SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Helen Bøe, ADMIN Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/ ANSKAFFELSE AV BOLIGER TIL FLYKTNINGER. Rådmannens forslag til vedtak:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Helen Bøe, ADMIN Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/ ANSKAFFELSE AV BOLIGER TIL FLYKTNINGER Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunen inngår en avtale med Kragerø Boligbyggelag om anskaffelse av 6-7 boligbyggelagsleiligheter av varierende størrelse og beliggenhet. Kommunens investeringsbudsjett for 2009 styrkes med 6 mill kr til dette formål som lånefinansieres fullt ut. 2. Boligene leies ut til flyktninger som får anledning til å kjøpe disse boligene når de får en økonomi som bærer utgiftene. Kommunen skaffer i så fall et tilsvarende antall nye boliger. 3. Tildelingsansvar for boligene tillegges flyktningtjenesten. 4. Kommunen er positiv til å bosette fem enslige mindreårige i slutten av 2009, ev i begynnelsen av 2010 under forutsetning av at det kan skaffes egnet bolig til et bofellesskap og miljøarbeidere til å bemanne denne på kveldstid og helgene. 5. Kommunen utlyser en anbudsrunde og inngår en avtale om leie av et bofellesskap med minimum fem hybler og fellesarealer. Den som får anbudet søker selv Husbanken om boligtilskudd som medfører mindre leieutgifter for kommunen. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Som trykte vedlegg følger: Brev fra Ole Dille, Kragerø Boligstiftelse Husbankens vilkår for bostøtte, boligtilskudd og startlån Henvendelse fra Husbanken om kommunens planer for anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Bakgrunnen for saken Kragerø kommune har tatt i mot flyktninger så å si sammenhengende siden Antall flyktninger bosatt hvert år har variert fra 10 til 30 personer. For 2009 er det vedtatt å ta i mot inntil 35 flyktninger. Fram til i dag har flyktningtjenesten utelukkende basert seg på boliger leid på det private markedet. Tilgangen på boliger har variert sterkt. I perioder har det vært svært vanskelig å skaffe egnede boliger. Prisen og kvaliteten på boligene er også sterkt varierende. Fordi flyktninger ikke har råd til å skaffe seg førerkort og bil i den første fasen, har det vært viktig å skaffe boliger sentralt i byen eller på Kalstad noe som har begrenset utvalget. Flyktningtjenesten opplever at flyktninger ofte er misfornøyd med boligen de får tildelt ved bosetting. Det kan være fordi boligen er gammel, kald og fuktig, fordi den er for liten til familien som bor der eller for dyr. Ansatte i flyktningtjenesten bruker relativt mye tid til samtaler om videre flytting og klarer sjelden å finne egnede alternativer. Dette medfører frustrasjon for alle parter. Et særpreg for flyktningmottak i Kragerø er at relativt mange flyktninger flytter fra kommunen. En oversikt over bosatte flyktninger fra 2000 til 2007 viser at 43 % av flyktningene har flyttet fra byen. I noen tilfeller er dette uunngåelig da flyktninger har flyttet for å ta høyere utdanning eller for å komme i nærheten av familie i andre byer. Men stort sett er det ønskelig for kommunen at flyktninger blir og arbeider i kommunen og slikt bidrar til kommunens vekst og velstand. Husbankens støtteordninger Husbanken har en del støtteordninger som får økte rammer i Regjerningen har gitt uttrykk for at den ønsker at kommuner øker bruken av Husbankens tilskudd for å bedre tilgangen på boliger for flyktninger. Dette er også et tiltak i forhold til finanskrisen. Bostøtte Vanskeligstilte kan søke om bostøtte. Fra 1. Juli 2009 endres vilkårene for bostøtte for å omfavne flere.

3 Følgende grenser vil da gjelde: Husholdninger med: 1 person 2 personer 3 personer 4 personer Årlig inntektsgrense Månedlig tak for boutgifter Eksempel: En enslig flyktning med inntekt fra introduksjonsstønad får circa kr ,- brutto per år. Med boutgifter på kr 4500,-, som er nokså vanlig for små leiligheter i Kragerø, vil vedkommende få kr 2 756,- i bostøtte. Bostøtte er primært viktig for den enkelte flyktningens økonomi, men har også betydning for kommunens utgifter til sosialhjelp. Kommunen får reduserte overføringer nettopp fordi regjerningen regner med effekten av økt bostøtte. Boligtilskudd Ved bygging eller kjøp av utleieboliger kan kommunen, eller private aktører, få dekket 20 % av investeringene fra Husbanken. Tilskuddet forutsetter at boligene leies ut til vanskeligstilte. I særlige tilfeller, for eksempel dersom det gjelder en bolig der det forventes mye oppfølgingstjenester knyttet til bosettingen, kan det gis et tilskudd på inntil 40 %. Dette kan være aktuelt i forbindelse med et bofellesskap for enslige mindreårige. Startlån Vanskeligstilte som ønsker å kjøpe egen bolig kan søke kommunen om et startlån. Også rammene for startlån økes i Alle tilskuddene fra husbanken: bostøtte, boligtilskudd og startlån, kan kombineres. Erfaringer fra andre kommuner Anskaffelse av boliger for flyktninger løses på mange forskjellige måter avhengig av forholdene i den enkelte kommunen. Noen løsninger har fått oppmerksomhet fordi de har fungert spesielt godt. Ett eksempel på dette er den såkalte Vegårsheimodellen. Vegårshei er en liten kommune som har tatt i mot 140 flyktninger siden Til å begynne med flyttet mange flyktninger fra kommunen så fort det bød seg en anledning. Utleieboligene kommunen disponerte var ofte gamle og i dårlig forfatning. Av den grunnen inngikk kommunen avtaler med flyktninger om bygging og videresalg av boliger til flyktninger. Husbankens støtteordninger førte til at flyktninger har fått rimelige boliger som de eier selv. Å eie sin egen bolig har ført til at flere flyktninger blir bofaste i kommunen. Flyktninger opplever en stolthet over å eie en bolig selv og er fornøyd med standarden i den nyoppførte boligen. Husene holder en nøktern standard og det er knyttet gjenkjøpsavtaler til dem slik at kommunen får igjen investeringene dersom flyktningene likevel flytter fra Vegårshei. Ordningen er økonomisk gunstig, sikrer boligbygging i kommunen og større forutsigbarhet ved mottak av flyktninger. I Kristiansand er det private aktører som står for utbygging av boliger i samarbeid med Kristiansand kommune og Husbanken. Det er det private firmaet som skaffer til veie eller bygger boligene, sørger for all nødvendig administrasjon, fremmer søknadene til husbanken, sørger for finansiering og for vedlikeholdet. Til gjengjeld forventer selvsagt firmaet å tjene penger på utleien.

4 Saksbeskrivelse Kragerø bolig- og byggelag (KBBL) Flyktningtjenesten har drøftet hvordan man kan dekke behovet for boliger til flyktninger i vår kommune. Muligheten for at Kragerø boligstiftelse kan bygge og leie ut egnede boliger er til stede. I vedtektene til Boligstiftelsen fremgår det at: Stiftelsen har til formål å erverve og forestå oppføring av boligbygg og leie ut boliger i slike bygg. Stiftelsen har dessuten til formål å erverve og forestå oppføring av andre bygg enn boligbygg (herunder garasjer) når de skal brukes til felles formål for leietakerne Videre står det om tildeling: Leiligheter skal bare leies av familier som er utpekt etter sosiale indikasjoner og etter innstilling fra sosialstyret. I prosjekter hvor boligene er finansiert på særvilkår av Den Norske Stats Husbank, skal disse utleies til den gruppe personer Husbanken har forutsatt i lånetilsagnet, eller kommunen har forpliktet seg til i form av avgitte erklæringer. Dette betyr at Boligstiftelsen kan oppføre og leie ut boliger til flyktninger og kan nyttegjøre seg tilskudd fra husbanken til dette formålet. I et brev fra forretningsfører Ola Kristian Dille påpeker han at det må foreligge et vedtak i Boligstiftelsens styre og kommunestyret. Det må videre nedsettes et tildelingsteam. Boligstiftelsen vil både kunne bygge nye boliger og/eller kjøpe gamle for utleie. Ulempen med å knytte seg til boligstiftelsen er at det sannsynligvis vil bli snakk om boliger konsentrert til ett område. Flyktningtjenesten ønsker å spre bosettingen av flyktninger i flere etablerte bomiljøer fram for å samle boligene på ett sted. Derfor foreslår flyktningtjenesten at kommunen heller kjøper boliger lokalisert i flere forskjellige borettslag. I Norske Boligbyggelags standard vedtekter for 2004, som gjelder for alle borettslagene tilknyttet KBBL, fremgår det at: 2. Bare andelseiere i boligbyggelaget og bare fysiske personer (enkeltpersoner) kan være andelseiere i borettslaget. Ingen fysiske personer kan eie mer enn en andel. 3. Uansett kan staten, en fylkeskommune eller en kommune til sammen eie inntil ti prosent av andelene i borettslaget i samsvar med borettslagslovens 4 2 (1). Det samme gjelder selskap som har til formål å skaffe boliger og som er opprettet av staten, en fylkeskommune eller kommune og selskap, stiftelse eller andre som har inngått samarbeidsavtale med stat, fylkeskommune eller kommune om å skaffe boliger til vanskeligstilte. Dersom kommunen kjøper leiligheter fra KBBL må dette administreres av kommunen selv, ev av boligstiftelsen. Framtidige behov i Kragerø Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) orienterte ordføreren, rådmannen og flyktningtjenesten på et møte i Kragerø den 19. mars i år om at de vil be kommunen om å inkludere et mottak av 5 enslige mindreårige flyktninger i vedtaket om 35 flyktninger i Dette fordi antallet mindreårige flyktninger som får opphold i Norge er sterkt økende og regjeringen ønsker å prioritere bosetting av disse. Man ser at det er uheldig for mange

5 enslige mindreårige å ha et langvarig opphold i asylmottak. Flyktningtjenesten mener at kommunen vil være i stand til å ta imot 5 enslige mindreårige i alderen 16 til 18 år etter at man har fått på plass den planlagte økte bemanningen i tjenesten. Det vil i så fall bli lagt vekt på å bosette enslige mindreårige som kommer fra nasjonalgrupper som allerede er bosatt og som er velfungerende i Kragerø. Mottak av enslige mindreårige medfører et økt tilskudd som i dag utgjør kr ,- per flyktning per år til og med året flyktningen fyller 20 år. I tillegg har regjeringen innført et ekstratilskudd på kr ,- for hver enslige mindreårig som blir bosatt i Dette muliggjør ansettelse av miljøarbeidere som får ansvar for oppfølging av de enslige mindreårige som bør bo i et bofellesskap med tett oppfølging. Siden Kragerø kommune har gode tilbud til opplæring og utdanning for ungdommer, mener flyktningtjenesten av dette er en oppgave vi bør kunne påta oss. Tilbud fra private om leie av hus til bofellesskap Flyktningtjenesten er blitt kontaktet av en privat huseier i forbindelse med oppussing av et hus som kan passe til et bofellesskap. Huset trenger en total renovering. Etter befaring ser flyktningtjenesten at den vil kunne bygges om til å inneholde 5 hybler i 2. etasje og 2 leiligheter i første etasje. I et tilbygg vil man kunne få et oppholdsrom og kjøkken. Dersom kommunen velger å bosette enslige mindreårige, vil dette huset egne seg godt til formålet. Det vil i så fall være den private huseierens ansvar å søke Husbanken om tilskudd. Det er nokså sikkert at han vil kunne få mellom 20 og 40 % tilskudd til ombygging dersom han har en avtale med kommunen om at boligen skal leies ut til vanskeligstilte. Utleie til enslige mindreårige øker sjansen for å få et større tilskudd. Jo større tilskudd, jo rimeligere husleie bør kommunen kunne forvente. Kragerø kommune kan imidlertid ikke inngå en direkte kontrakt med en privat huseier uten å invitere andre interessenter til en anbudsrunde. Det kan vise seg at det er andre huseiere som kan komme med et tilsvarende tilbud. En slik anbudsrunde blir selvsagt åpen både for private og for Kragerø boligstiftelse. SAKSVURDERING Med mottak av ca 35 flyktninger per år, har kommunen behov for mellom 15 til 25 boliger per år. Størrelsen vil variere mellom ettroms hybler til større boliger for familier inntil 8-9 personer. Kragerø er tjent med at de fleste flyktninger blir boende i kommunen etter at de har kvalifisert seg til arbeid. Man ønsker å legge til rette for at også flyktninger forsørger seg selv og eier sin egen bolig. Det er ønskelig at flyktninger blir raskt integrert i kommunen og at man unngår gettoer med mange utlendinger samlet i samme boligmiljø. Av den grunnen kan man se for seg flere parallelle løsninger: Kommunen inngår en avtale med KBBL om anskaffelse av 6-7 boligbyggelagsleiligheter av varierende størrelse og beliggenhet. Kjøp av boligene finansieres med lån og tilskudd fra Husbanken. Husleien dekker kommunens utgifter. Boligene leies ut til flyktninger som får anledning til å kjøpe disse boligene når de får en stabil økonomi som bærer utgiftene. Kommunen skaffer i så fall et tilsvarende antall nye boliger.

6 Kommunen inngår en avtale om leie av et bofellesskap med fem hybler og med fellesarealer. Huseieren søker selv Husbanken om boligtilskudd som medfører mindre leieutgifter for kommunen. Flyktningtjenesten gir råd til flyktninger om kjøp av egne boliger så fort de får en stabil og forutsigbar økonomisk situasjon. Flyktningtjenesten dekker det resterende behovet for flyktningboliger på det private markedet. Forslag til løsning 1. Kommunen inngår en avtale med Kragerø Boligbyggelag om anskaffelse av 6-7 boligbyggelagsleiligheter av varierende størrelse og beliggenhet. Kommunens investeringsbudsjett for 2009 styrkes med 6 mill kr til dette formål som lånefinansieres fullt ut. 2. Boligene leies ut til flyktninger som får anledning til å kjøpe disse boligene når de får en økonomi som bærer utgiftene. Kommunen skaffer i så fall et tilsvarende antall nye boliger. 3. Tildelingsansvar for boligene tillegges flyktningtjenesten. 4. Kommunen er positiv til å bosette fem enslige mindreårige i slutten av 2009, ev i begynnelsen av 2010 under forutsetning av at det kan skaffes egnet bolig til et bofellesskap og miljøarbeidere til å bemanne denne på kveldstid og helgene. 5. Kommunen utlyser en anbudsrunde og inngår en avtale om leie av et bofellesskap med minimum fem hybler og fellesarealer. Den som får anbudet søker selv Husbanken om boligtilskudd som medfører mindre leieutgifter for kommunen. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser Ved å inngå avtaler med KBBL og/eller privat huseier forplikter kommunen seg til å dekke husleieutgifter uavhengig av om det bor flyktninger i leiligheten. Mottak av flyktninger innebærer uansett leie av et antall boliger. Det er uunngåelig at det til enhver tid vil være noen boliger som står tomme i påvente av nye flyktninger. På den andre siden vil en systematisering av flyktningboliger slik det her legges opp til kunne føre til mer forutsigbare flyktningmottak og rimeligere husleier. Administrative konsekvenser Avtaler med KBBL og/eller privat huseier vil lette arbeidet for flyktningtjenesten betraktelig. Det går mye tid til å spore opp og leie boliger for flyktninger. Det medfører dessuten en god del arbeid i forbindelse med vedlikehold. Når boligene er gamle og har dårlig standard blir det uvilkårlig mye arbeid med klager og ønsker om å flytte til noe bedre. Dette igjen fører ofte med seg unødvendig tidsbruk. Andre konsekvenser En del av utleieboligene som Kragerø kommune har leid til flyktninger har hatt store problemer med fukt og kulde. Å kunne tilby flyktninger nøkterne, men funksjonelle og gode boliger bør være et mål for kommunen også ut fra et folkehelseperspektiv.

7