Kartlegging av biologisk mangfold langs rv. 36 Skrapeklev- Klevstrand, Porsgrunn kommune. Sigve Reiso. BioFokus-notat

Transkript

1 Kartlegging av biologisk mangfold langs rv. 36 Skrapeklev- Klevstrand, Porsgrunn kommune. Sigve Reiso BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har foretatt kartlegging av biologisk mangfold kartlagt biologisk mangfold langs rv. 36 Skrapeklev- Klevstrand, Porsgrunn kommune ifm planer om å bygge sykkelvei med fortau på strekningen. Tre naturtyper er påvist i området, men konsekvensene av tiltaket vurderes som lite negativt. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av biologisk mangfold langs rv. 36 Skrapeklev- Klevstrand, Porsgrunn kommune. Forfatter Sigve Reiso Dato 01. juni 2017 Nøkkelord Porsgrunn Naturtyper Rødlistearter Kalkskog Antall sider 15 sider Refereres som Reiso, S Kartlegging av biologisk mangfold langs rv. 36 Skrapeklev- Klevstrand, Porsgrunn kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Statens Vegvesen Kvalitetsikrer Anders Thylén Omslag Gammel alm og lind på kalkberg. Foto: Sigve Reiso. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus ved Sigve Reiso har som underleverandør til Multiconsult v/ Stine Sæther, kartlagt biologisk mangfold langs rv. 36 Skrapeklev- Klevstrand, Porsgrunn kommune. Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Statens Vegvesen ifm. planer om å bygge sykkelvei med fortau på strekningen. I den forbindelse er det nødvendig å flytte bilvegen noen meter østover for dagens trasé, nær en svært viktig naturtypelokalitet og kjent forekomst av den utvalgte naturtypen kalklindeskog. Oppdraget gikk ut på: - En naturfaglig undersøkelse av tiltaksområdet med tilgrensende naturområde, slik at verdifulle områder vi kan komme til å beslaglegge eller påvirke er godt dokumentert. Undersøkelsen må svare ut om det er utvalgt naturtype i området. Undersøkelsen må være et supplement til eksisterende data (jf. Naturbase) for å detaljere tidligere noe grove avgrensninger. - En vurdering av planvirkning/konsekvens av vårt tiltak. Særlig viktig om vi går inn i utvalgt naturtype, jf. nml 53 «Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges». Og videre «... skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles på et annet sted». N Figur 1. Planlagt fortau og sykkelvei langs rv.36 vises med lilla strek og gjør det nødvendig å flytte vegen noen meter mot øst. Rød strek i lisiden øst for veien viser avgrensing av naturtypelokalitet i Naturbase.

4 Metode Arbeidet har omfattet kartlegging av: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (prioriterte naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). For naturtyper der nye faktaark er produsert i forbindelse med revisjon av håndboka, er disse tatt i bruk ved klassifisering og verdisetting av kartlagte naturtyper (Miljødirektoratet 2014). Utvalgte naturtyper iht. Naturmangfoldloven og Forskrift om utvalgte naturtyper (Lovdata/Miljødirektoratet). Levesteder for rødlistearter, med hovedfokus på karplanter, sopp, moser og lav. Rødlistekategorier følger gjeldende norsk rødlista (Kålås et al. 2015). Planen er ikke vurdert som KU-pliktig, men planbeskrivelsen må vurdere planvirkningen for berørte temaer. For utvalgt naturtype stiller naturmangfoldloven krav til vurdering av konsekvenser for naturtypen før det gjøres inngrep. I det foreliggende notatet er planvirkningen omtalt i hht metoden i Statens vegvesen håndbok V712 (Statens vegvesen 2014), til tross for at dette ikke er en konsekvensutredning. Feltarbeid Feltarbeidet ble utført 23. mai Været var fint og tidspunktet gunstig for å fange opp de fleste relevante artsgrupper og vegetasjon, men for tidlig for ettårige sopp. Naturgrunnlag og landskapsøkologi Planområdet hører geologisk til Oslofeltet, med kalkrike kambrosilur-bergarter. Området hører til boreonemoral vegetasjonssone, svakt oseanisk seksjon. Kalkområdene på Eidangerhalvøya med tilgrensende areal sør til Langesundstangen og nord inn i Gjerpensdalen har grunnet den kalkrike berggrunnen og et svært gunstig lokalklima en spesiell betydning for sørlige, varmekjære og kalkkrevende arter fra mange organismegrupper, og utgjør et nasjonalt kjerneområde for denne type arter. Viktige naturtyper som inngår i regionen er bl.a. kalkedelløvskog, kalkbarskog og åpen kalkmark. Eidangerhalvøya har som nevnt stor tetthet av kalknaturtyper og kalktilknyttede arter, der flere er nasjonalt sjeldne. Av viktige naturtyper kan åpen kalkmark og ulike kalkskogstyper nevnes spesielt. Den store konsentrasjonen av slike naturtypelokaliteter på Eidangerhalvøya «binder» området sammen til en landskapsøkologisk enhet med totalt sett svært store naturkvaliteter. Sammen med de tilgrensende kalkarealene sørover i Bamble har vi her bl.a. en av Oslofeltets største tettheter av verdifulle kalkskoger.

5 Tidligere registreringer Det er registrert en rekke naturtype-lokaliteter av høy verdi hele veien i de V-SVvendte, stupbratte berghengene som strekker seg fra Herøya/Gunnekleivfjorden og helt SØ til Skrapekleiv (fig 2). Skrenten favner både kalkbarskog, kalkedelløvskog, store gamle trær og åpen kalkmark i mosaikk. Tidligere naturtypeavgrensing av hele lia langs Skrapekleiva-Korpeflauane (BN ) fra 2011 er nokså grov (Reiso og Olberg 2011), så en sentral del av oppdraget var å tegne mer nøyaktige grenser, samt undersøke hvorvidt kjente kalklindeskogskvaliteter ved Geitklev (BN ) kartlagt av Tor Erik Brandrud i NINA i 2011 som ledd i Handlingsplan for kalklindeskog, fortsetter videre sør- og vestover mot planlagt inngrep. N Figur 2. Tidligere registrerte naturtyper fra før feltarbeidet i Avgrensinger hentet fra Naturbase. Resultater Naturtyper og naturverdier To eksisterende naturtyper ble oppdatert og grensejustert og en ny naturtype ble avgrenset under feltarbeidet i og nær planområdet (fig 3), se vedlegg for fulle naturtypebeskrivelser:

6 1713 Geitklev BN , kalklindeskog, verdi svært viktig A: Betydelig utvidet mot sør, beskrivelse og grenser oppdatert Gunneklev, nord for Baglergata, kalkaskeskog, verdi lokalt viktig C: Nykartlagt 1715 Skrapekleiva-Korpeflauane BN , kalkaskeskog, verdi svært viktig A: Grensejustert. N 1715 Figur 3. Kartlagte naturtyper nær planlagte inngrep pr Rød strek viser til verdi svært viktig A og gul strek viser til verdi lokalt viktig C. Lokalitet 1715 fortsetter sørover utenfor kartutsnittet. Artsmangfold Foruten alm og ask (begge sårbare, VU) ble det ikke funnet rødlistearter under feltarbeidet i Rødlistede lav og moser ble ettersøkt på berg, men ingen interessante arter ble påvist og potensialet regnes som lavt. Dette skyldes i første rekke at bergene var svært ustabile og nokså skyggefulle, samtidig som skiferfjellet i skrentene her er nokså hard og ikke er av den aller rikeste utformingen. Kalkberg som huser den mest kravfulle lav- og mosefloraen er de aller kalkrikeste og mest stabile og samtidig eksponerte utformingene. Potensialet for rødlistearter er først og fremst stort for markboende sopp, men for å fange opp denne gruppen var befaringstidspunktet alt for tidlig på året. Potensialet er størst innen kalklindeskogen i lokalitet 1713, men også innen annen kalkedelløvskog og kalkbarskog i området. Tidligere funn av 8 rødlistede sopp i lokalitet 1713, herunder de sterkt truete (EN) brun jordbærslørsopp (Cortinarius osmophorus), skiferslørsopp (C. holophaeus) og gul giftslørsopp (C.

7 splendens) understreker dette potensialet for kalklindeskogen. For lokalitet 1714 regnes potensialet for mer begrenset, men denne typen frisk kalkaskeskog kan huse enkelte krevende jordboende saprofytter. Det er også potensial for krevende insekter knyttet til død ved/tredeler og gamle hule trær innen lokalitetene 1713 og 1715, men i mindre grad innen 1714, da skogen stort sett er ung og uten død ved av særlig størrelse eller mengde. Ung og frisk kalkedelløvskog på grov skifergrus nederst i lia på lok Foto: Sigve Reiso. Gammel lind på berghylle i lok Foto: Sigve Reiso.

8 Kalklindeskog langs bergrøtter og skrenter i midtre deler av lia fra lok Foto: Sigve Reiso. Gammel «blekksprut-alm» på berghylle nederst i lia på lok 1713 og hul eik på hylle øverst i lia innen lok Foto: Sigve Reiso.

9 Konsekvenser Slik planene foreligger vil rv36 flyttes noen meter mot øst ved anleggelse av ny sykkelvei med fortau på vestsiden av riksveien. I tillegg vurderes rassikring i form av mur eller voll, som starter i kant med fortauet. Ved utvidelsen av veien er det planlagt å jobbe arealminimerende, slik at minst mulig skogareal påvirkes negativt. Flytting av rv36 mot øst vil direkte påvirke sørøstre kant av naturtype 1714 Gunneklev, nord for Baglergata. Ifølge plantegningene er ca. 2 meter av naturtypens vestre og søndre kant er planlagt bygget ned. Den påvirkede naturtypelokaliteten 1714 har lokal verdi (C) og med det middels verdi i konsekvenssammenheng. Videre regnes inngrepets omfang som lite negativt noe som gjør konsekvensen av tiltaket lite negativt. Den berørte naturtypelokaliteten 1714 huser kalkedelløvskog av utforming kalkaskeskog, som er typisk for de friske nedre deler av kalkskrentene i regionen der gjerne ask, hassel og alm er av størst betydning i tresjiktet. Lind som definerer den utvalgte naturtypen kalklindeskog, står gjerne på grunnere og tørrere areal i de bratteste midtre delene av skrentene der de gjerne er knyttet til kalkbenker/kalkhyller, øvre del av skrenter, eller i rasmarker som innenfor lokalitet 1713 Geiteklev. Slik inngrepet er planlagt kan vi ikke se at den utvalgte naturtypen kalklindeskog blir direkte berørt. Vi er ikke kjent med i hvor stor grad det er behov for utgraving og masseutskiftninger i anleggsfasen. I den grad stedegne masser fjernes i bunn av lia vil dette kunne føre til at skifergrusen innen lokalitet 1714 blir mer ustabil, eller at rasmarkene videre opp lia inne lokalitet 1713 blir mer ustabile og raser ut. En slik destabilisering av massene vil kunne påvirke begge disse naturtypelokalitene (inkludert den utvalgte naturtypen kalklindeskog) negativt, direkte eller på lengre sikt. Hvis det blir behov for å fylle på fremmede masser inn i eller inn mot naturtypen, kan disse forandre jorbunnsforholdene for kalkrevende arter negativt, samt føre med seg eller legge til rette for fremmede arter. Spredning og økt dominans av skvallerkål er en aktuell problemstilling på eventuelle fyllinger eller forstyrret mark langs inngrepet. Arten dekker allerede mindre områder i sørvestre hjørne av lok 1714, og vil kunne spre seg inn raskt. Det antas også at det kan bli behov for å hogge trær langs kanten inn i lok 1714 i forbindelse med anleggsarbeidet eller av trafikksikkerhetsgrunner hvis større trær henger ut over eller vurderes å stå for nære veien. Vurderes det å sette opp rassikringer videre opp lia mot lokalitet 1713 bør dette vurderes separat. Det er ikke tatt høyde for negative konsekvenser av mer omfattende rassikring i dette prosjektet.

10 Hensyn og avbøtende tiltak For å unngå nevnte negative konsekvenser bør en i første rekke så langt det er mulig minimere inngrep i registrert naturtype Det må også sikres at ikke stedegne masser fjernes i bunn av lia, uten tilstrekkelig sikring mot at massene videre opp lia destabiliseres (både i anleggsfasen og videre) slik at også naturtype 1713 påvirkes negativt. Det bør ikke fylles på fremmede masser inn i eller inn mot naturtypen, da disse kan forandre jordbunnsforholdene for kalkrevende arter negativt, samt føre med seg eller legge til rette for fremmede arter. Det bør også i minst mulig grad hogges trær i kanten av inngrepssonen, hvis kantsonen her må åpnes/tynnes i forbindelse med anleggsarbeidet eller senere av trafikksikkerhetsårsaker bør alle trær over 25 cm i brysthøydediameter spares langs veien, evt. beskjære grener som henger ut over veien. Større trær (over 25 cm i bhd.) som felles bør legges inn i naturtypelokaliteten for å utvikle dødvedelementer. Vurdering opp mot Naturmangfoldloven BioFokus vurderer at planområdet med tilgrensende areal opp lia nå er godt kartlagt for naturverdier. Selv om ikke alle artsgrupper, da spesielt jordboene sopp er kartlagt i detalj, mener vi at kunnskapsgrunnlaget ( 8) nå er godt nok til å kunne vurdere potensial for ulike grupper og å vurdere området som helhet. De skisserte planene innebærer ikke inngrep i en utvalgt naturtype, tiltaket er derfor ikke vurdert opp mot 53. Ved evt. mer omfattende rassikring må dette, som tidligere nevnt, vurderes på nytt. Som nevnt under landskapsøkologi har kalkskog begrenset utbredelse i Norge og er i hovedsak konsentrert til områder med kalkfjell. Kalkskogene på Østlandet ligger gjerne i tilknytning til befolkningsrike områder og er generelt utsatt for et stort arealpress, flere av kalkskogstypene er derfor oppført som rødlistede naturtyper. Kalkaskeskogen som blir berørt av planlagt inngrep er ikke en rødlistet utforming av kalkskog, den er av lokal naturtypeverdi, samtidig som inngrepet blir svært begrenset. Samlet belastning på naturtypen vurderes derfor som liten i henhold til 10.

11 Referanser Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. Miljødirektoratet Naturbase. Miljødirektoratet Faktaark for naturtyper ifb. revisjon av DN-håndbok 13. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Norsk Geologisk Undersøkelse, Digitalt berggrunnskart. Reiso og Olberg Naturtypekartlegging i Porsgrunn kommune Biofokus-rapport Statens Vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok V712.

12 Vedlegg 1: Naturtypebeskrivelser 1713 Geitklev Kalkedellauvskog Kalklindeskog Verdi: A Areal : 10 daa Innledning: Lokalitetens nordre del ble først kartlagt av NINA som ledd i Handlingsplan for kalklindeskog (inventert TEB ). Sørlige deler ble kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) ifm planarbeid for rv36 for Statens Vegvesen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i et parti av de V-SV-vendte berghengene som strekker seg fra Herøya/Gunnekleivfjorden og helt SØ til Skrapekleiv. Berggrunnen er kalksandstein, kalkskifer og kalkstein, i overgangen mellom ordovicium og silur. Nakne bergvegger veksler med rasskard av grov skifergrus og hyller/bergrøtter med finere skredjord. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består i nord av tre mindre kalklindeskogsforekomster som er bundet sammen av mosaikkk-strukturer. Kalklindeskogen opptrer på et lite platå og små hyller/bergheng under høyspentlinja og N til liten bekk med svak bekkekløft. Nord for bekken er det et bestand som strekker seg på oversiden av villatomt og N til en liten tverrdal. Sør for kraftlinja går platået over i mosaikk lågurteikeskogkalklindeskog (med mest av det første), for så å ende i en brem med lind på små hyller og i bergrot på begge sider av et markert, bratt rasskar, med helt ustabil skifergrus. Kalklindeskogen er tildels noe fattigere; her er bla. små kalk/skiferhyller der det er en viss humusdannelse av lauvstrø fra lind, noe som ellers er sjelden pga. rask nedbrytning. I rasskaret i S er forholdene motsatte, med nesten rein mineraljord (skifergrus-rasmark). Langs bekken er det knausete, og delvis lindedominert, med innslag av friskere jordsmonn langs bekken. I sør går lokaliteten over i et større sammenhengende kalklindeskogskompleks av hyller, bergrøtter og rasskard. Lind og hassel dominerer i øvre-midtre del av lia, stedvis med noe eik og furu. De friskeste nedre delene har også innslag av alm, lønn og ask. Artsmangfold: Det ble i 2011 registrert rikelig med kalklindeskogsopper to steder i nordre del; langs rasskardet i S, og på små kalkhyller med lind fra bekken og S til under høyspentlinja. Her ble det registrert hele 10 rødlistearter av jordboende sopp på én inventering, hvorav 8 truete arter, herunder sterkt truete arter som brun jordbærslørsopp (Cortinarius osmophorus), skiferslørsopp (C. holophaeus) og gul giftslørsopp (C. splendens). I tillegg ble også registrert den vedboende oksetungesopp (Fistulina hepatica NT) på eik. Undersøkelsene i 2017 var på våren og uten funn av sopp, men habitatkvalitetene tilsier stort potensial for krevende arter også her. Bruk tilstand og påvirkning: Selvom platået med kalklindeskogen ligger et stykke ned i bratthenget lengst nord, ser det ut til at lindeskogen her har vært hogd tidligere i forbindelse med rydding av høyspent-trasé. Lokaliteten i sin helhet har mange gamle, grove blekksprutlinder, spesielt på små hyller i bergene og langs kanten av rasskardene. Grov alm og eik er også notert. Døde tredeler er vanlig på de gamle trærne, mange med skader etter steinsprang. Enkelte også med begynnende hulhet i sokkelen. Forøvrig finnes en del død ved av små dimensjoner av forekommende treslag, med størst konsentrasjon i ustabil rasmark. Fremmede arter: Ikke registrert. Del av helhetlig landskap: Det er registrert naturtype-lokaliteter med svært høye miljøverdier hele veien i de V-SV-vendte, stupbratte berghengene som strekker seg fra Herøya/Gunnekleivfjorden og helt SØ til Skrapekleiv. Verdivurdering: Lokaliteten kvalifiserer uten tvil til A-verdi (svært viktig), både med bakgrunn i størrelse, habitatkvaliteter, spredte forekomstene av gamle trær og forekomst av en rekke truete sopparter med stort potensial for flere. Skjøtsel og hensyn: Skjøtselsbehovet er svært lite. Oppslag av gran bør tas ut, da framvekst av gran kan true kalklindeskogen og tilhørende biomangfold. Det burde ikke være nødvendig

13 å hogge lindene som ledd i rydding av kraftgate, men hvis så, foreslås at man kapper lindene i 1,5 meters høyde, slik at man påvirker bestandet minst mulig, og beholder et skogpreg med grove stammer. Det er registrert to sterkt truete arter under kraftlinja Gunneklev, nord for Baglergata Kalkedellauvskog Kalkaskeskog Verdi: C Areal : 2,3 daa Innledning: Kartlagt av Sigve Reiso (BioFokus) ifm planarbeid for rv36 for Statens Vegvesen. Mulig lokaliteten fortsetter videre nordover langs rv36, men det er ikke undersøkt. Grenser forøvrig naturlig mot naturtypelokalitet med kalklindeskog i øst, rv36 i vest. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter skog på slakt vesthellende tykke lag av grov skifergrus mellom rv36 og bratthengene i Skrapeklev i Porsgrunn. Berggrunnen er kalksandstein, kalkskifer og kalkstein. Naturtyper utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er preget av frisk kalkedelløvskog, der kalkaskeskog er mest passende utforming. Artsmangfold: Området er i en suksesjonsfase og har stor treslagsblanding. Noterte treslag er alm, ask, hegg, hassel, selje, bjørk, spisslønn og gråor. I busksjiktet berberis. Feltsjiktet er dårlig utviklet, vanligst er askeskudd, spredt er arter som ormetelg, vårmarihånd og fingerstarr. Lengst sør også tepper med skvallerkål. Området har potensial for å huse krevende markboende kalksopper (saprofytter). Bruk tilstand og påvirkning: Skogen er overveiende ung og tett, med spredte høyreiste middelaldrende trær av alm og ask på opptil cm i brysthøydediameter. Død ved finnes i liten grad. Det er rester etter en traktorvei/anleggsvei sentralt gjennom området. Fremmede arter: Det finnes tepper av skvallerkål lengst sør. Del av helhetlig landskap: Det er registrert naturtype-lokaliteter med svært høye miljøverdier hele veien i de V-SV-vendte, stupbratte berghengene som strekker seg fra Herøya/Gunnekleivfjorden og helt SØ til Skrapekleiv. Verdivurdering: Ung og tett kalkedelløvskog på frisk kalkgrus langs rv36. Innslag av større alm og ask, og nærhet til kalkedelløvskog av høy verdi er positivt og gir ungskogen et godt utviklingspotensial. Men slik skogen fremstår i dag, er habitatkvalitetene, potensialet for krevende arter og arealet begrenset. Også tidligere inngrep i form av planering langs traktorveg preger lokaliteten. Derfor isolert sett vurdert til lokal verdi C. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å ivareta og videreutvikle skogverdiene. Fremtidig oppslag av gran kan med fordel ryddes Skrapekleiva-Korpeflauane Kalkedellauvskog Kalkaskeskog Verdi: A Areal : 250 daa Innledning: Lokaliteten er tidligere kartlagt stikkprøvemessig i vestre deler av Sigve Reiso (BioFokus) , i forbindelse med oppdatering av naturtypekartet i Porsgrunn kommune. Hoveddelen av området er også tidligere beskrevet av Silsand (2003) i forbindelse med første fase av naturtypekartlegging i kommunen. På nytt undersøkt i østre del av Sigve Reiso og for sopp av Tom H. Hofton (begge BioFokus), sist , ifm. planarbeid E-18 Langangen- Rugtvedt. Sist oppdatert i nord av Sigve Reiso , ved kartlegging ifm. planarbeid for rv36 for Statens Vegvesen. Kalklindeskog skilt ut som egen avgrensing, grenser justert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten omfatter sør- og vestvendte skrenter mellom Gunnekleivfjorden og Skjellsvika, i vest også en grunn kalkrygg i nedkant. Berggrunnen domineres av sandstein med tynne kalklag. Under berghengene dominerer grov blokkmark,

14 men også mer finkornede skredmateriale inngår i partier, særlig i nordre halvdel. En liten del av lågurt-eikeskogen nær Skrapekleiv er fredet som naturminne på grunn av geologien. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av kalkskog av ulike utforminger og overganger mellom disse. Kalkedelløvskog er mest vanlig, hovedsakelig som friskere kalkaskeskog med ask, hassel og alm eller fragmenter av kalklindeskog (med lind eller eik). Parter har også kalkfuru-eikeskog med en del borealt løv eller kalkgranskog. Det er også innslag av åpen eller spredt tresatt rasmark og berg. Store deler av arealet inngår også som gammel edelløvskog. Artsmangfold: Tresjiktet er heterogent med stor variasjon. Eik, furu, gran, lind, alm, ask, bjørk og hassel er alle stedvis godt representert. I feltsjiktet finnes arter som liljekonvall, leddved, krossved, knollerteknapp og stedvis blåveis. Overganger mot fattigere blåbærmark finnes flekkvis. Langs lysåpne bergkanter vokser også bergmynte, blodstorkenebb og mjølbær. Silsand (2003) beskriver grenmarasal og blankstorkenebb fra lokaliteten. Lite sopp ble sett i 2010, trass nokså god soppsesong i regionen. Gullkremle var eneste sopp av noe signalverdi som ble notert. I 2014 ble en grunn kalkrygg sørøst i området undersøkt. Relativt lite sopp å finne under inventeringen, men jordsoppfungaen utvilsomt rik, med stort potensial for sjeldne og kravfulle arter (inkl. mange rødlistearter). Påvist ble mer eller mindre relativt vanlige arter for skogtypen som gyllenbrun slørsopp, ildrørsopp, blodrørsopp, grønn slørsopp, duftslørsopp, maisslørsopp, mørkfiolett slørsopp (granskogsarten C. harcynicus), galleslørsopp, samt den meget sjeldne dueblå slørsopp (C. caesiocanescens EN). Sistnevnte er tidligere kjent fra lokaliteter mellom Hadeland og Eiker, ikke tidligere påvist i Grenland. For rikt insektsmangfold regnes derimot potensialet for svært godt. Særlig tilknyttet viktige nøkkelelementer som gamle trær, død ved i lysåpen eksponert rasmark som her finnes over et betydelig areal. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre skog dominerer, med økende innslag ungskog nederst i skrentene mot vei og bebyggelse. Nederst, opp mot øst fra Rv36, er det også et parti med gjengrodd areal (gammel kulturmark?) med en traktorvei og yngre-middelaldrende, friskfuktig blandingsslauvskog med mye gråor og ask. Spesielt gamle trær er notert fra bratte rasmarksmiljøer og hyller, der bl.a. gammel småvokst eik, gammel kraggfuru og svært grovbarket bjørk inngår. Det finnes også noe død ved her av overnevnte treslag, men mest av små dimensjoner, gadd av furu eller døde tredeler (eik). Ellers finnes flekkvis ferske vindfall av gran. Det ble bl.a. observert en nokså grov og sterkt misdannet eik med mye døde tredeler i mer finkornet rasmark rett over bebyggelsen øst for Herøya kirke (32 V ) Også flere gamle eiker med hulheter på hyller over krysset rv36- Baglerveien videre nord. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten utgjør hoveddelen av skrent med store verdier der bl.a. kalklindeskog er skilt ut som egne naturtyper. Det er registrert naturtype-lokaliteter med svært høye miljøverdier hele veien i de V-SV-vendte, stupbratte berghengene som strekker seg fra Herøya/Gunnekleivfjorden og helt SØ til Skrapekleiv. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A), da lokaliteten består av et sjeldent stort sammenhengende område med eldre kalkskog. Positivt er også innslag av viktige nøkkelelementer for biologisk mangfold som gamle trær med døde tredeler og funn av krevende jordsoppfunga. Potensialet for krevende insekter, regnes også som stort. Jfr. faktaark for forekommende naturtyper, scorer området høyt på de fleste kriterier noe som tilsier høy verdi. Skjøtsel og hensyn: Det er ikke behov for skjøtsel for å videreføre verdiene.

15 ISSN ISBN BioFokus-notat