T-1 Reidar Hamre. Ptil takker Statoil sitt personell ombord på Sleipner A for meget god tilrettelegging og bistand ved gjennomføring av tilsynet.

Transkript

1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport fra tilsyn med naturdatainnsamling på Sleipner A Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe Oppgaveleder T-1 Reidar Hamre Deltakere i revisjonslaget Met.no: Nina Elisabeth Larsgård, Yngve Øen; Ptil: Reidar Hamre Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte sammen med Meteorologisk Institutt (Met.no) tilsyn innen naturdatainnsamling på Sleipner A i tidsrommet Aktiviteten startet med et innledende møte på innretningen hvor hensikten med tilsynet ble gjennomgått. Vi fikk også en omvisning på innretningen som omfattet instrumentene som nyttes til naturdatainnsamling. Før avreise ble det gitt en oppsummering av tilsynet. Utstyr og systemer for innsamling av naturdata, rutiner for rapportering og bruk samt at vedlikeholdsrutiner ble gjennomgått i forbindelse med tilsynsaktiviteten. Myndighetskontakt Hilde Igeltjørn har forberedt tilsynet i landorganisasjonen og teknisk ansvarlig telekommunikasjon Alf Magne Tønnesen har tilrettelagt og bistått i gjennomføringen av tilsynet offshore. Ptil takker Statoil sitt personell ombord på Sleipner A for meget god tilrettelegging og bistand ved gjennomføring av tilsynet. 2 Bakgrunn Bakgrunnen for tilsynet er at kvaliteten på innsamling av naturdata fra Sleipner A er av stor betydning for flyvær- og flysikringstjenesten til havs, væravhengige operasjoner i virksomheten, forsyningstjenesten og også for samfunnet for øvrig som underlag til Met.no sin nasjonale værdatabase. For å oppnå tilstrekkelig grad av nøyaktighet på målingene, er det nødvendig dokumentere at de tilgjengelige verdiene har en nøyaktighet som ligger innenfor regelverkets krav. 3 Mål Formålet med tilsynsaktiviteten var å gå gjennom relevante rutiner for å utføre, vedlikeholde og rapportere innsamling av naturdata, og å vurdere den tekniske standarden på system og utstyr på

2 2 Sleipner A, jamfør regelverkskrav fastsatt i rammeforskriften 25 om krav til innsamling av naturdata, opplysningspliktforskriften 4b) om krav til oppbevaring og kassering av data og innretningsforskriften 16 om instrumentering for overvåking og registrering med veiledninger og henvisning til NORSOK-standard N-002. Regelverkskravene omfatter også METAR (Meteorological Aerodrom Reports) observasjoner. 4 Resultat Det ble ikke påvist avvik fra regelverket. Målekontrollen avdekket ingen avvik fra anbefalt standard NORSOK N-002 for måleresultater utover toleransegrensene mellom operatørens måleinstrumenter og kontrollinstrumentene og Met.no sine reisenormaler. Som følge av nytt krav fra Luftfartstilsynet, nr 81 Forskrift om flyværtjeneste (BSL G 7-1) som trådde i kraft , har Statoil forpliktet seg til å oppdatere sin værstasjon på Sleipner A for å kunne tilfredsstille krav til offisiell METAR. For Sleipner A omfattet dette plassering og installering av infrarød sjøtemperaturmåler og var ferdigstilt i mai Utstyret vil bli prøvet ut en periode framover og kvaliteten evaluert. Alt meteorologisk utstyr var underlagt gjeldende kontrollrutiner for Sleipner A. Både program for vedlikeholdsstyring og oversikt over utført vedlikehold finnes Statoil sine styringssystemer og er sporbare. Vedlikeholdet utføres av det tekniske personellet om bord på Sleipner A. 5 Observasjoner Ptil sine observasjoner deles generelt i tre kategorier: 1 Avvik: Knyttes til observasjoner hvor vi mener å påvise brudd på regelverket 2 Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket 3 Overensstemmelse: Nyttes ved påvist overensstemmelse med regelverket 5.1 Overensstemmelse Metadata Det vises til regelverkskrav fastsatt i rammeforskriften 25 om krav til innsamling av naturdata, opplysningspliktforskriften 4b) om krav til oppbevaring og kassering av data og innretningsforskriften 16 om instrumentering for overvåking og registrering med veiledninger og henvisning til NORSOK-standard N-002 ( Collection of Meteocean Data ) punkt 4.2. Oppsettet til Metadata er i henhold til anbefalt norm - NORSOK-standard N-002 (vedlegg 4) Vedlikehold Rutiner for forebyggende vedlikehold av måleinstrumenter ble gjennomgått. Det er utarbeidet en detaljert brukerveiledning for til planlegging av det forebyggende vedlikeholdet til alt meteorologisk utstyr. Opplegget omfatter frekvenser av vedlikeholdet som skal utføres daglig, hver 14. dag, halvårlig og årlig. Det er også gitt særskilt tilbakemelding til systemleverandøren vedrørende opplegget for vedlikehold. Det meteorologiske utstyret var tilfredsstillende rengjort og i god stand. En feil på det ene kontrollinstrumentet i radiorommet (TH1)ble korrigert slik at også dette er kontrollert i dette tilsynet. Det vises til regelverkskrav fastsatt i rammeforskriften 25 om krav til innsamling av naturdata, opplysningspliktforskriften 4b) om krav til oppbevaring og kassering av data og innretnings-

3 3 forskriften 16 om instrumentering for overvåking og registrering med veiledninger og henvisning til NORSOK-standard N-002 ( Collection of Meteocean Data ) punkt 4.2 jamfør annex A, punkt Toleransegrenser jamfør NORSOK N-002 Annex A Temperatur (luft): 0,20 o C Temperatur (sjø): 0,20 o C Relativ fuktighet(rf): 5,00 % Lufttrykk: 0,30 hpa Sensoreksponering Verifikasjonen på Sleipner A viste tilfredsstillende eksponering for alle sensorene som var i bruk. Det ble gjennomført ti serier av sensorer TH2 og kontrollinstrumentet, fem serier av TH1 og kontrollinstrumentet og seks serier på trykk og kontrollinstrumentet på Sleipner A (lufttemperatur, luftfuktighet og lufttrykk) Sjøtemperatur Det er installert sensorer for sjøtemperatur på Sleipner A (infrarøde sensorer). Sensorene var under utprøving. Sensorene kan bli erstattet av sjøtemperaturmålinger fra framtidig forsyningsfartøy avhengig av resultatet fra utprøvingen Lufttemperatur Sensor TH1 for lufttemperatur (plassert i hvit instrumenthytte på hoveddekk) ble kontrollert mot Met.no sin reisenormal Vaisala HMP233. Sensor TH1 ble kontrollert i sju serier i temperaturintervallet 6,9-8,5 o C. Middelavvik TH1 lufttemperatur: 0,06 o C Sensor TH2 for lufttemperatur plassert (plassert i hvit instrumenthytte på hoveddekk) ble kontrollert mot Met.no sin reisenormal Vaisala HMP233. Sensor TH2 ble kontrollert i ti serier i temperaturintervallet 6,9-8,5 o C. Det er TH2 som brukes i visning i METAR-meldingen. Middelavvik TH2 lufttemperatur: 0,07 o C Kontrollsensoren på Sleipner A for lufttemperatur ble kontrollert mot Met.no sin reisenormal Vaisala HMP233. Sensoren ble kontrollert i tre serier i temperaturintervallet 6,9-8,5 o C. Middelavvik kontrollsensor lufttemperatur: 0,07 o C Lufttrykk Sensorer for måling av lufttrykk ble kontrollert i seks serier i intervallet 996,5-997,9 hpa mot Met.no sin reisenormal type Digiquartz 765. Middelavvik sensor 1: 0,09 hpa Middelavvik sensor 2: 0,09 hpa Middelavvik kontrollsensor: Sensoren ble ikke kontrollert fordi den skal kalibreres Luftfuktighet Sensor TH1 for luftfuktighet (plassert i hvit instrumenthytte på hoveddekk) ble kontrollert mot Met.no sin reisenormal Vaisala HMP233. Sensor TH1 ble kontrollert i fem serier i fuktighetsintervallet % rf. Middelavvik TH1 luftfuktighet: 1,4 %

4 4 Sensor TH2 for luftfuktighet (plassert i hvit instrumenthytte på hoveddekk) ble kontrollert mot Met.no sin reisenormal Vaisala HMP233. Sensor ble kontrollert i ti serier i fuktighetsintervallet % rf. Middelavvik TH2 luftfuktighet: 3,2 % Kontrollsensor Sleipner A for luftfuktighet ble kontrollert mot Met.no sin reisenormal Vaisala HMP233. Sensoren ble kontrollert % rf. Middelavvik kontrollsensor for luftfuktighet: 0,8 % Forbedringspunkter Det er ikke identifisert forbedringspunkter relatert til måleresultatene. 5.2 Sensorer som ikke ble kontrollert Bølgemåling Bølgeradaren er plassert i sørøstre hjørne ved toppen av boligkvarteret. Bølgeradaren måler over 180, omtrent fra nord via øst til syd. Det er Miros som har ansvar for kontroll og kalibrering av dette utstyret Ceilometer (skyhøydemåler) Ceilometeret er plassert ved helidekket og ble ikke kontrollert fysisk Vindmåling De to ultrasoniske vindmålere er av type Gill og ble ikke kontrollert fysisk. Disse var plassert øverst i boretårnet, en i nord og en i syd. Begge vindsensorene plassert øverst i boretårnet (det høyeste punktet på denne delen av innretningen) anses å ha god eksponering Siktmåling (PresentWeather-sensor) To PW-sensorer var plassert i henholdsvis ved helidekket og på hoveddekket ble ikke kontrollert fysisk. Siktmåleren angir kun sikten i et begrenset luftvolum i den høyden den er plassert. Plasseringene anses å være god. 6 Andre kommentarer 6.1 Samtaler med observatør Det sendes METAR observasjon fra Sleipner A hver halve time mellom 0700 og Programvaren for innsending av observasjonene er MirPresMETAR utviklet av Miros. Visning av data fra de forskjellige meteorologiske sensorene i radiorommet var oversiktlig plassert med god merking av hvilke data som tilhørte hvilke sensorer. Presentasjon av sikt og skybasemålinger var også god i programmet til Miros. Sleipner A har SYNOP-tjeneste. Gode observasjoner på Sleipner A er svært viktige for sikkerheten blant annet i forbindelse med helikoptertransport, væravhengige operasjoner på innretningene og til værvarsling. Observatøren som var på jobb under tilsynet behersker sending av METAR bra, men syntes at SYNOP kan være vanskelig noen ganger. Vurdering av skyer er det tar lengst tid å bygge seg opp erfaring på.

5 5 Observatøren mente at skybasemålingene ga god støtte seg til i dette arbeidet og at de årlige repetisjonskursene av stor verdi og nødvendig for å holde seg faglig kompetent. I tillegg ble nevnt at repetisjonskurset var spesielt nyttig ved at deltakerne kunne få dele erfaringer med andre observatører. I henhold til den nye forskriften fra Luftfartstilsynet, nr 81 Forskrift om flyværtjeneste (BSL G 7-1) som trådde i kraft , skal observatører som skal sende METAR gjennomgå årlige repetisjonskurs i observasjonsteknikk. Observatøren på Sleipner A hadde gjennomgått det årlige repetisjonskurset.

6 6 7 Vedlegg 7.1 Vedlegg 1 - Deltakere fra Statoil (separat vedlegg til rapporten) 7.2 Vedlegg 2 - Dokumentoversikt 7.3 Vedlegg 3 - Klimastatistikk Sleipner A naturdatainnsamling desember 2009 og januar 2010 (separat vedlegg til rapporten) 7.4 Vedlegg 4 - Metadata Sleipner A ( )

7 7 Vedlegg 1 Deltakere fra Statoil (separat vedlegg)

8 8 Vedlegg 2 dokumentoversikt Ptil rapport fra tilsynet Oppgave 12O22 lisens 046 Sensorer for værdatainnsamling på Sleipner A SLP-DRTEK per AMT Miros månedsrapport desember 2009 ND/1017/09/12 Værdatarapport - Klimaavdelingen Met.no januar 2010 Miros EMS system block diagram DR/054/89/SM/6511/D per Miros EMS interconnection diagram DR/055/89/SM/6511/D per Miros Service rapport årlig vedlikehold Sleipner A 1017/SR/ Forebyggende vedlikehold av meteorologisystemene (86-RW) Av systemet per Mainteneance procedure SM-126 visibility sensor SM-126/007/SP datet Metar Upgrade Sleipner A brukermanual Miros IR C007-C-T-YU-027/019 sjøtemperatur sensor inkl festeanordning

9 9 Vedlegg 3 Klimastatistikk Sleipner A (se også separat vedlegg) I forkant av tilsynet ble klimadata fra Sleipner A gjennomgått. Vi hadde i denne sammenheng noen spørsmål og kommentarer til disse. I månedsrapportene fra Miros finnes en datablokk WM2 i tillegg til WM1 i statistikken for bølgemålingene. Denne er ikke beskrevet i parameterbeskrivelsen (2.2 i månedsrapportene), og data kommer ikke inn som d22 filer. Blokker og parametre anbefales beskrevet. Dersom dataene ikke sendes inn, bes årsaken meddelt Met.no. I dette tilfellet var årsaken til at dataene kommer fra en tidevannssensor som var satt opp til å registrere bølger i et tilfelle der bølgeradaren var ute av drift. Disse dataene kan ikke verifiseres. Data fra WM1 bør vurderes brukt. I plott av rådata for januar 2010 mangler noen data - se vedlagte plott separat vedlegg. I månedsrapportene er det sammenhengende data. Vi ber Statoil vurdere hva som kan være årsaken til bortfallet av data. I de direkte mottatte bølgemålingene kan det forekomme en del uregelmessige høye verdier (spikes). Vi antar at dette kan være feilregistrering. Normalt kan slike verdier forekomme ved lave vindhastigheter. DF38 filene sendes i dag for ofte, ca hvert 2-3 minutt. Fra Gullfaks C sendes de hvert 20. minutt og dette er tilstrekkelig.

10 10 Vedlegg 4 Metadata Sleipner A (oversikt instrumentering for naturdata) Parameter Sensortype Sensorhøyde m over (MSL) Vind (1) Vind (2) Temperatur Sjøtemperatur måler Luftfuktighet Gill IS 86-RW07A WindObsermet us Gill IS 86-RW07B WindObsermet us THP1: Vaisala PT RW18A THP2: Vaisala PT RW18B Miros 86-RW 19A Miros 86-RW 19B TH1: Vaisala HMD- 60U 86-RW17A TH2: Vaisala HMD- 60U 86-RW17A Sensoropplysninger Eksponeringssted 136,0 I toppen av antennetårnet vest 136,0 I toppen av antennetårnet øst Midlings - tid 10min, 2 min, 3 s Merknad God eksponering. 10min, 2 min, 3 s God eksponering. 32,5 Hoveddekk 1 min Eksponert i fransk plast instrumenthytte (hvit, kubisk, ca 0.5x0.5x0,5 m). God og fri eksponering. 32,5 Hoveddekk 1 min Eksponert i fransk plast instrumenthytte (hvit, kubisk, ca 0.5x0.5x0,5 m). God og fri eksponering. 32,5 Hoveddekk A-helning 15 o, B-45 o. God eksponering. Under uttesting 32,5 Hoveddekk 1 min Eksponert i fransk plast instrumenthytte (hvit, kubisk, ca 0.5x0.5x0,5 m). God og fri eksponering. 32,5 Hoveddekk 1 min Eksponert i fransk plast instrumenthytte (hvit, kubisk, ca 0.5x0.5x0,5 m). God og fri eksponering. Luftrykk Vaisala PTB220 72,6 Radiorom 1 min Koplet til friluftsrør. 86RW06A Luftrykk Vaisala PTB220 72,6 Radiorom 1 min Koplet til friluftsrør. 86-RW06F Skybase Ceilometer Vaisala 85,3 Ved helidekk God plassering. CT25K 86-RW15 Værsensor 1 Vaisala PW-sensor, 85,3 Ved helidekk God eksponering PWD22 86-RW14A Sikt Vaisala PW-sensor, 32,5 Hoveddekk God eksponering PWD22 86-RW14B Bølgemålinger Miros 86-RW03 76,0 Topp God eksponering i seks retninger boligkvarter Bølgemålinger Tidevann 32,5 Hoveddekk Helidekk 83,5 høyde Referansehøyde trykk 83,5 Kontrollinstrumenter Trykk Parioscientific B Lufttemp/fukt Vaisala HMP75 Opplysninger om installasjonen Kallesignal SHIP LF4C Kontakt observatør (radiorom), e-post: gm sleipner radio@statoil.com Teleingeniør offshore Kontakt landorganisasjon Alf Magne Tønnesen , E-post: alfmt@statoil.com Posisjon N , Ø Heading 30 o, helidekk i sørlig ende (30 210) Dataformidling Rapporteringsfrekvens SHIP hver 3. time, automatisk sending. Visuelle observasjoner når radiorom er bemannet (07-19).