Oversikt over de viktigste merknadene til de ulike departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006

Transkript

1 Vedlegg til pressemelding nr : Oversikt over de viktigste merknadene til de ulike departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettet for oktober 2007 For regnskapsåret 2006 har Riksrevisjonen avgitt 211 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 19 avsluttende revisjonsbrev med merknader. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskap og/eller gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Riksrevisjonen har videre kontrollert 42 heleide aksjeselskaper, 37 deleide aksjeselskaper, 5 regionale helseforetak, 5 statsforetak, 4 selskaper organisert ved særskilt lov og 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 når det gjelder Kommunal- og regionaldepartementet og Statsministerens kontor. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Riksrevisjonen stiller seg nok en gang kritisk til Sametingets tilskuddsforvaltning. Det er fremdeles betydelige svakheter i rutinene for saksbehandling av tilskudd. Retningslinjer følges ikke til tross for gjentatte merknader fra Riksrevisjonen. Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører en stor reform parallelt med at brukernes løpende behov skal dekkes. Reformen stiller store krav til ny kompetanse i møte med brukerne, og Riksrevisjonen konstaterer at det ikke foreligger konkrete planer for en samlet kompetanseutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen. Riksrevisjonen er bekymret for at brukerne ikke skal få et godt nok tilbud i det nye NAV. Arbeids- og velferdsetaten har ikke tilstrekkelig oversikt over hjelpemidler på lager og i utlån. Etaten har gjort innkjøp i strid med anskaffelsesregelverket når det gjelder IKT- og konsulentavtaler og i hjelpemiddelforvaltningen. Etaten hadde også problemer da de innførte et nytt system for innkreving av bidrag. Brukerne opplevde dårligere service og forsinket formidling av bidrag. Det er utfordringer knyttet til å presentere et helhetlig regnskap for den nye etaten. Et sentralt saksbehandlingssystem etaten benytter i forvaltningen av stønader har vesentlige svakheter, som øker risikoen for misligheter og feil i utbetalingene til stønadsmottaker. Barne- og likestillingsdepartementet Det er fremdeles betydelige svakheter ved Barne- og likestillingsdepartementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Selv om etaten er i sitt tredje driftsår, er det fortsatt ikke etablert gode systemer og rutiner for internkontroll. Sentrale resultatmål i Bufetat blir ikke nådd, og det er uklare styringssignaler og rapporteringskrav. 1

2 Det er flere svakheter ved Barne- og familiedepartementet forvaltning av tilskudd til krisesentre og kirkelige familievernkontorer. Uklare oppfølgings- og kontrolloppgaver har ført til at Bufetat ikke har nådd de mål som Stortinget har forutsatt for tilskuddet til krisesentrene. Dette går bl.a. ut over tilrettelegging for brukere som funksjonshemmede, innvandrerkvinner og barn, og det blir ikke rapportert på sentrale mål. Barne- og familiedepartementet har heller ikke utarbeidet tydelige kriterier for forvaltningen av tilskuddsordningen for kirkelige familievernkontor, noe som bl.a. fører til ulik regional praksis i Bufetat for tildeling av tilskuddet. Barnevernet mangler et godt og pålitelig system som skal sikre god styring, oppfølging og kontroll. Bufetats styringssystem ODA har svakheter som innebærer at rapporteringen kan være upålitelig. Styrings- og kontrollsystemer som skal sikre at de private barnevernsinstitusjonene drives økonomisk forsvarlig mangler. Dette gjør at institusjonene ikke systematisk følges opp, og Bufetat kan ikke sikre et likeverdig tilbud og tiltaksapparat i hele landet. Bufetat har fortsatt en betydelig andel kjøp av private institusjonsplasser som fremdeles ikke er i henhold til anskaffelsesregelverket. Finansdepartementet Det er uheldig at store beløpsmessige skatteunndragelser i Oslo ikke blir anmeldt pga politiets/påtalemyndighetenes manglende kapasitet og prioritering. Riksrevisjonen understreker at Finansdepartementet har et ansvar for å sikre lik behandling av saker uavhengig av geografisk tilhørighet. Det er fortsatt ikke tilfredsstillende risikostyring i alle virksomheter, herunder i Toll- og avgiftsdirektoratet. Det er videre kritikkverdig at Finansdepartementet ikke har fulgt opp og sikret oppbevaringsplikten når det gjelder dokumentasjon av innbetalinger via post i butikk til Toll- og avgiftsdirektoratet. Riksrevisjonen ser det som uheldig at utviklingen av Au2sys (Vegdirektoratets nye informasjonssystem for motorvogner og førerkort) er forsinket, og at Tollvesenet fortsatt må fastsette motorvognavgiftene på grunnlag av informasjon fra det gamle Autosys, med de svakheter som hefter ved dette. Riksrevisjonen har helt siden 1999 tatt opp svakheter ved bruk av Autosys og forutsetter at Finansdepartementet, som har det overordnede ansvaret for at motorvognavgiftene blir korrekt fastsatt og regnskapsført, følger opp at nye Au2sys blir ferdigstilt snarest mulig. Riksrevisjonen har vesentlige merknader til de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet for Skatteetaten. Det er fortsatt svakheter ved den interne kontrollen når det gjelder ansattes tilgang til egne, kollegers og nærståendes likningsdata, og revisjonen har påvist ett tilfelle der det er foretatt urettmessig endring av likning. Riksrevisjonen har rapportert tilsvarende forhold tidligere, og finner det kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp forholdet i tilstrekkelig grad. Riksrevisjonen er også kritisk til at Finansdepartementet ikke har fulgt opp at Skatteetaten har gjennomført nødvendige tiltak for å sikre at anskaffelser skjer i samsvar med regelverket for offentlige anskaffelser. Skatteetaten har heller ikke hatt en tilfredsstillende oppfølging av tilganger til eget nettverk. 2

3 Fiskeri- og kystdepartementet Det er foretatt anskaffelser både i Fiskeridirektoratet og Kystverket som er i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen forutsetter at Fiskeri- og kystdepartementet følger opp dette i den ordinære styringsdialogen med virksomhetene. Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet har så langt ikke etablert et tilfredsstillende rammeverk for systematisk vurdering av risiko og vesentlighet og langsiktige planer. Riksrevisjonen forutsetter at departementet prioriterer arbeidet med å få dette på plass. Det er kritikkverdig at regelverket for offentlige anskaffelser fortsatt ikke fullt ut etterleves av Fornyings- og administrasjonsdepartementet og enkelte fylkesmannsembeter. Departementet har heller ikke avklart det geografiske virkeområdet for anskaffelsesregelverket ift. utlandet. Det er videre Fornyings- og administrasjonsdepartementets ansvar å sikre en tilfredsstillende internkontroll som ivaretar styringsmodellen og behovet for samhandling mellom departementsområdene mot fylkesmannsembetene. Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og effektivitet ved fylkesmannsembetene (Dokument nr. 3:14 ( )) viste at i en stram ressurssituasjon er det flere embeter som ikke oppfyller viktige resultatkrav innen helse- og sosialområdet, barnevern, utdanning og samfunnssikkerhet og beredskap. Det er alvorlig at det tar lang tid å få på plass katastrofe- og beredskapsplaner. Riksrevisjonen understreker også viktigheten av en god IKT-sikkerhet. Statens Pensjonskasse har ikke klart å gjennomføre tilfredsstillende avstemminger av premieinntektene. Riksrevisjonen ser dette som uheldig. Forsvarsdepartementet Antallet vervede og avdelingsbefal har ikke utviklet seg som forutsatt i planperioden Dette vil kunne ha konsekvenser for forsvarets operative evne. Det er utfordringer knyttet til å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse og sammensetning av personell, slik at Forsvaret kan løse sine oppgaver. Bemanningen av de nye fregattene stiller høye krav til kompetanse og utdanning. Riksrevisjonen kan ikke se at det foreligger konkrete planer for utdanning av personell til de nye fregattene. Riksrevisjonen ser alvorlig på at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har redusert lagrene for varer og materiell for 276 mill. kroner for å dekke opp manglende finansiering mellom FLO og forsvarsgrenene. Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet for Forsvarets militære organisasjon også for 2006, men har også registrert forbedringer fra foregående år. Riksrevisjonen ser alvorlig på at forsinkede leveranser av viktig materiell kan føre til at militære enheter ikke blir operative innen planlagte tidsfrister. Riksrevisjonen er kritisk til at materiellregnskapene ikke er a jour og viser til at tilsvarende forhold er tatt opp av Riksrevisjonen flere ganger tidligere. Det er viktig at Forsvaret sikrer intensjonene om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet ved sin praktisering av anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen ser alvorlig på 3

4 at det ved utgangen av 2006 var et høyt antall forfalte fakturaer, og viser til at utviklingen her har gått feil vei i Dessuten konstaterer Riksrevisjonen at det fortsatt er et betydelig antall feilutbetalinger av lønn i Forsvaret. Helse- og omsorgsdepartementet Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Helse- og omsorgsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har rutiner som sikrer fylkesmennenes oppfølging av beredskapsområdet, bl.a. innen miljørettet helsevern og smittevern samt ulykkes- og atomberedskap. Det er også betydelige regionale og lokale ulikheter i oppdateringen av planer og beredskap. Konsekvensen kan være at liv og helse trues ved en eventuell krisesituasjon. Riksrevisjonen finner grunn til å kritisere Helse- og omsorgsdepartementets styring av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Manglende sporbarhet mellom mål, aktiviteter og rapportering gjør departementets og virksomhetens mål- og resultatstyring vanskelig. Det er fortsatt svakheter knyttet til Sosial- og helsedirektoratets virksomhetsstyring av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. Mangelfulle IKT-systemer og rutiner ved kontoret kan medføre at Stortingets krav om at saksbehandlingen skal være effektiv og forsvarlig ikke blir oppfylt. Helseforetakene Helse- og omsorgsdepartementet har ikke nødvendig oversikt over helseforetakenes behov for vedlikehold av sykehusbygg. Det at helseforetakene nedprioriterer vedlikehold går på bekostning av arbeidsmiljø og sikkerhet. Riksrevisjonen påpeker at det i liten grad eksisterer planer for vedlikehold, at nedprioritering av vedlikehold kan få alvorlige sikkerhetsmessige konsekvenser for ansatte, pasienter og pårørende og at det på sikt kan generere unødig store kostnader. Helse- og omsorgsdepartementet stilte krav om at de regionale helseforetakene, med unntak av Helse Midt-Norge RHF, skulle oppnå økonomisk balanse i Det er betydelige avvik mellom krav og oppnådde økonomiske resultater i samtlige regionale helseforetak, med unntak av Helse Øst RHF. Det korrigerte økonomiske resultatet er vesentlig forverret i Helse Vest RHF, Helse Midt- Norge RHF og Helse Nord RHF. Den manglende resultatoppnåelsen for disse regionene ble først meldt departementet på slutten av Det korrigerte økonomiske resultatet er forbedret i forhold til 2005 i Helse Sør. Helseforetakene når fortsatt ikke de mål som er satt innen flere sentrale områder som habilitering og rehabilitering, psykisk helsevern og rus. Innenfor pasientgrupper (barnehabilitering og ADHD) med rett til individuell plan, mangler fortsatt en stor andel slike planer. Dette kan medføre utilstrekkelig behandlingstilbud til enkelte pasientgrupper, som for eksempel pasienter med alvorlig hodeskade, det kan føre til økte ventetider og at fastsatt frist for behandlingsoppstart brytes og manglende tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Det er vesentlige avvik mellom lovlig tildelte spesialistlegestillinger og faktisk antall stillinger ved flere helseforetak. Av ti undersøkte helseforetak har fire helseforetak totalt ansatt 100 leger utover de lovlig tildelte legestillingene. Dette vil kunne påvirke helseforetakenes lønnskostnader, svekke den økonomiske kontrollen og forsterke ubalansen i legemarkedet. 4

5 Det vil også kunne føre til at assistentleger ansatt i stillinger utenfor kvoter ikke får godkjent spesialistutdanningen sin. De regionale helseforetakene har ikke oversikt over hvordan de omlag 1600 privatpraktiserende lege- eller psykologspesialistene som har driftsavtale med en av helseregionene (avtalespesialistene) prioriterer. Dette vil kunne føre til at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp ikke prioriteres slik forskriften forutsetter. De regionale helseforetakene har liten oversikt over ansatte med bierverv i legemiddelindustrien, og retningslinjer for ansatte med bierverv som ble vedtatt i 2003 er ennå ikke godt nok implementert. Manglende oppfølging og oversikt kan bidra til å øke risikoen for uheldig rollesammenblanding og inhabilitet og det vil kunne svekke tilliten til helsepersonells integritet. Justis- og politidepartementet Det er påvist brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i justissektoren til tross for at Riksrevisjonen i flere år har påpekt mangelfull etterlevelse av dette regelverket. I forbindelse med reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet, ble det tatt i bruk et nytt saksbehandlingssystem i politidistriktene og de fire namsfogdene. Systemet har i innføringsfasen vært preget av dårlig funksjonalitet og tekniske problemer og Riksrevisjonen ser det som bekymringsfullt at saksbehandlingstiden har blitt lengre og restansene har økt i Dette har skjedd til tross for at saksmengden har gått ned og at det er tilsatt flere personer. Kultur- og kirkedepartementet Også i 2006 er det påvist flere svakheter ved styringen av Kultur- og kirkedepartementet og underliggende virksomheter. Svakhetene er knyttet til at interne styringsdokumenter mangler og at det ikke er etablert et strukturert og dokumentert system for vurdering av risiko og vesentlighet. Internkontrollen ved flere underliggende virksomheter bidrar i liten grad til at anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket blir fulgt. Riksrevisjonen understreker at departementet har et overordnet ansvar for å se til at underliggende virksomheter har en tilfredsstillende internkontroll. Riksteatret har fått merknader til regnskapet blant annet fordi innrapporteringen til statsregnskapet har vært feil og at den interne kontrollen har vært svak. Kunnskapsdepartementet Riksrevisjonen ser det som meget kritikkverdig at tre av seks universiteter; Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap har fått alvorlige merknader til sitt regnskap. Dette gjelder også Høgskolen i Hedmark som har fått alvorlige merknader om likeartede forhold for andre gang på tre år. Universitetet i Oslo har ikke tilfredsstillende driftsstabilitet og et høyt antall alvorlige feil og mangler vedrørende det nye lønns- og personalsystem. Fellesnevner for de øvrige er svakheter, mangler og brudd på regelverket knyttet til eksternt finansiert virksomhet. I tillegg er det blant annet avdekket svakheter knyttet til rutiner rundt årsregnskap for Høgskolen i Hedmark og lønnsrutiner ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Selv om universitet 5

6 og høgskolesektoren har fått større frihet gjennom særskilte fullmakter er det viktig at Kunnskapsdepartementet har styringssystemer som avdekker svakheter i virksomhetenes økonomiforvaltning. Det er alvorlig at risikovurderinger i forbindelse med planfasen ikke er på plass i Kunnskapsdepartementet og underliggende virksomheter og at sektoren ikke har en felles forståelse av definerte mål. Dette for å kunne innrette aktiviteten mot måloppnåelse og som grunnlag for departementets styring av sektoren. Tidsrammen for innføring av nytt IKT-system i Statens Lånekasse er endret. Riksrevisjonen mener at departementet og Statens Lånekasse for utdanning burde ha kjent til hvor kompleks en ny IKT-løsning ville være når konsulentoppdraget ble utlyst. I tillegg til at systemet vil bli betydelig dyrere, vil konsekvensene av forsinkelsen i moderniseringsarbeidet være at Statens Lånekasse ikke i like stor grad vil kunne innføre pålagte endringer. Det er også en fare for at brukerne vil oppleve dårligere service. Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke har påsett at fylkesmannsembetene har gjennomført tilsyn etter barnehageloven i Flere av studentsamskipnadene driver virksomhet og har eierandeler i selskaper med kommersielle målsettinger uten at dette er studentrelatert. Det er derfor usikkert om midlene som er tildelt studentsamskipnadene benyttes i samsvar med formålet, som er studentvelferd. Landbruks- og matdepartementet I likhet med 2005 er det også i 2006 foretatt anskaffelser både i Mattilsynet og Veterinærinstituttet i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen forutsetter at Landbruks- og matdepartementet følger opp sine egne intensjoner om at de vil ha et særskilt fokus på anskaffelsesvirksomheten generelt og i forhold til Mattilsynet og Veterinærinstituttet spesielt. Miljøverndepartementet Materiellforvaltningen i Norsk Polarinstitutt og Statens Kartverk er mangelfull. Norsk Polarinstitutt (NP) forvalter i forbindelse med sin ekspedisjonsvirksomhet store mengder verdifullt og/eller lett omsettelig materiell. Dette omfatter blant annet forskningsutstyr og våpen. Riksrevisjonens kontroll viser at NP ikke har et tilfredsstillende materiellsystem hvor alt materiell er registrert. Riksrevisjonen har videre avdekket at Kartverket ikke følger etablerte rutiner for registrering av eiendeler. Revisjonen kan heller ikke se at Kartverket har utført etterkontroll av det som er registrert for Nærings- og handelsdepartementet Patentstyret følger ikke regelverk for offentlige anskaffelser, de har mangelfull internkontroll og sviktende styring og kontroll med IKT-sikkerheten. Det er foretatt anskaffelser i fem av seks kontrollerte underliggende virksomheter, uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt. Konsekvensene av regelbruddene kan være at anskaffelsene har blitt dyrere enn nødvendig. Valget av anskaffelsesprosedyre medfører liten grad av innsyn i prosessene, noe som anses viktig for å forebygge korrupsjon og misligheter. 6

7 Olje- og energidepartementet Vesentlige forhold som gjelder styringen av Enova SF er ikke omtalt i det årlige tildelingsbrevet. Samferdselsdepartementet Det er påvist store avvik fra standardavtalen når Statens Vegvesen inngår avtaler med bompengeselskapene. Det innebærer at Statens Vegvesens (SVV) kontroller med bompengeselskapenes økonomistyring blir dårligere, og at avtalens funksjon som styringsinstrument for SVV blir forringet. Det er også avdekket at enkelte bompengeselskaper bruker % av bompengeinntektene til administrasjon. Riksrevisjonen er meget kritisk til at bompengeinntekter brukes til eierandeler og årlig kontingent i en paraplyorganisasjon (Norvegfinans) som ikke er underlagt kontroll fra Vegdirektoratet. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at bompengeselskapene ikke etterlever regelverket for offentlige anskaffelser ved konkurranseutsetting av administrative tjenester. Riksrevisjonen har også avdekket en rollesammenblanding i ledelse, drift og styring av bompengeselskapene. Riksrevisjonen er kritisk til at avhendingsinstruksen ikke ble fulgt ved salg av en eiendom i Melhus og peker på at staten kan ha blitt påført et betydelig økonomisk tap. Riksrevisjonen er kritisk til Statens vegvesens oppfølging av entreprisekontrakter og drift- og vedlikeholdskontrakter. Riksrevisjonen finner det også kritikkverdig at Statens vegvesen bryter regelverket for offentlig anskaffelser. Samme forhold ble også pekt på i 2004 og Luftfartstilsynet har ikke etablert tilfredsstillende rutiner for utfakturering av gebyrer etter regning og Riksrevisjonen har videre merket seg at det kan ta to år fra tiltak er gjennomført hos tilsynsobjekter til Luftfartstilsynet kontrollerer at disse er faktisk utført. Staten ved Samferdselsdepartementet eier 100 prosent av aksjene i NSB AS. Samtidig forvalter departementet en ordning med statlig kjøp av persontransport fra NSB. Riksrevisjonen ser alvorlig på at Samferdselsdepartementet i forbindelse med forhandlingsprosessen med NSB AS om kjøp av persontransporttjenester med tog blandet rollene sine som kjøper og eier. Dette svekker NSB AS sin forhandlingsposisjon, og skaper uklarhet med hensyn til ansvarsfordelingen vedrørende selskapets kontraktsinngåelse. Utenriksdepartementet På bistandsområdet er det mangler knyttet til Utenriksdepartementets styring av utenriksstasjonene, spesielt rapporteringsrutiner og rutiner for behandling av rapporter og rapportering av mistanke om korrupsjon og misligheter. Det er også avdekket svakheter knyttet til mål- og resultatoppnåelse, forvaltning av budsjettstøtte og stilt spørsmål om bærekraft i prosjekter etter avsluttet støtte. Utenriksdepartementets styring, kontroll og oppfølging av tilskuddsmidler til prosjektsamarbeidet med Russland har ikke vært tilfredsstillende. Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om Utenriksdepartementets oppfølging av tilskudd i forbindelse med flodbølgekatastrofen i sørøst Asia i desember 2004 har vært tilstrekkelig prioritert, sett i forhold til katastrofens spesielle karakter og bevilgningens størrelse. 7

8 Riksrevisjonen har hatt bemerkninger til Utenriksdepartementets styring og kontrollrutiner når det gjelder administrasjon og drift ved utenriksstasjonene. Det er blant annet registrert svakheter knyttet til inntektsområdet, registrering av kunstverk, samarbeidsavtale med Statsbygg og integreringen av Innovasjon Norge i utenrikstjenesten. 8