Høringsfrist: 23. juni 2011

Transkript

1

2 Vannregionmyndighet i vannregion Finnmark Finnmark fylkeskommune overtok 1.jaunar 2010 rollen som vannregionmyndighet for vannregion Finnmark. Denne oppgaven har tidligere vært lagt til Fylkesmannen i Finnmark, og ble som en del av forvaltningsreformen overført til fylkeskommunen. Medvirkning Vil du medvirke til hvordan vannet i Finnmark skal forvaltes i fremtiden? Planprogrammet er planen for hvordan arbeidet med forvaltningsplan for vannregion Finnmark skal foregå fram mot en ferdig forvaltningsplan. Planprogrammet sendes på offentlig høring med en høringsperiode som etter 28 i vannforskriften skal være på minst 6 måneder. Høringsfrist: 23. juni 2011 Høringsuttalelse sendes til: Finnmark fylkeskommune Vannregionmyndigheten i vannregion Finnmark Fylkeshuset 9815 Vadsø Eller e-post til: postmottak@ffk.no Tittelfeltet i e-posten merkes: Høringsuttalelse planprogram vannforvaltning Dette dokumentet, kontaktinformasjon og annen nyttig informasjon om vannforvaltningsarbeidet i vannregion Finnmark kan finnes på internett:

3 Forord Vann berører samtlige innbyggere i Finnmark, og er du interessert i miljøtilstanden i innsjøer, vassdrag, grunnvann og kystvann i ditt nærområde så bør du engasjere deg i vannforvaltningen i vannregionen vår. I hele Europa tas det nå et krafttak for å ta bedre vare på de verdifulle vannressursene, som vi er så avhengige av. I Norge er det vedtatt en forskrift om rammer for vannforvaltningen som beskriver hvordan vi skal arbeide med dette i vårt land. Målet er å opprettholde god tilstand i vassdragene våre og å bedre forholdene der de ikke er tilfredsstillende. For å få det til må alle relevante myndigheter nå samarbeide mer enn før. Dette planprogrammet beskriver hvordan myndigheter, organisasjoner og andre berørte innenfor vannregionen skal arbeide med vannforvaltningen fram til Planprogrammet er en plan for planleggingen, og formålet er å oppnå en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. Planarbeidet skal munne ut i en forvaltningsplan som oppsummerer arbeidet som er gjort. Planen beskriver hvordan man skal nå målene om god vanntilstand i Finnmark. For at planen skal bli best mulig er det viktig at alle berørte og interesserte engasjerer seg under utarbeidelsen av den. Vi er avhengige av samarbeid og felles innsats for å nå de ambisiøse og svært viktige målsetningene for den helhetlige vannforvaltningen i Norge. I denne høringen er det viktig å kommentere og foreslå forbedringer til dokumentet. Er det tydelig hvordan arbeidet med forvaltningsplanen er lagt opp, er rollene og ansvar samt formålet med planarbeidet tilstrekkelig beskrevet. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tilstrekkelig beskrevet når og hvordan medvirkning skal skje? Er det lagt opp til en god nok prosess der alle parter har reell mulighet til å påvirke de ulike plandokumentene og da særlig forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet? Med hilsen Ann-Solveig Sørensen Fylkesvaraordfører 2

4 Innhold 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet Bakgrunn Lovhjemmel Formål og gjennomføring av planarbeidet Forvaltningsplanen Planbeskrivelse og konsekvensutredning Tiltaksprogram Overvåkning Karakterisering, klassifisering og miljøtilstand Forvaltningsplan fra 1. planperiode Faguttrykk Beskrivelse av planområdet Vannregion Beskrivelse av vannområdene Organisering av arbeidet Vannregionmyndighet (VRM) Sektormyndigheter Kommunene Vannregionutvalget (VRU) Regional referansegruppe Vannområdeutvalg Kystforum Internasjonalt samarbeid innenfor EØS-område Internasjonalt samarbeid utenfor EØS-området Arbeidsprogram og fremdriftsplan Planprosessen Faglig beslutningsgrunnlag Forvaltningsplanen for perioden Medvirkning og informasjon når og hvordan kan man medvirke? Referansegrupper Medvirkning i forkant av høringer Høringer Informasjon og offentlighet Tema som skal utredes Ansvarlige for utredningene Karakterisering, klassifisering og risikovurdering Miljøforbedrende tiltak Overvåking av vannmiljøet Beskyttede områder Sterkt modifiserte vannforekomster Klimaendringer Økonomi Internasjonalt samarbeid Tema som ikke skal høres Vanndirektivet og vannforskriften Inndelingen av Norge i vannregioner og vannområder Beskrivelse av miljøtilstand og belastninger

5 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet 1.1 Bakgrunn EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemsstatene i Norge har siden 2001 deltatt i EU-landenes arbeid med å gjennomføre vanndirektivet. Vanndirektivet forutsetter at medlemsstatene utarbeider en helhetlig vannforvaltningsplan for å oppnå og ivareta god økologisk og kjemisk tilstand i vann og vassdrag. For Norge ble direktivet innlemmet i EØS-avtalen med virkning fra 1. mai For å gjennomføre vanndirektivet i Norge, er det utarbeidet en vannforskrift som trådte i kraft Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram for å oppfylle miljømålene, og sørge for nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. I hver av Norges 11 vannregioner skal det utarbeides og vedtas en helhetlig forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram innen utgangen av Hvis vannkvaliteten er for dårlig skal det iverksettes tiltak for å oppnå godt vannmiljø og godt økologisk potensiale i vannforekomstene innen Vannforskriften påpeker også at vannmiljøet må beskyttes mot forurensning fra bestemte miljøgifter (jf. vannforskriften 7). Dette planprogrammet er en plan for utarbeidelsen av en vannforvaltningsplan for Finnmark. Formålet med å utarbeide et planprogram er å oppnå en oversiktlig og forutsigbar planprosess for alle berørte parter. Planprogrammet redegjør derfor for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. 1.2 Lovhjemmel Vannforskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven, forurensningsloven og vannressursloven. I tillegg ligger bestemmelsene i vannforskriften på mange områder nært opp til naturmangfoldlovens bestemmelser og prinsipper. Naturmangfoldloven gir mål, prinsipper og konkrete regler om bærekraftig bruk og vern av all natur, og skal praktiseres av alle som forvalter eller påvirker natur. Vurderingene i forhold til loven skal framgå av planen, og mål og prinsipper skal trekkes inn fra starten av planleggingen. 1.3 Formål og gjennomføring av planarbeidet Formålet med planarbeidet er å sikre beskyttelse, nødvendig forbedring og bærekraftig bruk av vannet i Finnmark. Dette gjelder både vassdrag, grunnvann og kystvann (fra kysten og en nautisk mil utenfor grunnlinjen). Regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram skal gi et komplett oversiktsbilde over miljøtilstand, påvirkninger, overvåking og aktuelle miljøtiltak for alle vannforekomstene i vannregion Finnmark. Planen tar for seg overflatevann (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann (fra kysten og en nautisk mil utenfor grunnlinjen). En vedtatt forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram skal følges opp og rulleres hvert 6. år. 4

6 Figur 1: Utarbeidelse og oppfølgning av vannforvaltningsplanen og tilhørende tiltaksprogram. Figur 1 beskriver de ulike fasene i arbeidet: Karakterisering- og klassifiseringsprosessen danner bakgrunn for miljøtilstanden i vannforekomstene. Miljøtilstanden er det faglige beslutningsgrunnlaget for utarbeidelse av forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram. Forvaltningsplanen gjennomføres ved iverksetting av miljøtiltak og overvåkning av tilstand og effekter av tiltak. Tabell 1: Oversikt over sentrale frister til arbeidet med en helhetlig vannforvaltning bestemt gjennom Vannforskriften. År Oppgave 2011 Høring og vedtak av Planprogram 2011 Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse av vannforekomstene utført Foreligge et regionalt overvåkningsprogram 2012 Høring og vedtak av dokumentet vesentlige utfordringer 2012 Register over beskyttede områder på plass 2012/2013 Tiltak fra 1. planperiode operative og rapportering om status til sentrale myndigheter Utkast til forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram sendes på høring innen 1. juli Forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram behandles av fylkestinget 2015 Sentral godkjenning av forvaltningsplan 2016 Frist for å nå miljømålene satt fra 1. planperiode 2020 Frist for å nå miljømålene fra 2. planperiode og utsatte frister fra 1. planperiode Rullering av forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram 5

7 1.4 Forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er en sammenstilling og analyse av kunnskapen om vannforekomstene i vannregionen og det enkelte vannområdet, og hva som må gjøres for å nå direktivets mål om godt vannmiljø. Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen er, sammen med selve planen, det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndighetene og alle som berøres av de ulike vannspørsmålene i regionen. Forvaltningsplanen skal rulleres hvert 6. år, og blir som en virksomhetsredegjørelse og vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere som informasjons- og planleggingskilde samt som rapportering av statusen til vannforekomstene i regionen. Hvilke elementer som skal omfattes av forvaltningsplanen står beskrevet i Vannforskriftens vedlegg VII. Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplanen skal gi en oversikt over: 1. Miljøtilstand til vannforekomstene 2. Påvirkninger og risiko for vannmiljøet 3. Hvilke miljømål som er fastsatt 4. Hvilken overvåkning som er nødvendig. 5. Oppsummering av tiltaksprogrammet 1.5 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Plan- og bygningsloven 4-2 stiller krav om planbeskrivelse til forvaltningsplanen, og i enkelte tilfeller krav til konsekvensutredning. Planbeskrivelsen skal beskrive forvaltningsplanens formål, hovedinnhold og virkninger. Bestemmelsen setter videre et særlig krav om at planbeskrivelsen må vise planens forhold til andre planer som gjelder for området. Kravet om konsekvensutredning gjelder for regionale planer som fastsetter retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging. Forvaltningsplaner som ikke gir rammer eller retningslinjer for utbygging omfattes bare av planlovens krav til planbeskrivelse. 1.6 Tiltaksprogram Tiltaksprogrammet skal omfatte alle typer tiltak som foreslås for å oppfylle miljømålene for vannforekomstene som er fastsatt i forvaltningsplanen. I tillegg skal den oppsummere alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende lover og forskrifter (jf. Vannforskriften 25). Tiltaksprogrammet skal gi en oversikt over: 1. Hvilke miljøtiltak som er igangsatt, 2. Hvilke nye tiltak som er nødvendig for å beskytte og forbedre vannmiljøet. Miljøtiltak som er ført opp i tiltaksprogrammet skal iverksettes og følges opp. 1.7 Overvåkning Basisovervåkning skal fastslå miljøtilstanden og langsiktige endringer for ulike vanntyper for å kunne dokumentere endringer forårsaket av menneskelig aktivitet. Basisovervåkningen har nasjonale myndigheter finansierings- og gjennomføringsansvaret for. 6

8 Tiltaksovervåkning fastslår og følger utviklingen av miljøtilstanden i de vannforekomstene som er i fare for ikke å nå miljømålene. Overvåkningen viser effekten av miljøtiltak og gir et grunnlag for korrigering av disse. Overvåkningen viser også om det er behov for å iverksette nye tiltak. Der det er lovhjemmel for å gi pålegg om overvåking, vil dette helt eller delvis betales og gjennomføres av de som har ansvaret for påvirkningene. Hovedregelen er at det er forurenser som betaler. 1.8 Karakterisering, klassifisering og miljøtilstand Hovedformålet med karakteriseringen er å identifisere de vannforekomstene hvor vannforvaltningsforskriftens mål om god miljøtilstand sannsynligvis ikke vil bli oppfylt. Karakteriseringsprosessen består av; 1) Avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann) 2) Typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand 3) Identifisering av belastninger (eksisterende og forventede) 4) Forenklet vurdering av miljøvirkninger Vanndirektivet og den norske Vannforskriften forutsetter at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Dette betyr at i vannforekomster som ikke tilfredsstiller miljømålene, må miljøforbedrende og/eller gjenopprettende tiltak iverksettes. Samtidig forutsetter vannforskriften at det må vurderes om forebyggende tiltak er nødvendige for å hindre forringelse i de vannforekomstene som i dag tilfredsstiller miljømålene (god eller svært god tilstand, se fig. 2) Figur 2: Oversikt over klassifisering og miljømål for vannforekomstene. Klassifisering av vannforekomsten i klassene fra moderat og nedover krever tiltak for å komme over grensen for bærekraftig bruk, samtidig som vannforekomster klassifisert som god eller svært god skal beskyttes mot forringelse. 7

9 Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann (elver, innsjøer og kystvann) er at de skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens det for grunnvann skal være minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. Karakteriseringen og klassifiseringen skal sikre at vannforekomstene gis riktig miljømål. Dersom det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, er det vedtatt unntaksregler som gir mulighet for utsatt måloppnåelse eller mindre strenge miljømål. 1.9 Forvaltningsplan fra 1. planperiode For vannområdene Tana, Neiden og Pasvik er det utarbeidet en forvaltningsplan med tiltaksprogram som gjelder for perioden Forvaltningsplanen skal følges opp og gjennomføres samtidig som det utarbeides forvaltningsplan for resten av vannområdene i vannregion Finnmark. Ved rullering av planen og tiltaksprogram vil forvaltningsplanen fra 1.planperiode bli inkludert i forvaltningsplanen for resten av vannområdene. Ved utgangen av 2015 skal vannregion Finnmark ha en godkjent forvaltningsplan med tiltaksprogram for alle vannområdene i regionen Faguttrykk Ord og uttrykk som blir brukt i dette dokumentet Vannregion: Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som til sammen utgjør en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannregion Finnmark er beskrevet i Kapitel 2. Vannområde: Avgrenset del av en vannregion som består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann og eventuelt kystvann. Vannforekomst: En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse, eller en avgrenset mengde grunnvann innenfor en eller flere akviferer. Nedbørfelt: Landareal med avrenning til ett bestemt utløpspunkt i elv, innsjø, fjord eller i hav. Overflatevann: Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann. Grunnvann: Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen. Kystvann: Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand. Sterkt modifisert vannforekomst: En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter, og som er utpekt som sterkt modifisert i medhold av 5. 8

10 Økologisk tilstand: Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen vannforskriftens vedlegg V. Økologisk potensial: Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringen i vedlegg V. Beskyttede områder: Områder utpekt som drikkevannskilder og verneområder mm.(jf. Vannforskriftens 16 og vedlegg IV). Karakterisering: Med karakterisering menes her vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstanden. Prosessen består av; 1) avgrensning i håndterbare vannforekomster (elv, innsjø, kyst- og grunnvann), 2) typifisering av vannforekomster med ensartet naturtilstand, 3) identifisering av belastninger (eksisterende og forventede), 4) forenklet vurdering av miljøvirkninger. Basert på tilgjengelige data skal hver vannforekomst rapporteres som I) risiko, II) mulig risiko eller III) ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen Klassifisering: Gjøres på basis av de endringer som menneskelig virksomhet forårsaker ved å sammenligne vanntilstand med tilsvarende vannforekomster som er uberørt og i naturlig tilstand. Overflatevann klassifiseres ut fra økologisk og kjemisk tilstand i fem klasser. 9

11 2 Beskrivelse av planområdet 2.1 Vannregion Finnmark vannregion består av Finnmark fylke, inkludert kystvannet ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. I tillegg omfatter vannregionen deler av nedbørfeltene til Tanavassdraget, Neidenvassdraget og Pasvikvassdraget som ligger i Finland, og deler av Pasvikvassdraget og Grense Jakobselv som ligger i Russland. En liten del av landarealet til Finnmark fylke inngår i Kemijoki vannregion. Grensen mellom vannregionene Troms og Finnmark følger i grove trekk fylkesgrensen. For en detaljert geografisk avgrensning vises det til Figur 3. Kart over Finnmark vannregion Finnmark vannregion er inndelt i 10 vannområder (se tabell 1). Inndelingen er nedbørfeltorientert, og tar dermed ikke utgangspunkt i kommune-, fylkes- eller landegrenser. Noen kommuner har av den grunn arealer i flere vannområder. 10

12 Tabell 2: Vannområder i Finnmark vannregion der areal og antall berørte kommuner gjelder innenfor Norges grenser. Vannområde Areal Antall berørte kommuner Alta/Loppa/Stjernøya km 2 6 Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland 7067 km 2 5 Måsøy og Magerøya 4889 km 2 4 Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden 7075 km 2 7 Tana km 2 9 Laksefjorden/Nordkinnhalvøya 6112 km 2 5 Indre Varangerfjord 1257 km 2 3 Varangerhalvøya 5902 km 2 6 Neiden 2287 km 2 2 Pasvik 2908 km 2 1 Finnmark vannregion km 2 19 Tabell 3: Vannområder i Finnmark vannregion der arealer og berørte kommuner/oblast gjelder utenfor Norges grenser. Vannområde Areal Berørte kommuner/oblast Pasvik i Russland 2899 km2 Murmansk Oblast Pasvik i Finland km2 Enare Neiden i Finland 2605 km2 Enare Tana i Finland 5148 km2 Utsjoki 2.2 Beskrivelse av vannområdene Alta/Loppa/Stjernøya Omfatter arealer i kommunene Kautokeino, Alta, Loppa og Hasvik, samt mindre deler av Nordreisa og Kvænangen. Avgrensningen følger først og fremst nedbørfeltet til det største vassdraget i vannområdet - Alta-Kautokeino vassdraget. Sørøya/Seiland/Kvaløya med innland Dette vannområdet inkluderer alle nedbørfelt på øyene Sørøya, Seiland og Kvaløya, i tillegg til Repparfjordvassdraget og flere mindre vassdrag i Kvalsund og Alta. Kommunene som har arealer innenfor dette vannområdet er Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Alta og Porsanger. Måsøy og Magerøya Omfatter arealer i kommunene Måsøy, Nordkapp, Kvalsund og Porsanger. Lafjordelva, Russelva og Ravduljåkka er de største vassdragene på fastlandet. I tillegg kommer nedbørfeltene på Magerøya og øyene i Måsøy kommune. Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden I dette vannområdet finner vi vassdragene Lakselva, Stabburselva og Børselva, i tillegg til en del mindre nedbørsfelt som drenerer fra begge sider av Porsangerfjorden. En stor del av Stabburselvas nedbørsfelt har nasjonalparkstatus. Området inkluderer arealer i kommunene Nordkapp, Porsanger og Karasjok, samt mindre deler av Lebesby, Kvalsund, Alta og Tana. 11

13 Laksefjorden/Nordkinnhalvøya Omfatter arealer i kommunene Lebesby og Gamvik, samt mindre deler av Nordkapp, Porsanger og Tana. Utgjøres av nedbørsfeltene som drenerer til Laksefjorden. De to største vassdragene er Storelva og Adamselva. Tana Vannområdets grenser følger Tanavassdragets nedbørsfelt, i tillegg til nedbørsfeltene på begge sider av Tanafjorden. Omfatter på norsk side arealer i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Gamvik, og Berlevåg, samt mindre deler av Alta, Porsanger, Lebesby og Nesseby. Indre Varangerfjord Vannområdet består i hovedsak av arealet til Nesseby kommune, i tillegg til mindre deler av Tana og Sør-Varanger. Nedbørsfeltene til elvene Vesterelv, Bergebyelva, Reahppenjohka og Nyelv utgjør størstedelen av området. Varangerhalvøya Omfatter arealer i kommunene Vadsø, Vardø, Båtsfjord og Berlevåg, samt mindre deler av Nesseby og Tana. En betydelig del av vannområdet ligger innenfor grensene til Varangerhalvøya nasjonalpark. På nordsiden av halvøya finner vi blant annet Kongsfjordelva, Syltefjordelva og Sandfjordelva, mens Komagelv, Skallelva og Vestre Jakobselv munner ut i Varangerfjorden. Neiden Inkluderer på norsk side arealer i Sør-Varanger kommune, samt en mindre del av Nesseby kommune. Det største vassdraget i området er Neidenelva, hvis nedbørsfelt strekker seg over riksgrensen til Finland. Området omfatter også fjordene Bugøyfjord, Kjøfjord, Neidenfjorden, Korsfjorden, samt den vestlige delen av Bøkfjorden. Disse er alle sidefjorder til Varangerfjorden. Pasvik Nedbørfeltet til Pasvikvassdraget, samt Karpelva og Grense-Jakobselv, utgjør størsteparten av dette vannområdet. Av sjøarealer finner vi Langfjorden, Bøkfjordens østre del, Jarfjord og Kobbholmfjorden. Hele arealet på norsk side ligger i Sør-Varanger kommune. 12

14 3 Organisering av arbeidet Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å gjennomføre vanndirektivet gjennom EØS avtalen. Rapportering og status for Norges gjennomføring gjøres av regjeringen til ESA. På nasjonalt nivå er det miljøverndepartementet som har samordningsansvar og en egen departementsgruppe er etablert. På direktoratsnivå har direktoratet for naturforvaltning ansvar for koordineringen av arbeidet og det er nedsatt en egen direktoratsgruppe Den norske vannforvaltningen er basert på 11 vannregioner med en utvalgt fylkeskommune som vannregionmyndighet i hver region. Regionavgrensningene er gjort med grunnlag i naturfaglige kriterier med utgangspunkt i hele nedbørfelt og dets tilhørende kystsone. I tillegg er det tatt administrative hensyn, samt hvordan en kan bruke berørte myndigheters kompetanse mest effektivt. Figur 4: Organiseringen av vannforvaltningen i Norge. 3.1 Vannregionmyndighet (VRM) Finnmark fylkeskommune er vannregionmyndighet i vannregion Finnmark. Den viktigste oppgaven til Finnmark fylkeskommune er å være plan- og prosessleder. Fylkeskommunen skal også koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av Vannforskriften. Finnmark fylkeskommune skal som VRM sørge for at det blir utarbeidet en sektorovergripende vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram som vedtas i Fylkestinget og godkjennes av Kongen i statsråd innen utgangen av Sektormyndigheter Fylkesmannen i Finnmark er regional miljøvernmyndighet og har hovedansvaret for det miljøfaglige beslutningsgrunnlaget. Fylkesmannen vil involvere andre sektormyndigheter og lokal kunnskap i arbeidet med å styrke beslutningsgrunnlaget og skal koordinere arbeidet med: Overvåkning og datahåndtering knyttet til vannmiljø. Karakterisering av vannforekomstene. Vurderinger av påvirkninger og risiko. Klassifisering av miljøtilstand og forslå miljømål. 13

15 Alle sektormyndighetene skal innenfor sine ansvarsområder bidra med utredning av premissene for fastsettelse av miljømål, foreslå miljøtiltak og overvåkning samt å utføre tiltaksanalyser og kost-nytte vurderinger av foreslåtte tiltak. 3.3 Kommunene Kommunene innehar mye kunnskap om forholdene i vannforekomstene, hva som påvirker dem og hvilke rettigheter og interesser som knytter seg til dem. Dette tilsier at kommunene må bidra aktivt både i arbeidet med det faglige kunnskapsgrunnlaget og planleggingsarbeidet Kommunene er i dag utførende myndighet og er delegert virkemidler fra statlige myndigheter på flere områder som omhandler vann, blant annet landbruk, vann og avløp, miljø og forurensing. Kommunene skal bidra med utredninger innenfor egne ansvarsområder på samme måte som de andre sektormyndighetene. 3.4 Vannregionutvalget (VRU). Vannforskriftens 22 etablerer Vannregionutvalget (VRU) som den viktigste arenaen for regional sektorsamordning. VRU består av representanter fra Finnmark fylkeskommune (VRM), Fylkesmannen i Finnmark, berørte sektormyndigheter og kommuner. Alle relevante myndigheter har rett (men ikke plikt) til å delta, men den enkelte myndighet må selv bestemme hvordan de vil prioriter og organisere deltakelsen. VRM har leder og sekretariat for VRU, mens sektormyndigheter, kommuner og Sametinget har rett til å delta med en representant samt en vara. Kommunene kan velge å delta gjennom regionrådene i stede for å ha egen representant i VRU. 3.5 Regional referansegruppe. Finnmark fylkeskommune (VRM) har i samarbeid med VRU ansvaret for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i utarbeidelse av planprogrammet, vesentlige spørsmål og utkast til forvaltningsplan. Representanter fra alle private og allmenne brukerinteresser og berørte rettighetshavere har rett til å delta i den regionale referansegruppen til VRU. Det er opp til de ulike interessegrupperingene å avgjøre om det er mest hensiktsmessig å delta i regional referansegruppe eller lokalt i vannområdeutvalg eventuelt i begge. 3.6 Vannområdeutvalg Lokal kunnskap om tilstand, påvirkning og risiko samt muligheten til å utvikle lokale løsninger vil være et viktig bidrag til den regionale planen. Mye av forarbeidet til planarbeidet vil derfor måtte foregå lokalt i vannområdene. En regional forvaltningsplan som har støtte og forankring lokalt vil kunne føre en bedre oppfølging av planen. I vannområdeutvalgene kan både myndigheter og andre interessenter delta. Finnmark fylkeskommune (VRM) har ansvar for å legge til rett for oppstart av vannområdeutvalg, men det er kommunene som har ansvaret for å lede arbeidet i vannområdeutvalgene under veiledning fra Finnmark fylkeskommune (VRM) og Fylkesmannen i Finnmark. Vannområdeutvalgene er interkommunale der vannområdene strekker seg over flere kommuner. En av kommunene må påta seg ansvaret med å koordinere arbeidet mellom kommunene i vannområdeutvalget. Denne kommunen må også fungere som bindeledd mellom vannområdeutvalg og vannregionmyndighet, Fylkesmannen og øvrige sektormyndigheter. Kommunene i hvert vannområdeutvalg må selv vurdere hvordan de skal organisere arbeidet. Vannregionmyndigheten vil kunne bidra med noe midler til den kommunen som påtar seg ansvaret med å koordinere arbeidet i hvert vannområdeutvalg. 14

16 3.7 Kystforum Miljøpåvirkninger og tiltak i kystområdene strekker seg ofte utover de inndelte vannområdene. Det er derfor naturlig at kystområdene sees i sammenheng og at det dannes et kystforum bestående av aktuelle sektormyndigheter, vannområdeutvalg og andre interessehavere eller forskningsmiljø. 3.8 Internasjonalt samarbeid innenfor EØS-område Vannområdene Tana, Neiden og Pasvik har deler av nedbørfeltet i Finland. Vannforskriften 31 krever at det utveksles relevant informasjon med den ansvarlige myndighet i Finland. Arbeidet med forvaltningsplan med tiltaksprogram for de berørte nedbørfeltene skal koordineres. (vi bør kanskje si litt om hvordan dette skal koordineres) Reglene for offentlig informasjon og høringer vil gjelde på lik linje som i Norge. For de aktuelle vannområdene gjelder forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet fra 1. planperiode og det tas derfor sikte på i første omgang å opprette et samarbeid med Finland for å gjennomføre disse. I forkant av rullering av planen vil de aktuelle finske myndighetene bli kontaktet for å koordinere de to landenes forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de berørte nedbørfeltene 3.9 Internasjonalt samarbeid utenfor EØS-området Vannområde Pasvik har deler av nedbørfeltet i Russland. Vannforskriften 32 krever at det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet. For det aktuelle vannområdet gjelder forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet fra 1. planperiode. Vannregionmyndigheten vil jobbe for å få til samarbeid med Russiske myndigheter i de aktuelle nedbørfeltene, men her må også sentrale myndigheter ta ansvar. Sektormyndighetene må ta initiativ til samarbeid innenfor sine fagfelt. 4 Arbeidsprogram og fremdriftsplan Dersom de regionale forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene som vedtas i 2015 skal ha god kvalitet og være gjennomførbare, må de være forankret i et solid lokalt arbeid i vannområdene. Da det er et mål at hele VRU skal kunne stille seg bak beskrivelsen av miljøtilstand, risiko og påvirkninger som vil inngå i den regionale forvaltningsplanen, legges det opp til en prosess der både vannområdene og VRU får muligheten til å bidra i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. 4.1 Planprosessen Forvaltningsplanen skal våren 2015 behandles av fylkestinget som regional plan, jf. plan- og bygningsloven 8-4. Planen skal være godkjent av Kongen i statsråd innen utgangen av Planprosessen følger plan- og bygningsloven og vannforskriften med høringsfrister på 6 måneder. Det skal i løpet av prosessen utarbeides tre dokumenter som alle skal på offentlig høring i 6 måneder (Jf. vannforskriften 28). De tre dokumentene er: 1. Planprogrammet (dette dokumentet) er en plan for hvordan utarbeidelsen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal foregå. Dette dokumentet sendes på høring innen utgangen av 2010 og endelig planprogram skal behandles av fylkestinget innen utgangen av

17 2. Dokumentet vesentlige utfordringer skal beskrive de viktigste utfordringene vi står overfor med hensyn til å nå miljømålene for vannforekomstene. Dette dokumentet sendes på høring innen utgangen av 2011 og behandles av fylkestinget innen utgangen av Forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal sendes på høring senest 1.juni Våren 2015 skal fylkestinget behandle forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Det er kun forvaltningsplanen som skal sendes til sentral godkjenning. Det er per dags dato ikke satt frist for når forvaltningsplanen må være sendt til sentral godkjenning. Det forventes at en slik frist blir satt senere Planprosess Planprogram H U V Vesentlige spørsmål U H U V Forvaltningsplan og tiltaksprogram U Forvaltningsplan 1.planperiode IVERKSETTING REVIDERING H U V SG Høring Utredning Vedtak Fylkesting/Fylkesutvalg Sentral godkjenning Iverksetting av forvaltningsplan og tiltaksprogram Revidering av forvaltningsplan og tiltaksprogram Figur 5: Framdriftsplan for planprosessen inkludert oppfølging av forvaltningsplanen fra 1. planperiode. 4.2 Faglig beslutningsgrunnlag Det faglige beslutningsgrunnlaget danner grunnlaget for beslutninger som skal fattes og hvilke tiltak som skal iverksettes. Fylkesmannen i Finnmark har det faglige hovedansvaret, mens sektormyndighetene har ansvar innenfor egne fagområder. De ulike kommunene har mye informasjon om vannforekomstene i sin kommune. Det er derfor viktig å sette sammen de lokale vannområdeutvalgene slik at lokal informasjon og kunnskap kommer frem. Det er foretatt en grovkarakterisering av vannforekomstene i vannregionen, men en fullkarakterisering, med en mer detaljert kartlegging av tilstand og belastninger i vannforekomstene vil måtte gjøres senere. For å oppnå dette må vannområdene opprettes og fungere i løpet av våren Innen utgangen av 2011 skal vannforekomstene være karakterisert og vurdert med hensyn til miljøpåvirkning. Det skal også være gjort en økonomisk analyse (jf. vannforskriften 15). Dette danner grunnlaget for dokumentet vesentlige utfordringer. Innen utgangen av 2012 skal det være etablert et register over beskyttede områder (jf. vannforskriften 16). I løpet av 2012 skal det også foreligge tilstrekkelig med overvåkningsprogrammer som gir en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene (jf. vannforskriften 18). Innen utgangen av 2013 skal det være gjort tiltaksanalyser for å utrede hvilke tiltak som må iverksettes for å nå miljømålene eller hinder forring av vannforekomstene. Dette vil danne grunnlaget for tiltaksprogrammet. Eksisterende overvåkning av vannforekomstene vil foregå kontinuerlig samtidig som nye overvåkning 16

18 iverksettes. Denne overvåkningen vil sammen med faglige utredninger, kunnskap og erfaringer om vannforekomstene gjøre at karakteriserings- og klassifiseringsprosessene vil gå gjennom hele perioden Beslutningsgrunnlag Alle områder 2. planperiode Vannomr. Tana, Neiden og Pasvik Overvåkning Karakterisering og klassifisering av vannforekomster Utkast til regionalt overvåkningsprogram Oppstart av Vannområdeutvalg Figur 6: Framdriftsplan for det faglige beslutningsgrunnlaget. Økonomisk analyse Utarbeidelse av register over beskyttede områder Tiltaksanalyser Status på iverksatte tiltak / rapportering til MD 4.3 Forvaltningsplanen for perioden Vannforskriften definerer første planperiode som tidsrommet fra 1.april 2010 fram til utgangen av For denne perioden fikk vannregionmyndigheten, som da var Fylkesmannen i Finnmark, i samarbeid med vannregionutvalget ansvar for beslutningen om forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram bare skulle omfatte et utvalg vannområder innenfor vannregionen. For vannregion Finnmark ble vannområdene Tana, Neiden og Pasvik valgt ut, og forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram ble utarbeidet og vedtatt av Finnmark Fylkesting Forvaltningsplanen ble godkjent ved kongelig resolusjon Forvaltningsplanen og tiltaksprogram for første planperiode skal nå iverksettes og gjennomføres. Vannområdeutvalgene re-etableres i løpet av 2011 slik at status og evaluering av tiltak kan utføres. I løpet av første halvår 2013 skal status på iverksatte tiltak rapporteres til Miljøverndepartementet som videre rapporterer til EU. Ved rullering av planen i 2015 skal vannregion Finnmark ha en samlet forvaltningsplan med tiltaksprogram for alle vannområdene i regionen. Revideringen av planen og tiltaksprogrammet må derfor være utført innen den offentlige høringen i

19 5 Medvirkning og informasjon når og hvordan kan man medvirke? 5.1 Referansegrupper Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Det er størst mulighet til påvirkning i forkant av høringene gjennom deltakelse i referansegrupper. I vannregion Finnmark vil det bli opprettet en regional referansegruppe der alle organisasjoner, bedrifter og interesseorganisasjoner som ønsker det kan delta. Det kan i hvert vannområde vil opprettes referansegrupper dersom det er ønskelig.. Dette må medlemmene av hvert enkelt vannområde ta stilling til. I utgangspunkter er det viktig at lokale organisasjoner, bygdelag og interessegrupper får mulighet til å medvirke. Enkelt personer kan medvirke direkte ved å kontakte kommune eller vannområdeutvalget, eventuelt kan vannregionmyndigheten kontaktes direkte. På vil det ligge oppdatert kontaktinformasjon til vannregionmyndigheten, medlemmer av VRU og kontaktpersoner i vannområdene. Figur 7: Oversikt over muligheter for medvirkning underveis i planprosessen og under utarbeidelsen av det faglige beslutningsgrunnlaget. 5.2 Medvirkning i forkant av høringer Medvirkning til utarbeidelse av vesentlige utfordringer i 2011 vil i hovedsak skje gjennom e- post kommunikasjon til regional referansegruppe og informasjon på Medvirkning til utarbeidelse av utkast til forvaltningsplan og 18

20 tiltaksprogram vil følge samme oppskrift som ovenfor, men her vil det i først omgang være mer fokus mot de forskjellige vannområdene etterhvert som karakterisering og klassifisering kommer på plass. Dersom organisasjoner eller andre interessehavere ønsker møter, foredrag eller lignende vil vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalg og eventuelt vannområdeutvalg legge opp til det. 5.3 Høringer Fram til forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet skal være ferdig i 2015 skal planprogrammet, vesentlige utfordringer og forvaltningsplan med tiltaksprogram ut på offentlig høring Felles for alle er at høringsfristen i følge vannforskriften skal være på minimum 6 måneder. 1. Planprogrammet - skal på høring første halvår I denne høringen er det viktig å kommentere og foreslå forbedringer til dokumentet. Er det tydelig hvordan arbeidet med forvaltningsplanen er lagt opp, er roller og ansvar samt formålet med planarbeidet tilstrekkelig beskrevet. Dekker planprogrammet de tema som bør behandles i forvaltningsplanen? Er det tilstrekkelig beskrevet når og hvordan medvirkning skal skje? Er det lagt opp til en god nok prosess der alle parter har reell mulighet til å påvirke de ulike plandokumentene og da særlig forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet? 2. Dokumentet vesentlige utfordringer - skal på høring første halvår Ved høringen av dokumentet vesentlige spørsmål kan en gi innspill på om de utfordringer som er foreslått er de som bør prioriteres. Er prioriteringen riktig? Er det andre utfordringer som ikke er nevnt som bør prioriteres? Innspill til bedre beskrivelser av prioriteringene og dokumentet for øvrig er også relevant. 3. Forvaltningsplanen og tiltaksprogram - skal på høring senest siste halvår Ved høringen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet er det viktig å gi innspill til de utfordringene som er foreslått prioritert. Er det riktig prioriteringer? Er det utfordringer som ikke er nevnt eller som du har argumenter for at burde prioriteres? Er tiltakene tilstrekkelige? Er fordeling av ansvar for tiltak korrekt? Er mulighetene for finansiering av tiltakene tilstrekkelig? Gi forslag til forbedring av beskrivelser og begrunnelser. Det er viktig å signalisere om en er uenig med prioriteringene og forslagene til miljøtiltak som er gitt, og eventuelt sette fokus på lokale og regionale utfordringer. 5.4 Informasjon og offentlighet Finnmark består av mye vann som skal undersøkes og settes en karakter på. Det vil ikke være mulig å dokumentere helsetilstanden på alt vann i Finnmark før Men for å komme nærmest mulig dette målet er vi avhengig av medvirkning fra de som vet mest om vannet i sitt lokalområde. Derfor er det viktig å nå ut til de med erfaring og kunnskap om vannet i sitt nærområde som kan bidra med nyttig informasjon. Det er i dette arbeidet muligheten til medvirkning og påvirkning vil være størst. Derfor er det viktig med god regelmessig informasjon om det pågående arbeidet og resultater etter hvert som disse foreligger. Informasjon vil fortløpende legges ut på formidles med e- post og det vil dersom det er ønske om det arrangeres kurs i innsynsløsningen til karttjenesten vann-nett. 19

21 6 Tema som skal utredes I løpet av utarbeidelsen av forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram er det en rekke temaer som må utredes. Enkelte av temaene som skal utredes vil følge veiledninger utarbeidet av sentrale myndigheter. Utredningene vil også følge føringer gitt i vannforskriften og andre relevante forskrifter. 6.1 Ansvarlige for utredningene Sektormyndigheter har innenfor sine fagfelt ansvar for å bidra til utredninger, mens kommuner og andre aktører yter bistand innenfor sine respektive fagfelt. Det forventes et tett samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune (vannregionmyndighet), Fylkesmannen i Finnmark, statlige sektormyndigheter i fylket og kommunene i Finnmark for å gjøre utredningene så gode som mulig. I tillegg legges det til rette for medvirkning fra andre aktører som sitter på faglig informasjon og spisskompetanse på de ulike tema. Tabell 4: Oversikt over utredninger, med ansvarlige for faglig innhold og tidsfrister Utredning Ansvarlig Tidsfrist Oversikt over vesentlige utfordringer Fylkesmannen i Finnmark for vannmiljøet i Finnmark Miljøforbedrende tiltak Alle innenfor sine ansvarsområder Regionalt overvåkingsprogram Fylkesmannen i Finnmark Register over beskyttede områder Sektormyndigheter/kommuner Sterkt modifiserte vannforekomster Sektormyndigheter/VRU Klimaendringer Alle innenfor sine arbeidsområder Økonomiske og administrative Alle innenfor sine konsekvenser for vannforvaltningsplanen m/tiltaksprogram ansvarsområder Internasjonalt samarbeid Vannregionmyndighet 6.2 Karakterisering, klassifisering og risikovurdering. De fleste vannforekomstene er allerede grovkarakterisert, men det er nødvendig med en nøyaktigere karakterisering av vannforekomstene. Videre skal vannforekomstene klassifiseres og risikovurderes for å fastslå om forekomstene står i fare for ikke å nå miljømålene. Innen utgangen av 2011 skal det utarbeides en oversikt over vesentlige utfordringer for vannmiljøet. Dette dokumentet skal omhandle og prioritere de vannforekomstene man anser for å ha de størst utfordringene med å nå eller opprettholde miljømålene. Fylkesmannen har hovedansvaret for det miljøfaglige arbeidet, men sektormyndighetene har innenfor sine respektive fagfelt ansvar for å bidra i arbeidet. I tillegg er det helt nødvendig med medvirkning fra kommunene og fungerende vannområdeutvalg, samt fra referansegrupper. 20

22 6.3 Miljøforbedrende tiltak I vannforekomstene som ikke oppnår miljømålet eller som står i fare for ikke å nå det, må det utredes hvilke tiltak som skal iverksettes. Det skal tas samfunnsøkonomiske hensyn og det må vurderes om kostnader står i forhold til tiltakets innvirkning på miljøtilstanden. Det skal også utredes om noen vannforekomster står i fare for ikke å nå miljømålet i planperioden og som derfor må ha miljømålutsettelse (jf. vannforskriften 9). ). Innen utgangen av 2013 skal det være gjort tiltaksanalyser for å utrede hvilke tiltak som må iverksettes for å nå miljømålene eller hindre forring av vannforekomstene. 6.4 Overvåking av vannmiljøet For å sikre godt beslutningsgrunnlag i forhold til miljøtilstand og for å følge effekten av tiltak må behovet for overvåkning utredes. Basisvervåkning skal gi referanseverdier for vannforekomstenes naturlige miljøtilstand, mens tiltaksovervåkning vil si noe om hvor bra tiltakene som iverksettes virker. Sektormyndighetene lager en liste over eksisterende og planlagt overvåkning innenfor sine respektive fagfelt. Innen utgangen av 2012 skal det foreligge et regionalt overvåkningsprogram som er omfattende nok til å gi en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannforekomstene (jf. vannforskriften 18). Det må utredes hvorvidt basisovervåkningen innenfor ulike parametere er tilstrekkelig for å være representativ for hele Finnmark vannregion. I tilfeller der en kjent aktør står for forurensing eller vesentlige påvirkninger av en vannforekomst må aktuell sektormyndighet utrede om det foreligger lovhjemmel til å pålegge overvåkning. 6.5 Beskyttede områder Drikkevannskilder, verneområder m.m. skal beskrives, og en skal sikre at målene for beskyttelsen gjenspeiles i forvaltningsplanen. Sektormyndighetene utarbeider innenfor sine respektive fagfelt en oversikt over beskyttede områder og i hvilken grad disse er beskyttet etter gjeldende lovgivning. Innen utgangen av 2012 skal det være opprettet ett register over beskyttede områder (jf. vannforskriften 16 og 17). 6.6 Sterkt modifiserte vannforekomster Vannforekomstene som anses som så sterkt påvirket av menneskelig aktivitet at naturlig miljøtilstand ikke kan oppnås eller som er samfunnsøkonomisk uforsvarlig å tilbakestille til naturtilstand skal utpekes. For disse vannforekomstene skal det utarbeides egne og tilpassede miljømål som skal ligge så nært naturtilstand som det lar seg gjøre. I Finnmark vil dette i hovedsak gjelde demninger, vannkraftanlegg og større kaianlegg. Sektormyndighetene har innenfor sine respektive fagfelt ansvar for å komme med utredning og forslag til sterkt modifiserte vannforekomster. Her må også ansvarlig utbygger for de ulike anleggene og vannområdeutvalg i aktuelt område involveres. VRU fastsetter hvilke vannforekomster som skal anses som sterkt modifiserte. I dette arbeidet vil nasjonale føringer og retningslinjer være viktig. 6.7 Klimaendringer Effekten av forventede klimaendringer skal tas hensyn til i risikovurderingen og ved utforming og prioritering av miljøtiltak. Fylkesmannen må ta hensyn til forventede klimaendringer ved utarbeiding av det miljøfaglige kunnskapsgrunnlaget. Ved utredninger av miljøtiltak må sektormyndighetene ta hensyn til konsekvensene forventede klimaendringer kan ha på tiltaket og om klimaendringer kan føre til at miljøtiltak må iverksettes 21

23 6.8 Økonomi Det skal utredes hvilke økonomiske og administrative konsekvenser planen og tiltaksprogram vil få. Det skal settes en prislapp på hva det vil koste å vedta planen og tiltaksprogrammet. Sektormyndighetene leverer kostnadsvurderinger på tiltak som ligger innenfor sine respektive fagfelt. I dette arbeidet vil også andre fagmiljøer kunne bli involvert som for eksempel kraftselskap og forskermiljø. 6.9 Internasjonalt samarbeid Samarbeidsformen mellom Norge - Finland og Norge Russland må utredes. Det må sees på om allerede eksisterende samarbeid mellom landene på ulike områder kan utnyttes til arbeidet, samt at samarbeidet fra 1.planperiode gjennomgås med sikte på å finne fram til de beste løsningene på utfordringene i de internasjonale nedbørfeltene. Sektormyndigheter og kommuner som allerede samarbeider med Finland og Russland må bidra der de kan i arbeidet med å få på plass et samarbeid om forvaltningsplanen. 7 Tema som ikke skal høres 7.1 Vanndirektivet og vannforskriften. Regelverket for vannforvaltning er ikke på høring, det er vedtatt. Tidsfristene for høringer, ferdigstilling og rapportering av de ulike fasene i arbeidet, samt systemet for karakterisering, risikovurdering og klassifisering av miljøtilstand som er gitt av vanndirektivet og vannforskriften skal ikke høres. 7.2 Inndelingen av Norge i vannregioner og vannområder. Prinsippet er at vannregionene og vannområdene skal følge de naturlige nedbørsfeltene, og kan dermed krysse kommune-, fylkes-, eller landegrenser. Disse er allerede inndelt og skal derfor ikke høres. 7.3 Beskrivelse av miljøtilstand og belastninger. Dette er ikke gjenstand for høring ennå. Første høring av tilstand og belastninger vil være høringen av dokumentet vesentlige utfordringer ved utgangen av