PROSJEKTPLAN. Evalueringsarbeid av kontaktsykepleienettverket for kreft og andre alvorlig syke

Transkript

1 PROSJEKTPLAN Evalueringsarbeid av kontaktsykepleienettverket for kreft og andre alvorlig syke 2011

2 Introduksjon Kreftforekomsten i Norge er økende, antall nye tilfeler er i overkant av årlig. Prognoser viser en anslått økning i antall nye tilfeller på ca 25 % innen år 2020 sammenlignet med 2001 (Nasjonal strategi for kreftområde ( )) i Nasjonal helseplan ( ). Ulike helsepolitiske utredninger, lover og føringer legger grunnaget for helsepersonellets rolle og funksjon overfor brukerne av helsetjenestene. I Omsorg og kunnskap! Norsk kreftplan. (NoU 1997:20) angis det hvordan helsepersonell skal ivareta den kreftrammede og deres pårørende. I Nasjonal helseplan ( ) er målene å fremme godt samarbeid, god kommunikasjon og kontinuitet mellom behandler og pasient. Sykepleie til kreftsyke og andre med alvorlig sykdom er utfordrende på mange områder. Wergeland Sørbye (2006) skriver at hver enkelt pasient bærer med seg sin egen livshistorie og sykepleieren må forholde seg til ulike etiske problemstillinger som oppstår i møte med pasienten og deres pårørende. Dette er også problemstillinger som også kan spir innad i behandlingsteamet. Reitan (2006) beskriver hvordan mennesker som har fått en alvorlig diagnose har behov for kunnskap om sykdommen og egne reaksjoner, og sette dette inn i en forståelig sammenheng. Antonovsky (2000) argumenterer for at mennesker med sterk opplevelse av sammenheng evner lettere å se en problematisk situasjon som en utfordring, og dermed velger hensiktsmessige mestringsstrategier. Sykepleierrollen beveger seg mellom flere nivå innen fag, profesjon og organisasjon. Orvik (2008) at pasientrettet sykepleie alene er ikke tilstrekkelig for å yte god omsorg, - sykepleieren må også ha organisasjonskompetanse for å forstå rammene sykepleien utøves i. I Standard for palliasjon (2004) og senere i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer anbefales det at ressurssykepleier innen palliasjon bør ha en definert rolle innen fagutvikling og veiledning for å kunne gi det øvrige personalet innsikt i den pleie og behandling som utøves. Ressurssykepleier bør ha kompetanse og innsikt i og kunne gjennomføre prosedyreendringer i henhold til retningslinjer. I Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer gis det klare føringer for hvordan helsetjenesten til pasienter med alvorlig sykdom bør organiseres og utøves og hvordan kompetansenettverket innen ressurssykepleiere bør bygges opp. 1

3 Bakgrunn Nettverket for sykepleiere som jobbet med kreftpasienter har vært i drift i over 20 år, først som et uformelt treffpunkt, senere av mer formell og strukturell karakter. I Oppland startet det i 1991 ved at sykepleiere ved Gjøvik Fylkessykehus og Lillehammer Fylkesykehus tok initiativ til å dannet et nettverk som skulle bygge opp ekspertise i kreftomsorgen. Denne kompetansen skulle ikke bare være innad i sykehusene, men også benyttes ute i kommunene. I Hedmark ble det fra 1987 etablert rådgivningsgrupper i regi av Den norske Kreftforening. Dette som et resultat av sosialdepartementets utredning om pleie og omsorg av alvorlig syke og døende (NoU 1984:30). I 2000 ble det langt fram en innstilling fra faggruppe i kreftomsorg på oppdrag fra regionalt helseutvalg for Helseregion Øst. Med bakgrunn i forskrift fastsatt av sosial- og helsedepartementet ble det utarbeidet en 4-årig regional helseplan. Sentrale satsningsområder i planen var samarbeid, samhandling og kompetanseheving. I 2004 kom innstilling om at Regionens Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) skulle etablere kompetansenettverk i regionen og ha ansvar for utarbeidelsen av handlingsprogrammet innen dette felt. Det ble da i samme år etablert styringsgrupper i begge fylkene med representanter fra sykehusene, kommunene, KSLB og Kreftforeningen. Målet til styringsgruppene og nettverksgruppene var å sikre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjeneste slik at kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom, samt deres pårørende opplevde trygghet. Det ble utarbeidet skriftlig kontrakt mellom arbeidsgiver, kontaktsykepleier og leder for nettverket.. Styringsgruppa forpliktet seg til å videreutvikle sykepleienettverket ved sykehusene og i kommunene ved å arrangere 1-2 temadager, være ressursgruppe med veiledning for sykepleienettverket, informere om nyheter innfor helsepolitiske fagområder, arrangere samarbeidskonferanser for ledere og politikere og oppdaterer lister for kontaktsykepleiere i nettverket. Kontaktsykepleierne forpliktet seg til å være ressursperson for alvorlig syke og døende, herunder ta initiativ til å utvikle/endre rutiner for å sikre kvalitet. I dette lå føringer som ivaretakelse av kompetanse og kontinuitet for pasienter og pårørende, bidra til samarbeid mellom ulike innstaser og nivå innen behandling og omsorg, sørge for nødvendig informasjon 2

4 til pasienter, pårørende og helsepersonell samt delta på temadager som sykepleienettverket arrangerte. Arbeidsgiver forpliktet seg til å legge til rette for at kontaktsykepleier fikk utført sin funksjon innenfor ordinær arbeidstid, gi fri og dekking av utgifter på temadager. I 2008 ble det fra begge styringsgruppene rettet et ønske om et mer formalisert nettverk for å sikre fremtidig eksistens. Dette ble tatt opp i Administrativt utvalg i Sykehuset Innlandet med anbefalinger om at nettverket skulle bli et Klinisk utvalg. Deler av styringsgruppene gikk inn i klinisk samarbeidsutvalg. KSLB og Kreftforeningen har vært representert. Resten av styringsgruppen har dannet arbeidsgrupper i hvert fylke og driver nettverkene praktisk og økonomisk. I sin nåværende form har nettverket har nå vært i drift i tre år. Som en videreutvikling av arbeidet som alle rede er nedlagt i organisasjonen er det ønske at nettverket i sin helhet evalueres. Hensikt Hensikten med kontaktsykepleienettverket er at alle kommuner og relevante sykehusenheter i Hedmark og Oppland skal ha minst en ressursperson med særlig kompetanse innen sykepleie rettet mot kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom. Evalueringen har som mål å få innsikt få innsikt i kontaktsykepleiernes opplevelse av sin rolle og funksjon i dette arbeidet. Metode Design Metoden er en kvantitativ studie med spørreskjema til alle kontaktsykepleierne i sykepleienettverket. Utvalg Populasjonen er alle kontaktsykepleiere i nettverket. Adresseliste til kontaktsykepleierne blir levert servicekontoret i Sykehuset Innlandet HF, herfra blir spørreskjemaet blir sendt ut til alle i netteverket via e-post. Retur av spørreskjemaet går også via servicekontoret, slik at anonymitet ivaretas. 3

5 Instrument Grunnlaget for utforming av spørsmålene i spørreskjemaet er teori fra NoU 1997:20 Omsorg og kunnskap! Norsk kreftplan, Standard for palliasjon, NFPM 2004, Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007), Nasjonal helseplan ( ) og funksjonsbeskrivelsen for kontaktsykepleiere i nettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke. Spørreskjemaet tar utgangspunkt i 6 bakgrunnsspørsmål, deretter 6 spørsmål om prosessarbeid og til slutt 6 spørsmål fra klinisk virksomhet, samhandling og systemarbeid. Pilot Spørreskjemaet blir testet ut på representantene i samarbeidsutvalget medio januar To forskere foretar justering og tilpasninger før de sendes ut. Analyse Svar fra undersøkelsen vil danne grunnlag for resultatet. Datamaterialet vil bli analysert ved hjelp av statistikkprogram. Reliabilitet og validitet Reliabilitet viser hvordan gitte målinger under identiske forhold gir samme resultat. Validitet viser i hvilken grad og med hvilken pålitelighet et sett resultater viser det er ment å vise (intern validitet). Ekstern validitet viser i hvilken grad konklusjonene som trekkes fra dem er generaliserbare. Det vil si ha praktisk betydning og overføringsverdi. Bjørndal og Hofoss (2010) Mål Målet med evalueringen er å få innsikt i og forbedre de forhold som kommer fram i undersøkelsen. Betydning Resultatene skal gjøre det mulig å forbedre og kvalitetssikre det arbeidet nettverket for kontaktsykepleiere allerede utøver. 4

6 Etiske vurderinger Informantene (respondentene) blir i forkant informert om studien gjennom nyhetsbrev, e-post og orientering på Kreftkurset, Hamar Det er frivillig å delta i spørreundersøkelse, men svar på skjemaet ansees som aksept av informert samtykke. Spørreskjemaene vil ikke inneholde spørsmål av sensitiv karakter. Kjønnsperspektivet vil ikke være aktuelt i denne sammenheng da vi på forhånd vet at over 98 % av sykepleierne i nettverket er kvinner. Anonymitet vil bli ivaretatt da utsendelse og mottak av spørreskjemaene utføres av servicekontoret for Sykehuset Innlandet. Tidsplan Prosjektplan klar 20.desember Utkast av spørreskjema er klar 20. Desember Medlemmene i arbeidsgruppene tester spørreskjema medio januar 2012 Søknad om forskningsmidler ved Sykehuset Innlandet må være innlevert senest 15. februar Rapport ferdig til høstmøte i klinisk utvalg september Økonomi: Budsjett på kr ,- Midler fra Helsedialog ca kr ,- Kr 5000,- fra hver arbeidsgruppe i Hedmark og Oppland 5

7 Litteraturliste Antonovsky A. (2000) Helbredets mysterium: å tåle stress og forblive rask. København: Hans Reitzel forlag. Benner, P. (1984). From Novice to Expert. Excellence and Power in Clinical Nursing Practice. Menlo Park, California: Addison Wesley Publishing Company Benner P. og J. Wrubel (2002). Omsorgens betydning i sygepleje. Stress og mestring ved sundhed og sygdom. 1. utgave, 2. Opplag. København: Munksgaard. Bjørk, I. T. (2002). Kompetanse i sykepleie. I: Bjørk I.T, S. Helseth og F. Nortvedt (red). Møtet mellom pasient og sykepleier. s Utgave, 1 opplag Oslo: Gyldendal. Bjørndal, A. og D. Hofoss (2010). Statestikk for helse- og sosialfagene. 2. Utgave, 4 opplag. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Brataas H.V, S.L Thorsnes og O. Hargie (2009). Cancer nurses narrating after conversations: how to do nurses roles and patients perspectives appear in the nurses narratives? Scandinavian Journal of Caring Sciences. (Nettutgave, upublisert, juli, 2009) Brunnhuber K., et al (2008). Putting evidence into practice: Palliativ care. BJM Publishing Group. United Health Foundation, Minneapolis MN. bmj.com/downloads/end-of-life.pdf Christensen, J. m.fl (2002). Den Gode Medicinske Afdeling. Ugeskrift Læger. 2002;164(38):4437. Carelenius, S. (2008). Omsorg ved livets slutt. Møter med pårørende. Bergen: Fagbokforlaget. Kvåle, K (2006). Den omsorgsfulle sykepleier slik pasienter ser det. Vård i Norden 1: Kvåle, K. og M. Bondevik (2008). What is important for patient centred care? A qualitative study about the perceptions of patients with cancer. Scandinavian Journal of Caring Sci; 2008; 22:

8 Kvåle, K. (2007). Do cancer patients always want to talk about difficult emotions? A qualitative study of cancer inpatients communication needs. European journal of oncology Nursing. 11: Larsson M, B. Hedelin og E. Athilin (2007). A Supportive nusing care clinic; Conceptions of patients with head and neck cancer. European Journal of Oncology Nursing 11: Lov om helsepersonell (Helsepersonell loven) av 1999, sist endret Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven) av 1999, sist endret Lov om spesialisthelsetjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven) av 1999, sist endret 2009 Moesemand, A. M. og A Kjøllesdal (2004). Å være akutt kritisk syk. Om pasientens og de pårørende psykososiale reaksjoner og behov. 2. utg. 1 opplag. Oslo: Gyldendal Forlag AS. Nasjonal helseplan ( ). Oslo, Helse og sosial departementet Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007). Oslo, Sosial- og helsedirektoratet Norsk forening for palliativ medisin. Standard for palliasjon, NFPM 2004 Norsk Sykepleier forbund (2007). NSF fagserie - Yrkesetiske retningslinjer og ICNs kodeks, Oslo. Reitan, A.M. (2006). Kommunikasjon I: Reitan, A. M. og T. K. Schjølberg, (red) (2006) Kreftsykepleie pasient utfordring handling. S 65 83, 2. ugave. 2. opplag. Oslo: Akribe forlag. Hoffmann, B. (2008). Hva er sykdom? 1.utgave, 1. opplag. Oslo: Gyldendal Akademiske. 7

9 Kirkevold, K. (2002). Vitenskap for praksis? 1. Utgave 1996, 3.opplag Oslo: Gyldendal Akademiske. Kvale, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. 1. utgave 1997, 12 opplag Oslo: Ad notam Gyldendal Nortvedt, M. m.fl. (2008). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert, - en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Nortvedt, P. (1998). Sykepleierens grunnlag. Historie, fag og etikk. Otta: Tano Achehoug. Nortvedt, P. og H. Grimen (2006). Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS. NOU 1997: 2. Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. NOU 1997:20. Omsorg og kunnskap! Norsk kreftplan. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Norsk sykepleierforbund (1992). Fra etisk refleksjon til handling. Sykepleiernes faglige/etiske ansvar. Oslo Norsk Sykepleier forbund (2007). NSF fagserie - Yrkesetiske retningslinjer og ICNs kodeks, Oslo. Orvik, A. (2008). Organisatorisk kompetanse, - i sykepleie og helsefaglig samarbeid.1. utgave, 4. Opplag. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS. Polit, D.F og C.T, Beck (2008): Nursing Research. Generating and Assessing Evidence for Nursing Practice. Lippinocott Williams & Williams, a Wolters Kluwer business. Reitan, A.M. (2006). Kommunikasjon I: Reitan, A. M. og T. K. Schjølberg, (red) Kreftsykepleie pasient utfordring handling. s ugave. 2. opplag. Oslo: Akribe forlag. 8

10 Sontag, S. (1996). Sykdom som metafor. Gyldendals lille bibliotek. Sveanaeus, F. (2005). Sykdommens mening og møte med det syke mennesket. 1.utgave, 1 opplag. Oslo: Gyldendal Norske Forlag. Sørbye, Wergeland L. (2006). Etiske problemstillinger I: Reitan, A. M. og T. K. Schjølberg, (red) Kreftsykepleie pasient utfordring handling. s ugave. 2. opplag. Oslo: Akribe forlag. Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Thorsnes Lerstad, S. og H.V. Brataas (2008). Narrativer i samtaler mellom kreftsykepleier og pasient. Vård i Norden. 4: Tveiten, S. (2007). Den vet best hvor skoen trykker.om veiledning i empowermentprosesse. 2. Utgave. Bergen: Fagbokforlaget. SPØRRESKJEMA FOR KONTAKTSYKEPLEIERE I SYKEPLEIENETTVERKET FOR KREFT OG ANDRE MED ALVORLIG SYKDOM Spørsmålene tar utgangspunkt i funksjonsbeskrivelsen og avtalen du har som kontaktsykepleier. BAKGRUNNSSPØRSMÅL OM KONTAKTSYKEPLEIEREN 1) Hvilken aldersgruppe representerer du? år år år år Over 60 år 2) Hvor lenge er det siden du var ferdig utdannet sykepleier?... 3) Har du videreutdanning tilsvarende 60 studiepoeng eller mer? Ja / Nei Kreftsykepleie Palliasjon Klinisk spesialist Eldre og aldring 9

11 Psykiatri Annet 4) Hvor er du ansatt? I kommunen I sykehus? Annet 5) Hvis du er ansatt i kommunen, jobber du da på/ved: Sykehjem Hjemmetjenesten Annet 6) Hvis du er ansatt i sykehus jobber du da ved: Poliklinikk Sengepost Annet 7) Hvor lenge har du vært kontaktsykepleier?..år 8) Hvordan er rammene for din stilling som kontaktsykepleier? Øremerket tid Faste dager i turnus/arbeidsplan Rydder plass når behovet er der Rollen som kontaktsykepleier er uklar 9) Hvordan planlegges og organiseres din hverdag som kontaktsykepleier? Regelmessige møte med min leder Regelmessige møter med teamet som er knyttet til pasienten Regelmessig kontakt med pasienten/pårørende Fast kontorplass Egen telefon SPØRSMÅL KNYTTET TIL ROLLEN SOM KONTAKTSYKEPLEIER 10) I hvor stor grad har du oversikt over kreftpasienter og andre med alvorig sykdom innen ditt arbeidsområde? I Liten grad 10

12 I noen grad Ikke aktuelt 11) I hvor stor grad er du medansvarlig for organisering, pleie og omsorg i palliativ fase? I liten grad I noen grad Ikke aktuelt 12) I hvor stor grad er du medansvarlig for organisering, pleie og omsorg i terminal fase? I liten grad I noen grad Ikke aktuel 13) I hvor stor grad har du ansvar for å gi undervisning, råd og veiledning til dine kollegaer? I liten grad I noen grad Ikke aktuell 14) I hvor stor grad er du ansvarlig for utarbeiding og vedlikehold av rutiner, prosedyrer, sjekklister for bruk til kreftpasienter og andre alvorlig syke? I Liten grad I noen grad Ikke aktuelt 15) I hvor stor grad opplever du å bli brukt som ressursperson i faglige spørsmål? I liten grad I noen grad Ikke aktuelt 11

13 16) Har du som kontaktsykepleier blitt kontaktet av: Lege (fastlege i kommunen eller pasientansvarlig lege i sykehus) Palliativt team Fra sengepost i sykehus Fra poliklinikk i sykehus Tildelingskontoret i kommunen Fra kommunal sone/avdeling Fra sykehjemsavdeling Fra Kreftforeningen Pasienten Pårørende Annet (benevn hvem du har vært i kontakt med) 17) Har du som kontaktsykepleier selv tatt kontakt med: Lege (fastlege i kommunen eller pasientansvarlig lege i sykehus) Palliativt team Sengepost i sykehus Poliklinikk i sykehus Tildelingskontoret i kommunen Kommunal sone/avdeling Sykehjemsavdeling Kreftforeningen Pasienten (etter etablert kontakt) Pårørende (etter etablert kontakt) Annet (benevn hvem du har vært i kontakt med) 18) Hvor ofte bruker du følgende hjelpemidler på din arbeidsplass: Sett kryss på hver linje Aldri Sjelden Av og til Ofte Svært ofte ESAS Individuell plan Samarbeidsavtalen mellom Klinisk samarbeidsutvalg og din arbeidsgiver Nettverkets 12

14 hjemmeside Bøker, fagblad og lignende Litteratursøk i databaser 19) I hvor stor grad har du utbytte av samlingene i nettverket? I Liten grad I noen grad Ikke aktuelt 20) Hvordan opplever du at nettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke er bidragsyter for deg i den praktiske hverdagen Ingen nytte Litt nyttig Nyttig Meget nyttig Svært nyttig Støtte i det kliniske arbeidet Nyttige faglige innspill Knyttet nye kontakter Utbytte av gruppesamlingene Nytte av nyhetsbrev Nytte av samarbeidsavtalen Nettverkets organiseringen totalt 21) I hvor stor grad mener du nettverket bidrar til bedre kvalitet i forhold til sykepleie til kreftpasienter og andre alvorlig syke? I liten grad I noen grad Ikke aktuelt 13

15 22) Er det noe du savner for å kunne utøve din rolle som kontaktsykepleier? 23) Har du noen forslag til hvordan sykepleienettverket kan videreutvikles? 14