Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring

Transkript

1 Rapport forprosjekt Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Ingeborg Amundrud 11. juni

2 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON 3 2 MANDATET 5 3 LØSNING AV OPPGAVEN 7 4 STATUS, UTFORDRINGER OG MULIGHETER 10 5 HANDLINGSPLAN 15 6 PROSJEKTETS ANBEFALINGER 17 Strategisk mål 1: Kompetanse- og institusjonsbygging mot universitetsstatus 17 Strategisk mål 2: Solide og relevante utdanningsprogram med styrket faglig og pedagogisk kvalitet og aktivt samarbeid 18 Strategisk mål 3: Styrket praksisnær FoU-profil, økt forskningsinnsats, økt kvalitet og robuste forskerutdanninger 21 Strategisk mål 4: Styrke rollen som kompetansedrivkraft, regional medspiller og aktiv, innovativ leverandør og formidler av kunnskap og forskningsresultater 22 Strategisk mål 5: Administrasjon med høy kompetanse som bidrar til å realisere den faglige satsingen 23 7 FRA HANDLINGSPLAN TIL HANDLING 24 8 VEDLEGG 26 Vedlegg 1 Systematisk kompetanseheving 26 Vedlegg 2 Faglig støttesystem for høgskolepedagogikk og e-læring 28 Vedlegg 3 Helhetlig verktøykasse 30 9 KILDER 31 Alle bilder i rapporten er hentet fra google.com/imghp 2

3 1 Introduksjon Hva vil vi? Vi er best i klassen på formidling, og har de mest effektive metodene for undervisning og læring. Dette posisjonerer Høgskolen i Hedmark på verdenskartet innen høyere utdanning, og gjør at Oxford, Stanford og Yale sender studentene sine til oss. Ambisiøst og urealistisk? Sitatet er hentet fra en av de kreative workshopene som har blitt gjennomført i forprosjektet, hvor både vitenskapelig ansatte, administrasjon og avdelingsledelse var til stede. Vi skal ikke nødvendigvis nå denne visjonen, men det sier noe om hva vi som høgskole ønsker å bli gode på, og det er et mål vi kan strekke oss etter. Høgskolen i Hedmark skal tilby attraktive og kvalitativt gode studier og sikre fortsatt god tilstrømming av studenter innenfor våre fagområder. For å lykkes med dette må vi være gode på formidling, tilby varierte undervisnings- og læringsformer og utnytte tilgjengelig teknologi på en god pedagogisk måte - slik at studentene holder seg motivert og jobber godt gjennom hele studieforløpet, når læringsutbyttene og til slutt går ut som gode, attraktive kandidater for arbeidslivet. Den enkelte student skal ha med seg en faglig oppdatert verktøykasse som inkluderer nødvendige digitale ferdigheter, tilpasset sitt fagfelt. For å kunne tilby dette, trenger vi en høgskole som er villig til å ta inn over seg og tilpasse seg arbeidslivets krav og forventninger til studentene vi utdanner. Dette krever et samlet høgskoleapparat med til enhver tid kvalitetssikret og oppdatert kompetanse og kunnskap. Dette krever kontinuerlig kompetanseutvikling blant våre vitenskapelige ansatte, som møter studentene våre daglig. Høgskoleledelsen tok våren 2013 initiativ til prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring, og ønsker å ta et samlet grep om nytenkning av pedagogiske løsninger og gode retningslinjer for bruk av e-læring som skal bidra til bedre undervisning og økt utdanningskvalitet. Vi skal tilby relevante og attraktive undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å sikre mer fornøyde studenter og bedre gjennomstrømming. Resultater fra forstudien gjennomført høsten 2013 viser at det drives mye god undervisning ved høgskolen i dag, og nøkkelpersoner i alle ledd synes å være opptatt av å levere god kvalitet til studentene. Anvendelse og utvikling av teknologi i undervisningen er i stor grad er knyttet til enkeltpersoner og mindre faggrupper, og bærer preg av ildsjel-arbeid. Mange vitenskapelig ansatte ved HH sier de ønsker å videreutvikle sin egen undervisning, men føler at de mangler tid, ressurser, gode eksempler og tilstrekkelig hjelp til å komme i gang. 3

4 Avgrensning og fokus En handlingsplan og tilhørende prosjektrapport skal gjøre høgskolen i stand til å starte det konkrete arbeidet med å videreutvikle pedagogiske løsninger og utarbeide retningslinjer for bruk av IKT i høgskolens samlede undervisningstilbud. Handlingsplanen tar utgangspunkt i sentrale målformuleringer i Strategisk plan , og inneholder konkrete anbefalinger til utvalgte satsingsområder og tiltak for høgskolen, basert på resultater fra forstudien gjennomført høsten Endelig versjon av handlingsplanen har blitt utformet i samråd med rektoratet, for å sikre at planen har samme form som høgskolens andre handlingsplaner, med satsingsområder på hvert strategiske mål. Denne prosjektrapporten har som formål å gi handlingsplanen en kontekst og et bakteppe, og formidle prosjektgruppens anbefalinger og utdypinger til de ulike punktene i handlingsplanen. I Strategisk plan er det spesielt strategisk mål 2 som redegjør for viktigheten av en helhetlig satsing på høgskolepedagogikk og e-læring: Solide og relevante utdanningsprogram med styrket faglig og pedagogisk kvalitet og aktivt samarbeid med arbeids- og samfunnsliv. Arbeid med utdanningskvalitet styrkes gjennom systematisk utdanningsledelse og økt oppmerksomhet mot høgskolepedagogisk fornying og studentenes progresjon gjennom programmene. Utdanningskvalitet ivaretas videre gjennom bruk av bibliotekets ressurser, varierte muligheter til å opparbeide digital kompetanse og kompetanse i å bruke ulike former for utstyr og hjelpemidler. Prosjektgruppen har derfor fokusert mest på dette strategiske målet, og det vil vises ved at det er flest konkrete anbefalinger til denne delen av handlingsplanen. Vi har valgt å legge oss på linjen realistisk ambisiøse, hvor vi tar utgangspunkt i den organisasjonen vi har i dag, og kommer med forslag til tiltak vi mener det er mulig å gjennomføre. Det er ikke utarbeidet økonomiske modeller, beregninger eller kostnadsoverslag til de ulike tiltakene, men dette vil det bli jobbet videre med fram mot budsjettforhandlinger til høsten. Prosjektgruppen håper at handlingsplan og rapport vil vise retning og gi tilstrekkelige anbefalinger, og danne godt grunnlag for videre strategiske beslutninger. God lesing! Ingeborg Amundrud 11. juni

5 2 Mandatet Forprosjekt Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring 1. MÅL OG RAMMER Ledelsen i Høgskolen i Hedmark har våren 2013 tatt initiativ til prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring. Høgskolen har som mål å bedre gjennomstrømning og sikre at studentene er fornøyde med kvaliteten i utdanningsprogrammene vi tilbyr. I prosjektet Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring intensiveres arbeidet med utdanningskvalitet. Her er målet å bestemme rammer, innhold og organisering av en helhetlig satsing på læring og IKT. Det skal utvikles en handlingsplan for høgskolens satsning på feltet. Utgangspunktet for handlingsplanen er Strategisk plan Resultater fra forstudien viser at anvendelse og utvikling av teknologi i undervisningen i stor grad er knyttet til enkeltpersoner og mindre faggrupper, og bærer preg av ildsjel-arbeid. Et samlet grep om nytenkning av pedagogiske løsninger og gode retningslinjer for bruk av IKT vil bidra til bedre undervisning og økt utdanningskvalitet. Forprosjektet skal utvikle en handlingsplan for høgskolens helhetlige satsing på høgskolepedagogikk og e-læring, og skal gjøre høgskolen i stand til å starte det konkrete arbeidet med å videreutvikle pedagogiske løsninger og utarbeide retningslinjer for bruk av IKT i høgskolens samlede undervisningstilbud. Prosjektet skal levere forslag til handlingsplan innen 1. mai OMFANG OG AVGRENSNING Handlingsplanen skal ta utgangspunkt i sentrale målformuleringer i Strategisk plan , og skal inneholde konkrete anbefalinger til utvalgte satsingsområder og tiltak for høgskolen, basert på resultater fra forstudien gjennomført høsten 2013: o o o o Kompetanseheving for høgskolens ansatte Organisering av støtteapparat for undervisning, læring og IKT Pedagogisk utnyttelse av klasseromsteknologi, læringsplattform og mobile flater Stimulering til nytenking og videreutvikling av arbeids- og vurderingsformer. 3. ORGANISERING Oppdragsgiver: Pål E. Dietrichs, direktør Prosjekteier: Høgskolens strategiske ledergruppe Prosjektansvarlig: Anna L. Ottosen, prorektor Prosjektleder: Ingeborg Amundrud 5

6 Prosjektgruppe: o o o o o o Ingeborg Amundrud, prosjektleder Anna Løken, Bibliotek Svein Foss, Studieseksjon Tore Rydgren, IT-avdeling Anette Gjerskaug, prodekan utdanning Faglig representant Styringsgruppe: Utdanningsutvalget (rådgivende funksjon) Referansegrupper: Referansegrupper bestående av prodekan for utdanning og utvalgte faglige ved hver campus vil bidra i forprosjektet ved behov og møte jevnlig med prosjektleder og andre representanter fra prosjektgruppen. 4. GJENNOMFØRING Prosjektgruppe og øvrig prosjektorganisasjon vil bli etablert så snart mandat er godkjent. Prosjektleder vil utarbeide forslag til prosjektplan, som ferdigstilles i samarbeid med prosjektgruppe. Prosjektleder vil i samråd med prosjektansvarlig avgi status på prosjektet og drøfte relevante problemstillinger med UU jevnlig og ved behov. Faglig forankring er avgjørende for at prosjektet videre skal lykkes. I tillegg til lokale referansegrupper bestående av prodekan utdanning og utvalgte faglige ved hver avdeling, vil det også bli avholdt åpne, frivillige workshops for faglige (og administrativt) ansatte ved alle avdelinger. Handlingsplanen utarbeides i samråd med UU (Utdanningsutvalget) som gir innspill og anbefalinger til endelig utforming. Prosjektet leverer forslag til handlingsplan innen 1. mai Ferdig handlingsplan besluttes av HSL (Høgskolens strategiske ledergruppe). 5. ØKONOMI Prosjektgruppen gis ressurser til nødvendig kompetanseheving og å besøke eventuelt aktuelle skoler og samarbeidspartnere, samt til å gjennomføre workshops/ seminarer med interne og eksterne aktører. Prosjektgruppen kan benytte gjenstående beløp av tildelte e-læringsmidler i Tentativt budsjett Gjennomføring av workshops etc / arbeidsprosess 5000,- Deltakelse på seminarer/ konferanser ,- Studietur/ Besøk hos aktuelle skoler/ samarbeidspartnere ,- Tilsammen ,- 6

7 3 Løsning av oppgaven Den såkalte PLP-metodikken (Prosjektlederprosessen) er benyttet som utgangspunkt for prosjektarbeidet: En forstudie gjennomført høsten 2013 undersøkte hvordan undervisning foregår ved høgskolen i dag, i hvilken grad og hvordan digitale læringsressurser og tekniske hjelpemidler brukes i undervisningen, samt hvordan støtte-/ support- og opplæringsarbeidet er organisert. Resultater fra forstudien har gitt viktige innspill til arbeidet i dette forprosjektet, hvor målet har vært å utvikle en handlingsplan for høgskolepedagogikk og e-læring. Handlingsplanen skal gi retning for implementeringen av satsingen (hovedprosjekt) med oppstart høst Forprosjektet startet opp med godkjenning av mandatet i Utdanningsutvalget 16. februar. Prosjektgruppe og tilhørende prosjektorganisasjon ble deretter etablert. Prosjektgruppa: Anette Gjerskaug, prodekan utdanning FH Anna Løken, Bibliotek Svein Foss, Studieseksjon Tore Rydgren, IT-avdeling Stig Eriksen, førstelektor pedagogikk LUNA Ingeborg Amundrud, prosjektleder Referansegrupper ble etablert av prodekan utdanning på alle avdelinger, hvor målet har vært å sette sammen en representativ gruppe for fagmiljøene på campus. Alle referansegrupper er rådført i løpet av forprosjektet. Åpne workshops har blitt gjennomført på alle avdelinger, i noe ulikt format. Målsetningen har vært å skape forankring og eierskap til handlingsplanen, og samtidig gi mulighet for innspill og tilbakemeldinger til utviklingsarbeidet. Prosjektarbeidet har blitt presentert underveis i ulike fora: UU, Ledergruppen, Tillitsvalgte, StorHk og FoU-utvalg. Førsteamanuensis Inge Hermanrud har gitt gode råd til prosjektgruppen basert på sin avhandling om hvordan man kan skape gode digitale læringsarenaer for organisasjoner som er spredt over et stort geografisk område, og bruk av digitale verktøy i formelle kompetansenettverk. Prosjektgruppen har besøkt Högskolan Dalarna og deres senter for Nästa Generations Lärande 7

8 for å få innblikk i hvordan de arbeider og tenker rundt høgskolepedagogikk og e-læring, og hvordan de har bygget opp sin supportorganisasjon for undervisnings- og læringsstøtte. Prosjektgruppen har jobbet systematisk og løftet opp både små og store problemstillinger. Avgrensning og fokus hva skal vi mene noe om - har vært viktige avklaringer i tillegg til selve utviklingsarbeidet. Vi har hatt mange spennende og lærerrike diskusjoner, noe som vitner om både engasjement, ulike erfaringer og tro på hva som skal til for å få til en helhetlig satsing som skal komme høgskolens samlede undervisningstilbud til gode. Begrepsavklaring: Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Utdanningskvalitet Utdanningskvalitet må ses som det overordnede målet for dette arbeidet, og oppdraget til prosjektet fokuserer på tiltak for å bedre gjennomstrømming og sikre at studentene er fornøyde med kvaliteten i utdanningsprogrammene vi tilbyr. I forstudien gjennomført høsten 2013 ble utdanningskvalitet beskrevet på følgende måte: Utdanningskvalitet handler om samfunnsoppdraget vi har som høgskole å utdanne gode kandidater til arbeids- og samfunnsliv. Dette betyr at vi skal utdanne studenter med relevant og praksisnær kompetanse. God utdanningsledelse er sentralt. Studieplaner og rammeverk er viktige system for å oppnå studiekvalitet. Et best mulig læringsutbytte for studentene at studentene lærer det de skal løftes fram som særdeles viktig. Vi må skape interesse for faget, vekke nysgjerrighet, bevisstgjøre studentene og skape lyst til å lære mer. Studentenes opplevelse av undervisningen og læringsprosessen er viktig her. Underviseren sin faglige kompetanse og formidlingsevne oppfattes som viktig. At vi gir rom for øving og trening i ufarlige omgivelser, og at vi måler studentenes kunnskap og ferdigheter gjennom riktige evalueringssystemer er vesentlig. Administrasjon et velorganisert apparat bak kulissene er også avgjørende. Kvalitet i alle ledd gir utdanningskvalitet. (Rapport forstudie, s 7) Høgskolepedagogikk Høgskolene i Innlandet samarbeider om kurstilbud innen høgskolepedagogisk basiskompetanse, hvor målet er å kvalifisere ansatte i høgskolen uten formell pedagogisk utdanning, for undervisnings- og formidlingsoppgaver. Kursdeltakerne skal tilegne seg pedagogisk og didaktisk kompetanse innsikt i egen tenkning om pedagogisk arbeid på høgskolenivå, kritisk forståelse av rammene for den pedagogiske virksomheten i høgskolen refleksjoner om og utvikling av egen pedagogisk virksomhet formelt grunnlag for å drive utviklingsarbeid i høgskolens organisasjon innenfor ulike områder som studieutvikling, evalueringsformer og kvalitet i undervisningen Studiehaandbok/Nettvisning/Deltidsstudier/Hoegskolepedagogikk-internt-kurstilbud 8

9 E-læring Wikipedia definerer e-læring på følgende måte: E-learning refers to the use of electronic media and information and communication technologies (ICT) in education. ( ) E-learning can occur in or out of the classroom. It can be selfpaced, asynchronous learning or may be instructor-led, synchronous learning. E-learning is suited to distance learning and flexible learning, but it can also be used in conjunction with face-to-face teaching, in which case the term blended learning is commonly used. 2 E-læring handler om bruk av utvalgt teknologi for å fremme læring: «E-læring er som annen læring, men med en twist metodemessig. E-læring gir mulighet til å lære på nye arenaer, uavhengig av tid og sted. Men noen typer læring skjer best uten bruk av teknologi. Vi må bruke e-læring der det gir gode resultater. Da kan vi utvikle enda bedre undervisningstilbud ved campus også.» (Helge Stensrud faglig tilsatt FH) E-læring bør ses som en naturlig del av høgskolepedagogikken i dag. Metodene vi bruker må tilpasses målet. Det handler om å fremme god læring for studentene våre, og å bruke relevante og varierte undervisnings-, lærings- og vurderingsformer for å sikre mer fornøyde studenter og bedre gjennomstrømming

10 4 Status, utfordringer og muligheter Hvorfor er dette arbeidet viktig? En sektor i bevegelse Det skjer store endringer innen høyere utdanning. I hele UH-sektoren ser vi en utvikling av nye lærerroller og undervisningskonsepter i samspill med teknologien, der veiledning og støtte til den enkelte student står sentralt. Teknologien vil trolig endre mer av den enveis formidlingsrollen som tidligere ble fylt av foreleseren i auditoriet. Dette stiller noen nye krav til lærerrollen, men frigjør samtidig tid og ressurser som kan brukes til å følge studentene tettere. 3 Det snakkes om disruptive education en internasjonal utdanningsrevolusjon, hvor fenomener som MOOCs (Massive Open Online Courses), Learning Analytics og Flipped Classroom snur opp ned på tradisjonelle strukturer for undervisning og læring. Det er liten tvil om at den digitale revolusjon for alvor har satt inn også i utdanningsbransjen, som den tidligere har gjort innenfor både film-, musikk- og forlagsbransjen. Nasjonalt har flere utdanningsinstitusjoner kastet seg på MOOC-bølgen og tilbyr egne kurs i denne formen, og det bevilges utviklingsmidler i store summer til utvikling av nye læringsformer, hvor særlig omvendt undervisning er i vinden, både nasjonalt og internasjonalt. 4 Hvordan skal vi som utdanningsinstitusjon forholde oss til dette? Kunnskapsdepartementet og ny regjering har startet arbeidet med å rydde opp i UH-sektoren nasjonalt, og vil legge fram en stortingsmelding med foreslått ny struktur for utdanningsinstitusjonene våren Dette er et av til sammen sju satsinger for å styrke utdanningskvaliteten i Norge i dag. 5 Høgskolens helhetlige satsing på utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring er høyst relevant og godt timet i så måte, og vil kunne synliggjøre hvordan vi blant annet kan styrke vår strategiske posisjon i et landskap med tydeligere forventninger til akademisk standard i form av læringsutbytte og forskningskvalitet som følges opp og får konsekvenser. (Utdrag fra KDs brev til UH-sektoren ) Målgruppeforståelse hvem er kunden vår? HH har to hovedmålgrupper av studenter: Ungstudentene våre som kommer rett fra videregående skole tilhører generasjon Z. 6 Dette er såkalte digital natives som har vokst opp med internett, og som ikke vet hvordan det er å leve uten. De er vant til å forholde seg til teknologi overalt, og dette påvirker også naturlig nok arbeidsmetoder og -verktøy. Voksenstudentene våre er, som de fleste ansatte ved HH, i beste fall digitale immigranter, det vil si at vi prøver å utnytte tilgjengelig teknologi, men det er fortsatt ikke en naturlig del av oss. 3 Gjelsvik 2013: Nyvinninger og utfordringer pedagogisk utviklingsarbeid http://article.wn.com/view/2014/05/23/Prioriterte_satsinger_for_forskning_og_hoyere_utdanning_Mini

11 Begge studentgrupper forventer imidlertid økt fleksibilisering av studietilbudene, og utdanning i dag skal kunne kombineres med jobb, fritidsaktiviteter og evt familie. Uavhengig av alder, kommer både ungstudentene og voksenstudentene med ulike erfaringer, læringsstiler og tilnærminger til læring. Noen foretrekker å jobbe helt individuelt og har disiplin nok til å jobbe strukturert og målrettet med studiene sine. Andre trenger kontinuerlig tilbakemelding underveis i læringsprosessen, støtte og motivasjon fra lærer og veileder, og også kjenne seg som del av et læringsfelleskap for å skape mening og mestringsfølelse. Dette utfordrer vår praksis som undervisere og tilretteleggere for læring, hvor vi skal tilfredsstille en bred kundegruppe med ulike preferanser og behov. Dette fordrer at vi har kjennskap til, og er i stand til å beherske, varierte undervisnings- og vurderingsformer, og at metodene vi velger må tilpasses målet: vi må sette studentens læring i sentrum, og velge metoder som sikrer best mulig læringsutbytte for studentene våre. Digital kompetanse Kravet til digital kompetanse øker, både for studenter og ansatte. Kvalifikasjonsrammeverk og læreplaner legger tydelige føringer på hva studenten skal kunne av digitale ferdigheter som ferdig utdannet kandidat til arbeidslivet. 7 Fokus på (manglende) digital kompetanse er hett nyhetsstoff om dagen, og vises med jevnlige dobbeltsidige oppslag i Aftenposten og andre riksdekkende kanaler. 8 En undersøkelse Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) har gjennomført for Høgskolen i Hedmark (2011) viser at kandidatene er gjennomgående godt fornøyd med sin profesjonsutdanning fra høgskolen. Kandidatene vurderer arbeidslivskompetansen positivt, men mener at de ikke har fått tilstrekkelig digital kompetanse. 9 Denne tendensen gjør seg også gjeldende i store deler av UH-sektoren: Norgesuniversitetets undersøkelse Digital tilstand (2011) fastslår at selv om så å si alle studenter bruker digitale verktøy og medier i forbindelse med utdanning, et det bare halvparten som mener høyere utdanning bidrar til å øke deres digitale kompetanse. 10 Som utdanningsinstitusjon har vi et ansvar i å forberede studentene på arbeidslivets forventninger og krav. Vi må hjelpe studenten med å bygge opp en funksjonell og helhetlig 7 8http:// date_from=&date_to=&where=specify_section&section=&author=&where=&section=

12 verktøykasse som i tillegg til faglig kompetanse inkluderer digitale ferdigheter, metoder og verktøy. Dette må gjenspeiles i underviserens verktøykasse og helhetlige undervisningsopplegg. Resultater fra forstudien gjennomført høsten 2013 viser at det er varierende grad av digital kompetanse blant både vitenskapelig ansatte og administrasjon i dag. Bruk av teknologi i undervisningen ser ut til å være fragmentert, og opp til den enkelte ildsjel og mindre faggrupper. Det er imidlertid et ytret ønske og behov fra mange om økt digital kompetanse det å kjenne til muligheter og se gode eksempler. Dette bekrefter både informanter i forstudien og referansegruppene i forprosjektet. Høgskolepedagogisk basiskompetanse Et notat fra Universitets- og høgskolerådet vedrørende nasjonale veiledende retningslinjer for høgskolepedagogisk basiskompetanse er ute på høring. Ønsket er at disse retningslinjene skal hjelpe universitetenes og høgskolenes arbeid med å styrke kvaliteten på undervisning, veiledning og formidling. Notatet indikerer at det kommer til å bli stilt enda høyere krav til de vitenskapelige ansatte om pedagogisk og didaktisk kompetanse, og at tolkningen er forholdsvis streng med hensyn til tidligere erfaring og tidligere pedagogisk kompetanse ved tilsettinger. Det foreslås at alle de som ikke har UH pedagogisk kompetanse eller erfaring må ta høgskolepedagogikk kurset. Det er også et signal om at basiskompetanse bør følges opp med kontinuerlig kompetanseheving av de ansatte. Også internasjonalt er det viet stor oppmerksomhet mot behovet for pedagogisk og didaktisk kompetanse hos faglig ansatte innenfor høyere utdanning. En rapport levert av Europakommisjonen om Modernism of Higher Education har følgende anbefaling: 11 All staff teaching in higher education institutions in 2020 should have received certified pedagogical training. Continuous professional education as teachers should become a requirement for teachers in higher education sector. Studentorganisasjonen StorHK bekrefter viktigheten av å ha undervisere med god formidlingsevne og grunnleggende pedagogisk kompetanse, og definerer tydelige forventninger til høgskolens undervisere i sitt politiske dokument ( ): StorHK stiller krav til at foreleseren gjennomgår obligatorisk kurs i høgskolepedagogikk og formidling minst hvert tredje år. I tillegg skal nytilsatte forelesere gjennomføre kurset ved tilsetting. StorHK forventer at foreleseren prioriterer tid til å veilede studenter ved behov også utenom forelesingen, at foreleseren må ha god bredde innen sitt fagområde, og at faglig ansatte som søker undervisningsstillinger ved Høgskolen i Hedmark må gjennomgå prøveforelesninger i tilsettingsfasen

13 Bedre tilbakemelding og oppfølging Det jobbes systematisk med utdanningskvalitet i alle ledd i HH, og dette vises også gjennom positivt tallmateriale. Høgskolen hadde rekordsøkning både i det nasjonale og det lokale opptaket i 2013, og HH var den høgskolen i landet med størst økning i søkerinteressen i det nasjonale opptaket. Resultatet på 84 % fornøyde eller svært fornøyde studenter i 2013 er en indikasjon på at høgskolen lykkes med å skape et godt læringsmiljø for studentene. Det er mange forhold som bidrar til det alt fra gode og relevante fag- og studieplaner til tilrettelagte studieforhold med engasjerte og høyt kvalifiserte faglærere, god service fra administrasjon og bibliotek, og gode arbeidsforhold for studentene. Utdrag fra HHs Rapport Tilstandsrapporten 2014 bekrefter at HH scorer godt over gjennomsnittet i sektor på studenttilfredshet, oppnådd læringsutbytte og undervisningskvalitet. 12 Det er allikevel potensiale for forbedring: I følge NOKUT ligger Norge på topp i Norden når det gjelder studentfrafall. Vi scorer dårlig på tilfredshet vedrørende tilbakemelding og individuell oppfølging. 13 Selv om Høgskolen i Hedmark scorer bedre enn landsgjennomsnittet også her, er det tydelig dårligere tilfredshet på dette punktet sammenliknet med andre spørsmål som dreier seg om undervisning og læringsutbytte. Styret i StorHk bekrefter dette, og ønsker at det stilles strengere krav, både til studenter og undervisere. Det må stilles krav til innhold i tilbakemeldinger, hvordan og når tilbakemeldinger på studentarbeid gis. StorHk mener det er lite tilfredsstillende når tilbakemeldingen blir gitt i form av kun et OK eller Bra, og når den gis så tett innpå eksamen at det ikke er mulig for studenten å gjøre nødvendige forbedringer basert på tilbakemeldingen. Læringsstøttende teknologibruk God pedagogisk bruk av teknologi der det er hensiktsmessig kan sannsynligvis svare på mange av de utfordringer både studenter og undervisere ved HH opplever i studie- og undervisningshverdagen. Forstudien gjennomført høsten 2013 avdekker frustrasjon i forhold til manglende tid og ressurser blant de vitenskapelig ansatte, mens studentene melder om manglende oppfølging og tilbakemelding og for lite varierte undervisningsformer. Her er det potensiale for å nytenke hvordan vi bruker tiden på campus tiden sammen med studentene - på best mulig måte. Ved å flippe klasserommet og tilgjengeliggjøre store deler av den tradisjonelle forelesningen på nett ved hjelp av videosnutter og andre digitale læringsressurser, kan studentene gå gjennom pensumstoffet hjemme og komme bedre forberedt til undervisning. Ordinær undervisningstid brukes til fordypningsarbeid for studentene, oppgavebasert undervisning, veiledning i grupper eller en-til-en. Resultatene av denne læringsformen begynner nå å vise seg, hvor studentene

14 melder tilbake om økt tilfredshet og større motivasjon, og eksamensresultatene viser høyere karakterer og lavere strykprosent. 14 Flere undervisere sier at de merker en endring hos studentene. Det er mer støy rundt dem, og de trenger mer for å holde fokus og engasjement oppe. Underviseren må inn i studentenes verden, og konkurrerer mot sosiale medier og dagdrømmer. 15 Variert undervisning og aktive læringsformer blir viktigere enn noen gang, og her kan digitale ressurser være et nyttig supplement til tradisjonell undervisning. Video, samskrivingsverktøy, flervalgsoppgaver og avstemmingsverktøy er elementer som kan tas i bruk. Ved å la studentene selv produsere læringsinnhold og gi tilbakemelding på hverandres arbeid (peer review) må studentene på banen på en helt ny måte og det krever personlig tilstedeværelse og aktivitet. Bruk av teknologi i undervisningen der det er hensiktsmessig åpner opp for større grad av fleksibilitet og valgfrihet for den enkelte student. Utvikling av nye arbeids- og vurderingsformer gir mulighet for økt læringsutbytte og større grad av studenttilfredshet. Målet med dette arbeidet er imidlertid det samme, både med og uten teknologi: Å skape rammer for best mulig læring for studentene våre. Njål Foldnes, kursansvarlig i statistikk ved BI, hadde følgende uttalelse etter at han vant BIs utviklingspris for sitt arbeid med å flippe klasserommet: Du kommer et godt stykke med teknologien, men dette handler om klassisk pedagogikk. Hva motiverer studenter til å lære? Jo, interessante oppgaver, problembasert læring. Det handler om å skape engasjement og indre motivasjon html#.U5jNvvl_uGc

15 5 Handlingsplan HANDLINGSPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK OG E-LÆRING Høgskolen i Hedmark skal tilby forskningsbaserte utdanninger av høy kvalitet med innhold, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer som sikrer relevant læringsutbytte og god gjennomstrømming. Utdanningskvalitet rommer mange faktorer. Nå ønsker HH å rette søkelyset på høgskolepedagogikk og e-læring som et viktig ledd i arbeidet med utdanningskvalitet. Handlingsplanen er en oppfølging av Strategisk plan , og må samtidig sees i sammenheng med tiltaksdelen av høgskolens årlige plan. Handlingsplanen forutsettes å være for hele planperioden, men med mulige årlige justeringer i forbindelse med arbeid med Rapport og Planer. Strategiene og handlingsplanen er utviklet i en prosess med innspill fra Høgskolens strategiske ledergruppe, Utdanningsutvalget, FoU-utvalget, Læringsmiljøutvalget og StorHK. Strategiske mål Kompetanse- og institusjonsbygging mot universitetsstatus Solide og relevante utdanningsprogram med styrket faglig og pedagogisk kvalitet og aktivt samarbeid med arbeids- og samfunnsliv Tiltak Profilere høgskolen gjennom bred satsing på utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Videreutvikle kvaliteten i campusbaserte og fleksible studietilbud gjennom e-læring og høgskolepedagogikk Etablere strategisk samarbeid innen utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring med relevante partnere nasjonalt og internasjonalt Etablere og innarbeide en modell for systematisk kompetanseutvikling innen e-læring og høgskolepedagogikk som også ivaretar opplæring av nytilsatte Etablere og innarbeide et tilbud om digital kompetanseheving og studieteknikk til studentene Etablere et faglig støttesystem for høgskolepedagogikk og e-læring med forankring på avdelingene og i høgskoleadministrasjonen Styrke kultur for å dele, diskutere og begrunne pedagogiske og metodiske valg i undervisningen Utvikle og systematisere en oversikt over anbefalte verktøy og metoder for å styrke kvaliteten på undervisning, veiledning, oppfølging og tilbakemeldinger til studentene Videreutvikle relevante, varierte og kvalitetssikrede arbeids- og vurderingsformer, gjennom blant annet tydelige krav og forventninger i studieplaner og gjennom utviklingsprosjekter Styrke bibliotekets rolle som lokale læringssentre 15

16 Styrket praksisnær FoU-profil, økt forskningsinnsats, økt kvalitet og robuste forskerutdanninger. Styrke rollen som kompetansedrivkraft, regional medspiller og aktiv, innovativ leverandør og formidler av kunnskap og forskningsresultater Administrasjon med høy kompetanse som bidrar til å realisere den faglige satsingen Stimulere til økt søkning om FoU-prosjekter om utdanningskvalitet, e-læring og høgskolepedagogikk Stimulere til økt publisering av artikler om relevante utviklingsprosjekter som omhandler pedagogisk nytenkning og e-læring (og spesielt utviklingsprosjekter og større satsinger) Vurdere bruk av en åpen kunnskapsportal med tilgang til blant annet ulike undervisningsemner og forelesninger. Etablere samarbeidsprosjekter med lokalt arbeids- og samfunnsliv innen e-læring Fremme bruk av relevante digitale arbeidsverktøy og metoder som del av formidling av forskningsresultater Arbeide for å sikre god brukerstøtte og administrativ arbeidsflyt rundt systemene som støtter undervisning Styrke kompetanse og bruk av digitale verktøy i administrasjonen for å fremme og effektivisere samarbeid på tvers av enheter og avdelinger og styrke kommunikasjonen med studentene 16

17 6 Prosjektets anbefalinger Dette avsnittet inneholder utdypninger til punkter i handlingsplanen, og prosjektgruppas anbefalinger til konkrete tiltak. Anbefalingene er utarbeidet med utgangspunkt i resultater fra forstudien gjennomført høsten 2013, viktige innspill fra prosjektets ulike referansegrupper og avdelingsvise workshops, presentasjoner og innspill i ulike fora. Avsnittet skal kunne leses som anbefalinger til videre arbeid med Rapport & planer og avdelingenes virksomhetsplaner. Strategisk mål 1: Kompetanse- og institusjonsbygging mot universitetsstatus 1.1 Profilere høgskolen gjennom bred satsing på utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring Det drives mye bra undervisning ved HH i dag, og dette kan med fordel løftes tydeligere fram i markedsføring og profilering av høgskolen. Hvordan jobber vi med utdanningskvalitet, hvordan driver vi undervisning? Hva kan studentene forvente å få når de starter studiene sine hos oss, og hva slags type studiegaranti kan vi gi dem? For å fremstå som en attraktiv tilbyder av høyere utdanning også i fremtiden, må vi i enda større grad tydeliggjøre eksemplene på god og variert undervisningspraksis ved HH i dag, og samtidig vise hvordan vi jobber med videreutvikling av undervisning, hvilke satsinger vi har, og hvordan vi jobber systematisk med kompetanseutvikling for våre undervisere og øvrige ansatte. 1.2 Videreutvikle kvaliteten i campusbaserte og fleksible studietilbud gjennom e-læring og høgskolepedagogikk E-læring og teknologistøttet undervisning har tradisjonelt vært forbeholdt fleksible studietilbud, hvor store deler av læringsinnhold er tilgjengeliggjort online og via læringsplattform. HH har vært tidlig ute med å tilby fleksible studiemodeller, og en stor andel av studentene våre er avhengig av at læringsinnhold er tilgjengelig på nett. Vi anbefaler at både campusbaserte og fleksible studietilbud ved HH i større grad utnytter digitale verktøy og metoder, for å skape mer variasjon og fleksibilitet, og samtidig sikre tilstrekkelig tilbakemelding og oppfølging av studentene våre. 1.3 Etablere strategisk samarbeid innen utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e- læring med relevante partnere nasjonalt og internasjonalt Mange av problemstillingene vi står ovenfor som høgskole, er felles for alle i sektor. Ved å samarbeide med utvalgte utdanningsinstitusjoner i sektor, både nasjonalt og internasjonalt, kan vi oppnå konstruktive synergier og bedre løsninger enn om vi sitter på hver vår tue. Ved å ha en åpen dialog og erfaringsutveksling med ulike partnere vil vi som institusjon ha bedre oversikt over bevegelsene i sektor, og på den måten kunne manøvrere bedre i utviklingslandskapet. Prosjektet anbefaler målrettet samarbeid i utviklingsprosjekter med relevante aktører innen utdanning og arbeidsliv. 17

18 Strategisk mål 2: Solide og relevante utdanningsprogram med styrket faglig og pedagogisk kvalitet og aktivt samarbeid 2.1 Etablere og innarbeide en modell for systematisk kompetanseutvikling innen e-læring og høgskolepedagogikk som også ivaretar opplæring av nytilsatte Hvordan sikrer vi at våre undervisere og ansatte til enhver tid har tilstrekkelig og tilfredsstillende kompetanse, både faglig og didaktisk? Hvordan skal den enkelte underviser kunne holde seg oppdatert på undervisningsmetodikk og formidlingsteknikk, anvendelse av tilgjengelig teknisk utstyr på campus, og hvilke anbefalte verktøy og arbeidsmåter (både digitale og analoge) som finnes for å fremme variasjon, aktivitet og tilbakemelding til studentene? Den enkelte underviser skal ha mulighet for kompetansepåfyll etter ønske og behov. Høgskolen må ha et systematisert tilbud med ulike nivåer (kompetansetrapp) for å sikre et ønsket minimumsnivå av kompetanse. Prosjektet anbefaler: Etablering av program for nyansatte f.o.m høsten Se vedlegg. Alle nyansatte skal gjennomgå programmet i løpet av første år de er ansatt. Dette skal gi en innføring i høgskolens ordninger og teknologi for organisering og gjennomføring av undervisning. Mentorordning med gjennomgang av klasseromsutstyr, læringsplattform, tilbud om kurs/kompetanseheving. Skal bidra til å gi alle en god start, bli kjent med mulighetene og sikre et minimumsnivå av kompetanse når du skal undervise ved høgskolen. Kurstilbud innen høgskolepedagogikk styrkes og videreutvikles med særlig vekt på god pedagogisk bruk av digitale verktøy. Kurset gjøres obligatorisk for alle som mangler nødvendig pedagogisk kompetanse. HH kan utvikle egne kursmoduler som utfyller og bygger videre på dagens kurstilbud. Etablering av system for kontinuerlig kompetanseutvikling av alle ansatte. Se vedlegg. Kartlegging av kompetanse og oppfølging knyttes til instituttleder og har basis i medarbeidersamtalen. Oppstart januar Skolering i basis arbeidsmåter og verktøy, det alle bør beherske på tvers av avdelinger, studier og emner (tar utgangspunkt i nyansattprogram), - Kollegaveiledning og formidlingsteknikk. - Skolering i mer spesielle verktøy etter behov og fagområde 2.2 Etablere og innarbeide et tilbud om digital kompetanseheving og studieteknikk til studentene Kvalifikasjonsrammeverk, forskrifter og rammeplaner legger tydelige føringer på hva studenten skal kunne av digitale ferdigheter som ferdig utdannet kandidat til arbeidslivet. 16 Hvordan sikrer

19 vi at våre studenter har gode arbeidsverktøy og tilstrekkelig digital kompetanse, i tillegg til fagkompetanse? Prosjektet anbefaler: Etablering og utvikling av kompetansepakker for styrking av studentenes studiekompetanse og læringsstrategier. Utvikling av studentens helhetlige verktøykasse, tilpasset det enkelte fagområdes krav til verktøy, arbeidsmetoder og digitale ferdigheter. Se vedlegg. Planlegging av studieløp som ivaretar utvikling av studentenes digitale kompetanse. Studenten skal ha møtt profesjonsrelevante læringsformer i løpet av studieløpet, og dette må gjenspeiles i både undervisningsform, obligatoriske oppgaver og arbeidskrav. 2.3 Etablere et faglig støttesystem for høgskolepedagogikk og e-læring med forankring på avdelingene og i høgskoleadministrasjonen HH har en veldreid teknisk supportorganisasjon og en tydelig og godt etablert 1. linjetjeneste. Resultater fra forstudien viser imidlertid at mange ansatte savner et tydeligere apparat for undervisningsstøtte, læring og IKT og et fast sted å henvende seg for rådgivning i forhold til videreutvikling og nytenking av egen undervisning. Apparatet må ha både sentral og lokal forankring og tilstedeværelse, og ha gode nettressurser tilgjengelig. Et godt forankret støttesystem både på avdeling og i HA vil være avgjørende for å utvikle og gjennomføre et helhetlig løft med kompetanseutvikling for høgskolens ansatte. Prosjektet anbefaler: Etablering av sentral enhet med koordineringsansvar og tydelig mandat, organisert under prorektor, innen 1. oktober Skal ha utviklings- og koordineringsansvar for kompetansehevingstiltak og ledelse av fagnettverk. Vurdere å samle de personer som driver med undervisningsstøtte og e- læringsoppgaver i HA i dag i ny sentral enhet. Etablering av fagnettverk med forankring på avdeling og i HA. Nettverk ledes av sentral enhet med koordineringsansvar. Fagnettverk består av representant fra IT, Bibliotek, Kommunikasjon, Studieseksjon og pedagogiske rådgivere på avdeling (se neste pkt). Alle representanter er bindeledd ml sentral enhet og sin respektive avdeling. Tydelig definert ansvar i stillingsbeskrivelse. Ulike kompetanser i nettverk. Se vedlegg. Oppretting av egen stilling som pedagogisk rådgiver ved hver campus har nærhet til fagmiljø, og ansvar for lokal opplæring og veiledning. Lokal forankring, men rapporterer til sentral enhet og tydelig del av fagnettverk. Samordne supporthenvendelser i felles supportsystem (OTRS) for alle involverte parter i fagnettverk. Identifisering og etablering av tydelig nettverk av faglige ambassadører / superbrukere på hver campus. Tilbyr kollegaveiledning og deler erfaring med bruk av varierte verktøy og metoder i undervisningen. 19

20 2.4 Styrke kultur for å dele, diskutere og begrunne pedagogiske og metodiske valg i undervisningen Samle, standardisere og spre gode arbeidsformer som brukes ved høgskolen i dag gjennom etablering av faste møteplasser og deling av beste praksis. Styrke kultur for å dele, diskutere og begrunne pedagogiske og metodiske valg i undervisningen. Videreføre årlig Utdanningskonferanse og tildeling av Læringsmiljøpris. 2.5 Utvikle og systematisere en oversikt over anbefalte verktøy og metoder for å styrke kvaliteten på undervisning, veiledning, oppfølging og tilbakemeldinger til studentene Etablere og utvikle høgskolens helhetlige verktøykasse for høgskolepedagogikk og e- læring. Se vedlegg. Skal sikre felles minimumsbruk av enkle basisverktøy, den alle må beherske på tvers av avdelinger, studier og emner (Fronter, video, presentasjonsverktøy, samskrivingsverktøy). Skal gi den enkelte underviser flere valgmuligheter og alternative undervisningsformer. Sikre enhetlig og tydelig bruk av læringsplattformen Fronter gjennom 1) å etablere enkel, fast struktur i alle fagrom 2) Definere minstekrav til bruk og innhold i alle emner 3) Tydeliggjøre HHs logo og profil i alle fagrom Utnytte tilgjengelig klasseromsutstyr, streaming- og videoteknologi for å kunne tilby mer variert undervisning Kontinuerlig følge med på og aktivt teste ut nye støttesystemer for undervisning, læring og vurdering for å sikre at vi har oppdatert, moderne og velfungerende infrastruktur for læring og læreprosesser. 2.6 Videreutvikle relevante, varierte og kvalitetssikrede arbeids- og vurderingsformer, gjennom blant annet tydelige krav og forventninger i studieplaner og gjennom utviklingsprosjekter Videreføre tildeling av utviklingsmidler ( pilotprogram ) Skal sikre kontinuerlig pedagogisk utvikling og innovasjon. Tydelige kriterier for tildeling (tverrfaglighet, helt fagmiljø/ faggruppe). Endring av Veileder til utarbeidelse av fag- og studieplaner ved HH gjennom eget punkt om beskrivelse av/ begrunnelse for valg av arbeids- og vurderingsformer. Studie- og fagplaner må tydeliggjøre varierte, fleksible og digitale arbeids- og vurderingsmetoder. I større grad tenke og jobbe helhetlig per fagretning. Endret veileder vil være virksom for studieplaner som utvikles for studieåret

21 Utvikle og innføre nye digitale vurderingsformer ved alle campus i HH. Må ses i sammenheng med kvalitetsarbeid med studieplaner, hvor læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer skal henge sammen: Samstemt undervisning. 17 Tydeliggjøre rammebetingelser for undervisning. Hvordan håndterer HH utvikling av læringsressurser og undervisningsaktivitet som ikke skjer innenfor den tradisjonelle forelesningsrekken? Hvordan regulerer vi bruksrett og andre juridiske spørsmål i forbindelse med digitalt materiell utviklet av HHs ansatte? Prosjektet anbefaler at et eget utvalg ser på disse problemstillingene. Styrke HHs kompetansemiljø for multimedia, videoproduksjon, spill- og apputvikling. Vi merker et ønske om økt produksjon av avanserte læringsressurser til undervisning og oppdragsvirksomhet. Prosjektet anbefaler at HH har sitt eget utviklermiljø innomhus, og at det utarbeides en klar rollefordeling for hvem som tar disse bestillingene. 2.7 Styrke bibliotekets rolle som lokale læringssentre Biblioteket har en høy stjerne blant både studenter og ansatte i dag, og er en etablert servicefunksjon i organisasjonen hvor det er lett å henvende seg. Å styrke biblioteket som lokalt læringssenter på hver avdeling handler om å skape og forsterke en møteplass for både studenter og ansatte hvor erfaringsutveksling, demo /testing av utstyr og deling av beste praksis skal foregå. Biblioteket vil være et naturlig samlingssted og omdreiningspunkt i studentenes studiehverdag - for den enkelte student som skal tilegne seg gode studieteknikker og bygge opp sin helhetlige verktøykasse med digitale ferdigheter og verktøy. Strategisk mål 3: Styrket praksisnær FoU-profil, økt forskningsinnsats, økt kvalitet og robuste forskerutdanninger Utdanningskvalitet og forskning går hånd i hånd. Utdanningsprogrammene er forankret i forskningsaktive miljøer. Forskningsbasert undervisning bidrar til at studentene styrker sin endrings- og utviklingskompetanse og utvikler et kritisk og reflekterende forhold til faglig viten og informasjon (Strategisk plan, s 7). En styrket praksisnær profil innebærer en økt satsing på å utvikle ny kunnskap som beriker utdanningsprogrammene, og som bidrar til deres kvalitet og relevans (s 9). 3.1 Stimulere til økt søkning om FoU-prosjekter om utdanningskvalitet, e-læring og høgskolepedagogikk HH scorer over landsgjennomsnittet på studenttilfredshet og tilstrømming/søkere. Vet vi egentlig hva som ligger bak de positive tallene? Hva er det som gjør at vi scorer bra? Prosjektgruppen anbefaler at det settes av en egen pott av sentralt FoU-stipend til forskning på utdanningskvalitet. Kriterier for tildeling av forskningsmidler kan tydeliggjøres ytterligere ved å spesifisere enkelte punkter i FoU-søknadsskjema (f.eks pkt 4. relevans for høgskolens satsinger)

22 Både prodekan for utdanning og forskning på den enkelte avdeling bør være en tydelig pådriver for søkning av eksterne prosjekt/-forskningsmidler for forskning på utdanningskvalitet, f.eks hos Norgesuniversitetet og Forskningsrådet. Prosjektgruppen oppfordrer til at det initieres følgeforskning på utviklingsprosjektene som vil komme i kjølvannet av den helhetlige satsingen på høgskolepedagogikk og e-læring. Dette vil kunne bidra til nyttig kunnskap om hvilken effekt og ringvirkninger de ulike tiltakene vil oppnå, både i undervisningen og på organisasjonsnivå. 3.2 Stimulere til økt publisering av artikler om relevante utviklingsprosjekter som omhandler pedagogisk nytenkning og e-læring (og spesielt utviklingsprosjekter og større satsinger) Det er et mål i seg selv å øke publiseringspoengene for høgskolen. Det sier noe om forskningskvaliteten ved institusjonen. Publisering av artikler om pedagogisk nytenkning og utvikling av egen undervisning vil posisjonere HH som en fremoverlent utdanningsinstitusjon og en tydelig aktør for læringsstøttende teknologibruk. Strategisk mål 4: Styrke rollen som kompetansedrivkraft, regional medspiller og aktiv, innovativ leverandør og formidler av kunnskap og forskningsresultater 4.1Vurdere bruk av en åpen kunnskapsportal med tilgang til blant annet ulike undervisningsemner og forelesninger. Punkt 4.1 og 4.3 kan vi jobbe med i et samlet prosjekt som konkret går ut på å utvikle høgskolens åpne kunnskapsportal. I første fase vil denne handle om å utvikle ideen og forhandle fram nødvendige praktiske verktøy, ordninger og avtaler. Dette bør kunne begynne høsten En konkret utvikling av portalen bør kunne begynne våren 2015 med åpning høsten Dette vil da være vårt hovedsvar på utfordringene fra MOOC-bølgen. Formålet med en slik portal er å få erfaring med MOOC-lignende aktivitet bidra til utvikling av nettbasert undervisningsformer i høgskolen gi omgivelsene våre tilgang til høgskolens store kunnskapsressurser omdømmebygging Portalen skal være en egen nettportal av god kvalitet som kan inneholde: Tilgang til materiell i undervisningsemner i åpne Fronter-rom Spesialutviklede korte selvbetjente kurs (MOOC-kurs) Videoopptak av enkeltforedrag og -forelesninger eller rekker av slike Læringsressurser som kan brukes uavhengig av undervisning Presentasjon av forskningsresultater 22

23 4.2 Etablere samarbeidsprosjekter med lokalt arbeids- og samfunnsliv innen e-læring Dette kan handle om bruk av ressurser hos eksterne partnere til vår aktivitet ved hjelp av e- læringsverktøy og -metoder. Aktuelle ressurser hos partnere: gjesteforelesere eller praksiseksempler på video eller nettkommunikasjon, personer i virksomheter som er tilgjengelig for å svare på skriftlige spørsmål over en periode eller som kan delta i et nettseminar i et skriftlig diskusjonsforum. Dette kan skje innenfor ordinær undervisning eller oppdragsundervisning og er en videreutvikling av aktivitet som har vært drevet lenge i kontakten mellom utdanninger og praksisfeltet for deres fagområde. Hittil har den skjedd ved fysiske besøk og møter. Nå bør vi utvikle nettbaserte former på dette. 4.3 Fremme bruk av relevante digitale arbeidsverktøy og metoder som del av formidling av forskningsresultater Se pkt 4.1. Et godt eksempel på formidling av forskningsresultater, f.eks ved bruk av video, er BI Business Review: Smarte digitale arbeidsverktøy: For å lykkes med å øke resultatene i det nasjonale tellekantsystemet og vinne fram i konkurransen om eksterne forskningsmidler må forskerne i stadig større grad samarbeide i forskergrupper både på høgskolen og i nasjonale og internasjonale nettverk. Strategisk plan s 9. Hvordan kan samhandling og kommunikasjon forskermiljøene imellom foregå på en smidig måte? Flere av de digitale arbeidsverktøyene som kan brukes i forbindelse med undervisning, kan nyttiggjøres innen forskning. Det kan være samskrivingsverktøy, Lync etc Strategisk mål 5: Administrasjon med høy kompetanse som bidrar til å realisere den faglige satsingen 5.1 Arbeide for å sikre god brukerstøtte og administrativ arbeidsflyt rundt systemene som støtter undervisning Vi må se helhetlig på arbeidsprosessene i høgskolen og sikre en mer helhetlig og robust organisering rundt IT-systemer som angår undervisning og eksamen. God utdanningskvalitet krever samhandling og kvalitet i alle ledd. Dette kan være Integrasjon mellom ulike systemer og verktøy Gode administrative kommunikasjonslinjer Koordineringsstøtte og support ut mot system 5.2 Styrke kompetanse og bruk av digitale verktøy i administrasjonen for å fremme og effektivisere samarbeid på tvers av enheter og avdelinger og styrke kommunikasjonen med studentene I større grad utnytte digitale verktøy i arbeidshverdagen for å fremme effektive og oversiktlige arbeidsprosesser. Flercampus-strukturen til HH krever at vi arbeider kontinuerlig med å sikre kommunikasjons- og læringssløyfer på tvers. 23