Varmere, våtere,villere. Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varmere, våtere,villere. Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr"

Transkript

1 Varmere, våtere,villere Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr

2 Noen ganger er det grønnere på den andre siden Nye TH!NK city akselererer raskt. Du vil bli overrasket over kjøreegenskapene og hvor lett den er å manøvrere. Den er samtidig stor og romslig. Den lave svingradiusen gjør at du snur på en femøring. TH!NK city gir deg en helt ny form for kjøreglede; Du har det gøy på veien, samtidig som du har verdens reneste samvittighet. TH!NK city er nemlig en 100% elektrisk bil med null utslipp. Til og med selve bilen er 95% resirkulerbar. I tillegg til å ha null utslipp, utnytter Thinks elektromotor energien tre ganger så effektivt som en tradisjonell forbrenningsmotor. Det gjør at den sparer på energiforbruket og miljøet. I tillegg er bilen meget økonomisk å kjøre. Det koster mindre enn en krone per mil i strømutgifter. Ingen bensin, lavere forsikring, ingen rust og lave verkstedkostnader. Du parkerer gratis på offentlige plasser, kjører gratis gjennom bomringer og betaler ingen årsavgift. Sett opp hele regnestykket, og se hvor gunstig TH!NK city er i det lange løp.

3 Tenk at strøm kan gi så mye spenning Du kan føle deg trygg i en TH!NK city. Den leveres med doble kollisjonsputer, ABS bremser og beltestrammere. Som eneste elbil i verden er den konstruert for å tilfredsstille både europeiske og amerikanske typegodkjenningskrav til personbiler. Med 17 mils rekkevidde er det strengt tatt ingen begrensninger for TH!NK city. Og husk, den kan lades når som helst, hvor som helst. Alt du trenger er en stikkontakt. Nye TH!NK city. I salg nå.

4 INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE < Kommunene må handle 5 < Fuktig framtid 6 < Ble miljøener etter uhell 10 < Växjö viser veg 12 < AKTUELL VITEN Kommunene må kjøpe klimavennlig 16 Ti utfordringer til kommunene 18 Politikerne sitter med hendene i fanget 20 Isen smelter 21 Kostbar ventetid 22 Kommunene vil med på klimadugnaden 24 < Viktige miljøspillere 27 < Blir miljøverneombud 28 < Tar kontrollen 31 < For videre lesing 34 Trenger du flere yrkesfaglige temahefter? «Varmere, våtere, villere. Klima og lokalsamfunn» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på og klikk på Nettbutikken. Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning. Ett eksemplar 25, Klassesett (25 stk) 150, bestilling Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektleder: Frode Rønning. Journalister: Sandra Lillebø, Per Flakstad og Vegard Velle. E-post til bidragsytere: Dilemmaer: Sandra Lillebø. Illustrasjoner: Karl Gundersen. Produksjon: Heli Kankaanpää. Trykk: Aksjetrykkeriet AS. ISSN MILJØMERKET Trykksak tenke globalt handle lokalt

5 kommentar Kommunene må handle Klimaendringene er et faktum. Hvor alvorlige konsekvensene blir, er avhengig av hvor mye Norge og verdenssamfunnet lykkes med å redusere utslippene. Dette arbeidet må settes i gang nå, og det må gjøres lokalt. Det må også iverksettes tiltak for å hindre noen av skadevirkningene klimakrisen vil påføre oss. Nedbørsmengden kan øke med 20 prosent på kysten. Innlandet blir oftere utsatt for storflom. Monsterregn og ekstremt snøfall vil føre til flere ras. Temperaturen øker, og vi må mestre mer vind, høyere vannstand, voldsommere stormer og ikke minst endringer i økosystemer med konsekvenser for planter, dyr, landbruk og fiske Hva gjør kommuner og lokalsamfunn for å begrense skadevirkningene av de uunngåelige klimaendringene? Regjeringen har intensjoner, men staten mangler en plan for hvordan vi skal møte utfordringene. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for kommunepolitikerne. Det er i kommunene innbyggerne vil merke konsekvensene, og det er her tiltakene må settes inn. Så langt er det bare Flora kommune som har gått sammen med forskere for å utarbeide en klimasårbarhetsanalyse. Det er snart på tide at flere kommer etter. Klimaendringene vil få konsekvenser for alle deler av offentlig og privat virksomhet, for byggeforskrifter, for plassering av boliger, næringsbygg og alle typer offentlige anlegg. Kommunene står for en tredel av energiforbruket i næringsbygg. De disponerer 9000 biler. Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde 250 milliarder kroner i Et bytte til innkjøp av miljøvennlige produkter ville ha stor betyding. Forskere fra Cicero Senter for klimaforskning anslår at kommunene på kort sikt kan påvirke så mye som femten prosent av landets samlede utslipp av klimagasser, mange kommuner kan oppnå enda mer. Norge kan aldri nå sine klimamål hvis ikke det gjøres en kraftinnsats ute i kommunene. Først og fremst er det nødvendig med helhetlig tenkning i forhold til arealplanlegging, transport, vei, vann og avløp, energibehov, krav til miljøvennlig oppvarming og tiltak og beredskap mot ekstremvær. Norske kommuner må sette seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser. Dersom viljen er til stede, er det mulig å oppnå forbløffende resultater. Både Finland, Storbritannia og Sverige har gjort mange erfaringer. I svenske Växjö har kommunen, næringslivet og innbyggerne fått til en felles miljøsatsing som har redusert klimautslippene med 24 prosent. Kommunenes ansatte vil få en nøkkelrolle både for å kunne møte konsekvensene av klimaendringene og for å få til reduksjon av forurensningen. De må få økt og tilpasset kompetanse for å kunne bidra best mulig. Johnny Daugstad tenke globalt handle lokalt 5

6 Oversvømt: Disse områdene av Ålesund sentrum kan bli lagt under vann med jevne mellomrom om klimaforskerne har rett. Illustrasjonen viser en havstigning på 2,80 meter. Det kan bli resultatet med en meters havstigning, pluss stormflo tilsvarende nyttårsorkanen. Illustrasjonen er utarbeidet av Knut Helge Skare fra forskningsprosjektet «Det virtuelle Møre» tilknyttet Høgskolen i Ålesund (www.vrmore.no) Lær mer om klima Bestill gratis abonnement på magasinet KLIMA og nyheter om klima på epost ing imaforskn asin for kl Norsk mag 1 07

7 Fuktig framtid Det er fullt mulig at ålesunderne vil få annet å krangle om enn jugendstil i årene som kommer. Tekst: Sandra Lillebø Når man kommer inn til Ålesund havn ved flo sjø, er det ikke uvanlig å observere den plaskende sjøen en liten meter fra kaikanten. Da nyttårsorkanen raste som verst i januar 1992, pisket bølgene over havna og langt inn i gatene, og opp etter husveggene. Da FNs klimapanel (IPCC) la frem sin rapport i begynnelsen av februar, konkluderte de med at det er sannsynlig at havnivået vil stige med mellom 0,5 og en meter innen Katastrofe En meter stigning betyr katastrofe for Ålesund som by, sier Gunnar Godø, miljørådgiver i Ålesund kommune, til Fagbladet. Hvis havnivået stiger med bare en halv meter, vil store deler av sentrum til stadighet bli inntrukket med vann, fortsetter han, og legger til at allerede nå har stamgjestene på en av byens puber bena i vann med jevne mellomrom. I dag tar de aller fleste høyde for en havstand som ligger en meter høyere enn dagens når nye bygg skal settes opp. Men da Ålesund sentrum ble bygget i etterkant av bybrannen i 1904, var dette langt fra en aktuell problemstilling. Mange av de nye byggene som ble oppført etter brannen, ble lagt i umiddelbar nærhet til havet. En god del av husene i Brosundet i Ålesund sentrum, var i utgangspunktet fiskeboder og mottak, men har etter hvert blitt til boliger, butikker og hoteller. Byens trange sentrum har blitt utvidet ved stadig å bygge nye kaier, og strandlinjen er presset så langt ut fra land det er mulig å komme. Sårbar by! Derfor er Ålesund en sårbar by. Når byen i tillegg er bygd på øyer, sier det seg selv at en stor del av bebyggelsen ligger nær vannlinjen. Og med fjorden på den ene siden, og åpent hav på den andre, finnes det ingen muligheter til å bygge store diker for å beskytte byen mot vannet, slik man gjør i for eksempel Venezia. Også Bergen er på en måte bedre stilt, ifølge Godø. Selv om de merker mer til endringene i havstanden enn det vi gjør i øyeblikket, er de i hvert fall så heldige å ha en havnebebyggelse i tre slik at de faktisk kan vurdere å heve den. Her i byen, hvor alt er i murstein, er ikke det mulig, sier han. Klimaendringene kommer Det er jo helt klart at klimaendringene kommer, og at det hele er i grunnen er et spørsmål om tilpasning, fortsetter Godø, og tilføyer ironisk: Kranglingen om jugendstil kommer nok til å falle bort etter hvert. Hvor alvorlig mener du at klimaendringene kommer til å være når de setter inn for fullt? Jeg registrerer jo at det hele tiden viser seg å være verre enn det man hadde forutsatt i utgangspunktet. Det henger nok sammen med at man er nødt til å underestimere for å bli tatt seriøst, for å kunne være med videre i debatten. Hvis politi- < tenke globalt handle lokalt

8 Foto: Staa e Wattø, Sunnmørsposten Fuktig: Hodet over vannet hittil. Ålesunderne risikerer å bli våte på bena i framtiden. Her fra en springflo i < kerne ikke klarer å ta høyde for det, mener jeg at de ikke er seriøse. Ulevelige forhold Og skal man tro de som ikke ser helt positivt på fremtiden og det skal man jo går Vestlandet en våt og regnfylt fremtid i møte. Det er helt klart at når man har tre eller fire måneder med regn i strekk, gjør det noe med helsen til folk ikke minst den psykiske helsen, sier han. Akkurat det samme gjelder stormene. Alle forventer stormer på Vestlandet, og alle liker å få et skikkelig uvær en gang i blant. Men hvis den ene stormen skal avløse den andre, kommer det ikke til å bli levelig her. Mer fuktighet medfører også store utfordringer når det gjelder vedlikehold av hus og bygg. Muggsopp kommer til å bli enda mer utbredt, og vedlikeholdet vil bli langt dyrere, mener Godø. For et år siden opplevde sunnmøringene en type vær de aldri før har sett: monsterregnet, som varte i flere dager og sørget for at all grunn ble utvannet. Det kan ha vært bare opptakten. Torsken som forsvant Ålesund liker å smykke seg med at de er Norges største fiskeby. Ikke fra noe annet sted i landet bearbeider og eksporterer man mer fisk enn akkurat her. Men med et varmere klima, er også denne industriens fremtid usikker, hevder Godø. Når temperaturen i havet stiger, vil arter som torsk og sild trekke lenger mot nord. Spesielt torsken skal være ømfintlig overfor temperaturforandringer. To grader varmere havvann kan dermed få uante følger for fiskeindustrien. Beredskapsleder i Ålesund kommune, Olav-Inge Pedersen sier til Fagbladet at i beredskapssammenheng er man på kort sikt først og fremst opptatt av de umiddelbare konsekvensene av endret klima. På lokalplanet handler langsiktige tiltak først og fremst om fysisk planlegging. Men samtidig er det jo lenge stilt krav til nybygg, for at de skal kunne møte klimaendringene, sier han. Norges Vassdrags- og Energiverk har allerede sendt ut retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til en eventuell energimangel som kan komme som kan komme som følge av gjentatte stormer, uvær eller rasjonering. Ålesund kommune har derfor til en hver tid oppdaterte lister over hva som skal prioriteres hvis strømmen forsvinner. 8 tenke globalt handle lokalt

9 Dersom strømmen faller bort er det viktigste at vi tar vare på de mange som kommunen har det daglige ansvar for og omsorg for i forskjellige typer hjem og institusjoner, fastslår han. Orkanens verdi Pedersen sier at hele Nordvestlandet har hatt en viss nytteverdi av nyttårsorkanen. Den erfaringen gjør blant annet at slike problemer kom høyere opp på den politiske dagsorden og, og man fikk en større vilje til nødvendige tiltad. Men problemet er alltid det samme; at vi må sette av nok tid til å gjøre jobben. Og det er det ikke alltid muligheter for. Han mener også at politikerne er nødt å ta hensyn til mer nærliggende problemstillinger, og at klimautfordringer ikke alltid kommer i første rekke. Vi har jo tross alt rimelig med tid på oss, sier han. Og før eller siden vil det nok komme nasjonale pålegg og rammebestemmelser, slik at vi vil etisk dilemma nord og sør Klimaendringene rammer urettferdig, og det er de aller fattigste landene som må ta den største belastningen. Rike land i nord vil derimot merke mindre til endringene, samtidig som de har midler til å beskytte seg mot en del av konsekvensene. Er det riktig av oss å opprettholde utslipp som rammer hele kloden, og deretter kun bruke penger på å beskytte oss selv? komme oss et stykke videre enn det vi har gjort per i dag. Men er det noen grunn til å vente? Nei, det er ikke det. Men det er nødt til å bli en nasjonal politikk

10 Pelletsfyring: Regjeringen ønsker at kommunene skal vekk fra oljefyring. Bioenergikommunen Inderøy fyrer med pellets. På bildet (fra venstre): Jan Haugen, enhetsleder i Inderøy, og Hallgeir Bue, vaktmester. Ble miljøener etter uhell Inderøy har tatt spranget over til miljøvennlig energi. Den gamle oljefyren er skiftet ut med en pelletsovn. Og kommunen sparer penger. Tekst: VEGARD VELLE Bilde: LEIF ARNE HOLME Inderøy har kuttet ned oppvarmingsutgiftene. Men skolene, kommunehuset, samfunnshuset og eldreboligene er like varme som før på en kald vinterdag. Kommunen kan smykke seg med at den er på landstoppen i bruk av bioenergi. Vårt forbruk tilsvarer omtrent det åtti til hundre eneboliger bruker på oppvarming, sier Jan Haugen, enhetsleder for forvaltningsdrift og vedlikehold i Inderøy. 10 tenke globalt handle lokalt Bioenergi Inn en dør, ned en trapp og videre inn i et mørkt rom. Vaktmester Hallgeir Bue går foran ned til vidunderet: en svær, blank og eskeformet fyringskjele, med en gedigen sort dør foran. På siden av ovnen står det «bio energy». Bue åpner døra og en intens varme slår ut. Vaktmesteren holder seg respektfullt på avstand. Inne i gapet høres knitrelyder. De kommer ikke

11 fra den nesten lydløse forbrenningen, men fra pelletsene som én etter én presses ned i flammene. Hell i uhellet At vi står her i dag skyldes oversvømmelsen av varmeanlegget for fire år siden. Da ble oljeanlegget ødelagt, forteller Bue. Før ulykken vedtok kommunestyret at Inderøy skulle legge til rette for et miljøvennlig fjernvarmeanlegg. Alle oljefyrene skulle erstattes med ovner som gikk på fornybar energi. Vi utredet kostnadene og de praktiske mulighetene for å installere et bark- og flisfyringsanlegg. Vi vurderte også fortsatt strømeller oljeoppvarming, sier Jan Haugen. Etter en del overbevisning fra Skogeierforeningen, en misjonsreise til Sverige og litt indre miljø-overbevisning var kommunen frelst på pellets. Når beslutningen først var fattet tok det kort tid å sette opp anlegget. Fikk gunstig avtale Vi fikk en gunstig avtale med Allskog om levering av pellets. Vi betaler dem per kilowatttime. Dermed blir prisen på pelletsfyring direkte sammenlignbar med strøm- og oljeoppvarming, sier Haugen. Mens en vanlig stueovn leverer mellom seks og tolv kilowatt-timer, produserer den største av de to kommunefyrene 300 kilowatt-timer. Pelletsfyringen står for en fjerdedel av kommunens totale energiforbruk. Vi fikk en garantert makspris på pellets som er lavere enn den på strøm og olje. Med tanke på at strøm- og oljeprisene har gått til himmels, regner vi med å ha spart kroner i fyringskostnader i fjor, forteller Jan Haugen. Ikke nok penger Fra kommunehusets dunkle kjeller går svære, 150 millimeter tykke rør ut i de offentlige byggene i nærheten. Totalt en halv kilometer rørledning kreves for å holde vannsirkulasjonen til radiatorene i gang. Kommunen hadde ikke nok penger til å kjøpe anlegget. Den inngikk derfor en tiårs leasingavtale med Allskog, som leverte en ferdigpakke med både kjele, silo, rør samt vedlikehold. Omlegging til pelletsfyring egner seg spesielt godt i bygg som allerede er bygd ut med vannbåren varme eller i bygg som skal renoveres. Vi Dette er pellets: < Pellets er en energikilde som er laget av treflis. Treflisen blir kokt under trykk og presset sammen uten bruk av bindemidler. Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Brenningen av pellets foregår i en spesiell pelletsovn. < I forhold til ved er energiinnholdet i pellets over tre ganger høyere. Det er derfor økonomisk gunstig å bruke pellets til oppvarming. < Allergikere og astmatikere som blir plaget av vedfyring, klarer ofte å tilpasse seg fyring med pelletsovn. Pellets er CO 2 -nøytralt - det avgir ikke mer CO 2 ved forbrenning enn ved forråtnelse. < Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til husstander som installerer pelletskaminer. Statsforetaket Enova bidrar i tillegg med et varmetilskudd til bedrifter og kommuner som installerer pelletsovner, gitt at de er store nok, det vil si minst 100 kilowatt. hadde i utgangspunktet vannbåren varme. Dermed ble investeringen mindre, påpeker Haugen. Ingen fryser Hele tiden sørger vaktmester Bue for at fyrrommet er varmt. Når temperaturen kryper oppover på gradestokken kjører han anlegget på tomgang for at det skal fortsette å holde seg varmt. Om sommeren, når skolene er stengt og behovet for energi er lavt, kveler han det. Da erstattes pellets med strøm. Forbrenningen er så fin at det er vanskelig å se røyken. Avfallet etter forbrenningen er et minimalt problem. Ovnene har produsert sju fat som hver rommer to hundre liter med aske på halvannet år. Asken er i tillegg næringsrik, utreder Bue. Pelletsene erstatter ikke strømforbruket til lys, kun oppvarmingen. Hvis pelletsanlegget ikke gir nok energi til oppvarming, slår strømanlegget inn på toppen. Det betyr at kommunalt ansatte, eldre og elever ikke fryser på kalde vinterdager. Miljøvennlig energi har kort og godt blitt et lønnsomt og praktisk alternativ. tenke globalt handle lokalt 11

12 Växjö viser veg Arbeidet for å begrense klimautslippene er ingen partipolitisk sak i Växjö i Sverige. Det har bidratt til å redusere kommunens utslipp med 24 prosent per innbygger. Tekst: Sandra Lillebø Fakta Jobben vår er å vise at det er mulig, og at man kan redusere utslippene ganske mye hvis man vil, sier Henrik Johansson til Fagbladet. Johansson er prosjektleder i planleggingsavdelingen i Växjö kommune, og står bak store deler av oppfølgingen av kommunens ulike klimatiltak. I tillegg deltar han jevnlig på konferanser i inn- og utland for å dele sine erfaringer med lokalt basert klimaarbeid. < Växjö kommune ligger i Småland i Sverige, og har omtrent innbyggere. I tillegg for å være handelssentrum i regionen, har kommunen også en del jordbruk, og dessuten et eget universitet. < Växjö startet klimasatsingen i 1993, og er del av klimanettverket Klimatkommunerna. Siden oppstarten i 1993 har kommunens utslipp blitt redusert med 24 prosent per innbygger. Som så mange steder i verden, våknet miljøbevisstheten i Växjö på begynnelsen av 1970-tallet. De mange sjøene i den idylliske Smålandskommunen var da i en elendig forfatning, forteller Johansson. Vannet var rett og slett grønt av all forurensningen, og ingen hadde spesielt lyst til å nærme seg vannkanten langt mindre fiske og bade der, sier Johansson. I samarbeid med blant andre Naturvårdsverket (det svenske forurensningstilsynet, tilsvarende SFT) gikk kommunen i gang med å rydde opp i sjøene. Bunnen ble ryddet for slam, og man satte i gang rensing av vannet. I tillegg sørget man for at den industrien som hadde sluppet ut giftige stoffer i vannet, fikk på plass ordentlige renseanlegg. Etter mange års iherdig arbeid er tilstanden nå en helt annen, og kommunens innbyggere kan glede seg over helt nye friluftsområder. 12 tenke globalt handle lokalt

13 SUKSESS: Henrik Johansson med grafen som viser reduksjonen i Växjö kommunes CO 2 -utslipp. Som ren bonus har innbyggerne fått en triveligere by. Tidligere kunne man ikke en gang se 30 centimeter ned i vannet. Nå kan man se bunnen på tre meters dyp, sier Johansson. Riktige valg At man klarte å få så gode resultater på miljøsatsingen, ga inspirasjon til et videre engasjement. Naturvårdsverket mente at Växjö kunne bli en foregangskommune i reduksjon av klimautslipp, og klarte å få med seg både administrasjonen og den politiske ledelsen på en storstilt satsing. Samarbeidet har vært viktig for kommunen, ifølge Johansson. Slik kan vi være sikre på at vi gjør de riktige tingene, sier han. Og alt tyder på at de har klart akkurat det. Siden kartleggingen av klimautslippene i kommunen startet i 1993, har man klart å redusere utslippene med hele 24 prosent. Det er klart at dette ikke utgjør så enormt mye på verdensbasis, erkjenner Johansson. Men gjennom å vise at det er mulig, og spre kunnskaper om hvordan vi har fått til reduksjonen, kan vi være et positivt forbilde for mange. Dessuten er det smartere å gjøre dette nå, enn når vi er nødt, om noen år, legger han til. Politisk konsensus Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte nylig til den avisen Dagens Industri at han ønsker at Sverige skal være et foregangsland i klimaspørsmålet. Blant annet vil han prøve å få med seg USA, Kina og Saudi-Arabia land som tradisjonelt stiller seg på sidelinjen i klimadebatten på en global konsensus i miljøspørsmål. Det er nye toner fra en høyreregjering, hvis klimapolitikk var et av de største usikkerhetsmomentene ved maktovertakelsen i fjor høst. Dette viser at klimaproblematikken er ikke lenger et partipolitisk spørsmål i Sverige, sier Carl Gunnar Hagberg. Og i den grad det er det, er det kun fordi de politiske partiene konkurrerer om å være best på klima. Selv er han senterpartipolitiker og sitter i kommunestyret i Växjö. I tillegg leder han den kommunale klimakommisjonen, som er et av kommunens nyeste initiativ. Den skal se til at Växjö overholder klimamålene sine. Hagberg er en av to politikere i kommisjonen, som også har et medlem fra det lokale nærings-livet, en fra det lokale energiselskapet, en fra universitetet, og to kommunalt ansatte. Det er essensielt å få med personer fra alle samfunnsområder, sier Hagberg, og legger til: Men jeg vil også gjerne understreke at alle medlemmene ble valgt ut på grunnlag av den kompetansen de besitter og det nettverket de er en del av. < tenke globalt handle lokalt 13

14 ...og her er flere tiltak < Fjernvarmeanlegg som er tilkoblet 95 prosent av alle bygg i sentrum < Biogassanlegg som vil hjelpe til med å forsyne kommunen med klimavennlig drivstoff < Kommunens ansatte har tilgang til bilpool og sykkelpool for å redusere antall kjøretøy og tilbakelagte kilometer < Kommunen setter klimakrav til utbyggere av nye boliger < Tilrettelegging for økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel < Utstrakt samarbeid med skoler og barnehaer for å bevisstgjøre befolkningen < Bevisst strategi i forhold til kommunale innkjøp < Årlig klimarapportering fra samtlige kommunale instanser < Gjennom en treårsperiode kunne innbyggerne i Växjö få tilskudd fra kommunen for å kjøpe klimavennlig kjøretøy. Deler på sykler og biler For å få ned både antallet kommunale kjøretøy og tilbakelagte kilometer, har kommunen investert i en bilpool. Kommunens ansatte kan dermed reservere bil for de dagene de har behov for det, og personlig kjøretøy for hver enkelt blir dermed overflødig. I tillegg har man laget en «sykkelpool», hvor sykler står til de kommunalt ansattes disposisjon. Alle oppfordres til å bruke sykler på kortere distanser, for eksempel mellom bysentrum og universitetets campus. Ikke bare er dette nyttige miljøtiltak: det skaper også arbeidsplasser. En hel stilling er viet vedlikehold av kommunens felles biler og sykler. < Gulrot, ikke pisk Hagberg er opptatt av å få fram at det Växjö har gjort, også kan gjøres andre steder. Er det noen av deres satsningsområder som ikke kan eksporteres? Nei. Hvem som helst kan gjøre dette. Men det er en forutsetning at både viljen og kunnskapen må finnes. Hele samfunnet påvirkes av klimaendringene, og derfor må alle være med på å begrense utslippene. Et stadig tilbakevendende tema i klima-debatten, er hvor mye hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til et bedre klima. Henrik Johansson forklarer at man i Växjö foreløpig har satset mer på gulrot enn på pisk, fordi de ikke tror at dårlig samvittighet blant folk har noen effekt på klimaet. I stedet prøver man å fremheve de gode sidene ved å velge klimavennlig. I fjor sommer hadde vi en kampanje hvor kommunens ansatte delte ut kaker og gaver til alle som gikk av bussen, og takket dem for å velge klimavennlig. Det fikk vi svært god respons på de færreste som selv prøver å bidra til et bedre klima blir jo faktisk takket for det. Transportsektoren er også den eneste som ikke har resultater å vise til i Växjö. Dette er absolutt den største utfordringen, beklager Hagberg. Her avhenger vi kanskje mer enn på noen andre områder hva regjeringen, EU og verdenssamfunnet foretar seg. Spesielt hva angår tungtransporten, som har økt enormt de siste årene, utdyper han. I mellomtiden dytter klimakommisjonen på kommunen for å se til at man i størst mulig grad bruker biodrivstoff og kollektivtransport, og at flere tar sykkelen i stedet for å gå. Ambisjoner Men selv om man allerede ser gode resultater, mangler det ikke på videre ambisjoner: byen har satt seg som mål at innen 2010 skal 25 prosent av alle kommunale matinnkjøp være økologisk produsert. Per i dag er andelen bare fem prosent. Men Johansson er optimist, og tror at de vil klare det. Før vi i det hele tatt satte dette målet, økte andelen økologiske innkjøp med en prosent i året. Så ved å satse skikkelig, ikke minst gjennom skolene og eldreomsorgen, tror jeg det er mulig. Han legger til at økologisk mat slett ikke er så dyrt som mange vil ha det til. Da vi ville begynne med økologisk kaffe her på huset, fikk vi mange innvendinger om at «det måtte da bli alt for dyrt». Men vi regnet på det, og kom fram til at den totale merkostnaden ikke ville bli mer enn 1000 kroner i året. Og grunnen til at kommunen skal kjøpe økologisk? Hvis flere skal få anledning til å velge økologiske produkter, må det bli billigere. Og det blir det først når etterspørselen er der en etterspørsel kommunene kan være med på å skape. 14 tenke globalt handle lokalt

15 Alle utslipp overvåkes Det er ikke nok å bestemme seg for å redusere klimautslippene. Man må også overvåke de tiltakene som settes i kraft. I Växjö skal samtlige av kommunens enheter jevnlig rapportere om hva de gjør for å redusere sine utslipp. I planeringsenheten har Henrik Johansson oversikt over hvor mange kilometer bil hver avdeling kjører per år, og hvor mange fly- og togreiser man foretar. Det finnes også oversikt over hvilke innkjøp man gjør og hvor mye strøm som forbrukes. Med denne sentraliserte informasjonen, er det enkelt å se på hvilke områder man ser resultater, og hvor man fortsatt kan gjøre en innsats. Klimakontroll av alle nybygg Växjö kommune stiller klimakrav til alle nybygg. Utbyggerne skal se til at byggene trenger minimalt med oppvarming og lys fra eksterne kilder, og selve bygget skal settes opp med klimavennlige materialer. Utbygger skal dessuten se til at bygget skal kunne tilsluttes byens fjernvarmeanlegg, og i den grad det er mulig, være tilsluttet allerede eksisterende kollektivtransport og sykkelstier. Vi har ikke myndighet til å kontrollere alt dette, men entreprenørene vet at hvis de ikke følger opp, vil det neste anbudet vi utlyser gå til et annet firma, sier Henrik Johansson. Tilskudd til klimakutt Sentralt i Växjös klimasatsing, står den svenske regjeringens klimainvesteringsprogram Klimp. Dette er et fond som alle svenske kommuner kan søke tilskudd fra for å sette i gang klimatiltak i kommunen. Klimp krever detaljerte planer i forkant og rapporter i etterkant. Hvis det viser seg at tiltaket ikke gir utslippsreduksjoner, kan Klimp kreve å få tilbake deler av tilskuddet. Regjeringen Reinfeldt har signalisert at Klimp-programmet vil bli revurdert og muligens reorganisert. Det er usikkert hvilke konkrete følger dette vil få. Våre tjenester til kommunal sektor Vi i Veolia Miljø vet at alle bransjer og kundesegmenter har sine egne spesielle krav og behov. Dette har vi tatt på alvor gjennom å utvikle bransjetilpassede løsninger og konsepter. Vi har i dag et omfattende samarbeid med en rekke av landets kommuner innenfor områder som: Husholdningsrenovasjon Avfall til energigjenvinning Gjenvinning av returpapir og plast Håndtering av farlig avfall Gjenvinningsløsninger for kommunale bygg Miljøsanering av deponier Gjenvinning av stål og metaller Drift av miljøstasjoner Tømming av septik Spyling av tette avløp Tining av frosne vannrør Rørinspeksjon Rengjøring og tømming av fyringsoljetanker og oljeutskillere Riving Sikkerhetsmakulering Vi har tro på å utvikle tette samarbeid som trekker veksler på både vår egen og kommunens erfaringer til beste for både innbyggere og miljø. Velkommen til oss! Telefon

16 Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde nær 250 milliarder kroner i Det er et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger gjennom riktig innkjøp. Kommunene må kjøpe klimavennlig Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Norges Naturvernforbund Ringvirkningene av miljøvennlig innkjøp i offentlig sektor vil ha stor innvirkning på tilgjengeligheten av klimavennlige varer og tjenester i Norge. Spørsmålet er ikke om man skal sikre miljøvennlige innkjøp, men hvordan dette skal gjøres. Alle kan hjelpe til med å redusere utslipp av klimagasser. Hva den enkelte person, bedrift og kommune foretar seg har stor betydning. I tillegg til de faktiske utslippene en kommune sparer, vil den som går foran, også vise vei for andre, og dermed kunne bidra til innføringen av miljøvennlige produkter. Biodrivstoff til alle Kommunene har til sammen omtrent 9000 biler. Dersom disse ble skiftet ut med miljøbiler som elbiler eller biler som går på biodrivstoff, ville klimagevinsten vært stor. Og ikke minst ville kommunene vært en viktig bidragsyter for å lage et marked for disse bilene i Norge. Bergen og Asker kommuner skal skifte ut sine biler med miljøbiler. Bergen vil også stille krav til bensinstasjonene de skal bruke om at de må levere biodrivstoff. Dette er et eksempel på hvordan bevissthet i offentlig innkjøp kan bidra til å utvikle et miljøvennlig samfunn. Å skifte ut 9000 ordinære biler med biler som går på biodrivstoff kan gi en innsparing på tonn CO 2 hvert år, dersom disse bilene kjører like mye som landsgjennomsnittet i Norge. Utskifting til el-biler vil redusere utslippene enda mer tonn er kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men for å få til dette må det bli lettere å få kjøpt biodrivstoff. Noe som igjen baner veien for andre til å foreta de samme valgene og da kan gevinstene bli store. Bioenergi og fjernvarme Kommunene eier 25 prosent av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. Dette kan gjøres gjennom bevisst valg av miljøvennlige energikilder som bioenergi og fjernvarme. 16 tenke globalt handle lokalt

17 aktuell viten Kommunene bør også stille krav til sine energileverandører om såkalt opprinnelsesmerking av elektrisitet. De som levere strøm må da garantere at de kjøper strøm fra produsenter av fornybar energi. Regjeringen har gjennom Soria Moriaerklæringen uttrykt et politisk mål om å prioritere miljøbevisste innkjøp. Et panel oppnevnt av Miljøverndepartementet har gjennomgått status for miljøvennlig offentlig innkjøp i Norge. Dette panelet konkluderer at det ikke er viljen, eller ønske om miljøvennlig innkjøp det skorter på, men kunnskapen om hvordan dett kan gjøres. Still krav Det er flere forutsetninger som avgjør om offentlig innkjøp kan fungere som et effektivt virkemiddel. For det første vil det være en stor fordel om mange stiller strenge krav til sine innkjøp. Dersom kommunene står samlet og krever miljøvennlige produkter vil de kunne bruke sin markedsmakt til å øke etterspørselen etter slike produkter. Dette vil kunne hjelpe med å introdusere disse på markedet. Kommunene bør utarbeide egne klimagassregnskap som viser både de direkte og indirekte utslippene kommunens aktivitet medfører. Deretter bør man gå gjennom hva som kan reduseres eller erstattes med mer miljøvennlige produkter og tjenester. Utslippskutt lønner seg Mindre forbruk av energi, drivstoff og forbruksvarer er ofte bedriftsøkonomisk lønnsomt, i hvert fall på sikt. Tar man hensyn til forbedret omdømme blir regnstykket enda bedre. Grønn Stat har vært rammen for satsingen på miljøvennlig innkjøp så langt. Denne satsingen har ikke gitt det miljøløftet man kunne håpe på, og en hovedgrunn til dette er manglende grad av forpliktelse for aktørene. Skal man sikre miljøvennlig innkjøp i det offentlige bør sentrale myndigheter stille krav. Jo tydeligere de sentrale retningslinjene er, desto enklere blir gjennomføringen. 17

18 Kommune 18 tenke globalt handle lokalt

19 aktuell viten sektoren har en rekke muligheter til å kutte sine egne utslipp av klimagasser. Ti utfordringer til kommunene Sett mål om reduserte utslipp: 1. Etabler et klimaregnskap og sett mål om redusert utslipp fra egen virksomhet Planlegg for mindre transport: Gjennom planarbeid kan en legge til rette for redusert transportbehov og best mulig løsninger for kollektivtrafikk og gang- og sykkelveger. Kjøp klimavennlig: Gjennom innkjøp kan kommunene etterspørre klimanøytrale tjenester og markedets mest energieffektive løsninger. Reduser utslippene fra egen bilpark: Tiltak for å redusere utslipp gjennom kurs i eco drive, bruk av effektive biler og alternativt drivstoff, parkeringspolitikk og bruk av godtgjørelser som stimulerer til gange, sykling og bruk av kollektivtransport. Ikke la varmen gå til spille: Reduser varmetap i bygg med bedre energistyring, isolasjon og varmegjenvinning Bruk fornybar varme: Fas ut oljefyr, reduser forbruk av strøm til oppvarming. Bidra til utviking av fjernvarme, nærvarme og bruk av lokale biobrensler. Bygg for fremtiden: Sats på gode bygg med minimalt energiforbruk. Følge nye byggforskrifter fra dag én og bidra til demonstrasjon av selvvarmende «passiv»-hus. Reduser mengden restavfall: Tilrettelegg for avfallsminimering, ombruk og resirkulering. Utnytt metangassen fra gamle fyllinger. Informer innbyggerne: Kommunen må stille krav til private utbyggere, bidra med informasjon og rådgivning om tilpasning til klimaendringer og invitere befolkning og næringsliv med på klimadugnad for reduserte utslipp. Revider klimaarbeidet hvert år: Evaluer resultatene, oppdater strategier og handlingsplaner. tenke globalt handle lokalt 19

20 Politikerne sitter med hendene i fanget Forsker Carlo Aall mener kommunene på Nordvestlandet har lært lite av tidligere erfaringer med nyttårsorkan og ekstremvær. Blårussen har skylden, sier han. Tekst: Sandra Lillebø Carlo Aall, forsker i Vestlandsforskning Aall, som er gruppeleder i Vestlandsforskning, sier til Fagbladet at man fortsatt har en mentalitet om at ekstremvær «er slikt som skjer». Dessuten hadde man råd til å ta kostnadene av nyttårsorkanen da den kom, sier han. Han fortsetter: Blårussen har kommet inn litt for mange steder, og inntil nå har det lønt seg mer å ta katastrofene enn å gjøre beredskap. Kraftselskapene på Nordvestlandet har faktisk dårligere beredskap nå enn det de hadde i 1992, og det er stadig mindre ressurser til å ta seg av folk når strømmen går. Hvor mange sitter med hendene i fanget og venter på å sprette opp når det begynner å blåse, spør han retorisk, og legger til at han mener at vektingen mellom privat og offentlig økonomi må skrus tilbake. Göran Persson har sagt at markedet er en utmerket tjener, men en ussel herre. Det er riktig, også i denne sammenhengen. Just in case Hvorfor har man ikke kommet lenger i klimatilpasningene? Å drive med klimatilpasning betyr å tilpasse seg usikkerhet. Det er fryktelig krevende. Hvorfor skal vi sette av penger til et eller annet «just in case»? Aall uttrykker bekymring for at de strukturene vi vil bli sterkest avhengig av når klimaendringene nå setter inn for fullt, bygges ned. Den nye plan- og bygningsloven kommer til å ha en del om klimaendringer og konsekvensene i forhold til beredskapet. Men kommunene må gjøres i stand til å spille en rolle det holder ikke å pålegge dem å gjøre det. De trenger både penger og personer. Hva kan staten gjøre for å hjelpe kommunene? Flyreiser må bli dyrere, man må tåle mer skatt, og man må bruke mer oljepenger på å bøte på de skadene oljeforbruket fører til. Natur og samfunn Aall sier at til tross for den forskningen som har blitt gjennomført, kjenner man ennå ikke til de store konsekvensene av klimaendringene. Vi vet at hav- og landtemperatur vil øke, og at vi vil få hyppigere stormer og mer ekstremvær, men vi vet ikke hvordan økologien vil reagere på slike sprangvise endringer. Plutselig kan man få inn nye arter i et økosystem, og hva det vil bety, er så godt som umulig å spå. Forskeren mener at problemet med klimaforskningen så langt, er at alle midler går til naturvitenskapen, og at det motsatt går alt for lite til samfunnsvitenskapene. Det er farlig, for vår sårbarhet overfor klimaendringer er jo summen av natur og samfunn. Det kan være vel så farlig at husene bygges stadig dårligere som at klimaet blir tøffere. Hvis all forskning dreier seg om hvordan klimaet endres, er vi bare halvvegs. Vi må også ta med at samfunnet endres. 20 tenke globalt handle lokalt

21 aktuell viten FNs klimapanel < IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) ble dannet i A n t a t t g re n s e f o r p e r m < alle Fn-land kan være med i panelet. a f ro s t isens utbredelse september 2002 < Panelets oppgave er ikke å selv forske på klimaendringer, men til enhver tid å holde oversikten over den forskningen som blir publisert i anerkjente tidsskrifter. Resultatene blir levert i rapporter som publiseres med jevne mellomrom. da ge ns gre nse for per m afros t isens antatte utbredelse Antatt økning i vintertemperaturene rundt Fn: Isen smelter tekst: sandra LILLEbø Illustrasjon: HugO AHLEnIus, UneP/gRId arendal Observasjoner fra de seneste rapportene: < hele elleve av de tolv siste årene kommer inn på listen over de tolv varmeste årene på jordoverflaten siden IPCC fastslår at det er svært sannsynlig (mer enn 90 prosent sjanse) for at de klimaendringene vi er vitne til er menneskeskapte. < konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt markant siden 1750, og overgår nå langt det nivået man hadde før industrialiseringen satte inn. < observasjoner av havtemperaturer siden 1960 viser at gjennomsnittstemperaturen i havet har økt, selv på 3000 meters dyp, og at havet har absorbert mer enn 80 prosent av den globale oppvarmingen. < Isbreer og permanent snø dekker en mindre overflate av jorden enn tidligere. dette er tilfelle både på den nordlige og den sørlige halvkulen. < Fra 1961 til 2003 økte havstanden med gjennomsnittlig 1,8 millimeter per år. I perioden 1993 til 2003 økte den med 3,1 millimeter per år. Langtidsvarsel: < IPCC slår fast at det er nesten sikkert at årets kaldeste dager vil bli varmere på de aller fleste landområder. det er også nesten sikkert at årets varmeste dager vil bli enda varmere. < det er svært sannsynlig at vi vil oppleve hyppigere hetebølger av den typen vi hadde i europa i Svært sannsynlig er det også at vi vil få hyppigere og kraftigere nedbør. < det er også sannsynlig at verden vil få større permanente ørkenområder, flere tropiske sykloner, og flere tilfeller av springflo. tenke globalt handle lokalt 21

22 Kostbar ventetid Tid er penger: Jo lenger vi venter med å sette inn klimatiltakene, jo dyrere vil det bli, viser Stern-rapporten. Tekst: Sandra Lillebø Konsekvensene av å fortsette å ignorere klimaendringene er langt fra lystig lesning: tenk deg tap av samme størrelse som første og andre verdenskrig, samt 1930-tallets økonomiske depresjon til sammen og du får en idé om omfanget. Dette betyr at hvis vi fortsetter å ignorere de menneskeskapte klimaendringene, vil det i seg selv utgjøre en trussel mot økonomisk vekst. I verste fall vil klimaendringene medføre en nedgang i globalt forbruk på tjue prosent per hode. Noe av dette kan likevel unngås om man setter i verk en sterk reduksjonspolitikk snarest. Dette er konklusjonen i Stern-rapporten som ble utarbeidet under ledelse av professor i økonomi, Nicholas Stern, på oppdrag fra den britiske regjeringen. Rapporten ble lagt fram høsten 2006, og er den mest komplette gjennomgangen av de økonomiske sidene ved global oppvarming og klimaendringer som er tilgjengelig. Urettferdige klimaendringer Om verden er urettferdig i dag, kan det bli enda verre i framtiden. Når det gjelder utslipp, er De rike slipper ut mest Utslipp av CO 2 (tonn per innbygger i 2000). USA Tyskland Norge Sverige Globalt Kina India Kongo 20,6 10,1 7,5 5,9 3,9 2,4 0,9 0,1 Kilde: IEA (Det internasjonale energibyrået) Mer biodrivstoff i Norge I revidert nasjonalbudsjett går Regjeringen inn for at biodrivstoff skal utgjøre fem prosent av alt drivstoff som selges her i landet innen Dette vil redusere CO 2 -utslippene med tonn. Bruken av biodrivstoff skal hovedsaklig gjøres ved at man blander dette inn i vanlig drivstoff som bensin og diesel. (Aftenposten ) Papirarbeid for Kyoto Den norske kvoteloven må endres, EFTA-landene må bli enige med EUkommisjonen om tilpasninger av lovverket, og regjeringen må deretter fremme en ny lov for Stortinget for å innlemme EU-direktivet om kvotehandel i norsk lov. Om ikke dette skjer innen 1. januar 2008, kan norske bedrifter bli satt utenfor EUs kvotesystem når markedet åpner, og Norge vil få problemer med å oppfylle kravene i Kyoto-avtalen. (Dagens Næringsliv) til Norge Den britiske hjelpeorganisasjonen Christian Aid sier at en kvart milliard mennesker kan bli klimaflyktninger innen Disse menneskene vil bli fordrevet fra sine hjem som en direkte følge av oversvømmelse, tørke og sult. Norges del av klimautslippene tilsier at vi i en slik situasjon bør ta imot flyktninger. (Dagsavisen ) 22 tenke globalt handle lokalt

23 aktuell viten rikingene verstingene: jo høyere produksjon (BNP) et land har, jo større er de årlige utslippene av klimagasser. Effektene derimot, er det de fattigste landene som vil merke mest til. Ifølge Nicholas Stern vil klimaendringene redusere de fattigstes inntekt, og skape mer sykdom og tidligere død i allerede sårbare land. For eksempel vil omtrent en femtedel av Bangladesh stå under vann om havet stiger med én meter. Landet vil miste store arealer dyrkbar mark, og hundretusener vil bli fordrevet fra sine hjem som klimaflyktninger. I regioner som Vest-Afrika og Sentral-Asia kan vannmangel og uttørking av jordområder føre til opptrapping av konflikter mellom land. Få positive effekter Her i det rike nord, kan derimot klimaendringene ha noen få positive effekter de aller nærmeste årene. Blant annet vil et mildere klima gi oss større arealer med potensial for jordbruk. Men dessverre vil disse fordelene raskt veies opp og forsvinne, fordi nordområdene er de som også vil bli raskest oppvarmet. Både infrastruktur, helse og artsmangfold står i fare. Store kostnader som følge av ekstremvær vil også veie opp for fordelene. Etter hvert vil også børsene merke endringer. Hele den vestlige økonomien vil bli utfordret gjennom større risiko for plutselige endringer på finansmarkedet. Men muligheten til å gjøre noe er der fortsatt. Stabilisering av CO 2 -utslipp på et akseptabelt nivå, slik at vi unngår de verste klimaendringene, vil etter Stern-rapportens beregninger koste omtrent én prosent av BNP frem til Disse kostnadene er altså til en viss grad forenlige med fortsatt økonomisk vekst, forutsatt at vi begynner med en gang. Men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det. etisk dilemma biodrivstoff Biodrivstoff lages ved å omdanne organisk materiale. Dette drivstoffet er fremstilt av fornybare råstoffer, noe som gjør at den samme mengden CO 2 som blir frigjort ved forbrenning, bindes opp igjen når planten vokser opp på nytt. Med andre ord er dette del av et naturlig kretsløp som ikke bidrar til drivhuseffekten. Man kan omdanne planter som raps, korn, sukkerrør, poteter og mais til biodrivstoff, og for vestlige land begynner dette å bli en betydelig industri. Men dette betyr også at man bruker gode jordbruksarealer til å dyrke drivstoff istedenfor mat. I Sør-Amerika har dette ført til en stor prisøkning på mais, som er en svært viktig matvarekilde for hundretalls millioner av mennesker. Skal vårt behov for miljøvennlig drivstoff gå på bekostning av matproduksjon? etisk dilemma økonomiske investeringer I noen tilfeller kan miljøsatsing kreve tunge økonomiske investeringer. Hva skal man gjøre hvis man oppdager at foretaket man jobber i, slipper ut store mengder miljøskadelige stoffer, men samtidig vet at å redusere utslippene ville lagt stort press på en allerede trang økonomi? Hvem skal si fra? tenke globalt handle lokalt 23

24 Etter en vinter som har gitt grunnlag for debatt om klimaet på våre breddegrader, lanseringen av Al Gores film «En ubehagelig sannhet» og en rekke skremmende rapporter om jordens klimatilstand, er det duket for klimadebatt både nasjonalt og lokalt. Kommunene vil med på klimadugnaden Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga (Sp) Regjeringen skal presentere et forslag til klimamål og ny klimapolitikk i løpet av kort tid. Mange av klimakuttene er avhengige av lokal handling. Kommunene er derfor viktige partnere i klimadugnaden. Ifølge forskere ved Cicero (Senter for klimaforskning) og Transportøkonomisk Institutt kan kommunene kutte opptil 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Dette handler blant annet om energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport og å bruke avfall til å produsere energi. Energibruken må legges om Jeg opplever at kommunene er mer enn villig til å bidra mer til å løse klimautfordringene og legge om energibruken i landet. Å kutte energiforbruket er miljømessig fornuftig, men det er også penger å spare for kommunene dersom de blir mer energieffektive. Ifølge Enova bruker kom-munene ca 4 mrd kroner årlig på energibruk i egen bygningsmasse. Det er mulig for kommunene å spare en halv milliard kroner årlig på energiøkonomiserende tiltak i kommunale bygg. Dette tilsvarer kutt i energibruken på 1 1,5 Twh. Hvis kommunene sparer 500 mill kr årlig på energiøkonomisering, så tilsvarer det over 1200 årsverk i pleie og omsorg. En god del kommuner har allerede gjort mye på energi- og klimaområdet. Men flere må med! I løpet av året bør alle kommuner få på plass en energi- og klimaplan. Lokalpolitikerne bør bli med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for reduksjon av klimagasser og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen. Miljøog klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt i tillegg til det vi gjør nasjonalt og globalt. Senterpartiet har sjøl 113 ordførere. Jeg er i gang med å følge opp mine egne ordførere spesielt for å sikre at alle får på plass gode og ambisiøse miljø- og klimahandlingsplaner. Vekk fra oljefyring Et konkret eksempel på hvordan kommunene kan bidra i klimadugnaden er å legge om fra oljefyring i kommunale bygg til miljøvennlig oppvarming. Oljefyring i Norge gir CO 2 -utslipp på tre Mongstad-gasskraftverk årlig. Kommunene eier 25 millioner m 2 i form av skoler, sykehjem, kulturbygg, kontorbygg, tekniske bygg med mer. Det er et langsiktig mål at alle kommuner skal kaste ut oljefyrer i rådhus og andre bygninger, og erstatte dem med miljøvennlige alternativer. For å løfte frem kommuner som har store ambisjoner om å satse på bioenergi og få ned utslippene i sin kommune, har Kommunaldepartementet tatt initiativ til et nytt prosjekt; Grønne energikommuner. Vi vil bruke nærmere 30 mill kr slik at opp til 20 kommuner får hentet inn kompetanse som trengs for å utvikle kommunene til miljøfyrtårn som andre kommuner kan lære 24 tenke globalt handle lokalt

25 aktuell viten av. Kommunene skal lage en helhetlig plan for energieffektivisering, energiomlegging til blant annet bioenergi og reduksjon av klimagassutslipp. I tillegg til kompetanse vil kommunene kunne få støtte fra Enova til å bytte ut olje og elektrisitet med biobasert fjernvarme, til energireduserende tiltak og til kompetanseheving. Innbyggere og bedrifter i kommunen skal også involveres i klimadugnaden. Vi forventer at de Grønne energikommunene vil få til store endringer på kort tid. Grønne energikommuner Fire kommuner er så langt utnevnt til Grønne energikommuner. Hadelandskommunene Gran, Jevnaker og Lunner har allerede kommet langt i arbeidet med å få ned klimagassutslippene og satse på alternativ energi. På Hadeland har man samme klimautslipp i dag som i 1986! Dette skyldes først og fremst 40 prosent økning i bioenergibruken. Uten denne økningen i bruk av bioenergi ville veksten i klimautslippene vært på prosent. Lier kommune i Buskerud er også plukket ut som Grønn energikommune. Lier har tatt store og viktige miljøgrep, blant annet ved å kutte energiforbruket i kommunale bygg, arbeid med å legge om til fornybare energikilder og miljøopplæring av alle ansatte i kommunen. Det er bare å ta av seg hatten når de ansatte ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter har greid å kutte energi-bruken med 32 prosent på ett år bare gjennom mer bevisste holdninger. Flere grønne energikommuner vil komme på plass i løpet av de nærmeste ukene. Klimautfordringene må tas på alvor. Ingen politiker verken nasjonalt eller lokalt kan sitte med hendene i fanget og bare se på det som skjer. Kommunene har store utfordringer og muligheter til å bidra til klimakutt i Norge. Det er duket for spennende debatter i kommunene fremover. Jeg har tro på at kommunene gjennom god planlegging og praktisk tenking kan bidra med å redusere Norges totale klimagassutslipp med 15 prosent. tenke globalt handle lokalt 25

26

27 Viktige miljøspillere Våre medlemmer vil spille en viktig rolle i lokalt miljøarbeid, sier leder av Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Tekst: Per Flakstad «Tenke globalt, handle lokalt» har lenge vært et slagord i miljøpolitikken. Nå legges det stadig større vekt på den enkeltes miljøbevissthet og de lokale initiativene. Stein Guldbrandsen er svært fornøyd med at Fagforbundet har tatt miljøarbeidet på alvor. Forbundet samarbeider med Norges Naturvernforbund, og sammen står de blant annet for forslaget om å gjøre verneombud til rådgivere og ressurspersoner også for det ytre miljøet i sine kommuner og fylker. Spennende initiativ Dette er et svært spennende initiativ, som jeg kommer til å følge nøye. Det viser hvor nyttig det kan være å tenke nytt med utgangspunkt i en tradisjonell struktur. For verneombudenes del skal det ikke mer til enn utvidet opplæring og en justering av ansvarsområde, og så har vi et av Norges kanskje største miljøtiltak med lokal forankring på plass, sier Guldbrandsen. Han trekker også fram alle medlemmene med vaktmesterfunksjon. Ofte sitter de med nøkkelen til kommunenes ressursbruk gjennom å styre varme og luft i alle kommunens bygg. Når de i tillegg trekkes inn i planleggingen av nybygg og ombygginger, blir kunnskapene deres enda viktigere med tanke på framtidens energibruk, mener Guldbrandsen. I mange funksjoner Overalt i kommunenes og fylkenes miljøarbeid finner vi Fagforbundets medlemmer sentralt plassert: Fra miljøbevissthet og opplæring i barnehagen, via innkjøpspolitikk, kollektivtrafikk, renhold og vedlikehold, til renovasjon og gjenvinning av avfall har forbundet medlemmer i viktige posisjoner. De sitter på mye viktig kunnskap. Derfor må de lyttes til som den store ressursen de er for sine arbeidsgivere, sier Guldbrandsen. Stein Guldbrandsen, leder Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk. Tlf Mobil: Stiftelsen Miljøfyrtårn tenke globalt handle lokalt 27

28 MILJØARBEIDERE: Verneombudene skal bli kommunenes miljøarbeidere. Foran står (f.v.) hovedverneombud i Nedre Eiker Tor Arne Bjørn, Kirsten Leidal fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Ketil Fløgstad fra Totalmiljø AS. Blir miljøverneombud Verneombudene får en viktig rolle i det som kan bli Norges største miljøprosjekt. Tekst og foto: Per Flakstad Miljøspørsmål blir stadig viktigere for både kommunale og fylkeskommunale virksomheter og for private bedrifter. Nå skal verneombudene få en viktig rolle i miljøarbeidet. De skal utdannes, sammen med virksomhetslederne, til «bransjeeksperter». Oppgavene deres blir å hjelpe virksomheter og bedrifter til å sette i gang tiltak og gjøre endringer når det gjelder for eksempel energibruk og avfallshåndtering. Til syvende og sist skal arbeidet deres munne ut i at virksomheten eller bedriften blir miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn. Pilotprosjekt Prosjektet med verneombudene er en del av «Livskraftige kommuner», et kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling som i løpet av dette året vil omfatte mer enn 200 kommuner. Under denne paraplyen har kommuner i forskjellige regioner av landet etablert lokale nettverk og egne prosjekter. Kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Lier og Hole i Buskerud har gått sammen med kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, Fagforbundet og Naturvernforbundet i et pilotprosjekt der verneombudene får miljøopplæring som en del av sitt obligatoriske HMS-kurs. I tillegg skal det holdes samlinger for verneombudene to ganger årlig. Startskuddet for prosjektet gikk 5. desember i fjor, og i mai fikk de første verneombudene sin opplæring av Kirsten Leidal fra stiftelsen Miljøfyrtårn og Ketil Fløgstad fra firmaet Totalmiljø AS. Største miljøløft noensinne Dette er en helt unik dag, sa KS-rådgiver Per Bjørnar Knudsen. Dere er de første verneombudene som får et utvidet miljøansvar, men når andre kommuner følger etter, vil vi ha en landsomfattende bevegelse på rundt miljøbevisste verne- < 28 tenke globalt handle lokalt

29 Tenk miljø neste gang du reiser Hertz har leiebiler med alternativ energibruk som FlexiFuel, BioPower og Hybrid. Samtlige biler er topp moderne med partikkelfilter og nyeste teknologi som gjør Hertz sine biler mer miljøvennlige. Kontakt Hertz Booking på (LEIEBIL) tenke globalt handle lokalt 29

30 < Godt i gang Livskraftige kommuner: < Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling < Innen utgangen av året vil flere enn 200 kommuner være med. < Totalt 44 nettverk vil være i gang i løpet av året. Nettverkene består i hovedsak av nabokommuner, og svarer til etablerte eller nystartede kommuneregioner. < Innen enkelte regioner er det også tematisk sammensatte nettverk. ombud. Legger vi til virksomhetslederne, som også skal få opplæring, snakker vi om opp mot mennesker som skal ta ansvar for miljøet i kommune. I så fall blir dette det største løftet på miljøsiden noensinne, sa Knudsen. Han ga også ros til Fagforbundet og Naturvernforbundet som hadde ideen om å trekke verneombudene inn i miljøarbeidet: Jeg synes dette er et strålende innspill. Intensjonen om at verneombudene skal ha et miljøansvar ut over de ansattes arbeidsmiljø ligger allerede i Arbeidsmiljøloven. Jeg tror også et slikt ansvar vil bidra til å heve verneombudenes status. Ikke minst håper jeg et slikt innspill fra LOs største forbund vil få ringvirkninger i form av økt miljøbevissthet også i resten av LO, sa Knudsen. Utvidet M Hovedverneombud i Nedre Eiker, Tor Arne Bjørn, gledet seg til å komme i gang: Dette er et pionerprosjekt der vi skal gå foran og vise vei for andre, og jeg har merket at det er stor interesse og entusiasme i den kommunale ledelsen, fortalte han. Dere skal sette dere inn i hva som finnes av miljøtiltak og muligheter. På den måten kan dere bli både pådrivere og veiledere. Så vil det komme en egen sertifisør som godkjenner bedriften eller virksomheten for tre år etter et felles regelverk, sa rådgiver Kirsten Leidal fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Ketil Fløgstad fra firmaet Totalmiljø AS sto for den detaljerte opplæringen på kurset: Vi snakker om HMS-arbeid, bare at M-en har fått en utvidet betydning, sa han. Mange kommuner er allerede godt i gang med å miljøsertifisere sine virksomheter. I Orkdal er alle 26 kommunale enheter sertifisert, og Lier har vært en foregangskommune på sykehjem. Fire av fem har fått sine miljøsertifikater. Da temaheftet gikk i trykken, var 20 sykehjem i Norge miljøsertifisert. Flest i Oslo Oslo har flest virksomheter og bedrifter med miljøfyrtårnsertifikat med 231. Deretter følger Kristiansand med 121 og Tromsø med 42. Fedje er den kommunen som har flest miljøfyrtårnsertifikater i forhold til innbyggertallet. Her følger Hol og Orkdal på de neste plassene, ifølge statistikken til stiftelsen Miljøfyrtårn. Totalt per mai i år har 146 kommuner eller bydeler i landet bedrifter eller virksomheter som er miljøsertifisert. Penger å spare Det er også penger å spare på miljøarbeid. Et offentlig kontor i Oslo sparte kroner årlig på å kopiere sakspapirer på begge sider. I Lier har miljøarbeid bidratt til å redusere energiforbruket med 2,5 millioner kwt, noe som tilsvarer omtrent 1,5 millioner kroner. Bedre avfallshåndtering har også spart kommunen for kroner årlig. BIR Avfallsbehandling AS er et heleid datterselskap av BIR AS, og er ansvarlig for driften av forbrenningsanlegget i Rådalen og stasjon for farlig avfall på Flesland. Virksomheten til BIR Avfallsbehandling er delt mellom energigjenvinning av restavfall til strøm og fjernvarme, og mottak av farlig avfall til gjenvinning og sluttbehandling. Farlig avfall? Bedriftskunder: Kontakt stasjon for farlig avfall på Flesland. Tlf: , faks: Privatkunder: Se liste over mottak for farlig avfall bakerst i telefonkatalogen, bir.no eller ring

31 Tar kontrollen KJØLEBATTERI: Jarle Sølyst sjekker at kjølebatteriet, som gjør at varmepumpen på Rekkevik sykehjem også kan brukes til nedkjøling, går som det skal. Larvik kommune har investert i avanserte drifts- og styringssystemer for å kontrollere energibruken i sine nybygg. De ansatte på eiendomsavdelingen har fått opplæring slik at de kan vedlikeholde og drifte systemene. Tekst og foto: Per Flakstad Rekkevik sykehjem i Larvik ble bygget i Hvert rom har en trådløs termostat, vannbåren varme, elkjele og varmepumpe, og det er lagt inn et kjølebatteri i varmepumpen som gjør at den kan «snus», og kulden den genererer kan kjøres inn i anlegget og brukes til nedkjøling. Dette sparer energi, og det dobler levetiden på varmepumpebrønnen. I tillegg er det montert sensorer som styrer både varme og lys når det kommer mennesker inn i rommet, og det er lagt inn systemer som gjør at for eksempel gulvvarme slås av en periode hvis det brukes mye energi ellers. Det brukes heller ikke energi på å holde dusjvannet varmt mellom midnatt og klokka sju på morgenen. Alt er lagt inn i et sentralt styringssystem, og det overvåkes og styres fra en datamaskin. Løpende oppdatert Eiendomskontoret i Larvik har ansvar for drift og vedlikehold av alle kommunens eiendommer. Skoler, kontorbygg, sykehjem og barnehager utgjør ca kvadratmeter fordelt på et hundretalls bygg. I tillegg kommer eiendomsområder. Jarle Sølyst er en av vedlikeholdsteknikerne og sykehjemsvaktmesterne i kommunen. Det elektroniske overvåkingssystemet holder han løpende oppdatert på at alt reguleres som det skal i de byggene han har ansvaret for. Han kan selv drive oppdatering og vedlikehold på systemet, og han tenke globalt handle lokalt 31 <

32 < Alt under kontroll: < Alle rommene på Rekkevik sykehjem har vannbåren varme og trådløse termostater (bildet). < På Presteløkka rehabiliteringssenter viser ei kontrolltavle nede i det tekniske rommet at varmepumpa går og at oljebrenneren er står. kan bruke det til feilsøking hvis noe ikke fungerer som det skal. Det sparer både han og eventuelle eksterne serviceteknikere for mye tid. God støttefunksjon Nye bygg krever mer energi enn gamle på grunn av blant annet økte krav til komfort. Derfor blir det også umulig å sammenlikne energibruken, sier Dag H. Kilvær, energirådgiver ved eiendomsavdelingen i Larvik. Samtidig understreker han at de har dokumentasjon på at energibruken sannsynligvis ville ha økt kraftig hvis de ikke hadde hatt moderne styringssystemer som overvåket det hele. Men teknologi må også pleies. Programvare og komponenter skal tilpasses og oppdateres. Dette ønsket vi å ha mest mulig kontroll på selv, sier Kilvær. Derfor hadde vi krav til kommunens leverandører om at de skulle bruke åpne standarder og protokoller i sin programvare, og vi ønsket at våre ansatte skulle få opplæring, slik at de selv kunne drifte systemene, eller i alle fall kunne utføre mesteparten av vedlikeholds- og oppdateringsarbeidet. I dag kan vi selv ta ansvar for rundt 95 prosent av driften, mens vi er avhengig av leverandørenes kompetanse på de siste fem prosentene. Vi snakker jo om et verktøy, og et verktøy må kunne brukes for at vi skal ha noe glede av det. Eiendomskontoret er en støttefunksjon. Ved å bygge opp vår egen kunnskap og selv ta ansvaret for å vedlikeholde og pleie teknologien, blir vi en god støttefunksjon som også utvikler en god bestillerkompetanse på slike systemer, sier Kilvær. Forhåndsanalyse Kommunens leverandør er det lokale firmaet BSI. Salgssjef Vidar Henning Hansen er ikke redd for å slippe kommunens ansatte inn i systemene for å vedlikeholde og oppdatere dem. Noen kommuner ønsker å ta hånd om slik service selv, og her er Larvik i forkant. Som leverandør synes vi det er helt greit, samtidig som vi også må forholde oss til kommuner som ikke ønsker å ta på seg en slik oppgave, sier han. Vi vil gjerne være fleksible. For oss er det viktig at kommunene har forberedt seg når de bestiller systemer og tjenester. Det er lurt å bruke tid på å finne ut hva de ønsker å gjøre selv, og hva de ønsker at vi skal gjøre. Hva lønner seg for kommunen? Når de har slike ting klart, kan vi i samarbeid utvikle en servicegrad på det nivået kommunen ønsker, sier Hansen. I planleggingsarbeidet er det også viktig at ansatte i eiendomsavdelingen og vi vaktmestere trekkes inn, sier sykehjemsvaktmester Jarle Sølyst. Vi kjenner byggene og behovene, og vi har mye verdifull kunnskap å bidra med når overvåking, drift og service skal planlegges, fortsetter han. Sølyst forteller at løsningene og den elektroniske overvåkingen på Rekkevik er planlagt i samarbeid med eiendomsavdelingen i kommunen. Omstilling Vi er glad for at politikerne har gått med på å investere i moderne overvåkings- og styringsverktøy, sier Svein Morten Sørensen som er vaktmester i Larvik og sentralt styremedlem i Seksjon samferdsel og teknisk. Vi er også godt fornøyd med at kommunen har bestemt seg for at vi skal ta hånd om mesteparten av vedlikeholdet og oppdateringsarbeidet selv, fortsetter han. Samtidig har vi også fått et aldri så lite press på oss. Politikerne forventer selvsagt at investeringen skal svare seg over tid ved at kommunen sparer energi og penger, fortsetter han. Sørensen forteller at det har vært mye nytt å sette seg inn i. Det har gjort jobben mer utfordrende, men også enklere i en del tilfeller. Vi trenger ikke vente på en spesialist fra leverandøren for å legge inn et nytt telefonnummer, eller bytte nummer i systemet. Vi ordner det selv der og da. Men det har samtidig forandret hverdagen vår. Spesielt de som var vant til å være «tradisjonelle» vaktmestere har vært gjennom en stor omstillingsprosess, der praktiske fagarbeidere har måttet lære seg datateknikk. Men jeg synes de har taklet det bra, sier Sørensen. 32 tenke globalt handle lokalt

33 FØLGER MED: Det avanserte drifts- og overvåkingssystemet forteller Jarle Sølyst med en gang om noe ikke går som det skal. Han kan også bruke datasystemet til feilsøking, og på den måten spare både tid og utgifter. Mye tid på flekker? Med de nye allroundproduktene for metall fra LanoPro, blir du mer effektiv enn før. LANOLINKLUTEN * Super til heiser og rulletrapper! * God på alle typer treverk! * Legger igjen en fin hinne som beskytter mot oksidasjon * Vaskes på 100 grader METALLPOLISH * Heiser og rulletrapper skinner! * Lang beskyttelse mot fingermerker og fettflekker * Lett å arbeide med LanoPro LanoPro AS / 4070 Randaberg, Norge / /

34 på internett: < stern-rapporten: reviews/ stern review economics climate change/sternreview index.cfm < samtlige rapporter fra Fns klimapanel: < Jens stoltenbergs klimamål: /nyheter/2007/--statsministeren-foreslar-nye-klimamal.html?id= < miljøverndepartementet: < Kommunal- og regionaldepartementet: Norsk forskning < Cicero: < Enova: < norklima (tilknyttet norsk Forskningsråd): Internasjonal forskning < Worldwatch Institute: < Tyndall Centre (Storbritannia): < IrI, Columbia university (USa): < naturvernforbundet: naturvernforbundet står også bak denne siden, som viser hvordan vi kan være med på å begrense utslippene: < Eus klimamål finner du her: =IP/07/29&format=htMl&aged=0&language =en&guilanguage=en < svenske klimakommuner: tidsskrifter: < Cicero tilbyr gratis abonnement på klimatidsskriftet klima. For mer informasjon, ser her: bøker: FOr videre LesINg < nina Dessau: Den globale oppvarming. Pax, 2006 < Kristin Dow, Thomas E: Downing: The atlas of climate change mapping the world s greatest challenge. James and James ltd, 2006 < Tim Flannery: Værmakerne om hvordan mennesket endrer klimaet og hva det betyr for livet på jorden. aschehoug, 2006 < Alfred Fidjestøl: Hans Jonas. I møtet med miljøproblemene trenger vi en ny etikk, ifølge den tyske miljøfilosofen hans Jonas. Universitetsforlaget, 2004 < Al gore: En ubehagelig sannhet Den globale klimakrisen vår tids største utfordring. Versal, 2007 < mark Lynas: six degrees our future on a hotter planet. Fourth estate, 2007 alle bøkene kan kjøpes gjennom nettbokhandler som for eksempel tronsmo, norli eller haugen bok. 3 tenke globalt handle lokalt

35 Energi Miljø Sikkerhet Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Vil du være med å redusere CO 2 -utslippene?

Varmere, våtere,villere. Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr. 10 2007

Varmere, våtere,villere. Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr. 10 2007 Varmere, våtere,villere Klima og lokalsamfunn Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr. 10 2007 Noen ganger er det grønnere på den andre siden Nye TH!NK city akselererer raskt. Du vil bli

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa bioøkonomi og det grønne skiftet Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender

Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Transport og lavutslippssamfunnet SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken til den globale oppvarmingen

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller Framtidens byers storsamling 23. april 2012 Direktør Ellen Hambro Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) Direktorat under

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 2007

Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 2007 Holdninger til livsstil og forbruk Norsk Monitor 27 Energipriser - holdning Vi bør øke prisen på all energi (bensin, olje, parafin, strøm osv.) for å redusere forbruket og dermed miljøforurensningen Helt

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:

Detaljer

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket Konferanse klima og landbruk Elgstua 2/11-16 Thomas Cottis Høgskolen i Hedmark Dette foredraget har de fleste kilder fra: Forklarer klimaforskning Dokumenterer

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme 1 Klemetsrudanlegget Norges største energigjenvinningsanlegg Kapasitet: 350 000 t./år, 45

Detaljer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET? Nasjonalt fuktseminar, Ullevål 23. mars 2017 Seniorforsker og sivilarkitekt Cecilie Flyen, SINTEF Byggforsk Innhold Definisjoner Ille er det - Hva

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015

TNS Gallups Klimabarometer mai 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a? Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment   Phone: Klimapartneres 9. utslippsrapport Dato: 14.06.2017 Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Email: johanne@co2focus.com Phone: +47 90675101 AGENDA 1.Fakta 2016 2.Samlet klimagassutslipp

Detaljer

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall

Klimaendring og klimapolitikk. Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Klimaendring og klimapolitikk Foredrag under Forskernatt i Fjærland 28. september 2007 Carlo Aall Spørsmål jeg skal prøve å besvare Klimapolitikkens hvem, hva, hvor : Hvem bør redusere, hva bør reduseres

Detaljer

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer