Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord kommunestyre Møtested: Kantina, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 11:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Hvis det er behov for tolking til samisk på kommunestyremøtet, gi beskjed innen 5 dager før møtet skal avholdes. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Svein O. Leiros leder (s.) Greta Larsen (s.) sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 35/17 RS 36/17 RS 37/17 RS 38/17 RS 39/17 Protokoll fra møte Nord-Troms Regionråd Protokoll fra møtet i Nord-Troms Regionråd Vedr innkalling til ekstraordinært styremøte og vedtekstsendringer Ikke behov for bosetting av flyktninger i Kåfjord i 2018 Regjeringens minnemedalje - heder til glemte helter 2015/ / / / /697 RS 40/17 Avvikling av helseradionettet - beslutning 2015/752 RS 41/17 Utbetaling av lån - Videretildeling /30 RS 42/17 LOV OM ELDRERÅD 2017/58 RS 43/17 PS 58/17 PS 59/17 PS 60/17 PS 61/17 17/ Nye kommune- og fylkesnummer fra 1. januar 2020 Orienteringssak fra rådmannen Endring av fast medlem i Råd for funksjonshemmede Tilbakebetaling av byggesaksgebyr for grendeutvalg og frivillige Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Kåfjord kommune PS 62/17 Tildeling rusforebyggende midler ungdomsrådet 2015/ / / / /545 PS 63/17 Spillemidler /27 PS 64/17 Rullering av handlingsprogrammet for /27 PS 65/17 Overordna tospråklighetsplan /245 PS 66/17 Revidert sluttbehandling av planstrategi 2017/104 PS 67/17 VA-norm Kåfjord kommune 2017/37 PS 68/17 Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni /1553 PS 69/17 Veiadressenavn desember /680 PS 70/17 Godkjenning av møteplan /1636 PS 71/17 Regulering av kapitalbudsjett /589 2

3 God dag! Det vises til vedlagte protokoll fra dagens møte i reigonrådet. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 3

4 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: skype TIDSPUNKT: 2. november 2017 kl 0900 DELTAKERE: Ordførere: Fra adm: Svein O. Leiros, Kåfjord Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Berit Fjellberg, daglig leder Merknad til innkalling og saksliste: I tillegg til sakslista var det enighet om 2 diskusjonssaker: Lyngshesten Oppfølging av tilsagn prosjekt regional strategi for infrastruktur i Nord- Troms VEDTAKSSAKER: Sak 38/17 Godkjenning av referat fra møter i september 17 Saksdokumenter: Protokoll fra møte september 2017 Protokoll fra skype-møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollene fra regionrådsmøter i september Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 4

5 Sak 39/17 Godkjenning av vedtekter for rådmannsutvalget Saksdokumenter: Forslag til vedtekter behandlet i rådmannsutvalget Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget (RU) ble bedt om å foreta en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. RU startet sitt arbeid i møte med en gjennomgang av alle samarbeidstiltakene. Pr dato har man 20 samarbeid i Nord-Troms (tjenesteproduksjon/fagnettverk/kjøp av felles tjenester), utenom regionrådet. I tillegg kommer samarbeidsprosjekter. Det er utarbeidet en status for samarbeidet. Målsettinger for arbeidet med ny organisering av regionrådet: POLITISK: Regionalt samarbeid på politisk nivå - samskapt politikkutforming prioritering av politikkområder utviklingsområder, samt kommunestyrenes innflytelse på dette. ADMINISTRATIVT: Overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom regionalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablere gode strukturer for gjennomføring. ORGANISATORISK: En organisasjon som understøtter og er effektiv i forhold til målene politisk og administrativt. Som en del av denne prosessen har rådmannsutvalget sett behovet for å utarbeide vedtekter for sitt virke. I møte den godkjente RU vedtekter for rådmannsutvalget. Disse er oversendt styret i regionrådet for godkjenning. Vurdering: Rådmannsutvalget har pr i dag ikke noe klart mandat fra styret i regionrådet. Dette vil bli tydeliggjort gjennom egne vedtekter for organet. Videre vil det også gå fram av vedtektene hvordan rådet skal organiseres og finansieres. Ledervervet i RU vil gå på omgang med to års intervaller, slik det er i styret i regionrådet. Det går fram av forslaget til vedtekter at det er en forutsetning for å få samarbeidet i RU til å fungere at det er en egen sekretærressurs som følger opp arbeidet. I tillegg til å løse sekretæroppgaven er det også behov for koordinering av de ulike tiltakene og prosjektene, holde i tråder, arkivere, følge opp aktuelle saker og tilrettelegge for utvikling/strategiske diskusjoner. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 5

6 For å innfri denne forutsetningen må driftsbudsjettet til regionrådet utvides med 0,5 stilling. I forbindelse med kommunestyrenes behandling av ny organisering av regionrådet (okt-nov 17) er det i forslag til vedtak lagt inn en øremerket ressurs til rådmannsutvalget. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner forslaget til vedtekter for rådmannsutvalget av , under forutsetning av at alle kommunestyrer er positive til en egen ressurs som sekretær for rådmannsutvalget. Forslag til vedtak fremmet i møte: Behandlingen av vedtekter for rådmannsutvalget utsettes. Innspill gitt i møte til endringer oversendes arbeidsutvalget for bearbeiding og sendes rådmannsutvalget til ny behandling, før saken behandles i regionrådet. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 40/17 Budsjett 2018 Saksdokumenter: Forslag til budsjett drift regionrådet 2018 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Kommunenes tilskudd til drift av Nord-Troms Regionråd fordeles på eierkommunene etter nærmere avtale mellom kommunene (jfr 6 i selskapsavtalen/vedtektene). Representantskapet i regionrådet har fastsatt en kostnadsfordelingsnøkkel, hvor 40 % av driftstilskuddet fordeles «flatt», og 60 % etter folketall. Budsjettoppbygging Dagens budsjett for regionrådet består av 3 hovedområder; 1. Drift av sekretariatet i regionrådet 2. Drift av ungdomssatsingen RUST 3. Drift av Nord-Troms Studiesenter Drift av sekretariatet i regionrådet Sekretariatet i regionrådet har siden oppstart vært bemannet med en 100 % stilling som sekretariatsleder. I henhold til vedtektene ( 8) skal NTRR ha et sekretariat med permanent bemanning, med hovedkontor i Nordreisa kommune. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 6

7 I tillegg til personal- og kontorholdkostnader dekkes møtekostnader for representantskap, styre og rådmannsutvalg, samt møter med regionale og sentrale myndigheter over sekretariatets budsjett. Styret og rådmannsutvalget dekker reiser til møter over kommunens budsjett. Regionrådet dekker reisekostnader hvor man representerer regionrådet utad, for eksempel i møte med regionale og statlige myndigheter eller i utvalg/styrer. I forbindelse med ny organisering av regionrådet er det fremmet et forslag om å øke ressursen i sekretariatet med 0,5 stilling for å følge opp rådmannsutvalgets arbeid. Denne saken er under behandling i kommunestyrene i regionen. Dersom det blir vedtatt å øke ressursen vil denne bli integrert i driftsbudsjettet til regionrådet. Drift av ungdomssatsingen RUST Ungdomssatsingen RUST er i dag bemannet med 50 % stilling. Budsjettet dekker personalkostnader og kontorhold. I tillegg dekkes møtekostnader for Nord-Troms ungdomsråd og fagråd (ungdomsarbeidere i kommunene). Det avsettes kr til tiltak årlig (tur ungdom/ordførere, prøv sjøl, 16. mai, skolering av ungdomsråd og evt andre regionale arrangement). Det kan også søkes om tiltaksmidler fra andre (for eksempel Troms fylkeskommune). Drift av Nord-Troms Studiesenter Fra 2013 har studiesenteret mottatt kr ,- årlig i driftstilskudd fra Troms fylkeskommune, med krav om at eierkommunene bidrar med like stor andel. Det legges opp til en videreføring av denne samfinansieringen. I 2014 ble studiesenteret/satsing på kompetanse prioritert av ordførere og fylkesråd som ett av de viktigste satsingsområdene for regionen. Det har resultert i ett 5-årig utviklingsprogram «Kompetanseløft i Nord-Troms». Kompetanseløftet utfases i slutten av 2018 og arbeidet med videre finansiering er satt på dagsorden i styringsgruppa for prosjektet høsten Vurdering: Gjennom vurdering av de siste års budsjettrammer mot regnskap er det behov for å holde budsjettrammen på samme nivå som de 3 foregående år, det vil si en ramme på kr ,-. Det er ønskelig med større politisk fokus i den nye plattformen for regionrådet, noe som vil medføre økt møtevirksomhet utenfor Nord-Troms, noe som betyr økte kostnader til overnatting og reise. Det forventes at rådmannsutvalget ikke har overnattingsmøter i samme grad som i dag, slik at denne Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 7

8 posten kan brukes til overnatting for ordførere ved politiske møter utenfor regionen. Saken er diskutert i arbeidsutvalget. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner det framlagte forslaget til budsjett og fastsetting av kommunale driftstilskudd for 2018 etter tidligere vedtatte fordelingsnøkkel (40 % flat fordeling og 60 % etter folketall). Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 41/17 NAV ny kontorstruktur i Troms Saksdokumenter: Stortingsmelding 33: NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet Organisering og mandat for forprosjekt utvikling av NAV-kontor ny kontorstruktur i Troms Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: NAV Troms har tatt initiativet til at forprosjekt for utvikling av NAV-kontor ny kontorstruktur i Troms. NAV Troms har utformet mandat for prosjektet. Det er partnerskapet ved rådmennene i fylket som skal godkjenne forprosjektplanen/mandatet. Fra forprosjektbeskrivelsen: «Stortingsmelding 33 konkluderte med at NAV ikke har klart å oppnå hovedmålet med reformen å få flere i arbeid. Virkemidler og organisering har ikke vært rigget for å møte en samfunnsutvikling med nye utfordringer for NAV: - Flere har behov for trygdeytelser økning i yngre aldersgrupper - Flere innvandrere med svake grunnleggende ferdigheter og språkutfordringer - Stadig færre arbeidsplasser for ufaglærte - Høyt frafall fra videregående skole - Mangel på arbeidskraft innen visse yrker, samtidig med økende ledighet (økende strukturledighet) Større og færre NAV-kontor med mulighet for spesialisering og profesjonalisering er et av virkemidlene for at NAV skal bli bedre til å få flere i arbeid og aktivitet, og skape gode brukermøter. Partnerskapet mellom stat og kommune skal fortsatt Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 8

9 bestå, og kommunene og NAV-Troms har en felles forpliktelse til å bli enige om nye kontorløsninger. Sammenslåing av kontor skal skje enten som følge av sammenslåing av kommuner eller ved interkommunale avtaler etter vertskommunemodellen. I Troms er det kontorene i Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken som slås sammen som følge av kommunesammenslåinger. I tillegg skal Skånland kommune slås sammen med Tjeldsund kommune i Nordland. Sistnevnte overføres til det nye Troms/Finnmark-fylket. Øvrige helt eller delvise kontorsammenslåinger må baseres på interkommunale samarbeidsavtaler.» Forprosjektet er organisert med en koordineringsgruppe på fylkesnivå som skal bistå de ulike arbeidsgruppene i utredningsarbeidet og avklare prinsipielle spørsmål. Det skal etableres 5 arbeidsgrupper (bo- og arbeidsmarkedsregioner) med NAV ledere (kommunene) og representanter fra medbestemmelsesapparatet på kommunal og statlig side. Arbeidsgruppene skal utarbeide forslag til ny kontorstruktur og samarbeidsmåter i sitt område eventuelt overlappende med nærliggende områder. Målsetting: Flere innbyggere i arbeid og aktivitet færre på statlige og kommunale ytelser Forslagene skal gi grunnlag for bedre NAV-tjenester til befolkningen i alle kommunene. Styringsgruppene består av fylkesdirektør NAV Troms, rådmenn og medbestemmelsesapparatet i kommunene som omfattes av evt forslag om sammenslåing eller andre former for samarbeid mellom NAV-kontor i forskjellige kommuner. Styringsgruppene beslutter om forslag til sammenslåinger og interkommunale samarbeid skal klargjøres til politisk behandling i formannskap og kommunestyrer. Vurdering: Fra ordførerhold i Troms er det kommet reaksjoner på at lokalpolitisk nivå ikke er involvert tidlig i prosessen. Saken handler om lokale NAV-kontor som skal ivareta flere ulike målgrupper i lokalsamfunnene, og flere av disse er sårbare grupper. For å få til gode prosesser er det det viktig med tidlig og bred involvering. Særlig i Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 9

10 en slik sak som berører alle kommunene og flere utsatte målgrupper, er det viktig med politisk forankring av arbeidet så tidlig som mulig. Det er derfor ikke tilstrekkelig at rådmenn er koblet på arbeidet gjennom et partnerskap med NAV. Saken ble også presentert av NAV på KS Høstkonferanse i oktober For å løfte denne saken politisk kan KS Troms være riktig adressat for å ta denne saken videre på vegne av kommunene i Troms, for å sikre politisk involvering i prosessen. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA ber KS Troms sette fokus på involvering av lokalpolitisk nivå i prosessen med utvikling av ny kontorstruktur i Troms for NAVkontorene. Vedtak: forslag til vedtak ble vedtatt mot en stemme. Sak 42/17 Møte med Tromsbenken 24. november 2017 Saksopplysninger: Følgende representanter fra Troms ble valgt inn på Stortinget september 2017: Rådsordfører Øyvind Evanger har gjort avtale om møte med Tromsbenken fredag 24. november kl i Tromsø. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 10

11 Aktuelle saker å ta opp med Tromsbenken (forslag fra rådsordfører): 1. Finansiering av NTP 2. Etterslep fylkesveger og rassikring 3. Snøscooterløyper 4. Statlige arbeidsplasser til regionen 5. Finansiering av Nord-Troms Studiesenter 6. Havbruksfondet 7. Jernbane Kolari - Skibotn I tillegg bør det avsettes tid til informasjon fra benken (hva jobbes med i komiteene, andre aktuelle saker). Saken legges fram for styret til diskusjon -fordeling av saker (hvem innleder på de ulike sakene), hvilken vinkling/argumentasjon skal føres. Det bør også avtales møtetidspunkt våren 2018 i Oslo. Forslag til vedtak fremmet i møte: Regionrådet er enige om å sette følgende saker på dagsorden i møte med Tromsbenken (ansvarlig for presentasjon av saken i parentes): Presentasjon av Nord-Troms hva skjer i regionen? Ved rådsordfører Statsbudsjettet: endring eiendomsskatt verker og bruk, ressurskrevende brukere, justering NN tilskudd, nedtrekk RUP-midler, etterslep fylkeveger (ved Svein O. Leiros) Jernbane Kolari Skibotn (ved Knut Jentoft) Finansiering av studiesenter (ved Øyvind Evanger) Havbruksfond (ved Ørjan Albrigtsen) Snøscooterløyper krav til utredning av eksisterende løyper (ved Knut Jentoft) Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 43/17 Møte med Sametinget desember 2017 Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd har gjort en henvendelse til Sametinget om besøk. Jfr tidligere vedtak i regionrådet var det bestemt at ordførere og næringsutviklere skulle be om møte med Sametingsrådet og administrasjonen. Det er sendt henvendelse om besøk i forbindelse med plenumssamling desember Sametingsrådet: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 11

12 Målet for besøket er å diskutere aktuelle felles saker og samarbeid innen både kultur-, nærings- og miljøfeltet. Vi har fått positiv tilbakemeldingen fra Sametinget vedrørende henvendelsen. Tidspunkt fra regionrådets side har vært 5. og 6. desember. Nærmere om tidspunkt skal avklares med Sametinget. Regionrådet bør i møte avklare; Mål for møtene (politisk og administrativt) Er det aktuelt med eget møte med representanter fra Nord-Troms? Saker på agendaen (i møte med rådet og adm) Koordinering av reise t/r Næringsutviklere (NUNT) må involveres i forberedelsene. Saken legges fram for styret til diskusjon. Forslag til vedtak fremmet i møte: Rådsordfører og daglig leder utarbeider forslag til program som sendes ut til høring. Transport til og fra: samkjøre i privatbiler. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 12

13 Sak 44/17 Valg av leder (rådsordfører) og nestleder i styret Saksdokumenter: Selskapsavtale Nord-Troms Regionråd DA Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: I henhold til vedtektenes paragraf 3 om organisering vedrører følgende avsnitt valg av rådsordfører og nestleder; NTRR skal ha et hovedstyre bestående av de seks ordførerne. Varaordførerne skal være ordførernes vararepresentanter til hovedstyret. Hovedstyret velger selv styreleder og nestleder for 2 år om gangen, ordinært første gang i Styreledervervet innebærer funksjon som rådsordfører. Vervene som leder/rådsordfører og nesteleder i styret går på omgang mellom kommunene. Siden etableringen av regionrådet har vervene hatt følgende rullering: ÅR: STYRELEDER/RÅDSORDFØRER: NESTLEDER: 1997 Roy Waage, Skjervøy Hans Strandvoll, Storfjord 1999 Hans Strandvoll, Storfjord Odd Solberg, Lyngen 2001 Odd Solberg, Lyngen Harald Olsen, Kvænangen 2003 Harald Olsen, Kvænangen John Karlsen, Nordreisa 2005 John Karlsen, Nordreisa Bjørn Inge Mo, Kåfjord 2007 Bjørn Inge Mo, Kåfjord Roy Waage, Skjervøy 2009 Roy Waage, Skjervøy John Helland, Kvænangen 2011 Sigmund Steinnes, Storfjord Jan Helge Jensen, Kvænangen 2013 Jan Helge Jensen, Kvænangen Sølvi Jensen, Lyngen 2015 Øyvind Evanger, Nordreisa Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd velger for perioden : Som rådsordfører/styreleder: ordfører Svein O. Leiros, Kåfjord Som nestleder i styret: ordfører Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Pressemelding sendes ut om valg om ny rådsordfører. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 13

14 OPPFØLGINGS- OG DISKUSJONSSAKER: Ny organisering av Nord-Troms Regionråd status i arbeidet: 5 av 6 kommunestyrer har behandlet saken, positive vedtak Kåfjord behandler saken i neste uke Videre arbeid sette på agenda i neste møte (felles f.skapsmøter/repskap, vedtektsendring mm) Jubileumsbrosjyre Nord-Troms Regionråd 20 år status markering jubileum? Lage en markering av jubileum i forbindelse med møte i Lyngen 28. nov Dan-Håvard og Svein følger opp saken Helsedag 24. oktober i Kåfjord Gode tilbakemeldinger på dagen fra ulike deltakere Godt å få med lokalpolitikere Bra med arrangement i regionen (også næringskonferansen). Viktig å prioritere å delta på arrangement i regionen Mye skryt av regionen og det vi får til på konferansen Noen av problemstillingene/utfordringene etter konferansen som bør settes på dagsorden; de nye kravene til fastlegeordningen, videre samarbeid, DMS, sykestuesengene, psykiatri-reformen/samhandlingsreformen Arbeidsutvalget bes følge opp disse sakene sammen med studiesenteret Den nye region Troms/Finnmark; hva betyr det for Nord-Troms? Innledning til diskusjon ved rådsordfører Hvordan ser det politiske landskapet ut i den nye regionen? Utdannings/skolestrukturer? Hvordan skal vi som regionråd jobbe med dette framover? Felles formannskapsmøte/representantskapsmøte bør avholdes så tidlig som mulig i det nye året dette bør være ett av temaene på møtet Det er veldig viktig å se framover Desentralisert skolestruktur i Troms tror det kommer opp en strukturdebatt i den nye regionen (bygges ny stor skole i Alta) Helse hvilket sykehus vil Nord-Troms sokne til? Viktig å ha en tydelig og klar stemme fra Nord-Troms. Gunstig med den politiseringen vi har gjort av regionrådet Denne saken settes på dagsorden i regionrådet Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 14

15 Lyngshesten Utfordringer med å bevare rasen er i ferd med å dø ut Lyngshesten en merkevare for hele Nord-Troms Regionrådet er enige om å invitere Lyngshestlandet ved Birgit D. Nielsen til ett regionrådsmøte for å diskutere hvordan vi kan være med å løfte denne saken. Prosjekt infrastruktur Nord-Troms organisering og finansiering Styret i regionrådet er positive til saken, og takker ja til tilsagnet fra fylkeskommunen Til neste møte i regionrådet lages sak vedrørende spissing av prosjektet/tydelige mål, organisering og finansiering Åpen post: Aktuelle politiske saker Møtet hevet kl november 2017 Berit Fjellberg Referent Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 15

16 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: Lyngstunet, Lyngseidet TIDSPUNKT: 27. og 28. november 2017 PROGRAM: Mandag: kl 1100 Tur ungdom og ordførere kl 1730 Regionrådsmøte fellesmøte Nord-Troms ungdomsråd/rust Presentasjon og diskusjon - Spilleavhengighet ved Lill Tove Bergmo og Magnus Pedersen Tirsdag: kl 0900 Møtestart regionrådet - orientering om Lyngshesten ved Birgit D. Nielsen kl 0930 Saker på dagsorden kl 1100 Orientering fra PST kl 1200 Lunsj felles lunsj med RUST på Gjestegården Kl 1245 Møtet fortsette på Lyngstunet kl 1530 Avslutning (ferge til Olderdalen kl 1555) MØTESTART TIRSDAG KL 0900: DELTAKERE: Ordførere: Sekretariat: Forfall: Irene Sandnes for Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Svein O. Leiros, Kåfjord Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Berit Fjellberg, daglig leder Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Merknad til innkalling: ingen Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 16

17 Merknad til sakslisten: det var enighet om å ta opp følgende sak i tillegg til utsendt saksliste: Sak 50/17 Uttalelse opplæringstilbud videregående skole Sak 51/17 Advokatbistand revidering av vedtekter REFERATSAKER: Fra Nord-Troms Regionråd: «Regjeringen fratar Nord-Troms kommunene millioner i skatteinntekter!» Fra Landsgruppen av helsesøstre NSF: «Rekruttering av helsesøstre i Nord- Norge» Fra Troms fylkeskommune: «Underretning om vedtak: regional transportplan for Troms » Vedtak: referatsakene ble tatt til orientering. VEDTAKSSAKER: Sak 45/17 Godkjenning av protokoll møte Saksdokumenter: Protokoll fra skype-møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra regionrådsmøte 2. november Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 46/17 Revidert budsjett 2018 Saksdokumenter: Sak 40/17 Budsjett drift regionrådet 2018 Vedtak fra kommunestyrer i eierkommunene okt-nov 2017 Forslag revidert budsjett 2018 Saksbehandler: Berit Fjellberg 2 17

18 Saksopplysninger: Kommunenes tilskudd til drift av Nord-Troms Regionråd fordeles på eierkommunene etter nærmere avtale mellom kommunene (jfr 6 i selskapsavtalen/vedtektene). Representantskapet i regionrådet har fastsatt en kostnadsfordelingsnøkkel, hvor 40 % av driftstilskuddet fordeles «flatt», og 60 % etter folketall. I møte 2. november behandlet styre i regionrådet budsjett for 3 hovedområder; 1. Drift av sekretariatet i regionrådet 2. Drift av ungdomssatsingen RUST 3. Drift av Nord-Troms Studiesenter Budsjettrammen ble holdt på samme nivå som de 3 foregående år, det vil si en ramme på kr ,-. I forbindelse med ny organisering av regionrådet har alle kommunestyrene i eierkommunene gjort likelydende vedtak. Formannskapene skal utgjøre representantskapet i regionrådet, og det skal legges større fokus på politisk arbeid i utviklingen av regionen. I forbindelse med omorganiseringen har alle kommunene vedtatt at rådmannsutvalget skal tilføres en administrativ ressurs for å oppfølging av det interkommunale samarbeidet. Den administrative ressursen tilsvarer 0,5 stilling med en økonomisk ramme for 2018 på kr Den administrative ressursen til rådmannsutvalget er innarbeidet i det vedlagte forslaget til revidert budsjett. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner det framlagte forslaget til revidert budsjett for 2018 inkludert ressurs tilknyttet rådmannsutvalget. Fordelingsnøkkelen for driftstilskuddet for 2018 beholdes (40 % flat fordeling og 60 % etter folketall). Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 47/17 Årshjul 2018 Saksdokumenter: Innspilldokument fra sekretariatet Saksbehandler: Berit Fjellberg 3 18

19 Saksopplysninger: Tidligere år har regionrådet lagt opp møteplan med ett møte i hver av eierkommunene i løpet av året, til sammen seks møter. Fast møtedag har vært siste tirsdag i måneden. Rådmannsutvalget har lagt sine møter mandag i forkant av regionrådsmøte tirsdag. I forbindelse med ny organisering av regionrådet og sterkere politisk fokus må møteplan og årshjul utarbeides med et annet utgangspunkt/formål enn tidligere. Det er viktig å være til stede på ulike politiske arenaer og det er mulig å avvikle møter i tilknytning til for eksempel konferanser. I 2017 har både styret i regionrådet (ordførere) og rådmannsutvalget tatt i bruk verktøyet «skype for business». Dette oppleves som meget nyttig, da det er ressursbesparende på flere måter. Vurdering: Det er behov for å gjøre en avklaring i styret vedrørende hvilke møteplasser som er interessante/viktige å delta på sammen som regionråd. For å vise aktiviteten gjennom året bør det også utarbeides et eget års-hjul for regionrådet, slik at vi har en god oversikt over helheten. Her er det også mulig å legge opp til ulike temamøter. Spørsmål til avklaring interne møter: Hyppighet og tidspunkt for skypemøter? Hvor mange fysiske møter pr år? (faste møter med RU, NUNT, RUST) Møter hvor vi tar imot gjester etter forespørsel (fylkeskommunen, SVV, fylkesmannen m.v.) Hvem vil vi møte «fast»: Stortingsrepresentanter Fylkespolitikere Sametinget Tornedalsrådet Næringsliv i regionen Eksterne møteplasser innspill til års-hjul 2018: Interne møter med kursiv (fastlagt): Januar: 4 19

20 Seminar regionrådet hurtigruta jan grunnlag for utviklingsplan Nord- Troms Fylkesmannens januarmøte i Tromsø jan Februar: KS strategikonferanse februar, Clarion The Edge Tromsø Mars: (Må behandle regnskap, årsrapport, strategisk plan/utviklingsplan) April: Møte med Tromsbenken (og Finnmarksbenken) i Oslo/regionrådsmøte Felles representantskapsmøte nytt og gammel konstituering aktuelt tema: «Nord-Troms i den nye regionen» Mai: KS: kommuneprop-konferanse i Tromsø Fellesmøte RUST 8. mai Juni: August: September: Sjømatkonferanse Skjervøy RUST Dyrøyseminaret Uke 39 forskningsdagene Oktober: KS høstkonferanse (etter SB er lagt fram) RUST-konferanse November: Agenda Nord-Norge i Svolvær Tromskonferansen i Tromsø/koble regionrådsmøte + NUNT? Tur ungdom-ordførere Det arbeides med årshjul for 2018 i møtet. Forslag til vedtak fremmet i møte: Nord-Troms regionråd vil innføre ny møtestruktur for Det skal avholdes skypemøte siste tirsdag i mnd kl Det skal være 2 fysiske fellesmøter med rådmannsutvalget pr år. I disse møtene kan det åpnes for eksterne/gjester 3. Tur ungdom og ordførere gjennomføres i november. I tillegg til et fellesmøte med RUST i mai. 4. Øvrige fysiske møter kobles mot politiske møter/konferanser. 5. Møtekalender legges inn i outlook 5 20

21 6. Møteplan og årshjul utarbeides og ettersendes. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 48/17 Regional strategi for infrastruktur i Nord-Troms organisering og finansiering Saksdokumenter: Sak 48/16 Strategisk utredning Nord-Troms RUP-søknad ( ) Tilsagn fra Troms fylkeskommune av Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Nord-Troms Regionråd har gjennom flere år arbeidet for å få gjort en utredning som beskriver og synliggjør behov og utfordringer vedrørende infrastrukturen i regionen. En slik utredning bør favne flere områder, og både gi et bilde av dagens situasjon og framtidige behov og trafikkmønster. Vi har behov for å se transportnettet i regionen i en sammenheng. Søknad om RUP midler ble sendt første gang i november i Søknaden har deretter vært gjenstand for flere revisjoner før den ble behandlet av fylkesråden for næring Nord-Troms Regionråd fikk innvilget kr til prosjektet Regional strategi for infrastruktur i Nord-Troms. Prosjektmål: Utarbeide en plan som grunnlag for framtidig omforent arbeid for økt innsats i Nord- Troms knyttet til arbeidet med infrastruktur. Delmål: - Kartlegge dagens situasjon innenfor samferdsel og kommunikasjon - Analysere dagens godstransport, herunder det store volumet fra sjømatnæringen spesielt, sett i forhold til kapasitetene i dagens infrastruktur - Mulighetsstudier for en tettere integrert region - Analysere muligheter innenfor samfunns- og næringsutvikling samt framtidige behov - Overordnete beregninger av samfunnsøkonomisk kost/nytte - Utarbeide en strategi 6 21

22 - Politisk forankring, lokalt, regionalt og nasjonalt Målgrupper: Primær målgruppe er befolkning, næringsliv og offentlig virksomhet i kystnære strøk i Nord-Troms, samt Troms fylke, men retter seg også mot nasjonale myndigheter, faginstanser og politisk miljø. Tidsplan: Prosjektperiode: Budsjett/finansieringsplan Kostnader Godkjente kostnader Prosjektledelse/koordine ring* Kjøp av tjenester Regnskap / revisjon Reiseutgifter Sum Finansiering Sum % Regionrådets egeninnsats ,7 Tilskudd fra kommune Troms fylkeskommune Ytterligere ,3 finansieringsbehov/ nedskaleringsbehov Sum Vurdering: Arbeidet med en felles strategi for infrastruktur i Nord-Troms kan være en god anledning til å løfte fram og forsterke det politiske fokuset i regionrådet. For å lykkes med et slikt arbeid er det avgjørende med god lokal forankring slik at alle kommuner får et eierforhold til arbeidet. Det blir viktig å gjennomføre møter i alle kommunene for å få til en god involvering i arbeidet. På de lokale møtene er det sentralt å mobilisere politikere og næringsaktører til deltakelse. 7 22

23 Det er behov for ytterligere konkretisering av målsettinger for arbeidet, blant annet tydeligere fokus på tilrettelegging for næringsutvikling gjennom satsing på infrastruktur. Når det gjelder organiseringen av prosjektet bør styringsgruppen settes sammen med bred representasjon fra aktører i regionen. Man bør også vurdere representasjon fra fylkeskommunen og vegvesenet. Arbeidet bør ledes av saksordfører eller rådsordfører for å sikre godt eierskap til prosjektet. Når det gjelder finansiering er det avklart at fylkeskommunen bidrar med kr I tidligere regionrådsmøter er det gitt signaler om at kommunene bidrar med kr fra næringsfond/utviklingsfond. Prosjektledelse og eget arbeid i regionrådet er beregnet til kr For å komme i mål med finansieringsplanen har vi en underdekning på kr under forutsetning av kommunale bidrag. Rådsordfører har startet en dialog mot næringsaktører med mål om en samfinansiering. Prosjektet kan ikke starte opp før arbeidet er fullfinansiert. Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd vil organisere og finansiere arbeidet med Regional strategi for infrastruktur i Nord-Troms på følgende måte: 1. Følgende styringsgruppe oppnevnes: a. Fra Regionrådet som leder av styringsgruppen: saksordfører Ørjan Albrigtsen med vara Dan-Håvard Johnsen b. Fra NUNT: en representant med vara c. Fra næringsliv Nord-Troms: 2 representanter d. Fra Troms fylkeskommune samferdselsetaten: 1 representant e. Fra Statens vegvesen: 1 representant 2. Prosjektet skal søkes fullfinansiert på følgende måte: a. Det søkes om kommunale bidrag på kr pr eierkommune b. Styret i regionrådet arbeider for medfinansiering fra næringsaktører i regionen med mål om full-finansiering i henhold til vedtatte prosjektplan. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 49/17 Nytt fra kommunene i Nord-Troms Ordførerne orienterer om aktuelle saker fra egen kommune (5. min pr kommune). 8 23

24 Nordreisa: Budsjett i fokus Forlenga avtale med Visit Lyngenfjord interessert i å komme inn på eiersiden Aktivitet på reiselivssiden flere prosjekter på gang Reguleringsplaner sentrumsområder Stedsutvikling Åpning tunnel Reisafjellet jan/feb Resultat nasjonale prøver (utfordringer) Lyngen: Lodge-åpning i ytre Lyngen Utvidelse av plastfabrikk Gjenvinningsbedrift etablering Furuflaten i samarbeid med Remiks Skjervøy: Godt fiske «eldorado» - hvalsafari utfordring med kaiplass Marine Harvest smoltanlegg på Sandøra Snart åpning av Langbakken Budsjett og økonomi Åpning av Kiilgården Storfjord: Intensjonsavtale med UiT i forbindelse med Eiscat spennende område Økonomi budsjettfokus Klargjøring av boligtomter er en utfordring Industriområde Hatteng jobber med å få interessenter Kåfjord: Grunnboringsrapport marin leire skal komme plan/svar i desember Reiseliv tilrettelegging/infrastrukturtiltak ønske om statlige søkbare midler Viktig satsing på det samiske Tilrettelegging for reiseliv i Nord-Troms Behov for å gjøre noe i lag på dette i regionen Felles reiselivsplan 9 24

25 Tas med til møte med NUNT i neste uke Forslag til vedtak: Nord-Troms Regionråd tar informasjon til orientering. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 50/17 Uttalelse opplæringstilbud videregående skole Saken ble diskutert i møtet. Forslag til vedtak fremmet i møte: Nord-Troms Regionråd ved rådsordfører og saksordfører utarbeider uttalelse med bakgrunn i innspill fra møtet. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enst. vedtatt. Sak 51/17 Advokatbistand revidering av vedtekter I forbindelse med ny organisering av regionrådet er det behov for å revidere vedtekter i henholdt til samarbeidsavtale og vedtak i kommunestyrene i eierkommunene. Det er innhentet tilbud fra advokat for å sikre at endringene i vedtekter/selskapsavtalen blir korrekt. Forslag til vedtak fremmet i møte: Nord-Troms Regionråd godkjenner kjøp av advokatbistand med inntil 10 timer basert på mottatte tilbud. Kostnaden belastes frie fond. Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enst. vedtatt. OPPFØLGINGSSAKER: Ny organisering av Nord-Troms Regionråd status og framdrift i arbeidet. Signering av samarbeidsavtale vedtatt i alle k-styrer. Program møter Sametinget praktiske avklaringer presentasjon Nord- Troms følges opp av AU 10 25

26 revidert versjon ORIENTERINGS- OG DISKUSJONSSAKER: Jubileumsmarkering 20 år hvordan bruke brosjyren? Hver kommune mottar 200 ex. Bruke kobling til digital versjon i epostsignatur. Digital versjon på hjemmesidene. Yrkes- og utdanningsmesse informasjon om løsning (NT 4 vil arrangere messe i februar. Samarbeid mellom Nord-Troms vgs og Halti næringshaget) Tildeling av mastergradsstipend. Info om siste tildeling. Øyvind Evanger fortsetter som representant for regionrådet) Utlysning stilling ressurs rådmannsutvalget. AU foreslår først å gå en runde med ansatte i deltidsstillinger i regionrådet. Styret bifaller dette. Seminar hurtigruta januar 2018 (program utarbeides torsdag denne uka). Ettersendes når dette er klart. Orienteringer ved gjester: Lyngshesten presentasjon og diskusjon (Birgit D. Nielsen møter) PP holdt i møte er vedlagt Saken følges opp videre i fellesmøte med næringskonsulentene Trusselbilde informasjon fra PST (30.min) Driftsenhetsleder/lensmann i Nord- Troms Øistein Nilsen og representanter fra PST (Kjell-Arne Jakobsen og Børge «Etter at det har vært en del terroraksjoner rundt om i verden så har vi fått oppdrag fra POD om å ta dette opp i kommunene. Det er bl.a. fordi at kommunene skal kunne planlegge eks. byggverk/veier/plasser hvor det kan bli store folkeansamlinger på en best mulig måte for å unngå hendelser. Her har også PST stilt seg til disposisjon for å snakke om trusselbilde.» Ta hensyn til dette ved planlegging av arrangement Møtet hevet kl 1445 Rett protokollutskrift bevitnes Berit Fjellberg Referent 11 26

27 Vedlagt f lger brev til medlemskommunene med vedlegg. Med hilsen NORD TROMS FRILUFTSR D Hugo Tingvoll Daglig leder V r nettside F lg oss p Facebook 27

28 Vedtatt på stiftingsmøte den VEDTEKTER NORD-TROMS FRILUFTSRÅD ORGANISERT ETTER KOMMUNELOVENS 27 1 DELTAKERKOMMUNER Nord-Troms Friluftsråd er et interkommunalt samarbeidsorgan etter 27 i Kommuneloven mellom Kvænangen kommune, Kåfjord kommune, Nordreisa kommune, og Skjervøy kommune. Tilslutning fra nye deltakerkommuner må godkjennes av friluftsrådets årsmøte og kommunestyret i hver av deltakerkommunene. 2 FORMÅL Friluftsrådet skal i samarbeid med deltakerkommunene, andre offentlige myndigheter og organisasjoner, fremme allsidig og miljøvennlig friluftsliv i den regionen deltakerkommunene omfatter, til beste for befolkningens trivsel og helse. 3 ORGANISASJON Friluftsrådets faste organer er årsmøtet, styret, samarbeidsgruppa og en administrasjon som står for den daglige driften. Friluftsrådet er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund. 4 ÅRSMØTE Årsmøtet er friluftsrådets øverste myndighet. Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgangen av mars måned. Årsmøtet består av 2 utsendinger fra hver deltakerkommune valgt for kommunestyreperioden av kommunen. Når kommunene velger 2 eller flere årsmøterepresentanter, skal begge kjønn være representert i samsvar med Kommunelovens bestemmelser. Årsmøtet er beslutningsdyktig med de frammøtte representanter. Årsmøtet skal innkalles med minst 4 ukers skriftlig varsel. Saksliste og saksdokument skal følge innkallingen. Med unntak av vedtektsendringer, jf 9, treffes beslutninger med vanlig flertall. Årsmøtet skal behandle: 1. Godkjenning av innkalling, saksliste og utsendinger. 2. Velge ordstyrer og 2 representanter til å undertegne protokollen. 3. Styrets årsmelding. 28

29 4. Regnskap med revisjonsberetning. 5. Arbeidsplan 6. Budsjett, herunder fastsette tilskudd (kontingent) fra deltakerkommunene. 7. Behandle innkomne saker. 8. Valg a) Styre b) Styrets leder og nestleder c) Valgkomite Det foretas skriftlig valg hvis noen krever det. Ved stemmelikhet avgjøres valg ved loddtrekning. 5 EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE Ekstraordinært årsmøte kan holdes etter innkalling fra styret eller når årsmøteutsendinger fra 2 eller flere av deltakerkommunene krever det. Ekstraordinært årsmøte skal innkalles med minst 3 ukers varsel, og det skal framgå av innkallingen hvilke saker som skal behandles. Ekstraordinært årsmøte kan bare behandle saker som er nevnt i innkallingen. Ekstraordinært årsmøte er beslutningsdyktig med de frammøtte representanter. For vedtak gjelder de samme regler som for Årsmøte. 6 STYRE Styret består av ett medlem fra hver medlemskommune valgt blant de oppnevnte årsmøteutsendingene fra deltakerkommunene. Det velges leder og nestleder blant styrets medlemmer. Styremedlemmene, leder og nestleder er på valg hvert år. I styret skal begge kjønn være representert i samsvar med Kommunelovens bestemmelser. Valgkomiteen velges blant de oppnevnte utsendingene fra deltakerkommunene. Styret skal behandle følgende: 1. Tilsette daglig leder og fastsette instruks for denne. 2. Fremme Friluftsrådets oppgaver i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak. 3. Lede Friluftsrådets løpende virksomhet i samsvar med vedtekter og arbeidsplan og stå for økonomistyring i samsvar med vedtatt budsjett. Styret kan velge et arbeidsutvalg til å forberede saker for styret og fatte vedtak etter nærmere delegering fra styret, og nedsette utvalg til å ivareta nærmere avgrensa oppgaver som lønnsutvalg, utvalg for konkrete prosjekter m.v. Det skal føres protokoll fra styremøtene som bl.a. sendes deltakerkommunene. 7 SAMARBEIDSGRUPPE Samarbeidsgruppa består av ett medlem fra hver kommuneadministrasjon, utpekt av den enkelte kommune. Medlemmene bør representere den eller de etater/enheter som arbeider med friluftsliv i den enkelte kommune. Friluftsorganisasjoner kan også tilbys plass i samarbeidsgruppa. 29

30 Samarbeidsgruppa behandler saker av praktisk- og administrativ karakter, og er et forum for samordning og erfaringsutveksling. Samarbeidsgruppa kan forberede saker for styret. 8 ØKONOMI Friluftsrådet er et eget rettssubjekt som fører eget regnskap. Deltakerkommunene skal betale et årlig tilskudd til Friluftsrådet (kontingent). Denne fastsettes av årsmøtet som en sum per innbygger i medlemskommunene. Årsmøtevedtak om indeksregulering av kontingenten etter deflator er endelig. Årsmøtevedtak om kontingentøkning ut over dette må godkjennes av medlemskommunene. Friluftsrådet har myndighet til å ta opp lån og pantsette eiendom og verdier etter vedtak på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. 9 VEDTEKTSENDRINGER Endring av vedtektene kan bare gjøres på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. Endring av vedtektene krever 2/3 flertall. Opptak av nye medlemskommuner etter 1 skal også godkjennes av deltakerkommunene. 10 UTTREDEN OG OPPLØSNING Den enkelte deltakerkommune kan med skriftlig varsel tre ut av Friluftsrådet fra 1.1. året etter at slikt varsel er sendt. Deltakerkommunen som har trådt ut av Friluftsrådet overtar da de oppgaver som Friluftsrådet har utført for kommunen. Dersom Friluftsrådet eier friluftsområder i en kommune som trer ut av Friluftsrådet, skal eiendommen overføres til vedkommende kommune. Ut over dette har ikke kommuner som trer ut av Friluftsrådet, krav på eiendommer eller verdier. Vedtak om oppløsning av Friluftsrådet kan kun gjøres på ordinært årsmøte, og krever 2/3 flertall blant frammøtte stemmeberettiga. Ved oppløsning av Friluftsrådet overføres eiendommer som Friluftsrådet eier til vedkommende kommune, og alle oppgaver overtas av kommunene hver for seg. Friluftsrådets netto likvide midler fordeles mellom medlemskommunene etter befolkningstall ved sist årsskifte. 11 VOLDGIFT Dersom det oppstår tvist mellom deltakende kommuner om forståelsen av disse vedtektene, skal tvisten avgjøres ved voldgift iht. tvistemålsloven. 30

31 Nord-Troms Friluftsråd Til medlemskommunene: Kvænangen kommune Kåfjord kommune Nordreisa kommune Skjervøy kommune 17. november 2017 Vedr. ekstraordinært årsmøte og vedtektsendringer Det er innkalt til ekstraordinært årsmøte i Nord-Troms Friluftsråd den 6. desember der endring av vedtektenes 4 står på sakslista. I nevnte paragraf framgår det i dag at friluftsrådets årsmøte består av to valgte utsendinger fra hver medlemskommune. I praksis betyr det at årsmøtet med dagens fire medlemskommuner består av åtte delegater. I vedtektene forøvrig framgår det at årsmøtet skal velge styre blant årsmøtedelegatene. Det betyr i praksis at årsmøte og styre blir bestående av de samme personene. Slik kan det naturligvis ikke fungere. Dagens styre har derfor etter drøfting med ordførerne kommet fram til at 4 endres til: Årsmøtet i friluftsrådet består av ordførerne i medlemskommunene. Ved forfall kan varaordfører representere medlemskommunen, eventuelt annen representant valgt av ordføreren. Videre foreslås det at 6 om styrets sammensetting endres til: Styret består av ett medlem fra hver medlemskommune. valgt blant de oppnevnte årsmøteutsendingene fra deltakerkommunene. (teksten som er streket over er slik dagens paragraf er formulert). Dersom kommunene har merknader til vedtektsendringene ber vi om tilbakemelding om dette innen årsmøtet, eventuelt formidlet via kommunenes årsmøteutsendinger. Eksiterende vedtekter følger vedlagt. Med hilsen NORD-TROMS FRILUFTSRÅD Hugo Tingvoll (sign.) Daglig leder Et samarbeid mellom kommunene Kvænangen, Kåfjord, Nordreisa og Skjervøy Epost: post@utinord.no Mobil: Nettside: utinord.no 31

32 Hei, Vedlagt oversendes anmodningene om bosetting av flyktninger i Vi ber om at brevet distribueres til: Ordfører Rådmann/Byrådsleder Med vennlig hilsen Dinka Bektesevic seniorrådgiver IMDi Nord dbe@imdi.no Direkte: Sentralbord: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet post@imdi.no 32

33 33

34 Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN Deres ref: Vår ref:: Dato: Bosetting av flyktninger i 2018 Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Bosetting er første skritt i integreringsprosessen i kommunen. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) takker Kåfjord kommune for deres innsats i dette arbeidet. De siste prognosene viser at det er behov for å bosette flyktninger i Norge i 2018, inkludert 150 enslige mindreårige. Årsaken til redusert behov for bosetting er at færre søker asyl i Norge. Det betyr at kun om lag halvparten av kommunene som har bosatt flyktninger de siste årene, er bedt om å bosette flyktninger i Kommunene som får anmodning om bosetting er spurt om å bosette langt færre enn tidligere. På bakgrunn av nåværende prognoser og lavere bosettingsbehov, er det ikke behov for å anmode Kåfjord kommune om å bosette flyktninger i Avgjørelsen er tatt i samråd med KS. Det er forventet deltakere i introduksjonsprogram mot slutten av Antallet er historisk høyt. Flyktningene skal raskt over i arbeid eller utdanning og bli aktive deltakere i deres lokalsamfunn. Skal vi lykkes i dette arbeidet har kommunene en helt sentral rolle. IMDi ser derfor fram til fortsatt godt samarbeid med Kåfjord kommune om integrering av flyktninger. Med hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dokumentet er godkjent elektronisk og trenger derfor ikke signatur. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E-post: post@imdi.no I Organisasjonsnummer: I 34

35 Kommuner v/ ordfører Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2015/ /FD V 2/THE Regjeringens minnemedalje heder til glemte helter. Regjeringen innførte i anledning frigjøringsjubileet i 2015 en minnemedalje «Takk for din innsats ». Minnemedaljen kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig. Bakgrunnen for innføringen av minnemedaljen er at mange som gjorde en innsats i kampen mot aksemaktene eller til støtte for sivilsamfunnet under andre verdenskrig, ikke har fått den oppmerksomhet, anerkjennelse og heder de fortjener. Minnemedaljen kan for eksempel tildeles for innsats i motstandsbevegelsen, holdningskampen eller under farefullt og belastende redningsarbeid i forbindelse med krigshandlinger. Siden innføringen er det tildelt over 1000 medaljer i inn- og utland. Regjeringens minnemedalje videreføres. I våre oversikter er det imidlertid ikke tildelt noen minnemedalje i din kommune. Vi oppfordrer derfor kommunen til å bidra med å identifisere innbyggere som i henhold til kriteriene for minnemedaljen bør tildeles regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig. Innsatsen bekreftes ved dokumentasjon, tidsvitner eller lokalkunnskap. Kommunens innstilling oversendes til fylkesmannen som på vegne av staten beslutter tildeling. Kriterier/retningslinjer for tildeling og overrekkelse av regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig , følger vedlagt. Med hilsen Kjersti C. Klæboe (e.f.) ekspedisjonssjef Victoria A. Furuhovde avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og signert, og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 8126 Dep. Glacisgata seniorrådgiver Tor Hernes 0032 Oslo Oslo E-postadresse: postmottak@fd.dep.no Webside: 35 Org.nr.: Seksj for iverksetting og styring av personell- og kompetansepolitikk

36 Vedlegg: Kriterier/retningslinjer for tildeling og overrekkelse av regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig Side 2 36

37 Se vedlagte saksdokumenter. Med hilsen Forsvarsdepartementet P Før du skriver ut: tenk på miljøet Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt taushetsplikt. Dersom e- posten er mottatt ved en feil, vennligst returner den til Forsvarsdepartementet og slett den fra systemet. This with attachments is solely for the use of the individual or entity to which it is addressed. It may contain information that is confidential or legally privileged. If you are not the intended recipient, please return the without producing, distributing or retaining copies thereof. 37

38 Ajour pr Kriterier/retningslinjer for tildeling og overrekkelse av regjeringens minnemedalje for innsats under andre verdenskrig Minnemedaljen kan tildeles norske og utenlandske militære og sivile som anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig. Norske og utenlandske militære, samt handelsflåten. Sivile; Personer som gjorde en innsats i motstandsbevegelsen, holdningskampen eller under farefullt/belastende redningsarbeid ifm. ulykker/ødeleggelser som følge av krigshandlinger. Det kreves at vedkommende bidro i kampen mot aksemaktene eller til støtte for sivilsamfunnet. Redningsarbeid som omfattet fiendens styrker eller norske medløpere kan også regnes med dersom rent humanitære hensyn tilsier det og man selv ikke har deltatt på fiendens side. Lokale myndigheter (kommunene) gis i oppdrag å identifisere innbyggere som i henhold til kriteriene bør tildeles minnemedaljen. Innsatsen må bekreftes ved dokumentasjon, tidsvitner eller lokalkunnskap. Kommunens innstilling oversendes deretter fylkesmannen som på vegne av staten beslutter tildeling. Overrekkelse skal skje på seremonier som avholdes av norske myndigheter eller der norske myndigheter er representert og forestår overrekkelsen. Med norske myndigheter menes primært kommunen (ved ordfører eller bydels leder) eller utenrikstjenesten (ved ambassadør eller stedfortreder). Det er ønskelig at Forsvaret er representert dersom dette er mulig. Mottakere av norske eller allierte dekorasjoner for innsats mot aksemaktene er automatisk kvalifiserte mottakere av minnemedaljen. Minnemedaljen skal overrekkes deltakeren personlig. Medaljen tildeles ikke post mortem. Minnemedaljen kan ikke bæres på uniform. Melding med navn, adresse, fødselsdato på mottakere og hvilken innsats de tildeles medaljen for, samt dato når medalje er tildelt sendes hurtigst mulig etter overrekkelsen til FD. Medaljen kan bestilles ved å kontakte FD, se epost-adresse under. Tor Hernes//Prosjektleder Regjeringens minnemedalje Forsvarsdepartementet Glacisgata 1, Postboks 8126 Dep, 0032 Oslo Telefon jobb: , mobil Epost: tor.hernes@fd.dep.no 38

39 v Returadresse: Helsedirektoratet, Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Verden Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner Deres ref.: Vår ref.: 12/ Saksbehandler: Willy Skogstad Dato: Avvikling av helseradionettet - beslutning Helsedirektoratet viser til brev av og vedrørende avvikling av Helseradionettet (HE-nettet) og Luftambulansetjenestens medisinske radionett (LA-nettet). Helse- og omsorgsdepartementets styringsgruppe for nødnett (HSN) besluttet i mars 2016 at et begrenset antall radiobaser i HE-/LA-nettet skulle beholdes inntil videre, for å sikre minimum radiodekning for Sea King redningshelikopter under ambulanseoppdrag. På møte med 330-skvadronen fremkom at arbeidet med å få installert Nødnett i Sea King redningshelikopter var startet og at et tilstrekkelig antall redningshelikoptre var operative på Nødnett innen forholdsvis kort tid. Det ble derfor besluttet at HE-/LA-nettet kan avvikles umiddelbart, med unntak av fire radiobaser som benyttes hyppig til kommunikasjon mellom Sea King redningshelikopter og AMK-sentral. Dette gjelder; Kanal HE-65 på Kopparen i Sør-Trøndelag, som skal være i drift fram til , med mulighet til forlengelse. Kanal LA-07 på Vassfjellet i Sør-Trøndelag, som skal være i drift fram til , med mulighet til forlengelse. Kanal LA-09 på Røverkollen i Oslo/Akershus, som skal være i drift til begge Sea King redningshelikoptrene på Rygge har Nødnett installert sannsynligvis innen utgangen av 2018, med mulighet til forlengelse. Kanal LA-18 på Gamlemsveten i Møre og Romsdal, som skal være i drift fram til , med mulighet til forlengelse. Luftambulansetjenesten HF vil være ansvarlig for drift- og vedlikehold av LA-basene og St Olavs Hospital for HE-basen, inntil disse skal avvikles. Helsedirektoratet er i dialog med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om oppsigelse av spektrumstillatelsen som gir bruksrett til frekvensspekteret som benyttes i HE-/LA-nettet. Alle frekvensene er sagt opp, bortsett fra de som benyttes i kanalene nevnt over. Helsedirektoratet Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Willy Skogstad, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 28, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no 39

40 I forbindelse med avvikling av HE-/LA-nettet vil Helsedirektoratet gjøre oppmerksom på følgende: Det er eier som er ansvarlig for forsvarlig kassering/avhending av utstyr, iht. gjeldende regler. Demontering av utstyr bør utføres av teknisk fagkyndige fra egen organisasjon eller fra leverandør. Dette gjelder RBO med betjeningsutstyr, kabling, antenner, leide samband og RBO-RBO-linjer mv. Informasjon som ligger på lagringsmedium i utstyret, slik som styring av brukeraksess, brannmurer og annen sensitiv informasjon mv. må fjernes for godt før utstyret kasseres/avhendes. Videre må eierne av utstyret huske å si opp: Telelosji for innplassering av RBO, radiobase, antenne mv. Eventuelle leide 4-tråds samband mellom radiobase og RBO RBO-RBO telefonlinjer Eventuelle serviceavtaler tilknyttet utstyr i HE-/LA-nettet Eventuell forsikring av utstyret Spørsmål i denne saken kan rettes til saksbehandler på telefon eller e-post willy.skogstad@helsedir.no. Vennlig hilsen Steinar Olsen e.f. avdelingsdirektør Willy Skogstad seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: Bliksund AS Helse- og omsorgsdepartementet Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF (HDO) Hovedredningssentralen Nord-Norge Hovedredningssentralen Sør-Norge IHM PS Luftambulansetjenesten ANS Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjons-beredskap TC Connect AS

41 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner

42 Til Regionale helseforetak, helseforetak og kommuner Avvikling av helseradionettet - beslutning Helsedirektoratet viser til brev av og vedrørende avvikling av Helseradionettet (HE nettet) og Luftambulansetjenestens medisinske radionett (LA nettet). Jfr. vedlagt brev. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Telefon: Mobil: E post: willy.skogstad@helsedir.no 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 Drift- og utbyggingssenteret Alle kommunene i Troms v/ordfører (25 postmottak) Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 16/ Line Samuelsen 060 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 62508/ LOV OM ELDRERÅD Eldrerådskonferansen i Tromsø september vedtok følgende uttalelse: «Eldrerådene i Troms samlet til møte i Tromsø september 2017 oppfordrer kommunene til å følge Lov om eldreråd 1.1 hvor det står: «For at eldrerådene skal oppfylle sin oppgave best mulig er det viktig at det etableres gode rutiner lokalt som bidrar til at rådene får aktuelle saker til behandling i rett tid, slik at rådsuttalelser er synlig i den politiske behandlingen» Og 4.1: «Kommunene og fylkene har i henhold til 4 og 8 en plikt til å sørge for tilstrekkelig og tilpasset sekretariatshjelp for rådet.»» Med vennlig hilsen Line Samuelsen Sekretær for fylkeseldrerådet i Troms Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien Postadresse Pb 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse 47

48 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/ Dato 27. oktober 2017 Nye kommune- og fylkesnummer fra 1. januar 2020 Stortinget vedtok 8. juni 2017 sammenslåing av 111 kommuner til 43 nye kommuner og 13 fylkeskommuner til 6 nye fylkeskommuner. Vedtakene ble fattet ved behandling av Prop. 96 S ( ) Endringer i kommunestrukturen og Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå, jf. Innst. 386 S ( ) og Innst. 385 S ( ). Statistisk sentralbyrå (SSB) har i brev 1. september 2017 gitt departementet et forslag til nye fylkesnummer og kommunenummer fra 1. januar Hovedprinsippet er at det fastsettes nye nummer til nye sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner. Sammenslåing av fylkeskommuner gjør det nødvendig å fastsette nye kommunenummer til alle kommunene i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenummer er fylkesnummer. Det er ikke ønskelig med gjenbruk av nummer, det vil si at et nummer betyr forskjellige ting på forskjellige tidspunkt. SSB foreslår likevel at det gis unntak for de fire største bykommunene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, da konsekvensene av nummerbytte for disse er størst. Dette innebærer at disse fire kommunene kan beholde kommunenummer ved kommunesammenslåing. Fastsettelse av nye kommune- og fylkesnummer Kommunal- og moderniseringsdepartementet fastsetter, i tråd med forslaget fra SSB, nye fylkesnummer til fylkeskommuner som er vedtatt slått sammen, nye kommunenummer til alle kommuner som er vedtatt slått sammen, og nye kommunenummer til kommuner i fylker som er vedtatt slått sammen. Følgende nye fylkesnummer gjelder fra 2020: - Sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud får fylkesnummer 30 - Sammenslåing av Hedmark og Oppland får fylkesnummer 34 Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Stein Ove Pettersen

49 - Sammenslåing av Vestfold og Telemark får fylkesnummer 38 - Sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder får fylkesnummer 42 - Sammenslåing av Hordaland og Sogn- og Fjordane får fylkesnummer 46 - Sammenslåing av Troms og Finnmark får fylkesnummer 54 Vedlagt følger listen over nye kommunenummer som gjelder fra 1. januar Fastsettelsen innebærer at Trondheim og Stavanger ikke får nytt kommunenummer i 2020 som en følge av de vedtatte kommunesammenslåingene. Bergen får nytt kommunenummer i 2020, som en følge av den vedtatte fylkessammenslåingen av Hordaland og Sogn og Fjordane, på samme måte som Trondheim får nytt kommunenummer fra 2018 som en følge av sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. I Vestfold er det fire kommuner som allerede har fått nye kommunenummer i kommunereformen: Sandefjord i 2017 og Larvik, Færder og Holmestrand i Sandefjord, Larvik og Færder får igjen nytt kommunenummer i 2020, som en følge av den vedtatte fylkessammenslåingen av Vestfold og Telemark. Holmestrand slår seg sammen med Sande fra 2020, og får derfor nytt kommunenummer fra Det er tidligere fastsatt at Trøndelag får fylkesnummer 50 fra 2018, og at alle kommunene i begge Trøndelagsfylkene derfor får nye kommunenummer fra Kommuner i Trøndelag som slår seg sammen i 2020, får nytt kommunenummer i 2020, med unntak av sammenslåingen av Trondheim og Klæbu, som beholder kommunenummeret Trondheim får i Oslo (03), Rogaland (11), Møre- og Romsdal (15) og Nordland (18) beholder dagens fylkesnummer. Kommuner i disse fylkene som ikke er vedtatt slått sammen, får ikke nye kommunenummer. Med hilsen Mari Jacobsen (e.f.) avdelingsdirektør Stein Ove Pettersen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi Side 2 49

50 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Østfold Kommunesektorens organisasjon Side 3 50

51 Adresseliste Agdenes kommune Rådhuset 7316 LENSVIK Akershus Postboks OSLO fylkeskommune Sentrum Alstahaug kommune Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks ALTA Alvdal kommune 2560 ALVDAL Andøy kommune Postboks ANDENES Aremark kommune Rådhuset 1798 AREMARK Arendal kommune Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL Asker kommune Postboks ASKER Askim kommune Postboks ASKIM Askvoll kommune Postboks ASKVOLL Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Audnedal kommune Rådhuset 4525 KONSMO Aukra kommune Kommunehuset 6480 AUKRA Aure kommune Postboks AURE Aurland kommune Vangen AURLAND Aurskog-Høland Rådhusveien BJØRKELANGEN kommune Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL fylkeskommune Austevoll kommune Kommunehuset 5392 STOREBØ Austrheim kommune Sætremarka AUSTRHEIM Averøy kommune Postboks 152 Bruhagen 6538 AVERØY Balestrand kommune Kong Beles veg BALESTRAND Ballangen kommune Postboks BALLANGEN Balsfjord kommune Rådhusgata STORSTEINNES Bamble kommune Pb LANGESUND Bardu kommune Postboks BARDU Beiarn kommune Moldjord 8110 MOLDJORD Berg kommune Skaland 9385 SKALAND Bergen kommune Postboks BERGEN Berlevåg kommune Torget BERLEVÅG Bindal kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Birkenes kommune Postboks BIRKELAND Bjerkreim kommune Postboks VIKESÅ Bjugn kommune Rådhuset 7160 BJUGN Bodø kommune Postboks BODØ Bokn kommune Boknatun 5561 BOKN Bremanger kommune Postboks SVELGEN Side 4 51

52 Brønnøy kommune Rådhuset 8905 BRØNNØYSUND Buskerud Postboks DRAMMEN fylkeskommune Bygland kommune Kommunehuset 4745 BYGLAND Bykle kommune Rådhuset 4754 BYKLE Bærum kommune Rådhuset 1304 SANDVIKA Bø kommune Postboks BØ I TELEMARK Bø kommune Rådhuset 8475 STRAUMSJØEN Bømlo kommune Kommunehuset 5430 BREMNES Båtsfjord kommune Postboks BÅTSFJORD Dovre kommune Kongsv DOVRE Drammen kommune Engene DRAMMEN Drangedal kommune Gudbrandsvei DRANGEDAL Dyrøy kommune Dyrøytunet BRØSTADBOTN Dønna kommune Solfjellsjøen 8820 DØNNA Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Eide kommune 6490 EIDE Eidfjord kommune Simadalsvegen EIDFJORD Eidsberg kommune Ordfører Voldens vei MYSEN Eidskog kommune Postboks SKOTTERUD Eidsvoll kommune Rådhusgata EIDSVOLL Eigersund kommune Postboks EGERSUND Elverum kommune PB ELVERUM Enebakk kommune Prestegårdsveien ENEBAKK Engerdal kommune Engerdalsveien ENGERDAL Etne kommune Postboks ETNE Etnedal kommune Kyrkjevegen 10 Bruflat 2890 ETNEDAL Evenes kommune Postboks BOGEN I OFOTEN Evje og Hornnes Evjemoen 4735 EVJE kommune Farsund kommune Postboks FARSUND Fauske kommune Postboks FAUSKE Fedje kommune Stormarkvegen FEDJE Fet kommune Postboks FETSUND Finnmark Fylkeshuset 9815 VADSØ fylkeskommune Finnøy kommune Rådhuset 4160 FINNØY Fitjar kommune Postboks FITJAR Fjaler kommune Postboks DALE I SUNNFJORD Fjell kommune Postboks STRAUME Flakstad kommune 8380 RAMBERG Flatanger kommune Postboks FLATANGER Side 5 52

53 Flekkefjord Kirkegaten FLEKKEFJORD kommune Flesberg kommune Postmottak 3623 LAMPELAND Flora kommune Markegata FLORØ Flå kommune Kommunehuset 3539 FLÅ Folldal kommune 2580 FOLLDAL Forsand kommune Kommunehuset 4110 FORSAND Fosnes kommune Servicekontoret 7856 JØA Fredrikstad Postboks FREDRIKSTAD kommune Frogn kommune Postboks DRØBAK Froland kommune Osedalen 4820 FROLAND Frosta kommune Alstad 7633 FROSTA Fræna kommune Rådhuset 6440 ELNESVÅGEN Frøya kommune Postboks SISTRANDA Fusa kommune Postboks EIKELANDSOSEN Fyresdal kommune Kommunehuset 3870 FYRESDAL Førde kommune Postboks FØRDE Gamvik kommune Postboks MEHAMN Gaular kommune 6973 SANDE I SUNNFJORD Gausdal kommune Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Gildeskål kommune Postboks INNDYR Giske kommune Rådhuset 6050 VALDERØYA Gjemnes kommune Kommunehuset 6631 BATNFJORDSØRA Gjerdrum kommune Pb GJERDRUM Gjerstad kommune Kommunehuset 4980 GJERSTAD Gjesdal kommune Rettedalen ÅLGÅRD Gjøvik kommune Postboks GJØVIK Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Gol kommune Gamlevegen GOL Gran kommune Rådhusvegen JAREN Grane kommune Industriveien TROFORS Granvin herad Postboks GRANVIN Gratangen kommune Årstein 9470 GRATANGEN Grimstad kommune Postboks GRIMSTAD Grong kommune Postboks GRONG Grue kommune Postboks Kirkenær Gulen kommune 5966 EIVINDVIK Hadsel kommune Rådhusgata STOKMARKNES Halden kommune Postboks HALDEN Halsa kommune Liabø 6683 VÅGLAND Hamar kommune Postboks HAMAR Side 6 53

54 Hamarøy kommune Kommunehuset 8294 HAMARØY Hammerfest Postboks HAMMERFEST kommune Haram kommune Storgata BRATTVÅG Hareid kommune Rådhusplassen HAREID Harstad kommune Postmottak 9479 HARSTAD Hasvik kommune Postboks BREIVIKBOTN Hattfjelldal kommune O.T.Olsens vei 3 A 8690 HATTFJELLDAL Haugesund Postboks HAUGESUND kommune Hedmark Postboks HAMAR fylkeskommune Bedriftssenteret Hemne kommune Trondheimsveien KYRKSÆTERØRA Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Hemsedal kommune Kommunehuset 3560 HEMSEDAL Herøy kommune Postboks FOSNAVÅG Herøy kommune Kommunehuset 8850 HERØY Hitra kommune Rådhuset 7240 HITRA Hjartdal kommune Sauland 3692 SAULAND Hjelmeland Vågen 4130 HJELMELAND kommune Hobøl kommune Elvestadveien HOBØL Hof kommune Hofslundveien HOF Hol kommune Ålmannvegen HOL Hole kommune Viksveien RØYSE Holmestrand Postboks HOLMESTRAND kommune Holtålen kommune Hovsletta 7380 ÅLEN Hordaland Postboks BERGEN fylkeskommune Hornindal kommune Postboks HORNINDAL Horten kommune Pb HORTEN Hurdal kommune Minneåsvegen HURDAL Hurum kommune Nordre Sætrevei SÆTRE Hvaler kommune Storveien SKJÆRHALDEN Hyllestad kommune Hyllestad 6957 HYLLESTAD kommunehus Hægebostad Birkeland 4595 TINGVATN kommune Høyanger kommune Postboks HØYANGER Høylandet kommune Administrasjonsbygget 7977 HØYLANDET Hå kommune Postboks VARHAUG Ibestad kommune Rådhuset 9450 HAMNVIK Side 7 54

55 Inderøy kommune Vennalivegen INDERØY Iveland kommune Birketveit 4724 IVELAND Jevnaker kommune Kirkegata JEVNAKER Jondal kommune Kommunehuset 5627 JONDAL Jølster kommune Kommunehuset 6843 SKEI I JØLSTER Karasjok kommune Raddeviessogeaidnu 9730 KARASJOK 4 Karlsøy kommune Rådhuset 9130 HANSNES Karmøy kommune Statsråd Vinjes gate 4250 KOPERVIK 25 Kautokeino Bredbuktnesvn KAUTOKEINO kommune Klepp kommune Postboks KLEPPE Klæbu kommune Postboks KLÆBU Kongsberg kommune Postboks KONGSBERG Kongsvinger kommune 2226 KONGSVINGER Kragerø kommune Pb KRAGERØ Kristiansand Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND S kommune Kristiansund Postboks KRISTIANSUND N kommune Krødsherad 3536 NORESUND kommune Kvalsund kommune Rådhusv KVALSUND Kvam herad Grovagjelet NORHEIMSUND Kvinesdal kommune Nesgata KVINESDAL Kvinnherad Rådhuset 5470 ROSENDAL kommune Kviteseid kommune Kviteseidgata KVITESEID Kvitsøy kommune 4180 KVITSØY Kvæfjord kommune Bygdeveien BORKENES Kvænangen Burfjord 9161 BURFJORD kommune Kåfjord kommune Postboks OLDERDALEN Lardal kommune Svarstadtunet SVARSTAD Larvik kommune Postboks LARVIK Lavangen kommune Nessveien TENNEVOLL Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Leirfjord kommune Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Leka kommune Lekatun 7994 LEKA Leksvik kommune Kommunehuset 7120 LEKSVIK Side 8 55

56 Lenvik kommune Postboks FINNSNES Lesja kommune Kommunehuset 2665 LESJA Levanger kommune Postboks LEVANGER Lier kommune PB LIER Lierne kommune Administrasjonsbygget 7882 NORDLI Lillehammer Postboks LILLEHAMMER kommune Lillesand kommune Postboks LILLESAND Lindesnes kommune Postboks 183 Vigeland 4524 LINDESNES Lindås kommune Felles postmottak 5914 ISDALSTØ Kvernhusmyrane 20 Lom kommune Sognefjellsveien LOM Loppa kommune Parkveien ØKSFJORD Lund kommune Moiveien MOI Lunner kommune Sandsvegen ROA Lurøy kommune Rådhuset 8766 LURØY Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lyngdal kommune Postboks LYNGDAL Lyngen kommune Strandveien LYNGSEIDET Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Lødingen kommune Postboks LØDINGEN Lørenskog kommune Postboks LØRENSKOG Løten kommune Postboks LØTEN Malvik kommune Postboks HOMMELVIK Mandal kommune Postboks MANDAL Marker kommune Postboks ØRJE Marnardal kommune Rådhuset 4534 MARNARDAL Masfjorden Sandnes 5981 MASFJORDNES kommune Meland kommune Postboks FREKHAUG Meldal kommune Kvamsveien MELDAL Melhus kommune Rådhuset 7224 MELHUS Meløy kommune Gammelveien ØRNES Meråker kommune Rådhuset 7530 MERÅKER Midsund kommune Midsund 6475 MIDSUND Midtre Gauldal Rådhuset 7290 STØREN kommune Modalen kommune Mo 5729 MODALEN Modum kommune Postboks VIKERSUND Molde kommune Rådhusplassen MOLDE Moskenes kommune Rådhuset 8390 REINE Moss kommune Postboks MOSS Side 9 56

57 Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE fylkeskommune Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Måsøy kommune Torget HAVØYSUND Namdalseid Gløttvegen NAMDALSEID kommune Namsos kommune Postboks NAMSOS Sentrum Namsskogan kommune 7890 NAMSSKOGAN Nannestad kommune Teiealleen NANNESTAD Narvik kommune Postmottak 8512 NARVIK Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Nedre Eiker Postboks C 3051 MJØNDALEN kommune Nes kommune Postboks ÅRNES Nes kommune Rukkedalsvegen NESBYEN Nesna kommune Movegen NESNA Nesodden kommune Postboks NESODDTANGEN Nesseby kommune Rådhuset 9840 VARANGERBOTN Nesset kommune Kommunehuset 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Nissedal kommune Kommunehuset 3855 TREUNGEN Nittedal kommune Pb SKYTTA Nome kommune Ringsevja ULEFOSS Nord-Aurdal Boks FAGERNES kommune Norddal kommune Postboks VALLDAL Nord-Fron kommune Nedregate VINSTRA Nordkapp kommune Postboks HONNINGSVÅG Nordland fylkeskommune Prinsens gate BODØ Nord-Odal kommune Herredsveien SAGSTUA Nordre Land Postboks DOKKA kommune Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Nord-Trøndelag Seilmakergata STEINKJER fylkeskommune Nore og Uvdal Sentrum RØDBERG kommune Notodden kommune Postboks NOTODDEN Nærøy kommune Idrettsvegen KOLVEREID Side 10 57

58 Nøtterøy kommune Postboks BORGHEIM Borgheim Odda kommune Opheimsgata ODDA Oppdal kommune Inge Krokanns vei OPPDAL Oppegård kommune Postboks KOLBOTN Oppland Postboks LILLEHAMMER fylkeskommune Orkdal kommune Postboks ORKANGER Os kommune Rytrøa OS I ØSTERDALEN Os kommune Postboks OS Osen kommune Kommunehuset 7740 STEINSDALEN Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Osterøy kommune Rådhuset 5282 LONEVÅG Overhalla kommune Svalivn OVERHALLA Porsanger kommune Rådhuset 9712 LAKSELV Porsgrunn kommune Pb PORSGRUNN Radøy kommune Radøyvegen MANGER Rakkestad kommune Postboks RAKKESTAD Rana kommune Postboks MO I RANA Randaberg Postboks RANDABERG kommune Rauma kommune Vollan 8 A 6300 ÅNDALSNES Re kommune Postboks REVETAL Rendalen kommune Postmottak 2485 RENDALEN kommunehuset Rennebu kommune Kommunehuset 7391 RENNEBU Rennesøy kommune Postboks RENNESØY Rindal kommune Rindalsvegen RINDAL Ringebu kommune Hanstadgata RINGEBU Ringerike kommune Pb 123 Sentrum 3502 HØNEFOSS Ringsaker kommune Postboks BRUMUNDDAL Rissa kommune Rådhusveien RISSA Risør kommune Postboks RISØR Roan kommune 7180 ROAN Rogaland Postboks STAVANGER fylkeskommune Sentrum Rollag kommune 3626 ROLLAG Rygge kommune Larkollveien DILLING Rælingen kommune Postboks FJERDINGBY Rødøy kommune Postboks VÅGAHOLMEN Rømskog kommune Kommunehuset 1950 RØMSKOG Røros kommune Bergmannsgata RØROS Side 11 58

59 Røst kommune Rådhuset 8064 RØST Røyken kommune Katrineåsveien RØYKEN Røyrvik kommune Kommunehuset 7898 LIMINGEN Råde kommune Skråtorpveien 2 A 1640 RÅDE Salangen kommune Postboks SJØVEGAN Saltdal kommune Kirkegt ROGNAN Samnanger Kommunehuset 5650 TYSSE kommune Sande kommune Postboks SANDE I VESTFOLD Sande kommune Rådhuset 6084 LARSNES Sandefjord kommune Postboks SANDEFJORD Sandnes kommune Postboks SANDNES Sandøy kommune Harneshaug 6487 HARØY Sarpsborg kommune Postboks SARPSBORG Sauda kommune Postboks SAUDA Sauherad kommune Idunsvoll AKKERHAUGEN Sel kommune Botten Hansens gt OTTA Selbu kommune Gjelbakken SELBU Selje kommune 6740 SELJE Seljord kommune Brøløsvegen 13 A 3840 SELJORD Sigdal kommune 3350 PRESTFOSS Siljan kommune Postboks SILJAN Sirdal kommune Tonstadvegen 28, 4440 TONSTAD Rådhuset Skaun kommune Postboks BØRSA Skedsmo kommune Postboks LILLESTRØM Ski kommune Postboks SKI Skien kommune Postboks SKIEN Skiptvet kommune Postboks SKIPTVET Skjervøy kommune Postboks SKJERVØY Skjåk kommune Moavegen SKJÅK Skodje kommune Rådhuset 6260 SKODJE Skånland kommune Postboks EVENSKJER Smøla kommune Postboks SMØLA Snillfjord kommune Krokstadøra 7257 SNILLFJORD Snåsa kommune Sentrum 7760 SNÅSA Sogn og Fjordane Fylkeshuset, 6863 LEIKANGER fylkeskommune Askedalen 2 Sogndal kommune Postboks SOGNDAL Sokndal kommune Gamleveien HAUGE I DALANE Sola kommune Postboks SOLA Solund kommune Kommunehuset 6924 HARDBAKKE Side 12 59

60 Songdalen kommune Postboks NODELAND Sortland kommune Postboks SORTLAND Spydeberg kommune Stasjonsgata SPYDEBERG Stange kommune Postboks STANGE Stavanger kommune Postboks STAVANGER Steigen kommune Leinesfjord 8283 LEINESFJORD Steinkjer kommune Postboks STEINKJER Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL Stord kommune Postboks STORD Stordal kommune Kommunehuset 6250 STORDAL Stor-Elvdal Pb KOPPANG kommune Storfjord kommune Hatteng 9046 OTEREN Strand kommune Postboks JØRPELAND Stranda kommune Øyna STRANDA Stryn kommune Tonningsgata STRYN Sula kommune Postboks LANGEVÅG Suldal kommune Eidsvegen SAND Sund kommune Postboks SKOGSVÅG Sunndal kommune Postboks SUNNDALSØRA Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Sveio kommune Postboks SVEIO Svelvik kommune P.b SVELVIK Sykkylven kommune 6230 SYKKYLVEN Søgne kommune Postboks SØGNE Sømna kommune Vik 8920 SØMNA Søndre Land kommune Hovsbakken HOV Sør-Aurdal kommune Tingvollbakkin BAGN Sørfold kommune Rådhuset 8226 STRAUMEN Sør-Fron kommune Kommunevegen SØR-FRON Sør-Odal kommune Øgardsvegen SKARNES Sørreisa kommune Storveien SØRREISA Sør-Trøndelag Postboks TRONDHEIM fylkeskommune Sluppen Sørum kommune Postboks SØRUMSAND Sør-Varanger Postboks KIRKENES kommune Tana kommune Rådhusveien TANA Telemark Postboks SKIEN fylkeskommune Time kommune Postboks BRYNE Tingvoll kommune Kommunehuset 6630 TINGVOLL Side 13 60

61 Tinn kommune Postboks RJUKAN Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Tjøme kommune Rødsgata TJØME Tokke kommune Storvegen DALEN Tolga kommune Kommunehuset 2540 TOLGA Torsken kommune 9380 GRYLLEFJORD Tranøy kommune Kommunehuset 9304 VANGSVIK Troms Postboks TROMSØ fylkeskommune Tromsø kommune Postboks TROMSØ Trondheim kommune Postboks 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Trysil kommune Postboks TRYSIL Træna kommune Postboks TRÆNA Trøgstad kommune Postboks TRØGSTAD Tvedestrand Postboks TVEDESTRAND kommune Tydal kommune Ås 7590 TYDAL Tynset kommune Torvgata TYNSET Tysfjord kommune Postboks KJØPSVIK Tysnes kommune Rådhuset 5685 UGGDAL Tysvær kommune Postboks AKSDAL Tønsberg kommune Postboks TØNSBERG Ullensaker kommune Postboks JESSHEIM Ullensvang herad 5780 KINSARVIK Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Ulvik herad Skeiesvegen ULVIK Utsira kommune Postboks UTSIRA Vadsø kommune Postboks VADSØ Vaksdal kommune Konsul Jebsens gate 5722 DALEKVAM 16 Valle kommune Postboks VALLE Vang kommune Kommunehuset VANG I VALDRES Tyinvegen 5161 Vanylven kommune Rådhuset 6143 FISKÅ Vardø kommune Postboks VARDØ Vefsn kommune Postboks MOSJØEN Vega kommune Gladstad 8980 VEGA Vegårshei kommune Administrasjonsbygget 4985 VEGÅRSHEI Vennesla kommune Postboks VENNESLA Verdal kommune Postboks VERDAL Verran kommune Liavegen MALM Side 14 61

62 Vest-Agder Postboks KRISTIANSAND S fylkeskommune Lundsiden Vestby kommune Postboks VESTBY Vestfold Svend Foyns gate TØNSBERG fylkeskommune Vestnes kommune Rådhuset 6390 VESTNES Vestre Slidre Slidrevegen SLIDRE kommune Vestre Toten kommune Postboks RAUFOSS Vestvågøy kommune Postboks LEKNES Vevelstad kommune Kommunehuset 8976 VEVELSTAD Vik kommune Postboks VIK I SOGN Vikna kommune Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK Vindafjord kommune Rådhusplassen ØLEN Vinje kommune Vinjevegen VINJE Volda kommune Stormyra VOLDA Voss kommune Postboks VOSS Værøy kommune Værøy kommune 8063 VÆRØY Vågan kommune Rådhuset 8305 SVOLVÆR Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Vågå kommune Edv. Stormsveg VÅGÅ Våler kommune Kjosveien VÅLER I ØSTFOLD Våler kommune Vålgutua VÅLER I SOLØR Øksnes kommune Postboks MYRE Ørland kommune Postboks BREKSTAD Ørskog kommune Rådhuset 6240 ØRSKOG Ørsta kommune Dalevegen ØRSTA Østfold Postboks SARPSBORG fylkeskommune Østre Toten kommune Postboks LENA Øvre Eiker kommune Postboks HOKKSUND Øyer kommune Kongsvegen ØYER Tingeberg Øygarden kommune Øygarden rådhus 5337 RONG Øystre Slidre Tingvang, 2940 HEGGENES kommune Bygdinvegen 1989 Åfjord kommune Øvre Årnes ÅFJORD Ål kommune Torget ÅL Ålesund kommune Postboks ÅLESUND Åmli kommune Gata ÅMLI Side 15 62

63 Åmot kommune Rådhuset, Torget RENA Årdal kommune Statsråd Evensensveg 6885 ÅRDALSTANGEN 4 Ås kommune Postboks ÅS Åseral kommune Gardsvegen ÅSERAL Åsnes kommune Rådhusgata FLISA Side 16 63

64 Kommune nummer 2017 Kommunenavn Nye kommune nummer 2020 Sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud Halden 3001 Sammenslåing av Moss og Rygge Sarpsborg Fredrikstad 3004 Sammenslåing av Drammen, Svelvik og Nedre Eiker Kongsberg Ringerike Hvaler Aremark Marker 3013 Indre Østfold Skiptvet Rakkestad Råde Våler (Østf.) Vestby 3019 Sammenslåing av Ski og Oppegård Ås Frogn Nesodden Bærum 3024 Sammenslåing av Asker, Røyken og Hurum 3025 Sammenslåing av Aurskog -Høland og Rømskog Rælingen Enebakk Lørenskog 3029 Sammenslåing av Skedsmo, Fet og Sørum Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes (Ak.) Eidsvoll Nannestad Hurdal Hole Flå Nes (Busk.) Gol Hemsedal Ål Hol

65 0621 Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Lier Flesberg Rollag Nore og Uvdal 3052 Sammenslåing av Hedmark og Oppland Kongsvinger Hamar Lillehammer Gjøvik Ringsaker Løten Stange Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler (Hedm.) Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os (Hedm.) Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Nord-Fron Sel Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Østre Toten

66 0529 Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Sør-Aurdal Etnedal Nord-Aurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang 3454 Sammenslåing av Vestfold og Telemark Horten 3801 Sammenslåing av Holmestrand og Sande 3802 Sammenslåing av Tønsberg og Re Sandefjord 3804 Larvik Porsgrunn Skien Notodden 3808 Færder Siljan Bamble Kragerø Drangedal Nome 3816 Sammenslåing av Bø (Telem.) og Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal Tokke Vinje 3825 Sammenslåing av Aust-Agder og Vest-Agder Risør Grimstad Arendal 4203 Sammenslåing av Kristiansand, Songdalen og Søgne 4204 Mandal,Marnardal og Lindesnes Farsund Flekkefjord

67 0911 Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Vennesla Åseral 4224 Sammenslåing av Audnedal og Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal 4228 Rogaland - 11 Sammenslåing av Stavanger,Finnøy og Rennesøy 1103 Sammenslåing av Sandnes og Forsand 1108 Sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 4601 Sammenslåing av Flora og Vågsøy Etne Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad 4617 Sammenslåing av Jondal, Odda og Ullensvang Eidfjord Ulvik 4620 Sammenslåing av Granvin og Voss Kvam Samnanger 4623 Sammenslåing av Os og Fusa Austevoll 4625 Sammenslåing av Sund, Fjell og Øygarden Askøy Vaksdal Modalen Osterøy

68 Sammenslåing av Meland, Radøy og Lindås Austrheim Fedje Masfjorden Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik 4639 Sammenslåing av Balestrand, Leikanger og Sogndal Aurland Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler 4646 Sammenslåing av Gaular, Jølster, Førde og Naustdal Bremanger 4648 Sammenslåing av Selje og Eid Gloppen Stryn 4651 Møre og Romsdal - 15 Sammenslåing av Molde, Nesset og Midsund 1506 Sammenslåing av Ålesund, Ørskog, Skodje, Haram og Sandøy 1507 Sammenslåing av Volda og Hornindal 1577 Sammenslåing av Norddal og Stordal 1578 Sammenslåing av Fræna og Eide 1579 Trøndelag - 42 Sammenslåing av Trondheim og Klæbu 5001 Sammenslåing av Steinkjer og Verran 5006 Sammenslåing av Namsos,Namdalseid og Fosnes 5007 Sammenslåing av Hemne, Halsa og deler av Snillfjord 5055 Sammenslåing av Hitra og deler av Snillfjord 5056 Sammenslåing av Ørland og Bjugn 5057 Sammenslåing av Åfjord og Roan 5058 Sammenslåing av Orkdal,Agdenes,Meldal og deler av Snillfjord 5059 Sammenslåing av Vikna, Nærøy, Leka og Bindal 5060 Nordland - 18 Sammenslåing av Narvik, Ballangen og deler av Tysfjord 1806 Sammenslåing av Hamarøy - Hábmer og Divtasvuodna - Tysfjord

69 Sammenslåing av Troms og Finnmark Tromsø Harstad Alta Vardø Vadsø 5405 Sammenslåing av Hammerfest og Kvalsund Kvæfjord 5411 Sammenslåing av Skånland og Tjeldsund Ibestad Gratangen Loabák - Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy 5420 Sammenslåing av Tranøy, Torsken, Berg og Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord - Omasvuotna - Omasvuono Gáivuotna - Kåfjord - Kaivuono Skjervøy Nordreisa Kvænangen Guovdageaidnu - Kautokeino Loppa Hasvik Måsøy Nordkapp Porsanger - Porsáŋgu - Porsanki Kárášjohka - Karasjok Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu - Tana Unjárga - Nesseby Båtsfjord Sør-Varanger

70 Se vedlagte saksdokumenter. På grunn av tekniske problemer ved utsending vil enkelte mottakere motta dette brevet to ganger. Med hilsen Ester Fjelleng seniorkonsulent Kommunal og moderniseringsdepartementet Kommunalavdelingen Administrasjonsseksjonen Tlf E post ester.fjelleng@kmd.dep.no Facebook Flickr Twitter 70

71 PS 58/17 Orienteringssak fra rådmannen 71

72 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 48/17 Kåfjord kommunestyre /17 Kåfjord kommunestyre Endring av fast medlem i Råd for funksjonshemmede Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Forslag på fast medlem i Råd for funksjonshemmede 2 Særutskrift - Endring av fast medlem i Råd for funksjonshemmede Saksprotokoll i Kåfjord kommunestyre Behandling: Ordfører Svein Leiros: Saken utsettes og sendes til interesseorganisasjonene. Vedtak: Saken utsettes og sendes til interesseorganisasjonene. Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: I Kommunalt råd for funksjonshemmede må det velges nytt fast medlem, da Eldbjørg Breivik dessverre er gått bort. Det bør velges en kvinne for henne, da utvalget ellers vil bestå av 4 menn og 1 kvinne, dette i forhold til kjønnsfordeling. 72

73 Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede ble splittet i 2 råd på kommunestyremøtet i K-sak 67/2015: Kåfjord kommunestyre vedtar at Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede deles opp i to separate råd: Kommunalt råd for eldre og Kommunalt råd for funksjonshemmede. Kommunalt råd for funksjonshemmede: Faste medlemmer: Varamedlemmer: 1. Hermund Dalvik 1. Tormod Nilsen 2. Ole Markus Leiros 2. Aud Marthinsen 3. Eldbjørg Breivik 3. Tor Mikalsen 4. Gitlaug Paulsen-Nilsen 4. Rita Solberg 5. Dagfinn Grønnvoll 5. Asgeir F. Langberg Leder: Hermund Dalvik Vurdering: 73

74 Forslag på fast medlem til kommunalt råd for funksjonshemmede Det har vært sendt ut brev til organisasjonene, men det er dessverre ikke kommet inn forslag fra disse, i tillegg bør det være kvinnelig medlem. Etter samtale med leder Hermund Dalvik, foreslås Marian M. Myrseth som et nytt fast medlem for Eldbjørg Breivik. Marian M. Myrseth er forespurt, og takker ja til å være fast medlem i rådet. Kommunalt råd for funksjonshemmede: Faste medlemmer: Varamedlemmer: 1. Hermund Dalvik 1. Tormod Nilsen 2. Ole Markus Leiros 2. Aud Marthinsen Tor Mikalsen 4. Gitlaug Paulsen-Nilsen 4. Rita Solberg 5. Dagfinn Grønnvoll 5. Asgeir F. Langberg Leder: Hermund Dalvik Greta Larsen

75 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Kåfjord LHL v/ Hermund Dalvik 9144 SAMUELSBERG Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Særutskrift - Endring av fast medlem i Råd for funksjonshemmede Vedlagt følger særutskrift fra møte i kommunestyret Særutskriften sendes til interesseorganisasjonene. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Ina Engvoll sekretær Tlf.: Kopi: Kåfjord revmatikerforening v/ Tormod Nilsen Kåfjord Astma/Allergi v/ Klemet A. Sara Einebakkvegen BIRTAVARRE 9144 SAMUELSBERG Intern kopi: Svein Oddvar Leiros Trond Petter Pedersen Greta Larsen Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/1471/ 123 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

76 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord kommunestyre Endring av fast medlem i Råd for funksjonshemmede Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Kåfjord kommunestyre Behandling: Ordfører Svein Leiros: Saken utsettes og sendes til interesseorganisasjonene. Vedtak: Saken utsettes og sendes til interesseorganisasjonene. Rådmannens innstilling: Legges fram uten innstilling. Saksopplysninger: I Kommunalt råd for funksjonshemmede må det velges nytt fast medlem, da Eldbjørg Breivik dessverre er gått bort. Det bør velges en kvinne for henne, da utvalget ellers vil bestå av 4 menn og 1 kvinne, dette i forhold til kjønnsfordeling. Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede ble splittet i 2 råd på kommunestyremøtet i K- sak 67/2015: Kåfjord kommunestyre vedtar at Kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede deles opp i to separate råd: Kommunalt råd for eldre og Kommunalt råd for funksjonshemmede. 76 Side 2 av 2

77 Kommunalt råd for funksjonshemmede: Faste medlemmer: Varamedlemmer: 1. Hermund Dalvik 1. Tormod Nilsen 2. Ole Markus Leiros 2. Aud Marthinsen 3. Eldbjørg Breivik 3. Tor Mikalsen 4. Gitlaug Paulsen-Nilsen 4. Rita Solberg 5. Dagfinn Grønnvoll 5. Asgeir F. Langberg Leder: Hermund Dalvik Vurdering: Side 3 av 3 77

78 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/ Arkiv: 4/1 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 60/17 Kåfjord kommunestyre Drøftingssak om retningslinjene for byggesaksgebyrer til frivillige organisasjoner. Det vises til sak: Sak 2015/15 Sak 2017/408 Sak 2015/905 Utvalgssak 59/15 Formannskap Utvalgssak 96/15 Formannskap Utvalgssak 22/17 Formannskap Utvalgssak 63/17 Formannskap Utvalgssak 100/16 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Saksopplysninger: Det vises til vedtak i Utvalgssak 22/17 Formannskap Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Formannskapet kom med følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes, det bes om sak til kommunestyret: Drøftingssak om retningslinjene for byggesaksgebyrer til frivillige organisasjoner. Det må også sees på sammenlignbare saker. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes, det bes om sak til kommunestyret: Drøftingssak om retningslinjene for byggesaksgebyrer til frivillige organisasjoner. Det må også sees på sammenlignbare saker. 78

79 Drøftingssaken baserer seg på søknaden til Kultur og Næring i Indre Kåfjord (KNIK) v/levin Mikkelsen, om å få refundert saksbehandlingsgebyr som er innbetalt i forbindelse med tiltak etter plan- og bygningsloven. I sitt skriv sier KNIK at de "har gjennom lang tid arbeidet for bygdas beste, og gjennom frivillighet og dugnad bygget flere gapahuker m.m., og håper at slikt arbeid ikke belastes med byggesaksgebyr". Djupvik Nordmannvik Grendeutvalg v/ leder Kristin Vatnelid Johansen søker også om å få tilbakebetalt byggesaksgebyr som er innbetalt i forbindelse med tiltak etter plan- og bygningsloven. Etter K-sak 100/16, punkt 16. som omhandler byggesaksgebyrene fastsatt i Budsjett 2017, Økonomiplan Det er kun beløp etter arbeidsoppgaver og tiltak jf. Plan- og bygningsloven som er fastsatt. Slik gebyrvedtaket er i dag, jf. k-sak 100/16 er det ikke hjemmel for tilbakebetaling av gebyr, slik som omsøkt. Søknader om tilbakebetaling kan derfor ikke etterkommes. Drøfting: Gebyrene skal være utformet i tråd med generelle prinsipper for selvkost, jf. rundskriv H-5/02 del III og retningslinjer for beregning av selvkost (H-2140) utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet. I retningslinjer for beregninga av selvkost (H-2140) er Selvkostprinsippet definert som: «Selvkost er den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.» og ved plan- og byggesaksbehandling skal brukerbetaling maksimalt kun dekke selvkost. I rundskriv H-5/02 del III beskriver de at gebyrene skal være en hjelp til å opprettholde en forsvarlig plan- og byggesaksbehandling i kommunen, men gebyrer kan være forulempende om de er for høye. Utgangspunktet for fastsetting av selvkost er at kommunen kan kreve at gebyrene skal gå til hel eller delvis dekning av kommunens utgifter ved behandlingen av den konkrete byggesaken. De viser også til at dette fremkommer i forarbeidene til plan- og bygningsloven. Gebyr etter plan- og bygningsloven 33-1 skal derfor ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren. Med dette menes at kommunens gebyrer i utgangspunktet ikke skal være høyere enn de utgiftene kommunen har til behandling av en sak. Kommunens gebyrer er på lik linje med Kåfjord sine nabokommuner. Søknaden til Djupvik Nordmannvik Grendeutvalg er et enkelt tiltak, som er ønsket plassert i utmark, hvor kommunen i kommuneplanens arealdel har fastsatt arealet som LNFR- formål. Gebyret er delt mellom byggesak på kr.3500,- og en dispensasjonssøknad med høring på kr.4500,- KNIKs søknad gjelder byggesaksgebyrer for tiltak og gebyr for dispensasjonssak som er betalt i september 2014, juni 2015 og oktober Slik kommunestyret har utformet gebyrvedtaket i K-sak 100/16 punkt.16 er det i dag ikke hjemmel for tilbakebetaling av gebyr ved søknad. Det er kommunestyret som har vedtatt gebyrene og gebyrsatsene etter plan- og bygningsloven (pbl) I vedtaket er kun ett tilfelle unntatt gebyr. I punkt 5.3 er "Søknad om rivning av bygg etter pbl 20-4 a og eneboliger" satt til kr.: 0,-. Det betyr at alla øvrige søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven er gebyrbelagt. 79

80 En hoveddel av gebyrene som kan være til belastning for frivillige organisasjoner og grendeutvalg, er dispensasjonsgebyret på 4500,-. De fleste lag og organisasjoner ønsker oftest å benytte seg av areal som befinner seg i LNFR. De må da søke om dispensasjon for å kunne sette opp tiltaket de ønsker. Litt om hvorfor tiltak som er tilrettelagt for friluftsliv må ha en søknad om dispensasjon for å føre opp et tiltak i areal for Landbruk-, natur-, friluftslivs- og reindriftsformål. For det kan tenkes at tiltak som skal tilrettelegge for friluftsliv burde være tillatt innenfor friluftslivsformålet. I LNFR områder er det kun tillatt tiltak i direkte tilknytning til gårds- og reindrift. Lovhjemmelen er pbl første ledd nr. 5 bokstav a: «areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.» (For de som er ekstra interesserte i hvordan planlegge og tilrettelegge for tiltak i LNFR områder bør lese «Garden som ressurs» 07/2017 veileder fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet) Men kommunen kan tillate tiltak og gjøre unntak i kommuneplanens arealdel. Det vises til Kåfjords kommuneplans arealdel bestemmelser retningslinjer for dispensasjon, punkt 6.1.3: «Tilrettelegging for friluftsliv Oppføring av midlertidig bebyggelse (gapahuk, gamme, lavvo, etc.) kan tillates såfremt den er åpen og tilgjengelig for allmenheten. -Midlertidige konstruksjoner kan oppføres uten søknad. Konstruksjonen skal bestå av biologisk nedbrytbart materiale og enkelt demonteres etter endt bruk. Støpt grunnmur eller annen fundamentering tillates ikke. -Permanente konstruksjoner kan oppføres der dispensasjon er gitt fra LNFR formålet» Det er derfor ikke lagt opp for andre tiltak i LNFR-formålet og et tiltak som en grillhytte må ha dispensasjon for å kunne føres opp. Det er også en nasjonal føring på at tiltak som strider mot formålet LNFR skal sendes på høring til regional myndighet, i Kåfjord kommune er det vanlig at slike høringer sendes til Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget og aktuell reindriftsdistrikt. Rådmannens innstilling til dispensasjonssakene for oppretting av gapahuker og lignende er positiv fordi tiltaket er åpent og tilgjengelig for allmennheten og fremmer friluftsliv og tilsidesetter ikke de andre interessene i en vesentlig grad. Hadde en privatperson framstilt en lik søknad om dispensasjon ville personen få en negativ innstilling ettersom tiltaket ville i liten grad fremmet LNFR interesser. Åpen og tilgjengelig er også hovedgrunnene partene har oppgitt som grunnlag for søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr. En vil kunne fastsette nye bestemmelser i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Men en generell åpning for bygging av permanente grillhytter og mindre tiltak vil gi alle tilgang til å sette slike tiltak i LNFR områder. Resultatet kan i så fall bli at kommunen får mindre kontroll med oppfølging av planer, byggetiltak m.v. Dette igjen vil gi en dårligere forvaltning, og en holdning utad om att føringene til andre bestemmelser, som for eksempel pbl. 1-8 Strandsone ved sjø og vassdrag, kan også tilsidesettes. Dette blir sett på som negativt for den forvaltningsmyndigheten kommunen og kommunestyret (delegert til formannskapet) har og utøver. 80

81 En kan forstå at en frivillig organisasjon som et grendeutvalg og KNIK, som er bygget på frivilligarbeid og som ikke har de samme inntektskildene som andre lag og foreninger, vil ha større konsekvenser ved å betale et slikt gebyr. Nå er det slik at det er lagt til rette for at organisasjoner og privatpersoner kan planlegge på et lengre sikt hvordan de skal bygge, ihht. kommuneplanens arealdel. Grendeutvalg får også tilskudd for deres oppgaver i kommunen, derfor må disse grendeutvalgene også bli bedre på å planlegge og føre opp tiltak i henhold til hva de søker tilskudd på, slik at de får dekket utgifter til dispensasjonssøknader. Djupvik Nordmannvik Grendeutvalg skriver at det er urimelig at de skal betale for byggesaksavgiften, ettersom en kan se på grendeutvalget som et kommunalt organ. Men kommunen som tiltakshaver må også betale byggesaksgebyr, det vises til Skredsikring i Samuelsberg og i Olderdalen. Det er også utestedet gebyr for helsesenteret kommunen står som tiltakshaver for. Dette er for at saksbehandlingen skjer uansett og det koster. Ved sak 22/17 Formannskap (Søknad om tilbakebetaling av byggesaksgebyr) utsettes saken om tilbakebetaling av byggesaksgebyr. Det ble vedtatt at det også sees på sammenlignbare saker. Sammenlingbare saker: Det er vanskelig å sammenligne andre saker med søknaden til KNIK og Djupvik Nordmannvik grendelag. Nærmeste «like» saker er søknader om fritak/tilbakebetaling av tilkoblingsavgiften for kommunalt vann på grunn av formannskapets vedtak om fritak ut inneværende år. Det vises til sak 2015/15 Det ble satt en start dato ( ) for når det var fritak for påkobling avgift til vann og avløp, og når dette avsluttes ( ). Søknader om tilbakebetaling som kom inn seinere, enten om de hadde vært påkoblet før vedtaket eller etter, skulle bli og ble avslått. Det var flere som fikk tilbakebetalt, men kun etter de hadde klaget, for eksempel utvalgssak 81/15 Formannskap det var fordi husstanden hadde betalt påkoblingsavgiften men påkoblings arbeidet hadde ikke begynt før vedtaket om fritak ble gjort og dersom husstanden hadde vært klar over at Kåfjord kommune kom til å innføre fritak for tilkobling, ville de ventet med påkobling til etter vedtaket. Men ettersom vedtaket ikke hadde tilbakevirkende kraft, ble søknaden i første omgang avslått av administrasjonen. Etter flere klager vedtok formannskapet i utvalgssak 96/15 datert att f-sak 59/15 skulle gis tilbakevirkende kraft og fri tilknyttning skulle gis fra Dette vedtaket opphevet da deler av kommunestyrets vedtak i k-sak 74/2014, Budsjett Økonomiplan , uten henvisning til hjemmel. Saken om påkoblingsavgift i 2015 er så nære saken om tilbakebetaling i att det ikke var lagt opp til tilbakebetaling for verken påkoblingsgebyr eller byggesaksgebyr i formuleringen av gebyrene. Det er også i budsjett og økonomiplan tilbakebetalingen av gebyrer faller på og hjemmel til fritak bør fastsettes. 81

82 Konklusjon: Det er derfor to punkt som bør gjøres klart. 1. Et eget gebyrregulativ for byggesaksgebyrer. Et dokument som fremsetter et felles rammeverk for hvordan gebyrene skal handheves og hva som kan eventuelt søkes tilbakebetaling for. Dokumentet bør fremlegges kommunestyret ved behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Dette dokumentet vil gi både innbyggere og saksbehandlere i Kåfjord kommune en tydeligere forståelse av hvordan gebyrer blir satt og hva tiltak som vil utløse gebyr. En bestemmelse i et gebyrregulativ bør ikke ha tilbakevirkende kraft, hvis det skal vedtas at Grendeutvalg og frivillige organisasjoner skal få fritak fra byggesaksgebyrene bør det gjøres ved egne vedtak. 2. Vurdering om fritak fra byggesaksgebyrer. Et fritak fra byggesaksgebyrer vil øke kostnadene til ansvarsområdet for byggesaksbehandling i kommunen. Kommunen må stille spørsmålet om hvem som skal ta kostnadene ved et eventuelt fritak fra byggesaksgebyr. Siden byggesaksgebyrene er satt etter selvkost er det derfor ikke ønskelig at kommunens byggesaksmyndighet skal finansiere grendeutvalg eller andre, byggesaksmyndigheten skal finansiere seg selv i mest mulig grad. Dersom man ønsker å bidra mer til frivillige organisasjoner eller andre må de finansieres gjennom korrekte budsjetter, eller andre finansieringsordninger. hvor en slik ordning er satt med rettferdige og spesifikke kriterier som treffer de aktører som trenger dette mest. Ordningen kan formuleres i de generelle reglene for gebyrregulativet. En slik ordning bør fremkomme slik at kommunen skal kunne innfri søknader om tilbakebetaling med hjemmel i gebyrregulativ. 82

83 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/ Arkiv: K01 Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 61/17 Kåfjord kommunestyre Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommunestyre gjør følgende vedtak: 1. Temakart for friluftsområder med kartlegging og verdivurdering av friluftsområder i Kåfjord tas til orientering ihht. utvalgssak 61/11 datert og høringen som fulgte. Saksopplysninger: Temakartet har ingen juridiske bindinger og er et rent kunnskapsgrunnlag på linje med andre rene temakart for ulike fagområder. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. «Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.» Arbeidet med kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Kåfjord var ferdigstilt i Kartet ble først tatt til orientering hor formannskapet , så sendt på høring til lokale lag og foreninger med høringsfrist den Saken ble den gang ikke sluttbehandlet i kommunestyret. 83

84 Bakgrunn Friluftsliv har stor betydning for folkehelse, trivsel, stedstilhørighet og naturforståelse. Natur og landskapskvaliteter har stor betydning for lokal og regional verdiskapning, ikke minst reiseliv. Naturområder tilrettelagt for skånsom bruk er grunnleggende for et bærekraftig naturbasert reiseliv. For å sikre allmennhetens friluftsinteresser, natur og miljøkvalitet er det viktig å få oversikt over, verdsatt og kartfestet områder med gode friluftskvaliteter. Troms fylkeskommune ønsker å bidra til at områder i fylket som har betydning for friluftsliv, blir systematisk kartlagt. Med bakgrunn i dette har Troms fylkeskommune bedt kommunene i Troms med på et kartleggingsprosjekt. Samtlige kommuner har meldt sin interesse. Prosjektet er finansiert over midler fra Troms fylkeskommune. Kåfjord har unike friluftslivsområder som er kommunens største ressurs for aktivitet og rekreasjon. For å sikre friluftslivsmulighetene, er det avgjørende å ha kartfestet og verdisatt arealene. Kåfjord kommune har tidligere utarbeidet et turkart over kommunen som også har vært til nytte i dette arbeidet. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder er en faglig basert kartlegging og verdisetting av friluftslivets arealer basert på Direktoratet for Naturforvaltning sin veileder Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. Målet med kartleggingen er å få kartfestet, verdsatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon både for kommunens eget arbeide og for eksterne parter. Prosess Troms fylkeskommune har vært ansvarlig for det faglige innholdet i kartleggingen, digitalisering og koordineringen av prosjektet mellom kommunene. For Nord-Troms har det vært engasjert en egen prosjektleder som har bistått kommunene i dette arbeidet. Lag og foreninger i Kåfjord ble i februar 2011 bedt om å komme med innspill til arbeidet. Det kom tilbakemeldinger fra Langnes-Birtavarre grendelag og fra Ytre Kåfjord grendelag. Etter hvert ble det etablert en arbeidsgruppe hvor en prøvde å få med representasjon fra ulike deler av kommunen. Arbeidgruppa har bestått av Silje Hovdenak, Villy Ballovarre, Reidar Breivik, John Johansen og Kåre Å. Pedersen. Videre prosess Etter kommunestyremøte blir temakartet lagt ut på Naturbase.no. Fylkeskommunen ønsker også at områdene skal bli delt opp i mindre soner for å få fram et bedre kunnskapsgrunnlag og grundigere kartgrunnlag som viser spekteret av friluftsaktiviteter som utføres i disse områdene. Innholdet i kartleggingen Områdene som er kartlagt er mye brukt og har mange brukere, både blant lokalbefolkningen og tilreisende. Det dreier seg om større, sammenhengende tur- og naturområder. Det kan også være mindre områder med spesielle kvaliteter og områder med potensial utover dagens bruk. Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter bruksomfang. Deretter er områdene verdisatt, og det gitt en egen beskrivelse for hvert et faktaark som beskriver kvaliteter og bruk. Metodikken gjør kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de som skal bruke materialet. Det er viktig å se kart og faktaark under ett. Områdene er verdisatt fra D til A, hvor D er det laveste og A er indrefileten av områder. Hele kommunen er delt inn i 20 områder og gitt en vurdering i forhold til friluftskvaliteter. Relativt mange områder i Kåfjord har fått høy verdi (A og B). Dette gjenspeiler en viktig kvalitet i kommunen. I Nord-Troms er motorisert friluftsliv i form av snøscooterkjøring også en viktig del av turlivet. Dette forholdet er også vektlagt og beskrevet for enkelte av områdene. 84

85 Kartleggingen er basert på friluftsfaglig kompetanse og gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre relevante sammenhenger. kartleggingen vil vise hvilke områder som er tilrettelagt og hvilke som trengs tilrettelegging. Med kartleggingen har vi nå et godt faglig grunnlag for å veie friluftsinteressene mot andre interesser i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. I saken 2011/745 ble det foreslått hvordan friluftskartleggingen skal komme til anvendelse i den kommunale saksbehandlingen, ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Anvendelse i kommunal saksbehandling Friluftslivskartleggingen gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre relevante sammenhenger. Sammen med andre temakartlegginger gir dette god oversikt over viktige ressurser i kommunen. Avveiningen mot andre interesser må gjøres i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. Kommentarer til høringen fra lokale lag og foreninger som tas til følge og lagt inn i temakartet. Djupvik/Nordmanvik Grendutvalg Nordmannvikdalen: I Påska/vinterstid er det også normalt å ferdest fra dammen i Kildalen til Nordmannvikdalen, og Veibrink på Reisafjellet til Nordmannvikdalen. Nordmannvikdalen er også mye brukt til toppturer, der skifolk går opp på blant annet Nordmannviktinden og Ståluvarri. også kjelkekjøring og snowboard i bruk. Utbedret parkeringsplass hvor snøskuterløypa begynner Storhaugen: I tillegg til turgåing vinterstid er dette området også veldig populært om sommeren. Det er 2 postkasser ved Dalberget og 1 postkasse på Hammarsletta. Disse merka stiene opp lia er mye brukt om sommeren. Det er også et vann som heter Isakhollvannet (bak Dalberget) som heller ikke er merka på kartet, men som er også en populær destinasjon og muligheter for bading. Disse kommentarene tas til følge og blir lagt inn i temakartet. Kommentarene til forbedring av tilretteleggelse av turområder tas ikke til følge ved denne orienteringen og revideringen av temakartet. Olderdalen grendeutvalg kommentarene om biotoper og ytterligere begrensinger på strandsone tas ikke til videre oppfølging. Biotoper og naturtyper er/blir kartlagt i egne temakart, som «utvalgte naturtyper» fra NIBIO. Strandsonen er sikret med plan- og bygningsloven 1-8. Alle tiltak, unntatt fasadeendringer, er søknadspliktige og skal bli vurdert av kommunens bygningsmyndighet. E6 sin byggegrense dekker også store deler av strandsonen i Kåfjord kommune. Grensen gir Statens vegvesen myndighet i vurdering av tiltak som føres opp innom 50m fra veimidte, utenom hvor det er regulert mindre grense. Fjorden er også dekket av egen kystsoneplan. 85

86 Kartlagt Friluftsområder Beskrivelse av friluftsområder med kartlegging og verdivurdering Innholdsoversikt av områdene 01. Guolašområdet 02. Kåfjorddalen 03. Skardalen 04. Nedre Manndalen 05. Øvre Manndalen 06. Nordnesodden 07. Trollvik 08. Årda 09. Nomedalen 10. Olderdalen 11. Nordmannvikdalen 12. Sieidigenta 13. Storhaugen - Sorbmegaisa 14. Spåkenes 15. Hammarnesset 16. Båen 17. Nordnesfjellet (med mer) 18. Kåfjordvidda sør 19. Kåfjordvidda øst 20. Kåfjordalpene 86

87 87

88 Guolašområdet Områdetype: Utfartsområde Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Er området stort nok for å utøve de ønskede Utstrekning aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A svært viktig Et svært populært og mye brukt turområde året rundt. Benyttes av både tilreisende og lokale til turgåring, skigåing, isfiske, telting, sykling, fiske, jakt, bærplukking, isklatring og sightseeing til Halti (Finnlands høyeste fjell) og den spesielle canyonen innerst i en av dalene. Her fins mange merkede turstier, trimbøker og en åpen hytte. Ved Ankerlia finner man også Ankerlia friluftsmuseum. Og det arrangeres årlig isfiskekonkurranse på Guolašjavri. Det er mange andre spennede steder å besøke som f.eks nedlagte gruvene i området. Dette er også det mest populære området for snøscootertrafikk i hele Kåfjord, og snøscooterløypene er mye brukt. Det beiter til tider svært mye sau og rein i området. Det er et reinslaktegjerde ved Guolaš. Det er bygget ei spektakulær gangbru over Gorsa/Fossejuvet i Kåfjorddalen (offisielt åpnet ). Brua går over et av Nord-Europas høyeste juv, og er i løpet av kort tid blitt et meget populært turmål både for lokalbefolkningen og tilreisende. 88

89 Kåfjorddalen 002 Områdetype: Nærturterreng Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: B viktig Kåfjorddalen fra fjorden til Ankerlia brukes mye av lokale til nærturer sommer som vinter (fottur, skitur, sykkeltur). Her finnes merkede fysak-løyper, trimbøker, gammer og snøscooterløype. Mange ulike aktiviteter i fjæra, bærplukking, skiturer og vandreturer i nærområdet av lokalbefolkningen utgjør mesteparten av bruken i nedre delen av dalen. Men også tilreisende benytter området ved f.eks å gå eller sykle fra Birtavarre og opp til Guolasjavri. 89

90 Skardalen 003 Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: B viktig Et frodig og vakkert dalføre som brukes til turer sommer som vinter. Skardalen har status som nasjonalt kulturlandskapsområde. Lengre opp i dalen finner man kulturminner som f.eks nedlagt gruve og offerstein. Flott bærterreng og jaktterreng. 90

91 Nedre Manndalen 004 Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A Svært viktig Området er et svært mye brukt nærturterreng med merkede turstier, flere trimbøker, lysløyper, tråkket skiløype, snøscooterløype og et flott vann som det padles, fiskes og bades i. Det er også et godt fiske (laks, ørret, sjøørret) i elva og flott terreng for både bærplukking og jakt. 91

92 Øvre Manndalen 005 Områdetype: Nærturterreng Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? x Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? x SUM: B viktig Øvre Manndalen har krigsminner (bla. Baalsrudhula) og kulturminner - samt et flott kulturlandskap, spesielt på Sætra. Det arrangeres turmarsj på sommerstid, og vinterstid går det snøscooterløype gjennom dalen. Mange tar seg oppover dalføret på ski, til fots og på sykkel året rundt. Fine forhold for både småviltjakt og bærplukking. Det er også en åpen hytte (Skaidihytta) og flere gammer i dalen. Innerst i dalen finner du også steinen ("Mannen") som har gitt navn til dalen. 92

93 Nordnesodden 006 Områdetype: Særlige kvalitetsområder Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Er området stort nok for å utøve de ønskede Utstrekning aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A Svært viktig Området er mye brukt av gjennomreisende turister og lokale til blant annet rasting, fisking og fotografering av Lyngsalpene. Særlig fint utsiktspunkt mot Lyngsalpene. Odden benyttes hovedsakelig til fisking og andre fjæra-aktiviteter, grilling og båling, i sommersesongen. 93

94 Trollvik 007 Områdetype: Utfartsområder Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: B viktig Dette området brukes av lokale, til turgåing, grilling og bading. Det står en gapahuk i fjæra som brukes hele året. Det er en åpen hytte og turstier i Trollvikdalen. På vinterstid er det fint skiturterreng og det går også en snøscooterløype opp dalen og over isbreen Noammerjiehkki. Det både jaktes og plukkes bær i området. 94

95 Årda 008 Områdetype: Nærturterreng Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: B viktig Området brukes mest av lokale til nærturer, bærplukking og bålkos. Det er turstier og en gamme/hytte i området. 95

96 Nomedalen 009 Områdetype: Nærturterreng Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: B viktig Denne dalen har fine turmuligheter og en gamme som er åpen for alle. Lokale bruker dalen hele året til aktiviteter som f.eks turgåing, skigåing og jakt. 96

97 Olderdalen 010 Områdetype: Nærturterreng Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X X X X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A Svært viktig Området er svært mye brukt av både lokale og tilreisende hele året. Området brukes til mange ulike aktiviteter hele året som f.eks skiturer (i og utenfor lysløype), vandreturer, bærplukking og toppturer på Gillavarri og Nordmannviktinden. Det paraglides sågar fra området rundt Lilledalsfjellet. 97

98 Nordmannvikdalen 011 Områdetype: Utfartsområde Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Kunnskapsverdier Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Er området stort nok for å utøve de ønskede Utstrekning aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: B viktig En vakker dal som huser et familievennlig område som brukes mye av lokalbefolkningen til nærturer, spesielt rundt påsketider. I området kan man gå på ski, isfiske, plukke bær, fiske, gå på merkede turløyper og overnatte i hytta oppi dalen (utleiehytte, leies etter avtale med idrettslaget). Påska/vinterstid er det også normalt å ferdes fra dammen i Kildalen til Nordmannvikdalen, og Veibrink på Reisafjellet til Nordmannvikdalen. Man kan også gå på ski ned til Olderdalen fra Nordmannvikdalen. mye brukt til toppturer, der skifolk går opp på blant annet Nordmannviktinden og Stáluvárri. også kjelkekjøring og snowboard er i bruk. Det er utbedret parkeringsplass om vinteren hvor snøskuterløypa begynner. Snøscooterløype går fra bygda og opp i dalen med forgreininger til fiskevann på norsiden. Det er også endel interessante geologiske elementer i dalen. Kommentert [TK1]: Stáluvarril liger utenfor nordmanvikdalen på nordsiden opp den føste større sidedalen nord Kommentert [TK2R1]: 98

99 Sieidigenta 012 Områdetype: Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X X X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Er området stort nok for å utøve de ønskede Utstrekning aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: B viktig Et område som blir mye brukt av lokale til nærturer for fiske, grilling og fjæraturer i sommersesongen. Utsikta mot Lyngsalpene er fantastisk. Også reisende langs E6 stopper for å ta en liten rast og beinstrekk her. Parkeringsmulighetene er derimot dårlig og det begrenser bruken. 99

100 Storhaugen - Sorbmegaisa 013 Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A Svært viktig Dette er en yndet toppturlokalitet og svært mye besøkt av både lokale og internasjonale toppturentusiaster hele vintersesongen. Utsikta mot lyngsalpene, og det at man kan gå på ski helt fra fjæra til fjelltoppen, gir fantastiske skiopplevelser og trekker mange skiturister. Det er de siste årene blitt hogget skog for og delvis merket løype til fjells for både vinter og sommeraktiviteten i området. I tillegg til turgåing vinterstid er dette området også veldig populært om sommeren. Det er 2 postkasser ved Dalberget og 1 postkasse på Hammarsletta. Disse merka stiene opp lia er mye brukt om sommeren. Det er også et vann som heter Isakhollvannet (bak Dalberget) som heller ikke er merka på kartet, men som er også en populær destinasjon og muligheter for bading. 100

101 Spåkenes 014 Områdetype: Særlige kvalitetsområder Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A Svært viktig Området er svært mye besøkt på grunn av sin krigshistorie og rike fugleliv, og har mange fine tilrettelagte stier og informasjonsskilt. Spåkenesøra naturreservat ligger på nordsiden av Spåkenes (ligger i Nordreisa kommune) og det er bygget et fuglekikkertårn i strandkanten. Området har spesielle naturkvaliteter som f.eks endemorene, og ikke minst det store fjæreområdet som er viktig som trekkområde og hekkeområde for våtmarksfugl. Mange besøker området for sin fine lokalitet og utsikt mot lyngsalpene. Området øst for E6 er et fint skiområde for nærturer og fungerer også som startpunkt for toppturer til Storhaugen og Sorbmegaisa. Og det har vært både paragliding og modellseilflyaktivitet i området. 101

102 Hammarnesset 015 Områdetype: Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X X X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Er området stort nok for å utøve de ønskede Utstrekning aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A Svært viktig Strandsonen på Hammarnesset brukes mye av lokale og tilreisende i barmarksesongen til bålkos og turer i fjæra. Området er svært tilgjengelig for både barnevogner og rullestoler. Det er et åpent og tiltalende område som vises godt fra E6, og virker svært idyllisk med et flott skogholt i bakkant. Området trenger noen tilretteleggingsgrep. 102

103 Båen 016 Områdetype: Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: A Svært viktig Området som kalles Båen brukes mye på sommerstid med bål og fisking i fjæra. Dette er et godt brukt nærturområde for de lokale og en mye brukt rasteplass for turister på sommerstid fordi tilgjengeligheten til fjæra er god. 103

104 Nordnesfjellet (med mer) 017 Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: C Registrert Dette fjellområdet som strekker seg helt ned i fjæra huser flere ulike friluftsaktiviteter. Det jaktes både på småvilt og elg, plukkes bær, fiskes i ferskvann og saltvann og gåes turer både sommer og vinter. Kultur- og krigsminner som "Hotell Savoy" og Baalsrud-ruta finnes på vestsiden av fjellområdet. Nordnesfjellet har i tillegg endel installasjoner hvor rasfaren overvåkes. 104

105 Kåfjordvidda sør 018 Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? x Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: C Registrert Dette viddeområdet brukes til hele året til aktiviteter som turgåing, jakt og fiske, vinteraktiviteter som isfiske, telting og skigåing. Det går snøscooterløyper i området. Området har også hytter og gammer som er åpne for alle. Det beiter en del rein i området. 105

106 Kåfjordvidda øst 019 Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? x Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? X Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: C Registrert Området brukes mest på vinteren til skigåing og snøscooterrelaterte aktiviteter, og det går snøscooterløyper gjennom området. Isfiske og telting på vannene er også populært. På sommeren er det mest småviltjakt og fiske, men det plukkes også en del bær og gåes turer i området. Området huser kulturminner som f.eks en nedlagt gruve og en gammel ferdselsvei. Det beiter endel rein i området. 106

107 Kåfjordalpene 020 Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdisettingsfaktorer Bruker-frekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? X Regionale og nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? X X Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? X Funksjon Har området en spesiell funksjon (adkomstsone, korridor, parkeringsplass el.)? X Egnethet Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? X Tilrette-legging Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? X Er området egnet i undervisningssammenheng eller Kunnskapsverdier har området spesielle natur- eller kulturvitenskapelige kvaliteter? X Lydmiljø Har området et godt lydmiljø? X Inngrep Er området inngrepsfritt? x Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? X Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? X Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? X SUM: C Registrert Disse fjellområdene brukes hele året til aktiviteter som turgåing, skigåing, bærplukking og jakt. I de vannene som ligger i tilknytning til snøscooterløyper isfiskes det en del. I de siste år har det også tatt seg opp med litt spredt toppturaktivitet i fjellsidene. 107

108 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: C83 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 62/17 Kåfjord kommunestyre Tildeling rusforebyggende midler ungdomsrådet Henvisning til lovverk: Kriterier for rusforebyggende midler Vedlegg 1 Tildeling av rusforebyggende midler Søknad om rusforebyggende midler Ytre Kåfjord Idrettslag 3 rusforeb midler Søknad rusforebyggende midler 5 Rusforebyggende midler 6 Kriterier for tildeling 7 Tildelingsskjema 8 Særutskrift fra møtet i ungdomsrådet Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommunestyre godkjenner vedtak fra ungdomsrådet angående tildeling av midler, og i henhold til vedlegg til saken. Saksopplysninger: På grunn av at vi ikke har klart å ha et møte i ungdomsrådet med nye medlemmer nå i november har møtet vært avholdt via telefon/e-post med de av medlemmene som fortsatt er i rådet. Det er formannskapet som er godkjenningsinstans for rusforebyggende etter behandling i rådet, men på grunn av ingen flere møter i år må saken gå direkte til kommunestyre for politisk godkjenning. Kåfjord kommune lyste ut gjennom media og kommunens hjemmesider - rusforebyggende midler i september, med søknadsfrist 24. oktober. Ved fristens utløp var det kun 1 lag som hadde søkt om midler, til 3 hovedtiltak, men med flere tiltak under hvert punkt. På grunn av få søknader ble fristen forlenget til 12. november 2017, noe som medvirket til at det kom inn 1 søknad til. 108

109 Det er avsatt kr for tildeling til rusforebyggende tiltak i Følgende har søkt, samt tiltak som er søkt på: Ytre Kåfjord idrettslag Tiltak nr. 1 - Treningsrom på bygdehuset - Gratis treningsavgift til ungdommene, kr 6.900,-. (det er idrettslaget som eier treningsapparatene) - Midler til innkjøp av romaskin, kr ,- - Dekning av leie av lokalene, kr ,- (årlig leiesum til Djupvik/Nordmannvik Bygdehus) Tiltak nr. 2 - Aktivitetstur til Målselv Fjellandsby Søknaden gjelder overnatting for ungdommene, bakkekort, samt inngang til Polarbadet Totalsum; kr ,- Tiltak nr. 3 - Utendørs treningsapparater ved ballbingen, kr ,- Manndalen ungdoms- og idrettslag, skigruppa - Klatrevegg ved Skibotnhallen - Svømming, Skibotn eller Røde Kors basseng i Birtavarre inkl. trimtur - Tur til trimbok Martapmir, med grilling - Tur til trimbok Samuelsberg, med turmat Vurdering: I forhold til at det er mye penger som skal fordeles til barn og ungdom er det synd at så få lag og foreninger ikke ser muligheten til å søke. Søknadene er blitt færre fra år til år. Midlene skal bidra til at det kan gis gode tilbud, hovedsakelig gjennom idrettslagene, men også andre lag og foreninger kan søke, så fremt tiltaket er innenfor kriteriene. Men selv om ikke det er mange søkere kan det ikke tildeles ubegrensede midler til ett lag. MUIL sin søknad gjelder forskjellige aktiviteter som i likhet med YKIL s gjelder fysisk aktivitet for barn og unge, og er dermed gode tiltak i både fysisk helse og i rusforebyggende sammenheng. Tiltakene de søker til er innenfor kriteriene for tildeling. YKIL har mange forskjellige tiltak de søker på, og hvert enkelt er vurdert ut fra kriteriene, samt i forhold til støtte som gis til Djupvik/Nordmannvik bygdehus for at idrettslaget skal kunne gi tilbud til barn og unge i bygget. Det vises for øvrig til saksutredning og vurdering i saken til ungdomsrådet på hvert enkelt tiltak. Ungdomsrådet har vedtatt å gi støtte til begge søkerne, dette i henhold til forslag i vedlagt skjema. 109

110 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: C83 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Ungdomsrådet Tildeling av rusforebyggende midler 2017 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad om rusforebyggende midler Ytre Kåfjord Idrettslag 2 rusforeb midler Søknad rusforebyggende midler 4 Rusforebyggende midler 5 Kriterier for tildeling 6 Tildelingsskjema Kriterier for tildeling Rådmannens innstilling: 1. Forslag på tildeling vedtas av ungdomsrådet i henhold til vedlagt skjema. 2. Beløpene belastes budsjettpost tilskudd rusforebyggende 3. Innvilgede midler må rapporteres inn senest 3 mndr. etter innkjøp og gjennomførelse Av tiltak. 4. Ubenyttede midler tilbakeføres til kommunen innen juni Saksopplysninger: Kåfjord kommune lyste ut gjennom media og kommunens hjemmesider - rusforebyggende midler i september, med søknadsfrist 24. oktober. Ved fristens utløp var det kun 1 lag som hadde søkt om midler, til 3 hovedtiltak, men med flere tiltak under hvert punkt. På grunn av få søknader ble fristen forlenget til 12. november 2017, noe som medvirket til at det kom inn 1 søknad til. Det er avsatt kr for tildeling til rusforebyggende tiltak i Følgende har søkt, samt tiltak som er søkt på: Ytre Kåfjord idrettslag 110

111 Tiltak nr. 1 - Treningsrom på bygdehuset - Gratis treningsavgift til ungdommene, kr 6.900,-. (det er idrettslaget som eier treningsapparatene) - Midler til innkjøp av romaskin, kr ,- - Dekning av leie av lokalene, kr ,- (årlig leiesum til Djupvik/Nordmannvik Bygdehus) Treningsrommet brukes i lag med voksne, men også i forbindelse med klubbkvelder og utlån av klubben i helgene. Tilbudet benyttes av ungdom fra Olderdalen og Djupvik, både i ukedager og i helgene. I søknaden vises det til at bygda ikke har noen kommunale aktiviteter og det er idrettslaget som gir ungdommene et tilbud på fritiden. Dette tilbudet ønsker de skal fortsatt være til stede og gjerne utvides. Tiltak nr. 2 - Aktivitetstur til Målselv Fjellandsby Søknaden gjelder overnatting for ungdommene, bakkekort, samt inngang til Polarbadet Totalsum; kr ,- Idrettslaget har årlig søkt om støtte til en aktivitetstur til Målselv for barn og unge i bygda. I 2016 deltok 25 barn og unge i tillegg til de voksne. For 2017 er det aktuelt med ca. 40 barn og unge. Aktivitetene er sunne og fremmer folkehelse og samhold, i tillegg til å være rusforebyggende. Tiltak nr. 3 - Utendørs treningsapparater ved ballbingen, kr ,- Søker viser til at de ønsker å utvide tilbudet for trening til også å omfatte utendørstrening, kombinert med ballbingen og sykkelløype. Manndalen ungdoms- og idrettslag, skigruppa - Klatrevegg ved Skibotnhallen - Svømming, Skibotn eller Røde Kors basseng i Birtavarre inkl. trimtur - Tur til trimbok Martapmir med grilling - Tur til trimbok Samuelsberg med turmat Skigruppa i Muil ønsker at det gis tilbud om aktiviteter til alle barn og unge fra klasse i Manndalen. Aktivitetene er beregnet gjennomført i tidsrommet fra desember februar. Prosjektet skal bidra til rekruttering til idrettslaget og at ungdom kan prøve ut ulike aktiviteter, samt at aktivitetene er et ledd i holdningsskapende arbeid og dermed også rusforebyggende. I tillegg vil det bidra til at den enkelte deltaker blir sett og får mestringsopplevelse. Totale kostnader er stipulert til kr ,-. Vurdering: I forhold til at det er mye penger som skal fordeles til barn og ungdom er det synd at så få lag og foreninger ikke ser muligheten til å søke. Søknadene er blitt færre fra år til år. Midlene skal bidra til at det kan gis gode tilbud, hovedsakelig gjennom idrettslagene, men også andre lag og foreninger kan søke, så fremt tiltaket er innenfor kriteriene. Men selv om ikke det er mange søkere kan det ikke tildeles ubegrensede midler til ett lag. 111

112 Søknaden fra Ytre Kåfjord idrettslag: Idrettslaget viser til at ungdom både fra Djupvik og Olderdalen benytter seg av treningslokalet. I Kåfjordhallen er det kommet inn mye nytt og kostbart treningsutstyr som gjør at ungdom fra Olderdalen og omegn + fra hele kommunen kan benytte seg av tilbudet i kommunesenteret, men fra adm. synes vi det er fint at det finnes tilbud til ungdom i ytre del av kommunen. Vi har i motsetning til andre deler av kommunen ikke noe kommunalt fritidstilbud i Djupvik. Tur til Målselv har kommunen/ungdomsrådet årlig gitt støtte til gjennom rusforebyggende, og tilskuddet skal kun gå til barn og unge for å dekke en del av kostnadene ved deltakelse i både bakken og til inngangsbillett til Polarbadet. Når det gjelder utstyr til treningsrom er det et maks. beløp på kr 5.000,-. Det samme vil gjelde utstyr til utendørs bruk. Her er det kjøpt inn treningsapparater til Olderdalen, Birtavarre og Manndalen. Det er imidlertid ikke innkjøpt noe til ytre del av kommunen da utstyret er sentrert til hovedsentrene i kommunen, og det er derfor fint om at det settes opp utstyr i tilknytning til ball bingen i Djupvik for å få mer aktivitet der. En bør være obs på at treningsapparater skal kun brukes av personer over 140 cm. De er ikke beregnet for de yngste. Søknaden om dekning av leie til lokaler for treningsrom/klubb er tidligere søkt og avslått, og det begrunnes i at lokalene i hovedsak benyttes av voksne, samt at kommunen allerede betaler kr til bygdehuset for at YKIL skal kunne gi tilbud til barn og unge i lokalet/ene. MUIL sin søknad gjelder forskjellige aktiviteter som i likhet med YKIL s gjelder fysisk aktivitet for barn og unge, og er dermed gode tiltak i både fysisk helse og i rusforebyggende sammenheng. Tiltakene de søker til er innenfor kriteriene for tildeling. Saken legges frem til ungdomsrådet til behandling. 112

113 Hei Her kommer s knad om rusforebyggende midler fra Ytre K fjord idrettslag Hilsen Lise Kristiansen 113

114 Ytre Kåfjord Idrettslag Djupvik 9146 Olderdalen Djupvik, Ungdomsrådet Kåfjord kommune 9148 Olderdalen Søknad om rusforebyggende midler for ungdom år Vi er et lite idrettslag som med dugnadsinnsats prøver å drive aktiviteter for barn og ungdom i bygda. Dette er veldig viktig i vår lille bygd, siden det ikke drives noen form for kommunale aktiviteter i bygda. Vi søker om midler til følgende tiltak: 1. Ytre Kåfjord idrettslags treningsrom: Ytre Kåfjord idrettslag driver et treningsrom og har ukentlige trimkvelder (både i treningsrom og gymsal) for barn, ungdom og voksne. Formålet med treningsrommet og trimkveldene er at ungdommene skal ha et fritidstilbud i egen bygd, der de også sosialiseres med voksne og lærer gode treningsteknikker. Treningsrommet brukes også i forbindelse med klubbkvelder og utlån av klubben i helgene. Vi anser dette fritidstilbudet som et viktig sosialt- /treningstilbud og et viktig rusforebyggende tiltak. Treningsrommet er aktivt brukt av ungdom fra bygdene Djupvik og Olderdalen både på ukedager og i helger og er dermed et viktig aktivitetstilbud for å forebygge bruk av rusmidler. Ungdommene får et tilbud i egen bygd og trenger ikke dra ut av bygda for å ha noe å gjøre. Ytre Kåfjord Idrettslag eier alt av utstyr på treningsrommet, men trenger mer utstyr, siden tilbudet er blitt veldig attraktivt og at mange bruker rommet. Vi leier lokalene hos Djupvik/Nordmannvik Bygdehus og betaler en årlig leie til dem. I 2016 kunne vi gi et gratis treningstilbud for ungdom i alderen år på grunnlag av rusforebyggende midler. Dette har vært godt mottatt, og vi har fått flere brukere i denne aldersgruppen. Dette ønsker vi å videreføre og søker derfor om støtte til dette. For å kunne opprettholde et tilbud på treningsrommet søker vi derfor om: - Gratis treningsavgift for ungdom år: 23 ungdommer x 300 kr= kr Midler til å kjøpe romaskin (Model E Indoor Rower PM5, romaskin): kr ,- - Dekking av leie av lokalene: kr.12000,- (årlig leiesum) 114

115 2. Aktivitetstur til Målselv Fjellandsby: Ytre Kåfjord Idrettslag har i noen år arrangert en årlig aktivitetstur til Målselv Fjellandsby med hjelp av eksterne midler. Turen har vært viktig både for det sosiale samholdet i bygda og for å skape interesse for aktivitet hos barn og ungdom. På turen bor vi sammen i fjellandsbyen, står på snowboard/ slalomski i bakkene, går på langrennski i flotte preparerte løyper, bader i Polarbadet og har felles grilling i fjellandsbyens lavvo om kvelden. Dette motiverer ungdommene til å drive med slike aktiviteter, noe som absolutt er rusforebyggende. Turen arrangeres i trygge rammer med voksne ledsagere. På forrige tur deltok ca 50 personer, derav ca halvparten barn og ungdom. Vi ser at det kan være aktuelt at 40 barn og ungdom (der av 20 barn) deltar på neste tur. De fleste ungdommer i bygda er medlemmer (også en del i fra Olderdalen), men 1 ungdom er ikke medlem i laget i dag. Dersom vi får midler til tiltaket, vil også denne ungdommen fra bygda få tilbud om å være med. Til dette tiltaket søker vi om dekning av: - Overnatting: 4 leiligheter (vil dekke overnatting for ungdommene) á 2650 kr: kr Bakkekort (stipulert pris, de yngste ungdommene betaler som barn, og de eldste som voksen: kr Polarbadet: kr Samlet sum: kr Idrettslagets egenandel vil da være å dekke opphold, bakkekort og polarbadet for alle barn fra 0-12 år, samt ledsagere. 3. Utendørs treningsapparater plassert v/ballbinge, sykkelbane Treningsiveren blant ungdommene har økt ved at vi har fått bygd opp et treningsrom. Nå ønsker vi å utvide dette tilbudet, ved å få et utendørs anlegg også. Sammen med ballbinge og sykkelbane, ser vi for oss at dette vil være et attraktivt samlingspunkt for alle aldersgrupper. Vi ser for oss at dette vil være et viktig rusforebyggende tiltak i bygda. Vi ønsker i første omgang å kjøpe inn enkle apparater, der trening med egen kroppsvekt er i fokus. Vi søker om midler til: - push up bar: kr. 9370,- - body flexer: kr.11290,- Med håp om få dekket noen av våre tiltak, som er viktig for bygdas ungdom. Vennlig hilsen Lise Kristiansen, Ytre Kåfjord Idrettslag. 115

116 S knad Videresendt melding Fra: "Siw Tuoremaa" Dato: 13. nov Emne: rusforebyggende midler K fjord kommune Til: "B rd-gunnar Hansen" <bard.gunnar.hansen@gmail.com> Kopi: S knad rusforebyggende midler K fjord Kommune. Sendes inn til kommunens post mottak. Merk "Rusforebyggende" Se igjennom f r du videresender til kommunen. 116

117 Hovedsøker Kontaktperson Beskrivelse av tiltak/ organisering Manndalen uil Skigruppa Bård-Gunnar Hansen Aktiviteter: Klatrevegg Skibotnhall Svømming Skibotn eller Røde Kors basseng i Birtavarre med en trimtur i området. Tur til trimbok Martapmir med grilling Tur til trimbok Samuelsberg med turmat. Ledere i skigruppa skal planlegge og lede prosjekt. Mål Prosjektet skal bidra til å: - rekruttere flere barn til aktivitet i idrettslag (Muil). - Gi mulighet til å prøve ulike aktiviteter - motivasjon for videre fysisk aktivitet. Mestringsfølelse. - Samhold, vennskap, godt fellesskap, godt nettverk - Skape positive møte - Vise trimbøker i nærmiljø Evaluering Kort skriftlig rapport om oppmøte. Hvorfor er aktiviteten rusforebyggende Det er et holdningsskapende arbeid. Aktiviteten kan gi deltakeren mulighet til å skape gode relasjoner med andre barn og ungdom og voksne i bygda, deltakeren gis muligheten til å bli sett, kunne mestre, og få positive tilbakemeldinger. Klatring er en aktivitet som kan inspirere til økt motivasjon til å fortsette aktiviteten på egen hånd. Svømmebasseng finnes ikke i bygda, og kan gi inspirasjon til at selv sammen med foresatte fortsette aktivitet. 117

118 Besøk av trimbøker i bygda vintertid kan inspirere til eget valg å besøke ulike trimbøker som finnes i bygda. Dette er en aktivitet som er gratis for den enkelte. Kan inspirere til egen deltakelse med familie eller venner. Antall deltakere/ alder Hyppighet på tiltaket Starttid/sluttid Finansiering/ kostnadoverslag Aktiviteter i hovedsak for barn og ungdom fra klasse i Manndalen. Påmelding til alle opplegg. Det vil gjennomføres et oppmøte på hver aktivitet. Starttid: Planlegges å gjennomføres noen gang mellom desember februar. Kostnader: 1 st. instruktør klatrevegg (sirka pris 2000:-) Turmat 2 trimturer: sirka 100:- per person (totalt 3000:-) Reisekostander: Leie av buss til Skibotn/Birtavarre 2500:-per tur = 5000:-. Leie av lokal: Klatrehall: leiepris 1000:- Svømmebasseng: leiepris 2 timer 1200:- Dugnadsarbeid (egenarbeid) Ledere og foresatte som deltar i aktivitet. Total kostnad sirka: kroner 118

119 Midler til rusforebyggende tiltak for barn og unge mellom år Følgende kriterier gjelder for søkerne: 1. Hovedsøker skal være et frivillig lag eller forening - Søknaden skal inneholde beskrivelse av tiltak og hvorfor det er rusforebyggende, antall deltakere og hyppighet på tiltaket. Finansiering og kostnadsoverslag skal også ligge ved. 2. Tiltaket skal i hovedsak være for barn og unge mellom 12 og 19 år. 3. Tiltak som treffer barn og unge som faller utenfor organisert virksomhet prioriteres. 4. Aktiviteter som legges til helg prioriteres. 5. Midlene skal ikke brukes til drift som lønn, etc. 6. Midlene skal ikke brukes til større innkjøp av utstyr. - Det kan kun søkes om utstyr inntil kr 5.000,- og det skal beskrives hvorfor utstyret er nødvendig for utøvelsen av tiltaket. Ufullstendige søknader vil ikke bli behandlet, så derfor er det viktig å legge ved nødvendig dokumentasjon Ungdomsrådet/Kommunen vil ha tilbakemelding på bruk av midlene med et enkelt regnskap, innen 3 måneder etter utbetaling. Ubenyttede midler eller midler som er brukt til annet enn omsøkt kan kreves tilbakebetalt. 119

120 Søker Tiltak Søknadsbeløp Tildelt 2016 Forslag på tildeling 2017 YKIL Gratis treningsavgift for 6.900, ,- 5000,- ungdom YKIL Innkjøp av romaskin ,- (5.000,-) 5.000,- (treningsutstyr i 2016) YKIL Dekning leie av lokaler ,- 0,- 0,- YKIL Målselv fjellandsby , ,- YKIL Utendørs treningsapp ,- 0,- (ikke 5.000,- søkt) MUIL Klatrevegg Skibotn (tur) 5.500,- Ikke søkt 5.500,- MUIL 2 uteaktivitetsturer 3.000,- Ikke søkt 3.000,- MUIL Svømming 3.700,- Ikke søkt 3.700,- Totalt ,- 120

121 Særutskrift fra møtet telefon/e-post, ungdomsrådet, tirsdag Sak 12 /17: Rusforebyggende midler 2017 Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Forslag på tildeling vedtas av ungdomsrådet i henhold til vedlagt skjema. 2. Beløpene belastes budsjettpost tilskudd rusforebyggende 3. Innvilgede midler må rapporteres inn senest 3 mndr. etter innkjøp og gjennomføring av tiltak. 4. Ubenyttede midler tilbakeføres til kommunen innen juni Olderdalen, Rett utskrift bekreftes: Gerd S. Nilsen 121

122 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/27-11 Arkiv: D11 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 63/17 Kåfjord kommunestyre Spillemidler 2017 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Fordeling av midler 2 Idrettsrådets behandling av spillemidlene for 2018 Rådmannens innstilling: Kåfjord kommunestyre vedtar å støtte Idrettsrådets behandling av spillemidler for 2018 Saksopplysninger/vurdering: For 2018 er det ikke innkommet nye spillemiddel søknader til kommunen. Kåfjord kommune har selv en søknad som skal fornyes Idrettshall (Kåfjordhallen) med søknad om kr ,- som siste tilskudd til hallen. Ved dette tilskuddet har kommunen fått innvilget spillemidlene gjennom 4 år. Idrettshall går under ordinære anlegg. Dersom ikke bassenget blir opprustet må kommunen betale tilbake 1 mill. av spillemidlene, eller at vi ikke vil få utbetalt mer enn ,-. Dette med bakgrunn i at 1 mill. er gitt til 2 svømmegarderober ved bygging av hallen. I 2016 ble det søkt om midler til en skibro- MUIL og der det ble gitt kommunale midler i januar 2018 til grunnundersøkelse og prosjektering på brua, utført av Multiconsult og i samarbeid med NVE. Søknaden skulle være klar for søknad om spillemidler for 2018, men det er ikke innkommet noen søknad så langt. Ved rivninga av det gamle samfunnshuset og for oppsetting av Idrettshall ble det påført skader på bygningen - og som berørte bassenget. Det er søkt, og fått forhåndsgodkjenning fra Kulturdepartementet. Søknad om forhåndsgodkjenning er gjort etter avklaring med kulturavdelingen i fylket om at det kan søkes om spillemidler til bassenget med ca. kr ,- utfra totalkostnader ved rehabilitering. Siden bassenget ikke er endelig avklart angående opprusting er dette derfor ikke tatt med som spillemiddel søknad for

123 I handlingsprogrammet ligger det både på prioritert, og på uprioritert liste mange mulige søknader for Det gjelder og i forhold til anlegg i friluft. Idrettsrådet har behandlet søknaden/e via e-post og deres behandling ligger som vedlegg. Vurdering: 123

124 UTROMSfylkeskommune ROMSSAfylkkasuohkan Kåfjord kommune - Gåivuotna suohkan Øverveien Olderdalen Deres ref.: Saksbehandler: Johnni Håndstad Søknadsnr: 17/00491 Arkiv nr: FORDELING AV MIDLER TIL IDRETTSANLEGG TILSAGN OM ORDINÆRE MIDLER TIL ANLEGGSNR OLDERDALEN IDRETTSHALL - KÅFJORD KOMMUNE - GÅIVUOTNA SUOHKAN. Viser til søknad om tilskudd til ovennevnte anlegg. Ved fordelingen av spillemidler til idrettsanlegg 2017 i vedtaksmøte , fylkesrådssak 156/17 ble søknaden imøtekommet med et tilskudd på kr For søknadsperioden 2018 kan det søkes om kr Generelle retningslinjer for utbetaling av bevilget beløp: 1. Det kan foretas delutbetaling når anleggsarbeidene er kommet godt i gang. Anmodning om delutbetaling må inneholde et delregnskap og en statusrapport med kommunal bekreftelse på fremdriften av anlegget. 2. Innvilget beløp skal fortrinnsvis brukes i tildelingsåret. Tilskudd som ikke blir brukt i løpet av 2 år etter at tilsagn er gitt, det vil si fra datoen på tilsagnsbrevet, blir inndratt. 3. Sluttutbetaling foretas ikke før kontrollert regnskap er sendt inn sammen med kommunal bekreftelse på at anlegget er fullført i samsvar med godkjente planer. Kommunerevisor må kontrollere regnskap ved tilsagn om tilskudd over kr ,-. For kart skal i tillegg et eksemplar av kartet legges ved. 4. Alle utbetalinger skjer via den kommunen hvor anlegget er fysisk plassert 5. Eventuell fornying av søknad fremmes på elektronisk skjema vedlagt statusbeskrivelse, orientering om byggearbeidet og foreløpig regnskapsoversikt, jamfør V Dersom anlegget er ferdigstilt skal kontrollert regnskap vedlegges søknaden. Forøvrig vises til bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, V Postadr.: Kulturetaten Tlf.: Postboks 6600, 9296 Tromsø Besøksadr.: Strandveien 13 E-post: postmottak@tromsfylke.no 124 Faks:

125 ROMSSAfylkkasuohkan U3TROMSfylkeskommune Klageadgang Forvaltningsloven gir søkere til tilskudd fra spillemidlene rett til å klage over det vedtak som er truffet av fylkeskommunen, jamfør Forvaltningslovens 27 tredje ledd, jamfør 28 annet ledd, samt kapittel 7 i bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, V Klagefristen er 3 uker fra den dagen dette brevet kom frem. Dersom fylkeskommunen ikke endrer vedtaket som følge av klagen skal saken oversendes Kulturdepartementet for endelig avgjørelse. Klageskjema finnes på siden htt :// nform.no/dss/ Med hilsen Ellen Østgård fylkeskultursjef Vibeke Skinstad avdelingsleder folkehelse, idrett og friluftsliv Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskreven signatur. Postadr.: Kulturetaten Tlf.: Postboks 6600, 9296 Tromsø Besøksadr.: Strandveien 13 E-post: postmottak@tromsfylke.no 125 Faks:

126 Særutskrift fra e-møte i Idrettsrådet, tirsdag Av 5 medlemmer var 3 til stede. Sak: Spillemidler 2018 Til behandling foreligger det per dato kun en spillemiddelsøknad for Idrettshall Olderdalen. Idrettsrådet kan ikke ta stilling til basseng i Idrettshallen siden denne ikke er politisk klarert ved behandlingen av søknadene for Idrettsrådet godkjenner søknaden for Idrettshall Olderdalen med kr ,-. Rett utskrift bekreftes: På vegne av Idrettsrådet Knut Olav Rønsen (s.) 126

127 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/27-12 Arkiv: D11 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 64/17 Kåfjord kommunestyre Rullering av handlingsprogrammet for Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Handlingsprogrammet for Utskrift fra Idrettsrådet Rådmannens innstilling: Handlingsprogrammet for foreslås vedtatt slik det foreligger og med Idrettsrådets godkjenning. Saksopplysninger/vurdering: Det er under utarbeidelse ny plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for samme periode handlingsprogrammet skal godkjennes for. Planprogrammet kan få endringer når selve planen skal vedtas i Men på grunn av søknad om spillemidler for 2018 må handlingsprogrammet rulleres ennå i år inntil ny plan/planprogram foreligger. Handlingsprogrammet ble sendt ut til høring i begynnelsen av oktober. Ved svarfrist var det ikke innkommet noen ønsker om nye anlegg i planen i kommende år, men Olderdalen jeger & fiskerforening har sendt innspill til den nye planen, der deres forslag til friluftsanlegg legges inn i uprioritert liste inntil nytt planprogram er fastsatt. I forkant av høringen har kommunen vært i dialog med OIK når det gjelder etablering og endring av ny lysløype, dette med bakgrunn i skredsikringen i Olderdalen som medførte at lysløypa deres ble avkortet med 1,5 km. De har vært nødt til å finne ny tràse i dialog med NVE og kommunen når det gjelder tilrettelegging og kostnader med omlegging. På grunn av at Olderdalen er skredutsatt vil den nye traseen måtte gå over Olderdalselva, noe som betyr store kostnader på grunn av brua. Skiløypa er satt inn i handlingsprogrammet da det er avtalt med 127

128 kommunen om at idrettslaget søker om spillemidler til den nye løypa. Kostnadsoverslag for løypa med bru foreligger ikke per dato. Når det gjelder basseng Olderdalen er denne satt inn i handlingsprogrammet, men siden opprusting av bassenget ikke er endelig avklart i politiske fora vil det stå oppført uten eksakt dato for eventuell gjennomføring. Idrettshall i Olderdalen vil fra og med 2019 ikke lenger stå inne på planen på grunn av sluttutbetaling av spillemidler i Manndalen basseng ble tatt ut i 2016, dette i henhold til vedtak i kommunestyremøte Fotballhaller i Manndalen og Birtavarre står oppført i planen, men er ikke avklart i henhold til realisering. Fra kommunens side er det ønskelig at idretten selv skal bestemme hvor en hall skal ligge, og ser gjerne at lagene går i samarbeid med nabokommuner om en interkommunal (stor hall). Selv om Idrettsrådet bestemmer seg for å støtte en fotballhall på et av stedene forutsetter det ikke kommunal finansiering Handlingsprogrammet skal være i samsvar med lagenes ønske og behov for anlegg, men være realistisk i forhold til gjennomføring med hensyn til økonomi og drift av anlegget. Idrettsrådet har behandlet handlingsprogrammet via e-post og godkjent det slik det foreligger. 128

129 8.0 HANDLINGSPROGRAM 8.1 Prioritert handlingsprogram for anlegg Handlingsprogram Nybygging av anlegg i Kåfjord KT = kommunale tilskudd SM = spillemidler EK = byggherres egenkapital/annen fin. Oppstillingen viser en oversikt over investeringer i nyanlegg de neste 4 år; TOTAL TIDSPUNKT/FINANSIERINGSKILDE ANLEGGS- PROSJEKT Hengebru Øverfossen, MJFF Ski/gangbru, Fosseneset MUIL Idrettshall; Kåfjord kommune Idrettshall MUIL Kunstgressbane 40x60 K.K. i samarbeid med OIK Anlegg for friidrett KK i samarbeid med OIK Fotballhall m/løpebaner og klatrevegg IKIL Flerbrukshall IKIL Klubbhus utvidelse - IKIL Lysløype KOSTN kr KT SM EKanne n fin. ( ?) KT SM EK anne n fin. Ca 2 mill 800 tusen 1,2? Forskutt 31, 8 eks mva ert av ,2 mill inkl. KK i mva mill , Ikke avklart 3 (ref. fin. inkl. 1,16 mva mva 7 ) 4,3 Ikke avklart fin. 1, mill ( ) 18 mill ( ) 9 mill( ) 5 mill ( ) utvidelse - IKIL Lysløype OIK m/skibro Basseng Olderdalen Idrettshall 3,087 SUM 3,05 0 K T SM EK KT SM EK 129

130 Handlingsprogram Utbygging av nærmiljøanlegg i Kåfjord TOTA TIDSPUNKT/FINANSIERINGSKILDE L KOST N ANLEGGSPROSJEkT 1000 kr KT SM EK/ anne t KT SM EK KT SM EK K T SM Helårs ski-/turløype, OIK, Olderdalen Grendeutvalg og OJ&F. Skrinlagt inntil videre EK Tautrekk 200 meter, Egenfin MUIL ansiert Ev. enkel utvidelse av lysløype, sti IKIL? 500? SUM *Kart Nord-Troms skal dekkes over friluftsrådet inkludert spillemidler. Kommunen har hatt med 1 ansvarlig person for utarbeidelse av kart. Handlingsprogram Rehabilitering av anlegg i Kåfjord (nyanlegg) ANLEGGS- PROSJEKT Garderobeanlegg Senter for nordlige folk TOTAL TIDSPUNKT/FINANSIERINGSKILDE KOSTN kr KT SM EK/ann KT SM EK KT SM EK KT SM EK et? Sum Handlingsprogram utbygging friluftsliv i fjellet ANLEGGS- PROSJEKT TOTAL TIDSPUNKT/FINANSIERINGSKILDE KOSTN kr KT SM EK KT SM EK KT SM EK KT SM EK SUM Handlingsprogram kulturbygg TOTAL TIDSPUNKT/FINANSIERINGSKILDE KOSTN

131 ANLEGGS- PROSJEKT 1000 kr KT SM EK KT SM EK KT SM EK KT SM EK Kultursal, Nordlige folk senter * Her er det søkt midler fra forskjellige instanser, Kulturdep, Sametinget, Troms fylkeskommune og K.K. *11,172 Senter for Nordlige folk søker i 2018 om siste del av kulturbyggmidlene til kultursalen 5.2 Uprioritert liste over anleggs- og arealbehov (10 12 år) - Alpinbakke MUIL flytta ned fra prioritert Skileikbakke, Trollvik, IKIL? Utbygging/restaurering Birtavarre samfunnshus, A/L Birtavarre samfunnshus Promenade, Olderdalen, Grendeutvalget? (sees opp mot stedsutvikling Olderdalen) Natur og aktivitetsløype, Manndalen/Celo, Grendeutvalget? - Skileikbakke m.m. nedenfor Djupvik grendehus, YKIL - Løpebane rundt eksisterende fotballbane, Djupvik, YKIL - Bilcrossbane/Skytebane NMK, Kåfjord aktuell? - Utvidelse lysløype Manndalen, MUIL - Rulleskøytebane, MUIL, flytta fra prioritert plass - Tennisbane, Manndalen MUIL, flytta fra prioritert plass - Sykkelbane, Manndalen, MUIL, flytta fra prioritert plass - Motorcrossbane, Manndalen, MMCK - Fiskeplass, Fossen, Manndalen J&F, flytta ned fra prioritert plass - Skaidi hytta, Manndalen ungdoms- og idrettslag - - Elveholmen, elveforbygning for å unngå utgraving av leirmassene, OJF hulls Frisbeegolfbane, OJF - - Sti til Savvan (en gammel fiskeplass), OJF - - Felles Startskilt v/idrettshallen, ønsker et felles startskilt for alle stiene ved idrettshallen, OJF - - Gapahuk med grillplass på Lillefjellet, OJF Anlegg på uprioritert liste merket kursiv er tatt med fra tidligere rullering, men er ikke registrert ansvarlig lag/forening 131

132 Særutskrift fra e-post møte i Idrettsrådet, tirsdag Av 5 medlemmer var 3 til stede. Sak: Rullering av handlingsprogram for idrett- og anlegg Idrettsrådet godkjenner handlingsprogrammet slik det er fremlagt med de endringer/tillegg som er tatt inn i programmet. Rett utskrift bekreftes: På vegne av Idrettsrådet Knut Olav Rønsen (s.) 132

133 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/245-5 Arkiv: 149 Saksbehandler: Inger Marie Åsli Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/17 Samepolitisk utvalg /17 Formannskap /17 Kåfjord kommunestyre Overordna tospråklighetsplan Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Overordna tospråklighetsplan - Høringssvar fra Giellasiida Overordna tospråklighetsplan korrigert versjon Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Samepolitisk utvalgs innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Overordna tospråklighetsplan med tillegg/endringer vedtas som forelagt. s.12 Siste avsnitt under overskrifta Kompetanseheving (...) endres slik: Lønn vurderes som er et virkemiddel for å heve samiskkompetansen (...). s. 13 Første avsnitt endres slik: Stipendordninger med bindingstid vurderes som innarbeides i planperioden som et virkemiddel i arbeidet med å styrke og rekruttere samiskspråklige ansatte til kommunens ulike virksomhetsområder. Saksprotokoll i Samepolitisk utvalg Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg/endringer som er markert med overstrykning og skrift i kursiv: 133

134 s.12 Siste avsnitt under overskrifta Kompetanseheving (...) endres slik: Lønn vurderes som er et virkemiddel for å heve samiskkompetansen (...). s. 13 Første avsnitt endres slik: Stipendordninger med bindingstid vurderes som innarbeides i planperioden som et virkemiddel i arbeidet med å styrke og rekruttere samiskspråklige ansatte til kommunens ulike virksomhetsområder. Vedtak: Overordna tospråklighetsplan med tillegg/endringer vedtas som forelagt. Rådmannens innstilling: Overordna tospråklighetsplan med endringer som følge av høringsrunden vedtas slik det fremgår av vedlegg nr. 2. Saksopplysninger: Overordna tospråklighetsplan ble sendt på høring med høringsfrist Høringsforslaget ble kun sendt på e-post. Høringspartene var: Etatsledere Medlemmer i utvida ledergruppe: rektorer, styrere i barnehage, biblioteksjef, kommunelege, ledere helse og omsorg, kommunekasserer, Samisk språksenter, barnevern m.fl. Leder NAV Hovedverneombud Hovedtillitsvalgte Partiledere i partiene AP, SP, Krf, H, MDG, Frp og MSN bygdeliste. Det ble bedt om at den enkelte høringsinstans formidlet høringsforslaget til underliggende enheter, medlemmer m.v. Det ble gitt beskjed om mulighet for å få papirkopi om en ønska det. Planforslaget er ikke sendt andre utenfor kommunen. Dette på grunn av at planforslaget omfatter den kommunale forvaltning og vurderes som et internt verktøy for å styrke samisk språk- og kulturutvikling i kommunen. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn høringsuttalelse fra Samisk språksenter. Innspill fra Samisk språksenter vurderes i det videre opp mot teksten i planforslaget. Endringer og tillegg er markert med rød skrift i vedlegg nr. 2. Vurdering - Tidsperiode endres fra til Innspill til 1.avsnitt, 2.setning s. 3: Bør synliggjøre hvem som har det overordna ansvaret. Hvem skal se til at planen blir fulgt. 134

135 I planforslagets handlingsdel synliggjøres hvem som har ansvaret for den enkelte tiltak. Det er også en oversikt i slutten av planforslaget hvor hvert tiltak mer skjematisk settes opp sammen med hvem som er ansvarlig for tiltaket. I siste instans er det Rådmannen som har det overordnede ansvaret for gjennomføring av planen. Pkt. 3.1 Hva sier Kåfjord kommunes planverk (...) Strategisk oppvekstplan for Kåfjord mot Pkt. 3.1 tar for seg kommunale planer, vedtekter og retningslinjer med det formål å sette det samiske feltet inn i en helhetlig sammenheng. s. 6: feilskriving: Strategisk oppvekstplan for Kåfjord mot 2015 endres til - (...) mot Innspill til 4.avsnitt, s. 7: Innspillet er knytta til rekruttering av samisktalende personell og utfordringer knytta til dette under strategisk oppvekstplan for Kåfjord fram mot De sier følgende: - Her bør man kanskje vurdere å ta med stipendordninger og bindingstid for å rekruttere ansatte. En plan for rekruttering av samiskspråklige ansatte. Gi utdanningsstipend til de som velger å ta utdanningen på samisk, eller har samisk som en del av utdanningen, f. eks lærerutdanning, barnehagelæreutdanning, sykepleier osv I planforslaget er det under handlingsdel for helse- og omsorgstjenester og oppvekst (s ) foreslått at begge virksomhetsområdene utarbeider plan hvor en bla ser på rekruttering av samisktalende personell. Det vurderes slik at det vil være naturlig at behov, utfordringer og strategier gjeldende rekruttering av samiskspråklige ansatte, stipendordninger m.v., inngår i den enkeltes virksomhetsområde sitt planarbeid for dette område. Med bakgrunn i språksenterets innspill tas det likevel med under pkt. 5 Handlingsdel Kompetanseheving - Stipendordninger med bindingstid vurderes som et virkemiddel i arbeidet med å styrke og rekruttere samiskspråklige ansatte til kommunens ulike virksomheter. Innspill til pkt. 3.1 Vedtekter for de kommunale barnehagene: 2.avsnitt s. 7: Samisk språksneter understreker - at for å sikre samiske barn en trygg og god oppvekst (...) må samiske barn få muligheten til å gå i en samisk barnehage hvor de kan lære og utvikle sitt morsmål. I vårt område hvor samisk er så skjørt, er et godt samiskspråklig barnehagetilbud, helst en samisk barnehage, helt avgjørende for å nå målet med funksjonell tospråklighet (Berntzen), og i arbeidet med revitaliseringen av språket. I planforslaget sin handlingsdel for oppvekst barnehagene (s.14-15) er det foreslått tiltak som tar hensyn til at barn skal ha mulighet til å ha et samiskspråklig barnehagetilbud i Kåfjord. Det vurderes å ivareta innspillet til Samisk språksenter. Pkt. 4.1 Samisk språksenter s.4 - Andre prikkpunkt: Bistå kommunen med språkfaglig arbeid endres til - Bistå med språkfaglig arbeid. - Tredje prikkpunkt: Oversette og tolke for kommunen endres til - Oversette og tolke. Grunnen til endringene er at det kommer fram i teksten over at det er den kommunale organisasjonen det gjelder. 135

136 Innspill til pkt. 4.1: Språksenteret spør om - Skal deres virksomhet skal være i samsvar med Sametingets visjon og satsingsområder? Barn og unge? Kurs og arenaer? Hvem er språksenteret for? Samisk språksenter er en kommunal institusjon og skal bistå med språkfaglig arbeid i organisasjonen. Språksenteret er en ressurs for Kåfjord kommune og skal arbeide med å fremme og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord, med fokus på behov i den kommunale organisasjon. Dette utelater ikke det faktum at språksenteret også er en institusjon som skal bidra til å arbeide med og styrke samisk språk og språkutvikling til hele eller deler av Kåfjord sin befolkning det være seg utvikle og gi ulike typer språktilbud i form av kurs og andre språkarenaer. Innspill til pkt. 4.2 Fokusområder: Samarbeid med lag foreninger (...) s. 9: I tilknytning til 1.setning (...) videreutvikling og blomstring av samisk språk og kultur i våre lokalsamfunn, sier de: Barn bør få mulighet, eller det bør tilrettelegges for å sikre barnas mulighet til å lære og utvikle sine morsmål, her samisk. Få samisk barnehage og skole som satser på revitalisering av språk. Ta i bruk sterke språkbadsmodell/språkbadsgrupper i andrespråksopplæringa f.eks. Kåfjord tar vel utfordringa, og tør å satse der andre nøler? I planforslaget sin handlingsdel for oppvekst barnehagene - grunnskolen (s.14-15) er det foreslått tiltak som tar hensyn til at barn skal ha mulighet til å ha et samiskspråklig barnehagetilbud i Kåfjord. Det er også foreslått at det skal påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen, samt at det skal utarbeides plan for bla hvordan arbeide med, utvikle og formidle samisk språk og kultur i barnehage og i grunnskole. Innspill til pkt. 5 Handlingsdel Kompetanseheving s. 12: Innspillet gjelder evt. stipendordninger. Det vises til kommentar over og nytt 7.avsnitt. - Stipendordninger med bindingstid vurderes som et virkemiddel i arbeidet med å styrke og rekruttere samiskspråklige ansatte til kommunens ulike virksomheter. Innspill til Barnehagene 2.avsnitt, siste setning, s. 14: Språksenteret sier: Hjertespråkutvalget foreslår at alle barn, selv om det bare er ett barn, har rett til et samiskspråklig barnehagetilbud, heltid eller deltid, etter en sterk språkmodell dersom foreldrene ønsker det. Det bør tilrettelegges for at foreldre som ønsker samisk språkopplæring etter en sterk språkmodell for sitt barn, skal få tilbud om det. I planforslaget legges det opp til at det skal tilrettelegges for et bredere samisktilbud i de norske barnehageavdelingene om foreldre ønsker det for sine barn. Samisk språkopplæring etter en sterk språkbadmodell krever ressurser i form av ansatte med tilstrekkelig samiskkompetanse og økonomi for å gi et slikt tilbud i den enkelte barnehage/barnehageavdeling. Det har vi ikke i dag, og derfor vurderes det som urealistisk i perioden som denne planen skal dekke. Samisk språkopplæring etter en sterk språkbadsmodell kan imidlertid være ett mål for kåfjordbarnehagene å arbeide mot. Innspill til 3.avsnitt, 1.setning, s.14: 136

137 Språksenteret ønsker en styrking av - Den samiske barnehageavdelingen Riebangárd er et viktig enkelttiltak for å sikre flere samiske språkbrukere (...). Setninga endres og blir slik - Den samiske barnehageavdelingen Riebangárd er et av de viktigste tiltakene i Kåfjord for å sikre flere samiske språkbrukere (...). Innspill til 4.avsnitt, s. 15: Språksenteret ønsker en styrking av avsnittet med en tydelig målsetting. Innspillet Tas med i avsnittet slik at det lyder slik: - Det skal arbeides for å oppjustere Riebangárdi fra å være en samiskspråklig barnehageavdeling til å bli en samisk barnehage. Målet bør være å bli en samisk språkbadsbarnehage der samisk brukes konsekvent i alle sammenhenger i barnehagen. Ansatte bør få opplæring i sterke språkmodeller/språkbadsmodeller. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og bruk av samiske språk i barnehagen gir samiske barn et grunnlag for å utvikle sitt samiske språk. Innspill til 6.avsnitt, s. 15: Avsnittet omhandler informasjon til foreldre om samiskspråklig tilbud i barnehagen. Språksenteret ønsker at en tydeliggjør når tid dette skal skje. Innspillet tas med i avsnittet slik det lyder slik: - Foreldre skal få informasjon om muligheten for et samiskspråklig barnehagetilbud i Kåfjord. Dette gjøres kjent på helsestasjonen og ved valg av barnehage. Innspill til Grunnskolen 4.avsnitt, 2.setning, s. 15: Språksenteret spør hva menes med setningen (...) med det mål å etablere en lærerstamme med nok kompetanse til å undervise i forhold til de samiskalternativ som kunnskapsløftet legger opp til. Og sier videre, Bør ikke målet være lærere som kan undervise i samisk og i andre fag på samisk? Innspillet tas med, og setninga endres til å lyde slik: (...) Det må derfor arbeides aktivt for å stimulere til kompetanseheving i samisk i kåfjordskolen. Målsettingen er til enhver tid å ha lærere som kan undervise i samisk og i andre fag på samisk. Innspill til 6.avsnitt, s. 16: Språksenteret sier: Noe av det viktigste arbeidet med å vitalisere og styrke samisk språk er å sikre god språkopplæring med gode opplæringsmodeller. Målet med andrespråksopplæring i samisk i grunnskolen er at barn med samisk som førstespråk skal bli funksjonelt tospråklige. Evalueringer viser at elevene ikke når dette målet. Problemet med andrespråksopplæring i minoritetsspråk har vært stort overalt. De minoritetssamfunn i verden som har kommet lengst i andrespråksopplæring har innført sterke opplæringsmodeller. I praksis vil det si at det minoritetsspråket som skal læres, må være det språket som brukes i klasserommet også i andre fag enn språkfaget, og kalles ofte for «språkbad». NOU 2016: 18 Hjertespråkutvalget foreslår at elevene skal ha rett til sterke tospråklige opplæringsmodeller. I Kåfjord der de fleste elevene som har lærer samisk har norsk som førstespråk, er det derfor meget viktig å etablere en sterk opplæringssmodell i andrespråksundervisningen i samisk, slik at elevene gis en god samiskopplæring. Hjertespråkutvalget vil stille krav til at språkvitaliseringskommuner minimum har en samisk profilskole. Det er viktig at det på denne skolen er gode og sterke opplæringsmodeller. På sikt bør man få til at en av skolene i Kåfjord er en egen språkbadsskole med sterke opplæringsmodeller for både samisk og kvensk. I planforslaget legges det opp til at det skal påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. Planen omfatter ikke etablering av en samisk profilskole i revitaliseringskommunene som Hjertespråkutvalget foreslår. 137

138 Innspill til Overgangen barnehage skole, s. 16: Språksenteret mener avsnittet er bra. De sier videre: Derfor bør foreldre være bevisste i sine valg før de velger barnehage. Språkvalg gjøres gjerne før barnet er født iflg. forskerne. Innspill til Tiltak knytta til planens handlingsdel - Numerering av tiltakene har vært feil, og er korrigert. - Pkt. nr. 26 er endra på slik at den er tilpassa teksten i planens handlingsdel. Innspill til tiltak nr. 25, s.23: Språksenteret sier at: -Utarbeide en plan for hvordan man skal få samisk språk som hverdagsspråk i den samiske barnehageavdelingen Riebangárdi. I planforslaget sin handlingsdel for oppvekst barnehagene (s.14-15) er det foreslått tiltak som vi vurderer omfatter dette. Riebángardi er i dag sagt å være en samisk barnehageavdeling. I planforslaget er det foreslått at det skal utarbeides plan for bla hvordan arbeide med, utvikle og formidle samisk språk og kultur i alle kommunale barnehager. Vi mener det vil være naturlig for den Riebangárdi å ta hensyn til at avdelingen er etablert for å kunne gi et rent samisktalende barnehagetilbud til barn i Kåfjord kommune. Innspill til nytt pkt. 30, s. 23: Språksenteret informerer at i 2018 starter det et prosjekt på Manndalen skoleder man prøver ut en sterk språkbadsmodell, som er tilpasset situasjonen i Kåfjord. 138

139 Høringssvar fra Giellasiida Overordnet tospråklighetsplan Gáivuotna / Kåfjord / Kaivuono Fra Stiftsdireksjonens arkiv. Arkivstykke 182 mappe 3. Tegning over skolekretser i Lyngen og Sørfjord

140 Høringssvar fra Giellasiida Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Oppbygging 2. Lovgrunnlag 3. Kåfjord kommunes visjon 3.1 Hva sier Kåfjord kommunes planverk og retningslinjer om ivaretakelse og utvikling av samisk språk og kultur 4. Utfordringer i forhold til bruk av samisk språk 4.1. Samisk språksenter 4.2. Fokusområder 5. Handlingsdel 140

141 Høringssvar fra Giellasiida Innledning Tospråklighetsplanen er et overordna styringsverktøy for Kåfjord kommune. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knytta til utvikling og ivaretaking av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine virksomhetsområder, så som barnehage, skole, helse og forvaltningen forøvrig. Commented [PM1]: Kanskje man bør synliggjøre hvem som har det overordna ansvaret? Hvem skal se til at planen blir fulgt i sin helhet. Kåfjord kommune har vært en del av forvaltningsområdet for samisk språk siden Det betyr at kommunen skal synliggjøre samisk språk bla gjennom informasjon, samt tilby et samiskspråklig tjenestetilbud til de av kommunens innbyggere som ber om det. Vi ønsker at samisk språk og kultur skal være synlig og tilgjengelig i våre kommunale virksomheter og i våre lokalsamfunn, også i møte med det offentlige. Det er ikke alltid dette er tilfelle, og det er fortsatt en utfordring å gi et tilfredsstillende tilbud og tjenester som gjenspeiler intensjonene med det lovgrunnlaget som gir rammer til kommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Fremtiden for et levende språk i Kåfjord er avhengig av at våre barn og unge kan tilegne seg samisk språk i barnehage og i grunnskole. Ansatte med samisk språk- og kulturkompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig utvikling i barnehage, skole og kommunal forvaltning. Skjøre språkfaglige miljø må styrkes for å sikre kontinuitet og stabilitet i virksomhetene med det mål å tilby gode offentlige tjenester, også på samisk. Tilrettelegging for samiskspråklige arenaer bør være en del av tilretteleggingen for å sikre et levedyktig samisk språk i Kåfjord. Kommunen har en viktig rolle for å etablere gode rammer for bevaring, styrking og utvikling av samisk språk. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig for å sikre samisk språk og kultur i fremtiden. Det er avgjørende at Kåfjord kommune, samt innbyggerne selv er bevisst sitt ansvar og sine muligheter i forhold til bruk av samisk språk. Det er dermed viktig at alle er med på å skape gode vilkår for videre utvikling og blomstring av samisk språk og kultur i våre lokalsamfunn. 1.1 Oppbygging Dette plandokumentet er bygd opp ved å ta utgangspunkt i lovgrunnlaget som legger føringer for hvordan Kåfjord kommune skal ivareta sitt tjenestetilbud knytta til samisk språk og kultur i organisasjonens ulike virksomheter. Dette knyttes videre opp mot Kåfjord kommunes visjoner, og hvordan visjonene konkretiseres i kommunens planverk, vedtekter og retningslinjer i forhold til ivaretakelse og utvikling av samisk språk. Utfordringer i forhold til bruk av samisk i Kåfjord kommune og fokusområder er videre satt opp. Det siste punktet i planen er handlingsdelen. Her er det tatt utgangspunkt i tidligere tospråklighetsplan. Endringer, korrigeringer og ytterligere konkretisering av tiltak er gjort i forhold til status i dag, spesielt knytta opp mot samisk språkutvikling. Poenget her er å lage 141

142 Høringssvar fra Giellasiida et dokument som tar tak i dagens utfordringer med fokus på språk og språkutvikling, samt språkformidling i den kommunale forvaltning og i virksomheten forøvrig. I tillegg til å synliggjøre det ansvar Kåfjord kommune har i forhold til intensjonene med Samelovens språkregler og det øvrige lov- og regelverk. 2 Lovgrunnlag Utgangspunktet for tospråklighetsplanen er Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven). Her slås det fast i 1-5 at samisk og norsk er likeverdige språk som skal være likestilte etter bestemmelsene i kapittel 3. I lovens kap. 3 Om samisk språk, klargjøres det hvordan kommunen skal bruke og synliggjøre samisk språk i den kommunale forvaltningen. Lovens formål stadfester Grunnlovens 108 som lyder som følger: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samelovens språkregler gir kommunens innbyggere individuelle språklige rettigheter i møte med offentlige organ. I det ligger at kommunale retningslinjer, kunngjøringer og skjema også skal være på samisk, rett til svar på samisk, rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, rett til individuelle kirkelige tjenester og rett til voksenopplæring i samisk. Det er barnehageloven som sikrer samiske barns rett til samisk språk og kultur i barnehagen, og regulerer kommunens ansvar for tilrettelegging av barnehagetilbudet. Forskrift om rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Rett til opplæring i/på samisk i grunnskolen og den videregående skole sikres gjennom opplæringsloven med forskrift. Læreplanverket Kunnskapsløftet (under revisjon) samisk ble innført i 2006 for grunnskolen i Kåfjord. Retten til å bruke samisk i kontakt med helse- og omsorgssektoren, retten til likeverdig tjenestetilbud og samiske pasienters/brukeres behov for tilrettelagte tjenester reguleres av bla sameloven, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetslova. Den offentlige bruken av stedsnavn, saksbehandlingsregler, skrivemåte og bruk av navn i kart, på skilt, i register ol er regulert av stedsnavnloven med tilhørende forskrift. Lovgrunnlaget er ikke uttømmende. I tillegg kommer føringer i form av bla retningslinjer, rundskriv og rettledninger. 142

143 Høringssvar fra Giellasiida Kåfjord kommunes visjon Kåfjord kommune sin visjon for kåfjordsamfunnet er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel (k.sak 46/15, ), og sier at: Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende samfunn som gir innbyggerne trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjon. Visjonen på hva vi ønsker for kåfjordsamfunnet kan ytterligere konkretiseres gjennom målsettingen som har fulgt oss siden Kåfjord kom med i forvaltningsområdet for samisk språk, og som vi anser å være like relevant i dag; Vår lokale flerkulturelle arv skal ivaretas og videreutvikles i all kommunal virksomhet. For å få dette til må man fremme kunnskapen om og interesse for lokal kultur, og den samiske kulturen som en del av den lokale kulturen. En levende samisk kultur og et levende samisk språk i Kåfjord er med på å styrke samisk kultur og språk som helhet. For at samisk språk skal kunne utvikles og være levedyktig, trenger man flere arenaer hvor det er naturlig å bruke samisk. Slike arenaer må det også være innenfor den kommunale forvaltningen. For at samisk språk skal være likeverdig med norsk språk, må samisk brukes og være en synlig del av den kommunale forvaltningen. Lederplattformen i Kåfjord kommune (tatt til orientering i Adm.utv ) er grunnlagt på følgende visjon: kor ALT er mulig. ALT står for grunnverdiene ANSVAR: stå for det vi gjør og våge å ta avgjørelser, LOJALITET: følge opp politiske vedtak og planer, være oppriktig, skape et positivt omdømme og TILLIT: la handling følge ord og vise åpenhet. 3.1 Hva sier Kåfjord kommunes planverk, vedtekter og retningslinjer om ivaretakelse og utvikling av samisk språk og kultur Overordna målsetting for Kåfjord kommune som tjenesteyter og samfunnsutvikler er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel : Overordna mål Samfunnsutvikling Brukere/tjenester Organisasjon/medarbeidere Økonomi Sikre ønsket og bærekraftig samfunnsutvikling Utvikle kommunens rolle som god og effektiv velferdsprodusent Sikre at kommunen har en god arbeidsgiverrolle med et godt fagmiljø og kompetente medarbeidere Sikre at kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi 143

144 Høringssvar fra Giellasiida Under målsettinger knytta til samfunnsutvikling (s. 8) er det spesifisert følgende om hva Kåfjord kommune skal gjøre for å - løfte fram og synliggjøre vår kultur herunder samisk/kvensk språk/kultur og næring: Med utgangspunkt i de fortrinn vårt flerkulturelle samfunn gir oss, ivareta og videreutvikle samisk og kvensk språk og kultur. Bruke lokale samiske og kvenske navn på gater, veier, steder og bygninger. Øke forståelsen for at flyktningens kultur er et positivt tilskudd til vår flerkulturelle kommune. Med kulturkommunen som fokusområde utmeisle strategier for stimulering av mangfold i kunst- og kulturliv. Stimulere til at flere etablerer seg innenfor tradisjonelle sjøsamiske og kvenske næringer/næringskombinasjoner/kulturnæringer. Ett fokusområde som er nedfelt i Overordna strategisk kompetanseplan (k.sak 10/12, ) er ivaretakelse av den flerspråklige kommunen (s. 6) hvor det sies at Kåfjord er en flerspråklig kommune med rike kulturtradisjoner. For å kunne yte tjenester som avspeiler dette, er det behov for å styrke språk- og kulturkompetanse innenfor alle kommunens ansvarsområder (s.8). Helse- og sosialsektorens samlede tjenestetilbud, nedfelt i Strategisk plan for helse og omsorg fram mot 2023 (HOO sak 3/ , K-sak 6/ ) baserer seg på et overordnet mål som er formulert slik: Innbyggerne i Kåfjord skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet. Det vil si at i all behandling og pleie skal vektlegges at brukerne deltar så langt det er mulig og selv tar ansvar for egen utvikling. Egenmestring er viktig for å kunne opprettholde livskvaliteten. Innbyggerne skal ha trygghet for liv og helse når de trenger det. Spesielt skal brukere og pårørende være trygg på at de får den helsehjelpen og omsorgen de har behov for når de selv ikke kan bidra. Strategisk oppvekstplan for Kåfjord mot 2015 (k.sak 20/15, ) skal bidra til føringer for kommunens arbeid på oppvekstområdet mot Oppvekstplanen er et styrings- og utviklingsverktøy, og er overbyggende for andre temaplaner som angår oppvekstmiljø og oppvekstvilkår (s.3). Det sies videre at (s.7) at: Det vil være nødvendig å lage flere konkrete delplaner og handlingsplaner med tydeligere måloppnåelser. Dette arbeidet vil følges opp i samarbeid med elever, foreldre, og ansatte i kommunen. Bakgrunnen for planen er (s. 3): Å sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge, er blant de viktigste oppgavene i samfunnet vårt. Foreldre er de viktigste i ett barns liv. Samtidig har vi alle ett felles ansvar for barns oppvekst, der vi kan bidra til at barn utvikler ett godt selvbilde og at deres drømmer går i oppfyllelse. En helhetlig og samordnet oppvekstpolitikk hvor barn og unge opplever identitetsbygging og livskvalitet i et likeverdig barnehage-skole-helse-omsorgs- og kulturtilbud er av stor betydning for grunnmuren i et livslangt læringsløp, og et godt liv som voksen. 144

145 Høringssvar fra Giellasiida Planen har flere målområder og i tilknytning til strategien om å skape tilhørighet til kåfjordsamfunnet (s.14) sies det bla.: Pkt Bli kjent med egen kultur og historiske hendelser ( ), Pkt Få kjennskap og kunnskap om lokalt duodji/håndtverk og lokale mattradisjoner (...), Pkt Bli kjent med egen dialekt, samisk og kvensk språk. Knytta til strategien om rekruttering og sikring av flerspråklig opplæring sies følgende (s.15): Pkt Rekruttere samisk og kvensktalende ansatte, samt Pkt Legge til rette for utdanning/videreutdanning i samisk og kvensk språk og kultur for våre ansatte. Det pekes på i Pkt (s. 20) at det er en utfordring å rekruttere samisktalende personell, og et tiltak knyttet opp mot dette er å videreføre samarbeidet med samisk høyskole om praksisstudenter. Vedtekter for de kommunale barnehagene i Kåfjord (HOO ) sier at barnehagene i kommunen skal være formidlere av lokal kultur, som i Kåfjord bygger på norsk, samisk og kvensk og finsk språk- og kulturarv. Det er egne opptakskriterier for den samiskspråklige avdelingen Riebangárdi, Fossen barnehage, hvor fokus er på samisk språk. Riebangárdi er en avdeling lokalisert i eget bygg adskilt fra norskspråklig avdeling. Tanken bak denne delingen er å kunne gi et rent samisktalende barnehagetilbud til barn i Kåfjord kommune. Retningslinjer for Kåfjord kommune sine nettsider (Adm.utv ) sier at fast tekst på kommunens hjemmeside skal være på samisk og norsk. Det samme gjelder faner, underfaner, snarveier m.m. Dette gjelder også lokalt utformede skjemaer, retningslinjer m.m. Commented [PM2]: Her bør man kanskje vurdere å ta med stipendordninger og bindingstid for å rekruttere ansatte. En plan for rekruttering av samiskspråklige ansatte. Gi utdanningsstipend til de som velger å ta utdanningen på samisk, eller har samisk som en del av utdanningen, f. eks lærerutdanning, barnehagelæreutdanning, sykepleier osv. Commented [PM3]: VIKTIG: For å sikre en trygg og god oppvekst bla bla, så må samiske barn få muligheten til å gå i en samisk barnehage hvor de kan lære og utvikle sitt morsmål. I vårt område hvor samisk er så skjørt, er et godt samiskspråklig barnehagetilbud, helst en samisk barnehage, helt avgjørende for å nå målet med funksjonell tospråklighet (Berntzen), og i arbeidet med revitaliseringen av språket. VIKTIG Artikler skal oversettes fortløpende, så langt det er kapasitet. Alle artikler skal finnes både på norsk- og samiskspråklig side. Dette for å sikre lik informasjon. Samisk språksenter har et særlig ansvar for oversetting av tekst til samisk. 4. Utfordringer i forhold til bruk av samisk språk Selv om Kåfjord kommune har vært under forvaltningsområdet for samisk språk siden 1992 er situasjonen for samisk språk svært ulik kommunene i indre Finnmark mht bruken av samisk. I Kåfjord har språkskifte og kulturell ensretting ført til at samisk har tapt status i forhold til norsk. Norsk har blitt dagligspråket i de fleste hjem og mange har dermed ikke fått mulighet til å delta i den naturlige språkoverføringen i hjemmet. Dette skaper utfordringer knytta til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud i tilknytning til Kåfjord som en flerspråklig kommune, og som gjenspeiler intensjonene med samelovens språkregler: 145

146 Høringssvar fra Giellasiida Samisk språk synes og høres lite i de kommunale virksomhetene. Manglende tilgang og satsing på personer med samiskspråklig kompetanse (muntlig og skriftlig) i kommunens virksomheter. Sårbare samiskspråklige kompetansemiljø. 4.1 Samisk språksenter Samisk språksenter er en kommunal avdeling hvor Samepolitisk utvalg utgjør språksenterets styringsgruppe (KåSPU sak 25/11, f.sak 2/12). Samisk språksenter er en ekstra ressurs for kommunen og skal arbeide med å fremme og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord kommune, med fokus på behov i den kommunale organisasjon så som: Commented [PM4]: Skal Språksentrets virksomhet være i samsvar med Sametingets visjon og satsingsområder? Barn og unge? Kurs og arenaer? Hvem er Språksenteret for? Arrangere språkkurs tilpasset behovet for opplæring blant kommunalt ansatte Bistå kommunen med språkfaglig arbeid Oversette og tolke for kommunen Gi språktilbud til kommunale avdelinger etter behov Delta på kommunale kulturarrangement Støtte opp om samisktilbudet i barnehage og i grunnskole Bistå lokale lag og foreninger som ønsker å bruke samisk ved arrangement og lignende Samisk språksenter skal også gi et språktilbud til befolkningen i Kåfjord. Samisk språksenter skal være et undervisnings- og kompetansesenter for Kåfjord kommune, det sjøsamiske området spesielt og det samiske området i Norge og Sápmi generelt. Ansvarlig: Daglig leder ved Samisk språksenter. 4.2 Fokusområder I tillegg til arbeidet med å oppfylle intensjonene i tilknytning til sameloven, vil Kåfjord kommune har fokus i planperioden på (i) barn og unge, (ii) samarbeid og (iii) bevisstgjøring. Fokusområdene knyttes spesielt opp i mot samarbeid med Sametinget og tospråklighetsmidlenes utviklingsdel. Barn og unge Barn og unges oppvekstvilkår er av spesielt stor betydning fordi de er morgendagens språkbrukere og kulturbærere. Formidling av og opplæring i samisk språk og kulturkunnskap i barnehage og i grunnskole er helt avgjørende faktorer for 146

147 Høringssvar fra Giellasiida vitalisering og styrking av identitet, språk og tilhørighet til eget lokalsamfunn. Det er også viktig med samiskspråklige arenaer utenfor barnehage og skole. Samarbeid med lag, foreninger og andre aktører Kåfjord kommune klarer ikke alene å skape gode oppvekstvilkår for videreutvikling og blomstring av samisk språk og kultur i våre lokalsamfunn. Samarbeid med lokale aktører er en forutsetning for å styrke og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord. Bevisstgjøre, synliggjøre og ansvarliggjøre Samisk språk må både sees og høres i den offentlige forvaltning, så vel som i våre lokalsamfunn. Det betinger at det arbeides med å etablere positive holdninger til å synliggjøre og å bruke samisk språk. Alle ansatte i Kåfjord kommune har ansvar for å ivareta, synliggjøre og fremme samisk språk og kultur i sine virksomheter. Det er et ledelsesansvar å se til at det etableres gode rammer og retningslinjer for dette. Commented [PM5]: Barn bør få mulighet, eller det bør tilrettelegges for å sikre barnas mulighet til å lære og utvikle sine morsmål, her samisk. Få samisk barnehage og skole som satser på revitalisering av språk. Ta i bruk sterke språkbadsmodell/språkbadsgrupper i andrespråksopplæringa f.eks. Kåfjord tar vel utfordringa, og tør å satse der andre nøler? 5. Handlingsdel Kommunens navn Navnet på kommunen er Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (Kongelig resolusjon av og ). I kommunens sentralbord skal det svares med den samiske, norske og kvenske navneformen. Ansvarlig : Avdelingsleder ved servicekontoret Offentlig representasjon Ved offentlig representasjon utad skal kommunens representanter bruke både den samiske, norske og kvenske navneformen på kommunen: Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni. Ansvarlig: Etatsledere/Virksomhetens leder Markering av Samefolkets dag, 6.februar Det utarbeides en rutinebeskrivelse for hvordan Samefolkets dag skal markeres i Kåfjord kommune. Ansvarlig: Rådmann/Etatslederne 147

148 Høringssvar fra Giellasiida Tolking av møter Det skal tolkes på minst ett møte i Kåfjord kommunestyre og minst ett møte i Samepolitisk utvalg i året. Ellers skal det tolkes på møter i kommunestyret når minst en deltaker eller tilhører ber om det. Av praktiske grunner må dette meldes kommunen seinest fem dager før. Dette skal bekjentgjøres ved utsending av møtedokumenter. Ansvarlig: Avdelingsleder servicekontor Synliggjøring av samisk språk på kommunestyremøter På kommunestyremøter skal ordfører ønske velkommen også på samisk. Ansvarlig: Ordfører Flagging Det skal flagges med samisk flagg ved kommunale bygninger: Samefolkets dag FNs internasjonale dag for verdens urbefolkninger Dagen da det samiske flagget ble godkjent i Det norske sametingets grunnleggingsdag. - Valgdager ved Sametinget. - Konstituering av Sametinget hvert 4.år. Ordføreren gir fullmakt til å bestemme flagging ved andre festlige anledninger på grunnlag av de lokale omstendighetene ved arrangementet (f.sak 84/97). Norsk flagg har høyest prioritet. Når norsk flaggdag og en samisk flaggdag faller sammen, flagges det med norsk flagg der hvor det bare finnes en flaggstang. Ansvarlig: Etatsleder for drift og utvikling/byggforvalter. Skilting av kommunale bygg: Alle kommunale bygg skal skiltes på samisk og norsk (k.sak 113/94. Hovedskilt på kommunale bygg skal også skiltes på kvensk (f.sak 76/14). Ansvarlig: Etatsleder drift og utvikling. Stedsnavn: Kommunen følger opp at Statens vegvesen skilter bygdene langs statlige- og fylkeskommunale veier med både samisk- og norsk navneform, der hvor det finnes. Langs kommunale veier, sørger kommunen for samme praksis (k.sak 113/94). Bygdenavn og grendenavn skal skiltes med vedtatte navn. Dette omfatter også kvenske parallelle navn. Primært omfatter dette grender hvor det allerede er skilta (f.sak 76/14). 148

149 Høringssvar fra Giellasiida Ansvarlig: Etatsleder for drift og utvikling/konsulent for samisk språk og kultur. Oversetting av regler, kunngjøringer og skjema Som hovedregel skal all informasjon fra kommunen som særlig retter seg mot hele eller deler av den samiske befolkning, være både på norsk og samisk (samelovens 3-2). Lokalt utformede skjemaer med tilhørende retningslinjer, informasjonsfoldere osv skal være både på norsk og samisk. Overordna tospråklighetsplan og kommuneplanens samfunnsdel skal være på norsk og samisk. Når det gjelder andre planer og pressemeldinger gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Den enkelte etat/virksomhet er selv ansvarlig for oversetting til samisk. Samisk språksenter/konsulent for samisk språk og kultur kan kontaktes ved behov for bistand. Ansvarlig: Rådmannen og etatsledere. Rett til svar på samisk Muntlige og skriftlige henvendelser på samisk, besvares på samisk (samelovens 3-3). Ansvarlig: Avdelingsleder. Annonsering og kunngjøring Skal skje både på norsk og samisk (samelovens 3-2). Det annonseres på norsk i norskspråklige aviser, og på samisk i samiskspråklige aviser og i lokalaviser. Den enkelte etat/virksomhet er selv ansvarlig for oversetting til samisk. Samisk språksenter/konsulent for samisk språk og kultur kan kontaktes ved behov for bistand. Ansvarlig: Avdelingsleder. Kommunen deler ut 100 gratisabonnement på samiskspråklig avis til de av kommunens befolkning som ønsker det (f.sak 36/95). Ansvarlig: Konsulent for samisk språk og kultur. Kommunens hjemmesider Fast tekst på kommunens hjemmeside skal være på samisk og norsk. Det samme gjelder faner, underfaner, snarveier m.m. Dette gjelder også lokalt utformede skjemaer, retningslinjer m.m. Artikler skal oversettes fortløpende, så langt det er kapasitet. Alle artikler skal finnes både på norsk- og samiskspråklig side. Dette for å sikre lik informasjon. Samisk språksenter har et 149

150 Høringssvar fra Giellasiida særlig ansvar for oversetting av tekst til samisk (Retningslinjer for Kåfjord kommune sine nettsider). Rutinebeskrivelse etableres for dette. Den enkelte etat/avdeling er selv ansvarlig for oversetting til samisk. Samisk språksenter/konsulent for samisk språk og kultur kan kontaktes ved behov for bistand. Ansvarlig: Etatsleder/Avdelingsleder Kompetanseheving - samisk språk og kultur i Kåfjord kommune Kåfjord kommune skal arbeide for å øke og utvikle kompetansen i samisk språk og lokal kulturkunnskap på alle nivå i kommunen, spesielt på ledernivå. Ved tilsettinger i alle kommunens virksomheter stilles det som forutsetning at opplæring i samisk kan påkreves ved behov. Målsettingen er å bygge opp kommunens kompetanse i samisk ved alle av kommunens virksomheter. Kompetanseheving i samisk må legges inn i årshjulet i de ulike avdelingene i kommunen. Et sentralt virkemiddel er Samisk språksenter som undervisningsog kompetansesenter i samisk i Kåfjord. Opplæring i samisk språk til voksne skal fortsatt være et prioritert område. Commented [PM6]: Kanskje det med stipendordninger bør komme her?? Rådmannen har ansvaret for at utvida ledergruppe har samisk språk og kultur som tema på ett av sine årlige møter. Avdelingsleder har ansvar for å ta opp temaer om samisk språk og kultur med sine ansatte. Formålet er etterlevelse av overordna tospråklighetsplan. Det skal arrangeres et årlig møte/kurs i samisk kultur og samfunnsutvikling for alle ansatte med ledelsesansvar. Kommunen skal arbeide for å nå en målsetting om at hvert virksomhetsområde skal ha dekket sine behov i forhold til samisk språkkompetanse. Dette i forhold til hva som er lovfesta i Sameloven og i øvrig lovgivning knytta til det enkelte virksomhetsområde. Ansatte har jfr. samelovens 3-7 rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Det skal lages en tiltaksplan for språklig oppfølging innenfor de ulike virksomhetsområder knytta til måloppnåelse for dette jfr. Overordna strategisk kompetanseplan. Planen skal også se på tiltak for språklig oppfølging for å styrke samisk språk i den enkelte virksomhet. Lønnskostnadene i forbindelse med samiskopplæring dekkes over tospråklighetsmidlene, hvis det ikke finnes annen finansiering. Lønn vurderes som virkemiddel for å heve samiskkompetansen for kommunens ansatte der dette er relevant. 150

151 Høringssvar fra Giellasiida Hospitering ved en samiskspråklig virksomhet kan også vurderes som opplærings arena ved opparbeiding av kompetanse i samisk. Kommunalt ansatte som får permisjon med lønn for å delta på kurs/studier/hospitering i samisk språk plikter å bruke sin språkkompetanse i arbeidsgivers virksomhet, samt delta i språklig oppfølging, eks. Språkstund/Giellaboddu, der hvor det tilbys. Bindingstid og dekning av kostnader knytta til kurs/studier/hospitering (avgifter, transport, materiell mv) vurderes Ansvarlig: Rådmannen, etatsleder, avdelingsleder Utlysning av stillinger Ved utlysning av stillinger og ved tilsettinger må det tas hensyn til behovet for samiskkompetanse i den enkelte virksomhet. Det må fremkomme i utlysningsteksten at kompetanse i samisk språk, kultur og samfunnsliv vektlegges ved utlysning av ledige stillinger når kandidatene ellers står likt. Fortrinnsrett for kvalifiserte søkere med samiskkompetanse kan vurderes. Ved behov pålegges den tilsatte og tilegne seg den kompetanse det er behov for. Ansvarlig: Etatsleder, avdelingsleder og lønn/personal. Helse- og omsorgstjenester Det er et mål å sikre gode og likeverdige helse- og omsorgstilbud for den samiske befolkningen, jfr. bla sameloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det er derfor viktig at ulike virksomheter innenfor helse og sosialtjenesten har kompetanse i samisk språk, i tillegg til forståelse for lokal kultur. Inntil en oppnår god nok samiskkompetanse blant ansatte må det være muligheter for å benytte kvalifisert tolk eller bruk av fjernkonsultasjon med samiskspråklig personell. Dette for å imøtekomme samiske brukeres rett til å bli betjent på samisk om de ønsker det jfr. samelovens 3-5. Retten til å bruke samisk språk i møte med helse- og omsorgstjenesten må informeres om, også muntlig, ved oppstart av tjeneste. Det utarbeides en plan for hvordan oppnå et tilrettelagt og likeverdig tjenestetilbud for den samiske befolkningen i de ulike deler av helse- og sosialtjenesten. Planen skal bla omfatte samisk språkkompetanse og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere, strategi for rekruttering av samisktalende helsepersonell, bruk av tolk/fjerntolk. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det er et mål at planen integreres i helse- og sosialsektorens strategiske planverk. På institusjoner hvor det bor samisktalende skal det finnes samiskspråklige aviser og annet lesestoff på samisk. Det skal jevnlig brukes samisk ved arrangement. Det skal tolkes etter behov. 151

152 Høringssvar fra Giellasiida Barnefamilier skal få informasjon om to- og flerspråklighet på helsestasjonen allerede før barna er født. Det skal informeres om retten til og muligheten for å lære å utvikle samisk språk hos barna. Ansvarlig: Etatsleder for helse og avdelingsleder Oppvekst Barnehage og skole er viktige arenaer for å få et levende samisk språk. Kåfjord kommune er en sentral aktør som barnehage- og skoleeier for å legge til rette for at tjenestetilbudet skal være formidlere av lokal kultur, herunder også samisk kultur og språk. Kunnskap om vår egen lokale historie er viktig. Derfor blir det viktig å bruke kulturelementer fra vårt eget område, og ikke bare overta kulturuttrykk fra andre områder. Dette kan også bidra til en mer nyansert forståelse for kulturuttrykk og kulturelle uttrykksformer som vi har i våre lokalsamfunn og i vår region. De lokale læreplanene skal ha et sterkt fokus på samisk språk, kultur og historie. Dette kan være med på å bidra til stolthet og tilhørighet til egen kultur og eget sted. Barnehagene I Kåfjord er det tre barnehager. Disse er lokalisert i Olderdalen, i Birtavarre og i Manndalen. Fossen barnehage i Manndalen har en samisk avdeling, Riebangárdi. Riebangárdi er etablert for å kunne gi et rent samisktalende barnehagetilbud til barn i Kåfjord kommune. Det er et mål at alle barnehagene i Kåfjord har et tilbud knytta til samisk språk og kultur, jfr barnehageloven og forskrift om rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og vedtekter for de kommunale barnehagene. Det er viktig at tilbudet knytta til samisk språk og kultur synliggjøres, styrkes og fornyes gjennom at ansatte og ledere i den enkelte barnehage selv er kompetente pådrivere, spesielt i forhold til arbeidet med samisk språk. Det skal tilrettelegges for at foreldre som ønsker et bredere tilbud i samisk språk i de norske barnehageavdelingene enn det som gis i dag, skal å få tilbud om det. Den samiske barnehageavdelingen Riebangárd er et viktig enkelttiltak for å sikre flere samiske språkbrukere og rekruttere elever til 1.språksklasser i grunnskolen. Det er et mål å opprettholde, styrke og videreutvikle dette tilbudet i Kåfjord. Det må derfor vedtaksfestes at driften bygger på samisk språk og kultur, og at barnehagens styrer og pedagogisk personell på alle nivå i Riebangárdi må beherske samisk språk og bruke det som sitt arbeidsspråk i barnehagen. Dette vil også gjelde ved bruk av vikarer. Ikke fast ansatte som over lengre perioder arbeider i den samiskspråklige avdelingen har også rett til lønnet opplæring/kurs i samisk. Dette innenfor målsettingen med at Riebangárdi er en samiskspråklig barnehageavdeling. Commented [PM7]: Hjertespråkutvalget foreslår at alle barn, selv om det bare er ett barn, har rett til et samiskspråklig barnehagetilbud, heltid eller deltid, etter en sterk språkmodell dersom foreldrene ønsker det. Det bør tilrettelegges for at foreldre som ønsker samisk språkopplæring etter en sterk språkmodell for sitt barn, skal få tilbud om det. Commented [PM8]: Er et av de viktigste tiltakene i Kåfjord for å sikre.. 152

153 Høringssvar fra Giellasiida Det skal arbeides for å oppjustere Riebangárdi fra å være en samiskspråklig barnehageavdeling til å bli en samisk barnehage. Det utarbeides en plan for hvordan arbeide med, utvikle og formidle samisk språk og kultur i alle kommunale barnehager. Planen skal bla inneholde; Målsetting og konkretisering av arbeidet med samisk språk og kultur i barnehagene, samisk språkkompetanse og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Foreldre skal få informasjon om muligheten for et samiskspråklig barnehagetilbud i Kåfjord. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i grunnskolen allerede når barna er i sitt siste barnehageår, og i god tid før innskriving i grunnskolen. Commented [PM9]: Det skal arbeides for å oppjustere Riebangárdi fra å være en samiskspråklig barnehageavdeling til å bli en samisk barnehage. Målet bør være å bli en samisk språkbadsbarnehage der samisk brukes konsekvent i alle sammenhenger i barnehagen. Ansatte bør få opplæring i sterke språkmodeller/språkbadsmodeller. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og bruk av samiske språk i barnehagen gir samiske barn et grunnlag for å utvikle sitt samiske språk. Commented [PM10]: Gjøres kjent allerede på helsestasjon/valg av barnehage. Slik at man får et helhetlig løp fra barnehage til skole osv. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og barnehagestyrer Grunnskolen Språkutviklingen i barnehagen og i skolen er en viktig faktor i bevaring og styrking av samisk språk og kultur. Det er derfor viktig at skolen kan tilby en god og velfungerende samiskopplæring slik at flere ønsker å lære seg samisk språk og kanskje også lettere å rekruttere ansatte med kompetanse i samisk. For Kåfjord er det et mål å gi et godt samisktilbud til alle elever som ønsker det i klasse ihht Opplæringsloven med forskrift. Dette betinger at vi har nok samisklærere med full språklig og pedagogisk kompetanse, i tillegg til lærere med generell og lokal kultur- og samfunnskompetanse. Samisk kulturformidling med lokalt fokus skal være en naturlig del av alle fag i grunnskolen. Lokal kultur skal vektlegges i samiskundervisningen. Ihht Strategisk oppvekstplan for Kåfjord fram mot 2025 har Kåfjord kommune fortsatt en utfordring knytta til rekruttering av samiskspråklig personell. Det må derfor arbeides aktivt for å stimulere til kompetanseheving i samisk i kåfjordskolen, med det mål å etablere en lærerstamme med nok kompetanse til å undervise i forhold til de samiskalternativ som kunnskapsløftet legger opp til. Det må også arbeides for å styrke de ansatte sin kunnskap om lokal og generell samisk kultur, samt kunnskap om tospråklighet. Det utarbeides en plan for hvordan arbeide med og utvikle samisk språk og kultur i grunnskolen, samisk språk og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det skal påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. Commented [PM11]: Hva betyr dette konkret? Bør ikke målet være lærere som kan undervise i samisk og i andre fag på samisk? Commented [PM12]: Noe av det viktigste arbeidet med å vitalisere og styrke samisk språk er å sikre god språkopplæring med gode opplæringsmodeller. Målet med andrespråksopplæring i samisk i grunnskolen er at barn med samisk som førstespråk skal bli funksjonelt tospråklige. Evalueringer viser at elevene ikke når dette målet. Problemet med andrespråksopplæring i minoritetsspråk har vært stort overalt. De minoritetssamfunn i verden som har kommet lengst i andrespråksopplæring har innført sterke opplæringsmodeller. I praksis vil det si at det minoritetsspråket som skal læres, må være det språket som brukes i klasserommet også i andre fag enn språkfaget, og kalles ofte for «språkbad». NOU 2016: 18 Hjertespråkutvalget foreslår at elevene skal ha rett til sterke tospråklige opplæringsmodeller. I Kåfjord der de fleste elevene som har lærer samisk har norsk som førstespråk, er det derfor meget viktig å etablere en sterk opplæringssmodell i andrespråksundervisningen i samisk, slik at elevene gis en god samiskopplæring. Hjertespråkutvalget vil stille krav til at språkvitaliseringskommuner minimum har en samisk profilskole. Det er viktig at det på denne skolen er gode og sterke opplæringsmodeller. På sikt bør man få til at en av skolene i Kåfjord er en egen språkbadsskole med sterke opplæringsmodeller for både samisk og kvensk. 153

154 Høringssvar fra Giellasiida Foreldre skal gjøres kjent med retten til samisk opplæring i den videregående skole. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og rektor Overgangen barnehage skole Det er viktig å sikre en god overgang fra barnehage til grunnskole, da særlig med tanke på barnas språkkompetanse. Det er viktig at barna sikres en helhetlig og jevn språkutvikling, og at barnehage og skole sees i sammenheng. Det utarbeides en plan for hvordan sikre en god overgang mellom barnehage og skole. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst, rektor, barnehagestyrer Commented [PM13]: Bra! Derfor bør foreldre være bevisste i sine valg allerede før de velger bhg. Språkvalg gjøres gjerne allerede for barnet er født iflg. Forskerne. Skolefritidsordningen Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i skolefritidsordningen. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og rektor Kåfjord kulturskole Kulturskolens undervisning og utadrettede virksomhet skal avspeile kulturen i kommunen, også den samiske. Det skal utarbeides tiltak for hvordan arbeide med og synliggjøre samisk språk og kultur innenfor kulturskolens tjenestetilbud. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og kulturskolerektor Bibliotek Det skal fortsatt satses på innkjøp av medier på samisk og om samiske forhold. Bibliotek- og kulturbussen et sentralt virkemiddel for formidling av samisk språk og kultur både lokalt i Kåfjord og i regionen forøvrig. Ansvarlig: Etatsleder for drift og utvikling og biblioteksjef Ungdomsklubbene Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i ungdomsklubbene. Ansvarlig: Klubbledere 154

155 Høringssvar fra Giellasiida Kulturarrangement Kulturarrangement som kommunen er med på, skal avspeile den lokale kulturen, også den samiske. Samisk språk skal synliggjøres på en naturlig måte. Ansvarlig: Alle - Kåfjord kommune som arrangør Samarbeid med lag og foreninger Det er viktig å utvikle miljøer og arenaer hvor det føles naturlig å snakke samisk. Et ledd i å få dette til, er å støtte lokale foreninger og lag i bruk av samisk språk i forbindelse med aktiviteter/arrangementer. Kommunen kan gi støtte til tiltak i regi av lokale foreninger og lag: 1. Til merutgifter som påløper for et lokalt tiltak eller arrangement også skal være på samisk. 2. Til tiltak som er med på å fremme forståelsen for og bruk av samisk språk i kommunen. Språksentret skal være behjelpelig når lokale foreninger og lag trenger språklig bistand i forbindelse med arrangementer, skilting ol. (f. sak 113/96). Riddu Riđđu festivalá er en viktig del av arbeidet for å gjøre samisk kultur kjent. Festivalen skaper blest om kommunen og er med på å markere Kåfjord som en sjøsamisk kommune i regionen. Festivalen drives i privat regi, men kommunen kan ved enkeltvedtak støtte opp både praktisk og økonomisk til samiskspråklig markedsføring og profilering av festivalen. Samarbeid med andre kommuner i Nord-Troms De andre Nord-Troms kommunene inviteres til å delta på kurs og seminarer. Samisk språksenter tilbyr kurs og fagemner på universitet- og høyskolenivå for hele Nord-Troms, noen kurs også lokalt (K.sak 113/94). 155

156 Høringssvar fra Giellasiida

157 Høringssvar fra Giellasiida Tiltak knytta til planens handlingsdel En bredere beskrivelse av tiltakene finnes i plandokumentet. Nr Tiltak Påbegynnes Ansvarlig 1 I kommunens sentralbord skal det besvares med kommunens navneform Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Káivuonon komuuni Fortløpende Avdelingsleder ved service 2 Ved offentlig representasjon utad skal kommunens representanter bruke kommunens navneform i sin presentasjon av seg selv: Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Fortløpende Etatsleder/virksomhetens leder 3 Utarbeides en rutinebeskrivelse for hvordan Samefolkets dag skal markeres i Kåfjord kommune 2017 Rådmannen/etatsledere 4 Tolking av møter: Det skal tolkes på minst ett møte i Kåfjord kommunestyre og minst ett møte i Samepolitisk utvalg i året. Ellers skal det tolkes på møter i kommunestyret når minst en deltaker eller tilhører ber om det. Må meldes fra minst 5 dager før. Gjøres kjent ved utsending av møtedokumenter. Fortløpende Avdelingsleder servicekontor 5 Synliggjøring av samisk på kommunestyremøter: Ordfører skal ønske velkommen også på samisk Fortløpende Ordfører 157

158 Høringssvar fra Giellasiida Flagging med samisk flagg jfr. flaggforskrift Fortløpende Etatsleder drift og utvikling/byggforvalter 7 Skilting av kommunale bygg: samisk og norsk. Hovedskilt skal også være på kvensk. 8 Stedsnavn: Bygde og grendenavn skal skiltes med vedtatte navn, også kvensk. Primært hvor det allerede er skilta. Fortløpende Fortløpende Etatsleder drift og utvikling Etatsleder for drift og utvikling /konsulent for språk og kultur 9 Følge opp Statens vegvesen sin skilting langs statlige- og fylkeskommunale veger. Fortløpende Etatsleder for drift og utvikling /konsulent for språk og kultur 10 Oversetting av regler, kunngjøring og skjema: Hovedregel er Sameloven 3-2. Lokalt utforma skjema, retningslinjer, informasjonsfoldere både på samisk og norsk. Fortløpende Rådmannen/etatsledere. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. 11 Overordna tospråklighetsplan og kommuneplanens samfunnsdel: norsk og samisk Andre planer og pressemeldinger: Etter vurdering. Fortløpende Rådmannen/etatsledere. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. 12 Rett til svar på samisk: Muntlige og skriftlige henvendelser på samisk, besvares på samisk. Fortløpende Avdelingsleder 13 Annonsering og kunngjøring: norsk og samisk. Fortløpende Avdelingsleder 158

159 Høringssvar fra Giellasiida Norsk i norskspråklige aviser og samisk i samiskspråklige aviser og i lokale aviser. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. 14 Inntil 100 gratisabonnement på samiskspråklig avis deles ut til de av kommunens befolkning som ønsker det Fortløpende Konsulent for samisk språk og kultur 15 Kommunens hjemmesider: Fast tekst, faner, underfaner: samisk og norsk. Lokalt utformede skjemaer og retningslinjer: samisk og norsk Artikler: oversettes fortløpende og etter kapasitet. Rutinebeskrivelse etableres for dette. Fortløpende Etatsleder og avdelingsleder. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. Samisk språksenter 16 Kompetanseheving: Kompetanseheving i samisk legges inn i årshjulet i kommunens ulike avdelinger. Samisk språk og kultur som tema på ett av møtene i utvida ledergruppe. Samisk språk og kultur som tema i kommunale avdelinger. Formålet er etterlevelse av overordnet tospråklighetsplan. Arrangeres et årlig kurs/møte i samisk kultur og samfunnsutvikling for alle ansatte med ledelsesansvar Rådmann, etatsleder og virksomhetsleder 17 Ansatte har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når virksomheten har behov for slik kunnskap Rådmann, etatsleder og virksomhetsleder 159

160 Høringssvar fra Giellasiida Utarbeide en tiltaksplan for språklig oppfølging innenfor de ulike virksomhetsområdene. Dette i forhold til at hvert virksomhetsområde skal ha dekket sine behov til samisk språkkompetanse. Språkplanen skal også inneholde tiltak for språklig oppfølging av ansatte. 18 Helse- og omsorgstjenester: Utarbeide en plan for hvordan oppnå et tilrettelagt og likeverdig tjenestetilbud for samiske brukere. Planen skal også omfatte språk- og lokal kulturforståelse, strategi for rekruttering og bruk av tolk/fjerntolk Etatsleder for helse/avdelingsleder 19 Rett til å bruke samisk språk i møte med helse- og omsorgstjenesten må informeres om, også muntlig, ved oppstart av tjeneste Etatsleder for helse/avdelingsleder 20 Samiskspråklige aviser og annet lesestoff på samisk skal finnes på institusjoner hvor det bor samisktalende. Fortløpende Etatsleder for helse/avdelingsleder 21 Jevnlig bruk av samisk på arrangement. Det skal tolkes etter behov Fortløpende Etatsleder for helse/avdelingsleder 22 Informasjon skal gis til barnefamilier om to- og flerspråklighet allerede før barna er født. Skal informeres om retten til og muligheten for å lære å utvikle samisk språk hos barna Etatsleder for helse/avdelingsleder 23 Barnehagene: Utarbeide en plan for hvordan arbeide med, utvikle og formidle samisk språk og kultur i de kommunale barnehagene. Planen skal omfatte målsetting og 2018 Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer 160

161 Høringssvar fra Giellasiida konkretisering av disse, språk- og lokal kulturkompetanse blant ansatte og ledere, strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Commented [PM14]: 24 Skal tilrettelegges for at foreldre som ønsker et bredere tilbud i samisk språk i de norske barnehageavdelingene enn det som gis i dag, skal få tilbud om det. 25 Det skal arbeides for å oppjustere Riebangárdi fra å være en samiskspråklig barnehageavdeling til å bli en samisk barnehage Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer 2017 Etatsleder for oppvekst Commented [PM15]: Utarbeide en plan for hvordan man skal få samisk språk som hverdagsspråk i den samiske barnehageavdelingen Riebangardi. 26 Utarbeide informasjon om samiskspråklig barnehagetilbud Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer 24 Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i grunnskolen allerede når barna er i sitt siste barnehageår, og i god tid før innskriving i grunnskolen Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer/rektor 25 Grunnskolen: Utarbeide en plan for hvordan arbeide med og utvikle samisk språk og kultur i kåfjordskolen. Planen skal også omfatte språk- og lokal kulturkompetanse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell Etatsleder for oppvekst/rektor 26 Det påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. Commented [PM16]: Det startes opp et prosjekt i 2018 i Manndalen skole der man prøver ut en sterk språkbadsmodell, som er anpasset språksituasjonen Kåfjord. 161

162 Høringssvar fra Giellasiida Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i den videregående skole Etatsleder for oppvekst/rektor 28 Overgangen barnehage - grunnskole Utarbeide en plan for hvordan sikre en god overgang mellom barnehage og grunnskole 2017 Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer/rektor 29 Skolefritidsordningen Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i skolefritidsordningen Etatsleder for oppvekst/rektor 30 Kulturskolen: Utarbeide tiltak for hvordan arbeide med og synliggjøre samisk språk og kultur innenfor kulturskolens tjenestetilbud Etatsleder for oppvekst/kulturskolerektor 31 Bibliotek: Skal fortsatt kjøpes inn medier på samisk og om samiske forhold. Fortløpende Etatsleder for drift og utvikling/biblioteksjef 32 Ungdomsklubbene: Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i ungdomsklubbene Etatsleder for drift og utvikling/klubbleder Annet: 162

163 Høringssvar fra Giellasiida Samisk språk skal synliggjøres i alle kommunens arrangement. Fortløpende Etatsledere/ansvarlig for arrangement 33 Støtte opp om lokale lag og foreninger for bruk av samisk språk i forbindelse aktiviteter/arrangementer. Fortløpende Etatsleder for drift og utvikling/samisk språksenter 34 Nord-Troms kommunens skal inviteres til å delta på kurs og seminarer i kommunal regi. Fortløpende Etatsledere/ansvarlig for arrangement 163

164 Tospråklighetsplanen Overordnet tospråklighetsplan Gáivuotna / Kåfjord / Kaivuono 164

165 Tospråklighetsplanen Fra Stiftsdireksjonens arkiv. Arkivstykke 182 mappe 3. Tegning over skolekretser i Lyngen og Sørfjord 1886 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 1.1 Oppbygging 2. Lovgrunnlag 3. Kåfjord kommunes visjon 3.1 Hva sier Kåfjord kommunes planverk og retningslinjer om ivaretakelse og utvikling av samisk språk og kultur 4. Utfordringer i forhold til bruk av samisk språk 4.1. Samisk språksenter 4.2. Fokusområder 5. Handlingsdel 165

166 Tospråklighetsplanen Innledning Tospråklighetsplanen er et overordna styringsverktøy for Kåfjord kommune. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knytta til utvikling og ivaretaking av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine virksomhetsområder, så som barnehage, skole, helse og forvaltningen forøvrig. Kåfjord kommune har vært en del av forvaltningsområdet for samisk språk siden Det betyr at kommunen skal synliggjøre samisk språk bla gjennom informasjon, samt tilby et samiskspråklig tjenestetilbud til de av kommunens innbyggere som ber om det. Vi ønsker at samisk språk og kultur skal være synlig og tilgjengelig i våre kommunale virksomheter og i våre lokalsamfunn, også i møte med det offentlige. Det er ikke alltid dette er tilfelle, og det er fortsatt en utfordring å gi et tilfredsstillende tilbud og tjenester som gjenspeiler intensjonene med det lovgrunnlaget som gir rammer til kommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Fremtiden for et levende språk i Kåfjord er avhengig av at våre barn og unge kan tilegne seg samisk språk i barnehage og i grunnskole. Ansatte med samisk språk- og kulturkompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig utvikling i barnehage, skole og kommunal forvaltning. Skjøre språkfaglige miljø må styrkes for å sikre kontinuitet og stabilitet i virksomhetene med det mål å tilby gode offentlige tjenester, også på samisk. Tilrettelegging for samiskspråklige arenaer bør være en del av tilretteleggingen for å sikre et levedyktig samisk språk i Kåfjord. Kommunen har en viktig rolle for å etablere gode rammer for bevaring, styrking og utvikling av samisk språk. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig for å sikre samisk språk og kultur i fremtiden. Det er avgjørende at Kåfjord kommune, samt innbyggerne selv er bevisst sitt ansvar og sine muligheter i forhold til bruk av samisk språk. Det er dermed viktig at alle er med på å skape gode vilkår for videre utvikling og blomstring av samisk språk og kultur i våre lokalsamfunn. 1.1 Oppbygging Dette plandokumentet er bygd opp ved å ta utgangspunkt i lovgrunnlaget som legger føringer for hvordan Kåfjord kommune skal ivareta sitt tjenestetilbud knytta til samisk språk og kultur i organisasjonens ulike virksomheter. Dette knyttes videre opp mot Kåfjord kommunes visjoner, og hvordan visjonene konkretiseres i kommunens planverk, vedtekter og retningslinjer i forhold til ivaretakelse og utvikling av samisk språk. Utfordringer i forhold til bruk av samisk i Kåfjord kommune og fokusområder er videre satt opp. Det siste punktet i planen er handlingsdelen. Her er det tatt utgangspunkt i tidligere tospråklighetsplan. Endringer, korrigeringer og ytterligere konkretisering av tiltak er gjort i forhold til status i dag, spesielt knytta opp mot samisk språkutvikling. Poenget her er å lage 166

167 Tospråklighetsplanen et dokument som tar tak i dagens utfordringer med fokus på språk og språkutvikling, samt språkformidling i den kommunale forvaltning og i virksomheten forøvrig. I tillegg til å synliggjøre det ansvar Kåfjord kommune har i forhold til intensjonene med Samelovens språkregler og det øvrige lov- og regelverk. 2 Lovgrunnlag Utgangspunktet for tospråklighetsplanen er Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven). Her slås det fast i 1-5 at samisk og norsk er likeverdige språk som skal være likestilte etter bestemmelsene i kapittel 3. I lovens kap. 3 Om samisk språk, klargjøres det hvordan kommunen skal bruke og synliggjøre samisk språk i den kommunale forvaltningen. Lovens formål stadfester Grunnlovens 108 som lyder som følger: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Samelovens språkregler gir kommunens innbyggere individuelle språklige rettigheter i møte med offentlige organ. I det ligger at kommunale retningslinjer, kunngjøringer og skjema også skal være på samisk, rett til svar på samisk, rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, rett til individuelle kirkelige tjenester og rett til voksenopplæring i samisk. Det er barnehageloven som sikrer samiske barns rett til samisk språk og kultur i barnehagen, og regulerer kommunens ansvar for tilrettelegging av barnehagetilbudet. Forskrift om rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Rett til opplæring i/på samisk i grunnskolen og den videregående skole sikres gjennom opplæringsloven med forskrift. Læreplanverket Kunnskapsløftet (under revisjon) samisk ble innført i 2006 for grunnskolen i Kåfjord. Retten til å bruke samisk i kontakt med helse- og omsorgssektoren, retten til likeverdig tjenestetilbud og samiske pasienters/brukeres behov for tilrettelagte tjenester reguleres av bla sameloven, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetslova. Den offentlige bruken av stedsnavn, saksbehandlingsregler, skrivemåte og bruk av navn i kart, på skilt, i register ol er regulert av stedsnavnloven med tilhørende forskrift. Lovgrunnlaget er ikke uttømmende. I tillegg kommer føringer i form av bla retningslinjer, rundskriv og rettledninger. 167

168 Tospråklighetsplanen Kåfjord kommunes visjon Kåfjord kommune sin visjon for kåfjordsamfunnet er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel (k.sak 46/15, ), og sier at: Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende samfunn som gir innbyggerne trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjon. Visjonen på hva vi ønsker for kåfjordsamfunnet kan ytterligere konkretiseres gjennom målsettingen som har fulgt oss siden Kåfjord kom med i forvaltningsområdet for samisk språk, og som vi anser å være like relevant i dag; Vår lokale flerkulturelle arv skal ivaretas og videreutvikles i all kommunal virksomhet. For å få dette til må man fremme kunnskapen om og interesse for lokal kultur, og den samiske kulturen som en del av den lokale kulturen. En levende samisk kultur og et levende samisk språk i Kåfjord er med på å styrke samisk kultur og språk som helhet. For at samisk språk skal kunne utvikles og være levedyktig, trenger man flere arenaer hvor det er naturlig å bruke samisk. Slike arenaer må det også være innenfor den kommunale forvaltningen. For at samisk språk skal være likeverdig med norsk språk, må samisk brukes og være en synlig del av den kommunale forvaltningen. Lederplattformen i Kåfjord kommune (tatt til orientering i Adm.utv ) er grunnlagt på følgende visjon: kor ALT er mulig. ALT står for grunnverdiene ANSVAR: stå for det vi gjør og våge å ta avgjørelser, LOJALITET: følge opp politiske vedtak og planer, være oppriktig, skape et positivt omdømme og TILLIT: la handling følge ord og vise åpenhet. 3.1 Hva sier Kåfjord kommunes planverk, vedtekter og retningslinjer om ivaretakelse og utvikling av samisk språk og kultur Overordna målsetting for Kåfjord kommune som tjenesteyter og samfunnsutvikler er nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel : Overordna mål Samfunnsutvikling Brukere/tjenester Organisasjon/medarbeidere Økonomi Sikre ønsket og bærekraftig samfunnsutvikling Utvikle kommunens rolle som god og effektiv velferdsprodusent Sikre at kommunen har en god arbeidsgiverrolle med et godt fagmiljø og kompetente medarbeidere Sikre at kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi 168

169 Tospråklighetsplanen Under målsettinger knytta til samfunnsutvikling (s. 8) er det spesifisert følgende om hva Kåfjord kommune skal gjøre for å - løfte fram og synliggjøre vår kultur herunder samisk/kvensk språk/kultur og næring: Med utgangspunkt i de fortrinn vårt flerkulturelle samfunn gir oss, ivareta og videreutvikle samisk og kvensk språk og kultur. Bruke lokale samiske og kvenske navn på gater, veier, steder og bygninger. Øke forståelsen for at flyktningens kultur er et positivt tilskudd til vår flerkulturelle kommune. Med kulturkommunen som fokusområde utmeisle strategier for stimulering av mangfold i kunst- og kulturliv. Stimulere til at flere etablerer seg innenfor tradisjonelle sjøsamiske og kvenske næringer/næringskombinasjoner/kulturnæringer. Ett fokusområde som er nedfelt i Overordna strategisk kompetanseplan (k.sak 10/12, ) er ivaretakelse av den flerspråklige kommunen (s. 6) hvor det sies at Kåfjord er en flerspråklig kommune med rike kulturtradisjoner. For å kunne yte tjenester som avspeiler dette, er det behov for å styrke språk- og kulturkompetanse innenfor alle kommunens ansvarsområder (s.8). Helse- og sosialsektorens samlede tjenestetilbud, nedfelt i Strategisk plan for helse og omsorg fram mot 2023 (HOO sak 3/ , K-sak 6/ ) baserer seg på et overordnet mål som er formulert slik: Innbyggerne i Kåfjord skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet. Det vil si at i all behandling og pleie skal vektlegges at brukerne deltar så langt det er mulig og selv tar ansvar for egen utvikling. Egenmestring er viktig for å kunne opprettholde livskvaliteten. Innbyggerne skal ha trygghet for liv og helse når de trenger det. Spesielt skal brukere og pårørende være trygg på at de får den helsehjelpen og omsorgen de har behov for når de selv ikke kan bidra. Strategisk oppvekstplan for Kåfjord mot (k.sak 20/15, ) skal bidra til føringer for kommunens arbeid på oppvekstområdet mot Oppvekstplanen er et styrings- og utviklingsverktøy, og er overbyggende for andre temaplaner som angår oppvekstmiljø og oppvekstvilkår (s.3). Det sies videre at (s.7) at: Det vil være nødvendig å lage flere konkrete delplaner og handlingsplaner med tydeligere måloppnåelser. Dette arbeidet vil følges opp i samarbeid med elever, foreldre, og ansatte i kommunen. Bakgrunnen for planen er (s. 3): Å sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge, er blant de viktigste oppgavene i samfunnet vårt. Foreldre er de viktigste i ett barns liv. Samtidig har vi alle ett felles ansvar for barns oppvekst, der vi kan bidra til at barn utvikler ett godt selvbilde og at deres drømmer går i oppfyllelse. En helhetlig og samordnet oppvekstpolitikk hvor barn og unge opplever identitetsbygging og livskvalitet i et likeverdig barnehage-skole-helse-omsorgs- og kulturtilbud er av stor betydning for grunnmuren i et livslangt læringsløp, og et godt liv som voksen. 169

170 Tospråklighetsplanen Planen har flere målområder og i tilknytning til strategien om å skape tilhørighet til kåfjordsamfunnet (s.14) sies det bla.: Pkt Bli kjent med egen kultur og historiske hendelser ( ), Pkt Få kjennskap og kunnskap om lokalt duodji/håndtverk og lokale mattradisjoner (...), Pkt Bli kjent med egen dialekt, samisk og kvensk språk. Knytta til strategien om rekruttering og sikring av flerspråklig opplæring sies følgende (s.15): Pkt Rekruttere samisk og kvensktalende ansatte, samt Pkt Legge til rette for utdanning/videreutdanning i samisk og kvensk språk og kultur for våre ansatte. Det pekes på i Pkt (s. 20) at det er en utfordring å rekruttere samisktalende personell, og et tiltak knyttet opp mot dette er å videreføre samarbeidet med samisk høyskole om praksisstudenter. Vedtekter for de kommunale barnehagene i Kåfjord (HOO ) sier at barnehagene i kommunen skal være formidlere av lokal kultur, som i Kåfjord bygger på norsk, samisk og kvensk og finsk språk- og kulturarv. Det er egne opptakskriterier for den samiskspråklige avdelingen Riebangárdi, Fossen barnehage, hvor fokus er på samisk språk. Riebangárdi er en avdeling lokalisert i eget bygg adskilt fra norskspråklig avdeling. Tanken bak denne delingen er å kunne gi et rent samisktalende barnehagetilbud til barn i Kåfjord kommune. Retningslinjer for Kåfjord kommune sine nettsider (Adm.utv ) sier at fast tekst på kommunens hjemmeside skal være på samisk og norsk. Det samme gjelder faner, underfaner, snarveier m.m. Dette gjelder også lokalt utformede skjemaer, retningslinjer m.m. Artikler skal oversettes fortløpende, så langt det er kapasitet. Alle artikler skal finnes både på norsk- og samiskspråklig side. Dette for å sikre lik informasjon. Samisk språksenter har et særlig ansvar for oversetting av tekst til samisk. 4. Utfordringer i forhold til bruk av samisk språk Selv om Kåfjord kommune har vært under forvaltningsområdet for samisk språk siden 1992 er situasjonen for samisk språk svært ulik kommunene i indre Finnmark mht bruken av samisk. I Kåfjord har språkskifte og kulturell ensretting ført til at samisk har tapt status i forhold til norsk. Norsk har blitt dagligspråket i de fleste hjem og mange har dermed ikke fått mulighet til å delta i den naturlige språkoverføringen i hjemmet. Dette skaper utfordringer knytta til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud i tilknytning til Kåfjord som en flerspråklig kommune, og som gjenspeiler intensjonene med samelovens språkregler: 170

171 Tospråklighetsplanen Samisk språk synes og høres lite i de kommunale virksomhetene. Manglende tilgang og satsing på personer med samiskspråklig kompetanse (muntlig og skriftlig) i kommunens virksomheter. Sårbare samiskspråklige kompetansemiljø. 4.1 Samisk språksenter Samisk språksenter er en kommunal avdeling hvor Samepolitisk utvalg utgjør språksenterets styringsgruppe (KåSPU sak 25/11, f.sak 2/12). Samisk språksenter er en ekstra ressurs for kommunen og skal arbeide med å fremme og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord kommune, med fokus på behov i den kommunale organisasjon så som: Arrangere språkkurs tilpasset behovet for opplæring blant kommunalt ansatte Bistå kommunen med språkfaglig arbeid. Oversette og tolke for kommunen Gi språktilbud til kommunale avdelinger etter behov Delta på kommunale kulturarrangement Støtte opp om samisktilbudet i barnehage og i grunnskole Bistå lokale lag og foreninger som ønsker å bruke samisk ved arrangement og lignende Samisk språksenter skal også gi et språktilbud til befolkningen i Kåfjord. Samisk språksenter skal være et undervisnings- og kompetansesenter for Kåfjord kommune, det sjøsamiske området spesielt og det samiske området i Norge og Sápmi generelt. Ansvarlig: Daglig leder ved Samisk språksenter. 4.2 Fokusområder I tillegg til arbeidet med å oppfylle intensjonene i tilknytning til sameloven, vil Kåfjord kommune har fokus i planperioden på (i) barn og unge, (ii) samarbeid og (iii) bevisstgjøring. Fokusområdene knyttes spesielt opp i mot samarbeid med Sametinget og tospråklighetsmidlenes utviklingsdel. Barn og unge Barn og unges oppvekstvilkår er av spesielt stor betydning fordi de er morgendagens språkbrukere og kulturbærere. Formidling av og opplæring i samisk språk og kulturkunnskap i barnehage og i grunnskole er helt avgjørende faktorer for 171

172 Tospråklighetsplanen vitalisering og styrking av identitet, språk og tilhørighet til eget lokalsamfunn. Det er også viktig med samiskspråklige arenaer utenfor barnehage og skole. Samarbeid med lag, foreninger og andre aktører Kåfjord kommune klarer ikke alene å skape gode oppvekstvilkår for videreutvikling og blomstring av samisk språk og kultur i våre lokalsamfunn. Samarbeid med lokale aktører er en forutsetning for å styrke og utvikle samisk språk og kultur i Kåfjord. Bevisstgjøre, synliggjøre og ansvarliggjøre Samisk språk må både sees og høres i den offentlige forvaltning, så vel som i våre lokalsamfunn. Det betinger at det arbeides med å etablere positive holdninger til å synliggjøre og å bruke samisk språk. Alle ansatte i Kåfjord kommune har ansvar for å ivareta, synliggjøre og fremme samisk språk og kultur i sine virksomheter. Det er et ledelsesansvar å se til at det etableres gode rammer og retningslinjer for dette. 5. Handlingsdel Kommunens navn Navnet på kommunen er Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (Kongelig resolusjon av og ). I kommunens sentralbord skal det svares med den samiske, norske og kvenske navneformen. Ansvarlig : Avdelingsleder ved servicekontoret Offentlig representasjon Ved offentlig representasjon utad skal kommunens representanter bruke både den samiske, norske og kvenske navneformen på kommunen: Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni. Ansvarlig: Etatsledere/Virksomhetens leder Markering av Samefolkets dag, 6.februar Det utarbeides en rutinebeskrivelse for hvordan Samefolkets dag skal markeres i Kåfjord kommune. Ansvarlig: Rådmann/Etatslederne 172

173 Tospråklighetsplanen Tolking av møter Det skal tolkes på minst ett møte i Kåfjord kommunestyre og minst ett møte i Samepolitisk utvalg i året. Ellers skal det tolkes på møter i kommunestyret når minst en deltaker eller tilhører ber om det. Av praktiske grunner må dette meldes kommunen seinest fem dager før. Dette skal bekjentgjøres ved utsending av møtedokumenter. Ansvarlig: Avdelingsleder servicekontor Synliggjøring av samisk språk på kommunestyremøter På kommunestyremøter skal ordfører ønske velkommen også på samisk. Ansvarlig: Ordfører Flagging Det skal flagges med samisk flagg ved kommunale bygninger: Samefolkets dag FNs internasjonale dag for verdens urbefolkninger Dagen da det samiske flagget ble godkjent i Det norske sametingets grunnleggingsdag. - Valgdager ved Sametinget. - Konstituering av Sametinget hvert 4.år. Ordføreren gir fullmakt til å bestemme flagging ved andre festlige anledninger på grunnlag av de lokale omstendighetene ved arrangementet (f.sak 84/97). Norsk flagg har høyest prioritet. Når norsk flaggdag og en samisk flaggdag faller sammen, flagges det med norsk flagg der hvor det bare finnes en flaggstang. Ansvarlig: Etatsleder for drift og utvikling/byggforvalter. Skilting av kommunale bygg: Alle kommunale bygg skal skiltes på samisk og norsk (k.sak 113/94. Hovedskilt på kommunale bygg skal også skiltes på kvensk (f.sak 76/14). Ansvarlig: Etatsleder drift og utvikling. Stedsnavn: Kommunen følger opp at Statens vegvesen skilter bygdene langs statlige- og fylkeskommunale veier med både samisk- og norsk navneform, der hvor det finnes. Langs kommunale veier, sørger kommunen for samme praksis (k.sak 113/94). Bygdenavn og grendenavn skal skiltes med vedtatte navn. Dette omfatter også kvenske parallelle navn. Primært omfatter dette grender hvor det allerede er skilta (f.sak 76/14). 173

174 Tospråklighetsplanen Ansvarlig: Etatsleder for drift og utvikling/konsulent for samisk språk og kultur. Oversetting av regler, kunngjøringer og skjema Som hovedregel skal all informasjon fra kommunen som særlig retter seg mot hele eller deler av den samiske befolkning, være både på norsk og samisk (samelovens 3-2). Lokalt utformede skjemaer med tilhørende retningslinjer, informasjonsfoldere osv skal være både på norsk og samisk. Overordna tospråklighetsplan og kommuneplanens samfunnsdel skal være på norsk og samisk. Når det gjelder andre planer og pressemeldinger gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Den enkelte etat/virksomhet er selv ansvarlig for oversetting til samisk. Samisk språksenter/konsulent for samisk språk og kultur kan kontaktes ved behov for bistand. Ansvarlig: Rådmannen og etatsledere. Rett til svar på samisk Muntlige og skriftlige henvendelser på samisk, besvares på samisk (samelovens 3-3). Ansvarlig: Avdelingsleder. Annonsering og kunngjøring Skal skje både på norsk og samisk (samelovens 3-2). Det annonseres på norsk i norskspråklige aviser, og på samisk i samiskspråklige aviser og i lokalaviser. Den enkelte etat/virksomhet er selv ansvarlig for oversetting til samisk. Samisk språksenter/konsulent for samisk språk og kultur kan kontaktes ved behov for bistand. Ansvarlig: Avdelingsleder. Kommunen deler ut 100 gratisabonnement på samiskspråklig avis til de av kommunens befolkning som ønsker det (f.sak 36/95). Ansvarlig: Konsulent for samisk språk og kultur. Kommunens hjemmesider Fast tekst på kommunens hjemmeside skal være på samisk og norsk. Det samme gjelder faner, underfaner, snarveier m.m. Dette gjelder også lokalt utformede skjemaer, retningslinjer m.m. Artikler skal oversettes fortløpende, så langt det er kapasitet. Alle artikler skal finnes både på norsk- og samiskspråklig side. Dette for å sikre lik informasjon. Samisk språksenter har et 174

175 Tospråklighetsplanen særlig ansvar for oversetting av tekst til samisk (Retningslinjer for Kåfjord kommune sine nettsider). Rutinebeskrivelse etableres for dette. Den enkelte etat/avdeling er selv ansvarlig for oversetting til samisk. Samisk språksenter/konsulent for samisk språk og kultur kan kontaktes ved behov for bistand. Ansvarlig: Etatsleder/Avdelingsleder Kompetanseheving - samisk språk og kultur i Kåfjord kommune Kåfjord kommune skal arbeide for å øke og utvikle kompetansen i samisk språk og lokal kulturkunnskap på alle nivå i kommunen, spesielt på ledernivå. Ved tilsettinger i alle kommunens virksomheter stilles det som forutsetning at opplæring i samisk kan påkreves ved behov. Målsettingen er å bygge opp kommunens kompetanse i samisk ved alle av kommunens virksomheter. Kompetanseheving i samisk må legges inn i årshjulet i de ulike avdelingene i kommunen. Et sentralt virkemiddel er Samisk språksenter som undervisningsog kompetansesenter i samisk i Kåfjord. Opplæring i samisk språk til voksne skal fortsatt være et prioritert område. Rådmannen har ansvaret for at utvida ledergruppe har samisk språk og kultur som tema på ett av sine årlige møter. Avdelingsleder har ansvar for å ta opp temaer om samisk språk og kultur med sine ansatte. Formålet er etterlevelse av overordna tospråklighetsplan. Det skal arrangeres et årlig møte/kurs i samisk kultur og samfunnsutvikling for alle ansatte med ledelsesansvar. Kommunen skal arbeide for å nå en målsetting om at hvert virksomhetsområde skal ha dekket sine behov i forhold til samisk språkkompetanse. Dette i forhold til hva som er lovfesta i Sameloven og i øvrig lovgivning knytta til det enkelte virksomhetsområde. Ansatte har jfr. samelovens 3-7 rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap. Det skal lages en tiltaksplan for språklig oppfølging innenfor de ulike virksomhetsområder knytta til måloppnåelse for dette jfr. Overordna strategisk kompetanseplan. Planen skal også se på tiltak for språklig oppfølging for å styrke samisk språk i den enkelte virksomhet. Lønnskostnadene i forbindelse med samiskopplæring dekkes over tospråklighetsmidlene, hvis det ikke finnes annen finansiering. Lønn vurderes som virkemiddel for å heve samiskkompetansen for kommunens ansatte der dette er relevant. 175

176 Tospråklighetsplanen Stipendordninger med bindingstid vurderes som et virkemiddel i arbeidet med å styrke og rekruttere samiskspråklige ansatte til kommunens ulike virksomheter. Hospitering ved en samiskspråklig virksomhet kan også vurderes som opplærings arena ved opparbeiding av kompetanse i samisk. Kommunalt ansatte som får permisjon med lønn for å delta på kurs/studier/hospitering i samisk språk plikter å bruke sin språkkompetanse i arbeidsgivers virksomhet, samt delta i språklig oppfølging, eks. Språkstund/Giellaboddu, der hvor det tilbys. Bindingstid og dekning av kostnader knytta til kurs/studier/hospitering (avgifter, transport, materiell mv) vurderes Ansvarlig: Rådmannen, etatsleder, avdelingsleder Utlysning av stillinger Ved utlysning av stillinger og ved tilsettinger må det tas hensyn til behovet for samiskkompetanse i den enkelte virksomhet. Det må fremkomme i utlysningsteksten at kompetanse i samisk språk, kultur og samfunnsliv vektlegges ved utlysning av ledige stillinger når kandidatene ellers står likt. Fortrinnsrett for kvalifiserte søkere med samiskkompetanse kan vurderes. Ved behov pålegges den tilsatte og tilegne seg den kompetanse det er behov for. Ansvarlig: Etatsleder, avdelingsleder og lønn/personal. Helse- og omsorgstjenester Det er et mål å sikre gode og likeverdige helse- og omsorgstilbud for den samiske befolkningen, jfr. bla sameloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det er derfor viktig at ulike virksomheter innenfor helse og sosialtjenesten har kompetanse i samisk språk, i tillegg til forståelse for lokal kultur. Inntil en oppnår god nok samiskkompetanse blant ansatte må det være muligheter for å benytte kvalifisert tolk eller bruk av fjernkonsultasjon med samiskspråklig personell. Dette for å imøtekomme samiske brukeres rett til å bli betjent på samisk om de ønsker det jfr. samelovens 3-5. Retten til å bruke samisk språk i møte med helse- og omsorgstjenesten må informeres om, også muntlig, ved oppstart av tjeneste. Det utarbeides en plan for hvordan oppnå et tilrettelagt og likeverdig tjenestetilbud for den samiske befolkningen i de ulike deler av helse- og sosialtjenesten. Planen skal bla omfatte samisk språkkompetanse og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere, strategi for rekruttering av samisktalende helsepersonell, bruk av tolk/fjerntolk. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det er et mål at planen integreres i helse- og sosialsektorens strategiske planverk. 176

177 Tospråklighetsplanen På institusjoner hvor det bor samisktalende skal det finnes samiskspråklige aviser og annet lesestoff på samisk. Det skal jevnlig brukes samisk ved arrangement. Det skal tolkes etter behov. Barnefamilier skal få informasjon om to- og flerspråklighet på helsestasjonen allerede før barna er født. Det skal informeres om retten til og muligheten for å lære å utvikle samisk språk hos barna. Ansvarlig: Etatsleder for helse og avdelingsleder Oppvekst Barnehage og skole er viktige arenaer for å få et levende samisk språk. Kåfjord kommune er en sentral aktør som barnehage- og skoleeier for å legge til rette for at tjenestetilbudet skal være formidlere av lokal kultur, herunder også samisk kultur og språk. Kunnskap om vår egen lokale historie er viktig. Derfor blir det viktig å bruke kulturelementer fra vårt eget område, og ikke bare overta kulturuttrykk fra andre områder. Dette kan også bidra til en mer nyansert forståelse for kulturuttrykk og kulturelle uttrykksformer som vi har i våre lokalsamfunn og i vår region. De lokale læreplanene skal ha et sterkt fokus på samisk språk, kultur og historie. Dette kan være med på å bidra til stolthet og tilhørighet til egen kultur og eget sted. Barnehagene I Kåfjord er det tre barnehager. Disse er lokalisert i Olderdalen, i Birtavarre og i Manndalen. Fossen barnehage i Manndalen har en samisk avdeling, Riebangárdi. Riebangárdi er etablert for å kunne gi et rent samisktalende barnehagetilbud til barn i Kåfjord kommune. Det er et mål at alle barnehagene i Kåfjord har et tilbud knytta til samisk språk og kultur, jfr barnehageloven og forskrift om rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og vedtekter for de kommunale barnehagene. Det er viktig at tilbudet knytta til samisk språk og kultur synliggjøres, styrkes og fornyes gjennom at ansatte og ledere i den enkelte barnehage selv er kompetente pådrivere, spesielt i forhold til arbeidet med samisk språk. Det skal tilrettelegges for at foreldre som ønsker et bredere tilbud i samisk språk i de norske 4barnehageavdelingene enn det som gis i dag, skal å få tilbud om det. Den samiske barnehageavdelingen Riebangárd er et viktig av de viktigste enkelttiltak tiltakene i Kåfjord for å sikre flere samiske språkbrukere og rekruttere elever til 1.språksklasser i grunnskolen. Det er et mål å opprettholde, styrke og videreutvikle dette tilbudet i Kåfjord. Det må derfor vedtaksfestes at driften bygger på samisk språk og kultur, og at barnehagens styrer og pedagogisk personell på alle nivå i Riebangárdi må beherske samisk språk og bruke det som sitt arbeidsspråk i barnehagen. Dette vil også gjelde ved bruk 177

178 Tospråklighetsplanen av vikarer. Ikke fast ansatte som over lengre perioder arbeider i den samiskspråklige avdelingen har også rett til lønnet opplæring/kurs i samisk. Dette innenfor målsettingen med at Riebangárdi er en samiskspråklig barnehageavdeling. Det skal arbeides for å oppjustere Riebangárdi fra å være en samiskspråklig barnehageavdeling til å bli en samisk barnehage. Målet bør være å bli en samisk språkbadsbarnehage der samisk brukes konsekvent i alle sammenhenger i barnehagen. Ansatte bør få opplæring i sterke språkmodeller/språkbadsmodeller. Språkarbeid er et av de viktigste arbeidsområdene for barnehagene, og bruk av samiske språk i barnehagen gir samiske barn et grunnlag for å utvikle sitt samiske språk. Det utarbeides en plan for hvordan arbeide med, utvikle og formidle samisk språk og kultur i alle kommunale barnehager. Planen skal bla inneholde; Målsetting og konkretisering av arbeidet med samisk språk og kultur i barnehagene, samisk språkkompetanse og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Foreldre skal få informasjon om muligheten for et samiskspråklig barnehagetilbud i Kåfjord. Dette gjøres kjent på helsestasjonen og ved valg av barnehage. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i grunnskolen allerede når barna er i sitt siste barnehageår, og i god tid før innskriving i grunnskolen. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og barnehagestyrer Grunnskolen Språkutviklingen i barnehagen og i skolen er en viktig faktor i bevaring og styrking av samisk språk og kultur. Det er derfor viktig at skolen kan tilby en god og velfungerende samiskopplæring slik at flere ønsker å lære seg samisk språk og kanskje også lettere å rekruttere ansatte med kompetanse i samisk. For Kåfjord er det et mål å gi et godt samisktilbud til alle elever som ønsker det i klasse ihht Opplæringsloven med forskrift. Dette betinger at vi har nok samisklærere med full språklig og pedagogisk kompetanse, i tillegg til lærere med generell og lokal kultur- og samfunnskompetanse. Samisk kulturformidling med lokalt fokus skal være en naturlig del av alle fag i grunnskolen. Lokal kultur skal vektlegges i samiskundervisningen. Ihht Strategisk oppvekstplan for Kåfjord fram mot 2025 har Kåfjord kommune fortsatt en utfordring knytta til rekruttering av samiskspråklig personell. Det må derfor arbeides aktivt for å stimulere til kompetanseheving i samisk i kåfjordskolen, med det mål å etablere en lærerstamme med nok kompetanse til å undervise i forhold til de samiskalternativ som 178

179 Tospråklighetsplanen kunnskapsløftet legger opp til. Det må også arbeides for å styrke de ansatte sin kunnskap om lokal og generell samisk kultur, samt kunnskap om tospråklighet. Det utarbeides en plan for hvordan arbeide med og utvikle samisk språk og kultur i grunnskolen, samisk språk og lokal kulturforståelse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. Planen skal knyttes opp mot kommunens øvrige planverk i tillegg til å være i samsvar med gjelde lovverk. Det skal påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. Foreldre skal gjøres kjent med retten til samisk opplæring i den videregående skole. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og rektor Overgangen barnehage skole Det er viktig å sikre en god overgang fra barnehage til grunnskole, da særlig med tanke på barnas språkkompetanse. Det er viktig at barna sikres en helhetlig og jevn språkutvikling, og at barnehage og skole sees i sammenheng. Det utarbeides en plan for hvordan sikre en god overgang mellom barnehage og skole. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst, rektor, barnehagestyrer Skolefritidsordningen Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i skolefritidsordningen. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og rektor Kåfjord kulturskole Kulturskolens undervisning og utadrettede virksomhet skal avspeile kulturen i kommunen, også den samiske. Det skal utarbeides tiltak for hvordan arbeide med og synliggjøre samisk språk og kultur innenfor kulturskolens tjenestetilbud. Ansvarlig: Etatsleder for oppvekst og kulturskolerektor Bibliotek Det skal fortsatt satses på innkjøp av medier på samisk og om samiske forhold. Bibliotek- og kulturbussen et sentralt virkemiddel for formidling av samisk språk og kultur både lokalt i Kåfjord og i regionen forøvrig. Ansvarlig: Etatsleder for drift og utvikling og biblioteksjef 179

180 Tospråklighetsplanen Ungdomsklubbene Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i ungdomsklubbene. Ansvarlig: Klubbledere Kulturarrangement Kulturarrangement som kommunen er med på, skal avspeile den lokale kulturen, også den samiske. Samisk språk skal synliggjøres på en naturlig måte. Ansvarlig: Alle - Kåfjord kommune som arrangør Samarbeid med lag og foreninger Det er viktig å utvikle miljøer og arenaer hvor det føles naturlig å snakke samisk. Et ledd i å få dette til, er å støtte lokale foreninger og lag i bruk av samisk språk i forbindelse med aktiviteter/arrangementer. Kommunen kan gi støtte til tiltak i regi av lokale foreninger og lag: 1. Til merutgifter som påløper for et lokalt tiltak eller arrangement også skal være på samisk. 2. Til tiltak som er med på å fremme forståelsen for og bruk av samisk språk i kommunen. Språksentret skal være behjelpelig når lokale foreninger og lag trenger språklig bistand i forbindelse med arrangementer, skilting ol. (f. sak 113/96). Riddu Riđđu festivalá er en viktig del av arbeidet for å gjøre samisk kultur kjent. Festivalen skaper blest om kommunen og er med på å markere Kåfjord som en sjøsamisk kommune i regionen. Festivalen drives i privat regi, men kommunen kan ved enkeltvedtak støtte opp både praktisk og økonomisk til samiskspråklig markedsføring og profilering av festivalen. Samarbeid med andre kommuner i Nord-Troms De andre Nord-Troms kommunene inviteres til å delta på kurs og seminarer. Samisk språksenter tilbyr kurs og fagemner på universitet- og høyskolenivå for hele Nord-Troms, noen kurs også lokalt (K.sak 113/94). 180

181 Tospråklighetsplanen

182 Tospråklighetsplanen Tiltak knytta til planens handlingsdel En bredere beskrivelse av tiltakene finnes i plandokumentet. Nr Tiltak Påbegynnes Ansvarlig 1 I kommunens sentralbord skal det besvares med kommunens navneform Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Káivuonon komuuni Fortløpende Avdelingsleder ved service 2 Ved offentlig representasjon utad skal kommunens representanter bruke kommunens navneform i sin presentasjon av seg selv: Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Fortløpende Etatsleder/virksomhetens leder 3 Utarbeides en rutinebeskrivelse for hvordan Samefolkets dag skal markeres i Kåfjord kommune 2017 Rådmannen/etatsledere 4 Tolking av møter: Det skal tolkes på minst ett møte i Kåfjord kommunestyre og minst ett møte i Samepolitisk utvalg i året. Ellers skal det tolkes på møter i kommunestyret når minst en deltaker eller tilhører ber om det. Må meldes fra minst 5 dager før. Gjøres kjent ved utsending av møtedokumenter. Fortløpende Avdelingsleder servicekontor 5 Synliggjøring av samisk på kommunestyremøter: Ordfører skal ønske velkommen også på samisk Fortløpende Ordfører 182

183 Tospråklighetsplanen Flagging med samisk flagg jfr. flaggforskrift Fortløpende Etatsleder drift og utvikling/byggforvalter 7 Skilting av kommunale bygg: samisk og norsk. Hovedskilt skal også være på kvensk. 8 Stedsnavn: Bygde og grendenavn skal skiltes med vedtatte navn, også kvensk. Primært hvor det allerede er skilta. Fortløpende Fortløpende Etatsleder drift og utvikling Etatsleder for drift og utvikling /konsulent for språk og kultur 9 Følge opp Statens vegvesen sin skilting langs statlige- og fylkeskommunale veger. Fortløpende Etatsleder for drift og utvikling /konsulent for språk og kultur 10 Oversetting av regler, kunngjøring og skjema: Hovedregel er Sameloven 3-2. Lokalt utforma skjema, retningslinjer, informasjonsfoldere både på samisk og norsk. Fortløpende Rådmannen/etatsledere. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. 11 Overordna tospråklighetsplan og kommuneplanens samfunnsdel: norsk og samisk Andre planer og pressemeldinger: Etter vurdering. Fortløpende Rådmannen/etatsledere. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. 12 Rett til svar på samisk: Muntlige og skriftlige henvendelser på samisk, besvares på samisk. Fortløpende Avdelingsleder 13 Annonsering og kunngjøring: norsk og samisk. Fortløpende Avdelingsleder 183

184 Tospråklighetsplanen Norsk i norskspråklige aviser og samisk i samiskspråklige aviser og i lokale aviser. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. 14 Inntil 100 gratisabonnement på samiskspråklig avis deles ut til de av kommunens befolkning som ønsker det Fortløpende Konsulent for samisk språk og kultur 15 Kommunens hjemmesider: Fast tekst, faner, underfaner: samisk og norsk. Lokalt utformede skjemaer og retningslinjer: samisk og norsk Artikler: oversettes fortløpende og etter kapasitet. Rutinebeskrivelse etableres for dette. Fortløpende Etatsleder og avdelingsleder. Den enkelte etat/virksomhet er ansvarlig for oversetting. Samisk språksenter 16 Kompetanseheving: Kompetanseheving i samisk legges inn i årshjulet i kommunens ulike avdelinger. Samisk språk og kultur som tema på ett av møtene i utvida ledergruppe. Samisk språk og kultur som tema i kommunale avdelinger. Formålet er etterlevelse av overordnet tospråklighetsplan. Arrangeres et årlig kurs/møte i samisk kultur og samfunnsutvikling for alle ansatte med ledelsesansvar Rådmann, etatsleder og virksomhetsleder 17 Ansatte har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når virksomheten har behov for slik kunnskap Rådmann, etatsleder og virksomhetsleder 184

185 Tospråklighetsplanen Utarbeide en tiltaksplan for språklig oppfølging innenfor de ulike virksomhetsområdene. Dette i forhold til at hvert virksomhetsområde skal ha dekket sine behov til samisk språkkompetanse. Språkplanen skal også inneholde tiltak for språklig oppfølging av ansatte. 18 Helse- og omsorgstjenester: Utarbeide en plan for hvordan oppnå et tilrettelagt og likeverdig tjenestetilbud for samiske brukere. Planen skal også omfatte språk- og lokal kulturforståelse, strategi for rekruttering og bruk av tolk/fjerntolk Etatsleder for helse/avdelingsleder 19 Rett til å bruke samisk språk i møte med helse- og omsorgstjenesten må informeres om, også muntlig, ved oppstart av tjeneste Etatsleder for helse/avdelingsleder 20 Samiskspråklige aviser og annet lesestoff på samisk skal finnes på institusjoner hvor det bor samisktalende. Fortløpende Etatsleder for helse/avdelingsleder 21 Jevnlig bruk av samisk på arrangement. Det skal tolkes etter behov Fortløpende Etatsleder for helse/avdelingsleder 22 Informasjon skal gis til barnefamilier om to- og flerspråklighet allerede før barna er født. Skal informeres om retten til og muligheten for å lære å utvikle samisk språk hos barna Etatsleder for helse/avdelingsleder 23 Barnehagene: Utarbeide en plan for hvordan arbeide med, utvikle og formidle samisk språk og kultur i de kommunale barnehagene. Planen skal omfatte målsetting og 2018 Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer 185

186 Tospråklighetsplanen konkretisering av disse, språk- og lokal kulturkompetanse blant ansatte og ledere, strategi for rekruttering av samiskspråklig personell. 24 Skal tilrettelegges for at foreldre som ønsker et bredere tilbud i samisk språk i de norske barnehageavdelingene enn det som gis i dag, skal få tilbud om det. 25 Det skal arbeides for å oppjustere Riebangárdi fra å være en samiskspråklig barnehageavdeling til å bli en samisk barnehage Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer 2017 Etatsleder for oppvekst 26 Utarbeide informasjon om samiskspråklig barnehagetilbud. Foreldre skal få informasjon om muligheten for et samiskspråklig barnehagetilbud i Kåfjord. Dette gjøres kjent på helsestasjonen og ved valg av barnehage. 27 Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i grunnskolen allerede når barna er i sitt siste barnehageår, og i god tid før innskriving i grunnskolen Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer 2017 Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer/rektor 29 Grunnskolen: Utarbeide en plan for hvordan arbeide med og utvikle samisk språk og kultur i kåfjordskolen. Planen skal også omfatte språk- og lokal kulturkompetanse blant ansatte og ledere og strategi for rekruttering av samiskspråklig personell Etatsleder for oppvekst/rektor 186

187 Tospråklighetsplanen Det påbegynnes et arbeid med det formål å etablere en sterk språkbadsmodell i 2.språksundervisningen i grunnskolen. 31 Foreldre skal gjøres kjent med retten til samiskopplæring i den videregående skole Etatsleder for oppvekst/rektor 32 Overgangen barnehage - grunnskole Utarbeide en plan for hvordan sikre en god overgang mellom barnehage og grunnskole 2017 Etatsleder for oppvekst/barnehagestyrer/rektor 33 Skolefritidsordningen Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i skolefritidsordningen Etatsleder for oppvekst/rektor 34 Kulturskolen: Utarbeide tiltak for hvordan arbeide med og synliggjøre samisk språk og kultur innenfor kulturskolens tjenestetilbud Etatsleder for oppvekst/kulturskolerektor 35 Bibliotek: Skal fortsatt kjøpes inn medier på samisk og om samiske forhold. Fortløpende Etatsleder for drift og utvikling/biblioteksjef 36 Ungdomsklubbene: 2017 Etatsleder for drift og utvikling/klubbleder 187

188 Tospråklighetsplanen Det skal arbeides for at samisk språk og kultur synliggjøres og at det tilrettelegges for bruk av samisk språk også i ungdomsklubbene. 37 Annet: Samisk språk skal synliggjøres i alle kommunens arrangement. Fortløpende Etatsledere/ansvarlig for arrangement 38 Støtte opp om lokale lag og foreninger for bruk av samisk språk i forbindelse aktiviteter/arrangementer. Fortløpende Etatsleder for drift og utvikling/samisk språksenter 39 Nord-Troms kommunens skal inviteres til å delta på kurs og seminarer i kommunal regi. Fortløpende Etatsledere/ansvarlig for arrangement 188

189 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/ Arkiv: 140 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 82/17 Formannskap /17 Kåfjord kommunestyre Revidert sluttbehandling av planstrategi Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Kåfjord kommunes planstrategi Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommunes planstrategi legges nå frem for formannskapet for sluttbehandling. De innkomne merknader, fra øvrige instanser og sluttbehandlingen i kommunestyre er innarbeidet. Saken sendes til kommunestyret for endelig sluttbehandling. Rådmannens innstilling: Kåfjord kommunes planstrategi legges nå frem for formannskapet for sluttbehandling. De innkomne merknader, fra øvrige instanser og sluttbehandlingen i kommunestyre er innarbeidet. Saksopplysninger: Planprosessen: 189

190 Forslag til planstrategi for Kåfjord kommune ble behandlet og godkjent til å legges ut på offentlig ettersyn , i sak 2017/104. Planen ble i etterkant redigert med vesentlige endringer og på nytt godkjent i formannskapet Planstrategien ble fremmet for kommunestyret med innstilling til vedtak. Etter drøftinger vedtok kommunestyret å sende saken tilbake til administrasjonen for innarbeidelse av mindre endringer og mangler. Det kom i tillegg seks merknader som er behandlet i dette saksfremlegg. Planstrategiens funksjon: Den kommunale planstrategien er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for den politiske prioriteringen av kommunens planbehov i kommunestyreperioden. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. I henhold til lovens paragraf skal kommunestyret i kommunal planstrategi ta stilling til følgende: Behovet for revisjon av kommuneplanen (samfunnsdelen og arealdelen). Behovet for nye eller revisjoner av gjeldende kommunedelplaner eller temaplaner for bestemte sektorer eller tema. Igangsetting av viktige reguleringsplaner (områdereguleringer). I tillegg heter det at kommunal planstrategi bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og vurdering av kommunens planbehov i perioden. I henhold til Pbl skal kommunen ved oppstart av arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Grunnlaget for Planstrategien og prioriteringer ligger i de forutsetninger som er gjort rede for i kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i Under hvert hovedtema, gjøres det en vurdering av planbehov i perioden, basert på de muligheter og utfordringer som er beskrevet i kunnskapsgrunnlaget og i oversiktsdokumentet knyttet til folkehelse. Det samlede planbehovet er samlet i en oversiktstabell. Vurdering: Den øvrige planleggingen i kommunen bør være behovsstyrt, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planprosesser knyttet til kommunedelplaner og omfattende temaplaner er noen ganger nødvendig, men samtidig både tid- og ressurskrevende. Rådmann har på bakgrunn av dette gjort en sammenslåing av planer, og foreslår en forenkling i plansystemet fra mange store planer til mindre strategidokumenter. Det må være et mål å få dette til uten at det går på bekostning av muligheter for innbyggerne generelt, og barn og unge spesielt, til å medvirke i planarbeidet. Mange av planene kan ikke være under arbeid samtidig og derfor foreslått startet opp til ulike tider i perioden fram til og med I plandokumentet pkt 5.3 Innvandring og integrering har behovet for bosetting av flyktninger har blitt betydelig redusert. Kåfjord kommune blant mange andre kommuner er blitt orientert av IMDI at kommunen ikke vil bli forespurt om at ta imot flere som skal bosettes. Behovet for egne planer og ressurser vil derfor avta. Det må tas stilling til om planen for integrering og mangfold skal utarbeides. Planstrategien har som mål å bli vedtatt i kommunestyret innen Desember

191 Merknadsbehandling: Merknader fra kommunestyret Tor Mikalsen MDG: Merknadsbehandling: svare mer utfyllende Slå sammen handlingsplan for rus og psykiatri og helse og omsorg Klima og miljø, skrive mer tekst Følge fylkesmannens merknader på barn og unge og kompetanse samisk språk, mer tekst Vurdere om plan for oppvekst er tilstrekkelig Skrive mer om reiselivet Fjerne punkt 6 Kommunens kommentarer: Merknadsbehandlingen i planstrategien består av korte kommentarer til innspillene, som er plassert i slutten av planstrategien. Kåfjord kommune anser innspillene som en del av planstrategien og vil videre i den kommunale planleggingen bruke innspillene aktivt. Det er forslått flere nye planer i innspillene fra øvrige sektormyndigheter, men Kåfjord kommune ser ikke hensikten med å lage mange egne planer til hvert faglige emne. Kommunen ser derimot verdien av å innhente den kunnskapen øvrige sektormyndigheter peker mot, og skal i revisjon av samfunnsdel ta inn mange av de foreslåtte planene som egne temaer. Kåfjord kommunes administrasjon slår sammen handlingsplan for rus og psykiatri og helse og omsorg, merknaden er tatt til følge. Det er ikke skrevet et eget kapittel om miljø fordi Kåfjord kommune allerede ivaretar miljøarbeidet i form av rullering av klima og energiplanen i 2018 og deltagelse i KS klimanettverkssamling. Vi har i dag en interkommunal klima og energiplan som tar for seg de behov kommunen har, og videre vil miljøutfordringene i stor grad være avhengig av den fremtidige arealplanleggingen. Kåfjord kommune vil ha et stort fokus på miljø og folkehelse i revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, og anser dette som tilstrekkelig i forhold til dagens ressurser. Kåfjord kommune har en forholdvis ny plan rettet mot barn og unge og det er Kåfjordsekken. Kåfjordsekken ligger som vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 2015) og legger ekstra fokus på å ivareta barn og unge i all videre planlegging. Eventuelle behov for revidering eller rullering av strategis plan for oppvekst, Kåfjordsekken, må skje etter en grundig vurdering. Dette gjelder også plan for reiseliv. Kåfjord kommune reviderer kommuneplanens samfunnsdel i 2018, og vil her legge hovedfokus på at planverket i Kåfjord kommune skal henge sammen. Det vil si, at samfunnsdelen skal bygge på planstrategien. Og revisjonen av arealdelen skal samsvare med samfunnsdelen. Og handlings og økonomiplanen i neste planperiode skal henge sammen med samfunnsdelens hovedprioriteringer. Når vi får en god sammenheng mellom planlagte mål og strategier, og økonomi og handlingsplan vil det være mulig å styre og følge opp barn og unges prioriteringer på en trygg og sikker måte. I revisjon av samfunnsdel med handlingsdel vil det legges vekt på temaer som barn og unge, næring og reiseliv og miljø og samfunnssikkerhet. Innenfor samisk språk er en overordnet tospråklighetsplan under arbeid. Denne planen vil ta opp nåværende utfordringer og mål. Planstrategien skal ikke legge konkrete føringer for samisk språk og kultur og opplyser derfor kun om dagens tilstand i korte drag. Britt Pedersen AP: Pkt 5.7. Korrigere plannavn til kommunedelplan for idrett, kultur og fysisk aktivitet Flytte «underskudd på overnattingsplasser» fra kultur til næring. Positivt at det finnes tilgjengelige tomter i alle bygdene Kommunens kommentarer: Alle merknadene er tatt til følge. Erik Eriksen Krf: 191

192 Pkt. 6 politisk og administrativ struktur, fjerne punkt. Kommunens kommentarer: Merknaden er tatt til følge. Kristi Blomli H: En plan for frivillighet En plan for demens omsorg Poengterer at det er viktig med rett kompetanse til jobb Kommunens kommentarer: I arbeidet med kommunedelplan for folkehelse vil frivillighet bli et eget tema. I plan for helse og omsorg vil en plan for demens omsorg inngå. Kåfjord kommune har i dag stort press på ressurser i helse og omsorg. Det er derfor hensiktsmessig å legge de foreslåtte planene inn i planverk som allerede er innenfor temaet. Bjørn Inge Mo AP: Pkt. 5.2 Samisk og Kvensk, korrigere setning om at språket er enspråklig norsk. Språket lever også utenfor institusjoner. Kommunens kommentar: Merknaden er tatt til følge, setningen er fjernet. Magne Monsen Krf: Pkt. 2.3 Lage beiteplan for områder til beiter i kåfjord kommune Kommunens kommentar: Det vil bli utarbeidet en beiteplan i arbeidet med strategisk nærings- og jordbruksplan. Rådmann Einar Pedersen: Bør være strategisk nærings- og jordbruksplan. Kommunens kommentar: Merknaden er tatt til følge. 192

193 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune PLANSTRATEGI Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni

194 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning Lovgrunnlag Planstrategien og øvrige styringsdokumenter Hovedinnhold i de ulike dokumentene Overordnede føringer Nasjonale forventninger Regionale føringer Interkommunalt plansamarbeid arealplaner Kommunereformen Status gjeldene kommuneplan Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling Hele kommunen Samisk og kvensk Innvandring og integrering Barn og unge Folkehelse Næring og sysselsetting Reindrift Mineralforvaltning Fiske og havbruk Idrett, friluftsliv og kultur Boliger Langsiktig arealbruk Klimaendringer Samfunnssikkerhet og beredskap Helse og omsorg Teknisk drift Undervisning og utdanning Økonomi Vurdering av planbehov og prioritering Planer tilknyttet det kommunale plansystemet Overordnede kommunale planer Andre sektor- og delplaner Nye reguleringsplaner Kommuneplanens hovedtrekk

195 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Planprosess og framdrift Medvirkning Innspill fra sektormyndigheter og nabokommuner Merknadsbehandling Direktoratet for mineralforvaltning Sametinget Kystverket i Troms og Finnmark Mattilsynet Fiskedirektoratet Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune

196 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Innledning 1.1 Lovgrunnlag Kommunen skal utarbeide kommunal planstrategi minst en gang hver valgperiode, og senest innen ett år. Plan- og bygningsloven ligger som lovgrunnlag for utarbeidelse av kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men en drøfting av utviklingstrekk og utfordringer og skal fungere som en veileder for kommunen. Drøftingen skal lede frem til hvilke planbehov kommunen har, for så å legge til rette for ønsket utvikling. Den setter et fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien er et politisk strategidokument som er retningsgivende for kommunens planlegging. Planstrategien har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere og det finnes heller ikke innsigelsesrett til planstrategien. 2 Planstrategien og øvrige styringsdokumenter Fig 1, Planstrategi og øvrige overordnede styringsdokumenter Det kommunale plansystemet er et styringsverktøy rettet mot gjennomføring. Dette innebærer at de ulike dokumentene i illustrasjonen ovenfor må ha en grunnleggende sammenheng for at plansystemet kan fungere som styringsverktøy for lokal samfunnsutvikling. Planstrategien skal være rettledende for kommunens samfunnsdel/-arealdel og handlingsdel/økonomidel. Det forutsettes at kommunen selv setter dagsorden med et tydelig politisk engasjement. Plandokumentene bør utarbeides med sterk politisk deltakelse. 2.1 Hovedinnhold i de ulike dokumentene Se punkt 7.1 planer tilknyttet det kommunale plansystemet, for å forstå planhierarkiet i sin helhet. Planstrategi skal synliggjøre utviklingstrekk, sentrale utfordringer og planbehov. Planprogram skal klargjøre hensikt med planarbeidet og avklare rammer for videre planprosess. Det utformes ikke planprogram for planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi føringer for kommunens samlede utvikling (som samfunn og organisasjon). Samfunnsdelen skal inneholde en handlingsdel og skal legge føringer for arealplanarbeidet. Samfunnsdelen bør vedtas tidlig i styrings perioden. Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Avklaring av utbygging/ikke utbygging er planens sentrale hensikt

197 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Handlingsdel skal angi hvordan kommuneplanen skal følges opp de nærmeste 4 årene for å nå de langsiktige målene. Handlingsdelen kan være et eget dokument eller den kan integreres i økonomiplanen. 3. Overordnede føringer 3.1 Nasjonale forventninger De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener kommunen skal fokusere på i planleggingen for å bidra til gjennomføringen av gjeldene nasjonal politikk. De nasjonale forventningene er delt inn i 3 hovedgrupper, som også er gjeldende for fylkestingenes arbeid. Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by og tettstedsområder 3.2 Regionale føringer Fylkesplan for Troms Regional planstrategi Regional planstrategi kunnskapsgrunnlaget 2015 Regional plan for landbruk Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfiske Kulturarvplan for Troms Strategiplan for samisk språk og kulturkompetanse, vedtatt Handlingsplan for kvensk språk og kultur i Troms Regional klima- og energistrategi for Troms Regional plan for handel og service Kompetanseutviklingsplan for Troms fylkeskommune Regional plan for reindrift (under arbeid) Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan og bygningsloven(plandelen). 3.3 Interkommunalt plansamarbeid arealplaner Kystsoneplan for Lyngenfjorden (Lyngen, Kåfjord og Storfjord) 3.4 Kommunereformen Kommunereformen innebærer en omfattende sammenslåing av 428 kommuner innen Stortingets behandling skjer etter at regjeringen har lagt fram en proposisjon om en helhetlig kommunestruktur for Stortinget våren 2017 og hele reformen skal være på plass innen 1. Januar Alle kommuner har utredet om de skal bestå som egen kommune eller slå seg sammen med andre. Kåfjord kommune kom frem til et enstemmig vedtak om at kommunen ikke vil delta i en frivillig sammenslåing. Se Prop. 96 S ( ) Endringer i kommunestrukturen, vedtatt i Stortinget 8. juni

198 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Status gjeldene kommuneplan Gjeldende kommuneplan danner et viktig utgangspunkt for den kommunale planleggingen. Figuren nedenfor viser hovedtrekkene i gjeldene planstrategi og samfunnsdel: Kommunal planstrategi - Utviklingstrekk og utfordringer Hovedutfordring: - Hvordan skape vekst og stabilisere/øke innbyggertallet? Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel -Mål og satsningsområde Satsningsområder: -Sikre ønsket og bærekraftig samfunnsutvikling - Utvikle kommunens rolle som god og effektiv velferdsprodusent - Sikre at kommunen har en god arbeidsgiverrolle med et godt arbeidsmiljø og kompetente medarbeidere. -Sikre at kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi Fig 2, Gjeldende planstrategi og samfunnsdel Planprosess: Det ble gjennomført en samlet planprosess for samfunns- og arealdelen. Samfunnsdelen ble sluttbehandlet , men har foreløpig ingen handlingsdel. Arealdelen ble sluttbehandlet 20. juni Hovedutfordring. I gjeldende kommuneplan er samfunnsutvikling og tjenesteyting definert som kommunens største utfordring, med underkategorier. 5. Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Planstrategien tar for seg utviklingstrekk og utfordringer under 14 forskjellige temaer. Under hvert tema redegjøres det først for dagens situasjon og utviklingstrekk, deretter samles utfordringer og planbehov i en boks til sist. Det er viktig å sette av tilstrekkelige virkemidler i kommunens handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett til å gjøre satsningsområdene som fremgår av planstrategien realistiske. I neste revisjon vil man kunne vurdere om de prioriterte satsningsområdene har vært treffende for dagens situasjon. Planstrategien er utformet på en slik måte at det vil være enkelt å sammenligne fortid-nåtid-framtid og vurdere om utfordringene og prioriterte planbehov har vært treffende i fremtidige rulleringer

199 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Befolkningsutvikling Hele kommunen Fig 3, Befolkningsendringen i Kåfjord fra 1997 til Tabellen viser hvor mange personer det har vært i fødselsoverskudd i grønn linje fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal Deretter viser lilla linje nettoinnflytting, og gul linje viser folkevekst. Alle emner ligger på minussiden de to siste årene. Det kommer tydelig frem av figur 3 at inn- og utvandring styrer folkeveksten i kommunen. Fødselsoverskuddet er i liten grad med på å dra opp folkeveksten. Med andre ord, er vi avhengig av å forhindre utvandring og øke innvandring for å få en positiv folkevekst fremover. Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, årlige befolkningsendringer, hentet Mai 2017 Befolkningsutvikling Fra 2000 til 2016 Gaivuona suohkan Kåfjord kommune har hatt en nedgang i folketall fra 2000 (2369 pers registrert) til 2016 (2150 pers registrert) på 9%. Til sammenligning hadde Troms en økning på 9% og Tromsø 24%. Kilde: SSB folkemengde og befolkningsendringer, Tabell: 07459: Folkemengde, hentet mai 2017 Befolkningsutvikling fra 2016 til 2040 Befolkningsutviklingen baserer seg på prognoser utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) sine prognoser. Slike framskrivinger er forbundet med stor usikkerhet og må tolkes deretter. Befolkningsutviklingen de siste årene kan antyde at Kåfjord kommune vil få en lav eller negativ befolkningsutvikling. Søylediagrammet nedenfor viser derfor en prognose basert på lav nasjonal vekst (LLML alternativet)

200 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 4, Befolkningsframskriving for ulike aldersgrupper samt totalbefolkningen i Kåfjord kommune (tall vist for intervallet ). Dersom denne prognosen blir en realitet, reduseres folketallet litt i hele perioden. - Aldersgruppa 0-5 år reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppa 6-15 år reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppen reduseres noe i år 2020 før den stiger mot 2025 og videre reduseres. - Aldersgruppen reduseres jevnt i hele perioden. - Aldersgruppen 67 år og eldre øker jevnt i hele perioden. En utfordring kommunen står ovenfor er at antall eldre med tiden vil øke betraktelig samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder. Kilde: Befolkningsframskrivinger, tabell: 11168: Framskrevet folkemengde 1. januar, hentet mai 2017 Kjønnsbalanse Kjønnsbalansen regnes ut fra alderen år, på grunn av fertilitet. Det er denne aldersgruppen som i stor grad styrer videre befolkningsutvikling i kommunen (se bort fra innflytting). Sett ut ifra prognosene for lav nasjonal vekst (LLML) vil vi gå fra 201 kvinner i 2016, til 155 i 2040, dette er en nedgang på 23%. Likedan for menn, forventes det en nedgang på 32,5%, regnet fra 289 menn i 2016 til 195 i I aldersgruppen år (fertil alder) er det 289 menn og 201 kvinner i Kåfjord. Med andre ord har kommunen 30% flere menn i

201 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 5, Viser kjønnsfordelingen i kommunen etter alder. Illustrerer forholdet mellom antall eldre og yngre mennesker i kommunen. OBS: Statistikken gjelder for 1. januar 2017 Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, aldersfordeling, hentet Mai 2017 Bosetningsmønsteret i kommunen Bosetningsstrukturen i Kåfjord kjennetegnes av en tettere bosetning i bygdene Olmmáivággi, Manndalen, Dálvesvaggi, Olderdalen og Gáivuonbahta, Birtavarre (Kåfjorddalen) og mer spredt bosetting ellers i kommunen. I løpet av siste generasjon har kommunen mistet over 1000 innbyggere, eller 30% av sitt folketall. Befolkningstapet har vært særlig sterkt i Birtavarre, som fra 2010 til 2014 har mistet 19 personer. Mens Manndalen har fått 10 nye og Olderdalen 25 nye. Statistikken som er brukt går kun fra år 2000 til 2014, men regnes å være illustrerende for den videre utviklingen. Ny statistikk vil bli utarbeidet i forbindelse med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Fig 6, Kommunen deles inn i 3 delområder: ytre Kåfjord med Olderdalen som sentrum, Indre Kåfjord med Birtavarre som sentrum og Manndalen med Løkvoll som sentrum

202 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Endring Endring Manndalen (-3,8%) 10 (1,3%) Kåfjorddalen (-14,6%) -19 (-2,5%) Olderdalen (1,3%) 25 (3,8%) Tabell 1, Befolkningsutviklingen i de tre tettstedene i kommunen. Hentet fra kommuneplanens Samfunnsdel. Utfordringer: - Befolkningsutviklingen viser generelt en nedgående trend - Alderssammensetningen viser utvikling av flere eldre og færre unge mennesker - I aldersgruppen hvor folk får barn er kvinneandelen liten - Befolkningsutviklingen er særlig ugunstig i Birtavarre (Kåfjorddalen) Planbehov: - Vurdere virkemidler som kan motvirke ytterlig befolkningsreduksjon - Vurdere virkemidler som kan motvirke ytterligere fraflytting fra Kåfjorddalen - Vurdere tiltak for å bli en attraktiv kommune for den yngre generasjonen - Boligsosial handlingsplan må prioriteres 5.2 Samisk og kvensk Kåfjord kommune har en rik kulturhistorie med bakgrunn i både samisk, kvensk og norsk befolkning. Innvandring fra sør og øst har trolig skjedd siden steinalderen, men fordelingen av ulike folkegrupper har vært vanskelig å fastsette. Kåfjord kommune har med tiden gått gjennom et språkskifte fra flerspråklig til enspråklig norsk. Kåfjord kommune har tre offisielt godkjente kommunenavn, ett samisk: Gáivuona suohkan, kvensk: Kaivuonon komuuni og norsk. Kommunen ble i 1992 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (viser til samelovens kapittel 3). Fremtiden for et levende samisk språk i Kåfjord er avhengig av at barn og unge kan tilegne seg samisk språk i barnehage og i grunnskole. Ansatte med samisk språk- og kulturkompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig kompetanse i virksomhetene, også innenfor den kommunale forvaltning. I dag har vi en klasse i Manndalen med samisk som 1. språk og en barnehage med en samisk avdeling. Tilrettelegging for samiskspråklige arenaer bør være en del av tilretteleggingen for å sikre et levedyktig samisk språk i Kåfjord. For voksne tilbys det samisk undervisning i regi av vårt samiske språksenter. Om det i dag er en tilfredsstillende ivaretagelse av samisk og kvensk befolkning (herunder både språk og kultur) bør drøftes og eventuelt igangsettes tiltak for. Det er fattet vedtak om evaluering av samisk språk den , som vil legge føringer for videre planbehov. Kvensk er per dags dato lite dokumentert i kommunen. Det blir i skrivende stund utarbeidet en overordnet tospråklighetsplan som vil ta for seg utfordringer og strategier for samisk språk

203 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Å vurdere om samer og kvener blir godt nok ivaretatt - Å få samisk språk frem i offentlig rom - Utviklet rutiner for hvordan eksterne henvendelser skal besvares med tanke på tospråkligheten. - Sårbare samiskspråklige kompetansemiljø Planbehov: - Det bør utarbeides konkrete målsetninger for samisk og kvensk kultur/språk, samfunnsdelen må ta stilling til dette. 5.3 Innvandring og integrering Andel innvandrere i Kåfjord kommune har økt betraktelig fra 2000 til Per dags dato er det registrert etnisk norske og 139 innvandrere i kommunen. Det er foreløpig ingen tegn til at denne utviklingen vil stagnere, og en fremtidig vekst i innvandring fra både vestlige- og ikke vestlige land er forventet. Fig 7, Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Kåfjord, oppgitt i antall personer fra år 2000 til Søylediagrammet illustrerer den enorme økningen av innvandrere fra år I år 2000 ble 30 personer registrert, i år 2017 er det registrert 139 personer. Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, fakta om befolkningen/innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, hentet Mai

204 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Mangelfull kunnskap om andre kulturer kan bidra til konflikter og misforståelser - Tilretteleggingen for økt innvandring - Det finnes i liten grad «talerør» for minoritetsgrupper. Plan og bygningsloven 5-1 understreker at kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging Planbehov: - Handlingsplan for integreringsarbeid bør vurderes - Plan for integrering og mangfold skal utarbeides, tverrsektorielt arbeid. 5.4 Barn og unge I Nord-Troms ligger prosentandelen på antall barn (0-15 år) på 17,4 og i Kåfjord så lavt som 15,1%. Færre barn og unge kommer tydelig frem i befolkningssammensetningen under pkt. 5.1 «befolkningsutvikling». Minkende aldersgruppe i produktiv alder (20-39 år) og negativ flyttebalanse er hovedårsakene. Kåfjord kommune er godt utbygd med barnehager og grunnskoler. Tilbudet av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle under oppveksten til mange av Kåfjords unge. Tall fra Ungdata, folkehelseprofil og elevundersøkelsen viser at elevene sliter med ensomhet og depressive symptomer. I 10. klasse trives kun 64% på skolen, mens gjennomsnittet for trivsel i Norge ligger på 85%. Kåfjord ligger 11% under gjennomsnittet for hvor mange som har fullført videregående skolegang eller høyere utdanning. Så lite som 46% er fornøyd med lokalmiljøet, mens landsgjennomsnittet ligger på 70%. Trukket frem i stikkord er dette det Kåfjord har utfordringer med (under landsgjennomsnitt resultater) i 2016: -Vgs eller høyere utdanning -trives på skolen 10. klasse, -laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse -frafall i videregående skole Utdanningsinstitusjoner utover grunnskole er ikke lokalisert i Kåfjord og de fleste ungdommer fra Kåfjord går på videregående skole i Nordreisa eller Tromsø. Dagpendling er mulig for elever i Nordreisa. I diagrammet nedenfor ser vi Kåfjords statistikk (rød strek) vudert opp mot nabokommuner og Troms. Det er en betydelig økning fra år 2011 og opp til 2014, på elever som har fullført og bestått Vg

205 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 8, Kåfjord kommune har en bratt stigning på antall fullført og bestått fra år Generelt ligger kommunen bra ann sammenlignet med Troms, Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy. Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, befolkningens utdanninsnivå, hentet Mai 2017 Ungdata.no, Kåfjord kommune, hentet mai 2017 Folkehelseprofil 2017, Kåfjord kommune, hentet mai 2017 Udir.no/tall-og-forskning/statistikk, hentet mai 2017 Ufordringer: - Hvordan minke frafallet i videregående skole for elever fra Kåfjord? - Hvordan heve resultatene for de elevene som skårer på laveste nivå på NP? - Hvordan løse utfordringene knyttet til økende rapportering om ensomhet og bekymring fra dagens unge? - Hvordan øke bolysten blant unge slik at flere ønsker å bosette seg i Kåfjord som voksne? Planbehov: - Rullering av strategisk oppvekstplan, Kåfjordsekken. 5.5 Folkehelse En nasjonal utfordring er folkehelse. Livsstilssykdommer og sosiale forskjeller er økende. Den enkelte har gjennom sine valg ansvar for egen helse. Deretter har kommunen et ansvar for å tilrettelegge for et samfunn som forebygger ulike helseutfordringer. Dette bør gjøres innen alle sektorer. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Hensikten med profilen er å ha en kunnskapsbakgrunn for utfordringene og tiltakene

206 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Temaområder Indikatorer Utfordringer for Kåfjord 1. Befolkning Befolkningsvekst, valgdeltagelse, folk som -befolkningsnedgang bor alene 2. Levekår Inntekt, utdanning, uføretrygde, arbeidsledige mm. -utdanningsnivå -andel uføretrygde år -barn av enslig forsørgere 3. Miljø Drikkevann, skader, ensomhet, lokalmiljø, organisasjoner mm. -lokalmiljø (ungdomsskoleelever) 4. Skole Trivsel, mestringsgrad i lesing og skriving, frafall i videregående skole -mestringsgrad i regning (5 kl.) -frafall i videregående skole 5. Levevaner Aktivitetsgrad, overvekt, alkoholbruk, røyking -overvekt 17 år -røyking kvinner 6. Helse og sykdom Forventet levealder, overvekt, ulike sykdommer, psykiske lidelser, legemiddelbruk. -muskel og skjelett -type 2-diabetes -psykiske lidelser år Tabell 2, utdrag av folkehelseprofilen med gjeldene utfordringer for Kåfjord kommune. Folkehelseprofilen er inndelt i 6 ulike temaområder med til sammen 34 indikatorer. De ulike indikatorene viser om kommunen ligger høyere, likt eller lavere enn landsgjennomsnittet. Tabell 4 er avgrenset til å beskrive forhold som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjøres oppmerksom på at statistikken er bygd på ulik «datafangst» og må vurderes sammen med annen kunnskap og lokale forhold. Trukket frem i stikkord er dette det Kåfjord har utfordringer (resultater under landsgjennomsnitt) med: - Uføretrygdede, år - overvekt inkl. fedme - 17 år - røyking kvinner - forventet levealder menn - psykiske sympt./lid - primærh år - muskel og skjelett - primærhelsetjenesten - type 2-diabetes legemiddelbrukere Folkehelseloven pålegger kommunene å utarbeide en skriftlig oversikt over helsetilstanden hvert 4. år. Kåfjord har nylig fått godkjent vedtak om et nytt helsesenter. Helsesenteret er lokalisert i Birtavarre, like ved E6. Kilde: Folkehelseprofil 2017, Kåfjord kommune, hentet mai 2017 Utfordringer: - Muskel, skjelett, type 2-diabetes og psykiske lidelser - Forebyggende arbeid for den voksne og eldre del av befolkningen Planbehov: - Kommunedelplan for folkehelse, tverrsektorielt arbeid

207 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Næring og sysselsetting Kåfjord er en jordbrukskommune. Det er her en finner de fleste årsverkene i privat sektor. Jordvernet står sterkt og vi har et nasjonalt ansvar for å ivareta arealer som er egnet for matproduksjon. Kommunen består av mange små spredte teiger som i de fleste tilfeller leies ut til dagens bønder. Jordbruket er svært arealavhengig og veksten innen landbruket kan derfor i svært liten grad komme ved nyetableringer. Derimot foreligger det uutløste potensialer i form av kvotekjøp, renovering/utvidelse av driftsbygninger og bedre utnyttelse av skogressurser. Manndalen og Kåfjorddalen regnes som de største landbruksområdene i kommunen. Det finnes store arealer som kan opparbeides til dyrbar jord. Ett felt inne i Kåfjorddalen og ett i nordlige del av Olderdalen. Disse bør trekkes ut i jordbrukskart og legges føringer for. Kommunen ønsker å satse på reiseliv og turisme. Næringen har et stort potensiale, og tilstrømmingen til kommunen øker sterkt for hvert år. En aner et uforløst potensiale for en næring basert på de naturgitte forutsetningene. Det er i de senere år prioritert tilrettelegging for merking av stier/vandreleder for å stimulere til en sterkere satsning på naturbasert reiseliv/turisme. Det er et stort potensiale i hva kommunen kan tilby, både til egne innbyggere og til dem som stikker innom eller blir for kortere/lengre perioder. Kåfjord har likevel (per dags dato) underskudd på overnattingsplasser. Bredbanddekningen i kommunen ligger på % hvilket tilsier at det er godt tilrettelagt for etablering av flere kompetansearbeidsplasser. Kåfjord kommune har 11 lærlingplasser. Sysselsettingen i kommunen ligger ikke så langt unna gjennomsnittet i fylket og noe høyere enn i Nord-Troms regionen

208 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fig 9, Antall sysselsatte fordelt på ulike næringsområder i Kåfjord kommune, registrert Januar Kilde: Kommunefakta for gaivuotna-kafjord-kaivuono, registerbasert sysselsetting, hentet Mai Reindrift Reindrift er en stor næring i kommunen men vi har ingen forvaltningsansvar for dem. I Kåfjord er hele kommunens arealer innenfor det samiske reinbeiteområde. Det er 3 reinbeitedistrikter innenfor kommunens grenser, ett tilhørende Troms reinbeiteområde og to tilhørende Vest-Finnmark reinbeiteområde. Fastsatte beitetider for Skàrfvàggi rbd. og Cohkolat ja Biertavàrri rbd. er Helligskogen rbd. er et helårsdistrikt. Reinbeitedistriktet har også beiterett innenfor deler av Skàrfvàggi rbd. i perioden Skàrfvàggi rbd. og Cohkolat ja Biertavàrri rbd. er sommerbeitedistrikter dvs. de bruker områder innenfor Kåfjord kommune i perioden april/mai-oktober/november. Helligskogen rbd. er som tidligere nevnt et helårsdistrikt som kan bruke områder i Kåfjord gjennom hele året. De viktigste områdene for reindriftsnæringa i kommunen som kalvingsland, flytteleier, vinterbeite er hovedsakelig knyttet til høyereliggende områder. Generelt er det i kommunen lite konflikter mellom reindrifta og annen arealbruk. Reindriften blir i hovedsak berørt av arealsaker gjennom planlegging og fradeling. Dette håndteres av landbruk og planleggere på en god måte Mineralforvaltning Kommunen skal sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster. I dette ligger det at kommunen så langt det er mulig bør unngå å båndlegge registrerte mineralressurser gjennom arealbruk som bygger ned forekomster, eller legger andre begrensninger for framtidig utnytting av ressursene Fiske og havbruk Fiskeri og havbruksnæringen blir ivaretatt gjennom kommuneplanens arealdel og den interkommunale kystsoneplanen. Kommunens strategiske valg for næringen vil fremgå av strategisk næringsplan. Allmenningskaien og begge fiskerihavnene (Manndalen og Djupvik) har behov for oppgradering. Utfordringer: - Hvordan ivareta eksisterende næringer? (industri, landbruk, fiskeri og handel) - Hvordan etablere nye næringer? (reiseliv synes å ha potensial) - Hva kan kommunen bidra med for å være en viktig støttespiller for næringslivet? - Kommunen har få areal til disposisjon, høyt press på utbygging av jordbruksarealene. - Flere av fiskerihavnene har behov for oppgradering og utbygging av infrastrukturen. - Det er per dags dato underskudd på overnattingsplasser i kommunen. Planbehov: - Utarbeide Strategisk næringsplan med handlingsdel - Oppdatere landbrukskart med nåværende og fremtidige landbruks-/beitearealer - Legge inn føringer for landbruksinteressene i de viktigste kjerneområdene i kommuneplanens arealdel. - I kommuneplanens arealdel bør det utarbeides en kartlegging av ressurstilgang og behovet for mineralressurser. Det bør også utarbeides et oversiktskart over deponier i Kåfjord kommune

209 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Idrett, friluftsliv og kultur Kultur og idrett Med utgangspunkt i at kommunen har fritid/turisme, reiseliv og «festivalbygda» som noen av sine viktigste satsningsområder for utvikling av næringsvirksomhet er det ikke overraskende at Kåfjord er kjent som kulturkommunen i Troms. Husflidslaga I Olderdalen, Birtavarre og Manndalen regnes som en viktig kulturbærer i kommunen. Kåfjordkulturen er preget av møtet mellom norsk, kvensk og samisk språk og kultur. Riddu riddu er en årlig internasjonal urfolksfestival som finner sted i Kåfjord kommune. Festivalen ble grunnlagt for 25 år siden og har siden den gang jobbet med å skape en sterkere bevissthet og stolthet omkring samisk språk og kultur. Spåkenes kystfort (anlagt av tyskere under 2. verdenskrig) i Djupvik er et av områdene som satses på og har åpent for besøkende med to markerte løyper som forteller historien om festningen. Skardalen er et av 22 nasjonalt utvalgte kulturlandskap i Norge og betegnes som et typisk eksempel på sjøsamisk bygd. I Olderdalen ligger kulturhussenteret hvor kulturskolen i Kåfjord holder hus. Kulturskolen gir flere ulike tilbud til både barn og voksne i kommunen. Telemarksforskning produserer hvert år norsk kulturbarometer. Barometeret rangerer kommuner etter registrert kulturaktivitet slik som kinovisninger, arrangementer, kulturarbeidere, frivillighet mm. Kåfjords kulturindeks ligger i 2016 på plass nr. 200 av 428. I Olderdalen ble en ny idrettshall ført opp i I Birtavarre og Manndalen er det kunstgressbaner og Olderdalen har en gressbane. I dag er det et basseng som er i drift i Birtavarre. Det finnes flere ball binger og lysløyper i kommunen. Fotball, innebandy, røde kors-forening og snøscooterforening er noen av kommunens organiserte fritidsaktiviteter. Til sammen er det 52 registrerte lag og foreninger i kommunen. Frivilligheten er en bærebjelke i kommunen. Friluftsliv Kommunen har høy grad av tilrettelegging for friluftsliv og potensiale for å videreutvikle dette er stort. Det er mange åpne hytter og stier som er merket. Fotturer, langrenn, fisketurer, isklatring, snøscooterløyper, toppturer, RIB-turer på fjorden. Halti, Finlands høyeste fjell, Nordmannviktind (1355 moh.) og Storhaugen (1142 moh.) er noen av aktivitetene Kåfjord kommune tilbyr. Kilder: Telemarksforskning, kommuneplanens gjeldene arealdel

210 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer: - Ivaretagelse og stimulering av frivillig sektor - Hvordan bidra til å opprettholde det gode frivillige aktivitetstilbudet? -Hvordan kan kommunen bidra til å være en aktiv støttespiller for lag og foreninger? Planbehov: - Revidering av kommunedelplan for idrett, kultur og fysisk aktivitet 5.8 Boliger Kommuneplanens arealdel legger opp til boligbygging som tilsies å være tilstrekkelig for å dekke planperioden ( ). Det finnes tilgjengelige tomter i alle bygdene, både til næring og boligbebyggelse. Mye av bebyggelsen består i dag av spredt boligbebyggelse langs E6. Det er behov for leiligheter i ulike størrelser, fra små leiligheter for unge og enslige og til større leiligheter tilpasset familier. Utleiemarkedet er i dag svært begrenset i Kåfjord. For eventuelle tilflyttere som ønsker å prøvebo i kommunen er det stort sett i det private markedet det kan være mulig å finne bolig. Store deler av kommunen er berørt av faresoner, hvilket gjør det krevende å utvikle en god planstrategi for fremtidig utvikling av boligutbyggingen. Etter at denne planen skrives vil kommunens arealdel bli revidert og mulighetene for et helhetlig plankart med avgrensede boligområder for spredt boligbebyggelse vil bli vurdert. Kåfjord har en tilskuddsordning for førstegangs boligkjøpere hvor kostnaden på tomten halveres. Kommunens bygg masse består stort sett av eldre bygg som er lite oppgradert med tanke på vedlikehold og med påfølgende høye driftskostnader. Det jobbes mot etablering av hyttefelt i hver kommunedel. Hyttefeltene vil fungere som et alternativ til sommerhus/fritidsboliger og er ment å redusere antall tomme husstander i tettbygde strøk, som brukes til feriehus. Kilde: Kommuneplanens arealdel Utfordringer: - Lite interesse for å bygge boliger - Finne muligheter for å styrke tilgangen på ulike boliger i utleiemarkedet. - Vurdering av ras fare (usikker byggegrunn) i hele kommunen - Store kostnader å oppgradere eldre boliger til dagens standard (TEK10, byggeteknisk forskrift) - Mange hus i kommunen står tomme store deler av året, tiltak som boplikt bør vurderes. Planbehov: - Digitalisering og offentliggjøring av nåværende reguleringsplaner - Geoteknisk gjennomgang av uavklarte areal i arealplanen - Ferdigstille et helhetlig plankart med avgrensede boligområder - Bolig-politisk handlingsplan må prioriteres

211 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Langsiktig arealbruk Kommunen har en ny helhetlig arealdel, og interkommunal kystsoneplan for Kåfjord, storfjord og Lyngen som er overordnede dokumenter av nyere dato. Endringer av kommuneplanens arealdel vurderes med bakgrunn i nåværende politiske prioriteringer som framkommer i planstrategi og samfunnsdel. Kåfjord kommune ønsker å fortsette samarbeidet til den interkommunale kystsoneplanen. Nåværende kystsoneplaner skal «kobles på» kommuneplanens arealdel ved førstkommende rullering. Man får dermed et samlet dokument for framtidig arealdisponering som omfatter både sjø og land. På denne måten sikres det også at kystsoneplanen får samme krav til revisjon/ny vurdering som arealdelen, dvs. min. 1 gang per. valgperiode (hver 4. år). Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal samsvare med hverandre og planstrategien. Det skal i revisjon av samfunnsdel og arealdel legges vekt på at planene henger sammen og utfyller hverandre på best mulig måte. Kilder: Eksisterende arealplaner/kystsoneplaner Utfordringer: - Vurderes med bakgrunn i politisk drøfting Planbehov: - Handlingsdelen til kommuneplanens samfunnsdel må gjennomføres. - Et helhetlig plankart med kystsoneplanen skal iverksettes ved første rullering av arealplan Klimaendringer Det har blitt jevnt varmere og våtere, og for Nord-Norges del har dette vært spesielt tydelig de siste 25 årene. Klimaforskningen viser at tendensen de siste 100 årene vil fortsette og sannsynligvis forsterkes. Årstemperatur vil øke, mest om vinteren. Nedbørsmengden vil i større grad komme som regn, mest om sommeren og høsten. Det vil bli betydelig reduksjon av snømengder, særlig nær kysten. Vindforhold synes ikke å endres, men usikkerheten av vindstyrke og retning er stor. De ulike skredtypene, flom og havnivåstigning vil bli nærmere beskrevet i neste punkt «samfunnssikkerhet og beredskap». Klimaendringer vil berøre mange hensyn i den kommunale planleggingen, derunder miljø, landbruk, reindrift etc. Kilde: Klimaprofil Troms, hentet Mai 2017 Utfordringer: - Ressurser til å ta steget fra planlegging til handling i forhold til å jobbe langsiktig med problemstillinger innenfor fagfeltet. Planbehov: - Ikke egne planer, men hensyn til endret klima skal ivaretas i kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Klimahensyn må implementeres i alle typer planer og saksbehandling

212 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Kåfjord kommune har et landskap dominert av høye og bratte fjell, og bebyggelsen er i stor grad lokalisert langs E6 som følger strandflaten langs fjorden. Bratte fjellsider og relativt store nedbørsmengder fører til stor risiko for snøskred og jord- og steinras (mm.). Klimaendringer vil føre til mer nedbør i fremtiden, noe som vil kunne føre til en større frekvens av skredhendelser. Marin grense markerer det høyeste nivået havet har hatt siden siste istid, og alt arealet i kommunen under denne har i teorien potensialet for forekomster av marin leire. Kvikkleire er marin leire som går over fra fast form til flytende form ved overbelastning eller omrøring. Nordnesfjellet er et høyrisikoobjekt og et fjellskred herifra vil føre til en flodbølge som vil slå innover Lyngenfjorden og tilbake til Kåfjord. Nordnesfjellet blir kontinuerlig overvåket av NVE, og et eventuelt fjellskred vil bli varslet i god tid. Fjellpartiet Gamanjunni 3 er også vurdert til et høyrisikoobjekt og blir kontinuerlig overvåket likesom Nordnesfjellet. Kommunen har utarbeidet planer for varsling og evakuering av befolkning i utsatte områder. Ca. 65% av arealet i kommunen ligger over 600 meter over havet. Kystlinjen i kommunen er ca. 8 mil lang, noe som kan indikere at et særskilt fokus på rulleringer og revideringer av planer innenfor beredskapsplan, konsekvensutgreiinger og ros-analyser kunne utgjøre en betydelig forskjell for fremtidens sikkerhet i kommunen. E6 vurderes særlig som et risiko objekt. Kilde: Klimaprofil Troms, hentet Mai 2017 Utfordringer: - Snøskred, jord- og steinras, leirras, steinsprang, kvikkleire, sørpeskred - Fjellskred fra Nordnes, Gamanjunni - Usikre grunnforhold i store deler av kommunen - Etterslep på vedlikehold av fylkesveinettet Planbehov: - Delplan for Fjellskred fra Nordnes, Kåfjord kommune må rulleres - Beredskapsplan for Kåfjord kommune må rulleres - Helhetlig ROS-analyse må rulleres - ROS-analyse for Gamanjunni Helse og omsorg Folkehelse inngår som tema i alle sektorer og planarbeid (se punkt 5.5). Helse og omsorg beskrives i denne sammenheng som sektor og er kommunens største arbeidsplass med spesielt mange kvinnelige arbeidsplasser. Sektoren utgjør dermed en viktig del av kommunen

213 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kåfjord kommune står ovenfor en stor utfordring innenfor helsesektoren, grunnet flere eldre og mindre penger. Vi er avhengig av en god folkehelse for fremtiden, hvilket betyr at vi må tilby gode og likeveldige tjenester til innbyggerne. For å få til dette må det fokuseres på en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i kommunen fremover. Utfordringer: - Mangel på helsepersonell - Høy andel deltidsstillinger - Høy gjennomsnittsalder på ansatte - Organiseringen av helse og omsorgssektoren, har liten fleksibilitet og er en kostbar drift sammenlignet med andre kommuner. - Mangler organisert tilbud til samisk språklige brukere Planbehov: - Helse og omsorgssektoren har flere lovpålagte krav om plantyper. Derunder smittevernplan. I tillegg utarbeides plantyper som er viktige sett ut fra kommunens behov. Se matrise om planbehov under pkt Overordnet kommunedelplan for folkehelse, hvor samisk folkehelse spesielt må ivaretas. - Strategisk plan for helse og omsorg - Handlingsplan for rus/psykiatri 5.13 Teknisk drift Teknisk drift håndterer drift og vedlikehold av kommunale bygg og anlegg, deriblant kommunale veger og vann- og avløpsanlegg. Fylkesveinettet i Kåfjord gjelder FV331, FV332 (Manndalen) og FV333 (Birtavarre). FV333 (særlig øverst i Kåfjordalen) er i svært dårlig forfatning. FV331 og Fv332 i Manndalen har hatt noe oppgraderinger de seinere år. Det er fem kommunale vannverk i kommunen. Videre er det fire avløpssystemer, hvor to har direkte utslipp i sjøen (Djupvik og Olderdalen) og to (Indre Kåfjord og Manndalen) som slambehandles. Alderen på de kommunale vann- og avløpsanlegg er over 40 år. Så snarlige vedlikeholdsarbeider kan derfor påberegnes de eldste anleggene. Utfordringer: - Etterslep på vedlikehold av kommunale eiendommer, anlegg og kommunaltekniske anlegg. - Sårbar ved fravær og kommende generasjonsskifte, da ansatte har stor kompetanse som er vanskelig å overføre. - Mangelfulle digitale kart, spesielt kommunale vann og avløpsnett, samt vei. - Mangelfull arealregistrering av bolig/hytter Planbehov: - Hovedplan for vann og avløp - Oppdatere digitalisering av kommunale vann og avløpsnett, rette feil og mangler i kart

214 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Undervisning og utdanning Kommunen har to offentlige og en privat grunnskole. De to offentlige skolene er lokalisert i Olderdalen og Manndalen, den private grunnskolen i Kåfjorddalen. I følge framskrivingene fra SSB skal det bli færre barn i Kåfjord kommune i årene fremover, hvilket vil påvirke skolestrukturen i form av hvor mange skoler det er forsvarlig av kommunen å opprettholde. Det er allerede lagt ned to skoler i Kåfjord, en i Trollvik og en i Djupvik. Denne utfordringer må utredes nærmere i revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Utfordringer: - Nedgang i elevgrunnlaget - Rekruttere lærere med kompetanse til å undervise i alle fag - Mangel på spesiell kompetanse - Økonomisk handlingsrom - Utfordringer knyttet til det å vurdere kapasiteten og fremtidig dimensjonering av barnehage- og skoletilbudet i tråd med befolkningsutviklingen. Planbehov: - Oppvekstsektoren har flere lovpålagte krav om plantyper. I tillegg utarbeides plantyper som er viktige sett ut ifra kommunens behov. Se matrise om planbehov under pkt Strategisk oppvekstplan 5.15 Økonomi I år 2016 har Kåfjord kommune pådratt seg et regnskapsmessig underskudd på kr. 4,5 mill. Underskuddet må dekkes inn over de to kommende årene for å unngå innmelding i ROBEK. Kommunen har ikke hatt fondsmidler av betydning de senere årene og nivået pr er 0,7% av brutto driftsinntekter. Dette er under gjennomsnittet i Troms i 2016 på 2,9% og for landet (u/oslo) på 8,3%. Kommunens netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har økt med ca. 10 prosentpoeng fra 2014, og er pr på 70,9%. Dette er under landsgjennomsnittet på 83,1%, men gjeldsnivået er planlagt økt sterkt i 2017 og videre framover i økonomiplanperioden. Økte kapitalutgifter kombinert med svært begrensede fondsmidler gjør at kommuneøkonomien blir satt under press framover. Kommunen blir svært sårbar for uforutsette utgifter, renteøkninger eller uventet svikt i inntektene. Utfordringer: - Styrke driftsbalansen - Opprette økonomiske buffere i form av disposisjonsfond Planbehov: - Økonomiplan med handlingsdel

215 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune

216 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Vurdering av planbehov og prioritering Planene deles i to kategorier; planer som primært utløses av lovkrav og planer som utløses av kommunens utfordringer. 6.1 Planer tilknyttet det kommunale plansystemet Planer tilknyttet det kommunale plansystemet er lovbestemt. Loven tar likevel bare stilling til at planen skal vurderes revidert. Det er opp til kommunen å ta stilling til om kommuneplanen skal revideres helt eller delvis eller videreføres uten endringer. Plantyper knyttet til det kommunale plansystemet er lovbestemt. Sirkelen til nedenfor illustrerer langsiktighet (4-årshjul) som viser hvordan planstrategien (1.) danner grunnlag for kommunens overordnede og langsiktige planer (2). Fig 10, Lovbestemte plantyper plan- og bygningsloven/kommuneloven Planstrategien danner grunnlag for kommunens overordnede og langsiktige planer. Handlingsprogrammet/økonomiplan danner nøkkelen for hvordan man kommer fra ord til handling (bestemmer virkemidler for å nå de langsiktige målene). Årsbudsjett er bindene for det første året i handlingsprogrammet og årsmeldingen skal vise hva som er oppnådd av resultater ut fra tidligere ressurser og danne grunnlag for eventuell kursendring. Handlingsprogram med økonomiplan, årsbudsjett og årsmelding holdes utenfor planstrategiarbeidet. Dette fordi det etter kommunelovens bestemmelser ikke er spørsmål om disse dokumentene skal revideres eller ikke. I neste punkt kommer oversikt over plantyper

217 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Overordnede kommunale planer I kommuneplanlegging kan utarbeidelse av dokumenter både omfatte grunnlag for utarbeidelse av planer (kunnskapsgrunnlag) og utarbeidelse av selve planen. De fleste planene vil utformes som planprosesser i hht. Plan og bygningsloven. Kunnskapsgrunnlag/plan /tema Overordnede kommunale planer Kommuneplanens samfunnsdel Oppstart av arbeid Des Vedtatt innen Des Begrunnelse/merkn ader X Skal revideres -handlingsplan Kommuneplanens arealdel Interkommunale planer Kystsoneplan Lyngenfjorden Des 2017 Des Kommunedelplan for Jan energi og klima i Nord- Troms Tabell 3, Overordnede kommunale planer 6.3 Andre sektor- og delplaner Des Aug X X X X Lages samtidig som rullering av samfunnsdel Rulleres i desember X Skal kobles på arealdelen ved neste rullering. Vil fremdeles være en interkommunal plan. Des X Fortsetter å være en interkommunal plan. Kunnskapsgrunnlag/plan /tema Oppstart av arbeid Vedtatt innen Begrunnelser/ merknader Økonomiske planprosesser Økonomiplan -Handlingsdel 2016 X X X X Rulleres hvert år Årsbudsjett X X X Rulleres hvert år Sektor- og delplaner Hovedplan vann Jan Des X Skal ferdigstilles i løpet av Hovedplan for avløp Jan Des X Kommunedelplan for helhetlig ROS-analyse - med tiltaksplan Mai 2017 Feb Beredskapsplan Jan Mai 2018 X Skal rulleres X X X Rulleres årlig

218 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kommunedelplan for idrett, kultur og fysisk aktivitet Strategisk nærings- og jordbruksplan med handlingsdel Bolig politisk handlingsplan Plan for integrering og mangfold Overordnet tospråklighetsplan Scooterløypenett August 2017 Jan Des.2018 Jan Jan Mars Mars 2018 Des Des Des Des Jan Arkivplan Jan Des Plan for helse og omsorg Jan Des Kommunedelplan for folkehelse Mars 2017 Des Smittevernplan Jan Juli 2019 Strategisk oppvekstplan Jan Des. (Kåfjordsekken) 2019 Overordnet strategisk Jan Des. kompetanseplan for 2018 Kåfjord Tabell 4, Andre sektor- og delplaner X X X X X X X X X X X Ny plan, Startes opp etter kommuneplanens samfunnsdel er revidert. Tar stilling til mulighet for bo- og driveplikt Ny plan, NAV må delta Skal revideres pga. nytt lovverk, vil bli ferdigstilt senest i 2021 Lovpålagt Skal rulleres. Handlingsplan for rus og psykiatri innarbeides i plan Tverrsektoriell plan Lovpålagt Planen ligger vedlagt samfunnsdelen. 6.4 Nye reguleringsplaner Plannavn Oppstart av arbeid Områderegulering Des Djupvik/Spåkenes Reguleringsplan for Juni 2017 lysløype Olderdalen Reguleringsplan for Fossen Tabell 5, Reguleringsplaner Vedtatt innen Des Des Begrunnelser/ merknader X X Satt bort til konsulent

219 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kommuneplanens hovedtrekk Selv om planstrategiens sentrale funksjon er å belyse samfunnsmessige utfordringer og planbehovet (jf. Forrige punkt), har det gjennom planprosessen også framkommet synspunkter på kommuneplanens innhold (mål/satsningsområder). Hovedutfordringen til kommunen er nedgangen i folketallet de siste årene. Med utgangspunkt i dette vil det være naturlig å vurdere alle typer tiltak som kan fremme vekst og utvikling. 8 Planprosess og framdrift Det er viktig at det politiske system deltar i planarbeidet og på et tidlig tidspunkt kan gi retning for en ønsket utvikling (jfr. Punkt 2). Det er formannskapet som utgjør kommunens planutvalg. Det antas at nåværende arbeid med planstrategien vil forsterke enkelte satsningsområder, men at mye av eksisterende dokumenter kan nyttiggjøres. 9 Medvirkning Kommunal planstrategi har ikke krav til høring. Det stilles allikevel krav til medvirkning og publisering av forslag til kommunal planstrategi før politisk vedtak. Medvirkningskravet betyr at kommunen er pliktig å sørge for at regionale sektormyndigheter og nabokommuner skal ha mulighet til å medvirke i utarbeidelsen av kommunal planstrategi. Disse partene kan gi uttalelser/merknader til planstrategien. Det er ikke innsigelsesrett knyttet til planstrategien Innspill fra sektormyndigheter og nabokommuner Planstrategien lå ute til offentlig ettersyn fra til Det kom til sammen 7 merknader fra øvrige instanser. Direktoratet for mineralforvaltning Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Fiskedirektoratet Mattilsynet Kystverket Troms og Finnmark Sametinget På bakgrunn av de innkomne merknadene har administrasjonen justert planstrategien i henhold til vurderinger gjort av kommuneplanlegger. Det er ikke gjort endringer i prioriteringen av planbehovet i perioden. 11. Merknadsbehandling 11.1 Direktoratet for mineralforvaltning I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, heter det at Norge har store mineralressurser som det moderne samfunnet har behov for og utvinning kan gi grunnlag for verdiskaping. Den regionale og kommunale arealplanleggingen er viktig for å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster i fremtiden, og for å ivareta andre miljøog samfunnshensyn

220 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Regjeringens forventninger til regional og kommunal planlegging: Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoff ses i en regional sammenheng. Forvaltning av ikke-fornybare ressurser Som de nasjonale forventningene legger vekt på, omfatter forvaltning av mineralressurser ikke bare å avsette områder for råstoffutvinning. Det innebærer også å sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster for fremtiden og kommende generasjoner. I dette ligger det at kommunen så langt det er mulig, bør unngå å båndlegge registrerte mineralressurser gjennom arealbruk som bygger ned forekomster, eller legger andre begrensninger for framtidig utnytting av ressursene. Gjennom god planlegging kan kommunen skaffe seg en oversikt over hvor langt fram i tid eksisterende massetak og råstoffområder dekker behovet for byggeråstoff i fremtiden. I planstrategien for inneværende periode er det lagt opp til at kommuneplanens arealdel skal revideres. For å få til en god og bærekraftig forvaltning av mineralressursene anbefaler DMF derfor at kommunen legger opp til en kartlegging av ressurstilgangen og behovet for mineralressurser ved revidering av kommuneplanen. Kommunens kommentar: Innspillet tas til etterretning Sametinget Kommunen legger frem et godt gjennomarbeidet planstrategi som trekker frem utfordringer i Kåfjord-samfunnet samt påpeker tilsvarende planbehov. Kommuneplanens samfunnsdel er relativt nylig vedtatt og arealdelen skal ferdigstilles i Det legges allikevel opp til rullering av både samfunnsdelen og arealdelen i planperioden. Sametingets rolle i planlegging Sametinget har ansvar for å påse at samiske interesser blir vurdert ut ifra et helhetlig perspektiv ved planlegging etter LOV , Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Planog bygningsloven). Et viktig hensyn som skal ivaretas i planlegging etter loven er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv(jf. 3-1). Denne bestemmelsen utfyller lovens formålsparagraf, og er derfor også av betydning ved tolkning av lovens øvrige bestemmelser. Sametinget har ansvar for å veilede kommuner, Fylkeskommuner og andre i planleggingen etter Plan- og bygningsloven, når den berører saker av betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. For å kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver på en forutsigbar måte ovenfor å planmyndighetene, har Sametinget utarbeidet en planveileder 'Veileder for sikring av i naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan og bygningsloven(plandelen)". Planveileder konkretiserer hensyn som bør og må tas i I planleggingen for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv og er relevant i forbindelse med kommunal planlegging. Sametinget anmoder Kåfjord kommune om å ta hjelp i Sametingets planveideler også ved utarbeidelse av den kommunale planstrategien. Planveilederen kan lastes ned fra Sametingets nettsider sametinget.no. Vi ber at Sametingets planveileder også tilføyes under kapittel

221 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Overordnede føringer. Innspill til planstrategien Språket er en viktig kulturbærer og identitetsmarkør. Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha mulighet til å bruke sitt eget språk, og som urfolk har samer i tillegg rett til ytterligere beskyttelse av sitt språk. Sametinget har som mål at samisk språk styrkes og at det blir en naturlig del av den norske offentligheten og arbeider for at samisk skal være et levende språk også i fremtiden, gjennom at det satses på barn og unge. Sametinget mener det er positiv at kommunen ser behovet for konkrete målsetninger for å sikre fremtiden for samisk språk i kommunen. Det opplyses at en tospråklighetsplan er under utarbeidelse. I dette arbeidet bør kommunen også konkretisere hvilke strategier og tiltak som skal iverksettes for å oppnå målsettingene. Kommunen foreslår at det utarbeides en plan for folkehelsearbeidet. Sametinget minner om at i forskriftene til folkehelseloven der det er nedfelt følgende:" I kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes." Vi ber at kommunen har dette i mente ved oppstart av arbeidet med en folkehelseplan. Sametinget registrerer at under kapittel 5.6 Næring og sysselsetting er ikke reindriftsnæring nevnt under eksisterende næringer i kommunen. Reindrift er ikke tilstede i kommunen året rundt men er en del av lokalt nøringsliv sommerhalvåret. Vi ber at kommunen inkluderer utviklingstrekk, utfordringer og muligheter for reindriftsnæringen også i den kommunale planstrategien. Medvirkning I følge Plan- og bygningsloven 5-1 andre ledd, påligger det kommunen å "sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging". Også Sametingets planveileder, kapittel 4. i bokstav e) understreker at de som legger frem planer bør "iverksette aktive tiltak for å sikre reel medvirkning der siktemålet er å oppnå informert samtykke fra direkte berørte samiske interesser og lokalsamfunn, herunder samiske barn". Sametinget ser medvirkning fra samiske interesser som viktig og verdifullt i planarbeid, også i forbindelse med utarbeidelse av kommunal planstrategi. Samiske interesser og lokalsamfunn vil kunne være reinbeitedistrikt eller siida, reinbeitedistrikt, bygdelag, utmarkslag, laksefiskelag, sauebeitelag, forening og andre interesseorganisasjoner. Samiske kultursentre, museer og lignende i kommune eller region kan ha foretatt dokumentasjonsarbeid av tradisjonell kunnskap som vil kunne være relevant i denne sammenheng. Medvirkning og samarbeid fra slike institusjoner vil derfor kunne være nyttig. Kommunens kommentar: Sametingets innspill er tatt til etterretning Kystverket i Troms og Finnmark Kystverket vil i det følgende informere generelt om vår virksomhet. Avslutningsvis gis det informasjon om hva Kystverket mener er spesielt viktig for Deres kommune i denne prosessen. 1. Kystverkets virksomhet

222 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kystverket er en nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing. Sentrale mål er å bidra til effektiv sjøtrafikk, sikre trygg ferdsel og å hindre miljøskade som følge av akutt forurensing. Kystverket har det faglige ansvaret for sikkerhet og fremkommelighet i norske farvann og havner og forvalter havne- og farvannsloven med forskrifter, losloven med forskrifter mv. Kystverket legger til rette for de som bruker sjøen eller ferdes langs kysten. Dette gjøres ved utbygging, vedlikehold og drift av infrastruktur (fiskerihavner, farleder, navigasjonsinstallasjoner mv.) og tilbyr tjenester som los- og sjøtrafikktjenester. Kystverket deltar i nasjonal, regional og lokal samfunnsplanlegging som fagkyndig sektormyndighet. Nasjonal havnestrategi - Regjeringens strategi for effektive havner for å få mer gods på sjø I henhold til «Nasjonal havnestrategi» som ble presentert januar 2015 vil regjeringen at mer gods skal transporteres på sjø ettersom det vil føre til færre vogntog på veiene og dermed mindre slitasje, samt at det vil gi tryggere ferdsel for privatbilistene og at miljøskadelige utslipp reduseres. Havnestrategiens mål er forenkling av havnestruktur, utvikling av intermodale knutepunkt og styrking av havnene gjennom havnesamarbeid. Kystverket Troms og Finnmark går ut i fra at «forenkling av havnestrukturen» omhandler en opprydding i begrepsbruken, eventuelt sortering og klassifisering av havnene for å avdekke potensialet de enkelte havner har for utvikling og samarbeid. Selv om regjeringens havnestrategi er meget overordnet er den et viktig utgangspunkt for de strategier som legges av kommunene for å møte morgendagens utordringer ved utbygging av maritim infrastruktur. Havnestrategien bidrar for øvrig til en bevisstgjøring av havnenes betydning for samferdsel, sjørettet næring, fiskeri og havbruk. Viktige punkter er: Utvikling av havnesamarbeid (det er innført en tilskuddsordning fra 2015 som skal stimulere til dette). Prioritering etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet Vurdering av overføring av statlige anlegg (moloer og utdypinger) til kommunene Vurdering av endring i kriteriene for status som stamnetthavn. For kommunene gir regjeringens føringer oppfordring til regionalt havnesamarbeid. ved f.eks. kartlegging av konkret grunnlagsdata som anløpsdata, landingsvolum (fiskeri og havbruk), transportvolum, passasjertall mv. Regjeringen har opprettet en tilskuddsordning for å fremme havnesamarbeid. Regjeringen påpeker at det skal legges større vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved prioritering av statlige bidrag. Kystverket Troms og Finnmark erfarer at de modeller som i dag brukes, ikke er tilstrekkelige for å avdekke inntektssiden for den maritime delen av samferdsel og næringsliv. Modellene er under stadig utvikling, slik at medvirkning ved å påpeke gevinst og tap som ikke synliggjort absolutt er til stede. Kommunen kan bidra til utvikling av hensiktsmessige modeller ved å systematisere og synliggjøre verdier som kanskje tas for gitt av lokale aktører, og som er ukjente for forvaltningen. NTP-Godsanalyse Godsanalyser ble levert i august Konkusjoner i analysen er omtalt som spennende og på tvers av «konvensjonell visdom». Det gjelder oppdagelsen av at det er liten konkurranse mellom transportformene, og at det med det, i et samfunnsøkonomisk utgangspunkt er beskjeden gevinst å hente ved overføring av gods mellom transportformene. Og det gjelder ikke minst konkusjonen om

223 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune at desentralisert terminalstruktur med god arealtilgang gir størst volum på sjø (og bane) resulterer i reduserte transportkostnader for næringslivet. For å stimulere til økt godsmengde på sjø, konkluderes det blant annet med at det er nødvendig med tiltak for å redusere veksten på veg. For å unngå at godsmengde overføres fra sjø til veg, må dagens terminalstruktur beholdes, vedlikeholdes og utvikles. For å oppnå gevinsten en desentralisert havnestruktur gir, er det samtidig viktig at det omkring havneterminalene er tilstrekkelig med arealer for godshåndtering, men også arealer til industri som nyttiggjør seg av sjøtransport. Det er også kjent at det kan oppstå arealkonflikter ved etablering av terminaler, og at mange havner jobber godt med tilrettelegging for næring- og industri. Som kunnskapsgrunnlag for kommunale havneplaner/strategier, ser Kystverket for seg at en lokal godsanalyse også kan være av stor verdi. Noen øvrige ressurser til kunnskapsgrunnlag for planstrategi - Havne og farvannsloven - Kystinfo med kartfestet oversikt over stamnetthavner, fiskerihavner, ISPS terminaler, navigasjonsinstallasjoner, forvaltningsareal, hoved- og biled mv. - BarentsWatch - Maritim infrastrukturrapport Mulige farleder for store skip. Kystverket Kystverkets handlingsprogram og leveringsplan til ny NTP Handlingsprogrammet er Kystverkets gjennomføringsdel av NTP. Gjennomføring er avhengig av de årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Transportetatenes overleverte plangrunnlag til NTP den 29. februar Plangrunnlaget er fremstilt etter Samferdselsdepartementets mandater og retningslinjer. Prosjekter er prioritert ut fra samfunnsøkonomiske kriterier, lønnsomhet og ikke-prissatte konsekvenser. I tillegg prioriteres prosjekter av hensyn til sammenhengende standard, samfunnssikkerhet og beredskap. Prosjekter under 50 millioner er ikke prioritert av samferdselsetatene, men vil prioroteres i den videre prosessen innenfor de foreslåtte rammer. Post 60 Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Kommunene kan innen 1. mars hvert år søke Kystverket om tilskudd til fiskerirettede infrastrukturprosjekter i henhold til gjeldende retningslinjer. Eventuelt tilskudd tildeles over kommende års statsbudsjett og som tilsagn for neste budsjettår. Tilskudd kan gis med inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. Kystverket krever at kommunalt vedtak om finansiering foreligger før det inngås tilskudds avtale, men kommunalt vedtak er ikke nødvendig på søkertidspunktet. Det vil være positivt for søknaden at behovet er dokumentert i kommunens strategiske næringsplaner havneplaner eller lignende, og at tiltaket står i kommunens investerings- og økonomiplan. Tiltaket må være gjennomførbart, altså i tråd med areal- eller reguleringsplan. Søknader blir samlet og sendt til fiskeridirektorat og fylke for uttalelse. Kystverket foretar en nasjonal prioritering mellom søknadene før samferdselsdepartementet avgjør tilskudds fordelingen. 2. Innspill til planstrategien Generelle utviklingstrekk En hovedutfordring generelt er å knytte havn/kaianlegg, nærings- og industriarealer og veg sammen

224 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune på en funksjonell og hensiktsmessig måte. Flere av fiskerihavnene har behov for oppgradering og utbygging av infrastrukturen. Transportinfrastruktur oppleves ofte begrensende for næringsutvikling, særlig med blikk på eksportorientert næringsliv basert på naturressursene. Alle vekstnæringer er avhengige av velfungerende transport på veg, bane og sjø. Fiskerinæringen med flåte, industri og havbruk, reiseliv med cruise, ferger og båtruter, mineral- og bergverksnæring og petroleumsnæringen er alle avhengig av en tilpasset og velfungerende havneinfrastruktur og sjørettede næringsarealer. Gjennom Kystverkets forvaltning av fiskerihavnene ser vi at behovene endrer seg. Fiskefartøyene blir større og flere havner ønskes utdypet, det er krav om at flåten skal ligge ved kai og i flytebrygger og ikke på svai (på bunnkjetting). Mange havner har fortsatt en viktig funksjon for gods- og passasjertransport, selv om mye av dette i dag foregår på landeveien. Akvakulturnæringen har etablert seg i noen havner, med landbaser, fartøy og med slakterier. Fisketurisme benytter også den infrastrukturen som er tilgjengelig. Havneterminaler for å betjene mineral- og petroleumsnæringa krever en annen oppbygging enn overnevnte, da skipene som benytter disse krever særlig gode maritime forhold samt store bakkearealer. Maritim utvikling i Kåfjord kommune Forslag til prioriterte planer/strategier: Havnestrategi Viktig grunnlag for eventuelle havnkrav (post 30) og tilskuddssøknader (post 60). Bidrar til helhetlig planlegging og oversikt over behovene til næringsliv og befolkning. Tema som bør dekkes er fiskeflåten og fiskerinæringens behov, akvakulturnæringen, fritidsflåten og reiseliv. Kystsoneplan - Arealplan Transport og godsanalyse En kystkommune som Kåfjord preges av maritime næringer og fiskeri. Transport av varer og produkter ut av kommunen er avgjørende for lokalt nærings- og arbeidsliv. Samtidig bør en også se på potensialet for godstrafikk for å oppfylle målene om å få gods fra vei til sjø. En godsanalyse vil etter Kystvektets mening være et verdifullt bidrag til en samfunnsplan for Kåfjord kommune. Beredskapsplan for kystnært oljevern - Kåfjord kommune har kystfiskefartøy som kan være en viktig ressurs i kystnær oljevern- og generell beredskap mot akutt forurensing. Kystkultur I Kåfjord kommune har staten i sin tid ved havnevesen og fyrvesen mv. etablert en del infrastruktur opp gjennom historien. Første utbygginger fra havnevesenet var Djupvik molo og mudring i Djupvik havn ferdigstilt i 1974, samt en almenningskai i Fyrene er kjente landemerker i tillegg til at de fortsatt fyller en viktig funksjon for navigasjon. En plan for forvaltning av den kulturhistoriske verdien som representeres av overnevnte vil være viktig for ivaretagelse av identitet og historie. Kommunens kommentar: Innspillet er tatt til orientering og til dels etterretning

225 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Mattilsynet Mattilsynet har høyrings og innsigelsesrett etter plan og bygningsloven 11 når det gjeld forhold som gjeld drikkevatn. Vi forvalter Matloven, Forskrift om vannforsyning og drikkevann og deler av Forskrift om rammer for vannforvaltningen. Vi har vurdert planstrategien hovedsakeleg med tanke på sikker vannleveranse og trygt drikkevatn. Det er sterke føringar frå Helse og omsorgsdepartementet om å prioritera trygt drikkevatn og sikker vannleveranse til alle. Sjå «Nasjonale mål for vann og helse.» Trygt og sikkert drikkevatn er ein av dei viktigaste tekniske strukturane i samfunnet. Det er grunnleggjande for trivsel og helse og det er ein av grunnpilarane for næringsutvikling. Mattilsynet støtter at det er behov for oppdatering av Hovedplan for vann og avløp, pkt Det er bra å få kart og info retta og oppdatert. Behovet for utskiftning av ledningsnettet er også med i strategiplanen. Dette er eit stort og omfattande arbeid som også må synleggjerast i kommunen sin handlingsplan og økonomiplan. Under pkt Samfunnssikkerhet og beredskap er behovet for å rullera beredskapsplan og helhetlig ROS med. Det er viktig at vannverka er med i desse prosessane. Pkt 5.10 Klima. Dei endringane som er skisserte, kan få stor betydning for vannverka og drikkevannskvaliteten. Vannbehandlinga i Kåfjord Kommune er bassert på UV-desinfeksjon. Når fargetalet aukar eller UVtransmisjonen går ned, vil kapasiteten til UV-anlegga også gå kraftig ned og i verste fall blir ikkje vatnet desinfisert. Kommunens kommentar: Innspillet er tatt til orientering 11.5 Fiskedirektoratet Fiskeridirektoratet er forvaltningsmyndighet for fiskeri og akvakultur. Vi har et særskilt ansvar for marine ressurser og marint miljø. Sjømatnæringene I kåfjord er det registrert 23 personer i fiskarmanntallet, 14 med fiske som hovedyrke og 9 med fiske som biyrke (tall fra utgangen av 2016). Det er registrert 17 fartøy i Fiskedirektoratets merkeregister. Alle fartøy er under 11 meter. Mottaksanleggene er viktig for fiskeriinteressene i kommunen og nabokommunene i Lyngen- og Storfjord. Akvakulturnæringen er også tilstede i kommunen, med en lokalitet for akvakultur, samt ett settefiskanlegg. Kystsoneplan I Kåfjord kommune er kystsoneplanen revidert gjennom en interkommunal planprosess i samarbeid med de andre kommunene rundt Lyngenfjorden

226 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Vi syntes det er positivt at det planlegges å integrere kystsoneplanen i kommuneplanens arealdel ved førstkommende rullering, slik at det blir én plan for både sjø og land. En samling av alle kommunens arealer vil gjøre det lettere å se sjø og land i sammenheng. En interkommunal kystsoneplan er en kommunal plan som kommunen selv vedtar. Det er ikke en regional plan. Dette må endres i omtalen av kystsoneplanen. Det er positivt at kommunen ser revidering av sin kystsoneplan i sammenheng med sine naboer. Interkommunalt plansamarbeid Troms fylkeskommune har stort fokus på revidering av kystsoneplaner i kommunene i Troms gjennom interkommunalt samarbeid. I følge regional planstrategi vil de også ha stort fokus på dette i de kommende årene. Om kommunen ser for seg videre interkommunalt samarbeid i planarbeidet bør kommenteres. Interkommunale planer og planprosesser vil være positivt med hensyn til ressursbruk i kommunen og tilgang til kompetanse. Interkommunale kystsoneplaner vil også gi en mer helhetlig plan for bruk og vern i et regionalt perspektiv. Dette vil blant annet være positivt for sjømatnæringene. Interkommunale planer vil bedre kunne hensynta framtidig arealbehov og utvikling for de forskjellige interessene, og være bedre tilpasset andre rammebetingelser for næringene. Totalt sett vil dette kunne dempe konfliktpotensialet mellom de forskjellige interessene i kystsonen. Arealbruk i kystsonen Det er økende konfliktpotensial mellom havbruksnæringen og fiskerinæringen, noe som også ble belyst gjennom arbeidet med kystsoneplanen. Det synes også å være et økende konfliktpotensial mellom sjømatsnæringen på den ene siden og andre interesser på den andre. Mellom andre interesser i kystsonen er det også et konfliktpotensial. I forslag til planstrategi er det lite fokus på sjømatnæringen. En klargjøring av kommunens strategiske valg knyttet til utvikling og arealbruk av kystsonen vil være avklarende og konfliktdempende. Viktige spørsmål vil kunne være opprettholdelse, utvikling og sameksistens for sjømatnæringene i kommunen. Vi anbefaler kommunen å drøfte fiskeri- og havbruksnæringens interesser i kommunen nærmere og si mer om planbehovene for sjøarealene framover. Kåfjord kommune omfattes av det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger for næringsutvikling. Vi tilrår også at de samiske fiskeriinteressene drøftes i planstrategien. Med samiske fiskeriinteresser mener vi tradisjonell samisk fiskeri- og fangstaktivitet etter viltlevende marine ressurser i henhold til lov om viltlevande marine ressurser (havneressurslova). Kommunens kommentar: Fiskeridirektoratets innspill er tatt til orientering. Kåfjord kommune vil ta for seg fiskeri- og havbruksnæringens interesser via revisjon av kystsoneplan og ny strategisk plan for næring

227 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Fylkesmannen i Troms Vi synes det er positivt at Kåfjord kommune nå har utarbeidet forslag til kommunal planstrategi. Dokumentet framstår som ryddig og godt gjennomarbeidet, og vil være et godt strategisk styringsverktøy for den videre planleggingen i kommunen de neste fire årene. Fylkesmannen har noen faglige innspill som følger under. Avdeling for plan, reindrift og samfunnssikkerhet har koordinert Fylkesmannens innspill. 1. Overordnede innspill 1.1 Føringer/or planarbeidet Under kapittel 3.2 Regionale føringer er de regionale planene/strategiene som foreligger listet opp. Fylkesmannen minner om at det arbeides med regional plan for reindrift i Troms og at denne skal legges til grunn for den kommunale planleggingen når den foreligger. Vi viser også til Rikspolitiske retningslinjer for ulike plantemaer som også skal legges til grunn for kommunens planlegging. 1.2 Arealstrategi Fylkesmannen vil anbefale Kåfjord kommune og allerede i arbeidet med kommunal planstrategi ta inn ett kapittel om arealstrategi. Arealstrategien må også inngå som en del av kommuneplanens samfunnsdel og være førende for arbeidet med kommuneplanens arealdel og avveininger som gjøres i planarbeidet. Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som del av strategien og danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel. Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklings retninger i kommunen og områder for særlig utvikling og vern for å ivareta de arealhensynene som framgår av 3-1 i plan- og bygningsloven, jfr. plan- og bygningsloven Kommunens arealstrategi er en langsiktig og overordnet plan, som fastlegger prinsippene for kommunens arealforvaltning. Arealstrategien kan typisk bestå av en kort opplisting av prinsipper veiledet av en kartskisse. Gjennomføringen av arealstrategien skjer på alle plannivåer, ved utforming av kommuneplanens arealdel, ved reguleringsplaner og i byggesaksbehandlingen. 1.3 Innspill til kapittel 7.2 Overordnede kommunale planer Kåfjord kommune legger opp til en rullering av kommuneplanens arealdel i 2018/2019. Fylkesmannen ber i denne sammenheng om at kommunen benytter gitte innspill fra oss til forutgående prosess med kommuneplanens arealdel i kommende revidering. 2. Innspill på fagområder 2.1 Økonomi og demografi Utvikling i folketall og befolkningssammensetning og de langsiktige trendene her er grunnleggende faktorer som kommunen må ta hensyn til ved dimensjonering av tjenestetilbudet og prioritering av midler mellom de ulike sektorene. Fylkesmannen ser det som viktig at kommunen i sin planstrategi og i alt planarbeid tar utgangspunkt i den demografiske utviklingen og hvordan den økonomiske handlefriheten er for kommunen i dag og utsiktene i årene fremover. Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen i pkt. 5.1 Befolkningsutvikling har en analyse av befolkningsutvikling, alderssammensetning, kjønnsbalanse og bosettingsmønster. Fylkesmannen ser imidlertid at kommunen i sin analyse benytter SSBs framskrivingsalternativ basert på lav nasjonal vekst (LLML). Fylkesmannen benytter i sine analyser mellomalternativet (MMMM) og viser til at mellomalternativet er SSBs hovedalternativ og bygger på de forutsetningene SSB mener er mest rimelige. Fylkesmannen ber kommunen vurdere å benytte dette alternativet

228 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune (Befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. Hvert alternativ beskrives ved fire bokstaver i følgende rekkefølge: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. M middels, L =lav og H =høy). Kåfjord kommune har etter Fylkesmannens syn en utfordrende økonomisk situasjon. Etter relativt tilfredsstillende netto driftsresultater i 2014 og 2015 på henholdsvis 1,7 % og 3,9 % av brutto driftsinntekter, pådro kommunen seg et regnskapsmessig underskudd på kr. 4,5 mill. kr. i Underskuddet må dekkes inn over de to kommende årene for å unngå innmelding i ROBEK. Kommunen har heller ikke hatt fondsmidler av betydning de senere årene og nivået pr er 0,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er under gjennomsnittet i Troms i 2016 på 2,9 % og for landet (u/oslo) på 8,3 %. Kommunes netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter har økt med ca. 10 prosentpoeng fra 2014, og er pr på 70,9 %. Dette er under landsgjennomsnittet på 83,1 %, men gjeldsnivået er planlagt økt sterkt i 2017 og videre framover i økonomiplanperioden. Økte kapitalutgifter kombinert med svært begrensede fondsmidler gjør at kommuneøkonomien blir satt under press framover. Kommunen blir svært sårbar for uforutsette utgifter, renteøkninger eller uventet svikt i inntektene. Etter Fylkesmannens syn bør kommunen i årene framover ha fokus på å styrke driftsbalansen og å opparbeide økonomiske buffere i form av disposisjonsfond. Kommunen bør videre holder gjeldsnivået på et forsvarlig nivå, også når en tar hensyn til eventuelle renteøkninger. Det er viktig at Kåfjord synliggjør kommunens økonomiske handlingsrom framover, og har dette som utgangspunkt for sin planstrategi. Vi viser til sist til «Fylkesmannens tilrådning om kommunestruktur i Troms» hvor det fremkommer nærmere analyser både mht. kommunens demografiske og økonomiske utvikling. Merknad: Punkt 3.4 Kommunereform. Her bør en kunne vise til Prop. 96 S ( ) Endringer i kommunestrukturen, vedtatt i Stortinget 8. juni Reindrift Reindriften er en arealavhengig næring og berøres således av de fleste arealinngrep i kommunen. Dette kan være skogsveier, hyttebygging, boligbygging, turisme, industriområder mv. Reindrifta berøres på alle nivåer i planleggingen: dispensasjoner, reguleringsplaner, arealplaner, samfunnsplaner, næringsplaner osv. I Temaveiler: Reindrift og planlegging etter Plan- og bygningsloven står det innledningsvis følgende: «Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal inngå som en del av den kommunale planstrategien og danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealdel. Den langsiktige arealstrategien skal vise sammenhengen mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk, og angi langsiktige utviklingsretninger i kommunen og områder for særlig utvikling og vern for å vareta de arealhensynene som fremgår av herunder sikre naturgrunnlaget for reindriften, samt bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler knyttet til reindriften innenfor lovens virkeområde.» I Kåfjord er hele kommunens arealer innenfor det samiske reinbeiteområde, reindriftsinteresser skal vurderes i ethvert inngrep. Det er viktig i det fremtidige arbeidet å inkludere reindriftshensynet og ha kontakt med reindriftsnæringen i alle planer og enkeltsaker hvor denne kan berøres. Det gjøres også

229 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune oppmerksom på at de berørte reinbeitedistrikter er selvstendige høringsinstanser og skal ha de saker som berører reindriften på høring. Reindrift er en næring på lik linje med andre næringer i kommunen, og vil ha ett potensiale for utvikling som en selvstendig næring eller i samarbeid med andre næringer. Det er derfor viktig at reindrift innlemmes som tema i strategisk næringsplan som skal revideres i 2017/2018. Reindrift kunne/burde vært nevnt under flere av punktene, f.eks. 5.6 Næring og sysselsetting, 5.9 Langsiktig arealbruk 5.10 Klimaendringer. 2.3 Landbruk Vi merker oss at landbruk er godt ivaretatt i planstrategien. Vi vil likevel peke på to tema som kommunen bør vurdere å gå videre med: Driveplikt og leiekontrakter Troms er et av fylkene i landet med høyest andel leiejord. Oppfølging av driveplikten og tilgang på gode leieavtaler er ei utfordring i de fleste kommunene i Troms. Kommunen kan bidra til tilgang på jord i pressede områder og forutsigbarhet for gårdbruker gjennom bedre oppfølging av driveplikten og leiejordsavtaler. Det er eksempler i fylket på kommuner som har tatt tak i dette og med dialog og oppfølging av eiendommer for salg og utleie og bistand med leieavtaler, har bidratt til mer jord i drift og bedre forutsigbarhet for gårdbrukerne. Beitearealplan - kan bidra til redusert konfliktnivå i utmark Som ellers i Troms utgjør grovforbasert husdyrproduksjon hovedtyngden av landbruket i Kåfjord. Vi opplever stadig at gårdbrukere blir presset på bruken av utmarksbeite fra hytteeiere, turister, turgåere og andre. Avklaring i forhold til reindrifta er også viktig i denne sammenhengen. Om det oppleves at konflikter i utmarka er til skade for utvikling av landbruket i Kåfjord, kan det være nyttig å få utarbeidet en beitearealplan for kommunen. Fonnålet med en slik plan er å dokumentere beiteressursene i kommunen, beitebruken slik den drives, bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for og skape grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet omkring. Det er mulig å søke Fylkesmannen om midler til utarbeidelse av denne typen planer. Av planoversikten i kommunal planstrategi skal kommunen revidere strategisk næringsplan med handlingsdel i 2017/2018. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å innlemme landbruket i denne planen, da det er en næring på lik linje med andre næringer i kommunen. Vi oppfordrer også til åla en beitearealplan inngå i strategisk næringsplan slik at man får en plan som samlet sett omtaler landbruket i kommunen. 2.3 Barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen og formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven stiller krav om at kommunen skal ta hensyn til barn og unge i planleggingen. Arbeidet med kommunens planstrategi er et godt tidspunkt for å vurdere om det i kommunen er spesielle problemstillinger/utfordringer knyttet til barn og unge som det er viktig å belyse. I FNs barnekonvensjon står det at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn og at barnet har rett til å si sin mening i alle saker som angår barnet. Slike meninger skal også vektlegges i plansaker. For at FNs barnekonvensjon skal etterleves, må kommunen legge til rette for at barn og unge får delta og bli hørt i planprosesser, da også i arbeidet med den kommunale planstrategien. Som et minimum må kommunen i planstrategiarbeidet legge vekt på:

230 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utfordringer knyttet til det å vurdere kapasiteten og fremtidig dimensjonering av barnehage- og skoletilbudet i tråd med befolkningsutviklingen - Utfordringer knyttet til det å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse til å ivareta kompetansekravene og lovpålagte oppgaver i oppvekstsektoren (barnehage, skole, barnevern) - Sette fokus på tverretatlige utfordringer/innsats for å forebygge og håndtere uønskede hendelser som f.eks. vold, mobbing og overgrep. Sjumilssteget Fylkesmannen i Troms har vakt stor regional, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet med det arbeidet som er gjort i Sjumilssteget. Hovedmålet med Sjumilssteget er å iverksette FNs barnekonvensjon og styrke kommunenes arbeid med barn og unges helse, trivsel og oppvekstsvilkår. Kåfjord kommune har lagt ned et betydelig arbeid i denne satsingen og dere bør vurdere å integrere det som et gjennomgående perspektiv i kommunal planstrategi. Tema- og sektorplaner Kåfjord kommune har vedtatt strategisk oppvekstplan/kåfjordsekken som en del av kommuneplanens samfunnsdel. Dette innebærer at også denne planen følger kommuneplansystemet. Det er positivt og viktig for barn og unge at kommunen gjennom planen tar utgangspunkt i konkrete rettigheter barna er gitt gjennom FNs barnekonvensjon. Kommunen har i planstrategien under punkt 5.4 om barn og unge, beskrevet utfordringer på dette området. Det går videre fram av planstrategien at det vil bli utarbeidet ny plan for tospråklighet i løpet av 2017 og at overordnet strategisk kompetanseplan skal utarbeides i Strategisk oppvekstplan skal revideres i løpet av Kompetanse Fylkesmannen ser det som positivt at kommunen legger vekt på barn og unge i planarbeidet. Det er viktig at Kåfjord kommune som samisk språkforvaltningskommune har fokus på at dere har tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi barn i barnehage og skole den opplæringen i samisk språk som de har rett til. Videre er det viktig å rekruttere og opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse til å ivareta kompetansekravene og lovpålagte oppgaver i oppvekstsektoren (barnehage, skole, barnevern) Samfunnssikkerhet Kåfjord kommune beskriver hovedutfordringene innenfor samfunnssikkerhet og beredskap på en tydelig måte og knytter også disse til klimaendringene. Funnene fra kommunens helhetlig ROSanalyse legges til grunn og det konkluderes med det viktigste planbehovet framover. I tillegg vises det til når beredskapsplanene og ROS-analysen skal rulleres. Dette mener Fylkesmannen er veldig positivt, siden det viser til en klar prioritering av samfunnssikkerhet i Kåfjord kommune. Vi minner imidlertid om at overordnet beredskapsplan minimum skal revideres en gang per år, jfr. Sivilbeskyttelsesloven 15, tredje ledd. Dette bør synliggjøres i planoversikten i planstrategien. Kåfjord kommune bør også forankre arbeidet med beredskapsplanen for Gåmanjunni i planstrategien, som en prioritert plan i årene framover. For øvrig bemerkes det at helhetlig ROS-analyse kan behandles som en kommunedelplan for samfunnssikkerhet, der oppfølgingsplanen utgjør handlingsdelen til denne delplanen. Dette vil legge den inn i et spor som naturlig oppfyller kravene til 4-års rullering etter sivilbeskyttelsesloven 14 (3). 2.5 Klima Klimaendringer omtales i et eget kapittel Dette er positivt. Det vises også til at klimahensyn skal implementeres i alle typer planer og saksbehandling. Vi oppfordrer kommunen til å ha klima og klimaendringer som et gjennomgående tema i planstrategien og i den videre planleggingen

231 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Klimaendringer vil berøre mange hensyn i den kommunale planleggingen, ikke bare samfunnssikkerhet, men også miljø, landbruk, reindrift etc. 2.5 Miljø Forslag til kommunal planstrategi omtaler i begrenset grad miljøutfordringer i kommunen. Vi oppfordrer derfor kommunen til å ta inn ett eget kapittel i planstrategien som omtaler temaet i sitt hele. Beskrivelsen av miljøutfordringene skal vise hva som er status og hva som er utviklingen de siste fire år, og drøfte kommunens miljøutfordringer i dette perspektivet. Beskrivelsen skal gi en omtale av utslipp av klimagasser, støy og lokal luftforurensning, avfall og energiforbruk, biologisk mangfold og kultur og kulturminner. Den enkelte kommune kan tilpasse beskrivelsen ut fra lokale forhold. I arbeidet med planstrategien kan kommunen bygge på kommunenes miljøstatus og indikatorer som rapporteres gjennom KOSTRA, samt sektorenes kunnskap om helse og miljøforhold, jf. 1-4 i kommunehelsetjenesteloven, jfr i plan- og bygningsloven Universell utforming og likestilling Fylkesmannen minner om at Regjeringen har en visjon om at Norge skal være universelt utformet innen Universell utforming skal ivaretas i planleggingen og være et førende prinsipp for hvordan våre fysiske omgivelser og tjenester blir utformet. Det er et viktig grep for å kvalitetssikre alle likeverdige muligheter til utvikling og deltakelse i kommunen som organisasjon og tjenesteleverandør for innbyggerne og besøkende. Fylkesmannen savner at planstrategien tar for seg temaet universell utforming i Kåfjord kommune. Vi anbefaler dere å føre opp et punkt i kommunal planstrategi om universell utforming som gjennomgående perspektiver for kommunens virke. Ved å forankre universell utforming i planstrategien vil dette styrke kommunens evne til åta et helhetlig grep og ansvar for samfunnsutviklingen i Kåfjord, i samarbeid med andre kommuner, regional stat og andre aktører i fylket. Dette kan for eksempel lyde som: «Universell utforming fremheves som en del av rammeforutsetningen/verdikriteriet i alle planer og tiltak i Kåfjord kommune. Universell utforming skal være et overordnet prinsipp i all planlegging, tilrettelegging og tjenesteleveranse. Sektoransvarsprinsippet ligger til grunn ved at ansvaret for å følge opp tiltak ligger innenfor de enkeltes faglige ansvarsområde. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og styresmakter». Vi vil også gjøre dere oppmerksomme på at Regjeringen har utarbeidet en ny veileder om universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven. Veilederen er samordnet med framdriften for ny byggteknisk forskrift - TEK 17 - og iverksettes 1. juli Helse Planlegging av gode helse- og omsorgstjenester er viktig for im1byggerne i Kåfjord kommune. Denne sektoren vil også i framtiden kreve en stor andel av kommunens ressurser. Kommunens utfordringer innen helse- og omsorgssektoren er kort omtalt i planstrategien. Vi viser til Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Troms (september 2016), hvor utfordringene er mer utførlig omtalt. Kommunen bør vurdere å gi denne sektoren bredere omtale i planstrategien. Det er positivt at kommunen vil lage en strategisk plan for helse og omsorg i En slik plan bør omfatte alle helse- og omsorgstjenester som kommunen yter. Vi ber kommunen vurdere om handlingsplan for rus/psykiatri kan innarbeides i helse- og omsorgsplanen. Vi minner også om at det er lovpålagt via helseberedskapsloven 2-2 å ha en plan for helsemessig og sosial beredskap, hvor smittevernplanen kan inngå som en del. Planen for helsemessig og sosial beredskap bør også inkluderes i den strategiske planen for helse og omsorg. Det vil legge grunnlag for en helhetlig og god styring politisk og administrativt i denne sektoren. Boligsosiale utfordringer bør også håndteres på en planmessig måte i kommunen

232 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kommunen har laget en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, slik folkehelseloven krever. Av oversikten går det klart fram hvilke faktorer knyttet til befolkningens helse som bør prioriteres i videre arbeid innen dette feltet. Folkehelseloven 6 sier at kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal inneholde overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. Utgangspunktet for dette skal være kommunens oversikt over helsetilstanden. Dette må kommunen ivareta i det videre arbeidet med samfunnsdelen og arealdelen. Dersom kommunen utover dette ser seg tjent med å ha en folkehelseplan, f.eks. for å formulere mer detaljerte mål, konkretisere tiltak har Fylkesmannen ingen innvendinger mot det. Vi ber om at planer som utarbeides innen helse- og omsorgssektoren og på folkehelseområdet følger prosesskravene til kommunedelplan i plan- og bygningsloven, og at de sendes på høring til oss. Da kan vi kan gi ytterligere råd og veiledning. Kommunen kan også gjerne ta kontakt med oss underveis i planarbeidene. Kommunens kommentar: Fylkesmannens innspill tas til orientering og til dels til etterretning. Kommunen har bevisst utelatt å ta inn arealstrategi som et eget kapittel. Kommentaren vil likevel vurderes på nytt til neste planstrategi, men for år vil kommunen holde på de fokusområdene vi allerede har satt oss og føler er realistiske. Kommunen har valgt å benytte seg av framskrivingsalternativet basert på lav nasjonal vekst, og vil beholde dette alternativet. Årsaken er at vi har en tydelig trend som viser at det er retningen vi er på vei mot og derfor er dette alternativet i dag er mer realistisk for oss. Miljø og universell utforming vil bli grundig gjennomgått i revisjon av kommunens samfunnsdel, og vil vurderes tatt med i neste planstrategi Troms fylkeskommune Planavdelingen hos Stabssjefen koordinerer innspillet fra de ulike fagetatene i Troms fylkeskommune. Generelt Troms fylkeskommune synes det er positivt at Kåfjord kommune nå har forslag til kommunal planstrategi ute på høring og til offentlig ettersyn. Som kommunen selv bemerker er fristen for å utarbeide kommunal planstrategi senest et år etter konstituering i en ny valgperiode. Likevel er det viktig at Kåfjord kommune nå har utarbeidet forslag, da planstrategien er et verktøy for å avklare planutfordringer i kommunen og prioritere planoppgaver innenfor fireårsperioden. Forslag til kommunal planstrategi er et godt og oversiktlig dokument som gir god oversikt over kommunens status, utfordringer og planbehov. Det er likevel behov for noen justeringer i dokumentet. Planstrategiens gyldighet må justeres fra 2016 til 2017/2018 da planstrategien skal sluttbehandles i kommunestyret i desember Nummerering av tabellene i planstrategien bør gjennomgås, på side 14 vises det til tabell 4. Denne finnes ikke i utkastet. Derimot finnes det to tabeller med nr. 3. Tabellene bør listes opp kronologisk i dokumentet. I tillegg må overskriftsnummereringen gjennomgås, da det er to kap. 7, samt delkapitler 6.3 og 6.4 imellom. Føringer

233 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Nasjonale føringer Kåfjord kommune viser til nasjonale forventninger som overordnede nasjonale føringer. Troms fylkeskommune vil presisere at regjeringen plikter å utarbeide nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging hvert fjerde år, og at de nasjonale forventingene som Kåfjord viser til kom ut i Regionale føringer Troms fylkeskommune vil berømme Kåfjord kommune for god oversikt over det regionale planverket. Fylkeskommunen vil likevel vise til at kommunen må være oppmerksom på planretningslinjer i det regionale planverket som har særlig betydning for kommunal planlegging. Når det gjelder Fylkesplan for Troms viser fylkeskommunen spesielt til kap. 5 om arealpolitikk og forvaltning med arealpolitiske retningslinjene. I Regional plan for landbruk i Troms viser fylkeskommunen spesielt til kap om jordvern. Kapitlet inneholder planretningslinje som sier følgende: «Landbrukets kjerneområder skal innarbeides i kommunenes samfunns- og arealplan. Kjerneområdene innarbeides i kommunenes arealdel som hensynssone landbruk når det skal utarbeides ny arealdel til kommuneplan». Fylkeskommunen ber Skånland om å være oppmerksomme på retningslinjene. Manglende oppfølging av disse planene i kommuneplanens arealdel kan medføre innsigelser. Regional bibliotekplan som ble vedtatt i fylkestinget i mars kan tilføyes i listen over regionale føringer. Kåfjord kommune har en særskilt stor utfordring i stadig synkende folketall, men også spesielt i forhold til at en stadig minkende andel av befolkningen er i arbeidsfør alder. Dette er ikke Kåfjord kommune alene om, men spesielt for kommunen er nok likevel det at befolkningen fordeler seg over tre jevnstore senter som den gjør her. Kommunen blir kanskje spesielt utsatt da den mest negative utviklingen i henhold til dette ligger i det sentra som geografisk sett ligger mest sentralt plassert i kommunen. Det er derfor viktig at en jobber for at denne trenden snur så fort som mulig. Som grunnsteinen for øvrig samfunnsutvikling, vil det å legge til rette for arbeidsplasser med konkurransedyktige vilkår være viktig i så måte. Fylkeskommunen vil påpeke at de næringsspesifikke sektorstrategiene jf. Regional planstrategi , eksempelvis Strategi for økt verdiskaping i maritim næring, Arktisk innovasjon, Fou-strategi for Troms, Strategi for reiselivet i Troms og etter hvert også de kommende Strategi for næringsutvikling (SNU) og Strategi for forsvarsindustri i Troms, alle på tross av status som strategier uten formelle krav etter plan- og bygningsloven, kan være nyttige også for Kåfjord kommune i forhold til nærings- og samfunnsutviklingen i kommunen. Fylkeskommunen vil med bakgrunn i dette spille de ferdig vedtatte næringsspesifikke sektorstrategiene nevnt i Regional planstrategi inn til listen i pkt Regionale føringer. Dokumentene vil forhåpentligvis kunne bidra til positiv utvikling innenfor flere av Kåfjord kommunes uttalte utfordringer. Kommunens utviklingstrekk og utfordringer Folkehelse Som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi skal en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer foreligge, og en drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. folkehelseloven. Kåfjord kommune viser til utdrag fra folkehelseprofilen men det vises ikke til at kommunen allerede har utarbeidet et oversiktsdokument som vedlegg til kommunedelplan for folkehelse. Det er bra at folkehelse inngår som tema i alle sektorer og planarbeid, men i utkastet til planstrategien nevnes planbehovet for folkehelse både som en plan for folkehelsearbeid, og som en

234 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune overordnet kommunedelplan for folkehelsearbeid under sektor helse og omsorg. Dette stemmer ikke overens med oversikten over plantyper (s.23) hvor kommunedelplan for folkehelse ligger under overordnet kommunale planer og ikke under andre sektor- og delplaner. Det vises for øvrig til uttalelse fra Troms fylkeskommune til Planprogram m/vedlegg for kommunedelplan for folkehelse Næring og sysselsetting Med bakgrunn i eksempelvis Arktisk innovasjon, FoU-strategi for Troms og teorien om smart spesialisering som tas opp der, er det viktig at Kåfjord kommune satser på det som er særegent for Kåfjord kommune og utvikler de fortrinnene en har for å oppnå de beste forutsetningene for å kunne å lykkes i utviklingsarbeidet. Kåfjord definerer seg selv som en jordbrukskommune, og jordbruket bør derfor kunne stå sentralt i den videre utviklingen av kommunen. Flere andre kommuner, med Kvæfjord kommune som kanskje det mest nærliggende eksemplet, kan hevdes har lykkes i en styrt nærings- og samfunnsutvikling basert på landbruk, og lærdom kan derfor hentes derfra. I forslag til planstrategi nevnes det også at kommunen ønsker å satse på reiseliv og turisme, der det er identifisert et stort potensiale og der tilstrømmingen til kommunen øker år for år. I denne anledning tilrår Troms fylkeskommune kommunen i sin tilrettelegging for økt turisme i kommunen, til spesifikt å satse på å i så stor grad som mulig å kanalisere aktivitetene. Dette kan gjøres gjennom å ha en gjennomtenkt plan for hvor en ønsker at turistene skal oppholde og bevege seg så lenge de er i kommunen, og så prioritere ressurser på de tiltakene som bidrar til å bygge opp under dette. Dette har sin bakgrunn at en i Troms, og Nord-Norge generelt stadig ser eksempler på at turister bidrar til sterk slitasje i naturen reiselivets konkurransefortrinn. Dette kan på sikt føre til at fylket mister sine konkurransefortrinn, men også bidra til skadelige konflikter mellom næringen og befolkningen, og styrt trafikk og utvikling er derfor å foretrekke. I denne anledning henvises det også til tidligere nevnte Strategi for reiselivet i Troms hvis er inne i sitt siste virkeår og som fylkeskommunen derfor vil igangsette en revisjonsprosess av i nær fremtid. Troms fylkeskommune tilrår også at Kåfjord kommune tar høyde for utvikling av de næringer en på det nåværende tidspunkt ikke fullt ut har oversikt over. Teknologiutviklingen skjer raskere nå enn tidligere, blant annet drevet frem i de globale markedene, og det kan således være en vanskelig øvelse, men like fullt viktig for å kunne legge til rette for utvikling av eksisterende, men også nye næringer i kommunen. Tilrettelegging for samarbeid på tvers av næringer kan skape nye muligheter for næringsutvikling, og fylkeskommunen tilrår kommunen å jobbe for at det fokuseres på dette. Basert på Kåfjord kommunes planstrategi, vil et tilrettelagt samarbeid mellom landbruksnæringen og reiselivsnæringen i kommunen være nærliggende å vurdere. Fylkesmannen i Troms har tidligere gjennomført prosjektet Grønt reiseliv et prosjekt nettopp med fokus på gårdsturisme, og dette prosjektet kan muligens fungere som informasjonskanal og som inspirasjon og evt. som grunnlag for nettverksbygging. De seneste årene har det også vært en enorm og tiltakende utvikling innenfor digitalisering, og også kreativ næring er i sterk vekst i Norge og i Troms. Dette er to områder der Kåfjord med et velutbygget bredbånd og en aktiv frivillighetskultur, og som innehaver av viktige kulturinstitusjoner som Riddu Riddu Festivala og Senter for nordlige folk har gode forutsetninger for å utvikle videre. Digitalisering er og vil være viktig for å opprettholde konkurransekraft, samtidig som arbeidsplasser tilknyttet digitalisering og kreativ næring ofte kan klassifiseres som stedsuavhengige, og kan derfor like godt være plassert utenfor som i byer. Også det grønne skiftet kan føre med seg nye muligheter for arbeidsplasser og verdiskaping, og tidlig satsing kan bidra til å sikre konkurransefortrinn. Dette er allerede et etablert tema innenfor reiselivet i Troms en næring som har direkte økonomisk interesse av omstilling, men er selvfølgelig viktig for alle næringene som berøres av naturen; fiskeri, akvakultur og landbruk inkludert

235 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Samarbeid er erfaringsvis kanskje den viktigste årsaken til nye arbeidsplasser og økt verdiskaping, og samarbeid gjennom nettverk- og klyngeordninger er også et satsingsområde som gjenspeiles i virkemiddelapparatet. Samarbeid blir, til dels også som følge av mindre regionale økonomiske midler til utviklingstiltak, stadig viktigere for å oppnå den utviklingen en søker. Fylkeskommunen anbefaler derfor at Kåfjord kommune også i det videre nærings- og samfunnsutviklingsarbeidet i tillegg til å legge til rette for samarbeid på tvers av næringer, også legger til rette for samarbeid på tvers av geografiske skillelinjer. Eksempelvis, som Kåfjord kommune sikkert kjenner til, så jobber Storfjord kommune aktivt i forhold til den internasjonale dimensjonen kommunen gjennom sin geografiske plassering kan dra fordel av, eksempelvis innenfor områder som kommunikasjon og transport. Dette arbeidet kan potensielt også danne grunnlag for verdiskaping også i Kåfjord kommune, som i fylket for øvrig. Næring og sysselsetting og folkehelse Knyttet til reiseliv basert på de naturgitte forutsetningene har kommunen gjennom flere år prioritert tilrettelegging av turruter ved merking og skilting. Denne tilretteleggingen er ikke bare til nytte i reiselivssammenheng, men også for lokalbefolkningen i et folkehelseperspektiv. Tilrettelegging for lokalbefolkningen og tilreisende bør derfor sees i sammenheng. Turruter (turstier og turveier) er de viktigste anleggene for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Sju av 10 nordmenn sier at de går turer i skog og mark for å holde seg i fysisk aktivitet. Friluftsliv er den foretrukne aktivitetsformen for de som er lite aktive. For den daglige fysiske aktiviteten er det sentralt at tilrettelagte områder er i nærheten av der folk bor, og for mange tilreisende kan slike området være en kjærkommen stopp på reisen. Informasjon om turmulighetene på knutepunkter (fergekaia, busstopp, butikk og lignende) er viktig både for lokale og tilreisende. Når det planlegges for økt besøksturisme og nye brukere er det viktig med god informasjon, god merking av turrutene både i starten og underveis, parkeringsplasser, toaletter og avfallshåndtering. Økt bruk gjennom både turisme og lokal bruk gir igjen økt slitasje på anleggene, og økt behov for ressurser til drift og vedlikehold. Mange steder i Norge er det i de senere år store utfordringer knyttet til den økte turisttilstrømmingen. God planlegging for økt bruk av naturressursene er viktig for et holdbart og godt resultat. Idrett, friluftsliv og kultur Det er positivt at revisjon av Plan for idrett, kultur og friluftsliv er tatt med i planstrategien. I arbeidet med kommunens plan for idrett, kultur og friluftsliv anbefales det å se til de regionale planene for områdene. Det er viktig at planen oppfyller kravene som Kulturdepartementet stiller til kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet, inkl. friluftsliv (jf Veileder V-0798). Dette i forhold til muligheten for å kunne søke om spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kåfjord kommune har ulike anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I det nasjonale registret for anlegg blir det gitt en oversikt over ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Denne oversikten vil være med på å skape et grunnlag for hvilke prioriteringer kommunen ønsker. Det er viktig at kommunene har god oversikt over anleggene i kommunen og forankrer behovet for nye/ rehabilitering av anlegg i planarbeidet. Regional plan for idrett og anlegg for fysisk aktivitet er under utarbeidelse I planperioden for Regional planstrategi skal det utvikles en regional plan for kultur. Det er et mål at regional plan for kultur skal bidra til å styrke og videreutvikle kunst- og kulturlivet i Troms, medvirke til økt tverrfaglig samhandling og til videreføring av kultursamarbeid i Nordområdene. Barn og ungdom vil være særskilte målgrupper i planen

236 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kultur skal bidra til lokal og regional utvikling, kompetansebygging og til deltakelse og opplevelser av høy kvalitet. Tilgang til og tilrettelegging av gode møteplasser slik at flest mulig kan drive kulturell virksomhet, idrett og friluftsliv bidrar til bolyst og aktive lokalsamfunn. Det anbefales derfor å ha en oppdatert status av kultursektoren i kommunen. Dette vil gjøre arbeidet med kommunens planlegging enklere, og kommunen vil raskere identifisere eventuelle behov innen kultursektoren. Regional bibliotekplan skal fungere som et felles styringsverktøy og tar stilling til hvordan fylkeskommunen og kommunene kan utvikle bibliotekene i fellesskap. Bibliotekene har lav terskel for tilgjengelighet og har betydning som kulturell og kompetansegivende møteplass og kunnskaps- og kulturformidler for hele befolkningen. Det vises til Regional bibliotekplan Troms fylkeskommune vil oppfordre til at friluftslivets posisjon ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle. Slik sett er de fire a er (areal allemannsrett anlegg aktivitet) grunnleggende i arbeidet med å styrke friluftslivet. Det vises til regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk Friluftslivskartleggingen er en tematisk kartlegging uten prioriteringer, og kan fungere som et beslutningsgrunnlag ikke bare i arealplanarbeidet, men også danne et grunnlag for løypeplaner, tiltaks- og tilretteleggingsplaner. Når klimahensyn skal implementeres i alle typer planer og saksbehandling, kan det være et mål å ha turstier/ turveier innen en radius på 500 meter til alle husstandene i de tre befolkningssentrene i Kåfjord. Å korte ned avstanden til en turrute er med på å redusere biltrafikken. Langsiktig arealbruk Det er gledelig at kystsoneplanen skal innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Det er en fordel å se alle arealene i sammenheng, hvilket gir grunnlag for en mer helhetlig arealforvaltning. Fylkeskommunen viser til regional planstrategi , og fylkeskommunens foreliggende prosjekt om å legge til rette for at de kommunale kystsoneplanene revideres og oppdateres jevnlig og dynamisk gjennom interkommunalt samarbeid. Kartlegging av tilgjengelige arealer er et viktig kunnskapsgrunnlag i arealplanleggingen, enten det være seg landbruksarealer, kystarealer, friluftslivsarealer etc. Kåfjord kommune har gjennomført en kartlegging og verdivurdering av friluftslivsområdene i kommunen, og denne kartleggingen er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget. Den kan benyttes som temakunnskap i arealplanlegging og sti og løypeplanlegging, for å dokumentere bruk og behov for tilrettelegging ved fordeling av tilskuddsmidler. Det er dessuten et krav at kommunen kartlegger og verdsetter friluftslivsområdene ved opprettelse av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. I Kåfjord ble friluftslivskartleggingen gjennomført i perioden etter en noe forenklet metode hvor nærmiljøområdene ikke ble spesifisert. Fylkeskommunen oppfordrer Kåfjord kommune til å gjennomføre en revisjon av kartleggingen med særlig fokus på nærmiljøområdene, og deretter legge det endelige sluttprodukt av kartleggingen ut på Naturbase. Det vises for øvrig til eget brev fra Troms fylkeskommune angående dette. Vurdering av planbehov og prioritering Troms fylkeskommune synes det er positivt at Kåfjord kommunen legger opp til å rullere kommuneplanens samfunnsdel med planlagt vedtak desember 2018, og deretter rullere kommuneplanens arealdel med planlagt vedtak august 2019, selv kommuneplanens arealdel nylig ble vedtatt (juni 2017). På denne måte oppnår kommunen en sterkere kobling mellom samfunnsdel og arealdel, der samfunnsdelen gir føringer for arealdelen, for eksempel knyttet til folketallsutvikling og utbyggingsmønster. Arealdelen skal være et kartmessig bilde av prioriteringer og satsinger i samfunnsdelen, samtidig som kommunens arealressurser og infrastruktur påvirker

237 Planstrategi // Gáivuona suohkan Kåfjord kommune utviklingsmulighetene. Arbeidet med samfunnsdelen kan gi nye synspunkter og løsningsalternativer som senere trenger å bli fulgt opp av endringer i arealdelen. Regionalt planforum Troms fylkeskommune ønsker dere velkommen til regionalt planforum for diskusjoner og innspill i forbindelse med fremtidig planarbeid i kommunen. Informasjon om regionalt planforum her: Troms fylkeskommune ønsker Kåfjord kommune lykke til i ferdigstillelse av kommunal planstrategi. Kommunens kommentar: Troms fylkeskommune innspill tas til orientering. Innspillet er til god hjelp i videre planlegging og vil innholdet vil ligge til grunn for neste planstrategi om to år

238 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/37-22 Arkiv: M41 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 51/17 Hovedutvalg miljo, drift og utvikling /17 Formannskap /17 Kåfjord kommunestyre VA-norm Kåfjord kommune Henvisning til lovverk: Drikkevannsforskriften Plan- og bygningsloven Forurensingsloven m.fl Vedlegg 1 Eksempel VA-norm Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Hovedutvalg for miljø, drift og utviklings innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune vedtar VA-norm som tekniske krav for sine kommunaltekniske anlegg 2. Abonnentskostnader pålydende 5000,- pr år fordeles på vann- og avløp: / Saksprotokoll i Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 238

239 Vedtak: 3. Kåfjord kommune vedtar VA-norm som tekniske krav for sine kommunaltekniske anlegg 4. Abonnentskostnader pålydende 5000,- pr år fordeles på vann- og avløp: / Rådmannens innstilling: 5. Kåfjord kommune vedtar VA-norm som tekniske krav for sine kommunaltekniske anlegg 6. Abonnentskostnader pålydende 5000,- pr år fordeles på vann- og avløp: / Saksopplysninger: VA-normen inneholder de tekniske krav kommunen bør vedta for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegge. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Kommuner som ønsker å basere sitt VA-regelverk på Norsk VA-norm må inngå abonnemenstavtale for VA-norm. Av VA-norm sin nettside er det pr kommuner som følger VA-norm, bl.a Nordreisa, Målselv, Alta, Dyrøy m.fl. Abonnementsavgift på Norsk VA-norm avhenger av kommunens størrelse: Kommunestørrelse (ant. innbyggere) Pris pr. år Over , , , ,- Under ,- Oppsigelse av abonnement for neste år må gjøres skriftlig innen 1. oktober. Vurdering: Vann- og avløp er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Kåfjord kommune bør derfor også vedta VA-norm som tekniske krav for sine kommunaltekniske anlegg. 239

240 240

241 VA-NORM.NO Nordreisa Kommune NB!! Dette dokumentet ble generert: 05 September Du kan hente nyeste versjon her: 241

242 Innholdsfortegnelse 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)... p. 5 2 Funksjonskrav... p Bærekraftige VA-anlegg... p Prosjektdokumentasjon... p Grøfter og ledningsutførelse... p Transportsystem vannforsyning... p Transportsystem spillvann/avløp felles... p Transportsystem overvann... p. 8 3 Dokumentasjon... p Generelle bestemmelser... p Mengdeberegning... p Målestokk... p Karttegn og tegnesymboler... p Tegningsformater... p Revisjoner... p Krav til prosjektdokumentasjon... p Grøftetverrsnitt... p Kumtegninger... p Krav til sluttdokumentasjon... p Gravetillatelse... p Beliggenhet/trasévalg... p A Andre krav... p Generelle bestemmelser... p Fleksible rør Krav til grøfteutførelse... p Stive rør Krav til grøfteutførelse... p Krav til kompetanse for utførende personell... p Beliggenhet/trasévalg... p A Andre krav... p Transportsystem vannforsyning... p Generelle bestemmelser... p Valg av ledningsmateriale... p Beregning av vannforbruk... p Dimensjonering av vannledninger... p Minstedimensjon... p Styrke og overdekning... p Rørledninger... p Mottakskontroll... p Armatur... p Rørdeler... p Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning... p Forankring... p

243 5.12 Ledning i kurve... p Trasé med stort fall... p Vannkummer... p Avstand mellom kummer... p Brannventiler... p Trykkprøving av trykkledninger... p Desinfeksjon... p Pumpestasjoner vann... p Ledninger under vann... p Reparasjoner... p A Andre krav... p Transportsystem spillvann... p Generelle bestemmelser... p Valg av ledningsmateriale... p Beregning av spillvannsmengder... p Dimensjonering av spillvannsledninger... p Minstedimensjoner... p Minimumsfall/selvrensning... p Styrke og overdekning... p Rørledninger og rørdeler... p Mottakskontroll... p Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning... p Ledning i kurve... p Bend i grøft... p Trasé med stort fall... p Avløpskummer... p Avstand mellom kummer... p Rørgjennomføringer i betongkum... p Renovering av avløpskummer... p Tetthetsprøving... p Pumpestasjoner spillvann... p Ledninger under vann... p Sand- og steinfang... p Trykkavløp... p A Andre krav... p Transportsystem overvann... p Generelle bestemmelser... p Valg av ledningsmateriale... p Beregning av overvannsmengder... p Dimensjonering av overvannsledninger... p Minstedimensjoner... p Minimumsfall/selvrensning... p Styrke og overdekning... p Rørledninger og rørdeler... p

244 7.8 Mottakskontroll... p Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning... p Ledning i kurve... p Bend i grøft... p Trasé med stort fall... p Overvannskummer... p Avstand mellom kummer... p Rørgjennomføringer i betongkum... p Tetthetsprøving... p Sandfang/bekkeinntak... p A Andre krav... p Transportsystem avløp felles... p Generelle bestemmelser... p Sand- og steinfang... p Regnvannsoverløp... p Grøfter og ledn. utførelse... p Side 4/35

245 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter) Generell bestemmelse Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven Teknisk forskrift Forskrift om byggesak Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Byggherreforskriften Vannforsyning Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) Forskrift om brannforebygging Veiledning til forskrift om brannforebygging Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (IK-MAT) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven) Avløp Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning Del 4. Avløp Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Lov om vassdrag og grunnvann (Vannressursloven) Annet Forskrift om begrensning av forurensning Del 1. Forurenset grunn og sedimenter Kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker Forskrift om begrensning av forurensning Del 1. Forurenset grunn og sedimenter Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider Forskrift om begrensning av forurensning Del 6. Forurensning til vassdrag og det marine miljø fra skipsfart og andre aktiviteter Kapittel 22. Mudring og dumping i sjø og vassdrag Forskrift om utførelse av arbeid Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Forskrifter fra arbeidstilsynet Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrift om miljørettet helsevern Kommunenes sentralforbunds forslag til anskaffelsesinstruks for kommuner og fylkeskommuner Forskrift om begrensning av forurensning Del 4. Avløp Kapittel 11. Kommunale vann- og avløpsgebyrer Lov om kulturminner ( 9: Tiltakshaver har undersøkelsesplikt i forhold til fornminner) Veglov 245 Side 5/35

246 Vegvesenets håndbok N200 Vegbygging (utgitt av Statens Vegvesen) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg VA-jus (Norsk Vann) Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 6/35

247 2 Funksjonskrav Generell bestemmelse Undersider 2.0 Bærekraftige VA-anlegg Generell bestemmelse VA-anleggene skal være bærekraftige. 2.1 Prosjektdokumentasjon Generell bestemmelse Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. Komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen skal eie og overta for drift og vedlikehold, men vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere. 2.2 Grøfter og ledningsutførelse Generell bestemmelse Grøfter og ledningsanlegg skal planlegges og utføres slik at de tilfredsstiller gjeldende tetthetskrav i hele sin planlagte levetid. Materialbruk og utførelse skal være slik at det ikke fører til uakseptabel forringelse av kvaliteten på drikkevannet eller svikt i effektiv transport av drikkevann, avløpsvann og overvann. Produkter og materialer som benyttes i vann- og avløpsanlegg, skal ha slike egenskaper at bestemmelsene i planog bygningsloven og de tekniske kravene i forskriften tilfredsstilles. 2.3 Transportsystem vannforsyning Generell bestemmelse Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og 247 Side 7/35

248 bruksmessig forsvarlig og leveres til en rimelig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg anbefales det å bygge opp ledningsnettet av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. I ringledninger unngås lommer med vann med særlig lang oppholdstid, dvs. at faren for svekket vannkvalitet reduseres. 2.4 Transportsystem spillvann/avløp felles Generell bestemmelse Ledningsnett og installasjoner skal utføres slik at Forurensningslovens krav og gjeldende utslippstillatelser kan oppfylles. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på mulighet for kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 2.5 Transportsystem overvann Generell bestemmelse Det skal sikres forsvarlig håndtering av overvann, enten dette gjøres ved lokale fordrøynings-/infiltrasjonsløsninger eller ved bygging av tradisjonelle overvannsledninger. Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. 248 Side 8/35

249 3 Dokumentasjon Generell bestemmelse Undersider 3.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Bygging av VA-anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan og bygningsloven og ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA-norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. 3.1 Mengdeberegning Generell bestemmelse Beskrivende mengdeberegning skal være i henhold til NS Målestokk Generell bestemmelse Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk: Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000 Situasjonsplan 1:1000 eller 1: Lengdeprofil lengde 1:1000 eller 1: Lengdeprofil høyde 1:200 eller 1:100 Tverrprofil 1:200 eller 1:100 Byggverk 1:100 og/eller 1:50 20 Kum 1:50 og/eller 1:20 Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10 Detaljer 1:20 eller større 3.3 Karttegn og tegnesymboler Generell bestemmelse Karttegn og tegnesymboler skal være i henhold til NS3039, Karttegn og tegnesymboler for rørledningsnett. 3.4 Tegningsformater 249 Side 9/35

250 Generell bestemmelse Det benyttes standardformater. Digitale løsninger etter nærmere avtale. Bretting av kopier i henhold til NS 1416, Tekniske tegninger. 3.5 Revisjoner Generell bestemmelse Ved endringer av tegninger etter at disse er datert, signert og godkjent skal revisjon dokumenteres slik: På tegning i revisjonsfelt over tittelfelt og med markering som lokaliserer endringen i tegningslisten. Mottakskontroll av alle revisjoner skal dokumenteres. 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon Generell bestemmelse Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan. c) Situasjonsplan som viser: Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte. Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc. Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene. Nordpil og rutenett. d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser: Terrenghøyde. Fjellprofil. Kote topp vannledning i kummer. Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer. Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer. Fallforhold. Ledningstype. Ledningsmaterialer og klasse. Ledningsdimensjoner. Ledningslengder, med kjeding. Kumplassering. Slukplassering. Stikkledninger. Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen. f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever. g) Tittelfelt som viser: 250 Side 10/35

251 Prosjektnavn. Tegningstype. Målestokk. Revisjonsstatus. Ansvarlig prosjekterende. Tiltakshaver. 3.7 Grøftetverrsnitt Generell bestemmelse Skal vise geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser. 3.8 Kumtegninger Generell bestemmelse Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. 3.9 Krav til sluttdokumentasjon Generell bestemmelse Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av: Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført. Koordinatfestede innmålingsdata. Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert: Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd. Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr Tinglyste rettigheter. Bankgarantier. Ferdigattest. Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal følgende punkter innmåles med X-, Y- og Z-koordinat: Kummer (topp senter kumlokk), gjelder også for eksisterende kummer når de berøres av anlegget. Sluk (topp senter slukrist). Ledninger i kum (se målepunkter for kotehøyder på ledning). Retningsforandringer (knekkpunkter) i horisontalplanet og/eller vertikalplanet. Overganger (mellom ulike rørtyper). Hver 10 meter for ledning lagt i kurve. Krysningspunkt for eksisterende kommunale ledninger. Gren og påkoblinger, gjelder også tilkopling av private ledninger utenfor kum i utbyggingsområder. Endeavslutning av utlagte avløpsavstikkere, gjelder kun for utbyggingsområder. Nedgravde hjelpekonstruksjoner (forankringer, avlastningsplater etc.). Inntak. Utløp/utslipp. 251 Side 11/35

252 Målepunkter for kotehøyder på ledning: Trykkledninger: Utvendig topp rør. Selvfallsledninger: Innvendig bunn rør. Innmåling med båndmål: Avstand fra senter kumlokk til tilkoplingspunkter for private ledninger. Koordinatfestede innmålingsdata og egenskapsdata for ledningsnett med tilhørende installasjoner (kummer, pumper, ventiler etc.) skal leveres på digital form i henhold til gjeldende SOSI-standard. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse Gravetillatelse Generell bestemmelse Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens regelverk Beliggenhet/trasévalg Generell bestemmelse Se kap. 4.4 Beliggenhet/trasévalg. 3.A Andre krav Generell bestemmelse 252 Side 12/35

253 4.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Generelt vises det til VA/Miljø-blad nr. 5 og 6. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA-normen, skal produsentens anvisning følges. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Fleksible rør Krav til grøfteutførelse Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 5, UT. Grøfteutførelse fleksible rør og NS 3420 gjelder for grøfter med fleksible rør, dvs. rør av PVC-U, PE, PP, GRP og tynnveggede stålrør. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Stive rør Krav til grøfteutførelse Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 6, UT. Grøfteutførelse stive rør og NS 3420 gjelder for grøfter med stive rør, dvs. betong og duktilt støpejern. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Krav til kompetanse for utførende personell Generell bestemmelse Under henvisning til VA/Miljø-blad nr. 42, UT. Krav til kompetanse for utførelse av VA-ledningsanlegg, kreves minst ADK-1 kompetanse eller tilsvarende av den som er bas i grøftelaget. Kravet gjelder både for den som er ansvarlig for opparbeiding av grøft, fundament og om-/gjenfylling og for den som legger ledningene. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beliggenhet/trasévalg 253 Side 13/35

254 Generell bestemmelse Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA-ledninger må være i samråd med alle berørte parter. Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. 4.A Andre krav Generell bestemmelse 254 Side 14/35

255 5 Transportsystem vannforsyning Generell bestemmelse Undersider 5.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Hovedregelen er at vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Dersom kommunens VA-ansvarlig tillater vannledning i avløpskum, skal vannledningssystem i kum være helt atskilt fra spillvann- og overvannsystem. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Det er ønskelig at vannledninger skal utføres som ringledninger. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. 5.1 Valg av ledningsmateriale Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beregning av vannforbruk Generell bestemmelse Vannforsyningsanleggene skal levere vann til vanlig forbruk og brannslokking. Beregning skal foretas etter NS-EN 805, Kap. 5.3 Vannbehov, tillegg A. 4, 5, 6 og Dimensjonering av vannledninger Generell bestemmelse 255 Side 15/35

256 Dersom vannet får for lang oppholdstid i ledningsnett og høydebasseng, kan vannkvaliteten forringes. Volumet i vannledninger og basseng må derfor tilpasses variasjonene i det vanlige vannbehovet. Vannverk der det vanlige forbruket er lite, kan derfor ikke levere store mengder vann til brannslokking. I slike områder bør store og middels store sprinkleranlegg ha egen vannforsyning. Dimensjonering skal gjøres etter NS-EN 805, Kap. 8, Dimensjonering, tillegg A. 8, 9, 10, 11, 12 og Minstedimensjon Generell bestemmelse Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til: Veiledning om tekniske krav til byggverk som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslokking Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Styrke og overdekning Generell bestemmelse Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,5 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se: VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Rørledninger 256 Side 16/35

257 Generell bestemmelse Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 15, PTV. Kravspesifikasjon for betong trykkrør VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 15 og 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Generell bestemmelse Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 5.8 Armatur Generell bestemmelse Alle støpejernsdeler skal være iduktilt støpejern (GGG) etter NS-EN 545. Flenseforbindelser skal koples med bolter med smurt gjengeparti. Armatur og bolter skal minst tilfredsstille samme krav til levetid som rørene. 5.9 Rørdeler Generell bestemmelse Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 10 (PT),11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 15 (PTV) og 16 (PT). Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 17/35

258 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning Generell bestemmelse Private stikkledninger tillates normalt ikke i kommunale VA-kummer. Unntak: Tilknytning for sprinkleranlegg. Tilknytning til viktige hovedvannledninger. I disse tilfellene skal avgrening foretas i kum. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Forankring Generell bestemmelse Avvinkling med bend tillates mellom kummer. Forankring skal dimensjoneres og måles inn etter kommunens anvisning. Se VA/Miljøblad nr. 96, Forankring av trykkledninger. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Ledning i kurve Generell bestemmelse Som hovedregel skal vannledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter avtale med kommunens VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da 258 Side 18/35

259 koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum Trasé med stort fall Generell bestemmelse Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traséen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens VA-ansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Vannkummer Generell bestemmelse Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering/være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummer Generell bestemmelse Avstand mellom vannkummer påvirkes av flere faktorer: 259 Side 19/35

260 Slokkevannsuttak. Høybrekk/lavbrekk. Avgreninger. Drift. Endelig avstand skal avtales med kommunens VA-ansvarlig Brannventiler Generell bestemmelse Brannventiler skal anbringes etter drøfting med kommunens VA-ansvarlig og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 47, PTV. Brannventiler. Krav til materialer og utførelse. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Trykkprøving av trykkledninger Generell bestemmelse Trykkprøving skal utføres i henhold til NS-EN 805. Metoden for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 25, UT. Trykkprøving av trykkledninger. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Desinfeksjon Generell bestemmelse Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i samarbeid med kommunens VA-ansvarlig og i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap. 12. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Pumpestasjoner vann Generell bestemmelse Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger Ledninger under vann 260 Side 20/35

261 Generell bestemmelse Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Reparasjoner Generell bestemmelse Reparasjoner skal foretas etter retningslinjene i VA/Miljø-blad nr. 8, Reparasjon av hovedvannledning. Av hensyn til best mulig beskyttelse mot forurensing ved reparasjon, skal rutinene i VA/Miljø-blad nr. 40, DTV. Rutiner ved reparasjoner etter brudd følges. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: A Andre krav Generell bestemmelse 261 Side 21/35

262 6 Transportsystem spillvann Generell bestemmelse Undersider 6.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Spillvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. 6.1 Valg av ledningsmateriale Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beregning av spillvannsmengder Generell bestemmelse Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden. For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften ( 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet. Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger Generell bestemmelse 262 Side 22/35

263 Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. 6.4 Minstedimensjoner Generell bestemmelse Minste innvendig dimensjon for kommunal spillvannsledning er normalt 150 mm. 6.5 Minimumsfall/selvrensning Generell bestemmelse Ved fall mindre enn 10 skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 6.6 Styrke og overdekning Generell bestemmelse Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16(PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Rørledninger og rørdeler Generell bestemmelse Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: 263 Side 23/35

264 VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør VA/Miljø-blad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Generell bestemmelse Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning Generell bestemmelse Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Ledning i kurve 264 Side 24/35

265 Generell bestemmelse Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum Bend i grøft Generell bestemmelse Bend i grøft tillates ikke. Vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig Trasé med stort fall Generell bestemmelse Hvis ledningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avløpskummer Generell bestemmelse Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. For de minste rørdimensjonene bør renner utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummer 265 Side 25/35

266 Generell bestemmelse Maks. avstand mellom avløpskummer er 80 m Rørgjennomføringer i betongkum Generell bestemmelse Rørgjennomføring i betongkum gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Renovering av avløpskummer Generell bestemmelse Renovering av avløpskummer gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 2, UTA. Renovering av kum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tetthetsprøving Generell bestemmelse Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Pumpestasjoner spillvann Generell bestemmelse Kontakt kommunens VA-ansvarlig for anvisninger Ledninger under vann 266 Side 26/35

267 Generell bestemmelse Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av kommunens VA-ansvarlig. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledninger og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Sand- og steinfang Generell bestemmelse 6.21 Trykkavløp Generell bestemmelse Trykkavløpssystem basert på kvernpumper skal dimensjoneres og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 66, UT. Trykkavløp. Dimensjonering og utforming. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: 6.A Andre krav Generell bestemmelse 267 Side 27/35

268 7 Transportsystem overvann Generell bestemmelse Undersider 7.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Overvann skal i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystem. Det innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Alternative transportsystemer for overvann som bør vurderes: Infiltrasjon av overvann. Se VA/Miljø-blad nr. 92. Overflateinfiltrasjon. Flomveier. Se VA/Miljø-blad nr. 93. Åpne flomveier. Naturlig avrenning. Vassdrag/bekker. Avledning på bakken. På ledningssystemet skal det normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjon opprettholdes. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Valg av ledningsmateriale Generell bestemmelse VA/Miljø-blad nr. 30, PT. Valg av rørmateriell skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Beregning av overvannsmengder Generell bestemmelse Overvannsledninger/overvannsanlegg skal dimensjoneres etter nærmere avtale med VA-ansvarlig i kommunen. Side 28/35 268

269 Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 70, UT. Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, PTA. Overvannsdammer. Beregning av volum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Dimensjonering av overvannsledninger Generell bestemmelse Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes ledningens/anleggets dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier oppgitt av kommunens VA-ansvarlig. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til. 7.4 Minstedimensjoner Generell bestemmelse Minste innvendig dimensjon for kommunal overvannsledning er normalt 150 mm. 7.5 Minimumsfall/selvrensning Generell bestemmelse Overvannsledninger har som regel samme fall som spillvannsledningen i grøfta. Ved separat overvannsledning vurderes minimumfallet særskilt. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS Minimumsfall skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. 7.6 Styrke og overdekning Generell bestemmelse Kommunale ledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,5 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved stort leggedyp må ansvarlig prosjekterende kontakte leverandør for å avklare om ledningen har tilstrekkelig styrke. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: 269 Side 29/35

270 Rørledninger og rørdeler Generell bestemmelse Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i: VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale. VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for vann- og avløpsrør av PE materiale. VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for trykkløse grunnavløpsrør og rørdeler av PP materiale. VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av GRP materiale. VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør. VA/Miljø-blad nr. 16, PTV. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Mottakskontroll Generell bestemmelse Utførende entreprenør skal bekrefte mottak og kontroll av alle leveranser skriftlig. Utførende har deretter ansvaret for videre håndtering og tilstand. 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning Generell bestemmelse Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning utenfor kum. For nyanlegg benyttes det grenrør, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Der det finnes ledige og gode prefabrikerte renneløsninger i kum, kan VA-ansvarlig i kommunen tillate at disse blir brukt til tilknytning av stikkledninger. 270 Side 30/35

271 Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Ledning i kurve Generell bestemmelse Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter spesiell/nærmere avtale med VA-ansvarlig kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum Bend i grøft Generell bestemmelse Bend i grøft tillates ikke.vinkelendring i forbindelse med kummer bestemmes av kommunens VA-ansvarlig Trasé med stort fall Generell bestemmelse Hvis ledningstraséen har større fall enn 1:5 (200 ) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traséen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens VA-ansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Overvannskummer Generell bestemmelse 271 Side 31/35

272 Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Bruk av minikummer avtales med kommunens VA-ansvarlig. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Avstand mellom kummer Generell bestemmelse Maks. avstand mellom overvannskummer er 80 m Rørgjennomføringer i betongkum Generell bestemmelse Rørgjennomføring i betongkum skal gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Tetthetsprøving Generell bestemmelse Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Sandfang/bekkeinntak Generell bestemmelse Før overflatevann ledes inn på kommunal ledning må det passere rist og sandfang. 272 Side 32/35

273 Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. 7.A Andre krav Generell bestemmelse 273 Side 33/35

274 8 Transportsystem avløp felles Generell bestemmelse Undersider 8.0 Generelle bestemmelser Generell bestemmelse Hvis det er teknisk/økonomisk mulig skal det anlegges separatsystem. 8.1 Sand- og steinfang Generell bestemmelse Sand- og steinfang skal etableres for oppsamling av sand og grus i ledningsnettet. Dette kreves hvor avløp går inn på pumpestasjon/trykk-kummer. I nye utbyggingsområder bør midlertidig steinfangskum etableres der det nye ledningsnettet knyttes til det eksisterende. 8.2 Regnvannsoverløp Generell bestemmelse Regnvannsoverløp er en viktig del av avløpssystemet der nettet, eller deler av nettet er utført som fellessystem. Overløpets oppgave er å hindre overbelastning nedstrøms ledningsnettet under nedbør og snøsmelting. Valg og utforming av overløpet kan gjøres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 74, PTA. Regnvannsoverløp. Valg av løsning og utforming. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: Side 34/35

275 4 Grøfter og ledn. utførelse Generell bestemmelse Undersider 275 Side 35/35

276 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: M12 Saksbehandler: Stine Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 68/17 Formannskap /17 Kåfjord kommunestyre Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Henvisning til lovverk: Drikkevannsforskriften (2004, rev 2017) Plan- og bygningsloven (2008) Vannressursloven (2001) Folkehelseloven (2012) Forurensingsloven (1983) Standard abonnementsvilkår, administrative og tekniske bestemmelser vedtatt i K-sak 26/11 Forskrift for vann og avløpsgebyrer i Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, vedtatt i K-sak 23/17 Beredskapsplan for vann Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (2016) Vedlegg 1 Høringsinstanser 2 Kart 3 Nedslagsfelt 4 Vannmengder 5 Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Saksbehandler Stine Pedersen redegjorde for saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 276

277 Vedtak: Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni legges ut til offentlig ettersyn (6 uker) fra Rådmannens innstilling: Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni legges ut til offentlig ettersyn (6 uker) fra Saksopplysninger: Hovedplan vannforsyning ble vedtatt av Kåfjord kommunestyre i 1992, og utgikk i 2000 etter en revisjon i Ny «Hovedplan vannforsyning Kåfjord kommune» har vært utarbeidet ved flere anledninger, siste utkast i november Ingen av disse utkastene er ikke blitt politisk vedtatt. Hovedplan for vann er hjemlet i Plan og bygningsloven og skal være en del av planverktøyet for Kåfjord. Planen vil være styrende for fremtidig planlegging, investeringer og drift av de kommunale vannverkene, og for politiske beslutninger vedrørende vannforsyningssektoren. Plandokumentet er utarbeidet av Stine Pedersen, Kåfjord kommune, v/ Drifts- og utviklingsavdelingen som bacheloroppgave våren 2017, UiT Norges arktiske universitet, campus Narvik. Veileder: Jostein Starbo, høgskolelærer VA-teknikk Planen skal trygge all kommunal leveranse av drikkevann, samt synliggjøre de utfordringer som kommunen står overfor. Prioriteringer må dermed synliggjøres og fastsettes. Planen skal bidra til optimal gevinst for både kommunen som vannverkseier og abonnentene som forbrukere. Det forventes at vannverkene skal kunne effektiviseres, samt planlegges og driftes på en mer økonomisk og samfunnsmessig måte. Målsettingen er at planen skal vedtas av Kåfjord kommunestyre i løpet av høsten 2017, slik at krav og forventede pålegg skal innfris. Den fremtidige driften av vannforsyningen blir mer forutsigbar, noe som forventes å gi bedre ressursbruk og mer effektiv drift. Med en politisk forankring av planen, vil også fremtidige kapitalbudsjett gi rom for handlefrihet. Men ikke minst; Abonnentene i Kåfjord skal kunne være sikre på at den varen de får levert holder alle kvalitetskrav til hygienisk trygt drikkevann, sikker levering og nok mengde og trykk. Handlingsplanen viser at Kåfjord kommune står overfor store investeringer i planperioden; nærmere 30 millioner kroner. Prioriteringer er sett ut fra behov og erfaringer /utfordringer på ledningsnettet, samt risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunens beredskapsplan med tilhørende tiltaksplaner. For å kunne nå målene for kommunens drikkevannsforsyning vil dette medføre økte investeringer på vannkapitlet. Dette er kostnader som får direkte innvirkning for den enkelte abonnent, og kommunen må se på strategi og muligheter for å holde avgiftsnivået på et akseptabelt nivå. En investering i drikkevann må ansees som et viktig og samfunnstjenlig formål, selv om det omdømmemessig er sårbart. 277

278 For å gi abonnenter forståelse for kommunens politiske ledelse - og administrasjonens prioriteringer, forutsetter dette åpenhet om planlagte investeringer og informasjon/høringer ut til innbyggerne. Krav gitt av tilsynsmyndigheter, informasjon ved uønskede hendelser og oppdaterte opplysninger på hjemmeside og sosiale media vil også trolig avhjelpe mot negativt omdømme og motstand vedrørende kommunale avgifter. Tiltakene er tenkt finansiert ved kommunale avgifter, tilskudd (RUP-midler) fra Fylkeskommunen og låneopptak. Med bakgrunn i kommunens nåværende økonomiske situasjon og store investeringer på andre områder, bl.a helse og omsorg, må kritikaliteten på noen av tiltakene vurderes og kanskje flyttes frem til neste planperiode, etter Likevel tas disse tiltakene med i nåværende plan, for å synliggjøre fremtidige utfordringer og oppgaver som på sikt vil tvinge seg frem. Planen vil også åpne for nye utredninger og oppgaver med fokus på de fremtidige kommunale avgiftene. En nøyaktigere avgiftsberegning må gjøres etter at avgiftsreduserende tiltak er vedtatt. Vurdering: Oppsummert - Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni er kommunens overordnede mål- og strategidokument for vannforsyningen - Mål for vannforsyningen i Kåfjord: 1. Hygienisk trygt drikkevann 2. Driftssikker vannlevering 3. Tilstrekkelig mengde og trykk - Planlagte investeringer i perioden: nærmere 30 millioner. Kostnadene er noe usikre, og utredninger må kvalitetssikres - Utfordringer i planperioden: 1. Lekkasjeprosent opp til 57 % 2. Gammelt ledningsnett 3. Lav utskiftingsfrekvens 4. Generasjonsskifte blant driftsoperatører (høy gjennomsnittsalder) - Plandokumentet inneholder status på alle de kommunale vannverkene. Kåfjord kommune har ikke kartlagt private vannverk eller enkle vannforsyningsanlegg. - Arealberegning av boliger/ avgiftsberegning må kartlegges - Uspesifisert vannforbruk må kartlegges Avgiftsberegning etter vedtatte investeringer må gjøres og kvalitetssikres, for å få mer nøyaktige beregninger. Hovedplan for vann - Gaivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni legges ut til offentlig ettersyn (6 uker) fra

279 Vedlegg VIII HOVEDRAPPORT - Høringsinstanser IHP1606 Stine Pedersen Hovedplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Mattilsynet avd. Nordland, Troms og Finnmark, Strandgata 16, 8400 Sortland. Felles postmottak; Postboks 383, 2381 Brumunddal Fylkesmannen i Troms, Miljøvernavdeling, Postboks 6105, 9291 Tromsø Fylkesmannen i Troms, Kulturminnevern, Postboks 6105, 9291 Tromsø Statens vegvesen, Region Nord, Postboks 1403, 8012 Bodø Sámediggi Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok/Kárášjohka NVE Region Nord, Kongensgate 14-18, 8514 Narvik Reinbeitedistriktene: 6. Skarfavagge: Ole Anders Utsi, Ádjetjohka, 9520 Kautokeino 7. Cohkolat ja Biertavárri: Johan Aslak Logje, Máttaluoppal, 9520 Kautokeino 24. Helligskogen: Anna Lisa Båhl, Galggo, 9143 Skibotn Nord Troms Brannvesen, v/ Brannsjefen, Rådhuset, Gárgu 8, 9161 Burfjord Kåfjord kommune: Internt Øvrige interessenter: Legges ut på Coop Olderdalen, Coop Birtavarre, Coop Manndalen, Kåfjord rådhus og kommunens hjemmeside til offentlig ettersyn 88 Stine Pedersen IHP 1606 Hovedoppgave Bachelor, juni

280 280

281 281

282 282

283 283

284 Engenes krisevannkilde Ytre Kåfjord vannverk Olderdalen vannverk Nomedalen vannverk Indre Kåfjord vannverk Tverrelva krisevannkilde Manndalen vannverk 284 Nuorjojohka krisevannkilde

285 285

286 286

287 287

288 288

289 289

290 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Hovedplan for vann

291 Innhold 1 Hovedplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Generelt Plandokumentet Rammebetingelser Drikkevannsforskriften Øvrig lovverk Situasjonsbeskrivelse Status og utfordringer Personell VVA Vannkilder og vannbehandling Ytre Kåfjord vannverk Olderdalen vannverk Nomedalen vannverk Indre Kåfjord vannverk Manndalen vannverk Vannkvalitet Sårbare abonnenter/ vannkrevende abonnenter Pumpestasjoner og høydebasseng Framtidig behov Brannvann Oversikt over private vannverk som forsyner mer enn 2 husstander Mål for vannforsyningen Hygienisk trygt drikkevann Driftssikker vannlevering Tilstrekkelig mengde og trykk Avvik mellom mål og tilstand Avvik hygienisk trygt drikkevann Avvik driftssikker vannlevering Avvik tilstrekkelig mengde og trykk Strategi for å oppnå mål Hygienisk trygt drikkevann Driftssikker vannlevering Tilstrekkelig mengde og trykk Tiltaksplan Innledning

292 1.7.2 Administrative tiltak Drifts- og vedlikeholdstiltak Plantiltak Investeringstiltak Handlingsplan Økonomi Gebyrgrunnlag Gebyrberegning Gebyrutvikling i planperioden

293 1 Hovedplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 1.1 Generelt Hovedplan vannforsyning ble vedtatt av Kåfjord kommunestyre i 1992, og utgikk i 2000 etter en revisjon i Ny «Hovedplan vannforsyning Kåfjord kommune» har vært utarbeidet ved flere anledninger, siste utkast i november Ingen av disse utkastene er ikke blitt politisk vedtatt. Hovedplan for vann er hjemlet i Plan og bygningsloven og skal være en del av planverktøyet for Kåfjord. Planen vil være styrende for fremtidig planlegging, investeringer og drift av de kommunale vannverkene, og for politiske beslutninger vedrørende vannforsyningssektoren. Plandokumentet er utarbeidet av Stine Pedersen, Kåfjord kommune v/ Drifts- og utviklingsavdelingen, som Bacheloroppgave våren 2017, UiT Norges arktiske universitet, campus Narvik. Veileder: Jostein Starbo, høgskolelærer VA-teknikk Plandokumentet Hovedplan for vann Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni består av plandokumentet med tilhørende vedlegg og kartverk, og gjelder for planperioden Planen forutsetter vedtak i Kåfjord kommunestyre. Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni omtales i planen også for «kommunen» eller «Kåfjord» 1.2 Rammebetingelser Drikkevannsforskriften Siste gjeldende versjon av forskrift skal legges til grunn for Hovedplan for vann Kåfjord, som det retningsgivende dokument for planen. Sist revidert med ikrafttreden (formål) Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. 1 Kilde:

294 1.2.2 Øvrig lovverk Vannressursloven (2001) 1. (formål) Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Vannforskriften (2007) 1. (formål) Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Folkehelseloven (2012) 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Forurensingsloven (1983) 1. (lovens formål) Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse 5 294

295 Lokalt vedtatt: Standard abonnementsvilkår, administrative og tekniske bestemmelser, vedtatt K-sak 26/11, til enhver tid gjeldende. Forskrift for vann og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, vedtatt i K-sak 23/17 Beredskapsplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (2016) Kommunal VA-norm (Norsk vann) Under arbeid, ferdigstilles 2017 Vedtatt kommuneplan og økonomiplan Andre: Kommuneloven, Plan- og bygningsloven, andre lover og forskrifter. 1.3 Situasjonsbeskrivelse Status og utfordringer Kåfjord er en langstrakt kommune, der hovedtyngden av bebyggelsen ligger langs hoved ferdselsåra gjennom kommunen, E6. I tillegg ligger det bebyggelse langs fylkesvegene opp Kåfjorddalen (FV333) og Manndalen/Kjerringdalen (FV331 og FV332). Dette medfører lange ledningsstrekk som gir utfordringer i forhold til drift og vedlikehold. Avstand fra inntaksdam til siste abonnent på ledningen kan være på flere kilometer. Vanntilsigsområdene er generelt store og i områder med vanskelig tilgjengelighet for tilsyn. Bilde 1 Vanntilsigsområde for vannverk i Kåfjord 6 295

296 1.3.1 Personell VVA Administrativ ledelse: VA-ingeniør er faglig leder og koordinerende for driftspersonell i Uteseksjonen. Ingeniøren er underlagt leder for Drifts- og utviklingsavdelingen og Rådmannen 2. Driftspersonell - Uteseksjonen: Består pr 2017 av 4 driftsoperatører, der 2 personer i hovedsak har ansvaret for vannforsyningsanleggene. Kommunens uteseksjon har et bredt ansvarsområde og i tillegg til vannforsyning har driftsoperatørene ansvar for totale avløpsanlegg (ledningsnett, renseanlegg, utslippsledninger), kommunale veger, veglys, havner og kaier, begravelser, parker/grøntanlegg og øvrige kommunaltekniske anlegg. Arbeidsmiljølovens krav om å separere ren og uren sone på grunn av hygiene og smittefare 3, gjør at vann- og avløpsarbeiderne har adskilt oppmøtested, og er i tillegg ulikt uniformert for å synliggjøre kommunens fokus på dette. Uteseksjonen skal imidlertid jobbe sammen som et helhetlig team og på felles beredskapsvakt, og kompetansen for alle de kommunaltekniske anleggene må derfor overføres mellom de ansatte. Uteseksjonens oppmøtested for vann og kommunens rørlager er plassert i senter av kommunen, Birtavarre. Dette med tanke på responstid ved akutte hendelser. Kommunen benytter også lokale entreprenører og bistand fra nabokommuner ved kritiske situasjoner. Rørlageret og utstyr skal holdes komplett og i stand til enhver tid, i henhold til internkontroll for de kommunale vannverkene 4. Kommunen står over for et generasjonsskifte for driftsoperatører i uteseksjonen i løpet av få år, og må ha fokus på fremtidig rekruttering og videreformidling av kunnskap om de kommunale vannverkene. Deler av ledningsnettet er gammelt, og utskiftningsfrekvensen er svært lav. Det er registrert ledninger med alder på rundt 70 år (fra etterkrigstiden). Kommunen har pr våren 2017 ingen vedtatt VA-norm, og rørmaterialet varierer mellom eternitt, PVC, PE og eldre, udefinerte plastrør. Våren 2017 fikk kommunen SD-overvåkning på alle de 4 godkjenningspliktige vannverkene (med foreløpig unntak av Nomedalen vannverk). Kommunen benytter GISLINE VA 5 som digitalt kartverk, og samarbeider med bl. a Nordreisa kommune på dette. Ledningskartverket må oppdateres og rettes for feil. 2 Beredskapsplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, organisasjonskart (2016) 3 Arbeidsmiljøloven, 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljøet 4 Internkontroll for kommunale vannverk i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 5 Gisline VA 7 296

297 1.3.2 Vannkilder og vannbehandling Kommunen eier 5 vannverk som forsyner følgende bygder: Djupvik/ Nordmannvik (1. Ytre Kåfjord vannverk) Olderdalen (2. Olderdalen vannverk) Nomedalen/ Bukta (3. Nomedalen vannverk) Birtavarre (4. Indre Kåfjord vannverk) Manndalen/ Kjerringdalen (5. Manndalen vannverk) Nummerering av vannverkene henviser til merking av vannprøver til laboratoriet. Totalt får ca. 75 % av innbyggere i Kåfjord vann fra kommunalt vannverk 6. I beregningene legges gjennomsnittlig personer pr husstand i Norge pr 2016: 2,19 7 til grunn, for å kunne sammenligne med de øvrige Nord Troms kommunene. For Kåfjord er dette tallet oppgitt til 2,21 for samme år. Rent praktisk gir ikke denne differansen stort avvik. Bilde 2 Møllelva Indre Kåfjord vannverk. Foto: Stine Pedersen 6 KOMTEK-rapport av , antall abonnenter 7 Gjennomsnittlig personer pr husstand i Norge pr 2016: 2,

298 Ytre Kåfjord vannverk YKVV År Beskrivelse: Hovedkilde Kippeldalselva, overflatevann, kote 162 Forsyningsområde Vika i Nordmannvik - Spåkenes Vanntilsigsområde Kippeldalen (areal: 13,5 km²) Etablert 1984 Inntaksrør i steindemning, lagt i pukkfilter Krisevannskilde 1988 Sandforelva, Engenes. Urenset, mobilt nødkloranlegg Behandlingsanlegg 2010 UV-behandling, parallelle linjer, Prominent 3x300z Leverandør Unik Filtersystem AS Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), magasin med plansil, skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter (2, mekanisk og manuelt), UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS Nødstrøm 2010 Type: Himoensa 6,2 kw (19,5 A) Beredskapsplan 2016 Rev Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19 = 202 pe Sårbare abonnenter Fiskemottak, fiskeforedling, melkeproduksjon Status 2010 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,06 l/s Qmaks døgn ,59 l/s Qmaks time ,17 l/s Alder/kvalitet nett 9 Fra 1941 til d.d. Klausulering Lekkasje % 57 Tabell 1 Status Ytre Kåfjord vannverk Inntaket i Ytre Kåfjord består av oppdemming med stedlige steiner. Rørene er i ettertid lagt i pukkfilter. Bygningen på bildet er øverste magasin, der vannet filtreres gjennom plansil, før det når UV-behandlingsanlegget 1,5 km lengre nede i dalen. Forsyningsledning: PVC225 (1470 m) Fordelingsledning: PVC (750 m) Hovedledning: PVC160, PE (8450 m) Lav utskiftingsfrekvens Nei Bilde 3 Kippeldalselva. Foto: Stine Pedersen 8 KOSTRA-rapportering Stipulert 9 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002) 9 298

299 Olderdalen vannverk OVV År Beskrivelse: Hovedkilde Olderdalselva, overflatevann, kote 76 Forsyningsområde Doronelva - Soleng Vanntilsigsområde Vinterdalen (areal: 56 km²) Etablert 1980 Inntaksrør i steindemning, lagt i pukkfilter Krisevannskilde Ingen Behandlingsanlegg 2007 UV-behandling, 2 parallelle linjer, Prominent 3x300z Leverandør KM. Dahl AS, Bardu Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter (2, mekanisk og manuelt), UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS Nødstrøm 2007 Type: MASE MPL 10A 230 V 3fase, 10kW Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev An. abonnenter x 2,19= 318 pe Sårbare abonnenter Skole, barnehage, serveringssted Status 2008 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,30 l/s Qmaks døgn ,94 l/s Qmaks time ,89 l/s Alder/ kvalitet nett 11 Fra 1941 til d.d. Klausulering 2010 Ja Lekkasje % 53 Tabell 2 Status Olderdalen vannverk Forsyningsledning: PVC250 (2000 m), PVC200 (350 m) Hovedledning: PVC , PE Lav utskiftingsfrekvens Vinterdalen/ Olderdalen er det eneste vanntilsigsområdet i Kåfjord som er klausulert etter krav fra Mattilsynet, gitt i Drikkevannsforskriften. Klausuleringen er som følge av aktiviteter i dalen, bl.a. snøscooterløype og turløyper. Bilde 4 Vinterdalen, foto: Stine Pedersen 10 KOSTRA-rapportering Avlest på vannmåler 11 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002)

300 Nomedalen vannverk NVV År Beskrivelse: Hovedkilde Nomedalselva, overflatevann, kote 50 Forsyningsområde Nomedalen nord Vanntilsigsområde Nomedalen (areal: 18 km²) Etablert 1970 Ukjent Krisevannskilde Ingen Behandlingsanlegg Ingen Hygieniske barrierer ingen Betongkum med Ø110 PE- slange lagt i pukkfilter i elv. Mulighet for avstenging og rengjøring Nødstrøm Ingen Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19= 13 pe Sårbare abonnenter Serveringssted Status Ikke godkjent Leveranse (m³) Ingen registreringer Alder/kvalitet nett 12 Antas å være 1-2 PEH PN4 PN10 (900 m) Klausulering Nei Lekkasje % Ukjent Tabell 3 Status Nomedalen vannverk Bilde 5 Nomedalen vannverk 2002, foto: Stine Pedersen Bildet viser inntaksarrangement i Nomedalselva, før denne ble utbedret i GUP-tank i elva, med sil direkte på tanken. Kommunen opplevde problemer hver vår med at flommen tok med seg silen, og tanken fyltes med slam og grus. I dag er inntakskummen av betong med inntaksledning lagt i pukk, ut i elva. 12 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002)

301 Indre Kåfjord vannverk IKVV År Beskrivelse: Hovedkilde Møllelva, kote 105 Forsyningsområde Langnes Kåfjorddalen Vanntilsigsområde Trollvikdalen (areal: 1,5 km²) Etablert 2012 Sil i betongkum i betongdam med pukkfilter Krisevannskilde 1989 Nuorjojohka/Kobbelva. Urenset, mobilt nødkloranlegg Behandlingsanlegg 2012 UV-behandling, 2 parallelle linjer, Trojan Swift sc B06 Leverandør Klasvoll maskin AS, Nordreisa Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter, UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS. Høydebasseng Bjørkholt Nødstrøm 2012 Type: Stamford Unipower visa P21-AB-ATS 230V Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19 = 596 pe Sårbare abonnenter Sykehjem, aktivitetssenter, skole, barnehage Status 2012 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,43 l/s Qmaks døgn ,65 l/s Qmaks time ,30 l/s Alder/kvalitet nett 14 Fra 1941 til d.d. Klausulering Nei Lekkasje % 54 Tabell 4 Status Indre Kåfjord vannverk Vannbehandlingsanlegg, Indre Kåfjord vannverk. Etablert 2012, entreprenør Klasvoll Maskin AS, Nordreisa Forsyningsledning: PVC200 Fordelingsledning: PVC , PE 110. Lav utskiftingsfrekvens Bilde 6 Foto: Stine Pedersen 13 KOSTRA-rapportering Avlest på vannmåler 14 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002)

302 Manndalen vannverk MVV År Beskrivelse: Hovedkilde Kjerringdalselva, kote125 Forsyningsområde Kjerringdalen, Fossen, Løkvoll, Samuelsberg, Øvermyra/Storvoll Vanntilsigsområde Kjerringdalen (areal: 11,3 km²) Etablert 2006 Betongdemning i elva, grovt pukkfilter over inntaksrør Krisevannskilde Tverrelva. Stasjonær nødkloranlegg Behandlingsanlegg 2007 UV-behandling, 2 parallelle linjer, Prominent 3x300z Leverandør Unik Filtersystem AS, Bergen Hygieniske barrierer 1: Inngjerdet inntak, pukkfilter (8-22), skilting/merking i vanntilsigsområde, vannprøveresultater over tid, internkontroll 2: Forfilter (2, mekanisk og manuelt), UV-behandling, nødklorering, SD-overvåking (IPJ), luftstyrte stengeventiler, PLS Nødstrøm 2007 Type: Cummins Power Generation 8,8 kw Beredskapsplan 2016 Rev 2017 Internkontroll 2011 Rev Ant. abonnenter x 2,19 = 460 pe Sårbare abonnenter Skole, barnehager, serveringsteder, fiskemottak Status 2007 Godkjent Leveranse (m³) Qmdl ,15 l/s Qmaks døgn ,22 l/s Qmaks time ,22 l/s Alder/kvalitet nett 16 Fra 1967 til d.d. Klausulering Nei Lekkasje % 46 Tabell 5 Status Manndalen vannverk Inntaksarrangement, Kjerringdalselva. Etablert 2006, entreprenør Cocks Maskinstasjon AS, Birtavarre Forsyningsledning: PVC225 Fordelingsledning: PVC (7700m) Lav utskiftingsfrekvens Bilde 7 Foto: Stine Pedersen 15 KOSTRA-rapportering Avlest på vannmåler 16 Vurderinger kommunale vannverk Kåfjord kommune (Statkraft Grøner, 2002)

303 1.3.8 Vannkvalitet Drikkevannskvaliteten fra de kommunale vannverkene er generelt god, og avvik forekommer relativt sjelden. Kommunen har gode råvannskilder med lite humus og farge, sett bort i fra smelteperioder og perioder med mye nedbør. Dette bekreftes av vannprøvetakingsprogrammet. Unntaket er Nomedalen vannverk, der det ikke er etablert noen form for vannbehandling og råvannet leveres direkte frem til forbruker. Kåfjord kommune utfører en vannprøvetakingsplan i henhold til Drikkevannsforskriften og etter ROS-analyse i samarbeid med Mattilsynet i 2009 og i ROS-analysen ble basert på prosjektrapport «Analysebehov for helseskadelige stoffer i drikkevann», (Asplan Viak, 2005). Prøvetakingsplanen gjelder for alle kommunale vannverk. Vannprøvene analyseres av Tos Lab AS, Tromsø, og prøveresultatene oversendes til Kåfjord kommune og Mattilsynet. I tillegg registreres vannkvaliteten i Mapgraph 17 fortløpende, et system Kåfjord kommune har benyttet seg av siden Rentvann Behandlingsanlegg Nettvann Varierende prøvested Råvann Urenset Intervall 12 analyser/år 4 analyser/år Parameter Pr mnd.: kimtall, 22 grader koliforme turbiditet farge Pr 4 mnd.: kimtall, 22 grader koliforme turbiditet farge + pr 4 mnd.: E. coli intestinale enterokokker konduktivitet Clostridium perfringens Ph-målere på de fleste anleggene, men tas likevel kvartalsvis for å få det inn på Mapgraph + årlig: aluminium jern mangan kopper E. coli intestinale enterokokker konduktivitet Clostridium perfringens Ph-målere på de fleste anleggene, men tas likevel kvartalsvis for å få resultatene registrert inn i Mapgraph. Tabell 6 Vannprøveprogram for Kåfjord 17 Ekstern lisens for registrering og grafisk fremstilling av vannprøveresultater

304 Fra Mapgraph hentes vannprøveresultatene årlig, for rapporteringer inn til MATS og Vannverksregisteret (Vreg). Bilde 8 Mapgraph - Grafisk fremstilling av prøveresultater, eksempel Bilde 10 viser eksempel på en grafisk fremstilling av drikkevannskvalitet fra Indre Kåfjord vannverk etter at UV-behandlingsanlegget i Trollvik (Møllelva) åpnet i november Eksemplet viser endringene i vannkvalitet, og innkjøringsproblemer i starten av 2013 vises tydelig på vannkvaliteten/ grafene. Slike grafiske fremstillinger gjøres for alle kommunens vannverk Sårbare abonnenter/ vannkrevende abonnenter Ytre Kåfjord vannverk Olderdalen vannverk Nomedalen vannverk Indre Kåfjord vannverk Manndalen vannverk Tabell 7 Sårbare abonnenter Akva-Ren AS, Slottet gård, Artic-Lyngen sjøcamp, Lyngen Lodge, Lyngmo sjøbuer, Djupvik fiskemottak, Djupvik/Nordmannvik S-lag, Grendehuset, bønder og øvrig næringsliv Olderdalen skole/ SFO, Olderdalen barnehage, Tannlege, Håkon gjestehus, Dittis kiosk, Lyngenfjord blomster og frisør, Lyngenfjord begravelsesbyrå, Bjørklid fergerederi, Coop (dagligvare), Mekonomen, Vianor (bensinstasjon), Kultursenteret, Mottaket, Husfliden, bønder og øvrig næringsliv Siam catering Kåfjord Helsesenter, Kåfjord legekontor, Kåfjord vekst, Indre Kåfjord barne- og ungdomsskole, Trollvik skole/ SFO, Birtavarre barnehage, Joker (dagligvare), Coop Prix/Byggmix, High North Adventures AS, Husfliden, Røde Kors (Frivilligsentralen), bønder og øvrig næringsliv Marielund omsorgssenter, Manndalen skole/ SFO, Fossen barnehage, Samisk barnehage, Joker (dagligvare), Coop (dagligvare), Husfliden, Paula frisør, Gaisi frisør, Løkvollstranda camping, Manndalen sjøbuer, Sjøbukafeen DA, Senter for Nordlige folk, Riddu, Fiskemottak, Marti Nordnes DA (tunneldrift pr 2017), bønder og øvrig næringsliv

305 Pumpestasjoner og høydebasseng Pumpestasjoner Høydebasseng Beskrivelse Antall Beskrivelse m³ pumper 1. Ytre Kåfjord vannverk Djupvik pumpestasjon, 2-0 nedgravd stasjon, type Flygt. 2. Olderdalen Nomedalen Indre Kåfjord vannverk Bjørkholt (2012) Xylem Solution 3 Bjørkholt (2012) Vatek 550 Skattvoll (2012) Xylem Solution 3 5. Manndalen vannverk Grenevegen (2009) Xylem Solution 2-0 Tabell 8 Pumpestasjoner og høydebasseng Framtidig behov Vannbehovet kategoriseres inn i tre hovedgrupper; Husholdning, næring (målt forbruk) samt annet uspesifisert forbruk/ lekkasjer. Beregning av forbruk for fastboende gjøres ut fra Mattilsynets nøkkeltall for vannforbruk etter følgende formel: Beregning forventet forbruk for fastboende: 200 l x 365 x pe/1000 = m³/år. Stipulert uspesifisert vannforbruk/ lekkasjetall i Kåfjord har vært rapportert inn til KOSTRA på 30 % 18. I følge Folkehelseinstituttet er det ikke uvanlig med en lekkasjeprosent opp til 50 % 19. Avlesninger på vannbehandlingsanleggene viser imidlertid reelle tall for vannforbruk ut av behandlingsanleggene og avvik mellom avlest forbruk og forventet forbruk ut fra antall abonnenter, næringsliv og annet, viser at uspesifisert forbruk/lekkasjeprosenten er betydelig høyere enn de antatte 30 % som kommunen har stipulert i sine rapporteringer. Opptil 57 % for Ytre Kåfjord. Tallene vil kunne kvalitetssikres ytterligere for 2017 på grunn av etablert SDovervåkning. Dette bekrefter de antakelser administrasjonen har hatt over tid på at det kan være foretatt ulovlige tilkoblinger til kommunalt nett. I tillegg bidrar lekkasjer, dårlig kvalitet på private stikkledninger, manglende oversikt over eldre kommunale ledninger samt årlige utspylinger på vannledningsnettet til det høye uspesifiserte vannforbruket. For å få et mer korrekt bilde, må det gjøres flere beregninger og kartlegging av reelt forbruk. Det er ingen avleste mengder for Nomedalen vannverk, men det er ingen grunn til å anta at lekkasjeprosenten er mindre enn for de øvrige vannverkene, anleggets beskaffenhet tatt i betraktning. Kåfjord kommune vil jobbe systematisk mot et lavere lekkasjetall. 18 KOSTRA-rapportering

306 Framskriving av folketall i kommunen viser negativ utvikling i befolkningen frem mot I fremtidig dimensjonering av vannbehov er det ikke uvanlig å dimensjonere etter 4 personer pr. husstand. Befolkningsnedgangen tatt i betraktning, velges det i stedet å ha større fokus på nærings- og annet vannforbruk i dimensjoneringen. Det er dermed lagt opp til en buffer på det totale vannbehovet. Ut fra dette er det gjort følgende dimensjoneringer 20 : Nåværende situasjon: 1. YKVV 2. OVV 3. NVV 4. IKVV 5. MVV Antall [pe] Forbruk, Q 22 [m³/år]: Beregnet forbruk inkl. «annet» Totalt vannforbruk 2016, avlest på måler [m³/år] Avvik [m³] Beregnet svinn/lekkasje [%] Fremtidig: Befolknings-framskriving (SSB: -8 % i 2040) Forbruk, Q 24 [m³/år]: Fremtidig forbruk inkl «annet» Totalt fremtidig vannforbruk Fremtidig lekkasjemål: Vannmålere: Antall vannmålere pr Tabell 9 Fremtidig vannbehov og lekkasjeberegninger Antall vannmålere hos private abonnenter er pr : 37 Innrapportert forbruk på disse er samlet 6337 m³/2016. I presisert Forskrift for kommunale vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (vedtatt k-sak 23/17) heter det at alle næringsbygg eller boliger med flere leiligheter skal installere vannmålere. Dette vil være et ledd i å kartlegge forbruket på næringseiendommer, i tillegg til at det har en økonomisk konsekvens for abonnenten. Kommunen skal ha fremtidig fokus på tetting av lekkasjer, og har i sin beredskapsplan og hovedplan lagt opp til systematisk lekkasjesøk for hele ledningsnettet på alle vannverk. Målsettingen er å kartlegge og få ned det totale uspesifiserte vannforbruket og samtidig ivareta muligheten for en god samfunns- og næringsutvikling i bygdene. Ved å få kontroll på næringsforbruk, uregistrerte påkoblinger, lekkasjer og annet uspesifisert 20 Vedlegg 4 Vannmengdeberegninger 21 Antall abonnenter registrert pr vannverk i KOMTEK x 2,19 innbyggere = [pe] Beregnet forbruk etter Mattilsynets nøkkeltall, inkludert «annet forbruk» KOMTEK-rapport Antall vannmålere

307 vannforbruk, vil en kunne kartlegge tiltakene og gjøre de nødvendige prioriteringene. Så langt tyder beregningene på at de største utfordringene er på Ytre Kåfjord vannverk, der forbruket synes å være høyt i forhold til antall abonnenter. Imidlertid har vannverket to vannkrevende abonnenter; Slottet gård (drift med gjennomsnittlig 15 melkekyr 26 over vinteren, samt sesongproduksjon av fiskeforedling). Akva-Ren AS (ensilasje og marine biprodukter). Vannforbruket for et fjøs med produserende melkekyr kan stipuleres til ca. 150 liter/døgnet*antall kyr 27, noe som utgjør 2,25 mᵌ/døgn. I tillegg kommer foredling og produksjon av fiskeprodukter. Som utgangspunkt legges til grunn produksjon av hvitfisk som krever en vannmengde på 8,2 mᵌ/ tonn råvare og 12,9 mᵌ/ tonn ferdigvare i produksjonsperioden. I tillegg kommer vannforbruk til rengjøring og vasking 28. Akva-Ren AS opplyser et gjennomsnittlig døgnforbruk på 20 mᵌ (varierer mellom mᵌ/døgn gjennom året) Opplysninger gitt av Mari Kiil, Slottet gård pr tlf DeLaval: Melkekyr og vanninntak 28 Rapport LNR NIVA Desinfeksjon av inntaksvann til fiskeforedlingsindustrien 29 Opplysninger gitt av Driftsleder Arild Karlsen pr tlf

308 Brannvann Dimensjoneringsgrunnlag: Boligområder: 20 l/s, sentrums- og næringsområder: 50 l/s 30 Brannområder Behov Status 1. Ytre Kåfjord vannverk 20 l/s Brannvannsbehovet dekkes av sjøvann og/eller tankbil, bebyggelse i hovedsak langs E6. Vannverket er ikke dimensjonert til å levere slokkevann over lang tid grunnet liten kapasitet på ledningen (Spåkenes PE75/63) Brannobjekt - 2. Olderdalen vannverk 50 l/s Brannvannsbehovet dekkes delvis av vann fra kommunalt nett, tankbil, Olderdalselva eller sjøvann der bebyggelsen ligger langs E6. Vannverket har tilstrekkelig kapasitet. Brannobjekt Skole, barnehage, Rådhus 3. Nomedalen vannverk 20 l/s Brannvannsbehovet dekkes av sjøvann, Nomedalselva og/eller tankbil, bebyggelse i hovedsak langs E6. Vannverket er ikke dimensjonert til å levere slokkevann. Brannobjekt - 4. Indre Kåfjord vannverk 50 l/s Brannvannsbehovet dekkes delvis av vann fra kommunalt nett, tankbil, nærliggende elver eller sjøvann der bebyggelsen ligger langs E6. Vannverket har ikke kapasitet til å levere slokkevann fra Skattvoll og opp Kåfjorddalen grunnet et uspesifisert vannforbruk/ lekkasjer samt dimensjon på vannledningen. Alternative kilder må sees på. Brannobjekt Sykehjem, Isfjelltunnelen, Skardalstunnelen, skoler, barnehage 5. Manndalen vannverk 50 l/s Brannvannsbehovet dekkes delvis av vann fra kommunalt nett, tankbil/ tankvogn, Manndalselva eller sjøvann der bebyggelsen ligger langs E6. Vannverket har ikke kapasitet til å levere slokkevann grunnet marginal kapasitet på ledningsnettet. Alternative kilder må sees på. Brannobjekt Skole, barnehager, omsorgsboliger Tabell 10 Brannvannstatus Hovedutvalg for miljø, drift og utvikling vedtok i sak 18/15 at det lokale brannmannskapet bør bestå av kommunalt ansatte driftsoperatører med inngående kjennskap til kommunens ledningsnett. Etter at Kåfjord Brannvesen gikk over til Nord Troms Brannvesen er vedtaket ikke gjennomført. Dette tas også opp i den overordnede beredskapsplanen for kommunens ressursliste. Rekruttering til brannkorpset ligger ikke til driftsavdelingens ansvarsområde. 30 TEK10 Veiledning «Preaksepterte ytelser»

309 Oversikt over private vannverk som forsyner mer enn 2 husstander Område Vannverk (etablert) Rensing J/N Antall boliger Nordmannvik (Vika) Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Doronelva Soleng- Numedalen: Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Storslett Privatanlegg (ukjent) N 4 Nomedalen sør Privatanlegg (ukjent) N 33 Nomedalen sør- Langnes Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Rundberg Grunnvannsbrønn (2007?) N 5 Skardalen Privat enkeltvannforsyning (ukjent) ukjent 40 Indre Manndalen Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x (Storhaugen) Samuelsberg Nordnes Privat enkeltvannforsyning (ukjent) N x Tabell 11 Private vannverk i Kåfjord I tidligere utkast til hovedplan for vann er samlet antall private enkeltvannforsyningsanlegg er oppgitt til å utgjøre totalt 531 stk 31. Antall privathusholdninger totalt i Kåfjord er pr 2016: I kommunens avgiftsregister, KOMTEK, er det registrert 725 abonnentsavtaler pr 2017, noe som viser at antall private anlegg må være langt lavere. Differansen er 216, og abonnentlisten inkluderer også bedrifter og næringsbygg. Kommunen har ingen oversikt over status på private enkeltvannforsyningssystem, hverken inntak eller ledningsnett, utover dette. Flere boliger tilknyttet både private og kommunale anlegg er fraflyttet, jfr. nedgangen i folketall. 1.4 Mål for vannforsyningen Gáivuona suohkan - Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni skal ha: 1. Hygienisk trygt drikkevann 2. Driftssikker vannlevering 3. Tilstrekkelig mengde og trykk Kommunen skal jobbe systematisk og målrettet for å nå disse målene, og har i K-sak 26/11 vedtatt til enhver tid gjeldende Standard abonnementsvilkår, tekniske og administrative bestemmelser. Drikkevannsforskriften er styrende for kommunens drikkevannsforsyning. 31 Vurdering kommunale vannverk Kåfjord kommune (2002) 32 Statistisk sentralbyrå: 28?fane=tabell&sort=nummer&tabell=

310 1.4.1 Hygienisk trygt drikkevann Alle de kommunale vannverkene skal levere hygienisk trygt drikkevann i henhold til kravene gitt i Drikkevannsforskriften, til enhver tid gjeldende. Siste ikrafttreden Driftssikker vannlevering Abonnenter skal oppleve at leveringssikkerheten på drikkevann skal være god 33 og vannverkene skal driftes effektivt; Beredskapsplanen skal oppdateres årlig. Internkontrollsystemet skal revideres årlig. Vakttelefonen skal bidra til kort responstid ved uønskede hendelser. Alle vannverk skal ha loggførte vannmålinger, UV-intensitet og leveranser på vannmengder (SD-anlegg levert av Ingeniør Paul Jørgensen - IPJ). Det skal gjennomføres systematisk lekkasjesøk på ledningsnettet. Ledningsbrudd skal repareres omgående i henhold til vedtatte beredskapsplan med tilhørende tiltakskort. Lengre stans i vannleveringen skal utløse utkjøring av nødvann eller innkobling av krisevann. Sanering av hovedledninger skal prioriteres i henhold til Hovedplan for vann. Ledningskartverket skal oppdateres digitalt hvert 4. år. Kommunalt rørlager skal holdes komplett til enhver tid. Driftsoperatører skal ha oppdatert kompetanse innenfor fagfeltet, og ha kontinuerlig fokus på HMS i sitt arbeide Tilstrekkelig mengde og trykk Regulerte boligområder med utbygget kommunal vannforsyning skal ha tilstrekkelig vannmengde og vanntrykk. Vanntrykk på kommunal vannledning skal være minimum 2 bar (20 mvs) eller maksimum 6 bar (60 mvs) 34. Lekkasjer som gir store utslag på vannleveransen skal repareres omgående, i henhold til vedtatte beredskapsplan for kommunale vannverk. 33 Beredskapsplan for vann Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni (2016) 34 KS: Standard abonnementsvilkår, Administrative bestemmelser 2. utgave 1. opplag 2017, punkt

311 Kommunen skal tilstrebe tilstrekkelig slokkevannmengde i henhold til plan- og bygningsloven, der det er lagt til rette for dette. Innkobling av krisevannkilder til slokkevann skal kun utføres av kvalifisert personell, og her er et samarbeid med Nord-Troms Brannvesen avgjørende. Internopplæring av brannkonstabler forutsettes. Kommunens beredskapsplan og internkontroll skal følges. Område Målt trykk på UVanlegg Trykk målt på ledningsnett Ytre Kåfjord Vannverk 60 mvs Akva-Ren: 65 mvs Olderdalen vannverk 65 mvs Rådhuset: 65 mvs Nomedalen vannverk - Ledningsnett (Siam catering): 35 mvs Indre Kåfjord vannverk 90 mvs Pumpestasjon Bjørkholt: 80 mvs Manndalen vannverk 30 mvs Pumpestasjon Grenevegen: 70 mvs Tabell 13 Trykk på nettet 1.5 Avvik mellom mål og tilstand Avvik hygienisk trygt drikkevann Nomedalen vannverk har pr i dag ingen rensing av vannet. Urenset råvann leveres direkte til forbruker, og kommunen innfører jevnlig kokepåbud ved avvik på vannprøver. Dette er ikke optimalt, og kommunen må se på løsninger slik at kokepåbud unngås og abonnentene får drikkevann som er i henhold til krav gitt i lovverket. Det har vært tilfeller med forurenset vann på distribusjonsnettet som har medført kokepåbud, der også Mattilsynet er varslet. Kommunen fokuserer på gode rutiner for avvikshåndtering og internkontroll Avvik driftssikker vannlevering Kommunen opplever at leveransen av vann generelt er stabil og sikker etter at alle vanninntakene på de 4 store vannverkene har fått utført tiltak som forhindrer underkjøling og ising av inntakssiler. Internkontrollsystemet fungerer, men har årlig behov for revidering. Planlagte og akutte avstengninger varsles med SMS 35 til berørte abonnenter. Nomedalen vannverk: Issvelling, frostfare, bunnfrysing av elva. Dette medfører at vannleveransen stopper og gir luftproblematikk i ledningsnettet. Dårlige løsninger for utlufting gjør at dette arbeidet er tidkrevende og til stor ulempe for abonnentene. Fare for innsug av fremmedvann ved trykkløst ledningsnett gjelder på alle kommunale vannverk, all 35 UMS Unified Message System ASA - population alert system

312 den tid kommunen ikke har tilfredsstillende data på eksisterende private stikkledninger og eventuelle lekkasjer Avvik tilstrekkelig mengde og trykk Kommunen opplever avvik på mengde og trykk på Ytre Kåfjord -, Indre Kåfjord - og Manndalen vannverk. Grunnet små dimensjoner på ledningsnettet og lange ledningsstrekk, vil samtidighet på ledningsnettet ha tidvis stor innvirkning på leveringssikkerheten. Ytre Kåfjord vannverk, ved siste abonnent, opplever lite mengde og trykk ved utspylinger eller større lekkasjer på ledningsnettet. Indre Kåfjord vannverk opplever kapasitetsproblemer på Vallasbakken/ Kåfjorddalen ved høyt forbruk/ slokkevann eller ved driftsstans i pumpestasjon på Skattvoll. På Manndalen vannverk registrerte kommunen tydelige avvik etter at arbeidet med Nordnestunnelen kom i gang. Dette ble avdekket av det betydelig økte forbruket. Tunneldriften har synliggjort en svært marginal kapasitet på ledningsnettet og sårbarhet på leveringssikkerheten i området, noe som medførte at kommunen var tvunget til å iverksette begrensninger på forbruket og pålegge målt forbruk for hovedentreprenøren Marti Nordnes DA. For å kunne tillate næringsutvikling i Manndalen, er det avgjørende at kommunen kan tilby tilstrekkelig infrastruktur til fremtidige utbyggere. Dette fremkommer også av planlagte tiltak og investeringer i fremtiden. Område Avvik mengde Avvik trykk Høyt trykk > 60 mvs Lavt trykk < 20 mvs 1. YKVV Dimensjon Spåkenes Ø63. - Spåkenes Vannmangel Slottet gård ved sjokktapping og stort forbruk 2. OVV - Sentrum, fergekaia Rismovegen, ved driftsstans på UVanlegget 3. NVV IKVV Skattvoll- Kåfjorddalen ved slokkevann/sjokktapping Ved stans i pumpestasjon Skattvoll Trollvik- Oksnes Møllelva (Montert reduksjonsventil på nett/ abonnent) Pumpestasjon Bjørkholt Bergmobakken Bakkemo Kåfjorddalen 5. MVV Flaskehals mellom Vannet og Tverrelva. Liten dimensjon på ledningen; PVC Ø110 fra Tverrelva til Løkvoll- Øvermyra. Lite vannmengde ved sjokktapping/slokkevann Tabell 14 Avvik mengde og trykk på ledningsnettet Fossen Pumpestasjon Grenevegen (reduksjonsventil på ledningsnettet ved Fossen sørger for at trykket ikke overstiger 70 mvs på Løkvoll) Tverrelva Øvermyra (pumpestasjon Grenevegen sørger for tilstrekkelig trykk opp til Øvermyra)

313 1.6 Strategi for å oppnå mål Hygienisk trygt drikkevann Ved avvik på vannprøver varsles abonnenter umiddelbart via UMS (Unified Messaging Systems ASA) population alert system, i tillegg til Mattilsynet. Kommunens beredskapsplan har handlingsplaner som beskriver hvordan avvik skal håndteres. Tiltak som bør vurderes for å sikre måloppnåelse: Nomedalen vannverk sammenkobles med Olderdalen vannverk, og eksisterende inntak i Nomedalselva nedklassifiseres til krisevannkilde. Alternativt grunnvannsboring for Nomedalen vannverk, som på et senere tidspunkt kan benyttes som reservevannkilde, jfr. vurderinger i forprosjekt Sweco AS, (2013) Kartlegging av uregistrerte påkoblinger jfr. vedtak i F-sak 27/11 vil sikre mot uønsket innlekking av fremmedvann ved trykkløst system. Dette vil også ha betydelig innvirkning på avgiftsbelastningen/ selvkostregnskapet. Reservevannkilder skal vedlikeholdes etter vedlikeholdsplan. Ved innkobling av krisevannkilder forutsettes det at det lokale brannkorpset innehar den nødvendige kompetansen for igangsetting av mobilt nødkloreringsanlegg. VA-ingeniør/ Vakttelefonen skal varsles før innkobling av krisevann, slik at kokepåbud kan iverksettes umiddelbart via UMS-systemet i henhold til beredskapsplanen. Kokepåbud skal alltid iverksettes på grunn av at desinfeksjon med klor forutsetter en oppholdstid på minimum 30 minutter for at klor skal bli virksom, og de nærmeste abonnentene ved tilkoblingspunktet dermed ikke sikres. Tiltak for å oppnå optimal kommunal drikkevannsdekning til innbyggere i Kåfjord: - Utbygging av kommunale ledningsnett. - Sammenkobling av kommunale vannverk der dette er mulig. - Pålagt avgiftsbelastning/påkobling i henhold til PBL (F-sak 27/11; Åpner for ny vurdering etter at Indre Kåfjord vannverk ble utbygd i 2012). - Kartlegging av uregistrerte tilkoblinger. - Kommunal overtakelse av private vannforsyningsanlegg. - Kompensasjon for private anlegg med mer enn 3 husstander der kommunalt anlegg er utbygget (forutsetter pålagt avgiftsbelastning)

314 Imidlertid vil full kommunal drikkevannsdekning ikke være realistisk, all den tid Kåfjord har så stor andel av spredt bebyggelse der eksisterende kommunal vannforsyning ikke er utbygget. Det vil ikke være økonomisk bærekraftig å forlenge de kommunale vannverkene i alle områdene Driftssikker vannlevering Følgende tiltak vil bidra til driftssikker vannlevering: Investering i SD-system for alle kommunale vannverk (april 2017). Beredskapsvakt VA, vedtatt HMDU-sak 18/15 med virkning fra , sikrer kort responstid ved uønskede hendelser. Lekkasjereduksjon, systematisk kartlegging sikrer tilstrekkelig mengde og forhindrer innsug av fremmedvann ved trykkløst system. Systematisk kartlegging og sanering av gamle vannledninger. Eliminering av kapasitetsbegrensninger som følge av for liten dimensjon på ledningsnettet vil sikre levering helt frem til abonnent (Tverrelva/ Vannbakken) Utbygging av høydebasseng som buffer for leveringssikkerheten (Handlingsplan) Tilstrekkelig mengde og trykk Tiltak for å sikre tilstrekkelig mengde og trykk vil være å sørge for buffer (høydebasseng) eller pumpestasjon i områder der kommunen erfarer avvik på målene, i uprioritert rekkefølge: Ytre Kåfjord vannverk: Høydebasseng Haugatun/ pumpestasjon mot Spåkenes. Ikke utredet. Olderdalen/Nomedalen vannverk bør sammenkobles til ett vannverk for å sikre stabil og trygg vannlevering, med Olderdalen vannverk som hovedkilde. Her bør kommunen vurdere overtakelse av et større privat anlegg sør for Nomedalselva (33 husstander). Dette vil få innvirkninger på inntektsgrunnlaget. Forprosjekt gjennomført i 2013 Indre Kåfjord vannverk: Høydebasseng Skattvoll/ Nuorjojohka kan sikre buffer og levering til Kåfjorddalen. Ikke utredet Manndalen vannverk: Flaskehals Tverrelva/Vannbakken må utbedres. Høydebasseng Bergli/Løkvoll 3. Forprosjekt gjennomført av Sweco Tromsø AS i 2012 Brannvannsdekning: Høydebasseng jfr. Kartlegging. Tiltak som isolert omhandler brannvannsdekning skal ikke dekkes i selvkostregnskapet

315 1.7 Tiltaksplan Innledning I planarbeidet er det synliggjort tiltak som vil gi en høyere måloppnåelse for vannforsyningen i Kåfjord. Tiltakene forutsetter vedtak i Kåfjord kommunestyre før gjennomføring. Tiltakene deles inn i 1. Administrative-, 2. Drifts- og vedlikeholds- og 3. Plantiltak Administrative tiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført A1 Vedta presisert Forskrift for Politisk Utført vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni A2 Pålagt avgiftsbelastning Politisk vedtak F-sak 27/ A3 Oppdatere Beredskapsplan Utføres administrativt årlig A4 Revidere Internkontrollsystem Utføres administrativt årlig A5 Kartlegging areal/tilkoblinger/ Utføres administrativt, økt budsjett private stikkledninger 50 % stilling A6 Kartlegging av trykksoner Administrativt A7 VA-norm Gáivuotna Kåfjord Administrativt Kaivuono A8 Årlig planlegging Uforutsette behov, henvisning pkt I årlig - Tabell 15 Administrative tiltak (tall i hele 1000) Drifts- og vedlikeholdstiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført D1 Driftskontroll Ytre Kåfjord vannverk Utført D2 Driftskontroll Olderdalen vannverk Utført D3 Systematisk lekkasjesøk Uteseksjonen Årlig 100 D4 Oppdatere ledningskartverk Utføres administrativt Årlig - D5 Kursing av ansatte Utføres administrativt Årlig 50 Tabell 16 Drifts- og vedlikeholdstiltak (tall i hele 1000)

316 1.7.4 Plantiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført P0 Forprosjekt: Utbygging Olderdalen vannverk Prosjektering: Sammenkoble Olderdalen og Numedalen vannverk 2013 Utført P1 Oppdatere forprosjekt Olderdalen/Numedalen P2 Prosjektering: Høydebasseng Løkvoll 3/ Bergli Sikring av tilstrekkelig mengde Løkvoll, vil sikre slokkevann i området Utskifting gamle vannledninger P3 Prosjektering sanering av ledningsnett P4 Brannvannsdekning Hydraulisk modell Mengdekontroll av tilgjengelig brannvann på kommunalt ledningsnett P5 Utrede HB Nuorjojohka Forprosjekt P6 Utrede HB Djupvik/Spåkenes Forprosjekt Tabell 17 Plantiltak (tall i hele 1000) Investeringstiltak Nr Tiltak Beskrivelse År Kostnad Utført I1 Bil vann 4WD Ny bil til drift I2 Utbygging Olderdalen vannverk Investering av planlagt tiltak: Sammenkoble Olderdalen og Numedalen vannverk I3 Renovere pumpekum Djupvik Pumpeskifte I4 Oppgradering av 3 km ledning oppdimensjoneres fra hovedvannledning fra Vannbakken til Tverrelva mm. I5 Høydebasseng Investering av planlagt tiltak Løkvoll 3: 200m³ I6 Utbedring brannvannstatus Investering av planlagt tiltak I7 Sanering av ledningsnett I henhold til fremtidig saneringsplan I8 Høydebasseng Nuorjojohka Investering av planlagt tiltak - E 2028 I9 Høydebasseng Djupvik Investering av planlagt tiltak - E 2028 I10 Alle vannverk Uforutsette behov Årlig 300 Tabell 18 Investeringstiltak (tall i hele 1000) * Ikke utredet, stipulert kostnad Tiltaksplanene skal rulleres årlig

317 1.7.6 Handlingsplan Nr Tiltak Sum A1 Forskrift - A2 Pålagt - avgiftsbelastning A3 Beredskapsplan - A4 Internkontroll - A5 Tilkoblinger A6 Trykksoner A7 VA-norm - A8 Årlig planlegging Sum adm.tiltak P0 Utvidelse OVV utført P1 Oppdatering forprosjekt OVV P3 HB Bergli/ Løkvoll 3, prosjektering P4 HB Nuorjojohka Flyttes til neste planperiode (e 2028) P5 HB Djupvik Flyttes til neste planperiode (e 2028) P6 Sanering VA P7 BV-dekning, simulering Sum plantiltak I1 Bil vann I2 Utvidelse OVV I3 PS Djupvik I4 Tverrelva I5 HB Bergli/ Løkvoll 3 I6 Sanering VA I7 HB Nuorjojohka Flyttes til neste planperiode (e 2028) I8 HB Djupvik Flyttes til neste planperiode (e 2028) I9 Uforutsett Sum inv.tiltak SUM Tabell 19 Handlingsplan - beløp i hele Økonomi Rammebetingelser for økonomi: Lov om kommunale vann- og avløpsavgifter med tilhørende forskrifter Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni, Økonomiplan for Kåfjord kommune, årlige vedtak i Kåfjord kommunestyre (Gebyrdirektivet for Kåfjord kommune). Handlingsplanen viser at Kåfjord kommune står overfor store investeringer i planperioden; nær 30 millioner kroner. Prioriteringer er sett ut fra behov og erfaringer /utfordringer på ledningsnettet, samt risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunens beredskapsplan med tilhørende tiltaksplaner. For å kunne nå målene for kommunens drikkevannsforsyning vil dette medføre økte investeringer på vannkapitlet. Dette er kostnader som får direkte

318 innvirkning for den enkelte abonnent, og kommunen må se på strategi og muligheter for å holde avgiftsnivået på et akseptabelt nivå. En investering i drikkevann må ansees som et viktig og samfunnstjenlig formål, selv om det omdømmemessig er sårbart. For å gi abonnenter forståelse for kommunens politiske ledelses - og administrasjonens prioriteringer, forutsetter dette åpenhet om planlagte investeringer og informasjon/høringer ut til innbyggerne. Krav gitt av tilsynsmyndigheter, informasjon ved uønskede hendelser og oppdaterte opplysninger på hjemmeside og sosiale media vil også trolig avhjelpe mot negativt omdømme og motstand vedrørende kommunale avgifter. Tiltakene er tenkt finansiert ved kommunale avgifter, tilskudd (RUP-midler 36 ) fra Fylkeskommunen og låneopptak. Med bakgrunn i kommunens nåværende økonomiske situasjon og store investeringer på andre områder, bl.a. helse og omsorg, må kritikaliteten på noen av tiltakene vurderes og kanskje flyttes frem til neste planperiode, etter Gebyrgrunnlag Gebyrgrunnlag i kroner eks mva Beskrivelse (Tall i hele 1000) Budsjett 2017 HPV 2018 HPV 2019 HPV 2020 HPV 2021 HPV 2022 Ordinære utgifter Kapitalkostnader Avsetning til fond Sum utgifter Andre inntekter Bruk av fond Gebyrinntekter Sum inntekter Dekningsgrad 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Tabell 20 Gebyrgrunnlag 1 Gebyrgrunnlaget beregnes for de første 5 årene av planen, og stipuleres for de neste fem. Dette på grunn av usikkerhetsfaktor frem i tid Gebyrberegning Gebyrutviklingen i 6 Nord Troms-kommuner viser at Kåfjord har blant de høyeste avgiftene i regionen. Avgiftene viser ingen tendenser til å reduseres med dagens drift. Bilde 11 viser utviklingen på vannavgifter i perioden I arbeidet er det avdekket differanser i 36 Regionale utviklingsmidler,

319 innrapporterte opplysninger som ligger på offentlige registre (KOSTRA), sammenlignet med opplysninger som er gitt etter direktehenvendelser. Bilde 9 Avgifter vann (stipulert areal og faste -) Nord Troms 6, tall fra Statistisk sentralbyrå 2015/kommunene 2017 Innbyggertall pr kommune pr , med andel abonnenter tilkoblet kommunalt anlegg: Kommune Ant. innb Lyngen 2876 Storfjord 1890 Omasvuotna Omasvuono Gáivuotna 2132 Kåfjord Kaivuono Skjervøy 2912 Avg. vann Ant. ab. vann tilknyttet 38 (x 2,19 pers 39 ) 814 Andel med komm.vann % Kr/innb pers 62 1, * , pers 75 3, pers 68 0,97 Nordreisa pers 80 1,07 Kvænangen pers 71 4,00 Tabell 21 Sammenligningstall Nord Troms 6. * Ikke kvalitetssikret av Storfjord kommune Grunnlag, nasjonal standard: Bolig 120 m² BRA. Kåfjord kommune har i sine avgiftsberegninger lagt grunnlaget for BRA mellom m². Det er grunn til å anta at de fleste boliger i Kåfjord i dag har BRA over 80 m², noe som gjør at grunnlaget medfører tapte gebyrinntekter til vannforsyningen. Ved å kreve reelle oppmålinger på boliger, vil dette kunne ha store innvirkninger på selvkostregnskapet og for den enkelte Direkte forespørsel til kommuner, Nord Troms 6 39 Gjennomsnitt antall personer pr husstand (abonnent): 2,19 (

320 abonnent, både på vann- og avløpskapitlet. Et korrekt arealgrunnlag forventes å redusere de samlede kommunale avgiftene, mens det for den enkelte abonnent vil kunne gi økte kostnader der arealgrunnlaget har vært vesentlig feil. Fremtidige investeringer vil dermed gi mindre utslag på avgiftsnivået. Dette er ikke utredet godt nok pr i dag og må inn i tiltaksplanen. For å vise et komplett bilde av avgiftsnivået må kostnadene for avløp, renovasjon og feiing også legges ved i beregningene. Dette bekrefter ytterligere at Kåfjord kommune er dyrest av Nord Troms-kommunene. Antall tilknyttede og betalende abonnenter sett mot avgiftsnivået viser at kun Kvænangen ligger høyere på hver krone/pr. innbygger enn Kåfjord, på grunn av sitt lave innbyggertall. Kåfjord har ikke eiendomsskatt på boliger. Bilde 10 Totale kommunale avgifter Nord Troms Gebyrutvikling i planperioden Fremtidig gebyrutvikling viser at planlagte investeringer i henhold til handlingsplanen, gir en gjennomsnittlig økning av vanngebyrene på: minimum 3 %. I påfølgende år etter større investeringer blir den prosentvise økningen større, anslagsvis opptil 10 %. I tillegg kommer avløpsgebyr, feiing og renovasjon. Investeringsbehov på avløp vil synliggjøres i kommende Hovedplan for avløp

321 Bilde 11 Gebyrberegning i planperioden, totale kommunale avgifter Merk: Tiltak for å redusere avgiftsnivået er ikke tatt med i disse beregningene, da dette ikke er utredet grundig nok fra administrasjonens side og flere av tiltakene krever politisk behandling for tildeling av ressurser i budsjettene. Før politisk behandling av planen må tallene kvalitetssikres ytterligere og fremtidig avgiftsnivå beregnes på nytt. Bilde 12 Olderdalsvannet, Vinterdalen. Foto: Stine Pedersen

322 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: Q10 Saksbehandler: Jon Frantzen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 69/17 Kåfjord kommunestyre Veiadressenavn desember 2017 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 adressenavn arbeidsgruppenotat 2 Stedsnavn - stautus i SSR 3 SÆRUTSKRIFT: Saksfremlegg vegadresser 4 adressenavn politisk møteprotokoll Rådmannens innstilling: 1. Veiadressenavn på norsk skal endres fra veg(-en) til vei(-en). 2. Kommunestyrets vedtak i sak 25/16 Prinsipper veiadresse punkt 1. «Navnløse veier og parseller tildeles et adressenavn på et språk.» endres til «Navnløse veier og parseller kan tildeles et adressenavn på inntil to språk.» 3. Veiadressenavn i Kåfjord kommune: Veiparsell ID Start Slutt Navneforslag (kvenske, norske og/eller samiske navn) 1100 Kommunegrense Bru E6 Manndalselva Nordnesveien/Nuorašbálggis Storfjord Bru E6 Manndalselva Skardalstunnelen Skardalsveien/ Skárfvátbálggis 1102 Skardalstunnelen Isfjelltunnelen Båen 1103 Isfjelltunnelen Kryss E6, Trollvik nord Pertukenttætie/ Pertengveien Bru Kåfjordbergan Bru Nomedalselva Olderdalsveien****(kvensknavn parallell)***** Ysteby** 1105 Bru Kåfjordbergan Bru Vikelva Seidigentie 1106 Bru Vikelva Kommunegrense Lyngenfjordveien Nordreisa Kryss E6, Samuelsberg Vaddja Bru Kjerringdalveien /Áhkavátbálggis 322

323 Start Gáiskeriidi området Slutt Gáiskeriidi Gáiskeriidi** området fossenområdet Bru fossen Fossen** Ny/Egen Kryss fossen Kryss Steinmoen Biedebakken parsell Kryss Steinmoen Veiens ende Manndalen Ø Olmmáivátbálggis/Manndalsvegen 1109 Utgår slås sammen med Banol bru Sætra Vallás 1111 Kryss fylkesvei 333, Veiens ende gamle E6 Isfjellveien Birtavarre S 1112 Kryss Birtavarre sentrum Veiens ende gamle E6 Svennhaugen N 1113 Bru Nomedalselva Kryss E6 Trollvik nord Langnesveien/Áibanašebálggis 1114 Kryss gamle E6, Bakkemo Veiens ende nord Bakkemo 1115 Kryss Bakkemo Veiens ende i Bjørkholt Bjørkholt boligfelt 1117 Holmen bru sør Holmen bru nord Holmen 1118 Vallasbakken Siskkit Boršu Vallásbakken 1119 Snuplass fylkesvei 333, Veiens ende Guolaš V, Guolašveien Kåfjorddalen Sinaidmohkki 1120 Kryss Guolaš Veiens ende Guolaš Haltintie***/ Hálddebálggis Ø,Huortnaš 1121 Kryss fylkesvei 331, Moen Veiens ende boligfelt Moen 1122 Kryss kommunal vei, Veiens ende boligfelt Vatneveien Vatne 1123 Kryss E6, Trollvik sør Kryss E6, Trollvik nord Trollvikveien/ Ruollalotbálggis 1124 Kryss E6, Nomedalsneset Veiens ende boligfelt Numedalsveien 1125 Utgår slås sammen med Kryss Kirkeveien Veiens ende boligfelt, Soleng Soleng 1127 Kryss E6, Soleng Snuplass gravlund Kirkeveien/Girkubálggis 1128 Kryss E6, Gropa Veiens ende boligfelt Gropa 1129 Kryss E6, Nordmanvik Veiens ende hyttefelt Viika 1130 Kryss Spåkenesveien Kryss E6, kirkestua Lyngsalpeveien (Gambuktveien)***** 1131 Hammarneset boligfelt Kryss E6, bygdehuset Hammerneset (Asbjørg Gamst vei)***** 1132 Kommunegrense Nordreisa, Spåkenesveien Kryss E6, Spåkenes 1133 Kryss E6, Dalbakken Veiens ende gravlund Storhaugveien 1134 Kryss kommunal vei, Vatne Veiens ende boligfelt Spåkenesveien/ Spoahkannjárgbálggis Bakvannet/ Jávri duohki 1135 Kryss E6, indre Nordnes Veiens ende hyttefelt Indre Nordnes 1136 Kryss E6, Samuelsberg Veiens ende, Yttergård Samuelsbergveien 1137 Kryss Birtavarre sentrum Snuplass fylkesvei 333, Kåfjorddalen 1138 Utgår slås sammen med Utgår slås sammen med 1108 ** forslag på Adressetilleggsnavn *** rett skrivemåte blir redigert og samordnet med navnekonsulenttjenesten **** kan legges til et parallellnavn ***** opp til vurdering Kåfjorddalsveien/ Gáivuonvátbálggis 323

324 Saksopplysninger: & møttes Politisk arbeidsgruppe for navnevalg til veiadresser og utarbeidet ett arbeidsnotat til kommunestyret. Formannskapet vedtok at det skulle opprettes en politisk arbeidsgruppe for å oppnå politisk enighet om navnevalg vedtok kommunen prinsipper for adresseveinavn. Forslag til adresseveinavn ble sendt ut for alle navnløse veier og parseller (vei vil bli brukt som samlebegrep i resten av skrivet) i Kåfjord i desember Dette forslaget hadde et navn per vei, og hadde en fordeling mellom samiske, norske og kvenske veinavn. Denne forslagslisten skapte veldig stort engasjement blant befolkningen; mangfoldige innsigelser og underskriftskampanjer ble sendt inn; og saken ble skrevet hyppig om i media. Det store flertallet av disse innsigelsene/ytringene gikk på valg av språk, og meningene gikk i alle retninger. Eksempel på disse er: ønske om flere samiske navn, ønske om flere kvenske navn, ønske om færre ikke-norske navn etc. Vurdering: (les vedlegg for vurdering) Viser til vedlagt politisk arbeidsnotat. Den politiske arbeidsgruppen, bestående av 1 politiker fra hvert parti, har laget et arbeidsnotat til kommunestyret etter formannskapets utvalgssak 40/17 datert Notatet består av tema som arbeidsgruppen diskuterte og la til grunn for navnevalget de gjorde. Administrasjonen har lagt ved arbeidsgruppens navnevalg som punkt. 3 for vedtaket. I tillegg til andre punkter som ble diskutert i de politiske møtene. Den administrative vurderingen ligger i saksbehandlingen og det vises det for øvrig til sak 2015/ Veien videre: Etter vedtak av navn skal: 1. Kommunen sender navneforslag(ene) til stedsnavntjenesten til uttalelse 2. Stedsnavntjenesten vurderer behovet for å reise formell navnesak 3. Kommunestyret gjør vedtak om skrivemåte 4. Registrering av nye adressenavn 5. Klage a. Hvem kan klage i. ett offentlig organ og andre øvrige myndigheter ii. eieren eller festeren i saker som gjeld navn på eget gårdsbruk eller eiendom iii. en lokal organisasjon med særlig tilknytting til et stedsnavn iv. stedsnavnkonsulentene når det gjeld stedsnavn i deres område b. Hva kan klages på i. skrivemåten 324

325 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arbeidsnotat for navnevalg til veiadresser Møtene er satt idet formål om å bli enige om valg av navn til veiadresser, ettersom valg av navn er en sak som engasjerer. Det kan en se på innspillene etter første vedtaket særutskrift: ref. 2015/ Vegadresser Kåfjord datert: Fram til saksframlegget «Saksfremlegg vegadresser» hvor det ble vedtatt at denne arbeidsgruppen skulle settes sammen for å få enighet mellom partiene før vegnavnene skal endelig bli vedtatt av kommunestyret. Vedlegg til arbeidsnotatet: Vedlegg 1: Særutskrift: Saksfremlegg vegadresser Vedlegg 2: Veiparseller kart Øvrige vedlegg: Sak 2015/ : Saksfremlegg vegadresser Arbeidsgruppens vurderinger Parallell-navn: «Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen.» (Matrikkelforskriften 51, første ledd). Det vises til Narvik sitt vedtak om tospråklige veinavn. Arbeidsgruppen sier at der det er naturlig å skilte på to språk bør det skiltes på to språk. Ettersom valget av adressenavn skal følge navneskikken på stedet, og fastsettes på de språk som beskriver stedet best. Arbeidsgruppen påpeker at der det kun er ett navn som er naturlig vil det kun bli ett navn. Etter diskusjon vil arbeidsgruppen presisere at det må gjøres en begrensing ang. tre navn. Det er ikke ønskelig å presentere konstruerte navn for å få fram tre-språklige navn på veiene. Arbeidsgruppen har vurdert at de ønsker at kommunestyret vil gjøre som Narvik å fremme to navn der det er brukt to navn. arbeidsgruppen konkluderer med at et navn på to språk er entydig og Kommunen er pliktig å synligjøre flerspråklig kultur og tradisjon. Det vises til 52/15 Formannskap og 26/15 Samepolitisk utvalg «Narvik kommune har skiltet adressenavn i bygda Vassdalen på to språk (norsk og samisk), men kartverket har uttalt at dette er ulovlig skilting. Olaf Shcaug-Pettersen, som jobber med steds- og veinavnsaker i Narvik kommune, er i tvil om Statens kartverk kan nekte tospråklig skilting og mener at kartverket ikke har gitt en skikkelig begrunnelse om hvilken lovhjemmel de har for å nekte dette (nrk.no, 2012). Narviks ordfører Tore Nysæter og Vibeke Larsen, medlem i sametinget, uttalte i denne sammenheng at lovverket må endres. Aud-Kirsti Pedersen (stedsnavnansvarlig for Nord-Norge i statens kartverk og forsker ved institutt for språkvitenskap, UIT), oppfordrer Kåfjord kommune til å ta dette opp med departementet, og viser til at tospråklig skilting er blant annet brukt, og tilsynelatende uten problem, i Finland. Aud-Kirsti viser også til at Lov om stadnamn sier at det offentlige skal ha flerspråklig navnebruk om det finnes navn i et område på flere språk, og at sånn sett er matrikkelforskriften i strid med prinsipper som gjelder for stedsnavn (brev, 2015).» Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

326 Arbeidsgruppen ønsker at Kommunestyret endrer kommunestyrets vedtak utvalgssak 25/16 Kåfjord kommunestyre Prinsipper veiadresseprosjekt Vedtak 1. «Navnløse veier og parseller tildeles et adressenavn på et språk.» endres til «Navnløse veier og parseller kan tildeles et adressenavn på inntil to språk.» Parallell-navn rekkefølge: Arbeidsgruppen har lyst å presisere at det ikke bør gjøres en fast rutine på hvilke navn som skal komme først av parallell-navnene. Der det er naturlig å ha samisk først bør samisk stå først, der det er naturlig at norsk står først bør norsk stå først. Der det er naturlig å ha kvensk bør kvensk komme først. Denne rekkefølge inndelingen kommer fram i arbeidsgruppens navnevalg (liste nedenfor). Veien: Arbeidsgruppen ønsker også at skilt som er skiltet med «vegen» skal endres til «veien» etter det skriftspråk på norsk som er gjeldende for Kåfjord kommune. Arbeidsgruppen tydeliggjør dette ved at navnevalglisten blir fremmet med «veien» hvor dette er aktuelt. I 2016 er det 41 veier som er navngitt med «vegen» i Kåfjord kommune. Navn som inneholder blandet språk: Veinavn som inneholder blandet språk, som Biedebakken, Vallásbakken og Guolašveien, viser fornorskningen som har skjedd opp igjennom tiden, hvor både de norsk- kvensk- og samisktalende bruker en blanding av språkene i uttalelsen av stedet. Arbeidsgruppen ønsker at det tas med veinavn som er blandet for å synliggjøre dette. Veier som har blandet språk representerer den mangfoldige kåfjordkulturen, og viser fornorskningsprosessen i praksis. Arbeidsgruppen ønsker at dette bevares. Språkforskjeller: For å få fram fokus og synliggjøre språkforskjeller ønsker arbeidsgruppen at det skal skiltes mer flerspråklig på de kommunale veiene ved grender og steder hvor det er aktuelt å plassere skilt. Veiadressenavn vil bli brukt på en daglig basis for eksempel ved post. Det er derfor aktuelt å fremme stedsnavn på samisk og kvensk også ved mindre grender og områder. Parseller: Arbeidsgruppen bestemte seg for å beholde oppdelingen av parseller i stor grad likhet med det som er foreslått. Selv om det er mulighet for å ha lengre strekk for å redusere antall navn, var det også viktig å ha lokale gjenkjennbare navn. Parsell 1101 og 1125 slås sammen. Parsell 1104 og 1138 slås sammen. Parsell 1107 og 1109 slås sammen. Parsell 1108 og 1139 slås sammen. Ny parsell for Biedebakken opprettes start Kryss fossen, slutt Kryss Steinmoen. Parsell 1104 og 1138 endres fra start bru Olderdalselva til start Bru Kåfjordbergan. Parsell 1105 endres fra start Bru Doronelva til start bru Bru Kåfjordbergan Side 2 av 7 326

327 Adressetilleggsnavn: Det er åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn som inngår i den offisielle adressen, etter matrikkelforskriftens 54. Dette gjelder for gårdsbruk, særlig kjente institusjoner eller bygninger, eller for grender, boligfelt, hyttefelt, mv. Bakgrunnen for dette er blant annet et ønske om å kunne ta vare på stedsnavn av kulturvernmessig verdi, slik at de kan komme i vanlig bruk som en del av den offisielle adressen. Matrikkelforskriften 54. Adressetilleggsnavn (1) Når adressen gjelder et gårdsbruk, kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen som eier, kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn, dersom navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn, jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. (2) Når adressen gjelder en særlig kjent institusjon eller bygning og allmenne hensyn taler for det, kan kommunen på anmodning fra registrert eier fastsette at den offisielle adressen også skal omfatte et navn på institusjonen eller bygningen. (3) Kommunen kan tildele adresser innenfor mindre grender, bolig- eller hyttefelt eller andre avgrensede områder et felles adressetilleggsnavn. (4) Tildeling av adressetilleggsnavn etter første og andre ledd går foran tildeling etter tredje ledd. (5) Er adressetilleggsnavnet på flere enn 25 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet som i alle sammenhenger kan brukes i stedet for adressetilleggsnavnet. 0 Endret ved forskrift 18 sep 2015 nr (i kraft 1 jan 2016). Loven sier hvem som kan ha adressetilleggsnavn, og begrenser hva kommunen kan tillegge adressetilleggsnavn til. Men loven viser at hvis det er gårdsbruk eller andre områder som ønsker at navnet på stedet deres burde ivaretas også i veiadresse kan de kreve dette. Arbeidsgruppen ønsker at det opprettes adressetilleggsnavn på noen strekk for å synliggjøre steder som vil kunne falle ut ved veiadressenavn. Dette er på grunn av at det er ønskelig med lengre strekk med vei per veinavn, var adressetilleggsnavn en måte å synliggjøre flere lokalt viktige navn. Parsell får adressetilleggsnavn Ysteby for ystebyområdet. Parsell får adressetilleggsnavn Gáiskeriidi for Gáiskeriidi-området, Fossen for Fossenområdet. Side 3 av 7 327

328 Arbeidsgruppens navnevalg: (* markering informasjon på enden av listen) Veiparsell ID Start Slutt Navneforslag (kvenske, norske og/eller samiske navn) 1100 Kommunegrense Bru E6 Nordnesveien/Nuorašbálggis Storfjord Manndalselva Bru E6 Manndalselva Skardalstunnelen Skardalsveien/ Skárfvátbálggis Skardalstunnelen Isfjelltunnelen Båen* 1103 Isfjelltunnelen Kryss E6, Trollvik Pertukenttætie/ Pertengveien nord Bru Kåfjordbergan Bru Nomedalselva Olderdalsveien****(kvensknavn parallell)***** Ysteby** 1105 Bru Kåfjordbergan Bru Vikelva Seidigentie 1106 Bru Vikelva Kommunegrense Lyngenfjordveien Nordreisa 1107 Kryss E6, Vaddja Bru Kjerringdalveien /Áhkavátbálggis 1109 Samuelsberg Start Gáiskeriidi Slutt Gáiskeriidi Gáiskeriidi** området området fossenområdet Bru fossen Fossen** Ny/Egen Kryss fossen Kryss Steinmoen Biedebakken parsell Kryss Steinmoen Veiens ende Manndalen Ø Olmmáivátbálggis/Manndalsvegen 1109 Utgår slås sammen med Banol bru Sætra Vallás 1111 Kryss fylkesvei 333, Veiens ende Isfjellveien Birtavarre gamle E6 S 1112 Kryss Birtavarre Veiens ende Svennhaugen sentrum gamle E6 N 1113 Bru Nomedalselva Kryss E6 Trollvik Langnesveien/Áibanašebálggis nord 1114 Kryss gamle E6, Veiens ende nord Bakkemo Bakkemo 1115 Kryss Bakkemo Veiens ende i Bjørkholt Bjørkholt boligfelt 1117 Holmen bru sør Holmen bru nord Holmen 1118 Vallasbakken Siskkit Boršu Vallásbakken 1119 Snuplass fylkesvei Veiens ende Guolašveien 333, Kåfjorddalen Guolaš V, Sinaidmohkki 1120 Kryss Guolaš Veiens ende Haltintie***/ Hálddebálggis Guolaš Ø,Huortnaš 1121 Kryss fylkesvei 331, Veiens ende Moen Side 4 av 7 328

329 Moen boligfelt 1122 Kryss kommunal vei, Veiens ende Vatneveien Vatne boligfelt 1123 Kryss E6, Trollvik sør Kryss E6, Trollvik Trollvikveien/ Ruollalotbálggis nord 1124 Kryss E6, Nomedalsneset Veiens ende boligfelt Numedalsveien 1125 Utgår slås sammen med Kryss Kirkeveien Veiens ende Soleng boligfelt, Soleng 1127 Kryss E6, Soleng Snuplass gravlund Kirkeveien/Girkubálggis 1128 Kryss E6, Gropa Veiens ende Gropa boligfelt 1129 Kryss E6, Veiens ende Viika Nordmanvik hyttefelt 1130 Kryss Spåkenesveien Kryss E6, Lyngsalpeveien (Gambuktveien)***** kirkestua 1131 Hammarneset Kryss E6, Hammerneset (Asbjørg Gamst vei)***** boligfelt bygdehuset 1132 Kommunegrense Kryss E6, Spåkenesveien/ Spoahkannjárgbálggis Nordreisa, Spåkenesveien Spåkenes 1133 Kryss E6, Dalbakken Veiens ende Storhaugveien gravlund 1134 Kryss kommunal Veiens ende Bakvannet/ Jávri duohki vei, Vatne boligfelt 1135 Kryss E6, indre Veiens ende Indre Nordnes Nordnes hyttefelt 1136 Kryss E6, Veiens ende, Samuelsbergveien Samuelsberg 1137 Kryss Birtavarre sentrum Yttergård Snuplass fylkesvei 333, Kåfjorddalen 1138 Utgår slås sammen med Utgår slås sammen med 1108 * er navn som kan endres til Samisk eller Kvensk ** forslag på Adressetilleggsnavn *** rett skrivemåte blir redigert og samordnet med navnekonsulenttjenesten **** kan legges til et parallellnavn ***** opp til vurdering Kåfjorddalsveien/ Gáivuonvátbálggis Side 5 av 7 329

330 Infograf: SPRÅKFORSKJELLER Norsk Samisk Kvensk Blanding 4, 8% 3, 6% 13, 25% 31, 61% Figur 1: n=51 total anntal navn: 51 Veinavn:37 tillegsnavn:2 tospråklignavn:10 Språkforskjeller møte 1 10% 8% 3% 79% Side 6 av 7 330

331 Adressenavn i Kåfjord kommun Vedtak på skrivemåten Navneforslag Samisk Kvensk Kommentarer norsk Nordnesvegen Nuorašbálggis Nordneset har status godkjent. Nuortanjárga Nuorttaš til behandling hos kartverket. Norttoniemi har status vedtatt Nuoraštunealla er foreslått som samisk navn på Nordnestunnellen. Skardalsveien Skárfvátbálggis Alle navneformer for Skardalen har status vedtatt. Båen Båen har status godkjent Pertengveien Pertukenttætie Perteng har status godkjent Olderdalsveien Talosvankantie Alle navneformer for Olderdalen har status vedtatt. Ysteby Alle navneformer for Ysteby har status vedtatt Seitigentie Sieitikenttâ har status vedtatt. Det samme har samisk form. Lyngenfjordveien Fossen Lyngen har status godkjent Samisk og kvensk navneform har status vedtatt. Fossen status godkjent Gorži status vedtatt Manndalsveien Olmmáivátbálggis Alle navnformer for Manndalen har status vedtatt. Biedebakken Kjerringdalsveien Áhkkavátbálggis Begge navneformer for Kjerringdalen har status vedtatt. Gáiskeriidi Vállas Gáiskeriidi har status godkjent Vállas har status godkjent Isfjellveien Isfjellet har status godkjent Samisk form har status godkjent 331

332 Svennhaugen Svenhaugen (haug) har status godkjent Lagnesveien Áibanašebálggis Lagneset (nes i sjø) har status godkjent. Áibanašši har status foreslått. Bjørkholt Holmen Til behandling. Kommunen har vedtaksrett, men må først vente på vedtak på primærnavn Vállasbakken Guolašvegen Naturnavn Vállas status godkjent. Samisk form har ulik skrivemåte. Hálddebálggis Haltintie Ráisduottarháldi (fjell) har status godkjent Moen Vatneveien Norsk: status G Samisk : status G Trollvikveien Ruollalotbálggis Trollvik har status godkjent Ruollaluokta har status vedtatt. Numedalsveien Soleng Numedal (bruk) har status godkjent. Soleng har status godkjent Kirkeveien Girkubálggis Gropa Viikka Alle navneformer har status vedtatt Lyngsalpeveien Spåkenesveien Storhaugveien Spoahkannjárgbálggis Lyngsalpan finner ikke. Men må da være vedtatt Spåkenes har status godkjent Nordreisa kommune Storhaugen har status godkjent Nordreisa kommune Bakvannet Jávri duohki Jávreduohki (terrengdetalj) har status uvurdert. Indre Nordnes Til behandling hos Statens kartverk. 332

333 Samuelsbergveien Samuelsberg har status godkjent Kvensk: Olmavankka, status V. Er også kvensk navn på Manndalen. Samisk: Buaresfiervá el. Fiervá status: Ikke behandla. Kåfjorddalsvegen Gáivuonvátbálggis Kåfjorddalen har status godkjent Samisk navn til behandling i kartverket 333

334 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Rådmannen Saksbehandler Jon Frantzen Mearrádus dieđihuvvo / Melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2015/ Q SÆRUTSKRIFT: Saksfremlegg vegadresser Vedlagt følger vedtaket i denne saken, som ble behandlet i formannskapet Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen Avdelingsleder Service/IT Tlf.: / Intern kopi: Gunn Andersen Svein Oddvar Leiros Einar Pedersen Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/680/ 107 Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

335 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: Q10 Saksbehandler: Jon Frantzen Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 40/17 Formannskap Kåfjord kommunestyre Saksfremlegg vegadresser Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Vegliste Veiadresseprosjekt i Kåfjord, omlegging fra matrikkel- til veiadresser. 3 Adresseliste 4 Informasjon om adresseendringer 5 Oversikt veiparseller 6 Veiparseller kart 7 Adresseforskrift 8 Ettersending lokal adresseforskrift 9 Veinavn Navneforslag, veinavn Kåfjord 11 Forslag på veinavn 12 Vedlegg forslag 13 Forslag veinavn 14 Forslag veinavn Gaivotna - Kåfjord 15 Forslag 16 Brev 17 Innspill 18 Brev 19 Forslag veinavn i Kåfjord 20 Navneforslag, veinavn Kåfjord 21 Navneforslag på veiparseller i Kåfjord kommune 22 Forslag 23 Forslag 24 Forslag 25 Forslag 26 Forslag til navn: Vei på Suleng (Soleng)/(Dàlvvesvaggi)Olderdalen. 27 Forslag 28 Forslag veiadresser 29 kart Askonesvegen 30 Navneforslag vei Askones-Yttergård 31 Navneforslag parsell Forslag veinavn 335 Side 2 av 2

336 33 Forslag endring av parsell / veinavn 34 Kåfjord komm. innspill veinavn - veiadresserosjekt, mai Forslag veiadressenavn Området Skardalen 36 Forslag på veinavn 37 Div forslag 38 Forslag 39 Forslag til veinavn i Kåfjord 40 Forslag på veinavn 41 Kart 42 Veinavn 43 Vegadresser Kåfjord 44 SÆRUTSKRIFT: Vegadresser Kåfjord 45 Flerspråklige veinavn 47 Flerspråklige veinavn - KMD 48 Spørsmål om flerspråklige veinavn 49 Spørsmål om flerspråklige veinavn 50 Trespråklige gatenavn i Nord-Troms 51 Anmodning om trespråklige gatenavn i Nord-Troms 52 Svar 53 Liste over navneforslag 54 Bakgrunn navneforslag 55 Forslag til adressenavn 56 korrespondanse - Siri Janne 57 Innspill - samisk språkråd Ang. veinavn, sak 80/15 60 BrevKK HS 61 KartManndHS 62 Brev fra Harry Solhaug - Ang. veinavn i Manndalen 63 Avisannonse 64 Feil i kartvedlegg adressering av veier 65 Kåfjord-kommune-veinavn-prosess 66 Vedr. adressenavn 67 Kunngjøring 68 Kunngjøring - adresser, norsk 69 Kunngjøring 70 Kunngjøring - adresser, samisk 71 Adressering av veier og parseller - Uttalelse Nomedalsvegen 72 Uttalelse Vegnavn 73 Uttalelse til adressering av veier og parseller i Kåfjord kommune 74 Endring uttalelse Vegnavn 75 Endring av deler til uttalelse - Adreessering av veier og parseller i Kåfjord kommune 76 Uttalelse Vegnavn, LÃ kvoll 77 Uttalelse til vegnavn på Løkvoll 78 Brev Harry til Kom 79 KartManndHS2 80 Uttalelse til adresseendring av veier 81 Uttalelse 82 Uttalelse - Olderdalen husflidslag 83 Høring - vei og Adressenavn 84 Uttalelse til vegnavn Nordnes 85 Uttalelse Manndalen 86 Åpent brev 87 Uttalelse veinavn 88 Kåfjord_høring_veiadresser_ Uttalelse til høring vedrørende veiadresser i Kåfjord 90 Forslag Veinavn i Manndalen 91 Adressenavn 92 Uttalelse 93 Klage på vegnavn i Skardalen Side 3 av 3 336

337 94 Mail fra Siri J. Koht 95 Klage 96 Veinavn - Høring 97 Uttalelse fra DAG ang. veinavn i kommunen 98 Uttalelse vegnavn 99 Uttalelse vedr. adressenavn for navnløse veier og parseller i Kåfjord kommune 100 Uttalelse vedr. adressenavn for navnløse veier og parseller i Kåfjord kommune. 101 Underskrifter 102 Underskrifter 103 Innsigelse 104 Adressering av veier og parseller i Kåfjord kommune 105 Veinavn 106 Uttalelse om adressenavn, Manndalen 107 Forslag på veinavn i Manndalen 108 Kåfjord komm. høringsuttalelse veinavn - veiadresserosjekt, jan Høringsuttalelse, adressering veier og parseller i Kåfjord 110 Innspill til forslag til veinavn i Kåfjord 111 UTTALELSE VEDRØRENDE NAVNEVALG ADRESSEVALG I GAIVOUTNA 112 Uttalelse vedrørende navnevalg adressevalg 113 uttalelse vegnavn 114 Uttalelse vegnavn 115 Høringsuttalelse 116 Høringsuttalelse adresssenavn fra Ivgu samesearvi 117 Adresse: Skardalen istedet for Smalengveien. 118 Brev 119 Uttalelse 120 Uttalelse 121 Løkvollvegen 122 Kartutsnitt Løkvollvegen 123 Adressering av veier og parseller i Kåfjord kommune - Protest på navneforslag 124 Innspill til veinavn i Manndalen 125 Uttalelse - Kunngjøring adressenavn Høringsuttalelse - veiadresser i Kåfjord 127 Sak nr 2015/681 Høringsuttalelse - veiadresser i Kåfjord. 128 Vegadresseprosjekt i Gáivuona suohkan/kåfjord kommune 129 SÆRUTSKRIFT AV ÅRSMØTE VEINAVN 130 Særutskrift 131 Innsigelse 132 Anmodning om skriftlig bekreftelse vedr veinavn i Skardalen 133 Uttalelse 134 Uttalelse til veiadresse i Skardalen 135 Sámi giellagáfedat forslag veinavn NY 136 Uttalelse - Kunngjøring adressenavn 137 Höringsuttalelse for veinavn 138 CCE _ Underskrifter fra beboere i Skardalen vedr veiadresser 140 Innsigelse veinavn 141 Svar på høring og spørsmål fra styret KNIK, Kultur og næring i indre Kåfjord 142 Samiske vei- og gatenavn -Vástádus Sandra Marja West _1_P 144 Prinsipper veiadresseprosjekt 145 Særutskrift - Prinsipper veiadresseprosjekt 146 Uttalelse fra Samepolitisk utvalg vedr. K.sak 25/16 - Prinsipper vegadresseprosjekt 147 Veinavn 148 Veiadresser 149 Vegadresseprosjekt 150 Veinavn Skardalen 151 Høringsuttalelse- veiadresseprosjekt. 152 CCE _0000 Side 4 av 4 337

338 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Formannskapet ønsker en arbeidsgruppe bestående av 1 politiker fra hvert parti, som lager et arbeidsnotat til kommunestyret. Formannskapet gjorde følgende enstemmige vedtak: Saken utsettes til kommunestyremøtet i sept Vedtak: Saken utsettes til kommunestyremøtet i sept Rådmannens innstilling: Adressenavn i Kåfjord kommune G Godkjent skrivemåte. V Vedtatt skrivemåte. F Foreslått Skrivemåten må sjekkes på flerspråklige navn. Veiparsell Navneforslag norsk Samisk Kvensk Kommentarer 1100 Nordnesvegen Nuorašbálggis Nurttoniementie Nuoraš (sam): skrivemåten til behandling i kartverket. Norttoniemi, V 1101 Skardalsvegen Skárfvátbálggis Skaarfvankantie Skardalen, V Skárfvággi, V Skaarfvankka, V 1102 Båen Båen: G Boađđonjárga=Båelvneset Registrert hos Samisk språksenter Birtavarrevegen Bieavárrebálggis Pirttavarantie Birtavarre, V Biertavárri, V Pitavaara, V 1104, Olderdalsvegen Dálusvátbálggis Talosvankantie Olderdalen, V 338 Side 5 av 5

339 1105 og 1138 Dálusvággi, V Talosvankka, V 1106 Lyngenfjordvegen Ivguvuotnabálggis Yykeanvuonontie Lyngen, G (Lyngen) Lyngenfjorden, G Ivgovuotna, V Yykeänvuono, V 1107 Fossenvegen Goržebálggis Fossen, G Gorži, V 1108 Manndalsvegen Olmmáivátbálggis Olmanvankantie Manndalen, V Olmmáivággi, V Olmavankka, V 1109 Kjerringdalsvegen Áhkavátbálggis Kjerringdalen, G Áhkávággi, V 1110 Vállasvegen Vállasbálggis Vállas Vállas (naturnavn), G 1111 Isfjellvegen Iisavárbálggis Isfjellet, G Iisavárri, G Kvensk form: Storfjord kommune Jaajoenvaara/Jaavaara 1112 Svenhaugen Svenhaugen, G 1113 Langnesvegen Áibanašebálggis Langnes, G Speinačorru er registrert hos Samisk språksenter og 1115 Bakkemo Bakkemo (gård), G Qvigstad: Bakkemoen, lp. Goi ke-corro 1116 Holmen Hoalbma eller Miessegieddi Holmen (gård), G Miessegieddi, G Er oppretta navnesak på navneformene Stasjonsvegen Side 6 av 6 339

340 1119 Guolašvegen Guolašbálggis Kuolasantie Må behandles. Samisk form i kart har ulik skrivemåte Huortnášvegen Haltivegen Huortnášbálggis Hálddebálggis Huortnáš, V (Nordreisa). Ráisduottarháldi, G 1121 Knutbakken Knuvttedearbmi 1122 Vatnevegen Jávrebálggis Vatnet, G Jávri, G Jávrrijávri, F 1123 Trollvikvegen Ruollalotbálggis Trollvik, V Ruollaluokta; V 1125 Utgår 1126 Slåtten Ládju 1127 Kirkevegen 1128 Gropa 1130 Havnevegen 1131 Hammarnesvegen 1132 Spåkenesvegen Spoahkannjárgbálggis 1124 Nomedalsvegen Noammervátbálggis Numerovankantie Nomedalen, G Noammervággi, G Numerovankka, F Alle formene er til behandling hos Kartverket. Hammarneset, G Spåkenes, G (Nordreisa) Qvigstad: Spoak kanjar ga. Ikke behandla 1133 Storhaugvegen Storhaugen, G (Nordreisa) 1134 Bakvannet Jávri duohki Jávri duogi Jávri/Vatnet formen, se lengre opp Indre Nordnes Siskkit Nuorttaš Sisa Nuoras Til behandling hos 340 Side 7 av 7

341 Nuoraš Njuoraš Statens kartverk Samuelsbergvegen Samuelsberg, V Olmavankka, V. Er også kvensk navn på Manndalen. Buaresfiervá el. Fiervá, F 1137 Kåfjorddalsvegen Gáivuonvátbálggis Kåfjorddalen, G Er oppretta navnesak på navneformene Løkvollvegen Lávkgietbálggis Norsk: Løkvollen, G Lávkgieddi, V Saksopplysninger: Navneløse veier og parseller har blitt tildelt et adressenavn på et språk. Samarbeidsgruppen har fremmet en innstilling til valg av veinavn. Valget av veinavnet følger navneskikk på stedet. Det er gjort ingen prosentvis fordeling mellom språk som brukes. Der det er forslag på norsk, kvensk eller samisk må det velges ett. jf. utvalgssak 25/16, Kåfjord Kommunestyre ( ) med hjemmel i Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 51 Veinavnene er basert på vedlegget der utvalget for navnevalg av vegadresser har vurdert høringer og saksframlegg, og har valgt å legge fram en innstilling på forslag navn som skal sendes inn til stedsnavnskonsulentene. Vedlegget består av saksframleggene som definerer prinsippene til vegadresseprosjektet, høringsuttalelser fra publikum og kart over veiparsellene. Vurdering: Kåfjord kommunestyre har vedtatt, sak 25/ , at navnløse veier og parseller tildeles et adressenavn på et språk. Valget av adressenavn skal følge navneskikken på stedet, og fastsettes på det språk som beskriver stedet best. Det skal ikke foretas en prosentvis fordeling mellom språk som brukes. Samisk, norsk og kvensk adressenavn skal brukes. jf. utvalgssak 25/16, Kåfjord Kommunestyre ( ). «- Stedsnavn eksisterer og er entydige navn selv om de er på flere språk. Vi har en plikt til å ivareta og synliggjøre slike navn.» (Samepolitisk utvalg ). Der det er forslag på både norsk og samisk må det velges ett, men stedsnavn eksisterer og kan være entydige navn selv om de er på flere språk. Vi har en plikt til å ivareta og synliggjøre flerspråklige navn. Derfor kan det ved en annen anledning være aktuelt å skilte med flerspråklig skilt når lovverket ovenfor sametinget og KMD er endret jf. utvalgssak 25/16, Kåfjord Kommunestyre ( ). Veianavn veiadressenavn og adressenavn blir alle tolket som stedsnavn jf. stadnamnlova 2. Veiadressenavn skal være entydig ett navn, jf. adresseveilederen 6.6. altså skal 341 Side 8 av 8

342 veiadressenavnet være unikt innenfor kommunen, som betyr at veiparseller ikke kan hete det samme. Kommunal og moderniseringsdepartementet har også i et brev til Kåfjord kommune uttalt at entydighet tolkes som et språk per adressenavn. Høringsuttalelsene har blitt vurdert, men flere av innsenderne har ikke tatt hensyn til inndelingen av veiparsellene som skulle navngis. Oppdelinga i uttalelsene har skjedd etter stedsnavnområder og ikke veiparsellene. 342 Side 9 av 9

343 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Politisk arbeidsgruppe for navnevalg til vegadresser Formannskapssalen, Rådhuset Følgende møtte: Navn Svein Oddvar Leiros Marian Mathisen Einar Eriksen Even Steinlien Aud Marthinsen Jens Aleksander Simonsen Tor Mikalsen Representerer Senterpartiet Arbeiderpartiet KRF Bygdelista FRP Høgre MDG Merknader: Bjørn Inge Mo meldte fravær kl.10:00 og Mariann Mathisen ankom kl. 10:54 Fra administrasjon møtte: Navn Torgeir L. Kuld Stilling Konsulent Sak Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr FS 40/17 Saksframlegg Vegadresser 2015/680 Saksprotokoll i Formannskap Formannskapet ønsker en arbeidsgruppe bestående av 1 politiker fra hvert parti, som lager et arbeidsnotat til kommunestyret. Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

344 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 10:00 Politisk arbeidsgruppe for navnevalg til vegadresser Kantinen, Rådhuset Følgende møtte: Navn Svein Oddvar Leiros Bjørn inge Mo Einar Eriksen Aud Marthinsen Jens Aleksander Simonsen Tor Mikalsen Representerer Senterpartiet Arbeiderpartiet KRF FRP Høgre MDG Merknader: Even Steinlien meldte fravær Fra administrasjon møtte: Navn Torgeir L. Kuld Stilling Konsulent Sak Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr FS 40/17 Saksframlegg Vegadresser 2015/680 Saksprotokoll i Formannskap Formannskapet ønsker en arbeidsgruppe bestående av 1 politiker fra hvert parti, som lager et arbeidsnotat til kommunestyret. Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no