Folketrygdloven Utskriftsdato: Status: Dato: Nummer: Sammendrag: Utgiver: Dokumenttype: Full tittel: Korttittel: Ikrafttredelse:

Transkript

1 Folketrygdloven Utskriftsdato: :14:26 Status: Gjeldende Dato: Nummer: LOV Sammendrag: Rettsområde: Pensjons- og trygderett Utgiver: Arbeids- og sosialdepartementet Dokumenttype: Lov Full tittel: Lov om folketrygd Korttittel: ftrl Ikrafttredelse:

2 Innholdsfortegnelse Folketrygdloven 21 Hvordan folketrygdloven er oppbygd 21 Del I Innledende bestemmelser 22 Kapitel 1 Formål og definisjoner m.m Formål Vern mot private avtaler Avtaler med andre land om trygd Grunnbeløpet Sivilstand Barn Flyktning Arbeidstaker Frilanser Selvstendig næringsdrivende 24 Kapitel 2 Medlemskap Personer som er bosatt i Norge Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen Medlemskap på Svalbard, på Jan Mayen og i norske biland Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen Pliktig medlemskap for personer utenfor Norge Medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall Frivillig medlemskap for personer i Norge a Frivillig medlemskap for personer bosatt i Norge og som er i arbeid på skip registrert i utlandet Frivillig medlemskap for personer utenfor Norge Trygdedekning ved frivillig medlemskap utenfor Norge Opptjening av rettigheter for personer med begrenset medlemskap

3 2-11 Unntak for ambassadepersonell o.a Unntak for ansatte på turistskip Unntak for personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m Opphør av pliktig medlemskap Opphør av frivillig medlemskap Forskrifter om asylsøkere Medlemskap under fengselsopphold mv. 29 Del II Beregningsregler. Pensjonsgivende inntekt 30 Kapitel 3 Visse beregningsregler, trygdetid, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt Opphevet ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) 30 I Grunnpensjon og særtillegg Grunnpensjon Særtillegg Opphevet ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) Trygdetid ved beregning av ytelser etter kapitlene 16, 17, 18 og (Opphevet ved lov 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797).) 3-7 Trygdetid ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle II Tilleggspensjon Tilleggspensjon Særregler om tilleggspensjon for personer født før Poengår Sluttpoengtall Pensjonspoeng Opptjening av pensjonspoeng - hovedregler Opptjening av pensjonspoeng for medlemmer som mottar uføretrygd Pensjonsgivende inntekt Godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid 36 III Særregler for alderspensjon til mottakere av uføretrygd mv

4 3-17 Vilkår for medregning av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister Beregning av alderspensjon ved yrkesskade Godskriving av pensjonspoeng for mottakere av avtalefestet pensjon (Opphevet ved lov 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797).) 3-21 (Opphevet ved lov 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797).) Garantert tilleggspensjon til unge uføre født før IV Tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle 38 V Forsørgingstillegg Ektefelletillegg Barnetillegg Reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt 40 VI Opphevd ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) Opphevd ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) Opphevd ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) Opphevd ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) 41 VII Yrkesskade (Opphevet ved lov 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797).) 41 Del III Stønad under arbeidsløshet 41 Kapitel 4 Dagpenger under arbeidsløshet Formål Opphold i Norge Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid Krav til minsteinntekt Reelle arbeidssøkere Dagpenger under utdanning, opplæring, etablering av egen virksomhet m.v Dagpenger til permitterte Meldeplikt og møteplikt

5 4-9 Ventetid Forlenget ventetid Dagpengegrunnlag Dagpengenes størrelse Graderte dagpenger (Opphevet ved lov 19 des 2014 nr. 74 (ikr. 1 jan 2015, se dens IX).) Antall stønadsuker (stønadsperiode) Gjenopptak av løpende stønadsperiode Opphevet fra Dagpenger til fiskere og fangstmenn Dagpenger etter avtjent verneplikt Tidsbegrenset bortfall av dagpenger Bortfall av retten til dagpenger Bortfall ved streik og lock-out Bortfall på grunn av alder Medlem som har fulle ytelser etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon 4-25 Samordning med reduserte ytelser fra folketrygden, eller redusert avtalefestet pensjon Samordning med ytelser utenfor folketrygden Fellesbestemmelser ved bortfall/samordning Utestengning 50 Del IV Ytelser ved sykdom m.m. 50 Kapitel 5 Stønad ved helsetjenester Formål m.m Medlemskap Utgiftstak for egenandeler Legehjelp Private laboratorier og røntgeninstitutter Tannlegehjelp a Tannpleierhjelp

6 5-7 Psykologhjelp Fysioterapi Behandling hos kiropraktor Behandling for språk- og taledefekter a Behandling hos ortoptist Jordmorhjelp Stønad ved fødsel utenfor institusjon Viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr m.m Viktige legemidler som også brukes i sykehus Fastlønnstilskott Bidrag til spesielle formål Unntak for militærpersoner Stønad til helsetjenester i utlandet a Stønad til helsetjenester i et annet EØS-land Stønad ved yrkesskade Stønad ved sykdom som har oppstått i tidsrom uten stønadsrett 58 Kapitel 6 Grunnstønad og hjelpestønad Formål Sykdom, skade eller lyte Grunnstønad Hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad til barn og unge Reduksjon på grunn av manglende trygdetid Revurdering

7 6-8 Bortfall av stønad under opphold i institusjon og andre lovregulerte boformer Stønad ved yrkesskade 61 Kapitel 7 Stønad ved gravferd Formål Gravferdsstønad Stønad til båretransport Stønad ved dødsfall utenfor Norge Stønad ved dødsfall som skyldes yrkesskade 62 Kapitel 8 Sykepenger Formål 62 I Generelle bestemmelser Opptjeningstid Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt Arbeidsuførhet Sykepenger ved friskmelding til arbeidsformidling Gradert sykmelding Dokumentasjon av arbeidsuførhet a Oppfølging mv. i regi av Arbeids- og velferdsetaten Medlemmets medvirkning Opphold i Norge eller i utlandet Sykepengegrunnlag Sykepengedager Antall sykepengedager Graderte sykepenger Tilskott til arbeidsreiser 67 II Arbeidstakere Rett til sykepenger og feriepenger som arbeidstaker Sykepengenes størrelse (kompensasjonsnivå) Sykepenger fra trygden

8 8-18 Sykepenger fra arbeidsgiveren Beregning av arbeidsgiverperiode Risiko for særlig stort sykefravær eller svangerskapsrelatert sykefravær Forsikring mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden Trygdens ansvar når arbeidsgiveren ikke betaler Egenmelding Rett til å nytte egenmelding Unntak fra retten til å nytte egenmelding Egenerklæring Tap av retten til å nytte egenmelding Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden Arten av inntekt som utgjør den aktuelle ukeinntekten Sykepengegrunnlaget når trygden yter sykepenger Sykepenger under streik og lockout Sykepenger under gå-sakte-aksjon Feriepenger 73 III Selvstendig næringsdrivende Sykepengedekning m.m Sykepengegrunnlag Forsikring for tillegg til sykepenger Opphør av forsikring for tillegg til sykepenger 74 IV Frilansere Sykepengedekning og sykepengegrunnlag Forsikring for tilleggssykepenger 75 V Medlemmer med kombinerte inntekter Arbeidstaker og frilanser Arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende og frilanser Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser 76 VI Særskilte grupper

9 8-44 Sjømenn Fiskere Vernepliktige Yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid 77 VII Medlemmer som har rett til andre ytelser fra folketrygden m.m Forholdet mellom sykepenger og andre folketrygdytelser Medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet eller ventelønn m.m Medlemmer med uføretrygd Medlem mellom 62 og 70 år Medlemmer med avtalefestet pensjon 79 VIII Opphold i institusjon Sykepenger under opphold i helseinstitusjon o.l Opphold i fengsel 80 IX Yrkesskade Sykepenger ved yrkesskade 80 Kapitel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom 80 I Generelle bestemmelser Formål Opptjeningstid Tap av pensjonsgivende inntekt og minsteinntekt Opphold i Norge eller i utlandet 81 II Omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom Stønadssituasjonen for omsorgspenger Antall dager med omsorgspenger Dokumentasjon av sykdom Omsorgspenger fra arbeidsgiveren Omsorgspenger fra trygden 83 III Pleiepenger og opplæringspenger fra trygden Pleiepenger til et medlem med omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon

10 9-11 Graderte pleiepenger a (Opphevet ved lov 19 des 2017 nr. 113.) Antall pleiepengedager Pleiepenger for pleie av en nærstående Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger Krav til dokumentasjon Feriepenger til arbeidstakere 86 Kapitel 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet Formål Forutgående medlemskap Opphold i Norge eller i utlandet Alder Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet Stønadsformer Forholdet til ytelser etter annen lovgivning 88 Kapitel 11 Arbeidsavklaringspenger Formål Forutgående medlemskap Opphold i Norge Alder Nedsatt arbeidsevne - krav til årsakssammenheng Behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid Medlemmets aktivitetsplikt Fravær fra fastsatt aktivitet Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter Meldeplikt

11 11-11 Oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten Varighet Arbeidsavklaringspenger til et medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger Arbeidsavklaringspenger til studenter Arbeidsavklaringspenger til et medlem som etablerer egen virksomhet Arbeidsavklaringspenger i perioder uten påbegynt aktivitet Arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker Arbeidsavklaringspenger under behandling av krav om uføretrygd Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengenes størrelse og vilkår om barnetillegg Minsteytelse til et medlem som fikk arbeidsevnen nedsatt før fylte 26 år Arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade Reduksjon ved delvis nedsatt arbeidsevne Reduksjon av arbeidsavklaringspenger på grunn av ytelser fra en arbeidsgiver Arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon Arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring Forholdet til andre fulle ytelser fra folketrygden Forholdet til andre reduserte ytelser fra folketrygden Forholdet til ytelser etter annen lovgivning Unntak fra kravet om melding om vedtak og unntak fra kravet om forhåndsvarsel Karensperiode og nytt krav om arbeidsavklaringspenger 98 Kapitel 11a Tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak A-1 Formål A-2 Alder A-3 Nedsatt arbeidsevne - krav til årsakssammenheng A-4 Tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak A-5 Forholdet til ytelser etter annen lovgivning 99 Kapitel 12 Uføretrygd

12 12-1 Formål Forutgående medlemskap Fortsatt medlemskap Alder Hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak Sykdom, skade eller lyte - krav til årsakssammenheng Nedsatt inntektsevne Uføretidspunkt Fastsetting av inntekt før og etter uførhet Fastsetting og endring av uføregrad Grunnlaget for beregning av uføretrygd Trygdetid Uføretrygdens størrelse Reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt Barnetillegg Reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt Uføretrygd ved yrkesskade Tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg) Uføretrygd under opphold i institusjon Uføretrygd under straffegjennomføring Avkall på uføretrygd 109 Kapitel 13 Yrkesskadedekning Formål Særfordeler ved yrkesskade Yrkesskade Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade Skadetidspunktet Arbeidstakere Fiskere, lottakere, fangstmenn o.a Militærpersoner o.a

13 13-9 Medlemmer som utfører branntjeneste, redningstjeneste e.l Elever, studenter o.a Deltakere i arbeidsrettede tiltak Medlemmer som oppholder seg i institusjon eller utfører samfunnsstraff Selvstendig næringsdrivende og frilansere Melding av yrkesskade Forholdet til krigspensjonslovgivningen Forholdet til loven om yrkesskadetrygd og de tidligere lovene om ulykkestrygd Menerstatning ved yrkesskade 115 Del V Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon 115 Kapitel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Formål Medlemskap Arbeidsgiverens plikt til å utbetale ytelser i utlandet 116 I Svangerskapspenger Svangerskapspenger 116 II Foreldrepenger Generelle bestemmelser Opptjening av rett til foreldrepenger Beregning av foreldrepenger Feriepenger av foreldrepenger Stønadsperioden for foreldrepenger Generelle bestemmelser om uttak av foreldrepenger Utsettelse av uttak av foreldrepenger Uttak av kvotene Generelle vilkår for farens uttak av foreldrepenger Særlige regler der bare faren har opptjent rett til foreldrepenger Uttak der mor eller far er alene om omsorgen for barnet og ved samlivsbrudd Gradert uttak av foreldrepenger

14 III Engangsstønad ved fødsel og adopsjon Engangsstønad 122 IV Forskrifter Forskrifter 122 Kapitel 15 Stønad til enslig mor eller far Formål Forutgående medlemskap Opphold i Norge Enslig mor eller far Overgangsstønad Plikt til yrkesrettet aktivitet Overgangsstønadens størrelse Krav til yrkesrettet aktivitet Avkorting mot inntekt Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv Utdanningsstønad Tilskott til flytting for å komme i arbeid Forholdet til andre folketrygdytelser m.m 127 Kapitel 16 Ytelser til tidligere familiepleier Formål Forutgående medlemskap Fortsatt medlemskap Enslig person Krav til pleieforholdet Nedsatt inntektsevne m.m Pensjon eller overgangsstønad Arbeidsinntekt m.m Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv Bortfall av ytelser

15 16-11 Ytelser til tidligere familiepleier under opphold i institusjon Ytelser til tidligere familiepleier under straffegjennomføring 130 Kapitel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle Formål Personkrets Forutgående medlemskap Fortsatt medlemskap Vilkår for pensjon Vilkår for overgangsstønad Sammensetning og beregning av pensjon og overgangsstønad Arbeidsinntekt m.m Stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv Ytelser til gjenlevende skilt person Bortfall av ytelser til gjenlevende ektefelle Pensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade Ytelser til gjenlevende ektefelle under opphold i institusjon Ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring 136 Kapitel 18 Barnepensjon Formål Forutgående medlemskap Fortsatt medlemskap Stønadssituasjonen - barnets alder Beregning av barnepensjon Foreldreansvar etter barnelova Bortfall av barnepensjon Barnepensjon under opphold i institusjon Barnepensjon under straffegjennomføring Opphevd ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) Barnepensjon etter dødsfall som skyldes yrkesskade 140 Del VI Ytelser ved nådd pensjonsalder

16 Kapitel 19 Alderspensjon Formål og virkeområde Forutgående medlemskap - minste trygdetid Fortsatt medlemskap Alder Sammensetning og beregning av alderspensjon med tillegg Levealdersjustering og nøytralt uttak Fastsetting av forholdstall Minste pensjonsnivå Pensjonstillegg a Overgang fra uføretrygd til alderspensjon for personer født i Uttak av alderspensjon Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak Regulering av pensjon under opptjening og utbetaling Alderspensjon til årskullene Alderspensjon til gjenlevende ektefelle Avkall på alderspensjon Forholdet til avtalefestet pensjon tilstått før 1. januar Ventetillegg Alderspensjon ved yrkesskade Alderspensjon under opphold i institusjon Alderspensjon under straffegjennomføring 149 Kapitel 20 Ny alderspensjon Formål og virkeområde Alder Sammensetning av alderspensjon Pensjonsbeholdning Pensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt

17 20-6 Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste Pensjonsopptjening for dagpengemottakere a Pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid Garantipensjon - satser Garantipensjon - trygdetid Garantipensjon - beholdning Levealdersjustering og nøytralt uttak Fastsetting av delingstall Uttak av alderspensjon Vilkår for uttak av alderspensjon før 67 år Omregning av pensjon ved endring i pensjonsgrad Omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak Regulering av pensjonsbeholdning og pensjoner Alderspensjon til årskullene a Gjenlevendetillegg til årskullene ved uttak av alderspensjon til og med Garanti for opptjente rettigheter Pensjon opptjent før 1. januar Alderspensjon under opphold i institusjon Alderspensjon under straffegjennomføring 159 Del VII Forvaltningsmessige bestemmelser 159 Kapitel 21 Saksbehandling i trygdesaker. Anke- og klagebehandling m.m Forholdet til forvaltningsloven Hvor kravet skal settes fram Medlemmets opplysningsplikt Innhenting av opplysninger og uttalelser a Innhenting av opplysninger fra tredjemann - stedlig kontroll b Utveksling av opplysninger med finansinstitusjoner c Nærmere om innhenting av opplysninger

18 21-4d. Masseinnhenting av opplysninger i kontrolløyemed Bistand fra barnevernstjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter introduksjonsloven Endrede forhold Uriktige opplysninger m.m. - følger for ytelser fra trygden Bortfall av rett til ytelser når mottakeren er skjødesløs med sin helse m.m Taushetsplikt Saksbehandlingstid og underretning om vedtak Vedtak etter loven a Saksbehandling m.m. etter kapittel 5 Stønad ved helsetjenester Klage og anke i trygdesaker A Klage og anke i trygdesaker - Aetat Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden Ytelser ved yrkesrettet attføring Dagpenger under arbeidsløshet for fiskere og fangstmenn Saksbehandling i avgiftssaker m.m Forskrifter 168 Kapitel 22 Utbetaling Hovedregel om hvem ytelsen skal utbetales til Utbetaling ved direkte oppgjør Utbetaling til arbeidsgiver a Barnetillegg til bidragspliktige b Ytelser til barn i fosterhjem Disponering av ytelser til langtidspasienter i helseinstitusjon Felles trivselsordninger for langtidspasienter Utbetaling til Nav-kontor o.a Utsatt utbetaling Fradrag ved etterbetaling av pensjon o.l Utbetalingsterminer

19 22-11 Avrunding av ytelser Tidspunkt for utbetaling når rett til en ytelse oppstår eller opphører Frister for framsetting av krav - etterbetaling Foreldelse Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling a Tilbakekreving av utbetalinger etter direkte oppgjørsordning Avregning av feilutbetalinger som skyldes for høy inntekt Renter ved etterbetaling av ytelser a Renter og rentetillegg ved tilbakekreving av feilutbetalinger b Forholdet til erstatning Utbetalingsmåten for ytelser m.m Utbetaling av små beløp 178 Del VIII Finansielle bestemmelser 178 Kapitel 23 Finansiering Folketrygdens utgifter Arbeidsgiveravgift a Finansskatt på lønn Trygdeavgift Avgifter for visse grupper a Avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter trygdeavtale mv Produktavgift ved fiske m.m Premie for frivillig forsikring for sykepenger og frivillig yrkesskadetrygd Refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade Refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade Opphevet ved lov 12. desember 2008 nr. 97 (med virkning fra inntektsåret 2009) Tilskott fra staten Folketrygdens midler 183 Kapitel 24 Saksbehandling i avgiftssaker m.m Skatteetatens og Arbeids- og velferdsetatens oppgaver

20 24-2 Opphevet Opphevet Kontroll av arbeidsgivere mv a Opphevet Forskrifter 185 Del IX Avsluttende bestemmelser 185 Kapitel 25 Forskjellige bestemmelser Arbeidsgiverregisteret og arbeidstakerregisteret Arbeidsgiverens plikt til å føre statistikk over sykefravær, utarbeide oppfølgingsplan og gjennomføre dialogmøte 25-3 Gebyr og tvangsmulkt ved brudd på meldeplikten til arbeidstakerregisteret mv a Opphevd Særskilt meldeplikt for samboere Behandleres plikt til å delta i samarbeidsmøter a (Opphevet ved lov 19 des 2014 nr. 74.) Tap av retten til å praktisere for trygdens regning Utelukkelse fra å utstede legeerklæringer Tilbakekreving av dokumenter som er utlånt Arbeids- og velferdsetatens opplysningsplikt om forventet arbeidsinntekt Arbeidsgivers opplysningsplikt a Opplysningsplikt ved saker etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere Opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger Forsøksvirksomhet - avvik fra loven Forholdet til framtidig lovgivning Forskrifter Planplikt for beredskap i trygdeetaten Unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid Beordring ved krise i freds- og krigstid

21 25-19 Forskrifter 190 Kapitel 26 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover Ikrafttredelse Overgangsbestemmelser Endringer i andre lover

22 Folketrygdloven Sist endret: LOV Publisert: Avd I 1997 Nr. 5 Vedtatt: nr. 19 Rettet: ( første ledd) Siste endringslover: LOV LOV LOV LOV LOV LOV LOV LOV Hvordan folketrygdloven er oppbygd Endret ved lover 20. juni 2003 nr. 55 (i kraft 1. jan. 2004), 12. des nr. 80 ( i kraft ), 26. nov nr. 59 (i kraft ) Del I Innledende bestemmelser Kapittel 1 Formål og definisjoner m.m. Kapittel 2 Medlemskap Del II Beregning av pensjoner m.m. Kapittel 3 Pensjonskomponentene, trygdetid, pensjonspoeng, beregning av pensjoner, forsørgingstillegg Del III Stønad under arbeidsløshet Kapittel 4 Dagpenger under arbeidsløshet Del IV Ytelser ved sykdom m.m. Kapittel 5 Stønad ved helsetjenester Kapittel 6 Grunnstønad og hjelpestønad Kapittel 7 Stønad ved gravferd Kapittel 8 Sykepenger Kapittel 9 Stønad ved barns og andre nærståendes sykdom Kapittel 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet Kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger Kapittel 11 A Tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak Kapittel 12 Uføretrygd Kapittel 13 Yrkesskadedekning Del V Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon Kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far Kapittel 16 Ytelser til tidligere familiepleier

23 Kapittel 17 Ytelser til gjenlevende ektefelle Kapittel 18 Barnepensjon Del VI Ytelser ved nådd pensjonsalder Kapittel 19 Alderspensjon Kapittel 20 Ny alderspensjon Del VII Forvaltningsmessige bestemmelser Kapittel 21 Saksbehandling i trygdesaker. Anke- og klagebehandling m.m. Kapittel 22 Utbetaling Del VIII Finansielle bestemmelser Kapittel 23 Finansiering Kapittel 24 Saksbehandling i avgiftssaker m.m. Del IX Avsluttende bestemmelser Kapittel 25 Forskjellige bestemmelser Kapittel 26 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover Del I Innledende bestemmelser Kapitel 1 Formål og definisjoner m.m. Bestemmelser om 1. lovens formål står i vern mot private avtaler står i avtaler med andre land om trygd står i grunnbeløpet står i sivilstand står i barn står i flyktning står i arbeidstaker står i frilanser står i selvstendig næringsdrivende står i Formål Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Folketrygden skal bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig. 1-2 Vern mot private avtaler Rettigheter etter denne loven kan ikke fraskrives ved private avtaler

24 En arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidstakernes rettigheter etter loven. 1-3 Avtaler med andre land om trygd Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser. Vilkåret i 3-8 andre ledd om tre poengår for rett til tilleggspensjon kan fravikes bare for personer som har hatt inntektsgivende arbeid i Norge i minst ett år. 1-4 Grunnbeløpet Endret ved lover 5. juni 2009 nr. 32 (i kraft ), 11. mai 2012 nr. 24 Grunnbeløpet er en beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og for størrelsen på ytelser etter denne loven. Grunnbeløpet fastsettes av Kongen og reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten. Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år. Kongen gir forskrifter med nærmere regler om regulering av grunnbeløpet 1-5 Sivilstand Endret ved lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 27 juni 2008 nr. 745). Når en persons rettsstilling etter denne loven er avhengig av om vedkommende er ugift, gift eller skilt, er det avgjørende om ekteskap er inngått eller oppløst etter ekteskapsloven. Likestilt med slikt ekteskap er utenlandsk ekteskap som anerkjennes i Norge. Registrert partnerskap er likestilt med ekteskap. Bestemmelsene for ektefeller i denne loven skal også gjelde for to ugifte personer som lever sammen (samboerpar), dersom paret a. har eller har hatt felles barn, eller b. tidligere har vært gift med hverandre. To personer som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset. Det kan gjøres unntak for personer som bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter. To personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt. 1-6 Barn Med barn menes i denne loven en person under 18 år. 1-7 Flyktning Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324)

25 Med flyktning menes i denne loven en person som er innvilget oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven Arbeidstaker Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. 1-9 Frilanser Med frilanser menes i denne loven enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende, se Selvstendig næringsdrivende Med selvstendig næringsdrivende menes i denne loven enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende, legges det blant annet vekt på 1. om virksomheten har et visst omfang, 2. om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten, 3. om vedkommende har arbeidstakere i sin tjeneste eller nytter frilansere, 4. om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor, verksted e.l.), 5. om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten, 6. om vedkommende bruker egne driftsmidler. Kapitel 2 Medlemskap Endret ved lov 17. desember 2010 nr. 81 (i kraft etter res 579) Bestemmelser om 1. pliktig medlemskap står i 2-1 til frivillig medlemskap står i 2-7 til opptjening av rettigheter for personer med begrenset medlemskap står i unntak for spesielle grupper står i 2-11 til opphør av medlemskap står i 2-14 og forskrifter om asylsøkere står i medlemskap under fengselsopphold mv. står i Personer som er bosatt i Norge Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden. Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart minst 12 måneder. En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen. Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har lovlig opphold i Norge

26 Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes vedkommende fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom vedkommende skal oppholde seg eller har oppholdt seg i utlandet mer enn seks måneder pr. år i to eller flere påfølgende år. 2-2 Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen Endret ved lov 30 mars 2001 nr. 10 (i kraft 1 jan 2001, se dens III om overgangsregler). En person som ikke er medlem i trygden etter 2-1, er likevel pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er arbeidstaker ( 1-8) i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen i forbindelse med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser. Dette gjelder bare dersom ikke noe annet er bestemt i eller i medhold av denne loven. Det er et vilkår at vedkommende har lovlig adgang til å ta inntektsgivende arbeid i Norge eller på norsk kontinentalsokkel. 2-3 Medlemskap på Svalbard, på Jan Mayen og i norske biland Et medlem i trygden som bosetter seg eller tar opphold på Svalbard, på Jan Mayen eller i et norsk biland, beholder medlemskapet. En person som ikke er medlem i trygden, blir medlem dersom han eller hun tar arbeid for en norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, på Jan Mayen eller i et norsk biland. 2-4 Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen Endret ved lover 6. juni 1997 nr. 36, 30. mars 2001 nr. 10 (i kraft 1. jan. 2001, se dens III om overgangsregler). Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) om rettigheter og plikter får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som er omfattet av EØS-avtalens personkrets og som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium. Avtaler inngått med hjemmel i 1-3 får anvendelse på kontinentalsokkelen i den utstrekning det er bestemt i den enkelte avtale. 2-5 Pliktig medlemskap for personer utenfor Norge Endret ved lover 27 nov 1998 nr. 69 (med virkning fra 1 jan 1998), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778), 19 des 2017 nr Selv om en person oppholder seg utenfor Norge, er vedkommende pliktig medlem i trygden dersom han eller hun er a) norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tjeneste, b) norsk statsborger og arbeidstaker hos en person som nevnt i bokstav a, c) i Forsvarets tjeneste i utlandet, herunder militært tilsatte som deltar i internasjonale operasjoner, d) utsendt av den norske stat som fredskorpsdeltaker eller som ekspert for tjenestegjøring i et utviklingsland, e) i tjeneste som forhåndsutskrevet av den norske stat til NATOs sivile krigstidsorganer, f) norsk statsborger og arbeidstaker på et norskregistrert skip,3 se likevel 2-12, g) norsk statsborger og arbeidstaker i et norsk sivilt luftfartsselskap, eller h) norsk statsborger og studerer i utlandet med lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning

27 Ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person nevnt i første ledd bokstavene a til e er pliktige medlemmer i trygden. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav a eller b, må være norsk statsborger. Ektefellen til en person som nevnt i første ledd bokstav c til e, må ha vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene. 2-6 Medlemskap som gir trygdedekning bare ved yrkesskade og dødsfall Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799). En utenlandsk statsborger som ikke er bosatt i Norge, er pliktig medlem i trygden med rett til ytelser ved yrkesskade og dødsfall dersom han eller hun a. er arbeidstaker på et norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret, unntatt når vedkommende er arbeidstaker hos en utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord b. arbeider på et norsk fiskefartøy, eller c. er arbeidstaker i et norsk sivilt luftfartsselskap. Ved yrkesskade (kapittel 13) har et medlem som nevnt i første ledd rett til stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter kapittel 11 eller uføretrygd etter kapittel 12. Ved dødsfall ytes det gravferdsstønad etter kapittel 7 og etterlattepensjon etter kapittel 17. En utenlandsk statsborger som nevnt i første ledd er medlem i trygden under hjemreise som rederen bekoster etter at tjenesten er slutt. 2-7 Frivillig medlemskap for personer i Norge Endret ved lov 19. oktober 2012 nr. 68 (i kraft ) En person som oppholder seg i Norge, men som ikke er pliktig medlem i trygden, kan etter søknad bli tatt opp som frivillig medlem dersom dette etter en samlet vurdering er rimelig. Ved vurderingen av spørsmålet om en person kan tas opp som frivillig medlem, legges det vekt på 1. om søkeren tidligere har vært medlem i trygden, 2. om søkeren er medlem i en utenlandsk trygdeordning, 3. om ektefellen er medlem i trygden, 4. hvor lenge søkeren har oppholdt seg i Norge, 5. hvor lenge søkeren skal oppholde seg i Norge, 6. hvor sterk tilknytning søkeren ellers har til det norske samfunnet. Medlemskapet kan a. gi full trygdedekning etter loven, eller b. omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, og ytelser ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14. Forsørget ektefelle og barn til en person som er tatt opp som medlem etter første ledd, og som oppholder seg i Norge sammen med forsørgeren, skal etter søknad tas opp som medlem med samme trygdedekning som forsørgeren med mindre særlige grunner taler imot

28 Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt da Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig. 2-7a Frivillig medlemskap for personer bosatt i Norge og som er i arbeid på skip registrert i utlandet Tilføyd ved lov 19 des 2008 nr. 123 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730). En person som er bosatt i Norge, og som er i arbeid på et skip registrert i en stat utenfor EØS-området, har etter søknad rett til å bli tatt opp som frivillig medlem i trygden. Medlemskapet kan a. gi full trygdedekning etter loven, eller b. omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9 og ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter kapittel 14. Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt, dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig. 2-8 Frivillig medlemskap for personer utenfor Norge Endret ved lov 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631). En person som oppholder seg utenfor Norge, og som ikke er pliktig medlem i trygden etter bestemmelsene i dette kapitlet, har etter søknad rett til å bli medlem dersom han eller hun a. er arbeidstaker i utlandet og er ansatt i en virksomhet med hovedsete i Norge, b. studerer ved universitet eller høgskole i utlandet, c. har et offentlig oppdrag eller stipend i utlandet, eller d. mottar pensjon i utlandet etter denne loven og har minst 30 års medlemskap i trygden etter fylte 16 år. Pensjonisten må ha minst 10 års medlemskap umiddelbart før søknaden om opptak. Tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes med dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap. Også andre personer enn de som går inn under første ledd, kan tas opp som medlemmer når særlige grunner gjør det rimelig. Det er et vilkår for medlemskap at vedkommende har vært medlem i trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet, og at han eller hun har nær tilknytning til det norske samfunnet. Ektefelle og barn som forsørges av og oppholder seg i utlandet sammen med en person som er medlem i trygden etter første eller andre ledd, kan etter søknad bli medlemmer i trygden med samme trygdedekning som forsørgeren. For ektefellen må vilkårene i tredje ledd være oppfylt. Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt da Arbeids- og velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et tidligere tidspunkt dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig. 2-9 Trygdedekning ved frivillig medlemskap utenfor Norge

29 Endres ved lov 20. juni 2003 nr. 55 (i kraft 1. jan. 2004), lov 21. april 2006 nr. 10 (i kraft 1. jan. 2007), lov 22. desember 2006 nr. 95, 15. juni 2007 nr. 21, 19. desember 2008 nr 106 (i kraft ), 25. november 2011nr. 43 En person som er frivillig medlem etter bestemmelsene i 2-8, kan få følgende trygdedekning: a. stønad etter kapittel 5 (helsetjenester), kapittel 7 (gravferd), (engangsstønad ved fødsel og adopsjon), b. stønad og pensjon etter kapitlene 4 (arbeidsløshet), 6 (grunnstønad og hjelpestønad), 7 (gravferd), 11 (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon), 19 (alderspensjon) og 20 (ny alderspensjon), eller c. alle ytelsene etter bokstavene a og b. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan samtykke i at medlemskap med dekning etter bokstavene a og c også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og foreldrepenger etter kapittel 14. Trygdedekningen etter første ledd bokstavene b og c kan omfatte særfordeler ved yrkesskade etter særskilt samtykke fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, se kapittel 13. Sykepenger ytes etter bestemmelsene om sykepenger for arbeidstakere. Det ytes ikke sykepenger i de første 16 dagene etter at vedkommende ble arbeidsufør. Sykepengegrunnlaget skal svare til grunnlaget for avgiftsbetalingen. Dette gjelder også for sykepenger som ytes etter hjemkomst til Norge. En person som mottar pensjon fra folketrygden, kan gis medlemskap med dekning etter første ledd bokstavene b eller c bare for tidsrom da vedkommende har avgiftspliktig inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Departementet gir forskrifter om når det kan gis samtykke etter andre og tredje ledd Opptjening av rettigheter for personer med begrenset medlemskap Tidsrom med begrenset medlemskap gir bare grunnlag for å opptjene, innvilge eller utbetale de ytelsene som medlemskapet omfatter. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet er bestemt i denne loven Unntak for ambassadepersonell o.a. Endret ved lov 13. desember 2013 nr En utenlandsk statsborger som er arbeidstaker hos en fremmed stat eller i en mellomfolkelig organisasjon, er unntatt fra pliktig medlemskap. Det samme gjelder en utenlandsk statsborger som er arbeidstaker hos en slik person. Ektefelle og barn til en person som er unntatt etter første ledd, er også unntatt fra pliktig medlemskap med mindre de er norske statsborgere eller forsørger seg selv ved eget arbeid. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for en norsk statsborger som er arbeidstaker i en mellomfolkelig organisasjon i Norge, så langt grunnlaget for en slik ordning følger av en folkerettslig avtale som Norge er bundet av Unntak for ansatte på turistskip

30 Personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, er unntatt fra pliktig medlemskap. Slike personer skal heller ikke gis frivillig medlemskap i trygden Unntak for personer med rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m. Endret ved lov 25. november 2011 nr 43 For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minstepensjon for enslige, omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 16, 17, 18, 19 og 20 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden. Departementet gir forskrifter med nærmere regler om unntak fra medlemskap for personer som er sikret tilfredsstillende dekning fra utlandet, og for deres forsørgede familiemedlemmer Opphør av pliktig medlemskap Endret ved lov 21. april 2006 nr. 10 (i kraft 1. jan. 2007). Pliktig medlemskap etter 2-1 opphører dersom vedkommende tar opphold i utlandet og oppholdet er ment å vare eller varer mer enn 12 måneder. Den som er medlem i trygden etter 2-2 og som fortsatt oppholder seg i Norge, skal være medlem i opptil en måned etter at arbeidsforholdet er slutt. Dette gjelder på tilsvarende måte for en person som er medlem i trygden etter 2-3 andre ledd. En person som nevnt i 2-5 skal være medlem i trygden i opptil tre måneder etter at tjenesten eller studiene er slutt. Medlemskapet varer likevel så lenge han eller hun a. mottar sykepenger eller foreldrepenger eller er under behandling i sykehus b. er godtatt som arbeidssøkende hos Arbeids- og velferdsetaten eller norsk mønstringsmyndighet, eller c. er ansatt i ny tjeneste som nevnt i 2-5 uten å ha begynt i tjenesten. Pliktig medlemskap i trygden opphører straks når medlemmet kommer i arbeid i utlandet eller på et skip som er registrert i utlandet. Dette gjelder ikke når vedkommende midlertidig arbeider i utlandet for lønn eller annen godtgjørelse som arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift av etter Opphør av frivillig medlemskap Medlemskapet for et frivillig medlem i Norge opphører når han eller hun flytter fra Norge. Medlemskapet opphører for et frivillig medlem som har fått pålegg om å betale avgift til trygden, men ikke betaler avgiften Forskrifter om asylsøkere Departementet gir forskrifter om og i hvilken utstrekning personer som har søkt asyl i Norge og deres familiemedlemmer, skal være medlemmer i trygden mens asylsøknaden er under behandling Medlemskap under fengselsopphold mv

31 Tilføyd ved lov 17. desember 2010 nr. 81 (i kraft etter res 579). Vilkårene for medlemskap i trygden etter kapitlet her anses ikke oppfylt i tidsrom da en person sitter i varetekt, soner straff, utholder tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg etter straffeloven eller er anbrakt i institusjon som nevnt i barnevernloven Personer som var medlemmer i trygden da frihetsberøvelsen tok til, opprettholder likevel sitt medlemskap. Dersom de forhold som førte til frihetsberøvelsen også fører til at det fattes endelig vedtak om utvisning fra riket, kan tidsrom med medlemskap etter første ledd andre punktum ikke danne grunnlag for tilståelse eller beregning av pensjon etter loven her. Dette gjelder uansett på hvilket tidspunkt utvisningsvedtaket fattes. Dersom en person dør før det er fattet endelig vedtak om utvisning, kan barnepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle tilstås og beregnes uten hensyn til bestemmelsene i andre ledd. Utgifter til helsetjenester for personer som ikke er medlemmer i trygden under frihetsberøvelsen, dekkes som om vedkommende var medlem i trygden, forutsatt at utgiftene ikke dekkes av andre eller av vedkommendes egne midler. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her, herunder om anvendelsen av andre og tredje ledd og om omfanget av dekningen av helsetjenester etter fjerde ledd. Del II Beregningsregler. Pensjonsgivende inntekt Kapitel 3 Visse beregningsregler, trygdetid, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt Bestemmelser om grunnpensjon, særtillegg og trygdetid står i 3-2 til 3-7 tilleggspensjon, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt står i 3-8 til 3-16 særregler for alderspensjon til mottakere av uføretrygd mv. står i 3-17 til 3-22 beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle står i 3-23 forsørgingstillegg til alderspensjon står i 3-24 til Opphevet ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ) Endret ved lov 25. november 2011 nr. 43 (i kraft ) I Grunnpensjon og særtillegg 3-2 Grunnpensjon Endret ved lover 13. juni 1997 nr. 60 (i kraft 1. okt. 1997), 19. juni 1997 nr. 86 (i kraft 1. okt. 1997), 28. feb nr. 20 (i kraft 1. jan. 1998), 27. nov nr. 69, 30. juni 2000 nr. 57 (i kraft 1. jan iflg. res. 31. aug nr. 1015), 20. juni 2003 nr. 54 (i kraft 1. mai 2003 med virkning for løpende tilfeller), 19. des nr. 135 (se dens III, i kraft 1. mai 2004), 17. des nr. 85 (i kraft 1. jan. 2005, fjerde og femte ledd i kraft 1. mai 2005). 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ), 18. desember 2015 nr. 103 (i kraft ). Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid ( 3-5 til 3-7 ), og er uavhengig av tidligere inntekt

32 Det er et vilkår for rett til grunnpensjon at vedkommende har minst tre års trygdetid. Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre. Full grunnpensjon utgjør 100 prosent av grunnbeløpet. Full grunnpensjon utgjør likevel 90 prosent av grunnbeløpet, dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle a. som får uførepensjon eller alderspensjon, b. som får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se 3-19, eller c. som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter 1-5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full grunnpensjon utgjør 90 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer får pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 eller 17. En flyktning ( 1-7) som er medlem i trygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. 3-3 Særtillegg Endret ved lover 19 des 1997 nr. 99, 26. nov 2010 nr. 59 ( i kraft ), 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft ). Særtillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon.det ytes ikke særtillegg til alderspensjon gitt med virkning etter 2010 for personer født fra og med 1943, se 19-8 og Det er et vilkår for rett til særtillegg at vedkommende har rett til grunnpensjon. Fullt særtillegg ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere, blir særtillegget tilsvarende mindre. Stortinget fastsetter særtilleggets størrelse i prosent av grunnbeløpet. Det kan fastsettes en ordinær sats og en minstesats. Det ytes særtillegg etter minstesatsen når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats. Samlet tilleggspensjon og særtillegg for ektefellene skal likevel utgjøre minst to ganger særtillegget etter ordinær sats. For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats. En flyktning ( 1-7) som er medlem i trygden, får fullt særtillegg uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. Departementet gir forskrifter om beregning av særtillegg. 3-4 Opphevet ved lov 20. juni 2014 nr. 24 (i kraft )