Samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser"

Transkript

1 Samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser Bacheloroppgave i EK 205 E Ledelse og markedsføring i service- og opplevelsesøkonomi Toril Amalie Furnes Bodø Totalt antall sider: 78

2 Forord Denne oppgaven er skrevet som en avslutning på mitt treårige studium i Økonomi og ledelse. Profileringen jeg har valgt er Relasjonsmarkedsføring og ledelse i service- og opplevelsesøkonomi og består av 15 studiepoeng, noe som er halvparten av vårens studie. Jeg vil med dette rette en takk til min veileder Dorthe Eide for hjelp og støtte under prosessen. I tillegg vil jeg takke Opplevelser i Nord for et studentstipend som gjorde det mulig for meg å følge prosjektet jeg skulle studere under deres prosess. Til slutt må jeg takk klyngebedriftene i Innovative Opplevelser, Marie fra Mimir og ikke minst, alle informantene jeg har fått lov til å intervjue. Abstract This rapport is the final assignment in my Bachelor degree in Economics and leadership. I have been studying the creative processes of a design firm and how they can lead an innovation proses amongst well-established firms in the experience economy to create even better experiences for their customers. I have been doing observations and interviews to examine my theories and theses. My main results is that the design firm has been doing a great effort to create some creative settings which has led to a whole new marketing strategy that will be presented to the firms in the region a little closer to the summer. i

3 Sammendrag Oppgavens tittel: Samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser Oppgavens tema: Casestudie med Innovative Opplevelser og Scandinavian Design Group Problemstilling: Hvordan kan opplevelsesbedrifter jobbe med samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser i et større geografisk område? Kort presentasjon av case: Oppgaven min består av en casestudie med fokus på Innovative Opplevelsers prosjekter med arbeidstittel Storhavsweekend og deres samarbeid med innleide Scandinavian Design Group. Jeg skal undersøke hvorvidt det er innovativt å bruke et designbyrå i en prosess med lokale aktører og hvordan dette oppfattes av de involverte bedriftene. Hovedfunn: Scandinavian Design Group har gjennom kreative prosesser i samarbeid med et veletablert bedriftsnettverk laget et utkast på en merkevare som kan være starten på en ny markedsføring av opplevelsesbedrifter i Nordland. Denne merkevaren er designet ut fra samarbeid mellom opplevelsesbedriftene og designbyrået gjennom flere fellessamlinger, workshops og hjemmeoppgaver. Som bedriftsnettverk tyder det på at det er nyttig å ha med seg et profesjonelt byrå som kan hjelpe dem enda et stykke på veien når det gjelder å gjennomføre økt reiselivstrafikk til landsdelen vår. Bedriftene hadde allerede et godt samarbeid seg imellom gjennom et etablert nettverk, men med et kreativt byrå i spissen har de lært enda flere kreative metoder å arbeide på og bedriftene vil frem mot sommeren få presentert en merkevarestrategi som er utviklet med bakgrunn i deres meninger, ytringer og kreativitet. ii

4 Innholdsfortegnelse... 0 Forord... i Sammendrag... ii Innholdsfortegnelse... iii 1 Innledning Bakgrunn Case «Storhavsweekend» Problemstilling og avgrensning Oppgavens oppbygging Innovasjon og opplevelsesdesign Introduksjon Innovasjon Opplevelser og opplevelsesdesign Innovasjon i service- og opplevelsessektoren Samarbeidsdrevet innovasjon og nettverksinnovasjon Merkevare og innovativ markedsføring Metode Forskningsdesign Datainnsamling Observasjoner Intervju Dataanalyse Forskningsetikk Funn fra observasjoner Første samling i Bodø, Scandic Havet Hotell, 23. februar Andre samling i Bodø, Thon Hotell Nordlys, 16. mars Tredje samling, SDGs lokaler i Oslo, 19. mai Helhetlig inntrykk fra observasjonsrundene Funn fra intervju Intervju av informanter fra bedriftene Drøfting og konklusjon Oslo-manualen Kreative prosesser Konklusjon problemstilling Forskningsspørsmål Forskningsspørsmål Implikasjoner til ledelsen Veien videre Litteraturliste VEDLEGG 1: iii

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I dagens marked er det en kontinuerlig økende konkurranse om kundene. Det er viktig for bedrifter å tilby gode produkter som selger godt, samtidig som det å implementere nye satsningsområder er en viktig del av markedsføringen. For å opprettholde, og deretter øke, salget er det viktig å hele tiden tenke fremover i produkttilbud, markedsområder og pakkeløsninger, både alene og i samhandling med andre aktører. I reiselivssammenheng er det viktig at kunder som har kommet seg hjem etter en reise ikke sitter med en følelse av at de har gått glipp av noe på sin ferie, uavhengig av om dette har vært en rundreise eller en tur av kortere tidsrom. NHO Reiseliv presenterte 9.mars 2015 en artikkel der regjeringen lover økt fokus og satsing på reiseliv i Norge. I 2014 var det over 20 millioner overnattinger på norske hoteller, noe som er en markant økning fra tidligere år og det vises til at 2015 har startet enda bedre enn det 2014 gjorde. Dette betyr at 2015 ligger an til å bli et rekordår. Arbeidet regjeringen har varslet skal ende opp i en ny stortingsmelding om norsk reiseliv, femten år etter den forrige ble utgitt. Det økte satsingen på reiseliv er noe norske reiselivsaktører setter pris på og NHO reiselivs Kristin Krohn Devold sier i artikkelen at vi nå skal få frem nye næringer i Norge i tillegg til oljenæringen (http://www.nhoreiseliv.no/2015/03/09/regjeringen-varsler-okt-satsing-pareiseliv/). Nord-Norge har rykte på seg for å være en eksotisk destinasjon og mange nordmenn har som mål å se for eksempel Lofoten, før de blir for gamle. Bedriftene i Nord-Norge satser derimot mye på å få kundene hit nå, ikke når de blir gamle. Stadig flere bedrifter lokalisert i Lofoten, Narvik, Bodø og Vesterålen frister med opplevelser som trigger adrenalin og action. Dette skal friste de yngre kundegruppene til å komme hit fremfor å dra på helgeturer eller kortreiser andre steder i verden. 1

6 1.2 Case «Storhavsweekend» I oppgaven min skal jeg se nærmere på hvordan opplevelser planlegges og promoteres, både i enkeltbedrifter, men hovedsakelig i større bedriftsklynger. Jeg skal spesielt se på hvordan bedriftene i et spesifikt case bruker sine opplevelser for å skape gode opplevelsespakker. Er de innovative i sin utvikling eller går det på rutine? I et case-studie skal jeg bruke Innovative Opplevelser som akkurat nå gjennomfører et innovasjonsprosjekt med arbeidstittel «Storhavsweekend» sammen med flere reiselivsaktører i Nord-Norge. Innovative opplevelser startet for noen år siden som et samarbeid med et utvalg bedrifter. Klyngen startet som et Arena-prosjekt støttet av Innovasjon Norge. Arena-programmet er en mulighet for finansiell og faglig støtte til regionale bedriftsgrupper som ønsker å samles om en felles innsats for sin region, miljøet rundt og de enkelte bedriftene (www.innovasjonnorge.no). Les mer om Arenaprosjektet under teoridelen knyttet til nettverksdrevet innovasjon. Planen både i Arena-prosjektet og nå i det som med arbeidstittel kalles «Storhavsweekend» er at bedriftene skal jobbe sammen med å få tilreisende hit til landsdelen vår for å oppleve hva Nord-Norge har å by på. De såkalte klyngebedriftene består av over 40 ulike bedrifter over et geografisk område i Nordland. De er inndelt primært i fire ulike regioner fra Bodø i sør, til Lofoten og Vesterålen og til Narvikområdet i nord. I tillegg har det vært en medlemsbedrift tilhørende Nord-Trøndelag og tre medlemmer fra Svalbard. Dette innovasjonsprosjektet som nå er i gang er delvis finansiert av Innovasjon Norge og skal gjennomføre med hjelp fra Scandinavian Design Group. Det ble startet opp høsten 2014 med blant annet en oppstartsworkshop i Saltstraumen. Deretter har det vært to arbeidssamlinger i løpet av våren 2015 og målet er at i slutten av prosessen skal gruppen komme frem til et innovativt og salgbart konsept for de fire ulike regionene. Hvordan kan disse bedriftene fange opp turister eller tilreisende fra andre deler av Norge? Kan det være en løsning med en felles markedsføringsplattform eller skal hver enkelt bedrift jobbe for seg selv? I denne oppgaven skal jeg se nærmere nettopp på dette. Fokuset mitt vil være i mindre grad på hvordan de enkelte bedriftene arbeider for å viderefremme sine produkter, og i størst grad på hvordan klyngebedriftene sammen kan danne innovasjoner som pakkeløsninger og totale opplevelser for kundene. Prosjektet skal hjelpe klyngebedriftene å øke sitt samarbeid. For å lede dette prosjektet har Innovative Opplevelser leid inn et eksternt designbyrå som skal være en pådriver for utviklingen. Dette er et nytt og spennende trekk som kan sees på som en 2

7 innovativ arbeidsmetode. Det er dette samarbeidet med det eksterne byrået som danner basisen for den innovative vendingen i oppgaven. 1.3 Problemstilling og avgrensning Oppgavens hovedproblemstilling er: Hvordan kan opplevelsesbedrifter jobbe med samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser i et større geografisk område? Denne problemstillingen er valgt fordi jeg vil undersøke hvordan bedrifter jobber med planlegging og innovasjon av opplevelser. Videre er det viktigste elementet hvordan bedriftene klarer å samarbeide om innovasjonsprosesser slik at det skal favne de riktige bedriftene og de riktige kundegruppene. Den samarbeidsdrevne innovasjonsprosessen i denne problemstillingen er i all hovedsak arbeidet klyngen skal gjennomføre sammen med Scandinavian Design Group. Det som karakteriserer «et større geografisk område» er begrenset til Innovative Opplevelsers bedriftsklynge som i dette tilfellet er fordelt over fire regioner i Nordland. Som en del av hovedproblemstillingen ovenfor skal jeg undersøke to ulike forskningsspørsmål: 1. Hvordan gjennomfører opplevelsesbedrifter innovasjon og opplevelsesdesign i dette caset spesielt? Klyngebedriftene i dette prosjektet består av over 40 ulike bedrifter i Bodø, Lofoten, Vesterålen og Narvik-området. Dette er bedrifter som selger opplevelser innen mat, natur, ekstremsport, overnatting, kurs og konferanse, familieaktiviteter og mye mer. Det essensielle for meg er å finne ut hvordan disse bedriftene til daglig planlegger og promoterer aktivitetene sine og hvordan de synes dette virker. Jeg vil også prøve å danne meg et bilde av hvordan de samarbeider med de andre bedriftene for å tilby kundene sine ulike typer opplevelsespakker eller pakkereiser på et generelt grunnlag og mer spesielt; hvordan de ser dette i forhold til samarbeid om innovasjon i Storhavsweekend-prosjektet. Dette forskningsspørsmålet vil jeg først undersøke med en litteraturstudie og deretter med empirisk studie. 3

8 2. Hvilke verktøy og arbeidsprosesser bruker designbyråer i sammenhenger der de skal lede en innovasjonsprosess? Et innleid designbyrå vil forhåpentligvis komme inn i et slikt samarbeid med en helt annen innfallsvinkel enn det bedriftene i klyngen allerede bruker. For det første skal byrået være en ekstern partner som ikke skal selge inn sine egne produkter, de skal i all hovedsak hjelpe klyngen til å utvikle og/eller selge sine produkter. Utfordringen og spenningen i dette samarbeidet er hvordan designbyråets inntreden blir og hvilke metoder de har for å fremme blant annet kreativiteten, samhandlingen og innovasjonen. Dette forskningsspørsmålet skal avgrenses til å kun undersøkes med empirisk studie. Modeller og figurer jeg skal bruke er hentet utelukkende fra det aktuelle designbyrået og jeg har ikke tatt høyde for andre designbyråers arbeidsmetoder. Hvordan legger designbyrået opp arbeidet og hvordan planlegger de implementeringen av det nye prosjektet? Hvilke innovasjonsprosesser og kreative verktøy vil de benytte seg av for å få bedriftene til å snakke sammen på en best mulig måte? Jeg skal i denne delen av oppgaven undersøke hvordan ett designbyrå går inn i et slikt prosjekt. Hvordan jobber de innad i byrået og hvordan jobber de sammen med klyngebedriftene? Er de opptatte av hvordan opplevelsene er for kundene eller er de mest opptatt av hvordan det hele skal markedsføres til slutt? Vil de ha noe påvirkningskraft i hvordan bedriftene pakker totalopplevelsene sine eller er det hvordan merkevaren skal bygges opp og fremmes som er hovedfokuset? Ulike designbyråer bruker selvfølgelig ulike arbeidsmetoder og ulike designere innenfor ett og samme byrå kan også ha sine egne måter og metoder å arbeide på. I min oppgave har jeg avgrenset caset til å handle om ett spesifikt designbyrå med to av sine designere og et særskilt utviklingscase som har arbeidstittel «Storhavsweekend» og som er ledet av Innovative Opplevelser. 4

9 1.4 Oppgavens oppbygging Oppgaven inneholder totalt seks hoveddeler, heretter kalt kapittel 1-6. Det første kapittelet er innledning, kapittel 2 inneholder oppgavens teorideler, kapittel 3 er valgt metode, kapittel 4 og 5 presenterer mine funn og drøftinger og kapittel 6 er avslutning på oppgaven. Innunder kapittel 4 og 5 med funn fra mine observasjoner og intervjuer vil jeg drøfte litt underveis i kapittelet. Drøftingsdelen i kapittel 6 er dermed å anse som en tilleggsdel der jeg drøfter litt generelt på kryss av funn før jeg presenterer konklusjonen. 5

10 2 Innovasjon og opplevelsesdesign 2.1 Introduksjon I dette kapittelet undersøkes forskningsspørsmål nr 1 gjennom et litteraturstudie. Jeg skal fordype meg i begrepene innovasjon og opplevelser, fortelle litt om opplevelsesøkonomi generelt, vise teorier på hvordan man designer gode opplevelser, se litt på kreative prosesser, merkevare som tema og til slutt en studie av nettverksinnovasjon og samarbeidsdrevet innovasjon. 2.2 Innovasjon Innovasjon defineres som: «Enhver idé, praksis eller materiell størrelse, som oppleves som ny for den som tar det i bruk» (Zaltman, et al, 1973). Med dette menes det at innovasjon er mye mer enn en god ide eller en ny tankemåte for en bedrift. For at noe skal kunne kalles innovativt i ordets rette forstand er det vesentlig at denne nye ideen eller tankemåten taes i bruk. Det er dermed nødvendig med implementering og tilrettelegging slik at de nye metodene læres og etter hvert blir naturlige tankemåter. En annen og enklere definisjon som forteller oss nettopp dette er: «New ideas that work» (Mulgan og Alberry i Fuglsang 2008). Denne korte definisjonen sier oss at ideene må fungere for å kunne kalles innovative. Oslo-manualen (2005), utarbeidet av OECD (Organisation for economic co-operation and Development) og Eurostat (European Commission), er etterhvert blitt en manual som beskriver og forklarer hvordan innovasjon kan defineres og måles. En kjent modell fra denne manualen er denne modellen som presenterer fire hovedtyper av innovasjon; 6

11 Figur 1, Oslo-manualen Produktinnovasjon presenteres som nye produkter eller tjenester til markedet. På den ene siden kan dette være helt nye banebrytende produkter som da nettbrett eller smarttelefoner ble implementert i markedet. På den andre siden ser vi produkter og tjenester som blir videreført og videreutviklet ved at telefon og mp3-spiller nå er i en og samme enhet eller det faktum at man nå kan betale for seg i butikken ved hjelp av mobiltelefon og en scanningsenhet. Prosessinnovasjon er nye måter å fremstille eller distribuere produkter og tjenester på. Dette gjelder både distribuering av nye produkter eller tjenester, men også innovative distribusjonsmetoder til allerede velfungerende produkter. Organisatorisk innovasjon er nye og smarte måter å organisere en bedrifts arbeidsoppgaver på. I mange sammenhenger sees dette på som omstrukturering eller en forandringsreform. Det trenger imidlertid ikke være så omfattende for at det skal kunne kalles en innovasjon. Husk den enkle definisjonen som sa «New ideas that work». Som oftest gjelder nok en organisatorisk innovasjon som et stort prosjekt og mye endringer, men samtidig kan nye rutiner på de hverdagslige tingene også sees på som innovasjoner. Markedsinnovasjon er å åpne opp for nye markeder for våre produkter eller tjenester. Det kan også være at selve markedsføringsstrategien er innovativ, spennende og ny. Det å se etter nye markeder eller å se på gamle markeder med nye innfallsvinkler er en kjempeutfordring, men som kan gi gode resultater når man bare lykkes. Kanskje kan segmentering av nye målgrupper eller nye målområder være tilstrekkelig for å gjennomføre en markedsinnovasjon? 7

12 2.3 Opplevelser og opplevelsesdesign Opplevelsesøkonomi som eget begrep ble presentert av Pine og Gilmore (1999). De mente da at opplevelsesøkonomien var en utvikling fra serviceøkonomi og at opplevelsesnæringen skal overta servicenæringens plass. Om opplevelsene har tatt over for service i de 15 årene som er gått siden da tør jeg ikke påstå, men det er helt klart at opplevelsesøkonomi er et eget fagfelt som er kommet for å bli. Figur 2, Verdiskapningsstigen Pine og Gilmore presenterte i 1999 denne modellen som på norsk er oversatt til verdiskapingsstigen. Den representerer fem trinn som viser utviklingen av service og opplevelser. I de siste årene er det gjort store mengder med forskning på opplevelser og opplevelsenes betydning. Mye av denne forskningen er gjort i Nord-Norge og forskningsgrupper fra Opplevelser i Nord, Reiseliv i Nord og Mimir har bidratt stort til at fokuset i dag er nettopp så stort som det er. 8

13 En opplevelse defineres av Mimir på følgende måte: «En meningsfull opplevelse defineres gjerne som flersanselig, positiv, omfattende og minneverdig. Meningsfulle opplevelser kan føre til at en person endrer seg eller sitt syn på noe, det vil si at han virkelig berøres følelsesmessig og mentalt.» (http://www.mimir.no/kursog-foredrag/kurs-i-opplevelsesdesign) I boken «Opplevelsesøkonomi, kunsten å skape opplevelser» av Ann-Jorid Pedersen presenteres det også en modell fra MIMIR. Denne modellen betegner kategorier av opplevelsesvirksomhet: Figur 3, kategorier av opplevelsesvirksomhet Figuren deler opplevelser inn i fire forskjellige kategorier; A Opplevelser man må møte opp for å delta i og der hovedmålet er opplevelsen i seg selv. B Opplevelser der man må møte opp for å delta og der hovedmålet er å selge et annet produkt. C Opplevelser som kan konsumeres hjemme der målet er opplevelsen i seg selv. 9

14 D Opplevelser som kan konsumeres hjemme der målet er å selge et annet produkt. A og C kalles såkalte primære opplevelser der det er selve opplevelsen som står i fokus. B og D er dermed sekundære opplevelser siden opplevelsen som selges kun er et biprodukt eller et springbrett for det som egentlig selges (Pedersen 2012). MIMIRs definisjon av opplevelse sier oss at en opplevelse skal være en altoppslukende god følelse. For at en opplevelse skal være meningsfull skal man berøres innvendig og man skal gå ut fra opplevelsesrommet med en ny erfaring og en god følelse. Flere forskere omtaler en opplevelse innenfor opplevelsesøkonomien som noe ekstraordinært. Vi søker variasjon og har en lengsel etter det skjemme bort oss selv. En ekstraordinær opplevelse beskriver også som en individuell følelse siden ikke alle mennesker har de samme interessene og forutsetningene for å oppleve ting likt. En opplevelse er inndelt i en start og en slutt og i noen tilfeller skulle vi ønske at tiden midt i kunne stå stille for å få være i opplevelsen enda lengre (Mossberg 2007). En ekstraordinær opplevelse i natur- og kultursjangre er ofte preget av det som kalles immersion eller konsumentfordypning. Konsumentfordypning kan defineres som: «en tilstand av flyt eller høydepunkt som oppstår i kommersielle kontekster når ny romlig tilhørighet gjør at fortid og fremtid forsvinner i en altoppslukende involvering i øyeblikket» (Lindberg 2014). For å kunne se mer på hva immersion eller konsumentfordypning er skal vi først se litt på innledende begreper i opplevelsesteorien, nemlig flow, peak performance og peak experience. Flow er et begrep som har fått stadig større oppmerksomhet de senere årene. Det blir beskrevet som et begrep for å være fullstendig involvert i en aktivitet. Det er også sett på som en spontan følelse av å kunne gjennomføre noe uten for store anstrengelser og det kan nesten føles som noe ekstatisk. En flow-følelse gir alltid ekstra motivasjon og øker behovet for å gjøre denne aktiviteten flere ganger. En peak experience er en høydepunktopplevelse forklart som «gledesfylte øyeblikk av selvrealisering» og er gjerne så involverende at man mister seg selv i en liten stund. Peak perfomance er følelsen man får når man opplever en nærmest ufattelig mestring underveis i en aktivitet. I motsetning til de to andre begrepene er vi her helt og holdent til stede og bevisst på oss selv og det vi er kapable til (Pedersen 2012). Immersion, eller konsumentfordypning, blir beskrevet som en mikstur av både flow og peak 10

15 performance. Dette betyr at man glemmer tid og sted rundt seg, men er helt og holdent til stede i opplevelsen. Det er aktiviteten der og da som er det eneste som betyr noe. Denne følelsen er god å kjenne på og som opplevelsesdesignere eller forskere er det viktig å klare å finne ut av hvordan eller hva det er som utløser dette. For å skape en best mulig opplevelse for våre kunder er det relevant at vi er bevisste på hva det er som gjør at mennesker kan havne i flytsonen under en opplevelse. Dramaturgi er et av hjelpemidlene som kan taes i bruk når man skal designe gode opplevelse. En dramaturgilinje spiller på hendelsesforløpet i opplevelsen og deler det hele inn i forskjellige deler. En dramaturgilinje kan fremstilles på flere måter og det kan både være for en enkelt opplevelse, men også for en tidsperiode med flere opplevelser og flere topper. Figur 4, dramaturgi Det essensielle i en slik dramaturgi er at det stadig er en oppbygging og en forventning til opplevelsens høydepunkt. Det er dette vi har jobbet for! Samtidig er det viktig at hele opplevelsen ikke avsluttes for brått, det er viktig for mersalget og for kundenes ønsker om nye opplevelser at det rundes av med en liten opptur eller en liten forventning til «neste gang». For å lage den optimale dramaturgien er det viktig å tenke på hva som er gåsehudfaktoren og hvilke verdidrivere opplevelsen innehar. Det som gir økt kundetilfredshet er det vi søker etter (Pedersen 2012). 11

16 Opplevelsesrom I boken «Å skape opplevelser, fra OK til wow!» beskriver Lena Mossberg en modell hun kaller opplevelsesrommet. «Med opplevelsesrommet menes de fysiske omgivelsene som tjenesten produseres, leveres og forbrukes i» (Mossberg, 2007:112). I andre sammenhenger defineres opplevelsesrom som fysiske, sosiale og symbolske omgivelser (Eide og Mossberg 2015). Et opplevelsesrom kan være ulike med tanke på beliggenhet, størrelse og fremtoning. Det finnes tradisjonelle, historiske opplevelsesrom som kirker og andre ærverdige bygninger og det kan være midlertidige steder som utendørs konsertarenaer og sportsbegivenheter. Midt i mellom disse finner vi de permanente rommene som kan ha variasjon i innhold og opplevelsen. Opplevelsesrommet og utformingen av dette kan føre til kognitive reaksjoner hos menneskene som er der. For eksempel kan høyden under taket, lukten i rommet eller arkitekturen ha noe å si for hvilken følelse kundene får i det de ankommer opplevelsesrommet (Mossberg 2007). Image I temaet om opplevelse synes jeg at det kan være på sin plass å snakke litt om image. «Image står for hvordan en person eller målgruppe oppfatter for eksempel et produkt, en bedrift eller et sted» (Mossberg 2007:164). Image kan være svært viktig i en prosess der vi skal prøve å selge produktene våre. Et image er det bildet kundene har av produktet eller bedriften vår og det varepraten blir gjerne positiv eller negativ ut i fra det inntrykket vi har gitt dem. Christian Grõnroos har skrevet om image som fire roller for en bedrift der den første er at image kommuniserer forventninger. Med dette mener han at en bedrift kan skape et positivt omdømme eller et konsept som får et positivt omdømme slik at gjestene våre har store forventninger til oss selv om de aldri har besøkt oss før. Den andre rollen er at image er et filter der den tekniske og funksjonelle kvaliteten påvirker kundens oppfatning. En teknisk svikt i billettbestillingen kan bli en stor sak dersom resten av imaget er dårlig. Er derimot image godt i bunn kan en slik svikt bli ansett som en bagatell. Den tredje rollen er image som en funksjon av forventninger og erfaringer. Dette er summen av punkt en og to. Kundens forventninger og den funksjonelle/tekniske kvaliteten blir til slutt en totalsum for den oppfattede servicekvaliteten. 12

17 Her kan image styrkes der som forventningene blir innfridd eller image blir svekket dersom servicekvaliteten er dårligere enn man hadde forventet seg. Den siste rollen til Grõnroos er image og dets effekt på ansatte og kunder. Dette er forståelsen av hvordan image har en intern virkning på sine ansatte og en ekstern virkning på sine kunder. De ansatte og deres grad av tilhørighet eller kultur innad i bedriften kan styrke eller svekke image utad. Dersom de ansatte føler seg dårlig behandlet kan de gjøre en dårligere jobb og dermed yte dårligere service. En ansatt som føler seg sett og verdifull på jobb og som brenner for det han jobber med kan være en forkjemper for bedriftens image og vareprat (Mossberg 2007). Opplevelsesdesign Opplevelsesdesign handler om å utvikle og systematisere konsepter slik at de blir så unike i sammensetning og innhold at konkurrentene ikke kan kopiere det (Jantzen et al 2011). Videre handler et godt design om å klare å skape en slags produktgjenkjennelse hos kundene. Bryggeriet Heineken i Amsterdam er et eksempel på dette. På en Heineken Tour gjennom bryggeriet får du både se, lukte og smake øl, samtidig som du vandrer gjennom kafe, bryggeri og butikk. De ønsker at Heineken skal bli en del av deg og at det deretter blir «ditt» øl (Jantzen et al 2011). «Opplevelsesdesign betegner det arbeidet som ligger bak en opplevelsesleveranse, det vil si hele prosessen fra observasjon og ideutvikling via konseptualisering til iscenesettelse og produksjon/gjennomføring av opplevelsen» (Pedersen 2012:41). OIKoP-metoden For å kunne se på en oversiktlig måte hvordan en opplevelse kan designes kan vi bruke et verktøy som kalles OIKoP-metoden. Navnet er en sammensetning av det modellen består av; observasjon, ideutvikling, konseptualisering og produksjonsfasen (Pedersen 2012). La oss se på de forskjellige fasene en etter en: Observasjonsfasen handler om å lytte til sin egen ide, sine ansatte, sine gjester og kunder og til sin egen opplevelse. Det er viktig å gjøre dette på den riktige måten for å få skikkelig tak på det som er essensen i menneskets ønsker om opplevelsen. En god designer klarer å gjøre dette systematisk og det er i denne fasen veldig viktig å gjøre undersøkelser med tanke på kundenes behov. I markedsanalyse kan vi skille mellom to typer undersøkelsesmetoder som 13

18 kalles kvantitativ og kvalitativ metode. I den kvantitative er det vanlig å bruke spørreundersøkelser for å finne ut hvor mange som mener slik og sånn. I kvalitativ metode er det derimot mer relevant og ha intervjuer og gruppesamtaler slik at vi kan finne ut hvorfor menneskene vi undersøker mener det akkurat slik (Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011). Det er den kvalitative metoden som er aktuell i designprosessen. Vi må finne ut av hva det er kundene vil ha. En annen metode som kan brukes er etnografi som går ut på å beskrive og observere kundene i en opplevelsessituasjon. Det er her viktig å lese kundene rett. Vi skal ikke finne ut hvor godt produktet vårt allerede er, vi skal undersøke hva som er gjestenes egentlige behov og se på hvordan vi kan løse disse (Pedersen 2012). Ideutviklingsfasen handler om å definere det du har funnet ut at kundene vil ha. En slik prosess er en kontinuerlig prosess og man må være forberedt på å forandre på ideene etter hvert. Ofte blir en ide enda bedre etter den har vært testet. Da vet man hva som fungerer og hva som eventuelt mangler. Ofte er det enkeltpersoners kreative siden som fører til gode ideer, men det er veldig viktig at ikke dette skal være en standard. Ved å trene opp de ansatte til å tenke i kreative baner får man en mye høyere andel av ideskaping og sammen kan man skape noe som er enda bedre enn bare det et menneske kan komme opp med (Pedersen 2012). For å kvalitetssikre en ide kan det være greit å sjekke ideen satt opp mot andre teorier. Blant annet kan man bruke egenskapene i opplevelsespyramiden LEO: 14

19 Figur 5, LEO-pyramiden Opplevelsespyramiden LEO Denne modellen er laget av Lapland Center of Expertise i Finland og kalles som regel for LEOs opplevelsespyramide eller LEO-pyramiden. Denne modellen kan leses både horisontalt og vertikalt. I det vertikale planet finner vi de fem strukturelle nivåene og i det horisontale planet det som kalles opplevelsesproduktets egenskaper. Det er opplevelsesproduktets egenskaper vi skal inn på i forbindelse med idefasen i designet. De seks egenskapene er autensitet, individualitet, historie, kontrast, flersanselighet og interaksjon. Autensitet har med kundens følelse av at opplevelsen er ekte å gjøre. En ting er at opplevelsen skal være i tråd med det som er omverdenens forventning av ekte, vi må også få med oss den enkelte kundes oppfatning og forventning. Et godt eksempel på dette er eksempelet om sameteltet fra læreboka der kunden mente at et sametelt skulle være laget av pels selv om dette ikke har blitt gjort på ca to hundre år (Pedersen 2012). Da spiller det ikke mye rolle hva vi og de andre kundene mener, for nettopp denne mannen er ikke opplevelsen vår autentisk. Som designer er det vanskelig å forholde seg til alle kunders behov og oppfatning og på et eller annet tidspunkt må vi ta en avgjørelse for å favne flest mulig gjester. Noen kan falle utenfor uansett, men utfordringen vår er å ha det mest mulig autentisk for flest mulig kunder. Individualitet handler om valgfrihet og vårt samfunns store marked av valgmuligheter. Det handler også om å skreddersy våre produkter slik at de passer til de ulike kundegruppene. Pine og Gilmore har en setning som sier: 15

20 «Alle kunder fortjener å få nøyaktig det de ønsker seg til en pris de er villig til å betale» (Pedersen 2012:87). Med dette menes det at utvalget av opplevelses bør variere nok slik at alle kunder kan finne noe de ønsker uten at det nødvendigvis skal gå på bekostning av andre. Historie eller historiefortelling er opplevelsens tredje egenskap. Eksempler på opplevelser med god historiefortelling er tema-opplevelser som turer til fangstområder, temaparker som Ringenes Herre eller viking-middager på Stiklestad med mjød og serveringsdamer i tidsriktige klær. Dette er alle opplevelser som settes i et historisk perspektiv for å gjøre opplevelsen enda mer minneverdig. Kontrast handler om å oppleve noe helt annet enn det man gjør til vanlig. For det som kalles en ekstraordinær opplevelse er målet å drømme seg så langt bort i opplevelsen at man glemmer til og sted. Det oppstår dermed en kontrast til vårt vanlige liv. Flersanselighet er å tilrettelegge for at flere av kroppens fem sanser er i bruk på samme tid for å nyte opplevelsen. Konseptmiddager med lyd, lys, show og skuespillere i tillegg til at du får servert mat kan pirre flere sanser enn bare smakssansen. Vi ønsker at møtelokaler eller butikker skal lukte godt og kan sette ut ferske bakervarer eller skåler med aroma i. Interaksjon er den siste opplevelsesegenskapen presentert i LEOs pyramide. Interaksjon handler om en deltagelse fra kundenes ståsted. Vil dere være vikinger for en dag? Styre båten selv? I denne egenskapen kommer også viktigheten av kundenes involvering inn (Pedersen 2012). Dette er noe vi skal snakke mer om senere i oppgaven. Som designer er det viktig å sjekke ideene opp mot disse seks egenskapene i pyramiden. Vi må se om vi kan gjøre små endringer for å øke autensiteten, legge mer til rette for interaksjon og vi må sørge for at historien er god nok. Konseptualiseringsfasen er videreutviklingen fra idefasen. «Et opplevelsesprodukt er en markedsorientert gruppering av opplevelsesprodukter og ressurser, som samlet sett gir en forståelse for hva slags opplevelse gjesten står ovenfor» (Pedersen 2012:163). Fordelen med å bygge et konsept rundt opplevelsen er at det kan være vanskelig for deltagerne å vite hva det er de skal være med på dersom selve opplevelsen ikke er skikkelig presentert. Ann-Jorid Pedersen har laget en modell hun kalles Konsepthierarkiet hvor hun presenterer de 16

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv

Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi. Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Fra serviceøkonomi til opplevelsesøkonomi Ann Heidi Hansen, PhD, Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv Service versus opplevelser Service/tjenester Motivasjon og verdi Løse funksjonelle problemer, nytte

Detaljer

Workshop i opplevelsesdesign

Workshop i opplevelsesdesign Workshop i opplevelsesdesign Opplevelsesdesign er å se den totale leveransen fra gjestens ståsted, og å lage opplevelsen slik at den får størst mulig verdi for gjesten og samtidig blir mest mulig lønnsom

Detaljer

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene Studieplan - Reiseliv side 1 Overordnet læringsutbytte Kunnskaper Etter fullført utdanning har kandidaten innsikt i reiselivets

Detaljer

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS

Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS Hvordan skape gåsehudopplevelser? PhD Ann Heidi Hansen Merkevareansvarlig NordNorsk Reiseliv AS «Fersk» doktorgrad Tittel: Memorable moments. Consumer immersion in nature based tourist experiences En del

Detaljer

DIALOGKONFERANSE. Mo i Rana 30. januar 2012 Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS

DIALOGKONFERANSE. Mo i Rana 30. januar 2012 Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS DIALOGKONFERANSE Mo i Rana 30. januar 2012 Ann-Jorid Pedersen, MIMIR AS Et nytt reiseliv? 1. Lav-kost-transportører/ lavere flypriser 2. Lavere søkekostnader 3. Bedre markedsføringsverktøy som onlinesystemerfor

Detaljer

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan

Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis. Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan Verktøykasse for opplevelsesproduksjon Fra teori til praksis Foto: Espen Mortensen/www.nordnorge.com/Vågan En fremstilling av opplevelsens spenningsoppbygging og emosjonelle forløsning hos den som deltar

Detaljer

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag

Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer. Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Opplevelser som kreativt og sentralt element i bygging av merkevarer Roald Lysø Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling VRI Trøndelag Dette skal vi snakke om Merke og merkevare Hva er opplevelser

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

HISTORIEFORTELLING I REISELIVET SANDNESSJØEN 12.10.2010

HISTORIEFORTELLING I REISELIVET SANDNESSJØEN 12.10.2010 HISTORIEFORTELLING I REISELIVET SANDNESSJØEN 12.10.2010 Ann-Jorid Pedersen MIMIR, DEN FØRSTE KJENTE NORSKE RÅDGIVEREN RÅDGIVERE FOR REISELIVET Reiser = opplevelser. Opplevelser = følelser GÅSEHUDPRODUKSJON

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse. Opplevelsesrom og verdidrivere som verktøy for arbeid med design

Å sette pris på en god opplevelse. Opplevelsesrom og verdidrivere som verktøy for arbeid med design Å sette pris på en god opplevelse Opplevelsesrom og verdidrivere som verktøy for arbeid med design Erika Søfting 2010 Oppmøtebaserte opplevelser Det romlige er vesentlig Veldig viktig for verdien hos gjesten

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge

Veier til synlighet Bygge et godt omdømme. Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Veier til synlighet Bygge et godt omdømme Jon G. Olsen, daglig leder Akershus musikkråd utdrag fra foredrag av Gunnar Husan Frivillighet Norge Definisjon omdømme Kortversjon: Inntrykket omverden har av

Detaljer

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim

Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Strategisk design Kvinnovasjon, Østfold mars 2010 Designrådgiver Victoria Utheim Markedsorientering Handler om å legge en plan for hvordan være attraktiv for kundene og annerledes enn konkurrentene. Målgrupper

Detaljer

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Kapitteloversikt 1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud Del I Turistopplevelsen 31 2 Den opplevelsesbaserte vending : Konsumentforskningens

Detaljer

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland

Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter. Jarle Løvland Å sette pris på en god opplevelse - nye modeller for prissetting av opplevelsesprodukter - Hvordan skal næringa bedre kunne ta ut verdien i produktene? Situasjonsbestemt betalingsvillighet, hva bør man

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Opplevelsesdesignprosessen - Har kundens inngangsposisjon påvirkning på denne og hva kreves det av bedriften?

Opplevelsesdesignprosessen - Har kundens inngangsposisjon påvirkning på denne og hva kreves det av bedriften? Opplevelsesdesignprosessen - Har kundens inngangsposisjon påvirkning på denne og hva kreves det av bedriften? Bacheloroppgave i EK205E Relasjonsmarkedsføring og ledelse Handelshøgskolen i Bodø, ved universitetet

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon

Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Reiselivsstrategier Nordland 2011-2015 Regionale møter- innspill mål/visjon Nordland skal levere opplevelser i verdensklasse basert på kyst og kystkultur til norske og utenlandske turister hele året Opplevelsesnæringen

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Det hele handler om møte med mennesker...

Det hele handler om møte med mennesker... Det hele handler om møte med mennesker... Hvordan møter du dine gjester? Hvor mye byr du på deg selv? Hvor godt forberedt er du? Hva ønsker du dine gjester skal oppleve? Hva ønsker du at din gjest skal

Detaljer

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS

SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS QUALITY IMPROVEMENT SERVICE PERFORMANCE SOLUTIONS FOR HOSPITALITY AND TRAVEL INDUSTRIES OPPLEVELSESKONFERANSEN 29. OKTOBER 2015 0 QualityNANNA ImprovementULSTEIN Agenda Kl. 10.00 11.00 Introduksjon QI

Detaljer

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte

SALG. Hvorfor skal vi selge? For å sikre at. Hva er salg? Salg er å få. På samme måte SALG Hvorfor skal vi selge? For å sikre at For å sikre at Hva er salg? Salg er å få På samme måte Selgerstiler Skal vi bare være hyggelige eller selge for enhver pris? Salgsintensitet Målrettet salg Definere

Detaljer

Learning activity: a personal survey

Learning activity: a personal survey Learning activity: a personal survey A personal Survey - sammendrag Hvem er du? Karoline Fonn, 23 år, journalistikkstudent i Bodø og distriktsmedarbeider i KRIK Nordland. Hva er ditt oppdrag? Jeg skal

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering

Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Mediaforums Mediepris 2015 Pre-kvalifisering Velkommen til Mediaforums Mediepris 2015 Formålet med Mediaforums Mediepris er å hylle de beste mediejobbene som er gjort i året som har gått. De beste jobbene

Detaljer

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november

Norge i ny drakt. Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt Sigrid Oterholm Hoem, Avdelingsleder Innovasjon Norge Narvik 14. november Norge i ny drakt 1) Innledning og bakgrunn. Trenger vi ny drakt? 2) Hvordan oppfattes Norge som reisemål i dag

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Opplevelsesproduksjon: - innovasjon og verdiskapning gjennom design og eksternt samarbeid: case opplevelseshotell.

Opplevelsesproduksjon: - innovasjon og verdiskapning gjennom design og eksternt samarbeid: case opplevelseshotell. HANDELSHØGSKOLEN I BODØ Opplevelsesproduksjon: - innovasjon og verdiskapning gjennom design og eksternt samarbeid: case opplevelseshotell. Emnekode: EK205E Dato: 20.05.2015 Ylva Iversen & Maria Baardsgaard

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Er du en gardsutvikler? Kurs i omdømmebygging, produktutvikling og visuell identitet

Er du en gardsutvikler? Kurs i omdømmebygging, produktutvikling og visuell identitet Er du en gardsutvikler? Kurs i omdømmebygging, produktutvikling og visuell identitet ber 2009 Jakten på den gode historien er i gang... Alle kjenner Olaug sin traktor... Denne retningen er en hyllest til

Detaljer

Liten folder som presenterer alle bedriftene (en handout som alle bruker)" " Alle anbefaler hverandre til kunder som er på besøk (gjennom sesongen) "

Liten folder som presenterer alle bedriftene (en handout som alle bruker)  Alle anbefaler hverandre til kunder som er på besøk (gjennom sesongen) GÅSEHUDFOLDER 09 ANBEFALE HVERANDRE?! Liten folder som presenterer alle bedriftene (en handout som alle bruker) Alle anbefaler hverandre til kunder som er på besøk (gjennom sesongen) Kan legges på et kart

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

Fra observasjon til innovasjon

Fra observasjon til innovasjon Fra observasjon til innovasjon En metode for innovasjon i næringsmiddelbransjen Britt Signe Granli, Morgendagens mat 12.01.11 18.01.2011 1 Hensikten med innovasjon/ nyskaping? Innovasjon er ideer som blir

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Refleksjonsnotat Web.

Refleksjonsnotat Web. Refleksjonsnotat Web. www.kildebruk.host22.com Mariell Hagen Hovedoppgaven i Web Webdesign: opphavsrett og bruk av kilder Vi har hatt prosjektperiode i litt over 2 uker. Oppgaven var at vi skulle lage

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid?

Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Kan turistfiskenæringa i Nord-Norge bedre sin lønnsomhet ved å fokusere mer på samarbeid? Masteroppgave (erfaringsbasert) i Strategisk ledelse og økonomi - desember 2014 Lars Ellingsen 1 Hvem er Lars Ellingsen?

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

Big data innsikt for å sikre fremtidens kundeservice og kundeserviceinnsikt

Big data innsikt for å sikre fremtidens kundeservice og kundeserviceinnsikt Big data innsikt for å sikre fremtidens kundeservice og kundeserviceinnsikt Hvordan bruke data fra interaksjon med kundene for å få større kundeinnsikt og grunnlag for å forbedre tjenester og produkter?

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Design av opplevelser: Faktorer som innvirker på opplevelsesskaping ved Skagen Hotell.

Design av opplevelser: Faktorer som innvirker på opplevelsesskaping ved Skagen Hotell. Design av opplevelser: Faktorer som innvirker på opplevelsesskaping ved Skagen Hotell. Emnekode: EK205E Dato: 19.05.14 Kandidatnr.: 14 Totalt antall sider: 77 Abstract This is the final assignment in my

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Karin Kristensen, VRI Nordland. Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS)

Karin Kristensen, VRI Nordland. Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS) Karin Kristensen, VRI Nordland Ann-Jorid Pedersen ARENA Innovative Opplevelser (Mimir AS) VRI og ARENA Innovative Opplevelser Samarbeid med ARENA Innovative Opplevelser var definert i prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM

HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM HVORDAN SKRIVE EN GOD SØKNAD OM EKSTERNE MIDLER? - egne erfaringer og karrierevalg Marianne Fyhn Institutt for Molekylær Biovitenskap Universitetet i Oslo MIN ERFARING FRA SØKNADSKRIVING Fersk, selvlært

Detaljer

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Faglig forankring. i Pioner Barnehager Faglig forankring i Pioner Barnehager Innhold: Faglig forankring i Pioner Barnehager: Faglig forankring i Pioner Barnehager...s3 Pedagogisk Dokumentasjon...s4 Barnemøter...s5 Samlingsstunden...s6 Turer

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Pål Knutsson Medhus, Høve Støtt as. Certified Experience Economy Pine & Gilmore Expert #52. www.hovestott.no

Pål Knutsson Medhus, Høve Støtt as. Certified Experience Economy Pine & Gilmore Expert #52. www.hovestott.no Pål Knutsson Medhus, Høve Støtt as Kultur Historie Samfunnsengasjement Nasjonalparkkommune Miljøfokus SNO Geilo Posisjon Økoturisme FRAM - programmet Initiativ Annerledes Vertskap ALVOR LEIK Innovasjon

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

(1) Hvordan kan CD beskytte tjenesten, eller aspekter ved den, mot etterligning fra konkurrentene?

(1) Hvordan kan CD beskytte tjenesten, eller aspekter ved den, mot etterligning fra konkurrentene? RAMMECASE FOR MARKEDSRETT VALGFAG Reklamebyrået Creative Development (CD) har utviklet en ny tjeneste som de tilbyr til sine klienter. Tjenesten er basert på en fremgangsmåte for gjennomføring av reklamekampanjer

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag

Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1. www.ue.no Copyright UE Forlag Ungdomsbedrift i Kunnskapsløftet Medier og kommunikasjon, Vg1 UB-året Medier og kommunikasjon Norsk* Matte Etablering Introduksjon Idémyldring og Idéutvikling (Inspirasjonskilder Sammenligne og vurdere

Detaljer

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke:

Forholdet til krrl. 3-4 I henhold til krrl. 3-1 første ledd må to eller flere ervervsdrivende ikke: V2000-107 26.09.2000 Konkurranseloven 3-9 - dispensasjon fra 3-1 - Destinasjon Bodø AS Sammendrag: Hotellene i Bodøpakken er gitt dispensasjon fra forbudet om prissamarbeid for å kunne samarbeide om felles

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift

Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift Forslag fremdriftsplan for Elevbedrift Fase Aktivitet Tiltak ting å huske på! Ansvarlig Kryss av for utført 1 Hva er en elevbedrift (EB)? Hva ønsker vi å få til? Vet alle hva det innebærer å etablere en

Detaljer

Gründertrening. ofte stilte spørsmål

Gründertrening. ofte stilte spørsmål Gründertrening ofte stilte spørsmål SPØRSMÅL OG SVAR OM HVEM GRÜNDER- TRENING PASSER FOR Kan jeg være med selv om jeg ikke er klar til å starte bedriften ennå? JA! Du kan være med hvis du VIL STARTE din

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Opplevelser i Nord Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no Forskningsløft Nord Styrking av kompetansemiljøer i Nord-Norge Støtte til kompetanseoppbygging og langsiktig samarbeid

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter

Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Veileder 4: Tips til organisasjoner som ønsker å konsultere personer med demens rundt skriftlige dokumenter Hovedbudskap Mange organisasjoner produserer dokumenter som kan forbedre livet til personer med

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv

Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv 18.09.2010 Du bruker applikasjoner fra du våkner opp. Email på ipad, Facebook, Twitter, aviser, podcasts, snakker over Skype osv Du bruker hele dagen på Internett, men ikke på web. En av de viktigste skiftene

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS.

Nord i Sør 2015. Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord. Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS. Nord i Sør 2015 Hvordan utløse potensialet til reiselivsnæringen i Nord Arne Trengereid Adm. dir NordNorsk Reiseliv AS Foto: Bård Løken Utvikling Nord-Norge Jan-okt 2013 mot 2014 Diskusjon Kilde NHO Reiseliv

Detaljer

Erfaringer fra ARENA-programmet. www.arenaprogrammet.no

Erfaringer fra ARENA-programmet. www.arenaprogrammet.no Erfaringer fra ARENA-programmet www.arenaprogrammet.no Hva er det nasjonale ARENA-programmet? Arenaprogrammet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet

Detaljer