hold kjeft Debattfrykt blant forsvarsansatte 20 mill. kroner i erstatning side 8 Ørretfiske som rekondisjonering Russlands militærmakt side 34 side 14

Transkript

1 20 mill. kroner i erstatning side 8 Ørretfiske som rekondisjonering side 26 Befalsbladet Norges Offisersforbund Nr Russlands militærmakt side 34 vennligst IKKE hold kjeft Debattfrykt blant forsvarsansatte side 14

2 Dynamic Edition ekte kjøreglede på hver tur Medlemstilbud på Volvo V70 Dynamic Edition. I tillegg til V70s velkjente romslighet, sikkerhet og komfort, får du med Dynamic Edition et unikt sportslig design med bl.a. tøffe svartlakkerte detaljer, R-Designelementer og massevis av utstyr. Volvo V70 Keb Jacket Keb Trousers Novel Awards 2012 Product of the Year En nyhet i sommer er Keb Gaiter Trousers med langbukse, shorts og gamasjer i ett og samme plagg. Perfekt for vandring i vekslende temperaturer og gjennom busk og kratt. TØFFE TAK I KEB keb er en serie tekniske friluftsplagg som er utviklet for krevende vandring i ulendt terreng. Da Keb Trousers kom i 2011, ble den raskt kåret til Beste friluftsbukse i Outdoor Industry Awards, og Keb Jacket har mottatt den prestisjetunge soa Sustainability Award for holdbarhet og gode miljøegenskaper. Nå går vi videre og utvider serien med Keb Gaiter Trousers med smart gamasjefunksjon, og vi lanserer i tillegg en rekke funksjonelle mellomlagsplagg. I likhet med de populære forgjengerne er de nye plaggene utviklet for bevegelsesfrihet, optimalisert materialfunksjon og slitestyrke. Og i likhet med dem er nyhetene inspirert av terrenget rundt Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise. Dynamic Edition Skinninteriør m/dynamic kontrastsøm Navigasjon High Performance stereo og 7" skjerm Aktive Dual-Xenon hovedlys DAB+ radio Svart High Gloss designdetaljer Digitalt kombiinstrumentpanel Ekstra interiørbelysning El. innfellbare sidespeil Dynamic luftinntak Ryggesensor Alarm Alu. felg 18" City Safety autobremssystem LED kjørelys Medlemstilbud V70 D2 Dynamic Edition 115 hk, man. Fra kr ,-* Total medlemsrabatt og utstyrsverdi kr ,- er inkludert. MEDLEMSTILBUD TIL MEDLEMMER AV NORGES OFFISERFORBUND * Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny 2015-modell ut 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 4,2 10,2 l/100 km, CO 2 -utslipp g/km Se hele Keb-kolleksjonen på (V70 D2 man V70 T6 ADW aut). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på facebook.com/volvocarsno og volvocars.no. 2 l NOF 2/ /2015 NOF l 3

3 Innhold Leder Veiskille for Forsvaret og de militært tilsatte Lunsj ved Jengelvatnet: Etter en dag med god fangst, smaker det bra med ekstra kortreist mat. Les mer på side 26. Denne sommeren markerer et veiskille. Et veiskille for Forsvaret og for de ansatte militære, nå og i fremtiden, gjennom ny befalsordning eller «Ordning for militært tilsatte» (OMT), som nå blir navnet. Når dette leses, har Stortinget 12. juni vedtatt den nye befals -og vervede ordningen (OMT). Dette vedtaket vil gå inn i historiebøkene som et veiskille av historiske dimensjoner. Norge skal forlate Enhetsbefalsordningen, og gå over til et NATOtilpasset OF- og OR-system, en ordning for Offiserer, Befal og Spesialister. For øvrig en ordning som Norge forlot på 70-tallet. Dette veiskillet har både fordeler og ulemper, og er på mange måter et prinsipielt spørsmål. Da er det beklagelig at de utredninger som danner grunnlaget denne anbefalingen, som Stortinget omfavner, ikke reelt har vurdert disse to prinsipielle modellene opp mot hverandre. Men dette er ikke den eneste grunnen til bekymring. Innenfor det området som later til å skape de største problemene med dagens ordning, midlertidig tilsetning til 35 år for avdelingsbefal, er det ikke foreslått noen endring. Uten at ordningen sikrer en bedre forutsigbarhet for personellet enn dagens ordning, er jeg svært tvilende til at vi vil se løsninger på dagens utfordringer. Et annet veiskille Forsvaret står overfor, er arbeidet med ny FMR og påfølgende langtidsplan. Mens fokus ble fjernet fra vår nabo i øst, etter den kalde krigen, er hovedfokus nok en gang rettet samme vei. Dette er åpenbart nødvendig, med de erfaringer vi har gjort oss det siste året. Samtidig har Norge sluttet seg til NATO-målsetningen om å øke forsvarsbudsjettene mot 2 prosent av BNP. Da er det med betydelig bekymring vi leser rapporten fra FFI som slår fast at de rammer Regjeringen har gitt Forsvarssjefen, ikke øker Forsvarets andel av BNP, men snarer reduserer denne til kun 1 prosent av BNP i den 20-årige planperioden. Vi står derfor ved et viktig veiskille både politisk, fagmilitært og for Ordning for militært tilsatte. Jeg ønsker alle en riktig god sommer. 05 LEderen har ordet 05 Kontakt oss Hvem gjør hva i NOF. 06 NOF-Akademiet Kursoversikt og utdanningstilbud millioner kroner Dét er makkertjenesten sin, det! 10 Forsvarslinjer Industri + nordområder. 12 lokalavdelingene Konferanse på Gardermoen. 14 debattfrykt Forsvarsansatte må på banen. 20 tung ildkraft Lett valg. 26 Ørretfiske Rekondisjonering. 32 NOfs forsikringer LOL og advokatforsikring. 34 Russlands militærmakt Større og sterkere. 38 Taraldsvikfjellet Platået som endret norgeshistorien. 40 Min region hva skjer i din region? 42 neon Din påvirkningskraft. 43 NOfka Hvor mye skal det koste? 44 Trygdeoppgjøret 2015 Negativ kjøpekraft. 46 på padletur FYFO-forum. 48 Produktnytt Havkajakk. 50 Produktnytt Telt og tursekker. 54 Vervepremier 55 Medlemsfordeler Ansvarlig redaktør: Egil André Aas. Redaktør: Markus Källvik. Redaksjonskomité: Markus Källvik, Kennet Bergland, Torbjørn Liestøl, Torbjørn Bongo, Eigil Jespersen og Christer Lindseth. Redaksjonen Avsluttet: 3. juni Annonsehenvendelser: mka@nof.no. Redaksjonell/teknisk produksjon: LO Media, Storgt. 33, 0179 Oslo, Thomas Løland design/layout. Trykk: BK Grafiske, Sandefjord. ISSN Befalsbladet er trykket i Svane-merket trykkeri. Meninger og opplysninger i signerte artikler står for forfatterens egen regning og uttrykker ikke nødvendigvis redaksjonens syn. Forsidefoto: Forsvarets Mediasenter. Utgiver: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, Sentralbord tlf.: , Faks: , Militær linje: , Internett: E-post: post@nof.no Sekretariatet Forbundsleder: Egil André Aas Tlf E-post: eaa@nof.no Nestleder: Torbjørn Bongo Tlf E-post: tb@nof.no Leder forhandlingsavd: Eigil Jespersen Tlf E-post: ej@nof.no Forhandler Tariff: Staale I. Reiten Tlf E-post: sir@nof.no Forhandler Tariff: Bente Langenes Henriksen Tlf E-post: blh@nof.no Forhandler forsikring og personell: Chris Lindseth Tlf E-post: cl@nof.no Stabssjef: Odd-Einar Eilertsen Tlf E-post: oee@nof.no Informasjonsansvarlig: Markus Källvik Tlf E-post: mka@nof.no Rekrutteringsansvarlig: Kenneth Askjem Tlf E-post: ka@nof.no Kompetanseansvarlig: Kjell-Oddvar Mathisen Tlf: E-post: kom@nof.no Seniorkonsulent: Elisabeth Lange Tlf E-post: el@nof.no Regionale tillitsvalgte Troms og Finnmark Pål B. Nygaard Mobil: E-post: pbn@nof.no Jan Helge Andersen Tlf E-post: jha@nof.no Nordland Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no Vestlandet Thor Manum Tlf E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf E-post: elo@nof.no Midt-Norge Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Østlandet Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no Farhad V. Fard Tlf E-post: ff@nof.no FRITV/HTV FLO Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no NEON Aslak Fjeld Skorpen Tlf: E-post: neon@nof.no NOFKA Magnus Babsvik Tlf: E-post: nofka@nof.no Pensjonistutvalg (PU) E-post: pensjonist@nof.no 4 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 5

4 NOF AKADEMIET høsten 2015 AOF KURS: Kursdato: Søk.frist: LO-skolen Modul Organisasjon Modul Samfunn Arbeidsrett Individuell arbeidsrett Medbestemmelse/bedriftsdemokrati NOF medlemmer har 20% på alt! Benchmade Feltkniv Nimravus NOF: 1 123,- LO STAT KURS: Kursdato: Søk.frist: Grunnkurs/temakurs Forhandlinger i staten (Sørmarka) Forhandlinger i Spekter (Sørmarka) Personalpolitikk (Sørmarka) Personalpolitikk Organisasjonskunnskap Lover og avtaler i staten Lover og avtaler i Spekter Skift og turnus i staten Skift og turnus i Spekter KURStilbud NOF: Kursdato: Søk.frist: Basiskurs Dette er et kursopplegg for deg som ønsker innsikt i hvilke lover og avtaler som er gjeldende for personell i Forsvaret. Videre får du informasjon om forbundet, om hvordan du kan engasjere Spør din FRITV deg i lokalt tillitsvalgtsarbeid, og om hvordan du kan bidra til å påvirke din arbeidsplass. Pensjonskurs for deg under 50 Arc teryx T-skjorte RW2 NOF: 255,- Arc teryx Khard 60L NOF: 3 199,- Silva kompass m/termometer NOF: 63,- - Hva får du av staten? - Er det behov for pensjonsforsikringer? - Hva betyr dette for deg som avdelingsbefal? - Mer info om påmelding og kursdato kommer medio august på nof.no Høsten 2015 Oslo Som NOF-medlem har du mulighet til å søke om stipend opptil kr 6000 gjennom LO Stats utdanningsfond. Salomon Quest 4D GTX Forces NOF: 1 391,- Påmelding: For mer info send mail til info@equipnor.no eller ring

5 feriesaken feriesaken 20 millioner kroner dét er makkertjenesten sin, det! «Etter flere år med harde kamper, kan vi endelig si oss fornøyd med resultatet i feriesaken,» sier forbundsleder i NOF, Egil André Aas. Markus Källvik (tekst) Det stussligste jeg vet om, det er folk som tar æren for ting de selv ikke har gjort. Det kan selvfølgelig være mange grunner til at personer og organisasjoner velger å framholde seg som vinnere og slå seg på brystet, men det er fortsatt ikke forståelig hvor langt man er villig til å gå for å rakke ned på andre. Desperasjon, overlevelsesinstinkt og siste krampetrekninger kan virke som legitime grunner til å gjøre nettopp det. Men jeg forstår det fortsatt ikke. For det slår svært sjelden positivt ut snarere tvert imot. Hva skjedde med kredibilitet og troverdig framferd? Få år tilbake var jeg kadett på Krigsskolen og fikk der en grundig opplæring i hva det vil si å komme med en påstand uten verken belegg eller hjemmel. Det var sjanseløst! Gjennom dyktige forelesere både internt og eksternt fikk vi det inn med morsmelka, viktigheten av å være belest og ha forståelse for hvordan man skal benytte stridsmidlene på slagmarken definisjonen på taktikk og dermed kunne argumentere for hvorfor du mener planen skal være akkurat slik. Det var så lærerikt at jeg stadig vender tankene tilbake til disse læringsseansene. Metodikken, retorikken og semantikken vi fikk opplæring i er relevant for det aller meste enten det er argumentasjon på høyeste politiske hold eller rett og slett falsk propaganda. Norges Offisersforbund er gjennomsyret av en norm som tilsier at troverdighet gjennom handlekraft og tilstedeværelse, dét er det som betyr noe for oss. Vi stiller opp som medlemmenes makker hver eneste dag. Det ligger i vår kultur å gjøre jobben, bli ferdig for så å gå videre til neste sak. Etter endt sak, vunnet eller tapt, har vi ikke for vane å stoppe opp og fortelle omverdenen om hvordan det gikk. Ferdig er ferdig; nye oppgaver venter. Vi gjør alltid vårt ytterste for å ta vare på medlemmene våre. Og det vet de som får kjenne det på kroppen. Innimellom har selvsagt vi også, som andre, bommet, men det lærer vi av og jobber videre. Troverdigheten vår ligger i tilstedeværelse for medlemmene. Det å gjøre jobben. Men denne gangen velger vi å fortelle en historie. Det er god læring og ikke minst et knakende godt prinsipp også i å få fram sannheten! Min påstand er som følger: Norges Offisersforbund med uvurderlig faglig støtte fra LOs juridiske avdeling har vunnet den såkalte feriesaken. Alene som forbund. Dette har til i dag ført til samlede utbetalinger på cirka 20 millioner kroner til forsvarsansatte uavhengig av deres organisasjonstilhørighet. Og fortsatt kommer det inn saker som fører til utbetalinger. Staale I. Reiten er en av de mest erfarne forhandlerne i NOF. Han er et levende leksikon hva gjelder lover og avtaler som er relevante for forsvarsansatte. I januar 2009 tok Staale opp «feriesaken» for første gang. Etter en to år lang kamp alene vant NOF med bistand fra LOs jurister fram for første gang 27. desember Det skulle dermed utbetales kompensasjon for ikke avviklet ferie. Så skjedde det finurlige. Forsvarsstaben (FST) endret praksis i november Der hevdet de at rekreasjons- og leavedager skulle regnes som feriedager. Dermed reiste arbeidstakerorganisasjonene bust og startet parallelle kamper for å endre praksisen tilbake igjen. NOF benyttet seg av LOs juridiske avdeling til å formulere skriv med krav til FST. Etter flere purringer uteble fortsatt svarene. Saken ble dermed oversendt til Ombudsmannen for Forsvaret i juni Han støttet NOFs og LOs forståelse av ferieloven. 13. juni samme år sendte Ombudsmannen et skriv til Forsvarsdepartementet (FD) og Forsvarets personelltjeneste (FPT) der det ble vist til feilbehandling i erstatningssaker. Etter flere runder fram og tilbake, fikk NOF endelig svar fra FD 17. september Der uttalte Forsvaret at de var enige i at vilkårene for erstatning var oppfylt, men at en på bakgrunn i avviklede rekreasjons- og permisjonsdager ut fra en rimelighetsvurdering avviste erstatningskravet. De var altså ikke interessert å la personellet få en erstatning/kompensasjon for tapte feriedager. Saken gikk dermed til Forliksrådet. 23. desember 2013 fikk LO svar om at saken ble avvist fordi rådet mente det ikke var en egnet instans for å finne en løsning der. Her er LO-advokatens vurdering av dette: «Ikke mye nytt her, men tilsvaret bidrar til å avgrense tvistetemaet til utmålingen. De erkjenner igjen at vilkårene for erstatning er oppfylt, men fastholder at det ikke skal utmåles erstatning for velferdstap.» Da hadde NOF kun en mulighet: Ta saken til retten. 29. januar 2014 sendte LOs juridiske avdeling på vegne av NOF stevning i saken til Oslo tingrett. Norges Offisersforbund: Din makker Hver eneste dag! 18. mars 2014 Full seier til NOF og LOs juridiske i feriesaken! Regjeringsadvokaten leverte tilsvar til tingretten, der det NOF og LO ble gitt fullt medhold i lovforståelsen. Til ettertanke: Norges Offisersforbund har kjørt denne saken alene siden Så hvorfor skriver jeg denne artikkelen 14 Foto: FMS/LO Media måneder og 11 dager etter seieren i Oslo tingrett? Du som NOF-medlem skal vite at det er takket være NOFs standhaftighet og medlemskap i LO som gjør at over 20 millioner kroner nå har blitt utbetalt til dem som har krav på det. LOs juridiske apparat har nok en gang stått opp og tatt kampen sammen med oss. For en gangs skyld tar vi på oss «klapp-på-skuldra»-t-skjorta. Og takker LOjuristene landets beste team på arbeidsrett! Og som også er våre makkere når vi trenger deres tunge, utholdende støtte. Som forsvarsansatt, enten du er befal eller vervet, vil jeg at du skal tenke deg nøye gjennom før du ukritisk fester lit til udokumenterte påstander i framtiden. Still gjerne noen spørsmål som alltid er på sin plass: Hvorfor er det slik? Hvilket belegg har du for en slik påstand? Har du bevis for det du sier? 8 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 9

6 Forsvarslinjer Forsvarslinjer ORDSKIFTE OM TRYGGHET NOF og LO: Innovasjonsbase for forsvarsutvikling Forsvarets stadige tilstedeværelse, stor alliert aktivitet, enestående militær infrastruktur, unike arktiske forhold, tette sivil-militære relasjoner: Det er hva Nord-Norge kan tilby forsvarsindustrien og annen næringsvirksomhet som utviklingsplattform. Stridsidé: Etablere en Innovasjonsbase Nord som plattform og ramme for ny verdiskaping; for sysselsetting og forsvarsutvikling. Dét var hva LO og Bardu kommune i fellesskap inviterte til på Setermoen i mai. Representanter for politikk og industri, fra Forsvaret og fagbevegelsen møttes til en uformell utveksling av ideer, etter initiativ fra LOs næringspolitiske avdeling og Bardu kommunes ordfører. Seminaret var en direkte oppfølger av LOs nordområdekonferanse i Tromsø i fjor høst, som NOF og Forsvarslinjer spilte en sentral rolle i. NOF deltok også på idé-seminaret på Setermoen. Både LO og LO Stat har vært viktige bidragsytere i arbeidet med Forsvarslinjer. For NOF har en slik tenking to hoveddimensjoner: Å skape arbeidsplasser som gagner Forsvaret, forsvarsansatte og lokalsamfunnet, samt å bidra til bedre løsninger for Forsvaret og utvikling av norsk næringsliv, ikke minst lokalt og regionalt. Torbjørn Bongo (tekst) Forsvar + industri + nordområder. I LO kobles forsvarspolitikken og næringspolitikken. Det er også grunnlaget for at ansvaret for forsvars- og sikkerhetspolitikken i LO håndteres av næringspolitisk avdeling. Et valg som heller ikke vanskeliggjøres av at den ledes av Grethe Fossli, tidligere medlem av Stortingets forsvarskomité. Avdelingen har også ansvaret for å følge opp LOs næringspolitiske nordområdestrategi, som er vedtatt av LO-kongressen. Gjennom dette initiativet tar LO et skritt til: Å koble forsvars- og næringspolitikken direkte til nordområdepolitikken, og for den saks skyld: teknologi- og kompetanseutvikling, med innovasjon for ny verdiskaping. For LO var Bardu kommune en naturlig partner for et slikt innovasjonsinitiativ: Med nye Setermoen garnison og flere høyteknologiske miljø knyttet til Brigade Nord, er dette en forsvarskommune av de sjeldne. Bardu, under ledelse av ordfører Arne Nystedt, som var vert for initiativet, har også lansert en offensiv næringspolitikk, i samarbeid med lokalt næringsliv. Dels ser kommunen og næringslivet på økte leveranser til Forsvaret lokalt, men vel så viktig ses behovet for nytenking og nyskaping. På seminaret deltok både tillitsvalgte i LO, NOF, NTL Forsvaret og Fellesforbundet, i tillegg til representanter for kommunene fra Bardu, Målselv, Sørreisa, Salangen og Lenvik, så vel som Innovasjon Norge, Forsvaret og ikke minst aktører i norsk forsvarsindustri, blant dem Nammo og Kongsberg Gruppen, samt Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSI) og lokale Innovasjonssenter: Realisme må ikke stå i veien for dristighet: Kan et innovasjonssenter for forsvarsindustri og verdiskaping i Indre Troms være en like vill, men spennende, tanke som Arctic Race of Norway en gang var? Og som i august har målgang nettopp i Bardu? Ordfører Arne Nysted var klar: «Jeg tar på meg den gule ledertrøya!». Foto: Taral Jansen innovasjonsmiljøer og selskaper. Alle med et engasjement og tro på de næringsmuligheter som er knyttet til utvikling av nye løsninger for Forsvaret og et sivilt marked; lokalt og regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. Militært + sivilt. Utgangspunktet for tenkingen er de muligheter som kan by seg med utspring i Forsvarets faste tilstedeværelse og omfattende aktivitet i Troms og andre deler av Nord-Norge, samt moderne skyte- og øvingsfelt. Som hovedinnlederen, general Lars Sølvberg, påpekte, og som representantene for industrien bekreftet: Mulighetene til å samvirke 1:1 med militære avdelinger i arktiske strøk, med adgang til land-, luft- og sjøterritorium er av stor potensiell verdi. Sjef for Brigade Nord, brigader Eldar Berli, illustrerte i sin orientering: Det er alltid en rekke små og store utfordringer som det trengs nye og bedre løsninger på, hvor sivile aktører har en avgjørende rolle. Forsvarets behov vil være drivende, men hvis en finner løsninger som det norske forsvaret vil ha, åpner det seg videre markedsmuligheter også i det sivile. Initiativet er tuftet på Forsvarets aktivitet og behov, men skal koble militære og sivile aktører. Nettverk er nøkkelen. Nettverk er også ideen bak Innovasjonsbase Nord, som skal videreutvikles med Bardu kommune i førersetet, i nært samvirke med andre aktører: sivile og militære, lokale, regionale og nasjonale. Mens mange leverandører i Troms selger varer og tjenester til Forsvaret, har forsvarsvirksomheten skapt få nye selskaper i nord. Dét er ambisjonen nå, satt opp mot en stor dose realisme: Få lykkes på egen kjøl i en kapital- og kompetansekrevende forsvarsindustri. De fleste selskaper jobber sammen med andre store aktører. Kongsberg Gruppen, som i utstrakt grad baserer seg på underleverandører, er selv er en underleverandør til enda større selskaper på mange leveranser. 10 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 11

7 Lokalavdelingskonferansen Lokalavdelingskonferansen Engasjert: Farhad Fard forteller her om hvordan han jobber for å støtte medlemmene i sin teig. Foto: Kristian Espenes. NOFs lokalavdelingskonferanse og 27. mai var lokalavdelingsledere fra hele landet samlet på Clarion Hotel og Konferanse Oslo Airport. Hensikten var påfyll av kompetanse, samt å knytte enda tettere bånd mellom NOF sentralt og de ulike avdelingene. «En særdeles vellykket seanse med mange gode innspill,» uttalte stabssjef i NOF, Odd-Einar Eilertsen. Markus Källvik (tekst) Rammene rundt konferansen var upåklagelige, i flotte omgivelser på et hotell som helt klart er rigget for gode konferanser. Det var to lange dager fullspekket med nyttig informasjon for samtlige deltakere. På kvelden var det festmiddag og gode diskusjoner rundt bordet. Hovedvekten av konferansen ble lagt på innføringen av ny personellordning. Personellordning, PO/BO, OMT kjært barn har mange navn: Nestleder Torbjørn Bongo hadde en innledende runde hvor han informerte om prosessen rundt den nye ordningen, samt hvordan han ser for seg at ting vil gå i framtiden. Her var det stort engasjement fra salen, hvor mange gode innspill ble notert for bruk til senere drøftinger. Tilbakemeldingene generelt er mye usikkerhet blant de ansatte i Forsvaret. Dette er forståelig når det ikke eksisterer en endelig fasit for hvem som havner i «Other ranks-søylen» og hvem som havner i «Offiser-søylen». Dessuten er det store spørsmål vedrørende lønn i den nye ordningen. Norges Offisersforbund har følgende krav til den nye personellordningen: Økt forutsigbarhet knyttet til ansettelse gjennom fjerning av den helt særegne aldergrensen på 35 år, og innføring av fast ansettelse til alle etter gjennomført utdanning og plikttjeneste. Økt forutsigbarhet knyttet til utdanning gjennom forpliktende og forutsigbare utdanningsplaner både i OF- og OR-søyla, basert på livslang læring. Økt forutsigbarhet knyttet til disponeringsordning gjennom redusert midlertidige beordringer på lavere nivå, og overføring til søknadssystem senest ved 30 år. Økt forutsigbarhet knyttet til avansement gjennom bruk av normalavansement og avklarte kriterier for opprykk, både for OF og OR. Økt forutsigbarhet knyttet til lønn ved rettferdig avlønning som både belønner vertikal og horisontal karriere, både i OFog OR-søyla. Forutsigbarhet med tanke på overgangsordninger fra dagens til ny ordning. Det store spørsmålet som NOF stiller er: Er Forsvaret egentlig klare for å gjøre et valg av ny personellordning? Kompetansemeldingene skisserer følgende tre modeller: 1. Dagens ordning 2. Et OF-/OR-system 3. Videreutvikling av dagens ordning Rapporten har et avsnitt som betrakter ordningen med enhetsbefal som noe utelukkende negativt, mens den peker kun på noen få utfordringer med OR-systemet. Det er ikke gjort tilstrekkelige utredninger for de ulike alternativene. NOF kan dermed ikke stille seg bak metodikken for valget av et OF-/OR-system. Alle alternativene er ikke tilstrekkelig utredet da blir det også feil å gjøre et så omfattende valg. Innføringen av den nye personellordningen er nå ute på høring og vil bli behandlet på Stortinget 12. juni. (Vedtaket om en ny ordning vil høyst sannsynlig være fattet når bladet er trykket.) Andre temaer det ble informert om under konferansen var etablering av den nye etaten (FLO), Forsvarssjefens fagmilitære råd, ekspertutvalget i følge med McKinsey-rapporten og en kort status på arbeidet med Forsvarslinjer. Utdypende om disse temaene kan du lese på www. nof.no Som far så sønn: Forbundsleder Egil André Aas omgitt av fantastiske folk. Hans-Petter Nyquist (t.v) har vært aktiv i Norges Offisersforbund i alle år. Selv som pensjonist er han en stor ressurs for NOF, og sitter i dag som lokalavdelingsleder i Oslo. Sønnen, Joakim Nyquist (t.h) følger i farens fotspor, og sitter som lokalvadelingsleder på Rygge. «Det er en meget god følelse når vi ser at engasjementet i NOF går i arv fra en generasjon til en annen,» sier en stolt forbundsleder. Foto: Kristian Espenes. Stort engasjement: Det var ingenting å si på oppmøtet og engasjementet til avdelingene. Her er alle samlet under en liten pause fra debatten rundt den nye personellordningen. Foto: Kristian Espenes. Uansett hvordan dette går, skal du vite at NOF er i din teig. Snakk med din lokalavdeling, din regionstillitsvalgte eller ta kontakt med oss sentralt i Oslo. Vi skal svare så godt vi kan på spørsmålene og selvfølgelig støtte deg i omstillingen slik at du blir mest mulig fornøyd. Avslutningsvis er det gledelig å informere om at medlemstallene våre bare fortsetter å stige. Flere og flere befal og grenaderer setter sin lit til oss. Denne tilliten takker vi for og lover å gjøre vårt ytterste for å ivareta deg som medlem. Til alle deltakere på konferansen: Takk for den fantastiske innsatsen dere legger ned og for de gode innspillene dere sender til oss sentralt. Vel blåst! Husk å logge dere inn på egne sider på Ikke glem at vi er der for deg hver eneste dag! Norges Offisersforbund din makker! 12 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 13

8 Soldatenes stemme: Når det offentlige ordskiftet nå omsider også handler om militært forsvar: Hvor er da de mange tjenestegjørende offiserer? Som sitter på erfaring og kunnskap på kvalifiserte meninger. Men som i svært liten grad synes og høres. Har ikke de noe å bidra med? Vil de ikke? Tør de ikke? Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren Debatt om Forsvaret uten forsvarsansatte? 14 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 15

9 debattklima debattklima Forsvarsdebatten ruller. Med rapporter og utredninger, innlegg i aviser og innslag på tv. Om bevilgninger og befalsordninger, strukturer og stridsvogner, Finnmark og fly. Men mest ført av eksperter og ekspedisjonssjefer, politikere og pensjonister. ÅPENHET. Statsråden har etterlyst ærlighet og åpenhet i forsvarsordskiftet. «Jeg mener det er på høy tid med en bredere offentlig debatt rundt et særdeles viktig tema: Vår evne til å forsvare landet,» skrev Ine Eriksen Søreide eksempelvis i Aftenposten før jul. Og mer enn én forsvarssjef har bedyret ønske om åpenhet og deltakelse samtidig som en og annen offiser har fått påpakning nettopp for å ytre seg. Er uttalelsene fra ledelsen reell eller mest retorikk? Er realiteten at det rår en fryktkultur, der befal ikke tar sjansen på å uttale seg? Tvilen ble igjen vekket i vinter, da VG avslørte et hemmelig (!) skriv fra departementsråd Erik Lund-Isaksen, som innskjerpet at lekkasjer er uakseptabelt. Leder for Norsk redaktørforening, Arne Jensen, uttalte i en kommentar at det er legitimt å motvirke lekkasjer, men han reagerte på at brevet, formuleringene og måten saken ble håndtert på «fremstår som en del av et mønster», med ledere som ikke synes opptatt av åpenhet. Hvordan oppleves åpenhets-realitetene, også sett opp mot Forsvarets verdigrunnlag, sett med NOFs erfaring? FRYKT. Selvsagt er det frykt! fastslår forbundsleder Egil André Aas. Folk er livredde for å si noe feil. Derfor holder de heller kjeft. Men over noen øl har jeg har fått mer enn én historie som bekrefter at fryktkulturen finnes i fullt monn. Fordi den stikker så dypt, vil mange ikke få med seg hvilken virkelighet vi snakker om. Departementsledelsens innskjerping og måten det ble gjort på, forsterker denne fryktkulturen, mener Aas. Han presiserer at det selvsagt aldri er snakk om å legitimere lekkasje av gradert informasjon som kan skade rikets sikkerhet. Men offiserer bør bidra med faktisk informasjon og egne meninger i en opplyst debatt. Det er hva de fleste vegrer seg for nå. De er usikre, Dag Leraand (Tekst) utrygge. Dermed blir ledelsens invitasjon om deltakelse retorikk. Realiteten er den motsatte. Taushet. Usikkerheten som fryktkulturen skaper, fratar særlig ungdom muligheten til å bidra i debatten, mener Aas. De er ikke trygge nok på hva de kan si, har lov til å ytre seg om, og velger å holde kjeft. Også eldre offiserer er forsiktige, men de bruker oss tillitsvalgte mer. Samstemte: Fv. Bjørn Tore Woll, Egil André Aas og Pål B. Nygaard. Foto: NOF Det kan være at man frykter represalier, tenker Bjørn Tore Woll, heltidstillitsvalgt for NOF i Nordland. Men det er også en frykt for å tråkke over grensen for egen kultur, kollegialitet og kodeksen i korpset. Erfaringen til Pål B. Nygaard, hovedtillitsvalgt i Troms og Finnmark, er at det også finnes en begrunnet frykt for karrieren. Begge sitter på eksempler på at medlemmer er kalt inn på teppet etter å ha uttalt seg om forhold de etter sjefens syn ikke har noe med å mene noe om. De viser også til at folk som har talt paven midt imot, som Nygaard uttrykker det, er tilsidesatt. Kanskje også til skrekk og advarsel, antyder han. Slike saker sprer seg som ild i tørt gress. De frister ikke andre til å forsøke det samme. DEMOKRATI. De tre NOF-seniorene er samstemte i at fravær av tjenestegjørende befal, annet enn tillitsvalgte, i forsvarsdebatten er et demokratisk problem. Fordi en yrkesgruppe langt på vei er presset ut av et ordskifte de har full rett til å delta i, og fordi offentligheten dermed ikke får del i deres innsikt og synspunkter. Denne tilnærmingen deles også av lederen for en av de demokratiske institusjoner som skal sikre forsvarsansattes rettigheter, og bidra til en demokratisk kontroll med Forsvaret: Roald Linaker har lang fartstid som feltprest. I dag er han Ombudsmannen for Forsvaret, hvis hovedoppgaver er å bidra til at, som det heter, «ingen lider urett under sin tjeneste i Forsvaret». Ombudsmannen er en klageinstans for alt forsvarspersonell. Ut fra mottatte klager har han ikke klart belegg for å si at det rår en fryktkultur, men sier samtidig at problemstillinger knyttet til meningsytring absolutt er en del av det han støter på. Vi har eksempler på ansatte som mener seg urettmessig behandlet som følge av hva de har uttalt. Å ta bladet fra munnen og ytre seg kritisk, vil kunne skape en motreaksjon, fastslår han. Linaker er ikke i tvil om at det er forhold i Forsvaret som ikke kommer opp i dagen, og som offentligheten burde hatt innsikt i. Det er spørsmål som ikke blir tatt opp fordi det oppleves å kunne få konsekvenser for den enkelte. Egil André Aas mener en bredere debatt, med deltakelse fra personellet, vil styrke Forsvaret. Ombudsmannen deler dette prinsipielle synet: Deltakelse fra forsvarsansatte, for å opplyse debatten, vil styrke politikernes evne til å foreta de best mulige vurderinger og beslutninger, mener Roald Linaker. Pål B. Nygaard er heller ikke i tvil: Slipper ikke forsvarsansatte til med sin innsikt, og blir ikke deres meninger hørt, øker sannsynligheten for at det blir fattet feil beslutninger. Som kan bli kostbare for Forsvaret, og dyre for nasjonen. Vår erfaring er stadig vekk at synspunktene til de ansatte, gjennom organisasjonene, blir registrert, men ikke realitetsvurdert. Altså blir vi ikke hørt. Våre medlemmers kunnskap teller ikke med. Altså øker risikoen for feil. Ombudsmannen i Forsvaret: Roald Linaker er ikke i tvil om at det er forhold i Forsvaret som ikke kommer opp i dagen, og som offentligheten burde hatt innsikt i. Det er spørsmål som ikke blir tatt opp fordi det oppleves å kunne få konsekvenser for den enkelte. Foto: Martin Jutkvam/Soldatnytt Vi trenger mer politisk debatt om hvilket forsvar vi har og trenger, framholder Roald Linaker. Belysende bidrag fra fagfolk i Forsvaret vil styrke det politiske miljøets innsikt. TAKHØYDE. Forsvaret har ikke vært kjennetegnet av takhøyde. Under statsråd Anne-Grethe Strøm-Erichsen ble dette tatt tak i, knyttet til nødvendig tillit i befolkningen. Ett tiltak i FDs handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse fra 2009 var å «legge til rette for åpenhet og godt ytringsklima». Ble det noen klimaendring? Nei, mener NOF. Neppe, konkluderer Ombudsmannen. Det oppfordres, både fra politisk og militær ledelse, igjen til debatt og engasjement, påpeker Roald Linaker, men kanskje ikke i betente saker? Deltakelse i lokalpolitikk synes å være ok, mener han; å delta i debatt om egen arbeidsgiver oppleves vanskeligere. Dette er ikke først og fremst et spørsmål om lekkasjer, framholder Egil André Aas. Det handler om å knesette de prinsippene Forsvarets ledelse selv har fastsatt, inklusive kjerneverdiene respekt, ansvar, mot. Det viser seg at det skal mye mot til for å stå opp og si fra. Som offiserer har vi et ansvar for å bringe relevant informasjon til torgs, mener Pål B. Nygaard. Og av respekt for sjefen skal vi si hva vi mener! Derfor må vi heve oss over departementets forsøk på fordekt knebling. Innskjerpingen mot lekkasjer kom samtidig med sterk kritikk mot forsvarsledelsen for å holde tilbake opplysninger i den såkalte Nigeriabåt-saken. Dagbladet kunne neppe ha avslørt den så grundig uten informasjon fra forsvarsansatte. Altså, resonnerer Egil André Aas, ville denne alvorlige saken aldri ha blitt avdekket uten informasjon innenfra. Lekkasjer. Men hva er mest problematisk, sett i et demokrati-perspektiv? spør han: At ansatte avdekker uregelmessigheter, eventuelt sågar ulovligheter, eller at disse forblir tildekket? At forvaltningen holder tilbake informasjon gjennom en omstridt bruk av offentlighetsloven, eller at en offiser viser respekt for demokratiet og tar ansvar for å informere offentligheten? Ytringsfrihet Etter grunnlovens paragraf 100 har en arbeidstaker fri rett til å uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten, og å delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører denne. Bare særlig tungtveiende hensyn kan begrense denne alminnelige ytringsfriheten. Fra 100: z «Ytringsfrihet bør finne sted.» z «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstad ere Enhver tilladte.» 16 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 17

10 debattklima Forsvarsministeren vil ha offiserene på banen: Utfordringene på bordet! Ingen munnkurv gjelder Opposisjonspolitiker Ine Eriksen Søreide gikk hardt ut med å ville ha mer åpenhet større ærlighet om Forsvarets situasjon. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ønsker fortsatt mer debatt. Med deltakelse fra Forsvarets ansatte. Også offiserene. Langtidsperspektivet SPESIALTILBUD FRA VI MENN TIL MEDLEMMER AV NORGES OFFISERSFORBUND VELG MELLOM VARIGHET PÅ 6 ELLER 12 MND: 38 NR (6 mnd.) for kun 479,- Bestill med sms: Send NOF1 til NR (12 mnd.) for kun 999,- I tillegg får du 3 bookaziner med på kjøpet Bestill med sms: Send NOF2 til 2205 Dag Leraand (Tekst) Befalsbladet ba statsråden om noen betraktninger omkring det rådende debattklima, inklusive en opplevd eller påstått frykt for å delta i diskusjonen. Utgangspunkt: Til tross for en mer prinsipiell forsvarsdebatt enn på lenge er det begrenset deltakelse fra tjenestegjørende militært personell i det offentlige ordskiftet. I hvilken grad svekker dette bredden i og kvaliteten på det offentlig ordskiftet om Forsvarets situasjon og utvikling, statsråd Eriksen Søreide? Forsvaret av Norge angår alle. Derfor mener jeg det er så viktig med en bred og offentlig debatt om hva slags forsvar vi skal ha. Deltakelse fra militært personell er positivt, og jeg skulle gjerne sett at flere bidro til å gi bedre innsikt om forholdene innenfor sine felt. Ett av poengene med åpenhet, er å legge utfordringene på bordet fremfor å skyve dem under teppet. Det er en forutsetning for å kunne gjøre noe med dem. Her er også NOF og andre organisasjoner viktige debattarenaer. Og så er det jo slik at både forsvarssjefen og regjeringen må se på hele Forsvaret under ett når vi skal foreta de vanskelige prioriteringene. Anser forsvarsledelsen at det rår en frykt blant særlig offiserer for å uttale Klar i sin tale: Hva tenker forsvarsministeren om at det er begrenset deltakelse fra tjenestegjørende militært personell i det offentlige ordskiftet? Foto: Torbjørn Kjosvold/ Forsvaret seg offentlig, og i hvilken grad er denne begrunnet? Det er ikke min generelle opplevelse, og jeg håper ikke det er slik. Vi har et høyt utdannet og meget dyktig offiserskorps med alle forutsetninger for å gi verdifulle bidrag i forsvarsdebatten. Jeg er imponert over det engasjementet, kunnskapen og refleksjonsnivået jeg møter ute i avdelingene ikke bare på offisersnivå, men også blant vervet personell og vernepliktige. Samtidig tror jeg ikke vi skal undervurdere den lojaliteten mange føler til Forsvaret. Åpenhet og offentlighet trenger ikke nødvendigvis alltid å være det samme. Det skal være stor takhøyde for å si ifra i Forsvaret, og det opplever jeg at det er. Utfordringer kommuniseres helst til nærmeste leder og går tjenestevei fremfor direkte til VG. Jeg besøker også personellet ute så ofte jeg kan. Da ber jeg om, og opplever å få, direkte og usminkede tilbakemeldinger. De er viktige for meg fordi de bidrar til å utfylle det store bildet av hvilke utfordringer og muligheter Forsvaret har. I hvilken utstrekning opplever forsvarsledelsen at det skjer faktiske lekkasjer fra tjenestegjørende personell i Forsvaret? Min grunnholdning er at vi skal være åpne om alt og heller vurdere hvilken informasjon vi ikke kan dele, fremfor motsatt, som kanskje har vært den historiske normen. Det går en grense ved gradert informasjon, og det tror jeg de fleste har forståelse for. Å formidle gradert informasjon til uvedkommende er et lovbrudd. Det forbudet gjelder både for meg og enhver annen som har tilgang på slik informasjon. Vi har hatt flere eksempler på at gradert informasjon har nådd pressen, uten at jeg vil spekulere i hvor den kom fra. I ytterste konsekvens kan slike lekkasjer bidra til å svekke både rikets og våre soldaters sikkerhet. Det synes jeg lite om. Brevet fra departementsråden fikk mye oppmerksomhet. Men brevet handlet ikke om å pålegge folk munnkurv, slik det ble fremstilt i flere medier. Det var en intern bevisstgjøring etter at gradert informasjon fra regjeringsnotater hadde nådd pressen før regjeringsbehandling. Det er alvorlig fordi det kan undergrave viktige beslutningsprosesser. 18 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 19

11 Artilleri avgjørende for komplett kampkraft: TUNG ILDKRAFT LETT VALG Brigaden er bærebjelken: Et slagkraftig system, en territoriell terskel. Hærens kjerne, landmaktens kraftsenter. Stortinget har besluttet: Brigaden skal forbli mekanisert og mobil med tung ildkraft og sterk egenbeskyttelse. Regjeringen har anbefalt: De gamle stridsvognene skal oppgraderes, det manglende kampluftvern skal på plass. Dag Leraand (tekst) Utgått på dato: Hverken M-109 vognene eller ildledningssystemet ville bestått et reelt krigsscenario. «Kontroller ild, over!» «Odin er nede, vent slutt!» Foto: Audun Bråstad/Hæren/Forsvaret De er tunge. De er konvensjonelle. De er brukt i store slag. Men er ikke dermed avleggs, og slett ikke irrelevante heller ikke for det norske forsvaret. Stridsvogna hører ikke til på skraphaugen, som enkelte ynder å hevde. Artilleriet er fortsatt avgjørende, uten at dét er like åpenbart for alle. Begge er utslagsgivende i landstrid, også i irregulær krigføring. De må være på plass, skal Forsvaret løse Stortingets oppdrag. Da må Norge ha en hær. Den forutsetter en komplett brigade. Med regjeringens forslag om å investere i oppgradering av de aldrende stridsvognene og gjeninnføring av et helt nødvendig kampluftvern, begynner Brigade Nord å bli komplett. Nytt artilleri er til utredning, mens levetida for det gamle går mot slutten. Og artilleri må på plass, ikke bare for at den mekaniserte brigaden som et kraftfullt samvirkesystem skal bli komplett, men fordi artilleri i likhet med stridsvogner, kampvogner og kampluftvern er helt avgjørende for egenbeskyttelse. Sterk stridsvogn. Leoparden (Panthera pardus) er et muskuløst rovdyr. Utrydningstruet. Framtiden til Hærens panter (Leopard A2) har også vært usikker. Motstand til tross: Stortinget har fredet den. Stridsvogna hører hjemme i hærmiljøet. Flere land ser det samme. Den er høyt verdsatt i NATO. Nå gis Leoparden nye, og enda bedre, livsvilkår i Brigade Nord. Den er tung, men mobil. Den kan beskyte motstanderen og samtidig beskytte egne. Den moderne stormpanservognen CV90 og den oppgraderte Leopard stridsvogn vil, sammen med nytt artilleri, gi Hæren formidabel ildkraft. Og med de tett integrerte plattformene skapes landmaktens første virkelig nettbaserte kampsystem. Avgjørende artilleri. Det er et historisk våpen. Det tilhører fortida og er en del av framtida. Det tar motet fra motstanderen, og styrker egen moral. Den inngir frykt og skaper trygghet. Artilleri er avgjørende også i dagens landstrid. Brigader Eldar Berli er sjef Brigade Nord, og den norske offiseren som har ledet de største styrkene i strid etter andre verdenskrig. I Afghanistan. Mot opprørere med håndvåpen. Hva skal han da med tung ildkraft? Berli priser seg lykkelig over at han den gangen hadde Panserhaubits, fra en tysk avdeling. I perioder hvor vi ikke hadde kamphelikoptre, fly eller væpnede UAVer til disposisjon, ga artilleriet meg nødvendig ildkraft, forteller Berli. Og, framfor alt, det ga hans styrker et voldsomt psykologisk overtak. Når motstanderen hører drønnet fra skytset langt borte, ser lysgranatene lyse over seg, og vet at han så vil bli beskutt også med andre våpen det har effekt! Men, legger brigadesjefen til: Jeg skulle svært gjerne også hatt stridsvogner under operasjonene i Afghanistan. Mekanisert manøver. Leoparden er egnet til kamp. Og har egget til strid. For år siden pågikk en nå historisk «lett tung»-strid, så vel som en «nord sør»- 20 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 21

12 brigaden brigaden Må ha det: Artilleri: Alle har det; fordi de må ha det. Selv om enkelte, og i særdeleshet USA, har en ufattelig luftstyrke, sier sjef Brigade for Nord, Eldar Berli. Foto: Tanja Renate Aakerøy/Hæren/Forsvaret tautrekking i Hæren. Utfallet: To tyngdepunkt. Ett i Østerdalen, et annet i Midt- Troms. Med hver sin mekaniserte manøverbataljon. Med stridsvogner, kampvogner og artilleri. Fagmilitære utredninger og politiske beslutninger har vært tydelige. Norge trenger tung ildkraft og skal ha sterk stridsevne også på bakken. Dét gjør også andre land og NATO. Flere har faset ut stridsvogn for så å gå tilbake på beslutningen. Canada har gjort det, nevner Eldar Berli, Nederland avhendet sine bl.a. til Norge men trener nå på tyske vogner. Og artilleri? Alle har det, fordi de må ha det. Selv om enkelte, og i særdeleshet USA, har en ufattelig luftstyrke. Brigaden, forklarer brigadesjefen, er en kjent struktur innen alliansen. Derfor er det lett å samvirke med andre. Hvilket er helt nødvendig. Alliert unnsetning er forutsetningen for å forsvare Norge. Og forventningen er da at Norge selv stiller styrker med styrke. Der kommer brigaden inn som brikke nummer én på bakken: Med tre manøveravdelinger som kjerne, hvorav to mekaniserte manøverbataljoner: én i sør (Telemark bn) og én i nord (Panserbn). Per 2020 skal sistnevnte bli hurtig reaksjonsstyrke på linje med TMBN. Med oppgraderte stridsvogner og, såfremt regjeringen følger opp Fredet: Stortinget har fredet den. Nå gis Leoparden nye, og enda bedre, livsvilkår i Brigade Nord. 155mm dødelig ild: Disse granatene tar motet fra motstanderen og gir trygghet til egne styrker. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren Stortingets føringer, med nytt artilleri. Verdien av disse kapasitetene, både for Norge og alliansen, er uvurderlig. I år står TMBN og andre deler av Brigade Nord på beredskap for NATO med tyngde. Tung terskel. En som tydelig ser verdien av fortsatt tung landstridsevne, er tidligere brigadesjef, divisjonssjef og GIH, generalmajor Lars Sølvberg. Han understreker at en aldri må glemme hva som er plan A for forsvaret av Norge: Å forhindre overfall å gjøre terskelen så høy at det vil koste for mye å angripe. Hvor et angrep på Norge også er et angrep på alliansen. Skulle plan B likevel være nødvendig å iverksette, altså å engasjere styrkene i krig, som for 75 år siden, må man selvsagt være best mulig forberedt, både på å yte motstand og å beskytte egne soldater. Da kan den «lette» hæren vanskelig forsvares, uansett hvor tilforlatelig den ellers måtte fortone seg. Den «tunge» er og blir tyngst. Og når de trengs er det for sent å skaffe dem. Vi må ha tyngde i terskelforsvaret. Dørterskelen må være solid. Døra må være pansret. Jo, sier general Sølvberg, selvsagt har vi beskyttende, avskrekkende og tapspåførende stridsmidler som kan leveres også fra andre plattformer, som våre moderne fregatter og våre nye kampfly når de kommer. Hvis de er tilgjengelige. Men er det nok? Jeg ville ikke tørre satse alt på det. Jo, mener også brigader Berli, men ikke alltid. Artilleri er vær-uavhengig; det er ikke fly. Artilleriet er der, det er en del av den integrerte brigaden, av det slagkraftige Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren combined arms-systemet. Det følger og støtter manøveravdelingene der de settes inn, når ildstøtte trengs. Betryggende beskyttelse. Ildvolum gir beskyttelse, understreker Eldar Berli, både fysisk og psykisk. Og ikke minst artilleri har en dobbel psykologisk effekt. Artilleribeskytning tar motet fra en motstander og gir trygghet til egne styrker. Og hovedhensikten med militære styrker, minner han om, er ikke å bekjempe en motstander i strid, men å få ham til å innse at angrep vil påføre for store tap. Altså Plan A. Med en slik dobbel effekt, og med opptil 80 prosent av samlet tapspåføring i landstrid, er bare tanken på å ta bort artilleriet helt meningsløs, fastslår sjef Brigade Nord. 22 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 23

13 NYHET! GRATIS FRAKT OVER 1500,- Noen ganger er det tryggest å betale med kredittkort Det er anbefalt å benytte kredittkort når du er på reise. Under ser du noen eksempler på hvorfor. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontantbeløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen. Effektiv rente er 21,49 % (basert på et eksempel på kr nedbetalt over 12 måneder. Samlet kredittbeløp er på kr ,51). Søk om LOfavør MasterCard på lofavør.no eller i LOfavørs nye medlemsapp. Appen fi nner du i App Store og Google Play. På Kortvett.no kan du få fl ere råd om hvordan du kan bruke kredittkortet ditt på en trygg og god måte.

14 Rekondisjonering ørretfiske Rekondisjonering ørretfiske Børgefjell sommereventyret i nasjonalromantiske rammer Sommeren 2013 hadde vi søkt den ultimate villmarken i Canadas nordlige områder rundt Yellowknife. Vi hadde en kjempeflott tur, men hjemlengselen og drømmen om den norske naturen, var et faktum. Vi ble enige om at svaret på dette måtte være Børgefjell. Henrik, som hadde fanget den største fisken, hadde vetorett på forslag og dobbeltstemme om hvor den neste lokasjonen skulle være. Uten mye om og men ble vi alle tre enige, uten bruk av veto, om at dette var ideelt. Nikolai Bjørnsund (tekst og foto) 26 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 27

15 Rekondisjonering ørretfiske Rekondisjonering på kroken Kveldsfiske ved Jegelvatnet. Nikolai og Kris prøver lykken. Børgefjell er omtalt av mange som den vakreste nasjonalparken i Norge. Vi var fire kamerater, tre av oss søkte fiskelykken mens fjerdemann brant for å forevige dette eventyret gjennom bilder og filmer. Vi hadde booket oss transport over Namsvatnet inn til Storbukta med den lokale kjentmannen Kurt Vollmo ved Brekkvasselv. Med smil om munnen, kaffe i skjegget og sol i øynene, la fire optimistiske sjeler ut på tur. Fiskestanga dirret i takt med kastearmen, og lukta av nystekt ørret og «fiskeangel» dukket opp i tankene. Nå skal det bli fisk! Fra Storbukta fulgte vi Viermaelva nordøstover; målet var Gaukarvatnet. Det var blitt snakket i det vide og brede om kleggen i Børgefjell, som visstnok var en skapning som kunne sette gamle-erik på prøve. Dette fikk vi tidlig erfare, da samtalene våre ble overdøvet av smerteklynk og vingeslag. Mygg fra helvete! Sola på Børgefjell lagde glitter i vannet da vi krysset bekker og elveleier, mens de myke toppene rundt oss var dekket av bjørketrær og multeblomst. Fossefallet over oss var krona på verket, og hele inntrykket dannet et nasjonalromantisk bilde som ville fått Tidemand og Gude til å gape. Alle elvene og bekkene førte store mengder vann, siden vårløsningen hadde startet uken i forveien. Dette førte til utfordringer når vi skulle krysse. Det gikk forholdsvis bra, men Henrik var uheldig, ble tatt av strømmen og gikk under. Den eneste Gaukarvatnet. Her skulle vi ha camp i et par dager. Ørreten stekes i solnedgangen. Nam! skaden var et kamerahus fylt med vann. Etter denne kryssinga bestemte vi oss for å slå opp teltene og tørke klærne til neste dag. Neste dag gikk turen videre opp mot Gaukarvatnet. Det var fortsatt snø i skyggesidene ved Børgefjells myke topper, og multeblomstene dannet et teppe, kun avbrutt av morenestein som har ligget her i tusener av år. Midt oppi de myke linjene og runde toppene dukket vannet og den perfekte teltplassen opp. Vi så på hverandre og trengte ikke si noe; alle var enige om at her måtte vi ha minst to overnattinger. Endelig fremme ved røye-eldorado! Da vi kom frem var vi ikke vanskelige å be før vi hadde kastet sluken uti. Det skulle vise seg at iveren skulle settes på en tålmodighetsprøve. Først noen timer senere nappet det. Det var en fin, liten ørret på ca. 1 kg. Fotografen var aktivt frempå for å dokumentere Ω Det ble en stor og fin brunørret førstekvelden ved Gaukarvatnet. 28 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 29

16 Rekondisjonering ørretfiske Rekondisjonering ørretfiske Viermaelva. Oversikt Børgefjell sørvestover, fra Lille Kjukkelvatn. Nå kunne vi kose oss med feit og fin fisk til kveldsmat. Myggsverm som lader batteriene. hendelsen. Senere på kvelden oppsøkte vi ei lita bukt tett ved siden av leirplassen. Her hadde vi tidligere sett mange vak. Det ble tettere mellom vakene nå som myggen danset i vannoverflaten. Jeg slengte uti spinneren, en rød spinner med gule prikker og kobberdetaljer. Jeg sveivet fire ganger. SÅ, der raste det i snella. Det ble en drakamp. Fisken her ga seg ikke med det første. Jeg gikk heldigvis av med seieren. En flott, rund brunørret. Godt over kiloet. Rett etterpå sto Isak med stanga i full aksjon. Både fisken og Isak kjempet, fisken måtte gi tapt nok en gang. Begge tenkte: Ett kast til, så tar vi kvelden og steker oss fisk til kveldsmat. Det ble ett kast til, og der satt sannelig tredje ruggen. Den bet på samme spinneren. Hadde jeg funnet oppskriften på suksess? Alle tre fiskene var godt over kiloet, så nå kunne vi kose oss med rødt og fin fisk til kvelds, mens vi nøt solnedgangen og en kopp med rykende varm, svart kaffe. Utdrag fra dagboka til Henrik: 9. juli: Jeg går ut tidlig morgen for å fiske litt. Prøver å komme i gang mens det fortsatt ikke er så varmt ute. Etter bare tre kast sitter den; et beist av en fisk. Den viser seg å være like trøtt som meg, og gir meg overraskende liten kamp. Minner nesten litt om gjedde, tenker jeg, mens den sveives inn. Heldigvis er det en nydelig 2-kilos som kommer opp av vannet. I og med at jeg står på et snøheng og klokken ikke er mer enn åtte, graver jeg fisken godt ned under en halvmeter med snø. Resten av dagen er vi som katter i vinduskarmen. Vi ligger bare og later oss og slapper av i den varme høyfjellssola. 11. juli: Luntene blir kortere, vi får ikke i oss nok mat eller vann. Fokuset blir på å nifiske i hver minste kulp, tjern, bekk, å, elv og dam vi kommer over. 3 4 fiskepinner velger å bite. Det er fortsatt varmt. Vi prøver ikke å fokusere mat, klegg eller varmen, eller mangel på skygge, men det blir vanskelig, fordi dette skal være et paradis for fiskeelskere. Kleggen fra helvete letter unisont fra multeblomstteppet da solen forsvinner. Utsikten er dermed byttet fra Norges vakreste til innerteltets innside, dekket av gammel, most mygg. 12. juli: Vi flytter nok en gang. Et sted må fisken være her i Børgefjell, for her er den ikke. Hvor er vannene vi skal kunne gå tørrskodd over på Røyerygg? Dette kan ikke stemme. Dagene er lange, med lite fangst. En frustrert og svett Kristoffer står med vann til knærne ute i sivet. Flua er lagt midt i vaket, og gjennom den speilblanke vannflaten kan jeg se at fisken har sett flua. Det er ikke før sola ligger plant med horisonten, og himmelhvelvinga er gylden rød, at fisken begynner å bli aktiv. Jeg finner ut at det er klegg-, og knottsamlinger som ligger ute Norge Offisersforbund hadde hjulpet oss med sponsing av turen. Takk for hjelpen, hilsen Henrik og Kris, Isak og Nikolai. I bakgrunnen ser vi Kvigtind. på vannflaten. Det er mye aktivitet de to tre første timene etter solnedgang, men til lite nytte. Etter å ha skremt fisken med mislykkede kast og en uheldig glipp da det nappet i flua, finner jeg frem stålkroken og setter dupp. På bålet står bålkjelen og ønsker meg velkommen med nykokt kaffe. Temperaturen er behagelig nå, og kleggen har tatt kvelden, Børgefjell er et fint sted på denne tida. Slik levde vi et avslappet lofferliv i Børgefjell. På dagtid gjemte vi oss for den stekende sola og den mannevonde kleggen, på natta sloss vi med mygg og funderte på hvordan vi skulle overliste fisken, men vi nøt det alle fire. Vi hadde kaffe på kjelen, mat så vi klarte oss og bekymringene var få. Dette var det vi hadde lengtet etter i Canada. Nå levde vi et sommereventyr der nasjonalromantikken spilte hovedrollen. Søk om midler Har du innspill til andre rekondisjoneringshistorier som passer i Befalsbladet? Send en mail til: mka@nof.no og søk om støtte til turen din på inntil kroner. 30 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 31

17 NOFs forsikringer NOFs forsikringer Advokatforsikring til alle NOF-medlemmer LOSS OF LICENCE Loss of Licence, eller på norsk, lisensforsikring, er et kjent produkt innen enkelte fagmiljøer som flyvning og sjøfart. Norges Offisersforbund tilbyr et slikt produkt til flere operative fagmiljøer i alle forsvarsgrener. Følgende personell i Forsvaret med krav til helseattest kan tegne en slik forsikring gjennom NOF: Flygende personell i Luftforsvaret Seilende personell i Sjøforsvaret Jagerflykontrollører i Luftforsvaret Personell tilknyttet Forsvarets spesialstyrker med forhøyede helsekrav Lisensforsikringen er en forsikring som gir en engangsutbetaling dersom den forsikrede taper sin helseattest permanent. Forsikringen skiller ikke på sivile og militære attester, men gir utbetaling ved bortfall av attest som medfører at man ikke kan utøve stillingens primærfunksjon og igjen medfører at man mister stillingen permanent. Eksempelvis kan dette være som flyver i Luftforsvaret eller som maskinist på en fregatt. Det å miste sin helseattest og ikke kunne utøve stillingens funksjoner kan ha mange konsekvenser, deriblant økonomisk. Lisensforsikringen er ment å begrense denne økonomiske konsekvensen. NOFs Lisensforsikring har tre nivåer, slik at den enkelte selv kan vurdere hvor mye man ønsker å forsikre seg for. Dette kan da vurderes ut fra hvor mye man er villige eller har råd til å betale i månedlig premie, eller hvor mye man mener at den økonomiske konsekvensen blir dersom helseattest bortfaller. Siden egen helse i stor grad er tilknyttet alder, er også premie justert i forhold til alder. Nivåene som kan tegnes på Loss of Licence er 5G, 10G og 15G (per 1. mai 2014 er G=88 370,-) Premien er fra kr 115,- til kr 1600,- per måned avhengig av alder og det nivået man velger. Du tegner forsikringen ved å sende en kort melding til post@nof.no. Du vil da motta et enkelt innmeldingsskjema hvor du oppgir ønsket G-dekning og bekrefter at helse er ok ved tegning. Du kan også lese mer i NOFs forsikringsbrosjyre som du finner på nett. I midten av april sendte NOF ut brev med informasjon til alle sine medlemmer under 75 år, om innføring av Advokatforsikringen. Det er spesielt viktig å merke seg reservasjonsfristen 30. juni dersom du ikke ønsker dette produktet. De som ikke melder tilbake, vil automatisk ha advokatforsikring i sitt medlemskap fra 1. august Da vil du kunne få advokathjelp også i privatlivet gjennom ditt medlemskap i NOF. Produktet gir juridisk hjelp innenfor følgende områder: Familierett (eks. skilsmisse, barnefordeling eller etablering av samboeravtale) Arverett (eks. etablering av testamente) Kjøpsrett (eks. klage på problemer med et produkt man har kjøpt) Fast eiendom (med unntak av kjøp og salg av bolig) Førerkortbeslag og lignende forhold. Den juridiske støtten man kan få gjelder, om nødvendig, gjennom hele sakens gang. Den består da typisk av: Juridisk rådgivning (inntil 15 timer per år) Hjelp med juridiske dokumenter som eksempelvis testamente Dekning av juridiske kostnader dersom en sak havner i rettssystemet (inntil kr 2 millioner) Dekning av eventuelle saksomkostninger Juridisk rådgivning kan være så mangt, og i forsikringen kan det være alt fra et svar over telefonen, til fysisk besøk av en advokat som hjelper med å fremme en sak mot en mulig motpart. Det fine er at forsikringen også dekker resten av din husstand. Det betyr at din ektefelle/samboer og barn under 20 år kan benytte forsikringen hvis behovet skulle oppstå. Oppstår selve saken innad i husstanden, er det da selve medlemmet som er dekket av forsikringen. Alle medlemmer har i dag følgende forsikringer: Kollektiv hjem forsikring Reiseforsikring Grunnforsikring eller Ulykkesforsikring (U27) Advokatforsikring (NYHET) - Du skal ha mottatt egen informasjonsfolder i posten med reservasjonsblankett, ferdig frankert. - gjør du ingenting får du advokatforsikring som en del av din forsikringspakke i NOF, automatisk. - Ønsker du ikke forsikringen, krysser du av på reservasjonsblankett og putter den i en postkasse. - Tilbudet gis til elever, kadetter, vervede, befal og pensjonister. - Har du allerede tegnet individuell avtale med HELP, vil du automatisk bli overført til kollektiv avtale. For mer informasjon eller spørsmål, kontakt Chris Lindseth på cl@nof.no eller tlf.: For fullstendig oversikt over vilkår, se Foto: Fotolia 32 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 33

18 miltek miltek Russlands militærmakt: Stadig sterkere og økende vilje til bruk Annekteringen av Krimhalvøya og Russlands militære støtte til separatister i det østlige Ukraina, innebærer både et folkerettsbrudd og en vesentlig endring av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Russland har med disse aksjonene markert at de både har evne og vilje til å bruke militærmakt også utenfor landets grenser, for å ivareta det som defineres som russiske interesser. MilitærTeknikk (Tekst) Russisk ubåt av Delta 4-klassen i nordområdene Den russiske nordflåten består i dag av antatt åtte operative ubåter med ballistiske missiler og ca. fjorten operative atomdrevne angrepsubåter. Dette er ubåter som i hovedsak ble bygget på 1980-tallet, men som er blitt oppgradert etter år Men Russland er også i ferd med å fase inn 8 nye atomubåter av Borei-klassen fram mot Disse vil ventelig bli stasjonert på Kolahalvøya. Av overflatefartøyer har nordflåten et hangarskip (Admiral Kuznetsov) som per i dag har sterkt behov for oppgradering. I tillegg har flåten en atomdrevet krysser, mellom 5 og 10 destroyere samt et antall små og mellomstore fartøyer. Også når det gjelder overflatefartøy, er det forventet at nye fartøyer vil bli faset inn i årene som kommer. På hærsiden er har Russland i dag en motorisert infanteribrigade i Petchenga, ikke langt fra norskegrensen. I tillegg er to nye motoriserte infanteribrigader under oppbygging på Kolahalvøya. På luftsiden arbeides det med å gjenåpne flere av de tidligere flybasene og å etablere nye flybaser. Flåten av militære fly forventes både å moderniseres og økes i årene som kommer. (Foto: Russlands Marine) Sett fra russisk side er det særlig tre forhold som defineres som russiske interesser i forhold til omverdenen. For det første ser det russiske lederskapet NATO som en mulig trussel. Dette fiendebildet understrekes av en massiv intern propaganda, der Russland framstilles som et offer og der NATO og NATOs utvidelse mot øst fremstilles som en alvorlig trussel mot Russland. Det andre forholdet er definert som russiske interesser i nabolandene. Ukrainakonflikten illustrerer ikke bare vilje til å gripe inn i naboland under påskudd av å beskytte etniske russere, men retorikken fra Kreml er trappet opp og inkluderer vilje til å bruke militærmakt for å beskytte alle som Russland mener «tilhører det russiske folkefellesskapet». Flere av nabolandene har betydelige minoriteter av etniske russere, og når Russlands interesser også omfatter «det russiske folkefellesskapet» i disse landene, står Russland nærmest fritt til å definere hvor stor andel av befolkningen som omfattes av Russlands interesser. For bl.a. NATO-land som Estland, Latvia og Litauen, der den etniskrussiske minoriteten utgjør henholdsvis 25 prosent, 27 prosent og 5 prosent, er dette en bekymringsfull utvikling. Det tredje forholdet er Russlands interesser som en global stormakt. Landet har lenge tatt flere initiativ for å styrke sin posisjon bl.a. i Midtøsten, til tross for at Russland, ut over våpeneksport, har begrensede økonomiske interesser i regionen. Midtøsten blir derfor mer en arena for å markere Russlands globale stormaktsstatus, samt å motvirke vestlig innflytelse i regionen. Denne viljen til å sette inn ressurser for å markere en stormaktsambisjon, gir et ekstra bekymringsfullt perspektiv på nordområdene. Russland har lenge definert Arktis som landets viktigste fremtidige ressursbase, dvs. at landet har betydelige økonomiske interesser i nord. I seg selv er dette et argument for russiske initiativ for å styrke sin posisjon i området. Men når dette argumentet også støttes av mer eller mindre udefinerte ideer om stormaktsambisjoner og motvekt mot vestlig innflytelse, kan prosessen med å finne gode politiske løsninger i nordområdene bli svært vanskelig. Russlands militære ambisjoner. Parallelt med Russlands stadig mer truende utenrikspolitikk, er landet i gang med en storstilt militær opprustning og modernisering. Denne utviklingen forventes å fortsette også i årene som kommer, til tross for nedgang i russisk økonomi som følge av fallende oljepriser og økonomiske sanksjoner fra Vesten. Den russiske forsvarsreformen, som ble påbegynt i 2008, har resultert i en betydelig slankere og mer mobil militær organisasjon med høyere reaksjonsevne. I planene for moderniseringen av forsvaret er det særlig oppgradering av de strategiske atomvåpnene, luftlandstyrker, luftforsvaret og marinen som har fått høyest prioritet. Og selv om vi trolig vil se noen reduksjoner i forhold til opprinnelige planer som følge av fall i oljepris og rubelens verdi, har militær opprustning sterk politisk støtte, og vi vil trolig fortsatt se en realvekst i forsvarsbudsjettene som helhet. I 2013 brukte Russland for første gang en større andel av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar enn det USA gjorde. Forsvarsbudsjettposten utgjorde da 3,1 prosent av BNP. I 2014 var dette økt til 3,4 prosent av BNP, og for 2015 legges det opp til en videre økning til hele 4,2 prosent. Da vil Russland bruke mer på forsvar enn på helse, og ser man utviklingen fra 2011, har Russland hatt en realvekst i forsvarsbudsjettet på hele 68 prosent. Rent konkret har denne utviklingen resultert i styrking av en rekke kapasiteter i det russiske forsvaret. Rett før jul i fjor opplyste den russiske forsvarsministeren at luftfor- Materiell i det norske forsvaret Den norske marine består av 5 fregatter, 6 ubåter og 8 kystkorvetter, i tillegg til kystvaktfartøy, støttefartøy samt en del mindre fartøy. På hærsiden er Brigaden i nord den desidert største kampavdelingen. Totalt har Hæren om lag 9000 offiserer og soldater. Det norske luftforsvaret har i dag 57 F-16 kampfly, i tillegg til overvåkningsfly, transportfly, treningsfly og helikoptre. F-16 flyene er i dag opp mot 35 år gamle, og det er usikkert hvor stor andel av kampflyflåten som er operativ til enhver tid. Fram mot 2020 planlegger Luftforsvaret å skifte ut F-16-flyene med 52 nye F-35 jagerfly. Imidlertid vil det trolig gå noe tid før de nye flyene er kampklare med nødvendige missiler integrert om bord. Med den russiske oppbyggingen på Kolahalvøya, og ikke minst tatt i betraktning hvor effektivt Russland evner å flytte militære styrker til aktuelle områder, er det norske forsvaret selvsagt totalt underlegent. I praksis betyr det at Norge, dersom det oppstår en konflikt i nord, er avhengig av hurtig og betydelig amerikansk militær støtte. Bildet viser soldater fra US Marines som trener i Norge under øvelse Cold Respons. (Foto: FMS) 34 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 35

19 miltek miltek De russiske helikopterhangarskipene Sevastopol (bildet) og Vladivostok av Mistral-klassen ligger i dag ved kai i Frankrike. Det vakte bekymring i mange NATO-land da øverstkommanderende for den russiske marinen uttalte etter Georgia-konflikten i 2008: «Om vi hadde et skip som dette, kunne vi gjort jobben i Georgia på bare 24 timer!» Selv om særlig landene rundt Østersjøen har sett disse fartøyene som en trussel, er det operativt sett ingenting som hindrer at slike fartøy også kan brukes til landsetting av styrker på norskekysten, eller på Svalbard? Per i dag har ikke Russland overtatt fartøyene fra Frankrike på grunn av EUs sanksjoner mot Russland. Russlands nye tanks T-14 Armata paraderer med tårnet tildekket. foto: Vitaly V. Kuzmin Russlands nye jagerfly Sukhoi T-50 er tomotors mulitrolle jagerfly som ventelig vil være operativt i løpet av Flyet er utviklet som et samarbeidsprosjekt mellom Russland og India, og T-50 blir det første stealth jagerflyet i det russiske luftforsvaret. Flyet får en max takeoff vekt på 35 tonn (F-16 ca. 19 tonn) og det er forventet at det russiske luftforsvaret vil anskaffe 150 T-50-jagere i løpet av de nærmeste årene. svaret i løpet av 2014 hadde mottatt om lag 150 nye og moderniserte fly av forskjellige typer, og nesten like mange nye helikoptre, samt syv bataljonsett med langtrekkende strategisk luftvern. På hærsiden nevnte forsvarsministeren et brigadesett bakke-til-bakke-missiler av typen Iskender, nærmere 300 moderniserte stridsvogner og om lag 5000 andre typer kjøretøy. Marinen fikk i løpet av 2014 en atomdrevet multirolle-ubåt, i tillegg til en konvensjonell angrepsubåt og 15 overflatefartøyer av ulike typer. I tillegg overtok også marinen i fjor høst en atomdrevet strategisk ubåt. I samme redegjørelse fra den russiske forsvarsministeren ble det også annonsert at i 2015 vil luftforsvaret få ytterligere 150 fly og helikoptre av forskjellige typer, et antall nye luft-til-luft- og luft-til-bakkemissiler, samt kryssermissiler til de strategiske bombeflyene. Hæren vil bl.a. motta nok et brigadesett med Iskender-missiler, og marinen vil få tre nye fregatter og en konvensjonell angrepsubåt. I tillegg venter den russiske marinen fortsatt på de to franskproduserte helikopterbærende landgangsfartøyene tilsvarende den franske Mistral-klassen. Leveringen av disse vil være avhengig av hvor lenge Vestens sanksjoner som følge av Ukrainakonflikten blir opprettholdt. Styrkeoppbygging i Norges nærområder, aktivitet i Arktis. Russlands militærmakt i nordområdene har først og fremst en strategisk rolle, men det er liten tvil om at denne militærmakten også er et viktig virkemiddel for å oppnå kontroll i Arktis. I tillegg til at styrkene i nord har fått, og forventes å få, sin andel av Russlands nyanskaffelser når det gjelder militært materiell, har det også de senere år vært en betydelig oppbygging av militær infrastruktur i nord. Bl.a. er det reetablert anlegg for luftovervåkning og flyoperasjoner en rekke steder mellom Franz Josef Land og Beringsstredet. Russland er også i ferd med å bygge ut en kjede varslingsradarer med tilhørende luftvern, for å beskytte egne strategiske installasjoner mot luftangrep og langtrekkende missiler. Disse missilene har rekkevidde til å dekke store deler av norske land-, luft- og sjøområder. Landstyrkene på Kolahalvøya vurderes i utgangspunktet å være tenkt som en defensiv forsvarsstyrke, som skal forsvare Et russisk MIG 31 jagerfly på Kolahalvøya. Russland bruker store midler på å fornye sitt luftforsvar. (Foto: Russlands luftforsvar) (Foto: DCNI) russisk territorium og flåtebaser, da særlig de missilbærende ubåtene. Imidlertid har det også på landsiden vært en militær styrkeøkning. En motorisert infanteribrigade, som ble lagt ned i 2008, er nå igjen under oppbygging i Alakurtti, i Murmansk fylke på grensen mot Finland. I tillegg har Russland annonsert at nok en brigade skal etableres i Jamalo-Nenetsk-området, ca km fra norskegrensen. Overraskende mobilitet. For å kunne gjennomføre større offensive operasjoner med utgangspunkt i Kolahalvøya, vil trolig de stående styrker være avhengige av forsterkninger. Og evnen til strategisk styrkeoverføring er et av de områdene der det russiske forsvaret virkelig har overrasket vestlige militære eksperter. Ved å ta i bruk jernbane, fartøy og fly, har Russland vist at landet har kapasitet til raskt å forflytte store avdelinger med tilhørende tungt materiell over lange avstander. Dette ble til det fulle demonstrert i Ukraina-konflikten. Allerede én uke etter at tidligere president Janukovitsj forlot Ukraina, hadde Russland forsterket garnisonen på Krim. Etter én måned hadde de bygd opp en robust intervensjonsstyrke langs store deler av den russisk-ukrainske grensen. Alt tyder på at evnen til rask forflytting av militære avdelinger søkes ytterligere styrket i årene som kommer, både gjennom stadige øvelser der troppeforflytning er et viktig element, samt gjennom bl.a. en betydelig økning i Russlands transportflykapasitet. Den nye russiske T-14 Armata-stridsvognen har en vekt på 48 tonn (Leo 2 ca. 63 tonn ) og er utrustet med en 125 millimeter hovedkanon med en skuddtakt på opp til 12 skudd per minutt. Hastigheten opplyses å være mer enn 80 km/t (Leo 2 ca. 72 km/t). T-14 Armata-stridsvognens chassis forventes å kunne bli grunnlag for en rekke ulike typer kjøretøy, som personellkjøretøy, selvdrevet Sjøprøver med en Borei-klasse ubåt. Russlands nye atomubåt Borei- klassen (Dolgorukiy-klassen) er en atomdrevet ubåtklasse med ballistiske missiler som hovedvåpen. Borei- klassen skal erstatte Delta 3, Delta 4 og Typhoonubåtklassene i den russiske marinen. Borei-klassen er ca. 170 meter lang og har artilleri, ingeniørmaskiner, etc. Av utstyr er det verd å merke seg det såkalte Afganit aktiv-beskyttelsessystemet, som ifølge rapporter bruker en radar til å oppdage innkommende trusler og ødelegger disse med en rakett. Planen er at Russland i løpet av de neste 15 årene vil anskaffe mer enn 2300 Armata stridsvogner. et mannskap på 107. Tre ubåter av Boreiklassen er i dag under utprøving av den russiske marinen, og det forventes at ytterligere 7 Borei-ubåter vil bli bygget. Hovedvåpenet om bord på Borei-klassen vil bli 16 eller 20 R-30 Bulvamissiler. Bulvamissilet er et ballistisk missil med atomstridshode. Missilet veier ca. 37 tonn og har en lengde på 12 meter. Rekkevidden er over km. I tillegg til Bulvamissiler vil Borei-klassen kunne ha torpedoer. foto: Suhoi foto: Russlands marine 36 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 37

20 Historie Historie Narvik 28. mai 1940 Platået i Taraldsvikfjellet ukjent for de fleste! foto: privat Et 250 meter langt skogkledt platå utenfor Narvik forandret norgeshistorien natt til onsdag den 28. mai Knut Werner-Hagen (tekst) Så kom ordren fra kompanisjefen: Reservetroppen, 2. tropp, skal settes inn i kampene, og skal rykke rett fram i fronten. Her lå terrenget foran oss under fiendtlig kryssild, og legionærene som var yrkessoldater trakk seg tilbake, og så skulle vi fram. Jeg oppfattet dette som en dødsdom, hvor resultatet var den visse død, og vi skulle til «retterstedet». En håpløs situasjon. Her regnet jeg med å ikke bli mer enn 23 år. [ ] Vi gjorde oss klar for framrykning, men vi visste ikke hvor de fiendtlige stillingene lå. Imens kom et kraftig motangrep fra fiendens side. Først fikk vi nedslag av små bombekastere og håndgranater midt i troppsområdet. Og dertil fikk vi automatild mot oss. Det pistret om ørene på oss. Ole Olsen fra Hadsel ble truffet av flere skudd og falt foran beina mine. Det ble panikk i troppen, og soldatene sprang i dekning. Jeg fikk dratt Ole Olsen i dekning bak en stein. Jeg forbandt ham med snora i kokekartrekket, for ei kule hadde kuttet pulsåren ved håndleddet. Men det viste seg at han var truffet av flere skudd, så han døde senere. Slik skildrer troppssjefen Johan Kristian Larssen situasjonen da angrepet på Narvik den 28. mai 1940 var i sin mest kritiske fase. Noen dager tidligere hadde han overtatt som troppssjef i løytnant Angells 6. kompani. Bataljonssjefen var major Ivar Hyldmo. Major Hyldmos bataljon hadde fått sin ilddåp i et voldsomt uvær ved Lapphaugen en drøy måned tidligere. Den dagen gikk det meste galt for bataljonen. Mest alvorlig var kanskje ledernes manglende evne til å få Troppssjef Johan Kristian Larssen. avdelingene til å fungere under de ekstreme forholdene. Gjennom de påfølgende ukene skulle bataljonen Hyldmo lære mer om krigens brutale virkelighet i kampene om Roasme nord for Bjerkvik. Bataljonen vokste med oppgavene. Den 28. mai var bataljonen under fransk kommando, og skulle delta i gjenerobringen av Narvik. Mot Ankenesfjellet og Beisfjord, vest for byen, angrep den polske brigaden. Britiske krigsskip støttet fra fjorden. Ved den norske bataljonens landgang skulle bruhodet allerede være sikret av fremmedlegionen. Legionærene skulle sikre Orneshaugen med front mot byen. Østover skulle de støte fram mot Forsneset. I syd skulle de besette platået i Taraldsvikfjellet, inntil de fikk avløsning av den norske bataljonen. Drøye tre timer etter at oversettingen hadde startet, begynte kompani 5 og 7 å komme på plass på platået. De kom raskt i kontakt med fienden. Til å begynne med så det ut til at de skulle klare å holde situasjonen under kontroll, men etter hvert forverret det hele seg. Det tyske motangrepet tok til. Det ble snart kjempet langs hele platået. På grunn av overhøyden hadde de tyske bombekaster- og håndgranatene stor effekt. De fremre kompanisjefene var selv i nærkamp. Kampene om platået var harde. Kompani 7 hadde alene åtte falne og tretten sårede. Løytnant Angell fikk nå ordre om å sette inn reserven. Fenrik Gunnar Steiro lå lengst øst med sin tropp. Han greide å forsterke de franske stillingene foran seg, men ble selv såret av splinter fra en bombekastergranat. Sersjant Rolf Kahrs Baardviks tropp kom i harde kamper sentralt på platået, mens sersjant Larssens tropp skulle settes inn i kaptein Hanekamhaugs område. Johan Kristian Larssen forteller: Kaptein Hanekamhaug, som med Kp 5 hadde ansvar for høyre flanke, og som allerede hadde falne soldater, ropte ut at det nytter ikke å sende avdeling rett i fronten, man måtte komme seg utenom høyre flanke. Det kom da kontraordre om at 2. tr. skulle angripe til høyre for Kp 5. Jeg fikk da samlet en del av troppen og beveget oss Platået i Taraldsvikfjellet. til høyre. Resten av troppen, som lå i dekning, fikk fra nk i troppen, sersjant Skogvold, ordre om å samle og komme etter. Da vi beveget oss til høyre, passerte vi major Hyldmo. Han hadde pistol i hånden og ropte til de av Kp 5 som var på flukt at de ikke måtte vike tilbake. Han virket etter forholdene meget sindig og rolig. Sersjant Larssen fikk som følge av dette med seg deler av troppen rundt 5. kompanis høyre flanke. Helt på vestsiden av platået ble en gruppe lagt igjen for å gi ilddekning. Larssen tok selv med seg fire frivillige i det videre flankeangrepet. De fem var utstyrt med to maskingeværer og et skarpskyttergevær. Vi lar Johan Kristian Larssen selv fortelle om det som skjedde under den videre framrykningen: Jeg gikk da bak en stor stein og gav signal med et hvitt håndkle for å markere forreste linje. Bare sekunder etter braket det løs med mitraljøseserier fra Orneshaugen og kanonild fra båtene. Terrenget foran oss besto av røyk, steinsprut og granatsplinter. Det ble to eller tre ganger under framrykningen signalisert med håndkle, og det samme gjentok seg. Vi rykket fram og opp i terrenget under dekning av kanonilden. Men da røyken hadde lagt seg og det ble sikt, ble vi beskutt uten skade. Fiendtlige ildstillinger ble observert og lagt under ild. Vi var da kommet til høyre og bakom de tidligere tyske stillingene. Det viste seg at tyskerne hadde satt opp telt nede i skjæringen, så det hadde nok vært en tysk avdeling der før landgangen. I fjellet hadde vi god oversikt over terrenget mellom oss og byen, og likeså høyden foran oss. Til tross for stor avstand kunne vi se tyskerne som silhuetter mot himmelen ved varden på høyde 457. Jeg kan ikke unngå å rose Arne Reinholdsen og John Johnsen for den dristighet, mot og offervilje de viste ved vår framrykning. Kanonaden mot Taraldsvikfjellet hadde nok hindret tyskerne som kom ut av byen i å dra østover, for en tysk avdeling beveget seg nedenfor hoppbakken i vestlig retning mot Beisfjord. Sersjant Larssens omgående bevegelse førte til at de tyske soldatene ble beskutt fra siden og bakfra i sine forsøk på å presse nordmenn og legionærer ned fra platået. Den direkte maskingeværilden, sammen med artilleriilden fra Øyjord og skipsartilleriet på fartøyene i Rombaksfjorden, stanset det tyske motangrepet. Etter hvert ble tyskerne tvunget til å trekke seg tilbake. Kompanisjefen og to av troppssjefene var da drept, den tredje hardt såret. Taraldsvikfjellet var i norske hender og Narvik ble gjenerobret. Et stort skår i gleden var at hoveddelen av de tyske styrkene i byen unnslapp langs Beisfjorden. Den norske bataljonen hadde i løpet av noen tidlige morgentimer 17 falne og 31 sårede. Ukene som hadde gått siden ilddåpen hadde endret avdelingen fra unge gutter til erfarne soldater. 38 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 39

21 Min region Min region Troms og Finnmark Vestlandet Jan Helge Andersen Tlf E-post: Pål B. Nygaard Mobil: E-post: Hæren har i sin opptrappingsplan et mål om å ansette flere grenaderer for å øke profesjonaliseringen av avdelingene. Brigade Nord er den avdelingen som mottar de fleste nye årsverkene som tilføres Hæren. For å sikre at en tilsetter de best kvalifiserte kandidatene som grenaderer i Brigade Nord og Hæren, ble det gjennomført opptak og seleksjon i perioden på Setermoen i perioden 26. mai til 3. juni. Panserbataljonen var ansvarlig for opptaket, seleksjonen og grunnkurset. Brigade Nord, med hjelp fra FPVS, hadde innkalt i underkant av 400 kvinner og menn for opptak og seleksjon til grenaderstillingene. Opptaket var av flere dagers varighet, og denne perioden besto av ulike seleksjonsmetoder. Det ble blant annet gjennomført intervjuer, psykologiske tester, fysiske tester og en kortere periode under feltforhold. De fysiske testene er omfattende og gav svar på om kandidatene er i helsemessig god nok form for tjeneste i Brigade Nord eller andre avdelinger i Hæren. Totalt ble det tatt opp ca. 160 kandidater som gikk videre til grunnkurs for grenaderer og som ansettes i Hæren fra 1. august Umiddelbart etter fullført opptak, startet grenaderene som kom gjennom seleksjonen på et felles grunnkurs med fokus på grunnleggende ferdigheter (våpentjeneste, stridsteknikk og sanitet), profesjonsforståelse og Hærens kjerneverdier. Dette for å gi de en felles plattform å bygge den videre tjenesten på. Vi vil også benytte anledningen til å ønske alle en riktig god sommer, og husk: du når oss på mobiltelefon, også i ferien. Thor Manum Tlf E-post: tm@nof.no Espen Lockert Tlf: Epost: elo@nof.no Partene i Sjøforsvaret har i omtrent ett år nå jobbet sammen i en arbeidsgruppe med fokus på best mulig innretning av ny befalsordning, eller som den til slutt heter i Prop.111 LS ( ): Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven (militærordningen). Det har vært utfordrende å holde oversikt over omfanget av hva FD har hatt til hensikt, spesielt når prosessen har vært omtalt under flere «alias» det siste året: «personellording/befalsordning (PO/BO) ny militær ordning (NMO) ordning for militært personell (OMP) og til slutt, ordningen for militært tilsatte (OMT) militærordningen». Som likeverdig part i Sjøforsvaret har vi stort sett vært enige i de utfordringer som ligger i å «nok en gang» justere befalsordningen historisk sett har det gått ca. 10 år mellom hver omfattende justering/endring i vår befalsordning. Som tillitsvalgt har det vært utfordrende, og delvis frustrerende, å følge sentrale føringer som ikke hensyntar historikk og erfaringer. Det er mange som har forsøkt å endre hjulets form men erfaringer er at det fungerer best rundt! Etter at Sjøforsvaret gjennomførte sin pilot (reell test) med ny OF/OR-innretning om bord på en fregatt i et internasjonalt miljø, kan det virke som militærordningen i gjeninnføring av normalavansement kan skape en større utfordring enn forutsatt. Hva blir styrende for avansementet tid eller kompetanse? Igjen må grenvise behov tas hensyn til både politisk og i forvaltningsbestemmelsene. Okei, nå skal Stortinget behandle Prop.111 militærordingen. Da er det umåtelig viktig at våre folkevalgte gir Sjøforsvaret gode rammer for å beholde og rekruttere maritim kompetanse, enten den ligger på fagbrev eller akademisk nivå. Stort sett er Sjøforsvarets behov lang tilsetting! Sjøforsvarets utfordring er «beholde dimensjonen»; avgangen regulerer seg selv. Nordland Østlandet Bjørn Tore Woll Tlf E-post: btw@nof.no Hva er prisen for et forsvar som virker? Vi som militært ansatte er beredt til å ofre livet vårt for samfunnets fortsatte eksistens. I de kommende månedene skapes fremtidens forsvar. Økonomer vurderer ut ifra et bunnlinjeperspektiv, og kommer med forslag til endringer og kutt. Økonomien som stilles tilgjengelig fra regjeringen for samfunnets forsikringspremie, er synkende. Forsvarssjefen marginaliseres, ved at investering og eierskap av materiell tas vekk. Alt vurderes: afghanistanengasjementet, vernepliktsmodellen, ekspertvurdering om operativ evne, Forsvarssjefens fagmilitære råd og ikke minst reorganisering av de menneskelige ressursene ny militær ordning med oppdeling av vervede, befal og offiserer i «Other Ranks» og «offiserer». Alt dette kommer samtidig og treffer sannsynligvis min region hardt. Mitt spørsmål er: Hvem har kontroll, hvem ser sammenhengene og hvem er villige til å si at forsikringen koster og at en «halvveis løsning» er ødeleggende? Min mening er at «stol-leken» må opphøre, og når ting ikke virker, så er det ikke ny omorganisering som er medisinen. Vi må være ærlige om hva som kreves militært sett. Alle vi må påse at vi har en militær evne, systemer og en kompetanse hos personellet som sikrer at Forsvaret virker. Denne sammenhengen og kontrollen forventer jeg at utenriks- og forsvarskomiteen skaffer seg. Forsvarsministeren har etterlyst åpenhet og engasjement omkring dette nye forsvaret. Jeg oppfordrer mine medlemmer her i nord og i utlandet om å gi uttrykk for sin bekymring eller optimisme. Økonomi er en faktor, og den må sees i et samfunnsperspektiv. Den ultimate prisen som militært tilsatt er våre liv den ultimate prisen for det norske samfunnet er fortsatt eksistens hva er det verdt? For alt vi har og alt vi er. Torbjørn Liestøl, Mobil: E-post: tl@nof.no Tor Egil Vangstad Tlf E-post: tev@nof.no Forventninger til militærordningen PO/BO, OMP, OR/OF, kjært barn har mange navn, sies det. Da ordningen for militært tilsatte (militærordningen) ble godkjent i statsråd 24. april, ble på mange måter grunnsteinen for det nye spesialistsystemet lagt. Vi har lenge hørt om planene, og begynner å se konturene av hva dette vil bli, men må samtidig erkjenne at mye fortsatt er uklart før den planlagte innføringen 1. jan Vi i NOF får jevnlig henvendelser fra Farhad Fard Tlf E-post: ff@nof.no medlemmer som etterspør informasjon om militærordningen. Typiske spørsmål fra den kategorien som er yrkestilsatt på BS-nivå er: Må jeg bytte til OR-grad? Får jeg med meg lønnstrinnet og - utviklingen jeg har nå som en sikring? Hvilken tilleggsutdanning må til for å overføres til OF-søylen? Spørsmålene er mange og gode, men dessverre opplever vi som fagforening bare å være et mellomledd uten de konkrete svarene. De finnes hos arbeidsgiver. Vi opplever at det varierer litt mellom DIFene hvor gode de er til å kommunisere til de ansatte underveis i prosessen. Informasjonsvakuumet flere av medlemmene våre nå opplever er frustrerende, og vi har ved flere anledninger påpekt overfor arbeidsgiver at ansvaret for å informere om ordningen og hvordan den vil påvirke den enkelte, hviler på dem. Konkret har vi for eksempel utfordret Luftforsvarets ledelse til å reise rundt og informere hvordan de ser for seg den nye militærordningen. Vi skal påvirke til at ordningen blir så optimal for både de ansatte og Forsvaret som mulig, men det er nå på høy tid at arbeidsgiver gir litt mer konkret informasjon, for tiden går veldig raskt mot implementeringsdato. Midt-Norge OMTV/HTV FLO Kristian Espenes Tlf E-post: ke@nof.no Status: Forsvaret er (som vanlig) i vinden med omstillingsprosesser, outsourcing, ny personellordning på trappene samt rapporter fra diverse utvalg, eksperter og konsulentfirmaer som alle mener noe om hvordan Forsvaret bør se ut og forvaltes. Vi har mottatt McKinsey-rapporten Ekspertgruppen for Forsvaret av Norge har levert, og vi venter et nytt Fagmilitært råd fra Forsvarssjefen, bare for å nevne noe. Rapportene, oppdragene som er gitt og bevilgningene i revidert statsbudsjett har påvirket engasjementet rundt Forsvaret både internt og utenfor blant sivilbefolkningen. I nær fremtid skal viktige og irreversible politiske beslutninger tas, basert på den samlede innsikt fra rapporter, råd og debatter. Derfor er debatten som foregår nå svært viktig, og vi må alle bidra til å holde oppe engasjementet og få frem de viktige synspunktene blant annet i aviskommentarer, kronikker, sosiale medier og gjennom kanaler som www. forsvarslinjer.no, og ikke minst Facebook-siden til Forsvarslinjer. Dere er herved alle utfordret til å være med å påvirke fremtiden til arbeidsplassen deres! Lokalt i Midt-Norge ble det i april gjennomført basiskurs for medlemmer og tillitsvalgte. Neste kurs blir avholdt til høsten eller våren 2016, avhengig av behov og interesse. Vi har gjennomført to møter med informasjon om ordning for militært tilsatte. Etter hvert som vi får mer konkret informasjon om ordningen og hvordan denne i praksis påvirker den enkelte, vil dere motta informasjon i en eller annen form, og forhåpentligvis vil arbeidsgiver også bli mer interessert i å dele nyhetene med dere, noe vi har savnet (i Luftforsvaret spesielt) til nå. Kennet Bergland Tlf E-post: kb@nof.no Regjeringen har besluttet å sette store deler av FLO ut i en egen etat. Dette har skjedd raskt og med vedvarende stor grad av hemmelighetskremmeri. Forsvarssjefen selv har på oppsiktsvekkende og klarttalende vis gjort det tydelig at han selv ikke har vært delaktig eller sågar informert underveis mot beslutningen. Hemmelighetskremmeri har til nå preget arbeidet, og kun gradvis kommer det frem detaljer om hva som skal være den fremtidige innretningen. Det vi i skrivende stund kan si er at FLO, etter alt å dømme, i løpet av kort tid kun vil bestå av en ny stabsorganisasjon, Nasjonal logistikkommando, vedlikeholds- og forsyningsdivisjon. Resten beskrives p.t. som å skulle «flatt» overføres til ny etat dog med de nødvendige grep og justeringer for at ny etat og «rest-flo» skal fungere godt. Den nye etaten skal styres av FD som eget forvaltningsorgan. Så er det slik med hemmelighetskremmeri og hastverk. Det ene følger det andre. I det videre løpet har NOF i FLO krevet en bedre informasjon enn det som har vært tilfelle til nå. Det er ikke greit at forsvarssjefen har bedt seg unntatt for sin informasjonsplikt i denne saken og det har han gjort like fullt som det er utilfredsstillende å sitte utenfor det hastearbeidet som FLO, blant flere, har satt i gang med for å tilfredsstille håpløse tidsfrister. Forsvarssjefen kan mene at forsvarsministeren selv skal ta hånd om informasjon til de berørte i dette arbeidet, men FLO som berørt ledd har i høyeste grad ansvar for å omdele ALL informasjon så snart den foreligger. Hvilke rettigheter har du som ansatt i den nye etaten om et snaut halvår? Se dét burde ha din interesse og dét skal NOF jobbe med å få på plass så godt og snart som mulig! 40 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 41

22 NEON nofka foto: FMS Din påvirkningskraft I månedens utgave av Befalsbladet vil jeg minne dere på den viktige rollen fagforeningen spiller i arbeidshverdagen. Kanskje klarer jeg å inspirere noen av dere til å, i enda større grad, bruke oss til det vi er ment for. En bedre hverdag for befal, vervede og befalselever flest. Øivind Schothorst (tekst) Er du elev ved Hærens tekniske befalsskole på Sessvollmoen? Siden nyttår har styremedlemmene Joakim Bergesen og Torolf Kamrud fra den tekniske linjen på HBS og LTSK arbeidet med å se på muligheter for at opprykk til sersjant skal skje andre året på befalsskolen, slik som på Luftforsvarets tekniske befalsskole. Styremedlem Markus Maaseide fra Hærens befalsskole, operative linje, har jobbet med studiepoengsaken opp mot NOF sentralt, for å se på muligheter for at noen befalsskolefag skal gi studiepoeng. NEON har jobbet med denne saken over flere år, og det ble vedtatt under NOFs landsmøte høsten 2014 at denne saken skulle med i handlingsprogrammet til NOF sentralt. Når militær fysisk trening blir akkreditert med studiepoeng, burde det samme være mulig for eksempelvis ledelsesfaget? NEON har tidligere fått svar fra Forsvarets høgskole, som sier at de er positive til at noen fag kan akkrediteres, men at det er opp til de ulike befalsskolene å avgjøre. NEON følger derfor opp saken videre sammen med NOF sentralt. I det siste har vi begynt å se på mulighetene for å samarbeide mer aktivt med tillitsmannsordningen sentralt om saker, som for eksempel studentbevis til sivile studenter på lik linje som for befalselever. Den siste måneden har jeg jobbet med en feil i tjenestetillegget til befalselever og UB-korporaler. Visste du at du som befalselev har krav på korporalstillegget? I de tilfeller NEON har kjennskap til, har befalselever fått visekorporalstillegget istedenfor. To befalsskoler er allerede i gang med å rette opp feilen, og vi har tro på at de andre vil følge etter. Korporalstillegget utgjør ikke en veldig stor endring i dagpengesatsen din, men fungerer som et godt symbol på det arbeidet vi gjør. Det er nemlig summen av alle de små og store sakene vi tar opp som er med på å gjøre hverdagen din litt bedre. Du trenger ikke være tillitsvalgt i NEON for å gjøre hverdagen litt bedre for deg og dine medelever. Dypdykket inn i lønnsreglementer skyldtes ingen stor personlig interesse for forskrifter. Det skyldtes at en av mine kullinger fra befalsskolen spurte meg: «Litt rart at tillegget vårt heter visekorporalstillegg når vi ikke er visekorporaler?» I neste omgang håper jeg at det er nettopp du som tør å stille spørsmål ved det som virker allment akseptert. På den måten kan vi fortsette å arbeide for en bedre hverdag og fortsette å fungere etter vår intensjon: Din makker hver dag! Hvor mye skal innsparingene koste? NOFKA er bekymret for at lederutdanningene i Forsvaret, hvis de følger forslaget til McKinsey, vil få en dårligere søkermasse. Er virkelig det å spare penger viktigere enn å få de beste til å ta lederutdanning? Tore våset Weel (tekst) Lønn under utdanning har vært, og vil slik vi ser det også i fremtiden være, et sentralt tema når det kommer til kvalitet på og antallet søkere til GOU (Grunnleggende offisersutdanning) i Forsvaret. Derfor har NOFKA i handlingsprogrammet for 2015 et punkt som lyder: «Redusere inntektstapet under utdanning ved krigsskolene, slik at utdanningen fremstår som et mer attraktivt tilbud, også for erfarent personell. Herunder å se på mulige tiltak.» Siden dette er en del av handlingsprogrammet og også har kommet opp som et av de mest sentrale punktene som angår kadettens hverdag gjennom FMR (Forsvarssjefens fagmilitære råd), har NOFKA valgt å legge ekstra krutt i dette. Som følge av McKinsey-rapporten har det kommet opp flere temaer som berører kadettenes, om bare fremtidige, hverdag. Av disse er lønn den mest sentrale faktoren, og muligens den som er lettest å tenke seg konsekvensene av. NOFKA har lest og forstått rapporten, og har gjort seg opp en mening om dette. Forslaget McKinsey legger fram ligger på ,- i lønn per mnd., noe som er tilnærmet likt den finske modellen, justert for levekostnader. NOFKA ser noen utfordringer dette kan føre med seg, og vil utarbeide et dokument som kan sendes som svar til det fagmilitære rådet, om dette forslaget skulle bli tatt med i videre utredning. La oss si at ,- per mnd. er greit, men da må det stå et spesialistkorps i bruket som er klare til å ta imot uerfarne troppsjefer/nk-troppsjefer (nestkommanderende troppsjefer). NOFKA ser en utfordring i at redusert lønn vil føre til et redusert søkerantall av erfarne offiserer fra bruket. Det vil føre til at det må rekrutteres et større antall gjennom modeller som ligner på Krigsskolen Gjennomgående, der man rekrutterer personell som enten ikke har tidligere tjeneste i Forsvaret, kun har gjennomført førstegangstjeneste eller har vært grenaderer. Vi ser at dette kan føre til et uønsket gap mellom den ledelseserfaringen som kreves av en troppsjef og den erfaringen «nye» troppsjefer fra krigsskolene vil besitte. Dette gapet må da fylles av et spesialistkorps som står klart til å støtte og bygge opp de ferske troppsjefene. Dette, med mer, vil vi se nærmere på gjennom en undersøkelse. Undersøkelsen er ferdig utarbeidet og vil innen kort tid distribueres til «erfarent» personell i bruket som er søknadsberettiget til GOU. Undersøkelsen vil ikke bare inneholde spørsmål vedrørende lønn, men også andre faktorer NOFKA ser på som avgjørende når noen velger/ ikke velger å søke GOU. For å kunne påvirke arbeidet som pågår gjennom FMR, er vi avhengige av et godt drøftingsgrunnlag, og dette vil vi få gjennom nevnte spørreundersøkelse. Vi oppfordrer derfor til at de som får tilsendt undersøkelsen tar seg tid til å svare på den på en god måte. 42 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 43

23 Pensjonistutvalget Spar inntil 40% Som en del av pensjonsreformen som ble iverksatt fra 1. januar 2011, ble de årlige justeringene av pensjonen fastsatt å skulle følge justeringen av folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp fastsettes administrativt av Arbeids- og sosialdepartementet pr. 1. mai, etter drøftinger med representanter for pensjonistene. Fastsettingen skjer på bakgrunn av den årlige lønnsveksten. Pensjon under opptjening og uførepensjon følger denne justeringen, men for de drøyt personer som har pensjoner under utbetaling, skal det gjøres et fratrekk på 0,75 %. Dette i henhold til Stortingsvedtak knyttet til pensjonsreformen i For endring av denne underreguleringen av pensjoner under utbetaling kreves det derfor et nytt stortingsvedtak. Evaluering av pensjonsreformen som ble iverksatt i 2011, er satt til Oppgjøret i 2014 ga en justering av Folketrygdens grunnbeløp med kr 3125,- til kr ,- noe som tilsvarte 3,67 %, mens løpende pensjoner ble justert med 2,89 %. Trygdeoppgjøret 2015: Negativ kjøpekraft Trygdeoppgjøret regulerer grunnbeløpet og pensjonene i folketrygden og angår dermed om lag en million mennesker. Trond Jørgensen (P) (tekst) Foto: Fotolia på dine forsikringer En tryggere hverdag for deg og dine til en lavere pris gjennom Forsvarets Personellservice Oppgjøret mai overleverte organisasjonene sine krav til arbeids- og sosialministeren, og 20. mai møttes partene til drøftinger av tallgrunnlaget og fastsetting av G-reguleringen. Oppgjøret i statssektoren endte på en ramme på 0,19 % lønnsøkning, dette etter fratrekk av overheng på 2,1 %. Trygdeoppgjøret 2015 er ferdig. Folketrygdens grunnbeløp justeres til kr ,- med virkning fra 1. mai Negativ kjøpekraft: Pensjoner under utbetaling økes med 1,16 %. Forventet prisstigning er av regjeringen satt til 2,1 %, dette vil medføre at alle pensjonister får en nedgang i kjøpekraften på kr 47,- pr. mnd. Denne negative utviklingen er en konsekvens av lovreguleringen i pensjonsforliket som ble vedtatt av Stortinget i SV og FrP, som ikke var en del av dette forliket, har signalisert at de vil ta årets oppgjør opp i Stortinget med sikte på å rette opp denne skjevheten. Bettina, Elisabeth og Kristin i Forsvarets Personellservice ønsker alle en riktig god sommer! For mer informasjon ta kontakt med oss på telefon: for en hyggelig forsikringsprat eller på mail: sparebank1@fp.no 44 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 45

24 Fyfo-forum Fyfo-forum På padletur! Vi har blitt et kajakkpadlende folkeferd; det ser i hvert fall slik ut på fine sommerdager. Her er noen tips for deg som vil på kajakktur. Norge er verdens kanskje beste land for turpadling med kajakk. Foretrekker du havkajakk, så gir navn som Helgelandskysten, Lofoten, Sørlandet og Hvaler vann i munnen hos entusiastene. Harald Rishovd (tekst) Gå på kurs. Første bud for trygg turpadling er å bruke hodet. Ikke ta deg ut i farvann du ikke behersker! Andre bud er at du behersker redningsteknikker, har kontroll på kajakken og kan ta deg av padlekompisene hvis de skulle få problemer. Norges Padleforbund har utviklet en kursstige der man får et Våttkort etter første kurs, og så kan fylle på med oblater for de kursene man tar videre. Kursstigen for havpadling starter med Introkurs, fortsetter med Grunnkurs, Teknikkurs, Aktivitetslederkurs, Videregåendekurs og til slutt Veilederkurs. De tre første handler mest om dine egne ferdigheter. Kajakken. Utvalget av havkajakker er stort, og ikke alt som selges som havkajakker er bra nok. Havkajakker skal være sjøsterke farkoster som er utviklet for at du skal kunne padle under vekslende forhold. Vi presenterer noen aktuelle havkajakker i Produktnytt i dette nummeret. Hvilken du skal velge er avhengig av hvor kajakken skal brukes, hvor lang og tung du er, hvor lange turer du skal på og under hvilke forhold du skal padle. Da den engelske ekspedisjonspadleren Sean Morley padlet rundt øya Vancouver Island på den kanadiske vestkysten i 2008, brukte han en engelsk Valley Nordkapp Standard. Dette er en middels stor havkajakk, allikevel klarte Sean å pakke med seg alt han trengte for en 18-dagers tur med kun et påfyll av mat og vann underveis. Du trenger med andre ord ikke en veldig stor kajakk for å kunne dra på langtur, men du må pakke riktig. Vårt tips? Lei kajakk noen ganger før du kjøper da finner du lettere fram til den kajakken du trives best med. Åra. Grønlandsåre, tradisjonell åre eller vingåre hva skal du velge? De tradisjonelle kajakkårene er vanligst, og gir en god miks av fremdrift og kontroll i ulike styre- og støttetak. Det er også en ganske stor menighet som sverger til treårer av grønlandsk type det samme som Inuittene har brukt i århundrer. Frister det med grønlandsåre, så kan du for eksempel lage din egen på kurs hos Kajakkspesialisten i Vestfossen. Padlere som er mest opptatt av fart, bruker gjerne vingårer der fasongen på årebladet er optimalisert for fremdrift og ikke for styretak. Resten av utstyret. I tillegg til en bra kajakk, en bra padleåre og en rimeligere reserveåre (delbar), trenger du egnet bekledning. I Sør-Norge kan du kle deg ganske lett i de varmeste sommermånedene, mens tidlig vår, sen høst og hele vinteren er en lett tørrdrakt å foretrekke. Lenger nord går det ofte i tørrdrakt hele året. Videre trenger du en padlevest. Havpadlere foretrekker gjerne en vest med lommer for sjokolade og pose med salte nøtter, et kompass, solkrem, solbriller og en vanntett pose med mobiltelefonen i. På vesten fester du en kniv som tåler saltvann og som kan brukes til å kutte deg løs om du vikler deg inn i tau eller liknende, og et midjebelte med hurtigspenne. Beltet kan brukes til å feste en taueline i, eventuelt kan du ha tauelinen festet i et eget belte. I tillegg bør du ha med deg en varm, vindtett lue eller sydvest, en hodelykt til leirslagning i kveldsmørket samt en strobelykt eller annen lykt som kan brukes for å vise andre båter at du er i området. På føttene bruker du sportssandaler eller padlesko i neopren. Resten av utstyret er vanlig turutstyr som også benyttes på fjellturer. Rulle eller ikke?.det snakkes mye om rulla. Denne teknikken, der du vender en veltet kajakk tilbake på rett kjøl med hjelp av åra, er ikke så vanskelig å lære seg. Men for å unngå kløning på egen hånd bør du starte med et kurs. Eventuelt kan du kjøpe DVD-en The Kayak Roll (av Kent Ford) i de fleste norske kajakkbutikker. Du trenger ikke kunne rulla for å padle kajakk! Men en sikker rulle der du har lært deg riktig, skuldervennlig teknikk er selvsagt super å ha om kajakken skulle velte. 46 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 47

25 PRODUKTNYTT Artikkel laget av Harald Rishovd. Havkajakk Utvalget av havkajakker er stort. Engelsk type havkajakker regnes som de mest sjøsterke og de som er best egnet for krevende forhold. Her er fire aktuelle kajakker og litt utstyr som passer på padleturen. Valley Nordkapp Førti Nordkapp er den mest legendariske havkajakken på markedet! I 1975 kontaktet engelske ekspedisjonspadlere kajakkbyggeren Frank Goodman hos Valley i Nottingham. De ville ha en ekspedisjonskajakk til en 800 km lang ekspedisjon langs norskekysten, der de blant annet skulle runde Nordkapp. I kommende sesong er 40 år siden første Nordkapp-kajakk ble bygget. Dette ville Valley markere; her er resultatet: Jubileumsversjonen Nordkapp Førti (jepp, de skriver tallet på norsk ), en ny havkajakk for entusiastene. Den passer ikke for alle, men hvis du liker en kajakk som krever en del av deg som padler, samtidig som den gir mye i form av sjødyktighet og fart i bølger, så bør den stå på listen over kajakker du skal prøve l NOF 2/2015 Pris fra Kokatat Idol Todelt brukervennlig tørrdrakt. En vanntett Switch- Zip glidelås deler dressen i to i livet. Du har dermed både padlejakke, padlebukse og tørrdrakt i samme plagg. Kle på deg bukse og jakke hver for seg, fest glidelåsen, skru inn låsemekanismen og dermed er du klar for padling. Finnes for dame og herre. Drakten er laget i slitesterk GORE-TEX Pro med forsterkninger av tykk Cordura og har Latex og neoprene rundt hals og håndledd. TideRace Vortex Vortex kommer nå i solid trelagsplast. Kajakken er en del av «Play at Sea»-modellene til TideRace, en serie lekne kajakker som passer like bra til kortere turer som til brottpadling. Tydelige knekkspant under sittebrønnen gir gode sving- og surfeegenskaper, og gir dyktige padlere en følelse av god kontroll under krevende padling i brott og i brytende bølger. Er allikevel stabil nok for en nybegynner som ønsker en kajakk å utvikle seg i, og blir gjerne med på helgetur med full oppakning. Lengde 505 cm, bredde 56,5 cm, vekt 27,5 kg. Passer for padlere opp til 100 kg. NDK Explorer En av verdens mest brukte ekspedisjonskajakker! Utviklet av et team dyktige padlere med Nigel Dennis i spissen, har denne kajakken vært med på mange av de siste 20 årenes førstepadlinger. Kajakken er utviklet for lengre turer med oppakning, og tåler de røffeste forhold man kan padle i. Passer også til korte turer med innslag av leik og moro. Lengde 536 cm, bredde 54 cm, finnes også som High Volume med bedre plass for større padlere. Therm-a-Rest Hammock Superlett hengekøye for deg som ikke vil ligge nær bakken. Kan brukes som base for gode netter (sammen med en Tarp i tilfelle regn) og til avslapning på varme sommerdager. Vekt 570 gram, lengde 295 cm. Sydd av solid 100 % polyester rip-stop. P&H Cetus MV Cetus er utviklet av dyktige padlere og er flaggskipet til den engelske kajakkprodusenten P&H. Den er nesten overraskende rask, er stabil og leveres i tre størrelser, så padlere av de fleste størrelser kan velge en modell de sitter komfortabelt i. Som med Nordkapp Førti, TideRace Vortex og NDK Explorer kommer også Cetus med såkalt senkekjøl, en kjøl som trekkes opp i et eget kjølhus når det ikke er nødvendig å ha den nede. Skal du krysse en fjord, eller opplever sterk sidevind, senkes kjølen ned for å øke retningsstabiliteten. Lengde 541 cm, bredde 54,5 cm, vekt 27,76 kg. Passer padlere fra 60 til 110 kg. Swift kajakkårer med motiv Mid Swift er den mest populære årestørrelsen til Swift Paddles, og passer bra for de fleste hav- og turpadlere. Åren sitter godt i vannet og gir god kontroll i styretak og i rulla. Egner seg godt for padling under skiftende forhold. Kan bestilles med valgfritt bilde eller eget navn trykt på åra. Brunton Revolt 9000 Smarttelefon og lesebrett begynner å bli standard turutstyr for mange. Dessverre er ikke tilgangen på strøm alltid like standard. En ladebank er løsningen. Revolt 9000 fullader din smarttelefon hele seks ganger. Støtsikker og værbestandig etter IPX5. Lithium Polymer (4000mAh) batteri, tåler mange ladesykluser. Vekt 284 gram. Pris fra Konkurransekajakker Enten du er en kontorrotte med behov for å styrke en kropp som sitter altfor mye, eller er en ivrig birkebeiner som vil bli bedre til å stake, så er padling et bra alternativ. Her finner du noen kajakker og surfskis som er lagt for rask padling og trening. Fordelen med kajakker er bedre beskyttelse mot bølgeskvulp og kald vind, mens en surfski på sin side er mye enklere å entre fra vannet hvis du skulle velte. Carbonology Cruze Tidligere var de fleste surfskiene 6,4 meter lange og ranke, og egnet seg best for dyktige padlere. De siste årene har det dukket opp mer stabile utgaver som egner seg bra for helt uerfarne. Cruze er lettpadlet, rask og stabil nok for de fleste. Sparkebrettet er laget av karbon, setet er komfortabelt for lange treningsturer. Lengden er 550 cm, bredden er 56 cm og den veier ca 15 kg i glassfiberversjonen finnes også i lettere utgaver i karbon. Epic V10 Sport Den originale V10 revolusjonerte på mange måter surfskipadlingen. Fra å ha vært en «godt bevart hemmelighet» i sørafrikanske, australske og hawaianske padlemiljøer, ble kajakktypen plutselig tilgjengelig mange steder. V10 Sport er en litt snillere utgave som er enklere å mestre for deg som ikke har padlet så lenge men obs! Den er ustabil nok til at helt uerfarne må regne med en og annen velt. Kajakken er rask; dyktige padlere vil nesten kunne matche farten til de raskeste surfskiene. Veier ca. 17,5 kg i Club-versjon, finnes også i lettere utgaver. Lengde 6,1 m, bredde 48 cm. Pris fra 15990, ,- Pris fra Epic V7 De fleste surfskis lages i glassfiber og/eller karbon. Epics nye V7 er derimot laget i solid rotasjonsstøpt plast, og tåler hardhendt bruk. Den veier 21 kg inkludert flaskeholder og ror, er 520 cm lang og 54 cm bred. Ror og sparkebrett er de samme som Epic benytter på sine komposittversjoner, og skal surfskien brukes i grunne farvann, kan den leveres med sleperor. Stabiliteten passer de fleste. Nelo Viper 48 Vil du ha en rå utfordring? Padle racerkajakk! Viper 48 er den raskeste (og rankeste) trenings- og konkurransekajakken i den populære Viper-serien til Nelo, og er bare hakket mer stabil enn de råeste racerkajakkene. Den har blitt godt mottatt av ivrige turløpspadlere, og er en kajakk med stort fartspotensial. Vakuumstøpes i ett stykke og blir derfor veldig stiv og solid i forhold til kajakker som støpes i to deler før de limes sammen. Glassfiber 15 kg, Karbon/kevlar 12 kg og Pris fra 100 % karbon 8,5 kg. Mocke Cellphone Dry Bag Vanntett pose til smarttelefoner. Posen er IPX8 garantert, med andre ord helt støv- og vanntett. Videre er posen utstyr med flytestoff i tilfelle du mister den, og berøringsskjermen kan selvsagt benyttes når telefonen ligger inne i posen. Pris fra Stellar S18S Lettpadlet og stabil surfski som egner seg både for erfarne padlere og ivrige nybegynnere. Med en lengde på 550 cm og bredde på 53,3 cm er denne super for deg som ikke har padlet noe særlig kajakk, men som raskest mulig vil padle fort og gjerne teste et turløp eller tre. Leveres med to vanntette skott så du kan pakke med deg litt bagasje og mat for en lang dagstur. Høyt volum i baugen gir bedre egenskaper i tøffe forhold, mens det store roret gir kontroll på retningen selv i grov medsjø. Epic Mid Wing Vingårer er nesten helt enerådende blant raske padlere. Årebladet henter fasongen fra flyvinger. Det samme prinsippet som gir et fly løft, gir her kajakken fart fremover. Mid Wing har middels store blader og passer godt for lengre distanser og for deg som ikke har styrken til en toppadler. Justerbar lengde fra 210 til 220 cm, finnes i flere versjoner , , ,- 999,- 250,- 3999,- Pris fra 24900,- 999, , , ,- Pris fra 27500, ,- 2/2015 NOF l 49

26 PRODUKTNYTT Artikkel laget av Harald Rishovd. Tur- og fjelltelt Skal du bære teltet i ryggsekken? Skal det pakkes ned i lastelukene på kajakken? Kan du kjøre bil til og fra basecamp? Utvalget av tur- og fjelltelt er stort, og dine behov og bruksområder bestemmer hva du skal velge. Her er fire lettvektstelt som får plass i ryggsekken eller kajakken, og et stort basetelt for de gangene du kan bruke samme leirplass i mange dager eller skal ha med hele storfamilien på tur. Helsport Ringstind Superlight 1-2 Ringstind Superlight 1-2 er Helsports letteste telt og er utviklet for deg som vil raskt fram med lettest mulig oppakning. Teltet er enkelt å sette opp for en person, selv under vanskelige forhold. Alle materialer og detaljer er valgt ut fra følgende kriterier: lavest mulig vekt kombinert med god funksjonalitet! Dette gjelder ikke bare tekstilene, men også barduner, stangkopper, stenger og ventiler. Vekt 940 gram. Grei plass til en person, to går om dere er svært gode venner. MSR FlyLite Tent Er du en vektfrik? Som har kontroll på hva alt turutstyret, selv kniv og gaffel, veier, og har kjøpt lettvektsprodukter fra øverste hylle? Da bør du ta en kikk på FlyLite Tent, det letteste teltet MSR noen gang har laget. Det er god plass til en person og bagasje, to personer går helt greit. Teltet er konstruert med en enkel duk og baserer seg på at et par vandrerstaver brukes som de fremre teltstengene. Stangen i bakkant følger med. Døren fungerer som lufteluke, og det er også en stor lufteluke i bakkant. Begge er beskyttet mot regn med et lite «overbygg». Vekt 710 gram ,- 5199,- Bergans Antarctic 2-pers Helårs ekspedisjonstelt for krevende bruk. Har en stor bueformet åpning for enkel adkomst, og med plass til bagasje eller matlaging i forteltet. Innvendig er det en stor ventilasjonsluke i begge ender, samt utstyrslommer og feste for tørkesnor. Utvendig har teltet stormmatter med store plugghemper. Har hele 9 bardunfester og 12 pluggfester for å tåle kraftig vind. Kommer med kompresjonstrekk i superlett duk. Vekt 3,7 kg ,- Store tursekker Få turer er bedre enn de der du vandrer med telt, mat, kokeutstyr og alt annet du trenger godt plassert i ryggsekken. Friheten til å slå leir hvor man vil, er magisk! Her er tre ulike store langtursekker, der en er utviklet spesielt for kvinner. Alle er anatomiske og egner seg for bører opp mot 25 kg. Fjällräven Kajka 85 Fjällräven er opptatt av miljø. Kajka 85 har en treramme av laminert bjørk, noe som reduserer miljøfotavtrykket drastisk. Perfect Fit Adjustment System er lett å stille inn for ulike kropper både i rygglengde og i bredden mellom skulderreimene. Hoftebeltet er utviklet for å gi stabilitet og høy bærekomfort på lange dagsmarsjer. En stor, loddrett åpning på forsiden og en ekstra åpning nederst gjør det lett å holde oversikt over utstyret. Rommet kan deles inn i en øvre og en nedre del, der den nedre delen har et eget rom for å holde spesielt fuktig og skittent utstyr atskilt fra resten av sekken. Topplokket kan brukes som midje- eller brystveske. Volum 85 liter. Vekt 3,85 kg ,- Bergans Trollhetta 75 Lady Bergans var tidlig ute med å utvikle egne ryggsekker til kvinner. Trollhetta 75 Lady har det nye SPINE ADJUSTABLE bæresystemet for høy komfort på lengre turer. Toppåpningen, kombinert med full glidelåsåpning i front, gir deg enkelt tilgang til alt du har med deg. For deg som liker lange skiturer med både sekk og pulk, har hoftebeltet integrerte fester for pulkdrag. Sekken har rikelig med festepunkter til vandrestaver, isøkser og annet utstyr, er klargjort for drikkesystem og har kompresjonsremmer på hver side for de gangene sekken ikke er full. Volum 75 liter. Vekt 2,6 kg ,- 3600,- 3599,- 2800,- Dagstursekker Skal du bare ha med det aller mest nødvendige for en kjapp treningstur? Eller skal du tinderangle med behov for klatretau og sele med utstyr? Fjällräven Akka View 2 Liker du late morgenstunder i teltåpningen mens kaffelukten brer seg og solen så vidt begynner å varme? Akka View har en panoramakonstruksjon som gjør det lett å åpne opp forteltene for å la deg komme nærmere naturen. Nettingsider i innerteltet gir god ventilasjon på varme sommerdager, mens den stabile konstruksjonen med to dobbelkryssende stenger sørger for at teltet står trygt. Inner- og yttertelt slås opp sammen, dermed slipper du vått innertelt mens du fikler med ytterteltet i øs pøs regnvær. Innvendig er det en tørkesnor og åtte oppbevaringslommer med god plass til for eksempel vannflaske, lommelykt, klær, lesestoff med mer. Vekt 3 kg. Helsport Varanger Dome Er du lei av trange telt? Vil du ha med alle tre barna, bikkja og ha god plass til alle selv på en inne-i-teltet-dag med grisevær? Den største versjonen av Varanger Dome har god plass til åtte personer. Fasongen gjør at teltet får bratte vegger, noe som resulterer i effektiv plassutnyttelse og høyde innvendig. Tre store inngangsdører i frontpartiet, to av dem med vindu. Myggnetting i innerteltet og i inngangsdøren sørger, sammen med justerbare ventiler og topphatt, for å sikre et godt inneklima. Duken er behandlet med flammehemmende materiale, så her kan du bruke kokeapparatet inne i teltet (husk god ventilasjon). Vekt 6 kg (8 10 pers). Arc teryx Altra 85 Altra er en stor ekspedisjonsryggsekk for turer over fem dager. Det avanserte C² Composite Construction bæresystemet sørger for komfort selv med tunge bører, og gir sammen med en roterende Load Transfer Disc for hoftebeltet en merkbart økt smidighet og stabilitet når du ferdes i ulendt terreng. Vekt 2,6 kg. Volum 85 liter som kan utvides til 97 liter. Arc teryx Khamski 38 Hvis du ferdes på lengre og utstyrskrevende dagsturer, må du opp i sekkstørrelse. Khamski er utviklet for turer på ski eller splittbrett, men passer selvsagt like bra for deg som må ha med tørt skift for barna og mat til hele familien. Bæresystemet er spesielt utviklet for ski og splittbrett, og den slitesterke konstruksjonen takler alle snøforhold enkelt, uten fare for å absorbere fuktighet. Vekt 1,38 kg. Volum 37 liter (regular, finnes også i kortere versjon for mindre personer) ,- Norrøna Narvik 20 Andre ganger trenger du kun en liten sekk til drikkepose, skalljakke, mat og ekstra sokker. Narvik 20 l er utviklet for ski- og brettkjøring utenfor alpinbakkene, men passer også bra for terrengsykling og raske fotturer spesielt om du vil ha med fiskestang og vandrerstaver. Volum 20 liter. Vekt 810 gram ,- 50 l NOF 2/2015 2/2015 NOF l 51

27 Underholdning Underholdning NOF-quiz 1. Hvilket tettsted på det norske fastlandet har siden Hvilket kallenavn var det forfatteren Washington Irving ga kunnet kalle seg verdens nordligste by? Hvem har en hund som heter Santa s Little Helper? Hvilken ikonisk bedrift ble kjøpt opp av Kraft General Foods i 1993? Hvilken nasjonal bakgrunn hadde de aller fleste av dem som ble sendt til interneringsleirer i USA under andre verdenskrig? Biga, triga og quadriga var øvelser i hvilken populær romersk konkurranseform? Hvilken voksfigur sydde man igjen buksesmekken på, etter at besøkende på Madame Tussauds stadig dro ned glidelåsen? Hvor befinner du deg hvis gresset er grønt og jentene er deilige, hvis vi skal tro Guns N Roses? Under hvilket slag i Skandinavia skal Lord Nelson ha holdt langkikkerten foran sitt blinde øye og nektet å se signalet for retrett? New York på begynnelsen av 1800-tallet? 10. Hva er Sør-Amerikas nordligste land? 11. Hva heter generalen i tegneserien som foregår i Sumpleiren? 12. Hvilket land kommer Justyna Kowalczyk? 13. Hva heter Norges største øy (unntatt Svalbard)? 14. Hva fant Walter Hunt opp i løpet av tre timer i 1849, for å nedbetale en gjeld på 15 dollar? 15. Hva slags væske påstår Marianne Aulie at hun alltid dynker bildene sine med? 16. Hvilken av de europeiske hovedsteder var kjent som Vindobona da den var del av Romeriket? 17. Hvem hadde sittet 30 år ved makten da han ble presset ut etter folkeopprøret i 2011? 18. Hvilken by i Yorkshire ble overtatt av vikinger i 866 og gjort til hovedstad? 1. Honningsvåg. 2. Familien Simpson. 3. Freia. 4. Japan. 5. Kappløp med vogner. 6. Bill Clinton. 7. Paradise City. 8. Slaget på Københavns red i Gotham. 10. Colombia. 11. General Halvspenn i tegneserien Billy. 12. Polen. 13. Hinnøya 14. Sikkerhetsnål. 15. Champagne. 16. Wien. 17. Hosni Mubarak. 18. York vikingene kalte den Jorvik. Tegningsblankett forsikringer Etternavn Fornavn Fødselsnummer (6 siffer) Adresse Postnummer E-postadresse Poststed Mobilnummer NOF Gruppeforsikringer Jeg ønsker NOF SINGEL Jeg ønsker NOF FAMILIE Sted/dato: Signatur: Mer informasjon på eller forsikringsbrosjyren. Helseforsikring med 20 dagers behandlingsgaranti Jeg ønsker å tegne Vertikal Helseforsikring Sted/dato: Signatur: Mer informasjon på eller forsikringsbrosjyren. Spesialforsikringer, utland Conteinerforsikring utenfor Norden Fra dato: Innboforsikring utenfor Norden Forsikringssum (sett kryss) ,2 mill kr 2,0 mill Sted/dato: Mer informasjon på eller forsikringsbrosjyren. NOF Standard Tegningsblankett_des2014.indd 1 52 l NOF 2/2015 Til dato: Signatur: Ferdig utfylt innmeldingsblankett sendes til: Norges Offisersforbund, Møllergata 10, 0179 Oslo, eller skannes og sendes på mail til post@nof.no eller fakses på JAnuAr 2014 Jeg ønsker å tegne: :05 2/2015 NOF l 53