Offensive fiskerinteresser. Handelskampanjens tekstserie: Hva er norske interesser?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offensive fiskerinteresser. Handelskampanjens tekstserie: Hva er norske interesser?"

Transkript

1 Offensive fiskerinteresser Handelskampanjens tekstserie: Hva er norske interesser?

2

3 OFFENSIVE FISKERINTERESSER Offensive fiskerinteresser Handelskampanjens tekstserie: Hva er norske interesser? Publisert av Handelskampanjen 2010 Forfatter: Gunnar Album, Stiftelsen Trygg mat Handelskampanjen samler organisasjoner fra bonde-, fag-, miljø- og solidaritetsbevegelsen. Medlemmer av handelskampanjen: Attac, Fagforbundet, For velferdsstaten, Handel og Kontor, Latin-Amerikagruppene i Norge, Natur og Ungdom, Nei til EU, Norges Bondelag, Norges Bondekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, OIKOS økologisk landslag, PRESS, Utviklingsfondet og Spire. Innholdet i rapporten står for forfatternes regning. Handelskampanjen. Innholdet kan brukes fritt med henvisning til utgiver og forfatter Layout: Helle Johnsrud Trykking: Arkan Opplag: 1500 ISBN: Rapporten er utgitt med støtte NORAD 3

4 HVA ER NORSKE INTERESSER? Innhold Når fisk blir Ipod 05 Forkortelser Innledning og sammendrag 08 Hva er gevinsten? Kort oversikt over norsk fiskeeksport og import 09 Økning på tross Handelsbetingelser under Verdens Handelsorganisasjon, WTO 13 Markedsadgang 13 NAMA 13 Antidumping EU-markedet Bilaterale avtaler 17 Bilaterale avtaler Norge ikke er deltagere i 18 Chile - Avtalen med EU 18 Opphevelse av tollpreferanser Hva mener regjeringen? 21 Regjeringens mål 21 Markedsadgang 22 Rules 22 Subsidier Hva mener fiskerinæringa 25 Antidumping 27 Norske interesser og norske selskaps interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende 28 Hva er egentlig norsk laksestrategi? Investeringsavtaler - ressurser og matsikkerhet 30 Går handel utover matsikkerheten? 31 Subsidier og rettigheter Diskusjon 34 Markedsadgang 34 Investeringer 34 Matsikkerhet 34 Vedlegg: Noen tekniske begreper 35 4

5 OFFENSIVE FISKERINTERESSER Når fisk blir Ipod Dette var overskriften i en artikkel i tidsskriftet Ny Tid i Kryptisk som den høres ut illustrerer den likevel kjernen i et politisk dilemma som vi som bor i Norge og er ansvarlig for norsk utenrikspolitikk har kommet opp i. Når handelskampanjen velger å få utarbeidet denne rapporten skyldes det to forhold. For det første er eksport av oppdrettsfisk tenkt å ta plassen som Norges viktigste eksportprodukt når petroleumressursene tar slutt. For det andre møter handelskampanjens organisasjoner kritikk mot, og ikke minst bekymring over, de omfattende konsekvenser av Norges krav om markedsadgang for fisk og sjømat i internasjonale handelsforhandlinger. Statistisk sentralbyrå kan melde at fiskeeksporten beløp seg til omkring 37 milliarder kroner i 2008, opp 1,7 milliarder fra Hovedårsaken er veksten i eksport av fersk/kjølt oppdrettslaks. Gjennomsnittspris gikk opp med 48 øre i 2008 og endte på 26,94 kroner. Eksportmengden økte med nesten tonn. Eksportverdien økte også for sild og makrell. Første halvår i 2009 er økningen i eksport 20,2 prosent (3,9 milliarder). Det er spesielt laks og pelagisk fisk (sild og makrell) som øker. Fiskeeksporten ser ikke ut til å ha blitt påvirket av finanskrisen. De store markeder for norsk oppdrettsfisk er USA, EU og Russland. EU og USA har ilagt norsk oppdrettsfisk omfattende straffetoll (antidumpingtoll) som det har vist seg vanskelig å finne løsninger på i Verdens handelsorganisasjon med dagens regler. I Russland har norske eksportører møtt anklager om unaturlig høye miljøgiftkonsentrasjoner og dermed importstans. De store eiere i oppdrettsnæringen har behov for nye havområder for merdene sine, noe som krever rett til etablering og garanti for at konsesjonskrav og skattenivåer ikke øker. I Chile har virksomheten ført til sykdomsspredning og ødeleggelse av de ville bestandene. Dette holder også på å skje i Norge. Det trengs nye havområder. Det blir også etter hvert avgjørende å kunne sikre forutsibar tilgang til fôr for oppdrettsfisken. Hver kilo oppdretslaks krever to til tre kilo fôrfisk. Et tredje forhold er at bearbeiding/fillettering av norsk fisk i utviklingsland med lave lønninger kan styrke konkurransekraften i den videre eksporten og dermed også øke forbruket og skape nye markeder. Visjoner om vekstmarkeder i utviklingsland har vært førende for utvikling av norske posisjoner i Verdens handelsorganisasjon og i regionale frihandelsavtaler som Norge og EFTA forhandler med blant annet utviklingsland. Disse to forholdene er i dag avgjørende for norsk handelspolitikk, og har ført til at skiftende norske regjeringer har fulgt fiskeridepartementets og næringens krav om at fisk ikke kan bli behandlet på samme måte som jordbruk i handelsforhandlingene. Hvis fisk og sjømat behandles som industrivare, kommer problematiske krav om matsikkerhet og distriktsutvikling ikke i veien for forutsibarhet for norsk oppdrettskapital. Dermed har Norge bidratt til å definere fisk som industrivare i Verdens handelsorganisasjon. Problemet er at norske krav om omfattende tollkutt rammer all industriproduksjon. Toll på import av industrivarer er et av de sentrale virkemidler som har vært brukt, også i Norge, til å styrke industriell utvikling og arbeidsplasser i alle land. Tolltopper brukes på spesifikke bearbeidede produkt for å beskytte en hel spesiell produksjon eller bedrift. 5

6 HVA ER NORSKE INTERESSER? Millioner av arbeidsplasser i utviklingsland kan gå tapt, med avtaleforslag som Norge uttrykker tilfredshet med i WTO. Det kan få omfattende konsekvenser for familier i utviklingsland og deres lands økonomiske framtid. Internasjonal fagbevegelse (IFS) har beregnet konsekvenser for dagens sysselsetting i en serie utviklingsland. Beregnet tap av 1.2 mill arbeidsplasser i Brasil, mer enn i Argentina, omtrent i India og Indonesia og i Filippinene, i Tunisia, i Colombia, mer enn i Peru og 1.5 mill i Mexico. Med denne rapporten ønsker Handelskampanjen å forstå noe av omfanget av de økonomiske interessene som driver norske posisjoner i internasjonale forhandlinger. Sør Afrikas store fagorganisasjon Cosatu sier at Vi har aldri krevd bedre markedsadgang slik at våre arbeidere hjemme skulle få arbeid... Vi kjemper for nasjonale regler som kan føre til utvikling, industrialisering og sysselsetting, anstendig arbeid og fattigdomsreduksjon. Dette er en utfordring også til oss i Norge å diskutere og ta stilling til hva som skal definere norske interesser. Hilsen Handelskampanjen Helene Bank Spesialrådgiver i For velferdsstaten 6

7 OFFENSIVE FISKERINTERESSER Forkortelser EFTA European Free Trade Association ForUM Forum for Utvikling og Miljø GATT General Agreement on Trade and Tariffs GATS General Agreement on Trade in Services MUL Minst utviklede land NHD Nærings- og handelsdepartementet NHO Næringslivets hovedorganisasjon UD Utenriksdepartementet UNCTAD United Nations Conference on Trade and Development WTO World Trade Organization 7

8 HVA ER NORSKE INTERESSER? 1. Innledning og sammendrag Norge har, som alle andre land motstridende interesser innenfor en verdensorden som søker mot handelsliberalisering. På den ene siden har Norge interesse av å hindre andre land å få tilgang til å konkurrere med norsk produksjon på visse områder. På den andre siden har Norge interesse av at andre land tvinges til å åpne sine markeder for våre varer og investeringer på andre områder. Det blir fremhevet fra mange hold at fiskerinæringen er et slikt område. Dette notatet søker å kaste lys over hva disse såkalt offensive interessene på fiskeriområdet er. De forskjellige handelsavtalene berører fiskeriområdet på mange forskjellige måter. Avtalene regulerer adgangen til å innføre og opprettholde tollbarrierer, kvoter og andre hindringer for vareflyt, de regulerer muligheten til å subsidiere og de fastsetter regler for reguleringen av investeringer i fiskerinæringen inkludert flåteleddet og dermed ressursadgang. Hva er gevinsten? Norge har tredoblet eksportverdien av sjømat på 15 år, på tross av at vi ikke er EU-medlemmer og at Doha-runden ikke har landet. Det er mulig den kunne vokst enda mer, men det er ikke grunnlag for å si at Norge har invalidiserende dårlig markedsadgang. Tollbelastningen på norsk fiskeeksport er i dag på mellom 1,1 og 1,4 milliarder kroner. Det er beregnet at Norge med en ny WTO avtale vil kunne få en tollettelse på 300 til 400 millioner kroner. Hvordan dette vil slå ut i markedet er blant annet avhengig av hvilke tollettelser andre land får, og i hvilke markeder. I EU-markedet, som står for 2/3 av Norges eksport av sjømat, har Norge tollfordeler i forhold til mange andre land. Det er sannsynlig at tollettelsene blir størst på høy toll. Det vil gi større tollettelser på bearbeidede produkter enn på råvarer noe som kan gjøre det mulig å øke bearbeidelsesgraden i norsk fiskeindustri. I dag tar Polen over mer og mer av den lakseforedlingen som tidligere skjedde i Danmark. Det kan være at lav arbeidskostnad også har betydning og at foredlingen fortsatt vil foregå i utlandet (utlandet er stort sett alltid et land med lavere lønninger). Det er mange som ønsker at det skal inngås en investeringsavtale som gir adgang til å investere i fartøy og ressursrettigheter i andre land. Dette har Norge motsatt seg. Også i EØS forhandlingene nektet Norge å gi EU slike rettigheter. I stedet sa vi fra oss store fiskekvoter til EU-fartøy i bytte mot markedsadgang. Slike bytter foregår fremdeles og er alltid en del av fjernfiskenasjonenes agenda. Det er ikke mulig å si noe entydig om utviklingslandenes interesser i forbindelse med WTO og fiskeri. Deres interesser er svært forskjellige. Dessuten er det store interessekonflikter innad i disse landene som det er det i Norge. 8

9 2. Kort oversikt over norsk fiskeeksport og import Verdien av norsk fiskerinæring har vokst jevnt og trutt fra 1980 til i dag, med en liten nedgang fra 2000 til Førstehåndsverdien har steget fra rundt 10 milliarder kroner tidlig på 1990-tallet til nær 30 milliarder i Hoved delen av veksten har funnet sted i oppdrett av laks og ørret. Men også verdien av tradisjonelt fiske har økt. OFFENSIVE FISKERINTERESSER Verdi i oppdrettsnæringen og tradisjonelt fiske. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Eksportverdien av fisk fra Norge var 39 milliarder kroner i I dette tallet ligger, i tillegg til norskprodusert fisk, også fisk som er importert og reeksportert. Frankrike er Norges største marked tett fulgt av Russland. I 2008 var eksporten av oppdrettslaks og ørett større enn eksporten av villfisk. Oppdrettseksporten var på totalt 20,2 milliarder kroner. Det eksporteres laks til 98 land. Eksportmengde og -verdi av fisk og fiskeprodukter Kilde: Statisktisk sentralbyrå og fiskeridirektoratet 1 Eksportutvalget for Fisk 9

10 HVA ER NORSKE INTERESSER? De største eksportørene av sjømat Kilde: FAO 2 Med dette er Norge verdens tredje største eksportør av sjømat etter Kina og Thailand. Norges import av sjømat har ifølge statistisk sentralbyrå 3 økt fra om lag 280 tusen tonn i 1991 til 660 tusen tonn i 2007, med en tredobling av importkostnaden fra om lag 2 milliarder til 6.5 milliarder kroner. Det er land utenfor EU som øker mest som importører. NAMA 4 er forkortelse for non-agricultural market access, og er en avtale som er under forhandling i Verdens handelsorganisasjon som har som hensikt å redusere importtoll på industrivarer inkludert sjømat /8.html?id= NAMA er forkortelse for non-agricultural market access, og er en avtale som er under forhandling i Verdens handelsorganisasjon som har som hensikt å redusere importtoll på industrivarer inkludert sjømat.

11 Det er som nevnt oppdrettslaksen som har stått for eksportveksten. I figuren over ser man også årsaken til nedgangen av eksportverdien fra 2000 til 2003: Den skyltes en kraftig nedgang i lakseprisen i de internasjonale markedene. OFFENSIVE FISKERINTERESSER Det har vært satset stort på oppdrett av nye arter de siste 15 årene. Dette har ikke tatt av, selv om volumet av oppdrettstorsk har økt til over tonn i Dette er likevel marginalt i forhold til lakse/ørretvolumet på tonn. Utvikling eksport til viktige mottakerland Kilde SSB 11

12 HVA ER NORSKE INTERESSER? Oversikten over de viktigste markedene viser at eksporten til Japan er halvert fra 1999 til 2006, mens særlig Russland har økt sin import. Økningen av eksporten til Polen skyldes at Polen har økt sin videreforedling av norsk laks og ørret. Økning på tross Deler av fiskerinæringen og også regjeringen mente i forbindelse med EUdebatten på begynnelsen av 1990-tallet at EU-medlemskap var nødvendig for å kunne øke norsk sjømateksport. Det har også vært fremholdt at en WTO-avtale er nødvendig for å sikre markedsadgang for norsk fisk. Likevel har sjømateksporten økt voldsomt. Kanskje den ville økt mer med EUmedlemskap eller en enighet i WTO, men det er vanskelig å påstå at det ikke er mulig uten. Fiskerinæringen lar seg i stor grad representere av Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening (FLH) og Næringslivets Hovedorganisasjon i spørsmål om handelsavtaler og strategi i WTO forhandlingene. FHL støtter WTO som regime fullt ut. Det er viktig for et lite åpent land, som står utenfor de store handelsblokkene at det finnes sterke internasjonale kjøreregler for handelen. 5 Norsk eksport av sjømat er berørt av en rekke handelsregulerende og - deregulerende avtaler; både de Norge selv er medlemmer av og andre. Å utarbeide en total oversikt over disse avtalene, og i tillegg gi en oversikt over konkurrentenes tollbetingelser er et arbeid som langt overgår denne rapportens ambisjoner. Bare tolltariffen for Norges eksport av fiskeprodukter til EU er på nesten 100 sider. I tillegg til eksporten til EU, regulert gjennom EØS avtalen, har Norge/EFTA inngått et 20-talls bilaterale handelsavtaler med andre land. Hver av disse har egne regler for sjømat. Denne satsingen på bilaterale handelsavtaler ses på som en måte å kompensere for mangelen på framdrift i WTOforhandlingene. I regjeringens øyne har Norge utelukkende offensive interesser i NAMAforhandlingene, hovedsakelig innen fisk- og fiskeprodukter, men også på andre områder. Norge samarbeider i første rekke med land som ønsker et ambisiøst resultat, dvs de fleste i-land men også en rekke ambisiøse u-land særlig i Latin-Amerika og Asia Statssekretær Elisabeth Walaas: Handelspolitiske utfordringer på fisk. Hva gjør norske myndigheter for å sikre vår posisjon som eksportnasjon?

13 OFFENSIVE FISKERINTERESSER 3. Handelsbetingelser under Verdens Handelsorganisasjon, WTO Eksporten av fiskeprodukter omfattes av et sammensurium av internasjonale avtaler, ensidige handelsrestriksjoner og bilaterale handelsavtaler. Etter at EU-debatten har blitt lagt midlertidig på is har WTO vært fiskerinæringens hovedfokus. Markedsadgang Norsk sjømateksport står i dag overfor en tollbelastning på milliarder NOK, og en ny WTO-avtale kan kanskje bety at millioner av dette forsvinner. På kort sikt er gevinstene størst i store og etablerte eksportmarkeder, men på sikt kan WTO-liberalisering bidra til at nye eksportmarked blir tilgjengelige. 7 NAMA NAMA (Non-Agricultural Market Access) 8 i Doha-runden fokuserte på markedsadgang for industrivarer fisk inkludert. Tollbarrierer på sjømat var da for WTO-medlemmene i snitt noe høyere enn for industrivarer generelt. Et land midt på treet blant WTOs medlemmer hadde en bundet toll for fisk på i snitt 34% og en anvendt toll på 14%. Bundet toll er de tollsatser som land har forpliktet seg til ikke å overskride i WTO. Anvendt toll kan ligge noe lavere. Ikke minst har en del utviklingsland måttet redusere sine anvendte tollsatser for å få bistand eller lån fra Verdensbanken. Melchior, og også andre peker på at det i Norge er en interesseforskjell mellom fiskerinæringen og annen industri i det at fiskerinæringen er mer globalisert. Mens industriproduksjonen i stor grad er rettet mot EU der vi har null-toll, eksporterer vi fisk til veldig mange land - både industrialerte og ikke-industrialiserte. 7 Melchior, Arne: WTO-forhandlingene om og fisk (NAMA) markedsadgang for industrivarer. NUPI(698) Paper Dette avsnittet bygger i stor grad på Arne Melchior (2006) ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Melchior har gjort flere utredninger og rapporter på oppdrag fra fiskerinæringen i 13

14 HVA ER NORSKE INTERESSER? Figurene ovenfor viser enkle gjennomsnitt og gir ikke et direkte bilde av hva den samlede tollbelastningen er. For eksempel har en del små utviklingsland, som vi nesten ikke selger noe til, svært høyt tollvern. Det samme forbeholdet gjelder luft i tollen - gapet mellom bundet og anvendt toll. For noen land er dette gapet stort, mens for viktige markeder som EU og Japan er det nesten ikke gap mellom bundet og anvendt toll. Anti-dumping WTOs antidumpingregelverk åpner for selektive tiltak for å besktte mot skadevoldende effekter av import som er priset under normal hjemmemarkedspris. Et stort antall av panelsakene (en sak et land har brakt inn til WTOs tvisteløsningsmekanisme) i WTO de siste årene gjelder konflikter som følge av antidumpingtiltak og norske myndigheter og industriinteresser mener at mange land innfører antidumpingtiltak som er ubegrunnede og ulovlige i henhold til WTO-regelverket. I november 2007 avsa WTO dom i saken rundt norsk lakse-eksport til EU. Dommen ga Norge medhold i 22 av 37 punkter, og støttet i hovedsak de norske kravene

15 OFFENSIVE FISKERINTERESSER 4. EU-markedet EU er Norges klart viktigste marked for fiskeprodukter. EU-markedet har tatt mellom 55 og 65 % av eksporten mellom 1999 og Norsk sjømateksport til EU og resten av verden til Millioner kroner. Kilde SSB Markedene er naturlig nok forskjellige for forskjellige produkter. Mens EU tar nesten alt vi eksporterer av noen produkter, som reker og fersk eller iset fisk og fiskefileter, har de en svært liten andel av frossen fisk (som i stadig større grad går til Kina for filetering) og sild som i stor grad går til Russland, Ukraina og Polen. For klippfisk er Brasil et stor marked (over 30% av eksporten). Produkt Eksport i alt Land utenom EU-land EU andel EU Krepsdyr og blautdyr, tillaga eller konserverte 467,2 22,3 444,90 95 % Annan salta fisk, filet (også sildefilet) 1 334, ,50 95 % Annan fersk eller kjølt fisk, medrekna filet 3 770,90 541, ,10 86 % Mjøl og pulver av fisk, krepsdyr eller blautdyr 390,3 56,2 334,10 86 % Tørrfisk 597,8 126,7 471,10 79 % Oppdretta laks, fersk, kjølt eller frosen , , ,40 Fisk, tillaga eller konservert, medrekna kaviar og kaviaretterlikningar 77 % 443,2 118,4 324,80 73 % Frosen filet av fisk, unnateke sild 2 498,80 710, ,70 72 % Krepsdyr og blautdyr, ikkje hermetiske 480,6 189,9 290,70 60 % Salta sild, unnateke filet 8,5 3,8 4,70 55 % Sildolje og annan fiskeolje 344,4 191,2 153,20 44 % Klippfisk 2 977, , ,60 43 % Tran, unnateke avfallstran 84,3 48,1 36,20 43 % Andre produkt 1 353,60 785,3 568,30 42 % Sild og brisling, fersk, kjølt eller frosen, medrekna filet 2 289, ,10 798,80 35 % Annan frosen fisk, unnateke filet 4 517, ,30 856,80 19 % Totalt 35727, , ,9 64 % 15

16 HVA ER NORSKE INTERESSER? Norge har bedre tollbetingelser i EU-markedet enn resten av verden generelt. Den preferensielle handelen (det vil si at norske produkt har lavere importtoll enn andre land, og enn EU har bundet i WTO) med fisk og fiskeriprodukter mellom Norge og EU reguleres av følgende avtaler: Det såkalte fiskebrevet fra 1973 med senere endringer, Kompensasjonsavtalen av 1995, 2004 og 2007 og Protokoll 9 i EØS-avtalen av EØS-avtalen er i dag den viktigste avtalen som regulerer samhandelen mellom Norge og EU. EØS-avtalens bestemmelser som regulerer handelen med fisk og fiskevarer er inntatt i Protokoll 9. I tillegg kan norske eksportører benytte seg av EUs autonome kvoter og WTO (GATT) kvoter. Tollnivået for sjømat til EU (Melchior, Arne 2006) Eksporten til EU er, for mange produkter, regulert med importkvoter som er tollfrie og en tollsats for eksport utover dette. For noen produkter er tollsatsene periodisert, for eksempel for sild som er tollfri mellom 15. februar og 15. juli, og har en tollsats på 15% resten av året. Tilsvarende regler gjelder for makrell, med en tollsats på 20%. Innenfor de tollbelagte periodene er det en tollfrie kvote på henholdsvis tonn og tonn. Men det er i tollforskjellene på forskjellige produkter av samme art man finner det næringen mener er mest problematisk. Mens fersk laks og ørret har en tollsats på mellom 2 og 3,6%, er tollsatsen på røkt laks 13%. For torsk og annen bunnfisk, også saltfisk og tørrfisk er tollbelastningen liten En slik økt toll på bearbeidete varer i forhold til råvaren kalles eskalerende toll, og har rot i importlandets ønske om å få tilgang til råstoff, men sikre arbeidsplasser i egen foredlingsindustri.

17 OFFENSIVE FISKERINTERESSER 5. Bilaterale avtaler Siden det har vist seg vanskelig å få enighet om en WTO-avtale, og avtalene ikke blir så omfattende som de fleste industriland har ønsket seg, har mange land, også Norge, satset på bilaterale handelsavtaler. Bilaterale avtaler har også vist seg å kunne fungere som brekkstang for mer omfattende avtaler i WTO. Norge har allerede inngått en rekke slike avtaler i samarbeid med de andre EFTA-landene. Slike avtaler inngår først og fremst av hensyn til fiskerinæringen, siden andre industrier i stor grad har tollfrihet. På den annen side løser frihandelsavtaler ikke problemet med for eksempel en del lands proteksjonistiske bruk av antidumpingtiltak. Det er i hovedsak EU og USA som bruker en slik straffetoll. Det er ikke anledning til å bruke sanksjoner mot ulovlig antidumpingtoll. I WTO er alle land unntatt USA innstilt på å skjerpe regelverket så det ikke skal bli så enkelt å bruke. Realistisk sett kan Norge kun oppnå dette innenfor rammen av WTO, der Norge kan støtte seg på bredere allianser og interesser. Avtale med Ikrafttredelsesdato Inngått med Tyrkia 15.april EFTA-landene Marokko 1. desember 1999 EFTA SACU (South African Customs Union): Botswana, Namibia, Lesotho, Swaziland og Sør-Afrika Eksport av fisk og fiskeprodukter til EU - Kompensasjonsavtalen av 1995, 2004 og Protokoll 9 i EØS-avtalen av mai EFTA - Det såkalte fiskebrevet fra 1973 med senere endringer Egypt 1. august EFTA-landene Færøyene Færøyene er innlemmet i det utvidete europeiske kumulasjonssystemet på lik linje med middelhavslandene. Norge Libanon 1. januar EFTA PLO (Palestinske Selvstyremyndighetene) GSP-Generelle tollpreferanser for import av varer fra utviklingsland EU (EØS-avtalen) Protokoll 9 Handel med fisk og andre produkter fra havet 1. juli EFTA endret med virkning fra 1. januar 2008 Norge 1. januar 1994 EFTA Mexico 1. juli 2001 EFTA-landene Kroatia 1. april EFTA-landene Jordan 1. september EFTA-landene Singapore 1. januar EFTA-landene Chile 1. desember EFTA-landene Tunisia 1. august EFTA-landene Makedonia 1 January 2001 EFTA-landene GSP (Generalised System of Preferences) er tollettelser som kan gis til utvalgte utviklingsland under WTO avtalen. Det norske tiltal med null toll for de minst utviklede land og en rekke lavinntektsland er gitt under GSP. 17

18 HVA ER NORSKE INTERESSER? Som dette bildet fra Eksportutvalget viser, er det stor forskjell på hva slags fisk de forskjellige regionene tar kort fortalt: jo lenger sør jo mindre laks. Kilde:EFF, SSB Bilaterale avtaler Norge ikke er deltagere i På samme måte som Norges deltagelse i EFTA og EØS har betydning for andre land som konkurrerer med norske varer på EU markedet, har avtaler vi ikke er med i betydning for oss. For fiskerinæringen er Latin Amerikanske avtaler interessante for Norge. Chile er verdens nest største produsent av oppdrettslaks og en konkurrent til norskprodusert laks og ørret. Det er også store norske eierinteresser i Chile. I løpet av 2009 falt produksjonen drastisk (ca 60%) på grunn av lakselus og sykdom. Samtidig er en fjerdedel av norsk eksport til Latin-Amerika fisk. Mange søramerikanske og karibiske land er tradisjonelle markeder for norsk klippfisk. Det er også fra Chile og Peru at store mengder fôrfisk kommer fra. Så de er viktige råstoffkilder 12. Chile - Avtalen med EU Avtalen med Chile var den mest omfattende EU hadde fremforhandlet med et tredjeland da den ble avsluttet i Den dekker frihandel i varer og tjenester og likebehandling ved offentlige innkjøp over en viss størrelse. Den innebærer en omfattende liberalisering av investeringer og kapitalstrømmer og et omfattende opplegg for fjerning av ikke-tariffære handelshindringer. I tillegg dekker avtalen beskyttelse av immaterialrett, konkurransesamarbeid og en effektiv og bindende tvisteløsningsmekanisme. Chile har i dag anvendte tollsatser på 6 % for nesten alle produkter bortsett fra informasjonsteknologi der den anvendte satsen er lik 0. EUs anvendte satser for chilenske produkter var i gjennomsnitt 1,6 % for industriprodukter og 8 % for fiskeriprodukter. Det meste av denne tollen skal fjernes over en 10 års periode Medin, Hege; 2007

19 Avtalen åpner for investeringer fra EU-land i den chilenske fiskeflåten. EU-borgere skal kunne eie opp til 100% av chilenske fiskefartøy (mot 49 % i dag), og det innføres likebehandling av nasjonalt eide og utenlandsk eide bedrifter. Utenlandsk eide fartøy må imidlertid seile under chilensk flagg. De er omfattet av chilenske lover og kvotebestemmelser, og kapteinen og minst 75% av mannskapet må være chilenske statsborgere. Fartøy under EU flagg kan ikke gå inn i chilensk økonomisk sone eller benytte chilenske havner. Når det gjaldt laksen var dette vurderingen fra Medin: Når det gjelder lakseeksport, er det spesielt eksport av frossen og bearbeidet laks som er viktig for Chile. Frossen chilensk laks har i dag en toll på 2 % i EU, så avtalen vil ikke nødvendigvis gi store prisutslag. Den kan imidlertid bidra til et gjennombrudd for chilensk laks på EU-markedet og representerer slik sett en trussel for Norge. 13 Opphevelse av tollpreferanser Virkningen av tollreduksjon på eksporten avhenger ikke bare av hvordan ens egen toll blir endret, men også hva som skjer med andre leverandører. I noen markeder er tollpreferanser viktige for handelen. Tollpreferanser kan skyldes frihandelsavtaler eller tollpreferanser for u-land (GSP) (for en oversikt, se Melchior 2004a, eller Melchior 2005a). Virkningen av tollreduksjon på eksporten avhenger ikke bare av hvordan ens egen toll blir endret, men også hva som skjer med andre leverandører. For norsk fiskerinæring er et viktig spørsmål hvordan dette slår ut i EU. Figuren på neste side viser EUs kompliserte system for tollpreferanser i OFFENSIVE FISKERINTERESSER 13 Medin, Hege: Regionale og Bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika. NUPI notat EUs system for tollpreferanser for u-land ble revidert i juli Det ble da gjennomført en viss reduksjon i tollen for fisk under GSP, og dette er ikke tatt hensyn til i figuren. På samme tidspunkt ble også EUs tollpreferanser for countries fighting drugs (Pakistan og 11 land i Sør-Amerika) avskaffet fordi det var underkjent i WTO. Det kan også være endringer i tollnivået i enkelte av frihandelsavtalene siden 2003, for eksempel er tollen for Chile redusert noe mer gjennom den gradvise nedtrapping i avtalen. I figuren har vi utelatt de 10 land 19

20 HVA ER NORSKE INTERESSER? EUs tollpreferanser på fisk i

21 OFFENSIVE FISKERINTERESSER 6. Hva mener regjeringen? Norge arbeider for en ambisiøs konklusjon av Doha-runden, der både våre offensive og defensive interesser ivaretas. Dette er ingen enkel oppgave, og som et lite land i denne sammenhengen er vi heller ikke blant de førende parter i forhandlingene. 15 I den pågående forhandlingsrunden i WTO er antidumping et prioritert område fra norsk side. Dette særlig fordi norsk oppdrettsnæring rammes av slike tiltak i EU både for laks og ørret og i USA når det gjelder laks. Regjeringens mål I Globaliseringsmeldingen 16 ble regjeringens mål for WTO forhandlingene lagt fram. Regjeringen vil arbeide aktivt i den nye forhandlingsrunden i WTO for å styrke det globale handelsregelverket og for å oppnå bedre rammebetingelser for norsk næringsliv. Regjeringen vil: arbeide for bedre markedsadgang for norske eksportnæringer, herunder spesielt markedsadgangen for norsk fisk og fiskeprodukter. arbeide for å sikre et godt, variert og rimelig vare- og tjenestetilbud til norske forbrukere, herunder gjennom å arbeide for en avvikling av toll på industrivarer i OECD- land. arbeide for å styrke regelverket for anti-dumping, subsidier og utjevningsavgifter med sikte. på å motvirke muligheten for vilkårlig skjønnsutøvelse og misbruk av regelverket for proteksjonistiske formål. arbeide for å bevare et nasjonalt handlingsrom til å føre en landbrukspolitikk i samsvar med våre behov, herunder arbeide for at importvernet fortsatt sikrer norsk produksjon på viktige områder, og samtidig gi utviklingsland utenfor MUL-gruppen bedre handelsvilkår i form av en viss økning av markedsadgangen for landbruksvarer. bidra aktivt til å liberalisere handelen med tjenester, herunder sikre best mulig markedsadgang for maritime tjenester, energirelaterte tjenester og telekommunikasjon. arbeide for at WTO-forhandlingene ivaretar miljøhensyn, bl.a. gjennom liberalisering av handel med miljøprodukter, samt bidra til at WTO og multilaterale miljøavtaler forblir sidestilte og gjensidig støttende. arbeide for at det etableres et balansert globalt regelverk for investeringer og konkurranse innenfor rammen av WTO. Regjeringen vil bidra til at utviklingslandene blir bedre integrert i det multilaterale handelssystemet. Regjeringen legger vekt på at utviklingsnivået må være styrende for hvilke forpliktelser et land kan forventes å påta seg, og vil i den forbindelse særlig understreke nødvendigheten av å ivareta de minst utviklede landenes behov. Regjeringen vil: legge til rette for økt import av produkter fra utviklingsland, herunder landbruksvarer. bidra til å bedre utviklingslandenes kapasitet til å tilfredsstille industrilandenes helse- og miljøkrav. støtte utviklingslandenes krav om et mer effektivt regelverk for positiv særbehandling, samtidig som hensynet til at selve regelverket ikke 15 Statsekretær Elisabeth Walaas på Laksedagene ledelse/elisabeth_walaas/taler/2008/handelspolitiske_utfordringer_fisk.html?id= St.mld.nr 19 ( ) 21

22 HVA ER NORSKE INTERESSER? svekkes blir ivaretatt. bidra til å styrke utviklingslandenes forhandlingskapasitet og prioritere handelsrelaterte spørsmål i det bilaterale utviklingssamarbeidet. Markedsadgang Det er en sentral målsetting å sikre ytterligere åpning av markedene for norsk eksport. Norske eksportnæringer er avhengig av markedsadgang. Det er først og fremst for fisk og fiskeprodukter at Norge har interesse av betydelige tollreduksjoner i andre land. Import av fisk og fiskeprodukter blir mange viktige nåværende og potensielle eksportmarkeder fortsatt ilagt høye tollsatser. Økt markedsadgang vil bidra til å utløse det vekstpotensiale som ligger i eksport av fisk og fiskeprodukter, herunder fra oppdrettsnæringen. 17 Rules Regjeringen anser spørsmålet om forbedringer av selve WTO-regelverket for å være blant de mest sentrale forhandlingsområdene i Doha-runden. Mandatet fra Doha omfatter blant annet avtalene om anti-dumping, om subsidier og utjevningsavgifter, samt egne drøftelser av subsidier i fiskeriene. WTOs bestemmelser om regionale handelsavtaler inngår også i forhandlingene. For antidumping og subsidier skal det forhandles med sikte på å avklare og forbedre regelverket, samtidig som avtalenes grunnleggende begreper og prinsipper, samt virkemidler, effektivitet og mål skal bevares. 18 En viktig grunn til denne vektleggingen av regelforhandlingene ligger i antidumping-konflikten med EU og WTOs rolle i å løse denne. Jeg gjengir Elisabeth Walaas forklaring av laksesaken på Laksedagene 2008: St.mld.nr 19 ( ) 18 St.mld.nr 19 ( )

23 OFFENSIVE FISKERINTERESSER Laksesaken Statsekretær Elisabeth Walaas Som dere vet besluttet regjeringen i 2006 å bringe EUs antidumping-tiltak mot norsk laks inn for tvisteløsning i WTO i WTO-panelet avsluttet deretter sitt arbeid i fjor sommer, og den 16. november ble rapporten offentliggjort. Tirsdag i forrige uke (15. januar) ble rapporten vedtatt i WTOs tvisteløsningsorgan etter at EU hadde valgt ikke å anke saken. Regjeringens reaksjon på rapporten og vedtaket er allerede kjent, men det kan være nyttig å kort redegjøre for rapportens innhold, og ikke minst hvor vi går videre herfra. Det var etter regjeringens mening i utgangspunktet viktig for Norge å få prøvet anti-dumpingtiltakene mot norsk laks for WTO. Vi gikk først flere runder med Europa-Kommisjonen for å finne en minnelig løsning, men da dette viste seg umulig valgte vi å benytte oss av WTO-regelverket. Panelets konklusjoner viser at dette var en riktig vurdering. Norge vant frem i denne saken. Panelet gir oss på 22 punkter medhold i at EU har innført tiltak i strid med WTOs regler. Summen av, og omfanget av, bruddene på WTO-regelverket er så grunnleggende at jeg mener EU ikke har annet valg enn å fjerne tiltaket. WTOpanelet har blant annet underkjent åpningen av antidumpingundersøkelsen og dermed selve grunnlaget for å iverksette tiltak. Panelet underkjenner også samtlige dumpingberegninger for de norske selskapene og finner feil ved beregningen av minsteprisene. Europa-Kommisjonen har ikke for vane å innrømme nederlag. Dere er kjent med at Kommisjonen har hevdet utad at EU har vunnet frem på viktige punkter, og at de ikke behøver å fjerne tiltaket. Det Kommisjonen fremhever er en passus helt til slutt i panelrapporten, hvor Panelet avslår å diktere overfor EU nøyaktig hvordan EU skal gjennomføre panelets konklusjoner. Dette er helt normalt. Paneler fastslår normalt kun brudd på en parts internasjonale forpliktelser, mens det er deretter opp til parten å foreta endringene i nasjonal ret. Dette rokker ikke på noen måte ved panelets konklusjoner om at EU har brutt sine WTO-forpliktelser, og at EU må gjøre det som er nødvendig for å fjerne folkerettsbruddet. Referanse: Subsidier I subsidiediskusjonen har Norge engasjert seg sterkt i forhandlingene med å styrke disiplinen ved bruk av fiskerisubsidier. Norge er blant verdens største produsenter av fisk og har fiskeriinteresser som speiler næringens distriktsmessige og nasjonale betydning. Det er viktig å få bukt med subsidier som fører til overkapasitet i fiskeflåtene, ikke minst fordi overkapasitet bidrar sterkt til overfiske som truer fisket i fremtiden. Disse forhandlingene har således viktige miljø- og ressursaspekter ved seg. Dagens WTO-regelverk har ikke regler som begrenser bruken av fiskerisubsidier annet enn det generelle forbudet mot eksportsubsidier. Norge arbeider for at den nye disiplinen skal være realistisk og gjennomførbart. Vi har lagt frem et forslag som har fokus på fiskefartøyer og støtten til dem. Norge erkjenner at forbud mot fiskerisubsidier kun vil være et supplement til forvaltningsplaner, og kan aldri erstatte slike system. Norge deltar da også aktivt i internasjonale og regionale fiskeriorganisasjoner som drøfter ressursforvaltning. Regelverksforhandlingene omfatter antidumping og subsidier inkludert fiskerisubsidier og frihandelsavtaler. Vi har også her offensive interesser. Norge har særlig interesse av strengere regler for bruk av antidumpingtiltak. Dette er spesielt viktig for å hindre ubegrunnede restriksjoner mot norsk 23

24 HVA ER NORSKE INTERESSER? fiskeeksport til våre viktigste markeder. Om mulig bør føringene for de videre forhandlingene om antidumpingregelverket kunne styrkes ytterligere. Utviklingslandenes særlige behov står sentralt på alle forhandlinger som råder, først og fremst når det gjelder markedsadgangsspørsmål. I tillegg er en pakke med elementer av interesse for de fattigste utviklingslandene en viktig del av teksten. Målet er at Hongkong skal resultere i målbare resultater for de fattigste landene, selv om ikke forhandlingene på alle områder sluttføres. 19 Norske hovedinteresser når det gjelder avtalen om subsidier og utjevningsavgifter er at det skal være klare kjøreregler for subsidier som påvirker handelen og for utjevningsavgifter som benyttes som mottiltak mot subsidiert eksport. Det er i vår interesse å begrense medlemslandenes adgang til å subsidiere sin produksjon og handel med varer i et slikt omfang at subsidiene undergraver og hindrer normal konkurranse. Derfor mener Regjeringen at det fortsatt bør være forbudt å subsidiere eksport og direkte importsubstitusjon Utenriksminister Jonas Gahr Støres WTO redegjørelse for Stortinget St.mld.nr 19 ( )

25 OFFENSIVE FISKERINTERESSER 7. Hva mener fiskerinæringa Fiskerinæringa er så mangt og har til dels motstridende interesser når det gjelder utformingen av handelsregimer. Likevel kan det virke som om fiskerinæringen stort sett fremmer sine synspunkter gjennom Fiskeri og Havbruksnæringas Landsforening. Norges Fiskarlags uttalelse i forbindelse med mulighetene for antidumpingtiltak mot norsk oppdrettstorsk sier: Norges Fiskarlag fryktar at den ulike marknadsreguleringa av villfanga og oppdretta torsk kan få alvorlege konsekvensar for næringa. Førebels fryktar likevel ikkje Fiskarlaget at norsk oppdrettstorsk skal hamne på dumpinglista. 21 Fiskarlaget representerer norske fiskere. Sammen med sine russiske kolleger forvalter de verdens eneste sunne torskestamme. Deres eneste konkurrent av betydning i torskemarkedet er oppdrettstorsk. Hvorfor Norges Fiskarlag skulle være bekymret for at deres konkurrent skulle havne på dumpinglista er ikke lett å forstå, men det illustrerer den sterke lojaliteten fiskerinæringene har i utenriksspørsmål. FHL støtter WTO som regime fullt ut. En av grunnene til dette er at Norsk EU-medlemskap synes mer fjernt enn på lenge, og WTO, sammen med EFTA framstår som den eneste reelle måten å bedre handelsbetingelsene på. 22 Det er økende bruk av uforutsigbare og proteksjonistisk motiverte ikke-tollmessige handelshindringer, f.eks importkvoter, veterinære krav, lisensiering, attestkrav osv. Ved siden av tollbarrierer er antidumpingvirkemiddelet den mest alvorlige handelshindringen for norsk sjømat. De siste års erfaring på laksemarkedet viser med all tydelighet at norsk eksportnæring blør kraftig som en følge av dette handelsverktøyet. Antidumpingregelverket er svært skjønnsmessig og brukes som et handelshindrende virkemiddel. Chile, som er Norges største konkurrent i det globale laksemarkedet fører en svært offensiv strategi for å sikre seg markedsadgang gjennom inngåelse av bilaterale frihandelsavtaler. Disse rammer norske eksportmuligheter. Gjennom konkurransefortrinn i de ulike avtalene gis chilenske eksportører en større mulighet til å posisjonere seg i markedet. EFTA gjør en god innsats for å dempe ulempene. Senest ved å forberede forhandlinger med viktige land som Kina og India. FHL mener de største gevinstene av en WTO-avtale vil ligge i: Redusert toll på dagens eksport. SNF Bergen beregna i 2006 denne gevinsten til 1 mrd. kroner ved full liberalisering av handelen, og til 500 mill. kroner dersom tollen blir redusert til 1/3 del av dagens nivå. Muligheten for å komme inn i nye markeder. Handelsstrømmene er i stadig utvikling. Etterspørselen endrer seg, nye produkter kommer til og nye handelshindringer oppstår. Dynamikken, konkurransen og kravet til leverandørene er stor. Aktørene må hele tiden pleie eksisterende markeder og bearbeide nye. Norske fiskeeksportørers utvikling av det russiske markedet er et godt eksempel på at fiskeeksport ikke er en Notat fra FHL sendt forfatteren på oppfordring 25

26 HVA ER NORSKE INTERESSER? statisk tilstand. Eksporten av sjømat til Russland har økt fra 0 i 1992 til at det i dag er vårt største enkeltmarked, med en eksportverdi på 3,8 mrd. kroner i Tilsvarende har utviklingen vært de siste år til Øst-Europa og Sørøst-Asia. Uten en åpning av markedene ville denne utviklingen ikke vært mulig. Reduserte tollsatser gir muligheter til å gå inn i nye markeder, som tilfellet var ved åpningen av nye markeder i Øst-Europa og Sørøst- Asia. Det er ikke mange markeder igjen som fortsatt er helt lukket, selv om et stort marked som India med 1 mrd. innbyggere er så godt som stengt for import, men det er fortsatt mange land som har høye tollsatser på enkeltprodukter, kombinert med økende grad av preferanser basert på regionale avtaler. Bedre konkurransevilkår i etablerte markeder. I tiden med EØSavtale har vi ikke klart å opprettholde vår posisjon som leverandør av sjømat til vårt hjemmemarked EU. Til tross for en importøkning i EU på nesten 100 % fra 1993 til 2003, har ikke Norge klart å ta del i denne importveksten. I 1993 sto Norge for nesten ¼ av all sjømat som ble importert til EU. I 2003 var andelen under 15 %. WTO-forhandlingene kan sikre Norge handelsbetingelser til Europa mer på linje med våre konkurrenter i EU, og våre naboland Island og Færøyene, og dermed styrke vår posisjon i et av verdens best betalende markeder. For produkter av laks, reker, sild, makrell, kamskjell og sjøkreps har Norge ingen preferanser gjennom EØSavtalen, og handelen mellom EU og Norge foregår til WTO-bundne tollsatser (med unntak av noen tollfrie kompensasjonskvoter). Situasjonen for Norge nå er at våre relative konkurransebetingelser stadig svekkes, uten at våre faktiske tollsatser blir endret. Det har sammenheng med den kraftige utviklingen i regionale avtaler som skaper ulikheter og fordeler for deltakende land, EUs utvidelse etc. Situasjonen for Norge nå er at våre relative konkurransebetingelser stadig svekkes, uten at våre faktiske tollsatser blir endret. Det har sammenheng med den kraftige utviklingen i regionale avtaler som skaper ulikheter og fordeler for deltakende land, EUs utvidelse etc. Tollreduksjoner gir med andre ord både en tollbesparelse, men ikke minst muligheter til å øke i markedene. En global tolliberalisering vil gi positive endringer i konkurransesituasjonen med muligheter til å etablere seg i nye markeder, utvikle eksisterende markeder, kunne konkurre på lik linje i Europa, muligheten for å ha samme konkurransebetingelser som Chile osv. FHL forventer at de mest synlige resultatene av en ny forhandlingsrunde vil komme gjennom tollforhandlinger. FHL ønsker: En ambisiøs formel som kutter alle tollsatser i alle sektorer uten unntak, herunder også fisk og fiskeprodukter. 23 En formel som kutter mer i høye tollsatser enn i lave tollsatser. Eliminering av bagatellmessige tollsatser (under 2 pst). At det tas hensyn til u-landenes interesser, men at en formel også må ta tilstrekkelig hensyn til at tollreduksjonene i viktige og relativt avanserte utklingsland som India og Brasil blir substansielle og gir reell økt markedsadgang Med formel menes metoden for utregning av tollredusksjoner

27 Antidumping Ved siden av tollbarrierer er antidumping-virkemiddelet den mest alvorlige handelshindringen for norsk sjømat. De siste års erfaring på laksemarkedet viser med all tydelighet at norsk eksportnæring blør kraftig som en følge av dette handelsverktøyet. FHL mener at Norge, som selv har og har hatt flere alvorlige saker mot seg fortsatt bør arbeide aktivt for å gi antidumpingregelverket en sentral plass i den nye runden. FHL ønsker at forhandlinger om antidumping-regelverket skal: Klargjøre regelverket og redusere muligheten for bruk av skjønn. Heve terskelen for at et land skal kunne iverksette dumpingundersøkelser Gi strengere regler for å begrunne og knytte skade for egen industri til et dumpingprodukt. Skape økt åpenhet om de metoder som brukes av et land for å beregne dumping. 24 OFFENSIVE FISKERINTERESSER

28 HVA ER NORSKE INTERESSER? Norske interesser og norske selskaps interesser er ikke nødvendigvis sammenfallende En ting er at norske interesser i WTO ikke er entydige. Noen er tjent med tollvern. Andre vil tjene på at tollvernet reduseres i land det eksporteres til. Dette er åpenbart for de fleste. Noe som er mindre åpenbart er at det ikke nødvendigvis er slik at norske oppdrettsinteresser er de samme som norske oppdrettsselskapers interesser. Flere norske oppdrettsselskaper har flyttet ut og etablert produksjon i andre land. Fjord Seafood kan være et eksempel. Foilen over er fra Helge Midttuns foredrag på laksedagene i Gjennom å etablere seg i Chile, Skottland og Canada nyter selskapet godt av markedsavtaler og andre ordninger i flere land og kan sette disse opp mot hverandre. Selskapet bruker utflyttingen til å presse norske myndigheter til å gi lakseindustrien gode vilkår her. Samtidig vil Fjords chilenske produksjon tape hvis Norge fikk tollfri adgang til det amerikanske markedet. 28 Hva er egentlig norsk laksestrategi? Mye av strategien for markedsføring av norsk laks legges gjennom Eksportutvalget for fisk (EFF). Det er etablert 6 delstrategier for hvordan EFF generelt planlegger, gjennomfører og følger opp markedsinvesteringene: EFF skal gjennomføre felles opphavsmarkedsføring for Norsk Sjømat. EFFs markedsføring skal tjene som en felles overbygning for all Norsk Sjømat. Med opphavs- og merkevareverdiene i profilen NORGE Norsk Sjømat som basis skal forbrukernes etterspørsel etter smakfull, sunn og sikker sjømat stimuleres. EFF skal arbeide langsiktig og tilpasset de markedsvise utfordringene. I markedsføringen skal EFF prioritere målgrupper og markeder som verdsetter kvalitet, der Norsk Sjømat gis muligheter for å etablere

29 varige fortrinn. EFF skal i samråd med næringen arbeide i både etablerte og nye markeder, og for etablerte produkter og nye arter. Strategiene tilpasses produktenes posisjon, og situasjonen for øvrig i de respektive markedene. EFF skal tilpasse aktivitetene og virkemidlene til de ulike målgruppene. For å bygge og styrke lojalitet og preferanse til Norsk Sjømat søker vi både å rekruttere nye forbrukere og å få eksisterende forbrukere til å spise Norsk Sjømat oftere. Det kanaliseres også innsats gjennom handelsleddene og storhusholdningssektoren, både som arenaer for profilering av Norsk Sjømat, og for å bygge norsk lojalitet hos beslutningstakerne i distribusjonskjedene. EFF skal tilrettelegge for at norske bedrifter kan utnytte markedsføringen. Dette gjøres gjennom aktivt å informere, motivere og tilpasse aktivitetene til bedriftenes egne aktiviteter og behov. EFF skal dokumentere effekten av fellesmarkedsføringen. EFF skal løpende evaluere og formidle resultatene av markedsarbeidet. EFF skal videreutvikle markedsføringsarbeidet og -kompetansen. EFFs markedsføring skal kjennetegnes av høy kompetanse og innovasjon. 25 Det mest oppsiktsvekkende i dette utsagnet er punkt to om å prioritere målgrupper og markeder som verdsetter kvalitet, der Norsk Sjømat gis muligheter for å etablere varige fortrinn. Norsk oppdrett er en typisk bulkproduksjon, der strategien hele tiden har vært stort volum og lave priser. Dette viser seg også i de norske lakseselskapenes iver etter å etablere seg i Chile for å produsere enda større mengder av enda billigere oppdretts fisk. OFFENSIVE FISKERINTERESSER 25 Hva mener fiskerinæringa? 29

30 HVA ER NORSKE INTERESSER? 8. Investeringesavtale ressurser og matvaresikkerhet? 30 Liberalisering av investeringer har til hensikt å fjerne ulike typer hindre for investeringer over landegrensene. Slike begrensninger kan bl.a. være lovverk som diskriminerer på nasjonalt grunnlag. Det er mange grunner bak ønsket om en global rammeavtale for investeringer. Den viktigste er kanskje at det i økende grad er investeringene som styrer den internasjonale handelen, ikke omvendt. En annen grunn er at en globalisert handel er lettere å organisere når det etableres felles kjøreregler. Men den stadig skjerpede konkurransen om knappe naturressurser kan også være en grunn for å liberalisere investeringene, fordi dette vil lette ressursadgangen. Historisk har perioder med økonomisk liberalisering og proteksjonisme avløst hverandre. Flere ønsker en global investeringsavtale for å sikre og institusjonalisere de liberaliseringer som allerede har skjedd. Noen vil hevde at en global investeringesavtale ikke vil føre til store endringer, fordi adgangen til å investere allerede har vært gjennom en liberaliseringsprosess. Dette er delvis riktig innenfor de regionale frihandelssonene som f.eks EØS-området og NAFTA, men også her finnes viktige begrensninger. Adgangen til fiskeressurser har jeg allerede vært inne på. Tjenester er en annen. Det er i den tredje verden at en investeringsavtale vil skape de største forskjellene, fordi det der finnes en rekke hindringer på utenlandske investeringer. Det er også disse landene som er de sterkeste motstanderne av en global investeringsavtale. Det første omfattende forsøket på en global investeringsavtale, ble tatt av OECD-landene i 1995, da det ble startet forhandlinger om en såkalt MAIavtale (Multilateral Agreeement on Investments). Forhandlingene skjedde lukket; uten innsyn fra offentlighet eller nasjonale parlamentarikere, også Norge deltok i forhandlingene og støttet en MAI-avtale. I motsetning til i mange andre land, var det imidlertid liten oppmerksomhet om MAI i Norge. MAI-avtalen gikk langt i å sikre private selskapers adgang til å investere over landegrensene. Hovedelementene i MAI var som følger: En meget bred definisjon på investeringer, der også tjenester, intellektuell eiendomsrett og konsesjoner på jord og naturressurser inngår. Utenlandske investorer skal gis like gunstige vilkår som nasjonale. Forbud mot nasjonale krav som har til hensikt å beskytte nasjonale arbeidere og lokalsamfunn. Dette kan f.eks være krav om at investoren skal tilby lokalbefolkningen arbeid eller pålegges andre former for gjenytelser til lokalsamfunnet. Ingen begrensinger på kapitalstrømmer inn og ut av landene. (f.eks Tobin-skatt på valutatransaksjoner) Bindende tvisteløsningsordning, der ikke bare land, men også investorer kan klage et land inn for brudd på reglene. Slike brudd kan f.eks være nasjonal særbehandling, ekspropriasjon eller tiltak som har en tilsvarende virkning. Dette ville i praksis gitt transnasjonale selskaper muligheter til å diktere nasjonalstaters demokratisk fattede lovgivning. Fastlåsing av investeringsliberaliserende tiltak. MAI forbød landene å tilbakeføre liberaliseringer som allerede er innført. En bunden periode på 20 år.

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar 26.3.2014 Sjømateksporten: En eventyrlig suksess, men fortsatt begrensninger i markedsadgang EU: Fortsatt

Detaljer

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal /

Import av matvarer til Norge Knut Erik Rekdal / Import av matvarer til Norge 21-16 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen

Norwegian Ministry of Fisheries. Seminar om oppdrett. Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Seminar om oppdrett Måløy - fredag 4. juli Statssekretær Janne Johnsen Bekymringsfull situasjon Vekst og investeringer i struktur som ikke har stått i forhold til inntjeningen Lånefinansiering av konsesjoner

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI

Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen. Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Handelspolitiske utfordringer for havbruksnæringen Havbrukskonferansen, Oslo 24.11.2015 Arne Melchior, NUPI Oversikt Handelspolitikken i endring Hvor viktig er handelspolitikken? Verdikjeder og handelspolitikk:

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014 Nærings- og handelspolitikk Legge forholdene +l re.e slik at virksomhet med potensielle

Detaljer

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen

Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa. Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Et nytt handelspolitisk landskap - Betydning for Norge og sjømatnæringa Christel Elvestad Postdoc, Handelshøyskolen Universitetet i Nordland, Høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna 12.000 ansatte, 1.200

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS Utviklingen av norsk fiskeripolitikk utenfor EU. Oversikt over tema

Norsk kommunesektor og EU/EØS Utviklingen av norsk fiskeripolitikk utenfor EU. Oversikt over tema Oversikt over tema 1. En introduksjon 2. EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" noen politiske fiksjoner 3. EØS: Resultatene av "utenforskapet" utenforskapet" markedsstatistikk 4. EØS: Resultatene

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør

Norge er det sjette største samhandelslandet for EU, både som vareleverandør Norge handler mest med Vest-Europa Store deler av Norges utenrikshandel er rettet mot EU og søkerlandene: All gassen, mesteparten av råoljen og halvparten av fisken går til dette markedet. Vi henter dessuten

Detaljer

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007

Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep. N-0032 Oslo 06.06.2007 Utviklingslandenes markedsadgang til Norge. - Høringssvar fra Framtiden i våre hender Framtiden i våre hender vil gi honnør til arbeidet som er

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Oversikt Argumentene for og mot frihandel GATT og WTO Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk Internasjonale handelskonflikter Dumping Argumentene

Detaljer

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk AALESUNDS REDERIFORENINGS 105. ORDINÆRE GENERALFORSAMLING, FREDAG 9. DESEMBER 2011 Kyrre Dale, Nordea Bank Agenda Tilførsels- og markedssituasjonen

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

WTO eller EU-medlemskap?

WTO eller EU-medlemskap? WTO eller EU-medlemskap? Norsk fiskerinæring og EUs handelsregime Arne Melchior NUPI-rapport [mai 2007] Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright:

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Handelspolitikk og globalisering

Handelspolitikk og globalisering Handelspolitikk og globalisering Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Argumentene for frihandel Argumentene mot frihandel Strategisk handelspolitikk

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

3 Tabellen viser de mest oppdaterte tallene, og tollsatsene gjelder for år 2000 eller 2001, bortsett fra for Peru (1998) og Guatemala (1999).

3 Tabellen viser de mest oppdaterte tallene, og tollsatsene gjelder for år 2000 eller 2001, bortsett fra for Peru (1998) og Guatemala (1999). [652] Notat Regionale og bilaterale handelsavtaler i Latin-Amerika Konsekvenser for norsk eksport Nr 652 2003 Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright:

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 29 14. juli Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg 3-4

Detaljer

[698] Paper. WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA) Arne Melchior. No. 698 2006

[698] Paper. WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA) Arne Melchior. No. 698 2006 [698] Paper WTO-forhandlingene om markedsadgang for industrivarer og fisk (NAMA) Arne Melchior No. 698 2006 Norwegian Institute of International Affairs Norsk Utenrikspolitisk Institutt Utgiver: Copyright:

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Innspill til utekontorstruktur

Innspill til utekontorstruktur Innspill til utekontorstruktur Norges sjømatråd jobber sammen med den norske fiskeri- og havbruksnæringen for å utvikle markeder for norsk sjømat. Vi har hovedkontor i Tromsø og tolv kontorer i utlandet.

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av

Iverksetting av Frihandelsavtale. mellom. EFTA-landene (Island, Liechtenstein, Norge, Sveits) Colombia. herunder iverksetting av Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 14/55652 Ark. nr.: 754 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 22.08.14 Deres dato: Tariff- og opprinnelsesseksjonen Deres ref: RUNDSKRIV TIL TOLLVESENET

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 41 14. oktober Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 40 Etteranm. 19,01 23,44 24,63 24,90

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia

NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER. Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia NOTAT NR. 5 2010 FRIHANDEL ELLER RETTIGHETER Om den foreliggende frihandelsavtalen med Colombia Notatet er skrevet av Lars Gausdal, praktikant hos Manifest senter for samfunnsanalyse. Takk til alle som

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK

Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Mengde i tonn, verdi i 1000 NOK Norsk eksport av fisk totalt per marked 1 Ureviderte tall TOTALT 191.995 4.445.055 23,15 2.528.594 52.064.814 20,59 2.439.256 53.384.049 21,89 EU27 104.680 2.547.226 24,33 1.387.500 29.985.849 21,61 1.260.682

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Arne Melchior og Ulf Sverdrup (red.) Interessekonflikter i norsk

Arne Melchior og Ulf Sverdrup (red.) Interessekonflikter i norsk Arne Melchior og Ulf Sverdrup (red.) Interessekonflikter i norsk handelspolitikk UNIVERSITETSFORLAGET Forord 9 Introduksjon 11 ARNE MELCHIOR OG ULF SVERDRUP Kapittel 1 Interessekonflikter i norsk handelspolitikk

Detaljer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer

Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Marin sektor muligheter og trusler for Kyst-Norge Bent Dreyer Innhold Marin sektor Makrotallenes tale Konkurransefortrinn Muligheter og trusler Flyttestrøm og lokale fortrinn Globalisering og lokaliseringsvalg

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Brüssel, Lørdag 24. september 2011 Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte

Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel. Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/ Torbjørn Tufte Handelsstrategiar og handelsstruktur - EU og landbruksvarehandel Seminar Landbrukets Utredningskontor 13/2-2009 Torbjørn Tufte EU i internasjonal landbruksvarehandel Verdas største handelsaktør på landbruksvarer

Detaljer

Strategi Riktig Laks

Strategi Riktig Laks Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no fhlhavbruk@fhl..no Uke 16 15. april Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Uke 12 kg 23 kg 34 kg

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE

KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE Vedlegg KONSEKVENSER FOR NORSK LANDBRUKSBASERT NÆRINGSMIDDELINDUSTRI AV WTO-FORHANDLINGENE IMPLEMENTERING AV EN EVENTUELL WTO-AVTALE - prosjektskisse 1 Innledning Nye forhandlinger på landbruksområdet

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober ECON 2915 Fredag 18. oktober Vi skiller mellom: Handel med varer Flyt av innsatsfaktorer Flyt av innsatsfaktorer Innsatsfaktorer flyter ikke like fritt mellom land som varer Fysisk kapital flyter friere

Detaljer

Strategi Riktig Laks

Strategi Riktig Laks Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no fhlhavbruk@fhl..no Uke 2 11. januar 2008 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Uke 12 kg 23 kg

Detaljer

Agenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014

Agenda. - Et tilbakeblikk på 2012. - Færøyene - Sett i lys av resten av lakseverden. - Markeds og produksjonstrender. - Utsikter 2013 og 2014 Marknaðarútlit fyri alivinnuna í 2013 Markedsutsikter - Atlantisk Laks 2013 v/ Ragnar Nystøyl Havbrukskonferansen 2013, Torshavn 22. Februar - 2013 Agenda - Et tilbakeblikk på 2012 - Færøyene - Sett i

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 14 8. april Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo) Uke 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt 13 Etteranm. 19,27 22,74 25,20 25,13 24,69

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007)

Innst. S. nr. 209. (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen. Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innst. S. nr. 209 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 8:38 (2006-2007) Innstilling fra utenrikskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Elin H. Sissener Trond Bjørndal Frank Asche

Elin H. Sissener Trond Bjørndal Frank Asche 6)5$332575 ()7$IULKDQGHOVDYWDOHU±G UnSQHUHIRUQRUVNILVNHHNVSRUW" HQDQDO\VHDYKDQGHOVP QVWUHPHOORPRUJHRJWUHGMHODQGRJYLUNQLQJHQH DY(8VNRPSHQVDVMRQVNYRWHU DY Elin H. Sissener Trond Bjørndal Frank Asche SNF-prosjekt

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Uke 37 7. september Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling Uke 1-2

Detaljer

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015

TTIP. Torbjørn Tufte 27/2-2015 TTIP Torbjørn Tufte 27/2-2015 Kven forhandlar Til saman utgjer bruttonasjonalproduktet til USA og EU nær halvparten av verdas samla BNP. Dei har om lag 30 prosent av verdshandelen målt i verdi. Nøkkeltall

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Handelspolitikk i en ny verdensorden

Handelspolitikk i en ny verdensorden Handelspolitikk i en ny verdensorden Handelspolitisk dokument Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon November 2011 Layout: NHO ISBN 978-82-7511-162-1 Kontaktperson: Knut R. Sørlie e-post: knut.sorlie@nho.no

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten. Torbjørn Tufte 17/2-2012

Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten. Torbjørn Tufte 17/2-2012 Tollvernet forvitrar - Importvarer tek marknadsveksten Torbjørn Tufte 17/2-2012 Sentrale avtaler for det norske grensevernet WTO er leverandør av det globale overordna regelverket, der Noreg har forplikta

Detaljer

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina Ålesund 24.08.2017 Espen Hanson Nordic Group Bodø Boston Bergen Trondheim Hovedkontor: Nordic Group AS Dronningens Gate 15 7401 Trondheim Leverandører Nordic

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Akvafakta. Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Desember 28. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer