Type I og Type II feil. Ulike forskningsmetoder. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Type I og Type II feil. Ulike forskningsmetoder. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen"

Transkript

1 Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk 2005 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the subject matter and the variables that influence it (rather than about theory). 2) Variability in the data is a measure of the degree of experimental control achieved. 3) The value of the data is directly related to the degree of experimental control achieved. 4) Generality emerges from understanding controlling variables. 5) Experimental methods must be adapted to the characteristics of the subject matter. (Johnston & Pennypacker, 1993, p. 10) Hypotetisk deduktive vs. induktiv forskningsmetode Atferdsanalyse er atskilt fra mye av resten av eksperimentalpsykologien hvor den sistnevnte historisk sett har sine røtter i teoridrevne og hypotetisk-deduktive metoder (Chiesa, 1994). Allerede Thales, Pyuthagoras, Aristotle, og andre greske filosofer i perioden 600 til 300 BC beskrev deduktiv resonnering. Galileo Galilei og også Francis Bacon ansees for å være viktige personer når det gjaldt å innføre disse metodene, Galilei den førstnevnte og Bacon den sistnevnte. Forts. I nyere tid så er det den østerrikske filosofen Karl Popper som har utviklet den hypotetiske deduktive vitenskapelige metode. I motsetning har vi den induktive metode hvor f.eks. Mach hevder at vitenskapens oppgave er å beskrive funksjonelle relasjoner mellom hendelser. Beskrivelser av disse funksjonelle relasjonene er en forklaring i seg selv og at det ikke er nødvendig å henvise årsaken til uobserverbare hendelser (Mach, 1893). Sidman skriver at en kan tenke seg en forskjell her hvor hypotesetester vil spørre Is this true (or approximately true)?, mens en som er opptatt av atferdsanalyse vil spørre I wonder what happen if (Sidman, 1960, s. 8). Type I og Type II feil Type I feil. Feilaktig tilbakevise en korrekt null hypotese. I et eksperiment innebærer dette vanligvis at en konkluderer med at det er en effekt når det i virkeligheten ikke er en effekt. Type II feil. Avviser ikke en falsk null hypotese. I et eksperiment innbærer dette at man konkluderer at det ikke er noen effekt når det virkelig er en effekt. Ulike forskningsmetoder Beskrivende forskningsmetoder Feltobservasjon Kasusstudier Systematisk observasjon Retrospektive undersøkelser Longitudinelle og kryss-seksjonelle metoder Arkivforskning Survey-undersøkelse Intervju Spørreskjema Psykologiske tester Eksperimentelle forskningsmetoder (Svartdal, 1998) 1

2 Formålet med forskningsdesign Atferdsanalytikere er ikke interessert i å studere en hvilken som helst atferd eller manipulere variabler helt tilfeldig som en kuriositet. Det er snakk om å utvikle og manipulere de variablene som vil resultere i en terapeutisk forandring for målpersonen og for å demonstrere at det er disse variablene som er ansvarlig for forandringene og ingen andre variabler. Oppsummering av viktige dimensjoner ved anvendt atferdsanalyse, the field of applied behavior analysis stresses the study if socially important behavior that can be readily observed, and it uses research designs that demonstrate functional control, usually at the level of the individual performer. The procedures developed by this field must be replicable, and the extent of the resulting behavior change must have important practical significance for the social community. (Bailey, 2002, p. 17) Ti steg for vellykket forskning Velg en vanlig område, finn en god setting og velg passende forsøkspersoner Avgrens problemstillingen din Bestem avhengige og uavhengige variabler Fastsett sosial validitet Lag ditt eget datainnsamlingssystem Gjør en pilottest med dine hovedvariabler Finn fram til en egnet forskningsdesign Foreta en etisk sjekk Gjennomfør forskningsprosjektet Analyser og framstill dataene dine grafisk (Bailey, 2002) To Hovedtyper av Design 1) Gruppedesign 2) N=1 design Gruppedesign Ved en gruppedesign er en gruppe personer eller dyr gjenstand for manipulasjoner og resultatene sammenlignes med en kontrollgruppe. Single-subjects designs Skinner studied the behavior of the individual organism. Part of the rationale for doing this is that groups do not behave individuals do. (O Donahue & Ferguson, 2001) 2

3 The average No one goes to the circus to see the average dog jump through a hoop significantly oftener than untrained dogs raised under the same circumstances, or to see an elephant demonstrate a principle of behavior. Ulike typer N=1 design Kasusstudier. Ikke-eksperimentelle design: B-design. B-C design. Eksperimentelle design. (Skinner, 1956, p. 228) Tema for forelesningsrekka er: Ulike typer av eksperimentelle N=1 design 1) ABAB design Kjennetegn ved vitenskapelig tekning Determinisme Objektivitet Styrt av data 2) Multiple baseline design 3) Multiple-treatment design (Goodwin, 2005) 4) Changing criterion design Determinisme 1 Tradisjonelle bruk av ordet determinisme innebærer helt enkelt at alle hendelser har årsaker. Noen snakker om sannsynlighet eller statistisk determinisme Determinisme er ofte kontrastert med fri vilje Determinisme 2 Rudolph Carnap argued that free choice is meaningless unless true determinism is true, because choices should be made on some reasonable basis and there can be no such basis for choice unless the world is lawful to a degree. (Goodwin, 2005, p. 10) 3

4 Determinisme 3 causal regularity it is not possible to make a free choice at all. A choice involves a delibrate preference for one course of action over another. How could a choice be made if the consequences of alternative courses of action could not be foreseen? (Carnap, 1966, p. 220) Objektivitet En objektiv observasjon er helt enkelt en observasjon som kan verifiseres av mer enn en observatør På den måten kan en studie repliseres. Direkte og systematisk replikasjon (Sidman, 1960) Styrt av data Pseudoscience Generelt kan man si at pseudoscience er anvendt på et hvert område og som utgir seg for å bruke vitenskapelige metoder, men er faktisk basert på inadekvate, uvitenskapelige metoder og bruker resultater som generelt er falske. (Goodwin, 2005) Science vs. pseudosience Franz Josef Gall Frenologi er da forholdet mellom personlighet og hjernestruktur, hvor (a) Ulik personlighet og ulike intellektuelle attributter (faculties) ble assosiert med ulike deler av hjernen (se figuren) (b) større slike attributter resulterte i større hjerneområder, (c) skallmål ga estimater av den relative styrken av disse attributtene. 4

5 Hos frenologen I dag kan man besøke et mangfold av websider å bestille såkalt underbevissthets kassetter som lover å hjelpe med improve memory, lose weight, stop smoking, become a better sexual partner, improve self-esteem, become rich in the stock market, or even become a more proficient hunter of deer ( Målene ved forskning innen psykologi Beskrive atferd Identifisere mønstre av hendelser, inklusive både stimuli og miljømessige hendelser og responser. Predikere atferd Det at atferd følger lover innebærer at gjentatte og predikerbare forhold eksisterer mellom variabler. Forklare atferd Det å forklare atferd innebærer bl.a. å vite noe om hva var årsaken til at den forekom. Kontrollere atferd Kontroll refererer helt enkelt til ulike måter å anvende disse atferdsprinsippene. (Goodwin, 2005) 5

6 Skinner en av de mest framtredende i forrige århundre My first extinction curve showed by accident. A rat was pressing the lever in an experiment on satiation when the pellet dispenser jammed. I was not there at the time, and when returned I found a beatiful curve. The rat had gone on pressing although no pellets were received The change was more orderly than extinction of a salivary reflex in Pavlov s setting, and I was terribly exited. It was a Friday afternoon and there and there was no one in the laboratory who I could tell. All the weekend I crossed streets with particular care and avoided all unecessary risks to protect my discovery from loss through accidental death. (Skinner, 1979, p. 95) A A case history in scientific method (Skinner,1956)... when you run into something interesting, drop everything else and study it (p. 363);... some ways of doing research are easier than others (p. 364);... some people are lucky (pp );... apparatus sometimes breaks down (p. 367);... serendipity the art of finding one thing while looking for something else (p. 369). Basic research Basic vs. applied Aktivitet hvor en beskriver, predikerer og forklarer grunnleggende prinsipper om atferd Applied research Aktivitet som har direkte og umiddelbar relevans for løsninger i virkelige problemer. Ulike type data Kvantitativ forskning Kvalitativ forskning Kjennetegn ved en sterk vitenskapelig teori Kunne forklare allerede eksisterende fenomener ( inclusiveness ) Kunne rettlede forskning ( fruitfulness ) Kunne gi et samlet bidrag for diverse fenomener ( generality ) 6

7 Falsifisering og Kloke Hans Reliabilitet og validitet Reliabilitet Pålitelighet En måling av atferd er reliabel dersom resultatene er repeterbare når målingene gjentas Validitet Gyldighet Valid dersom det måler hva det er designet for å måle Eks. med reaksjonstidsdata Reaction time data.16 s.15 s.19 s.17 s.19 s.11 s.21 s.19 s.08 s.33 s.23 s.26 s.21 s.22 s.24 s Reliabilitet Test-retest reliabilitet Interitem reliabilitet Split-half procedure Interrater reliabilitet Frequency ratio Point-by-point agreement ratio Pearson product-moment correlation To hovedkategorier av validitet Validitet av et måleinstrument Spesielt i forhold til tester innen det som betegnes som testpsykologi, psykometriske tester, men også for eksempel i forhold til et spørreskjema. Validitet av en prosedyre i en studie Aktuell inne for atferdsanalyse 7

8 Ulike typer validitet ved et måleinstrument: Face validity Innholdsvaliditet Kriterievaliditet Nåværende Prediktiv Teoretisk validitet, begrepsvaliditet og konstrukt validitet Validitet ved en prosedyre Indre (intern) og ytre (ekstern) validitet er to forhold som må tas i betraktning når man skal vurdere årsak-virkning. Et funn er indre valid dersom den uavhengige variabel faktisk er årsaken til forandringer i den avhengige variabel. Et funn er ytre validitet dersom funnet kan generaliseres til andre typer av atferd, situasjoner eller behandlinger. Populasjonsvaliditet Økologisk validitet Sosial validitet er knyttet til avgjørelser om hvorvidt den kliniske eller anvendte behandlingseffekten er viktig. Dette måm vurderes i forhold til minst tre nivåer: 1) En må spørre seg om hvorvidt målresponsen(e) som har vært fokus i behandlingstiltaket virkelig er de viktigste for klienten og samfunnet. 2) En må være opptatt av at klienten aksepterer prosedyrene som anvendes, særlig dersom alternative prosedyrer kan gi de samme resultatene. 3) En må sikre seg at konsumentene (klientene og/eller deres nærpersoner) er fornøyd med resultatene. (Wolf, 1978) Forhold som kan true den interne validiteten: Historie Modning Reaktivitet Svikt i måleinstrumentet ( Instrumentation decay ) Statistisk regresjon Statistisk regresjon Eksempel med baseball: En spiller har kastet flere hundre kast og han kaster i gjennomsnitt 90 meter. Så kaster han 115 meter. Hvor mange meter vil det neste kastet hans bli på: a) 115 meter b) 128 meter c) 100 meter Nominelle skalaer Målingsskalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe Ordinale skalaer Intervall skalaer Ratio skalaer 8

9 Problemer med skalaen? Målingsskalaer Nominelle skalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe Ordinale skalaer I hovedsak et sett av rangeringer Intervall skalaer Ratio skalaer Nominelle skalaer Målingsskalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe Ordinale skalaer I hovedsak et sett av rangeringer Intervall skalaer Intervall skalaer har en rangering hvor det er et likt intervall mellom de hendelsene som rangeres. Ratio skalaer Målingsskalaer Nominelle skalaer Klassifisering av hendelser i en eller annen gruppe. Ordinale skalaer I hovedsak et sett av rangeringer. Intervall skalaer Intervall skalaer har en rangering hvor det er et likt intervall mellom de hendelsene som rangeres. Ratio skalaer Ratio skalaer har med seg rangeringen og like intervaller, men har i tillegg et absolutt nullpunkt. Statistiske analyser Deskriptiv statistikk Målinger i forhold til sentral tendens, variabilitet, etc. mean, median, mode Slutningsstatistikk

10 Gjennomsnitt mean Median Det er den scoren som er akkurat midt i ett sett scorer. Median location = (n +1)/2 = gjennomstittet = sum av de enkelte skårene n = antall scorer i utvalget Mode Det er den skåren som opptrer hyppigst i ett sett med skårer. Definisjoner Målatferd er den atferd som gjøres til gjenstand for tiltak eller registrering Målbetingelse er den betingelse det er et mål at atferden skal forekomme under kontroll av. Tre forhold ved definisjon av målatferdm Objektivitet Definisjonen av responsen skal referere til observerbare former for atferd i klart spesifiserte situasjoner. Klarhet eller nøyaktighet Beskrivelse av responsen kan leses og bli nøyaktig gjengitt av en trent terapeut eller observatør. Fullstendighet Alle tilfeller av atferden skal være skilt fra alle ikkeforekomster. 10

11 Dimensjoner ved atferd Frekvens eller antall Rate = antall/tidsenhet Varighet Intensitet Latens eller reaksjonstid Registreringsteknikker 1) Automatisk 2) Ved sluttprodukter 3) Ved direkte observasjon a) Hendelsesregistrering b) Frekvensregistrering c) Varighetsregistrering d) Intervallregistrering i. Kontinuerlig observasjon med intervall registrering ii. Tidsutvelgelse ( momentary time sampling ) Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Det som blir endret i et eksperiment X-variabel Avhengig variabel Det som blir målt i et eksperiment Y-variabel Baseline Det er den fasen av et eksperiment eller en intervensjon hvor atferden blir registrert i fravær av de eksperimentelle manipuleringene eller behandlingen. Vanligvis kalt årsak I atferdsanalytiske eksperimenter er dette miljømessige forandringer Vanligvis kalt effekt Atferden til organismen Et minimum ved atferdsanalytiske behandlingsprogrammer En baselinefase En behandlingsfase En oppfølgingsfase For å demonstrere generaliteten ved eksperimentelle funn brukes: Direkte replikasjon Systematisk replikasjon 11

12 Interobserver agreement: 12

13 Hvordan en grafisk framstilling skal se ut (#1): Hvordan en grafisk framstilling skal se ut (#2): Hvordan en grafisk framstilling skal se ut (#3): Hvordan en grafisk framstilling skal se ut (#4): Hvordan en grafisk framstilling skal se ut (#5): To Hovedtyper av Design 1) Gruppedesign 2) N=1 design 13

14 Gruppedesign Ved en gruppedesign er en gruppe personer eller dyr gjenstand for manipulasjoner og resultatene sammenlignes med en kontrollgruppe. Single-subjects designs Skinner studied the behavior of the individual organism. Part of the rationale for doing this is that groups do not behave individuals do. (O Donahue & Ferguson, 2001) Ulike typer N=1 design Kasusstudier. Ikke-eksperimentelle design: B-design. B-C design. Eksperimentelle design. Ulike typer av eksperimentelle N=1 design 1) ABAB design 2) Multiple baseline design 3) Multiple-treatment design 4) Changing criterion design En ABAB design Inneholder A-fase (baseline) og B-fase (intervensjon/behandling/tiltak) Innebærer et minimum på en reversering Ved gjeninnføring av baselinelignende betingelser skal frekvensen av atferd vende tilbake til samme nivå som under første baselinebetingelse og på tilsvarende måte for gjeninnføring av tiltak sammenlignet med første gang tiltaket var virksomt Begrensninger ved reverseringsdesign Manglende stabilitet Repliserbarhet av prosedyren og effekten Effekter av sekvens Det å produsere reverseringseffekter Etiske forhold 14

15 Multiple baseline design Over responser Over situasjoner Over personer Multiple probe design En undergruppe av multiple baseline design Den ble beskrevet først av Horner og Baer (1978) En av hovedfordelene ved denne designen er at den kan hindre reaktivitet Momenter som måm bli tatt i betraktning vedrørende rende multiple baseline design Dersom to eller flere av responsene i designen samvarierer, så vil ikke denne designen kunne demonstrere tilstrekkelig eksperimentell kontroll. Ettersom verifiseringen må sluttes ut fra mangel på forandring i de andre responsene, så er multiple baseline design en svakere design enn reverseringsdesign mht. å vise eksperimentell kontroll mellom uavhengig variabel og en gitt atferd. Denne designen er en tidkrevende design. Multiple-treatment treatment design multi-element design (Ulman & Sulzer-Azaroff, 1975) alternating-treatment design (Barlow & Hayes, 1979) simultaneous-treatment design (Browning, 1967) concurrent schedule design (Hersen & Barlow, 1976) multiple-schedule design (Redd, 1969) Cooper et al., 1987 Multiple-treatment treatment design Denne designen blir brukt for å sammenligne hvor effektive ulike intervensjoner eller betingelser som iverksettes i forhold til en målperson eller gruppe av målpersoner er. I designen blir effekten av de ulike intervensjonene vist ved å presentere hver av dem i enkeltvise intervensjonsfaser etter baseline. Måten disse forskjellige intervensjonene blir iverksatt på i løpet av intervensjonsfasen er grunnlaget for å skille mellom ulike multipletreatment designs. Multi-element design brukt i funksjonelle analyser Alene betingelse Presentasjon av oppmerksomhet Kontrollbetingelse (nonkontingent forsterkning) Flukt betingelse 15

16 Kontrollforhold ved funksjonelle analyser Kontrollforhold % av tilfellene Positiv forsterkning 26,3 Negativ forsterkning 38,1 Automatisk forsterkning 25,7 Multippel kontroll 5,3 Syklisk eller uforutsigbar 4,6 Alternating treatment design kjennetegnet ved en rask alternering mellom to eller maksimum tre forskjellige behandlinger, dvs. uavhengige variabler. alternering skjer uavhengig av nivået på atferd en bestemt stimulus er korrelert med hver behandling Varianter av ATD ATD uten en innledende baselinefase ATD med en innledende baselinefase ATD med en innledende baselinefase og en etterfølgende fase hvor den beste behandlingen blir brukt Tabell som viser oversikt over administreringen av to intervensjoner ( I1 og I2) balansert i forhold til to tidsperioder (T1 og T2) Rekkefølgen blir alternert annenhver dag i intervensjonsfasen Tidsperioder n T1 I1 I2 I1 I2 I1 I2 T2 I2 I1 I2 I1 I2 I1 Rekkefølgen blir tilfeldig alternert i intervensjonsfasen Tidsperioder n T1 I1 I2 I2 I1 I2 I1 T2 I2 I1 I1 I2 I1 I2 Fordeler ved bruk av multiple-treatment treatment design : 1) Sammenlignet med ulike typer reversingsdesign er ingen reversering påkrevet. 2) Designen krever ikke at behandling/intervensjoner blir holdt tilbake, slik det er tilfellet i multiple baseline design hvor behandlingen/intervensjonen blir iverksatt i forhold til en atferd/person/situasjon ad gangen. 3) Baseline variasjoner er også mer akseptabelt både i forhold igangsetting og evaluering av behandlingseffektene. 4) Designen er egnet for å sammenligne ulike typer av behandling/intervensjoner innen en person over relativt kort periode. Problemer ved bruk av multiple-treatment treatment design : 1) Designen krever at det er raske forandringer av målatferd som en følge av intervensjonen. 2) Forekomst av målatferden kan være avgjørende for valg av denne designen. 3) Ettersom intervensjonene er iverksatt nært i tid, så er det viktig at intervensjonene er mulig å diskriminere mellom for målpersonen. 4) Varigheten av designen vil øke som en funksjon av antall intervensjoner og stimulus betingelser som blir anvendt. 5) Det at de ulike typene av behandling/intervensjoner som anvendes i designen kan interferere. 16

17 Changing criterion design Første gang beskrevet i litteraturen av Hartmann og Hall (1976). Noen ganger er også Weiss og Hall (1971) trukket fram som de første. Denne designen har visse likheter med alternating treatment design. Det skiller fra ATD ved at den framfor å alternere mellom ulike intervensjoner, så forandrer den en enkel intervensjon på en systematisk måte. Eksperimentell kontroll ved designen er vist dersom skrittvise forandringer i den avhengige variabelen samsvarer med skrittvise forandringer i intervensjonen. CCD forts. Hver fase i designen vil fungere som baseline for neste fase. Når det kan vises innen designen at nivået ved responderingen ikke forandrer seg uten at kriterium forandres og ikke avhengig av lengden på fasene kan vi si at eksperimentell kontroll er tilstede. Cooper et al., 1987 Spesielle ting å merke seg ved bruk av CCD Primært brukes denne designen når atferden er endimensjonal og hvor intervensjonen involverer forandringer av noen kontingenser langs en dimensjon. Designen kan brukes bare dersom målresponsene er i repertoaret til målpersonen. Pass på at antall muligheter ikke samsvarer med kriterium for forsterkning. Designen er best egnet i forhold til kontingent forsterkning og eller straffeprosedyrer som er anvendt i forhold til en spesifisert rate, frekvens, eller utførelse. Trender i data er uheldig og det må være stabilitet innen hver fase. (Cooper et al., 1987) Retningslinjer for å vurdere effekten av den uavhengige variabel (behandlingen) har hatt påp den avhengige variabel: Antall ganger resultatet er replisert. Overlapp av datapunkter fra baseline og behandling. På hvilket tidspunkt effekten er observert etter at behandlingen er iverksatt. Størrelsen av effekten det er i forhold til baseline. Jo mer presist behandlingsprosedyrene er spesifisert. Jo mer reliable responsmålingene er. Jo mer konsistente dataene er med eksisterende data og akseptert atferdsteori. Innvendinger mot N=1 design Den vanligste innvendingen mot N=1 design er manglende oppnåelse av ytre (ekstern) validitet. Prediksjon Viktige momenter ved analyser: Verifisering Replikasjon 17

18 Systematisk relasjoner er demonstrert når: n 1) atferd forandres mer over eksperimentelle betingelser enn innen betingelsene 2) disse forandringene kan repeteres innen en enkelt forsøksperson eller hos en ny forsøksperson. 18

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Erik Arntzen HiAk EA, 19.10.06. Tåkeprat

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Erik Arntzen HiAk EA, 19.10.06. Tåkeprat Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Tåkeprat Jeg vet at du tror du forstår hva du tror jeg sa, men jeg er ikke sikker på at du innser at det du hørte, ikke er

Detaljer

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the subject

Detaljer

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Tåkeprat Jeg vet at du tror du forstår hva du tror jeg sa, men jeg er ikke sikker på at du innser at det du hørte, ikke er

Detaljer

Eksperimentelle Design MALKA214

Eksperimentelle Design MALKA214 Eksperimentelle Design MALKA214 Erik Arntzen HiAk 16.10.2007 EA 1 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the subject matter

Detaljer

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk Hypotetisk deduktive vs. induktiv forskningsmetode Atferdsanalyse er atskilt fra mye av resten av eksperimentalpsykologien

Detaljer

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design

Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk H-09 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 09.11.2009 EA 1 Kontroll, motkontroll 09.11.2009 EA 2 Sentrale verdier

Detaljer

Forskningsmetoder med vektlegging av

Forskningsmetoder med vektlegging av Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk 09.11.2008 EA 1 Kontroll, motkontroll 09.11.2008 EA 2 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

Detaljer

11/4/10. Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen

11/4/10. Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design. Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen Forskningsmetoder med vektlegging av Eksperimentelle Design Erik Arntzen HiAk H-2010 erik.arntzen@equivalence.net www.equivalence.net 1 Kontroll, motkontroll 2 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er

Detaljer

Eksperimentelle Design MALKA214

Eksperimentelle Design MALKA214 Eksperimentelle Design MALKA214 Erik Arntzen HiAk 16.10.2007 EA 1 Sentrale verdier for atferdsanalyse som er tatt fra naturvitenskapen 1) Experimental questions should be asked about the subject matter

Detaljer

Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese

Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese Eksperimentelle design MALKA214 Erik Arntzen HiAk 06.09.2009 EA 1 Boy, have I got this guy trained: every time I press the lever, he gives me a piece of cheese 06.09.2009 2 Sentrale verdier for atferdsanalyse

Detaljer

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 1 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Avhengig variabel Det som blir endret

Detaljer

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007)

Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Kartlegging og registrering av atferd Med hovedvekt på kap. 3-5 i Cooper et al. (2007) Erik Arntzen HiOA V-2012 1 1 Uavhengig og avhengig variabel Uavhengig variabel Det som blir endret i et eksperiment

Detaljer

Idé produkt. Erik Arntzen. HiAk

Idé produkt. Erik Arntzen. HiAk Idé produkt Erik Arntzen HiAk Idé produkt Område: Verbal atferd Hva kan undersøkes? Hvilke forsøkspersoner er egnet? Validitet Reliabilitetstester Design og eksperimentell kontroll Responsdefinisjoner

Detaljer

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser

Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forskning...

Detaljer

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39

Innhold. Del 1 Grunnleggende begreper og prinsipper... 39 Innhold Kapittel 1 Vitenskap: grunnleggende antakelser... 13 Hva er vitenskap?... 14 Psykologi som vitenskap: tre tradisjoner... 17 Forutsetninger vitenskap bygger på... 21 Siktemål med forsk ning... 22

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser

Detaljer

Det er alltid feil i registreringer

Det er alltid feil i registreringer Indre validitet (i anvendt atferdsanalyse): Er data vi produserer gode nok når det gjelder slutninger; X Y? Er det virkelig tiltakene som virker - og ikke andre forhold? plausible rival hypothesis (Cook

Detaljer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer

Sammensatte Forsterkningsskjemaer Sammensatte Forsterkningsskjemaer Erik Arntzen HiOA V-2015 1 Sammensatte forsterkningsskjemaer Disse kan arrangeres: Suksessivt eller simultant Med eller uten diskriminative stimuli Som forsterkningskontingens

Detaljer

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913).

Psychology as the Behaviorist Views it. John B. Watson (1913). Psychology as the behaviorist views it is a purely objective experimental branch of natural science. Its theoretical goal is the prediction and control of behavior. Hva innebærer kontroll (EK)? Er det

Detaljer

Raten av forsterkning

Raten av forsterkning Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot

Detaljer

Relational Frame Theory

Relational Frame Theory Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence

Detaljer

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013

Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Eksamen PSY1010 PSYC1100 Forskningsmetode I vår 2013 Bokmål Skriftlig skoleeksamen, 16. mai. (3 timer) Ingen hjelpemidler tillatt. Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Oppgave 1. Tenk deg at du skal

Detaljer

Molare forsterkningsbetingelser

Molare forsterkningsbetingelser Molare forsterkningsbetingelser Hva er mekanismen(e) bak forsterkning? Hvor langt opp eller ned skal man skru mikroskopet for å se godt nok? Kjetil Viken 1 2 ARBEIDSDAG sitte ved pc formelle samtaler møter

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 123 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,

DRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996, Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert

Detaljer

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212

Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant

Detaljer

Forsterkningsskjema MALKA212

Forsterkningsskjema MALKA212 Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Kontiguitet og kontingens

Kontiguitet og kontingens Kontiguitet og kontingens Likheter og ulikheter Begrepenes opprinnelse og definisjoner I utgangspunktet samme opprinnelse, det vil si betraktet som synonymer innen flere fagområder Kontingens innebærer

Detaljer

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak

Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse

Detaljer

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL

KVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL KVANTITATIV METODE Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL 29.10.18 PLAN FOR DISSE TIMENE Generelt om kvantitativ og kvalitativ metode en oversikt Kausalitet Bruk av spørreskjema ved innhenting av kvantitative

Detaljer

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning

Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning Skal man fortsatt opprettholde skillet mellom positiv og negativ forsterkning En diskusjon startet av Jack Michael i 1975, men hva har skjedd etter det? Michael, J. (1975) Positiv an negativ reinforcement:

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign

Eksamensoppgave i PSY Forskningsdesign Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 - Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT mars 2015 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT mars 2015 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Eksperimentelle design

Eksperimentelle design Eksperimentelle design Frode Svartdal UiTø April 2015 Frode Svartdal Eksperimentelle design Design = plan for en undersøkelse, her eksperiment Eksperimenter har som hensikt å dokumentere at variabler har

Detaljer

Henning Bech, Funksjonelle analyser

Henning Bech, Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 25. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Hvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Hvordan etablere objektive standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Hvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Oversikt standard setting is the proper following of a prescribed, rational system

Detaljer

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?

Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før

Detaljer

Logistisk regresjon 2

Logistisk regresjon 2 Logistisk regresjon 2 SPSS Utskrift: Trivariat regresjon a KJONN UTDAAR Constant Variables in the Equation B S.E. Wald df Sig. Exp(B) -,536,3 84,56,000,25,84,08 09,956,000,202 -,469,083 35,7,000,230 a.

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017 Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:

Detaljer

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.

Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45. Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT april 2016

Statistikk & dataanalyse: Et eksempel. Frode Svartdal UiT april 2016 Statistikk & dataanalyse: Et eksempel Frode Svartdal UiT april 2016 Eksempel UTGANGSPUNKT Vi antar at den som prokrastinerer (utsetter ting) drøyer med alt mulig som skal gjøres, eksempelvis Venter med

Detaljer

Forsterkerkartlegging

Forsterkerkartlegging Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 142 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5

Hjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5 Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:

Detaljer

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012

Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Evaluering av PROPSY301 høsten 2012 Propsy 301 er et profesjonsforberedende kurs som består av følgende tema: PROPSY301 Fagetikk PROPSY301 Kvalitativ metode PROPSY301 Kvantitativ metode (metodekursene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: 7. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 9.00-13.00

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Statistikk er begripelig

Statistikk er begripelig Statistikk er begripelig men man må begynne med ABC ANOVA ANOVA er brukt til å sammenligne gjennomsnittsverdier Slik er det, selv om det er Analysis of Variance man sier BIVARIAT Bivariat analyse er godt

Detaljer

Hvordan ser pasientene oss?

Hvordan ser pasientene oss? Hvordan ser pasientene oss? Safio Bilqeyr Jimale og Arild Aambø Migrasjonshelse PMU 2018 Hva gruer du mest for når du skal til legen? Konsultasjonstiden strekker ikke til Legene ser bare det som er interessant

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Eksamensdag: Onsdag 1. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09:00-11:00 Vedlegg: Ingen Alle oppgavene teller likt og besvares kort. Oppgave 1. Hva menes med en ideell fri fordeling? Forklar denne ved bruk

Detaljer

Fra statistisk konklusjonsvaliditet til dataevalueringsvaliditet

Fra statistisk konklusjonsvaliditet til dataevalueringsvaliditet Fra statistisk konklusjonsvaliditet til dataevalueringsvaliditet - og tilbake til validitetstypologien Jon A. Løkke (dosent i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold) Varighet i minutter Latenstid før elevene

Detaljer

Noen momenter ved vurdering av eksamen PSY1010 PSYC1100 høsten 2018.

Noen momenter ved vurdering av eksamen PSY1010 PSYC1100 høsten 2018. Noen momenter ved vurdering av eksamen PSY1010 PSYC1100 høsten 2018. Generelt: Denne veiledningen peker på noen elementer som kan diskuteres i oppgavene. Den er ikke dekkende eller ment som en fullstendig

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?

Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi

Detaljer

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15.

Sentrale temaer I. Sentrale temaer II. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003. Erik Arntzen. søndag, 15. Lysbilder brukt i forbindelse med repetisjonsforelesning for VMM-2003 Erik Arntzen søndag, 15. mai 2005 Sentrale temaer I Grunnleggende begreper Definisjon og karakteristika av atferdsanalyse Grunnleggende

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ

Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3100 Forskningsmetode - Kvantitativ Faglig kontakt under eksamen: Mehmet Mehmetoglu Tlf.: 91838665 Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva

Detaljer

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk

Om atferdstaksonomi. Catania (2007) MALKA211 V-09. Erik Arntzen HiAk Om atferdstaksonomi Forelesning basert på interteaching sekvenser fra Catania (2007) MALKA211 V-09 Erik Arntzen HiAk 04.03.2009 EA 1 Temaer som var ønsket fra Catania kap. 2: Køhlers eksperiment Fixed

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige?

Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Kontingensfeller og atferdsfeller To sider av samme sak eller radikalt forskjellige? Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging, UiO m.o.myhre@medisin.uio.no 1 Kontingens- og

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF247 Er du? Er du? - Annet Ph.D. Student Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen,

Detaljer

Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav.

Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav. Endring over tid. Endringsskårer eller Ancova? Data brukt i eksemplene finner dere som anova-4-1.sav, anova-4-2.sav og likelonn.sav. Analyse av endringsskårer (change scores). Vi så forrige gang på analyser

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)

Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Forklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics

Forklaring på akronym: ABA = Applied Behavior Analysis eller Abusive Bullying of Autistics 1 Hvilke misforståelser finnes om atferdsanalyse i diskursen om autisme og nevrodiversitet? JON ARNE LØKKE OG STIAN ORM http://autismekonsult.no Forklaring på akronym: 2 ABA = Applied Behavior Analysis

Detaljer

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

84 % er fornøyde med det tilbudet de får OM BRUK OG MISBRUK AV STATISTIKK 84 % er fornøyde med det tilbudet de får Turid Aarseth 9. desember 2014 Hva er metode? Hvordan vi skal gå fram når vi skal hente inn informasjon (data/empiri) om virkeligheten

Detaljer

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3 Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2

Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede

Detaljer

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon

Habituering. Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme. Habituering- definisjon Habituering Kristin Utgård Glenne regionale senter for autisme Habituering- definisjon «Habituering referer til en nedgang i en atferdsrespons som resultat av repeterende stimulering, og som ikke involverer

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

GEO326 Geografiske perspektiv på mat

GEO326 Geografiske perspektiv på mat U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for geografi Emnerapport høsten 2015: GEO326 Geografiske perspektiv på mat Innhold: 1. Informasjon om emnet 2. Statistikk 3. Egenevaluering 4. Studentevaluering

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2022 Forskningsdesign

Eksamensoppgave i PSY2022 Forskningsdesign Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2022 Forskningsdesign Faglig kontakt under eksamen: Odin Hjemdal Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 16. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Det er flere som spør om jeg ikke snart skal få meg kjæreste.

Det er flere som spør om jeg ikke snart skal få meg kjæreste. Knallgod påskekake! Det er flere som spør om jeg ikke snart skal få meg kjæreste. Sannheten er at jeg alt har innledet et forhold. Til Oslo. Og kan du klandre meg? Oslo skuffer aldri, akkurat passe spennende,

Detaljer

Logikk og vitenskapsteori

Logikk og vitenskapsteori Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig

Detaljer