Kommunedelplan 3 Fornebu
|
|
- Tor-Erik Tollefsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunedelplan 3 Fornebu Notat 3/2017: By- og boligstruktur Oppsummering fra kommunestyreseminar, Oktober 2017 Bærum kommune Side 1 av 21
2 April 2016: Kommunestyresak «Fornebu rammer for videre utvikling November 2016: Planprogram vedtatt Januar februar 2017: Anskaffelse av konsulent Mars 2017: Oppstart prosjektteam Bærum kommune og Norconsult Mai 2017: Gjennomført medvirkning med grunneiere og offentlige etater. 20. september 2017: Orientering om forslag til byplangrep for kommunestyret Årsskiftet 2017/2018: Utkast til planforslag avhenger av utfallet av prosesser Side 2 av 21
3 1. Innledning Kommunedelplan 3 Fornebu: Notat 3/ Bakgrunn Bærum kommune har vedtatt at kommunedelplanen for Fornebu, KDP2, skal revideres med hensikt å øke utnyttelsen på Fornebu. Ny kommunedelplan for Fornebu, KDP3, skal gi rammer for videre utvikling av Fornebu de neste 20 år og være et overordnet styringsverktøy for alle kommende områderegulering- og detaljreguleringer på Fornebu. Planen vil være et utgangspunkt for framforhandling av grunneierbidrag til sosial og teknisk infrastruktur og bidrag til bane. 20. september 2017 arrangerte rådmannen et seminar for kommunestyret om rammer og overordnede plangrep for Fornebu. I etterkant av seminaret er det laget en «Kommunedelplan 3 Fornebu-notatserie» som består av grunnlagsdokumenter for planarbeidet. Notatserien vil ta for seg alt fra eksisterende forhold på Fornebu til samferdsel, klimasatsing og arkitektur. Dette notat oppsummerer informasjonen som ble gitt under seminaret. Notatene er utarbeidet av Plan- og bygningstjenesten i Bærum kommune med bistand fra Norconsult. Fornebu i dag (Foto: Åsmund Tynning) Side 3 av 21
4 Fornebu skal bli grønn, - og urban. Kommunedelplan 3 Fornebu: Notat 3/2017 Forvandlingen av Fornebu-halvøya fra hovedflyplass til framtidsrettet bolig- og næringsområde var og er fortsatt et av Norges største og mest ambisiøse utviklingsprosjekter. I dag er 1/3 av antall boliger innenfor rammene KDP2 for Fornebu fra 1999 bygget, noe som tilsier at det bor vel 7500 personer (inkl. Snarøya) i området i dag. Fornebu er også blitt et tyngdepunkt for næringsbedrifter, spesielt innenfor teknologifeltet, med i alt ca arbeidsplasser. KDP3 skal ivareta både lokale, kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og redegjøre for viktige mål og strategier på Fornebu. Bærum kommune har et høyt ambisjonsnivå når det gjelder utvikling av neste fase av bolig- og næringsområder på Fornebu, men framtidig utbygging må i enda større grad enn forrige kommunedelplan være bærekraftig med hensyn til arealbruk, klima, transport og bevaring av naturverdier. KDP3 legger opp til økt utnyttelse ut fra en klimaklok retning. Det er en rekke samferdsels- og utbyggingsprosjekter i området. For å oppnå høyere utnyttelse samtidig som det er ønsker om å skape det gode byliv på Fornebu, er det en forutsetning at Fornebubanen og «Vestre Lenke» kommer, for å kunne dekke opp behovet for framtidig transportbehov til/fra Fornebu. En klimaklok utbygging kan gi nye muligheter for sambruk og ny arealbruk, mangfold av tilbud og mindre transportbehov i hverdagen, - noe som kan være med å bygge opp under et godt bomiljø og en videreutvikling av lokalsamfunnet på Fornebu. Byrom i Rolfsbsukta Flytårnet og Nansenparken Arrangement Vårt Fornebu (Foto: Paal Alme) Fornebubukta Side 4 av 21
5 By- og boligstruktur og typologi Kommunedelplan 3 Fornebu: Notat 3/2017 Boligbebyggelsen som til nå (2017) er bygget på Fornebu er i stor grad blokkbebyggelse med noen innslag av byvillaer og rekkehus. Østre del av Fornebu består av frittliggende store næringsbygg, med tilhørende store grøntarealer. Den eldre gårdsbebyggelsene og villaene er bevart som kulturminner. Bygningsmassen til Gamle Fornebu Lufthavn eksisterer fremdeles. Det meste av den nye bebyggelsen, både boliger og næring, kan nærmest beskrives som frittliggende bebyggelse eller hus i landskap med beskjeden tetthet. Lokalisering av ulike typologier/bygningstyper på Fornebu i dagens situasjon (2017). Variasjon i størrelse og form De utbygde boligområdene på Fornebu har stor grad av ensartet typologi innenfor hvert område. I tillegg er høydene innenfor hvert delområde ofte like. Liten grad av variasjon gjør at områdene oppleves homogene. Målene om en variert boligmasse bør i større grad gjelde de enkelte boligområdene for å klare å skape gode nærmiljø og en variert boligmasse slik intensjonene var i KDP2, men som ikke i stor nok grad har blitt fulgt opp. Det bør være rom for både små og store leiligheter, ulike typologier som byvillaer, rekkehus, lameller, blokker, kvartalstruktur mm. Med ulik høyde, form, størrelse og materialitet på bebyggelsen innenfor hvert delområde. Menneskelig skala Bebyggelsen bør utformes med fokus på menneskelig skala. Det vil si at bygninger og de offentlige rommene må tilpasses i skala, høyde og tetthet, slik at omgivelsene blir gode å oppholde seg i for mennesker. Side 5 av 21
6 I fremtidens boligområder bør det fokuseres på å bryte ned skalaen på bebyggelsen, og samtidig sikre en høy nok tetthet for å skape gode rom for liv mellom husene. Menneskelig skala kan oppnås ved eksempelvis kortere fasader, individuelle uttrykk og variasjon i utformingen. Ved å kombinere høyere bebyggelse med lavere bygningstypologier vil skalaen kunne bli mer menneskelig og det kan etableres gode offentlige rom. Variasjon kan også skapes med mellomrom /«hull» i kvartalene for å sikre utsyn og nok sol på utearealer. For stor skala i byrom oppleves fremmedgjørende, det er i utgangspunktet unaturlig for ukjente mennesker å oppsøke hverandre. I kompakte rom blir ting og mennesker mer nærværende, og man tvinges til å forholde seg til de og det en møter på, menneskelig kontakt og nye og uplanlagte møter mellom mennesker kan lettere oppstå. Illustrasjonen viser en gate med menneskelig skala og variasjon i materialitet, farger, høyder og form på bebyggelsen. (Selvaag). Typologier Med en utvikling mot mer bymessig bebyggelsespreg bør det anvendes varianter av storgårdskvartaler som en viktig bebyggelsestype. Med kvartalsstruktur kan en oppnå bedre utnyttelse av tomtearealet uten å gå vesentlig opp i høyde. Dersom en også legger byggegrensen inntil vei/gate oppnås et større indre felles gårdsrom, og man reduserer restareal mellom vei/gate og bebyggelse. I fremtidig utbygging på Fornebu må en i størst mulig grad unngå å legge bebyggelsen slik at det oppstår restarealer. Ved bruk av kvartalsstrukturer utnyttes tomtene på en mer effektiv måte. Permeabel kvartalsstruktur og åpenhet i bygningsmassen vil være et virkemiddel for å oppnå variasjon og formmessig mangfold. Det bør være en variasjon av åpne og lukkede kvartaler på Fornebu for å sikre menneskelig skala og en tydelig differensiering mellom offentlige og private byrom. En permeabel kvartalstuktur bidrar også til et godt mikroklima, som er en forutsetning for et godt byområde med attraktive boliger og uteareal. Skala på bebyggelse og byrom er avgjørende for å få til omgivelser som tar hensyn til ulikt type vær, som vind, nedbør, sol og skygge. Side 6 av 21
7 Områdetype A - Fornebukarreen Kommunedelplan 3 Fornebu: Notat 3/2017 Fornebukarreen er et sammenhengende storkvartal med noen få tydelige åpninger ut mot gate og inn mot felles stort gårdsrom. Bebyggelsesstrukturen danner et stort indre felles gårdsrom/uteareal. Bebyggelsen i Fornebukarreen er plassert helt ut til fortauskant og består av blokkbebyggelse og noe småskala bebyggelse (byvillaer) i gårdsrommet. Kvartalet kan fungere godt på de delene av Fornebu med høyest tetthet og har den mest urbane karakteren. I de tetteste områdene er det behov for en klar avgrensning mellom offentlig og privat, storkvartalet definerer et tydelig skille mellom privat gårdsrom og offentlig gaterom. Canal houses i Århus, Adept Luplau Poulsen. Side 7 av 21
8 Canal houses i Århus, Adept Luplau Poulsen. Kjellander Sjoberg Skarvet Side 8 av 21
9 Lille Bislett, Oslo. Lange Eng Cohousing community, Dortemandrup arkitekter. Side 9 av 21
10 MAD arkitekter, Dokken Bergen. Juul Frost Architects Områdetype B - Åpent kvartal Et åpent kvartal med flere åpninger ut mot gate og flere definerte uterom innenfor kvartalet. Bebyggelsen i det åpne kvartalet har variert plassering ut mot gate i forhold til hva det grenser mot, og rommer ulike typologier/boligtyper, her illustrert med blokkbebyggelse mot store veier og sammensatt bebyggelse mot midten. En kvartalsstruktur som løser seg opp mot parken kan fungere godt i områdene mot Nansenparken og i områder som må forholde seg til eksisterende bebyggelse og som i tillegg skal romme bebyggelse med en rekke ulike byfunksjoner som skoler, kultur, idrettsfunksjoner, boliger mm. Side 10 av 21
11 MAD, Myrkedalen, Voss. Ornsro Traeby i Orebro, tegnet av CF Moeller Side 11 av 21
12 Mulighetsstudie på Fornebu, White arkitekter for OBOS. Hovås, Arkitema architects. Side 12 av 21
13 Områdetype C - Hybrid kvartal Hybrid kvartal, kjennetegnes med frodige og grønne byrom, med bebyggelse som ligger mellom Holtekilen og Oksenøya i et bakkelandskap. Bebyggelsen består av skjermende randbebyggelse ut mot gate og lenger inn i området av for eksempel rekkehus som varierer i terrenget. Tilsammen definerer randbebyggelsen og strenger av rekkehus en rekke felles gårdsrom. Innenfor områdetype C kan man tillate større variasjon i typologier, som varianter av rekkehus, townhouse, mindre byvillaer og leiligheter. *Eksempelskissene er utarbeidet av Arkitema og Everyday til mulighetsstudien for Fornebu område og brannstasjontomta. Golden Mede, Waddesdon C.F. Møller Side 13 av 21
14 Vinge, Danmark. Mulighetstudie tegnet av EFFEKT + Henning Larsen Architects. Mulighetsstudie på Fornebu, Arkitema architects for Bærum kommune. Bindesbøll byen i Risskov, Arkitema architects. Kronborg Strandby, Arkitema architects. Side 14 av 21
15 Førstehjemsboliger for ungdom U3, Haugen/Zohar Arkitekter. Leilighetsstørrelse De utbygde boligområdene på Fornebu har stor grad av ensartet typologi innenfor hvert område. Majoriteten av de små leilighetene er konsentrert i utkanten av Fornebuområdet i nord ved Fornebuporten (område 1.2 felt B1) med til sammen 295 leiligheter, der hovedandelen av leilighetene er mindre enn 50m2 (2roms). Det vil si at 60% av dagens leiligheter på Fornebu under 50m2, ligger på dette område. Dette er uheldig da det gir en mindre variasjon av leilighetstørrelser på Fornebu for øvrig. På den andre siden av planområdet i sør er det bygget mange, til dels svært store, boliger på de mest attraktive tomtene nær sjøen. Forskning 1 viser at det er uheldig å bygge store boligprosjekter med stort antall av små boliger. De som bor i små boliger flytter oftere og stor ut- og innflytting kan resultere i et ustabilt bomiljø. I noen områder kan det være en tendens til opphoping av mange små boliger som kjøpes av private for utleie. I slike områder viser forskning at hovedandelen av beboerne sier de kjenner ingen eller få naboer. Til sammenligning viser det seg at boligområder med variert boligfordeling skaper et mer stabilt bomiljø som igjen fører til at de fleste kjenner hverandre i nabolaget. I KDP 3 bør man ha en variasjon av leilighetsstørrelser innenfor hvert område. Dette kan reguleres ved å sette krav til leilighetssammensetning i planen, hvilket det ikke er i dag. Gjennomsnittlig leilighetsstørrelse i planen er satt til 100 m2, som i KDP2, men det vil i KDP3 bli satt krav om større variasjon i leilighetssammensetningen innenfor hvert område. 1 Eksempelet er hentet fra Barlindhaug, her gjengitt fra Schmidt og Guttu 2012:130. Side 15 av 21
16 Sosialt bærekraftig bomiljø Med stor variasjon i boligtyper og boligstørrelser kan man oppnå et mer variert arkitektonisk uttrykk, samt få en mer variert beboersammensetning og et større mangfold av befolkningen innenfor hvert boligområde. Og dermed et sosialt bærekraftig bomiljø.variasjon i bebyggelses- og boligtyper sikrer at det blir plass til forskjellige familietyper, boformer, livssituasjoner og aldersgrupper på Fornebu. Bygningsmessig variasjon og ulik arkitektonisk utforming bør derfor etterstrebes i fremtidig utbygging av Fornebu. Mangfold av typologier/boligtyper, høyder, former, størrelser og materialitet innenfor et storgårdskvartal. Utprøving av alternative boformer - pilotprosjekt Fornebu skal være et laboratorium for utprøving av nye løsninger, og det burde stilles krav om at minst ett pilotprosjekt også omhandler sosial bærekraft, som for eksempel utprøving av alternative boformer på Fornebu. Vindmollebakken,inne i felles rom,stavanger,helen og Hard arkitekter. Side 16 av 21
17 Vindmollebakken, felles rom,stavanger,helen og Hard ark. Vindmollebakken,bokollektiv,Stavanger,Helen og Hard arkitekter. Oppsummering: Menneskelig skala Variasjon i størrelse og form Variasjon i leilighetsstørrelser innenfor hvert område Variasjon av typologier Bruk av forskjellige varianter av kvartalstrukturjkl Fokus på mikroklima og solforhold Sosialt bærekraftige bomiljø Utprøving av alternative boformer Differensiering av offentlige og private uterom Estetikk og kvalitet Gjeldende KDP2 stiller høye krav til estetisk kvalitet i utforming av ny bebyggelse, parker og byrom på Fornebu og dette skal videreføres i KDP3. Med «høy arkitektonisk kvalitet» menes bygg og anlegg med høy teknisk, økologisk, sosial, funksjonell og estetisk kvalitet. Estetikk er knyttet til våre sanselige opplevelser og omfatter her visuelle kvaliteter i byggverk og omgivelser. I en historisk sammenheng bør vår samtidsarkitektur gjenspeile vår tids produksjons- og byggeteknikk. Dersom man ikke tar i bruk en byggeskikk som uttrykker samtidens formspråk, vil man ofte ende opp med dårlige kopier av eldre bebyggelse. Man oppnår heller ikke fruktbare kontraster mellom eksisterende bebyggelse og moderne arkitektur. Det er viktig å gi rom for nye uttrykksformer. Viktige mål og føringer for estetikk i planbestemmelsene for KDP2 og de tilhørende veilederne - Estetiske retningslinjer for Fornebu, og Bomiljøveilederen for Fornebu skal videreføres i tidsmessig oppdatert utgave, og med utgangspunkt i nytt byplangrep for Fornebu, dette skal følges opp i videre detaljering av kommunedelplan 3. I videre planprosess vil det avklares om bestemmelsene i stor nok grad kan sikre arkitektonisk og estetisk kvalitet eller om det er behov for en ny Estetisk veileder for Fornebu. Side 17 av 21
18 I tillegg skal fremtidig bebyggelse på Fornebu i enda sterkere grad gjenspeile variert arkitektur hva gjelder arkitektonisk utforming, materialbruk og farger. Dette vil gi de ulike områdene identitet og gjenkjennelighet som er viktig for beboerne. Variert materialbruk, farger og variert arkitektur er også med på å skape gode omgivelser med mennesket i sentrum. Bruk av farger i fasader på boliger på Sørenga i Oslo, arkitektkontoret Kari Nissen Brotkorb. Bruk av farger i fasader på boliger i Sjøparken Agnes, Stavern, arkitektkontoret Kari Nissen Brotkorb. Side 18 av 21
19 Vulkan, viser ulik bruk av farger og materialer, Oslo, LPO arkitekter. Kongensgadekarréen, Esbjerg (under realisering), viser ulike takformer og høyder, Ravn arkitekter. Prosjektet viser hvordan man kan oppnå variasjon med tre som materiale, ulike valører. Viser også hvordan høyere hus kan få en mer menneskelig skala ved å lage knekker/vinkler i de nederste etasjene. Ornsro Traeby i Orebro, tegnet av CF Moeller, under realisering i Sverige. Side 19 av 21
20 WEST 8 Masterplan for Borneo Sporenburg, , viser variasjon i farger, arkitektur og materialer innenfor likt areal, Amsterdam. Golden Mede, boliger, viser rekkehus med variert materialbruk og tydelige skiller mellom offentlig og private utearealer, Waddesdon. C.F. Møller. Prosjektet Lille Bisett, Oslo, viser at variasjon også kan oppnås ved lik bruk av materalitet og farger, ved å ha ulik balkongutforming og plassering får bygget et variert uttrykk med få virkemidler Side 20 av 21
21 Byromseksempler Side 21 av 21
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni
KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep Kommunaldirektør Arthur Wøhni 20.09.2017 Byplangrep Overordnede målsettinger Definerte senterdannelse ved t-banestasjonen Fra «ett land» til 3 områdetyper Variert bebyggelse
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune 23.4.2018 Kommunedelplan 3 - byplangrep «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet
Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet Nina Koren Viksjø, områdeutvikling 9.2.2018 «En by er fysiske egenskaper som gir mennesket mulighet for å orientere seg, bevege seg og bruke byen» Kevin A. Lynch «Den
DetaljerTil: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS
NOTAT Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS 28.05.2019 Innspill til planprogram for Haslum sentrum I det følgende presenteres kommentarer til utkast til planprogram
DetaljerPlanprogram for Oksenøyveien nord Høringsmøte 25. september 2018
Planprogram for Oksenøyveien nord Høringsmøte 25. september 2018 Agenda Prosess Overordnede rammer Planområdet Forslag til plangrep Videre prosess Planprogram «Plan for planleggingen» Redegjør for formålet
DetaljerHar dagens boligprosjekter god nok kvalitet?
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet? OBOS Boligkonferanse 2012 Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen 3-delt ansvar for boligbygging Stat Plan-
DetaljerKDP3 høring 5. mars 2019
Antall boenheter KDP3 høring 5. mars 2019 Tore Haga, Fornebu Utbygningsvolumene Utbyggernes økonomiske gevinst og deres bidrag «5 minutters»-byen og transport KDP3 betyr ca 12.000 nye boliger på Fornebu-området
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50
Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn
DetaljerBeskrivelse av planlagt utbygging
Beskrivelse av planlagt utbygging Planens intensjon Planens intensjon er å etablere et svært attraktivt boligområde med en tydelig identitet, som ivaretar og bygger opp om stedets særegne kvaliteter. Spesielt
DetaljerGUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER
Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerForslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte
Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte 11.12.18 1. Hensikt 2. Avgrensning og definisjoner 3. Hovedpunkter forslag til retningslinjer 1. Hensikt Hensikten
DetaljerPresentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.
Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl. 1. Bakgrunn for presentasjonen og for planforslaget 2. Hensikt og hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger
DetaljerKommunedelplan 3 Fornebu orientering om forslag til KDP 3. Arthur Wøhni, kommunaldirektør samfunn
Kommunedelplan 3 Fornebu orientering om forslag til KDP 3 Arthur Wøhni, kommunaldirektør samfunn 23.04.18 HOVEDDOKUMENTER Saksfremlegg til 1.gangsbehandling Bestemmelser 1. gangsbehandling høringsversjon
DetaljerNotat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.
Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet
DetaljerEn bedre start på et godt liv
gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom
DetaljerBoligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang
Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang Boligfortetting i Kvartal 71b - beskrivelse av hovedgrep og byutviklingstankegang Oppsummering av overordnede målsettinger knyttet til
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/6133-13 Dato: 26.05.2014 UTBYGGING - 2 BOENHETER OG GARASJE UNDER TERRENG GNR. 200/335 - STORGATA 19 A - EGIL DISCHLER Vedlegg:
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerFinansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland
Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige
DetaljerHASLEVOLLEN. Mulighetsstudie
HASLEVOLLEN Mulighetsstudie SJ arkitekter AS 09.12.2015 INNHOLD Tomten og området - 3 Størrelse og skala - 4 Mulighetsstudie 1 Konsept - 5-8 Situasjonsplan - 9 Næringstårn - 28 Plan 1. etasje - 29 Plan
DetaljerMulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE 05.06.2015
MULIGHETSTUDIE BØVEIEN 11 OVERORDNETE FØRINGER Randaberg ligger i et åpent jordbrukslandskap med svak topografi og høy himmel. Fra planområdet er det utsikt over det store landskap samtidig som kontakt
DetaljerOmrådeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14. gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194
Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling 02.10.14 gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194 Tomten ortofoto KDP KDP for sentrum av Kløfta KDP Bestemmelser Viktige bestemmelser
DetaljerForslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4
Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser og vurderinger 4. Rådmannens
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerSaga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse
Strøket langs Dampsagalleen - sett fra Sagasenter Konsept og beskrivelse Fasade mot Dampsagalleen - sett fra parken Situasjon Illustrasjonene viser et forsøk på å tolke og underbygge en fremtidig ønsket
DetaljerFornebu fra planer til ferdig by
Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand
DetaljerPARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN
PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,
DetaljerNy arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt. Oslo Future Living Ellen de Vibe
Ny arkitekturpolitikk Oslo kommunes rammevilkår for å bygge grønt Oslo Future Living 11.05.16 Ellen de Vibe Byutviklingsstrategi mot 2030 Knutepunkter over hele byen Vekt på «innenfra og ut», men også
DetaljerHusbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø
Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -
DetaljerRammer for utvikling av nye utbyggingsareal
Notat Utarbeidet av: Kvalitetssikring: Liz H. R. Christensen Helene Lustrup, Asplan Viak Dato: 21.03.2019 Rammer for utvikling av nye utbyggingsareal 1 Innledning Ved etablering av Bussveien vil det være
DetaljerDetaljregulering for Nordskogvegen 2, plannr
Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201320 Saksmappe: 2013/3148-0 Saksbehandler: Björn Gregull Dato: 02.04.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Nordskogvegen 2, plannr. 201320 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato
DetaljerEstetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune
Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre Randaberg kommune Areal
DetaljerARCASA arkitekter as. Vedr. Snoveien 17/19 m.fl. G.nr.: 11 / B.nr.: 46, 24 og 748 Høvik Bestilling av oppstartsmøte for detaljregulering
ARCASA arkitekter as Arcasa arkitekter AS. Sagveien 23 C III, 0459 Oslo +47 22 70 70 70. arcasa@arcasa.no. www.arcasa.no Bærum kommune Plan- og bygningstjenesten Postboks 700 1304 Sandvika Oslo, 10.06.2015
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerSundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014
Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt
DetaljerÅ leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger
Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.
DetaljerFigur 72 Klubbgata i dag
3.3.1.6.3 Klubbgata Klubbgata i dag Klubbgata er en av Stavanger sentrum sine mest markante forretningsgater og en av de få, om ikke den eneste, som har karakter av storbygate med lineær struktur i indre
Detaljer«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen
«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen Hvordan henger Hamar sammen fra før til nå Åpent møte 27.03.2019 1. BYEN OG LANDSKAPET Den
DetaljerVi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt
Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:
DetaljerSJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER
SJØGATA 29-39 PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER 18.09.2015 ANALYSE UTSIKT Fra kaifronten og de lavere delene av tomta er det storslagen utsikt mot hele horisonten fra vest via nord
DetaljerFornebubanen. - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner
29/04 20/6 2013 Fornebubanen - I tunnel på hele strekningen, inkluderer tiltak ved aktuelle stasjoner Byutvikling på Majorstuen Knutepunkt og byutvikling Bystruktur og sammenhenger Koordinering av planer
DetaljerVedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE
Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt
DetaljerFormannskapet
Askhøgda Formannskapet 31.05.17 Om oss Daglig leder og eier Espen Pay: - Har vært daglig leder i AS Selvaagbygg, NCC og Naturbetong. - Har jobbet med boliger i Oslo og omeng siden 1984. - Medlem av representantskapet
DetaljerPlaninitiativ for «Gartnerikvartalet» - Vestby sentrum
Planinitiativ for «Gartnerikvartalet» - Vestby sentrum Gnr./bnr.: 8/21, 8/264, 8/3, 8/489, 8/490, 8/491, 8/525, 8/575 og 8/579 Feltene B3 og B4 i områdereguleringsplan for Vestby sentrum Utarbeidet: 10.08.2018
DetaljerJarlheimsletta - Åpent møte PLANPROGRAM PÅ HØRING - DET VIDERE PLANARBEIDET
Jarlheimsletta - Åpent møte 27.08.2018 PLANPROGRAM PÅ HØRING - DET VIDERE PLANARBEIDET Planprosessen Hvor er vi? Detaljregulering av Jarlheimsletta PLANPROGRAM Planprogram Pir II AS for Stiklestadveien
Detaljer3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse
3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som
DetaljerG K BB daa H I. BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa
1 B C A Planområdet Magasinparken. Felt BB1, BB2 og BB3 ligger ca 600 meter sørvest for Ski stasjon og sentrum, på vestsiden av jernbanelinjen. D BB2: 9,88 daa BB3: 5,68 daa E BB1 Vognhall Utnyttelse er
DetaljerOmrådeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet
Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet
DetaljerKulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum
Bodø kommune Kulturminnefaglig rapport for vernede bygg i Storgata i Bodø sentrum Tilleggsrapport Oktober- desember 2014 2014-11-28 19.12.2014 Kulturminnefaglig rapport - tillegg Marianne Knutsen Ole Magne
DetaljerVARSEL: FORENKLET ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR SØNDRE DEL AV JESSHEIM PARK / - RINGVEGEN, GBNR 135/170 M.FL», «ORBIT», ULLENSAKER KOMMUNE
Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner, Jessheim 5. mars 2019 VARSEL: FORENKLET ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR SØNDRE DEL AV JESSHEIM PARK / - RINGVEGEN, GBNR
DetaljerPLANINITIATIV for reguleringssak:
PLANINITIATIV for reguleringssak: Dette dokumentet skal synliggjøre viktige hensyn som skal ivaretas gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet er forslagsstillers vurdering og skal
DetaljerEstetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging
Estetisk veileder for boligfelt Sommerro Syd, gnr. 32 bnr. 36, Kristiansund kommune. - Evaluering av tomteområder og veiledning for videre utbygging Konsept: - Områdekarakter tunbebyggelse. - Typologier:
DetaljerAudnedal kommune SAKSFRAMLEGG. 51/16 Driftsutvalget
Audnedal kommune Arkivsak: 2015/370-23 Arkiv: L12 Dato: 28.09.2016 Saksbeh.: Røynlid Kari SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 51/16 Driftsutvalget 25.10.2016 Offentlig ettersyn - områdereguleringsplan
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerKonseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep
Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande September 2015 Robuste grep 1 Tilbake til byen Vi har bodd tett før, uten å bo kjedelig. Utbygging av mindre enheter innenfor faste rammer. Byen gror med varierte
DetaljerMULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
DetaljerPLAN- OG BYGNINGSETATEN Planavdelingen. Arkivsak-dok Saksbehandler Ragnhild Haslestad. Byutviklingsstyret
PLAN- OG BYGNINGSETATEN Planavdelingen Arkivsak-dok. 201212468-33 Saksbehandler Ragnhild Haslestad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 10.10.2013 Marviksletta - senterområde - detaljregulering. Prinsippsak.
DetaljerHus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
DetaljerPlan ID1880 Idrettsvegen - Myrvegen Kleppe. Bakgrunn. 1. Formålet med planen.
Planinitiativ Redegjørelse. Iht. 1 Forskrift om behandling av private forsalg til detaljregulering etter pbl. Plan ID1880 Idrettsvegen - Myrvegen Kleppe. Bakgrunn. Byggmester Odd Arne Hodne og Tomtespesialisten
DetaljerPLAN : DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE
Arkiv: PlanID - 0452.00, K2 - L12 Vår ref: 13/148-21 Journalpostid: 14/27746 Saksbeh.: Linda Trondsen PLAN 0452.00: DETALJREGULERING FOR BOLIGOMRÅDE SOLHØGDA, NORD FOR JÆREN HOTELL, BRYNE Saksgang: Utval
DetaljerPLANBESKRIVELSE 238/269 ENDRING REGULERINGSPLAN FOR GAUDALEN, HOVIN - GNR./BNR. 238/1 OG. Planid MELHUS KOMMUNE.
PLANBESKRIVELSE ENDRING REGULERINGSPLAN FOR GAUDALEN, HOVIN - GNR./BNR. 238/1 OG 238/269 Planid. 2011010 MELHUS KOMMUNE Forslagsstiller: Nedre Hovin Eiendom AS Dato 04.04.2019 Sist revidert: Utarbeidet
DetaljerHvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles?
Hvordan kan vi sikre helheten når en delplaner skal utvikles? Forenklede planprosesser for å sikre områdekvalitet fung. avd.dir. Målfrid Nyrnes Plan- og bygningsetaten Oslo kommune 3. november 2014 1 Disposisjon
Detaljermitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet
prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene
DetaljerSJØFRONTEN I GRIMSTAD - IDENTITET OG AKTIVITET I 2OO ÅR MARIUS HAULAND NÆSS - 28. MAI 2O15, UIA GRIMSTAD
SJØFRONTEN I GRIMSTAD - IDENTITET OG AKTIVITET I 2OO ÅR MARIUS HAULAND NÆSS - 28. MAI 2O15, UIA GRIMSTAD HVORDAN FINNE IDENTITETEN? HVORDAN SKAL MAN BYGGE I GRIMSTAD? - IDENTITET - SKALA - MATERIALITET
DetaljerMetodikk og verktøy for byutvikling
Metodikk og verktøy for byutvikling Knut J. Kaspersen, arkitekt Byplan, Bodø kommune Brønnøysund 27. mars 2014 Planer er vårt verktøy Hvordan bruker vi planverktøyet for målrettet byutvikling i Bodø? Kommuneplanens
DetaljerREVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET
REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET Justert illustrasjon ned Prinsegata med inntrukket toppetasje REGULERINGSFORSLAGET UTVIKLET ETTER 1. GANGSBEHANDLING OG OFFENTLIG HØRING Reguleringsforslaget
DetaljerJONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV
Beregnet til Jonsvollskvartalet Dokument type Delrapport konsekvensutredning - revidert Dato 2010-07-07 JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR BYSTRUKTUR, BYFORM OG BYLIV JONSVOLLSKVARTALET KONSEKVENSER FOR
DetaljerFredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner 30.04.2010
N Fotomontasje bebyggelsesforslag Fredrikstad sykehus har en praktfull beliggenhet sentralt i en historisk bydel og med fl otte sol og utsiktsforhold. Bebyggelsen består grovt sett av høyblokker med sengeposter
DetaljerPLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass
PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass Torgeir Vraas plass Glassverket Kommer til sluttbehandling i desembermøtet Planprogram Et planprogram er en plan for planarbeidet I dette dokumentet beskrives:
DetaljerDelegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16
Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -17 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Tomset, B3, detaljregulering
DetaljerVarsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.
Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien
DetaljerLÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011
LÉV SKAPER BYER OG STEDER SOM ER GODE Å LEVE I Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument 07.10.2011 ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM URBANE BOLIGER RURALE BOLIGER URBANE
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerFornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012
Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL
DetaljerTiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.
VEILEDER ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med illustrasjoner er å vise hva planen åpner opp for av tiltak og sikre et best mulig beslutnings- og innspillsgrunnlag for politikere og berørte
DetaljerSaksframlegg. KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD - PRINSIPPAVKLARING PLANID K-kode: PLAN
Saksframlegg Arkivsak: 15/44-83 Sakstittel: Saken skal behandles av: Kommuneplanutvalget KOMMUNEDELPLAN FOR HARESTAD - PRINSIPPAVKLARING PLANID 2015001 K-kode: PLAN 2015001 Rådmannens tilråding til vedtak:
DetaljerFORENKLET PLANBESKRIVELSE
FORENKLET PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for: Grunneiendom 0625 - Vikkolljordetgnr./bnr. 14/1, 14/16 og 15/4. -TIL OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET Utarbeidet av: Tiltakshaver: Vestaksen Mjøndalen
DetaljerKommuneplan 2015 Oslo mot Estate media
Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030 Estate media 10.12.2015 Ellen de Vibe Etatsdirektør Kommuneplanens oppbygning Samfunnsdel med overordnede mål og strategier Byutviklingsstrategi Juridisk bindende arealdel
DetaljerMerknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum
vår ref.: 4320.20.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 29.09.2016 Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum I forbindelsen med utviklingen i Støperigården 39 BAKGRUNN Alliance arkitekter AS har
DetaljerDelegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 2055/16
Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 2055/16 Vår saksbehandler Trine Gjessen -21 L12 oppgis ved alle henvendelser Deres referanse Dato Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av Egganvegen 1 og 3, detaljregulering
DetaljerPLANRÅDSGRUPPE FORNEBU. Planfaglig vurdering av økt utbygging på Fornebu Mars 2015. [Skriv her]
Planfaglig vurdering av økt utbygging på Fornebu Mars 2015 [Skriv her] PLANRÅDSGRUPPE FORNEBU Innholdsfortegnelse Bakgrunn og mandat... 3 Sammendrag og konklusjoner... 4 KAP. 1 INNLEDNING... 12 Foreliggende
DetaljerGnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune
I HENHOLD TIL LOV OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING 12-8, OPPSTART AV REGULERINGSARBEID BER VI OM AT FØLGENDE PLANSPØRSMÅL BLIR LAGT FREM FOR PLANMYNDIGHETEN I OSLO KOMMUNE: Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia,
DetaljerVedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart
DetaljerE39 FORMINGSVEILEDER BYGG FORMINGSVEILEDER
SJØHOLT SENTRUM V? S P + E39 @ $ FORMINGSVEILEDER BYGG FORMINGSVEILEDER 01 Sjøholt har historisk vært preget av hvitmalt trehusbebyggelse og røde naust. Stedet ble kalt «den hvite perlen ved fjorden»,
DetaljerOverordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo?
Overordnet byplanlegging - hva er utfordringene i Oslo? 29.10.2014 v/ Silje Hoftun Byutviklingsavdelingen Plan- og bygningsetaten Hva skal jeg snakke om? Bokvalitet og bykvalitet Utfordringer og mål Strategier
DetaljerULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den
ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Områderegulering for Holmsletta, gnr og bnr 116/24 m.fl. Vedtatt av Ullensaker kommunestyre den Ordfører Områdeplan er datert 28.09.2011 Reguleringsbestemmelsene
DetaljerKommentar til KPA2016 til Bergen
Kommentar til KPA2016 til Bergen I planforslaget til kommuneplanen bør tema vurderes/vektlegges med utgangspunkt i hvilke grep som vil gi størst effekt på gjennomføring av en bærekraftig arealutvikling.
DetaljerByggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer
Arbeidsmøte i planutvalget 30.08.12 Byggeskikk og byggehøyder Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer Utarbeidelse av retningslinjer og føringer Byggeskikk og byggehøyder Utgangspunkt:
DetaljerOMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER
Randaberg kommune Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/127-20 L12 Randaberg 11.07.2011 OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM Vedtatt i Kommunestyret xx.xx.xxxx, sak xx/xx REGULERINGSBESTEMMELSER Utarbeidet i
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten
Oslo kommune Bestilling av oppstartsmøte Skjemakode: PBE002 Referansenummer: PBE002-ELAZ Bestilling av oppstartsmøte Innsendingsdato:29.01.2018 12:13 Innlogging ID-porten-innlogging ivaretar kravet om
DetaljerKommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025
Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2009 2025 Etatsdirektør Ellen de Vibe TAB-BUK Konferanse 15.06.2010 Posthuset og Gyldendalhuset Innhold: Endrede bylivsidealer Kommunedelplanens
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten
Skjemakode: PBE002 ver: 1.0 Referansenummer: PBE002-CDZZ Innsendingsdato:28.05.2013 13:42 Innlogging Altinn-innlogging ivaretar kravet om underskrift av den som søker Innlogget hos Altinn som ERIK OLAV
DetaljerKvaliteter som gir gode uterom og bomiljø
Kvaliteter som gir gode uterom og bomiljø Hvordan sikre gode uteromskvaliteter samtidig som vi skal bygge tettere og høyere. Simen Gylseth, Landskapsarkitekt og sivilarkitekt Bjørbekk & Lindheim AS Plankonferansen
DetaljerVedtak om fastsetting av planprogram, kommunedelplan for ny bydel
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.04.2019 29948/2019 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 19/16 Komite for plan, næring og miljø 24.04.2019 19/60 Bystyret 09.05.2019 Vedtak om fastsetting
DetaljerEVANGERVEGEN 4 by DARK
EVANGERVEGEN 4 by DARK INNLEDNING Dark Arkitekter har på vegne av Certas Energy Norway AS vurdert hvilket potensial som ligger i utvikling av Esso-tomta på Vossavangen. Det er en svært sentral tomt, beliggende
DetaljerBakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19
Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19
DetaljerSLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING B2 GYSTADMYRA DELFELT B.2.2
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 68/17 Formannskapet 28.03.2017 12/17 Kommunestyret 04.04.2017 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING B2 GYSTADMYRA DELFELT B.2.2 Vedtak Med hjemmel
Detaljer