Forbrenning, kosthold og dietter

Transkript

1 Forbrenning, kosthold og dietter Line Kristin Johnson klinisk ernæringsfysiolog, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold HF

2 Disposisjon 1. Forbrenning grunnleggende begreper 2. Vektregulering (energibalansen) 3. Kosthold og dietter 4. Oppsummering

3 Mat er/gir: Byggemateriale Drivstoff Trøst Kultur Glede Trøst Følelsesregulering Hygge Kultur med mer

4 Hva er forbrenning? Metabolisme fra gresk: meta= mellom bole= endre Metabolisme = den totale sum av alle kjemiske reaksjoner som pågår i levende celler

5 Hva er ENERGI? Energi har ingen konkret eksistens; den veier ingenting, men kan likevel merkes over enorme distanser Former for energi: varme, lys, elektrisitet, mekanisk, kjemisk Sol! Energi = kapasiteten til å utføre et arbeid Termodynamikkens første lov: Energi kan ikke skapes eller destrueres gjennom kjemiske eller fysiske prosesser, bare transformeres fra en form til en annen.

6 Energi i mat Den varmemengden man får ved fullstendig forbrenning av fett, protein og karbohydrat, måles i kalorier (cal) eller joule (J). Concentration of ATP and ADP control the rate of electron transport and oxidative phosphorylation, the rate of citric acid cycle and glycolysis. Nicotinamid adenin dinucleotide (co-enzym functioning as carriers of H-atoms and electrons)

7 Energigivende næringsstoffer Fett Protein Karbohydrater Alkohol

8 Energi = kalorier eller joule? 1 kilokalori (kcal) er den mengden energi som er nødvendig for å varme opp 1 l vann 1 C 1 kilokalori (kcal) = 4,2 kilojoule (kj) 2000 kcal = 8400 kj = 8,4 MJ (megajoule) 1 gram fett (alle typer!) = 9 kcal 1 gram karbohydrat (sukker og stivelse) = 4 kcal 1 gram protein = 4 kcal 1 gram alkohol = 7 kcal

9 Energi i menneskekroppen Tap av energi fra vårt metabolske system varmer i praksis opp kroppen og holder temperaturen stabil på 37 C. Dette kontinuerlige tapet av varmeenergi fra kroppen gjør det nødvendig for oss mennesker å etterfylle drivstoff jevnlig det vil si å, å skaffe ny energi fra mat for at kroppen skal kunne opprettholde sitt metabolske arbeid

10 Begrep vedrørende energiforbruk TEE = Total energy expenditure REE = Resting energy expenditure DIT = Dietary induced thermogenesis PAEE = Physical activity energy expenditure TEE = REE + DIT + PAEE

11 Fordeling av energiforbruk TEE: 2200 kcal/d PAEE = 660 kcal DIT = 220 kcal REE = 1320 kcal Non Exercise Activity Thermogenesis 2800 kcal/d PAEE = 840 kcal DIT = 280 kcal REE = 1680 kcal

12 Hvordan finner vi hvileforbrenningen REE for et individ? Gull-standarden for å bestemme energiforbruket hos et individ er direkte kalorimetri eller dobbelt-merket vann (DLW). Dette er meget kostnadskrevende metoder, og vi trenger derfor en ENKEL (og helst billig) metode for å estimere totalt energiforbruk (TEE). Schofield et al. og Mifflin et al. har utviklet likninger basert på kjønn, alder, vekt og høyde for å estimere REE. Enkle tommelfingerregler: Energiforbruk i hvile er 1 kcal/kg/time (100 kg = 2400 kcal/døgn) Totalt energiforbruk for inaktiv person er 30 kcal/kg/døgn. (100 kg= 3000 kcal/døgn)

13 Disposisjon 1. Forbrenning grunnleggende begreper 2. Vektregulering (energibalansen) 3. Kosthold og dietter 4. Oppsummering

14 Vektbalanse: Energi (kalorier) inn = E ut Mat og drikke Hvilemetabolisme Fysisk aktivitet Diettindusert termogenese

15 Myte 2 MJ ( 500 kcal)/dag fører til ca. 0,5 kg vekttap per uke. Denne statiske vekttapsregelen tar ikke hensyn til dynamiske fysiologiske omstillinger som skjer i takt med redusert kroppsvekt. Den mye brukte regelen over (både på individ- og befolkningsnivå), har ført til drastisk overestimerte forventninger for vekttap!

16 Validerte webbaserte dynamiske simulatormodeller kan predikere tidsforløp for et individs vektendring som følge av atferdsintervensjon. Slike simulatormodeller kan være klinisk nyttige for å sette mål for vekttap, og å vurdere i hvilken grad intervensjonsplanen blir fulgt. Quantification of the effect of energy imbalance on bodyweight Kevin D Hall et al., Lancet 2011.

17 Figure 3

18 Tommelfingerregel for overvektige voksne En reduksjon i inntak på 100 kj ( 24 kcal) per dag vil føre til et mulig vekttap på ca. 1 kg i løpet av 10 år, og hvor halve vektendringen (1/2 kg) blir oppnådd i løpet av ca. 1 år, og 95% av vektendringen i løpet av 3 år Eksempel 2: 480 kcal endring gi 20 kg endring på 10 år hvorav halvparten (10 kg) det første året.

19 Kroppen har utviklet et effektivt forsvar mot vekttap Energiforbruk Hvile Aktivitet Appetitt Atferd Fedmefremmende miljø Varig vekttap er vanskelig! Richelsen B, Vrang N. Ugeskr Læger 2006;168,

20 Regulering av kroppsvekt Stor variasjon i matinntak - likevel er kroppsvekten for de fleste forbløffende stabil over tid Kroppsvekten vil stort sett gå tilbake til utgangsnivå Reguleringen (homeostasen) av kroppsvekten skjer hovedsakelig i hypothalamus i hjernen Perifere signaler som gir informasjon om matinntak og energinivå i fettdepoter

21 Hedonistisk påvirkning på appetitten Hedone (fra gresk) betyr velbehag/nytelse Dersom appetitten bare ble styrt av homeostatiske mekanismer ville vi bare spist nok til å dekke ernæringsmessige behov, men det er slett ikke tilfelle! Hypothalamus får også informasjon fra cortico-limbiske systemer i hjernen som gir signaler om lyst og belønning og som påvirkes av syn, smak og lukt av mat i tillegg til følelsesmessige og sosiale faktorer De hedonistiske systemene kan overstyre det homeostatiske, og gjør at man har lyst til å spise smakfull kaloritett mat selv når energidepotene er fulle og det er rikelig tilgang på mat Sumitran P. Clinical Science (2013) 124;

22 Økt appetitt etter vekttap Økt sultfølelse Den opplevde belønningseffekten / nytelsen ved å spise øker Lysten på kaloritett mat øker (fett og sukker) Sumitran P. Clinical Science (2013) 124;

23 Disposisjon 1. Forbrenning grunnleggende begreper 2. Vektregulering (energibalansen) 3. Kosthold og dietter 4. Oppsummering

24 Kosthold og diett Wikipedia Diett er normativ oppskrift, til forskjell fra kosthold, som er en deskriptiv beskrivelse. Diett er for syke (med den hensikt at de skal bli friske), mens kosthold er for friske. Diett er midlertidig, i motsetning til kosthold, som er en normalsituasjon.

25 Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, 2011 Matvarebaserte anbefalinger: Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

26 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014 Karbohydrat: E% (eks. fiber) Sukker: <10 E% Fiber: g Protein: E% Fett: E% Mettet fett: <10 E% Enumettet fett: E% Flerumettet fett: 5-10 E% Transfett: 1 E%

27 oogledietten treff, eksempelvis: Nutrilett Allevo 5:2 Steinalder Blodtype Grete Roede Lavkarbo..

28 Lavkarbo

29 Vektreduksjon: Fett, karbohydrater eller proteiner? Comparison of weight-loss diets with different compositions of fat, protein, and carbohydrates. Sacks FM et al. CONCLUSIONS: Reduced-calorie diets result in clinically meaningful weight loss regardless of which macronutrients they emphasize. N Engl J Med Feb 26;360(9): Weight and metabolic outcomes after 2 years on a low-carbohydrate versus low-fat diet. A randomized trial. Foster GD, et al. Deltakere: 307 voksne m/type 2 DM, BMI=36,1. To års oppfølging: 2 ulike dietter og mosjon. Resultat etter ett år: 11 % vekttap i begge grupper, etter 2 år 7 %. Noe større økning i HDL-kolesterol i low-carb-gruppen, ellers ingen forskjeller. Ann Intern Med 2010; 153:147-57

30 Calorie for Calorie, Dietary Fat Restriction Results in More Body Fat Loss than Carbohydrate Restriction in People with Obesity Hall et al., 2015, Cell Metabolism 19 adults with obesity were confined to a metabolic ward for two 2-week periods Cutting carbohydrates increased net fat oxidation, but cutting fat by equal calories had no effect Cutting fat resulted in more body fat loss as measured by metabolic balance Mathematical model simulations predicted small long-term differences in body fat

31 Fructose content of low calorie diets: effect on cardiometabolic risk factors in obese women with polycystic ovarian syndrome: a randomized controlled trial. Johnson et al., EC 2015; 4, sykelig overvektige kvinner med PCOS 2 ulike lavkaloridietter (LCD) <1200 kcal i 8 uker Pulver (Nutrilett) Knekkebrøddietten ca.10,0 kg i begge grupper Resultat/konklusjon: Signifikante forbedringer i alle kardiometabolske risikomarkører og reproduktive hormoner i begge diettgruppene (fler gjennomførte knekkebrødkuren) Vekttapet i seg selv ga stor helsegevinst!

32 Det finnes altså ingen mirakeldiett Skal vekten ned må energiregnskapet gå i minus Kirurgi

33 Hva gjør vi ved SSO? I all hovedsak er pasientene erfarne slankere prøvd alt Kartlegge matvaner makroernæring Hva mener pasienten selv er han/hennes utfordring Kostanamnese Problemområder: måltidsfordeling, trøstespising, porsjonsstørrelser, energitett mat (sjokolade, potetgull, sukkerholdig drikke) Hva/hvordan vil han/hun endre atferd?

34 Energibegrensning Et kosthold pasienten selv ønsker og er motivert for! Begrenset energiinntak, kcal/dag (evt. lavkaloridietter <1200 kcal/dag knekkebrødkur, måltidserstattere) Variert kost basert på magre proteinkilder, frukt, grønnsaker og fullkorn Regelmessige måltider OBS! porsjonsstørrelser og handlerutiner

35 VURDERING AV EGEN MATDAGBOK. SELVANGIVELSE Du har nå skrevet ned hva du har spist og drukket en uke. Kanskje var ikke denne uka helt representativ for dine mest typiske matvaner/uvaner? Kanskje har du vært på ferie, hatt gjester, vært syk, vært i bursdager, feiret jul eller påske? Men slik er jo livet fra år til år, - er det ikke? Vitsen med en slik matdagbok er du selv blir mer bevisst hva som allerede er bra med kostholdet ditt, og hva som kan eller må bli bedre for at vekta skal gå ned og bli der. Å endre gamle vaner er aldri lett. Derfor er det veldig viktig at du ØVER jevnt og trutt på de utfordringene DU har i ditt kosthold. Vurdér deg selv. Vær ærlig med deg selv. Dette handler om viktige, men vanskelige ting. Det er ditt liv, din kropp, din helse og din vekt. Det er vanskelig å gjøre endringer, og det finnes ingen lettvinte løsninger for et varig vekttap. Men med motivasjon, kunnskap og god støtte er det MULIG å gå ned i vekt og å bli der!

36 Mine hovedutfordringer Hvilke 3 HOVEDUTFORDRINGER vil du prioritere å jobbe med. Vær så nøyaktig og konkret du kan, f. eks.: Jeg skal spise 4 måltider per dag. Eller: Jeg skal spise godterier for maksimalt 20 kroner i uka. Eller: Jeg skal spise 1 porsjon middag og mest grønnsaker :

37 Måltidsrytme og spiseatferd Minimum 4 regelmessige måltider per dag! Bli bevisst egen matatferd : Spisetempo Handlerutiner Matvaretilgang i skuffer og skap? Brukes mat/drikke som angstdemper/trøst? (søtsaker, brus, alkohol) Mat er en fattig trøst det er derfor det skal så mye til

38 Risikosituasjoner Når er det vanskelig å håndtere sug/sult, til hvilke tider er det vanskeligst å holde fokus Lære deg å skille på sult og sug Sette opp en liste over hva du kan gjøre når suget melder seg: Pusse tenner Gå ut en tur Ringe en venn Håndarbeide, hobbies Ha god te, lettkakao, sukkerfrie pastiller el. tyggegummi tilgjengelig Øve på å utsette behovstilfredsstillelsen

39 Kostforslag som veiviser VLCD, kcal/d LCD, kcal/d kcal/d kcal/d kcal/d Hjelpemiddel: Apper

40 Økt appetitt etter vekttap Økt sultfølelse Den opplevde belønningseffekten / nytelsen ved å spise øker Lysten på kaloritett mat øker (fett og sukker) Sumitran P. Clinical Science (2013) 124;

41 Countering the metabolic drive to regain lost weight may be the most significant challenge for obesity therapeutics in the coming decades. MacLean PS, Biology s response to dieting: the impetus for weight regain. Am J Physiol Regul Integr Comp Physiol 2011;301: R

42 Strategier for opprettholdelse av vekttap* 1. Spiser en kost med lite fett (<25 E%) og kalorier (1306 og 1685 kcal/dag for hhv. kvinner og menn) og minimal variasjon i matvaregrupper, også i helgene 2. Spiser frokost daglig 3. Veier seg minst 1 g/uke og holder øye med kaloriinntaket 4. Er i regelmessig fysisk aktivitet: går 45 km/uke eller ca. 1 times aktivitet med moderat intensitet daglig 5. Begrenser TV-tid til <10 t/uke (gj. sn. i USA er 28 t/uke) * National Weight Control Registry (NWCR) Database, > 4000 voksne som har opprettholdt et vekttap på minimum 13,6 kg (30 lb) i minst 1 år. Gjennomsnittlig vekttap = 30 kg Sumitran P, Poietto J. The defense of body weight:a physiological basis for weight regain after weight loss. Clinical Science 2013; 124: Review.

43 Stabiliseringsferdigheter 1. Ha kunnskap om energibalanse, kost og fysisk aktivitet! 2. Lære å like og trives med nye levevaner! - Spise sunt og i riktig mengde uten å føle savn - Finne gode smakfulle matalternativer - Lære å smake og nyte kaloririk mat i moderasjon 3. Slutte fred med vektnåla Veie seg daglig og bli kjent med egen variasjon 4. Finjustere levevaner (spise litt mindre, gå litt mer) 5. Takle uunngåelige forstyrrelser (bursdager, ferie, sykdom etc.) Unngå av/på-levevaner. Kiernan et. al., Journal of Consulting and Clinical Psychology 2013, Vol. 81, No. 2,

44 Disposisjon 1. Forbrenning grunnleggende begreper 2. Vektregulering (energibalansen) 3. Kosthold og dietter 4. Oppsummering

45 Oppsummering Livsstilsintervensjon forutsetter motivert pasient/klient og er en kontinuerlig prosess Økt kunnskap Energibegrensning (tilpasset BMI, alder, nivå av fysisk aktivitet) Etablere gode mat- og måltidsrutiner Etablere gode rutiner for fysisk aktivitet Involvere familien God oppfølging, f. eks. fastlege og

46 MAT MOSJON OPPFØLGING ALLTID!

47 Takk for oppmerksomheten!