Vinterlys Konferanse med fokus på mennesker med utviklingshemming. Tromsø 15. januar

Transkript

1 Vinterlys 2013 Konferanse med fokus på mennesker med utviklingshemming Tromsø 15. januar

2 Maten i fokus Gjør det sunt og gjør det enkelt Svein Olav Kolset Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

3 Ernæring ulike viktige temaer Utvikling av spiseferdigheter Mat og matlaging som kilde til læring Mat som kilde til felleskap og glede Mat og egen bolig Kunnskap hos nærpersoner Hva er sunn mat? Hvem bestemmer matvalget?

4 Aktiv eller ikke? Mange funksjonshemmede er lav energiforbrukere Dette stiller krav til næringsinnholdet i kosten Mange er lite aktive Dette stiller også store krav til kostens innhold og til aktivitetssnivået

5 Voksen i egen bolig Ansvarsreformen fra sentral institusjoner til egen bolig i hjemkommunene Større vekt på individet, overføring til mindre egne boligenheter med bistand Store krav til forutsigbare tiltak Store krav til tiltak som gjennomføres over tid

6

7 Helse Sosial- og helsedirektoratet anbefaler på bakgrunn av denne undersøkelsen at det utvikles standarder for fastlegens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov for tjenester og standarder for samhandling med omsorgstjenesten om felles pasienter. Videre foreslår man at det bør utvikles rutiner for oppfølging av medikamentendringer på system og utøvernivå i kommunene som også innbefatter og forplikter fastlegene. Hvilken plass har maten i kommunenes planer for målgruppen?

8 Hva vet vi om mat, helse og utviklingshemmede?

9 KMI Kroppsmasseindeks brukes som et objektivt mål for å vurdere totalt kroppsfett. KMI er også kjent som BMI (body mass index) KMI = vekt(kg) /høyde(m) 2 Voksne (> 17 år) KMI 20 25: normal vek KMI 25 29: overvekt KMI 30: fedme KMI 35: alvorlig fedme Barn ( 17 år) KMI < 25: normal vekt KMI 25: overvekt KMI 30: fedme KMI 35: alvorlig fedme

10 Liv/hofte ratio (Waist/hip ratio) Del livvidden i cm med hoftevidden i cm, for å for indeksen Er du kvinne og får et tall høyere enn 0,8, har du bukfedme og økt helserisiko Er du mann og får et tall høyere enn 0,9, har du bukfedme og økt helserisiko Stå avslappet og mål vannrett rundt livet, på høyde med navlen. Mål 3 ganger (løsne målebåndet mellom hver gang) og bruk gjennomsnittet. Eks: (91cm + 88cm + 92cm) / 3 ganger = 90.3 cm Gjør det samme på hoften

11 Hovedfagsoppgave av Charlotte Persen Mat og boform for utviklingshemmede Bakgrunn for kartlegging: Omorganisering av boformen Kartlegging av kostsituasjonen: a) Personalets ernæringsbakgrunn b) Boenhetens rutiner, ansvarsfordeling, måltidsmønster og miljø, kostkvalitet. c) Beboernes ernæringsstatus, energi og næringsinntak Materiale: 33 unge voksne hvorav 17 i større institusjoner og 16 i mindre boligenheter.

12 Hovedfagsoppgave av Charlotte Persen Mat og boform for psykisk utviklingshemmede Resultater: Høy medikament bruk, mange var lave og tynne. Forstoppelse utbredt. 9 personer var helt avhengig av å bli matet. Lav eller manglende ernæringskompetanse hos ansatte Tilfeldige rutiner på kost og ernæring, ernæringstiltak ofte igangsatt uten skikkelig vurdering Kvaliteten på kosten var god ( ifølge anbefalingene) Mange hadde meget lavt energiinntak. Det var sjelden påfyll av mat, spesielt hos de uten språk

13

14 Hovedhensikten med studien var undersøke om mennesker med lett grad av utviklingshemming har en ernæringsstatus og livsstil som kan føre til økt risiko for sykdom. Undersøkelsen har fokusert på kosthold og fysisk aktivitet i målgruppen Antall deltakere: 22

15 Resultater 15 av 22 deltakere hadde en KMI over 30 Dette gjaldt for 79% av kvinnene og 50% av mennene 50% hadde en midje/hofte ratio over % av kvinnene hadde en midje/hofte ratio over 0.85 Inntaket av grove kornprodukter var for lavt Inntak av fett og mettet fett var for høyt i forhold til anbefalingene Totalt inntak av frukt og grønnsaker var for lavt Ingen av mennene og over halvparten av kvinnene hadde ikke spist fisk i registreringsperioden 2/3 av deltakerne hadde ikke 30 minutters fysisk aktivitet daglig.

16 Weight survey on adult persons with mental retardation living in the community 282 personer bosatt i tilrettelagte boliger i kommunal regi på Vestlandet Økt forekomst av overvekt og fedme hos personer med mild grad av utviklingshemning Alvorlig grad av utviklingshemning var forbundet med økt risiko for både undervekt og overvekt Kun 38 % hadde en vekt innenfor det anbefalte området definert som KMI mellom 18,5 25 Hove, 2004

17 Doktogradsavhandling Maria Thommessen 1992, Feeding problems in disabled children Nedsatt oral-motorisk funksjon hos mange av gruppene Redusert evne til selv å ta til seg mat Dårlig appetitt vanligst blant de minste barna Mat aversjon Sugeproblemer Forekomst av tidlig matingsproblemer, forekomsten høy i mange av gruppene (ca %).

18 Fortsettelse Maria Thommessen Problemene rundt mating blir forbedrer seg ved økende alder og/eller korreksjon av underliggende årsak (f.eks ved hjertesykdom eller ganespalte). Høyde og vektutviklingen hos gruppen som helhet dårligere enn hos normale barn. Lav vekt og høyde forekommer hyppigere hos de med alvorlig funksjonshemming enn de med moderat. Energiinntaket under gjennomsnitts inntak for alder for flere av gruppene. F.eks CP 89%, Hjertesykdom 79%, Rettsyndrom 67%, Williams 82%, Down 91%, Cri-du chat 84%

19 Fortsettelse Maria Thommessen Inntaket av vitamin D, vitamin B1 og jern under anbefalt inntak i de fleste gruppene. De med behov for moset mat hadde lavere inntak av energi og næringsstoffer enn de som kunne spise fastføde.

20 Statlig reform og kommunal hverdag: Utviklingshemmetes levekår 10 år etter reformen Aktiviteter som mosjon, sport, tur i skogen og svømming har avtatt mens kafébesøk har økt og er nå dobbelt frekvens i forhold til befolkningen som helhet Tøssebro og Lundeby 2005

21 Helseoppfølging av personer med utviklingshemning Dårligere helsetilstand og helseoppfølging Økt forekomst av sykelighet og død for tilstander som er mulig å forebygge og behandle Lite fokus på helseforebyggende arbeid En av de store utfordringene er mangel på muligheter til å kunne gjøre helsefremmende valg NAKU Rapport 2007

22 Mat i egen bolig Stor variasjon i rutinene Noen har selv ansvaret helt alene for matlagningen Andre får ferdig mat, tilberedt på sentrale kjøkkenenheter i kommunen Vanligst å få bistand med middag

23 Beboere - underernæring Personer med alvorlig grad av utviklingshemning har høy risiko for underernæring Personer uten verbalspråk har også høy risiko Personer med tygge- og svelgevansker har høy risiko Ikke bare mangel på energi men også mangel på enkelte næringsstoffer kan forekomme

24 Lav vekt Mulige årsakssammenhenger Munnmotoriske vansker: suge- tygge- og svelgevansker Gastrointestinale problemer: refluks, oppkast, forstoppelse Motoriske vansker: Lav muskelaktivitet (hypotoni), lite funksjonell sittestilling, manglende evne til å kunne ta maten til munnen selv Negative erfaringer med spising Sen/ problematisk introduksjon av fast føde/ variert kosthold

25 Underernæring - tiltak Tilrettelegging av måltidene Bruk næringstette matvarer Berikning Næringsdrikker Medisinske tiltak Alt dette forutsetter godt etablerte rutiner og oppfølging

26 Mer energi Noen muligheter: 1. Ekstra tilsetning av næringsrike matvarer i maten 2. Eksempler, Matoljer, margarin, fløte, sukker 3. Ferdiglagede berikningspulver fra Apotek (Nutrison powder, Semper energi, Afi-Nutrin og andre)

27 Overvekt og utviklingshemmede Mange personer med utviklingshemming utvikler overvekt, enten som ungdom eller voksne Det er liten forskning på dette fenomenet generelt og veldig liten forskning på norske forhold

28 Overvekt mulige årsaker Mindre regelmessig fysisk aktivitet. Nyere forskning viser at de med en generell utviklingshemming er dårlig integrert i vanlig aktivitets og idrettstilbud til tross for at dette har vært et satsningsområde Det er ofte få fritidsaktiviteter utenom organiserte opplegg Mange av de aktivitetene som er tilrettelagt for funksjonshemmede er koplet mot kos med mat og i mange sammenhenger usunn mat Brukeren selv har fått hele ansvaret for sin eget matinntak i kombinasjon med manglende kunnskap om ernæring hos støttepersoner i bolig, på arbeidsplass osv.

29 Forstoppelse Obstipasjon er et stort problem for mange grupper av funksjonshemmede Årsaker Redusert tarm muskelbevegelser Nedsatt fysisk aktivitet Redusert væske inntak Redusert inntak av fiber, spesielt ved kun moset mat Medisinering

30 Obstipasjon fort. Tiltak: - Regelmessig kosthold og toalettvaner - Riklig inntak med fiber og væske samt matvarer som kan virke positivt - Mange kommer ikke i mål med kost- og livsstilstiltak, de har i tillegg behov for daglig bruk av f. eks laktulose.

31 Ernæring i egen bolig utfordringer Generelt lite tid fra bistandspersoner avsatt til mat og matlagning og langsiktig planlegging Turnus i boliger medfører at opptil mennesker kan være involvert ved en persons måltider. Dette medfører et fragmentert ansvar og resultatet er ofte at ingen har oversikt over helheten Manglende kunnskap og i blant interesse for ernæring hos støttepersoner i bolig

32 Erfaringer fra 2 boliger Anett Bjørndal-Riis, Tidligere: Avdeling for nevrohabilitering, OUS Bistått to boliger som har stort fokus på kosthold og ernæring En kommunal bolig og en hjemlet som institusjon Beboerne er kartlagt i forhold til bistandsbehov til matlaging Beboerne er kartlagt i forhold til matpreferanser En tjenesteyter som er ansvarlig for kosthold og ernæring i boligen. Skriver meny Meny som utgangspunkt til handleliste Utarbeidet retningslinjer for handling av matvarer Utarbeidet retningslinjer for hvordan velge riktig mat

33 Erfaringer fra 2 boliger Anett Bjørndal-Riis, Tidligere: Avdeling for nevrohabilitering, OUS Alle må dra i samme retning Utarbeide konkrete mål også for kosthold (og fysisk aktivitet) føres inn i individuell plan Engasjement og kreativitet Kunnskap om mat og matlagning Planlegging av mat, måltider og handling av mat bør samles på få av personalet per person (ansvarlig i bolig, primærkontakt) Ha kjennskap til matpreferanser Ha et bevisst forhold til egne matpreferanser og skille mellom egne preferanser og hva som er bra for andre

34 Hjelpemidler både for beboere og tjenesteytere Forhåndslagde menyer Forhåndsutregnede oppskrifter for 1,2,3 porsjoner etc Tilpassede oppskrifter Tilrettelagte kjøkkenutstyr Målebeger Komfyrmerker Hjelpekokken Tallerkenmodellen Mal til handleliste

35 Hvordan beregne og sette sammen et kosthold Bruk kostrådene: Bruk matvaretabellen: Bruk kostberegningssystemet Mat på data:

36 Maten og loven Problemstillinger som tjenesteyterne ofte er usikre på om berøres av LOST kap. 9A Tilbakeholding av mat nekte porsjon nr. 3 Ta tilbake mat som tjenestemottaker har tatt uten lov Nekting av innkjøp diskusjoner om innkjøp Oppbevaring av mat utenfor tjenestemottakerens egen leilighet. Hengelås på kjøleskap, kjøkkenskap eller låst kjøkkendør.

37 LOST kap 9A 9A-1 Formål: Hindre at personer med psykisk utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Forebygge og begrense bruk av tvang og makt Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte Tjenestetilbudet skal så langt som mulig tilrettelegges for den enkelte i overensstemmelse med tjenestemottakers selvbestemmelsesrett. 9A 2 Virkeområde: Reglene gjelder bruk av tvang og makt: Ovenfor enkelte personer med diagnosen psykisk utviklingshemming (ICD 10) Som ledd i tjenester etter LOST 4-2, bokstav a-d Krever bevissthet og klare retningslinjer

38

39 Hvorfor er det viktig at barn og unge har et variert og sunt kosthold? for å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling for å fremme gode vaner fra tidlig alder for god tannhelse for å forebygge overvekt sammen med fysisk aktivitet for å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen

40 Hva er utfordringene ved barn og unges kosthold? Generelt inneholder kostholdet: For mye sukker For mye fett, særlig mettet fett For lite kostfiber For lite vitamin D og for lite jern Dette skyldes: For mye søte drikker (brus og saft), godteri og kaker For lite grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter For lite fisk og sjømat Frokost og matpakke avtar med økende alder Kilde: Sosial og helsedirektoratets landsdekkende kostholdsundersøkelser blant 1, 2 og 4 åringer, Småbarnskost og Ungkost 1999/2000

41 Hverdagen og kostholdet Noen praktiske eksempler

42 Velorganiserte måltider Gode måltider er viktig for trivsel og bidrar til fellesskap og godt psykososialt miljø Gode måltider gir overskudd til lek, aktivitet og læring Gode måltider og forberedelser til måltider har betydning for læring Gode måltider bidrar til gode kostvaner og holdninger, og gir kunnskaper som er viktige videre i livet

43 Mettet fett i norsk mat

44 Mindre sukker, søtsaker og brus 0,5 liter brus = 25 sukkerbiter (50 gram sukker)

45 Enkelt og greit Mengde og type fett Pass på fettmengden Bruk det gode fettet, fra fisk og planter Pass på det mettede fettet, ost, smør og kjøtt med mye fett Mengde og karbohydrater Bruke grove kornprodukter og grønnsaker Kutt ned på sukret mineralvann, snop og kaker

46 Viktige mål for kostholdet Mer: grønnsaker og poteter, frukt og bær grove korn og brødvarer fisk og sjømat Mindre: sukker, søtsaker og brus snacks og fete potetprodukter fete meieri og kjøttprodukter salt

47 Mer grove korn og brødvarer Fiber gir: God fordøyelse Metthet som varer Lavere blodsukkerstigning Lavere kolesterol Bedre vektkontroll Redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og kreft i tarm

48 Frukt og grønnsaker 5 om dagen Frukt og grønt er næringsrike matvarer som generelt gir lite energi Spis frukt og grønt til hvert måltid da er det lettere å oppnå 5 om dagen Anbefalingen er 3 porsjoner grønnsaker 2 porsjoner frukt/bær 5 om dagen også til barn, bare litt mindre porsjoner Viktig med variasjon og tilgjengelighet

49 Fem om dagen Hvordan få fem om dagen 1. Appelsinjuice til frokost 2. Eple til mellommåltid nr Grønnsaker til middag 4. Frukt til dessert 5. Gulrot til mellommåltid nr. 2 Totalt: 5 enheter. Kutt opp frukt og grønnsaker i mindre biter.

50 Mer frukt og grønt minst 5 om dagen? Styrker immunforsvaret Kan bidra til å forebygge hjerte karsykdommer tykktarmskreft overvekt

51 Frukt og grønnsaker noen eksempler Matvare Karbohydrater Fett Energi i 100g (kcal) Tomater Druer Epler Kiwi Peanøtter Selleristilk Avocado Banan Paprika - rød

52 Vektendring 1 kg/år hva skal til? Fett vev 1 kg = 7000 kcal = ca 20 kcal/dag Sukker 5 g = 20 kcal Fett 2 g = 18 kcal Gange 5 6 min = 20 kcal Potet 70 g = 50 kcal Ris 1 dl = 75 kcal Brød 30 g = 70 kcal Melkesjokolade 50 g = 270 kcal

53 Vær obs på dette Snacks og fete potetprodukter Fete meieri og kjøttprodukter Salt

54 Stor forskjell på fettinnholdet i melk - mesteparten er mettet fett Velg de magre melketypene 1g 7g 15g 15g 39g

55 Innhold i 100g Protein 1 g Karbohydrat 1 g, Fett 82 g Energi 3068 kj (746 kcal) Minipakning 18g inneholder: 134 kcal

56 Alternative drikker Vann Isvann Vann fra dispensere som er lett tigjengelige Vann med smakstilsetning Lettsaft og lettbrus

57 Spis mer fisk! - til middag og som pålegg

58 Hva finnes i maten Dette tabellverket finnes nå også i en mindre versjon Kontakt Mattilsynet eller Helsedirektoratet

59 Matvaretabellen Matvaretabellen er en søkbar matvaredatabase på internett som gjør det enkelt å studere energi og næringsinnhold i matvarer. Du kan også sammenlikne ulike matvaregrupper. Matvaretabellen inneholder opplysninger om 36 næringsstoffer i 1200 matvarer og noen ferdigretter.

60 Mat på Data Mat på data er et kostberegningsprogram, der du kan beregne næringsinnholdet i registrerte matvarer. Mat på Data er beregnet for kostholdsopplæring i skolen og annen undervisning, for ernæringsveiledning, og for vurdering og planlegging av eget kosthold. Programmet kan lastes ned gratis på Matportalen.

61 Oppsummering av innspill Gode målsetninger: Frukt og grønnsaker Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk Enkel brødmat Tilgang på kaldt drikkevann Pass på følgende: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller daglig

62 Noen suksesskriterier for langsiktig arbeid Lag planer for mattilbud og matlaging Kompetanseheving av personell/ ansvarlige God tilgang på sunne og fristende matvarer/ retter God planlegging; meny, innkjøp og porsjonskontroll Enkle endringer

63 Utfordringer i videre arbeid Mer kunnskap om ernæring og aktivitet Bruke mat og aktivitet i læring og kommunikasjon Økt bevissthet om mat og kos Nye grep på kafebesøk og aktivitet Dugnad blant ansatte om nye grep. Deretter som en del av de vanlige rutinene

64

65 Medikamenter og mat Deler av gruppen er spesielt utsatt da en del bruker flere medisiner over lang tid Eksempler på hvordan legemidler kan påvirke ernæring: - Øke/redusere appetitt og matinntak - Påvirke absorpsjon av næringsstoffer fra magetarmkanalen - Endre omsetning av næringsstoffer - Øke/hemme utskillelsen av næringsstoffer

66 Medikamenter og mat En del psykofarmaka øker appetitten Blodfortynnende medisiner - vitamin K inneholdende grønnsaker kan påvirke effekt. Kan bl.a. gjelde brokkoli, spinat, kål NSAID (mot smerte og betennelse) kan irritere magen og bør inntas med mat eller melk Blodtrykk: Betablokkere kan taes med mat for å øke opptak fra tarm ACE hemmere tas på tom mave. Disse råd er litt medikament-type avhengig. Følg legens råd Høyt kolesterol: Statiner taes om kvelden for å øke opptak. Ikke bruk grapefrukt eller citrusfrukter ved siden av.