Presidenten: Representanten Signe Øye vil framsette et privat forslag. Presidenten: Representanten Per Sandberg vil framsette

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presidenten: Representanten Signe Øye vil framsette et privat forslag. Presidenten: Representanten Per Sandberg vil framsette"

Transkript

1 juni Voteringer over saker på dagsorden nr Møte fredag den 18. juni kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o Dagsorden (nr. 102): 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2004 (Budsjett-innst. S. II ( ), jf. St.meld. nr. 2 ( )) 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 (Innst. S. nr. 250 ( ), jf. St.prp. nr. 63 ( )) 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet (Innst. S. nr. 245 ( ), jf. Dokument nr. 8:51 ( )) 4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten (Innst. S. nr. 247 ( ), jf. Dokument nr. 8:59 ( )) 5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om innføring av redusert avgift for miljøbensin (Innst. S. nr. 246 ( ), jf. Dokument nr. 8:64 ( )) 6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hagesæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift (Innst. S. nr. 269 ( ), jf. Dokument nr. 8:73 ( )) 7. Referat Presidenten: Presidenten må be representantene holde seg i salen til vi er ferdige med alle formalia. Vi har noen voteringer som gjenstår fra i går, som vi må ta før vi begynner på dagens kart. Representanten Sigvald Oppebøen Hansen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Representanten Inge Lønning vil framsette et grunnlovsforslag. Inge Lønning (H) [10:03:00]: Jeg legger med dette frem forslag fra representantene Jørgen Kosmo, Inge Lønning, Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven 20, 30, 86 og 87 og nye 15 og 82, vedrørende Riksretten. Presidenten: Representanten Kjell Engebretsen vil framsette et grunnlovsforslag. Kjell Engebretsen (A) [10:03:43]: Jeg har den ære på vegne av Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og meg selv å framsette forslag om endringer i Grunnloven med sikte på å innføre en ordning med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme, investitur. Presidenten: Representanten Audun Bjørlo Lysbakken vil framsette et grunnlovsforslag. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:04:17]: På vegne av representantene Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, Ågot Valle og meg selv vil jeg sette fram forslag om endring av 50 i Grunnloven. Forslaget dreier seg om å endre stemmerettsalderen fra 18 år til 16 år ved stortingsvalg. Presidenten: Grunnlovsforslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Representanten Inga Marte Thorkildsen vil framsette et privat forslag. Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:04:56]: Jeg tillater meg å framsette et forslag om å oppheve forbudet mot tigging. Presidenten: Representanten Signe Øye vil framsette et privat forslag. Signe Øye (A) [10:05:22]: På vegne av representantene Heikki Holmås, Lars Rise, Trine Skei Grande, Magnhild Meltveit Kleppa og undertegnede vil jeg fremme forslag om vietnamesiske båtflyktninger bosatt på Filippinene med nære slektninger i Norge. Presidenten: Representanten Per Sandberg vil framsette et privat forslag. Per Sandberg (FrP) [10:05:53]: På vegne av representantene Carl I. Hagen, Arne Sortevik, Karin S. Woldseth og meg selv vil jeg fremme forslag om tiltak for å fremme integrering. Presidenten: Representanten Anne Helen Rui vil framsette et privat forslag. Anne Helen Rui (A) [10:06:25]: På vegne av representantene Gunn Karin Gjul, Knut Storberget og meg selv vil jeg framsette forslag om tiltak for å styrke voldtektsofres rettssikkerhet. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på reglementsmessig måte. Votering over saker på dagsorden nr. 101 Presidenten: Vi går da til votering over de gjenstående saker på dagsordenen for i går, nr Vi hadde kommet til sak nr. 29 før voteringsanlegget brøt sammen. Trykt 7/7 2004

2 Forhandlinger i Stortinget nr juni Voteringer over saker på dagsorden nr Votering i sak nr. 29 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant André Kvakkestad på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: Forslaget lyder: «Under henvisning til Grunnloven 83 ber Stortinget Høyesterett om en betenkning om følgende i forhold til Grunnloven 97 og 105: 1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en rett for fester til å kunne kreve å få innløse festetomten uten grunneiers samtykke i forbindelse med allerede eksisterende festeavtaler. 2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en eventuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastsettelse der også andre forhold blir tillagt vekt.» Her har Senterpartiet varslet at de vil stemme sammen med Fremskrittspartiet. Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl ) Votering i sak nr. 32 Presidenten: Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004 er omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å sikre at Statskogs inntekter som følge av innløsning av festetomter i statsallmenning fordeles på samme måte som de inntekter Statskog har fra festeavgifter i statsallmenningen i dag.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering og anser det som vedtatt. Votering i sak nr. 33 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen instruere Opplysningsvesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgiftstaket i festekontraktene der OVF og Statskog er part, maksimalt kan settes til kroner per mål tomt, i stedet for kroner som i dag.» Votering i sak nr. 30 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere forholdet mellom Regjeringens forslag til innløsningsrett for tomtefestere og Grunnloven 105.» Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Votering i sak nr. 31 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en evaluering av virkningene av gjeldende tomtefestelov fremme forslag om endringer i tomtefesteloven slik at eiere av boliger eller hytter på festet grunn, skal kunne skjermes for urimelige økninger i festeavgiften.» Votering: Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Votering: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl ) Votering i sak nr. 34 Komiteen hadde innstillet: Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av avgjerd 626/2004/EF av 31. mars 2004 om vidareføring av rammeprogrammet for kultur (Kultur 2000-programmet). Votering: Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. Votering i sak nr. 35 Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utsette gjennomføringen av vedtaket om monopol på gevinstautomater. Eksisterende oppstillingstillatelser gis forlenget virkning, slik at inntektene til de frivillige lag og organisasjoner sikres.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. S

3 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:69 ( ) forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen av monopol på drift av gevinstautomater, for å sikre de frivillige organisasjoners inntekter inntil ESA har avsluttet saken bifalles ikke. Votering: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 85 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl ) Presidenten: Det skulle være de voteringene som gjenstod fra gårsdagens møte. Vi går så til dagsorden nr Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til dagens kart er ferdigbehandlet. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1 5 behandles under ett og anser det som vedtatt. Sak nr. 1 Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2004 (Budsjett-innst. S. II ( ), jf. St.meld. nr. 2 ( )) Sak nr. 2 Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004 (Innst. S. nr. 250 ( ), jf. St.prp. nr. 63 ( )) Sak nr. 3 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet (Innst. S. nr. 245 ( ), jf. Dokument nr. 8:51 ( )) Sak nr. 4 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten (Innst. S. nr. 247 ( ), jf. Dokument nr. 8:59 ( )) Sak nr. 5 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om innføring av redusert avgift for miljøbensin (Innst. S. nr. 246 ( ), jf. Dokument nr. 8:64 ( )) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, etter parlamentariske ledere og etter statsministeren og finansministeren samt etter øvrige medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. Dette anses vedtatt. Siv Jensen (FrP) [10:13:03] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 1 og 2):Finanskomiteen avgav sin innstilling om revidert nasjonalbudsjett 11. juni. Hensikten med budsjettrevidering er å justere budsjettet i forhold til endringer i økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som er oppstått etter at ordinært budsjett ble vedtatt. Det er relativt beskjedne endringsforslag Regjeringen har fremmet, og det bidrar selvsagt til mindre støy og uro om revidert nasjonalbudsjett enn vi har opplevd tidligere. Det er først og fremst det Regjeringen ikke har gjort det den har unnlatt å gjøre som kanskje er mest kritikkverdig. Det er bare å slå fast at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, som søker å fremstille seg som hovedmotstandere i norsk politikk, nå har blitt enige om både statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Det innebærer at disse fire partiene er enige om alt det vesentlige i norsk politikk. Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet har gjennom hele vinteren anklaget Regjeringen for ikke å satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledighet. De har også høylytt kritisert sykehusenes økonomisk svært vanskelige situasjon og en rekke andre forhold. Fremskrittspartiet er enig i at Regjeringen ikke har gjort nok på en rekke viktige områder, men det er bare å konstatere at det ikke var mer enn 1,3 milliarder kr som skulle til for at Arbeiderpartiet kunne si seg såre fornøyd med situasjonen. Det er ingen grunn til å tro at arbeidsledigheten vil bli vesentlig redusert som følge av dette forliket. Arbeiderpartiet har flere ganger tatt til orde for å endre permitteringsreglene. Fremskrittspartiet foreslår det her i dag, men Arbeiderpartiet stemmer imot. Det kommer derfor

4 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin til å bli vanskelig å ta Arbeiderpartiet alvorlig fremover. Det hjelper lite å sitte og kritisere tingenes tilstand på TV når man lar være å rette opp skjevhetene når man faktisk har sjansen. Arbeiderpartiet kan ikke fri seg fra å ta et helhetlig ansvar for den økonomiske politikken for sykehusøkonomien, for mangel på tilstrekkelige midler til kriminalitetsbekjempelse, for skatte- og avgiftspolitikken, for salg av forsvarseiendommer, for økt passgebyr og rettsgebyr, som særlig rammer dem med dårlig økonomi, for skolene, for kommuneøkonomien, i det hele tatt alt som er avhengig av bevilgninger fra statens side. Fremskrittspartiet konstaterer at verken Regjeringen eller Arbeiderpartiet følger handlingsregelen for bruk av oljepenger, selv om begge parter søker å fremstille det slik. Handlingsregelen kan nå tolkes dit hen at forsvarlig bruk av oljepenger er det nivået som Regjeringen og Arbeiderpartiet til enhver tid blir enige om. Fremskrittspartiet måtte tåle kritikk da vi la frem vårt alternative statsbudsjett i høst. Da brukte vi ifølge noen altfor mye oljepenger, selv om vi foreslo å investere dem i veibygging, næringsutvikling og lavere skatter og avgifter. Da Regjeringen la frem revidert budsjett, brukte de selv like mye. Men da var det selvsagt helt forsvarlig og helt nødvendig. Uansett er handlingsregelen en merkverdig konstruksjon, som burde avvikles snarest. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det ikke mulig å bortforklare det faktum at staten bare blir rikere og rikere, mens viktige offentlige oppgaver ikke blir løst på en tilfredsstillende måte. Vi burde brukt denne unike muligheten til å satse på vårt eget land, skape vekst, skape nye arbeidsplasser, bygge veier og senke skatte- og avgiftstrykket. Men handlingsregelen står i veien, og overskuddet blir større og større. Fremskrittspartiet har sett seg lei på den unyanserte finanspolitiske debatt som oppstår som en konsekvens av at økte utgifter på ett område skal dekkes inn krone for krone på et annet område, uavhengig av hvordan denne kronen brukes, og hvordan den påvirker utviklingen i norsk økonomi. La meg ta noen eksempler. Regjeringen er med rette bekymret for økningen i utgiftene over folketrygden. Men for å balansere budsjettet foreslår de å redusere på helt andre budsjettposter fremfor å se på årsaken til veksten i utgiftene. Det er i hvert fall helt sikkert at det ikke blir færre arbeidsledige, færre trygdede eller færre sykmeldte av å redusere bevilgningen til asfaltering av veier, kutte i midler til innovasjon og nyskaping eller ta den berømte ostehøvelen og kutte litt i hytt og pine på en rekke budsjettposter. Et annet snodig eksempel blir synlig når Regjeringen bruker oljepenger for å kompensere for at staten taper skatteinntekter. Men de vil ikke bruke den samme mekanismen overfor alle de kommunene som opplever svikt i skatteinntektene. Kommunene må klare seg med mindre penger, er svaret fra Regjeringen. Et tredje eksempel er når Regjeringen konstaterer at trygdeutgiftene blir høyere enn forutsatt da vi vedtok budsjettet i høst. Det blir korrigert for ved å kutte på en rekke andre områder. Men når statens inntekter øker kraftig som følge av at oljeprisen blir høyere, skal dette nærmest tas til orientering. Oljeprisforventningene dreier seg ikke bare om at det vil bli overført betydelig flere milliarder kroner til Petroleumsfondet. Det fører også til høyere pris på bensin og diesel. Regjeringen har kalkulert med inntekter fra bensinavgift og dieselavgift i det opprinnelige budsjettet. Men her vises det ikke tilsvarende iver i å korrigere for anslagsendringer, fordi dette selvsagt innebærer å gi folk flest en fordel gjennom å redusere både bensin- og dieselavgiften slik at prisen på pumpene blir den som var forutsatt i budsjettet da det ble vedtatt i høst. Som jeg sa innledningsvis, er dette revisjon av budsjettet, og det innebærer at Fremskrittspartiet ikke har forsøkt seg på en omkamp på flere politiske spørsmål, selv om det er flere forhold vi ikke var enig i da budsjettet ble vedtatt. Vi har begrenset oss til å fremme forslag på de områder der problemene synes mest akutte. Fremskrittspartiet har først og fremst prioritert kampen mot arbeidsledighet, en forbedring av sykehusenes økonomi og økte midler til kriminalitetsbekjempelse. Fremskrittspartiet avviser også en rekke av de forslag til kutt som Regjeringen har fremmet. Noen av kuttene ville vi under en ordinær budsjettbehandling vært politisk enig i, men vi er samtidig av den oppfatning at forutsigbarhet er så viktig at brå og ubegrunnede kutt midt i et budsjettår rett og slett ikke er forsvarlig. Det er grunn til fortsatt å bekymre seg for arbeidsledigheten. Etter Fremskrittspartiets oppfatning ville skattelettelser gitt viktige tilbudssidestimulanser til økonomien, som i sin tur ville medført økt vekst og dermed redusert arbeidsledighet. Det hadde også vært fornuftig å investere mer i veibygging og næringsutvikling over hele landet. En enkel ting som å forbedre permitteringsreglene i tråd med de krav som er kommet fra en rekke næringer og fra fagforeningene, ville vært et godt bidrag til mange av de bedriftene som ellers nå vil måtte gå til oppsigelse. Det blir ikke færre ledige da. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i flere offentlige debatter har vært enig i mye av dette, men de må åpenbart ha endret oppfatning nå, siden de ikke stemmer for flere av disse forslagene i dag. Det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge. Og der er det avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og i privat sektor. Da blir det underlig at Regjeringen avviser behovet for en mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk, som nettopp er grunnlaget for å fremme vekst og verdiskaping. Vi etterlyser også større strukturelle reformer fra Regjeringens side strukturelle reformer som vil effektivisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte. Regjeringen har lenge sagt at de vil satse på å styrke grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og økt effektivitet i offentlig virksomhet. Men hvor blir det egentlig av de konkrete tiltakene? Jeg håper at disse vil komme mer til syne i forbindelse med høstens statsbudsjett. I revidert budsjett har Regjeringen en bred omtale av petroleumsbeskatningen. Fremskrittspartiet har over

5 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 lengre tid advart mot at petroleumsnæringen kan komme til å møte en negativ utvikling med mindre nødvendige grep blir tatt. Så langt er det dessverre bare å slå fast at det ikke er politisk vilje til handling blant stortingsflertallet, siden vi allerede er inne i den såkalte forvitringsbanen. De forslag Regjeringen varsler de vil fremme til høsten, er langt fra tilstrekkelig og vil kun ha marginal virkning på aktivitetsnivået på norsk sokkel. Fremskrittspartiet har tatt innover seg de anbefalinger som er kommet fra både oljeselskapene, leverandørindustrien og fagbevegelsen, og vi mener det er helt nødvendig å endre særskatten for nye funn. Men dette vil vi komme nærmere tilbake til i forbindelse med høstens budsjettbehandling. Dagens debatt kommer sikkert til å bære preg av et iherdig forsøk fra Arbeiderpartiet på å bortforklare det de nå har gjort i revidert budsjett eller kanskje det de ikke har gjort. Men det er det ikke mulig å gjøre med troverdighet. Arbeiderpartiet har lagt seg flat for Regjeringen. Det er ikke mulig å bortforklare alt det man tidligere har varslet at man skal gjøre noe med, men som man nå lar være å gjøre noe med når man de facto har sjansen. Jeg ser i Arbeiderpartiets dobbeltkommunikasjon følgende: De varsler nødvendigheten av påplusninger både her og der. Det kan vi lese i avisen hver eneste dag, at Arbeiderpartiet ikke er fornøyd verken med kommuneøkonomien eller med tingenes tilstand generelt. Men det er siden de skal gjøre noe med det kanskje neste år, kanskje året etterpå, men ikke nå, ikke nå når de har sjansen til å gjøre noe med det. Så kan jeg ikke la være å bemerke at Arbeiderpartiet til enhver tid skaper et inntrykk av at det er motsetninger mellom å redusere skatte- og avgiftstrykket på den ene siden og å ha klarere prioritering knyttet til økte offentlige utgifter på den andre siden. Samtidig er det et faktum at det har blitt gitt noen milliarder kroner i skattelettelser så langt i denne perioden. Og nå ser det ut til å være greit. Eller er det slik at vi kan måtte forvente at Arbeiderpartiet vil øke disse skattene og avgiftene og bringe dem tilbake til det nivå de opprinnelig var på, for å få råd til å finansiere alle de løftene som de skal innfri siden? Det er ikke godt å si. Jeg har lyst til å slå fast at det ikke er motsetninger mellom å lage et konkurransedyktig skatte- og avgiftssystem på den ene siden og samtidig finne rom for riktige og nødvendige påplusninger der hvor det er en statlig oppgave å løse velferdsutviklingen. Det det dreier seg om, er å ha en grunnleggende forståelse av at et konkurransedyktig skatte- og avgiftsregime skaper grunnlag for vekst. Det gjør det mulig over tid for staten å hente inn flere inntekter fra skatter og avgifter, som en konsekvens av at hjulene vil gå fortere rundt i økonomien. Jeg synes at Arbeiderpartiet med fordel kunne kommet ut av det retoriske sporet de nå befinner seg på, og begynt å diskutere dette i en noe mer konstruktiv sammenheng, rett og slett fordi skatte- og avgiftspolitikken ikke må begrense seg til å være et spørsmål om misunnelse i forhold til naboen. Det må være et spørsmål om hvordan vi skal leve, og hva vi skal leve av i dette landet i mange tiår fremover. Helt avslutningsvis vil jeg ta opp de forslag i innstillingen som Fremskrittspartiet fremmer enten alene eller sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A) [10:26:27]: Det er jo nettopp det Arbeiderpartiet gjør, nemlig å bruke sjansen til å rette opp alvorlige feil ved Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett, mens Fremskrittspartiet ikke får til særlig mye i virkelighetens verden ved å sette seg langt ut på sidelinjen for annen gang når det gjelder budsjettet for i år. Det blir mest penger til bruk i TV-debatter av den slags opposisjonsvirksomhet. Det er interessant å merke seg at representanten Siv Jensen angrep Arbeiderpartiet mer enn Regjeringen. Det er vel et ledd i den nye strategien i forhold til å kunne komme inn i regjeringskontorene på et senere alternativ at hun nå begynner å godblunke til Regjeringen. Nå har Fremskrittspartiet ikke tatt seg bryet med å presentere et samlet alternativ, så det er litt vanskelig å få oversikt over hvor mye mer oljepenger Fremskrittspartiet mener det er forsvarlig å bruke i årets budsjett. Men jeg går ut fra at de til høsten ikke har tenkt å sette seg på sidelinjen, men vil bruke det som en treningsøkt for regjeringssamarbeid med Høyre etter valget. Hvor mye oljepenger har så Fremskrittspartiet tenkt å smøre det samlivet i regjeringskontorene med? Siv Jensen (FrP) [10:27:51]: Nei, Arbeiderpartiet har ikke brukt sjansen. Arbeiderpartiet varslet ganske tidlig at det var nødvendig å plusse på minimum 700 mill. kr til landets sykehus. Det har de ikke klart. De kunne ha klart det hvis de hadde gått sammen med Fremskrittspartiet og SV under behandlingen av revidert budsjett. Det gjorde de ikke. Det er ikke slik at vi ikke har fremmet et alternativ til revidert. Hvis Svein Roald Hansen hadde lest innstillingen som ligger på pulten i salen, ville det være lett å se at Fremskrittspartiet har reversert en del kutt, kommet med noen påplusninger og noen endringsforslag i forhold til det som Regjeringen gjorde. Når det gjelder bruk av oljepenger i forbindelse med høstens statsbudsjett, vil vi komme tilbake til det. Men jeg vil også minne om en vesentlig ting: Fremskrittspartiet er det partiet i denne sal som faktisk også evner å kutte betydelig i en rekke av de utgiftene som staten i dag har, og som andre kan løse på en mye, mye bedre måte enn staten. Torbjørn Hansen (H) [10:29:10]: Fremskrittspartiet startet sin merknad om den økonomiske situasjonen med å påstå at utviklingen i økonomien slett ikke er så god som det Regjeringen mener. I en annen merknad skriver Fremskrittspartiet at norsk økonomi har nesten

6 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin ingen vekst. Svartmalingen begynner altså å bli en praksis for Fremskrittspartiet. I debatten etter finanstalen 8. oktober 2003 sa representanten Jensen: «Regjeringen anslår veksten i økonomien neste år til 2,5 pst. Men hvorfor i all verden skulle vi tro på den prognosen?» I Aftenposten 11. februar i år påstod representanten Jensen at «det knapt går rundt i norsk økonomi». Og i Fremskritt 3. april sier hun: «Norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Arbeidsledigheten fortsetter å stige, og lønnsomheten i næringslivet svikter.» Virkeligheten er jo tvert imot at veksten i år ventes å bli godt over 3 pst., fem ganger høyere enn det den var i Statistisk sentralbyrå spår fortsatt lav rente, lav inflasjon, høyere vekst, bedre lønnsomhet i bedriftene og at ledigheten vil synke. Pessimisme er altså blitt Fremskrittspartiets varemerke i den økonomiske debatten. Kan representanten Jensen si litt om det faglige grunnlaget for disse dystre framtidsutsiktene? Siv Jensen (FrP) [19:00:26]: Jeg har også sett hva Statistisk sentralbyrå har sagt. I Dagens Næringsliv i dag er det lett å se hvilke prognoser de gir for de kommende år. Ja, renten vil holde seg lav, sier de, men arbeidsledigheten vil reduseres virkelig dramatisk. Den vil komme helt ned til 3,8 pst. i Hvis det er Regjeringens definisjon av et dramatisk fall i ledigheten, tror jeg ikke vi har samme virkelighetsoppfatning av hva arbeidsledighetsnivået bør ligge på. Samtidig slår også Statistisk sentralbyrå fast at det er forbruksveksten og oljeinvesteringene som driver økonomien. De sier rett ut at det er liten grunn til å tro at den samme veksten vil finne sted i Fastlands-Norge. Det er dette Fremskrittspartiet har advart mot. Vi har hele tiden sagt at det som er avgjørende for utviklingen i norsk økonomi, er at veksten kommer i alle landets små og mellomstore bedrifter. For det er der man til syvende og sist må ansette flere mennesker for at hjulene skal gå rundt. Heidi Grande Røys (SV) [19:01:46]: Framstegspartiet og SV har begge 1 milliard til sjukehusa i våre opplegg for revidert nasjonalbudsjett. Siv Jensen var sjølv inne på at sjukehusa er i ein særdeles vanskeleg situasjon. Dessverre får vi ikkje fleirtal for det. SV har difor fremma eit forslag om å skubbe på balansekravet til helseføretaka til utgangen av 2006 og ikkje 2005, slik som det er no. Det kom fram på eit styremøte i Helse Vest denne veka at Helse Vest har eit underskott på 873 mill. kr. På grunn av balansekravet, som det dessverre ikkje er fleirtal for å skubbe på, må halvparten av den effektiviseringa skje i inneverande år. Det er altså for seint i forhold til store kutt og mange nedskjeringar i sjukehussektoren å skubbe på balansekravet i statsbudsjettet for Kvifor stør ikkje Framstegspartiet SV sitt forslag om å skubbe på balansekravet, slik at vi kunne fått eit press mot andre parti i denne salen og fått fleirtal for det, og dermed òg fått fleirtal for å hindre store kutt i sjukehussektoren? Siv Jensen (FrP) [19:03:06]: Fremskrittspartiet har selv ved flere anledninger fremmet tilsvarende forslag, rett og slett fordi mange av landets sykehus står overfor en vanskelig situasjon. Men jeg har lyst til å understreke at mange av de utfordringene vi står overfor som en konsekvens av hele sykehusreformen, er ikke løst ved bare ensidig å putte mer penger inn i sektoren. Det dreier seg også om å effektivisere og rasjonalisere driften på en god måte. Jeg tror at vi, selv om flere av oss erkjenner nødvendigheten av også å bruke mer penger, rett og slett fordi konsekvensene av ikke å gjøre det betyr lengre køer, at færre pasienter får behandling, også må være ærlige nok til å si at en gjennomføring av en slik omfattende reform tar tid. Da må vi også ha litt is i magen i forhold til at en del av de strukturelle endringene som skal til, må få tid til å bli gjennomført. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:04:17]: I Kristeleg Folkeparti er me veldig fornøgde med innføringa av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. I verdssamanheng gjer dette at Noreg er heilt i tet. Føremålet med etiske retningslinjer er nettopp å hindra at vår velstand skal føra til ulykke for andre. Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfondet, har eg behov for å få ei viss presisering av Framstegspartiet si haldning. Dei er med på ein samrøystes merknad frå komiteen der det står at ein ser positivt på at Regjeringa etablerer etiske retningslinjer, men så går Framstegspartiet ut av fleirtalet når fleirtalet presiserer at det er to grunnleggjande etiske forpliktingar som skal takast vare på gjennom forvaltinga, nemleg å sikra at kommande generasjonar får del i oljeformuen, og å respektera grunnleggjande rettar for dei som vert berørte av verksemda til selskapa fondet investerer i. Eg håpar at Framstegspartiet kan presisera litt korleis dei ser på denne tematikken? Siv Jensen (FrP) [19:05:27]: Representanten Sørfonn skal være litt forsiktig med å kaste stein i glasshus. Da et flertall i denne salen fremmet forslag i fjor nettopp om å få vurdert og utredet mulighetene for å få innført etiske retningslinjer i Petroleumsfondet, var Fremskrittspartiet en del av det. Da stemte Kristelig Folkeparti imot forslaget. Det var altså et helt annet flertall i denne salen som jobbet for å få dette til. Vi var med på det fordi vi også ser mulighetene for og nødvendigheten av å kunne innføre praktiserbare retningslinjer. Og vår vurdering er at det Regjeringen har lagt opp til i revidert budsjett, er godt og dekkende. Vi har altså ikke hatt behov for å skrive lange og utfyllende merknader til det, når vi har tatt Regjeringens vurderinger til orientering. Morten Lund (Sp) [19:06:35]: Det er mange økonomiske teorier som er utprøvd under denne regjeringen. Én av teoriene er at store skattekutt til personer gir mode-

7 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 rate lønnsoppgjør og dermed økt konkurransekraft for bedriftene og økt sysselsetting. Fremskrittspartiet bruker også denne anledningen til å etterlyse store skattekutt med denne teorien som begrunnelse. Statsbudsjettet for 2002 gav oss store skattelettelser med fremskrittspartiprofil. 80 pst. av lettelsene gikk til 20 pst. av de rikeste. I tillegg ble det gitt fritak for utbytteskatt som gjorde at det ble utbetalt 41 milliarder kr skattefritt. Lønnsoppgjøret i 2002 ble rekorddyrt pluss 5,3 pst. Fremskrittspartiet tror likevel på denne teorien, så vidt jeg har skjønt. Hva gikk feil med virkeligheten i 2002, eller er det teorien som er blitt motbevist? Siv Jensen (FrP) [10:37:47]: Rett skal være rett. Jeg kom i skade for å forsnakke meg i mitt forrige replikksvar. Regjeringspartiene stemte for i salen, men de var imot innstillingen slik den lå fra finanskomiteen. Jeg er ikke sikker på om jeg oppfattet spørsmålet fra Morten Lund. Men jeg kan fortsatt ikke se at dette er noe problem, eller at det er noen motsetning mellom det å gi skattelettelser og samtidig å ha en klar profil på hvilke satsingsområder man ønsker å styrke, snarere tvert imot. Og så må man ikke få seg til å tro at det å gi skattelettelser i seg selv ikke vil innebære at også de med høy lønn vil få skattelettelser. Det er nå en gang slik at jo mer man tjener, jo mer betaler man i skatt. Vi må ikke prøve å dreie skattedebatten ensidig dit hen at vi sier at de som betaler minst i skatt, skal få størst skattelette. Det kan jo til sjuende og sist ende opp med at man faktisk får en gave på inntekt man ikke betaler skatt av. Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å bedre den sosiale profilen i skattesystemet, og det innebærer at vi kommer til å fortsette å fremme forslag om å bedre den sosiale profilen gjennom å øke lettelsene fra bunnen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hill-Marta Solberg (A) [10:39:23]: Jeg har mange ganger sagt at i politiske saker hopper Fremskrittspartiet rundt, og det er ikke alltid så godt å vite hvor man har dem. Men på ett område er de absolutt til å kjenne igjen, og det er når de står utenfor innflytelse. Da er de virkelig til å kjenne igjen. Og da er det slik vi så representanten Siv Jensen i dag, der man står på sidelinjen og roper. Da blir de politiske angrepene både urimelige og nokså unyanserte, og faktisk litt vanskelige å ta på alvor. Sist høst, da Fremskrittspartiet, som i sin tid innsatte Bondevik II-regjeringen, ikke ville bidra til at statsbudsjettet ble vedtatt og stilte seg selv på sidelinjen, tok Arbeiderpartiet ansvar og forhandlet fram en avtale med regjeringspartiene. Det førte til en styrket innsats i kampen mot ledighet, mer til skole og eldreomsorg i kommunene og mer til helse. Det var derfor med stor undring vi måtte konstatere at Regjeringen i vår kom til Stortinget med forslag om kutt på de fleste områdene Arbeiderpartiet prioriterte før jul. Det var derfor langt fra noen selvfølge at Arbeiderpartiet skulle bli enig med regjeringspartiene om revidert budsjett i år. For at vi i dag skal ta medansvar også ved revisjon av budsjettet, så måtte det flere viktige endringer til. I budsjettavtalen med regjeringspartiene har Arbeiderpartiet fått styrket kampen mot ledighet, vi har styrket innsatsen for forskning og nyskaping og bedret sykehusenes økonomi med en samlet ramme på 1,3 milliarder kr. Den største utfordringen vi står overfor i norsk økonomi, er den høye arbeidsledigheten. Til tross for at norsk økonomi er inne i en periode med god vekst, har det ikke blitt færre arbeidsledige. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har vært stabil siden i fjor høst. Det er også stor usikkerhet knyttet til utviklingen i ledigheten framover. Senest i går anslo Statistisk sentralbyrå at reduksjonen i ledigheten framover vil bli liten, ja kanskje bare 0,5 pst. fram til Da skulle man tro at Regjeringen i revidert budsjett ville satse på en aktiv politikk for å skape nye arbeidsplasser og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Men den gjorde det motsatte kuttet i arbeidsmarkedstiltak og kuttet i innsatsen for forskning og nyskaping. Det må tyde på at Regjeringen sier seg fornøyd med en situasjon hvor rundt er arbeidsledige. Regjeringen var heller ikke villig til å videreføre de ekstra tiltaksplassene som ble opprettet for første halvår i år etter avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. Arbeiderpartiet mener at det er viktig å hindre at den høye arbeidsledigheten nå får lov å bite seg fast. Det er en stor fare for at noen stenges varig ute av arbeidsmarkedet, selv om økonomien vokser og renten er lav. Det er derfor ikke en god strategi å gjøre som Regjeringen: sitte og håpe på at det skal ordne seg. Da risikerer vi at mange arbeidsledige aldri kommer tilbake i jobb. Arbeiderpartiet verken kan eller vil støtte en slik politikk. Jeg er derfor glad for at det i budsjettavtalen med regjeringspartiene ble enighet om flere tiltaksplasser for andre halvår 2004 enn det Regjeringen foreslo. På et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets finanskomite 12. mai i år konkluderte arbeidsdirektøren med følgende: «Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet.» Erfaringen viser at målrettet innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi. Arbeiderpartiet mener også at ordningen med 42 ukers permitteringsrett bør opprettholdes med dagens ledighetstall, og vi er fornøyd med at regjeringspartiene er enig med oss i det. Forslaget om 26 uker, slik det forelå fra Regjeringen, blir dermed avvist. Det hørtes ut som representanten Siv Jensen ikke hadde fått med seg dette. Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, sier Regjeringen. Senest for en uke siden gjentok statsministeren det. I arbeidet for innovasjon og nyskaping sier Regjeringen én ting, men den gjør noe annet. Da revidert budsjett ble framlagt, gikk det store rystelser gjennom alle dem som jobber med innovasjon og nyskaping.

8 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Det er ikke lenger siden enn 10. februar at nærings- og handelsminister Gabrielsen på en stor konferanse om Innovasjon 2010 sa følgende: «For å sikre vår verdiskaping må vi ta et felles løft for innovasjon i hele landet.» Det Gabrielsen glemte å si, var at Regjeringen ikke hadde tenkt å bli med på det løftet. Tvert imot, tre måneder senere kom den med forslag til en rekke kutt i bevilgningene til innovasjon. Kutt på nærmere 200 mill. kr ville betydd bråstopp for en rekke prosjekter. Når vår tradisjonelle industri sliter, det gjelder både innenfor fiskeri og innenfor metall, så er det ekstra viktig å satse sterkt på at nye arbeidsplasser kan bli etablert. Regjeringens forslag ville fått særlig store konsekvenser for nyetablerere, for gründere og for bedrifter i en tidlig fase. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene nå i revidert budsjett blir disse kuttene rettet opp. Det blir heller ikke noe av Regjeringens forslag om kutt på kompetanseutviklingsprogrammet, på næringsrettet forskning, på fiskeri- og havbruksområdet, på havforskning og fiskeriforskning eller på verdiskaping innenfor landbruket og skogbruket. Jeg er glad for at vi har forhindret disse kuttene i bevilgninger som er viktige for forskning og for innovasjon. I debatten om skattemeldingen for en uke siden hevdet Høyres Jan Tore Sanner at Arbeiderpartiet ikke var opptatt av å skape. I dag bør Sanner være glad for at Arbeiderpartiet har forhindret den rasering av innsatsen for nyskaping hans egen regjering la opp til. Jeg er også fornøyd med at det har blitt flertall for Arbeiderpartiets forslag om en ny vurdering av regelendringer i SkatteFUNN. Slik ordningen i dag er utformet, gis det ikke fradrag for arbeidsinnsats som ikke er lønnet. Dette medfører at mange små virksomheter, som enkeltpersonforetak og gründere, ikke kan benytte seg av ordningen. Det mener Arbeiderpartiet er uheldig. Jeg vil helt spesielt nevne de store utfordringene som Årdal og Høyanger i Sogn og Fjordane står overfor. Flere hundre industriarbeidsplasser vil bli nedlagt i løpet av noen få år. Nedbemanningen vil få alvorlige konsekvenser for alle som blir rammet, både ansatte i aluminiumsverkene, familiene deres og lokalsamfunnene. Arbeiderpartiet mener at Hydro har et ansvar for å bidra til alternativ næringsutvikling i Årdal og Høyanger, men at også staten må bidra aktivt. I budsjettforhandlingene med regjeringspartiene høsten 2003 var det derfor et viktig krav at Regjeringen måtte forplikte seg til en aktiv innsats for å skaffe nye arbeidsplasser i Årdal og Høyanger. Så kom Regjeringens forslag: 5 mill. kr til omstillingsarbeidet. Det er for ingenting å regne. I avtalen om revidert budsjett er det nå blitt enighet om å bevilge til sammen 100 mill. kr til en tiltakspakke for Årdal og Høyanger. 50 mill. kr bevilges i 2004 og resten i statsbudsjettet for I Regjeringens omtale av sykehusenes økonomi i budsjettet framkommer det at underskuddene i helseforetakene i 2004 ser ut til å bli om lag 1 milliard kr høyere enn tidligere antatt. Arbeiderpartiet er bekymret for at dette kan føre til at foretakene må gjennomføre strukturtiltak som ikke har en god helsefaglig begrunnelse, og til innsparinger som vil gå på bekostning av tilbudet til pasientene. Gjennom budsjettavtalen sikret Arbeiderpartiet helseforetakene ½ milliard kr mer i år. Gjennom denne økningen håper vi å unngå omstillinger som vil gi dårligere tilbud til pasientene. Det at Regjeringen også i revidert nasjonalbudsjett i år foreslo økte egenandeler på helseområdet, føyde seg inn i rekken av budsjettforslag fra Bondevik II-regjeringen aldri et budsjettforslag uten økte egenandeler! Arbeiderpartiet har i avtalen med regjeringspartiene i vår fått rettet opp dette. Helt til slutt: I revidert budsjett er tømming og heving av den islandske tråleren «Gudrun Gisladottir» omtalt. Etter at revidert budsjett ble lagt fram, har Regjeringen omgjort tidligere beslutning om å heve tråleren, som ligger sunket i Nappstraumen. Tråleren representerer en forurensningsfare i et viktig fiskeriområde, og jeg er derfor glad for at et flertall i Stortinget holder fast ved at båten skal heves. Det er viktig at dette blir klargjort før Stortinget går fra hverandre. Jeg viser derfor til det omdelte forslag, nr. 73. Jeg tar med dette opp forslaget samt øvrige forslag i innstillingen som Arbeiderpartiet er med på. Presidenten: Representanten Hill-Marta Solberg har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H) [10:48:54]: «Aldri et budsjettforslag uten økte egenandeler», sier representanten Hill- Marta Solberg. Ja, på seg selv kjenner man andre. Jeg står her med en liste over alle budsjettforslag hvor Arbeiderpartiet har foreslått økte egenandeler i 1995, i 1996 og i Og hvis jeg ikke tar helt feil, var det representanten Hill-Marta Solberg som da var sosialminister, og som var arkitekten bak forslagene om økte egenandeler. Jeg stiller meg helt uforstående til at man karakteriserer 6 kr mer for et legebesøk som usosialt, samtidig som Arbeiderpartiet over natten ønsker å fjerne kontantstøtten til familier som har tillit til at ordningen skal videreføres, og som har belaget seg på det kr pr. måned ville en familie som hadde forventet å få kontantstøtte, ha beholdt. Det er usosialt. Hill-Marta Solberg (A) [10:50:16]: Det nytter ikke å bruke statistikk for å bortforklare at den sittende regjering har kommet til Stortinget med historiens største økning i egenandeler og har gjort det i de to siste års budsjettforslag. Heldigvis ble en del av disse kraftige økningene redusert i budsjettavtalen før jul. Det er da ikke mening i å bruke tidligere økninger i egenandeler som argumentasjon for nye økninger! Det skulle ha vært omvendt! Nettopp fordi Regjeringen kom med så kraftige økninger i budsjettet for 2003, og med så kraftige økninger i budsjettet for 2004, blir det ekstra me-

9 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 ningsløst å foreslå nye økninger i egenandelene også i revidert nasjonalbudsjett. Jeg er fornøyd med at regjeringspartiene i Stortinget har vært med på å reversere de siste økningene. Presidenten: Siv Jensen til replikk. Representanten får bare én replikk, siden vi har et debattopplegg som dette. (Munterhet i salen) Siv Jensen (FrP) [10:51:17]: Konkrete spørsmål til representanten Solberg: Hvor mange færre reelt arbeidsledige tror Arbeiderpartiet det vil bli som en konsekvens av avtalen om revidert budsjett? Neste spørsmål: Hvor mange flere arbeidsledige tror Arbeiderpartiet det vil bli, som følge av at flere bedrifter nå vil gå til oppsigelse i stedet for å ta i bruk permittering som en konsekvens av at arbeidsgivernes belastning fortsatt er ti dager, i stedet for tre, slik det var før jul? Siste spørsmål: Når kan vi forvente at Arbeiderpartiet vil gjennomføre alt det de nå lover i dagsavisene rundt omkring som de ikke innfrir gjennom reelle forhandlinger med regjeringspartiene, nå når de har sjansen? Blir det først når Arbeiderpartiet kanskje kommer i regjering? Jeg synes det kunne være veldig interessant å høre representanten Solbergs betraktninger om dette. Hill-Marta Solberg (A) [10:52:31]: Nå har ikke Fremskrittspartiet noen omfattende erfaring med å inngå budsjettavtaler i Stortinget, men noe har de jo. Jeg skal ikke plage representanten Siv Jensen med å repetere hva Fremskrittspartiet den gangen fikk til. For å si det slik: Det var ikke akkurat noen kioskveltere som kom ut av de budsjettavtalene. Det var uhyre vanskelig å se sammenhengen mellom det Fremskrittspartiet da fikk til, og det som de ellers slår om seg med i stortingssalen og i andre sammenhenger. Så når Fremskrittspartiets representant Siv Jensen massivt angriper avtalen Arbeiderpartiet har inngått med Regjeringen, synes jeg det er ganske meningsløst. Så er det slik at tiltaksplasser betyr at flere personer får mulighet til å prøve seg i arbeidsmarkedstiltak, fordi det ganske sikkert er større sjanser for at de kommer over i varig arbeid med en slik mulighet. Når viktige prosjekter innenfor nyskaping og nyetablering kan gjennomføres fordi vi får redusert kuttene fra Regjeringen, kan det også bli skapt nye arbeidsplasser som ellers ikke ville ha kommet. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:53:55]: Det er ikke til å unngå at en kan undres noe over det sprik som er mellom resultatet av forhandlingene mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, og den radikale profilen som Arbeiderpartiet har markedsført den siste tiden. Det vi har fått på bordet, er et puslete forlik som har kostet Regjeringen småpenger, og som attpåtil er saldert med det som Høyre og Arbeiderpartiet tidligere har vært enige om var det fremste kjennetegnet på dyp uansvarlighet, nemlig å bruke flere oljekroner enn det Regjeringen har foreslått. Arbeiderpartiet har sagt seg fornøyd med å rette opp noen av de omkampene man vant i fjor. Her finnes ingen offensiv mot ledigheten, og bevilgningene til sykehusene er ikke tilstrekkelige i forhold til det balansekravet som Regjeringen har fredet sammen med Arbeiderpartiet. Stå på krava, heter det gjerne i arbeiderbevegelsen. Vi har vondt for å se at det er det Arbeiderpartiet har gjort her. Hadde ikke Arbeiderpartiet sett seg bedre tjent med å være mer kravstor i denne runden enn det man har vært her? Hill-Marta Solberg (A) [10:55:18]: I motsetning til de tradisjonene som representanten Bjørlo Lysbakken bærer med seg, har Arbeiderpartiet alltid vært veldig opptatt av å få noe til, og vi får faktisk noe til i revidert nasjonalbudsjett noen viktige ting. Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fordi vi ikke minst har klart å få bort disse meningsløse kuttene i arbeidet for nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Vi har også fått veldig mange positive tilbakemeldinger fordi vi har styrket innsatsen for de arbeidsledige, og vi har fått positive tilbakemeldinger fordi vi har klart å få en økning på ½ milliard kr til sykehusene. Derfor synes jeg at istedenfor å karakterisere dette som puslete burde SV vært voksne nok, store nok, til å si at ja, her er noen viktige ting på plass. I stedet velger man altså å karakterisere dette som puslete. Det sier jeg meg sterkt uenig i. Det er viktige ting som har blitt løst i denne budsjettavtalen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:56:27]: Først vil eg seia at det er svært bra at Arbeidarpartiet viste ansvar og medverka til ei ryddig behandling av revidert nasjonalbudsjett. Men før avtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia var eit faktum, sa Arbeidarpartiet til media at dei ville finansiera sitt alternative reviderte opplegg med bl.a. sterke kutt i kontantstøtta. Eg har grubla ein del på dette. Eg har sikkert spurt om det før, men det er likevel noko eg ikkje heilt får til å gå i hop. Meiner Arbeidarpartiet for ramme alvor at dei primært ønskte meir eller mindre å avvikla kontantstøtta frå 1. juli i år, med dei konsekvensane det ville få for mange barnefamiliar? Eg tenkjer då spesielt på dei småbarnsfamiliane som har ein økonomi som så vidt går rundt, og som i aller høgaste grad har basert seg på inntektene frå kontantstøtta. Eg håpar at representanten Solberg kan gje meg ei god og pedagogisk forklaring på dette, for eg må innrømma at eg slit litt med å forstå det. Hill-Marta Solberg (A) [10:57:44]: Jeg tror det er en litt for stor utfordring på 1 minutt å gjøre rede for all den uenighet som eksisterer mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti når det gjelder synet på kontantstøtten. Vi er grunnleggende uenige i den ordningen. Vi er for veldig gode ordninger for barnefamiliene på alle områder. Men det meningsløse med kontantstøtten er at det eneste vilkåret for å få denne støtten er at man ikke benytter seg av en barnehageplass. Det synes vi er en feilslått familiepolitikk. Derfor er vi uenig i det. Derfor

10 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin har vi også i våre alternative budsjetter tatt høyde for at kontantstøtten ikke skulle videreføres om vår politikk hadde blitt gjennomført. Det står vi fast ved. Det er et faktum. Så er jeg litt overrasket over at representanten Sørfonn er så fortvilet over at vi kan tenke oss å ta ting fra folk, for han representerer jo et parti som gjennom Regjeringen har redusert dagpengene til folk som er arbeidsledige, uten å blunke, og som har tatt fra dem feriepengene og redusert rettighetene f.eks. til arbeidsledige. At vi inngikk en avtale om at det ikke skulle behandles i forbindelse med revidert, er riktig. At vi ikke kan binde Regjeringen i alle andre komiteer fordi vi har en avtale om budsjettet, er også riktig. Men det som overrasket meg, er hvor om å gjøre det var å få dette igjennom i Stortinget, og at man absolutt, nærmest gjennom et benkeforslag i næringskomiteen, ville bruke det flertallet man hadde sammen med Fremskrittspartiet, for å si opp avtalen. Det overrasket mange, ikke minst næringen, som føler seg fullstendig overkjørt av det politiske flertallet. Odd Roger Enoksen (Sp) [10:59:07]: De partiene som i utgangspunktet skulle være hovedmotstandere i denne salen, har nå inngått en budsjettavtale både om statsbudsjettet for inneværende år og om revidert nasjonalbudsjett. Dette burde ikke minst Kristelig Folkeparti være særdeles godt fornøyd med, for man har på den måten unngått en ytterligere høyredreining av politikken ved å holde Fremskrittspartiet utenfor budsjettavtalen. I så måte er det positivt at også Arbeiderpartiet har tatt ansvar. Men man kan ikke la være å undres på hvordan det må føles for Arbeiderpartiet å bli utsatt for det som vi opplevde under behandlingen av revidert. Da tenker jeg på oppsigelsen av fiskeriavtalen, som var et av Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet hadde altså forhandlet seg fram til en avtale om å beholde avtalen. Da forutsetter jeg at det var fordi Arbeiderpartiet mente dette oppriktig og ærlig og var opptatt av å beholde avtalen. Så opplevde vi altså at omtrent samtidig som man forhandlet om en budsjettavtale, satt det andre på et annet rom og skrev forslag som ble fremmet i en annen komite allerede før finanskomiteen avgav innstilling. Da må jeg spørre representanten Solberg: Stoler man i det hele tatt på de partnerne man har inngått avtale med? Og hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet vurdere å ta i bruk den form for avtale som man selv brukte mens man satt i regjering, hvor man ville måtte forhandle før man kunne flytte på et komma? E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen. Hill-Marta Solberg (A) [11:00:40]: Det er jo positivt og hyggelig at også representanten Enoksen peker på at det at Arbeiderpartiet har vært med på å ta ansvar for budsjettet for 2004, har hatt en betydning for hva som har skjedd i politikken. Selvfølgelig er det også slik at Senterpartiet og representanten Enoksen er vel kjent med hvordan situasjonen var sist høst, da budsjettet var til behandling i Stortinget og Fremskrittspartiet raskt meldte seg ut. Det som har forundret meg aller mest når det gjelder Regjeringens forslag om oppsigelse av fiskeriavtalen, er hvor om å gjøre det var for statsråd Ludvigsen og Regjeringen å få sagt opp denne avtalen. Det er det fortsatt ingen som skjønner. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Jan Tore Sanner (H) [11:02:23]: Optimismen er tilbake i næringslivet. Den økonomiske veksten blir større enn forventet. Det skapes nye arbeidsplasser, og arbeidsledigheten går ned. Nedgangen i arbeidsledigheten har kommet raskere og vært større enn vi la til grunn da statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt. I går kunne Statistisk sentralbyrå melde at «det ventes fortsatt lave renter, lav inflasjon og høyere vekst i norsk økonomi framover». Dette er positivt. Det betyr flere arbeidsplasser, større verdiskaping og mer velferd. Dette har ikke kommet av seg selv. Selvsagt hjelpes vi av positive internasjonale konjunkturer. Mer moderate lønnsoppgjør virker også positivt inn. Men det er heller ikke tvil om at Regjeringens politikk virker. En stram finanspolitikk har bidratt til lavere renter og en mer konkurransedyktig krone. Betydelige skattelettelser har bedret bedriftenes rammebetingelser. En sterkere satsing på forskning, utvikling og innovasjon legger et viktig grunnlag for fremtidens arbeidsplasser og velferd. Det blir ganske meningsløst når opposisjonen bruker mye av sin taletid på små justeringer i revidert, når fasiten etter tre år med vår regjering viser at har vært en betydelig økning i satsingen på forskning og utvikling. Offentlig sektor moderniseres for å sette oss bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer. Det går bedre i Norge. Både bedriftenes og folks forventninger er positive. Dette står i klar kontrast til det bildet opposisjonen forsøker å tegne. Den 23. mai var Jens Stoltenberg høyt på banen og gav i VG statsminister Bondevik ansvaret for det Arbeiderpartiets leder kalte «streikevåren». Stoltenberg mente at Regjeringen «har forsuret klimaet i arbeidslivet». Nå kjenner vi fasiten: 2004 blir et av de roligste lønnsoppgjør på ti år. Og oppgjørene blir gjennomført innenfor de forventede rammer. Gjennomgangstonen i de tidligere budsjettdebattene i denne perioden har vært bekymring for en stigende arbeidsledighet og en lav økonomisk vekst. Nå er vi igjennom nedgangskonjunkturen, raskere og mindre smertefullt enn i tidligere nedgangsperioder. Det slo Statistisk sentralbyrå fast i sin analyse nr. 1 i Der skrev de: «Arbeidsledigheten økte mindre i denne nedgangskonjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre nedgangskonjunkturer siden 1970-tallet. Med dette utgangspunktet kan en si at stabiliseringspolitikken har vært vellykket gjennom 2003.»

11 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 La meg minne om den forrige nedgangskonjunkturen. Da steg arbeidsledigheten sammenhengende fra 1986 og frem til 1993, i sju sammenhengende år. Nå har vi kommet igjennom nedgangskonjunkturen på en kortere og mindre smertefull måte. Det viser at det har vært riktig av Regjeringen å vise fasthet og ansvarlighet i den økonomiske politikken. Det har vært krevende i møte med et stortingsflertall som lett samler seg om utgiftsforslag, men som ikke på noe område er i nærheten av å kunne finne felles inndekningsforslag. Derfor har det vært viktig å få til helhetlige avtaler, også i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg er glad for at vi unngikk såkalt slalåmkjøring for å få revidert nasjonalbudsjett i havn. Dersom vi hadde måttet belage oss på vekslende støtte, er jeg overbevist om at det ville blitt mye støy og en fare for vesentlig høyere bruk av oljeinntekter. Avtalen med Arbeiderpartiet bidrar derfor til å skape ro og forutsigbarhet om budsjettpolitikken i I og med at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble enige om budsjettet, var det naturlig at vi også ble enige om revidert nasjonalbudsjett. Vi hadde imidlertid reelle forhandlinger også med Fremskrittspartiet. Jeg opplevde disse som seriøse, og at det var en vilje til å bli enige. Avstanden mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet var imidlertid større enn avstanden mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Avtalen om revidert nasjonalbudsjett har en totalramme på 1,3 milliarder. 600 mill. kr dekkes inn. I tillegg må vi bruke 700 mill. kr mer av oljefondet. Dette er imidlertid en mindre sprekk enn i fjor, og etter vår oppfatning vesentlig mindre enn hva som kunne blitt resultatet uten en avtale i Stortinget. Utgiftene i folketrygden øker. Det er særlig utgiftene til sykelønn og uføretrygd som vokser. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å begrense veksten, men fortsatt stiger sykefraværet, og stadig flere blir uføretrygdet. Denne utviklingen må snus. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har mange ropt høyt og lenge fordi Regjeringen har foreslått å dekke inn utgiftsøkningen i folketrygden ved å kutte i andre områder som også har hatt politisk prioritet. Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har vist at heller ikke opposisjonen har hatt noen gode alternative kutteforslag til dem Regjeringen har presentert. Skal vi skape rom for økt satsing på samferdsel, skole, lavere skatter og andre viktige områder, må kreftene settes inn på å få ned sykefraværet og å redusere antall uføretrygdede. Dette er ikke bare et budsjettspørsmål. Bak alle tallene står det et menneske, mennesker som ønsker å bidra, mennesker som ønsker å være i jobb. Vi har behov for alle. Vi trenger mer arbeidskraft. Derfor må det iverksettes flere og nye tiltak for å få flere tilbake i arbeidslivet. Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet setter på autopiloten når Regjeringen foreslår beskjedne justeringer av egenandelene, og roper at det er usosialt. Hva er det som er så usosialt med å øke egenandelen for legebesøk med 6 kr, eller å innføre en egenandel for fysioterapi på 25 kr? Særlig tatt i betraktning at det ordinære egenandelstaket holdes uendret, og at det settes ned for storforbrukere i tak 2-ordningen. Har Arbeiderpartiet glemt sin egen historie og gjentatte forslag om økte egenandeler? I 1995 begrunnet daværende sosialminister Hill- Marta Solberg forslaget om økte egenandeler med at antall personer med frikort hadde økt fra i 1987 til Den gangen var det et problem at hele mennesker var omfattet av den såkalte frikortordningen. Nå er dette tallet tredoblet. I dag er det mennesker som har frikort. En ordning som skulle skjerme de svakeste og storforbrukerne, er blitt en generell ordning som også skjermer folk med svært god råd. Debatten og retorikken har fått en dimensjon som ikke på noen måte står i forhold til våre forslag. Jeg er overrasket over at opposisjonen ikke er mer opptatt av at vi fortsatt har mennesker i vårt land som ikke får nødvendig hjelp og støtte. På meg virker det som om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er mer opptatt av å beskytte eksisterende velferdsordninger for dem med god råd enn å målrette velferdspolitikken slik at man kan hjelpe dem som trenger det mest. Og når vi først er inne på spørsmålet om hva som er usosialt: Arbeiderpartiet hisser seg opp over å øke egenandelen for legebesøk med 6 kr, men selv foreslår Arbeiderpartiet, og det er blitt bekreftet i denne debatten, å fjerne hele kontantstøtten over natten. Det betyr at en familie som har lagt opp sin økonomi og familiesituasjon kanskje tatt permisjon fra sitt arbeid eller redusert sin innsats i arbeidslivet i tillit til at ordningen skulle fortsette, over natten blir fratatt mer enn kr. Det er etter min oppfatning usosialt. Ellers registrerer jeg at Arbeiderpartiet har fremmet et forslag om «Gudrun Gisladottir». La meg si at jeg er mildt overrasket over at Arbeiderpartiet fremsetter dette forslaget. Ikke på noe tidspunkt har Arbeiderpartiet diskutert dette med regjeringspartiene. Hadde Arbeiderpartiet vært opptatt av å få bevilget penger til å få hevet båten, kunne det vært tatt opp i forhandlinger, og så kunne vi ha løst det spørsmålet. Det ble sendt et brev fra fiskeriministeren til Stortinget 28. mai, hvor det ble opplyst at båten ikke ville bli hevet, bl.a. fordi Kystdirektoratet ikke kunne finne å anbefale at hevingen skulle fortsette. Med andre ord: Stortinget var vel kjent med disse opplysningene før vi inngikk avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet er vel kjent med at det ikke finnes penger til å heve båten i Så jeg legger til grunn at dette forslaget vil bli oversendt Regjeringen, slik at man kan få vurdert forslaget i en større sammenheng og ikke minst sørge for at det blir bevilget penger til heving, hvis det er det som er det mest forsvarlige. Regjeringen står sterkere og tryggere etter denne våren. Listen over saker som har gått gjennom Stortinget og samlet støtte, er lang. Ulike partier har bidratt til å skape flertall. I sum trekker alle sakene i samme retning. Vi vil skape nye muligheter og sette Norge bedre i stand til å utnytte mulighetene i en åpen verden. Derfor satses det på verdiskaping, en bedre skole, større valgfrihet og en moderne og effektiv offentlig sektor.

12 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Presidenten: Det blir replikkordskifte. brukar Høgre meir oljepengar enn dette. Då er det positivt for norsk økonomi. Bodskapen er framleis den same, ein skal ha ein stram finanspolitikk, og ein skal ha eit stramt budsjett. Det siste året viser tala at låneveksten til private hushald har vore på 117 milliardar kr. Dersom vi ser i forhold til lønsutviklinga, er dette i alle fall 70 milliardar kr meir enn forholdet mellom løn og gjeld skulle tilseie. Då er mitt spørsmål til representanten Sanner: Korleis har det seg at når Framstegspartiet ønskjer å bruke 5 milliardar ekstra, skadar dette norsk økonomi, medan når hushalda aukar gjeldsbyrda med 70 milliardar som går til forbruk er dette positivt for norsk økonomi? Tore Nordtun (A) [11:12:21]: Vi har merket oss at i dette reviderte budsjettet som nå er framlagt, og som vi har til behandling i dag, valgte Regjeringen å gå direkte i konfrontasjon med Stortinget på flere saker som den har lidt nederlag på. Det var spesielt å se at de da hadde et fundamentalt angrep på mesteparten av ordningen innenfor innovasjon og bekjempelse av arbeidsledigheten. Heldigvis skjønte regjeringspartiene dette og kom i forhandlinger. Det samlede kuttet som ble framlagt på Innovasjon Norge, var bl.a. på ca. 165 mill. kr. Nå er vi kommet ut med et budsjett som er styrket med ca mill. kr. Så sier regjeringspartiene og Regjeringen at det er viktig å få Norge som verdens mest nyskapende land, og at her må det settes inn virkemidler. Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg at optimismen er tilbake i næringslivet, og at det er bare småjusteringer som har skjedd i dette reviderte budsjettet. Da spør jeg Jan Tore Sanner: Var det små justeringer da vi nå fikk Innovasjon Norge på plass, og all innsatsen for å bekjempe arbeidsledigheten? Og: Kan vi regne med at det til høsten, i hovedbudsjettet i oktober, blir satt inn nye angrep på disse områdene? Presidenten: Presidenten er usikker, men skulle Jan Tore Sanner ha tatt opp et forslag? Jan Tore Sanner (H) [11:14:08]: Jeg kan jo for sikkerhets skyld gjøre det. Presidenten: Da har representanten Jan Tore Sanner tatt opp det forslag han refererte til. Jan Tore Sanner (H) [11:17:04]: Det er flere grunner til at Høyre mener at vi bør være forsiktige med bruk av oljepengene. Den viktigste grunnen er at oljepengene er morgendagens pensjoner. Vi er opptatt av forvalteransvaret, og at ikke én generasjon skal tømme hele oljeformuen. Vi er opptatt av at den skal forvaltes, og at den også skal være til glede for dem som kommer etter oss. Dernest er vi opptatt av å føre en fast og ansvarlig økonomisk politikk. Jeg hadde håpet at Gjermund Hagesæter hadde merket seg at den politikken har gitt resultater, nemlig at fastheten i den økonomiske politikken har bidratt til lavere rente, har bidratt til en mer konkurransedyktig kronekurs, som igjen har bidratt til mer optimisme i næringslivet. Vi er ikke med på å eksperimentere med den økonomiske politikken. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet har ambisjoner om å komme i et nærmere samarbeid med regjeringspartiene, bør de tenke igjennom den siden av sin politikk. Jan Tore Sanner (H) [11:14:16]: Takk. Det er et faktum at den økonomiske veksten i Norge har tatt seg betraktelig opp. Det er et faktum at arbeidsledigheten nå går mer ned enn det vi la til grunn da vi ble enige med Arbeiderpartiet om en budsjettavtale for Og det er et faktum at den sterke økningen i folketrygdens utgiftsside må dekkes inn. Vi har vært åpne hele veien for å diskutere andre kutteforslag, men vi har ikke fått veldig mange seriøse kutteforslag på bordet fra opposisjonen. Jeg vil også vise til at man må kunne heve blikket noe og ikke bare se snevert på budsjettpostene akkurat i mai 2004 juni 2004, når faktum er at i løpet av de tre årene sentrum-høyre-regjeringen har sittet, har innsatsen innenfor forskning og utvikling blitt betraktelig økt. Man følger om lag den opptrappingsplanen som er lagt, når det gjelder forskning, og hvis vi legger til også det som gjøres innenfor SkatteFUNN-ordningen, har det vært en betydelig økning innenfor forskning og utvikling. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:15:46]: Eg konstaterer igjen at Høgre har eit nokså merkverdig forhold til dette med bruk av såkalla oljepengar. Når Framstegspartiet i statsbudsjettet for 2004 foreslo 5 milliardar meir til m.a. skatte- og avgiftslette, meinte Høgre at dette ville skade norsk økonomi, medan når vi kjem til revidert, Øystein Djupedal (SV) [11:18:26]: Diskusjonen om stram finanspolitikk, fasthet, ansvarlighet og en rekke andre uttrykk som ble brukt av representanten Sanner, får utvilsomt et komikkens skjær over seg når man ser hva Regjeringen har gjort gjennom det siste året. Man la først fram et budsjett med 16,5 milliarder kr mer i bruk av oljepenger enn det handlingsregelen tilsier, så plusset man på 4,5 milliarder kr som man ikke dekket inn i det ordinære revidert, og på toppen av alt bruker man 700 mill. mer nå enn det som man har klart å dekke inn 21,7 mill. kr til sammen. Vi fra SV har hele tiden ment at en viss fleksibel bruk av oljepenger er fornuftig. Det betyr at vi har hatt strammere budsjett enn Regjeringen mange ganger, og noen ganger har vi hatt et mer ekspansivt budsjett, når det har vært nødvendig. Men jeg må si at begrunnelsen for dette var at det var verre i fjor. Hvis vi ikke hadde gjort dette, hadde Stortinget sikkert sprukket i forhold til dette. Er det det som kalles fasthet, ansvarlighet, i budsjettpolitikken? Blir ikke dette rett og slett litt for komisk? Jan Tore Sanner (H) [11:19:37]: Det er fasthet, og det er ansvarlighet. Representanten Djupedal kan bare blåse seg opp så mye han måtte ønske, men jeg synes realitetene på mange måter taler for seg. Vi kan se på resul-

13 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 tatene av Regjeringens politikk, nettopp det at man har ført en fast og ansvarlig økonomisk politikk, som har bidratt til lavere rente til glede ikke bare for næringslivet, men også for privatpersoner, og som har bidratt til en mer konkurransedyktig kronekurs. Det er ikke slik at vi skryter av at man bruker 700 mill. kr mer i oljepenger etter budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, men det er et faktum og en realistisk konstatering at hvis vi ikke hadde fått denne avtalen, ville representanten Øystein Djupedal, sammen med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, samlet flertallet om mange utgiftsområder som vi allerede har kunnet se i løpet av denne debatten, innenfor helseområdet og helt garantert innenfor andre områder. Man ville samlet seg om å øke de offentlige utgiftene, uten samtidig å kunne dekke dem inn. Derfor er det en realistisk konstatering om fasthet i vår linje, det at vi søkte en avtale fremfor å la det skure og gå i Stortinget. Marit Arnstad (Sp) [11:21:04]: Under henvisning til en tidligere replikkveksling her som Sanner var involvert i, kan det være fristende å si: ikke et Høyre-budsjett uten næringslivsfientlige forslag. Så også denne gangen, på til sammen nærmere 200 mill. kr. I en tid da forskning, utvikling og internasjonalisering er viktigere enn noen gang, i en tid da vi nettopp har flagget Innovasjon Norge som en langsiktig satsing, er kutt det første man skal stå overfor. I en tid da verfts- og leverandørindustrien har det vanskelig, er det altså en endring av permitteringsreglene, til ulempe for både arbeidstakere og arbeidsgivere, det første man skal møte. På bakgrunn av det er det rett og slett grunn til å spørre representanten Sanner og Høyre: Er de lettet over at forliket med Arbeiderpartiet har bidratt til å reversere i alle fall en del av de verste kuttene overfor næringslivet som Høyre i regjering bidrog til? Jan Tore Sanner (H) [11:22:10]: Representanten Marit Arnstad bør fra tid til annen heve blikket over budsjettpapirene og se hvordan det står til ute i næringslivet. Realiteten er at optimismen er på vei tilbake, at den økonomiske veksten har tatt seg opp, at arbeidsledigheten har begynt å gå ned. Det er et faktum at innsatsen innenfor forskning og utvikling og innovasjon har økt betraktelig i løpet av disse tre årene. La meg bare nevne at bevilgningene til forskning og utvikling har økt i løpet av disse tre årene med nesten 3 milliarder kr. SkatteFUNN-ordningen har bidratt til 4 milliarder kr i skattelette ved satsing på forskning og utvikling. Bare i 2004 bidrog SkatteFUNN-ordningen til at det realiseres 8 milliarder kr mer til forskning i bedriftene, og forskningsfondet har økt fra 10 milliarder kr til 32,8 milliarder kr. Hvis man av og til evner å heve blikket litt over budsjettpapirene og ser hvordan det faktisk er, og hvordan linjene har vært gjennom disse årene, vil man se at det føres både en aktiv næringspolitikk og en økonomisk politikk som gir positive resultater. Ranveig Frøiland (A) [11:23:39]: Det trengst fleire nye arbeidsplassar. Det er for stor arbeidsløyse i Noreg. Næringsminister Gabrielsen reiste land og strand rundt og oppmuntra til innovasjon og nyskaping, og vi andre nikka, for det var nødvendig i ein situasjon der arbeidsløysa auka. Så kom revidert nasjonalbudsjett, og kutta kom akkurat der som næringsministeren hadde sagt at det var nødvendig å auka. Vi fekk e-post etter e-post, òg frå folk i Høgre, der det stod at dei håpa på ein fornuftig opposisjon som kunne retta opp alle desse kutta som Høgre hadde vore med på. I dag har Jan Tore Sanner svara det same på alle spørsmål som har vorte stilte til han, så eg prøver meg på ein annan vri. Og då spør eg: Meiner representanten Jan Tore Sanner at det ikkje var nødvendig med dei 200 millionane som dei kutta, at det ikkje var nødvendig med pengar til nyskaping og innovasjon, for det trongst ikkje i Noreg? Jan Tore Sanner (H) [11:24:59]: Representanten Ranveig Frøiland bør ikke være i tvil om at jeg mener at helheten i vårt budsjettforslag er bedre enn helheten i budsjettforslaget med avtalen med Arbeiderpartiet. Jeg er også litt forundret over at man ensidig knytter spørsmålet om innovasjon og nyskaping i næringslivet til bevilgninger over statsbudsjettet. Vi har nylig lagt frem en plan for innovasjon i Norge, hvor det fremsettes en serie forslag for å gjøre Norge til et av verdens mest nyskapende land. Da er selvsagt satsing på innovasjon over de offentlige budsjetter ett virkemiddel, men bare ett av svært mange virkemidler. Jeg synes man skal, som jeg også har vært inne på i en del andre innlegg, se hva som nå skjer ute i næringslivet, der optimismen er på vei tilbake. Men samtidig vil jeg gjerne si at vi har jo aldri lagt skjul på at vi har vært åpne for å se på andre kutteforslag, andre prioriteringer som ville gjøre at vi kunne satset enda mer på forskning og utvikling og innovasjon. Det har vi vært åpne for hele tiden. Men vi har jo ikke fått de alternativene på bordet. Det eneste forslaget som er lagt frem, er kutt i kontantstøtten. Vi mener at det er usosialt å ta fra familier som har basert sin familiesituasjon og økonomi på at man skal motta kontantstøtte. Det mener vi ville være et galt forslag. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Øystein Djupedal (SV) [11:26:41]: La meg starte med det som i et lengre historisk perspektiv er det eneste som kommer til å bli husket fra dagens debatt og fra dagens innstilling. Det er at vi endelig får på plass et etisk regelverk for oljefondet. La meg starte med dette, for dette er en historisk beslutning. Det er altså første gang en stat underkaster sine investeringer et etisk regelverk, som betyr at staten har både et moralsk og et etisk ansvar for den måten man plasserer pengene sine på. Dette har vært mulig fordi stortingsflertallet heldigvis, opprinnelig mot Regjeringens vilje, nedsatte et utvalg, Graver-utvalget, som fastslo at det ikke

14 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin bare var mulig, men også ønskelig at staten hadde den typen regelverk for sine investeringer. Det har vært en lang kamp, som i dag krones med seier. Det har vært masse harselas. Ulike finansministere fra flere partier, ikke minst den sittende finansminister, har harselert over dette og ment at dette var umulig. Men ikke bare var det mulig, det var sågar ønskelig. Det som gjorde at vi fikk til dette, etter denne lange kampen, var at SV avslørte at oljefondet investerte i landminer, i et firma i Singapore. Da hadde Norge akkurat startet den store kampanjen for å få et internasjonalt forbud mot landminer. Vi hadde gitt fredsprisen til Jody Williams. Vi var svært stolte av at det internasjonale samfunnet endelig hadde fått en internasjonal konvensjon som forbød et bestialsk og grusomt våpen som landminer. Så viste det seg at våre egne sparepenger var investert i et firma som produserte dette våpenet, som er forbudt etter FNs konvensjon. Først da startet snøballen så vidt å rulle, og flere så at det kanskje var nødvendig å tenke igjennom dette med etikken en gang til. Det startet altså en prosess som gjorde at det på et tidspunkt var mulig å få nedsatt dette utvalget ledet av professor Graver, som fastslo det historiske, nemlig at det var både ønskelig og mulig. Det betyr at for første gang vil det nå kunne være mulig å få en sammenheng mellom det som er Norges utenrikspolitikk, og den måten vi håndterer vår store rikdom på. La meg bare ta ett eksempel: Statsministeren har et prisverdig engasjement mot militærdiktaturet i Burma. Han har gjentatte ganger sagt at vi som privatpersoner ikke bør investere i selskap som investerer penger i noe som understøtter militærregimet i Burma. Samtidig har oljefondet, altså statens egne penger, investeringer i en rekke selskap som investerer i det samme landet. Denne dobbeltmoralen er det selvfølgelig over tid ikke mulig å leve med, nemlig at statens penger undergraver det som er offisiell norsk utenrikspolitikk. Dette vil vi etter dagens vedtak få en slutt på. Det betyr at det vil være mulig, i hvert fall på noen felt, å få en sammenheng mellom statens utenrikspolitikk og det som er investeringsporteføljen eller investeringsprofilen i oljefondet. Dette kan på mange måter sette en standard som kan bli historisk, fordi det vil skape en dynamikk innenfor kapitalismen, nemlig en etisk dynamikk som gjør at også andre etter hvert vil kunne komme inn på dette. Hvis den norske stat med sine tusen milliarder kroner kan gjøre dette, hvorfor kan da ikke Statoil gjøre det? Hvorfor kan ikke Hydro gjøre det? Hvorfor kan ikke Telenor gjøre det? Hvorfor kan ikke tyske, amerikanske, engelske og danske selskaper gjøre det? Det er jo først når de store pengene kommer i bevegelse at dette ut fra en etisk betraktning blir problematisk i styrerommene i de store multinasjonale selskap som oljefondet har investert i. Vi tror at dagens vedtak på mange måter vil sette standarden for hvordan man om få år vil håndtere penger i andre norske selskap, og kanskje over tid også i utenlandske selskap, der etikk blir kriteriet for det man velger å gjøre i styrerommet. Faren for å bli tatt med buksene nede av en voksende internasjonal opinion, av en våken presse, av politikere eller av NGO-er som kan henge ut firmaet og si: Se her, dette firmaet er det vi investerer sparepengene våre i. Det er det ikke snakk om, disse blodpengene vil vi ikke ha! Det er den dynamikken som vi forhåpentligvis har vært med på å starte i dag. Erfaringene viser også at etikk og butikk henger sammen. Det er ingen grunn til å tro at staten vil tape penger på å ha et etisk regelverk. Men om så var at staten faktisk tapte penger på å la være å investere i et selskap, så tror jeg hele det norske folk ville si: Takk de blodpengene vil vi ikke ha! Vi vil ikke ha pensjonspengene våre og oljepengene våre investert i selskaper som ikke har en etisk atferd. La meg også si det har et komikkens skjær over seg at vi i dag fremmer et forslag om at også tobakk skal inn i dette. Vi har en regjering som har gjort det til en merkesak å kjempe mot tobakk, og som har fått Stortingets støtte i dette. Da er det nesten litt vittig at Kristelig Folkeparti i dag vil stemme imot et forslag om at tobakk skal inngå i det som oljefondet ikke skal investere i. Vi kommer til å få rett i dette også. SV kommer til å vinne dette. Tobakksindustrien kommer til å være ute av dette i løpet av få år. Vi fremmer et forslag om det i dag. Vi vet vi blir nedstemt, og Kristelig Folkeparti blir tatt med buksene nede men la det bare være. Vi kommer tilbake til dette, og de skal få lov til å rette opp sin synd ved neste korsvei. I revidert budsjett har vi tre hovedprioriteringer. Den ene er kampen mot arbeidsledigheten, den andre er sykehusøkonomien, og den tredje er kommuneøkonomien. Jeg la merke til at Jan Tore Sanner skrøt veldig i stad av hvor mye bedre det gikk i næringslivet, men det må vel nærmest kunne betraktes som et sitatfusk når han da unnlater å ta med den ene setningen fra SSB, som dreier seg om arbeidsledigheten, der det står at «bedringen i arbeidsmarkedet er meget beskjeden». Vi kan altså se for oss at i hele perioden fram til 2007 vil vi ha høy arbeidsledighet over Det betyr at så lenge man tror at markedet alene skal skape arbeidsplasser, og at man ikke skal ha en aktiv stat, vil man ha en høy arbeidsledighet. Det vi fra SV ønsker, er at staten skal ta et aktivt ansvar for å bidra til at flere mennesker kan bruke sin arbeidskraft til gagn for seg selv og til gagn for fellesskapet. Heidi Grande Røys vil komme tilbake med utfyllende kommentarer om SVs sysselsettingspakke i sitt innlegg. Men perspektivet må jo hele tiden være dette: Det er vi som sitter her, som må prøve å få ledige hender i arbeid, for det viser seg at markedet alene ikke vil klare det. SV har foreslått ca. 1 milliard kr mer til sykehusene. Vi registrerer med tilfredshet at det i budsjettforliket er 0,5 milliarder, men vi er svært overrasket over at budsjettpartiene ikke har sett på dette med balansekravet. Det er nemlig balansekravet som til sjuende og sist vil gjøre at vi også i år vil få feriestengte sykehus, og også i år vil oppleve store nedskjæringer innenfor sykehussektoren. Det betyr at sykehusene er pålagt å dekke inn dette store akkumulerte underskuddet innen 2006, og at man også i år vil få akkurat den samme situasjonen som i fjor. Jeg er veldig overrasket over at Arbeiderpartiet ikke har sett dette og akseptert det. Den store gjeldsbyrden helse-

15 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 foretakene har, vil bli et stort problem og vil nødvendigvis gå ut over pasientbehandlingen. Vi er også overrasket over at det ikke ligger mer penger til kommunene i dette budsjettet. Og grunnen til det er følgende gitt den premiss at Stortinget i fjor høst, da vi vedtok det ordinære budsjettet, sa at kommunene skulle ha en skatteinngang som var en del av kommunenes inntekter: Skatteinngangen har blitt vesentlig lavere. Den har faktisk blitt flere milliarder kroner lavere enn det som var forutsatt. Men vi i Stortinget pålegger jo hele tiden kommunene nye oppgaver. Vi pålegger og forventer at kommunene skal løse oppgavene til beste for befolkningen, som vi hele tiden er i dialog med. Derfor er det spesielt å legge merke til at det altså ikke er lagt inn én krone ekstra til å bygge velferd i norske kommuner, verken i budsjettforliket eller i det opprinnelige forslaget fra Regjeringen. Det betyr at resten av dette året vil bli meget krevende i norske kommuner. Vi vil igjen stå overfor en situasjon som fører til at kommunene vil komme til Stortinget til høsten og si: Hør her, vi har simpelthen ikke penger til alle de lovpålagte oppgavene som Stortinget ber oss om å ivareta. Alt dette får SV til innenfor et strammere budsjett enn det Regjeringen har lagt fram. Det er kanskje litt morsomt for Regjeringen å registrere det. Vi mener det er riktig å ha en stram finanspolitikk nå, simpelthen fordi det ikke er det private forbruket vi ønsker å stimulere. Vi ønsker å stimulere fellesforbruket fellesforbruket som vil bygge velferd. Barnehagekameratene har funnet hverandre igjen i denne innstillingen med en viktig merknad og en påpeking til departementet av hva vi forventer at det kommer tilbake med til høsten. Dessverre har regjeringspartiene nå ramlet av. Regjeringspartiene var jo med på det store barnehageforliket, om enn motvillig. Nå har de klassiske barnehagekameratene gått sammen igjen om å gi et pålegg til Regjeringen om å komme tilbake i høstens budsjett med en detaljert gjennomgang av barnehageforliket. Barnehageforliket er en enestående suksess, men vi er bare halvveis. Barnehageforliket har gitt ny optimisme innenfor barnehagesektoren. Det gjør at mange nå har fått lavere foreldrebetaling, og vi har fått en utbygging i gang, om enn ikke så raskt som vi hadde håpet. Dette er derfor beskjeden fra stortingsflertallet til Regjeringen: Vi er nødt til å komme videre med barnehageutbyggingen. Barnehagereformen er bare halvveis. Vi er ikke i mål ennå, og det betyr at statusrapport og nye tiltak eventuelt må komme i statsbudsjettet til høsten. Det budsjettforliket som ble inngått, var meget beskjedent, om enn i riktig retning. Det dreier seg jo stort sett om oppretting av usosiale kutt som Regjeringen foreslår. Vi er glad for den retningen budsjettforliket gikk i, men jeg må nok tillate meg å si at det var svært beskjedne greier. Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag som SV har i innstillingen, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A) [11:37:17]: Eg synest Djupedal var visjonær i omtalen av dei etiske retningslinjene for oljefondet, men da budsjettforliket låg føre, brukte han uttrykket «smått», og no var det «beskjedent». Dersom ein vel å sjå litt positivt på dette, og samstundes bruker litt fotballspråk no i desse EM-tider, får eg eit inntrykk av at SV, og for så vidt òg Framstegspartiet, heiar veldig på Arbeidarpartiet i kampen mot regjeringspartia. Men forventningane og håpet er sannsynlegvis så store at vi får mest kjeft for at sigeren ikkje blei større, i staden for å få kreditt for alle dei måla vi undervegs har scora. Vi har oppnådd ei styrking av Aetat med arbeidsplassar, noko m.a. SV har vore veldig oppteke av i Dokument nr. 8-forslaget om tiltak mot arbeidsløyse. Vi har styrkt sjukehussektoren med 500 mill. kr, og vi har greidd å reversere mesteparten av kutta på alt som har med nyskaping, næringsutvikling og innovasjon å gjere. Er dette smått, må eg da spørje representanten Djupedal eller er det uttrykksforma som kanskje gjer at det blir litt smått? Øystein Djupedal (SV) [11:38:39]: Det er klart at vi har en regjering som ikke har noen ambisjoner på vegne av fellesskapet. Vi har en regjering som har som hovedpolitikk «hands off» og ikke «hands on». Det er klart at det betyr at ting humper videre. Det forliket Arbeiderpartiet har inngått, er et forlik som går i riktig retning. Det har vi gitt honnør for. Men jeg tror nok at det i mine år på Stortinget ikke er inngått et forlik som er mer beskjedent i økonomisk omfang, og der innholdet stort sett dreier seg om å rette opp de seirene som Arbeiderpartiet vant i den ordinære budsjettbehandlingen. Så kommer Regjeringen og kutter i det, og så får Arbeiderpartiet dyttet noen av pengene tilbake. Ære være Arbeiderpartiet for det. Men det er vanskelig å si at dette var noe annet enn puslete, beskjedent eller smått. Men det er klart at jeg registrerer, og det skal Arbeiderpartiet på en måte ha honnør for, at de nå reviderer et budsjett de selv har gått inn for, og de har fått en regjering som har en grunnleggende annen tilnærming til fellesskapet, til å akseptere noen påplusninger på viktige områder. Det skal de ha. Men det er klart at denne regjeringen har en dagsorden som er veldig forskjellig fra det Arbeiderpartiet og SV har. Rudihagen har rett i at vi forhåpentligvis sammen skulle klart noe langt bedre enn det Arbeiderpartiet har fått til sammen med Regjeringen. Svein Flåtten (H) [11:40:11]: En aktiv stat skal løse sysselsettingsproblematikken, sier representanten Djupedal. Men det er vel fortsatt slik at for å få færre ledige må det skapes nye arbeidsplasser. Det er det neppe noen uenighet om. Regjeringens politikk går nettopp ut på det, bl.a. ved å gi betydelige skattelettelser til næringslivet. Men representanten Djupedal har både i saken om skattereformen og senere sagt at skattelettelser ikke betyr noe

16 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin for verdiskapingen. Tvert imot, i forslaget til budsjett for det året som ligger her, vil man heve skattene med 3,4 milliarder kr. Mitt spørsmål til representanten Djupedal er da, bare for å bli hjulpet på vei til å forstå: Hvorfor er det bedre for de ledige som trenger nye arbeidsplasser at næringslivet får ytterligere byrder i form av betydelige skatteøkninger, slik SV metodisk og regelmessig går inn for, enn at skattekostnadene for norsk næringsliv reduseres? Øystein Djupedal (SV) [11:41:25]: Representanten Flåtten kan nok ikke ha lest vårt alternative budsjett særlig nøye, for han ville da sett at næringslivet får lettelser med SV. Vi foreslår flere omfattende næringslivslettelser som bl.a. går på bedre avskrivningsmuligheter og lavere arbeidsgiveravgift. Men vi mener faktisk, og det tror jeg nok store deler av næringslivet også vil være enig i, at det er mange rammevilkår som er viktigere enn bare skatt alene. Regjeringen har et ensporet fokus: Bare vi får lav nok skatt, så er sikkert næringslivet fornøyd. Men næringslivet blir aldri fornøyd av lav skatt. Historisk viser det seg at de nasjoner som har bygd opp en samfunnskontrakt mellom næringsliv, stat og borger, er de som har kommet lengst også i å utvikle et robust og godt næringsliv. Poenget er at vi er de beste til å understreke akkurat dette. Dette dreier seg om en kontrakt der næringslivet selvfølgelig må bidra, som vi må bidra, til å bygge barnehager og skoler og alt dette er ting næringslivet også får igjen. Derfor forbauses vi over at man f.eks. i dette budsjettet foretar kutt på forskning og kutt på innovasjon, som er noe av det staten må bidra med for å få næringslivet til å vokse, og for å få ledige hender i arbeid. Per Erik Monsen (FrP) [11:42:53]: SV har vært flinke til å profilere seg som jernbanepartiet, og vært mindre entusiastiske til veibygging. Fremskrittspartiet har en helt annen prioritering, men nok om det. Også i dagens innstilling har SV flere forslag om jernbane, særlig når det gjelder godstrafikk. Det er derfor litt overraskende at SV aksepterer den store økningen i kjøreveisavgift for Gardermobanen. Prismodellen for Flytoget viser at den økningen vil redusere antall reisende med pr. år. Økningen i avgiften går langt utover det Jernbaneverket selv har bedt om, og det gis i tillegg tilbakevirkende kraft. Fremskrittspartiet går imot deler av økningen, Senterpartiet går imot hele, mens SV aksepterer den. Hvorfor? Øystein Djupedal (SV) [11:44:00]: I tider med stor arbeidsledighet og mange ledige hender er det viktig å bygge ut infrastrukturen i et land. Vi satser massivt på jernbane. Jernbanen har gjennom mange, mange år vært forsømt. Det betyr at vi har en jernbane som ikke er god nok eller konkurransedyktig nok, ikke fordi de mange som jobber innenfor jernbanen, ikke ønsker at det skal bli bra, men simpelthen fordi materiellet er for dårlig, skinnegangen er for dårlig det er rett og slett forsømmelser gjennom mange år som gjør at vi ikke har lyktes med å få opp jernbanen som et alternativ, for mange, til biltrafikk. I vårt alternative budsjett finner vi på ny plass til store investeringer innenfor jernbanesektoren for å bedre infrastrukturen for dette kollektivmiddelet, og også for å få ledige hender i arbeid. Vi har altså over ledige bygg- og anleggsarbeidere i Norge som bare står der og lurer på: Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare noen gi meg en jobb? Det er det vi prøver å gjøre. Det betyr at dette har vært vårt fokus. Vi har hørt hva de fra Flytoget sier, at dette sannsynligvis vil føre til 10 kr i økt billettpris. Vi mener at det hadde vært en riktigere satsing innenfor jernbanesektoren å satse på å bygge ut infrastrukturen enn å gå på billettprisen på Flytoget. Bjørg Tørresdal (KrF) [11:45:11]: Nå er det sånn at SV er grunnleggende uenig i kontantstøtten og derfor foreslår å fjerne kontantstøtten over natten, fra 1. august. SV vet veldig godt at blant kontantstøttemottakerne er det studenter, det er aleneforeldre, det er familier med en annen bakgrunn, som kommer fra andre land, det er lavinntektsgrupper i fleng. Vi vet at kontantstøtten virker sosialt utjevnende. Det vet SV også. Like fullt foreslår de fra den ene måneden til den andre å ikke ta hundrelapper, men å ta tusenlapper fra disse småbarnsfamiliene. Det å ta over kr i måneden fra en familie er mye mer dramatisk enn å ta noen hundrelapper på et egenandelskort. Er det sånn at SV uten å blunke kan ta fra disse gruppene, fordi SV er prinsipielt uenig i innretningen på støtten? Og er det sånn at det er mye viktigere å hjelpe småbarnsfamiliene, uansett om de har lav eller høy inntekt, når det gjelder barnehage, enn å hjelpe dem som har en stram økonomi og små barn, og som velger kontantstøtte? Er det sånn at SV vil hjelpe bare på sine egne premisser? Øystein Djupedal (SV) [11:46:32]: Jeg er lei meg for at regjeringspartiene i denne innstillingen har valgt ikke å være med på den storstilte satsingen på barnehager som SV tok initiativet til. Etter omfattende forhandlinger i fjor ble de med, heldigvis, så det betyr at det i utgangspunktet var et enstemmig storting som stod bak satsingen på barnehager. Nå hopper Regjeringen av, og det er jeg lei meg for. Det betyr at dette nok en gang vil være Stortingets reform, og at det er Stortinget som sørger for denne storstilte satsingen på barnehager som SV har satset på. Det er vår hovedprioritet. Og det bør ikke overraske noen at SV er imot kontantstøtten. All erfaring med kontantstøtten tilsier at de mål som man hadde satt seg, ikke er oppnådd, nemlig mer likestilt samvær med barna ved at en av foreldrene da skulle få mulighet og økonomi til å være hjemme. Vi er imot kontantstøtten, vi mener at den skal avvikles. I dette reviderte budsjettet foreslår vi på nytt som vi har foreslått en rekke ganger før, og som også Arbeiderpartiet foreslår at disse pengene skal gå til andre deler av budsjettet enn til kontantstøtte. Det betyr at vi ønsker å gå videre på den veien, som stortingsflertallet har gått inn for, og som Regjeringen var med på: Det vi

17 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 har bruk for nå framover, er å bygge ut barnehageplasser til alle som har bruk for det, til en overkommelig pris. Morten Lund (Sp) [11:48:02]: I 2003 ble 667 mill. kr i gaver til frivillige organisasjoner trukket fra på selvangivelser. Det er en stor økning fra de 10 mill. kr som ble gitt med den gamle grensen for fradrag. Det viser at skatteincentiv virker. Senterpartiet var positive til den utvidelsen, SV var negative. I løpet av 2003 fikk langt flere organisasjoner godkjennelse til å ta imot slike gaver, bl.a. kan alle idrettslag og alle musikkorps nå få slike gaver. Nå står kampen om å få godkjent gaver med skattefradrag til lokale lag uten landsomfattende overbygninger, og Regjeringen vil begrense utvidelsen til lag med religion og livssyn som arbeidsfelt. Senterpartiet foreslår å fjerne denne begrensningen. Hvorfor vil ikke SV bidra til at de som driver frivillig arbeid på lokalplanet, skal få det litt lettere? Øystein Djupedal (SV) [11:49:16]: I likhet med svært mange hjelper jeg og min familie mange lag og organisasjoner gjennom frivillige bidrag. Dette gjør jeg fordi jeg synes det er verdifullt, og fordi de gjør et verdifullt arbeid som jeg ønsker å støtte. Jeg synes det er positivt at man bidrar til lag og organisasjoner osv. man ønsker å gi penger til, men jeg har egentlig aldri forstått hvorfor staten skal sponse eller subsidiere det. Det at man ønsker å bidra på dugnad eller være med på idrettslaget eller gi penger til Amnesty, er jo enestående. Men denne koblingen, at dette med å gi penger skal være skattemotivert som ordningen i utgangspunktet er at det skal ligge skattemotivasjon i bunnen, har jeg vanskelig for å forstå og vanskelig for å akseptere. Å bruke penger på frivillige organisasjoner er veldig bra. Denne posten har SV fått økt betydelig gjennom endring av tippenøkkeltilskuddet, noe som gjør at frivillige lag og organisasjoner nå får en helt annen mulighet til økonomisk støtte enn før. Dette er en objektiv måte å tildele penger på. Skattemodellen vil føre til en total skjevfordeling når det gjelder hvem som faktisk mottar penger, og hvem som ikke mottar penger, alt etter hvem som er flinkest til å samle inn. Og jeg tror også Morten Lund vil være enig i at det ikke er kriteriet for hvem som skal få dette. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:50:48]: Når revidert nasjonalbudsjett i dag vert vedteke, legg me bak oss endå ein etappe i utøvinga av regjeringa Bondevik II sin økonomiske politikk. Hovudføringa i Regjeringa sitt forslag til revidert var kamp for arbeidsplassar og styrking av velferdstilbodet, særleg innanfor helsesektoren. Gjennom ein ryddig avtale med Arbeidarpartiet vert desse hovudføringane stadfesta og kan setjast ut i livet. Uttrykket eller namnet revidert nasjonalbudsjett er vel ikkje det som reint umiddelbart vekkjer dei sterke ovasjonane. Revidert nasjonalbudsjett skal først og fremst vera nødvendige justeringar i det vedtekne budsjettet. Det hindrar likevel ikkje at dei vedtaka som vert gjorde i revidert, er viktige for mange enkeltmenneske, grupper og bedrifter. Den store utgiftsveksten i trygdeordningane har gjort behandlinga av revidert ekstra utfordrande. Likevel er det funne plass til viktige prioriteringar. Helsesektoren og rusomsorga er styrkt. Politiet har fått over 100 mill. friske kroner. I Kristeleg Folkeparti gler me oss over at ordninga med gåvefrådrag vert utvida, slik at trussamfunn utan nasjonalt omfang og tilsvarande ikkjereligiøse livssynsorganisasjonar kjem inn under ordninga. Eit av dei fremste måla til Regjeringa er at den økonomiske politikken skal leggja grunnlaget for ny vekst, for gjennom dette å ta vare på eksisterande arbeidsplassar og skapa nye. Dette er m.a. gjort gjennom budsjett som har lagt grunnlag for både lågare rente og redusert kronekurs. Behandlinga av revidert nasjonalbudsjett i dag er eit nytt steg for å vidareføra det som alt er oppnådd gjennom denne politiske linja. Me ser no at fleire delar av næringslivet rapporterer om optimisme og ønskjer å tilsetja fleire. Arbeidsløysa ser ut til å verta nesten ein halv prosent lågare enn det som vart lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for Tidlegare erfaringar viser at i starten på ein oppgangskonjunktur er næringslivet varsamt med å tilsetja folk. Men etter kvart som oppgangskonjunkturen festar seg, aukar sysselsetjingsveksten. Kristeleg Folkeparti er glad for at me fann fram til gode løysingar saman med Arbeidarpartiet. Avtalen med Arbeidarpartiet var ryddig, og har skapt ro i økonomien ryddig fordi også budsjettet for 2004 er gjort opp ved ein avtale med Arbeidarpartiet, og ro fordi dette gjev viktige signal om stabilitet i den økonomiske politikken. Teikneseriar kan av og til gje treffande skråblikk på livet. I serien «Tommy og Tigeren» seier Tommy at «et godt kompromiss gjør alle like misfornøyde». Sjølv om det er godt sagt og nok har sanningsgehalt også her på huset, vil eg med tyngd hevda at avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet er ein godt balansert avtale. Det er ein avtale som tek vare på heilskapen i økonomien, samstundes som han inneheld viktige einskildtiltak innan sysselsetjing, helse, forsking og fornying. Statens petroleumsfond er, og vil vera, ein viktig del av finansieringa av den norske velferdsstaten. Ved utgangen av året er størrelsen på fondet om lag milliardar kr og me veit at fondet vil veksa ytterlegare i åra som kjem. Petroleumsfondet er stort også i internasjonal samanheng. Det fører med seg eit særleg ansvar når det gjeld forvalting. Plasseringa av fondsmidlane i utlandet kan medverka til haldningar og handlingar som både moralsk og etisk er forkastelege, eller for å seia det på ein meir folkeleg måte: Me kan risikera at vår velferd vert ein del av andre si ulukke. Derfor er det svært Trykt 1/6 2004

18 2004 Forhandlinger i Stortinget nr juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 3517 (Sørfonn) viktig at Regjeringa no innfører etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Dette er eineståande i verdssamanheng. Gjennom filtrering, uttrekksmekanismar og eigarskapsutøving vert det òg gjeve effektive verktøy for å oppfylla dei etiske retningslinjene. Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet er ein viktig siger for alle som er opptekne av solidarisk forvalting og ei meir rettferdig verd. Det føreliggjande forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2004 er ei vidareføring av Regjeringa sin økonomiske politikk for arbeidsplassar, for velferd og for fornying. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A) [11:55:45]: Kristeleg Folkeparti var lukkelege i haust då regjeringspartia inngjekk budsjettavtale med Arbeidarpartiet, fordi det då vart meir pengar til verdiskaping, til å få fleire folk i arbeid, til helse og så hindra det ein del usosiale kutt. Så kom revidert budsjett, og finansministeren og Regjeringa kutta akkurat på desse områda som vi fekk fleirtal for i lag med Kristeleg Folkeparti i haust. Jan Tore Sanner bekrefta nettopp at det var ei vilja utvikling å kutta i desse postane. Men ved hjelp av den avtalen som Arbeidarpartiet og regjeringspartia har inngått no i vår, klarar vi å retta opp igjen desse skeivheitene når det gjeld verdiskaping, arbeid og helse, noko som er heilt nødvendig. Eg følte nok at Kristeleg Folkeparti og Sørfonn var fornøgde med dette, og eg høyrer her at det er ulike vurderingar i Regjeringa og regjeringspartia av om desse tinga er viktige. Men er det slik at revidert budsjett har vorte betre og Kristeleg Folkeparti lukkelegare etter dette forliket? K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:57:08]: Målet på lukke er det ikkje alltid så godt å ha tydelege parametrar på, men i Kristeleg Folkeparti er me svært nøgde med at me har fått ein budsjettavtale som gjer at Regjeringa sin politikk for nyskaping, innovasjon, arbeidsplassar og gode velferdstilbod kan vidareførast. Ei sjansesegling ved såkalla slalåmkøyring i Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett ville ha skapt ei heilt anna uvisse. Sett på denne bakgrunnen er me lukkelege. Så vil eg igjen presisera at det ikkje er grunnlag for å hevda at løyvingane til forsking og utvikling osv. har gått ned. Me ligg veldig høgt. Me er omtrent på opptrappingsplanen. Me har i regjeringsperioden vår auka dette med milliardbeløp, i tillegg til at SkatteFUNN-ordninga er særs vellukka. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:58:24]: Representanten Sørfonn snakkar ivrig om dei gode løysingane, som han seier, som regjeringspartia og Arbeidarpartiet har kome fram til. Eg vil peika på ei av desse løysingane som dei har kome fram til, ein auke i rettsgebyret frå 740 kr til 845 kr. Det er altså ein auke på 14 pst. Dette vil også gi nesten 100 mill. kr meir til staten. Då er det interessant å sjå på kven som må betale denne rekninga. Faktum er at ein veldig stor del av denne rekninga blir betalt av dei som har økonomiske vanskar. Dersom f.eks. eit pengekrav på kr fører til eit tvangssal, vil dette medføre at staten no tek seg betalt for ca kr altså ein auke på kr, som blir ei ekstra belasting for dei som har dårleg råd. Då er mitt spørsmål: Synest representanten Sørfonn det er greitt at det er Fattig-Noreg som betaler rekninga for salderinga av nasjonalbudsjettet? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:59:42]: Det er ikkje rett at det er Fattig-Noreg som betalar rekninga, for ikkje noka regjering har gjort så mykje for å kjempa mot fattigdom, både heime og ute, som nettopp vår regjering. Når Regjeringa føreslår ein auke i m.a. rettsgebyret, har det samanheng med at ein skal skaffa inndekning for ulike velferdstiltak og andre gode som må finna si løysing i budsjettet. Her må eg berre innsjå at regjeringspartia, inklusiv Kristeleg Folkeparti, og Framstegspartiet er grunnleggjande usamde. Framstegspartiet løyser alle problema med å bruka meir pengar frå oljefondet osv., medan me har ei heilt anna tilnærming til dette. Me meiner og har òg faglege belegg for at det ville føra til at økonomien vår ville bli øydelagd, skadelidande. Derfor må me frå tid til anna gripa til avgiftsauke. Øystein Djupedal (SV) [12:01:01]: Kristelig Folkepartis forhold til etiske retningslinjer for oljefondet har vært en studie i dobbeltkommunikasjon gjennom mange år. De var altså imot i den innstillingen der finanskomiteen vedtok at det skulle opprettes. Så snudde man i salen, åpenbart fordi det var for pinlig, men man hadde jo ikke snudd hvis det ikke allerede var flertall i utgangspunktet. Det var mange anledninger tidligere til å prøve å være med på dette, men de valgte å ikke være med, sannsynligvis litt motstrebende, fordi det var Høyre som hadde makten, og som bestemte at det fikk de ikke lov til å være med på. Men i dag får vi heldigvis vedtatt denne typen etisk regelverk. Det som da er interessant å legge merke til, er at man velger å ikke være med på å inkludere tobakk i dette tobakk, som Kristelig Folkeparti har hatt som sin merkefiende, som de har brukt så mye krefter på de har sågar fått Stortinget til å vedta den mest vidtrekkende røykelov i verden. Likevel kan man fremdeles mene at det er greit at vi investerer over 4 milliarder norske kroner i de store internasjonale tobakkselskapene, som det er svært enkelt å trekke seg ut av, svært enkelt å administrere. Kristelig Folkeparti velger altså nok en gang å ha den samme dobbeltmoralske holdning til dette som man har hatt fra dag én. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:02:18]: Det er betydeleg empirisk belegg for at når nokon har jobba fram ei S

19 juni 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin 2004 god løysing, melder det seg mange på banen etterpå for å ta æra for det som har skjedd, utan at dei har medverka så synderleg mykje og teke ansvar. Øystein Djupedal og SV er ikkje noko unntak i så måte, snarare tvert om. Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfondet og tobakk, veit representanten Djupedal at Bondevik I-regjeringa hadde eit forslag om dette der regjeringspartia og SV stod i lag og vart nedstemde i Stortinget. Graver-utvalet har vurdert tobakk i høve til dei etiske retningslinjene. Dei har vurdert for og imot og har konkludert med at dei i denne omgang ikkje ville føreslå det. Dette har Regjeringa følgt opp. Men med dei mekanismane som ligg i både uttrekk og filtrering osv., er det ikkje noko i vegen for at ei uetisk, umoralsk investering i tobakksindustri òg fell innafor der, anten det er filtrering eller uttrekk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:03:42]: Det er eit prekært behov for eit betre vedlikehald av mange kyrkjer. Kommunane har ansvaret, og det vekte stor undring då kommunane fekk eit rundskriv med påminning om akkurat det. Det er ikkje mangel på kunnskap og vilje, det er mangel på midlar som gjer at situasjonen er slik. Senterpartiet føreslår i denne innstillinga ei låneordning til oppussing av kyrkjebygg, i fyrste omgang på 500 mill. kr, etter same modell som låneordninga for skulebygg som ein så langt har positive erfaringar med. Enkelte i Kristeleg Folkeparti har teke til orde for å riva kyrkjer. Er det den generelle holdninga i Kristeleg Folkeparti? Eller er det slik at dei skuvar dette spørsmålet føre seg, slik som statsråden gjer no for tida? Kan Kristeleg Folkeparti tenkja seg å følgja opp eit forslag om ei låneordning for å få noko gjort og sikra eit betre vedlikehald? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:04:54]: Representanten Meltveit Kleppa peikar på ei veldig aktuell problemstilling, som mange har nær inn på livet. Det finst nok ikkje enkle løysingar på dette. Ei låneordning kan vera éi løysing. Eg oppfatta det som eit forsøk på å vera morosam og ikkje seriøs, då nokon snakka om å riva kyrkjer. Eg hugsar den debatten, og det er vel ei litt romsleg fortolking, for å seia det slik, av det som vart sagt. Realiteten er at me ikkje har for mange kyrkjer, men plasseringane kan nok diskuterast, kvar dei kyrkjene ligg. Korleis ein skal ta vare på kyrkjene, som både er kulturskattar og gudshus, og halda dei ved like på ein forsvarleg måte, er ei utfordring som Regjeringa og statsråden heilt klart kjem til å sjå nærmare på. Men eg kan ikkje her og no seia at dette skal løysast på den eller den måten. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [12:06:09]: Revidert nasjonalbudsjett er også et forspill til neste års budsjett. Arbeiderpartiet har allerede gjort klart at vi vil bedre skoletilbudet, bygge ut eldreomsorgen og styrke helsetjenesten. Derfor vil vi styrke kommunesektorens økonomi. Regjeringen varsler det motsatte. De velger det motsatte, et opplegg som vil gi dårligere skoletilbud og dårligere eldreomsorg. Regjeringen velger skattelette istedenfor velferd. Mener representanten Sørfonn det er rimelig at Regjeringen bevisst legger opp til å svekke velferdstilbudet på disse områdene og la skolebarn og eldre betale for skattelettelsene? Eller er han enig med sitt partis fylkesleder i Troms, Gerd Kristiansen, som sier: «Det moralsk riktige må være å kutte ut de forslagene som søker å tilfredsstille de private lommebøkene. Bygg heller opp de offentlige velferdsgodene». Hva mener Sørfonn? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:07:18]: Nei, sjølvsagt legg ikkje vår regjering opp til å svekkja velferdstilbodet, og all politisk handling viser det motsette. Nettopp derfor har kommunesektoren under vår regjering fått ei betydeleg styrking. Me veit at for inneverande år svikta skatteanslaget, men samtidig veit me at anslaget for prisveksten for kommunal tenesteyting, den såkalla deflatoren, er redusert med ¼ prosentpoeng til 3 pst., som ei følgje av lågare lønsvekst i Me veit òg at den anslåtte inntektstveksten for kommunesektoren i 2004 vert den høgaste sidan 1997, som ei følgje av gode opplegg gjennom budsjettbehandlingane. Sjølv om me ser at kommunesektoren har behov for ytterlegare midlar, er det ikkje grunnlag for å seia at ein ikkje har ytt noko til denne sektoren. Snarare tvert imot, inga regjering har gjort meir for kommunesektoren enn vår. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Morten Lund (Sp) [12:08:54]: Landet trenger en ny, næringslivsvennlig flertallsregjering. Fylkesordfører Bergsaker i Rogaland representerer Høyre. Ifølge Stavanger Aftenblad filleristet han Regjeringens kraftige innovasjonskutt i fylkestinget. Han sier at «regjeringens forslag kan minne om et kortsiktig behov for budsjettinndekning som løses på bekostning av det vi skal leve av i tiårene som ligger foran oss». En treffende beskrivelse som sammenfatter svært mange bekymrede innspill til finanskomiteen! Slik har det vært hele tiden under denne regjeringen. Den passive og næringsfiendtlige økonomiske politikken har en prislapp som etter hvert blir svært tydelig. I denne omgangen er den økt med 4,5 milliarder kr i form av økt trygdeutgift og skattesvikt. Enn om de milliardene kunne vært brukt aktivt for å få folk i varig og verdiskapende arbeid. Det er sløsing ikke å følge en slik linje! Hvor stor må regningen bli før Regjeringen lærer? Senterpartiets budsjettopplegg for 2004 ville gitt grunnlag for årsverk i økt sysselsetting, årsverk innenfor skole og omsorg, i vegsektoren, i bygg og anlegg og i privat sektor for øvrig. Vi brukte 3,7 milliarder kr utover Regjeringens budsjettbalanse. Fordi Regjeringen nekter å følge en slik sysselsettingslinje, pøser den nå på med 4,5 milliarder oljekro-

20 18. juni 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv ) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin ner for å dekke tap, pluss at egenandeler og gebyrer økes og viktige bevilgninger kuttes. Budsjettpartnerne har blitt enige om at situasjonen krever at det brukes ytterligere 700 oljemillioner, totalt 5,2 milliarder kr mer enn det som var det absolutt maksimale for fem måneder siden 1,5 milliarder kr mer enn Senterpartiets balanse, som ble kalt for totalt uansvarlig. Hvor er de uløste oppgavene og mulighetene for verdiskaping som kan gi folk arbeid fort? Hvilke tap kan vi oppleve hvis vi ikke får en aktiv næringspolitikk? Senterpartiet har tenkt etter de linjer også i dette budsjettforslaget. Vi har ikke glemt vinterens debatt om kirker som forfaller, og vil ha en låneordning tilsvarende den vi har for skolebygg. Vi ser at kommunesektoren har et svært gap mellom oppgaver og økonomi. Gapet er økt på grunn av skattesvikten. Vi vil bevilge 700 mill. kr for å kompensere det tapet. Med Regjeringens opplegg for sektoren kan mange med jobb i skole og eldreomsorg måtte sies opp. I forhold til Regjeringens forslag øker Senterpartiet satsingen på forskning, næringsutvikling og tiltaksarbeidsplasser med mill. kr. Dette er 1,3 milliarder kr mer enn i den inngåtte avtalen. Vi bruker 580 mill. kr på veginvesteringer og 500 mill. kr til en distriktsrettet låneordning. SND bidrog til å skape fem nye arbeidsplasser for hver million de fikk. I vår næringssatsing inngår også en reduksjon i bedriftenes gebyr til Mattilsynet med 100 mill. kr. Det er meningsløst at vi skal være på Europa-toppen i slike gebyr. Vi hadde ventet å få støtte til dette fra bl.a. Arbeiderpartiet. I bladet Kjøttbransjen fra i vinter siteres partiets næringspolitiske talskvinne Aud Gaundal: «Jeg håper og tror at behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai vil bidra til en tilbakeføring av de rundt 100 mill. kr som denne bransjen mistet i forbindelse med budsjettforliket i fjor.» Som kjent har Arbeiderpartiet vært med på de to aktuelle budsjettavtalene. Permitteringsreglene må være mer langsiktige enn seks måneder. Vi vil ha 42 ukers periode og tre dagers lønnsplikt som permanent ordning. Senterpartiet plusser på 1 milliard kr til helseforetakene og opptreningssentrene, slik et stort flertall lovet den dagen revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Det var faktisk et krav fra hele opposisjonen den dagen. Veksten i norsk økonomi er nå like stor som i sentrumsregjeringens glanstid. Men veksten er forbruksdrevet og gir få nye jobber. Statistikken viser reduserte investeringer i næringslivet. Husholdningenes kjøpekraft øker mye: pluss 7 milliarder kr på grunn av lavere rente og 110 milliarder kr på grunn av økte lån det siste året. Salget av biler er rekordstort. Prisene på boliger og hytter er rekordhøge. Det offentlige har så dårlig råd at Regjeringen kutter i bevilgningene til sikkerhetsopplæring for fiskere og til å markedsføre norske reiselivsmål i utlandet. Det er fordi dens hovedmål er å gi enda mer privat kjøpekraft gjennom skattelette. Senterpartiet mener at dette er en politikk som raskt vil bygge ned norsk produksjon og gi oss en permanent høgere ledighet. Mulighetene til å utvikle nye arbeidsplasser blir dårligere. Denne politikken sikrer ikke det vi skal leve av i de neste tiårene. Det er ikke på dette viset framtidens pensjoner sikres best! Jeg skal herved få sette fram Senterpartiet forslag. Jeg ber også om å få rette opp en feil i Innst. S. nr På side 232 spalte to nederst skal Senterpartiet ut av merknadens åtte siste linjer, men være med på forslaget på neste side. Det handler om Tausambandet i Rogaland. Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslag han selv refererte. Korrigeringen i innstillingen er hermed registrert. Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [12:14:29]: Jeg lyttet med interesse til Morten Lunds innlegg og beskrivelsen av Senterpartiets budsjett, for det budsjettet er ganske ekspansivt. Men jeg legger merke til visse merknader som Morten Lund har skrevet i innstillingen. Senterpartiet frykter at et lavt rentenivå ser ut til å bli videreført, og det kan føre til, skriver Senterpartiet, en sterk stimulans i norsk økonomi. Det synes jeg ikke samsvarer med det Morten Lund sa i sitt innlegg. Det står videre i komitemerknaden fra Senterpartiets side at det norske arbeidsmarkedet viser tegn på hysterese-effekter. Det er en betegnelse jeg må ha en dypere forklaring på. Menes det at det er hysterese-effekter Senterpartiet legger inn i sitt budsjett nå når de skal øke det med så mange arbeidsplasser som de regner med? Morten Lund (Sp) [12:15:56]: Arbeiderpartiets bekymring for ekspansiviteten i vårt budsjett, er jeg litt lei meg for. Det er synd at vi ikke kunne bli enige om at vi akkurat nå, disse årene etter at den nye regjeringen greide å kjøre næringslivet i Norge nærmest i grøfta, over offentlige budsjetter skulle kunne bidra med noen milliarder mer og med tro på det å stimulere og hjelpe dem som kan skape nye arbeidsplasser med statlig støtte, slik at SND, eller Innovasjon Norge, som det nå heter, kan si ja i stedet for nei. Det hjelper litt, det som Arbeiderpartiet har gjort, men det hjelper ikke nok, og det har vi nå etter hvert erfaring for. Det lave rentenivået har ikke fått bedriftene i Norge til å investere mer. Investeringene har gått dramatisk ned i 2002 og 2003, og ennå har de ikke begynt å vokse. Det burde vi være bekymret for. Det trengs noe mer enn en ekspansiv pengepolitikk for å få maskineriet i gang igjen. Det ser vi. Per Erik Monsen (FrP) [12:17:25]: Representanten Lund sa noe interessant i begynnelsen av sitt innlegg. Han sa at Norge trenger en ny og mer næringsvennlig regjering. Nå er det jo et regjeringsalternativ som har stått fram i det siste. Mitt spørsmål er: Hvordan ser representanten Lund for seg at en regjering med et sterkt SV vil være i stand til å føre en mer næringsvennlig politikk, og på hvilke områder ser han da for seg forbedringer?

Innst. S. nr. 137 (2001-2002)

Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innst. S. nr. 137 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om å forlenge dispensasjonen fra forhøyelse av vektgrensen fra 5

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr.347/03/rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 35/03 Folkehøgskolebladene 16.

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader

1. Sammendrag. 2. Komiteens merknader Innst. X S (2015 2016) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kirsti Bergstø om å sikre full behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget slik sakens

Detaljer

Møte torsdag den 8. desember kl. 13.52. President: Sigvald Oppebøen Hansen. Dagsorden (nr. 7):

Møte torsdag den 8. desember kl. 13.52. President: Sigvald Oppebøen Hansen. Dagsorden (nr. 7): 2005 8. des. Endringer i folketrygdloven og permitteringslønnsloven 43 Møte torsdag den 8. desember kl. 13.52 President: Sigvald Oppebøen Hansen Dagsorden (nr. 7): 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen

Detaljer

Innst. S. nr. 45. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:102 (2007 2008)

Innst. S. nr. 45. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:102 (2007 2008) Innst. S. nr. 45 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:102 (2007 2008) Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Innst. S. nr. 266. (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Dokument nr. 8:101 (2002-2003)

Innst. S. nr. 266. (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Dokument nr. 8:101 (2002-2003) Innst. S. nr. 266 (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Dokument nr. 8:101 (2002-2003) Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill-Marta

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Innst. O. nr. 30. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:60 (2003-2004)

Innst. O. nr. 30. (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:60 (2003-2004) Innst. O. nr. 30 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:60 (2003-2004) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og Magnhild

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

2439 om rett til innsyn i overvåkingspolitiets arkiver fram til 31. des. 2003

2439 om rett til innsyn i overvåkingspolitiets arkiver fram til 31. des. 2003 2003 Em. 27. mars Forslag fra repr. Haga og Skjørestad om å gjeninnføre den midlertidige loven 2439 Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. Sak nr. 6 Innstilling fra justiskomiteen om

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Innst. S. nr. 259. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:81 (2004-2005)

Innst. S. nr. 259. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:81 (2004-2005) Innst. S. nr. 259 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:81 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Heikki Holmås, Bjørn

Detaljer

Innst. S. nr. 102 (2001-2002)

Innst. S. nr. 102 (2001-2002) Innst. S. nr. 102 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen om tiltak for like drivstoffpriser i hele landet Dokument nr. 8:35 (2001-2002) Til Stortinget

Detaljer

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien

Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. S. nr. 98. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 20 (2007-2008)

Innst. S. nr. 98. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.prp. nr. 20 (2007-2008) Innst. S. nr. 98 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen St.prp. nr. 20 (2007-2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringar i statsbudsjettet 2007 under Barne-

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer

Innst. O. nr. 33. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen. Ot.prp. nr. 13 (2003-2004)

Innst. O. nr. 33. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen. Ot.prp. nr. 13 (2003-2004) Innst. O. nr. 33 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 13 (2003-2004) Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget

Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Sosial- og omsorgsutvalget Møtedato: Onsdag 09.06.2010, Tidspunkt: fra kl. 18:00 til kl. Møtested: Fredrikstad rådhus, møterom Formannskapssalen, 2. etg Fra til saksnr.:

Detaljer

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 278 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:78 S (2010 2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Innst. O. nr. 50. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå kommunalkomiteen. Ot.prp. nr. 15 (2002-2003)

Innst. O. nr. 50. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå kommunalkomiteen. Ot.prp. nr. 15 (2002-2003) Innst. O. nr. 50 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget frå kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 15 (2002-2003) Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012)

Innst. 252 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Prop. 72 L (2011 2012) Innst. 252 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 72 L (2011 2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013)

Innst. 142 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:9 S (2012 2013) Innst. 142 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:9 S (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Møte onsdag den 28. april kl. 10. President: J ø r g e n K o s m o

Møte onsdag den 28. april kl. 10. President: J ø r g e n K o s m o 2004 28. april Muntlig spørretime 2549 Møte onsdag den 28. april kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o Dagsorden (nr. 74): 1. Spørretime muntlig spørretime ordinær spørretime (nr. 16) 2. Referat Presidenten:

Detaljer

Innst. 39 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. St.prp. nr. 101 (2008 2009)

Innst. 39 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. St.prp. nr. 101 (2008 2009) Innst. 39 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen St.prp. nr. 101 (2008 2009) Innstilling fra næringskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Innst. S. nr. 271 (2001-2002)

Innst. S. nr. 271 (2001-2002) Innst. S. nr. 271 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik om skattelettelse ved tegning av privat behandlingsforsikring for å redusere

Detaljer

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 88 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 88 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:97 S (2013 2014) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015) Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Møte onsdag den 31. mars kl. 10. President: K a r i L i s e H o l m b e r g

Møte onsdag den 31. mars kl. 10. President: K a r i L i s e H o l m b e r g 2360 31. mars Muntlig spørretime 2004 Møte onsdag den 31. mars kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g Dagsorden (nr.67): 1. Spørretime muntlig spørretime ordinær spørretime (nr. 14) 2. Referat

Detaljer

Innst. O. nr. 21. (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 79 (2006-2007)

Innst. O. nr. 21. (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 79 (2006-2007) Innst. O. nr. 21 (2007-2008) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 79 (2006-2007) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 3/06

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 3/06 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/06 Møte: Bydelsutvalget Møtested: BU - salen Ekebergveien 243 Møtetid: tirsdag 09. mai 2006 kl. 19.00 Sekretariat: 23 49 50 72 Møteleder:

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008)

Innst. O. nr. 61. (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innst. O. nr. 61 (2007 2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Ot.prp. nr. 51 (2007 2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (svangerskaps-

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011)

Innst. 214 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:6 S (2010 2011) Innst. 214 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:6 S (2010 2011) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Innst. S. nr. 285. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 74 (2002-2003)

Innst. S. nr. 285. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen. St.prp. nr. 74 (2002-2003) Innst. S. nr. 285 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra sosialkomiteen St.prp. nr. 74 (2002-2003) Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2003 som følgje av takstoppgjera

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

Fremtiden for norsk industri

Fremtiden for norsk industri Fremtiden for norsk industri Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen om industriens kampsaker mye oppnådd Interessant at rødgrønne

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015.

Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. UTKAST Rapport fra arbeidsgruppen for kommunereformen i Frogn anbefaling om videre veivalg våren 2015. 1.0 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den 8. desember 2014 å nedsette en arbeidsgruppe som har som oppgave

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Innst. 266 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:28 S (2014 2015)

Innst. 266 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:28 S (2014 2015) Innst. 266 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:28 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal,

Detaljer

Innst. S. nr. 77. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen

Innst. S. nr. 77. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Innst. S. nr. 77 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen St.prp. nr. 20 (2004-2005) kap. 630, 634, 642, 2541, 2543, 3630, 3634, 3635, 3640, 3642 og 5705 Innstilling fra kommunalkomiteen

Detaljer

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ

Statsbudsjettet 2014. FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Statsbudsjettet 2014 FFOs MERKNADER TIL STORTINGETS FINANSKOMITÉ 04.11.2013 Meld St. 1 (2013-2014) Nasjonalbudsjettet

Detaljer

(Innst. S. nr. 211 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:63 (2005-2006)) Møte fredag den 16. juni kl. 10.20. President: Thorbjørn Jagland

(Innst. S. nr. 211 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:63 (2005-2006)) Møte fredag den 16. juni kl. 10.20. President: Thorbjørn Jagland 16. juni Dagsorden 2881 Møte fredag den 16. juni kl. 10.20. President: Thorbjørn Jagland Dagsorden (nr. 90): 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i Stortingets forretningsorden mv.

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014)

Innst. 177 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:95 S (2013 2014) Innst. 177 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:95 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

VALG 2005 JAKTEN PÅ NÆRINGSPOLITIKKEN

VALG 2005 JAKTEN PÅ NÆRINGSPOLITIKKEN VALG 2005 JAKTEN PÅ NÆRINGSPOLITIKKEN 30.8. KVELD 17.00 Småtinget åpner tirsdag 30.8. med middag, og kanskje kongelig utdeler av NHOs Nyskapingspris 2005? Morgenen 31.8. starter vi jakten på næringspolitikken.

Detaljer

Innst. O. nr. 69. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 52 (2003-2004)

Innst. O. nr. 69. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen. Ot.prp. nr. 52 (2003-2004) Innst. O. nr. 69 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 52 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og

Detaljer

Innst. S. nr. 35. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 8:76 (2003-2004)

Innst. S. nr. 35. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 8:76 (2003-2004) Innst. S. nr. 35 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 8:76 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Innst. S. nr. 268. (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Dokument nr. 8:107 (2002-2003)

Innst. S. nr. 268. (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen. Dokument nr. 8:107 (2002-2003) Innst. S. nr. 268 (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Dokument nr. 8:107 (2002-2003) Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund om å redusere

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Innst. 279 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 79 L (2012 2013)

Innst. 279 L. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 79 L (2012 2013) Innst. 279 L (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 79 L (2012 2013) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringar i folketrygdlova (utviding av stønadsperioden

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Innst. 79 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 15 L (2011 2012)

Innst. 79 L. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 15 L (2011 2012) Innst. 79 L (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 15 L (2011 2012) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om midlertidig endring i pengespilloven (gave til Norges

Detaljer

Innst. S. nr. 41. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:123 (2007 2008)

Innst. S. nr. 41. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Dokument nr. 8:123 (2007 2008) Innst. S. nr. 41 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument nr. 8:123 (2007 2008) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,

Detaljer

Møteprotokoll Teknisk utvalg

Møteprotokoll Teknisk utvalg FREDRIKSTAD KOUNE øteprotokoll Teknisk utvalg øtedato: 08.01.2009, Tidspunkt: fra kl. 17:00 til kl. 18:00 øtested: Tomteveien 30, møterom Dampskibsbrygga Fra til saksnr.: 1/09 4/09 REPRESENTANTER ØTT VARAREPRESENTANTER

Detaljer

Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning.

Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning. Innst. S. nr. 152. (1998-99) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning. St.meld. nr. 27 (1998-99). Til Stortinget. SAMMENDRAG

Detaljer

Møte mandag den 8. desember 2014 kl. 10 President: O l e m i c T h o m m e s s e n

Møte mandag den 8. desember 2014 kl. 10 President: O l e m i c T h o m m e s s e n 2014 8. des. Dagsorden 929 Møte mandag den 8. desember 2014 kl. 10 President: O l e m i c T h o m m e s s e n D a g s o r d e n (nr. 25): 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på

Detaljer

Innst. S. nr. 179. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. St.prp. nr. 44 (2002-2003)

Innst. S. nr. 179. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. St.prp. nr. 44 (2002-2003) Innst. S. nr. 179 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen St.prp. nr. 44 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om styrket innsats mot arbeidsledighet og endringer på statsbudsjettet

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010)

Innst. 151 L. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:12 L (2009 2010) Innst. 151 L (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:12 L (2009 2010) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

MOMS OG MUSEER -en oppsummering

MOMS OG MUSEER -en oppsummering Oslo, 23.03.06 MOMS OG MUSEER -en oppsummering Lov 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylker mv. 5. juni 1999 fremmet Magnhild Meltveit Kleppa, Erna Solberg, Lars

Detaljer

Budsjett-innst. S. nr. 10

Budsjett-innst. S. nr. 10 Budsjett-innst. S. nr. 10 (2005-2006) Budsjettinnstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Innstilling fra kontroll-

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Møte onsdag den 22. oktober kl. 10. President: E i r i n F a l d e t

Møte onsdag den 22. oktober kl. 10. President: E i r i n F a l d e t 2003 22. okt. Muntlig spørretime 239 Møte onsdag den 22. oktober kl. 10 President: E i r i n F a l d e t Dagsorden (nr. 7): 1. Spørretime muntlig spørretime ordinær spørretime (nr. 2) 2. Referat Sak nr.

Detaljer

Journaldato: 14.12.2010, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A

Journaldato: 14.12.2010, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,N,X, Status: J,A Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype:,,N,, Status: J,A 15.12.2010 Dok8:54 S Forslag om å legge ned de regionale helseforetakene

Detaljer

Innst. S. nr. 188. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:74 (2002-2003)

Innst. S. nr. 188. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen. Dokument nr. 8:74 (2002-2003) Innst. S. nr. 188 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:74 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Erik Monsen, Øyvind

Detaljer

Innst. 272 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:78 S (2011 2012)

Innst. 272 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:78 S (2011 2012) Innst. 272 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:78 S (2011 2012) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Ola Elvestuen om en

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

833 Arbeids- og adm. dep. og Finans- og tolldep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygden

833 Arbeids- og adm. dep. og Finans- og tolldep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygden 1998 8. des. Bev. på statsbudsjettet for 1999 vedk. rammeomr. 6 Kommunal- og regionaldep., 833 Arbeids- og adm. dep. og Finans- og tolldep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygden Møte tirsdag den 8. desember

Detaljer

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 November 2009 AUD- rapport nr. 14-09 1 2 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer