NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011"

Transkript

1 NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2011

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN FOR IGANGSETTING OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 2.1 Igangsetting Definisjoner Organisering Målsetting Avgrensing Gjennomføring Ajourhold/videreføring GROVANALYSE 3.1 Innledende arbeider Klassifisering av risiko Arbeidsmetoder ELEKTRISITET, KRAFT OG SAMBAND 4.1 Strømbrudd Strømbrudd i helseinstitusjoner Strømbrudd i andre bygg og foretak Følgefeil av svikt i strømforsyning Bortfall kraft/brennstoff NATURKATASTROFER 5.1 Stein- og jordras Snøskred Frost.11 5,4 Isulykker vann Uvær, storm/vind og store snøfall/mye nedbør. 11

3 3 5.6 Jordskjelv Ekstrem tørke/varme Solstorm Dambrudd TRANSPORT OG TRAFIKK 6.1 Ulykke generelt Vegulykker Stor vegulykke (bussulykke) Togulykke Tunnelulykke Flyulykke Skiheisulykker BRANN 7.1 Brann Skogbrann Brann i forsamlingshus/overnattingsbedrifter Brann i kraftanlegg Brann i tunnel Brann i sykeheim/omsorgsboliger Brannvann.16 8 HELSE, MILJØ, VANNFORSYNING, FORURENSING 8.1 Radioaktivt nedfall Radon Farlig gods Drikkevann Massesjukdom (dyr og/eller mennesker). 18/19 9 VURDERINGER, KONKLUSJON OG ANBEFALINGER 9.1 Risikomatrise for ROS-analyse.,..20

4 9.2 Generell vurdering Prioriterte tiltak Ansvarsforhold Vedlegg: Registreringsskjema for uønskede hendinger: 01. Ekstraordinært informasjonsbehov 02. Dambrudd 03. Isgang og flom års flom års flom 06. Snøskred - hus og hytter 07. Snøskred - personskader 08. Større skogbrann 09. Uvær 10. Tørke 11. Frost 12. Ekstremt snøfall 13. Solstorm 14. Jordras/steinras 15. Strømbrudd ved kommunale helseinstitusjoner i Nes kommune 16. Svikt i elektrisitetsforsyningen 17. Svikt i telefoni/ikt/samband 18. Lengre sammenbrudd i avløpsnettet 19. Bussulykke 20. Generell trafikkulykke 21. Kollisjon/sammenstøt (Tog/tog og tog/bil) 22. Togavsporing 23. Brann i driftsbygning 24. Brann i forsamlingslokale/overnattingsbedrift 25. Brann i sykehjem/omsorgsboliger 26. Større brann i kraftanlegg 27. Radioaktivt nedfall 28. Ulykke med farlig gods - veg/jernbane 29. Matbåren sykdom 30. Svikt i leveranse for legemiddel og medisinsk forbruksmateriell 31. Epidemi 32. Langvarig brudd i drikkevannsforsyning 33. Forurenset/forgiftet drikkevann 34. Bombeeksplosjon 35. Terroranslag Plan for kriseledelse, direktiv for håndtering av ulykker/katastrofer, rutiner kvalitetssikring, varslingsrutiner, smittevernplan, flomsonekart, beredskapsrutiner flom, diverse fagplaner, sentrale direktiver, planer på fylkesnivå m.v., er tilgjengelig på kommunehuset. 4

5 5 KAPITTEL 1 INNLEDNING Kap 1 Generelt Nes kommune er pålagt å utarbeide ROS-analyse for kommunen. Dette er en videreføring av ROSanalyse for Hallingdal, men tilpasset Nes kommune. Kap 2 Organisering Beredskapssekretær har i samarbeid med aktuelle kommunale og andre relevante instanser utarbeidet analysen. Analysen er i hovedsak basert på uønskede hendelser i fredstid. Kap 3 Grovanalyse Alle uønskede hendelser som kan være tenkbare i Nes er vurdert ut fra sannsynlighet og konsekvens med dertil hørende risikobilde. Det meste av vurderingen er basert på statistikk og lokalkunnskap. Kap 4 til 8 Vurderinger Alle vurderte hendelser er ført inn i en felles risikomatrise. Hendelsenes plassering i matrisen angir risikonivået. Kap 9 Konklusjoner og anbefalinger Analysen konkluderer med at Nes allerede har et godt utviklet planverk for å takle uønskede hendelser som kan oppstå. De aller fleste enheter synes å ha rimelig oppdaterte beredskapsplaner, men koordineringen kunne vært bedre. Det vil bli arbeidet med å få til et prosjekt i Hallingdal, hvor alt vedrørende beredskap i dalen er koordinert i en til enhver tid oppdatert database, med systematisert linkoppbygging til alle involverte i beredskapsproblematikk.

6 6 KAPITTEL 2 BAKGRUNNEN FOR IGANGSETTING OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET Igangsetting Ønske om en risiko- og sårbarhetsanalyse bygger på Stortingsmelding 24 ( ) «Den fremtidige sivile beredskap» og Stortingsmelding nr. 48 ( ) «Langtidsplan for den sivile beredskap ». Her framkommer blant annet: «En reduksjon av samfunnets sårbarhet er et sentralt virkemiddel for beredskapsapparatet i arbeid med å gjøre samfunnet mer robust, herunder å redusere omfang og skader av uønskede hendelser, både i krig og fred.» Etter initiativ fra Fylkesmannen i Buskerud utarbeidet Regionrådet for Hallingdal en felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Hallingdalskommunene. Nes kommune har videreført den felles risiko- og sårbarhetsanalysen for Hallingdal med utfyllende detaljer for Nes kommune. En del materiell fra Direktoratet for sivilt beredskap, samt fylkesmannens ROS-analyse er benyttet. Definisjoner Risiko: Sannsynlighet (frekvens) for og konsekvens av uønskede hendelser. Sårbarhet: Uttrykk for lokalsamfunnets evne til å fungere og oppnå sine mål under uforutsette påkjenninger. Risiko- og sårbarhetsanalyse: Kartlegging av hvilke hendelser det er aktuelt å forebygge eller planlegge mot. Beredskapsplaner: Planlegge og forberede handlinger for å møte ulykker og andre påkjenninger som i art eller omfang går ut over det som regnes som normalrisiko og normalbelastning i fredstid. En risiko- og sårbarhetsanalyse avdekker hendelser hvor lokalsamfunnet er sårbart. Den er ikke et sluttprodukt, men skal være et verktøy for videre planlegging og tiltak. Disse vil ha som formål å heve kommunens evne til å fungere effektivt under alle forhold. Analysen er et ledd i kommunens beredskapsplanlegging: Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsplanlegging Innsatsplaner/tiltak (i årsbudsjett og 4-årsplaner)

7 7 Organisering Analysen er utarbeidet i samarbeid med aktuelle kommunale og andre involverte instanser. Det er utarbeidet egne skjemaer for ulike uønskede hendelser som kan skje i Nes kommune. Jfr. vedleggene. Målsetting Målsettingen var å utarbeide en oversikt som avdekker risiko og sårbarhet for Nes kommune, for senere prioritering i kommunale handlingsplaner. Avgrensing Analysen omfatter hendelser som vil ramme større grupper mennesker, og som i art eller omfang går ut over hendelser som det ordinære hjelpeapparatet har kapasitet til å takle. For eksempel vil en vanlig boligbrann eller en personbilulykke falle utenfor analyseområdet. Det er lagt vekt på risiko og sårbarhet i fredstid og det er ikke gått spesielt inn på endret sannsynlighet i en krigssituasjon. Det forutsettes at mange av de samme funksjoner og reaksjoner beskrevet for uønskede hendelser i fred også kan brukes (eventuelt med tilpasninger) i krigssituasjoner. Gjennomføring Arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen for Nes kommune er basert på lokalkunnskap, erfaring og skjønn blant kommunens og regionens fagfolk. Disse har hatt oversikt over tilgjengelige ressurser. Ved gjennomføring av analysearbeidet har ROS for Hallingdal blitt brukt som "mal" i tillegg til materiell fra Direktoratet for sivilt beredskap og fylkesmannens ROS-arbeid, samt kommunens eget materiell. Ajourhold/videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse er en kontinuerlig prosess. Det er en forutsetning at eksisterende analyse bør revideres med jevne mellomrom og slik tilpasses stadig nye eller endrede situasjoner i kommunen. ROS-analysen bør revideres hvert 4. år.

8 KAPITTEL 3 8 GROVANALYSE Innledende arbeider Det er i arbeidet med analysen tatt utgangspunkt i ROS-analyse for Hallingdal samt "Veileder for kommunal risiko- og sårbarhetsanalyser" fra Direktoratet for Sivilt Beredskap (DSB) av Samt materiell fra fylkesmann og lokalt planverk. Klassifisering av risiko Hver aktuell hendelse ble vurdert for sannsynlighet og konsekvens. Folketall i Nes kommune Folketall Antall mennesker i kommunen Innbyggere i kommunen Ca Normal tid på året Ca Høytider / ferie Ca Sannsynlighet ble oppdelt i 5 grupper etter følgende kriterier: Påregnelig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig vil skje hvert år vil skje med en frekvens på 1-5 år vil skje med en frekvens på 5-15 år vil skje med en frekvens på år vil skje sjeldnere enn hver 50. år Konsekvens ble også ble oppdelt i 5 grupper etter følgende kriterier: Konsekvens Mennesker Miljø Økonomiske skader Ufarlig Liten skade Ingen Inntil 1 mill. kroner En viss fare Noen skadde Mindre 1-5 mill. kroner Kritisk Noen alvorlig skadde Omfattende 5-20 mill. kroner døde Farlig 5-20 alvorlig skadde Alvorlig mill. kroner + noen døde Katastrofal Over 20 alvorlig skadde + mange døde Svært alvorlig Over 100 mill. kroner Arbeidsmetoder Under arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen ble sannsynlighet og konsekvens i første rekke vurdert ut fra lokalkunnskap, erfaring og skjønn blant egne fagfolk og kunnskap i de ulike fagmiljø. Noe lokal statistikk ble brukt for vurdering av sannsynlighet. Resultatet for hver hendelse ble etter hvert felt ned i et standardskjema for risiko- og sårbarhetsanalyse. Alle skjema er gjennomgått og det er gjort små justeringer på enkelte. Samtlige vurderingsskjema er gjengitt i vedlegg 1 til denne rapporten. Arbeidet munner ut i foreløpige forslag til løsninger, men tar ikke mål av seg til å være fullstendige planer.

9 KAPITTEL 4 Elektrisitet, kraft og samband Strømbrudd Generelt Hallingdal Kraftnett har en god oversikt over alle objekter som bør prioriteres ved avbrudd i strømforsyningen. Det er utarbeidet egen beredskapsplan for Nes i Kraftforsyningens Beredskaps Organisasjon (KBO). Det er viktig at kommunen i samarbeid med Hallingdal Kraftnett oppdaterer og holder denne ajour. Spenningsvariasjoner/ blink i strømleveransen Dette må påregnes å skje hvert år og vil kunne påvirke dataanlegg, PLSstyringer etc. Det er strømabonnenten sitt ansvar å sikre sitt utstyr med avbruddsfri strømforsyning til slike anlegg. Kortere strømbrudd Slike strømbrudd kan oppstå p.g.a. kabelbrudd, sikringsbrudd, kortslutning, lynnedslag o.l. og kunder må påregne slike brudd hvert år. Varighet vil normalt være mindre enn 3 6 timer (for prioriterte objekt) avhengig av sted og tidspunkt/årstid. Mellomlange perioder inntil 24 timer og 1 3 døgn Slike avbrudd vil kunne oppstå som følgeskade av andre hendelser for eks. brann, uvær, større havari på trafostasjoner etc. Strømmen kan da bli borte i flere dager, avhengig av hvor uhellet oppstår, men det vil normalt være mulig med alternativ forsyning. Alternativ forsyning, sammen med evt. rasjonering, gjør det lite sannsynlig med strømbrudd lengre enn et døgn, spesielt til prioriterte kunder. Lengre perioder over 3 døgn Sabotasje og krig kan føre til avbrudd i meget lange perioder. Risikoen for at noe slikt skal skje er så liten at det ikke vil være aktuelt å legge opp annen beredskap for dette enn den beredskapen nettselskapene allerede har. Konklusjon 1. Statistikk tilsier at utkantstrøk i kommunen med ensidig innmatning, vil oppleve strømutfall på inntil 24 timer en gang hvert 15 år. I sentrale strøk som selve Nesbyen er sannsynligheten mye lavere. Strømkunder som er svært avhengig av strøm til enhver tid, bør bygge opp sin egen beredskap til å dekke inntil 3 dagers utkobling. Lengre avbrudd er ikke påregnelig. Hallingdal Kraftnett disponerer strømaggregat med stor kapasitet. (200 KVA) 2. Det må gis mer informasjon til publikum om mulige rasjoneringssituasjoner i fremtida. For dette trenger kommunen mer spesifikk informasjon fra sentrale myndigheter. Dette bør følges opp mot NVE og andre. 4.2 Strømbrudd i helseinstitusjoner (vannverk) Kommunen har tilrettelagt for inntak av nødstrøm ved Elverhøy helsetun. Kommunen disponerer mobilt aggregat via entreprenør. Men innkjøp av eget utstyr bør absolutt vurderes i budsjettsammenheng. Dette gjelder også til vannverkets pumper. Det er utarbeidet egne beredskapsplaner ved lengre strømutfall på institusjonene.

10 4.3 Strømbrudd i andre bygg eller foretak Strømutfall vil ofte være et problem om redusert service, mer enn direkte fare for liv og helse. Det bør likevel vurderes spesielle tiltak med tanke på langvarig strømutfall slik som: Nødvendig beredskapsplaner Innkjøp av strømaggregat Innkjøp av avbruddsfri strømforsyning til data, alarm, telefonsentraler o.s.v. Dette gjelder blant annet kommunehus, helse- o servicesenter, forretninger, gårder med dyrehold, industri Følgefeil av svikt i strømforsyning Etter et strømbrudd viser erfaring at det noen ganger oppstår problemer med automatisk oppstart av utstyr. Dette kan være på grunn av feil i systemet, frostskader og lignende. Ved å ha tenkt gjennom mulige problemsituasjonene og funnet løsninger vil det gjøre folk mer bevisste og dermed senke sårbarheten. 4.5 Bortfall kraft/brennstoff Sannsynlighet og konsekvens for mangel på kraft/drivstoff antas å representere et relativt lavt risikobilde. Faren for svært lange avbrudd i fredstid synes å være liten. Vedfyring vil være et godt alternativ for oppvarming for mange, spesielt boliger, men vil neppe løse oppvarmingsproblemer for institusjoner, større offentlige bygg, kontor- og forretningsbygg etc.

11 11 KAPITTEL5 Naturkatastrofer 5.1 Stein- og jordras I Nes kommune er det flere rasfarlige områder som ligger i bratte dalsider. Ved store nedbørmengder vil disse områdene være utsatt for ras. Deler av veg- og jernbanenettet ligger på rasutsatt grunn. Det har i den senere tid med globale klimaendringer vært en rekke slike jord- og steinras i Nes. Senest i 2007 hadde vi flere alvorlige tilfeller, med store materielle skader. Tidligere erfaringer tilsier at man bør være forsiktig med vegskjæringer og snauhogst av skog i bratt og rasutsatt terreng. Områder med rasfare bør utredes nærmere av profesjonelle innleide folk, og legges inn på et farekart. Bygging bør søkes unngått på rasutsatte områder. Det er veldig viktig at grunneiere følger spesielt godt med i perioder med store nedbørsmengder. 5.2 Snøskred Det har vært noen spredte snøskred i Nes kommune, som oftest blir utløst av skigåere. Men problematikken er ikke tilnærmet så stor som i kommunene lenger oppe i Hallingdal. Røde Kors Hjelpekorps har skredgruppe i Nes. De har nødvendig utstyr og er kvalifisert for innsats, samt opplæring av mannskaper. Norske Redningshunder (lavinehunder) har fast vaktordning med Statens Luftambulanse i Ål. Kommunen bør utarbeide erfaringskart over områder hvor det kan være fare for snøskred. 5.3 Frost Frost er vanlig i regionen. Fysiske installasjoner er dimensjonert for store frostmengder. Frost anses derfor som er lite problem. Frost på større kommunalt ledningsnett antas å inntreffe sjeldent, men private vannkilder kan være utsatte. Det finnes reservevannkilder i kommunen. Ved problemer med frost, kjører brannvesenet ut vann til berørte hvor vannforsyningen har blitt borte. 5.4 Is ulykker vann Dette problemet anses som lite i Nes. I kommuner med regulerte vann er det et reelt problem. 5.5 Uvær, storm/vind og store snøfall/mye nedbør Hallingdal ligger forholdsvis beskyttet og uvær er sjelden et problem, men noe skade på bygg (bl.a. takkonstruksjoner) er kjent. I høysesong for turister bør det, ved dårlig vær, være utvidet beredskap, og uerfarne besøkende må gis informasjon og varsles om farer i området. Store deler av kommunen ligger i ly for uværet, men snaufjellet er utsatt for uvær. Det kan oppstå noe skade på bygg under uvær/store snømengder. 5.6 Jordskjelv Dette problemet anses som lite sannsynlig i Nes kommune.

12 Ekstrem tørke/varme Vannmangel i kommunale vannverk p.g.a. tørke er et mindre problem siden det meste av vannet kommer fra grunnvannsbrønner nær elv. Vannmangel fra private vannkilder er til dels et problem. Forholdene er bare delvis registrert. Det kan bli nødvendig for kommunen å rekvirerer nødvendig vannrettigheter fra private ved en større krise. Strømbrudd i tørkeperiode vil øke problemene betydelig også for kommunalt vannverk. 5.8 Solstorm Solstorm (eller solvind) kan ha innflytelse på helse, kraftlinjer, telelinjer, radiosamband, elektronisk utstyr, etc.. Problemet ligger utenfor kommunenes ansvarsområde og forutsettes vurdert nasjonalt/internasjonalt. 5.9 Dambrudd Foreningen for Hallingdalsvassdragets Regulering (FHR) og/eller E-CO vannkraft produksjon eier/driver alle større dammer i regionen. Drift og vedlikehold av dammene, inklusive nye beregninger, utføres regelmessig og systematisk etter et tilsynsprogram. Tre dammer har automatisk varsling til sivilforsvaret ved dambrudd. SINTEF har utarbeidet beregninger for varslingstid og flomhøyder for regionen ved dambrudd. Det er utarbeidet varslingsplan for evt. dambrudd. Det er også utarbeidet evakueringsplaner for helseinstitusjoner, skoler og barnehager som blir berørt. Dambrudd Stolsvassdammen Brudd i Stolsvassdammen vil føre til stor lokal skade. Media har fokusert mest på denne dammen, spesielt fordi dette er en betongdam. Dambrudd i andre dammer kan ha like stor konsekvens for regionen sett under ett. Stolsvassdammen er nå sikret i form av ny steinfyllingsdam.

13 KAPITTEL 6 Transport og trafikk Ulykker generelt Generelt anses beredskapen mot ulykker å være god i Hallingdal. Stasjonering av luftambulansen på Ål bidrar til å høyne beredskapen. Ved store ulykker med tap av menneskeliv eller skade på mange personer er det viktig at alle tilgjengelig ressurser arbeider sammen. Politiet har et lovfestet lederansvar på skadestedet. Det er identifisert to utfordringer: a) Sårbarhet i ferieavviklinger Beredskapen kan være svekket i enkelte høytider og ved sommerferie. Det meste av nøkkelpersonellet, unntatt de som er på vakt, kan da være bortreist. I slike situasjoner kan det være vanskelig å skaffe nok fagpersonell til en større ulykke. Det er ikke kjent at slike situasjoner har oppstått til nå. Det kan bli viktig å samarbeide over kommunegrensene dersom slike situasjoner skulle oppstå. Kommunen er kjent med at det er tatt et initiativ for å samordne beredskapsplaner og beredskapstiltak i Hallingdal og Nes vil støtte dette arbeidet. b) Mangel på overordnet plan for øvelser Det er i dag for tilfeldig hvilke typer øvelser som avholdes og hvem som involveres i de ulike øvelser. Beredskapsplaner for politi, brannvesen og kommunal kriseledelse bør koordineres bedre, og det bør holdes flere felles øvelser, helst en hvert år. Dette arbeidet kan gjerne skje i samarbeid med sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG). 6.2 Veiulykker Registreringer ved Nes lensmannskontor viser at det hyppig skjer ulykker på veg, gjerne med stort skadeomfang, også dødsulykker. Disse ulykkene skjer ofte på RV 7, som for tiden er under utbedring i Nes og Flå. Flest ulykker skjer i helge- og ferietrafikken.. Ulykkesforebyggende arbeid som å forbedre kjøreadferd, forbedre veistandard og sterkere politiovervåking, ligger utenfor kommunens myndighetsområde. Det er likevel viktig å analysere statistikken nærmere i samarbeid med politi og veivesen for å lete etter mønstre, enten på rammede eller på skadested. Det bør på grunnlag av dette vurderes tiltak. 6.3 Stor veg ulykke (bussulykke) En slik ulykke har størst sannsynlighet blant spesialulykkene. Ut fra vurdering og skjønn vurderes sannsynligheten for en slik hendelse til en gang hvert 5 15 år, selv om ren statistikk indikerer noe sjeldnere frekvens. Bakgrunnen er en betydelig trafikk med turistbusser, både den trafikk som har destinasjoner i Nes kommune som mål og den gjennomgangstrafikk som særlig skjer vår, sommer og høst. Konsekvensgraderingen vurderes til farlig med flere døde og inntil 20 alvorlig skadde. 6.4 Togulykke En togulykke er mindre sannsynlig enn en stor veg ulykke, men kan skje i veiløse områder der adkomst og transport blir vanskelig. På slike steder kan, i enkelte tilfeller, tog, terrengkjøretøy og helikopter være eneste transportmulighet for å bringe mannskaper og utstyr frem til skadestedet. Det finnes trekkaggregat (diesellokomotiv) i området, men der er ingen beredskap (vakt) på disse utenom normal arbeidstid.

14 14 Tog-personalet er opplært i skadestedsledelse og livreddende behandling. Varsling av uhell vil skje til togledersentralen i Bergen over togradio, blokktelefon, vedlikeholdsradio, nødtelefon eller mobiltelefon. NSB BAs styringssystem Dok. nr. D - 00, D-60-BP-210 og P gir de overordnede bestemmelser for beredskap i NSB BA generelt og Jernbanedokument JD 370 "Jernbanens redningstjeneste ved driftsuhell" ivaretar de overordnede bestemmelser med hensyn til organisering og ansvar for Jernbanens redningstjeneste. Jernbaneverket (JBV) Region Vest har utarbeidet: «Beredskapsplan for redningstjenesten ved driftsuhell. Jernbanens redningstjeneste er basert på den offentlige redningstjeneste under politiets ledelse, samt innsetting av Jernbaneverkets og trafikkutøvers egne ressurser. Brannvesenet mangler en del spesielt utstyr til bruk ved ulykke i tog. Jernbaneverket er innstilt på å samarbeide tettere (utstyr og øvelse) med politi, brannvesen etc. for å høyne beredskapen. Jernbaneverket har de senere årene gitt tilskudd til innkjøp av div redningsutstyr. Beredskap for generelle trafikkulykker/stor bussulykke kan i stor grad også brukes for togulykker. 6.5 Tunnelulykker Dette er ingen problemstilling i Nes. 6.6 Flyulykke Slik ulykke anses som lite sannsynlig i Nes. 6.7 Skiheisulykker Slike ulykker anses lite sannsynlig i Nes. I vår kommune består heisene pr. i dag kun av T-krokheiser, og det er ingen stolheiser.

15 KAPITTEL Brann I Nes kommune er det utarbeidet en risikovurdering som har som formål å avdekke om det er objekt eller områder der brann eller ulykke kan føre til større konsekvenser enn det standardkravene i dimensjoneringsforskriftene er ment å skulle handtere. Risikovurderingene er grunnlaget for brannordningen i kommunen. Ny brannordning er utarbeidet og vedtatt for Nes i I Nes kommune er alle risikoobjekt vurdert og det gås brannsyn i samsvar med gjeldende regelverk. Det er i Nes registrert en rekke risikoobjekt der overnattingsbedrifter utgjør hovedtyngden. Brannvesenet er utstyrt og har kompetanse til å handtere de branner som en kan forvente å skje i området. Det foreligger også gjensidige bistandsavtaler med andre brannvesen i Hallingdal ved større branner og / eller ulykker. Brannvesenet varsles fra Vestviken 110, Drammen, og har eget rimelig godt radiosamband. Nytt nødnett vil bli tatt i bruk i nærmeste fremtid. Brannsjefen i Nes og Flå arbeider for tiden med å utarbeide komplett felles beredskapsplan for brann. 7.2 Skogbrann En skogbrann kan fort bli større enn det den normale beredskapen kan håndtere. Det er derfor opprettet felles skogbranntropp i Hallingdal og Nore- og Uvdal. Troppen består av 4 lag. Ett av lagene er satt sammen av folk fra Flå og Nes. Ledelsen kan forholdsvis raskt styrkes med ELS (enhetlig ledelsessystem). I tillegg vil en ved bruk av skogbrannhelikopter automatisk få tilbud om lederstøtte. Ytterligere ressurser i dalen er Sivilforsvarets fredsinnsatsgruppe. NSB har skapt mange skogbranner spesielt der tunge godstog må bremse i lange bakker. Dette vil kunne medføre at bremsene på toget henger seg opp og lager et gnistregn som igjen vil kunne antenne skogen langs skinnene i en strekning på flere kilometer. 7.3 Brann i forsamlingshus/overnattingsbedrifter Slike branner må sees i sammenheng med overnattingsobjekter, siden mange forsamlingslokaler er i tilknytning til overnattingsbedrifter. I tillegg har vi Idrettshall, skoler og kulturhus. Dette er sannsynligvis å definere som en av de største brannproblem i kommunen. Brannvesenet er derfor dimensjonert med tanke på at slike situasjoner kan oppstå. Brannvesenet har tilgang til stigebil, noe som har styrket beredskapen for denne typer branner. 7.4 Brann i kraftanlegg Slike branner er svært sjeldne. Erfaringer viser at eksplosjoner i transformatorer er en like høy risiko. Uansett vil dette kunne få store konsekvenser. Innsats vil være svært vanskelig pga lange adkomstveier inn i selve stasjonen. Brannvesenet i kommunen er i utgangspunktet ikke dimensjonert og utrustet for røykdykkerinnsatser i slike objekter. Det er derfor etablert en egen røykdykkergruppe bestående av 2 røykdykkere fra hver brannstasjon i dalen pluss 6 stykker fra E-co. Gruppa får nødvendig kurs og øvelser for innsats i kraftanleggene. Pr. i dag er det ikke fast stasjonert personell inne i stasjonen. Kun ved nødvendige arbeider og vedlikehold. 7.5 Brann i tunnel Denne risiko er lite aktuell for veg og jernbane i Nes kommune. Vi har imidlertid Nes kraftstasjon og Jernbaneverkets omformerstasjon som begge ligger i fjell. Se pkt. 7.4.

16 Brann i sykehjem/omsorgsbolig Standarden på sykehjem og omsorgsboliger i Nes er gjennomgående bra. Systematisk gjennomgang av alle institusjoner er gjennomført. Årlig tilsyn gjennomføres av brannvesenet. Eier, kommunen, er ansvarlig for å gjennomføre nødvendig opplæring og senere øvelser for ansatte. 7.7 Brann-vann I Nes kommune finnes kommunalt ledningsnett for tilknytning av brannvesenets slangemateriell kun i sentrumsnære områder. Ved innsatser utenfor disse områdene vil brannvesenet være nødt til å bringe med nødvendig slokkevann på tankbiler, evnt hente fra lokal vannkilde ved bruk av egne pumper og slangeutlegg. Slik innsats er tidkrevende og binder slokkeressurser som må brukes til å legge slanger. Brannvesenets innsats ved brann er betinget av tilstrekkelig tilgang på slokkevann. Vann er tradisjonelt det viktigste slokkemiddelet. Brannvesenets behov for slokkevann finnes i flere forskrifter og kan fås ved henvendelse til bla brannvesenet. Det er i tillegg viktig å være klar over at brannvesenets behov kommer i tillegg til eventuelle sprinkleranlegg for industri og overnattingsbedrifter. Ved utarbeidelse av nye planer / felter i kommunen er det viktig at behov for brannvann, og ansvaret for dette, blir vurdert allerede i planfasen. Dersom vannledningsnettet er underdimensjonert ved større slokkeinnsatser vil dette kunne føre til undertrykk i ledningsnettet med påfølgende innsug av forurenset masse, drikkevann forsvinner og / eller at ledningsnettet kollapser.

17 KAPITTEL 8 Helse, miljø, vannforsyning, forurensing Radioaktivt nedfall Nes kommune har en overordnet kommunal kriseledelse med en god informasjonsplan. Denne må settes i beredskap ved en eventuell atomulykke med fare for radioaktivt nedfall over kommunen. Utover dette trenger ikke kommunen å ha planer for radioaktivt nedfall. Melding om alle nødvendige tiltak vil komme fra sentrale myndigheter ved en krise. Det er ingen spesielle forhold i kommunen som øker risikoen. Sauedriften i kommunen vil være særlig sårbar ved et radioaktivt nedfall. Mattilsynet har nødvendig måleutstyr for å kunne følge opp et nedfall. 8.2 Radon Radon er en radioaktiv edelgass som dannes når uran brytes ned. Norge er et av de landene i verden som har de høyeste radonkonsentrasjonene i inneluften. Ca. 10 % av den norske boligmassen har en radonkonsentrasjon over 200 Bq/m 3. I de aller fleste tilfeller er byggegrunnen hovedkilden til forhøyede radonverdier. Stråledosene fra radon er større enn dosene fra all annen naturlig og menneskeskapt ioniserende stråling. Det er anslått at radon i innemiljøet er årsak til mellom hundre og tre hundre tilfeller av lungekreft i den norske befolkning årlig. WHO har konkludert med at radon er den nest viktigste årsaken til lungekreft, og at det bare er røyking som representerer en større lungekreftrisiko. Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas en måling. Bare måling med sporfilm oppfyller kriteriene fra Statens strålevern. I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 100 og 200 Bq/m 3 bør enkle og billige tiltak for å redusere konsentrasjonen gjennomføres. Hvis radonkonsentrasjonen overstiger 200 Bq/m 3 anbefales alltid å gjennomføre mottiltak. Nes kommune har gjennomført måling for de husstander som ønsker det. Radonkonsentrasjonen kan variere mye fra hus til hus. Ved tilretteleggelse av nye boligområder bør det foretas radonmålinger. 8.3 Farlig gods Det er utarbeidet en beredskapsplan mot akutt forurensing i Buskerud samt Svelvik kommune Dette er organisert som et interkommunalt samarbeid med utstyr for å kunne håndtere akutt forurensing i hver kommune. I Nes kommune har brannvesenet tilgang til en såkalt kommunepakke med utstyr til bekjempelse av akutt forurensing. Denne er stasjonert på Gol. I Hallingdal er transport på bil og tog den største trusselen % av tungtransporten øst/vest i Norge går gjennom dalen og trafikken er sterkt økende. Kartlegging fra Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser omfanget av slike transporter.

18 Drikkevann Forurenset drikkevann Sporadisk forekommer forurensing av mindre drikkevannsbrønner, men dette har små konsekvenser og tas ikke med i den videre risikovurdering. Private vil få assistanse ved Eurofins for analyse og rådgivning gjennom Miljøretta helsevern Hallingdal. Det er ikke eksempler på utbrudd av epidemier i Nes kommune på grunn av forurensing i større drikkevannskilder de siste årene. Men dette har vært tilfelle både i Gol og på Ål i løpet av de siste 10 år. Mange hovedkilder er grunnvannsbrønner som ligger nær elv og vei eller jernbane. Ulykker med giftig gods kan her føre til forurensing av drikkevann. Innsig av annet forurenset overvann kan også ødelegge drikkevannskvaliteten bakteriologisk. Utbedring av terreng og sikring av brønnen vil forhindre dette. Erfaring viser at gamle installasjoner rundt drikkevannsinntak kan skape forurensing. Slike bør kartlegges systematisk og fjernes. Mye av ovennevnte forhold må avklares og dokumenteres i samband med pågående godkjenninger av vannverk etter nytt regelverk. Det er Mattilsynet som nå er godkjenningsinstans for alle vannverk som forsyner mer enn 20 husstander, herunder hytter, eller minst 50 personer, næringsmiddelvirksomhet eller helseinstitusjon. Godkjenning forutsetter at vannverkseier har utarbeidet en risikoanalyse og har beskrevet beredskapstiltak. Lengre avbrudd i drikkevannsforsyning Lengre avbrudd i drikkevannsforsyning, mer enn 48 timer, vil gi kommunen og samfunnet ellers relativt store problemer og det er mange tiltak som må settes i gang. Et slik avbrudd er relativt lite sannsynlig i Nes kommunale vannverk. Lange brudd på strømtilførsel til vannverk vil være et betydelig problem og nødstrøm eller reservekilde som er uavhengig av pumping bør vurderes, der dette ikke er gjort. 8.5 Massesykdom (dyr og/eller mennesker) Munn- og klovsyke, svinepest, skrapesyke etc. Det finnes beredskapsplaner hos Mattilsynet. Det anses som lite sannsynlig at disse sykdommene representerer noen stor fare. I det siste har det dukket opp enkelte tilfeller av fotråte i sauebesetninger. Smittsomme sykdommer på mennesker Det finnes smittevernplan i kommunen. Siste års hendelser har vist at det er gode beredskapsrutiner på landsplan. Større reisevirksomhet fører til at sykdom kan spre seg raskere enn før. Samlet vurderes ikke alvorlige epidemier av smittsomme sykdommer å representere noen stor fare i kommunen. Matforgiftning/matbåren sjukdom Beredskapen anses å være tilfredsstillende. Det er en svakhet at Mattilsynet ikke har etablert vaktordning. Mistanke om matbåren sykdom i hotell og institusjoner skal alltid rapporteres til Mattilsyn og kommunelege uten unødig forsinkelse..

19 19 Svikt i avløpsanlegg Kan føre til at vassdrag forurenses og setter viktige drikkevannskilder i fare. Nødløsninger må etableres etter behov. Sikring av rent drikkevann må prioriteres.

20 KAPITTEL 9 - VURDERINGER, 9.1 Risikomatrise for RS-analyse Konsekvens Ufarlig En viss fare Liten Noen skadde skade Sannsynlighet 1-5 mill - 1 mill Påregnelig - 1 år Meget Sannsynlig 1-5 år Sannsynlig 5 15 år Mindre Sannsynlig år Kortvarig strømbrudd Stort snøfall Frost Tørke Togavsporingliten personskade Matbåren sjukdom Snøskred bygninger Flom/isgang Forurens. drikkevann Stopp drikkevann Strømbrudd institusj. Stor skogbrann Solstorm Svikt i telefoni/it Brann driftsbygning Ulykke veitunnel Ekstraordinær info. Flom 50 år Snøskred bygning Epidemi dyr 20 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Kritisk Alvorlig skadde 1 2 døde 5 20 mill Trafikkulykke Jordras/steinras Uvær Brann forsaml./overnatting Langvarig strømbrudd Ulykke tog/bil Ulykke farlig gods Brudd i avløpsnett Isulykke reg. vann Ulykke skiheis Ekstremt snøfall Brann i institusjon Farlig 5-20 alv. skadde noen døde mill Snøskred Bussulykke Ulykke småfly Radioaktivt nedfall Bombeeksplosjon Epidimi mennesker Brann tunnel Katastrofal 20+ alv skadde mange døde 100+ mill Lite Sannsynlig 50 år + Svikt i leveranse av legemiddel Jordskjelv Flom 200 år Brann kraftanlegg Dambrudd Ulykke togtunnel Togavsporing mange skadde Ulykke passasjerfly Terroranslag Ulykke tog/tog Skravur: Ingen tiltak Tiltak dersom lønnsomt Alltid tiltak

21 Generell vurdering Nes har allerede et godt utviklet planverk for å takle uønskede hendelser som kan oppstå. De aller flest sektorer synes å ha rimelig oppdatert beredskapsplaner, men koordineringen kunne vært bedre. Interkommunalt samarbeidsprosjekt bør prioriteres igangsatt. 9.3 Prioriterte tiltak 1. Kommunen ønsker at samarbeidet mellom redningsetatene blir intensivert gjennom UF. (Utrykningsetatenes fellesutvalg) 2. Kommunen ber UF planlegge og gjennomføre samøvelser for alle viktige beredskapsområder. 3. Samordning av beredskapsplaner for Hallingdal. Prosjektstilling bør opprettes. 4. Kart over faresoner for ras, flom mv bør tas aktivt med i utarbeidelse av arealplaner. Profesjonell kompetanse bør innleies for kartlegging av rasutsatte områder. 5. Ved tilretteleggelse av nye boligområder bør det foretas radonmålinger. 6. Innkjøp av nødstrømsaggregater. 9.4 Ansvarsforhold De fleste uønskede hendelser som er omtalt i denne analyse vil falle inn under bestemmelser for force majeure med hensyn på erstatningsansvar. Normalt vil eiere av anlegg som utsettes for slike hendelser sjelden være ansvarlig for følgeskader. Ansvarsforholdet kan være innfløkt og må vurderes av juristkompetanse i hvert enkelt tilfelle.

NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2013

NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2013 NES KOMMUNE Risiko- og sårbarhetsanalyse Versjon 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 5 2 BAKGRUNN FOR IGANGSETTING OG ORGANISERING AV ANALYSEARBEIDET 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Definisjoner... 6 2.3

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE HADSEL KOMMUNE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) 2009 Ansvarlig for kvalitetssikring av dette dokument er rådmannen v/beredskapsansvarlig. Dersom revisjon medfører endring i dokumentet skal dokumentet

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-ANALYSE) 17.2.2016 Formålet med ROS-analysen Plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjøres

Detaljer

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls Krise, nød og reserve - Hva mener vi? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap (Drikkevannsforskriften) Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal Regelverk styrende for beredskap Matloven Drikkevannsforskriften med veileder

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse VEDLEGG Risiko- og sårbarhetsanalyse av endringer i kommuneplanens arealdel 2013-2025 Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal hensynet til samfunnssikkerhet gi grunnlag for å forebygge risiko

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN

Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS ÅR BAKGRUNN Vestfold Interkommunale Vannverk IKS (VIV) Oppbygging av system for nødstrømsforsyning Vestfold Interkommunale Vannverk IKS VIV er ett interkommunalt selskap som leverer drikkevann til de10 kommunene Sandefjord,

Detaljer

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

GIS i ROSanalyser. GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold. Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap GIS i ROSanalyser GIS-dagen 2015 Fylkesmannen i Vestfold Karen Lie Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunene Sivilbeskyttelsesloven krever en helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3 3 Analysemetode og begrepsavklaring... 4 Risiko og sannsynlighet... 4

Detaljer

TILGJENGELIG SLOKKEVANN

TILGJENGELIG SLOKKEVANN TILGJENGELIG SLOKKEVANN Kartlegging av slokkevann - ROS-analyse Tilgang til slokkevann ifbm branner Slokkestrategier - slokking / sprinkleranlegg Kartverk, brannkummer og ventiler. Kartlegging Kartlegging

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Nasjonalt risikobilde nye utfordringer Avdelingsleder Erik Thomassen ESRA-seminar Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren Onsdag 8. februar 2012 kl 11:30-15:30 1 Forebygge Redusere sårbarhet

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse

PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE. Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE OG TILTAKSLISTE Vedlegg til Verran kommune sin overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse PRODUKTMATRISE 1 Ufarlig 2 En viss fare 3 Kritisk 4 Farlig 5 Katastrofal Produkt 5 Meget sannsynlig

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

01.EKSTRAORDINÆRT INFORMASJONSBEHOV

01.EKSTRAORDINÆRT INFORMASJONSBEHOV 01.EKSTRAORDINÆRT INFORMASJONSBEHOV Ulykke/katastrofe i nærmiljø Store epidemier God plan for kriseledelse og informasjonsplanverk. Ansvarlige er trygge i sine roller de er tiltenkt i kriseplanen. Øvinger.

Detaljer

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Varslet fjellskred i Åkneset Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Ekstremvær Et trygt og

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for Storøynå hytteområde ROS-analyse for Storøynå hytteområde Del av Gnr: 90 Bnr: 3 Vindafjord kommune 3.mai 2012 ROS-vurderinger Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet

Detaljer

ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato:

ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato: ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato: 30.10.2015 Bakgrunn I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør. Side 1 8 Dato: 23 06 14 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) reguleringsplaner og kommuneplaner

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune.

Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/4061-14 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1 Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging 05.01.15 KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER 2015-2030, ROS ANALYSE 1 INNHOLD 1 Formålet med ROS-analysen... 3 2 Identifisering av hendelser... 3

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR)

Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Felles Brann og Redningsvesen for Follo- og Mosse-regionen (FMBR) Utdrag fra dimensjoneringsforskriften Vedlegg 2 til rapporten 11.6. 2013 Laget av Dag Christian Holte Prosjektleder Ole Johan Dahl, DNV

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan ROS Agder, Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Bortfall av elektrisk kraft

Bortfall av elektrisk kraft Bortfall av elektrisk kraft Innledning Kraftforsyning er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. En rekke samfunnsfunksjoner og andre infrastrukturer er avhengig av elektrisk kraft eks. bank- og betalingstjenester,

Detaljer

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Helhetlig ROS gir: Oversikt over risiko-

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap Erik Thomassen, DSB Nasjonalt risikobilde : 20 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15

ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 ROS-ANALYSE GULLIKSBAKKEN 11 OG 13, DETALJREGULERING. 2014.09.15 BAKGRUNN I henhold til LOV 2008-06-27 nr 71 (Plan- og bygningsloven) 3-1 h og 4-3 skal det utarbeides risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene.

Fylkesmannen i Hordaland la frem Fylkes-ROS 12. oktober Denne skal følges opp av alle kommunene. Dato: 5. oktober 2010 Byrådssak 1449/10 Byrådet Ny lovpålagt kommunal beredskapsplikt. SMA SARK-86-201000281-27 Hva saken gjelder: LOV 1953-07-17 nr 09 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Lister 2011-2012 Risiko- og sårbarhetsanalyse Lister 2011-2012 De utvalgte Når dere får i oppdrag å delta i et slikt prosjekt, håper jeg at dere tenker slik: Jeg er heldig som får være med på et så spennende og viktig

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Risiko- og sårbarheitsvurderingar Risiko- og sårbarheitsvurderingar Hensikta med risiko- og sårbarheitsanalysar er å utarbeide eit grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige omsyn kan integrerast i den ordinære planlegginga,

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Kongsvinger kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ROS-analyse vedtatt i kommunestyret 25.8.05

Kongsvinger kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ROS-analyse vedtatt i kommunestyret 25.8.05 0 Kongsvinger kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analyse vedtatt i kommunestyret 25.8.05 Innholdsfortegnelse Innledning 2 1 Kartlegging av mulige uønskede hendelser 3 2 Årsaker og sannsynlighet 5

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET I GOL.

SAMFUNNSSIKKERHET I GOL. SAMFUNNSSIKKERHET I GOL. Innledning. Dette dokumentet er utarbeidet med grunnlag i ROS Buskerud fylke utarbeidet av Fylkesmannen i 2007, samt kommunens egne tilsvarende dokumenter. Hensikten med dokumentet

Detaljer

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord

Detaljregulering. Massedeponi. Skipsfjord Detaljregulering Massedeponi Skipsfjord Nordkapp Kommune Innspill Fiskeridirektoratet Planlagt deponiområde delvis i gyteområde e ligger Opprinnelig flyttet for deponi er derfor lenger øst og på dypere

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 ROS-ANALYSE DETALJREGULERING LINS VEG 2 GNR./BNR. 3/21, /30, /379, /380 LEVANGER KOMMUNE Oppdragsgiver: Kjølen & Nydal Bygg AS Utarbeidet av: Risiko og sårbarhet, tabelloppsett og matrise. TABELL 1: DEFINISJON

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier.

Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. Byrådssak 123/13 Oppstart av arbeid med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse og fastsetting av metode og akseptkriterier. KMK ESARK-86-201200560-75 Hva saken gjelder: Saken gjelder oppstart av arbeid

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Nasjonalt risikobilde 2013

Nasjonalt risikobilde 2013 Nasjonalt risikobilde 2013 katastrofer som kan ramme det norske samfunnet Fylkesberedskapsrådet i Buskerud 29. april 2014 Avdelingsleder Erik Thomassen 1 Rammeverk for samfunnssikkerhetsarbeidet Hva er

Detaljer

Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune

Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune Vår dato: 06.04.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/6588- Jan Kåre Fredheim 10997/2016 Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Øvre Eiker kommune Overordnet risiko-

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR HØGHAUGEN - HARESTIEN HARSTAD KOMMUNE Planid: 514 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad mai 2016 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger på DSB

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as 1 ROS-ANALYSE for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2 i Ullensaker Kommune Forslagsstiller BoligPartner AS 30.04.2012 2 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Parkstubben 2 er det utarbeidet

Detaljer

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Vedlegg 3 Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner

Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner Sjekkliste for kommunale areal- og reguleringsplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn som har redusert

Detaljer

2. Metode. 2.1 introduksjon

2. Metode. 2.1 introduksjon 2. Metode 2.1 introduksjon Dokumentet inneholder overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunen, vurdering av alle innspill sendt inn i forbindelse med revideringen av kommuneplanen med spesifikk

Detaljer

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune

Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune Klimatilpasning i det daglige arbeidet med plan- og byggesaker i Drammen kommune ROS-analyse for Drammen Kommuneplanen Kommunedelplaner Reguleringsplaner Temakart Veiledere Byggesaker Tilknytning til VA

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet og skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Statens vegvesen RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) REGULERINGSPLAN for Fv. 602 Setremoen Midtskogen Notodden kommune Skien, 30.10.2015 Innhold 1 BAKGRUNN FOR RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE... 3 1.1 BESTILLING...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3

Type anlegg: Grunnvannsanlegg/UV INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... 2 2. SYSTEMBESKRIVELSE... 3 3. MÅL FOR SIKKERHET OG BEREDSKAP... 3 4. BEREDSKAPSSITUASJONER, RISIKOFORHOLD... 3 5. ADMINISTRATIVE FORHOLD...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjennomført ROS-analyse som er dekkende for planforslaget i tråd med veileder fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb), Samfunnssikkerhet

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

Anlegg 27.02.04 Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: 01.11.10 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING...

Anlegg 27.02.04 Type anlegg: Grunnvannsanlegg Revidert: 01.11.10 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING 1. INNLEDNING... Tekniske Utarbeidet av: Avding anlegg Ansvar: Avding anlegg Anlegg Type anlegg: Grunnvannsanlegg Godkjdato: INNHOLD DEL : BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING INNLEDNING SYSTEMBESKRIVELSE MÅL FOR SIKKERHET

Detaljer

FylkesROS Østfold Rammer for prosess

FylkesROS Østfold Rammer for prosess FylkesROS Østfold 2017 Rammer for prosess 2016-2017 Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og

Detaljer

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 1. Forside Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6 2. Forord Denne risiko og sårbarhetsanalysen av reguleringsplan 0526 i Sola

Detaljer

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Sårbart eller robust? Sårbart: Flere funksjoner satt ut av spill Hele virksomheten truet Kostnad på 26. mill Ca. 6.000 m2 ble flomskadet Flere måneder før alle lokaler

Detaljer

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate I tilknytning til arbeidet med reguleringsplanen, er det utført en analyse av risiko og sårbarhet (jf. Plan- og bygningsloven 4-3.)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG Side 1 av 10 BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG 2017 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer. Aristoteles (384 322 f.kr.) Internvarsling Ved feil på FV s vannforsyning varsles den som er leder for laget.

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer