FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus N-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 10 OKTOBER 2006 FORSVARETS FORUM NR OKTOBER AKTUELT KrF-lederen vil ha verneplikt for alle SIDE 22 SPORT Idrettstopp refser forsvarssatsing SIDE 56 VITEN Skytefelt blir nasjonalpark SIDE 38 PLIKTEN NORDEN TVIHOLDER PÅ Kr. 39,- De nordiske landene er enige om én ting: verneplikt. Likevel er det stor forskjell på Johannas soldatliv i Sverige og hverdagen for vernepliktige i resten av Norden. SIDE 28

2 annonse annonse 2 OKTOBER 2006 F F OKTOBER

3 redaksjonelt Veteranene blir tatt på alvor Bryr ikke Forsvaret seg om soldatene som gjør og har gjort utenlandstjeneste? Noen artikler i media og nyhetsinnslag på TV i sommer har kunnet gi et slikt inntrykk. Rundt nordmenn har tjenestegjort i utlandet etter Den andre verdenskrig. De første etterkrigsårene var det i Tysklandsbrigaden, senere kom en rekke internasjonale operasjoner. Norske soldater var tidlig i Midtøsten. Fra 1956 til 1967 deltok nordmenn i FN-styrken i Gaza. I 1978 ble vernepliktige med kontrakt om FN-tjeneste på kort varsel innkalt til den første kontingenten i Unifil. I mange år ble vernepliktige rekruttert enkeltvis nærmest direkte fra gaten. Etter en kort tid med samøving ble soldatene sendt til operasjonsområdet. Slik rekrutteres ikke norske soldater lenger til oppdrag i utlandet. Forsvaret sender nå bare ut vervede avdelinger eller avdelinger som er samtrent og sammensveiset over lang tid i løpet av førstegangstjenesten. Avdelingens sjefer kjenner personellet bedre, og kan luke ut soldater som ikke egner seg til oppdraget. Dette øker sikkerheten og reduserer faren for psykiske problemer i ettertid. Forsvaret opprettet tidligere i år en felles veteranadministrasjon som skal hjelpe dem som har tjenestegjort i utlandet med å komme i kontakt med riktig instans når det dreier seg om medisinske og juridiske spørsmål eller om økonomi. For at veteraner skal bli forstått og få et bedre tilbud i det sivile helsevesenet, er «DE TILTAK SOM ER SATT I GANG I DET SISTE, VISER AT FORSVARET BRYR SEG» Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk etablert. Poliklinikken kan gi råd og være en støtte for lokale leger og psykologer som kommer i kontakt med veteraner. For leserne av «F» er det også hyggelig å kunne nevne at forsvarssjefen har besluttet at en betydelig del av annonseinntektene fra bladet skal gå til redaksjonelle prosjekter rettet mot veteranene. Ingen bør bagatellisere de påkjenninger norske soldater har vært utsatt for i utenlandsoppdrag. Når vi ser tilbake på hvordan rekrutteringen og tjenesten ble gjennomført, er det grunn til et kritisk blikk. Det gjelder ikke minst manglende oppfølging etterpå. Men de tiltak som er satt i gang i det siste, viser at Forsvaret bryr seg. Veteranene blir tatt på alvor. Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør kultur Nytt: Novelle i F Les om frykten for tyske ubåter i «Vakten» nummer tre i vår novellekonkurranse. 63 Livet etter Forsvaret Illustrasjonsfoto: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Tett på Gahr Støre Utenriksministeren om Libanon, karikaturene og militære bidrag. 14 HÆR aktuelt Foto: ARNE FLAATEN seksjoner & spalter: svar skyldig 7 notert 8 aktuelt 14 livet 21 dokument 28 teknikk og viten 38 utland 42 sport og friluft 56 kultur 60 miks 70 HÆR 74 SJØ 80 LUFT 86 HV 92 FLO 94 Vinn en tur til KØBENHAVN! 68 Gjemt idyll Foto: ARNE FLAATEN Stormarbeid i Nord-Norge Foto: LARS MAGNE HOVTUN Etter 300 år forlot Forsvaret Odderøya. Nå er sørlandsperlen åpen for alle. 18 I stormpanservogner trener soldatene i Hærens styrker på tvers av avdelingene. 74 F OKTOBER

4 sideblikk Like etter at jeg tok dette bildet, fant jeg meg en annen posisjon langs hinderløypa. Da sto jeg med vann og gjørme til langt oppover albuen, forteller Torstein Liene. Opptak. Bildet tok han på opptaksprøven til Luftforsvarets befalsskole i Flere hundre aspiranter kjempet om skoleplass en av oppgavene gikk ut på å komme seg gjennom en hinderløype i gjørmete terreng. Bildet er fra Sørdalsmyra ved Kristiansand. Det var svært varmt under opptaket, men det er en takknemlig oppgave å være fotograf under slike opptak. Det skjer noe hele tiden, forteller Torstein Liene. Forsvaret brukte øvingsområdet på Sørdalsmyra fram til Da ble all øvingsaktivitet flyttet til Evje. Dreven. Han har lang erfaring fra lignende øvelser og opptaksprøver og beskriver dette som et typisk oppdrag for ham, etter mange år som fotograf i Forsvaret. De skulle blant annet gjennom noen store rør, halvveis fylt med vann. Når man skal fotografere i slike situasjoner, gjelder det å fange en person i bevegelse og finne den riktige komposisjonen og dynamikken, forklarer Liene. Litt gjørme tåler han også. Jeg tok en dukkert i et tjern og skiftet til rene klær, sier han. JAHN RØNNE jr@fofo.no 4 OKTOBER 2006 F

5 For de beste bildene må også fotografen tåle å få gjørme på klærne. Gjørmetokt på Sørlandet FOTOGRAFEN TORSTEIN LIENE (50) Foto: LEIF WESTBERG Fotograf ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik siden Han har vært sivilt ansatt i Forsvaret i 29 år. F OKTOBER

6 annonse Ledige stillinger: Områdesjefer ved HV-02 Vinghøg AS er for tiden inne i en meget spennende og ekspansiv fase med mange nye oppdrag og muligheter. Vi har behov for å styrke vårt salgsapparat og søker derfor Sales & Marketing Manager Stillingen består i å lede salgs- og markedsprosessen på eksport mot forsvar- og forsvarsindustrien, følge opp agenter i de ulike landene, lede og støtte demonstrasjoner og messeaktiviteter, og utarbeide tilbud og gjennomføre kontraktsforhandlinger. En del reisedøgn må påregnes. Stillingen er direkte underlagt salgs- og markedsdirektør. Til stillingen søker vi personer med følgende egenskaper og kvalifikasjoner: - Kompetanse innen internasjonalt salg - Erfaring fra forsvaret - Gjerne teknisk bakgrunn - Benytter daglig IT som arbeidsverktøy - Gode ferdigheter i norsk og engelsk, skriftlig og muntlig - Evne til å motivere og skape entusiasme - Dyktig relasjonsbygger Vi kan tilby: Vinghøg AS er et høyteknologiselskap etablert i 1950 med 65 ansatte og ca 250 mill i omsetning i Vi produserer, utvikler og selger våre egenutviklede produkter til forsvaret nasjonalt og internasjonalt. Selskapet har et godt renome og er innen sin nisje markedsleder. Vinghøg holder til i trivelige omgivelser på Nøtterøy. - Et godt sosialt og faglig miljø - En spennende utfordring i et internasjonalt miljø - Gode faglige utviklingsmuligheter - Pensjons og forsikringsordninger - Gode lønnsordninger Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 (HV-02) lyser ut følgende stillinger som områdesjef med tilsetting snarest. ØSTRE ROMERIKE HV-OMRÅDE Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, men med mulighet for forlengelse. Områdesjef er tillagt grad som Kaptein/Kapteinløytnant og kan søkes av Yrkes-, vernepliktige, utskrevet og HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Søker bør være bosatt innenfor området eller i nærheten av områdets geografiske grense. Søker må være sikkerhetsklarert for hemmelig eller kunne klareres før tilsetting, samt være godkjent i lokal heimevernsnemd før tilsetting. Stillingen avlønnes med 7 9 % av lønnstrinn 43 i statens lønnstabell A, avhengig av størrelsen på avdelingen. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-tillegg i ltr 43. I tillegg til lønn gis et skattefritt administrasjonstillegg som er 3 % av ltr 51, hvor også kontorhold er inkludert. Det gis telefongodtgjøring i henhold til statens personalhåndbok. Ltr 43 i statens A-tabell er kr ,00 Ltr 51 i statens A-tabell er kr ,00 I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldende regulativ. HV- distriktet stiller kontor og nødvendig lager til disposisjon for områdestabens administrasjon, samt nødvendig kontorrekvisita. Søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester stiles til Generalinspektøren for Heimevernet, og sendes til Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 Postmottak 2617 Lillehammer Søknadsfrist 16. okt 06 For mer informasjon om stillingen, se eller ta kontakt med Major Leif G. Utgård på Tlf / Interesserte kan kontakte Salgs- & Markedsdirektør Gudmund Kjærheim på tlf Søknad med CV sendes til: Vinghøgs AS Postboks 143, Teie 3106 Tønsberg eller gudmund.kjaerheim@vingtech.com Søknaden må være oss i hende innen OKTOBER 2006 F

7 svar skyldig Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. Alle som sender inn spørsmål får tilsendt F-flasken! Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets Forum, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». send oss ditt spørsmål! desken@fofo.no TIL: Oberst Per Anders Volden, sjef for Forsvarets personelltjenester SPØRSMÅL: «Det har i de senere år stadig blitt nevnt, fra flere hold, at det må rekrutteres flere kvinner til Forsvaret, det må satses på å få opp kvinneandelen, Forsvarets trenger kvinner, osv. Men hvor skal vi kvinner henvende oss? Jeg har vært «ute» fra Forsvaret siden 1998 og mye har skjedd i mellomtiden. Avdelinger er borte, skiftet navn eller flyttet. Hvor er det ledige stillinger som befal / offiser? Jeg har utdannelse i Forsvaret samt FN-tjeneste og er kanskje en slik person Forsvaret ønsker. Jeg har lett etter ledige stillinger, lest nettsider og har kontakter i Forsvaret, men det kommer ikke klart fram hvor en skal henvende seg om en ønsker seg tilbake til Forsvaret. Er det opp til de enkelte avdelingene å lyse ut stillinger, eller skjer det fra sentrale hold? Og hvor blir stillingene lyst ut?» FRA: Vibeke Søyland, tidligere løytnant SVAR: «Vi vil absolutt ha flere kvinner inn i Forsvaret! Tilsetting av befal skjer sentralt, og det er Forsvarets persjonelltjenester (FPT) som utfører dette arbeidet. Kvinner og menn som har erfaring og utdanning fra Forsvaret kan kontakte FPT på , så kan vi sammen se etter en stilling som passer. Per dags dato har vi ikke en egen nettside for utlysing av stillinger, men det arbeider vi med å få på plass. I tillegg har Hæren nettsiden Den kan være nyttig hvis man har befalsutdanning eller førstegangstjeneste». TIL: Dag Søberg, sjef for garnisonen i Sør- Varanger (GSV) SPØRSMÅL: «Jeg har førstegangstjeneste ved GSV. Vi går rundt i slitte feltuniformer, mens nye feltuniformer ligger på depoet. De har visstnok vært der et år. Hvorfor får vi ikke bruke de nye feltuniformene?» FRA: Jesper Stokke, vernepliktig ved garnisonen i Sør-Varanger SVAR: «Det er riktig at det har ligget membranuniformer av typen M/02 på intendanturdepotet i flere år, men dette er uniformer som tilhører innsatsstyrken i HV-18 og ikke GSV. Nye feltuniformer til GSV kom til Flo sitt lager for cirka en måned siden. Det ankom da kun membranuniform og ikke fleecejakker, som skal være mellomplagget. Inntil det ankommer fleecejakker vil ikke den nye uniformen bli delt ut. Dette fordi membranuniformen alene ikke er god nok i det klimaet vi har i Øst-Finnmark. Jeg håper og tror at vi får fleecejakkene i løpet av kort tid slik at den nye uniformen kan deles ut.» Alle som sender inn spørsmål får tilsendt F-flasken! Du finner alle artiklene i F på fofo.no F OKTOBER

8 notert Legionella på MTB-ene I tre missiltorpedobåter ble det i sommer konstatert legionellabakterier i ferskvannet. Ingen har blitt syke, men Sjøforsvaret har satt i gang tiltak for å drepe den helsefarlige bakterien som trives i temperert vann. Det er første gang vi finner levende bakterier etter at vi i fjor begynte med systematiske vannprøver, sier kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen, som er sanitetssjef i Sjøforsvaret. MTB-ene er forberedt på FN-innsats i Midt-Østen. Dusjing må gjøres på land eller på medfølgende støttefartøyer inntil prøver bekrefter at legionellabakteriene er døde. (tl)? På hvilken side finner du sitat av en tidligere amerikansk utenriksminister? Send ditt svar til konkurranser@fofo.no. Svarfrist: 13. oktober. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Riktig svar i forrige nummer: Side 56. Vinner av 15 Flax-lodd: Jostein Kummen, Lillehammer. nyhetsbildet DEMONSTRERTE PÅ HJERKINN: demonstranter møtte i september opp på skytefeltet for å protestere mot klasebomber. Aksjonsleder Tove Kari Viken (foran til høyre) var fornøyd med markeringen selv om skytingen ikke ble stanset. Ifølge Viken vitner det om norsk dobbeltmoral når det jobbes for internasjonalt forbud, samtidig som man selv beholder en slik type ammunisjon. Fra Forsvarets side er hensikten å teste det som kalles cargo-ammunisjon for å se at forekomsten av blindgjengere ikke overstiger én prosent. Foto: SCANPIX Kjøpte fort. Tromsø kommune har kjøpt Grøtsund fort, etter at en egen takstnemnd og forhandlinger bragte prisen ned fra 24 til 10 millioner kroner, melder Nordlys. Det nedlagte fortet inngår i planer om havneutbygging. (tl) Strammer inn på flyplassene. I påvente av at Forsvarstudie 07 skal avklare hvilke flystasjoner som faller ut av strukturen, ber Forsvarsdepartementet om at det ikke investeres på de flyplassene Forsvaret drifter, med unntak av Ørland og Rygge. Pålegg som kommer skal søkes utsatt et år eller mer, heter det i et brev til Forsvarsstaben. (tl) Var vitne til selvmord fikk erstatning. I 1992 mislyktes han i å snakke romkameraten sin fra å ta livet sitt på Helgelandsmoen. Nå er den 35 år gamle trønderen tilkjent 2,6 millioner kroner i yrkesskadeerstatning for å ha vært vitne til selvmordet på kaserna. Den tidligere soldaten fikk psykiske problemer etter å ha vært vitne til selvmordet og er i dag arbeidsufør. Forsvaret har argumentert med at hendelsen skjedde på kveldstid, og at loven om yrkesskadeerstatning ikke kan anvendes på fritida til soldatene. Etter at saken havnet i Borgarting lagmannsrett, tilbød Forsvaret forlik med den tidligere soldaten, melder Adresseavisa. Beløpet tilsvarer nesten kravet som ble satt fram. (tl) Spesialskip frakter atomubåter. For første gang har den russiske marinen leid inn utenlandske spesialskip for å frakte utrangerte atomubåter til opphogging. Canada og Norge er med på å finansiere prosjektet. (tl) Vil stanse flukt. Kysteskadren vil i høst gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse for å finne ut hvorfor så mye personell søker seg vekk. Personell som skulle tjenestegjort på fregattene, er svært attraktive i det private næringslivet, og Sjøforsvaret har ingen reserver å hente personell fra. (tl) 8 OKTOBER 2006 F

9 Vil frede kino. Forsvarsbygg går inn for at den gamle tyske kinoen på Dombås blir fredet. Ifølge Aftenposten har bygningen fortsatt mange originale detaljer, og den er godt bevart. Et av tyskernes hovedlasaretter lå på Dombås, med flere hundre bygg. (tl) Bred enighet om Libanon. 42 prosent av de spurte er enige i at Norge sender soldater til Libanon. 14 prosent er imot. Det kommer fram i en undersøkelse TV2 har publisert. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen er fornøyd. I USA og Tyskland er interessen for Libanon langt mindre. (tl) FLYTTBAR RADAR: Den nye luftovervåkingsradaren skal erstatte radaren på Mågerø, som er lagt ned. Bildet er fra radaren på Mågerø. Arkivfoto: T. KJOSVOLD/FMS Vitner i Russland. For første gang møtte norske tjenestemenn i en russisk rettsal, melder Stavanger Aftenblad. Tjenestemennene fra Kystvakten møtte som vitner i straffesaka mot skipperen på den russiske fiskebåten Elektron. Rettssaken startet i Murmansk 19. september. (tl) Satser på mobil luftovervåking Arkivfoto: T. HAUGAARD/FMS For første gang får Norge mobil luftovervåkingsradar. Nato har de siste årene investert milliardbeløp i luftovervåkingsradarer i Nord-Norge. Det har tidligere vært planer om å bygge en tilsvarende radar for Sør- Norge på Gaustadtoppen, men dette virker uaktuelt da Nato har konsentrert sine bevilgninger mot de nye medlemslandene. Derfor må en radar for Østlandet finansieres nasjonalt. Vi jobber for å få radaren inn i materiellplanen. En fremskaffelsesløsning skal være klar i mars neste år, sier assisterende luftoperativ inspektør Ingard Moe. Mobil. Radaren vil tidligst være operativ i Luftforsvaret ønsker en mobil radar, som kontinuerlig kan være i drift. En containerbasert mobil radar vil kunne flyttes på noen timer til kritiske områder, eller brukes der hvor det foregår flyøvelser. Vi kan bruke noe av utstyret vi allerede har og trenger litt ekstra personell. Kanskje kan en mobil radar også brukes internasjonalt, sier oberst Moe. Noen eldre sensorer er lagt ned i Sør-Norge de siste årene. Andre er automatisert. Det eksisterer også et overvåkingssamarbeid mellom Avinor og Luftforsvaret, men disse kan ikke erstatte hverandre. Antiterror. Den nye radaren, som er anslått å koste mellom 100 og 200 millioner kroner, vil utgjøre ryggraden i luftovervåkingen på Østlandet. Den vil ikke ha de samme kravene til krigsutholdenhet som under den kalde krigen, men være mer i takt med dagens terrortrussel. Vi reduserer på spesifikasjoner som var viktige under den kalde krigen, og ønsker ikke store bygningsmessige inngrep. Her snakker vi om dekning av lavere luftrom, sier oberst Moe. Det jobbes også med å forbedre luftovervåkingen mellom Helgeland og Trøndelag, og innen ti år må de automatiserte sensorene på Gråkallen og Kongsvinger erstattes. Pensjonert generalmajor Gullow Gjeseth, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, mener at det er en klar policy at mest mulig skal være mobilt. Det har ikke bare med avskaffelsen av den kalde krigen å gjøre. Det skyldes også utviklingen av ny teknologi, som kan flyttes. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no M6-saka løst. De 160 kjøperne av eksmilitære M6 lastebiler har nå fått ordnet dokumentene fra USA slik at bilene omsider kan registreres. (tl) Ferdig ombygd. I løpet av året vil den siste av Forsvarets 20 stridsbåter være ferdig ombygd ved verkstedet i Ramsund. Prosjektet har gått over lengre tid og kostet 23 millioner kroner. Helserelaterte krav samt ønsket om å gjøre båten mer sjødyktig, ligger til grunn for ombyggingen. (tl) Tar med halve staben. 50 ansatte følger med og ansettes i Flo/IKT på Kolsås når Forsvaret selv tar over drifta av FISBasisnettverket ved årsskiftet. Det bekrefter administrerende direktør Ove Guttormsen i Siemens Business Service overfor digi.no. De øvrige 50 søkes omplassert i Siemens når kontrakten med Forsvaret utløper. (tl) F OKTOBER

10 notert 10 Store tap i Målselv. Målselv kommune og næringslivet har tapt minst 150 millioner kroner på omorganiseringen i Forsvaret de siste årene. I en rapport fra Utviklingssenteret på Finnsnes kommer det fram at folketallet går drastisk ned i typiske militære områder på grunn av nettopp omorganisering, skriver Nye Troms. (tl) Sjekker IKT-kunnskaper av 9466 forsvarsansatte anser at de har gode kunnskaper om informasjon, kommunikasjon og teknologi (IKT). Det viser en spørreundersøkelse utført av Forsvarsdepartementet. Kartleggingen ble gjort for å se om det er gap mellom dagens status og behovet Forsvaret har for kompetanse og kapasitet innenfor IKT. (tl) Norge kan overta oljelager. I løpet av vinteren avgjør trolig Nato om de trekker seg ut av Namsen oljeberedskapslager. Det kan være aktuelt for Norge å overta, opplyser oberstløytnant Lars Erichsen i FD. Etter den kalde krigen har Forsvaret avviklet flere oljelagre av miljøhensyn. (tl) Påbud om stridsdress. Etter drukningsulykka på Herjangsfjellet i mars, vil Hærstaben at stridsvogndress skal brukes av tårnpersonell og vognførere i alle pansrede kjøretøy. Sikkerhetsdressen er brannhemmende, og har løftestropp i nakken. Nå kommer også en ørkenutgave, bekrefter oberst Johannes Nytrøen, fagsjef manøver. (tl) Handlingsplan for etikk. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen lanserte 18. september en handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse. Hun ønsker at Forsvaret skal fremstå som en organisasjon preget av integritet, hvor medarbeiderne er bevisst sin rolle som ansvarlig samfunnsaktør. (tl) Politiet lånte vernevester. Forsvaret ble redningen da Politiet i juni fant ut at deres vernevester var gått ut på dato. Både i Troms og i Rogaland ble militære skuddsikre vester løsningen. Flere tusen nye vester ble bestilt. Nå leveres de militære vestene tilbake, melder Politiforum. (tl) OKTOBER 2006 F TETTERE: Forsvarsstudie 07 undersøker mulighetene for et tettere samarbeid med andre nasjoner. Her får et norsk jagerfly drivstoff fra et nederlandsk tankfly over Afghanistan i FOTO: NORDETMAN Forsvar på utlån FORSVARS- STUDIE 07 Forsvarets anbefalinger overleveres forsvarsministeren høsten Anbefalingene danner grunnlaget for en stortingsproposisjon som legges frem våren Stortingets beslutning går tilbake til Forsvarsdepartementet som lager et iverksettingsbrev. Brevet forteller hvilke endringer Forsvaret skal gjennomføre i perioden 2009 til Fremtidige økonomiske begrensinger kan føre til at nasjoner blir enda mer gjensidig avhengig av hverandre. Vi samarbeider allerede innenfor flere områder, men i fremtiden kan det tenkes at ikke alle nasjonene har de samme kapasitetene og heller låner ut til hverandre, sier brigader Atle Bastiansen, leder for Forsvarsstudie 07. Derfor tror han at nasjoner vil være gjensidig avhengig av hverandre for å operere. Nå er Forsvarsstudie 07 i dialog med blant annet Sverige for å undersøke mulighetene for et tettere samarbeid. Et område som diskuteres er felles luftovervåkning. Enkelte av de norske sensorene er gamle, og nytt utstyr dyrt. Flernasjonal landstyrke. Andre løsninger kan være at avdelinger fra Hæren inngår i en større landstyrke med andre nasjoner eller samarbeider innenfor tungt vedlikehold for eksempel i forhold til nye kampfly. Uansett hvilken flytype som velges vil det være vedlikeholdsmiljøer som er større enn det norske, sier brigaderen. Han nevner også nordisk samarbeid innen utdanning som stabsskoleutdanning og grunnleggende flyverutdanning. Mer samarbeid. Bastiansen tror klimaet for samarbeid vil øke etter hvert som flere land møter økonomiske utfordringer der alternativet er kutt. Nederland har allerede solgt sine maritime patruljefly og Danmark har kvittet seg med luftvern og ubåter. Bastiansen ser for seg de nordiske landene og nordsjølandene Tyskland, Nederland og England som aktuelle samarbeidspartnere, i tillegg til USA. Et hinder for et utvidet samarbeid kan være hensyn til suverenitet og nasjonal sikkerhet. Men jeg er overbevist om at det finnes løsninger som ivaretar dette, sier han. KAI NYGAARD kn@fofo.no

11 Hjelp til nedbrent sykehus. Hovedbygget til det lokale sykehuset i Mazar-e-Sharif ble ødelagt av brann. Da trådte det tysk-norske militære hospitalet til med medisinsk førstehjelp i form av medisiner og utstyr til sivilbefolkningen i Afghanistan. Et stort telt huser inntil videre akuttmottaket, skriver Forsvarsnett. (tl) Forsvaret anmeldt. Kongsberg kommune har ifølge NRK politianmeldt det private firmaet Vinghøg og Forsvaret etter storbrannen på Hengsvann skytefelt i juni. Politikere i Kongsberg vil at påtalemyndigheten skal vurdere om loven ble brutt da nye maskingeværstativer ble testet slik at brannen oppsto. (tl) Enige om skytefelt. Ni år etter Stortingets beslutning er det enighet om sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelt i Troms. Forsvaret flytter en vei og legger den delvis i en tunnel. Dette gjør sammenbindingen akseptabel for reindrifta. I tillegg betaler Forsvaret tolv millioner kroner i kompensasjon. (tl) Foto: ARNE FLAATEN 4 kjappe Forsvaret vil at flest mulig ansatte skal bruke Nordeas kredittkort. De ansatte tviholder på sine gamle kort. Det har snart gått to år siden Forsvaret signerte kredittkortavtalen med Nordea som skulle gjøre det enklere å føre statistikk på forsvarsreiser. Kun 20 prosent av potensielle brukere har søkt om å få kredittkortet enda færre har tatt det i bruk. I utgangspunktet ønsker vi at alle som er på tjenestereise skal bruke kortet, men vi kan ikke pålegge noen å bruke det. Folk beholder gjerne kortet de har fra før, sier Erik Lindseth, prosesseier for reisenorm i Forsvaret. I rammeavtalen for kredittkortet ligger det blant annet forsikringsordninger og ingen årsgebyr. Et av hovedmålene til Forsvaret var å kartlegge hvor og hvor ofte forsvarspersonell bruker kortet under reiser for å skape erfaringer og tilby flere tjenester til brukerne. Av rundt potensielle brukere har knapt mottatt kortet. Ifølge Lindseth er avtalen, som kom best ut i en anbudsrunde med fem andre kortutstedere, god. Vi har ikke nok brukere til å ta ut data for å føre statistikker. Derfor er ikke dette spesielt verdifullt for oss lengre. Jeg tviler på om vi kommer til å vurdere nøye om Forsvaret skal innå lignende avtaler i fremtiden, sier Lindseth. Måtte nedjustere. Avtalen med Nordea går ut 31. desember Lars Vambheim i Nordea mener omstruktureringen i Forsvaret har noe av skylden for at ansatte tviholder på gamle kredittkort. Det har skjedd mye siden vi signerte avtalen. Forsvaret har redusert kraftig i sin virksomhet. Vi har nedjustert våre ambisjoner og innser at tallene våre var uforholdsmessig høye i starten. Vi er nok påvirket av omstruktureringen, sier han. VIL IKKE BYTTE: Forsvarsansatte sverger til gamle kredittkort. Rammeavtalen med Nordea har derfor blitt lite lønnsom både for Forsvaret og kortutstederen. ILLUSTRASJONSFOTO: ARNE FLAATEN Ansatte bruker ikke forsvarsavtale Ikke lønnsomt. Vambheim legger til at andre Nordea- kunder har pålagt sine ansatte om å bruke Nordeas kort i arbeidsmedfør. Det kan ikke Forsvaret. Basert på betingelsene våre er ikke avtalen med Forsvaret lønnsom i dag, sier han. Utgangspunktet til Forsvaret var at de ansatte skulle bruke ett kort for å effektivisere reiseutgiftene. Vambheim mener at det har vært lite informasjon om kortet internt i Forsvaret. Vi har ønsket at de kunne bidra mer aktivt i markedsføringen og gjøre avtalen mer kjent, sier han. For mange kort. Lederen for Befalets fellesorganisasjon, Didrik Coucheron, er ikke overrasket over den labre kredittkortinteressen. Forsvaret har hatt så mange kredittkortavtaler de siste årene. Nye kort er ikke attraktive for de ansatte, sier han. VIDAR HOPE vh@fofo.no Navn: Per Fredrik Pharo (35) Stilling: Avdelingsdirektør, økonomi og styring i Forsvarsdepartementet Aktuell: Gjør ferdig forsvarsbudsjettet Hva jobber du med nå? Nå legger jeg siste hånd på forsvarsbudsjettet, og ser til at tallene er i tråd med rammene og at de lander på riktige poster. Formuleringene skal selvfølgelig være i henhold til de politiske føringene. Er ikke budsjettarbeid bare å plusse på inflasjonen på forrige budsjett, samt ta litt hensyn til hva forsvarssjefen vil? He-he. Nei, det er betydelig flytting av summer, og spesielt krevende i en omstillingsperiode, så her må det prioriteres knallhardt. Forsvarssjefen leverte sitt forslag i begynnelsen av mai og det er lagt til grunn for vårt arbeid. Han har også stor innflytelse på prosessen da han sitter i departementets ledergruppe. Hvor mange årsverk ligger i budsjettarbeidet? Den ene oppgaven er å produsere sakens dokumenter. Så er det en masse bakgrunnsarbeid. Hvis jeg skal gjette minst et dusin årsverk bare i departementet. Når starter dere med 08-budsjettet? Det er alt i gang. Det første møtet i arbeidsgruppa for balansert budsjett 2008 fant sted 14. september. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F OKTOBER

12 Engasjerer. Tidligere nestleder i Økokrim Erling Grimstad er engasjert for å granske forholdet mellom eksterne leverandører og ansatte i Forsvaret. Det gjelder spesielt IKT-kontrakter som Dalseide-utvalget ikke undersøkte nærmere, spesielt fra tiden før oktober 2000, skriver Forsvarsnett. (tl) notert Norsk-ukrainsk samarbeid Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen besøkte i september Ukraina. Der kom hun til enighet med sine ukrainske kolleger om en tiltaksplan for å hjelpe Ukraina innenfor logistikk, sanitet, juridiske spørsmål knyttet til internasjonale operasjoner, utdanning, budsjett og økonomiplanlegging. I tillegg skal en ukrainsk offiser få hospitere på et norsk kystvaktfartøy. Det ble også undertegnet en avtale om beskyttelse av gradert informasjon mellom Norge og Ukraina. Det er første gang en norsk forsvarsminister er på offisielt besøk i Ukraina. klipp Leie av kampfly? Likviditet er som kjent ikke Norges største problem. Statssekretær Espen Barth Eide til NTB etter Bjørn Jacobsens utspill om å leie kampfly fra Sverige. General-garanti Det må ikke være noen tvil om at det skal være en general for Hæren i indre Troms. Statsråd Anne Grete Strøm-Erichsen om TRADOK-forslag til avisa Nordlys. 12 Protesterte mot klasebomber De som har makta er døvhørte, og da er vi nødt til å ty til virkemiddel som gjør at vi blir hørt. Naturvernveteran Per Flatberg under demonstrasjon mot prøveskyting på Hjerkinn. Nato i faresonen Hvis for eksempel amerikanerne og britene skulle miste troen på at Nato er noe som er verdt å satse på i fremtiden, så er det et veldig tungt slag for norsk sikkerhetspolitikk. Forsker Ståle Ulriksen ved Norsk utenrikspolitisk institutt til P4 om diskusjonen om å sende flere soldater til kampene i Sør- Afghanistan. Gode soldater Det provoserer meg på vegne av dem som er ute i tjeneste. HSTY-sjef Kjell Grandhagen til NRK om at det stilles spørsmål ved kvaliteten på norske soldater. Hentet fra historien «Det første som dør i krig, er sannheten.» HIRAM WARREN JOHNSON OKTOBER 2006 F RETUR: De siste norske F-5-flyene blir nå solgt tilbake til USA. Arkivoto: FMS Selger jagerfly til USA Norge er i ferd med å selge 15 velbrukte F-5 jagerfly til et amerikansk firma. Prislappen kan være nærmere hundre millioner kroner. Det ble opprinnelig satt en minstepris på 100 millioner kroner for de 15 flyene med reservedeler. Flere kunder har vært interessert, uten at flyene har blitt solgt. Nå selger Norge flyene for nærmere hundre millioner kroner. Da får også Norge holde igjen fem fly i ett års tid. Fem fly brukes i forbindelse med utvikling av nytt sjømålsmissil. Disse flyene blir ikke levert kunden før utgangen av neste år. De øvrige ti flyene blir trolig hentet allerede i løpet av høsten, sier Oberst Geir L. Fevang, leder avhendingsprosjektet i Forsvarets logistikkorganisasjon. Fevang er fornøyd med avtalen med det amerikanske selskapet, ikke minst fordi de fem siste flyene blir holdt igjen i et år. Men så er også de norske flyene anerkjent som blant de bedre på verdensbasis, godt vedlikeholdt og oppdatert med noen av de samme instrumentene som vi finner i F-16. Venter på grønt lys. F-5 Freedom Fighter er bygget i USA, men selv om det er et amerikansk selskap som nå overtar flyene, må handelen først godkjennes av amerikanske myndigheter. Senatet har sagt ja, og i løpet av noen uker vil en avgjørelse tas i den amerikanske kongressen. Saken må til kongressen på grunn av kjøpesummens størrelse og fordi det er snakk om våpen. Også det norske forsvarsdepartementet må gi grønt lys. Flyene ble opprinnelig designet som lavkostjagerfly, som våpenhjelp til USAs allierte. Også Norge fikk noen fly, som ble levert tilbake. Hele 35 land har operert den lille jageren på 4,3 tonn tomvekt. De norske flyene ble tatt ut av operativ drift i F-5 var et rimelig fly. Med påmonterte Sidewinder-missiler var de egnet for avskjæring av sovjetiske Badger bombefly. Men F-5 var et enkelt fly, uten radar, sier pensjonert generalløytnant Alf Granviken, som har minst 1000 timer i F-5-cockpiten. Til flyskole. De norske flyene vil bli brukt på en ny flyskole som skal etableres i Taxas, hvor en flyfabrikant er involvert og hvor US Air Force også kjøper elevplasser. Hvem denne flyfabrikanten er, vil ikke Fevang og Flo røpe. Vi har avtalt med kjøperen å holde en lav profil på noe av informasjonen inntil videre. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no

13 Akkurat nå Veteranene vår felles sak På en gravsten fra 1864 i Slesvig finnes innskriften: «Minde om en ukendt trofast Soldat, der faldt for sitt Fædreland». Mange steder i verden finnes monumenter og minnesmerker over «ukjente soldater». Poenget er ikke at de er ukjente, men at de er soldater. Man vil hedre dem som har ofret seg i striden. Veteransaken er nokså parallell. Her er det snakk om levende og oppegående mennesker, som har gjort tjeneste som soldater og offiserer for Forsvaret. Vi ønsker å behandle dem vel hedre dem for innsatsen, bistå i arbeidet med å lindre sår som har oppstått i striden, gi noe tilbake for det de har ytt. Dette gjør vi ikke bare fordi det er rett i forhold til dem som en gang har tjent Forsvaret. Vi gjør det også for at de som i dag tjenestegjør, skal kunne forvente at når de en gang pensjoneres, blir takket og tatt vare på. Forsvaret kan ikke gjøre alt for veteranene, hverken helsemessig eller på andre måter. De som er gått over fra det militære til det sivile liv, skal i de fleste henseende også få sitt sikkerhetsnett og sine muligheter gjennom det sivile samfunns ordninger. Forsvaret har i denne sammenheng to hovedoppgaver: Å hedre veteranene. Samt å være en førstelinjetjeneste for dem som får problemer. Det siste vil si at Forsvaret skal være de første til ta vare på og behandle dem som er blitt skadet i tjenesten. Det var blant annet for å hedre, for å vise respekt, at vi 1. februar i år opprettet Veteranadministrasjonen, som støtter med penger og bidrar med logistikk og hjelp der det er mulig. Det er Av Arne B. Dalhaug Sjef Forsvarsstaben «DE SOM I DAG TJENESTEGJØR, SKAL KUNNE FORVENTE AT NÅR DE EN GANG PENSJONERES, BLIR TAKKET OG TATT VARE PÅ» også derfor vi har valgt å la en stor del av dette blads annonseinntekter gå til tiltak redaksjonen gjør for veteranene. Ett slikt tiltak kan du her lese om i reportasjen fra veterantreffet i Canada. På «hjelpesiden» har Forsvaret etablert en nasjonal militærmedisisk poliklinikk, og et eget kontor for psykiatri og stressmestring, som består av leger, psykologer og psykiatere. Det første skal nettopp være et kontaktpunkt for veteraner som har fått skader og som har et behov for støtte og veiledning. La oss innse at det ikke er mulig å gjøre «nok» for veteranene. Og det vil alltid være et spørsmål om grenseoppgangen mellom hva Forsvaret skal gjøre og hva det sivile liv skal bidra med. Men det skal aldri være tvil om at det norske samfunn setter pris på veteranenes innsats, og ønsker det beste for dem alle. 20 år siden 50 år siden Stortinget vedtok ved årsskiftet full yrkesmessig likestilling for kvinner og menn i Forsvaret. Nå skal det formelle grunnlaget følges opp i praksis. Ekspedisjonssjef Sverre Skletnes i FD føler det største problemet er at man har så få kvinner. Vi må i første omgang styrke vår markedsføring overfor kvinner. Alle søknader om fritak for vernepliktstjeneste bør godtas, hevder avtroppende feltprost Olav Tysnes. FAKSIMILE: Forsvarets Forum Han sier til Vårt Land at Forsvaret 25. september 1986 ikke har rett til å fengsle personer som på grunn av etiske overbevisninger nekter å møte til tjeneste. Soldatene på Evjemoen får ikke innvilget kveldspermisjoner på søndager. Mannskapene har tatt saken opp gjennom leiravisen. Plasskommandanten avviser protesten. I reglementet fra 1938 heter det at kveldspermisjoner ikke bør gis kvelden før arbeidsdag. Minekommandoen fra ingeniørvåpenets skole har de siste tre månedene uskadeliggjort omkring 6500 granater, fem bomber på kg, 19 kg sprengstoff i ferdigladninger, 700 kg småkalibret ammunisjon, 24 miner, seks stasjonære flammekastere og 2600 brannrør. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 24. september 1956 Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F OKTOBER

14 aktuelt Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil at Norge skal ta fatt i de dypere, underliggende konfliktene i Midtøsten. Da dreier det seg om mer enn et FN-bidrag til Libanon. NORGE SKAL BIDRA AKTIVT I MIDTØSTEN Kreftene som virker for en fredelig løsning på konfliktene i Midtøsten, kan ikke gjøre knefall fordi situasjonen er kompleks. Men jeg er kritisk til at man fra vestlig side i for liten grad har bidratt til å trekke dette over i politiske prosesser. Jeg er skeptisk til tanken på at vi ikke engasjerer alle land i regionen. De som ikke engasjeres, drives i stedet inn i en negativ og farlig bekvemmelighetsallianse. Samtidig som vi prøver å hjelpe befolkningen i Libanon, må vi sette ny politiske dagsordener. Da kommer vi ikke unna Israel og Palestina, sier han. Den tidligere skipsoffiseren på KNM Vosso, som fortsatt står oppført som reserveoffiser i Sjøforsvaret med fenriks grad gikk fra sjefsjobb i Røde Kors til posten som utenriksminister i fjor høst. Der har det gått slag i slag: fra debatt om karikaturtegninger til norsk FN-bidrag til Libanon. UD må ha som ambisjon å være Norges fremste kunnskapssenter for å forstå en verden i endring. I tillegg til å ivareta norske interesser, som er et klassisk utenrikspolitisk håndverk, må vi påta oss som ambisjon å være formidler av en verden som forandrer seg. Vi skal derimot ikke være kommentatorer. Under krigen i Libanon var det sterke forventninger til at vi hver dag skulle kommentere, men det er det andre som gjør. Kjernen i vår strategi er å fortelle det vi gjør, fortelle om vår politikk og fortolke verden i lys av den. Det betyr at vi ikke er en nøytral observatør i fortolkningen av verden, men en aktør som fremmer den norske regjeringens synspunkt. Når vi forteller hva vi mener skjer, så gjør vi det alltid ut fra vårt eget ståsted. Jeg tror det er min oppgave å være direkte, men også å kommunisere premissene slik at det ikke bare handler om at Norge hilser velkommen ditt og tar avstand fra datt. Hver gang vi snakker i en mikrofon, har vi en ambisjon å HÅKON HARKET i samtale med Jonas Gahr Støre EN ANNEN ROLLE: Gahr Støre har servere konteksten sammen med teksten. Jeg pleier å si at vi aldri må overvurdere, men heller aldri undervurdere deres klokskap. Det er helt urimelig av oss som sitter og jobber med dette nesten 24 timer i døgnet å forvente at seere og lyttere har tilgang til den samme kunnskapen som vi har. Vi kan ikke snakke om 1701 uten å forklare at FNs sikkerhetsråd har truffet et vedtak om Libanon. Det kan av og til få noen til å fortvile, men det betyr ikke at vi tror at folk er dumme. Derfor den forsonende tilføyelsen: Det er min erfaring år at man aldri skal undervurdere folks klokskap. En elv av klokskap renner gjennom den folkelige undergrunn. Folk flest skiller ganske godt mellom hva som er rett og galt. Er det ikke en fare i dagens medievirkelighet for at man lar seg presse utpå med ord som fanger? UD er under konstant beskytning i relativt kompliserte konflikter med høy temperatur. Hender det ofte at du stoler på intuisjonen? Jeg er nok den i staben som er mest tilbøyelig til å ville gi en kommentar, 14 OKTOBER 2006 F

15 bakgrunn fra bade Røde Kors og Forsvaret. Nå sitter han i spennet midt i mellom som utenriksminister. men samtidig har vi vært opptatt av at det noen ganger kan vente. Da er det viktig å si at man venter, at man faktisk ikke har tenkt å kommentere det. Slik dere gjorde med utplasseringen av eventuelle norske styrker i Libanon i påvente av en nærmere avklaring? Ja, i den situasjonen stod vi under sterkt press for å avgi et endelig svar til mediene, og ble kritisert for å ta betenkningstid. Og da vi gikk ut med vår konklusjon, var det med to klare forbehold: Stortingets samtykke og FNs endelige opplegg. Men igjen erfarte vi at det ikke var noen grunn til å undervurdere folks klokskap. Siv Jensen valgte å gå ut med kritikk fordi vi tilkjennega vårt standpunkt før det var behandlet i Stortinget, men det var ikke alene opp til oss å velge tidspunkt. Tidspunktet for vårt svar på hva vi kan bidra med, var bestemt av FNs frist. Vi lever altså ikke i en verden hvor vi kan si: «Vi har ingen kommentar før mandag klokken to når vi møter Stortinget». Når vi vurderer å sende norsk personell til Libanon, er vi nødt til å gjøre den norske offentligheten delaktig i prosessen på de reelle premissene, og det har revolusjonert utenrikspolitikken. En gang var slike prosesser lukket, man nøyde seg med å slippe ut enkelte beslutninger punktvis. I dag er mediene trenet, tilgjengelige, kunnskapsrike og med kontakter til å avsløre bløffen. Hva anser du som den største kommunikasjonsutfordringen i betydningen å legge premissene gjennom en kontekst for det du sier i månedene som har gått siden dere tiltrådte? Karikatursaken var den mest krevende utfordringen. Du har ulike budskap for å kommunisere mot den arabiske verden og den norske. Noen spurte meg: Gir du forskjellige budskap, tilpasser du budskapet til forsamlingen? Det er et ladet spørsmål, hvor man instinktivt sier «nei, nei, nei, det er det ikke, jeg sier det samme alle steder». Men jeg sier ikke det. Jeg sier at selvsagt varierer budskapet. Hvis jeg stiller i en debatt i en «JEG TROR DET ER MIN OPPGAVE Å VÆRE DIREKTE, MEN OGSÅ Å KOMMUNISERE PREMISSENE SLIK AT DET IKKE BARE HANDLER OM AT NORGE HILSER VELKOMMEN DITT OG TAR AVSTAND FRA DATT» avisredaksjon snakker jeg annerledes enn når jeg står i en arbeiderpartiforening. Jeg tilpasser budskapet etter forsamlingen. Og skal man kommunisere gjennom al-jazeera eller al-arabia, eller til kolleger i den regionen, er man nødt til å ta hensyn til konteksten. Du snakker til folk som holder den norske regjeringen ansvarlig for oppfatninger som har stått på trykk i en norsk avis. Slike problemstillinger trenger du ikke å bruke mye tid på i en norsk kontekst. Så karikaturstriden var nok den største informasjonsfaglige utfordringen. Også fordi man fort havner på et reelt sklibrett. En grense er passert når de to budskapene står i et innbyrdes motsetningsforhold: respekt for andres tro i motsetning til ytringsfrihet. Vi har ikke med absolutter å gjøre her, men det kan være krevende å forene de forskjellige kontekstene. Karikaturstriden var et tilspisset eksempel på hvor liten verden er blitt kommunikasjonsmessig. En ytring i F OKTOBER

16 NORGE SKAL BIDRA AKTIVT I MIDTØSTEN Norge er en ytring i verden. Det siste fikk Jostein Gaarder erfare. I en slik sammenheng kan man ikke etterpå si at artikkelen er skrevet for et norsk publikum, i en norsk avis. Den blir jo ikke så mye bedre av det Nei, men han vedgikk jo selv at den ble fryktelig mye verre. Det var vanskelig for oss å forstå at han skrev gammeltestamentlig. Også i den sammenheng var det verd å merke seg at du resonnerte vel så mye som du konkluderte. Samtidig ble uttalelsen et eksempel på hvordan formidlingen er i medienes vold. Selv om resonnementet var nyansert, ble det både i VG og Dagbladet presentert som en støtte til Gaarder. Det er vel også en kommunikasjonsfaglig utfordring? En uttalelse som stilte seg positivt til at intellektuelle deltar i debatten, ble utlagt som «ros til Gaarder». Min første tanke da jeg så det, var at dette måtte korrigeres. Men i den medievirkeligheten vi lever i, blir man nødt til å heve seg over det. Det er riktig at det er en kommunikasjonsutfordring, ikke minst fordi det sitter folk på ambassader og oversetter det du sier. I dette tilfelle valgte vi selv å oversette intervjuene og legge dem ut på UDs hjemmeside. Det politiske budskapet som lå i teksten kunne vi stå inne for, men overskriftene og ingressene, som vi ikke var ansvarlig for, utelot vi. Som utenriksminister arbeider du i spennet mellom humanitære og militære utfordringer. Du spiller en annen rolle enn du gjorde i Røde Kors. Kan du si litt om hvordan det påvirker din måte å tenke på? De siste årene har det skjedd en utvikling innenfor det sivil-militære. Koblingene er svært tette. I Røde Kors, hvor mitt ståsted var humanitært, var jeg derfor opptatt av at det måtte være veldig klare skiller. Et humanitært engasjement må ikke bli intimidert inn i militær logikk. Det typiske eksempelet er generalen som sier: Hvorfor kan ikke vi jobbe tettere sammen, vi har jo samme mål. Da var vi i Røde Kors opptatt av å svare: Nei, vi har ikke samme mål. Vårt mål er å hjelpe folk på begge sider i konflikten, uansett ståsted. Ditt mål er å innføre demokrati, avvæpne militsen. Prisverdige mål, synes jeg som privatperson, men som nøytral part skal ikke Røde Kors inn i dette. Men når disse skillene er tydelige, er det samtidig betydelig rom for å operere side om side, sier Gahr Støre og fortsetter. Etter at jeg kom til UD, ser jeg tydelig hvordan sikkerhet uten humanitær innsats gir liten mening og at humanitær innsats uten militær sikkerhet opphører. Det finnes ingen humanitær innsats i Bagdad fordi sikkerheten er håpløs. To eksempler: I Afghanistan har vi noe vi kaller Provincial Reconstruction Teams, PRT. Jeg har spøkefullt sagt at vi har mye P og mye T, men lite R. Hvis ikke vi lykkes med Reconstruction innenfor rammen av den sikkerheten som er skapt, vil ikke folk merke forskjell. Da jeg i juni spurte Condoleezza Rice om hva vi må prioritere i Afghanistan, svarte hun kort og godt: Bygg veier! Vi jobber med hvordan Norge i enda større grad kan målrette sin bistand, men uten sikkerhet blir det verken veier, skoler, helsetilbud eller vannforsyning til sivilbefolkningen. Da ender vi opp med tropper som er fullt beskjeftiget med å ta vare på egen sikkerhet. I Libanon trekker sikkerhetsrådsresolusjonen en veldig tett kobling mellom humanitært og militært engasjement. Styrkene skal legge til rette for humanitært arbeid. Men så kommer de moralske dilemmaene: Etter at krigens logikk har talt i 31 dager, skal vi bygge opp det som er lagt øde. I Gaza benyttet ikke israelerne én rakett for å ta ned et kraftverk, i seg selv et uforståelig mål hvis du skal bekjempe terror eller få igjen en kidnappet soldat. De brukte åtte raketter. Nå er kraftverket ødelagt og hundretusener er uten strøm i måneder. Kraftverket var finansiert av hjelp utenfra. Det kan virke håpløst, men det er også derfor vi driver med politikk. Det er et Sisyfos-arbeid. Steinen ruller ned, men vi kan ikke la den ligge. Libanon-resolusjonen inneholder både et element av gjenoppbygging, på den ene side, og et element av avvæpning av Hizbollah på den andre. Til tross for at dette overlates til den libanesiske hær, vil man fort kunne komme i voldsomme konflikter. Man vil risikere å havne i dilemmaer som vi kjenner fra det israelske forsøket på avvæpning: Lar det seg gjøre å føre en militær kamp mot en organisasjon som skjuler seg i det sivile samfunn uten å bryte Genevekonvensjonen? «EN YTRING I NORGE ER EN YTRING I VERDEN. DET SISTE FIKK JOSTEIN GAARDER ERFARE. I EN SLIK SAMMENHENG KAN MAN IKKE ETTERPÅ SI AT ARTIKKELEN ER SKREVET FOR ET NORSK PUBLIKUM, I EN NORSK AVIS» Den fjerde Geneve-konvensjonen blir et forferdelig utsatt offer. Retorikken som er kommet om at konvensjonen ikke gjelder her er uakseptabel, men utfordringen er betydelig. Sikkerhetsrådsresolusjonen er ikke perfekt, ikke fullstendig, ikke uttømmende. Det er den libanesiske hæren som skal foreta avvæpningen, men det kommer til å bli krevende for den internasjonale styrken å bistå i arbeidet med å skaffe sikkerhet innenfor et mandat av FN-pakten, som jo ikke er det skarpeste. Det er helt åpenbart at det etterlater oss en del betydelige dilemmaer, men her er vi igjen tilbake til utgangspunktet: Politikkens vesen er å håndtere dilemmaer. Vi kan ikke være bekjent av å si nei når et enstemmig sikkerhetsråd har gjort et vedtak. Vår oppgave er å bidra til at målene nås, å ta valg selv om det er et dilemma og ingen fasit. Vi ser at det sterke humanitære engasjementet Norge viser drar med seg forpliktelser av militær art. Er vi rustet til å levere i henhold til de forpliktelser vi pådrar oss? Libanon-resolusjonen har tre dimensjoner: en humanitær, en militær og en politisk. Jeg mener at Norge bør levere på alle tre. Mens vi snakker er Norge den fjerde største humanitære bidragsyter etter EU, Kuwait og USA. Det er som det bør være. Som gammel sjøoffiser mener jeg det er en god idé at vi satser på marinen. Vi har moderne fartøyer og et veltrent personell. Et bidrag her, fremfor et tilbud om 150 mann inn i en styrke som skal telle , blir en flott markering av kystlandet Norge. Når det gjelder våre øvrige militære engasjementer, har vi sagt at vi står fullt og helt ved Afghanistan. Noen har ment at vi burde kansellere Darfur. Det kommer ikke på tale. Engasjementet i Darfur, som trolig ikke er nært forestående, står vi ved. Når det gjelder det politiske, mener jeg at vi må arbeide langs to spor. Vi må støtte generalsekretærens bestrebelse på å levere på resolusjonen, og vi må mobilisere det nettverket Norge har av kontakter i regionen. Legger ikke den rollen Norge ønsker å spille i internasjonal politikk føringer for hvordan man må utvikle det norske forsvaret? Her har det allerede skjedd en endring de siste årene. Dilemmaet er hvor langt vi kan gå i internasjonale operasjoner. A: Innenfor de økonomiske rammene vi har. Nye kriser innebærer økonomiske utfordringer når vi ikke innstiller 16 OKTOBER 2006 F

17 hallo! Vet du om rare eller ukjente instanser i eller tilknyttet Forsvaret? Send en e-post til tips@fofo.no, og motta et F-krus. Forsvarets hjelpefond er for personlig omstilling andre engasjementer. B: I forhold til vårt nasjonale forsvar og kjerneoppgavene her hjemme. Vi kan ikke strekke oss særlig mye lenger. Innenfor den russiske innflytelsessfæren er utviklingen åpen, det er nok å nevne Tsjetsjenia-konflikten hvor den humanitære katastrofens omfang tilsier et voldsomt oppgjør i verdensopinionen, men hvor realpolitiske vurderinger tilsier at det ikke er en FN-oppgave å foreta seg stort. Russland er Norges nabo. Vi har levd i fred i tusen år, selv gjennom den kalde krigen klarte vi å håndtere et pragmatisk grensesamarbeid og en forstandig fiskeriforvaltning. Nå går vi over i en ny tid. I 1990 krysset 3000 mennesker grensen til Norge. I fjor var det Det skjer noe. Samtidig må vi ha lov til å ha visjoner år frem i tid. Vi snakker om en grense hvor øst møtte vest og delte seg. Det var en grense som var laget for å sperre. Nå er de omstendighetene borte. Vi ser for oss Barentshavet som et utviklingshav. Forholdet til Russland er kort sagt det nabolandsforholdet som er i mest rivende utvikling. Jeg er derfor optimist, men det er behov for en betydelig grad av nøkternhet. Russland skal kjenne igjen Norge i måten vi håndhever vår suverenitet på, i måten vi er nabo på. Det krever en betydelig grad av fasthet. Og det krever at vi som kystvakt tar i bruk virkemidler som er tydelige. Men vi kan aldri bygge vårt forsvar på jevnbyrdighet med Russland. Også derfor vil Norges forankring i det transatlantiske forbli veldig viktig. Fører behovet for et godt naboforhold til at vi demper vår stemme i forhold til den russiske militærmaktens overgrep? I min tid som utenriksminister har jeg tatt opp en rekke kontroversielle spørsmål med min russiske kollega: Tsjetsjenia, sivile rettigheter, opposisjonsbevegelsen i St.Petersburg osv. Jeg tror Norge kan stå oppreist. Tsjetsjenia er en humanitær tragedie og for Russland er det en sikkerhetstragedie, men den utspiller seg innenfor russiske grenser og det er en stor utfordring for det internasjonale samfunn å forholde seg til den. Her må vi som i alle sammenhenger finne den rette balansen. Jeg kan ikke se at vår stemme har vært taus overfor Russland, men vi må samtidig innse at det ikke er slik at det skjer forandringer over natten fordi vi hever den. HÅKON HARKET VIKTIG BIDRAGSYTER: Jonas Gahr Støre forteller at Norge er den fjerde største humanitære bidragsyter etter EU, Kuwait og USA. Sånn bør det være, mener Gahr Støre. «NOEN HAR MENT AT VI BURDE KANSELLERE DARFUR. DET KOMMER IKKE PÅ TALE» Er Forsvarets hjelpefond beregnet på en etat i omstilling? Ja, i alle fall på omstilling av personellet. For mannskapene er det en omstilling å få mindre penger å rutte med. Og så skjer det uforutsette ting, slik at noen kommer i økonomiske vanskeligheter, sier Thor Kristen Lange, sekretær og saksbehandler i Forsvarets hjelpefond. Hjelpefondet ble opprettet ved ofring i landets kirker i 1916, og rundt et dusin soldater og i få tilfeller lavere befal får hvert år noen tusenlapper i støtte til uforutsette utgifter. Men fondet er lite kjent. Vi har for få saker. Derfor var det ei tid snakk om å legge ned. Vi hadde det visst for godt, med for mye penger... Så det er slutt på ofring i kirka? Nå ofres det til andre formål, sult og nød og slikt. Fondet overlever kanskje ikke Forsvarsstudie 07? Vi har en misjon, og vil bli opprettholdt. Det som er kjedelig er at renten er lav, for det er rentene av grunnkapitalen på en drøy million vi fordeler, det vil si rundt kroner i året. Kommer det mange fantasifulle søknader? Fondet er så lite kjent at forespørslene som kommer er stort sett greie. Det kan være utgifter til samvær med egne barn, støtte til klær, tannbehandling og liknende som faller utenom regelverket for sosial støtte. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no HJELPEMANN: Førstekonsulent Thor K. Lange hjelper hvert år soldater og lavere befal. Foto: PRIVAT F OKTOBER

18 Gjemt perle blir KULTURSKATT I mer enn 300 år lukket Forsvaret vakre Odderøya for allmennheten. Det virker nesten litt urettferdig. Livet etter Forsvaret Hva skjer når Forsvaret, som en sentral del av lokalsamfunnet, forsvinner? Idylliske svaberg. Verneverdige, hvite trehus. Og tett skog. Midt i Kristiansand, rett utenfor det gamle historiske sentrumsområdet. Odderøya er en naturperle, sier Odd Magne Myhre. I den gamle vollmesterboligen driver kunstneren galleriet Artpilot. Han forteller at fram til slutten av 90-tallet var Odderøya hemmelig område. De færreste ante hva som befant seg et lite steinkast utenfor deres egen bykjerne. Dette er den perfekte kombinasjonen av skog og by. En perle midt i sentrum. Vi har rådyr her, de pleier å gå i hagen, forteller Myhre, men påpeker: Jeg tror det er mange som bor i Kristiansand som enda ikke har vært her. Quarten. I 1993 ble deler av militærleiren på Odderøya åpnet for allmennheten. Fem år senere var hele øya tilgjengelig. Men allerede i 1996 flyttet årets store happening til Odderøya: Quartfestivalen. Depeche Mode har vært her. Snoop Doggy Dogg. A-ha. Og tusenvis av ungdommer hvert eneste år. De færreste vet at hovedscenen i Bendiksbukta ligger der Forsvaret i gamle dager drev en av Europas største karantenestasjoner, men Forsvaret preger fortsatt Odderøya. Ved siden av ammunisjonslageret, som brukes som lagringsplass for båter, peker Natostien i retning kommandantboligen og Overberget 92 meter over havet. «Unni elsker deg for alltid» står skrevet i hvit kritt i skyttergraven på øyas høyeste punkt. Dette var hovedkommandoplassen til gamle Kristiansand festning. Her sto soldater med sine kanoner under den store nordiske krigen på 1700-tallet. Og her speidet soldater ut mot havet da de første tyske styrkene angrep Kristiansand i grålysningen 9. april To tyske inntrengingsforsøk ble slått tilbake. I dag er haubitzkanonen som sto på kommandoplassen på museum. Sjønært. På vei ned fra kommandoplassen ligger den gamle vollmesterboligen: Aristokratisk og klassisk, kledd i hvitmalt tre. Den store hagen strekker seg helt ned til vannkanten. Her arrangerte Odd Magne Myhre backstagefest under Quartfestivalen. Hvorfor holder dere til på Odderøya? Det er spennende her ute, spesielt med tanke på det som skjer på kulturfronten, sier Myhre. For det er ikke bare Odd Magne som tenkte nytt da Forsvaret forsvant i En rekke andre kunstnere flyttet også til Odderøya. Og på den gamle fiskebrygga, sørvest for øya, skal Kristiansands nye konserthus, Kilden, reises. Kanskje kommer også fylkesmuseet til Odderøya. Myhre er klar over at et eventuelt fylkesmuseum kan komme på bekostning av deler av den kulturbaserte næringen, men tror det er plass til begge. 18 OKTOBER 2006 F

19 Livet etter Forsvaret KULTURØY: For fire år siden åpnet kunstner Odd Magne Myhre galleriet Artpilot i den gamle vollmesterboligen på Odderøya. SYKESTUE BLIR FILMHUS: I dag rommer Film & TV-huset ni forskjellige foretak. Fra venstre: Rune Tellefsen i Norgesfilm, Daniel Marinas i Gallion TV og Bjørn Enes i Helsefilm. UT MOT HAVET: Helt siden 1686 har norske soldater speidet ut mot Danmark. Nå får også sørlendinger flest lov til å nyte utsikten. Han drømmer om skulpturpark i hagen og videoinstallasjoner i de militære hulrommene i fjellene. Hvorfor har Odderøya blitt kulturøya i Kristiansand? Det er inspirerende å være her, sjønært men samtidig i naturen, sier Myhre. Sørlendinger flest har også åpnet øynene for Odderøya, som har blitt et populært turområde. Helt på sørsiden, på søndre batteri, driver stiftelsen Odderøyas venner søndagskafé i den gamle vaktmannsboligen. Myhre forteller at på søndager kommer hundrevis fra fastlandet for å spise vafler, få med seg utsikten fra Overberget eller bare kjenne sjølukta. Stasjonslegen. En liten spasertur fra vollmesterboligen, ved siden av kontorlokalene til Quartfestivalen, ligger den gamle sykestua. Her holder Film & TV-huset til: Ni forskjellige foretak samlet på et sted. Tidligere satt vi på hver vår tue, nå jobber vi sammen, forklarer Bjørn «NOEN ER KANSKJE KRITISKE TIL AT FORSVARET HAR HATT SÅ MANGE FINE OMRÅDER, MEN HVIS VI SNUR PÅ DET: DET ER KANSKJE DERFOR DET ER SÅ FINT HER FORTSATT» DANIEL MARINAS GALLION TV Enes, som er produsent i foretaket Helsefilm. Som del av Film & TV-huset jobber musikere og produsenter, men også distributører. Det betyr at flere faser i en film- eller tv-produksjon kan gjøres på huset. På kontordøra til Enes står fortsatt dørskiltet stasjonslege og på det som en gang var forværelset har Enes beholdt de gamle merkelap- ODDERØYA Forsvaret har vært på Odderøya siden Da flyttet Christian V et orlogsverft fra Fredrikstad til Kristiansand. Batteriene på Odderøya skulle beskytte verftet. Odderøya måler 700 dekar. Her hadde Sjøforsvaret rekruttskole helt fram til slutten av 1980-tallet. I dag er de aller fleste byggene på Odderøya i bruk, primært av sivile kunstnere. Den gamle mannskapsmessa ligger derimot fortsatt brakk. pene på hyllene: diverse plaster, såleinnlegg, gnagsår og medisiner. I kjelleren ligger åtte utslagsvasker. Da Film & TV-huset flyttet inn, hadde nesten alle rommene egen vask. Og sykestua hadde åtte toalett. De står fortsatt. Kreative krefter på Film & TV-huset opplever sjelden dokø. Daniel Marinas i Gallion TV beskriver Odderøya som genialt som kulturøy, men også som naturområde. Er det ikke litt urettferdig at Forsvaret har holdt et slikt område sperret? Noen er kanskje kritiske til at Forsvaret har hatt så mange fine områder, men hvis vi snur på det: Det er kanskje derfor det er så fint her fortsatt, undrer Marinas. Bjørn Enes forteller om Gimlemoen i Kristiansand. Der var det en gang 20 gravhauger, fire tilhørte Forsvaret. I dag er det kun de fire som tilhørte Forsvaret som er igjen, sier Enes. Hvorfor tror dere at mange sørlendinger fortsatt ikke har vært på Odderøya selv om det er åpent for publikum? Kanskje noen fortsatt tror militæret er her? Porten står jo der, selv om den alltid er åpen, sier Enes. Men jeg synes det er mye folk her, spesielt på søndager, sier Marinas. Kanskje kommer fylkesmuseet. Da blir det mer enn bare søndagsåpent på Odderøya. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no F OKTOBER

20 annonse For fullstendig kunngjøring og elektronisk søknad med CV henvises til etter 1. oktober OKTOBER 2006 F