OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL GRUNNSKOLE I TRYSIL

Transkript

1 Grunnlag for planen utarbeidet våren 2012 Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Læreplanverket for Kunnskapsløftet Trysil kommunes oppvekstmodell Planen er en overordnet minimumsplan for alle de kommunale barnehagene og skolene i Trysil kommune. Alle krav til overgangsrutiner og samarbeid barnehage og skole skal oppfylles, men kan tilpasses den enkelte skole/barnehage. De private barnehagene og skolene oppfordres til å bruke denne planen. Mål Hovedmålet med denne planen er å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole, og skape en god overgang for alle barn i Trysil når de begynner på skolen. Dette skal gjøres i tråd med Trysil kommunens oppvekstmodell: Trysil kommune vil ha barn og unge som mestrer språket, vennskap og kroppen. Vi vil ha barn og unge som tør, vil og kan i et lekende lokalmiljø og vi vil ha voksne som ser, som viser vei, som rekker ut ei hånd og som skyver de unge fremover. Samarbeid barnehage - skole Barnehage er ikke skole og det er viktig å ta vare på barnehagens egne særtrekk. Barnehagen har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas samtidig som barnehagen må sees i sammenheng med skolens virksomhet. Å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole er å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Det handler både om at et barns læringspotensial ivaretas, støttes og utvikles på et tidlig tidspunkt, og at barnet får mulighet til å bygge videre på kunnskaper og erfaringer fra barnehagen i det videre skoleløp. God sammenheng skal bidra til at opplæringen tilpasses enkeltbarnet allerede fra første skoledag. De syv fagområdene som blir presentert i rammeplanen i stor grad de samme som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. Man trenger ikke være like for å samarbeide, men et godt samarbeid bygger på forståelse og kunnskap om hverandres likheter og særpreg. Det er ikke gitt at ansatte i barnehagen vet hva som skjer i skolen og hvordan lærerne arbeider i klasserommene. Tilsvarende kan lærerne i skolen ha begrenset innsikt i hverdagen og læringssituasjonene i barnehagen. En av målsettingene er å bli bedre kjent med hverandres innhold og oppgaver og på den måten lettere kunne se og sørge for sammenheng mellom de to arenaene. Hvis de voksne ser helheten, er det også større sannsynlighet for at barna vil oppleve den.

2 Fagområdene i rammeplanen kommunikasjon, språk og tekst kropp, bevegelse og helse natur, miljø og teknikk etikk, religion og filosofi nærmiljø og samfunn antall, rom og form kunst, kultur og kreativitet Sosiale ferdigheter Fag i læreplanen norsk matematikk kunst og håndverk musikk naturfag samfunnsfag kroppsøving mat og helse religion, livssyn og etikk engelsk samarbeid selvhevdelse selvkontroll empati selvstendighet/praktiske ferdigheter Kommunikasjon, språk og tekst Aktiviteter som er viktige for barns språkutvikling: gode samtaler rim, regler, dikt og sang fortelling og høytlesing lek utforskning av skriftspråket å sikre at alle barn får oppleve høytlesing hver dag «Språklek-boka» eller tilsvarende metodiske opplegg å la barna lytte til andre og å svare på spørsmål et rikholdig utvalg av begreper om kropp, klær, mat, familie, fritid, vær, dyr, transport, hus/hage, møbler, farger, preposisjoner, spørreord og skole rim og regler å la barna gjenfortelle å ta imot og utføre minst to-ledda beskjeder å gjenkjenne ordbilder av eget navn og bokstaver bokstavlyder og bokstavsymboler gjennom lek å motivere barna til å lekeskrive å sikre at alle barn får erfaring med bruk av digitale hjelpemidler

3 Kropp, bevegelse og helse lek for å trene øye-muskulatur spenst og balanse koordinasjon utholdenhet grov- og finmotoriske aktiviteter for å utvikle pinsettgrep, blyantgrep og skriveferdigheter (F.eks. Skrivedans) klipping, liming og veving gode rutiner for måltider at barna får en forståelse for hva sunt kosthold er å skape interesse for friluftsliv hele året respekt for egen og andres kropp Kunst, kultur og kreativitet at barna får ta i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede at barna skal erfare et variert utvalg av teknikker og materiell sang, tegning, dans, musikk, drama Natur, miljø og teknikk kildesortering at barna skal oppleve glede og mestring ved å ferdes i naturen å gi barna forståelse av hvor maten kommer i fra å gi barna erfaringer med teknikk i hverdag og lek å gi barna opplevelser til undring og samtale at barna skal øve på å beskrive opplevelser og detaljer

4 Etikk, religion og filosofi grunnleggende normer og verdier som toleranse, verdighet og respekt å gi barna kjennskap til kristne høytider og tradisjoner konflikthåndtering («Du og jeg og vi to» eller lignende metodikk.) Nærmiljø og samfunn Trysil-kultur: jakt, fiske, skogbruk, finner, forfattere, bildekunstnere, musikk, idrett samisk kultur forståelse for ulike familiestrukturer likestilling mellom jenter og gutter forståelse av ulike tradisjoner og levesett Antall, rom og form Aktiviteter som er viktige for barns matematiske utvikling: telling og kvantifisering lokalisering måling design lek og spill forklaring og argumentasjon grunnleggende begreper som omhandler form, størrelser, plassering og rekkefølge begrepene hel og halv rekketallene til 10 tallmengdene fra 0 10 sortering og sammenligning av mengder og størrelser, heriblant penger måleenheter som centimeter, meter, kilometer, kilo, liter og desiliter måleredskaper som målebånd og vekt navn på ukedager, måneder og årstider tidsbegrepene før, etter, i dag, i morgen, i går orientering ved hjelp av bilder og nærkart pedagogiske spill på PC

5 Sosiale ferdigheter Forventninger til elever på 1.trinn med bakgrunn i arbeidet som er gjort i barnehagen: Samarbeid kunne dele og hjelpe følge regler og beskjeder rekke opp hånda forflytte seg på en rolig måte mellom aktiviteter ignorere forstyrrelser fra andre være positiv overfor medelever, invitere elever med på aktiviteter Selvhevdelse si meningen sin våge å ta ordet i gruppe motstå press, tørre å si nei ta kontakt med voksne på skolen spørre om å få være med i leken tørre å gå inn i nye ting og gjøre nye erfaringer Selvkontroll Empati kunne inngå kompromiss ha impulskontroll kunne reagere adekvat på følelser når han/hun er lei seg, glad, sint, irritert, sjalu, misunnelig, nervøs snakke pent om og til andre, vise respekt se ting i fra andres synspunkt høre etter på det andre har å fortelle sette pris på at andre lykkes vise at du bryr deg når noen er lei seg gjøre mot andre som du vil de skal gjøre mot deg ta i mot ros Selvstendighet/praktiske ferdigheter ha hensiktsmessig stemmebruk ta vare på og holde orden på egne ting kunne av- og påkledning kunne ordne seg selv på do, renslighet gjøre seg ferdig med påbegynte aktiviteter/oppgaver rydde på plass etter seg behandle bøker og utstyr på en ordentlig måte kunne navn, adresse og alder på seg selv og sin nærmeste familie stå i kø, vente på tur holde avtaler

6 TIDSPUNKT AKTIVITET ANSVARLIG Foreldremøte i barnehagen med informasjon om skolestart. Skolen gir skriftlig informasjon om skole/sfo, om mulig, inkludert en datoplan for aktiviteter i denne aktivitetskalenderen. Skolen har ansvar for å gi tilsvarende informasjon til foresatte med barn som ikke går i barnehagen. Barnehagen innhenter samtykke til overføring av oktober november januar januar februar april mai mai juni juni skoleslutt juni oktober informasjon som er gyldig t.o.m. november påfølgende år. Barnehagen oversender skolen en liste over hvilke barn som er neste års skolestartere og en liste med foresattes e-post. Barnehagen informerer skolen om det er skolestartere som har behov for spesiell tilrettelegging. (Spes.ped, gr. norsk, logopedi, medisinske hensyn.) Der det foreligger behov for større tilrettelegginger (i forhold til kompetanse, fysisk tilpassing av bygg osv.), skal barnehagen ta kontakt med skolen den høsten barnet er/fyller 4 år. Hvis barnehagen mener de har skolestartere som trenger ekstra tiltak i forhold til skoletilvenning, skal de innkalle PPT og skolen til et samarbeidsmøte angående dette. Barnehagen innkaller skolen til ansvarsgruppemøte hvis det er aktuelt. Skolen sender ut informasjon og søknadsskjema angående SFO på mail til foresatte. Her opplyses det også om skoleruta og skoleskyss. Barnehagen skal være kopimottaker av denne mailen. Det skal foreligge en plan for 5 besøk til skolen i løpet av våren. Opplegg avtales mellom barnehage og skole, der barnehage har hovedansvar. Hensikten er at barna skal bli litt kjent på uteområdet, i bygget og få hilse på personer de vil møte ved skolestart. Skolen skal invitere til overføringsmøter mellom barnehage og skole. Kontaktlærere skal om mulig være til stede. Her planlegges også lærernes besøk i barnehagene, som skal skje juni. Skolen deler barna inn i klasser, og barna blir tildelt faddere. Dette offentliggjøres for barn og foresatte på innskrivingsdagen. Barnehagen skal ha en kopi av klasselister og fadderoversikt. Den sendes straks etter innskriving. Skolen inviterer til innskriving pr e-post, på kommunens nettside og ved kunngjøring i TP. Barnehagen skal være kopimottaker. Her presenteres kontaktlærere og faddere. Skolen inviterer skolestarterne til fadderdag. Barnehagene overfører alle barns mapper til skolen. (Tras, «Alle med» osv.) Foresatte kan ta kontakt med skolen for en samtale, hvis det er spesielle behov for det. Foreldreskole for foresatte. Tilbakemeldingsmøte mellom barnehage og skole. Aktivitetskalenderen er revidert våren 2014 er ansvarlig for å avtale møtetider.