Revisjon Prehospital plan Delrapport Arbeidsgruppe Luftambulanse

Transkript

1 Revisjon Prehospital plan 2010 Delrapport Arbeidsgruppe Luftambulanse

2 Innhold Sammendrag og anbefaling... 4 Arbeidsgruppens sammensetning... 4 Mandat og arbeidsmåte... 5 Mandat... 5 Virksomhetsdata... 5 Gruppens fortolkning av mandatet... 6 Arbeidsmåte... 6 Definisjoner...6 Innledning... 7 Akuttforskriften... 8 Overordnede målsettinger for tjenesten... 9 Bruk av Luftambulansetjenesten... 9 Retningslinjer for bruk av luftambulanse Kontraktsvarighet Innhenting av data Luftambulansetjenesten i Midt-Norge Helikopter stasjonert i regionen Ambulansehelikopteret i Trondheim Ambulansehelikopteret i Ålesund Redningshelikopter Ørland Ambulansefly stasjonert i regionen Ambulanseflyet i Ålesund Helikopter stasjonert utenfor regionen Ambulansehelikopteret i Brønnøysund Ambulansehelikopteret på Dombås Ambulansehelikopteret i Førde Andre helikopter utenfor regionen som benyttes i noen grad til ambulansetransport Ambulansehelikopteret i Jämtlands Län (Østersund) SAR helikopter ved Heidrun Forbruk av tid Flytimeproduksjon Summert oppdragstid Gjennomsnittlig oppdragstid Primæroppdrag med helikopter kartlegging og vurdering Sekundæroppdrag med helikopter kartlegging og vurdering Søk og redningsoppdrag med helikopter kartlegging og vurdering Avviste og avbrutte oppdrag Utvalgte diagnosegrupper for sammenligning mellom tjenestene Ambulansefly virksomhet Ambulanseflyet i Ålesund historikk Nåværende ambulanseflyaktivitet Alternativ avlastning for ambulanseflytjenesten Alvorlighetsgrad hos pasienter Alvorlighetsgrad ved ambulansehelikopter Alvorlighetsgrad ved ambulanseflyet Spesialtransporter Kuvøsetransporter

3 ECMO NO Aortaballongpumpe Arbeidstidsbestemmelser Nåværende arbeidstidsordninger for enheter i regionen Ambulansehelikopteret i Trondheim Redningshelikopter Ørland Ambulansehelikopteret i Ålesund Sammensetning av crew/bemanning Flere crew Rett bemanning Utvikling som kan påvirke resurssituasjonen i HMN Endret sykehusstruktur Landingsplass ved sykehus Endrede medisinske behandlingstilbud Hjerteinfarktbehandling Hjerneslagbehandling Endret infrastruktur Koordinering av luftambulanseenhetene Aspekter ved etablering av ny luftambulanseenhet Anskaffelsestid Økonomisk analyse Samtidighetskonflikter Luftambulansen i Trondheim Ambulansehelikopter Legebil Luftambulansen i Ålesund Ambulansehelikopter Ambulansefly Vurdering av behov for flere luftambulanseenheter Ambulansehelikopter Ambulansefly Baseplassering Ambulansehelikopter Ambulansefly Referanser Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

4 Sammendrag og anbefaling Helse Midt-Norge har en godt utbygd luftambulansetjeneste med høy medisinsk og redningsteknisk kompetanse. Luftambulansetjenesten i regionen er representert med alle grener: ambulansehelikopter, redningshelikopter og ambulansefly. Midt-Norges geografi og sykehusstruktur gjør en velfungerende luftambulansetjeneste til en viktig brikke for å bidra til et mest mulig likeverdig helsetilbud til befolkningen. Det er derfor nødvendig at tjenesten er tilstrekkelig dimensjonert. Luftambulansetjenesten sin oppdragsgjennomføring i Helse Midt Norge er betydelig og er en viktig premissleverandør vedrørende endringsprosesser for helsetilbudet i regionen. De siste årene har man både nasjonalt og regionalt sett en økning i oppdragsmengde som følge av sentraliserte behandlingstilbud, endret sykehus struktur og endret funksjons- og oppgavefordeling. Basert på nåværende trendutvikling, nye behandlingstilbud, endret struktur i primær helsetjenesten, demografiske endringer med aldret befolkning og krav om økt effektivisering av behandlingsforløp, synes det sannsynlig at behovet for luftambulansetjenester vil øke. Oversiktlig, enhetlig og koordinert ressursstyring er essensielt for effektiv utnyttelse av transportressursen. Gruppen er enig om at dette må styrkes for å optimalisere nåværende og fremtidig bruk. Det må arbeides for å implementere et bakkebasert transportalternativ (to-båre ambulansebil/ helsebuss) på strekningen mellom Nordmøre Romsdal og Trondheim. Forutsatt at disse tiltakene iverksettes raskt, kan det forventes å gi luftambulansetjenesten en viss avlastning, og man bør avvente denne effekt før man implementerer nye luftambulanse enheter. Dette må dog monitoreres nøye ettersom det per i dag foreligger begrenset kapasitet til å kunne imøtekomme økte behov. Hvilke enheter som vil være best egnet til å ivareta regionens sørge-for ansvar vil avhenge av hvilke føringer og målsetninger det regionale helseforetak iverksetter for sin overordnede helsepolitikk i regionen. Effektiv ressursutnyttelse må sees i forhold til den terskelkostnad som vil gi mest forventet helsegevinst for befolkningen. Vedrørende baseplassering av dagens luftambulanse enheter ivaretar dagens mønster en god dekning av regionen og gruppen anbefaler videreføring av denne. Dette ivaretar også de kriterier som legges til grunn i NOU 1998:8. Som beskrevet i prehospital plan fra 2003, anbefalte man opprettelse av et regionalt luftambulanseutvalg. Arbeidsgruppen anbefaler at dette gjennomføres. Arbeidsgruppens sammensetning En overordnet styringsgruppe definert av Helse Midt-Norge har i møte besluttet opprettelse av 3 arbeidsgrupper i forbindelse med revisjon av Prehospital plan. Arbeidsgruppe Luftambulanse er representert med deltakere fra de 2 helseforetak som innehar luftambulansebaser innenfor Helse Midt-Norge. Ingen av deltakerne er ansatt hos helikopteroperatør som leverer tjenester til helseforetaket. Oddvar Uleberg (Leder) Seksjonsoverlege Luftambulanse St. Olavs Hospital HF Steinar Einvik Seksjonsoverlege Akuttmottak St. Olavs Hospital HF Kristen Rasmussen Seksjonsoverlege Luftambulanse Helse Sunnmøre HF Willy G. Strandkleiv Avdelingssykepleier (FW) Helse Sunnmøre HF Frode Lindseth Avdelingssykepleier (RW) Helse Sunnmøre HF 4

5 Mandat og arbeidsmåte Mandat Arbeidsgruppe for luftambulanse har fått i oppgave å legge frem følgende dokumentasjon og vurderinger for utvalget som skal stå for revisjon av prehospital plan i Helse Midt-Norge. Virksomhetsdata Fremskaffe adekvat statistikk grunnlag /styringsdata for oppdrag med luftambulanse i Helse Midt Norge (HMN) i perioden : 1. Antall oppdrag 2. Rekvirerende kommune ved primæroppdrag 3. Rekvirerende institusjon (til og fra) ved sekundæroppdrag 4. Søk og redningsoppdrag (SAR) 5. Regularitet (vurdere om noen kommuner er spesielt utsatt) 6. Fordeling av primær og sekundær oppdrag 7. Samtidighetskonflikter 8. Alvorlighetsgrad (NACA) 9. Utvalgte diagnosegrupper for sammenligning mellom tjenestene Vurdere følgende: 1. Ressurs situasjonen i HMN (nåværende og fremtidig) 2. Behov for flere luftambulanse enheter 3. Flere crew a. Eventuelt hvilke enheter (helikopter og/eller fly) b. Eventuell stasjonering 4. Rett bemanning 5. Gjeldende og fremtidige arbeidstidsbestemmelser 6. Hvilke baser skal drive med hva a. Eventuelle spesialtransporter i. Kuvøse ii. ECMO iii. NO 5

6 iv. Aortaballongpumpe 7. Utvikling i andre regioner som kan ha innvirkning i situasjonen i HMN 8. Om overflyttingsambulanse (intensiv/ 2 bårebil) kan settes inn i spesielle områder som avlastning for luftambulanse tjenesten 9. Samtidighetskonflikter ved de ulike enheter a. Kartlegging av samtidighetskonflikter b. Hvordan ble oppdragene løst c. Se på samtidighet for andre baser d. Hva med reservekapasitet i forhold til andre luftambulanse ressurser e. Vurdere eventuelle løsningsforslag Gruppens fortolkning av mandatet Et sentralt tema i mandatet er nåværende aktivitet og ressurs situasjon, samt hvordan fremtidige trender og utviklingsmekanismer vil påvirke behov for ytterligere ressurser eller endret praksis. Gruppen har ansett det som essensielt å kartlegge nåværende oppdragsaktivitet, basert på tilgjengelige styringsdata. Per i dag er luftambulansetjenesten et supplement til bilbasert ambulansetjeneste og fremtidige endringer må gjøres i nært samspill med de øvrige ressurser. Derfor har gruppen ikke satt krav om gjennomføring, men skissert ulike løsningsforslag ut fra hvordan tjenesten per i dag benyttes. Gruppen har tatt utgangspunkt i de tilgjengelige kontrakter og opsjoner som gjelder for luftambulansetjenesten i HMN. Det ligger ikke i mandatet å vurdere endret eller fremtidig organisering av tjenesten, men gruppen finner det likevel nødvendig å påpeke noen aspekt som i stor grad vil kunne påvirke oppdragsaktivitet. Arbeidsmåte Arbeidsgruppen har til sammen hatt 5 møter (hvorav 2 telefonmøter). På grunn av stor arbeidsbelastning hos gruppens medlemmer har det kun ved ett av møtene vært full deltakelse. Leder har deltatt i alle møter. Endelig rapport er forelagt og godkjent av alle gruppens medlemmer. Definisjoner ANS AMK ECMO FKS FW HEMS crew member HF HMN HRS - S IFR Ansvarlig selskap Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Avansert lungesviktbehandling med hjertelungemaskin Fly Koordinerings Sentralen (Tromsø) Fixed Wing (engelsk for fly) Tilsvarer samme funksjon som redningsmann Helseforetak Helse Midt-Norge Hovedredningssentral Sør (Sola) Instrumental Flying Rules instrumentflyging 6

7 LABAS NG luftambulansetjenesten NACA NAWSARH NO NVG Oppdragstid PCI RTV RW SAR STEMI ØHJ Åsted Elektronisk oppdragsregistrerings system for Skala for vurdering av sykdomsalvorlighet Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter Nitrogen Oksid. Avansert behandlingsmetode ved lungesvikt. Night Vision Goggles nattbriller Tid fra alarm mottas og til enheten er klargjort for neste oppdrag Utblokking av hjertets kransarterier ved hjerteinfarkt Rikstrygdeverket Rotor Wing (engelsk for helikopter) Søk og redningsoppdrag (Search And Rescue) ST-elevasjons infarkt (en type hjerteinfarkt) Øyeblikkelig hjelp Hendelsessted / sted hvor pasient transporteres fra ved primære oppdrag Innledning Siden 1988 har Norge hatt en nasjonal og offentlig finansiert luftambulansetjeneste. Den består i dag av 11 ambulansehelikopterbaser og syv ambulanseflybaser. I tillegg inngår seks redningshelikoptre i tjenesten. De brukes først og fremst til søk og redning, men utfører også ambulanseoppdrag. De regionale helseforetakene har sørge for ansvaret for luftambulansetjenesten i sin region. Helseregionene har etablert et eget selskap, Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS, som ivaretar den operative delen av helseregionenes sørge for ansvar i et nasjonalt perspektiv. Selskapet har også ansvaret for å fastsette retningslinjer for bruk av tjenesten. Det medisinske ansvaret for tjenesten ivaretas av helseforetakene, herunder medisinsk bemanning. Luftambulansetjenesten ANS er primær kundekontakt for transportdelen, som tildeles ulike operatører. Norsk Luftambulanse AS operer åtte ambulansehelikopterbaser. Lufttransport AS opererer tre ambulansehelikopterbaser og alle ambulanseflybasene. Redningshelikoptertjenesten (330 skvadronen) er formelt underlagt Justisdepartementet, men Forsvaret står som operatør av tjenesten. Helse Midt-Norges gjeldende prehospitale plan fra 2003 kom med følgende anbefaling vedrørende luftambulansetjenesten: Luftambulansevirksomhet er svært viktig for helsetjenesten i Midt-Norge. Det synes å være tilstrekkelig kapasitet på helikoptersiden. For ambulansefly er det knapphet på kapasitet. Det anbefales at man arbeider for å stasjonere et nytt dagfly på Vigra. AMK-Ålesund må fortsatt være AMK-LA-sentral for ambulansehelikopteret stasjonert i Ålesund og AMK-Trondheim må fortsette som AMK-LA-sentral for ambulansehelikopteret i Trondheim og for redningshelikopteret stasjonert på Ørland når det gjelder ambulanseoppdrag. Det bør være to AMK-LA-sentraler i regionen som kan fungere som gjensidig back-up. Helse Midt-Norge må engasjere seg særlig og involvere deltagende personell aktivt i sikkerhetsrelaterte spørsmål. Likeså er det viktig at de lokale luftambulansemiljøer er sentrale i arbeidet med å forme tjenestene med tanke på bemanning, fartøy og utstyr i henhold til det behov man har erfart. Som et ledd i dette bør det opprettes et regionalt luftambulanseutvalg. Den medisinske tjenesten bør organiseres likt for begge helikopterbaser og være integrert i sykehusavdelingen. 7

8 Akuttforskriften Tjenestens formål er definert i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (1): 13 Definisjon Med ambulansetjeneste menes bil-, båt-, og luftambulansetjeneste som inngår i de regionale helseforetakenes akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus. Med luftambulansetjeneste menes både ambulansehelikopter og ambulansefly 16. Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten skal yte spesialisert akuttmedisin og være en integrert del av den akuttmedisinske beredskapen (1). De regionale helseforetakene har ansvar for at den forvaltes som en nasjonal tjeneste, herunder fastsettelse av felles retningslinjer for rekvirering av tjenesten (1). Ambulansehelikoptertjenesten skal primært: 1. Bringe akuttmedisinsk utstyr og særlig kompetent helsepersonell raskt fram til alvorlig syke eller skadde pasienter. 2. Bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling, herunder å yte akuttmedisinsk diagnostikk. 3. Utføre enkle søk og redningsoperasjoner. Ambulanseflytjenesten skal primært bringe pasienter til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten under pågående overvåkning og behandling. Til 16 Redningshelikoptertjenesten er et supplement til den ordinære luftambulansetjenesten. Ved ambulanseoppdrag skal redningshelikoptertjenesten yte den samme helsehjelpen som ambulansehelikoptertjenesten. Luftambulansetjenesten kan unntaksvis benyttes til tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. I slike tilfeller skal beredskapsmessige hensyn tas i forkant av en eventuell rekvirering. Hensyn til responstid og samtidighetskonflikter er en del av de beredskapsmessige hensyn. Situasjonen på skadestedet tilsier hvorvidt det er Redningshelikoptertjenesten eller Luftambulansetjenesten som vil være best egnet. Hovedredningssentralene / lokale redningssentraler og AMK-sentralene har sammen ansvar for å koordinere tjenestene. Til 17 (om bemanning) Bemanning av ambulansehelikoptre og redningshelikoptre som flyr luftambulanseoppdrag skal være anestesilege med minimum 2 års erfaring fra tjeneste ved anestesiavdeling, eller lege med annen akuttmedisinsk kompetanse. Ambulansehelikopter og redningshelikopter som benyttes i ambulansetjeneste skal også være bemannet med ambulansearbeider eller sykepleier. Begge grupper helsepersonell skal ha redningsteknisk kompetanse. Det vises til Nasjonal standard for redningsmenn innen luftambulansetjenesten, redningshelikoptertjenesten og SAR offshore av 18. juli Ambulansefly skal være bemannet med intensiv- eller anestesisykepleier. I tillegg skal det etableres beredskap for lege eller annen bemanning ved oppdrag der dette er nødvendig. Tjenesten skal være en integrert del av den samlede ambulansetjeneste og den øvrige helsetjeneste og skal bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger. 8

9 Overordnede målsettinger for tjenesten St.meld nr 50 ( ) Samarbeid og styring Luftambulansetjenesten bidrar til å oppfylle noen av de sentrale målene i norsk helsepolitikk som lik tilgjengelighet til tjenester uavhengig av bosted. Prioriteringsforskriften 2 Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd, når: 1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og 2. pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og 3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt Med ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet menes at pasientens livskvalitet uten behandling merkbart reduseres som følge av smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale funksjoner som for eksempel næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå. Med forventet nytte av helsehjelpen menes at det foreligger god dokumentasjon for at aktiv medisinsk eller tverrfaglig spesialisert behandling kan bedre pasientenes livslengde eller livskvalitet med en viss varighet, at tilstanden kan forverres uten behandling eller at behandlingsmuligheter forspilles ved utsettelse av behandlingen. NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten i Norge vektla dessuten også følgende overordnede målsettinger (2): Helsetjenestetilbudet i Norge skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Helsetjenesten skal sette pasienten i sentrum og ivareta pasientens rettigheter. Sentrale elementer er tilgjengelighet, medbestemmelse, forståelig informasjon, integritet og helhetlig tilnærming Helsetjenesten skal være faglig forsvarlig. Prioritering skal skje på grunnlag av sykdommens alvorlighet og av forventet nytte og kostnadseffektivitet ved behandlingen. Ressursutnyttelsen skal være effektiv, og tjenestene skal ytes på lavest effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet) Tjenesten kan også betraktes som et effektivt virkemiddel for å jevne ut forskjeller i tilgjengelighet til spesialiserte akuttmedisinske tilbud som følger av landets geografi og bosettingsmønster (2). Bruk av Luftambulansetjenesten Rekvireringsretningslinjer skal være et virkemiddel og styringsverktøy for å realisere formålet med tjenesten. Det var en allmenn oppfatning da tjenesten ble opprettet at den i hovedsak skulle være forbeholdt akuttmedisinske tilstander. Luftambulansetjenesten har utviklet seg til å bli en svært sammensatt tjeneste som dekker svært ulike funksjoner og oppgaver, alt fra et spesialisert nivå der det utøves avansert akuttmedisinsk intervensjon, til et relativt basalt nivå der formålet først og fremst er rask transport til/fra eller mellom sykehus under tilsyn. Flere faktorer kan være med på å forklare denne utviklingen (2): 9

10 Ulikt finansieringsansvar for alternative transportformer kan stimulere til overbruk av luftambulanse. Endret akuttmedisinsk standard har skapt økt behov for overføringer av relativt dårlige pasienter mellom sykehus, til dels over lange avstander Variasjoner i primærlegedekning og kvalitet kompenseres i noen grad ved bruk av luftambulanse Ulik faglig oppfatning av hva som er adekvat ambulanseform ved like medisinske tilstander skaper forutsetninger for ulik praksis. Endrede krav og forventninger både i befolkningen og hos fagfolk bidrar til økt bruk av tjenesten. Ved forrige retningslinjer i 1993, var ikke landets AMK-sentraler (Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral) godt utbygget. Man skulle da varsle den enkelte luftambulanse direkte, og beslutningsmyndighet om bruk av luftambulanse ble i særlige tilfeller lagt til rekvirerende lege. Helseforetakene har nå etablert en AMK-struktur med kvalifisert medisinsk ledelse som disponerer alle ambulanseressurser. Luftambulansetjenesten er også videreutviklet, samt at redningshelikoptertjenesten er blitt mer tilgjengelig for ambulanseoppdrag. Et mindre antall dedikerte AMK-sentraler (AMK-LA) koordinerer luftambulanse aktiviteten. Grunnet disse omstruktureringer, samt betydelig økning i oppdragsaktivitet resulterte dette i nye Retningslinjer for bruk av luftambulanse med gyldighet fra og med 1. april 2009 (3). Retningslinjer for bruk av luftambulanse De nåværende retningslinjer søker å ivareta myndighetens føringer og samtidig gjøre dem anvendbare for AMK-sentralene og helsepersonell som anmoder om luftambulanse. Luftambulansetjenesten er en nasjonal tjeneste. Luftambulanse benyttes til utrykning til pasienter som befinner seg utenfor sykehus ( primæroppdrag ) og til overføring av pasienter fra et sykehus til et annet i den hensikt å gi pasienten et mer spesialisert behandlingstilbud /heve omsorgsnivået ( sekundæroppdrag ). En medisinsk korrekt og kostnadseffektiv utnyttelse av denne ressursen krever at AMKsentralenes prosedyrer i størst mulig grad er basert på dokumentert helsegevinst. AMKsentralene må i samarbeid med primærhelsetjenesten og sykehusene i sitt område arbeide kontinuerlig for en riktig bruk av tjenesten, herunder kontinuerlig revurdere innarbeidede bruksmønstre som ikke er faglig godt begrunnet. Retningslinjene åpner også for at andre hensyn enn akuttmedisinske behov kan legges til grunn for bruk. Ambulansefly og unntaksvis ambulansehelikopter kan benyttes til overføring av pasient fra et sykehus for å redusere omsorgsnivået, eller føre pasienten tilbake til den institusjon som pasienten hører til ( tilbakeføringsoppdrag ). AMK-sentralene skal imidlertid alltid prioritere den akuttmedisinske beredskap. Ved vurdering av alternative transportformer skal det også tas hensyn til om bruk av båt, bil og ledsager i vesentlig grad svekker lokalsamfunnets akuttberedskap over lengre tid. Et overordnet bruksprinsipp er at pasientens behov skal være styrende for at den nærmeste adekvate ressurs benyttes i de tilfeller ressursen er tilgjengelig. 10

11 Retningslinjer, kortversjon 1. Luftambulanse kan brukes når det foreligger sykdom eller skade som krever rask og/eller spesialisert overvåkning, akuttmedisinsk behandling og transport. Bruk av luftambulanse skal alltid vurderes opp mot bruk av ambulansebil eller ambulansebåt og skal gi en forventet økt helsegevinst i forhold til bruk av andre ressurser. 2. Luftambulanse kan også brukes i situasjoner hvor tidsfaktoren ikke er avgjørende, men hvor bruk av ambulansebil eller ambulansebåt vurderes å representere en uakseptabel fysisk eller psykisk belastning for pasienten, for eksempel ved spesielt lang transportavstand / tid eller ved åsteder som er vanskelig tilgjengelig for landbaserte ressurser. 3. Ambulansefly og unntaksvis ambulansehelikopter kan også benyttes til tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Dette gjelder også der sykehusene må frigjøre kapasitet for å sikre tilfredsstillende beredskap for mottak av nye pasienter. Beredskapshensyn skal prioriteres foran tilbakeføringsoppdrag, og primært bør retur til egen base utnyttes til slike oppdrag. 4. I spesielle situasjoner, når det ansees tvingende nødvendig på grunn av tidsaspektet, kan luftambulanse benyttes til transport av for eksempel medisinsk utstyr, medikamenter, organer, blod og helsepersonell. 5. Luftambulanse kan benyttes til enkle søk og redningsoppdrag (SAR). 6. Luftambulanse skal ikke benyttes til andre politioppdrag enn SAR. Etter nøye vurdering kan imidlertid politi følge med for å sikre en trygg gjennomføring av akuttmedisinske oppdrag. 7. Redningshelikopter kan benyttes til ambulanseoppdrag etter godkjenning fra HRS. 8. Når det vurderes hensiktsmessig, kan luftambulansetjenestens personell rykke ut med legebil i stedet for luftambulanse. Legebil benyttes etter de samme kriteriene som luftambulanse og skal ikke erstatte varsling og bruk av kommunal legevakt. Redningshelikopter Redningshelikoptrene er underlagt HRS og dedikert til søk og redning over land og til havs. Stortinget har bestemt at redningshelikopter også kan benyttes til ambulanseoppdrag når det ansees mest hensiktsmessig for pasienten. Begrunnelsen kan være at luftambulanse ikke er tilgjengelig pga: samtidighet, vær, teknisk eller behov for større kabin. Siden redningshelikopter må være tilgjengelig for SAR, skal andre ambulanseformer alltid vurderes først. Pasientens behov må imidlertid være avgjørende. HRS kan kalle redningshelikopteret tilbake dersom et SAR-oppdrag må prioriteres. Legebil Helikopterbasene i Trondheim og Ålesund, samt Dombås, Brønnøysund og Førde, er oppsatt med dedikert utrykningsbil med akuttmedisinsk utstyr. Luftambulansetjenestens personell benytter denne som et alternativ til helikopter ved henvendelser i nærområdet eller når luftambulanse ikke kan benyttes av operative grunner. Legebilen samarbeider med lokal ambulansetjeneste. 11

12 Varsling og iverksettingsmyndighet (utdrag fra Retningslinjer for bruk av luftambulanse ) Det er landets AMK-sentraler som iverksetter ambulanseoppdrag og koordinerer disse. Rekvisisjoner kommer fra primærhelsetjenesten eller helseinstitusjoner. Ambulansepersonell kan under oppdrag anmode om støtte av luftambulanse. Iverksettelse av luftambulanseoppdrag skjer gjennom AMK LA-sentralene. Bruk av ambulansehelikopter Vedrørende bruk av ambulansehelikopter er det vakthavende lege som har endelig beslutningsmyndighet for bruk. Dersom lege eller jordmor rekvirerer, skal oppdraget ikke avvises før luftambulanse- eller AMK-legen har konferert med denne. Fartøysjef har beslutningsmyndighet i forhold til flyoperative vurderinger. Bruk av ambulansefly Behov for ambulansefly meldes til lokal AMK. Denne vil etter vurdering videreformidle behovet til aktuelt medisinsk koordinerende punkt (MKP), henholdsvis AMK Tromsø (Nord-Norge), AMK Sunnmøre ( øyeblikkelig hjelp -oppdrag i Sør-Norge) eller kontoret for ambulanseflybestilling på Lørenskog (bestillings-oppdrag i Sør Norge). Vakthavende lege ved MKP har beslutningsmyndighet for bruk og prioritering. AMK Sunnmøre ved vakthavende flylege har myndighet til å fordele oppdrag og iverksette beredskapstiltak i Sør-Norge når dette er begrunnet i ivaretakelse av nødvendig ØHJberedskap. Beslutning skal alltid tas på grunnlag av innspill fra flylegen på Gardermoen og flykoordinerings-sentralen i Tromsø (FKS). Ressurser i Helse Midt Norge Enheter stasjonert i HMN: Ambulansefly Ålesund Ambulansehelikopter Trondheim (+bil) Ambulansehelikopter Ålesund (+ bil) Redningshelikopter Ørland (+ bil) (24-timers beredskap) (24-timers beredskap) (24-timers beredskap) (24-timers beredskap) Enheter stasjonert utenfor HMN: Ambulansehelikopter Brønnøysund (+ bil) (24-timers beredskap) Ambulansehelikopter Dombås (+ bil) (24-timers beredskap) Ambulansehelikopteret i Førde (+bil) (24-timers beredskap) SAR Helikopter Heidrun Jämtlands Läns Helikopter Østersund (Sverige) Redningshelikopter Florø (fra ) 12

13 Kontraktsvarighet Luftambulansen ANS har inngått kontrakter med Norsk Luftambulanse AS og Lufttransport AS for levering av tjeneste i henhold til kontrakt. Gjeldende kontraktsvarighet er som følger: Ambulansehelikopter (RW): opsjon (2 + 2 år) Ambulansefly (FW): opsjon (2+2 år) I nåværende kontrakter mellom operatørene og Luftambulansetjenesten ANS foreligger opsjon på ytterligere et tilsvarende luftfartøy ved hver av de eksisterende basene. I tillegg ligger det også beskrevet opsjon for flytting av ambulanseflyet fra Brønnøysund til Bodø. Innhenting av data Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Denne følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for databasert virksomhetsregistrering. Alle basene i Helse Midt-Norge benytter LABAS, og følgende statistikker bygger på uttrekk fra hver enkelt base. Datauttrekk i denne rapport baserer seg på informasjon fra årsrapporter fra Luftambulansetjenesten ANS, samt tilleggsbestilling fra arbeidsgruppen. Dette tillegget er finansiert av Helse Midt-Norge og praktisk utført av Trond Antonsen ved Luftambulansetjenesten ANS. Befolkningsstatistikk er basert på innhentede data for befolkningsgrunnlag fra Statistisk Sentralbyrå for befolkning pr 1. januar Angitt tidsperiode i denne kartleggingen gjelder Luftambulansetjenesten i Midt-Norge Gjennomgangen nedenfor beskrives struktur, oppdragsaktivitet og utviklingstrender ved de enkelte luftambulanse enheter som gjennomfører oppdrag i regionen. I tabellene nedenfor omtales oppdrag som gjennomføres uten avvik. Dette betyr oppdrag som startes og gjennomføres uten forsinkelser. Aktiveringstid er i henhold til kontrakt med sivile helikopteroperatører, aktivering av enhet innen 15 minutter fra henvendelse. I realiteten ligger dette på om lag 5 minutter ved luftambulansebasene. Tilstedevakt defineres som at vakthavende luftambulansebesetning er til stede på base til enhver tid, I tilfeller hvor aktuelle tall ikke forelå er dette merket med symbol for bindestrek -. Helikopter stasjonert i regionen Ambulansehelikopteret i Trondheim Struktur Flyoperatør Medisinsk ansvar Medisinsk personell fra Eier basefasiliteter Norsk Luftambulanse AS St. Olavs Hospital HF St. Olavs Hospital HF / Akuttmedisinsk Fagavdeling Stiftelsen Norsk Luftambulanse 13

14 Luftfartøy Eurocopter EC135 P2+ Aktiveringstid Crew konsept Tilstedevakt Pilot, redningsmann, anestesilege Oppdragsaktivitet (helikopter og bil) Trondheim Helikopter SUM Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik Primær oppdrag Sekundær oppdrag Søk og redning Akuttoppdrag Hasteoppdrag Vanlige oppdrag Avviste oppdrag Avbrutte oppdrag AVVIKSÅRSAK Koordinering Samtidighet Vær Ikke behov Tjenestetid Teknisk Trondheim Bil Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik Primær oppdrag Sekundær oppdrag Kommentar Oppdragsaktiviteten viser gjennomgående økning gjennom hele tidsperioden, både når det gjelder antall henvendelser og gjennomførte oppdrag. Aktiviteten består hovedsakelig av primære og akutte oppdrag (91 % akuttoppdrag av alle gjennomførte) som gjenspeiler hovedintensjonen i målsettingen med ambulansehelikopter. Når det gjelder sekundære oppdrag foreligger det ingen tydelig endring, sett i lys av økende sentralisering av behandlingstilbudet. En sannsynlig forklaring er at oppdrag som tidligere ble fløyet til 14

15 lokalsykehus, nå blir fraktet direkte til regionsenter for umiddelbar behandling (eks. PCIbehandling). 25 % av alle henvendelser i tidsperioden blir avvist og ikke gjennomført. Dette skyldes i hovedsak vær, samtidighetskonflikter og at det ikke foreligger medisinsk behov. Det at det ikke foreligger behov skyldes ofte lite tilgjengelig informasjon initialt, men avklares raskt etter nærmere informasjonsinnhenting. Samtidighetskonflikter er økende for hele perioden, og sammenlignet med økende antall henvendelser og økende grad av avviste oppdrag, foreligger det liten reservekapasitet ved økte fremtidige behov. Det foreligger en betydelig bruk av legebil ved Trondheims basen, men etter endring av lokale rutiner i 2010 har dette blitt noe redusert. Ambulansehelikopteret i Ålesund Struktur Flyoperatør Medisinsk ansvar Medisinsk personell fra Eier basefasiliteter Lufttransport AS Helse Sunnmøre HF Helse Sunnmøre HF/Anestesiavdelingen Helse Sunnmøre HF Luftfartøy Augusta Westland AW 139 Aktiveringstid Crew konsept Tilstedevakt Pilot, redningsmann, anestesisykepleier og anestesilege Oppdragsaktivitet Ålesund Helikopter SUM Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik Primær oppdrag Sekundær oppdrag Søk og redning Akuttoppdrag Hasteoppdrag Vanlige oppdrag Avviste oppdrag Avbrutte oppdrag

16 AVVIKSÅRSAK Koordinering Samtidighet Vær Ikke behov Tjenestetid Teknisk Ålesund Bil SUM Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik Primær oppdrag Sekundær oppdrag Søk og redning Kommentar Tydelig økning i antall henvendelser og gjennomførte oppdrag. Tradisjonelt større andel sekundærtransporter enn Trondheim grunnet sykehusstruktur og behandlingstilbudet i regionen. Kapasitetsbegrensningen på ambulansefly medvirker også til dette. I tillegg benyttes helikopteret i en tydelig grad i søk og rednings oppdrag. I Møre og Romsdal er det to AMK-sentraler som etter nye retningslinjer kan anmode om ambulansehelikopter, AMK Sunnmøre og AMK Nordmøre og Romsdal. Dette medfører at en ikke nødvendigvis er sikret at nærmeste ressurs til enhver tid blir varslet, ettersom helikopteret kan være i luften uten at begge AMK sentraler er informert. Ved flere anledninger skjer det at helikopteret ikke blir varslet om eventuelt nytt oppdrag, under pågående oppdragsgjennomføring. Dette antas å skylde interne varslingsrutiner ved LA-AMK i Ålesund. Antall registrerte oppdrag avvist grunnet samtidighet, vil derfor sannsynligvis ikke gjenspeile virkeligheten. Dette kan indikere at behovet for helikopterbistand ved akutte hendelser er høyere enn det som blir registrert. Bruken av legebil ved basen er ikke betydelig og medfører ikke stor grad av samtidighetskonflikt. Redningshelikopter Ørland Struktur Flyoperatør Medisinsk ansvar Medisinsk personell fra Eier basefasiliteter Luftfartøy Luftforsvaret 330 Skvadron St. Olavs Hospital HF Norsk Luftambulanse AS Luftforsvaret Westland Sea King Mk 43 b (2 stk) 16

17 Aktiveringstid Crew konsept Tilstedevakt Fartøysjef, 2.pilot, maskinist, systemoperatør, redningsmann og anestesilege Oppdragsaktivitet Redningshelikopter SUM Ørland Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik Primær oppdrag Sekundær oppdrag Søk og redning Avviste oppdrag Avbrutte oppdrag Kommentar Det beskrevne hovedmål for enheten er søk- og redningsoperasjoner. Dette gjenspeiles også i oppdragsaktiviteten, hvor 35 % av alle gjennomførte oppdrag i tidsperioden tilhørte denne oppdragskategorien. Redningshelikopteret utfører også en betydelig andel ambulanseoppdrag og innehar noe reservekapasitet med tanke på dette. HRS og skvadronledelse har dog uttrykt noe bekymring med tanke på den kraftige økede bruken av redningshelikoptre til ambulanseoppdrag på nasjonalt nivå. Fra så man nasjonalt en økning i antall oppdrag på 13 %. I tidsperioden fra 2003 til og med 2009 så man økning på 50 %. Man uttrykte også noe bekymring da 53 % av flytiden i 2009 ble benyttet til gjennomføring av reelle oppdrag, mot 40 % tidligere i 3. kvartal 2009 var tallet 63 %. Denne oppdrags hyppighet reduserer tiltrengt treningstid. Dessuten medfører det tekniske og forsyningsmessige utfordringer ettersom man nå opererer gammelt materiell og nytt utstyr ikke blir innfaset før innen Tilgjengelige tall for perioden viste at hovedårsaken til ikke gjennomførte oppdrag hovedsakelig skyldtes ikke medisinsk behov. Redningshelikopteret ansees som en dårlig vær -løsning, men dette gjelder kystnære strøk. Over fastland har denne enheten tilnærmet samme flymessige begrensninger som ambulansehelikoptrene. NAWSARH Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter Dagens redningshelikoptre har blitt benyttet siden innfasing av de første helikoptrene i den norske redningstjenesten i Det at materiellet er av noe økende alder, har gjennom de senere år medført logistiske og tekniske utfordringer for å opprettholde beredskapen. NAWSARH er betegnelsen for prosjektet for å anskaffe nye redningshelikoptre. Det foreligger noe usikkerhet i hvilken type helikopter som blir valgt. Ved valg av større type helikopter kan dette redusere muligheten for å bidra adekvat innen luftambulansetjeneste og bistand til nødstedte på land på lik linje som i dag. Nylig ( ) publiserte Justisdepartementet / NAWSARH hvilke kriterier som skulle ligge til grunn for valg av helikopter. Samme basemønster som i dag, kapasitet til å kunne starte redning av 20 personer i nød innenfor 150 nautiske mil rett ut fra grunnlinjen innen to timer. I tillegg skal to personer kunne reddes helt ut mot ytterkanten av det norske redningsansvarsområdet. Øvrige effektmål skal være å bistå nødstedte på land og i uveisomt 17

18 terreng, og i andre nødssituasjoner der øvrige ressurser er utilstrekkelige. Kontinuering av dagens praksis med luftambulanse virksomhet er ønsket videreført. Innfasing av nye redningshelikoptre med de ovennevnte effektmål er berammet innen 2020, men her foreligger usikkerhet både i valg av type helikopter og tidsaspekt vedrørende innfasing. Ambulansefly stasjonert i regionen Ambulanseflyet i Ålesund Struktur Flyoperatør Medisinsk ansvar Medisinsk personell fra Eier basefasiliteter Luftfartøy Aktiveringstid Crew konsept Lufttransport AS Helse Sunnmøre HF Helse Sunnmøre HF/Anestesiavdelingen Lufttransport AS Hawker Beechkraft B200 24/7 Hverdager kl tilstedevakt 20 min. kl lø/sø/helligd. 61 min. To piloter, spesialsykepleier (anestesi eller intensiv), anestesilege i beredskap Oppdragsaktivitet Ålesund Fly SUM Antall henvendelser Iverksatte oppdrag Primær oppdrag Sekundær oppdrag Tilbakeføring Akutt oppdrag Haste oppdrag Vanlige oppdrag Bestilte oppdrag Kommentar Relativt stabilt antall oppdrag til høyere omsorgsnivå mens antallet tilbakeføringer har økt med om lag 30 % i perioden. Prognosene for 2010 tyder på ytterligere 9 % økning i forhold til 2009, slik at antall iverksatte oppdrag da vil passere På dagtid er kapasiteten fullt utnyttet, det er liten eller/og ingen buffer til å ta nødvendige hasteoppdrag. Hasteoppdragene 18

19 ligger stabilt på oppdrag pr. år, der > 95 % gjennomføres i tidsrommet Dette betyr at et planlagt dag program ofte helt eller delvis blir avlyst. Det er økende grad av misnøye både hos pasienter og rekvirerende avdelinger med denne utviklingen, noe flere medieoppslag og klagesaker tydelig viser. Flyet er det mest effektive ambulansefly i landet målt i antall gjennomførte transporter. 9 av 10 oppdrag er til eller fra flyplass i Midt- Norge. Antall henvendelser har siste år ligget om lag 500 høyere enn antall gjennomførte oppdrag. Det finnes ikke god registrering av årsak til at disse ikke er utført. Dette skyldes systemet for bestilling og koordinering av ambulanseflyene i Sør-Norge. Tilbakeføringsoppdrag er transporter som normalt utføres med ambulansefly, og kun unntaksvis med helikopter. Her ser man en økende trend i forbindelse med behov for raskere frigjøring av kapasitet ved spesialiserte behandlingssentre. Dette har også medført økt pleietyngde og at pågående avanserte behandlingsintervensjoner under transport er hyppigere enn tidligere (f.eks. infusjoner, respiratorbehandling etc.). Helikopter stasjonert utenfor regionen Ambulansehelikopteret i Brønnøysund Struktur Flyoperatør Medisinsk ansvar Medisinsk personell fra Eier basefasiliteter Lufttransport AS Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset HF Lufttransport AS, Hangar: Helgelandsbase AS Luftfartøy Augusta Westland AW 139 Aktiveringstid Crew konsept Tilstedevakt Pilot, redningsmann, anestesilege Oppdragsaktivitet Brønnøysund Helikopter SUM Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik Primær oppdrag Sekundær oppdrag Søk og redning Akuttoppdrag Hasteoppdrag

20 Vanlige oppdrag Avviste oppdrag Avbrutte oppdrag AVVIKSÅRSAK Koordinering Samtidighet Vær Ikke behov Tjenestetid Teknisk Kommentar Enheten viser liten endring i antall henvendelser over tidsperioden, men har hatt en nedgang siste år, dette gjelder også antall gjennomførte oppdrag. Oppdragsmønsteret kjennetegnes av lange avstander til sykehus. Antall sekundæroppdrag har økt i siste del av tidsperioden, noe som indikerer den nevnte sentralisering av enkelte pasientgrupper (eks. hjerneslag, hjerneinfarkt og traumepasienter). Hovedandelen av oppdrag som ikke gjennomføres skyldes som ved de andre enhetene dårlig vær kombinert med lysforhold, samt ikke medisinsk behov. En artikkel publisert av lokalmedisinsk leder Anders Åvall og kolleger i 2009 (4) indikerte tydelig sårbarhet i deler av året (november februar) grunnet dårlige kombinasjon av dårlige lys- og værforhold. Legebil er etablert ved basen, men utgjør kun en mindre andel oppdrag. Ambulansehelikopteret på Dombås Struktur Flyoperatør Medisinsk ansvar Medisinsk personell fra Eier basefasiliteter Luftfartøy Aktiveringstid Crew konsept Norsk Luftambulanse AS Sykehuset Innlandet HF Norsk Luftambulanse AS Stiftelsen Norsk Luftambulanse Eurocopter EC135 P2+ Tilstedevakt Pilot, redningsmann og anestesilege Oppdragsaktivitet Dombås Helikopter SUM Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik

21 Primær oppdrag Sekundær oppdrag Søk og redning Akuttoppdrag Hasteoppdrag Vanlige oppdrag Avviste oppdrag Avbrutte oppdrag AVVIKSÅRSAK Koordinering Samtidighet Vær Ikke behov Tjenestetid Teknisk Kommentar På Dombås var det i tidsperioden 37 % økning i antall henvendelser og 44 % økning på antall gjennomførte oppdrag. Dessuten var det en økning på 73 % i antall produserte flytimer. Basen betjener et stort område, som utgjør en del lange transporter i dens beredskapsområde. Akuttsegmentet utgjør den største andelen av oppdragsporteføljen, men antall sekundær oppdrag har vist en noe økende trend. Dette gjelder hovedsakelig overføring fra Nordmøre. Oppdrag som ikke gjennomføres skyldes hovedsakelig avklaring av det medisinske behov før oppdragsgjennomføring, samt dårlige vær- og lysforhold. Legebilen betjener kun en andelsmessig liten del av totale gjennomførte oppdrag (ca pr år). Noen oppdrag starter med legebil, men avsluttes som helikopteroppdrag (disse blir registrert som helikopter oppdrag). Ambulansehelikopteret i Førde Struktur Flyoperatør Medisinsk ansvar Medisinsk personell fra Eier basefasiliteter Luftfartøy Aktiveringstid Crew konsept Norsk Luftambulanse AS Helse Førde HF Førde Sentralsjukehus Leif Turli AS Eurocopter EC135 P2+ Tilstedevakt Pilot, redningsmann og anestesilege 21

22 Oppdragsaktivitet Førde Helikopter SUM Antall henvendelser Gjennomførte uten avvik Primær oppdrag Sekundær oppdrag Søk og redning Akuttoppdrag Hasteoppdrag Vanlige oppdrag Avviste oppdrag Avbrutte oppdrag AVVIKSÅRSAK Koordinering Samtidighet Vær Ikke behov Tjenestetid Teknisk Kommentar Trendutviklingen siste år har vært svingende, men noe økende totalt sett i tidsperioden. Førde basen ligger lengst unna HMN og har få oppdrag som involverer primære rekvirerende kommuner eller sekundærtransporter til eller fra HMN. Andelen sekundær oppdrag relativt stor, men synes naturlig ut i fra geografisk område og avstand fra primærområde til nærmeste regionsykehus (Haukeland). Samtidighet og vær er hovedårsak til avviste/avbrutte oppdrag. Det noteres en stor nedgang i antall vær relaterte avvik i 2009, noe som kan forklares med opprettelse av redningshelikopterbasen i Florø 1. september Forsøk på datainnhenting lyktes ikke og det foreligger derfor ingen konkrete oppdragstall som berører aktivitet i eller fra HMN. Andre helikopter utenfor regionen som benyttes i noen grad til ambulansetransport Ambulansehelikopteret i Jämtlands Län (Østersund) Lufttransport AB er operatør av ambulansehelikopteret i Jämtlands Län som er stasjonert ved Østersund sykehus. Fast besetning er pilot, HEMS crew member og anestesisykepleier. Anestesilege kan tilkalles ved behov eller eventuelt følge med på sekundærtransporter 22

23 Oppdragsaktivitet Østersunds helikopter Antall gjennomførte oppdrag Gjennomførte oppdrag med lege Sekundæroppdrag Kommentar Helikopteret har en annen besetningskonfigurasjon enn hva som er standard i Norge. Oppdragsaktiviteten sammenlignet med de norske enhetene er relativt høy. Helikopteret utfører årlig ca 3-4 oppdrag på norsk side. Det foreligger ingen konkrete tall om hvor stort antall pasienter som transporteres årlig fra Sverige, men dette antall ansees dog som lite. Man registrerer at det i tidsperioden fra var en betydelig økning i antall gjennomførte oppdrag og dette kan relateres til en reduksjon i antall ambulanser i Jämtland fra 23 til 13 i SAR helikopter ved Heidrun Struktur CHC Norway er operatør av dette helikopteret og i kontrakt med StatoilHydro. Operasjonsområde er Halten / Nordland med operasjonsområde som dekker 65 nautiske mil fra Heidrun. Helikopteret er et Eurocopter Super Puma L1 AWSAR (All Weather Search and Rescue) med avisingsutstyr. Responstid er 15 minutter Oppdragsaktivitet I perioden gjennomførte helikopteret totalt 447 oppdrag. Disse ble klassifisert som følger: Rød respons 69, gul respons 117 og grønn respons 261. Antall ambulanseoppdrag var 286. Ved transport til land landet man ved følgende plasser: Kvernberget 192 Kristiansund sykehus 24 St. Olavs Hospital 15 Trondheim Piren 39 Molde sykehus 4 Namsos sykehus 2 Sandnessjøen sykehus 9 Værnes 10 Vigra 1 Kommentar SAR helikopteret er en ressurs for oljeinstallasjonene på Haltenbanken og utfører ambulanseoppdrag på dette grunnlag. Total oppdragsmengde er lav. Det foreligger ingen konkret statistikk for bruk av dette helikopteret vedrørende oppdragsaktivitet innen HMN, annet enn beskrevet ovenfor. Det foreligger ingen kontrakt med Luftambulansetjenesten ANS om bruk av denne ressursen til bruk ved ambulanseoppdrag på fastland. HRS kan rekvirere 23

24 helikopteret ved behov og kostnader forbundet ved denne aktivering betales av rekvirent (ref ANS). Forbruk av tid Hvordan tiden benyttes, defineres på ulike måter. For å illustrere ulike aspekter ved tjenesten har vi valgt å fremvise flyproduksjonstid, samt snitt oppdragstid og summert oppdragstid ved representative tjenester. Flytimeproduksjon Flytimeproduksjon innbefatter både oppdrags- og treningsflyging. Antallet angitt nedenfor er i enhet timer (med mindre annet angitt). Enhet % endring i perioden RW Trondheim RW Ålesund Sea King Ørland RW Brønnøysund RW Dombås FW Ålesund RW Førde På alle ambulansehelikopter ser man en signifikant økning i timeproduksjon. Sett i sammenheng med økte antall oppdrag fremkommer dette naturlig. I tillegg er en annen viktig faktor at det i forbindelse med nye kontrakter ble innført økte krav om underhengende trening. Redningshelikopter Ørland budsjetterte tidligere med 1000 timer flytid pr år, men ble i 2009 redusert til 900 timer år. De klarte ikke oppnå dette målet i 2009 grunnet tekniske utfordringer. Denne grensen forklarer dessuten den relativt høye aktiviteten sett i forhold til mindre gjennomførte oppdrag enn de andre RW- enhetene. Årsak til nedgang i flytimer for ambulanseflyet i Ålesund, er at en nå flyr mesteparten av sine oppdrag relatert til Helse Midt Norge (> 90 % ), noe som medfører kortere flystrekninger enn tidligere. I samme tidsrom hadde ambulanseflyet en økning i antall transporterte pasienter på 24 %. Summert oppdragstid Enhet Ambulansehelikopteret i Trondheim Luftambulansen i Trondheim, Bil Ambulansehelikopteret i Ålesund Luftambulansen i Ålesund, Bil (tiden er angitt i antall hele timer) Summert oppdragstid innbefatter tiden fra alarm mottas og til enheten er tilbake og ferdig klargjort for neste oppdrag for alle oppdrag pr år. Begge helikoptre viser høyt aktivitetsnivå og økt antall oppdragstimer gjennom tidsperioden. Både for Trondheim og Ålesund relateres økningen til generelt flere oppdrag. Alternativt utrykningskjøretøy (bil) i Trondheim er blant legebilene i Norge med høyest aktivitet. I perioden gjorde man tiltak for å redusere 24

25 legebilbruken, med god effekt. I 2009 /2010 har man innskjerpet kriteriene ytterligere, noe som har medført betydelig redusert bruk (per timer summert oppdragstid) Gjennomsnittlig oppdragstid Ambulansehelikopteret i Trondheim Primær oppdrag Sekundær oppdrag (tiden er angitt i hh:mm) :3 8 02: :34 01:42 01:41 01:41 01:40 02:20 02:32 02:46 02:34 02:33 Luftambulansen i Trondheim, Bil Primær oppdrag 00:5 01:01 01:04 01:07 01:03 01:05 9 (tiden er angitt i hh:mm) Ambulansehelikopteret i Ålesund Primær oppdrag 01:36 01:45 01:31 01:40 01:32 01:43 Sekundær oppdrag 02:50 03:22 02:34 02:31 02:36 02:36 (tiden er angitt i hh:mm) Luftambulansen i Ålesund, Bil Primær oppdrag 00:5 01:01 00:52 00:56 00:55 00:53 9 Oppdragstid er tid fra alarm mottas til enheten er tilbake og klargjort for neste oppdrag. Gjennomsnittstidene gir et inntrykk av hvordan oppdragene gjennomføres. Tidene er tilsvarende for begge ambulansehelikoptre, noe som er noe overraskende med tanke på noe ulik oppdragsprofil og ulik nærhet til spesialisert behandlingssenter. Det finnes dog mange system og pasient avhengige variabler som kan være årsak og som arbeidsgruppen ikke har bearbeidet mer detaljert. Kortere oppdragstid på legebilen i Trondheim, er naturlig ettersom den hovedsakelig opererer i bynære områder som supplement til ordinær bilambulansetjeneste. Antall sekundærtransporter ved legebilen er svært lite og har ikke blitt nærmere spesifisert. Primæroppdrag med helikopter kartlegging og vurdering Primæroppdrag innebærer at akutte syke eller kritiske skade utenfor sykehus, mottar behandling og deretter transporteres til adekvat behandlingsinstitusjon for videre diagnostikk og behandling. Akuttforskriften beskriver dette som primær oppgave til ambulansehelikoptrene. I tidsperioden ble det fra kommune i Midt-Norge rekvirert og gjennomført 6956 primær oppdrag (98 %) av disse resulterte i avlevering til enhet (ambulanse, legevakt eller sykehus) innenfor regionen. De øvrige 153 pasienter ble rekvirert av kommune i regionen og avlevert til behandlings enhet utenfor. Hovedsakelig gjaldt denne gruppen pasienter med symptomer etter dykking eller brannskader (til Haukeland, Bergen) og amputasjonsskader (til Rikshospitalet, Oslo). Hovedandelen av disse oppdragene ble løst av ambulansehelikoptrene i 25