Saksbehandler: Liv-Kari Ringen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 11/1405

Transkript

1 Saksbehandler: Liv-Kari Ringen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 11/1405 ØYER LÆRINGSSENTER - PERMANENTE LOKALER Vedlegg: Evalueringsrapport Øyer læringssenter, dat Økonomisk oversikt. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 5/10: Etablering av voksenopplæring i Øyer kommune Fsk. sak 59/10: Etablering av voksenopplæring i Øyer kommune midlertidige lokaler Fsk. sak 119/11: Øyer læringssenter permanente lokaler Fsk. sak 23/12: Utredning Hafjelltorget Læringssenter på Orretun beskrivelse og skisser dat Sammendrag: Øyer læringssenter (ØLS) har vært i drift siden høsten Etableringen har vært vellykket. De positive erfaringene og brukernes og ansattes ønske om framtidig drift er udiskutable, utfordringen er knyttet til manglende permanente lokaler og finansiering. Det anses som viktig at tilbudet gis i tilknytning til ungdomsskolen. Dette gir synergieffekter både i felles ledelse og fleksibel bruk av personalressurser, samt et bedre tilbud til unge voksne som kan delvis integreres i undervisningen ved ungdomsskolen. Formannskapet vedtok i sak 119/11 at de i utgangspunktet er positive til å drive voksenopplæring i kommunen, men det ble bedt om en ekstra vurdering av bruk av allerede eksisterende kommunale lokaler og en reforhandling med AF-gruppen med formål å redusere leieutgifter. Øyer læringssenter driver etter forretningsmessige prinsipper uten tilføring av kommunale driftsmidler og går pr dato med underskudd. Med nåværende lokaler og husleie har det til nå ikke vært inntektsgrunnlag for å greie å drive virksomheten i økonomisk balanse. Rådmannen inviterer kommunestyret til å vedta at driftsvilkårene til læringssenteret endres og at avtalen med AF gruppen om leie av brakkerigg prolongeres til juni (Det legges fram en mer detaljert økonomisk oversikt i formannskapsmøte 16. oktober, som også legges som vedlegg til saken til K-styremøte ) Saksutredning: ØLS har vært i drift siden høsten Fram til 2010 kjøpte Øyer kommune voksenopplæringstjenester fra Lillehammer kommune og betalte ca. kr for dette per år til lokaler, administrasjonsutgifter med mer. Utgiftene ble dekket av integreringstilskuddet. Reiseutgifter for deltakerne kom i tillegg. Lillehammer fikk også tilført det statlige tilskuddet til drift av voksenopplæring for elever fra Øyer kommune. Reisetid medførte lite effektive løsninger for brukerne og kommunen hadde lite innflytelse på innholdet. Dårlig lokal forankring og innretning av undervisningstilbudet hemmet integreringsarbeidet. Bakgrunn for oppstart av lokalt tilbud var et ønske om å oppnå bedre

2 kvalitet på tjenesten gjennom bedre lokal forankring og en mer effektiv ordning for brukerne og kommunen. Som evalueringsrapporten viser så gir dagens drift med et tettere samarbeid med flyktningetjenesten og NAV et mer effektivt introduksjonsprogram og økte muligheter for at elevene raskere kan bli klare for arbeidsliv og selvstendig hushold. Utfordringene i saken dreier seg om to elementer: - hvordan få på plass permanente lokaler - hvordan etableringskostnadene for læringssentret skal håndteres og læringssentret få til en bærekraftig økonomi Permanente lokaler utredning av alternativer På grunn av at det var vanskelig å finne egnede og hensiktsmessige lokaler ble det leid inn brakkerigg fra AF - gruppen ASA. Avtalen gjelder for leie av 14 brakker inklusive opp- og ned rigging. Avtalen ble inngått , og går fram til Det er ikke satt noen begrensninger for leie utover inngått avtale. Avtalen innebærer en månedlig leiekostnad på kr ,- eks. mva. Riggkostnader på kr eks mva er betalt inn i Ned rigging er prissatt til kr eks. mva, og vil bli fakturert ved avslutningen av leieforholdet. Det ble avholdt møte mellom administrasjonen og AF-gruppen. Da brakkene har en begrenset levetid på 10 til maksimalt 15 år før de på grunn av slitasje må erstattes av nye, var det ikke villighet til å redusere leiekostnadene. Leieprisen på riggen framover vil være leie i henhold til. avtalen signert i Pris for å kjøpe ut de 14 brakkene er satt til kr eks mva. Permanent bruk av brakker vil utløse krav fra Arbeidstilsynet om universell utforming (heis).. Orretun/Vidarheim barnehage: Det er vurdert om lokalene til Orretun barnehage kan omdisponeres til læringssenter. Plan og Prosjekt Arkitekter AS har foretatt en kostnadsberegning med tilfredsstillelse av krav i TEK 10 som oppstår i og med bruksendring av bygget. Kostnaden med priser per januar 2012 er beregnet til kr Det er også vurdert om læringssenteret kan samlokaliseres med barnehage på Vidarheim. Det ble tegnet ut to-tre forslag til bruk av lokalene, men det er ikke plass på Vidarheim til læringssenteret. Utredning Hafjelltorget: Administrasjonen ba i sak 23/12 Formannskapet om utredningsmidler for å vurdere lokalene i Hafjell torget, men forslaget ble enstemmig avvist. Eksisterende lokaler Øyer ungdomsskole: Skal driften av læringssenteret være permanent er det nødvendig med gode lokaler. Ungdomsskolen har tett samarbeid med videregående skoler og er orientert mot næringslivet i kommunen gjennom ulike samarbeidsprosjekt. Her er også lærerkompetanse på et faglig nivå som kan kombineres med undervisning av voksne innvandrere og vi får en ekstra synergieffekt av felles ledelse. Det vil derfor være hensiktsmessig at læringssenteret er samlokalisert, eller tett knyttet opp mot Øyer ungdomsskole. Det er vurdert om forventet elevnedgang på Øyer ungdomsskole vil ha effekt i forhold til antall klasser på ungdomsskolen. Kapasiteten i dag er sprengt både når det gjelder antall elever per klasserom, personalrom og arbeidsplasser for lærere. Etter prognosene kan det om noen år i en treårsperiode frigjøres ett klasserom, før innføring av valgfag på alle trinn og elevfordelingen gjør at en må beregne at ungdomsskolen har behov for alle sine ni klasserom.

3 En kan derfor ikke påregne at voksenopplæring kan foregå i eksisterende lokaler i ungdomsskolen. Påbygg Øyer ungdomsskole: Virksomhet Eiendom & Anlegg har i samarbeid med virksomhetsleder Øyer ungdomsskole/øls laget en rom plan som påbygg på Øyer ungdomsskole. Framlagt rom plan viser et behov i bruttoareal på 372 m 2.. Romprogrammet er basert på behov for tre klasserom, grupperom, kontor og garderobe/toalett. I dette ligger det også kontor for flyktningetjenesten på 12 m 2. Da asylmottaket avvikles må det vurderes om arealbehovet kan reduseres noe, men på grunn av nivådelt undervisning antas det at antall klasserom må opprettholdes. Med en antatt bygg kostnad på kr/m 2 blir brutto investeringsbehov etter oppgitt arealbehov kr inkl. mva. Beregnede kapitalkostnader etter nevnte investeringsbehov på kr eks. mva, med rente på 3,5 % (økonomiplanvedtak) og en nedbetalingstid på 40 vil belastes økonomiplan med kr år 1, kr år 2 og kr år 3. I etterkant av denne vurderingen har Arbeidstilsynet kommet med pålegg om å øke arealet på rommene for lærere (personalrom, arbeidsrom, kontorer, møterom, sosiale rom) på Øyer ungdomsskole. Det anbefales at behovet for lokaler til læringssenteret og pålegg om nevnte utbedringer ses i sammenheng. Økonomi Læringssenteret har blitt betraktet som en selvstendig enhet som i motsetning til andre virksomheter i kommunen (skoler, PLO, kultur etc.) skal drive for selvkost. Det er ikke innarbeidet kommunale driftsmidler i økonomiplan og budsjett. Det er heller ikke vurdert ettergitt merforbruk på linje med andre kommunale virksomheter i overføringssakene. Det foretas også noe internfakturering mellom EA og læringssenteret. Betydelige engangsutgifter ble belastet læringssentret i oppstartsåret. Det ble derfor gitt et lån fra disposisjonsfondet på kr mot tilbakeføring over tre år. På grunn av etableringskostnadene og behovet for å leie lokaler har det ikke vært rom for tilbakeføring. I overføringssaken for 2010 ble hele merforbruket på kr overført til Da var lånte midler fra disposisjonsfondet inntektsført i regnskapet. Resultatet for 2011 viser isolert sett et merforbruk på kr På grunn av det overførte merforbruket fra 2010 ble det regnskapsmessige merforbruket i 2011 kr Selve driften av læringssenteret i 2011 gikk med kr i overskudd (undervisningsdel eks. husleie og strøm). For nærmere økonomisk oversikt, se vedlegg. Vurdering: De positive erfaringene, og brukernes og ansattes ønske om framtidig drift, synes å være udiskutable. Tilbakemeldinger fra flyktningetjenesten er at det er udelt positivt å ha læringssenteret i kommunen. Alle argumenter som ble lagt til grunn for etableringen i Øyer "står derfor ved lag". Lokalt opplæringstilbud er mer effektivt, og det gir bedre lokal forankring i integreringsarbeidet. Lokalisering lokalt gir dessuten et godt grunnlag for å utvikle andre typer tilleggstjenester, som norskopplæring for arbeidsinnvandrere, tilbud overfor NAV etc. Med kommunens satsing på turisme kan tilbud om norskopplæring til arbeidsinnvandrer bli et økende behov. Det er i dag enklere å få til samarbeid, lettere å få møtt brukere, og enklere å etablere tiltak i kombinasjon med skole. For brukerne er det praktiske fordeler i tillegg til at de får mer

4 tilhørighet til lokalsamfunnet. Her får kommunen utnyttet kapasiteten uten økte utgifter. Et mer målretta og effektivt tilbud med god oppfølging av den enkelte styrker sannsynligheten for at elevene kan komme raskt ut i jobb og bli økonomisk selvstendige når norskkunnskapene er på plass. Målet var å drive en voksenopplæring under forutsetning av en drift i balanse, men forutsetningen om inndekning av innkjøringskostnader, drift av brakkerigg, og etableringsog nedriggingskostnader over driften er for krevende. Det er situasjonen med midlertidige lokaler som har skapt utfordringer. Sett i forhold til å tilbakeføre elevene til Lillehammer, vil drift i egen kommune og i egne lokaler i et langsiktig perspektiv være et lønnsomt valg da deler av integreringstilskuddet i tilfelle vil måtte overføres dit, samtidig som lokal løsning er betydelig mer effektivt for brukerne. Å fortsette i brakkeriggen over tid vil være et lite lønnsomt valg, hvis en antar at voksenopplæringen er kommet for å bli. At asylmottaket legges ned fører til redusert antall elever og inntekter, men gir samtidig læringssenteret mer forutsigbarhet. Alternativer til løsning for innbyggernes behov for voksenopplæring Alt. 1: Læringssenteret har vært i drift i snaut 2 år. Å etablere ny virksomhet tar tid og en antar at det er mulig å styrke inntektsgrunnlaget bl.a. med salg av kurs til NAV og næringslivet og tjenester til arbeidsinnvandrere. Kommunestyret velger å ettergi disponerte midler fra disposisjonsfondet. Læringssenteret gis en prøveperiode på nye 2 år til å styrke driftsgrunnlaget i virksomheten. Inntil videre prolongeres avtalen om brakkeleie. Sett fra ansattes synspunkt fungerer lokalene godt, og arbeidstilsynet har gitt signaler om at de kan godta en dispensasjonsperiode fra regler om montering av heis i en overgangsfase. En må i den utvidede prøveperioden søke videre etter hvordan en skal skaffe ØLS permanente lokaler i Øyer kommune. Økonomiske konsekvenser: Prognose for 2012 viser at ansvarsområde går tilnærmet i balanse hvis en ser bort fra overveltet merforbruk fra tidligere år, undervisningsdelen vil ha et mindre forbruk som nær dekker inn leieutgiftene. Det vil ikke være rom for inndekning av midler lånt fra disposisjonsfondet og tidligere opparbeidet merforbruk. Bruk av innsparte midler som tidligere ble overført til Lillehammer læringssenter (LLS) dekt av integreringstilskuddet kan styrke muligheten for en totaldrift i balanse. Nedlegging av mottaket fra vil føre til en inntektsreduksjon, men denne må forutsettes balansert mot reduksjon i drifts- og lønnskostnader. Det kan være usikkert om prognosen holder, hvis ikke kan merforbruket akkumulere til et høyere beløp. Alt. 2: Administrasjonen tar kontakt med Lillehammer kommune for å forhandle om tilbakeføring av tilbud om norskopplæring for fremmedspråklige elever. Tilbud til arbeidsinnvandrere avvikles. Alternativet gir et kvalitativt dårligere helhetlig tilbud til fremmedspråklige innbyggere i Øyer kommune enn det som gis til andre elevgrupper i kommunen. Muligheten for tett oppfølging av flyktningetjeneste og god flyt i introduksjonsprogram og integrering reduseres. Fast ansatte tilsatt i voksenopplæringen må antakeligvis sies opp da ikke alle ansatte har kvalifikasjoner som kan brukes i grunnskolen. I tillegg er skolene i en nedbemanningsfase p.g.a endringer i skolestruktur og reduksjon i antall elever og budsjettrammer.

5 Økonomiske konsekvenser Midler lånt fra disposisjonsfondet og udekt merforbruk må avskrives. Utgifter til kjøp av voksenopplæring må igjen dekkes av integreringstilskuddet. Alt. 3: Påbygg Øyer ungdomsskole Påbygg på Øyer ungdomsskole er per dato eneste utredede alternativ som kan realiseres. Alternativet utløser imidlertid et lånebehov. Økonomiske konsekvenser Se saksutredning. Tilbygg vil utløse kapitalkostnader. Det trengs tilføring av midler til dekning av kapitalutgifter. Det må kunne forutsettes at driften (undervisningsdelen) fortsatt kan gå minst i balanse. Overføring av midler fra integreringstilskuddet tilsvarende tidligere overføring til LLS overføres Øyer læringssenter til delvis dekning av kapitalkostnader. Å etablere et permanent tilbud for voksenopplæring forutsetter at kommunen fortsatt vil ta imot flyktninger som vil være den største brukergruppen. Hvor mange flyktninger kommunen skal ta imot for bosetting er et politisk spørsmål, men pr. dato er det 15 pr. år til og med Det forventes ny forespørsel fra IMDI om mottak utover 2013, forespørselen blir lagt fram for kommunestyret i økonomiplanperioden. Som nevnt i K-sak 5/10 eksisterer det fremdeles risikofaktorer i første rekke knyttet til svingninger i antall brukere og hvordan en skal løse utfordringen med permanente lokaler. Oppsummering Vi mangler fremdeles permanente lokaler for Øyer læringssenter Det anses som viktig at tilbudet ligger i Øyer kommune da dette gir et kvalitativt bedre helhetlig tilbud til elevene, og flyktningetjenesten og NAV bedre muligheter for raskere å bringe elevene ut i arbeidsliv eller videre utdanning. Skal tilbudet kjøpes fra Lillehammer kommune må en regne med en nettoutgift på ca. kr per år må dekkes av integreringstilskuddet. Reiseutgifter kommer i tillegg. Driften av undervisningsdelen gikk med overskudd i 2011, som er det første hele driftsåret til læringssenteret. Overskuddet gikk til delvis inndekning av husleie- og strømutgifter. Å dekke inn tidligere merforbruk og tilbakebetaling av lån fra disposisjonsfondet vil være for krevende. Det anbefales at tidligere merforbruk slettes og at tidligere lån av disposisjonsfond omgjøres til bruk av disposisjonsfond. Når brakkene skal rigges ned vil vi få en nedriggingskostnad på ca. kr Det må påregnes at også denne må dekkes av disposisjonsfondet. ØLS bør få samme driftsvilkår som andre virksomheter i kommunen, dvs at en må påregne behov for en netto driftsramme. Virksomheten bør tilføres midler fra integreringstilskuddet jf. tidligere praksis med kjøp av tjenester fra Lillehammer kommune. Dette vil nær kunne dekke virksomhetens behov for netto ramme. Hvis rammevilkårene endres ved for eksempel redusert husleie med mer skal bruk av integreringstilskuddet reduseres. Det anbefales at avtalen med AF gruppen om leie av brakker prolongeres med to år. I perioden må det arbeides videre med å få permanente lokaler på plass.

6 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret konstaterer at etablering av Øyer læringssenter har vært vellykket for brukerne. 2. Kommunestyret vedtar en prolongering av avtalen med AF-gruppen fram til med 3. mnd. oppsigelse i perioden. 3. Med bakgrunn i pålegg fra Arbeidstilsynet og avvikling av asylmottaket bes administrasjonen om å legge fram en revidert oversikt over utbyggingsbehov av permanente lokaler for Øyer læringssenter ved Øyer ungdomsskole i løpet av Tidligere lån av disposisjonsfond på kr omgjøres til bruk av disposisjonsfond. Bruken av disposisjonsfond utvides til å omfatte nedriggingskostnad kr når riggen skal avvikles. 5. Overveltet merforbruk fra 2010 og 2011 avskrives med kr som dekkes av disposisjonsfondet. 6. Øyer læringssenter tilføres en netto driftsramme på kr f.o.m Driftsrammen dekkes av integreringstilskuddet. Fra og med 2013 innlemmes ØLS i kommunens drift tilsvarende andre virksomheter i kommunen. 7. Det brukes til sammen kr av disposisjonsfondet som settes ned fra kr til kr Sveinar Kildal Rådmann Liv-Kari Ringen