjørfe Mjølk Kumjølk Tonn liter Tonn * Svin Geitemjølk Egg Ull Statistisk årbok

302 Jordbruk, jakt og skogbruk 350 Slakt godkjent til folkemat I alt Svin Ku Kvige/okse Kalv Sau Geit Hest Fjørfe 1 Anna kjøt 2 Talet på slakt Tonn Talet på slakt i stk. 2 Vilt. 3 Rein, kval, vilt. Kjelde: Statens landbruksforvaltning, kontrollerte slakt, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Produksjon av mjølk til sal og heimeforbruk, etter totalrekneskapen for 351 jordbruket. Mill. liter Produkt * Kumjølk Meierileveranse Direkte sal Heimeforbruk Geitemjølk ,7 26,2 23,3 26,6 21,7 21,7 20,5 Meierileveranse ,8 25,1 22,2 25,7 21,2 20,8 19,7 Anna sal ,6 1,0 1,0 0,9 0,4 0,9 0,8 Heimeforbruk ,3 0,3 0, Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

303 Jordbruk, jakt og skogbruk 352 Sal av handelsgjødsel og kraftfôr. Tonn Handelsgjødsel (verdistoff) Kraftfôr 1 I alt Nitrogen (N) Fosfor (P) Kalium (K) I alt 1 Fiskefôrblandingar er ikkje medrekna. Kjelde: Statens Landbrukstilsyn, Statens landbruksforvaltning. Meir informasjon: og Til drøvtyggjarar Til svin Til fjørfe Andre kraftfôrblandingar Arbeidsinnsats 1 i jordbruksbedrifter, etter næring, type arbeidskraft og fylke Arbeidsinnsats i alt I alt I jordbruk og hagebruk Utført av brukar og ektemake/sambuar Utført av andre I skogbruk I tilleggsnæringar timeverk Prosent 1968/ / / / / / / / Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Gjeld bedrifter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. 2 For 1968/69 er talet på timeverk rekna om frå dagsverk etter talet på timeverk per dagsverk i 1975/76. 3 Medrekna utmarksnæringar. 4 Medrekna samdrifter osv. med mindre enn 5 dekar jordbruksareal i drift. Kjelde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

304 Jordbruk, jakt og skogbruk 354 samboer 1. Kr Gjennomsnittlig inntekt, formue og skatt for hovedbruker og ektefelle/ Alminnelig inntekt i alt I alt Pensjoner Personinntekt I alt Pensjonsgivende inntekt Nettoformue Lønnsinntekt Næringsinntekt Jordbruk, skogbruk og fiske Andre næringer 1 Gjelder for jordbruksbedrifter med personlig bruker. Med hovedbruker menes den personen som regnes som hovedansvarlig for jordbruksdrifta på bedriften. 2 Gjelder bedrifter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Kilde: Jordbruksstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Utliknet skatt Totalrekneskap for jordbruket * Mill. kr A. Produksjonsinntekter a. Planteprodukt Korn, erter og oljevekstar til mogning Potet Hagebruksprodukt (grønsaker, frukt, bær, blomster) Andre planteprodukter b. Husdyrprodukt Mjølk Kjøt Ull Egg Pelsdyr Andre husdyrproduksjoner c. Andre inntekter d. Endring i buskapsverdi B. Kostnader Handelsgjødsel og kalk Innkjøpt fôr Såfrø og planter Energi og smørjemiddel Andre kostnader Vedlikehald Leasing Kapitalslit C. Økonomisk resultat Direkte tilskott Godtgjersle til arbeid og kapital (A-B+1) Realrente på lånt kapital Godtgjersle til arbeid og eigen kapital (2-3) Kroner per årsverk Godtgjersle til arbeid og kapital Godtgjersle til arbeid og eigen kapital årsverk Arbeidsinnsats i jordbruket ,5 134,6 101,2 81,6 65,7 62,9 1 Ikkje medrekna forbruk til såkorn og fôr i jordbruket. 2 Før 1990 delvis ein del av kapitalslit. 3 Omfattar verdireduksjon på driftsbygningar, maskinar, grøfter og bilar, utrekna etter inflasjonsjustert saldometode. Kjelde: Budsjettnemnda for jordbruket. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

305 Jordbruk, jakt og skogbruk 356 Rekneskapsresultat i jordbruket, etter landsdel Talet på jordbruksbedrifter som deltok i Driftsgranskingane Jordbruksareal Jordbrukskapital per 31. desember Per jordbruksbedrift Produksjonsinntekter til Kostnader Driftsoverskott Arbeidsfortenesta Lønsevne 1 familien Forrenting 2 1 Arbeidsinntekt i alt for familie og leigehjelp. 2 Driftsoverskott minus berekna normal godtgjersle til familien. 3 Driftsoverskott frå jordbruk, skogbruk og anna, minus gjeldsrente og kår. 4 Ikkje medrekna tariffløn på gratishjelp frå Kjelde: Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Meir informasjon: Nettoinntekt per familie 3 Dekar kr ,4 339,4 221,9 117,5 84,5 115,1 13,4 133, ,0 486,5 320,2 166,3 102,7 145,9 12,2 190, ,4 650,2 431,9 218,3 129,3 186,5 3,2 285, ,8 616,3 433,2 183,0 117,0 178,1-43,9 320, ,2 693,1 498,1 195,0 115,6 183,8-86,7 401, ,0 735,1 537,9 197,2 112,4 181,7-100,7 402, ,9 791,5 549,2 242,3 152,8 211,0-66,5 466, ,4 819,8 593,6 226,0 159,4 220,6-92,1 470, ,0 838,5 609,6 228,9 172,5 236,4-91,6 507, ,6 875,9 647,3 228,6 182,9 249,0-95,2 527, Landsdel Austlandet Flatbygder , ,9 866,1 241,8 182,5 245,2-28,6 632,4 Andre bygder ,8 676,8 511,5 165,3 129,4 184,0-147,9 493,8 Agder og Rogaland. Jæren , , ,8 338,1 261,9 349,9-59,0 561,3 Andre bygder ,0 995,3 762,4 232,9 179,4 269,2-118,0 520,2 Vestlandet ,6 718,7 512,3 206,4 167,6 225,5-128,4 475,4 Trøndelag Flatbygder ,7 873,0 615,2 257,8 214,3 272,2-65,0 561,8 Andre bygder ,5 838,0 570,1 267,9 226,1 303,4-94,4 528,2 Nord-Noreg ,0 778,2 531,0 247,2 212,7 285,9-91,1 452,3 Statistisk årbok

306 Jordbruk, jakt og skogbruk 357 Jegere 1 som løste jegeravgiftskort Jegere Prosent I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner 1993/ ,0 97,2 2,8 1994/ ,0 96,9 3,1 1995/ ,0 96,7 3,3 1996/ ,0 96,5 3,5 1997/ ,0 96,2 3,8 1998/ ,0 96,0 4,0 1999/ ,0 95,5 4,5 2000/ ,0 95,0 5,0 2001/ ,0 94,8 5,2 2002/ ,0 94,5 5,5 2003/ ,0 94,4 5,6 2004/ ,0 94,1 5,9 2005/ ,0 93,9 6,1 2006/ ,0 93,7 6,3 1 Omfatter personer bosatt i Norge. Kilde: Jegerregister, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Småviltjakt Viltart 2000/ / / / / /06 Alle småviltarter Av dette Storfugl Orrfugl Ryper Ringduer Kråke Skjære og nøtteskrike Ender Gjess Måker Skarver Hare Rødrev Inkluderer arter ikke spesifisert under. Kilde: Jakt, småvilt og rådyr, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Hjortevilt. Felt under ordinær jakt og registrert avgang utenom ordinær jakt 1 År 2 Ordinær jakt Registrert avgang utenom ordinær jakt 1 Elg Villrein Hjort Rådyr Elg Villrein Hjort Rådyr : Registrert avgang utenom ordinær jakt omfatter dyr felt ulovlig, felt som skadedyr, drept av bil og tog, forulykket, tatt av rovdyr, avlivet av humane grunner osv. 2 Registrert avgang utenom ordinær jakt refererer seg til jaktår (1. april-31. mars) tilsvarer jaktåret 2005/06; 2006 tilsvarer 2006/07 osv. Kilde: Elgjakt, villreinjakt, hjortejakt, rådyrjakt, registrert avgang utenom ordinær jakt av hjortevilt, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Statistisk årbok 2007

307 Jordbruk, jakt og skogbruk 360 Hjortevilt. Felt elg, hjort og villrein Antall Elg Hjort Villrein Kilde: Elgjakt, villreinjakt, hjortejakt, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Felte rovdyr 1. Årsgjennomsnitt Bjørn Ulv Jerv Gaupe Ørn Bjørn Ulv Jerv Gaupe Ørn / / / / / / / / / / / / / Statistikken viser antall utbetalte rovviltpremier. Etter at artene ble fredet, vises all registrert avgang. 2 Fra kommer i tillegg 40 ulver og 56 ørner. Etter 1961 er også bjørn det ikke er utbetalt premie for tatt med. 3 Ørn ble fredet fra og med 1969, ulv fra og med 1972 og bjørn fra og med Jerv ble fredet i Sør-Norge fra 1975 og i hele landet fra 1981, inntil lisensjakt ble innført i Gaupe ble fredet i Sør-Norge fra 1992, inntil kvotejakt ble innført i Kilde: Statistiske oversikter 1948, Historisk statistikk 1968, 1978, jaktatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

308 Jordbruk, jakt og skogbruk 362 Bygging av skogsveier. Kilometer Kilometer Nye traktorveier Nye bilveier 500 Ombygde bilveier Kilde: Skogsveier for motorkjøretøyer, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Skogkultur, skogreising og skoggrøfting 1 Planting Rydding og ugraskontroll Antall utsatte planter Tørrlagt areal Nygrøfting Grøftelengde Utgifter i alt 1 1 Tallene gjelder skogkulturarbeid som er utført med skogavgiftsmidler og/eller som har fått statstilskott. 2 Kostnader for Finnmark mangler. Kilde: Skogkultur og skoggrøfting, Statistisk sentralbyrå, Skogavdelingen, Landbruksdepartementet. Mer informasjon: Av dette offentlige tilskudd km 2 Mill. km 2 km kr Statistisk årbok 2007

309 Jordbruk, jakt og skogbruk 364 Skogtaksering 1. Stående volum og årlig tilvekst Takseringsår Stående volum, under bark Årlig tilvekst, under bark I alt Per dekar I alt Per dekar m 3 m m 3 m , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 1 Produktiv skog. Kilde: Norsk institutt for jord- og skogkartlegging. Mer informasjon: Avvirket trevirke 1, etter kjøpergruppe og fylke m 3 I alt 1 Til salg. Kilde: Skogavvirkning for salg, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I alt Bartretømmer etter kjøpergruppe Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Andre kjøpere Lauvtretømmer 1993/ / / Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Ved Statistisk årbok

310 Jordbruk, jakt og skogbruk Avvirkning for salg. Eiendommer 1. Framdrevet virke, etter type arbeidskraft og 366 produktivt skogareal Skogeiendommer Gjennomsnittlig avvirkning på Med I alt eiendommer med av- avvirkning virkning Framdrevet virke Hogst Eier og ulønna familiemedlemmer 1 Gjelder virke til salg på eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Kilde: Landbruksundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Leid hjelp Terrengtransport Eier og ulønna familiemedlemmer Leid hjelp Prosent m m 3 Prosent Produktivt skogareal dekar " " " " " " " Avvirkning av industrivirke. Utvalgte land m 3 Region og land Bartre Lauvtre Skogmark ha EU Belgia Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Irland Italia Kypros Latvia Litauen Luxemburg Malta Nederland Polen Portugal Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sverige Tsjekkia Tyskland Ungarn Østerrike Norge Skogmark tilsvarer ECE/FAO's definisjon av skog. Kilde: FAOSTAT database, desember Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

311 Jordbruk, jakt og skogbruk 368 Totalregnskap for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk 1. Mill. kr 1 Utenom laksefiske. Kilde: Skogstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: * 2001* 2002* 2003* 2004* 2005* A. Inntekter 1. Skogprodukter levert i året (pris fra produsent) a. Tømmer for salg b. Tømmer til bruk på gårdene c. Ved til salg og eget bruk d. Inntekter fra jakt og fiske e. Juletrær f. Pyntegrønt I alt Investeringsarbeid utført med egne produksjonsfaktorer a. Skogkulturarbeid b. Bygging av skogsveier I alt Inntekter i alt B. Kostnader 3. Driftskostnader a. Kjøp av entreprenørtjenester b.tømmermålingsavgift c. Skogbruksplaner d. Suppleringsplanting I alt Varer og tjenester mottatt fra andre sektorer a. Leie av maskiner og redskap fra jordbruket b. Andre varer og tjenester c. Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid I alt Kostnader i alt Bruttoprodukt i skogbruket Kapitalslit Næringssubsidier Næringsskatter Lønnskostnader Driftsresultatet i skogbruket Statistisk årbok

312 Fiske og fangst 369 Fiskarar 1 og registrerte fiskebåtar 2 Fiskarar per 31. desember Registrerte hovudfarkostar med motor per 31. desember Dekte I alt Hovudyrke Attåtyrke Av tre og anna Opne I alt Av stål materiale Tal , , Oppgåver frå fiskarmanntalet. 2 Fiskeridirektøren sitt "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster". 3 Revisjon av "Fiskarmanntalet" har ført til endringar i tidlegare publisert statistikk. 4 Revisjon av merkeregisteret har ført til endringar i tidlegare publisert statistikk. 5 Medrekna tre fartøy i 2004, fire fartøy i 2005 og fire fartøy i 2006 med uoppgitt båttype. 6 For 2005 og 2006 kan ein ikkje skilje mellom opne og dekte fartøy. Kjelde: Fiskeridirektoratet. Meir informasjon: og Fangstmengd, etter fiskeslag. 1 Tonn I alt Av dette Lodde Kveite Hyse Torsk Sei Sild : Fersk vekt, : Rund vekt. 2 Medrekna norske fartøy sitt fiske på kvotar kjøpte frå andre land. Kjelde: Fiskeridirektoratet og fiskeri, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Makrell medr. pir * * Statistisk årbok 2007

313 Fiske og fangst 371 Fangstmengd og -verdi, etter ilandføringsstad og fiskeslag. 2006* Fiskeslag Alle fylka Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Troms Finnmark Romsa Finnmárku Tonn rund vekt Mengd i alt Lodde Augepål Kolmule Tobis Hestmakrell Atlantisk makrell Sild Brisling Anna pelagisk fisk Torsk Hyse Sei Brosme Lange Blålange Lyr Lysing Kviting Blåkveite Kveite Raudspette Tunge Smørflyndre Sandflyndre Lomre Slettvar Piggvar Anna flyndre Ål Uer Straum- og vassild Steinbit Breiflabb Rognkjeks Anna botnfisk Pigghå Håbrann Brugde Andre håar og haiar Skate, rokke Anna djupvassfisk Villaks Anna og uspesifisert fisk Krabbe Kongekrabbe Hummar Sjøkreps Reke Skjel Andre skaldyr og blautdyr Anna 1 Statistisk årbok

314 Fiske og fangst 371 (framh.). Fangstmengd og -verdi, etter ilandføringsstad og fiskeslag. 2006* Fiskeslag Alle fylka Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku kroner Verdi i alt Lodde Augepål Kolmule Tobis Hestmakrell Atlantisk makrell Sild Brisling Anna pelagisk fisk Torsk Hyse Sei Brosme Lange Blålange Lyr Lysing Kviting Blåkveite Kveite Raudspette Tunge Smørflyndre Sandflyndre Lomre Slettvar Piggvar Anna flyndre Ål Uer Straum- og vassild Steinbit Breiflabb Rognkjeks Anna botnfisk Pigghå Håbrann Brugde Andre håar og haiar Skate, rokke Anna djupvassfisk Villaks Anna og uspesifisert fisk Krabbe Kongekrabbe Hummar Sjøkreps Reke Skjel Andre skaldyr og blautdyr Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Sør- og Nord-Trøndelag, uoppgitt fylke og fisk utført direkte frå feltet. 2 Verdien er førstehandsverdi som fiskar får utbetalt for fangsten. Kjelde: Fiskeridirektoratet og fiskerier, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og Anna Statistisk årbok 2007

315 Fiske og fangst 372 Fangstmengd, etter hovudgruppe av fiskeslag tonn rund vekt tonn I alt Sild og brisling Makrell og lodde m.m. Torsk og torskearta fisk * Kjelde: Fiskeridirektoratet og fiskerier, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og Sjø- og elvefiske, etter laks og sjøaure. Tonn Sjøfiske 1 Elvefiske 2 Elvar/vassdrag med størst fangst Tana med bielvar (norsk del) , Gaulavassdraget , Orkla , Altaelva , Namsenvassdraget , Mandalselva , Tengs-, Bjerkreimselva , Otra , Numedalslågen , Repparfjordelva m/skaidijohka. 9, Frå og med 1979 har opplysningar for drivgarnfiske blitt samla inn i eigne fangsdagsbøter, og ikkje gjennom laksestyra. Frå og med 1989 er drivgarnfiske forbode. Frå 1993 er det nytta nye rutiner for innsamling. 2 Frå 1993 er det nytta nye rutiner for innsamling. Kjelde: Elvefiske etter laks og sjøaure og sjøfiske etter laks og sjøaure, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og Statistisk årbok

316 Fiske og fangst 374 Selfangst Dyr fanga i alt Grønlandssel Klappmyss Anna 1 Spekkproduksjon i alt. Tonn Fangstverd i alt kr * Storkobbe, snadd og isbjørn. 2 I tillegg kjem 295 sel til vitskaplege føremål og grønlandssel som drukna i garn i Varangerfjorden. 3 Medrekna subsidiar på kr 1,50 per kg. 4 Selfangsten er ikkje omsett. 5 Medrekna 60 dyr til vitskaplege føremål. 6 Medrekna 78 dyr til vitskaplege føremål. Kjelde: Fiskeridirektoratet. Meir informasjon: Kvalfangst Tal Kval Småkval Kvalfangst i Antarktis. 2 Frå tidleg 80-tal inngår berre vågekval i småkvalfangsten. Fangstane i perioden var fangst til forskningsformål. Kjelde: Fiskeridirektoratet. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

317 Fiske og fangst Driftsresultat for heilårsdrivne fiskebåtar over 8 meter. Gjennomsnittleg per 376 fartøy Talet på båtar 1 Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Ordinært resultat før skatt kr , ,9 628,8 460, , ,1 440,6 199, , ,3 294,4 22, , ,5 688,0 406, , ,9 580,5 256, , ,3 172,8-245, , ,6 501,7 203, , ,1 941,7 626, Båtlengda 8,0-9,9 meter ,0 456,2 30,7 23,4 10,0-14,9 " , ,6 93,4 54,9 15,0-20,9 " , ,7 289,0 158,0 21,0-27,9 " , , ,9 533,3 28,0 meter og over , , , ,9 Alle fartøya i torskefiskeria , ,8 240,6 50,8 Alle fartøya i sildefiskeria , , , ,2 1 Berekna tal. 2 Botnfisk med trål/konvensjonelle reiskapar. 3 Pelagiske fiskeri. Kjelde: Budsjettnemnda for fiskenæringa. Lønnsomhetsundersøkelser for helårsdrevne fiskefartøy 8 m lengde og over. Meir informasjon: Fiskeoppdrett. Slakta mengd laks. Tonn rund vekt Tonn * Tal for 1991 er så usikkert at det ikkje blir publisert. Kjelde: Fiskeridirektoratet og fiskeoppdrett, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og Statistisk årbok

318 Fiske og fangst 378 Fiskeoppdrett. Sal av slakta matfisk. Mengd og førstehandsverdi, etter fylke Mengd Andre I alt Laks Aure Torsk fiskeslag Tonn rund vekt Kjelde: Fiskeridirektoratet og fiskeoppdrett, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og Førstehandsverdi I alt Laks Aure Torsk kr Andre fiskeslag Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Rogaland : : : : Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag : : : : Nord- Trøndelag : 250 : : : Nordland Troms Romsa : : : : Finnmark Finnmárku : 332 : : : 318 Statistisk årbok 2007

319 Fiske og fangst Fiskeoppdrett. Personar i arbeid og arbeidsinnsats. Laks og aure, etter type 379 produksjon og fylke Kjelde: Fiskeridirektoratet og fiskeoppdrett, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og I alt Talet på personar timeverk Matfiskproduksjon Talet på personar timeverk Yngel og/eller setjefiskproduksjon Talet på personar timeverk Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Fiskeoppdrett. Behaldning og svinn av laks og aure på grunn av rømming og 380 sjukdom I alt Laks Aure Behaldning Rømming Sjukdom Behaldning Rømming Sjukdom Behaldning Rømming Sjukdom I 1998 omfatta svinn på grunn av sjukdom også svinn på grunn av sårskadar. Kjelde: Fiskeridirektoratet og fiskeoppdrett, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: og Statistisk årbok

320 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 381 Industri og bergverk. Hovedtall for bedrifter 1, etter næring Utvalgte næringer (SN94) Bedrifter Sysselsatte Bearbeidingsverdi 1 En bedrift er en lokalt avgrenset enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. 2 Merverdiavgift er ikke medregnet. Kilde: Industri, strukturtall, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Bruttoinvestering Markedspriser Faktorpriser Lønnskostnader Produksjonsverdi Mill. kr Industri og bergverk Bergverk Kull og torv Metallholdig malm Bergverk ellers Industri Nærings- og nytelsesmidler Kjøtt og kjøttvarer Fisk og fiskevarer Meierivarer og iskrem Næringsmidler ellers Drikke- og tobakksvarer Tekstil-, bekledningsvarer, lær og lærvarer Tekstiler Klær, beredning og farging av pelsskinn Lær og lærvarer Trevarer Papirmasse, papir og papirvarer Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon mv Petroleumsprodukter og kjemiske produkter Petroleumsprodukter og kjemiske råvarer Kjemiske produkter ellers Gummi- og plastprodukter Andre ikke-metallholdige mineralprodukter Metaller Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr Maskiner og utstyr Elektriske og optiske produkter Kontor- og datamaskiner Andre elektriske maskiner og apparater Radio-, fjernsyns- o.a. kommunikasjonsutstyr Medisinske instrumenter, presisjonsinstrumenter, optiske instrumenter Oljeplattformer Transportmidler Motorkjøretøyer, tilhengere og deler Andre transportmidler Annen industriproduksjon Møbler og annen industriproduksjon Gjenvinning Statistisk årbok 2007

321 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 382 Industri og bergverk. Sysselsatte i bedrifter, etter næringsområde Næringsområde (SN94) Industri og bergverk Bergverk Industri Nærings- og nytelsesmidler Tekstil-, bekledningsvarer, lær og lærvarer Trevarer Papirmasse, papir og papirvarer Forlagsvirksomhet, grafisk produksjon mv Petroleumsprodukter og kjemiske produkter Gummi- og plastprodukter Andre ikke-metallholdige mineralprodukter Metaller Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr Maskiner og utstyr Elektriske og optiske produkter Oljeplattformer Transportmidler Annen industriproduksjon Kilde: Industri, strukturtall, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Sysselsatte i ulike næringsområder. Industri og bergverksdrift Næring Bergverksdrift Næringsmidler Tekstil/bekledning Trevarer Papirmasse/papir Forlag/grafisk Petroleumsprodukter og kjemiske produkter Gummi-/plastprod. Mineralprod. Metaller Metallvarer Maskiner/utstyr Elektr./opt. prod. Oljeplattformer Transportmidler Annen industri Sysselsatte Kilde: Industri, strukturtall, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

322 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 384 Antall bedrifter 1 og sysselsatte i industri og bergverk, etter fylke Hele landet Bedrifter hvor eieren arbeider alene samt bedrifter med mindre enn et halvt årsverk er ikke medregnet. Kilde: Industri, strukturtall, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard Kulldriften. Svalbard Skipet kull i alt Skipet kull - russiske gruver Norske gruver Kullproduksjon Skipet kull Antall Mengde Verdi I alt Til Norge sysselsatte 1 1 Medregnet anleggsarbeidere. Kilde: Bergvesenet med Bergmesteren på Svalbard, Store Norske Spitsbergen Kulkompani og Industristatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Sysselsattsattsatte Syssel- Syssel- Sysselsatte Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Bedrifter Sysselsatte Lønnskostnader Tonn kr Tonn kr Statistisk årbok 2007

323 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Hovedtall for utvinning, rørtransport og tekniske tjenester tilknyttet 386 oljevirksomheten Antall felt i drift Sysselsatte Næring for utvinning av råolje totalt Til havs På land Næring for tekniske tjenester tilknyttet oljeutvinning totalt Lønnskostnader Næring for utvinning av råolje totalt Til havs På land Næring for tekniske tjenester tilknyttet oljeutvinning totalt Bruttoproduksjonsverdi Næring for utvinning av råolje totalt Næring for tekniske tjenester tilknyttet oljeutvinning totalt Næring for rørtransport av råolje og naturgass totalt Vareinnsats Næring for utvinning av råolje totalt Av dette Felt i drift Næring for tekniske tjenester tilknyttet oljeutvinning totalt Næring for rørtransport av råolje og naturgass totalt Ikke-operatørkostnader i næring for utvinning av råolje totalt Bearbeidingsverdi Næring for utvinning av råolje totalt Næring for tekniske tjenester tilknyttet oljeutvinning totalt Næring for rørtransport av råolje og naturgass totalt Produksjonsavgift i næring for utvinning av råolje totalt CO 2 -avgift Næring for utvinning av råolje totalt Næring for rørtransport av råolje og naturgass totalt Bearbeidingsverdi til faktorpris Næring for utvinning av råolje totalt Næring for rørtransport av råolje og naturgass totalt Påløpte investeringer Næring for utvinning av råolje totalt Næring for tekniske tjenester tilknyttet oljeutvinning totalt Næring for rørtransport av råolje og naturgass totalt Kilde: Bergverksdrift og utvinning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

324 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Produksjon av råolje og naturgass og sysselsatte i utvinningen av råolje og 387 naturgass Råolje Naturgass Sysselsatte I alt Til havs På land Mill. Sm 3 Mill. Sm 3 Antall Om lag av økningen i antall sysselsatte fra 1980 skyldes endret definisjon av næringen. Kilde: Olje- og gassvirksomhet, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

325 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 388 Produksjon av råolje og naturgass per felt I alt Felt Gullfaks Oseberg Statfjord Ekofisk Troll Heidrun Snorre Draugen Norne Andre Sm 3 Råolje I alt Felt Ekofisk Frigg 1 Statfjord Åsgard Heimdal Troll Draugen Gullfaks Sleipner Øst Mill. Sm 3 Naturgass Inkluderer Odin, Nordøst-Frigg, Øst-Frigg og Lille-Frigg. Produksjonen ved Nordøst-Frigg og Odin opphørte i henholdsvis 1993 og Kilde: Oljedirektoratet. Mer informasjon: Andre Statistisk årbok

326 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri Påløpte investeringskostnader i utvinning av råolje og naturgass og 389 rørtransport. Mill. kr I alt Utvinning av råolje og naturgass Leting Feltutbygging Varer Tjenester Produksjonsboring Felt i drift Varer Tjenester Produksjonsboring Landvirksomhet Rørtransport Omfatter kontorbygg, baser og terminalanlegg på land. Kilde: Bergverksdrift og utvinning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Verdens største oljeprodusenter Mill. fat per dag 1 Saudi-Arabia Russland USA Iran Mexico Kina Canada De forente arabiske emirater Venezuela Norge Mill. fat per dag 1 Inkludert kondensat og NGL. Kilde: Olje- og energidepartementet, Fakta. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

327 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 391 Produksjon av elektrisk kraft, etter fylke. GWh * I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Svalbard Kjelde: Elektrisitetsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Elektrisitetsforsyning Eining Elektrisitetsverk Tal Kraftproduserande verk " Kraftstasjonar " Vasskraftstasjonar " Produksjon av elektrisk kraft.... GWh Kraftmaskiner (turbinar) MW Generatorar MVA Overførings- og fordelingsanlegg. km Liner " Jord- og sjøkablar " Bruttoproduksjonsverdi Mill. kr Tilverkingsverdi til faktorpris..... " Bruttoinvestering " Innkjøp av varige driftsmidlar.. " Produksjonsanlegg " Sentral- og regionalnett.... " Distribusjonsnett " Anna " Sal av varige driftsmidlar (-).... " Sysselsette Tal Lønnskostnader Mill. kr Resultatgrad ,0 18,0 19,0 21,0 22,8 19,3 20,6 21,1 Totalrentabilitet Prosent 6,0 6,9 5,9 6,0 8,1 8,1 7,5 9,8 Eigenkapitalrentabilitet " 4,8 6,9 5,4 6,1 9,4 8,2 7,6 10,9 Eigenkapitaldel " 42,1 45,7 48,7 47,6 42,4 48,1 49,5 48,0 Kjelde: Elektrisitetsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

328 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 393 Vassmagasininnhald. Prosent av total magasinkapasitet Prosent Median Veke Kjelde: Noregs vassdrags- og energidirektorat og Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Tilgang og bruk av elektrisk kraft. GWh * Produksjon Vasskraft Varmekraft Vindkraft Import Eksport Bruttoforbruk Pumpekraftforbruk Forbruk i kraftstasjonane Tap og statistisk differanse Nettoforbruk i alt Hushald Hytter og fritidshus Jordbruk, skogbruk og fiske Treforedling Kraftintensiv industri Bergverksdrift og annan industri Anna næringsverksemd Kjelde: Elektrisitetsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok 2007

329 Oljeutvinning, bergverksdrift og industri 395 Produksjon og forbruk av elektrisk energi. Utvalgte land Produksjon I alt Varmekraft Vannkraft Kjernekraft Geotermisk 4 Forbruk per innbygger GWh kwh Verden i alt Europa Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Oseania Norge Danmark Finland Island Sverige Belgia Frankrike Storbritannia Irland Hellas Spania Portugal Italia og San Marino Nederland Sveits, Liechtenstein Tyskland Østerrike Polen Romania Ungarn Bulgaria Russland USA Canada Mexico Argentina Brasil Colombia Venezuela Sør-Afrika Iran Saudi-Arabia Kina India Japan Nord-Korea Sør-Korea Filippinene Australia New Zealand Medregnet Monaco. 2 Medregnet Botswana, Lesotho, Swaziland og Namibia. 3 Tallene er estimert av United Nations. 4 Inkluderer elektrisitetsproduksjon fra sol, vind, bølger osv. Kilde: United Nations: Energy Statistics Yearbook Mer informasjon: og Statistisk årbok

330 Bygge- og anleggsvirksomhet Bygge- og anleggsstatistikk. Hovedtall, etter næringsundergruppe. Bedrifter Næringsundergruppe Bedrifter Sysselsatte Omsetning 1 Tallene inkluderer private bedrifter og bedrifter tilhørende statsforetak, statseide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak. 2 Merverdiavgift er ikke medregnet. Kilde: Strukturstatistikk, bygg og anlegg, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Bygg sette i gang og fullførte bygg. Bustader og bruksareal til bustad. 397 Bruksareal til anna enn bustad 1 Tala før 1993 omfattar ikkje bygg for jordbruk, skogbruk og fiske. Kjelde: Byggjearealstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Lønnskostnader Bruttoinvesteringer Mill. kr 2 45 Bygge- og anleggsvirksomhet i alt Grunnarbeid Riving av bygninger og flytting av masse Annen bygge- og anleggsvirksomhet Oppføring av bygninger og andre konstruksjoner Oppføring av bygninger Oppføring av andre konstruksjoner Takarbeid Blikkenslagerarbeid Takarbeid ellers Bygging av veier, flyplasser og idrettsanlegg Bygging av havne- og damanlegg Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Elektrisk installasjonsarbeid Isolasjonsarbeid VVS-arbeid Annen bygginstallasjon Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Stukkaturarbeid og pussing Snekkerarbeid Gulvlegging og tapetsering Maler- og glassarbeid Malerarbeid Glassarbeid Annen ferdiggjøring av bygninger Utleie av bygge- og anleggsmaskiner med personell I alt Bygg sette i gang Bustader Av dette leilegheiter Bruksareal til anna enn Bruksareal, bustad, m m 2 1 I alt Fullførte bygg Bustader Av dette leilegheiter Bruksareal, m 2 Bruksareal til anna enn bustad, m Statistisk årbok 2007

331 Bygge- og anleggsvirksomhet 398 Bygg sette i gang. Bruksareal, etter bygningstype og fylke m 2 I alt Fritidsbygning, bustadgarasje mv. Andre bygningar enn bustadbygning Næringsbygning Kjelde: Byggjearealstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: I alt Industriog lagerbygning Fiskeriog landbruksbygning Kontorog forretningsbygning Samferdselsog kommunikasjonsbygning Hotellog restaurantbygning Undervisningsog kulturbygning Helsebygning Fengsels-, beredskapsbygning mv. I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Bygg sette i gang. Bustader og bruksareal til bustad, etter bygningstype og 399 fylke I alt Tal m 2 I reine bustadbygg og kombinerte bygg med minst 50 prosent bruksareal til bustad Einebustad Tomannsbustad Rekkjehus, kjedehus og andre småhus Kjelde: Byggjearealstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Bustadblokk Bygning for bufellesskap I kombinerte bygg med under 50 prosent bruksareal til bustad Tal m 2 Tal m 2 Tal m 2 Tal m 2 Tal m 2 I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Tal m 2 Statistisk årbok

332 Bygge- og anleggsvirksomhet 400 Bygg sette i gang. Leilegheiter, etter talet på rom, og fylke I alt Leilegheiter Med kjøken og 1 rom 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom Kjelde: Byggjearealstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: 6 rom og over I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Hyblar 401 Antall fritidsbygninger 1 (hytter, sommerhus o.l.) per januar, etter fylke I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Bolighus og våningshus som benyttes som fritidsbolig er ikke inkludert. Kilde: Statistikk over eksisterende bygningsmasse, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

333 Varehandel 402 Varehandel. Hovedtall, etter næringsgruppe Næringsgruppe Bedrifter Sysselsetting Lønnskostnader 1 Omsetning2 Bruttoinvesteringer Mill. kr 3 I alt Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyerog motorsykler. Detaljhandel med drivstoff til motorkjøre-tøyer og motorsykler Handel med motorkjøretøyer Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold ogreparasjon av motorsykler Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler Agentur- og engroshandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler Agenturhandel Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer. Avfall og skrap Engroshandel med maskiner og utstyr Engroshandel ikke nevnt annet sted Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk Butikkhandel med bredt vareutvalg Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikkog toalettartikler Butikkhandel med andre nye varer Butikkhandel med brukte varer Detaljhandel utenom butikk Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk Metoden for beregning av eiere har blitt endret fra For agenturhandel er omsetning lik provisjonsinntekter for formidling av salg for andre bedrifter. 3 Merverdiavgift er ikke inkludert. Kilde: Strukturstatistikk, varehandel, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Oljeselskapa sitt sal av petroleumsprodukt. Mill. liter Produkt Alle produkt Flytande propan og butan Flybensin Bilbensin Jetdrivstoff Fyringsparafin Autodiesel Marine gassoljer og diesel Av dette Bunkers Fyringsolje nr. 1 og Tungdestillat Tung fyringsolje Av dette Bunkers Asfalt og vegolje Smørjemiddel Kjelde: Petroleumsprodukt, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Statistisk årbok

334 Varehandel 404 Omsetning av brennevin, vin og øl per innbygger 15 år og over. Liter Alkoholliter Brennevin Vin Øl Rusbrus i alt Vareliter Alkoholliter Vareliter Alkoholliter Vareliter Alkoholliter Vareliter Alkoholliter ,32 4,85 2,06 5,36 0,69 57,43 2, ,83 3,70 1,57 4,40 0,57 59,99 2, ,85 3,87 1,63 5,08 0,65 57,45 2, ,98 3,87 1,62 5,53 0,71 59,01 2, ,22 4,30 1,77 6,41 0,82 59,01 2, ,27 3,91 1,61 6,46 0,83 63,45 2, ,38 4,00 1,63 7,35 0,93 63,86 2, ,26 3,55 1,45 7,95 0,97 64,92 2, ,08 3,25 1,33 8,13 0,97 63,93 2, ,99 3,03 1,24 7,93 0,95 64,61 2, ,90 2,74 1,12 7,98 0,93 65,41 2, ,67 2,45 1,00 7,84 0,91 62,78 2, ,55 2,38 0,96 7,84 0,92 61,50 2, ,74 2,49 1,00 8,40 0,99 63,65 2, ,79 2,50 1,00 8,78 1,04 63,49 2, ,04 2,56 1,02 9,42 1,12 65,38 2,88 0,43 0, ,28 2,71 1,01 10,75 1,28 67,19 2,95 0,81 0, ,45 2,66 1,05 12,59 1,49 64,68 2,84 1,19 0, ,66 2,67 1,05 13,61 1,62 64,92 2,93 1,48 0, ,49 2,54 1,00 13,49 1,60 63,80 2,82 1,54 0, ,89 2,83 1,12 15,19 1,81 65,34 2,89 1,63 0, ,03 3,09 1,22 15,42 1,84 62,35 2,76 4,87 0, ,22 3,17 1,25 15,77 1,90 67,93 2,96 2,38 0, ,37 3,25 1,28 16,61 2,00 67,20 2,98 2,39 0, ,46 3,29 1,30 16,95 2,05 67,88 3,01 2,42 0,11 1 Tall er ikke tilgjengelig. Kilde: Alkoholomsetning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Brennevins-, vin- og ølomsetning per innbygger 15 år og over. Alkoholliter Alkoholliter 7 6 Rusbrus 5 4 Brennevin 3 Vin 2 1 Øl Kilde: Alkoholomsetning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

335 Hotell- og restaurantvirksomhet 406 Gjestedøgn, etter bedriftsgruppe I alt Hotell og andre overnattingsbedrifter 1 Tala kan ikkje direkte samanliknast med same periode i fjor på grunn av omklassifisering av overnattingsstader og endring i rapporteringsmåtane. Kjelde: Overnattingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Hotell og andre overnattingsstader 1. Kapasitet og gjestedøgn, etter gjestene 407 sin nasjonalitet 1 Hotell og andre overnattingsbedrifter med 20 senger eller meir. Kjelde: Overnattingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Hotell og andre overnattingsstader 1. Gjestedøgn, etter formålet med 408 hotellopphaldet Hotell og andre overnattingsbedrifter med 20 senger eller meir. Kjelde: Overnattingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Campingplassar Hyttegrender 1 Norske Vandrerhjem Kapasitet Hotell Senger Rom I alt Noreg Sverige Gjestedøgn Utlandet Danmark Storbritannia Nederland Tyskland Talet på I alt Kurs/konferanse Yrke Ferie/fritid Andre land Statistisk årbok

336 Hotell- og restaurantvirksomhet Campingplassar 1. Talet på campingplassar og gjestedøgn, etter gjestene sin 409 nasjonalitet Talet på plassar I alt Gjestedøgn Gjestene sin nasjonalitet Overnattingsmåte Noreg Utlandet Sverige Danmark Tyskland Telt/vogn Bubil Hytte Plassar med minst 8 hytter/rom eller 50 einingar og inkl. overnattingar på sesongkontrakt. Kjelde: Overnattingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Hyttegrender 1. Talet på hyttegrender og gjestedøgn, etter gjestene sin 410 nasjonalitet Gjestedøgn I alt Noreg Utlandet Sverige Danmark 1 Hyttegrender med 3 hytter eller meir. Kjelde: Hyttegrendstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Meir informasjon: Talet på hyttegrender Storbritannia Nederland Tyskland Andre land Hotell- og restaurantvirksomhet. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Næringsgruppe Antall bedrifter Sysselsetting Omsetning 1 Lønnskostnader Bruttoinvesteringer Mill. kr 55 Hotell- og restaurantvirksomhet i alt Hotellvirksomhet Drift av hoteller, pensjonater og moteller med restaurant Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten restaurant Annen overnatting Drift av vandrerhjem og turisthytter Drift av campingplasser Overnatting ellers Restaurantvirksomhet Drift av restauranter og kafeer Drift av gatekjøkken, salatbarer og pølseboder Drift av barer Kantine- og cateringvirksomhet Kantiner drevet som selvstendig virksomhet Cateringvirksomhet Driftsinntekter fratrukket spesielle offentlige avgifter, offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Ikke medregnet merverdiavgift. Kilde: Strukturundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

337 Transport og kommunikasjon 412 Import og eksport, etter transportmåte og varegruppe tonn 1 Varegruppe 1 Vare (SITC) I alt Med skip Med ferje 2 Med jernbane 3 Med bil Med fly Andre transportmidler Import , ,3 414, , ,3 12,6 4, , ,9 771, , ,1 13,7 172, , ,0 936,7 788, ,7 19,4 10, , , ,2 858, ,1 24,8 19, , , ,2 872, ,7 27,8 21, , , ,6 989, ,6 30,2 36, I alt , , ,5 951, ,2 30,8 38,9 Matvarer og levende dyr , ,2 275,7 32,3 629,0 2,2 0,0 Drikkevarer og tobakk ,7 64,2 27,6 21,1 59,6 0,2 0,0 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer , ,1 103,5 493, ,2 0,5 0,0 Brenselsstoffer, smøreoljer, strøm , ,6 15,1 3,1 200,6 0,0 0,0 Animalske og vegetabilske oljer og fett ,2 307,3 9,8 1,1 63,9 0,0 0,0 Kjemiske produkter , ,4 196,3 52,2 803,9 1,3 0,2 Bearbeidde varer gruppert etter materiale , ,9 580,8 224, ,1 3,5 1,2 Maskiner og transportmidler ,4 753,3 233,4 52,8 559,1 13,8 33,1 Forskjellige ferdige varer ,8 224,8 131,3 70,3 598,8 9,3 4,3 Varer og transaksjoner ,0-0,0-0,0 0,0 0,0 Eksport , ,7 248,4 693, ,0 3, , , ,6 491,5 552, ,7 12, , , ,6 890,0 551, ,6 19, , , , ,6 654, ,9 23, , , , ,5 804, ,0 53, , , ,5 956,7 897, ,6 61, , I alt , , ,0 787, ,1 65, ,9 Matvarer og levende dyr , ,9 132,3 1,5 648,5 45,3 0,0 Drikkevarer og tobakk ,9 26,9 17,2 0,0 30,8 0,0 - Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer , ,0 187,5 467, ,5 0,1 0,0 Brenselsstoffer, smøreoljer, strøm , ,4 3,3 0,0 14,4 0, ,2 Animalske og vegetabilske oljer og fett ,0 120,3 3,9 0,2 30,4 0,2 0,0 Kjemiske produkter , ,0 202,9 58,2 744,7 1,5 0,1 Bearbeidde varer gruppert etter materiale , ,4 325,7 257, ,5 3,4 0,2 Maskiner og transportmidler ,5 150,8 111,6 2,0 186,1 11,3 4,8 Forskjellige ferdige varer ,5 32,1 28,7 0,4 85,2 3,5 0,6 Varer og transaksjoner ,0-0,0-0,0 0,0 0,0 1 Etter internasjonal standard for varegruppering (SITC-Rev. 3) i statistikken over utenrikshandelen. 2 Omfatter jernbane på ferje og bil på ferje. 3 Omfatter også bil/tilhenger på jernbanevogn. Kilde: Utenrikshandel med varer, Statistisk sentralbyrål. Mer informasjon: Statistisk årbok

338 Transport og kommunikasjon 413 Innenlandsk godstransport 1, etter transportmåte Transportmåte Tonn transportert. Mill. I alt Fastlandstransport i alt Sjøtransport i alt Bilferjeruter Annen rutefart Leietransport og egentransport Tømmerfløting Jernbanetransport i alt Norges Statsbaner Private jernbaner Veitransport i alt Rutebiler Godsbiler Lufttransport Transporten norsk kontinentalsokkel-fastland i alt Oljeskiptransport Oljerørtransport Gasstransport Tonnkilometer. Mill. I alt Fastlandstransport i alt Sjøtransport i alt Bilferjeruter Annen rutefart Leietransport og egentransport Tømmerfløting Jernbanetransport i alt Norges Statsbaner Andre jernbaner Veitransport i alt Rutebiler Godsbiler Lufttransport Transporten norsk kontinentalsokkel-fastland i alt Oljeskiptransport Oljerørtransport Gasstransport Relative tall 1965=100 Tonn transportert i alt Tonnkilometer i alt Omfatter bare gods som er både på- og avlesset i Norge. 2 Medregnet vekten av bilene. 3 Annen rutefart og leie- og egentransport er slått sammen i 2000, 2003 og CargoNet AS fra Tallene fra og med 2003 er ikke direkte sammenliknbare med tidligere år grunnet nedjustering av godstransporten for de mindre godsbilene. 6 Rettet siden forrige utgave. Kilde: Transportøkonomisk institutt og Innenlandske transportytelser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

339 Transport og kommunikasjon 414 Innenlandsk persontransport 1, etter transportmåte Transportmåte Passasjerer. Mill. I alt Sjøtransport i alt Bilferjeruter Annen rutefart Jernbanetransport mv. i alt Norges Statsbaner Andre jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport i alt Rutebiler Drosjebiler Utleiebiler Personbiler Motorsykler, mopeder Lufttransport Passasjerkilometer. Mill. I alt Sjøtransport i alt Bilferjeruter Annen rutefart Jernbanetransport mv. i alt Norges Statsbaner Andre jernbaner Forstadsbaner og sporveier Veitransport i alt Rutebiler Drosjebiler Utleiebiler Personbiler Motorsykler, mopeder Lufttransport Relative tall 1965=100 Passasjerer i alt Passasjerkilometer i alt Bare medregnet passasjerer som har både på- og avstigning i Norge. 2 Utleiebiler er inkludert i drosjebiler. 3 Førere er tatt med i beregningen. 4 Rettet siden forrige utgiving. Kilde: Transportøkonomisk institutt og Innenlandske transportytelser, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Jernbanenettet Enhet Banenett ved årets utgang km Av dette Elektrisk drift " Dobbeltspor " Kilde: Jernbaneverket. Mer informasjon: Statistisk årbok

340 Transport og kommunikasjon 416 Offentlige veier 1, etter fylke. 1. januar km Veier i alt Riksveier Fylkesveier Kommunale veier 2, 3 I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Medregnet gatenettet i byene. 2 I henhold til ny kartbasert registreringsmetode. 3 Enkelte kommuner er ikke oppdatert. Kilde: Vegdirektoratet. Mer informasjon: Førstegangsregistrerte motorkjøretøyer og tilhengere I alt Biler i alt Personbiler Busser Varebiler Kombinerte biler Lastebiler mv Traktorer og motorredskap Motorsykler Beltemotorsykler Mopeder Tilhengere Omfatter nye og bruktimporterte kjøretøyer. 2 Medregnet stasjonsbiler og ambulanser. 3 Medregnet lastebiler med plan, bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktømmere, renovasjonsbiler, kjølebiler, tankbiler, trekkvogner for semitrailere og beltebiler. Kilde: Vegdirektoratet. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

341 Transport og kommunikasjon 418 Førstegangsregistrerte personbiler 1. Antall Antall Omfatter både nye og bruktimporterte biler. Kilde: Vegdirektoratet. Mer informasjon: Biler vraket mot pant Bilbestand per 31. desember Biler 1 vraket mot pant 1 Omfatter personbiler (ekskl. ambulanser) samt varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn. Kilde: Biler vraket mot pant, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: I prosent av bestanden i gruppen Gjennomsnittlig alder ved vraking I alt Personbiler Varebiler Personbiler Varebiler Personbiler Varebiler ,2 1,7 17,0 14, ,6 1,9 17,4 14, ,7 6,5 17,4 14, ,4 1,5 17,4 14, ,3 2,0 17,3 14, ,1 2,5 17,5 14, ,8 2,6 17,6 15, ,8 2,4 17,8 15, ,2 2,7 18,0 15, ,9 2,7 18,4 16, ,2 2,5 18,6 16, ,7 2,1 18,9 16, ,7 2,1 19,0 15,5 Statistisk årbok

342 Transport og kommunikasjon 420 Motorkjøretøyer og tilhengere, etter vogntype. 31. desember I alt Motorkjøretøyer i alt Biler i alt Personbiler Busser Varebiler Kombinerte biler Lastebiler mv Traktorer og motorredskap Motorsykler Beltemotorsykler Mopeder Campingtilhengere Andre tilhengere Tallene omfatter bare kjøretøyer med påmonterte skilt per 31. desember. 2 Medregnet stasjonsbiler og ambulanser. 3 Medregnet lastebiler med plan, bergingsbiler, betongblandebiler, septiktanktømmere, renovasjonsbiler, kjølebiler, tankbiler, trekkvogner for semitrailere og beltebiler. Kilde: Vegdirektoratet. Mer informasjon: Kjøretøybestand. Registrerte personbiler og kjøretøyer i alt. Antall Antall Kjøretøyer i alt Personbiler Kilde: Vegdirektoratet. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

343 Transport og kommunikasjon 422 Biler. Utvalgte land Biler i alt Personbiler Biler i alt Personbiler Biler i alt Personbiler Personbiler i alt per innbyggerere Norge , , , , , ,9 429 Danmark , , , , ,4 355 Finland , , , , , ,2 446 Sverige , , , , , ,4 458 Belgia , , , ,6 464 Frankrike , , , , , ,0 500 Italia , , , ,1 584 Nederland , , , , , ,0 439 Polen , , , , , ,1 316 Portugal , , , , , ,0 390 Russland , , , ,0 168 Tsjekkia , , , ,5 374 Spania , , , , ,9 467 Storbritannia , , , , , ,2 506 Sveits , , , , , ,4 516 Tyskland , , , , , ,5 550 Østerrike , , , , , ,1 503 Algerie , , , ,3 56 Sør-Afrika , , , , , ,7 86 Marokko ,5 669, , , , ,8 42 Egypt , , , , , ,0 31 Kina , , , ,0 7 Sør-Korea , , , ,6 226 Thailand , , , ,7 68 Taiwan , , , ,4 250 Canada , , , , , ,4 561 Mexico , , , , , ,9 136 Argentina , , , ,0 129 Puerto Rico , , , ,5 535 USA , , , , , ,9 467 Venezuela , , , , , ,0 74 India , , , , , ,0 8 Japan , , , , , ,1 439 Malaysia , , , , , ,0 219 Australia , , , , , ,4 529 New Zealand , , , , , ,2 635 Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken og befolkningsstatistikk fra FNs månedshefte. Mer informasjon: Statistisk årbok

344 Transport og kommunikasjon 423 Førerkort, etter klasse og innehavernes kjønn og alder Kjønn og alder Antall førerkort 1 Klasse A1 og A. Lett og tung motorsykkel Klasse B. Personbil, varebil Klasse BE. Personbil, varebil med tilhenger Klasse C1 og C. Lastebil 4 Førerkortklasser Klasse C1E og CE. Lastebil med tilhenger 4 Klasse D1, D1E, D og DE. Buss med og uten tilhenger 2 Klasse T. Traktor med tilhenger 5 Klasse M. Moped 5 Klasse S. Beltemotorsykkel Menn Kvinner Ett førerkort kan omfatte flere klasser. 2 Tilhenger med totalvekt på 750 kg eller mer. 3 I 1998 økte antallet førerkort i mange klasser, som følge av avviklingen av den såkalte stempelordningen. Dvs. at mange førerkortinnehavere hadde rettigheter til å føre lett motorsykkel og motorvogn opp til kg. Også minibuss hadde denne ordningen. Dette ble kun markert ved et stempel på førerkortet som viste disse rettighetene (stempelordningen). Det var imidlertid ingen bokstavkombinasjon på førerkortet (eller i førerkortregisteret) som tilsa dette. Statistikken ble tidligere utarbeidet etter hva som sto i klassen, og det ble ikke talt opp i statistikken hvem som hadde disse rettighetene (stemplet). Tallene fra og med 1998 er derfor ikke sammenlignbare med tidligere år. 4 Opprydding i registrene som følge av at mange ikke fornyet disse førerkortklassene innen Fra og med 2004 er førerkortklassene traktor, moped og beltemotorsykkel egen klasse i førerkortet med egen bokstav. Kilde: Vegdirektoratet. Mer informasjon: Eierskifte for brukte motorkjøretøyer og tilhengere I alt Biler i alt Personbiler Busser Varebiler Kombinerte biler Lastebiler mv Traktorer og motorredskap Motorsykler Beltemotorsykler Mopeder Tilhengere Tallene er korrigert. Kilde: Vegdirektoratet. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

345 Transport og kommunikasjon Innenlandsk lastebiltransport 1. Leie- og egentransport. Transportytelser, etter 425 kjøretøygruppe Kjøretøygruppe Vognkilometer Vognkilometer med last Tomkjøring 1 Kjøring i utlandet eller den delen av en utenlandstransport som foregår i Norge, er ikke med. Kilde: Lastebilundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Transportmengde Transportarbeid Gjennomsnittlig transportlengde per tonn Prosent tonn tonnkm km Leie- og egentransport Alle kjøretøyer , ,8 Lastebiler i alt , ,7 Nyttelast 1,0-4,9 tonn , ,5 5,0-10,9 tonn , ,7 11,0 tonn og over , ,1 Spesialbiler i alt , ,7 Tankbiler , ,1 Trekkvogner for semitrailere , ,0 Spesialbiler , ,7 Leietransport Alle kjøretøyer , ,4 Lastebiler i alt , ,2 Nyttelast 1,0-4,9 tonn , ,3 5,0-10,9 tonn , ,6 11,0 tonn og over , ,5 Spesialbiler i alt , ,9 Tankbiler , ,2 Trekkvogner for semitrailere , ,8 Spesialbiler , ,8 426 Veitrafikkulykker med personskade. Personer drept eller skadd, etter alder Alder Personer skadd i alt Uoppgitt alder Personer drept 1 i alt Som drepte regnes alle som dør innen 30 dager etter ulykken. Kilde: Veitrafikkulykker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

346 Transport og kommunikasjon 427 Personer drept eller skadd, etter skadegrad. 1997= Drept 100 Lettere skadd 80 Meget alvorlig/alvorlig skadd Kilde: Veitrafikkulykker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Veitrafikkulykker med personskade. Personer drept eller skadd, etter 428 trafikantgruppe Ulykker i alt I alt Bilførere Lett motorsykkel Kilde: Veitrafikkulykker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Førere og passasjerer på Annen motorsykkel Moped Sykkel Bilpassasjerer Fotgjengere Personer på spark, kjelke og ski Personer på traktor o.a. Personer skadd Personer drept Statistisk årbok 2007

347 Transport og kommunikasjon 429 Veitrafikkulykker med personskade. Motorkjøretøyer innblandet 1 Ikke medregnet mopeder. 2 Medregnet drosjer. Kilde: Veitrafikkulykker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Motorkjøretøyer innblandet Motorsykler Personbiler Laste- og varebiler Busser Motorkjøretøyer innblandet per registrerte sivile kjøretøyer Motorsykler Personbiler Laste- og varebiler Busser Veitrafikkulykker med personskade i de nordiske land Danmark Finland Norge Sverige Ulykker i alt Drepte og skadde personer Drepte og skadde i alt Drepte i alt Skadde i alt Drepte og skadde per av folkemengden Drepte per av folkemengden Skadde per av folkemengden Drepte og skadde per av folkemengden, etter alder Drepte og skadde, etter trafikantgrupper Fører og passasjer i eller på Sykkel Moped Motorsykkel Bil Annet kjøretøy Fotgjengere mv Motorkjøretøyer innblandet i veitrafikkulykker med personskade Motorsykler Personbiler Laste- og varebiler Busser Per registrerte sivile kjøretøyer Motorsykler Personbiler Laste- og varebiler Busser Ikke medregnet mopeder. 2 Medregnet drosjer. Kilde: Veitrafikkulykker, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

348 Transport og kommunikasjon 431 Hurtigruten Bergen-Kirkenes. Passasjertransport Passasjerer I alt Nordover Sørover 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Kilde: Hurtigruten Bergen-Kirkenes, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Norskregistrert handelsflåte 1, 2. Skip og tonnasje, etter registertilhørighet Ved utgangen av året Norskregistrerte skip i alt Norsk Ordinært Skipsregister Norsk Internasjonalt Skipsregister I alt Norskeid Utenlandseid Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje BT BT BT BT BT , Skip på bruttotonn medregnet fiske- og fangstbåter og spesialskip er ikke med i tabellen. 2 Inneholder skip som har vært registrert i de norske registrene hele året eller deler av året. 3 Kun fartøy med hovedsertifikat er tatt med fra Tallene fra 2000 til 2002 er endret. Kilde: Handelsflåten, norskregistrerte skip, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

349 Transport og kommunikasjon Norskregistrert handelsflåte 1, 2. Tonnasje, etter registertilhørighet, art og 433 alder. 31. desember BT I alt Norsk Ordinært Skipsregister Norsk Internasjonalt Skipsregister Alder I alt Tankskip 3 Tørrlastskip 4 I alt Tankskip 3 Tørrlastskip 4 I alt Tankskip 3 Tørrlastskip 4 I alt Ukjent alder Handelsskip på 100 bruttotonn og over, ikke medregnet fiske- og fangstbåter, taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip o.l. spesialskip. 2 Inneholder skip som har vært registrert i de norske registrene hele året eller deler av året. 3 Medregnet gasstankskip. 4 Medregnet kombinasjonsskip, passasjerskip og ferjer. Kilde: Handelsflåten, norskregistrerte skip, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Norskregistrert handelsflåte 1, 2. Skip og tonnasje, etter skipenes art desember 2006 Skipenes art Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) I alt Norskeid 5 Utenlandseid 6 Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje BT BT BT BT I alt Tankskip Gasstankskip Kombinasjonsskip Bulkskip Kjøle- og fryseskip Passasjerskip og ferjer Forsyningsskip for oljevirksomhet Andre tørrlastskip Handelsskip på 100 bruttotonn og over, ikke medregnet fiske- og fangstbåter, taubåter, bergingsbåter, isbrytere, kabelskip o.l. spesialskip. 2 Inneholder skip som har vært registrert i de norske registrene hele året eller deler av året. 3 Gruppen kombinasjonsskip omfatter malm-/tankskip, bulk-/tankskip og malm-/bulk-/tankskip. 4 Medregnet malmskip. 5 Registrert etter 1.1 og Registrert etter 1.3. Kilde: Handelsflåten, norskregistrerte skip, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Norskregistrerte skip 1 ikke tatt med i statistikken over handelsflåten Ved utgangen av året I alt Skip på BT Skip på 100 BT og over Skip Tonnasje Skip Tonnasje Fiske- og fangstbåter 2 Andre spesialskip Skip Tonnasje Skip Tonnasje BT BT BT BT , Handelsskip bruttotonn, fiske- og fangstbåter og spesialskip på 25 bruttotonn og over. 2 Medregnet fabrikkskip. 3 Kun fartøy med hovedsertifikat er tatt med fra Tallene fra 2000 til 2002 er endret. Kilde: Sjøtransport, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

350 Transport og kommunikasjon 436 De nordiske lands handelsflåter. Handelsskip 1 Norge 2 Danmark Finland Island 3 Sverige 3 Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Skip Tonnasje Antall BT Antall BT Antall BT Antall BT Antall BT Handelsflåten i alt Skip på 100 bruttotonn og over for frakting av passasjerer og gods. 2 Tallene fra 2000 til 2002 har blitt endret. 3 Tallene fra 2004 har blitt endret. Kilde: Oppgaver fra de enkelte nordiske land. Mer informasjon: Ferjetransport mellom Norge og utlandet. Passasjerer Havn Ombordstigende Ilandstigende Ombordstigende Ilandstigende Totalt Oslo Sandefjord Larvik Grenland Kristiansand Eigersund Stavanger Karmsund Bergen Kilde: Havnestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og 438 lastetype Tonn Havnedistrikt Godsmengde i I alt Våt bulk Tørr bulk alt Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet I alt Borg Havn IKS Moss Havnevesen KF Oslo Havn KF Drammenregionens Interkommunale Havnevesen Tønsberg Havnevesen Sandefjord Havnevesen Larvik Havn KF Grenland Havn IKS Kristiansand Havn KF Farsund Havnevesen Statistisk årbok 2007

351 Transport og kommunikasjon 438 (forts.). Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype Tonn Havnedistrikt Godsmengde i alt I alt Våt bulk Tørr bulk Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Eigersund Havnevesen KF Stavanger Interkommunale Havn IKS Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS Bergen og Omland Havnevesen Flora Havn og Næring KF Bremanger Hamnevesen KF Nordfjord Havn IKS Ålesundregionens Havnevesen Molde og Romsdal Havn IKS Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS Brønnøy Havn KF Mo i Rana Havn KF Bodø Havn KF Narvik Havn KF Tromsø Havn KF Foretak med egen havn Containere Roro (selvgående) Roro (ikke selvgående) Annet stykkgods Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet Losset Lastet I alt Borg Havn IKS Moss Havnevesen KF Oslo Havn KF Drammenregionens Interkommunale Havnevesen Tønsberg Havnevesen Sandefjord Havnevesen Larvik Havn KF Grenland Havn IKS Kristiansand Havn KF Farsund Havnevesen Eigersund Havnevesen KF Stavanger Interkommunale Havn IKS Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS Bergen og Omland Havnevesen Flora Havn og Næring KF Bremanger Hamnevesen KF Nordfjord Havn IKS Ålesundregionens Havnevesen Molde og Romsdal Havn IKS Kristiansund og Nordmøre Havn IKS Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS Brønnøy Havn KF Mo i Rana Havn KF Bodø Havn KF Narvik Havn KF Tromsø Havn KF Foretak med egen havn Kilde: Havnestatistikk, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

352 Transport og kommunikasjon 439 Trafikken på flyplasser med ruteanløp Flyplass Passasjerer 1 I alt Ruteflyging Charterflyging Gods og post kommet og sendt i alt Tonn Innenlandsk og internasjonal trafikk i alt Oslo Gardermoen Sandefjord Torp Kristiansand Kjevik Stavanger Sola Haugesund Karmøy Bergen Flesland Ålesund Vigra Molde Årø Kristiansund Røros Trondheim Værnes Bodø Evenes Bardufoss Tromsø Langnes Alta Lakselv Banak Kirkenes Svalbard Longyearbyen Florø Hammerfest Andre Innenlandsk trafikk i alt Oslo Gardermoen Sandefjord Torp Kristiansand Kjevik Stavanger Sola Haugesund Karmøy Bergen Flesland Ålesund Vigra Molde Årø Kristiansund Røros Trondheim Værnes Bodø Evenes Bardufoss Tromsø Langnes Alta Lakselv Banak Kirkenes Svalbard Longyearbyen Florø Hammerfest Andre Oppgavene omfatter passasjerer kommet og reist med norske og utenlandske sivilfly i rute- og charterflyging. Passasjerer i transitt/transfer er inkludert. Kilde: Avinor AS. Mer informasjon: Passasjerer ved norske flyplasser, etter rutetype og destinasjon I alt Kilde: Avinor AS. Mer informasjon: I alt Ruteflyging Charterflyging Innenlands trafikk Utenlands trafikk I alt Innenlands trafikk Utenlands trafikk I alt Innenlands trafikk Utenlands trafikk Statistisk årbok 2007

353 Transport og kommunikasjon 441 Teletjenester. 31. desember Kilde: Post- og teletilsynet. Mer informasjon: Fasttelefoni Telefontilknytninger/ abonnement i alt PSTN-tilknytninger ISDN Grunntilknytning ISDN Utvidet tilknytning Telefoni over kabel-tv-nett Bredbåndstelefoni Andre typer tilknytninger/ abonnement Mobiltelefoni Mobiltelefonabonnement SMS-meldinger ( ) Innholdstjenester ( ) MMS-meldinger* ( ) Abonnement på fast- og mobiltelefoni. 31. desember Antall Fasttelefonitilknytninger/abonnement i alt Mobiltelefonabonnement Kilde: Post- og teletilsynet. Mer informasjon: Statistisk årbok

354 Transport og kommunikasjon Private breibandsabonnement (over 128 kbit/s) fordelt etter fylke. Delen av 443 hushald per 4. kvartal. Prosent 1 Korrigerte tall for 4. kvartal Kjelde: Internettmålinga, Statistisk Sentralbyrå. Meir informasjon: Heile landet ,8 29,2 45,0 55,7 01 Østfold ,1 25,2 40,2 50,0 02 Akershus ,2 36,2 51,5 60,8 03 Oslo ,5 40,1 54,5 62,4 04 Hedmark ,7 18,9 34,9 46,3 05 Oppland ,0 19,4 34,0 46,9 06 Buskerud ,6 25,0 40,0 51,0 07 Vestfold ,4 30,7 45,5 55,1 08 Telemark ,2 20,7 35,7 47,1 09 Aust-Agder ,2 19,3 37,2 56,3 10 Vest-Agder ,2 24,7 41,8 64,2 11 Rogaland ,8 35,4 52,8 62,1 12 Hordaland ,7 29,5 46,5 57,4 14 Sogn og Fjordane.... 9,7 19,7 36,9 50,1 15 Møre og Romsdal ,7 26,3 44,1 54,5 16 Sør-Trøndelag ,5 33,0 48,7 58,4 17 Nord-Trøndelag ,8 18,0 38,0 51,5 18 Nordland ,0 23,8 38,0 49,4 19 Troms Romsa ,9 25,0 40,1 50,9 20 Finnmark Finnmárku.. 11,9 23,1 35,9 45,2 444 Post- og telekommunikasjoner. Hovedtall, etter næringsgruppe Næringsgruppe. NACE Antall bedrifter Sysselsetting 1 Omsetning 2 Bruttoinvesteringer Lønnskostnader Mill. kr 64 Post og telekommunikasjoner i alt Post og distribusjonsvirksomhet i alt Posttjenester Budtjenester ellers Telekommunikasjoner Operatørvirksomhet på fasttelefoni Operatørvirksomhet på mobiltelefoni Operatørvirksomhet på Internett Telekommunikasjonsvirksomhet ellers Gjennomsnittlig antall personer over året. 2 Ikke medregnet merverdiavgift. Kilde: Strukturundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

355 Transport og kommunikasjon 445 Landtransport. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Næringsgruppe. NACE 1 Gjennomsnittlig antall personer over året. 2 Ikke medregnet merverdiavgift. 3 Unntatt rørtransport. Kilde: Strukturundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Antall bedrifter Sysselsetting1 Omsetning 2 Lønnskostnader Bruttoinvesteringer Mill.kr Landtransport i alt Jernbanetransport Annen landtransport Transport med rutebil, sporvei og forstadsbane Drosjebiltransport Landtransport med passasjerer ellers Godstransport på vei Sjø- og lufttransport. Hovedtall for bedrifter, etter næringsgruppe Mill. kr I alt Sjøtransport i alt Sjøfart og kysttrafikk Transport på elver og innsjøer Lufttransport i alt Ruteflyging Annen flyging Gjennomsnittlig antall personer over året. Fra og med 2004 er alle sysselsettingsopplysninger hentet fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Tallene er derfor ikke sammenlignbare mot tidligere årganger. 2 Ikke medregnet merverdiavgift. Kilde: Strukturundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet. Hovedtall for bedrifter, 447 etter næringsgruppe Næringsgruppe. NACE Antall bedrifter Næringsgruppe. NACE Antall bedrifter Sysselsetting 1 Omsetning 2 Lønnskostnader Bruttoinvesteringer Sysselsetting 1 Omsetning 2 Lønnskostnader Mill. kr Bruttoinvesteringer Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet Lasting, lossing og lagring Lasting og lossing Lagring Andre tjenester tilknyttet transport Andre tjenester tilknyttet landtransport Andre tjenester tilknyttet sjøtransport Andre tjenester tilknyttet lufttransport Reisebyrå-, turistkontor- og reisearrangørvirksomhet Annen transportformidling Gjennomsnittlig antall personer over året. Fra og med 2004 er alle sysselsettingsopplysninger hentet fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret. Tallene er derfor ikke sammenlignbare mot tidligere årganger. 2 Ikke medregnet merverdiavgift. Kilde: Strukturundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: og Statistisk årbok

356 Eiendomsdrift og annen tjenesteyting Tinglyste omsetninger av fast eiendom, etter omsetningsmåte og type 448 eiendom. 2006* Type eiendom Kilde: Eiendomsomsetning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Etablering Festeovergang av feste Hjemmelsoverføring Tvangssalg Uskiftebevilling I alt Fritt salg Gave Skifteoppgjør Annet og uoppgitt I alt Boligeiendom Med bygning Uten bygning Fritidseiendom Med bygning Uten bygning Landbruks-/fiskeeiendom Med bygning Uten bygning Forretnings-/kontoreiendom Med bygning Uten bygning Industrieiendom Med bygning Uten bygning Kommunikasjon Annen Uoppgitt Boligeiendommer 1 med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Antall boligeiendommer i alt Etter kjøpesum i kroner Kjøpesum i alt Gjennomsnittlig kjøpesum per omsetning Mill. kr kr * Gjelder omsetninger med hjemmelsoverføring av grunn (tomt) og eierseksjoner. Boligeiendom omfatter enebolig, tomannsbolig, rekke- og kjedehus, blokkleilighet og annen, inkl. leiegårder o.l. Sammensetningen av omsatt boligmasse varierer over tid. Statistikken behøver derfor ikke å gi et riktig bilde av prisutviklingen av bestemte boligtyper. I enkelte tilfeller kan en omsetning omfatte flere boligeiendommer. Boligeiendommer uten oppgitt kjøpesum er ikke tatt med i tabellen. Kilde: Eiendomsomsetning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2006

357 Eiendomsdrift og annen tjenesteyting 450 Fritidseiendommer 1 med bygning, omsatt i fritt salg, etter kjøpesum Antall fritidseiendommer i alt Etter kjøpesum i kroner Kjøpesum i alt 1 Gjelder omsetninger med hjemmelsoverføring av grunn (tomt) og eierseksjoner. Fritidseiendommer uten oppgitt kjøpesum er ikke tatt med i tabellen. I enkelte tilfeller kan en omsetning omfatte flere fritidseiendommer. Kilde: Eiendomsomsetning, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet Hovedtall, etter næringsundergruppe Gjennomsnittlig kjøpesum per omsetning Mill. kr kr * Næringsundergruppe (NACE) Bedrifter Sysselsatte Omsetning Lønnskostnadeinvesteringer Brutto- Mill. kr 2 Hele landet , , ,0 70 Omsetning og drift av fast eiendom , , , Omsetning og drift av egen fast eiendom , , , Utvikling og salg av egen fast eiendom , , , Boligbyggelag ,0 845,2 501, Utvikling og salg av egen fast eiendom ellers ,0 687, , Kjøp og salg av egen fast eiendom ,2 636, , Utleie av egen fast eiendom , , , Utleie av egen fast eiendom ellers , , , Omsetning og drift av fast eiendom på oppdrag , , , Eiendomsmekling , ,4 89, Eiendomsforvaltning , , , Eiendomsforvaltning , , , Vaktmestertjenester ,4 396,0 23,3 71 Utleie av maskiner og utstyr uten personell. Utlieie av husholdningsvarer og varer til personlig bruk , , , Bilutleie ,9 358,2 551, Utleie av annet transportmateriell ,3 132, , Utleie av annet landtransportmateriell ,3 114,0 302, Utleie av sjøtransportmateriell ,7 11, , Utleie av lufttransportmateriell ,3 6,4 216, Utleie av andre maskiner og utstyr , ,3 904, Utleie av landbruksmaskiner ,8 1,4 11, Utleie av bygge- og anleggsmaskiner ,0 643,0 636, Utleie av kontor- og datamaskiner ,4 34,2 3, Utleie av maskiner og utstyr ellers ,8 579,7 253, Utleie av husholdningsvarer og varer til personlig bruk ,5 255,7 127,8 72 Databehandlingsvirksomhet i alt , , , Konsulentvirksomhet tilknyttet maskinvare ,2 139,2 8, Konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare , ,4 886, Utvikling av standard programvare , ,5 135, Annen konsulentvirksomhet tilknyttet system- og... programvare , ,9 751, Databehandling , ,1 519, Drift av databaser ,1 987,8 91, Vedlikehold og reparasjon av kontormaskiner ,9 312,7 4, Annen databehandlingsvirksomhet ,0 2,4 0,1 73 Forskning og utviklingsarbeid , ,8 163, Forskning og utviklingsarbeid innenfor naturvitenskap og teknikk , ,9 174,2 Statistisk årbok

358 Eiendomsdrift og annen tjenesteyting 451 (forts.). Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet 1. Hovedtall, etter næringsundergruppe Næringsundergruppe (NACE) Bedrifter Sysselsatte Omsetning Lønnskostnadeinvesteringer Brutto- Mill. kr Forskning og utviklingsarbeid innenfor samfunns vitenskap og humanistiske fag ,8 579,9-10,5 74 Annen forretningsmessig tjenesteyting , , , Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon , ,9 582, Juridisk tjenesteyting , ,1 134, Regnskap, revisjon og skatterådgiving , ,6 89, Regnskap og bokføring , ,2 48, Revisjon , ,3 40, Skatterådgiving ,0 16,2 0, Markeds- og opinionsundersøkelser ,4 388,7 18, Bedriftsrådgiving , ,6 340, Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet , , , Arkitektvirksomhet , ,6 56, Byggeteknisk konsulentvirksomhet , ,9 189, Geologiske undersøkelser , , , Annen teknisk konsulentvirksomhet , ,9 363, Teknisk testing og analyse , ,2 143, Annonse- og reklamevirksomhet , ,2 189, Formidling og utleie av arbeidskraft , ,5 74, Formidling av arbeidskraft ,5 246,3 11, Utleie av arbeidskraft , ,2 62, Etterforsking og vakttjeneste , ,0 213, Rengjøringsvirksomhet , ,6 107, Forretningsmessig tjenesteyting ellers , ,4 623, Fotografvirksomhet ,3 305,9 70, Pakkevirksomhet ,7 136,8 8, Kontorservice og oversettingsvirksomhet ,9 379,2 26, Kontorservice ,3 243,3 18, Oversettingsvirksomhet ,6 135,9 8, Callsentervirksomhet , ,1 31, Forretningsmessig tjenesteyting ikke nevnt annet sted , ,4 485, Innkasso- og kredittopplysningsvirksomhet ,0 925,4 74, Designvirksomhet ,8 340,8 34, Interiørarkitekt og interiørkonsulentvirksomhet ,0 46,9 3, Takseringsvirksomhet ,3 10,6 4, Modellbyråvirksomhet ,9 4,4 0, Impressariovirksomhet ,4 59,7-24, Kongress-, messe- og utstillingsvirksomhet ,7 224,1 14, Annet forretningsmessig tjenesteyting , ,5 379,2 1 Tallene er eksklusive Borettslag og Management-holdingselskaper. 2 Merverdiavgift er ikke medregnet. Kilde: Strukturstatistikk. Eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

359 Eiendomsdrift og annen tjenesteyting 452 Avløps- og renovasjonsvirksomhet 1. Hovedtall, etter næringsgruppe Næringsgruppe (NACE) Bedrifter Sysselsatte Omsetning 2 Lønnskostnader Bruttoinvesteringer Mill. kr 90 Avløps- og renovasjonsvirksomhet , , , Oppsamling og behandling av avløpsvann ,9 289,9 125, Innsamling og håndtering av annet avfall , ,3 974, Ytre renhold, miljørydding, miljørensing og lignende virksomhet ,9 43,3 37,3 1 Statistikken omfatter ikke bedrifter underlagt kommuner/fylkeskommuner uten egne særregnskap. 2 Merverdiavgift er ikke medregnet. Kilde: Strukturstatistikk. Avløps- og renovasjonsvirksomhet, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Annen personlig tjenesteyting 1. Hovedtall, etter næringsgruppe Næringsgruppe (NACE) Bedrifter Sysselsatte Omsetning 2 Lønnskostnadeinvesteringer Brutto- Mill. kr 93 Annen personlig tjenesteyting , ,9 402, Vaskeri- og renserivirksomhet ,0 681,4 80, Frisering og annen skjønnhetspleie , ,9 156, Begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier ,5 230,4 40, Helsestudio-, massasje- og solstudiovirksomhet ,0 673,5 127, Personlig tjenesteyting ellers ,7 31,6-1,9 1 Statistikken omfatter ikke bedrifter underlagt kommuner/fylkeskommuner uten egne særregnskap. 2 Merverdiavgift er ikke medregnet. Kilde: Strukturstatistikk. Personlig tjenesteyting, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

360

361 Finansmarkeder

362 Finansmarkeder 454 Oversiktstabell over finansielle foretak per 31. desember Antall enheter Forvaltningskapital. Mrd. kr Utlån til publikum 1. Mrd. kr * * * I alt Innskuddsbanker Norges Bank Banker Andre finansinstitusjoner Statlige låneinstitutter Kredittforetak Finansieringsselskaper Forsikringsselskaper mv Livsforsikringsselskaper Skadeforsikringsselskaper Private og kommunale pensjonskasser mv. 3, Andre finansielle foretak Verdipapirfond Finansielle holdingselskaper Omfatter kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger. 2 Inkl. selskaper som driver livsforsikring med investeringsvalg (Unit Linked). 3 Private og kommunale pensjonskasser inkl. Fellesordningen for Tariffestet Pensjon (FTP) og Avtalefestet Pensjon (AFP). 4 Forvaltningskapitalen og utlån for 2006 er basert på et anslag. 5 Fra og med 2004 inkluderer tallet også verdipapirfondenes investeringer i andre verdipapirfond. 6 Forvaltningskapitalen for 2004 er estimert. Kilde: Finansinstitusjoner, Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Kredittilsynet. Mer informasjon: og Finansinstitusjoner. Gjennomsnittlige rentesatser på utlån til publikum per 31. desember Banker 2 Statlige låneinstitutter 3 Kredittforetak 3 Livsforsikringsselskaper ,0 9,7.. 14, ,8 10,2 14,4 14, ,9 9,9 13,2 12, ,7 9,9 12,8 12, ,2 9,7 12,5 11, ,3 9,5 12,5 11, ,2 7,7 10,0 7, ,4 6,9 8,5 6, ,6 6,5 7,5 6, ,7 5,1 6,7 5, ,0 4,2 6,3 5, ,8 4,7 7,7 8, ,6 5,8 6,8 6, ,9 5,6 7,2 7, ,7 6,0 7,3 7, ,7 6,0 7,3 7, ,7 5,0 5,2 4, ,0 3,5 3,7 4, ,0 3,2 3,4 4, ,7 3,4 3,9 4,4 1 I begrepet publikum inngår kommuner, ikke-finansielle foretak og husholdninger. 2 Gjennomsnittlige (veide) rentesatser inkl. provisjoner for disponerte utlån ekskl. nullstilte utlån til publikum. Prosent per år. 3 Gjennomsnittlige (veide) rentesatser inkl. provisjoner for utlån til publikum. Prosent per år. Kilde: Kredittmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Fra 1996 er Norges Bank kilden. Mer informasjon: og Statistisk årbok 2007

363 Finansmarkeder Utlån fra finansinstitusjoner til ikke-finansielle foretak og personlig 456 næringsdrivende 1, etter långiversektor og låntakernæring. 31. desember Mill. kr Låntakernæring I alt Banker Statlige låneinstitusjoner Andre kredittinstitusjoner 1 Forsikring mv.2 Utlån i alt Jordbruk, skogbruk og fiske Jordbruk og skogbruk Fiske og fangst Fiskeoppdrett og klekkerier Utvinning av råolje og naturgass Industri i alt Bergverksdrift Nærings- og nytelsesmiddelindustri Tekstil- og bekledningsindustri Trelast- og trevareindustri Treforedling Forlag og grafisk industri Kjemisk industri og oljeraffinering Gummivare- og plastindustri Mineralproduktindustri Metallindustri Metallvareindustri Maskinvareindustri Elektronisk og optisk industri Transportmiddelindustri Møbelindustri og annen industri Kraft- og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet (ekskl. oljeboring) Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Motorkjøretøytjenester Agentur- og engroshandel Detaljhandel og reparasjon av varer Hotell- og restaurantvirksomhet Utenriks sjøfart mv Rørtransport Utenriks sjøfart Transport ellers og kommunikasjon Transport ellers Post og telekommunikasjon Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift Eiendomsdrift Forr.messig tjenesteyting og utleievirksomhet Annen forretningsmessig tjenesteyting Tjenesteytende næringer ellers Ufordelt næring Omfatter kredittforetak, finansieringsselskaper og Norges Bank. 2 Omfatter livsforsikring, skadeforsikring, private og kommunale pensjonskasser, samt FTP. Kilde: Finansinstitusjoner, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok

364 Finansmarkeder 457 Utlån fra norske finansinstitusjoner 1 per 31. desember. Mill. kr Totale disponerte utlån 2 Disponerte utlån til publikum Utlån med pant i bolig til publikum * Omfatter banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, livs- og skadeforsikringsselskaper og Norges Bank. 2 Tall for Norges Bank er uten petroleumsfondet f.o.m Utlån med pant i bolig til publikum for 1996 er uten livs- og skadeforsikringsselskaper. Kilde: Kredittmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå og regnskapsstatistikk for banker og andre finansforetak, Norges Bank. Mer informasjon: og Aksjeemisjoner, etter utstedersektor 1. Markedsverdi. Mill. kr I alt Forretningsbanker inkl. Postbanken Kredittforetak Finansieringsselskaper Forsikringsselskaper Statlig eide foretak Private aksjeselskaper Utlandet Ufordelt sektor Omfatter emisjoner registrert i Verdipapirsentralen. Kilde: Norges Bank og VPS. Mer informasjon: og Aksjekursindekser desember 1995= Totalindeks Hovedindeks Andre indekser 3 Energi Industri Finansielle tjenester Informasjonsteknologi Oslo Børs' indeks. Årsgjennomsnitt. 2 Oslo Børs introduserte ny indeksfamilie fra og med 2001, der totalindeksen ble erstattet med hovedindeksen. 3 Disse er utvalgte indekser. Kilde: Oslo Børs. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

365 Finansmarkeder 460 Valutakurser per 31. desember Svenske kroner SEK Danske kroner DKK Islandske kroner ISK Britiske pund GBP Sveitsiske franc CHF US dollar USD Canadiske dollar CAD 1 Fra og med 1. januar 2002 omfattes følgende land: Belgia, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Tyskland og Spania. Kilde: Norges Bank. Mer informasjon: Japanske yen JPY ,64 102,11 17,48 11,67 486,34 6,23 4,79 5, ,18 95,55 14,21 11,84 436,58 6,57 5,52 5, ,20 100,11 10,82 10,62 427,50 6,62 5,71 4, ,05 101,85 10,67 11,34 460,74 5,91 5,09 4, ,73 101,13 10,73 11,18 441,71 5,97 5,17 4, ,08 110,69 10,83 10,50 475,58 6,92 5,46 5, ,23 111,05 10,33 11,11 507,63 7,52 5,66 6, ,63 111,16 9,93 10,57 515,59 6,76 4,82 6, ,91 113,94 9,69 9,77 549,44 6,32 4,63 6, ,57 108,30 9,62 10,91 476,77 6,44 4,70 5, ,74 107,42 10,15 12,12 503,63 7,32 5,10 5, ,51 119,04 10,91 12,61 551,92 7,60 4,91 6, ,32 108,51 11,09 12,99 503,18 8,04 5,53 7,86 8, ,90 109,06 10,52 13,26 537,33 9,07 5,90 7,70 8, ,49 107,25 8,70 13,07 538,10 9,01 5,67 6,86 7, ,48 98,19 8,58 11,20 501,48 6,97 4,42 5,87 7, ,77 113,14 9,36 11,90 540,35 6,68 5,16 6,24 8, ,32 110,75 9,86 11,98 533,79 6,04 5,02 5,89 8, ,05 107,03 10,71 11,65 513,47 6,77 5,82 5,75 7, ,12 110,49 8,85 12,27 512,66 6,26 5,39 5,25 8,24 Euro EUR Dollarkurser 1 Myntenhet Norge NOK 7,316 7,600 8,040 8,849 9,012 6,970 6,680 6,040 6,770 6,260 Danmark.... DKK 6,826 6,387 7,399 8,021 8,410 7,080 5,960 5,470 6,320 5,660 Finland Mark 5,421 5,096 0,995 1,075 1,135 0,950 0,790 0,730 0,850 0,760 Island ISK 72,180 69,320 72,550 84, ,950 80,580 70,990 61,040 62,980 71,660 Sverige SEK 7,877 8,061 8,525 9,535 10,668 8,830 7,190 6,610 7,960 6,860 Belgia Franc 36,920 34,575 0,995 1,075 1,135 0,950 0,790 0,730 0,850 0,760 Frankrike 2... " 5,988 5,622 0,995 1,075 1,135 0,950 0,790 0,730 0,850 0,760 Italia Lire 1 759, ,100 0,995 1,075 1,135 0,950 0,790 0,730 0,850 0,760 Nederland 2... Gylden 2,017 1,889 0,995 1,075 1,135 0,950 0,790 0,730 0,850 0,760 Storbritannia. 0,605 0,601 0,619 0,670 0,690 0,620 0,560 0,520 0,580 0,510 Sveits Franc 1,455 1,377 1,600 1,637 1,677 1,390 1,240 1,130 1,310 1,220 Tyskland Mark 1,792 1,673 0,995 1,075 1,135 0,950 0,790 0,730 0,850 0,760 Sør-Afrika.... Rand 4,867 5,860 6,155 7,569 12,126 8,640 6,640 5,630 6,330 6,970 India Rupee 39,280 42,480 43,490 46,750 48,180 48,030 45,610 43,590 45,070 44,250 Japan Yen 129, , , , , , , , ,950 Australia..... Austr. $ 1,532 1,629 1,530 1,805 1,959 1,770 1,330 1,280 1,360 1,260 1 Kursene gjelder verdien av US dollar målt mot nasjonale valutaer, og viser til notering ved periodens slutt. 2 Fra januar 1999, euro per US dollar. Kilde: UN Monthly Bulletin of Statistics. Mer informasjon: Statistisk årbok

366 Finansmarkeder 462 Opna konkursar, etter næring Opna konkursar i alt Føretakskonkursar ekskl. enkeltpersonføretak Enkeltpersonføretak inkl. personlege konkursar Jordbruk og skogbruk Fiske Bergverksdrift og utvinning Industri i alt Produksjon av nærings- og nytingsmiddel Produksjon av tekstilar og tekstilvarer Produksjon av lær og lærvarer Produksjon av trevarer Treforedling, grafisk produksjon og forlagsverksemd Produksjon av kol- og petroleumsprodukt Produksjon av kjemikaliar og kjemiske produkt Produksjon av gummi- og plastprodukt Produksjon av andre ikkje-metallhaldige mineralprodukt Produksjon av maskinar og utstyr Produksjon av transportmiddel Kraft- og vassforsyning Byggje- og anleggsverksemd Varehandel, reparasjon av kjøretøy og hushaldningsapparat Hotell- og restaurantverksemd Transport og kommunikasjon Finansiell tenesteyting og forsikring Eigedomsdrift, forretningsmessig tenesteyting og utleige Andre sosiale og personlege tenester Uoppgitt Omfattar føretak som det ikkje har vore mogleg å indentifisere i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og føretaksregister. Gruppa kan også omfatte personleg næringsdrivande (m.a.. bønder og fiskarar) og lønnstakarar. Kjelde: Konkursar, opna, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistra. Meir informasjon: og Kredittindikatorer og pengemengde. Beholdninger og transaksjoner Beholdninger. Tolvmånedersvekst. Prosent Mrd. kr Publikums innenlandske bruttogjeld 1, K ,9 8,9 13,1 14,6 K2, kommuner ,1 9,9 6,4 6,9 K2, husholdninger ,1 11,4 13,4 12,4 K2, ikke-finansielle foretak ,7 4,0 14,2 20,9 Publikums samlede bruttogjeld 1, K ,6 7,3 12,6 13,8 Pengemengden (M2) ,1 7,8 11,2 13,8 Av dette M2, husholdninger ,8 4,8 8,7 5,5 M2, ikke-finansielle foretak ,4 12,8 16,5 35,5 1 Inneholder den delen av bruttogjelden der vi har månedsinformasjon. Kilde: Verdipapirer, kredittindikatorer og pengemengde, Statistisk sentralbyrå. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

367 Finansmarkeder Beholdning av verdipapirer registrert i VPS, etter eiersektorer og type 464 verdipapir. Markedsverdi. Mill. kr Kilde: Verdiparpirsentralen (VPS). Mer informasjon: 4. kv kv kv Obligasjonefikatesjonefikater Serti- Obliga- Serti- Obligasjoner Aksjer Aksjer Aksjer Sertifikater I alt Stats- og trygdeforvaltningen Norges Bank Statlige låneinstitutter Banker Forsikringsselskaper Kredittforetak Finansieringsselskaper Verdipapirfond Andre finansielle foretak Kommuneforvaltning og -foretak Statsforetak Andre private foretak Lønnstakere mv Andre husholdninger Utlandet Ufordelt Verdipapirfondenes andelskapital, etter eiersektor. Markedsverdi. Mill. kr Tidspunkt Kilde: Verdipapirfondenes forvaltningsselskaper. Mer informasjon: Andelskapital i alt Stats- og trydeforvaltningen Statlige låneinstitutter Banker Kredittforetak Finansieringsselskaper Verdipapirfond Forsikringsselskaper Andre finansielle foretak Kommuneforvaltningen og -foretak Statsforetak Andre private foretak Lønnstakere mv Andre husholdninger Ideelle organisasjoner Utlandet Ufordelt Statistisk årbok

368 Finansmarkeder Gjennomsnittlig utlåns- og innskuddsrente i bankene, prisstigning, beregnet 466 realrente, effektiv rente for innenlandske obligasjoner og nibor (3 md.) per 31. desember. Prosent Nominell Beregnet 1 Prisstigning2 utlånsrente realrente 3 Nominell innskuddsrente Rentemargin Obligasjoner 1 Nibor (3 måneders effektiv) ,9-1, ,5 4,5-1,0 1,2 2, ,4 1,1 3,3 1,9 2, ,5 3,6 0,9 2,1 2,4 4, ,6 2,8 1,8 2,2 2,4 4, ,7 4,7 0,0 2,2 2,6 4, ,8 2,6 2,2 2,2 2,7 4, ,8 0,0 4,8 2,2 2,6 4, ,9 2,5 2,4 2,3 2,6 4, ,0 5,5-0,5 2,4 2,6 4, ,1 2,6 2,5 2,4 2,7 4, ,2 5,6-0,4 2,5 2,7 4, ,3 4,3 1,0 2,6 2,7 4, ,4 3,1 2,3 2,6 2,8 4, ,5 4,5 1,0 2,8 2,8 5, ,6 3,3 2,3 2,8 2,8 4, ,5 3,2 3,3 3,5 3,0 5, ,6 6,0 0,6 3,8 2,8 6, ,8 7,6-0,8 4,0 2,8 6, ,5 11,6-3,1 4,7 3,8 7, ,9 9,2-0,3 4,9 4,0 7, ,1 9,0 0,1 5,1 4,0 7, ,9 8,2 2,7 6,3 4,6 8,5 13, ,1 4,8 6,3 6,9 4,2 9,6 11, ,4 10,9 1,5 7,3 5,1 10,2 13, ,2 13,6-0,4 7,9 5,3 12,3 14, ,8 11,3 2,5 8,4 5,4 13,2 16, ,8 8,4 5,4 8,5 5,3 12,9 14, ,4 6,2 7,2 8,9 4,5 12,2 13, ,4 5,7 7,9 9,1 4,3 13,5 13, ,0 7,2 8,9 10,4 5,6 13,5 17, ,8 8,7 8,3 11,3 5,5 13,4 16, ,4 6,7 10,1 10,7 5,7 11,7 12, ,4 4,6 10,3 8,8 5,6 10,9 13, ,2 4,1 10,6 8,9 5,2 10,6 12, ,7 3,4 10,8 8,7 5,0 9,7 11, ,8 2,3 12,0 9,1 4,7 9,2 13, ,9 2,3 6,9 4,4 4,4 5,6 5, ,2 1,4 7,0 4,3 3,9 8,0 6, ,5 2,4 5,2 4,0 3,5 6,4 5, ,6 1,3 5,4 3,3 3,3 6,2 4, ,0 2,6 3,4 2,9 3,1 5,5 3, ,7 2,3 7,5 6,3 3,4 5,3 8, ,6 2,3 5,3 4,4 3,1 6,2 6, ,9 3,1 5,8 5,8 3,1 6,0 7, ,6 3,0 5,7 5,7 2,9 6,3 6, ,6 1,3 7,4 5,8 2,8 5,8 6, ,7 2,5 2,2 1,8 2,8 4,6 2, ,0 0,4 3,6 1,3 2,7 4,0 2, ,0 1,6 2,4 1,6 2,4 3,6 2, ,7 2,3 2,4 2,6 2,1 4,3 4,0 1 Fra og med 1975 rente medregnet provisjoner. Før 1979 er kilden SSB Historisk Statistikk. For perioden 1979 til 1987 er satsene for renter på utlån (inklusive nullstilte lån) og renter på innskudd i alt i bankene beregnet ved å kombinere opplysningene fra den årlige rentestatistikken, som gir gjennomsnittsrenter ved utgangen av hvert år, med data fra kvartalsrentestatistikken, som ga høyeste og laveste sats på nye utlån. F.o.m t.o.m er kilden Norges Banks kvartalsvise rentestatistikk. F.o.m. 1. januar 2007 produseres den kvartalsvise rentestatistikken av Statistisk sentralbyrå. 2 Prisstigning er satt lik konsumprisindeksen. 3 Konsumprisindeksen er regnet som et gjennomsnitt for året. Realrente er definert som utlånsrente minus prisstigning. 4 Før 1986 kvartalsgjennomsnitt. 5 Fra og med 1985 er nullstilte lån (lån der inntektsføring av renter er stoppet) ikke med i utlånsrenten. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank. Mer informasjon: Statistisk årbok 2007

369 Offentlige finanser