Region Midt-Norge. NYtt FrA region Midt-Norge. ungdom til Dønna Fire unge jenter ønsker å starte kristent arbeid på helgelandskysten.

Transkript

1 Region Midt-Norge 13. september 123. ÅRgANg Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp. Mi 7, 19 Nytt prosjekt i Tana-området i Kenya vil gi vann til mellom 150 og 200 familier. se side 8 og 9 FOTO: MAGNAR WENNERSGAARD NYtt FrA region Midt-Norge ungdom til Dønna Fire unge jenter ønsker å starte kristent arbeid på helgelandskysten. RegIonsIDe 3 julemesser se oversikt over alle julemessene som arrangeres i Midt-norge. siste side Dåp i namsos siden år 2000 har 50 personer blitt døpt på Misjonssenteret i namsos. siste side

2 1 Region Midt-Norge Innspill Gaver NLM Midt-Norge 2013 Januar kr Februar kr Frist oss ikke inn i ledelse For en liten stund siden leste jeg denne overskriften «Frist oss ikke inn i ledelse...» i Dagen. Det er et ordspill som kan provosere og vekke interesse, tenkte jeg. Provosere fordi man ikke bør tulle med bønnene i Fader vår. Vekke interesse fordi den setter fingeren på manges vegring mot å gå inn i lederroller. Selv har jeg kjent på det mang en gang, senest da jeg vurderte om jeg skulle søke på stillingen som leder for NLM Ung i regionen eller ikke. Grunnene til at vi vegrer oss en smule for lederoppgaver kan være mange og forskjellige. Argumentene for ikke å engasjere seg som leder står i kø Vi opplever kanskje lederansvaret tyngende, eller misliker å være i en utsatt og synlig posisjon. Det kan være vi føler på manglende begavelse og kompetanse for den aktuelle oppgaven, og tenker at andre gjør det bedre. I tillegg oppleves kanskje det bibelske lederideal vi møter i Jesus, som uoppnåelig. Så hjelper det heller ikke at vi har noe som heter jantelov her i landet: Den som oppfordrer oss til å «ikke tro at vi er noe...» Argumentene for ikke å engasjere seg som leder står med andre ord i kø. Heldigvis tror vi på en Gud som ikke lar seg stoppe av våre skrøpeligheter og begrensninger. Bibelen forteller om hvordan Gud bruker folk ingen av oss ville tenkt på som lederkandidater. Han vil bygge sin kirke også i dag. Han kaller til tjeneste også i dag. Når han tas med i beregningen, blir alt annerledes. Da er det ikke tilstrekkelig å bare vurdere seg selv. Guds kall, den nådegave og utrustning han gir, er ikke uviktig og må ikke oversees. Det kan være du er en leder, selv om du ikke har utpekt deg selv til det. Det kan være du som aldri søker lederroller, skal lede. Kanskje går du rundt med et behov for å slippe unna og misliker enhver utfordring som drar deg ut av din komfortsone. Anse dette som et vennlig «dytt» ut. Vi ønsker å gjenkjenne den enkeltes kall og utrustning og søker deg som kan være med og lede arbeidet videre i vår region på en god måte. I barne- og ungdomsarbeidet vet dere at leirarbeidet er ressurskrevende. Her trenger vi mange frivillige og kallsbevisste ledere som tar ansvar over tid. Vi håper det er mulig å etablere mer faste lederteam som tar ansvar for hver sin leir over flere år enn det som er tilfelle i dag. Dette har fungert meget godt på ungdomsleiren Regaze, der samme ledergruppe har hatt ansvar for disse leirene i flere år. TARJEI LØVIK leder for NLM Ung i Midt-Norge For å få til dette må det jobbes med bevisst lederutvikling, på regionalt nivå og i lag og foreninger. Bak enhver god kristen leder som vokser frem, er det ikke bare et kall og en nådegave, men også anerkjennelse og oppmuntring i det lokale fellesskapet. Unge må tidlig vises tillit og gis ansvar. Det kan få uante positive konsekvenser for mer enn leirarbeidet. Region MIDT-NORGE Adresse: Ole L. Kolstads v. 2, 7088 Heimdal Telefon: Faks: Unge må tidlig vises tillit og gis ansvar E-post: midt-norge@nlm.no Regionleder og ansvarlig redaktør: Olav Vestbøstad September kr Rest til gavemål kr Mars kr April kr Mai kr Juni kr Juli kr August kr Når vi gavemålet vårt? Vi er spente på høstens gaver. Totalt er gaveinntektene i NLM Midt-Norge per kr Det er kr bedre enn ved samme tid i fjor, men kr under budsjettet. Irene Sandberg Sæther For å nå årsbudsjettet på 9,5 mill., må de ordinære gavene hver måned i oktober desember være vel én million kroner. Vanligvis utgjør de ordinære gavene disse månedene Målet på 9,5 mill. kan derfor være for ambisiøst, men vi vil fortsatt be og jobbe mot å klare det! Pristigning Det er lett å glemme å justere gavebeløpet når en får lønnsøkning. Kanskje du i flere år har gitt 500 kr per måned eller kr 200 i hver kollekt? Det er bra, men har du tenkt på at for hvert år blir faktisk gaven din mindre og mindre verdt ettersom prisene økes hvert år? For at gaven skal beholde verdien, må den justeres årlig med prisstigningen. Dersom du har avtale om fast givertjeneste, kan du avtale en automatisk 3 prosent årlig økning i gaven din. Du kan lett ordne dette på eller ved å kontakte giverkontoret. De totale kostnadene i NLM Midt- Norge er pr cirka lavere enn budsjettert, blant annet pga. permisjoner/sykmelding blant ansatte. Totalt fører dette til at vi kan ha mulighet for å nå 2,5 mill. i regionbidrag for 2013, slik vi har lovt hovedstyret. Julemesser Vi gleder oss over mange trofaste misjonsvenner i regionen! Den nærmeste måneden blir det lagt ned en ekstra stor innsats av mange i forbindelse med julemessene. Julemessene kan gi unike muligheter til gode menneskemøter og utgjør en verdifull del av gaveinntektene. Kanskje vi klarer å passere fjorårets resultat på cirka 1,3 mill. også? Vi ønsker lykke til og Guds velsignelse over de ti julemessene i regionen vår, og ellers over alt arbeidet i høst! Strategisamtale i misjonsfellesskapet? På regionårsmøtet på Rødde i juni var det satt av tid til samtale om strategidokumentet som ble lagt fram av regionstyret. Strategidokumentet skisserer en retning for arbeidet i regionen vår for Det er fem hovedpunkter i strategien. 1. Misjon 2. Lokale misjonsfellesskap 3. Forkynnelse og bibelundervisning 4. Bevisst lederutvikling 5. Visjonær samhandling. Regionstyret ønsker at samtalen om arbeidet skal fortsette. Alle misjonsfellesskap fikk tilsendt strategidokumentet sammen med innkallingen til regionårsmøtet. Dokumentet kan også lastes ned fra regionens nettside. Der ligger det under «Info og dokumenter» i høyre marg på nlm.no/midtnorge. Ta gjerne kontakt med regionkontoret for å få flere eksemplarer av dokumentet og sett av tid på samlingene til samtale om arbeidet. Hva er deres fellesskap sin rolle i strategien? Hvilke områder ønsker vi å prioritere framover?

3 2 Lederteamet fungerer Midtveis i september deltok 33 ungdommer på ungdomsleiren Regaze. Stemningen var god hos både deltakere og ledere. Tarjei Løvik Jeg spurte ledergruppen hva som fremmer en god leiropplevelse for både ledere og deltakere? Ingen var uenige eller i tvil om hva det var. I sum handler det om at hver enkelt opplever et godt kristent fellesskap. Det er nemlig ingen selvfølge at alle har det bra på leir. Garantier for et positivt leiropphold kan selvsagt ikke gis, men en stabil og god ledergruppe og et godt opplegg er viktig. Tre helger Hva er det som gjør at dere står i oppgaven over så mange år? Det er jo tre helger i året dere ofrer på dette. I og med at lederne har hatt ansvar for Regaze-leirene i flere år, blir man godt kjent og oppgaven lettere og lystbetont. Det blir hyggelig og givende å treffes igjen og dermed langt mer enn en oppgave. I tillegg får vi være med og utvikle leirkonseptet over tid og sette vårt preg på leiren. Dessuten får vi følge mange ungdommer over lengre tid fordi mange trives så godt at de kommer tilbake igjen og igjen. Inspirerende For en fersk og uerfaren leder for NLM Ung som meg, er dette inspirerende å oppleve. Som mer enn antydet i lederartikkelen, mener jeg måten Regaze styres på er et eksempel til etterfølgelse i alt av leirarbeid. En mengde ros og oppmuntring sendes til leirsjef Knut Erik Kiplesund og hans lederteam. Lederteamet for Regaze fungerer utmerket og er et eksempel til etterfølgelse, skriver Tarjei Løvik, leder for NLM Ung i regionen. Foto: Tarjei Løvik Ørlandet venter Stortinget vedtok i juni 2012 at det skal opprettes én hovedbase for kampfly i Norge, og at den skal legges til Ørland hovedflystasjon på Fosen. Olav Vestbøstad Kampflybasen vil innebære en betydelig flytting til Ørland kommune og distriktet rundt. I dag har Misjonssambandet ikke arbeid i kommunen, men er medeier i Ørland Misjonshus på Brekstad. Huset er lite i bruk, og det koster en god del penger å ha huset stående. Høy andel barn Alderssammensetningen blant de ansatte ved hovedflystasjonen gjør at allerede i dag har Ørland høyere andel av barn og unge enn befolkningen ellers. Da er det trist at disse barna ikke har noe kristent tilbud. På misjonshuset er det en nyoppusset leilighet som er innflyttingsklar. Misjonshuset ligger i utkanten av sentrum på Brekstad og like ved gjerdet til flystasjonen. Er det noen som kan flytte dit for å starte kristent barne- og ungdomsarbeid? Noen trofaste ildsjeler har holdt huset i stand, men det er begrenset hvor lenge kreftene deres varer. De har derfor luftet tanken om at huset kan selges. Regionstyret har drøftet saken, men mener at det er strategisk lite lurt å selge misjonshuset nå. Be for Ørlandet Et bønneemne er at det på kort sikt er På misjonshuset på Brekstad er det en nyoppusset leilighet som er innflyttingsklar. Er det noen som kan flytte dit for å starte kristent barne- og ungdomsarbeid? Foto: Olav Vestbøstad noen som kan flytte inn i leiligheten på misjonshuset og starte opp arbeid på huset. Be også om at noen kristne familier flytter til Ørland for å arbeide på kampflybasen eller i de mange andre nye arbeidsplassene som skapes i tilknytning til basen.

4 3 Region Midt-Norge område i fokus: HELGELAND Vil bo på et sted med få kristne Da Else-Mari Holta (23) fra Lenvik i Troms gav seg som bestyrer på Soltun Soldatheim i sommer, flyttet hun til Dønna, ei øy ved Sandnessjøen. Olav Vestbøstad På Dønna bor Marte Lian som Else- Mari ble kjent med da de gikk på Val VGS. Samtidig flyttet også to andre venninner, Tanita Lovise Settnøy fra Rørvik og Anne Christine Lund Dahlberg fra Setermoen i Troms til Dønna. De hadde blitt kjent med hverandre på Val, på Soltun og på Fjellheim bibelskole. Nå ønsker de å skape et kristent ungdomsmiljø på øya. Et hverdagsvitne På Dønna er det få kristne. Jeg ønsker å bo på et sted der det å være et kristent hverdagsvitne betyr mye. Jeg ønsket å bo og studere landlig, så da passer Dønna fint, sier Else-Mari. Else-Mari går sykepleien på Høgskolen i Nesna i Sandnessjøen. De andre jentene arbeider og studerer. Arrangerte møteuke De fire venninnene arrangerte møteuke på Dønna i starten på oktober. Da var morfar til Else-Mari, Gudleik Himle, med som taler sammen med Kristian Johnsen og Nord-Norgeteamet. Etter planen skal Else-Mari bo på Dønna de neste fire-fem årene, men det kan godt være at det blir lenger, sier hun. Else-Mari og venninnene er takknemlige for forbønn og nevner følgende bønneemner: Be for Dønna og for folket som bor her. Be om at vi får være gode vitner for dem vi møter. Be for familiene våre. Det er bare Else-Mari som kommer fra en kristen familie. Else-Mari Holta er en av jentene som har flyttet til Dønna. Foto: Morten Øystese På rundtur i Helge I fint høstvær har jeg fått være med på to ukers rundtur på Helgeland. Fra Hattfjelldal og Varntresk i øst, til Herøy i vest og helt opp til Jektvik i nord. Jeg fikk reise sammen med Hilde og Morten Øystese som nesten er blitt helgelendinger, selv om de kommer fra henholdsvis Rogaland og Østfold. Etter mange år her oppe er de godt kjente både med folket som bor her, og i geografien. Over 20 år på Helgeland Når kom dere til Helgeland? Jeg kom hit første gang om sommeren 89, svarer Hilde, og jeg kom etter høsten 91, får jeg vite av Morten. Hva var det som gjorde at dere kjøpte dere hus og bosatt dere her på Leland? Her er begge veldig enige: Vi var på jakt etter eget hus, og på Leland fant vi ett som vi trodde vi ville bli fornøyd med. Egentlig syns vi huset var litt stort, men kanskje Gud hadde en mening med det også. Morten syntes han fikk en bekreftelse på at det var et rett valg da han var på bibelcamp på Skoghus. Der var det en som sa i en tale: «Det du har fått, bruk det til Guds ære». Kan dere si litt om utfordringer dere har møtt på? Mye går bort i reisetid, og mange plasser er det vanskelig å få mer enn ett møte av gangen. Men her óg er det noen trofaste misjonsvenner som tar ansvar og gjør en fin innsats, men vi skulle hatt så mange flere! Hvorfor bor dere fortsatt her år etter år? Vi trives godt blant folket her nord, de er åpne og inkluderende mennesker. Og vi tror at Gud vil ha oss her fortsatt. Er det noen spesielle gleder og oppmuntringer i tjenesten her nord som dere vil dele med oss? Å få reise i en landsdel med så mye flott natur, er i seg selv stort. Her på Leland får vi være med i en fantastisk bibelgruppe. Også merker vi glede og takknemlighet fra folk vi møter rundt forbi. Ikke minst når barna kommer på leir, og at unge slår seg ned her for å være vitne for Jesus. Videre er det trostyrkende å møte misjonsvenner som går mot år, men likevel står på om kreftene minker og få yngre ser ut til å ville ta over. Vil også nevne at det er stort å oppleve de som år etter år kommer på kvinne og mannshelger. Så langt samtalen med Hilde og Morten.. Populære bo-hjemme-leirer For meg personlig har det vært kjekt å møte troende venner på de forskjellige plassene. Og ikke minst å være med på bo-hjemme-leirer! Ikke alle steder var det bedehus der vi kom, men da var møtene på aldershjem, skoler eller i privathjem. Hoved-

5 Region Midt-Norge 4 område i fokus: HELGELAND Helgeland Omfatter kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy, Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Træna, Rødøy, Alstahaug, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rana. Befolkningsgrunnlag: innbyggere Areal: kvadratkilometer NLM Fakta: Antall voksenforeninger: 5 Antall BU lag: 0 Antall NLM kontakter: 7 Inntekter i 2012: kr På Trofors ligger Stabbforsmo bedehus som NLM eier sammen med to andre organisasjoner. land frimodighet og tro på at Jesus står bak sine løfter. Fra en samling i NLM-foreningen på Bindalseidet Foto: Margrete Klokkehaug Hilde og Morten Øystese har bosatt seg på Helgeland. Foto: Else marie Ledal saken er å få samle folk om Jesus og misjonen. Og sannelig, Gud er ikke avhengig av de store skarer for å komme nær med sin velsignelse. Men jeg syns ikke flokkene var så små akkurat, det var jevnt over rundt 20 personer der vi hadde møter. At det for meg synes å være en fin flokk, kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg er vant med de små flokkene i Japan. Måten vi ble tatt imot på, omsorgen, det har varmet. Og trofastheten, selv om det er få som samles, det gir Skolebesøk I en forholdsvis liten bygd som Varntresk, fikk vi komme inn i klasserommet der ni barn satt spente og nysgjerrige på hva vi hadde å si. Det var litt av en oppmuntring, for det er ikke så lett å få ha skoletimer alle plasser. Men her kjente vi oss virkelig velkommen. Flere av disse barna kom på bo hjemme leiren som startet dagen etter. Strategisk å ha skolebesøk først. Hilde og Morten hadde drevet PR sammen med troende på plassen, ja, ildsjeler for Jesus fikk vi møte flere av. En tur helt ut til Herøy fikk vi også, der fikk vi møte både eldre og yngre. Men før vi kom dit, tok Hilde og Morten meg med på sightseeing til Dønna. Siste helgen gikk turen til Jektvik. Der bodde vi hos en gild misjonsdame. I Jektvik hadde vi bo hjemme leir med 17 barn. En misjonsstasjon Til slutt: Hjemmet til Hilde og Morten er en misjonsstasjon, her samler de folk til bibelgrupper og misjonsmøter, og her er det kvinnehelger og mannshelger. Godt de har stort hus med god plass! Gud hadde nok en mening med at de fikk kjøpt dette huset. Else Marie Ledal «Godt å samlast igjen!» Då Bindalseidet NLM-forening hadde oppstart etter ferien, vart det gitt uttrykk for at det var godt å samlast igjen. Eg ankom møtelokalet på Bindalseidet. Borda var dekka, og det var fleire som sat flittig med handarbeid. Oddbjørg Sivertsen som er leiar i foreninga, ønska velkommen og hadde opningsord. Etter sang og andakt var det matpause og loddsalg. Medlemane hadde med gevinstar, namn vart skrive på ei liste og inntekta gjekk sjølvsagt til misjonen. Bønneemner Be om God trivsel og frimodighet i hverdagen for de fire unge jentene som har flyttet til Dønna. Misjonsinnslag vart det også etter kaffi, rundstykker og kaker. Denne gongen var det Mongolia som stod i sentrum. Det vart vist bilete og gjenstander. Tida går fort i godt lag, slik også denne ettermiddagen. Men før vi reiste kvar til vårt, måtte vi trekke gevinstane, og det var lov å vinne berre ein gang. Takk for ein fin ettermiddag samen med Bindalseidet NLM-forening. Margrete Klokkehaug Guds velsignelse og ledelse i tjenesten til NLMs ansatte på Helgeland, Turid Rørmark i Brønnøysund, og Hilde og Morten Øystese i Leirfjord. At ordet som er sådd i alle Valelever fra Helgeland å spite og bære frukt.

6 5 REgIoN MIDT-noRge InDonesIa I fokus utsendinger fra Midt-norge i Indonesia Berit og Jørn Helland med barna Filip, Naomi og Sarah bor på ei øy midt i Indonesia og arbeider med relasjonsbygging, opplæring innen katastrofeforberedelse og helsearbeid. Berit er fra Soknedal i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag. Målfrid Kolbrek fra Stjørdal er helserådgiver på Sumatra. Arbeidet går ut på planlegging og gjennomføring av helseundersøkelser og helseundervisning. Sarah Helland viser stolt fram en papaya. Foto: berit helland Papayafrøet MALI NS- N NORGE Familien Helland. Målfrid Kolbrek. fakta om landet: Folketall: 245 millioner (4. mest folkerike land i verden) Hovedstad: Jakarta Øyrike: Består av øyer, derav ca er bebodd Religion: Landet i verden SENTRAL-ASIA med flest muslimer, ca 200 millioner. Tidssone: 7 timer foran Norge MONGOLIA Klima: Mye regn. Ganske lik temperatur hele året. TANZANIA ETIOPIA KENYA KINA ETIOPIA INDONESIA TAIWAN Foto: PRivAt Foto: PRivAt JAPAN Vi bor i et fruktbart land. En kar sa det så drastisk at om man plantet en sneip i jorda, så ville man kunne høste sigaretter på busken i løpet av få uker. Vel, ikke vet jeg om det stemmer, men jorda er fruktbar. Sådde et frø For litt over ett år siden sådde Sarah, Naomi og Filip et papayafrø i hagen vår. Frøet ble vannet og vi så en forsiktig spire. Vi vannet mer, og spiren ble større. Røttene ble stadig sterkere og stammen vokste seg oppover mot himmelen. Treet begynte å blomstre, men vi så ingen frukt. Det var tydelig at treet trengte mer næring, så vi vannet mer. For å være ærlig må jeg si at vi var ganske så flinke til å opprettholde vanningen også, og det gav resultat. Det vil si, vi var ikke årsaken til at det kom papaya på treet, men med tilstrekkelig med vann og sol kom også de små spirene. Papaya! Bærer frukt Nå bærer treet vårt mer frukt enn vi hadde våget å tro, og frukten kommer «i sin tid». Vi kan ikke beordre de grønne fruktene til å bli solmodne. Vi må fortsette med vanningen, ha tålmodighet og vite at frukten blir klar når den skal være klar. Den frukten vi har høstet, og skal høste i ukene og månedene fremover, har en utsøkt smak. Ingen kjemikaliesmak, men den opprinnelige smaken som papayaen var tiltenkt å ha. Herlig! Mange ganger under vanningen av papayatreet har jeg tenkt på det andre vannings- og så-arbeidet vi er en del av, og ikke så sjelden har jeg spurt meg selv: Når skal vi få se frukten og høste? Vi står godt plantet i den strategien som vår organisasjon har satt. Vi er der vi tror vi skal være, og vi opplever at vi får plante og vanne. Vi deler vår tro og vi ber for og med mennesker. Vi går også sammen med mennesker for å bidra til at deres navngitte forandring skal skje, og vi vet at det er en viktig del av tjenesten vår. Det er en del av plantingen. Vi ryddet jorda før papayafrøet ble sådd også. Han har kontroll Herren over våre liv er også herre over høsten. Han har kontroll, og det er godt å vite. Det er godt å hvile i at Gud kjenner menneskene vi ledes til å møte, og tjene. Vi ber om lydighet slik at vi ikke går forbi et «jordstykke» der Gud vil vi skal plante og/eller vanne. Vi håper du vil være med oss i bønnen om lydighet til å gjøre Guds vilje og tålmodighet til å tjene i sannhet. jørn helland fakta: Papaya tilhører slekten Carica. Papayaen vokste opprinnelig i Mexico og Mellom-Amerika, men vokser nå i alle tropiske land. Planten beskrives gjerne som et tre, men er egentlig en hurtigvoksene urt. Frukten spises alene, i desserter, eller som tilbehør til kjøtt og fisk. Papayaen har en søt, fyldig, og syrlig smak som minner om en blanding av melon og pærer og har vitamin A, B1 og 2, C, samt jern og kalsium. Normalt er frukten pæreformet, og melonaktig. Planten blir fra 3 9 m, og frukten til høyest 8 10 kg, men de vi importerer er g. Kilde: Wikipedia

7 Region Midt-Norge 6 Hilsen fra val videregående skole Stor oppslutning om møtene Høstferien er over, og de 123 elevene er tilbake i skolehverdagen. 105 elever bor i internatet på skolen. Stemninga er god, både på skole og fritid, og vi synes vi har fått en flott start på dette skoleåret. Vi har også hatt årets første møteuke. Tradisjonen tro, har vi fast besøk av Fjellheim bibelskole i september, og i år var det seks elever og to ansatte med. Fjellheim har startet ei ny linje i år, «Bibel og formidling», og en av elevene på denne linja, Svein Wilhelm Nessa, var med som taler sammen med Endre Stene som er områdeleder her. Allerede fra de første møtene i høst, var det stor oppslutning, og nå som vi hadde besøk, var det full stue hver kveld, av elever, ansatte, og besøkende. Mange er nysgjerrige og terskelen er lav. Det er vår bønn at Gud må skape troen i hjertet gjennom det som forkynnes, sangen og vitnesbyrdene. I november planlegger vi ny møteaksjon. Da kommer Nord-Norgeteamet sammen med Rolf Lavik og skal være her i to uker. Be gjerne for disse ukene. Elevene på vg1 og vg2, samt vg3 landbruk har praksisuker i disse tider, og har litt annerledes skoleuker nå. Vg3 Fjellheimteamet var på besøk på Val. Foran fra venstre: Anne Britt Bjerga (kjøkkenleder), Trond Ivar Mikalsen, Miriam Voster, Ragnhild Naterstad og Maria Nøkland (ettåring). Bak fra venstre: Endre Stene (taler), Svein Wilhelm Nessa (taler), Jan Morten Osen, Andreas Samnøy og Juan Miguel Romero Angel. Foto: Sondre Kvalvik landbruk hadde ansvaret da tredjeslåtten ble avviklet, og ledet og gjennomførte dette med hjelp fra personalet. På byggefronten skjer det mye. To ansatte kjøper en vertikaltdelt tomannsbolig som er under oppføring. På fjøssida innhentes nå priser til byggingen, og vi jobber ellers med klargjøring av vei og tomt. Samtidig med fjøsplanene, jobber vi med arkitekt om planer for full kjøkkenrenovering og påbygg i servicebygningen. Å ha økt elevmassen betraktelig, fører også med seg økt behov for areal. Kjøkkenet er utslitt, og det trengs full oppgradering her. Påbygget planlegges på oppsida av dagens kjøkken og matsal, og vi ser for oss å få større vestibyle, med kontor, toalett og lagerrom. Tegningene inneholder også et neste byggetrinn. Gymsal og garderober skal bygges på langs fjellsida på oversida. Det siste vil være i et neste byggetrinn, men vi ser på helheten nå i denne omgang. Det har vært drømt om gymsal på Val i over 30 år, og vi håper vi skal kunne realisere dette om ikke så lenge, så sant økonomien holder. Det er Herrens velsignelse som gjør rik! Vi trenger å huske dette, i hverdagen, i byggeplaner og utvikling, i både bedre og dårligere økonomiske tider. Nå er det drevet kristen skole på Val i 41 år, og det viktigste for oss er at vi skal drive en god kristen skole og en god faglig skole. I dette er det mange praktiske forhold og arbeidsoppgaver som må ligge til rette og være på plass. I år som i fjor, har vi laga bønnekort for hver enkelt elev. Dersom du som leser dette, kan tenke deg å være med og ta ansvar for en konkret elev, ta kontakt med oss, så sender vi bønnekort i posten. Vi er av den forvissning at å gi hver elev en trofast forbeder, er noe av det viktigste vi kan gi dem. Takk for forbønn for skolen, for elever og personalet! Sissel-Marie Bjerga Hilsen fra rødde folkehøgskole Full skole og levende liv På Rødde gleder vi oss stort over at det er fullt hus. Så mange som 105 elever har fått Rødde som «heimen sin» dette skoleåret. Etter et skoleår i fjor med en god del færre elever, er full skole nå veldig kjærkommet. Søkertallet har i endel år vært økende, men gikk noe ned i 2012 og Derimot har andelen som sa ja til elevplassen aldri vært høyere enn i år. Dette er vi veldig takknemlige for. Samtidig tror vi at vi hvert år både kan og må gjøre tiltak som ytterligere forbedrer fagtilbudet, skolen og markedsføringen slik at søkningen holdes vedlike og økes. I år har vi linjene Beats Electro (digital musikklinje), Boards (snowboard, surfing og skating), Freestyle Freeride (twintipski), Freestyle USA (twintipski med bl.a. 4 ukers tur til Colorado), Reis Afrika (reiselinje med bl.a. 6 ukers tur til Kenya/Tanzania), X-games (diverse motorsport- og ekstremsportaktiviteter) og tilslutt 3D og animasjon (animasjonsfilm-produksjon). Linjefag har vi vanligvis tre dager i uka, mens de tre andre dagene er det fellesundervisning og valgfag. Noen av årets elever på Rødde folkeghøgskole. På Rødde møter elevene en skole og ansatte som ønsker å virkeliggjøre visjonen om å utdanne, utfordre og utvikle til levende liv! Med begrepet levende liv ønsker vi å peke på at Skaperen av livet ønsker å vise oss hvordan livet er tenkt å være, og at det er gjennom å ta i mot det han vil gi, vi kan erfare det levende livet. Vi tenker at livet er levende, eller slik det er tenkt, når vi for eksempel får hjelp til å ha frihet og Foto: Synnøve Sandnes Tjora fred i og mellom mennesker. Mange i dag er ikke oppvokst med å tro at Gud er den ene på toppen i tilværelsen, at han er fra evighet til evighet, den eneste hellige, allmektige og er og gir den eneste evige og rene kjærligheten. Skal man tro dette, betyr det å hengi seg til Gud, legge seg i hans hender, gi ham sin tillit. Å hengi seg til én sannhet er ikke nødvendigvis så enkelt. Hvordan kan man kunne stole på én sannhet hvis man har lært at i prinsippet kan alle livssyn være like sanne? Hvis man da eventuelt i tillegg har opplevd tillitsbrudd i nære relasjoner, kan det sitte langt inne, rent menneskelig sett, å hengi seg til den usynlige og allmektige Bibelens Gud. Det fine er da at i Bibelen står det noe om at Guds veier er uransakelige og at Guds ånd er virksom og sprenger våre menneskelige begrensninger. I tillegg ser vi at ungdom er opptatt av ærlighet og ekthet. De gjennomskuer fort det som ikke er genuint, pålitelig eller troverdig. Vår tro er at Bibelen formidler sannheten om livet, det ærlige og levende, og at dette budskapet står seg gjennom alle tider. På Rødde legger vi vinn på å skape et miljø som preges av kristen tro og kristne verdier. Hverdagen med undervisning, turer, fritidsaktiviteter, arrangement, andakter, måltid, arbeidsoppgaver og alle møter mellom oss på tunet, skal få ha rom i seg til å speile Guds store kjærlighet. Kåre Rein rektor

8 Region Midt-Norge 23 Hyggestund med lav terskel Aslaug og Åge Strøm bor på Melandsjø på Hitra. De bor i Åges barndomshjem, Ja, jeg er født her i denne stuen, sier Åge og smiler. Aslaug derimot er født og oppvokst i Nordre Land i Oppland. Enda sitter noe av østlandsdialekten igjen, men det kommer ofte noen trønderske ord. Åges Hitra-dialekt har også forandret seg litt, slik det ofte går når man er i utlendighet i mange år. Misjonærer i Afrika For det har de vært. De har mange år bak seg som misjonærer i Afrika, 14 år i Etiopia og tre år i Kenya. Når jeg spør dem når de «kom hjem for godt» blir de nesten svar skyldig, for de har nemlig vært ute i mange korte perioder etter at de trodde de var ferdig der ute. Uttrykket «engang misjonær, alltid misjonær» passer godt på dem. Stuen deres bærer preg av Afrika, med både bilder, pyntegjenstander og fint porselen, og ikke minst merkes det at de er glade i misjonslandene sine. De er begge pensjonister for lengst, Aslaug fyller 80 år i høst. Hvem skulle tro det? Men de sitter ikke bare i godstolen. «Ingen pensjonsalder i Guds rikes arbeid» passer godt på dem. De er glade for å få være med i tjenesten fortsatt, det gir de begge uttrykk for. I mange år dreiv de barnelag i hjemmet sitt, og Dolmsundet misjonsforening er enda i drift selv om medlemstallet er lavt. Misjonsvenner fra andre steder på øya støtter opp når de har foreningsmøte. 20 hyggestunder i året Tror det er rett å si at de er drivkraften bak hyggestunden som holdes annenhver torsdag på Misjonssenteret på Fillan. De fikk spørsmål fra styret for senteret like etter at det åpnet i 2009, og siden har de holdt på. Cirka 20 hyggestunder i året har det vært. Men begge to sier ganske så bestemt: Det er ikke bare vi, for vi har mange gode medhjelpere. Om det skjer at de ikke kan, så stiller Anne Grete og Leif Bakeng opp. Likeså er det en som alltid stiller opp med trekkspillet og spiller til allsangen. Mange trofaste Dette brenner vi for! Etter å ha vært hjelpelærere for innvandrere og asylsøkere i KIA i ett år, har vi blitt kjent med mange flotte mennesker fra andre nasjoner. Vi har lært å sette pris på og bli glad i mange av disse som vi er blitt best kjent med. Hvem er så disse menneskene? De er like forskjellige som vi er i Norge. De er unge og de er gamle. De fleste kommer fra Asia eller Afrika, men noen kommer også fra Øst-Europa. Noen må betraktes som analfabeter, mens andre har høyskole- eller universitetsutdannelse. Noen kom alene, mens andre kom sammen med familie og kanskje noen slektninger. Noen har fått innvilget midlertidig eller permanent opphold i Norge, mens andre har søkt om og fått avslag både en, to og flere ganger. Disse lever i uvisshet om en dag eller natt å bli hentet av norsk politi og satt på et fly til sitt hjemland og til et meget uvisst liv. Aslaug og Åge Strøm er drivkraften bak hyggestunden som holdes annenhver torsdag på Misjonssenteret på Fillan på Hitra. Foto: Else Marie Ledal deler på å ha med mat. Det er det rikelig av hver gang. Hyggestunden vil de skal ha en lav terksel slik at alle kan føle seg velkommen, både de som har sin faste plass på Misjonssenteret, og de som kommer for første gang. Og når Aslaug og Åge på sin lune, smilende måte står i døren og ønsker velkommen, er det ikke vanskelig for noen å stige innenfor. Lokal historie De utfyller hverandre på en så fin måte. Aslaug er den som leder hver gang, og hun har gjerne et åpningsord. Åge har ifølge Aslaug brukt mange timer foran pc-en med forberedelser. Men så blir resultatet bra. Han «snekrer» sammen intervjuer, sanger og bilder. Mye lokal historie blir til konkurranser og morsomme episoder, og ikke minst høyner det kunnskapsnivået hos tilhørerne. De er flinke til å trekke til seg lokale folk som både kan synge, fortelle og kåsere. Dermed er det mange som får bruke sine evner og gaver til glede for tilhørerne. Når det er reisende forkynnere på Hitra, er de snare til å huke dem inn til å holde andakt. På hyggestunder er det alltid god tid til kaffe, smørbrød og kaker. Praten går, og folk vil nesten ikke gå. Misjonsgave hører med på hver samling. Else Marie Ledal Mange tror de vil bli drept eller forfulgt. Dette gjelder særlig dem som har konvertert til kristen tro. Felles for alle asylsøkerne er at de er kommet til Norge for å skape seg en ny framtid i fred og frihet fra det livet de opplevde i sitt eget hjemland. Vi ønsker å være med og starte et bli-kjent-forum og et trosopplæringstilbud for innvandrere og asylsøkere som ønsker det. Vi ønsker å være med og gi dem et håp i håpløsheten, en glede i en grå, kjedelig og vanskelig hverdag. Vi ønsker å bry oss og bidra til å gi dem noen gode stunder i en traurig tilværelse. Mest av alt ønsker vi å hjelpe og gi noe av det vi selv har fått for å bringe videre: budskapet om Jesus som verdens frelser. Fortelle dem at han gjorde dette også for disse som opplevde krig, ufrihet, forfølgelse. Solrun og Svein Hyldmo Neste utsyn Utgivelsesdag: 8. november Kina-regionen er månedens misjonsland i november. Organ for Norsk Luthersk Misjonssamband Adresse: Sinsenveien 25, 0572 Oslo Telefon: (redaksjon og annonser), (abonnement) Telefaks: Internett: E-post: utsyn@nlm.no (redaksjon) abonnement@nlm.no (abonnement) Ansvarlig redaktør: Espen Ottosen - eottosen@nlm.no Redaksjonsleder: Arne Sæteren - aseteren@nlm.no Redaksjonssekretær: Kari Kottum (50 prosent) kkottum@nlm.no Journalister: Frida Blaker - fblaker@nlm.no Per Ove Aarseth (50 prosent) paarseth@nlm.no Silje Måseide smaseide@nlm.no Narve Jonas Nystøyl nnystoyl@nlm.no Grafisk formgiver: Simon Berg - sberg@nlm.no Trykk: Schibsted Trykk Flesland Utsyn kommer ut hver 14. dag. Pris: kr 500. Ungdomspris (ungdom under 26 år): kr 350. Til utlandet, portotillegg på kr 324. Bladet bestilles i Utsyns abonnementsavdeling, Sinsenveien 25, 0572 Oslo. Abonnementet går til det blir oppsagt. Utsyn kan også bestilles på cd. ISSN: Kassett: S Online: Annonsepriser: kr 9,00 (kr 13,50 i Utsyn med regionsider) per spaltemillimeter på annonseside. NLMs gavekonto: Abonnementskonto: Adresse: Sinsenveien 25, 0572 Oslo Telefon: Telefaks: Internett: E-post: hovedkontoret@nlm.no Generalsekretær: Øyvind Åsland

9 Returadresse: Utsyn, Sinsenveien 25, 0572 Oslo Oppslagstavle for Region Midt-Norge årsplan for nlm midt-norge høsten 2013 November UngeVoksne helg Laberget Unge Voksne Juleverkstedleir Namsos, Misjonssenteret klasse Aktivitetsleir Tunnsjøen, Lierne klasse Juleverksted Laberget klasse JIF helg 8.klasse 3.vgs Juleverksted Søvassli klasse des. Juleverksted Laberget klasse des. Juleverksted Søvassli klasse Desember jan. ReGaze nyttår Laberget 8. 3.vgs Søskenparet Piriyanka og Pirunthusan ble nylig dødt i Misjonssenteret i Namsos. Dåpen ble forrettet av områdeleder Endre Stene. Foto: Øyvind Rott Høytid på Misjonssenteret i Namsos Tamilske Piriyanka (12) og Pirunthusan (8) har lenge hatt et ønske om å bli døpt. Søndag 29. september ble ønsket oppfylt på Misjonssenteret i Namsos. For vel fire år siden kom de sammen med mor Sivalatha fra Sri Lanka til Norge som asylsøkere. Det siste halvannet året har de bodd på Misjonssenteret som kirkeasylanter. I vel tre år har de fått høre om Jesus gjennom Unge røster, barnelag, leirer, møter og dåpsundervisning. Selv ønsker mor å lære mer før hun selv blir døpt, men hun har sett at barna var klare og så nå positivt på at de kunne bli døpt. «Vil dere bli døpt til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn?» får de til spørsmål. Ja, svarer de begge klart. «Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling døper jeg deg til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn!» Kan vi oppleve noe større at noen tar imot budskapet om han som kom for deres skyld, og blir synlig innlemmet i Guds rike? Misjonsbefalingen ble gjort levende og konkret for våre øyne denne søndagen. Det er mulig å nå folkeslagene med evangeliet i vårt eget nabolag! Dette var også dåp nummer 49 og 50 i Namsos Misjonsforsamling. NLM i Namsos var blant de første i NLM som begynte med barnedåp. Første dåp ble gjennomført i Og nå har altså antallet kommet opp i 50. Så vidt vi vet er dette det høyeste antallet i en NLM-forsamling. Dette utgjør også i underkant av 10 prosent av det samlede antallet registrerte døpte i NLM. 7 av 50 har vært første generasjons innvandrere. Endre Stene Nygift Regionens administrasjonsleder, Irene Sandberg Sæther, giftet seg i juni med Steinar Sæther. Brudepiker var brudens nieser, Hedda og Savannah Sandberg. Julemesser Frøya, julemesse. Taler: Ivar Moen Lauvsnes, julemesse. Taler: Endre Stene Betania, Trondheim. Høstbasar. Taler: Silje Ødegård Hemne, julemesse. Taler: Asbjørn Barlaup Soknedal, hyggekveld. Taler: Ivar Moen Åfjord, julesalg. Taler: Olav Vestbøstad Orkdal, julemesse. Taler: Mette og Hjalmar Hugdal Hitra, julemesse. Taler: Else Marie Ledal Melhus, julemesse. Taler: Mette og Hjalmar Hugdal Aure, julemesse. Taler: Knut Ole Østertun Stjørdal, julemesse. Taler: Else Marie Ledal Namsos, julemesse. Taler: Odd Åge Ågedal