Året Avkastningen på BNbankaksjen var 42 prosent

Transkript

1 Året 1996 Avkastningen på BNbankaksjen var 42 prosent BNbank delte ut hele disposisjonsfondet på 500 millioner kroner til aksjonærene, tilsvarende kroner 51,25 pr. aksje Utlånsvekst på ni prosent utlånsvolumet var 21,8 milliarder kroner ved utgangen av året BNbank lanserte, som første bank i Norge, «Bonus på Lån» BNbank fikk over nye innskuddskunder Årsoverskuddet ble 127 millioner kroner, 32 millioner kroner bedre enn i 1995 Styret foreslår et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje som gir et utdelingsforhold på 81 prosent Finansielle hovedtall Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK mill. kr) Netto renteinntekter (% av GFK) 1,15 0,97 1,33 1,79 1,59 Kostnadsfaktor (% av GFK) 0,53 0,49 0,42 0,38 0,31 Driftsresultat etter tap på utlån (% av GFK) 0,75 0,54 0,91 1,32 1,00 Utlån pr (mill. kr) Tapsprosent (% av utlån) -0,08-0,07-0,03 0,34 0,49 Innskudd fra og gjeld til kunder pr (mill. kr) Verdipapirgjeld pr (mill. kr) Kapitaldekning pr (%) 9,6 12,1 13,7 13,3 14,0 Kjernekapitaldekning pr (%) 8,1 11,7 11,4 11,0 11,3 Fortjeneste pr. aksje (kr) 13,01 9,73 17,27 21,25 15,47 Egenkapitalrentabilitet (%) 7,59 4,97 8,95 11,38 8,98 Utbytte (kr) 10,50 10,00 8,50 7,75 6,00 Årsverk pr (antall) Se sidene for definisjoner av finansielle hovedtall. 1

2 Presentasjon av BNbank Historikk fra AS Næringskreditt til BNbank Bolig- og Næringsbanken ASA (BNbank) kan føre sin historie tilbake til 1961 og har operert under tre forskjellige navn, AS Næringskreditt, Bolig- og Næringskreditt AS og Bolig- og Næringsbanken ASA. AS Næringskreditt ble etablert av banker og forsikringsselskaper. Selskapets formål var å medvirke til finansiering av næringsvirksomhet ved å formidle og yte lån. Mrd. kr Utlån Utdeling av bankens disposisjonsfond til aksjonærene Omdannes til bank og skifter navn til BNbank 1989 Børsintroduksjon 1988 Offentlig aksjetegning Tilbyr boliglån og skifter navn til BNKreditt 1983 Oslo-kontor etableres På bakgrunn av selskapets sterke vekst i Sør-Norge, ble det etablert avdelingskontor i Oslo i I 1986 ble virksomheten utvidet til også å omfatte boliglån, og dette bidro til den sterke utlånsveksten på slutten av 1980-tallet Landsdekkende utlånsvirksomhet AS Næringskreditt stiftes i Trondheim I 1992 ble kredittforetaket omdannet til bank. Hovedhensikten med bankomdanningen var å tilby markedet innskuddsprodukter for således å redusere avhengigheten av verdipapirmarkedet som finansieringskilde. Bankens virksomhet BNbank er landets fjerde største forretningsbank med en forvaltningskapital på 23,9 milliarder kroner pr. 31. desember Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. Bankens virksomhet er landsdekkende og konsentrert om to områder innlån og utlån. I tilknytning til innlånsvirksomheten driver banken også betalingsformidling. 2 Bankens hovedkontor i Trondheim.

3 Økonomi Juridisk/depot Organisasjonsplan Adm. direktør Intern Kontroll Personal Bedriftsmarked Personmarked Finans Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består i det alt vesentlige av innskudd på BNkonto. Banken gir lån mot pant i fast eiendom til bedrifter, personkunder og det offentlige. Det tilbys lån med både flytende og fast rente. Banken hadde totalt 110 årsverk fordelt på 76 årsverk i Trondheim og 34 årsverk i Oslo ved utgangen av Banken er organisert i bedriftsmarked, personmarked, finans og støttefunksjoner. Geografisk fordeling av utlån pr (millioner kroner) IT Bedriftsmarked betjener næringsliv og offentlig sektor og har avdelinger i Trondheim og Oslo. Banken gir lån til næringslivet over hele Norge. Utlånsmassen er imidlertid konsentrert til sentrale strøk med en klar overvekt av kunder innenfor eiendomsdrift, tjenesteyting og handelsvirksomhet. Volumet av utlån til næringslivet var 12,9 milliarder kroner pr. 31. desember Personmarked omfatter innskudd, betalingsformidling og lån og har avdelinger i Trondheim og Oslo. Banken gir lån til personkunder og borettslag over hele Norge, men hovedsakelig til kunder bosatt i byer og tettsteder. Volumet av utlån innenfor personmarked var 8,7 milliarder kroner pr. 31. desember Bankens hovedprodukt på innskuddssiden er BNkonto, som kombinerer høyrentekontoens avkastning med lønnskontoens brukervennlighet (betalingskort og giro). Banken har innskuddskunder i alle landsdeler, men hovedtyngden er hjemmehørende i Oslo/Akershus og Sør-Trøndelag. I tillegg til BNkonto tilbys innskuddsprodukter med ulike rentebindingsalternativ, BNfastrente. Finansavdelingen er ansvarlig for bankens opplåning og daglig styring av rente-, valutakurs- og likviditetsrisiko. Avdelingen holder til i Trondheim. Alle støttefunksjoner befinner seg ved hovedkontoret i Trondheim og betjener virksomheten ved begge kontorene Forretningsidé Det overordnede mål for bankens samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Driften av banken skjer i tråd med følgende generelle idégrunnlag: Banken skal ha en profil som en solid og kostnadseffektiv finansinstitusjon, og bibeholde en fleksibel og liten organisasjon. Banken skal forvalte sparemidler ved å motta innskudd fra privatpersoner, bedrifter og offentlig sektor, og ved utstedelse av obligasjoner og sertifikater. Banken skal drive pantelånsvirksomhet. Banken skal ha en lav risikoprofil i all sin virksomhet, herunder skal kredittrisiko og rente- og valutakursrisiko i størst mulig grad søkes avdekket. Banken skal tilby konkurransedyktige vilkår basert på kostnadseffektiv drift ved markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter og tjenester. 3

4 Styrets beretning Oppsummering av 1996 BNbank oppnådde et årsoverskudd på 127 millioner kroner etter skattekostnad. Dette ga en egenkapitalrentabilitet på 7,59 prosent og en fortjeneste pr. aksje på 13,01 kroner. Tilsvarende tall for 1995 var henholdsvis 95 millioner kroner, 4,97 prosent og 9,73 kroner. Styret foreslår at det deles ut et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje for Bankens disposisjonsfond, som var 500 millioner kroner pr. 1. januar 1996, ble delt ut til aksjonærene i juli, tilsvarende 51,25 kroner pr. aksje. Banken hadde en utlånsvekst på ni prosent. Økonomisk utvikling Resultatutvikling i 1996 Bankens driftsresultat etter tap på utlån ble 176 millioner kroner, mot 132 millioner kroner i Hovedårsaken til resultatforbedringen er økte netto renteinntekter. Netto renteinntekter ble 271 millioner kroner mot 235 millioner kroner i Dette tilsvarer 1,15 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) mot 0,97 prosent i Økningen forklares hovedsakelig av at bankens innlån nå er bedre tilpasset utlånsporteføljen etter betydelige rentereguleringer i november/ desember På den annen side har utdelingen av bankens disposisjonsfond i juli 1996 og lavere korte renter isolert sett redusert netto renteinntekter. Verdipapirresultatet ble forbedret sammenlignet med 1995, selv om det ble et netto kurstap på fem millioner kroner i Andre driftsinntekter økte hovedsakelig som følge av høyere forretningsførerhonorar fra Den Nordenfjelske Bykredittforening. Kostnadene forbundet med driften av banken i prosent av GFK var henholdsvis 0,53 prosent og 0,49 prosent i 1996 og Av de samlede kostnadene utgjorde sikringsfondsavgiften 28 prosent. Eksklusive denne avgiften ville kostnadsfaktoren vært 0,38 prosent i Lønn og generelle administrasjonskostnader ble ni millioner kroner høyere enn i Av dette utgjorde økningen i lønns- og personalkostnader sju millioner kroner som fordeler seg likt på gratiale til bankens ansatte og høyere antall årsverk/lønnsvekst. Økningen i antall årsverk må ses i sammenheng med økt ressursbruk på grunn av behovet for tettere kundekontakt og mer oppfølging fra bankens side. Banken har fortsatt større tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger enn nye tap og det ble netto inntektsført 17 millioner kroner under tap på utlån, mot 14 millioner kroner i Inntrykket av en positiv taps- og misligholdsutvikling forsterkes av at misligholdsmassen er redusert til én fjerdedel av nivået for tre år siden. Bankens årsoverskudd ble 127 millioner kroner etter en skattekostnad på 49 millioner kroner. % Egenkapitalrentabilitet Balanseutvikling og soliditet i 1996 Forvaltningskapitalen økte med millioner kroner i 1996 og var millioner kroner ved utgangen av året. Økningen forklares hovedsakelig med vekst i utlån. Styret er opptatt av å bedre avkastningen på bankens egenkapital. Egenkapitalen var høy sett i forhold til bankens risikoprofil. I stedet for å endre driftskonseptet gjennom deltakelse i mer risikofylte prosjekter, ønsket styret å redusere bankens kjernekapital til et nivå mer tilpasset driftskonseptet. I juli ble bankens disposisjonsfond, som var 500 millioner kroner pr. 1. januar 1996, delt ut til aksjonærene. Samtidig ble det tatt opp et nytt ansvarlig lån på 200 millioner kroner. 4

5 Banken hadde en kapitaldekning på 9,6 prosent ved utgangen av 1996, basert på en risikovektet balanse på millioner kroner og en ansvarlig kapital på millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var 8,1 prosent på samme tidspunkt. Bankens soliditet, hensett den lave risiko som ligger i bankens virksomhet og forventet utlånsutvikling, anses å være betryggende. Regnskapet for 4. kvartal 1996 Regnskapstallene for fjerde kvartal 1996 er sammenlignet med tredje kvartal Talloppstillinger er vist på side 31. BNbank oppnådde et driftsresultat etter tap på utlån på 44 (36) millioner kroner i fjerde kvartal Netto renteinntekter ble 65 (61) millioner kroner. Resultatet av verdipapirhandelen ble positivt med en million kroner, en forbedring på seks millioner kroner i forhold til tredje kvartal. Kostnader forbundet med driften av banken var 34 (31) millioner kroner. Økningen skyldes høyere lønns- og personalkostnader som følge av gratiale til bankens ansatte. Bakgrunnen for gratialet var blant annet den positive verdiutviklingen bankens aksjonærer hadde hatt i Periodens resultat ble 32 (26) millioner kroner etter netto inntektsføring på 8 (6) millioner kroner under tap på utlån og beregnet skattekostnad på 12 (10) millioner kroner. Til tross for store ordinære avdragsterminer hadde banken en utlånsvekst på 771 millioner kroner i kvartalet. Veksten fordeler seg likt mellom bolig- og næringslån. Forslag til anvendelse av årsoverskuddet Utdelingsforhold på 81 prosent En av målsettingene i bankens aksjonærpolitikk, er at aksjonærene bør gis et årlig utbytte som skal stå i et rimelig forhold til bankens driftsresultat og økonomiske stilling. Bankens virksomhet er kjennetegnet av lav risiko og betryggende soliditet, og styret finner det på denne bakgrunn forsvarlig å opprettholde et høyt utdelingsforhold også i Styret foreslår derfor et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje, som gir et utdelingsforhold på 81 prosent. Styret foreslår følgende overføringer og disponering av årsoverskuddet: Millioner kroner Utbytte (10,50 kroner pr. aksje) 102 Overført fra reservefond -96 Overført fra tilbakeføringsfond -17 Overført til disposisjonsfond 138 Sum 127 Utbytte/aksje (kr) Utdelingsforhold (%) Utbytte/utdelingsforhold Utbytte Utdelingsforhold Virksomheten Renteutviklingen i 1996 De lange rentene viste en stigende tendens i årets tre første kvartaler for deretter å falle markant i siste kvartal. Renten på norske tiårs statsobligasjoner var 6,4 prosent ved inngangen til Etter at renten nådde en topp på 7,3 prosent i september, falt den til 6,2 prosent ved utgangen av Rentene i pengemarkedet har gjennomgående vist en fallende tendens gjennom 1996 og Norges Bank senket sine signalrenter to ganger gjennom året. Forskjellen mellom korte og lange renter har økt gjennom Differansen mellom tre måneders pengemarkedsrente og renten på tiårs statsobligasjoner var 2,3 prosentpoeng ved utgangen av 1996, mot 1,1 prosentpoeng ved inngangen til året. Rentedifferansen mellom obligasjoner utstedt av BNbank og Den Norske Stat har variert mellom 0,3 og 0,5 prosentpoeng i

6 % Feb. Renteutviklingen i Norge April Juni Aug. Okt. Des Feb. 10-års stat 3 mnd. NIBOR Banken hadde en vekst i utlånsvolumet på millioner kroner eller ni prosent i Boliglån økte med millioner kroner mens næringslån økte med 708 millioner kroner. Bankens utlånsvekst forklares av flere forhold. Målrettet markedsføring med fokus på bankens driftskonsept og profil er blitt godt mottatt i markedet. Tiltak for å styrke kundelojaliteten samt at de fleste kundene har fått regulert sine lån til lavere renter, har medført at omfanget av innfrielser er redusert. I tillegg har eksterne faktorer som økt aktivitet i eiendomsmarkedet bidratt til vekst for alle lånetyper. Stigende eiendomspriser har medført høyere realformue, noe som øker muligheten for å låne med pant i fast eiendom. Mens de fleste boliglånskundene velger flytende rente, er det en større andel bedriftskunder som velger fast rente, riktignok med kort rentebindingstid. 64 prosent av boliglånsmassen hadde flytende rente pr. 31. desember 1996 og 17 prosent av næringslånsmassen. Innlån Konkurransen i markedet for banksparing har blitt sterkere gjennom året. Dette har bakgrunn i fallet i korte renter som har medført økt interesse for alternative spareformer. I tillegg har det kommet nye aktører i markedet for høyrenteinnskudd. Bankens netto rentebærende gjeld økte med 1,9 milliarder kroner i løpet av 1996, hovedsakelig som følge av økt verdipapirgjeld. Økningen i verdipapirgjelden på 1,4 milliarder kroner skriver seg i hovedsak fra utstedelse av sertifikater, som har sammenheng med at de fleste kundene etterspør lån med flytende rente eller kort rentebinding. Innskudd fra kunder utgjorde 27 prosent av rentebærende gjeld pr. 31. desember 1996, mot 29 prosent ved forrige årsskifte. Tilsvarende andeler for verdipapirgjelden var 69 prosent og 68 prosent. Innskudd på BNkonto utgjorde 72 prosent av lån med flytende rente ved utgangen av Utlån Landets totale kredittvekst, målt ved utviklingen i publikums innenlandske bruttogjeld, var sju prosent i 1996, mens veksten i bankutlånene var 13 prosent. Konkurransen i pantelånsmarkedet er fortsatt hard. Til tross for den sterke konkurransen har BNbank hatt vekst samtidig som marginene i utlånsporteføljen ikke er vesentlig svekket. Næringslån utgjør 59 prosent av totale utlån pr. 31. desember 1996, mot 61 prosent ett år tidligere. Tilsvarende tall for boliglånsmassen inkl. borettslag var henholdsvis 40 prosent og 38 prosent. Risikostyring Banken har som del av sin forretningsidé å holde en lav risikoprofil i all sin virksomhet. Banken har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert av Kredittilsynet. Styret har vedtatt retningslinjer for styring av alle relevante risikotyper og mottar jevnlig statusrapporter. I det følgende redegjøres for de viktigste tiltak som styret har etablert for sin overvåking av finansielle risiki. Ifølge vedtektene bevilges lån av styret. Fullmakten er delegert til administrerende direktør innenfor beløpsmessige og saksrelaterte begrensninger fastsatt av styret. Alle bevilgede næringslån blir referert til styret. Styret kontrollerer kredittrisikoen i utlånsporteføljen gjennom årlig oppfølging av engasjementer over 25 millioner kroner samt årlig oppfølging av de største tapsutsatte og misligholdte engasjementer. Styret har fastsatt rammer som regulerer kreditteksponeringen innenfor finansaktivitetene. Motpartseksponeringen rapporteres månedlig til styret. 6

7 Styret har fastsatt maksimumsrammer for renterisiko som er basert på endring i markedsverdien av egenkapitalen ved en renteendring på én prosent. Bankens renteposisjon rapporteres månedlig til styret. Styret mottar månedlig status for bankens likviditetsposisjon. I tillegg utarbeides særskilte rapporter som viser likviditetssituasjonen i forkant av alle større refinansieringer av innlån. Styret mottar, som en del av bankens kvalitetssikring, årlig rapportering av status for alle vesentlige risikotyper i banken. Det er gitt en nærmere beskrivelse av de ulike risikotyper og bankens håndtering av disse på sidene Arbeidsmiljø og organisasjon Banken hadde 110 årsverk engasjert ved utgangen av 1996 og 107 årsverk gjennomsnittlig engasjert i Samarbeidet mellom ledelse og de ansatte er godt. Det har vært avholdt tre møter i arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalget som består av representanter fra bankens ledelse og funksjonærforening. Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt. Endringer i styret Johan Solbu Braaten ble valgt som ny styreformann på representantskapsmøte 19. mars Samtidig ble Frode Larsen valgt som nytt styremedlem. Fremtidsutsikter Det antas at den harde konkurransen i pantelånsmarkedet med press på marginene vil vedvare. BNbank vil fortsatt bevisst avstå fra lån som ikke kan forsvares ut fra inntjeningshensyn. Det legges likevel til grunn at ytterligere markedsbearbeiding vil befeste bankens gode posisjon i de markeder den opererer. Nedgangen i de korte og lange rentene har fortsatt inn i 1997, og Norges Bank har ved to anledninger i januar senket signalrentene. Bankene har på sin side fulgt opp rentefallet overfor sine kunder. Det lave rentenivået antas å redusere interessen for tradisjonell banksparing. Styret legger likevel til grunn at bankens innskuddsprodukter fortsatt vil ha en god stilling, men at verdipapirmarkedet også i 1997 vil være bankens viktigste finansieringskilde. Økningen i utlånsvolumet i slutten av 1996 vil bidra til å øke netto renteinntekter i Netto renteinntekter antas imidlertid totalt sett å bli lavere enn i Utdelingen av bankens disposisjonsfond, som har medført lavere egenkapital og dermed høyere rentekostnader, vil gi full resultateffekt i Et fortsatt lavt rentenivå vil redusere avkastningen på bankens gjenværende egenkapital. I tillegg antas en betydelig regulering av fastrentelån i juni å medføre noe redusert inntjening. Innføring av ny sikringsfondsordning f.o.m. 1. januar 1997 vil isolert sett redusere bankens driftskostnader med 22 millioner kroner i Driftskostnadene for øvrig ventes å bli på samme nivå som i Fortsatt god gjeldsbetjeningsevne hos låntakerne, høy kvalitet i utlånsporteføljen og et sterkt eiendomsmarked forventes å medføre et lavt tapsnivå også i Styret anser bankens tapsavsetninger som tilstrekkelige. Bankens driftskonsept, som er basert på få og standardiserte produkter og lav risiko, ligger fast. Fortsatt konsentrasjon om innskudd og pantelån er med på å forsterke bankens profil som lavkostprodusent. Styret forventer at dette sammen med ytterligere arbeid for å øke kjennskapen til banken og dens produkter, vil gi grunnlag for fortsatt økende forretningsvolum og tilfredsstillende inntjening. Trondheim, 5. februar 1997 Johan Solbu Braaten Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann) (nestformann) Elisabeth L. Hagen Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.) 7

8 Resultatregnskap Millioner kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 6,7,8, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Andre kostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Årsoverskudd Overføringer: Overført fra disposisjonsfond Utdeling av disposisjonsfond til aksjonærene Overført fra reservefond Overført fra tilbakeføringsfond Til disposisjon Disponering: Utbytte Avgitt konsernbidrag Overført til disposisjonsfond Sum disponeringer

9 Balanse pr Millioner kroner Note Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån Overtatte eiendommer Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Anleggsmidler 18, Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Renteinstrumenter og valutabalanse 29,30 Betingede utfall, pantstillelser og garantiansvar 31,32 Trondheim, 5. februar 1997 Johan Solbu Braaten Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann) (nestformann) Elisabeth L. Hagen Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.) 9

10 Kontantstrømanalyse Årsrapport 1996 Millioner kroner Drift: Rente- og provisjonsinnbetalinger Renteutbetalinger Andre driftsinnbetalinger Andre driftsutbetalinger Inngått på tidligere avskrevne fordringer Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Utlåns-/innlånsvirksomhet: Økning/reduksjon(-) i gjeld til kredittinstitusjoner Økning(-)/reduksjon i utlån Økning(-)/reduksjon i overtatte eiendommer Økning/reduksjon(-) i innskudd fra og gjeld til kunder Økning/reduksjon(-) i gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Økning(-)/reduksjon i forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Økning/reduksjon(-) i påløpte kostn. og forskuddsbet. inntekter og annen gjeld Netto kontantstrøm fra utlåns-/innlånsvirksomheten Økning/reduksjon(-) i ansvarlig lånekapital Økning/reduksjon(-) i egenkapitalen Investering i anleggsmidler: Investering i varige driftsmidler Økning(-)/reduksjon i øvrige anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investering i anleggsmidler Netto endring i kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer Kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer pr Kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer pr

11 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper 1 Generelt Årsregnskapet utarbeides i henhold til forskrifter gitt av Kreditttilsynet og god regnskapsskikk. I forhold til 1995 er det ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper. Kredittilsynet har fastsatt ny årsoppgjørsforskrift gjeldende fra 1. januar 1996 som blant annet har medført endringer i oppstillingsplanen. Av hensyn til sammenlignbarheten, er tidligere års regnskapstall reklassifisert i henhold til den nye årsoppgjørsforskriften. Justeringene er ikke vesentlige. Det er fortsatt ingen aktivitet i de heleide datterselskapene Boligog Næringsbanken Invest AS og Bolig- og Næringskreditt AS. Det er derfor ikke satt opp konsernregnskap i Alle tall i årsrapporten refererer seg således til banken. Inntekts- og kostnadsføring Generelt gjelder at periodisering av renteinntekter på langsiktige eiendeler skal reflektere den effektive avkastning på eiendelen ved kontraktsinngåelse. Tilsvarende gjelder renteutgifter og gjeld. Underkurs ved utbetaling og overkurs ved innfrielse av utlån samt over-/underkurs på innlån, resultatføres som en justering til renteinntekt/-kostnad etter følgende prinsipp: For lån med regulerbar rente periodiseres over-/underkursen frem til første rentereguleringstidspunkt. For lån med fast rente periodiseres over-/underkursen frem til forfallsdato. Over-/underkurs ved oppkjøp av egne obligasjoner/sertifikater for refinansieringsformål, periodiseres på samme måte som over/ underkurs på innlån beskrevet i foregående avsnitt. Det foretas ikke periodisering av over-/underkurs for egne obligasjoner som inngår i markedspleie. Inntekter fra gebyrer, provisjoner o.l. som overstiger de direkte kostnadene ved opprettelse/endring av utlånsengasjement, blir planmessig inntektsført frem til første rentereguleringstidspunkt. Andre provisjoner, gebyrer o.l. resultatføres ettersom de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter på tapsutsatte engasjementer er omtalt under avsnittet om tap og avsetninger for tap på utlån. Sikringsbokføring Sikringsbokføring anvendes som et ledd i bankens generelle målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring benyttes når det foretas transaksjoner hvor intensjonen er å oppnå økonomisk sikring av tidligere eller fremtidige transaksjoner. Dette sikrer at endringer i verdien på den sikrede post (sikringsobjektet) og sikringsinstrumentet blir bokført i samme periode. Banken stiller følgende krav for å benytte sikringsbokføring: 1) Sikringsobjektet kan identifiseres og innebærer ved endringer i markedsverdi en risiko for banken. 2) Sikringsobjektet identifiseres som sikret ved etablering av sikringsinstrumentet eller ved beslutning om sikring. 3) Det er sannsynlig at verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har en høy grad av korrelasjon, slik at den økonomiske risiko i vesentlig grad reduseres. Sikringen oppløses dersom kravene ikke lenger er oppfylt eller dersom sikringsobjektet eller -instrumentet avhendes. Dersom korrelasjonskriteriet ikke lenger er oppfylt eller sikringsinstrumentet selges, vil resultateffekten av sikringsinstrumentet frem til oppløsningstidspunktet behandles som om sikringen ikke var oppløst. Avhendes sikringsobjektet vil resultateffekten av både objektet og sikringsinstrumentet resultatføres på oppløsningstidspunktet, det første som realisert og det siste som urealisert. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutapostene er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved instrumenter utenfor balansen. Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Renteinstrumenter utenfor balansen Renteinstrumenter utenfor balansen er avtaler som inngås for å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger. 11

12 Renteinstrumenter benyttes for å sikre fremtidige rentevilkår innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og for å tilpasse (redusere) risikoen i bankens forvaltningsportefølje. Forvaltningsporteføljen består av likviditetsreservebeholdningen, beholdning av egne obligasjoner som ledd i markedspleie og renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner. Klassifisering som del av utlån-/innlånsvirksomheten eller forvaltning avgjøres ved avtaleinngåelsen ut fra intensjonen med transaksjonen. Den regnskapsmessige behandling avgjøres av denne klassifikasjonen. Inntekter og utgifter vedrørende renteinstrumenter innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og de tilhørende balanseposter periodiseres og grupperes på samme måte, mens renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner verdsettes på samme måte som den øvrige forvaltningsporteføljen. Obligasjoner og sertifikater Obligasjoner/sertifikater emittert av andre består av forvaltningsporteføljen og beholdning anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden. For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie som inngår i forvaltningsporteføljen. Klassifikasjon Obligasjoner og sertifikater emittert av andre er hovedsakelig klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån med hensyn til periodisering av over-/underkurser og verdsettelse. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. Verdsettelse Forvaltningsporteføljen styres samlet ut fra fastsatte rammer for hvor stor renteeksponeringen kan være. Porteføljen er vurdert til den laveste verdi av samlet anskaffelseskost og markedsverdi. Obligasjoner emittert av andre anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden, verdsettes til anskaffelseskost korrigert for periodiserte over-/underkurser. Gevinstberegning Ved beregning av gevinst ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. Salgs- og gjenkjøpsavtaler (repo) Salgs- og gjenkjøpsavtaler for obligasjoner hvor erververen er forpliktet til å selge obligasjonene tilbake til avhenderen til fastsatt tidspunkt og pris, behandles regnskapsmessig som et låneforhold. Kortsiktige ut- og innlån som følge av salgs- og gjenkjøpsavtaler, medtas i fordringer og gjeld på/fra kredittinstitusjoner i balansen. Aksjer Aksjene i de to heleide datterselskapene er oppført til anskaffelseskost og medtatt under anleggsmidler i balansen. Dersom aksjenes virkelige verdi er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, foretas nedskriving til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger, basert på kostpris tillagt oppskrivninger, er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån Utlån vurderes til nominelle verdier med unntak av engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Tapsutsatte lån defineres som misligholdte lån og lån hvor banken er blitt kjent med faren for fremtidig mislighold. Tap på utlån og netto ikke inntektsførte renter I bankens resultatregnskap består posten tap på utlån av periodens konstaterte tap og endring i spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger i perioden, med fradrag for inngang på tidligere perioders konstaterte tap. Akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger presenteres i balansen som separate fradragsposter under brutto utlån. Ved konstaterte tap på overtatte eiendommer og løpende lån, blir de respektive postene direkte nedskrevet i balansen. Netto ikke inntektsførte renter omfatter årets opptjente ikke betalte renter frem til inntektsføring stoppes, opptjente renter etter at inntektsføring av renter er stoppet og inngang på tidligere års ikke inntektsførte renter. Netto ikke inntektsførte renter går til reduksjon av brutto renteinntekter i resultatregnskapet. 12