Årsrapport 2008 Nordea Bank Norge

Transkript

1 Årsrapport 2008 Nordea Bank Norge Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

2 Innhold Fem år i sammendrag... 3 Styrets beretning ets organisering... 4 Forretningsutvikling i Kommentarer til resultatregnskapet... 4 Kommentarer til balansen... 5 Overføringer og disponeringer... 5 Poster utenfor balansen... 6 Kapital og kapitalstyring... 6 Risiko-, likviditets- og kapitalstyring... 6 Human resources...26 Miljø...27 Tvister...27 Hendelser etter balansedagen...27 Samfunnsansvar..27 Utsikter Årsregnskap Resultatregnskap...29 Balanse...30 Oppstilling av innregnede inntekter og kostnader...31 Kontantstrømoppstilling...32 Noter...35 Revisjonsberetning...90 Erklæring fra styret og daglig leder 91 Kontrollkomiteens beretning...92 Styrets sammensetning...93 Nordea Bank Norge er en del av Nordeakonsernet. Nordeas visjon er å være den ledende nordiske banken, anerkjent for sine medarbeidere som skaper betydelig verdi for kunder og aksjonærer. Vi gjør det mulig for kundene å nå sine mål ved å tilby et vidt spekter av produkter, tjenester og løsninger innenfor bank, kapitalforvaltning og forsikring. Nordea har10 millioner kunder, over salgskontorer og en ledende posisjon innenfor banktjenester på Internett med 5,1 millioner nettbankkunder. Nordea-aksjen er notert på OMX Nordic Exchange i Stockholm, Helsinki og København. Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

3 Nordea Bank Norge konsernet Fem år i sammendrag Resultatregnskap NOKm Netto renteinntekter Netto gebyr- og provisjonsinntekter Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi Egenkapitalmetoden Andre inntekter Sum driftsinntekter Generelle administrasjonskostnader: Personalkostnader Andre kostnader Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Sum driftskostnader Tap på utlån Netto gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftsresultat Skattekostnad Resultat Nøkkeltall Resultat per aksje, NOK 7,85 5,14 5,59 6,07 4,35 Egenkapital per aksje, NOK 49,23 41,33 38,00 35,64 33,85 Antall aksjer 2, millioner Avkastning på egenkapitalen, % 17,6 13,2 15,7 18,2 13,7 Kostnader i % av inntekter Kjernekapitaldekning, % 6,6 6,6 6,8 7,6 8,1 Kapitaldekning, % 9,1 8,9 9,4 9,9 9,6 Kjernekapital, NOKm Risikovektede eiendeler, NOKmrd Antall medarbeidere (årsverk) Omarbeidet etter IFRS med unntak av IAS 39 2 Se fotnote til Note 34 Egenkapital Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

4 Nordea Bank Norge Styrets beretning I denne rapporten menes med Nordea Bank Norge og NBN Nordea Bank Norge ASA og dets datterselskaper. Med uttrykket Nordea menes konsernspiss Nordea Bank AB (publ). Nordea Bank Norge ASA er et heleid datterselskap av Nordea Bank AB (publ), morselskapet i Nordea-konsernet. Nordea Bank Norge ASA er hjemmehørende i Oslo og organisasjonsnummeret er ets organisering Som del av Nordea konsernet driver NBN bankvirksomhet. All virksomhet i NBN er integrert med virksomheten i Nordea-konsernet. ets årsrapport med virksomhet og resultater per forretningsområde omfatter også NBNs virksomhet. Juridisk struktur Nordea har til hensikt å fortsette forenklingen av sin juridiske struktur, og for de nordiske bankene er målet at Nordea Bank AB (publ) skal omdannes til et europeisk selskap, et Societas Europaea ( SE ), i henhold til den europeiske aksjeloven European Company Statute. Omdanningen er blant annet betinget av at Nordea får de nødvendige tillatelsene fra relevante myndigheter. Det forventes at omdanningen skal gi bedre driftseffektivitet, redusert driftsrisiko og kompleksitet samt økt kapitaleffektivitet. Etter at EU-kommisjonen har gjennomgått forholdet forbundet med innskuddsgarantiordningene i EU og EØS, har Nordea opprettet en dialog med myndigheter og kredittilsyn i de nordiske landene for å redusere hindringene i det nåværende opplegget. Det antas at den endelige omdanningen vil ta omtrent ett år fra start til iverksettelse. Datterselskaper og utenlandske filialer NBN har datterselskaper i Norge og filialer i utlandet. De viktigste datterselskapene er Norgeskreditt AS og Nordea Finans Norge AS. Norgeskreditt AS (skiftet navn til Nordea Eiendomskreditt AS 5. januar 2009) tilbyr i samarbeid med NBN et bredt spekter av finansielle tjenester for næringseiendommer over hele landet. Nordea Finans Norge AS har forretningsansvaret for finansieringsprodukter i Norge. Selskapets hovedprodukter er leasing, bilfinansiering, factoring og forbrukskreditter. I tillegg eier NBN 67 % av aksjene i eiendomsmeglerkjeden Privatmegleren AS. NBN har ingen utenlandske representasjonskontorer. Forretningsutvikling i 2008 Over hele verden har markedet vært vanskelig i Finanskrisen ble kritisk i løpet av høsten 2008, og mange land rundt omkring i verden har satt i gang tiltak for å støtte banknæringen. Europeiske land har vært aktive med å presentere handlingsplaner for å minimalisere følgene av krisen. Det norske Finansdepartementet presenterte 17. oktober et forslag om en støtteordning for banker på totalt NOK 350mrd, hvor statsobligasjoner kan byttes mot obligasjoner med fortrinnsrett. Statens brutto finansieringskrav er planlagt å bli dekket av innlån fra det innenlandske markedet samt å benytte seg av kontantreserver. Den norske regjeringen har kunngjort at de vil lansere en ny pakke i begynnelsen av februar som sannsynligvis vil innebære muligheter for økning av egenkapitalen eller tilførsel av fondsobligasjoner (hybrid kapital), regulatoriske endringer og andre elementer. NBN valgte å delta i ordningen presentert av Finansdepartementet i oktober, for å oppnå bedre fundingbetingelser for NBN konsernet. Nordea Bank Norge ASA solgte en låneportefølje til Norgeskreditt AS som besto av godt sikrede boliglån. Norgeskreditt utstedte obligasjoner med fortrinnsrett med de kjøpte lånene som sikkerhet. Norgeskreditt utstedte i tillegg et ansvarlig lån med nedbetalingskriterier linket til låneporteføljen, samt et innskudd for å finansiere resten av den kjøpte låneporteføljen. NBN kjøpte obligasjonene i sin helhet, og er i tillegg debitor for det ansvarlige lånet og innskuddet. Som følge av disse transaksjonene bærer NBN fremdeles all risiko (kreditt-, likviditets- og renterisiko) i låneporteføljen. De kjøpte obligasjonene og det ansvarlige lånet har blitt nettet mot forpliktelsen til Norgeskreditt, og lånene har ikke blitt fraregnet balansen til NBN. Ved utgangen av 2008 utgjorde de solgte ikke-fraregnede lånene NOK 24,4mrd. Se note 46 Obligasjoner med fortrinnsrett for ytterligere informasjon. Til tross for finanskrisen er volumveksten høy gjennom hele året. NBN har hatt sterk inntektsvekst, men også økt tap på utlån det siste halve året i Et skift i prising av risiko har gitt muligheter for høyere utlånsmarginer i alle segmenter. Norges Bank reduserte styringsrenten med 275 basispunkter i siste kvartal, og pengemarkedsrenten ble redusert mot slutten av året etter en periode med meget høy volatilitet. Volumveksten og høyere utlånsmarginer kompenserte for lavere innskuddsmarginer, og samlede inntekter har økt med 36 % til NOK m (8 137). Samlede inntekter inkluderer også Eksportfinans som innregnes etter egenkapitalmetoden med NOK 841m (13). Eksklusiv inntekter relatert til egenkapitalmetoden økte samlede inntekter med 26 %. Totale kostnader økte med 3 %, mens tap på utlån gikk fra netto positive i 2007 til netto tap på NOK 651m ved utgangen av Dette reflekterer endringer i markedsforholdene og realøkonomien. Resultat etter skatt var NOK 4 330m (2 836), hvilket representerer en avkastning på egenkapitalen på 17,6 % (13,2). Kommentarer til resultatregnskapet Inntekter Totale driftsinntekter var NOK m (8 137). Netto renteinntekter økte med 37 % til NOK 8 402m (6 146). Økningen skyldes i hovedsak sterk vekst i utlån og innskudd, samt økte utlånsmarginer. Den høye aktiviteten i tillegg til valutaeffekter på driftsaktivitetene, spesielt i Shipping, så vel som utlån og innskudd i USD og EUR, har resultert i sterk volumvekst. Utlånsvolumene til kunder har økt med 24 % til NOK 447mrd sammenlignet med fjoråret, spesielt i Institutional & International Banking. Volumveksten har imidlertid vært sterk i alle segmentene. Innskuddsvolumet økte med 8 % til NOK 235mrd etter økning i både person- og bedriftssegmentene, spesielt i siste kvartal. Konkurransen har økt som følge av markedsforholdene, noe som Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

5 reflekteres i lavere innskuddsmarginer. Inngangen på sparekonti er fremdeles sterk og økte med 19 % til NOK 65,4mrd. Dette gjenspeiler kundenes etterspørsel etter produkter med lav risiko og bekrefter Nordeas strategi om å tilby konkurransedyktige renter. I tillegg er det en økning i netto renteinntekter fra renteprodukter, hovedsakelig i Treasury som følge av reduserte markedsrenter det siste kvartalet. Boliglån til personkunder økte med 6 % (28) til NOK 149mrd (140) ved utgangen av året. Netto gebyr- og provisjonsinntekter er redusert med 11 % til NOK 1 440m. Dette skyldes hovedsakelig redusert inntekt fra utlånsrelaterte provisjoner som følge av lavere aktivitet i egenkapitalmarkedet, verdipapirutlån og tilretteleggingsprovisjoner i Markets. Sparerelaterte provisjoner var stabile med NOK 376 m. Provisjoner fra betalinger og elektroniske tjenester er ned 3 % til NOK 1 117m, som hovedsakelig relaterer seg til endring i kundeprogrammet for Fordel Pluss kunder med tanke på betalingsprovisjoner. Andre provisjonsinntekter er redusert som følge av lave volumer ved salg av strukturerte produkter. Netto gevinst/tap på poster til virkelig verdi ble redusert med NOK 207m til NOK 101m, i hovedsak på grunn av tap på renterelaterte instrumenter i Treasury i siste kvartal. Netto gevinst på valutarelaterte produkter har økt på grunn av høyere kundeaktivitet i alle segmenter. Andel resultat fra tilknyttede selskaper (egenkapitalmetoden) utgjorde NOK 841m (13) og er resultatandelen fra Eksportfinans AS. Den høye inntekten er i hovedsak relatert til Eksportfinans virkelig verdi-vurdering av egen gjeld, hvilket resulterer i urealisert gevinst som følge av økt kredittspread, spesielt i siste kvartal. Denne urealiserte gevinsten vil bli reversert i kommende perioder dersom kredittspreadene blir redusert. Andre driftsinntekter økte og utgjorde NOK 273m (55). Økningen relaterer seg til NOK 167,5m knyttet til erstatningssaken mot Statsautoriserte revisorer Ernst & Young i forbindelse med tapet på NOK 200m som oppsto i tilknytning til Sponsorservice AS. I tillegg har NBN inntektsført NOK 70m i forbindelse med salget av den internasjonale custody-virksomheten til JP Morgan. Den resterende summen er i første rekke inntekter fra eiendom og IT-tjenester som er fakturert andre Nordea-selskaper utenfor NBN-konsernet. Kostnader Samlede kostnader økte med 3 % til NOK 4 653m (4 496). Personalkostnader økte med 4 % til NOK 2 729m (2 615). Dette relaterer seg til et økt antall årsverk samt generell lønnsvekst, samt at en reduksjon i avsetning for overskuddsdeling og variable lønninger reduserer beløpet. Variable lønninger og overskuddsdeling er redusert med NOK 32m og utgjør nå 9,6 % av totale lønnskostnader sammenlignet med 11,3 % i Antall årsverk ved utgangen av året økte med 4,9 % til 3 412, hovedsakelig i forretningsområdene. Gjennomsnittlig antall årsverk ved utgangen av året var 3 356, og årslønnsveksten var 6,44 %. Andre kostnader utgjorde NOK 1 793m, opp 1 % i forhold til i fjor. Dette reflekterer fokuset på kostnadsbesparelser og økt effektivitet til tross for høyere forretningsvolumer. Avskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler økte med 21 % til NOK 131m. Kostnadene utgjorde 42 % (55) av inntektene. Eksklusiv inntekten fra Eksportfinans AS ville kostnadene utgjøre 46 % av inntektene i Tap på utlån Netto tap på utlån utgjorde NOK 651m sammenlignet med netto positive tap på utlån på NOK 105m i fjor. Tap på utlån utgjorde NOK 561m i det siste kvartalet og består av både gruppevise- og individuelle avsetninger. Den største avsetningen relaterer seg til en ny gruppe som består av bolig- og feriestedprosjekter på NOK 150m samt en økning på NOK 51m relatert til eiendom. I tillegg utgjør individuelle avsetninger relatert til kunder innenfor blant annet eiendom, entreprenører og detaljhandel NOK 340m. Totalt NOK 565m av tap på utlån i 2008 relaterer seg til bedriftskunder. Økningene, fra svært lave nivåer, skyldes den økonomiske nedgangen i alle markeder som Nordea opererer i. Det er typisk et betydelig etterslep mellom starten på en økonomisk nedgangsperiode og rapporterte netto tap. På grunn av den hurtige helomvendingen i den økonomiske syklusen denne gangen, er etterslepet mindre, men så langt følger rapporterte tapsnivåer i ulike sektorer Nordeas modell for en svak økonomisk syklus. Økningen i netto tap på utlån samt misligholdte engasjementer kommer fra et stort antall mindre og mellomstore engasjementer og ikke fra få store engasjementer. Det er foretatt nye avsetninger på et tidlig stadium når verdifall er konstatert. Hoveddelen av netto tap inneholder avsetninger for tapsutsatte lån. Netto gevinst/tap ved salg av varige driftsmidler utgjorde et tap på NOK 8m (positive 20). Skatter Skattekostnader utgjorde NOK 1 415m. Eksklusiv inntekten fra egenkapitalmetoden i 2008 var skattesatsen 29 % sammenlignet med 25 % i Den effektive skattesatsen er derfor høyere enn selskapsinntektsskatten på 28 % hvis egenkapitalmetoden ekskluderes. Dette skyldes hovedsakelig den negative effekten av gjeldsrentefordelingen som følge av utenlandske aktiviteter til tross for den netto positive effekten av fritaksmetoden som fører til skattefrie gevinster/tap på aksjer og utbytte. Sistnevnte medførte en lav effektiv skattesats i Resultat Resultat etter skatt utgjorde NOK 4 330m (2 836), en økning på 53 % sammenlignet med Eksklusiv inntekter fra egenkapitalmetoden utgjorde økningen 23 %. Avkastning på egenkapitalen var 17,6 % (13,2). Kommentarer til balansen finansiell struktur Den samlede balansen økte med NOK 107mrd eller 24 % til NOK 549mrd ved slutten av Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

6 Den økte balansen gjenspeiler økte forretningsvolumer, men også effekten av å ha balanseposter i fremmed valuta; USD mot NOK har økt med 30 % fra NOK/USD på 5,40 til 7,02 ved slutten av året. Imidlertid har veksten blitt finansiert gjennom forskjellige kilder hvor innskudd fra kunder og finansielle institusjoner er de vesentligste. I tillegg har NBN deltatt i Finansdepartementets ordning med å bytte obligasjoner med fortrinnsrett mot statsobligasjoner, som beskrevet over, for å sikre bedre fundingbetingelser. Eiendeler Veksten i totale eiendeler er hovedsakelig drevet av en sterk økning i utlån til og fordringer på kunder, på 24 %, eller NOK 87mrd, til NOK 447mrd. Pantelån til personkunder økte med 6 % (28) til NOK 149mrd (140), hvilket reflekterer lavere aktivitet i boligmarkedet, hovedsakelig i andre halvår av Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner endte på NOK 33,6mrd, mens kontanter og innskudd i Norges Bank ble redusert med NOK 4,1mrd til NOK 11,1mrd. Rentebærende verdipapirer økte med NOK 7,3mrd til NOK 36,7mrd sammenlignet med utgangen av Majoriteten av økningen var i Treasury hvor porteføljen hadde en verdi på NOK 24,5mrd ved utgangen av året. Derivater økte med NOK 6,7mrd til NOK 7,4mrd, hovedsakelig på grunn av økte posisjoner i valutaderivater i Treasury. Gjeld og fundingaktiviteter Samlet gjeld utgjorde NOK 522mrd (419) ved utgangen av året. Økningen i utlån er i hovedsak finansiert gjennom sterk vekst i innskudd og lån fra kredittinstitusjoner, som økte med NOK 89mrd til NOK 251mrd, samt at innskudd fra kunder økte med NOK 18mrd til NOK 235mrd. Innskudd og lån fra kredittinstitusjoner kommer hovedsakelig fra nærstående parter i Nordea konsernet. Utstedte verdipapirer ble redusert med 6 % og utgjorde NOK 7,3mrd (7,7). Denne type funding har delvis blitt erstattet med funding fra andre selskaper i Nordea konsernet. Ansvarlig lån økte med NOK 4,1 mrd til NOK 11,6mrd, i hovedsak på grunn av opptak av fondsobligasjon (hybridkapital) på USD 290m fra Nordea Bank AB (publ) i tredje kvartal. Denne er klassifisert som kjernekapital. Egenkapital Egenkapitalen utgjorde NOK 22,8mrd ved utgangen av Resultat etter skatt i 2008 var NOK 4 330m. Etter fradrag for nettoeffekten av poster ført direkte mot egenkapitalen, utgjorde egenkapitalen ved utgangen av året NOK 27,1mrd. Overføringer og disponeringer ets resultat etter skatt for året utgjorde NOK 3 286m. I henhold til IFRS skal regnskapsføring av konsernbidrag og utbytte ikke medtas før Generalforsamlingen har fattet en formell beslutning. Resultat etter skatt per 31. desember 2008 vil derfor bli regnskapsført som tilbakeholdt overskudd i balansen per 31. desember Kapitaldekningsposisjonen til NBN vurderes som solid, og det har blitt foreslått å utbetale et utbytte på NOK 3mrd for 2008, hvilket tilsvarer NOK 5,44 per aksje til aksjonæren Nordea Bank AB (publ). Utbetalingen vil påvirke egenkapitalen i 2009, som beskrevet over, når endelig disponering er vedtatt. Det ble ikke utbetalt utbytte for For Generalforsamlingen 9. mars 2009 vil det bli foreslått følgende disponering av årets resultat etter skatt for 2008: Disponering av utbytte på NOK 3mrd til Nordea Bank AB (publ). Poster utenfor balansen Bankens forretningsaktiviteter omfatter ulike poster utenfor balansen, hovedsakelig i form av garantier og kredittrammer. Eksponeringen knyttet til disse postene fremgår av note 36 og 37. Kapital og kapitalstyring Ved utgangen av året var NBN konsernets risikovektede eiendeler NOK 385mrd, beregnet etter Basel II inkludert overgangsreglene som tillater en reduksjon på maksimalt 10 % av risikovektede eiendeler i 2008 sammenlignet med beregninger utført etter Basel I. I henhold til Basel II, uten å hensynta overgangsreglene, var risikovektede eiendeler rundt NOK 294mrd. ets kapitaldekning var 9,1 % (8,9) og kjernekapitalandelen 6,6 % (6,6). Tilsvarende tall for morselskapet var 9,1 % (9,0) og 6,5 % (6,6). Beregnet etter Basel I-reglene ville risikovektede eiendeler for NBN konsernet ha vært NOK 428mrd og for morselskapet NOK 388mrd. Nordeas Pillar 3 Report vil bli offentliggjort på i forbindelse med offentliggjøringen av Nordea konsernets årsregnskap. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avlagt under denne forutsetningen. Soliditeten per 31. desember 2008 vurderes av styret som god. Risiko-, likviditets- og kapitalstyring Risiko-, likviditets- og kapitalstyring er viktige suksesskriterier innen finansnæringen. Risikoeksponering er en naturlig del av å drive bankvirksomhet, og Nordea pådrar seg flere typer av risikoer gjennom sin ordinære forretningsvirksomhet. Den viktigste er kredittrisiko relatert til utlån og fordringer. Å vedlikeholde risikoforståelsen i organisasjonen er en del av Nordeas forretningsstrategier. Nordea har et klart definert rammeverk for risiko-, likviditets- og kapitalstyring som inkluderer retningslinjer og instrukser for forskjellige risikotyper og for kapitalsammensetningen. Styringsprinsipper og kontroll Styret Styret i Nordea har hovedansvaret for å begrense og følge opp konsernets risikoeksponering. Styret i Nordea har også hovedansvaret for å sette mål for kapitalnøkkeltallene. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter retningslinjer for styring av kreditt-, markeds-, likviditets- og operasjonell risiko og Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

7 for den interne vurderingsprosessen for kapitaldekning. Disse revideres minst årlig. I kredittinstruksene fastsetter styret fullmakter for kredittkomiteer på ulike nivåer innenfor Nordeas kundeområder. Fullmaktene varierer også avhengig av den interne ratingen av kundene. Styret fastsetter også rammene for konsernets markedsog likviditetsrisiko. Styrets kredittkomité Styrets kredittkomité overvåker utviklingen i kredittporteføljen inklusive eksponeringen mot bransjer og store kunder. Styrets kredittkomité bekrefter retningslinjene for bransjene som Executive Credit Committee (EEC) har godkjent. sjef og Group Executive Management sjefen har det overordnede ansvaret for å utarbeide og vedlikeholde effektive prinsipper for risiko-, likviditets- og kapitalstyring samt interne prinsipper og intern kontroll i Nordea. sjefen i Group Executive Management (GEM) fastsetter rammene for styringen av konsernets strukturelle renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR), og i samsvar med styrets vedtak fastsetter konsernsjefen også fordelingen av rammene for markedsrisiko og likviditetsrisiko til Treasury for videre fordeling til andre enheter som tar risiko, som Markets. Rammene fastsettes i henhold til Nordeas forretningsstrategier som gjennomgås minst en gang i året. Lederne for enhetene fordeler de respektive rammene innenfor eget område og kan også fastsette mer detaljerte rammer og andre risikoreduserende tiltak som for eksempel "stop-loss" regler. sjefen og Group Executive Management gjennomgår regelmessig rapporter om risikoeksponeringen og har opprettet følgende komiteer for styring av risiko-, likviditets- og kapitalstyring: Asset and Liability Management Committee (ALCO), ledet av Chief Financial Officer (CFO), innstiller for konsernsjef i Group Executive Management på vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko samt kapitalstyring. Capital Planning Forum, ledet av CFO, overvåker utviklingen i kapitalkrav (interne og lovpålagte) og kapitalbasen og beslutter også kapitalplanleggingstiltak i konsernet. Risk Committee, ledet av Chief Risk Officer (CRO) overvåker risikoutviklingen på overordnet nivå. Executive Credit Committee (ECC) og Group Credit Committee (GCC) som ledes av CRO, beslutter konsernets største kredittrammer og fastsetter konsernets bransjepolicy. Det fastsettes kredittrammer for enkeltkunder og totalt for en kundegruppe samt for bransjer. CRO og CFO De to funksjonene Group Credit and Risk Control og Group Corporate Centre i konsernet er ansvarlige for risiko-, kapital-, likviditets- og balansestyring. Group Credit and Risk Control er ansvarlig for rammene for risikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for hele konsernet. Group Corporate Centre er ansvarlig for rammene for kapitalstyringen, herunder kapitalkrav og kapitalbase. Treasury i Group Corporate Centre er ansvarlig for SIIR og likviditetsrisiko. CRO er leder for Group Credit and Risk Control og CFO er leder for Group Corporate Centre. CRO er ansvarlig for konsernets styring av kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. Dette inkluderer utvikling, validering og overvåking av rating- og scoringssystemer, kredittretningslinjer og -strategi, kredittinstrukser, veiledninger til kredittinstrukser samt rutiner for kredittbeslutning og kredittkontroll. CFO er ansvarlig for rutinene for kapitalplanlegging, herunder kapitaldekningsrapportering, økonomisk kapital og parameterberegning brukt for beregning av risikovektede beløp og for likviditets- og balansestyring. Hvert kunde- og produktområde har primæransvaret for risikostyringen i egen virksomhet. Dette ansvaret inkluderer identifisering, kontroll og rapportering, mens Group Credit and Risk Control konsoliderer og overvåker risikoen på konsernnivå og på andre organisatoriske nivå. Overvåking og rapportering Kontrollmiljøet i Nordea er basert på prinsippet om arbeidsdeling og uavhengighet. Overvåking og rapportering av risiko utføres daglig for markeds- og likviditetsrisiko, månedlig og kvartalsvis for kredittrisiko og kvartalsvis for operasjonell risiko. Risiko rapporteres jevnlig til Group Executive Management og til styret. Styret i hver juridisk enhet gjennomgår intern risikorapportering som dekker både markeds-, kreditt- og likviditetsrisiko per juridisk enhet. Rapporteringen av kredittrisiko inneholder ulike porteføljeanalyser, som kredittendringer, nåværende sannsynlighet for mislighold og stresstesting. Den interne kapitalrapporteringen omfatter alle typer risikoer og rapporteres jevnlig til Risk Committee, ALCO, Capital Planning Forum, Group Executive Management og styret. Group Internal Audit gjør en uavhengig vurdering av rutinene rundt risiko- og kapitalstyring i henhold til den årlige revisjonsplanen. CRO har mandat til å fastsette tilleggsinstrukser og - rammer når det er nødvendig. Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

8 Risk, Liquidity and Capital Management Nordea Board of Directors Board Credit Committee Chief Executive Officer (CEO) / Group Executive Management (GEM) Risikostyring Kredittrisikostyring Group Credit and Risk Control er ansvarlig for rammene for kredittrisikostyring som består av retningslinjer, instrukser og veiledninger for konsernet. Asset and Liability Management Committee, ALCO (Chairman: CFO) Capital Planning Forum (Chairman: CFO) Risk Committee (Chairman: CRO) Executive and Group Credit Committees, ECC and GCC (Chairman: CRO) Hvert kunde- og produktområde har hovedansvaret for kredittrisikostyringen i egen virksomhet, mens Group Credit and Risk Control konsoliderer og overvåker kredittrisikoen på konsernnivå og på andre organisatoriske nivåer. Chief Financial Officer (CFO) Chief Risk Officer (CRO) Basert på fullmakter gitt av styret blir kredittrisikorammene bevilget av beslutningsinstanser på Group Corporate Centre (Head: CFO) Liquidity management framework Capital management framework Balance sheet management framework Group Credit and Risk Control (Head: CRO) Risk management framework Monitoring and reporting ulike nivåer i organisasjonen (se figuren om kredittbeslutningsprosessen under). Ansvaret for kreditteksponering tillegges den kundeansvarlige enheten. Hver kunde gis en rating eller score i henhold til Nordeas rammeverk for kvantifisering av kredittrisiko. Kredittbeslutningsstruktur Nordea - Board of Directors/ Board Credit Committee Policy matters/instructions/monitoring Nordea Bank Denmark Board of Directors Nordea Bank Finland Board of Directors Reporting Nordea Bank Norway Board of Directors Reporting Executive Credit Committee and Group Credit Committee Chairman: CRO Nordic Banking Country Credit Committees Regional Bank Decision-making Authorities Region Decision-making Authorities Financial Institutions Division Credit Committee Shipping, Oil Services and International Division Credit Committee New European Markets Division Credit Committee Branch Decision-making Authorities Årsaken til at det ikke står Reporting under Nordea Bank Denmark er at NBD tar beslutninger. I de andre landene blir beslutningene tatt i ECC og GCC. Identifisering og definisjon av kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for at Nordeas motparter ikke oppfyller sine avtalte forpliktelser, samt at sikkerheten som er stilt, ikke dekker konsernets fordringer. Mesteparten av Nordeas kredittrisiko oppstår i forbindelse med utlån til kunder (bedrifts- og personkunder), men også i forbindelse med garantier og remburser. NBN har ikke remburser i egne bøker, men selger slike produkter på vegne av Nordea Bank Finland Plc. Kredittrisiko relatert til garantier og remburser oppstår ved at Nordea får en fordring mot en kunde i de tilfeller kunden ikke oppfyller forpliktelsen, og Nordea har utstedt en garanti eller en remburs. Kredittrisiko inkluderer også motpartsrisiko, landrisiko og oppgjørsrisiko. Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas motpart i en valuta-, rente-, råvare-, egenkapital- eller kredittderivatkontrakt misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en fordring på motparten. Oppgjørsrisiko er risikoen for tap av hovedstolen i en finansiell kontrakt som følge av at motparten ikke overholder sine forpliktelser i oppgjørsprosessen. Landrisiko er en kredittrisiko i forbindelse med at overførsel av midler fra et annet land hvor lånetaker er hjemmehørende kan påvirkes av endringer i det aktuelle landets økonomiske og politiske situasjon. Risikoen innenfor spesifikke bransjer kontrolleres gjennom fastsettelse av retningslinjer for bransjen hvor det er satt krav til og rammer for den samlede bransjeeksponeringen. Risikoen overvåkes av bransjeovervåkningsgrupper. Bedriftskunders miljørisiko Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

9 tas med i helhetsvurderingen ved hjelp av det såkalte Environmental Risk Assessment Tool (ERAT). Dette verktøyet utvides til også å omfatte sosial og politisk risiko. For større prosjektfinansieringstransaksjoner har Nordea tatt i bruk Ekvatorprinsippene som er en målestokk innen finansnæringen som brukes for å definere, vurdere og styre sosial- og miljørisiko i prosjektfinansieringen. Ekvatorprinsippene er basert på policyer og retningslinjer fra Verdensbanken og International Finance Corporation (IFC). Beslutninger om og styring av kredittrisiko Beslutninger om kredittrisikorammer på kunder og kundegrupper tas av den relevante beslutningsinstansen på forskjellige nivåer i konsernet (se figuren ovenfor). Kundeansvarlig enhet er ansvarlig for kredittrisikoen og vurderer fortløpende kundenes evne til å oppfylle sine forpliktelser, identifiserer avvik fra avtalte betingelser og svakheter i kundenes finansielle situasjon. I tillegg til å utvikle gode kunderelasjoner og forståelse for kundens finansielle posisjon, er styring av kredittrisiko basert på all tilgjengelig informasjon fra interne systemer, som for eksempel forsinkede betalinger, adferdsavhengig ratingemigrasjon og makroøkonomiske omstendigheter. Hvis ny informasjon indikerer en endring i kundens finansielle posisjon, må kundeansvarlig enhet evaluere og om nødvendig, revurdere ratingen for å reflektere hvorvidt eksponeringen er svekket eller om kundens tilbakebetalingsevne er truet. Hvis det anses som usannsynlig at kunden vil være i stand til å møte gjeldsforpliktelsene sine fullt ut, for eksempel hovedstol, renter eller provisjoner, og situasjonen ikke vil bli tilstrekkelig forbedret, anses eksponeringen som misligholdt. Utestående som er eldre enn 90 dager blir automatisk ansett som misligholdt. Dersom et kundeengasjement identifiseres som kredittmessig svakt, iverksettes spesielle tiltak for å følge opp eksponeringen. I tillegg til fortløpende overvåking settes det opp en handlingsplan for å minimalisere et eventuelt tap. Om nødvendig opprettes det en egen gruppe for å assistere den kundeansvarlige enheten. Individuelt vurderte utlån og utlånsgrupper med verdifall Gjennom hele prosessen med å identifisere og redusere verdifall på utlån, gjennomgår Nordea fortløpende kvaliteten på kreditteksponeringen. Svake engasjementer og engasjementer nedskrevet for verdifall følges opp kontinuerlig og gjennomgås minst en gang i kvartalet med hensyn til resultater, fremtidsutsikter, fremtidig tilbakebetalingsevne og eventuelle behov for nedskrivninger. Dersom det foreligger objektive bevis, basert på tapshendelser eller observerbare data, for at kundens fremtidige kontantstrømmer inklusive sikkerheter gjør full tilbakebetaling usannsynlig, anses eksponeringen som utsatt for verdifall og nedskrivning for tap innregnes. Nedskrivningens størrelse tilsvarer det forventede tap hensyntatt diskontert verdi av fremtidige kontantstrømmer og verdien av sikkerheter. Engasjementer med verdifall kan enten være misligholdte eller betjenes i henhold til avtalen, men vurderes å være tapsutsatt. Engasjementer med verdifall behandles som misligholdte når konkurssannsynligheten fastsettes. I tillegg til individuell verdifalltesting av betydelige individuelle kunder utføres også verdifalltesting for utlånsgrupper som ikke har vist verdifall på individuelt nivå. Begrunnelsen for disse to rutinene med vurdering av både individuelle utlån og utlånsgrupper er å sikre at alle oppståtte tap er innregnet frem til og med hver balansedag. Nedskrivninger for verdifall som innregnes på en gruppe av lån er midlertidige i påvente av at nedskrivninger for verdifall på en individuell kunde blir identifisert. Målemetoder De viktigste kvantitative hjelpemidler for å fastsette kredittrisiko er rating- og scoringmodeller, som legger grunnlaget for estimering av sannsynligheten for mislighold (PD). I tillegg til rating- og scoringmodeller finnes modeller som benyttes for å fastsette fornuftige indikatorer som tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). I forbindelse med Nordeas implementering av risikoklassifiseringsmetoder i henhold til kapitaldekningsdirektivet, er den interne kvantifiseringen av kredittrisiko nå blitt tilpasset eksterne tilsynskrav. For lovbestemte kapitalformål benytter Nordea den interne ratingbaserte tilnærmingen (IRB) for retail, det vil si for personmarkedet og mindre bedriftskunder, og den grunnleggende IRB-metoden for bedrifts- og finansinstitusjoners kredittporteføljer. Rating og scoring Fellesnevneren for både rating og scoring er evnen til å klassifisere og rangere kundene i henhold til risiko for mislighold. De blir benyttet som integrerte deler av risikostyringen og beslutningsprosessen i Nordea, inkludert følgende: Kredittbeslutningsprosessen Beregning av lovbestemt kapital (risikovektede eiendeler) Beregning av økonomisk kapital og forventede tap Styring og rapportering av kredittrisiko Resultatmåling ved bruk av rammeverket for økonomisk kapital Rating benyttes for bedriftskunder, kredittinstitusjoner og land, mens scoring benyttes for personmarkedet og mindre bedriftskunder. Land inkluderer stater, sentralbanker, fylker, kommuner og andre offentlige enheter. En rating er et estimat som eksklusivt reflekterer kundens tilbakebetalingsevne, det vil si risikoen for mislighold. Nordeas ratingsystem har 18 ratingkategorier fra 6+ til 1- for kunder uten mislighold og 3 ratingkategorier fra 0+ til Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

10 0- for kunder med mislighold. Hver ratingkategoris tilbakebetalingsevne angir sannsynligheten for mislighold (PD) innen et år. Ratingkategori 4- eller høyere tilsvarer ratingen som brukes av eksterne ratingbyråer som Moody's og S&P. Kategoriene 2+ og lavere regnes som svake og kritiske og krever spesiell overvåking. Ratingen foretas i forbindelse med kredittinnstillinger eller den årlige gjennomgangen av kundene, og godkjennes av kredittkomiteene. En kunde blir imidlertid nedgradert så snart ny informasjon tilsier forringelse av kundens tilbakebetalingsevne. Soliditeten og gjennomsiktigheten i ratingene blir ivaretatt av ratingmodellene. En ratingmodell er et sett av spesifikke og distinkte kriterier som, gitt et sett av kundekarakteristikker, gir en rating som rangerer kunden etter tilbakebetalingsevne. Ratingmodellene er basert på prinsippet om at det er mulig å utlede en prediksjon om kundens fremtidige prestasjonsevne ut fra historisk mislighold av tidligere kunder med grunnlag i deres karakteristikker. For bedre å reflektere risikoen tilknyttet kunder i bransjer med særskilte karakteristikker, har Nordea besluttet å ha en differensiering av ratingmodellene. Bortsett fra en generell modell som benyttes til å rangere de fleste bransjene, er det utviklet flere spesifikke modeller for spesielle bransjer, som for eksempel shipping og eiendom, hvor man hensyntar de spesielle karakteristikker i disse bransjene. Dessuten vil utviklingsmetodene i hver modell variere. Disse metodene omfatter alt fra rene statistiske modeller basert på interne data til ekspertbaserte modeller. Som regel vil imidlertid alle modeller være basert på et generelt rammeverk, hvor finansielle og kvantitative faktorer blir kombinert med kvalitative faktorer. Scoringmodeller er rene statistiske metoder for å forutsi sannsynligheten for mislighold. Modellene brukes i hovedsak på personkunder og små bedriftskunder. Nordea bruker spesialtilpassede atferdsscoringsmodeller utviklet på interne data for å støtte opp om kredittbevilgningen, blant annet automatiske bevilgninger eller som støtte for bevilgninger. Modellene benyttes også i risikostyringen, for eksempel i forbindelse med "tidlig varsel" om høyrisiko-kunder samt i overvåking av risikonivået i porteføljen. Som tillegg til atferdsscoringsmodellen bruker Nordea også informasjon fra kredittopplysningsbyråer i kredittbehandlingen. Definisjon av forventet tap (EL): EL er normalisert tap beregnet basert på nåværende portefølje. EL regnes ut etter følgende formel: EL = PD x LGD x EAD, der PD måler sannsynligheten for at motparten skal misligholde, LGD måler hva som kan forventes av tap i tilfelle mislighold og EAD måler forventet eksponering i tilfelle mislighold. Tap ved mislighold Ved beregning av tap ved mislighold (LGD) tas det hensyn til engasjementets sikkerhetsmessige dekning, motpartens balansesammensetning og eventuelt andre strukturelle sikkerheter. LGD måler forventet realisert tap gitt mislighold. Engasjementer som har de samme risikokarakteristikker, blir så gruppert i samme gruppe. LGD modellen er basert på et generelt rammeverk for tap ved mislighold og er i høyeste grad en statistisk modell basert på historiske data. For lovbestemte kapitalformål benytter Nordea interne estimater av LGD for retail, det vil si for personmarkedet og mindre bedriftskunder. For bedriftsmarkedet og kredittinstitusjoner benytter Nordea den grunnleggende IRB tilnærmingen ved beregning av lovbestemt kapital. Tap ved mislighold av et engasjement er her definert av lovbestemte krav. Eksponering ved mislighold Eksponering ved mislighold (EAD) er et estimat av hvor mye av et engasjement som vil bli trukket innen en periode på ett år før mislighold. EAD er for mange produkter lik utestående engasjement, men for enkelte produkter som for eksempel kredittrammer og derivater, kan EAD være høyere enn utnyttet engasjement. Eksponering ved mislighold (EAD) beregnes på tilsvarende måte som tap ved mislighold (LGD). Eksponering ved mislighold (EAD) måles som summen av engasjementets utnyttede og uutnyttede beløp multiplisert med en kredittkonverteringsfaktor (CCF) definert av myndighetene. CCF blir estimert basert på historiske data og er i aller høyeste grad en statistisk modell. Engasjementer som har de samme risikokarakteristikker, blir så gruppert i samme gruppe. Validering Nordea har etablert en intern valideringsprosess i samsvar med kapitaldekningsdirektivet for å sikre og forbedre Nordeas modeller, prosedyrer og systemer, samt å sikre nøyaktighet i PD, LGD og CCF estimater. Valideringen blir foretatt årlig og inkluderer både en kvantitativ og en kvalitativ validering. Den kvantitative valideringen av rating- og scoringmodeller er for eksempel statistiske tester av modellenes diskriminerende makt, det vil si modellens evne til å skille misligholdsrisiko på relativ basis, så vel som avgjørende nøyaktighet, det vil si evnen til å forutsi nivået på misligholdet. Kvantifisering av kredittrisiko Parameterne PD, LGD og CCF benyttes for å kvantifisere risikovektede eiendeler (RWA), forventet tap og økonomisk kapital for kredittrisiko. Forventet tap og kredittrisiko blir også benyttet i beregningen av økonomisk resultat. Nordea beregner økonomisk kapital for kredittrisiko ved hjelp av kapitalfaktorer som varierer for ulike kombinasjoner av sannsynlighet for mislighold (PD) og tap ved mislighold (LGD). Kapitalfaktorene er beregnet basert på utfallet av en kredittporteføljemodell. Samme porteføljemodell benyttes også til å analysere andre risikofaktorer i porteføljen, som for eksempel konsentrasjonsrisiko. Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

11 Som tillegg til ordinær kvantifisering av kredittrisiko foretas det minst en gang i året omfattende stresstester for kredittrisiko som del av Nordeas Internal Capital Adequacy Assessment Process (ICAAP). For å gjøre beregningen av kredittrisiko-parameterne enklere og for å kunne gjennomføre forskjellige porteføljeanalyser anvendes en kredittdatabase i konsernet. Analyse av kredittrisiko Kredittrisikoeksponering måles og presenteres som hovedstolen (til amortisert kost) av balanseførte krav, som for eksempel utlån til og fordringer på kunder og kredittinstitusjoner, samt av mulige ikke balanseførte krav mot kunder og motparter, netto etter nedskrivninger. I tillegg blir total eksponering målt i henhold til CRD definisjonen av eksponering, som også angir risikoen relatert til derivater og verdipapirfinansiering. Ytterligere informasjon om CRD definisjonen av eksponering, samt mer detaljerte analyser av Nordeas kredittrisiko, er presentert i konsernets kapitaldeknings- og risikorapport (Pillar) for 2008, tilgjengelig på Den største posten er utlån til og fordringer på kunder som i 2008 økte med 24 % til NOK 447mrd (360). Utlån til bedriftskunder var NOK 285mrd (212), en økning på 34 %. Utlån til personkunder var NOK 157mrd (147), en økning på kun 7 %. Av totale utlån utgjorde 64 % (59) utlån til bedriftskunder og 35 % (41) utlån til personkunder. Utlån til offentlig sektor har økt med NOK 4mrd og representerer 1 % av totale utlån til kunder. Lån til og fordringer på kredittinstitusjoner, hovedsakelig tilgodehavender i andre banker, beløp seg til NOK 34mrd ved utgangen av 2008 (19). Utlån til og fordringer på bedriftskunder Den største veksten i utlånsporteføljen var innenfor følgende bransjer: "Shipping og Offshore", "Energi", "Produksjonsmidler" og "Detaljhandel". Eiendomsforvaltning er fortsatt den største sektoren i NBNs utlånsportefølje, med NOK 76mrd (70). Den totale kredittrisikoeksponeringen har økt med 18 % til NOK 680mrd i 2008 (579). Nordea Bank Norge konsernet Kredittrisikoeksponering og utlån og fordringer (ekskl. kontanter og innestående i sentralbanker og oppgjørsrisikoeksponering) NOKm 31. des des 2007 Utlån og Utlån og fordringer fordringer Til kredittinstitusjoner herav banker herav andre kredittinstitusjoner Til kunder herav bedriftskunder Energi (olje, gass, etc.) Metaller og bergverksdrift Papir og skogbruk Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc,) Produksjonsmidler Annen personlig tjenesteyting Bygge- og anleggsvirksomhet Skipsfart og offshore Transport Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) Media og fritid Detaljhandel Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) Helse og farmasi Finansielle institusjoner Eiendomsforvaltning IT software, hardware og tjenester Telekommunikasjon, utstyr Telekommunikasjon, operatører Tjenester (distribusjon og produksjon) Andre herav personkunder Boliglån Forbrukslån herav offentlig sektor Sum utlån og fordringer Ubenyttede kreditter, etc Garantier og remburser Kredittrisiko i derivater Rentebærende verdipapirer utstedt av offentlig sektor Andre rentebærende verdipapirer Sum kredittrisikoeksponering i bankvirksomheten Etter avsluttende netting- og sikkerhetsavtaler, inkl. nåværende markedsverdi eksponering og mulig fremtidig eksponering Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

12 Porteføljen består i hovedsak av relativt store og finansielt sterke bedrifter. Sikkerhetsdekningen er høy, spesielt for engasjementer med lavere ratingkategorier (3+ eller lavere). Eksponeringen mot shipping økte, både i virkelig vekst og på grunn av sterk USD ved utgangen av året. Porteføljen er fordelt på ulike typer av fartøyer, fokusert på store industrielle aktører og er jevnt fordelt på nordiske og ikkenordiske kunder. Shipping er en sektor der Nordea har en global kundestrategi. Shippingporteføljen viser fortsatt volumvekst og en styrket kredittkvalitet. Utlån til og fordringer på bedrifter fordelt på størrelse har en høy grad av diversifisering. Rundt 57 % av volumene er utlån på opp til NOK 400m per kunde. En viktig måte å redusere kredittrisikoen på er gjennom pantesikkerheten som stilles. Dette er spesielt viktig for utlån til mellomstore og små bedrifter. Pantesikkerhet brukes i mindre grad for utlån til store bedrifter. For utlån til bedriftskunder er de viktigste sikkerhetstypene pant i eiendom, generalpant og leieobjekter. Sikkerhetsdekningen er høyere for eksponeringer mot finansielt svake kunder enn mot mer finansielt sterke kunder. "Credit default"-swapper anvendes i begrenset grad for å redusere kredittrisikoen. Syndikering av utlån benyttes som det primære virkemiddel for å styre størrelsen på store kreditteksponeringer. Ratingfordeling Tabellen under viser rating fordelt på eksponering, eksklusiv misligholdte engasjementer hos bedriftskunder og institusjonelle kunder. Rundt 74 % (81) av eksponeringen er ratet 4- eller høyere. Rating fordelt på eksponering, 31. desember 2008 NOKm Bedriftsmarkedet Rating PD EAD Gjennomsnittlig risikovekt 6+ 0,03 % % 6 0,03 % % 6-0,05 % % 5+ 0,07 % % 5 0,10 % % 5-0,16 % % 4+ 0,24 % % 4 0,35 % % 4-0,53 % % 3+ 0,81 % % 3 1,19 % % 3-2,01 % % 2+ 3,63 % % 2 6,16 % % 2-9,86 % % 1+ 14,79 % % 1 20,71 % % 1-26,93 % % Utlån til og fordringer på personkunder Boliglån økte til 149mrd, mens forbrukslån var stabile med 7mrd i Andelen boliglån i forhold til totale utlån til personkunder var stabil på 95,4 % (94,7). Sikkerhetsdekningen for boliglån til personkunder er høy, mens forbrukslån til personkunder har en lavere sikkerhetsdekning. Geografisk fordeling Utlån fordelt etter låntakers bosted viser at det nordiske markedet står for 92 % (95). Andre EU land representerer mesteparten av utlånene utenfor de nordiske landene Eksponeringen mot fremvoksende markeder er begrenset. Nordea har en ubetydelig direkte og indirekte eksponering mot det amerikanske sub-prime markedet. Landrisiko Totale nedskrivninger og avsetninger for landrisiko ved utgangen av 2008 var NOK 0m (2). Dette skyldes at gjenværende landrisikoeksponeringer ble overført til Nordea Bank Finland i løpet av Usikre utlån Brutto usikre utlån har økt til NOK 2 490m i 2008 fra NOK 958m i Nedskrivninger for individuelt vurderte utlån, inkludert garantier økte til NOK 844m fra NOK 473m. Nedskrivninger for verdifall var 34 % (49) av brutto usikre utlån. Nedskrivninger for kollektivt vurderte grupper inkludert garantier var NOK 596m (395). Verdifallets nettoeffekt i resultatregnskapet var i 2008 netto tap på utlån på NOK 651m (positive 105), hvorav NOK 565m (positive 166) relaterer seg til bedriftskunder og NOK 86m (negative 62) til personkunder. Restrukturerte utlån og fordringer i 2008 før restrukturering utgjorde NOK 62m, og NOK 15m etter restrukturering. Overtatte eiendeler består hovedsakelig av andre eiendeler og i mindre grad aksjer, eiendommer og bygninger. Oppgjørsrisiko Oppgjørsrisiko er en type kredittrisiko som oppstår når en avtale skal gjøres opp eller en betaling skal utføres. Risikobeløpet er hovedstolen i transaksjonen. Det kan oppstå tap dersom motparten skulle misligholde etter at Nordea har gitt ugjenkallelig instruks om overførsel av hovedstol eller sikkerhet, men før mottak av tilsvarende betaling eller sikkerhet er endelig bekreftet. Oppgjørsrisikoen på den enkelte motpart er begrenset av oppgjørsrammer. Alle motparter kredittvurderes. Clearingbanker, korrespondentbanker og forvaltningsbanker velges med henblikk på lavest mulig oppgjørsrisiko. Nordea er aksjonær og deltaker i det globale valutaoppgjørssystemet CLS (Continuous Linked Settlement). Dette eliminerer oppgjørsrisikoen i handelen med disse valutasortene og med de motpartene som er kvalifiserte til CLS-oppgjør. Derfor har Nordeas oppgjørsrisiko mot store handelspartnere blitt betydelig redusert de senere årene. Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

13 Nordea Bank Norge konsernet Utlån til bedruftskunder, etter størrelse NOKm 31. des 2008 % 31. des 2007 % ,7 % ,7 % ,4 % ,7 % ,2 % ,3 % ,1 % ,8 % ,2 % ,5 % ,5 % 0 0,0 % Sum ,0 % ,0 % Utlån til personkunder, per lånetype NOKm 31. des 2008 % 31. des 2007 % Boliglån ,4 % ,7 % Forbrukslån ,6 % ,3 % Sum ,0 % ,0 % Risiko i derivater Derivater er finansielle instrumenter som futures- og terminavtaler, swapper eller opsjoner hvor verdien er avledet av verdien på det underliggende objektet: renter, valuta, aksjer, kredittmarginer eller råvarepriser. Derivatavtaler handles ofte på OTC-markedet, det vil si at betingelsene i kontrakten avtales individuelt med motparten. Nordea inngår derivatavtaler på grunn av kundens etterspørsel, både direkte og for å sikre posisjoner som oppstår ved en slik virksomhet. Dessuten benytter konsernet seg, gjennom Group Treasury, av renteswapper og andre derivater for å sikre eiendeler og gjeld i balansen. Derivatavtalene evalueres fortløpende til virkelig verdi og påvirker rapportert resultat og balanse. Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risikoen for at Nordeas avtalemotpart misligholder avtalen før forfall og at Nordea på samme tidspunkt har en kontraktsmessig fordring på motparten. Motpartskredittrisiko er underlagt kredittrammer som andre typer kreditteksponering og behandles på samme måte. Motpartskredittrisiko oppstår hovedsakelig i handelsporteføljen, men også i bankporteføljen som et resultat av aktiv balansestyring. Nordea bruker den transaksjonsbaserte modellen for å beregne motpartskredittrisiko, det vil si summen av nåværende eksponering og mulig fremtidig eksponering. Mulig fremtidig eksponering er et estimat som gjenspeiler mulige endringer i markedsverdien av den enkelte avtalen i gjenværende løpetid og måles som pålydende verdi multiplisert med en risikovekt. Risikovektens størrelse avhenger av avtalens gjenværende løpetid og underliggende aktiva. Ved utgangen av 2008 var den samlede motpartskredittrisikoen NOK 3,5mrd, hvorav nåværende eksponering er NOK 2,7mrd. For å redusere eksponeringen mot motparter benytter Nordea seg i stor grad av risikoreduserende metoder. Den vanligste er bruken av nettingavtaler som gjør at banken kan nette positive og negative kontraktsposisjoner i avtalen i de tilfeller motparten misligholder sine forpliktelser. Nordea begrenser også eksponeringen mot store banker, hedge-fond og institusjonelle motparter ved økt bruk av sikkerhetsdekningsavtaler der sikkerheter på regelmessig basis - typisk daglig - stilles eller mottas for å dekke eksisterende eksponering. Sikkerheten er i stor grad kontanter, men også statsobligasjoner. Pantobligasjoner aksepteres i mindre grad. Effekten av nettingsavtaler og sikkerhetsavtaler er betydelig. Mesteparten av den nåværende eksponeringen (brutto) ble eliminert ved bruk av disse risikoreduserende teknikkene. Nordea bruker også en risikoreduserende metode basert på betingelser i langsiktige derivatavtaler som gir Nordea mulighet til å terminere avtalen på bestemte tidspunkt eller dersom kredittrelaterte hendelser skulle inntreffe. Nordea bruker kredittderivater for å sikre posisjoner i foretaksobligasjoner som handles og kurver med kredittderivater. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap i markedsverdi på porteføljer og finansielle instrumenter som følge av markedssvingninger i finansielle markedsvariabler. Den kundedrevne trading aktiviteten i Nordea Markets og investerings- og lividitetsporteføljene i Group Treasury bidrar mest til markedsrisiko i Nordea. For all annen bankvirksomhet er det grunnleggende prinsippet at markedsrisiko blir eliminert ved tilsvarende posisjoner i eiendeler, gjeld og poster utenom balansen. Dette gjennomføres ved hjelp av transaksjoner i Group Treasury. Strukturell markedsrisiko oppstår i forbindelse med renter og valutakurser: Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er risikoen for lavere netto renteinntekter hvis markedsrentene endres. SIIR måler rentenettosensitiviteten i den totale balansen (inkludert utlån, funding og innskudd) på ett års sikt. Grunnprinsippet er at SIIR blir redusert ved at tilsvarende eiendeler, gjeld og poster utenom balansen elimineres for å holde risikoen innenfor de vedtatte målene og grensene. Strukturell valutakursrisiko oppstår hovedsakelig i forbindelse med investeringer i utenlandsk valuta i datterselskap og tilknyttede selskaper. Det generelle prinsippet er å sikre dette gjennom tilsvarende funding. Betalinger til morselskap fra datterselskap som utbytte blir vekslet til morselskapets funksjonelle valuta. Strukturell valutarisiko oppstår også i forbindelse med inntekter og kostnader i utenlandsk valuta eller fra utenlandske avdelingsbanker. Dette inkluderes i valutaposisjonen til de enkelte selskapene i Nordea konsernet. I tillegg til den umiddelbare endringen i markedsverdi av Nordeas eiendeler og forpliktelser som følge av en endring i finansielle markedsvariabler, vil en endring i rentesatsene også påvirke Nordeas netto renteinntekter over tid. I Nordea behandles dette som strukturell renterisiko og behandles under overskriften Strukturell renterisiko i dette kapittelet. Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

14 Nordea Bank Norge konsernet Utlån og fordringer, utlån med verdifall og nedskrivninger, per kundekategori 31. des 2008 Utlån og fordringer, før ned-skrivninger..herav, uten verdifall Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån Ned-skrivninger på kollektivt vurderte utlån i % av utlån uten verdifall Individuelt vurderte utlån og fordringer med verdifall, Brutto i % av utlån og fordringer brutto Nedskrivninger på individuelt vurderte, inkl. off-balance poster. i % av utlån med verdifall brutto NOKm Til kredittinstitusjoner ,0% 0 0 % 0 0 % - herav banker ,0% 0 0 % 0 0 % - herav andre kredittinstitusjoner ,0% 0 0 % 0 0 % Til kunder ,1% % % - herav bedriftskunder ,1% % % Energi (olje, gass, etc.) ,0% 1 0 % 0 14 % Metaller og bergverksdrift ,0% 6 0 % % Papir og skogbruk ,0% 13 8 % % Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc,) ,0% 54 1 % % Produksjonsmidler ,0% 15 0 % % Annen personlig tjenesteyting ,1% % % Bygge- og anleggsvirksomhet ,2% % % Skipsfart og offshore ,0% % % Transport ,0% % % Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) ,0% 10 0 % % Media og fritid ,0% 31 1 % % Detaljhandel ,0% % % Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) ,0% 40 0 % % Helse og farmasi ,0% 6 0 % % Finansielle institusjoner ,0% 0 0 % % Eiendomsforvaltning ,1% % % IT software, hardware og tjenester ,0% 2 0 % % Telekommunikasjon, utstyr ,0% 0 0 % 0 0 % Telekommunikasjon, operatører ,0% 3 0 % % Tjenester (distribusjon og produksjon) ,0% 10 0 % 0 0 % Andre ,0% 0 0 % 0 0 % - herav personkunder % % Boliglån % % Forbrukslån % % - herav offentlig sektor Sum kredittrisikoeksponering i bankvirksomheten ,1% % 31. des 2007 Utlån og fordringer, før ned-skrivninger..herav, uten verdifall Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån Ned-skrivninger på kollektivt vurderte utlån i % av utlån uten verdifall Individuelt vurderte utlån og fordringer med verdifall, brutto Brutto i % av utlån og fordringer Nedskrivninger på individuelt vurderte, inkl. off-balance poster. i % av utlån med verdifall brutto NOKm Til kredittinstitusjoner ,1% 0 0 % 0 0 % - herav banker 0 - herav andre kredittinstitusjoner ,1% 0 0 % 0 0 % Til kunder ,1% % % - herav bedriftskunder ,1% % % Energi (olje, gass, etc.) ,0% 2 0 % 0 16 % Metaller og bergverksdrift ,0% 1 0 % 0 6 % Papir og skogbruk ,0% 5 3 % % Annet materiell (kjemikalier, bygningsmateriell, etc,) ,0% 40 1 % % Produksjonsmidler ,0% 7 0 % % Annen personlig tjenesteyting ,0% % % Bygge- og anleggsvirksomhet ,0% 74 2 % % Skipsfart og offshore ,0% 6 0 % % Transport ,0% 19 0 % % Forbruksvarer (biler, hjelpemidler, etc.) ,0% 11 0 % % Media og fritid ,0% 50 1 % % Detaljhandel ,0% 67 1 % % Næringsmidler (mat, landbruk, etc.) ,2% 61 0 % % Helse og farmasi ,0% 7 1 % % Finansielle institusjoner ,0% 0 0 % 0 0 % Eiendomsforvaltning ,1% 81 0 % % IT software, hardware og tjenester ,0% 2 0 % % Telekommunikasjon, utstyr ,0% 0 0 % 0 0 % Telekommunikasjon, operatører ,0% 1 0 % 0 24 % Tjenester (distribusjon og produksjon) ,0% 0 0 % 0 18 % Andre ,9% 0 0 % 0 0 % - herav personkunder Boliglån % % Forbrukslån % % - herav offentlig sektor % 0 Sum kredittrisikoeksponering i bankvirksomheten ,2% % Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

15 Nordea Bank Norge konsernet Utlån og fordringer, utlån med verdifall og nedskrivninger, per geografisk område 31. des 2008 Utlån og..herav, fordringer, før ned-skrivninger uten verdifall Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån i % av utlån uten verdifall Individuelt vurderte utlån og fordringer med verdifall, brutto Brutto i % av utlån og fordringer Nedskrivninger på individuelt vurderte, inkl. off-balance poster. i % av utlån med verdifall brutto NOKm Norden ,1% % % herav Danmark ,0% 17 2 % % herav Finland ,0% 0 0 % % herav Norge ,1% % % herav Sverige ,0% 1 0 % % Estland ,0% 0 0 % 0 0 % Latvia ,0% 0 0 % 0 0 % Litauen ,0% 0 0 % 0 0 % Polen ,0% 0 0 % % Russland ,0% 0 0 % 0 0 % Andre EU-land ,0% 2 0 % % USA ,0% 1 0 % % Asia ,0% 1 0 % 0 25 % Latin Amerika ,0% 1 0 % 0 4 % Andre OECD land ,0% 1 0 % % Andre ikke-oecd land ,0% 0 0 % 0 10 % Sum ,1% % % 31. des 2007 Utlån og..herav, fordringer, før ned-skrivninger uten verdifall Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån Nedskrivninger på kollektivt vurderte utlån i % av utlån uten verdifall Individuelt vurderte utlån og fordringer med verdifall, brutto Brutto i % av utlån og fordringer Nedskrivninger på individuelt vurderte, inkl. off-balance poster. i % av utlån med verdifall brutto NOKm Norden ,1 % % % herav Danmark ,0 % 6 1 % % herav Finland ,0 % 0 0 % % herav Norge ,1 % % % herav Sverige ,0 % 1 0,03 % % Estland ,0 % % Latvia ,0 % % Litauen ,0 % % Polen ,0 % % Russland ,0 % % Andre EU-land ,0 % 2 0 % % USA ,0 % 7 1 % % Asia ,0 % 5 0 % % Latin Amerika ,0 % 0 0 % 0 0 % Andre OECD land ,0 % 1 0 % % Andre ikke-oecd land ,0 % 0 0 % % Sum ,1 % % % Landrisikoeksponering 1 NOKm 31. des des 2007 Asia Latin Amerika Midtøsten Afrika 0 0 Sum I løpet av 2008 ble gjenværende landrisikoeksponering overført til Nordea Bank Finland Forfalte lån, uten verdifall 31. des 2008 Bedrifts- Person- NOKm kunder kunder 6-30 dager dager dager >90 dager Sum Forfalte uten verdifall i % av utlån 0,8 % 4,0 % 31. des 2007 Bedrifts- Person- NOKm kunder kunder 6-30 dager dager dager >90 dager Sum Forfalte uten verdifall i % av utlån 0,3 % 2,2 % Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

16 Kredittrisikoeksponering i derivater (etter avsluttede netting- og sikkerhetsavtaler) 31. des des 2007 Mulig Mulig Nåværende fremtidig Samlet Nåværende fremtidig Samlet NOKm eksponering eksponering kredittrisiko eksponering eksponering kredittrisiko Sum Restrukturerte utlån og fordringer NOKm 31. des des 2007 Utlån og fordringer før restrukturering, bokført verdi Utlån og fordringer etter restrukturering, bokført verdi 15 6 Overtatte eiendeler til dekning av krav NOKm 31. des des 2007 Eiendeler til bokført verdi: Tomter og bygninger 1 1 Andre eiendeler 10 6 Sum 12 7 Risikorammer for markedsprisvariasjoner Styret har utarbeidet risikorammer for markedsprisvariasjoner for både investerings- og likviditetsporteføljene i Group Treasury og trading aktivitetene i Nordea Markets. Når det gjelder Group Treasury, har styret fastsatt maksimum risikorammer for hele Nordea konsernet slik at akkumulerte tap ikke overstiger EUR 250m noensinne i løpet av et finansielt år. Overholdelse av risikorammene sikres gjennom markedsrisikorammer og stop-loss regler. Når det gjelder trading aktiviteten i Nordea Markets, blir risikorammene og markedsrisiko bestemt i forhold til den inntjening disse aktivitetene genererer. Rapportering og kontrollprosedyrer Nordea har utarbeidet et omfattende rammeverk for hele konsernet som sikrer felles styringsprinsipper og standarder for styring av markedsrisiko. Dette betyr at Nordea Markets (Trading Book) og Group Treasury benytter de samme rapporterings - og kontrollprosesser for markedsrisikoeksponering. Videre benyttes den samme Value-at-Risk (VaR) modellen for å måle og styre den konsoliderte risikoen og risikoen fordelt på "Trading Book" risiko og "Banking Book" risiko. Visse risikoeksponeringer har imidlertid spesielle karakteristikker og blir overvåket og avgrenset hver for seg. Dette vil for eksempel være tilfelle med råvarerisiko, strukturerte egenkapitalopsjoner og Fund Linked Derivatives i Markets. Risiko vedrørende råvareposisjoner, både lineære og ikke-lineære, samt strukturerte egenkapitalderivater blir målt ved bruk av scenariosimulering. Scenarioene bygger på sensitiviteten i endringer i underliggende priser og deres volatilitet. Videre er virkelig verdi av private egenkapitalfond og investeringer i hedge fond i Group Treasury lite tilgjengelig. Disse blir fulgt opp i den daglige rapporterings- og kontrollprosessen, men er ikke inkludert i VaR-tallene. Gjennomsiktighet i alle elementer av risikostyringsprosessen er viktig for å opprettholde risikoforståelse og en sunn risikokultur i organisasjonen. I Nordea oppnås denne gjennomsiktigheten ved: at ledelsen tar en aktiv rolle i prosessen. CRO får rapporter om konsernets konsoliderte markedsrisiko hver dag, konsernledelsen (GEM) hver måned, og styret hvert kvartal å definere klare risikomandater (på avdelings-, gruppe- og individuelt nivå) når det gjelder rammer og begrensninger på hvilke instrumenter som kan handles. Rammene må overholdes. Hvis rammen blir overskredet, blir beslutningstaker straks informert å ha omfattende retningslinjer der ansvar og mål går klart frem. Retningslinjer vedtas av styret og kompletteres av instrukser fra konsernets CRO å ha detaljerte forretningsprosedyrer som klart beskriver hvordan retningslinjene og veiledningene skal implementeres å ha risikomodeller som gjør risikotallene lett å spesifisere å ha et rammeverk for godkjenning av finansielle instrumenter som handles og verdsettingsmetoder som krever en omhyggelig analyse og dokumentasjon av instrumentenes egenskaper og risikofaktorer å ha IT-systemer som er av typen "business intelligence" som gjør at alle meglere og controllere lett kan overvåke og analysere risikotallene å ha verktøy som gjør at VaR-tallene kan beregnes på de posisjoner som en megler, gruppe eller avdeling har i løpet av dagen Målemetoder Siden det ikke finnes noen risikomålinger som dekker alle sidene av markedsrisiko, benytter Nordea Bank Norge daglig flere målemetoder inklusive VaR-modeller, stresstester, scenariosimulering og andre ikke-statistiske måter å måle risikoen på som for eksempel basispunktverdier, netto åpne posisjoner og opsjonsmålinger. Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

17 Markedsrisiko Konsoliderte markedsrisikotall i Nordea Bank Norge per 31. desember 2008 NOKm Metode 31. des Maksimum 2008 Minimum 2008 Gjennomsnitt 31. des 2007 Samlet risiko VaR 251,9 331,8 71,2 155,5 25,1 - Renterisiko VaR 90,0 140,6 21,1 64,6 25,6 - Aksjerisiko VaR 15,8 65,7 10,4 14,9 10,2 - Kredittspreadrisiko VaR 225,2 300,8 62,5 145,7 0,0 - Valutarisiko VaR 17,1 17,8 1,2 6,7 6,6 Diversifiseringseffekt 27,7 % 40,8 % Strukturert aksje opsjonsrisiko Simulering 6,3 35,3 0,3 22,5 28,6 Råvarerisiko Simulering 3,2 32,7 0,1 15,4 5,7 Market Risk Nordea Bank Norge VaR, NOKm /01/ /01/ /01/ /02/ /02/ /03/ /03/ /04/ /04/ /05/ /05/ /06/ /06/ /07/ /07/ /07/ /08/ /08/ /09/2008 Normale markedsforhold Nordeas universelle VaR-modell er en 10 dager, 99 % konfidensmodell, som benytter den såkalte "shortfall"- metoden (av og til referert til som tvar, for "tail"var) som er basert på historiske simuleringer på opptil to års historiske endringer i markedspriser og renter. Dette betyr at Nordeas historiske modell for VaR simulering benytter gjennomsnittet av de mest negative scenarioresultatene for å estimere VaR. Utvalget av historiske markedsendringer i modellen blir oppdatert daglig. "Kvadratroten av ti" regelen blir benyttet for å måle 1-dag VaR tall til 10-dag tall. Modellen blir benyttet for å begrense og måle markedsrisiko på alle nivåer både for "Trading Book" og i Group Treasury. Nordea bruker VaR til å beregne rente-, aksje-, valuta- og kredittmarginrisiko. Det benyttes også et VaR-mål på tvers av disse risikokategoriene som tar hensyn til diversifiseringseffekter. VaR-tallen omfatter både lineære posisjoner og opsjoner. 24/09/ /10/ /10/ /11/ /11/ /12/ /12/2008 Total VaR Interest rate VaR Equity VaR Credit spread VaR FX VaR Med de valgte karakteristika i Nordeas VaR-modell, kan tallene tolkes som tapet som bare overstiges i en av hundre 10-dagers handleperioder. Men det er viktig å bemerke at selv om alt blir gjort for at VaR-modellen skal være så realistisk som mulig, er alle VaR-modellene basert på forutsetninger og tilnærminger som har betydelig effekt på risikotallene som produseres. Det må også bemerkes at historiske observasjoner av markedsvariabler som brukes som input, ikke nødvendigvis gir en riktig beskrivelse av deres fremtidige utvikling. Spesielt kan historiske verdier unnlate å gjenspeile muligheten for ekstreme markedssvingninger. Sommeren 2007 økte volatiliteten i finansmarkedene markert og våren 2008 viste Nordeas testing tilbake i tid et behov for å gjøre modellen mer mottakelig for endringer i markedsvolatiliteten. Som et resultat av dette ble modellen i juni 2008 endret ved å redusere perioden tilbake i tid til et år, og antallet mest negative scenarioresultater i estimatet av VaR (det vil si lenger ut i den venstre siden av distribusjonen av historiske simuleringsutfall). Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

18 Stresstest Stresstester benyttes til å beregne mulige tap under ekstreme markedsforhold. Nordea gjennomfører daglig stresstester basert på eksisterende portefølje og informasjon om den daglige utviklingen i finansmarkedet siden begynnelsen av Nordea Bank Norges porteføljer stresstestes også med subjektive scenarier som oftest er basert på utvalgte historiske hendelser før 1993 eller negative scenarier som er relevante for dagens konjunktursituasjon eller geopolitiske situasjon. Mens disse stresstestene måler risiko over en kortere tidshorisont, er markedsrisiko også en del av Nordeas omfattende ICAAP stresstesting, som måler risikoen over en tre års periode. Analyse av markedsrisiko Nordeas analyse av markedsrisiko baseres på samlet risiko i både Group Treasury og Nordea Markets. Samlet VaR Samlet VaR var NOK 252m (25) ved utgangen av 2008, som viser en betydelig diversifiseringseffekt mellom rente-, aksje-, valuta- og kredittmarginrisiko. Dette skyldes at samlet VaR er lavere enn summen av risikoene i de fire kategoriene. Generelt har den økte volatiliteten i finansmarkedene siden august 2007 og VaR-modellens mottakelighet for volatilitet medført at VaR-tallene var høyere ved slutten av 2008 enn ved slutten av 2007, selv om underliggende eksponering har vært uendret eller har gått ned. Renterisiko Samlet renterelatert VaR var ved utgangen av 2008 NOK 90m (26). Samlet bruttosensitivitet ved ett prosentpoeng parallellskift var NOK 263m ved utgangen av 2008 (66). Dette er et mål for utviklingen i markedsverdien av NBNs rentesensitive posisjoner dersom alle rentene går i negativ retning for Nordea. Den største delen av NBNs rentesensitivitet kommer fra renteposisjoner i NOK og Euro. Aksjerisiko NBNs aksjerelaterte VaR var ved utgangen av 2008 NOK 16m (10). Den største aksjeeksponeringen var mot energisektoren. NBNs aksjeportefølje er godt diversifisert. Kredittmarginrisiko Kredittmargin VaR økte i 2008 til NOK 225m (0) både som et resultat av den justerte VaR-modellen og økte markedsvolatiliteter, og utvidelsen av kredittmargin VaR modell til også å inkludere Group Treasury og Nordea Markets. Kredittmargin VaR modellen dekker nå hele Nordea-konsernet. Kredittmarginrisiko er i stor grad konsentrert til nordiske økonomier. Valutarisiko NBNs valutarelaterte VaR var på NOK 17m (7) ved utgangen av året. Råvarerisiko NBNs eksponering mot råvarerisiko er kun relatert til kundedrevne aktiviteter. Risikoen var NOK 3m (6) ved slutten av Backtest: One-day VaR against hypothetical profit/loss, Nordea Bank Norge Hypothetical p/l One-day VaR /01/ /01/ /01/ /02/ /02/ /03/ /03/ /04/ /04/ /05/ /05/ /06/ /06/ /07/ /07/ /07/ /08/ /08/ /09/ /09/ /10/ /10/ /11/ /11/ /12/ /12/2008 Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

19 Operasjonell risiko I konsernets policy for internkontroll og risikostyring defineres operasjonell risiko som risikoen for direkte eller indirekte tap, eller tap av omdømme forårsaket av utilstrekkelige eller manglende interne rutiner, medarbeidere, systemer eller eksterne hendelser. Compliance risiko defineres som risikoen for at virksomheten ikke følger lover og forskrifter, markedspraksis og etiske regler og dermed ikke handler i kundenes beste interesse, setter andre interessenters tillit på spill eller blir påført lovpålagte sanksjoner, økonomisk tap eller skade på omdømme og tilliten i konsernet. Operasjonell risiko inkluderer også juridisk risiko som betyr risikoen for at konsernet lider tap som følge av en mangelfull eller ukorrekt juridisk beslutning. Operasjonell risiko er iboende i alle aktivitetene i organisasjonen, i outsourcede aktiviteter og i all samhandling med eksterne parter. Tilfredsstillende håndtering av operasjonell risiko forutsetter god intern kontroll og kvalitetsstyring. Dette oppnås gjennom rammeverket for risikostyring, lederskap og kompetente medarbeidere. Styret får årlig rapport om kvaliteten på internkontrollen i konsernet. Den omfatter alle hovedsakene på finansiell og operasjonell risiko. Hver enhet i Nordea har ansvaret for å kontrollere egen operasjonell risiko. Group Credit and Risk Control utarbeider og holder ved like et rammeverk for å identifisere, vurdere, overvåke og kontrollere operasjonell risiko og støtter linjeorganisasjonen i implementeringen av rammeverket. Informasjonssikkerhet, fysisk sikkerhet, forebygging av lovbrudd og utdannings- og opplæringsaktiviteter er viktige komponenter i styringen av de operasjonelle risikoene. For å dekke dette brede spekteret er konsernets sikkerhetsfunksjoner og konsernets Compliance funksjoner organisert i Group Credit and Risk Control, og har nært samarbeid med Group IT og Group Legal, for å styrke risikoforståelsen i hele organisasjonen. Hovedrutinene for overvåking av operasjonell risiko er fortløpende overvåking i form av vurdering av egen virksomhet, og dokumentering, registrering og oppfølging av hendelser og kvalitetsavvik. Analysen av operasjonelle risikorelaterte hendelser, mulige risikoindikatorer og andre tidlige varselsignaler står i fokus for utviklingen av rutinene. Det legges spesiell vekt på kvalitet og risikoanalyse i endringsarbeidet og produktutviklingen. Risikoreduserende metoder består av kontinuitets- og kriseberedskapsplaner for virksomheten og en omfattende forsikring mot større hendelser. De risikoreduserende effektene går på driftssikkerhet og kontinuitet i verdikjedene i stedet for at det fokuseres på enkeltenheter i organisasjonen. Teknikkene og prosessene for styring av operasjonell risiko er strukturert omkring risikokilder som beskrives i definisjonen av operasjonell risiko. Dette gjør det enklere å sammenligne risikoprofilene i de forskjellige forretningsområdene og i organisasjonen som helhet. Det fokuserer også på begrensnings- og reduserende tiltak i forhold til kildene i stedet for til symptomene Likviditetsstyring Styringsprinsipper og kontroll Styret i Nordea Bank AB (publ) har hovedansvaret for konsernets balansestyring, dvs. begrense og følge opp konsernets strukturelle risikoeksponering. Risikoene i Nordea måles og rapporteres i henhold til felles prinsipper og retningslinjer vedtatt av styret. Styret fastsetter også retningslinjer for styring av likviditetsrisiko. Retningslinjene revideres minst én gang i året. CEO i GEM beslutter målene for konsernets risikostyring vedrørende strukturert renterisiko (SIIR), samt, innenfor de beslutninger som er fattet av styret, allokeringen av likviditetsrisikorammer Asset and Liability Committee (ALCO), ledet av konsernsjefen, innstiller på vesentlige saker som gjelder konsernets finansielle virksomhet og risiko som besluttes av konsernsjefen i Group Executive Management. Group Treasury er operasjonelt ansvarlig for målene og linjene og utarbeider retningslinjer, instrukser og veiledning for hele konsernet for styring av likviditetsrisiko og SIIR. Styring av likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for bare å kunne oppfylle sine likviditetsforpliktelser til en økt kostnad eller - i siste instans - risikoen for ikke å kunne oppfylle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Nordeas likviditetsstyring er basert på retningslinjer som omfatter mål for likviditetsrisiko, nivåer og rutiner. Retningslinjene fastsetter at Nordea skal ha en konservativ holdning til likviditetsrisiko. Nordea har som mål å spre konsernets fundingkilder og etablere og holde ved like relasjoner til investorer for å ha markedstilgang. et har en bred og spredt funding på grunn av Nordeas tilstedeværelse i fire hjemmemarkeder og en sterk og stabil retail kundebase og forskjellige fundingprogrammer. Fundingprogrammer er både kortsiktige (US Commercial Papers, European Commercial Papers, Commercial Papers, Certificates of Deposits) og langsiktige (svenske og danske obligasjoner med fortrinnsrett, European Medium Term Notes, Medium Term Notes) i ulike valutaer. Valutarisikoen er imidlertid dekket. Det er spesiell fokus på investorbasens sammensetning når det gjelder geografisk spredning og følsomhet overfor rating. Nordea offentliggjør informasjon om konsernets likviditetssituasjon for at tilliten til enhver tid skal kunne opprettholdes. I styringen av likviditetsrisikoen inngår stresstesting og en beredskapsplan for likviditetsstyring. Stresstesting er definert som vurderingen av hvordan unntaksvise, men Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport

20 mulige hendelser kan påvirke en banks likviditetssituasjon. Stresstestingen skal identifisere hendelser eller forhold som kan påvirke fundingbehovet eller fundingprisen og kvantifiserer mulige effekter. Hensikten er at testen skal være et supplement til den normale målingen av likviditetsrisiko og en bekreftelse på at beredskapsplanen er tilstrekkelig under vanskelige forhold og at den har tilfredsstillende rutiner for at Nordea skal bli minimalt skadelidende i en likviditetskrisesituasjon. Nordeas stress scenarioer er basert på vurdering av spesielle hendelser hvor det er antatt at Nordea er mest sårbar hensyntatt nåværende forretningsstruktur og omgivelser. Stress tester fokuserer på den andre siden på økte fundingbehov samt økte fundingpriser. Group Treasury har ansvaret for å styre likviditeten i Nordea og for at de rammer som styret, CEO i GEM og ALCO har gitt for konsernet, følges. Målemetoder for likviditetsrisiko Styringen av likviditetsrisikoen fokuserer både på kortsiktig likviditetsrisiko og langsiktig strukturell likviditetsrisiko. For å måle eksponeringen på kort og lang sikt er det utarbeidet en rekke mål for likviditetsrisiko som dekker alle vesentlige kilder til likviditetsrisiko. For å unngå kortsiktig press på fundingen måler Nordea finansieringsbehovet, dvs. forventet maksimalt behov for likviditet de neste 14 dagene. Kontantstrømmer fra både poster på og utenom balansen er inkludert. Finansieringsbehovet måles og begrenses for hver valuta samt som et totaltall for alle valutasortene kombinert. Styret har satt rammer for totaltallet for alle valutasortene kombinert Nordea har en likviditetsbuffer for å sikre finansiering i situasjoner hvor behovet for kontanter er stort og hvor vanlige finansieringskilder ikke er tilstrekkelige. Det settes en grense av styret for likviditetsbufferens minimumsstørrelse. Likviditetsbufferen blir satt for å sikre totale positive kontantstrømmer definert av fundingrisikomålingen og består av verdipapirer med høy likviditet som kan selges eller brukes som sikkerhet ved finansiering. Nordeas strukturelle likviditetsrisiko blir målt og er begrenset av styret gjennom den stabile fundingens nettobalanse, definert som forskjellen mellom langsiktig gjeld og langsiktige eiendeler. Gjelden består hovedsakelig av innskudd fra kunder og banker og obligasjoner med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder samt egenkapitalen. Eiendeler består hovedsakelig av utlån til personkunder og andre lån med gjenstående løpetid på mer enn 6 måneder og kommitterte fasiliteter. ALCO har satt som mål at den stabile fundingens nettobalanse skal være positiv, det vil si at eiendelene må være fundet av gjelden. Analyse av likviditetsrisiko Kortsiktig likviditetsrisiko har vært holdt på et moderat nivå i Gjennomsnittlig forventet behov for likvider i løpet av de neste 14 dagene, har vært NOK -19mrd (6). Nordeas likviditetsbuffer var i området NOK 27-59mrd i 2008 (13-26) og med et gjennomsnitt på NOK 33mrd (19). Nordea anser dette for et høyt nivå. Dette gjenspeiler konsernets konservative holdning til likviditetsrisiko generelt og til uventede hendelser som kan påvirke likviditeten spesielt. Målet med alltid å ha en positiv nettobalanse for stabil funding har blitt tilfredsstillende oppfylt i hele Den årlige gjennomsnittlige nettobalansen var NOK 48mrd (2,5). Likviditetsrisiko, forfallsanalyse på gjeld per 31. des 2008 Kontraktsmessige kontantstrømmer NOKm 31. des 2008 Gjenstående løpetid Betalbar på anmodning Andre innen 1 år 1-5 år >5 år Sum Gjeld NOKm 31. des 2007 Gjenstående løpetid Betalbar på anmodning Andre innen 1 år 1-5 år >5 år Sum Gjeld Strukturell renterisiko Strukturell renterisiko (Structural Interest Income Risk, SIIR) er det beløpet Nordeas samlede rentenetto vil endres med de neste 12 månedene dersom rentene endres med ett prosentpoeng. Den gjenspeiler misforholdet i poster i og utenom balansen når rentereprisingsperioder, volumer eller referansekurser på eiendeler, gjeld og derivater ikke eksakt tilsvarer hverandre. Nordeas SIIR-styring er basert på retningslinjer som omfatter forskjellig SIIR-måling, mål og organisasjonsmessige rutiner. Retningslinjene fokuserer på å optimere finansiell struktur, balansert risikotaking og pålitelig inntektsvekst, samt identifisere alle betydelige SIIR-kilder, måling under vanskelige markedsforhold og tilfredsstillende offentlig informasjon. Group Treasury har ansvaret for den driftsmessige styringen av SIIR og for at konsernets mål følges. Nordea Bank Norge ASA. Årsrapport