-nytt. Nr Temanummer om Nepal

Transkript

1 -nytt Nr Temanummer om Nepal

2 Leder Rask og omfattende innsats i Nepal 2015 ble et katastrofalt år i Nepal. Det første jordskjelvet kom 25. april. Da støvet hadde lagt seg, kom det så et kraftig etterskjelv 12. mai. Nærmere mennesker døde. Over en halv million hus ble enten helt ødelagt eller så skadet at de ikke kan brukes. Mange års utviklingsarbeid ble satt kraftig tilbake. Takket være trofaste faddere og støttespillere gjennom mange år kunne FORUT umiddelbart bevilge en halv million kroner fra vårt reservefond til partnerorganisasjonene våre i Nepal, CWIN og Tuki. Hjelpearbeidet startet umiddelbart. Deres store styrke viste seg fort å være den kompetansen og kunnskapen som hadde blitt bygd opp gjennom mange år med langsiktig arbeid i det hardt rammede Dolakhadistriktet. Lokalsamfunn, og spesielt ungdom, har gjort en storstilt innsats for å hjelpe hverandre etter jordskjelvet i Nepal, uttalte utenriksminister Børge Brende i forbindelse med den internasjonale giverlandkonferansen i Katmandu i juni. CWIN mobiliserte over 850 frivillige til hjelpearbeidet. FORUT søkte Utenriksdepartementet om nødhjelpsmidler i to runder og fikk til sammen innvilget 8,5 millioner kroner. Vi satte stor pris på at utenriksminister Børge Brende pekte på vår erfaring i en uttalelse til pressen. Verden kan forandres. I Nepal fikk vi beviset for hvor avgjørende det er at FORUT har privatpersoner og bedrifter som faddere. Uten faste støttespillere kunne vi ikke reagert så raskt da katastrofen inntraff, og uten faste støttespillere har vi ikke den nødvendige utholdenheten i det langsiktige gjenoppbyggingsarbeidet. Vi takker deg som allerede er FORUTfadder og håper du vil verve en venn. Ønsker du å bli FORUT-fadder finner du mer informasjon på eller du kan sende en SMS med kodeord FORUTFADDER til Da vil du bli trukket 200 kroner for første måned og få tilsendt skjema for avtalegiro. Beste hilsener, Morten Lønstad FORUT Sumnima Tuladhar/sign. leder CWIN Nepal Trykk: Grøset TM Forsidefoto: Torstein Nybø Redaksjonen avsluttet 21. september 2015 Utgitt med støtte av Norad. Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: forut@forut.no, Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba I redaksjonen: Torstein Nybø (redaktør), med bidrag fra Trond Botnen og Terje Heggernes. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: FORUT er medlem av 2041 MILJØMERKET Trykksak forut-nytt

3 Temanummer om Nepal Fortsatt store behov FORUTs nødhjelpsinnsats i Nepal skjer i samarbeid med våre partnerorganisasjoner Child Workers in Nepal Concerned Centre (CWIN) og Rural Development Tuki Association (Tuki). Vi har samarbeidet med CWIN og Tuki i mange år og vil fortsette å støtte dem gjennom jordskjelvkatastrofen og i gjenopptakelsen av det ordinære arbeidet. På de neste sidene kan du lese reportasjer, faktastoff og portretter av mennesker som overlevde jordskjelvene og mennesker som gjorde en ekstraordinær hjelpeinnsats. Du kan også lese om Balika Peace Home og Biswas og Nischal, guttene som er kjent i Norge gjennom FORUTs barneaksjon. Målet vårt er å informere om hva FORUT og våre samarbeidspartnere har gjort og hva som vil være behovene i tiden som kommer. Hjelp oss å hjelpe I andre halvdel av FORUT-nytt kan du lese om vår innsats i Norge for å mobilisere fortsatt støtte til jordskjelvofrene i Nepal. Frykten for nye jordskjelv og mye hardt arbeid vil prege landet i mange, mange år fremover. Vi håper du vil delta i våre aktiviteter og holde kontakten med oss via Facebook, e-post og telefon. Vi gjør vårt ytterste for å holde alle støttespillere godt oppdatert om arbeidet vårt. Få oppdaterte nyheter fra Nepal og FORUTs andre aktiviteter på hjemmesiden: Følg oss på Facebook: FORUT Se våre filmer på YouTube: barneaksjonen Ønsker du FORUT-nyheter på e-post? Meld deg på e-postlisten på Barneaksjonen og Skoleløpet 2015/16 FORUT tilbyr årlig et landsomfattende pedagogisk opplegg for barnehager og skoler over hele landet. Temaet i skole- og barnehageåret 2015/16 er Nepal, og materiellet er tilrettelagt for å snakke med barn om jordskjelvene og vise at vi alle kan være med å hjelpe. For mer informasjon om Barneaksjonen og Skoleløpet, gå til: FORUT-nytt er gratis og fritt tilgjengelig og kan for eksempel brukes i undervisning i barnehage og skole. Last ned FORUTnytt digitalt på: forut-nytt

4 Portrett En leder verdig Først nøler Sumnima. Eller er hun bare sliten? Det har gått én måned siden det andre jordskjelvet 12. mai. Hun har jobbet dag og natt med å organisere nødhjelpsarbeid, men selv har hun ikke sett de verste ødeleggelsene enda. Hun er redd for hva det vil gjøre med henne. Tekst/foto: Torstein Nybø En vakker vårdag i 1986 satt hun på trappa utenfor universitetet 4 forut nytt Ingen vanlig Facebookaktivist Sumnima Tuladhar er ikke en gjennomsnittlig Facebookaktivist. Riktignok deler og kommenterer hun flittig, men siden jordskjelvene har det nesten bare vært statusoppdateringer fra nødhjelpssammen med fem andre studenter. Der og da bestemte de seg for å starte Nepals første barnerettighetsorganisasjon. CWIN Nepal - Child Workers in Nepal Concerned Centre. Nå opplever hun den største prøvelsen i organisasjonens snart 30-årige historie. Den 25. april i år satt hun ikke på universitetstrappa, men i hagen til søsteren, sammen med sønnen og noen slektninger. Kanskje reflekterte hun over den opprinnelige visjonen til organisasjonen hun leder? Sove fikk de i alle fall ikke. Støvet hadde knapt lagt seg etter jordskjelvet. I stedet skrev hun på Facebook: «Please pay special attention to children in rescue and relief work.»

5 Sumnima Tuladhar arbeidet og viktige påminnelser til nære og fjerne kl. 07:07 «Can anybody give me contact for Nepal Red Cross Society. Need to arrange tents for our 50 children in CWIN Centre in Pasthali, Kavre.» kl. 18:47 «CWIN-Nepal/ Child Helpline 1098 is organising a Blood Donation tomorrow (28 April 2015/Tuesday) at Bir Hospital. Please join us and extend your support to the earthquake survivors.» kl. 22:31 «CWIN on the move_12 May 2015: Many CWIN staff and volunteers were on the field when the big earthquake took place in the afternoon today. Some 110 people including the youth volunteers and CWIN staff were at the central office in Rabi Bhawan. CWIN teams were working in the field in Dolakha, Sindhupalchowk and Kavre districts with relief work.» Slik fortsetter historien fram til vi sitter sammen på trappa foran krisetelefonen CWIN Child Helpline 1098 den 12. juni. Jeg har akkurat spurt om hun kan bli med meg til Bhaktapur, den best bevarte av de gamle byene i Katmandudalen. Her står det fortsatt templer fra tidlig på 1500-tallet. Nå er mange av dem hardt skadet. Jeg har ikke sett de mest katastrofale ødeleggelsene enda. Jeg er redd for hva det vil gjøre med meg, for jeg må fortsatt holde tempoet oppe. Det er fortsatt mye vi kan gjøre for å hjelpe dem som mistet alt i jordskjelvene, unnskylder Sumnima seg. Selv bodde hun og familien i telt i hagen i 36 dager etter det første jordskjelvet. Tredve år på barrikadene Uttalelsen kommer ikke som noen overraskelse fra hun som i tredve år har stått utrettelig på barrikadene og vist vei gjennom praktisk handling. CWIN står i dag bak nasjonale ressurssentre for barns rettigheter, krisesentre, krisetelefonen Child Helpline 1098, barnehjemmet Balika Peace Home og en rekke lokale, samfunnsbyggende prosjekter nord i landet. I tillegg til at organisasjonen samarbeider med myndighetene, driver folkeopplysning og jobber politisk. Hvis vi stikker innom TVkanalen som ønsker et intervju først, kan vi kjøre til Bhaktapur etterpå, gestikulerer Sumnima. Med ett er hun travelt opptatt med dagens gjøremål igjen. Barn og kvinners rettigheter Nepals tusenårige historie har gjort landet til et land preget av mange religioner, kulturer og språk. I moderne tid var Nepal et kongedømme inntil borgerkrigen tok slutt i 2006 og fredsavtalen mellom regjeringen og maoistene gjorde landet til en føderal republikk. Det skulle likevel gå nesten ti år før forslaget til ny grunnlov ble vedtatt i grunnlovsforsamlingen onsdag 16. september Dét var en historisk dag i Nepal. For første gang fikk Nepal en grunnlov vedtatt av en folkevalgt forsamling. Likevel er ikke kampen for barn og kvinners rettigheter over. Vi må heller ikke glemme de mange etniske minoritetene og andre utsatte gruppers stilling i samfunnet, minner Sumnima oss om. I Bhaktapur stopper sjåføren vår foran en ruin som en gang var et hus. Her bodde jeg, forteller han til Sumnima. Ansiktet hennes blekner. Det er slike møter som minner meg om at CWIN står sammen med folket i konsekvensene av jordskjevelvene. Våre egne folk ble også rammet, og over 850 andre meldte seg som frivillige i nødhjelpsarbeidet til CWIN. Det er dét som gjør at grasrotorganisasjoner som CWIN kunne levere så effektivt hjelpearbeid i de første timene og dagene, lenge før de store nødhjelpsorganisasjonene var på plass. Nepals store styrke etter jordskjelvene har vært at vi beholdt verdigheten og hjalp hverandre. Dét vil vi bære med oss resten av livet. Verdigheten kan ingen ta fra oss, avslutter Sumnima. Du kan støtte CWIN ved å bli FORUT-fadder. Send SMS: FORUTFADDER til forut-nytt

6 Singati Byen Singati i Dolakhadistriktet nordøst i Nepal er et av de hardest rammede områdene. 6 forut-nytt

7 Singati Ta vare på barna Veien snirkler seg gjennom fjellene. Det er vanskelig å få øye på byen som ligger så pent til ved elven Tama Kosi, halvveis mellom Katmandu og Mount Everest. Fordi den ligger i ruiner. Singati er en by i Dolakhadistriktet, ikke langt fra episenteret for det kraftige etterskjelvet 12. mai. Før var byen et stoppsted for handelsfolk og fjellklatrere på vei til og fra Tibet. Vannkraftutbyggingen lengre opp i dalen førte til Etter den første, livkraftig vekst i Singati. Nå vet ingen hvor lang tid det vil ta å gjenreise byen. Enorme jordskred var et særlig stort problem for redningsarbeidet i Singati. Veien mellom Charicot og Singati var tidvis helt avstengt, og lasebiler med nødhjelp ble sperret inne. Det gikk også liv tapt i jordmassene. Det viktigste politiet kan gjøre i en katastrofesituasjon er å lytte til befolkningen. Vi er en polititjeneste, ikke en politistyrke, forteller Jeevan Tamang, politisjefen for hele distriktet. forut-nytt

8 Singati Den midlertidige politistasjonen i Singati. reddende fasen opprettet vi raskt trygge oppholdssteder for barn i samarbeid med barnerettighetsorganisasjonen CWIN. Vi fikk tak i noen telt som fungerer som midlertidig politistasjon, forklarer Jeevan. Vi både bor og jobber i teltene. - De fleste i Singati har mistet huset sitt, og mange liv gikk tapt. Det gjør at barna må tas ekstra godt vare på. Ikke minst fordi foreldrene er opptatt med oppryddingsarbeidet, forteller Jeevan. Singati er dessuten et gjennomfartssted, som gjør at vi er bekymret for at barn skal la seg lokke vekk med falske lovnader om hus og utdanning. Politibetjenten Tulsha Giri er en av dem som tar seg av barna. 8 forut-nytt CWIN deler ut leker, mat og nødhjelpsartikler som kommer barna til gode. Politiet tar seg av bemanningen. Barna kommer hit midt på dagen og blir noen timer. Vi leker og synger. Det er jo vanskelig for de minste barna å uttrykke seg, men her kan de føle seg trygge, forteller Tulsha. Vi har hatt stort fokus på beskyttelse av barn etter jordskjelvene, sier Kumar Bhattarai, distriktskoordinator for CWIN. Barn er de mest sårbare i en katastrofesituasjon, uansett om de har mistet en forelder eller ikke. De voksne er travelt opptatt med oppryddingsarbeidet og skoler og barnehager er stengt. Barna har ikke noe sted å gjøre av seg og det er farlig å leke i ruinene. Mange har også hatt traumatiske opplevelser, så det er viktig med psykososial oppfølging, forklarer Kumar. Telefonen til Kumar ringer konstant. Alle vil snakke med ham, både på telefon og der han ferdes. Han jobber hele dagen med å maksimere de tilgjengelige ressursene og å skaffe flere.

9 Singati Politibetjenten Tulsha Giri er en av dem som tar seg av barna. I tillegg til å samarbeide med politiet om trygge oppholdssteder for barn har CWIN og samarbeidspartneren Tuki direkte kontakt med foreldrene. Vi organiserte det første helsetilbudet etter jordskjelvet, før de store organisasjonene kom med en mobil sykestue. Dessuten oppsøker vi folk for å snakke om helse og sikkerhet. På den måten får vi god kjennskap til folks behov, samtidig som vi forebygger fremtidige problemer. Totalt har vi snakket med over mennesker i distriktet, kan Kumar opplyse. CWINs styrke er den lokale kjennskapen, forteller politimesteren. Kumar kjenner «alle» og er flink til å få folk til å samarbeide. Vi setter utrolig stor pris på den innsatsen som CWIN gjør her i Dolakhadistriktet. Jordskjelv-hjelpen i Dolakha i tall Status for hjelpen fra CWIN og TUKI tre måneder etter jordskjelvet Bolig og husly telt gitt i nødhjelp første tida etter skjelvet 990 midlertidige hus oppført Mat og ernæring familier mottatt mat som nødhjelp 900 familier har mottatt såkorn 106 familier har mottatt diverse jordbruksutstyr Helse vannrensetabletter delt ut 15 bokser med bind utdelt til helsesentre 3 helsesentre har blitt reparert 68 telt og papaplyer delt ut til nybakte mødre 4 helsesentre har fått erstattet ødelagt utstyr/materiell 2 helsesentre har fått utlevert medisiner 3 helsecamps har blitt avholdt for å gi akutt helsehjelp i nødhjelpsfasen Utdanning 87 undervisningstelt utdelt til ødelagte skoler 54 skoler har mottatt pakker med leker til elevene 52 midlertidige (1-3 år) læringssentre oppført for å erstatte ødelagte skoler Diverse læringsmateriell utdelt til midlertidige læringssentre Beskyttelse av barn 2 «child protection desks» etablert i Charkot og Singati 8 «child protection helpdesks» etablert, ett i hver kommune 2 kurs i beskyttelse av barn avholdt for politiet forut-nytt

10 Dolakhadistriktet Nødhjelpsregnskapet 10 forut-nytt I landsbyen Kopachagu i Dolakhadistriktet nordøst i Nepal ble 99% av husene ødelagt.

11 Dolakhadistriktet Da det første jordskjelvet rammet Nepal 25. april, reagerte FORUT raskt, og ved hjelp av eget reservefond, ekstraordinær støtte fra Utenriksdepartementet og våre trofaste givere, kan vi se tilbake på fire måneder med effektivt hjelpearbeid. FORUT har opplevd enormt stor giverglede og respons på vår ekstraordinære innsamlingsaktivitet etter jordskjelvene i Nepal. Allerede dagen etter det første skjelvet bevilget vi en halv million kroner fra vårt reservefond. Deretter ble den første nødhjelpssøknaden til Utenriksdepartementet skrevet og innvilget med 2 millioner kroner. Til sammen har våre trofaste faddere, nye givere, barnehager og skoler og FORUTs eierorganisasjoner bidratt med 1 million kroner. I nødhjelpsarbeidets første fase brukte vi med andre ord ca. 3,5 millioner kroner. I tillegg har Seljord Folkehøgskole, i samarbeid med FORUT, en egen innsamlingsaksjon for å finansiere gjenoppbyggingen av barnehjemmet Balika Peace Home. Per 1. september har skolens elever, foreldre og lærere samlet inn formidable ,- kroner. Vi er en liten og fleksibel organisasjon, men fordi vi jobber gjennom og sammen med partnere med solid forankring i de jordskjelvrammede områdene, så kan vi se tilbake på raskt og effektivt hjelpearbeid, uttaler Morten Lønstad, generalsekretær i FORUT. FORUTs mangeårige partnere i Nepal, CWIN og Tuki har blitt anerkjent for en formidabel innsats allerede etter kort tid, forut-nytt

12 Dolakhadistriktet noe som blant annet ble uttalt av utenriksminister Børge Brende under barnerettighetskonferansen i Nepal i juni. I mange tilfeller har CWIN/Tuki vært først med å nå frem med hjelp til jordskjelvofre og utsatte grupper som barn og kvinner. I første fase bestod nødhjelpspakker av mat, såpe, sanitærartikler, tepper, sandaler, kokekar med mer. I tillegg ble det delt ut telt eller presenning for å skaffe enkelt husly. Senere ble det også sendt enkle vannrenseenheter, som er viktige for å forebygge sykdom. Nå har det gått fire måneder siden det første jordskjelvet, og regntiden har pågått for fullt i Nepal. Vinteren står snart Fakta om jordskjelvene i Nepal: Nepal er blant de 20 fattigste landene i verden og har en befolkning på 28 millioner mennesker. Skjelvet som inntraff 25. april, hadde en styrke på 7,8 og var 15 kilometer dypt. Episenteret var 77 kilometer nordvest for hovedstaden Katmandu. Tirsdag 12. mai ble Nepal på nytt rammet av et kraftig jordskjelv med styrke 7,4. Det andre skjelvet hadde episenter midt i FORUTs prosjektområde i Dolakhadistriktet nord-øst i Nepal. Over er bekreftet omkommet, men mange ofre er fortsatt ikke gravd fram. I tillegg er over mennesker skadd. Per 19. juni meldte FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (UNOCHA) at mennesker er internt fordrevne pga. jordskjelvet, hus er totalskadet og hus er delvis skadet. FN anslår at 8 millioner mennesker er rammet av skjelvet. Per 1. september har bare 28 % fått holdbart tak over hodet. Tallkilde: 12 forut-nytt

13 Dolakhadistriktet for døra med sine nye utfordringer. Utenriksdepartementet bevilget i sommer 6,5 millioner kroner til fase 2 i nødhjelpsarbeidet, hvor innsatsen vil fokuseres mot åtte kommuner i Dolakhadistriktet, nord-øst i Nepal. I andre fase av nødhjelpsarbeidet, en fase som preges av store ekstrautfordringer, er FORUT hovedleverandør i distriktet innen alle de viktigste innsatsområdene: Ernæring matrasjoner Husly bølgeblikk til bygging av midlertidige tak over hodet Helsetjenester mobile helsecamper Trygghet psykososial oppfølging av barn og ungdom Barnehage og skole Child friendly spaces og midlertidige skoler Den norske regjering har så langt bidratt med 230 millioner kroner til nødhjelp etter jordskjelvene i Nepal. Likevel er det langt igjen å gå. Per 28. august melder FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (UNOCHA) at bare 55 % av nødhjelpsbehovet i Nepal er finansiert. Selv om jordskjelvet har vært katastrofalt og mange års arbeid er satt tilbake, så er kompetansen som har blitt bygd opp intakt. Behovene vil være enorme i mange år, så for FORUT er det nå viktig å kommunisere behovet for ekstra støtte i lang tid fremover. Khati (52) reiste raskt hjem til Kopachagu etter jordskjelvene. Barndomshjemmet hadde falt i grus, og moren hadde mistet mannen sin. Moren ble født like etter at familien mistet det samme stenhuset i jordskjelvet for 80 år siden. Uten at sønnen hadde kommet hjem fra Katmandu ville det vært vanskelig for moren å få tak i nødhjelpsrasjoner, som deles ut fra et depot et par timers gange unna. Sønnen er også allerede i gang med å grave ut ruinene og bygge et nytt toalett til familien. I møte med jordskjelvofre nordøst i Nepal har vi påfallende ofte hørt håpet som ligger i utsagnet «Jordskjelvet gir oss muligheten til å bygge landsbyen på nytt!» forut-nytt

14 Dolakhadistriktet Jordskjelvet gir oss muligheten til å bygge landsbyen på nytt I ruinen etter det gamle steinhuset sitter Masali Khati, 79 år gammel. Her ble hun født og her ble hun enke. Her har hun bodd hele livet. Masali befant seg bak huset for å plukke urter og blader til dagens varmmåltid. Mannen holdt på å rydde rundt inngangspartiet til huset. Huset raste i det andre jordskjelvet og han fikk et slag mot hodet og omkom, 74 år gammel. Livet her i Himalaya-regionen har nok alltid vært tøft. Det forrige jordskjelvet i Nepal var for 80 år siden, ikke lenge før Masali ble født. Hun forteller hvordan hun ble gift for første gang da hun var 11 år. Av sju søstre er det kun Krishna Maya (72) igjen. Masali fikk ett barn, med sin første mann. Padam Khati (52) kom raskt hjem fra Katmandu etter det første jordskjelvet for å 14 forut-nytt hjelpe moren. Han ble født da Masali var 27 år gammel, men bare etter 6 måneder forlot faren familien. Det var like godt, forteller hun. For som så mange andre reiste han årlig for sesongarbeid i Darjeeling i India, men pengene han tjente brukte han opp på alkohol og gambling. Masali forteller at den tøffeste tiden var som alenemor. Det daglige arbeidet besto av enkelt jordbruk for å fø familien. Jorda ble hun fratatt da landsbyen skulle få adkomstvei. Nå forsørge hun seg selv ved å jobbe på andres jorder. For 20 år siden giftet Masali seg på nytt. Etter et lengre forhold, som var godt kjent i landsbyen, flyttet mannen inn i steinhuset hun hadde. Det var uvanlig på den tiden, og er det fortsatt. Han kom fra vanskelige kår, som henne, men i mangelen av en bror, så arvet i alle fall Masali steinhuset etter faren. Hun svarer beskjedent «ja» på spørsmålet om hun er landsbyens første kvinnesaksforkjemper. Masali fremstår som en sterk kvinne, som alltid har tatt sine egne beslutninger i livet. Årene som fulgte var noe enklere. Ektemannen tjente penger på håndverksarbeidene sine. De hadde råd til å spise kjøtt, i alle fall innimellom. Masali bekymrer seg for hva som nå vil skje. Det er vanskelig å beskytte seg mot regn med midlertidige tak over hodet. Sønnen har begynt gravearbeidet for å få på plass et nytt toalett, men resten må vente. Det er kanskje like greit, sier hun, for landsbybeboerne snakker om at det vil kommer flere jordskjelv. Hvis det ikke skjer, vil vi snart få muligheten til å bygge landsbyen på nytt.

15 Hjelp oss å hjelpe Bildet viser en av skolene FORUT skal være med å bygge opp igjen. Bli med på den langsiktige gjenoppbyggingen i Nepal Send SMS: FORUTFADDER til 2090 Du trekkes kr. 200,- fra telefonregningen for første månedlige bidrag og får deretter tilsendt skjema for å registrere avtalegiro! forut-nytt

16 Støtte fra Brende Utenriksminister Børge Brende sammen med leder for CWIN, Sumnima Tuladhar og FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum. Foto: Utenriksdepartementet. Støtte fra Brende FORUTs utenlandssjef Ståle Stavrum var i juni til stede på barnerettighetsseminaret som norske myndigheter arrangerte i forbindelse med den internasjonale giverkonferansen i Nepal. Her møtte han utenriksminister Børge Brende. Vi er veldig glade for Brendes fokus på barnerettigheter, for barna er de mest utsatte etter jordskjelvene, oppsummerer Stavrum. FORUT deltok sammen med sin mangeårige partner, CWIN, en av landets ledende barnerettighetsorganisasjoner, som har vært svært delaktige i nødhjelpsarbeidet etter jordskjelvet. 16 forut-nytt Lokalsamfunn, og spesielt ungdom, har gjort en storstilt innsats for å hjelpe hverandre etter jordskjelvet i Nepal, uttalte Brende på Twitter. I møtet med Sumnima Tuladhar, leder for CWIN, og Ståle Stavrum, utenlandssjef i FORUT, berømmet utenriksministeren den innsatsen som organisasjonene har levert etter det katastrofale jordskjelvet. FORUT har lang erfaring i Nepal, noe som var avgjørende da vi valgte å støtte deres prosjekter. De samarbeider med lokale partnere, som gjør en storstilt innsats i lokalsamfunnene med å takle den enorme påkjenningen og de store ødeleggelsene jordskjelvene har ført til. Til sammen har Norge bidratt med 230 millioner kroner til den humanitære innsatsen i landet, uttalte utenriksminister Børge Brende. Sammen med Utviklingsfondet sendte FORUT i juni et brev til utenriksministeren med konkrete bekymringer om hjelpearbeidet som de ba Brende ta opp med sine nepalske regjeringskolleger. Dette var bl.a. kamp mot korrupsjon, overbyråkratisering og diskriminering av de fattigste; beskyttelse av spesielt sårbare grupper som kvinner, barn og internt fordrevne, samt at det haster med midlertidig husly under regntida og evakuering av de som bor i rasfarlige områder.

17 Hjelp oss å hjelpe Ber om mer penger til Nepal Vi er bekymret for at utenriksministeren anser den ekstraordinære innsatsen etter jordskjelvene i Nepal som avsluttet, uttalte Sumnima Tuladhar, leder for CWIN, og Morten Lønstad, generalsekretær i FORUT til pressen i begynnelsen av september. Ni norske organisasjoner sendte et felles brev til utenriksministeren hvor vi uttrykte bekymring for at hjelpearbeidet skal stoppe opp i Nepal. Norge har et langvarig engasjement i Nepal og vil fortsette å bistå med utviklingsarbeid, uttalte statssekretær Tone Skogen til NRK, og både til NRK og Bistandsaktuelt henviste hun til statsbudsjettet for 2016, som blir framlagt i oktober. FORUT har på sin side belyst at hjelpearbeidet i Nepal står i fare fore å stoppe opp, både fordi effektive organisasjoner som CWIN har brukt opp pengene sine og fordi store midler tilsynelatende står ubrukt. Å stoppe hjelpen nå blir som tilløp uten hopp. Folk må få tak over hodet før vinteren i Nepal, og den venter ikke på statsbud- sjettet 2016, uttalte generalsekretæren i FORUT til NRK radio. Til NRK TV uttalte han at det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig, med henvisning til det enorme fokuset som Syria har fått i høst. Nepal er allerede i ferd med å bli en av de glemte krisene, bare få måneder etter jordskjelvene, uttalte Lønstad. FORUT mener Norge umiddelbart må bevilge mer penger til gjenoppbygging, og kanalisere dette til organisasjoner som har vist at de får hjelpen fram. Nepal må dessuten bli en del av den varslede nødhjelpssatsingen. forut-nytt

18 Babare Møte med jenteungdomsgruppa i Babare Det viktigste dere har gjort er å dele ut bind til ungjentene, det må dere fortsette med! Regina Shrestha og Nivu Nepali ved Jalpeswori ungdomsskole i Babare kommune er enige. De er henholdsvis leder og sekretær i jenteungdomsgruppa på skolen. Skolen kollapset under jordskjelvet og de får nå undervisning i noen svært midlertidige skur mens FORUT bygger fire midlertidige læringssentre for dem, som skal stå ferdige i oktober Nivu forklarer at tidligere måtte jentene være hjemme fra skolen 18 forut-nytt når de hadde mensen, men nå som de får bind kan de være på skolen. Det er ingen tvil om at helse, undervisning og beskyttelser er det viktigste for jentene. Når vi spør hva som er det viktigste å få hjelp til i månedene som kommer, ramser de nemlig opp gjenoppbygging av toaletter for alle, nyere skolebygg med skolebibliotek, kamp mot barneekteskap og beskyttelse mot seksuelt misbruk. I tillegg ønsker de at barn som ikke går på skolen skal få komme tilbake dit, og kamp mot misbruk av alkohol og tobakk. Lista viser hvor viktig det er å involvere barn, og særlig jenter, når planene skal legges, for det er ganske sikkert at voksne menn ville hatt andre prioriteringer. Regina forteller også om aktivitetene i jentegruppa. Vi har hatt diskusjoner om at man ikke skal diskriminere mellom ulike kaster og etniske grupper, og vi har lært om våre rettigheter og hvordan vi skal beskytte oss mot å bli utsatt for misbruk og trafficking, forteller hun. - Vi har også fått selvtillit og blitt lært opp til å kurse andre, så nå driver vi opplysningsarbeid blant andre elever og i landsbyen, fortsetter hun. Nivu forteller om kampanjene de har holdt, blant annet at elevene ikke må bruke alkohol og tobakk på skolen, at de ikke skal bruke mobiltelefonene i timen, og at alle må hjelpe til med å holde landsbyen ren og tenke på hygiene til familien sin. Det er en slags moralsk

19 Reflect opplæring, å ta vare på de mindre barna og vise respekt for de eldre, sier hun. Jentene forteller lite fra selve jordskjelvene, men forteller hvor- dan de mistet alt, både hjemme og på skolen. Det tok tre måneder før de fikk telt til erstatning for skole og undervisningen kunne begynne igjen. De er likevel mer opptatt av framtida De to gruppene er også helt enige om at REFLECT har vært utrolig viktig for kvinnne, og må fortsette og utvides. Opplæring er essensielt, kunnskap er viktig. Vi var ikke vant til snakke i forsamlinger, sier en av medlemmene som virker som hun aldri har gjort annet. Vi kunne ikke lese og skrive, nå har REFLECT endret våre liv så vi vil ha REFLECT-sentre i alle landsbyene, sier hun. Lederen for den andre gruppa, Rekha Maya Thami, sier nesten det samme: REFLECT-gruppene har gitt oss nye ideer, lært oss om barnerenn av fortida, og om et par uker kan de flytte undervisningen til de nye læringssentrene som FORUT har finansiert. Do eller ikke do, det er spørsmålet! Toaletter er det viktigste vi trenger! Kvinnene i to REFLECTgrupper i Babare er enige om dette, og forklarer at kommunen ble erklært fri for «avføring i de fri», men at alle toalettene nå er ødelagt og folk har begynt å gjøre fra seg utendørs igjen. Tre måneder etter jordskjelvet konsulterer vi REFLECT-gruppene i Babare for å høre hva som er viktigst for dem nå. Lila Thami, leder i en av de to gruppene, sier videre: - Det viktigste for oss er barnas helse. Og kvinner er uten arbeid. Hvis ungdom og kvinner fikk yrkesopplæring, så ville de kunne jobbe. Yrkesopplæring er også et av ønskene fra den andre gruppa. ettigheter, helse, hygiene og toaletter. Vi har fått kunnskap om hvor skadelig alkohol og tobakk er, og blitt i stand til å sende barna våre på skolen. Før var vi et mannsdominert samfunn, bare menn gikk på møter og aktiviteter. Nå kjenner vi våre rettigheter, og vi kan delta og jeg kan stolt si at nå er kvinnene i forkant i lokalsamfunnet! Kvinnene er også opptatt av at de midlertidige husene må tilpasses ulike familiestørrelser og ulike behov, og at de også må ha plass til husdyrene. De ønsker seg også plass til å dyrke grønnsaker i kjøkkenhagen. I en av gruppene er det også en mann som får ordet, en gammel TUKI ved navn Chandro Bahadur Tamang. Jeg ble opplært som TUKI for 37 år siden, men møtte mye motstand og mistenksomhet. Folk trodde jeg tjente penger på å være TUKI, men det var nye ideer jeg tjente på. Nå er folk klokere, det er mye lettere å være TUKI nå, folk er klar over hvor viktig det er med hygiene. Det har skjedd store forandringer på 35 år, avslutter han, og synes å være overraskende godt fornøyd, tatt i betraktning at de lever i en landsby som nylig ble nærmest jevnet med jorden. REFLECT REFLECT er en metode for å lære analfabeter å lese og skrive samtidig som de får informasjon om viktige spørsmål og sine rettigheter, og de diskuterer viktige utviklingsspørsmålet for lokalsamfunnet og kan lage planer for hva de skal gjøre med det. Nesten alle deltakerne er kvinner, og ved å bringe gruppene inn i planleggingsarbeidet kan vi sikre at kvinnenes stemme blir hørt og deres behov møtt når gjenoppbyggingsfasen etter jordskjelvet kommer i gang. RDTA-TUKI RDTA står for Rural Development Tuki Association. Tuki er en nepalsk betegnelse på en slags lampe og symboliserer at de driver med opplysningsarbeid på landsbygda. En TUKI har gjennomgått et kurs på 13 dager for å bli et forbilde og folkeopplyser, og de er alle lokale frivillige som jobber i egne lokalsamfunn. RDTA omtales gjerne bare som TUKI, men betegnelse brukes også om hver enkelt av deres folkeopplysere. forut-nytt

20 Trafficking Korna Laxmi Shrestha (t.h.) snakker med mannen som hjalp jenta på benken til høyre. Til venstre Rabindra Parajuli fra TUKI. Foto: Trond Botnen/FORUT. Slik hindrer vi trafficking av barn i Nepal Klokka er 9.50 om morgenen, og vi stopper ved en politipost der våre partnerorganisasjoner CWIN og TUKI har opprettet en «Child Protection Desk» i samarbeid med politiet. Det er på dagen tre måneder etter det andre store jordskjelvet i Nepal, det som rammet FORUTs prosjektområder nord i Dolakha-provinsen, og jeg er på vei fra distriktshovedstaden Charikot til tettstedet Singati på grensen mellom to av våre prosjektkommuner. Kontrollposten 20 forut-nytt er bemannet av Korna Laxmi Shrestha, som er ansvarlig for å kontrollere at det ikke er barn om bord i busser og andre kjøretøy. Barn kan være i fare for å bli utnyttet eller misbrukt. Like etter at vi har ankommet, kommer en voksen mann bort med en ung jente, og Korna må i aksjon. Etter å ha snakket med begge noen minutter tar hun seg tid til å forklare oss hva som har skjedd. Mannen hadde funnet jenta i går kveld på veien til Singati, forkommen og klissvåt, og hadde tatt henne hjem til seg selv og familien og latt henne overnatte. Da han ringte politiet ba de ham ta henne med til kontrollposten og snakke med Korna. Hun var heldig som traff på en bra mann som hjalp henne og kom til oss. Det kunne like gjerne vært noen som ville utnyttet hennes sårbare situasjon, sier

21 Trafficking Korna. Hun forteller videre at jenta var 17 år, fra Ramecchap og at hun hadde stukket av hjemmefra. Hun ble plassert på et krisesenter for kvinner i Charikot. Dagen før hadde hun rømt fordi hun hadde sett at mange andre barn ble sendt tilbake til sin familie, og hun var redd for at hun også skulle bli returnert. Neste kveld stopper vi på politiposten igjen, og snakker med Korna og Jeevan Tamang, som er politiinspektør og ansvarlig for samarbeidet med CWIN og TUKI. Han forklarer at hun nå er sendt tilbake til krisesenteret der hun kom fra og at distriktets barnevernsmyndigheter er kontaktet for å vurdere videre oppfølging. Dagen etter besøker vi krisesenteret, som kaller seg Women Friendly Space, drives av organisasjonen Hawaj Nepal og i hovedsak er finansiert av FNs befolkningsfond, med mindre bidrag fra en del andre. De holder til i et stort telt rett bortenfor teltet til CWIN og TUKIs Child Protection Desk. Her får vi den fulle historien fra krisesenterleder Sirjana Karki. Foreldrene hadde satt jenta bort til en slektning som seksåring, og hun blir fysisk syk når hun blir spurt om sitt forhold til moren. Hun er bare 16 år, og for ett år siden ble hun tvangsgiftet til en mann i slutten av 20-årene. Ekteskapet ble aldri formelt registrert, så de mistenker at hun nærmest ble solgt. For en og en halv måned siden ble hun stoppet av Dolakha-politiet på vei til Katmandu sammen med en ung mann (som ikke var «ektemannen»). Hun ble sendt til krisesenteret i Dolakha, der hun stakk av dagen før hun ble funnet, men hun etterlot seg et brev. Hun forklarte at hun trivdes på senteret, men var redd for å bli sendt hjem til foreldrene. Hun skrev også at hun det siste året var blitt utsatt for vold og mishandling, men ikke av hvem. Sirjana Karki fortalte at hun nå var tatt godt var på, forsikret at hun ikke skulle bli tvangssendt hjem, og at hun ville få psykolog-hjelp. - Krisesenteret vil sette seg ned med myndigheter og politi for å finne ut hva mer de kan gjøre for å hjelpe henne, forklarer Sirjana. Det er mulig å åpne etterforskning og sak mot foreldrene og «ektemannen», men politiet og barnevernsmyndighetene i Ramecchap har vist liten interesse for dette, og for krisesenteret er det viktigere å hjelpe jenta til å komme til hektene og få en framtid, så det er tvilsom om det vil skje. Denne historien er et godt eksempel på hvor viktig det er med samarbeid mellom barnerettighetsorganisasjoner, politiet og offentlige myndigheter og at det gir konkrete resultater uttaler Trond K. Botnen, programkoordinator i FORUT, etter sin reise til Nepal i august. Før jenta ble sendt tilbake til barnehjemmet sjekket Korna ut familiebakgrunnene hennes for å vurdere om det ville være forsvarlig å la dem hente henne. Dette har normalt ikke politiet ressurser til, og det gir derfor en ekstra beskyttelse for barna at hun kan gjøre dette. Det er likevel trist at det neppe er ressurser til å rettsforfølge de som er ansvarlige for at jenta har havnet i den situasjonen hun er i. Tiltak mot menneskehandel CWIN samarbeider med politiet om trygghet for barn, som ofte blir lett bytte for menneskehandel etter store katastrofer. Du kan lese mer om dette på side 6-9. I sommer ble 20 barn (9 jenter og 11 gutter) i alderen 10 til 12 år reddet fra å ende i prostitusjon i India. Barna og deres foreldre ble lovet god utdannelse i India, men det hele ble stoppet av politiet i tide. Barna ble overlatt til CWIN, og de er nå gjenforent med sine familier. Regjeringen i Nepal har igangsatt en SMS-kampanje for å øke folks bevissthet om mulig menneskehandel. Folk blir bedt om å kontakte politiet ved slike mistanker, og det er opprettet et eget, gratis telefonnummer i tillegg til krisetelefonen Child Helpline 1098, som CWIN står bak. Siden jordskjelvet i april har CWINs krisetelefon gitt støtte og beskyttelse til 5000 barn som følge av henvendelser til Dette har vært et viktig redskap i arbeidet med beskyttelse av barn. forut-nytt

22 Balika Peace Home Det hjelper å snakke om det Arju (14) bor på Balika Peace Home i Pasthali utenfor Katmandu, et midlertidig hjem for jenter i en spesielt risikoutsatt situasjon. Senteret drives av CWIN med finansiering og støtte fra FORUT. På Balika lærer jentene blant annet mestringsteknikker som kom til uventet anvendelse etter jordskjelvene. 22 forut-nytt

23 Balika Peace Home Lærerne våre spurte om vi kunne hjelpe til med å organisere en myk start da skolene i distriktet gjenåpnet etter jordskjelvene, forteller Arju. Jeg liker å tegne og tenkte at vi kunne gjøre en øvelse vi har lært på Balika. Vi tegnet stjerner med et godt minne på forsiden og dårlig minne på baksiden. Stjernene ble hengt på veggen i klasserommet for å minne oss om at det er viktig å fokusere på de gode minnene i livet, forklarer Arju. Øvelsen ble godt tatt i mot av medelevene. Det jeg likte best var at vi fikk snakke med hverandre om jordskjelvene, sier Sagar (13). Det er ikke alltid så lett å snakke om vonde opplevelser, men Arju fikk oss til å gjøre det på en fin måte. Det hjelper å snakke om det vi har opplevd. Det var en morsom aktivitet! Både Arju og de andre jentene fra Balika fikk ansvaret for hver sine aktivitetsgrupper på alle barneog ungdomsskolene i området. Balika Peace Home er ikke noe alminnelig barnehjem der barn blir boende over lengre tid, men et sted hvor jentene får hjelp til å begynne et bedre liv. De eldste jentene får hjelp til å komme i gang med høyere utdanning og blir fulgt opp i to år etter de har flyttet. CWIN samarbeider også med mange andre organisasjoner som kan tilby ulike muligheter, og omplasserer jentene til de tilbudene som er best tilpasset den enkeltes spesielle behov. Du kan støtte jentene på Balika Peace Home ved å bli FORUT-fadder. Send SMS: FORUTFADDER til forut-nytt

24 Balika Peace Home Jentene på Balika Peace Home bor i telt mens husene repareres og nye bygges. Namasté fra Balika og Makaitar! Våre venner fra FORUTs barneaksjon, Biswas, Nischal, Puspa og Anjali, er tilbake på skolebenken, og normale tilstander begynner å vende tilbake. Men... det vil ta tid før de materielle skadene blir reparert. - Mitt besøk i Nepal, den første uken i juni, ble et sterkt møte med våre venner på Balika Peace Home og i landsbyen Makaitar, sier Terje Heggernes, seniorrådgiver i FORUT. 24 forut-nytt Jeg så at de etter forholdene hadde det bra. Smilet var tilbake og hverdagen var sakte men sikkert i ferd med å komme tilbake. - Skolene hadde åpnet igjen, etter å ha vært stengt en måned etter jordskjelvet. Det er godt for barna at de kan fylle hverdagen igjen med skole og å få hjelp til å komme videre etter jordskjelvet. Alle jeg snakket med fortalte sine egne historier og opplevde jordskjelvet som dramatisk og skremmende, fortsetter Heggernes. - Alle etterskjelvene etter 25. april og 12. mai har bidratt til at både små og store er redde og frykter et nytt jordskjelv. - Da skolene i Nepal åpnet igjen, var hele første uken avsatt til lek og aktiviteter for å få tilbake gleden og den normale hverdagen. - Balika Peace Home har fått bygningsmessige skader, og både barna og personalet på barnehjemmet har derfor bodd i telt. De ventet på å få vite med

25 Makaitar sikkerhet omfanget av skadene og forslag til hva som må gjøres for at jentehjemmet igjen skal bli et trygt bosted. Det samme var tilfellet i Makaitar - der Biswas og Nischal bor. De har også bodd i provisoriske bygg ute på tunet i mer enn fire måneder etter jordskjelvet, sier Terje. Men, det som er klart er at våre venner i Nepal vil få hjelp fra FORUT til å få husene tilbake i den stand de var før det tragiske jordskjelvet den 25. april. Seljord folkehøgskule har samlet inn formidable kroner per 1. september for å reparere og bygge nytt på Balika Peace Home, mens CWIN allerede er i gang med å reparere husene til Biswas og Nischal. Mer enn barn og voksne blir årlig kjent med Biswas (5) gjennom FORUTs barneaksjon. Da jordskjelvene inntraff, var Biswas ute og lekte på fotballplassen i den lille grenda Makaitar, om lag 30 kilometer sørøst for Katmandu. I tiden etter jordskjelvene bodde familien i telt mens de ventet på at huset skulle bli reparert. Dét har tusenvis av norske barn bidratt til gjennom innsamlingsaksjoner over det ganske land etter jordskjelvene. Nischal (6) er bestevennen til Biswas. Han og familien er i god behold, men det er ikke alltid så lett å klare de ekstra utgiftene etter jordskjelvene. Familien lever av det de kan dyrke på den lille åkeren og få ut av en ku og to geiter. Moren går på yrkesskole og håper hun skal få jobb som frisør etterpå. Nischal er også en av guttene som forteller sin historie gjennom FORUTs barneaksjon. Biswas og Nischal forut-nytt er 2 to - av barna vi møter i FORUTs

26 Barneaksjonen barn i Norge lærer om Nepal Barneaksjonen «Gode venner i Nepal» engasjerer nærmere barnehager og skoler og barn i historier om det jordskjelvrammede landet Nepal. Hvordan snakker man med barn om jordskjelvene? FORUTs Barneaksjon 2015 ble lansert i Linjen barnehage på Haugenstua i Oslo. Det er viktig at vi har forberedt oss på historien og hva som har skjedd. For vi vet ikke helt 26 forut-nytt sikkert hvilke spørsmål barna vil stille oss, forklarer Unn Torill Fossum, pedagogisk leder i Linjen barnehage. FORUTs barneaksjon er et pedagogisk aktivitetsopplegg, som siden 1988 har gitt norske barnehagebarn og skoler innsikt i barns hverdagsliv i andre land. Barneaksjonen «Gode venner i Nepal» inkluderer fortellinger, aktiviteter, musikk og film og bidrar med inntekter til viktig hjelpeinnsats i Nepal. I 2014/15 ble barna kjent med Puspa, Biswas, Nischal og maskoten «Monki». I år lærer barna også om jordskjelvene og neste år får barna oppleve hvordan det går med de nye vennene sine ett år etterpå. Barneaksjonen dekker aktuelle læringsmål og legger vekt på solidaritet, toleranse, kulturforskjeller og fordeling av verdens ressurser. For mer informasjon, gå til:

27 Snakk om jordskjelvene FORUTs fem innspill til samtaler med barn fra treårsalder om jordskjelv/ katastrofer: 1 Barn oppfatter mer enn før gjennom media. Derfor bør voksne invitere barna til spørsmål, svar og samtaler. Det begrenser frykt, rykter og feiloppfatninger med utgangspunkt i barnas egne tanker og frie fantasi. 2 Start med åpne spørsmål, slik at barna får fortelle det de har sett, hørt og oppfattet. Målet er ikke mest mulig informasjon, men å snakke om det barna selv tenker på. Ha gjerne flere slike samtaler over tid. Se på bilder i en avis sammen. Bonanza Kidz fra Barneaksjonens musikkverksted reiser på turné til barnehager som ønsker besøk. 3 Tenk godt igjennom hvilke ord og beskrivelser som blir brukt. Vær ærlig og konkret i forhold til informasjon som kommer i mediene. På den måten blir samtalen mer forståelig for barna. La alle samtaler få en positiv slutt. 4 Bruk god tid og vær åpen på at dette er en katastrofe der mennesker døde eller ble skadet. Mange har mistet husene sine. Mange trenger mat, medisiner, drikkevann, klær og omsorg. Mange hus og veier er ødelagt, men kan repareres. Slik gjør vi det For å høre mer av intervjuet og se hvordan Linjen barnehage gjennomførte dagen vi var til stede, gå til: Filmen egner seg også til å informere foreldre om Barneaksjonen. 5 Snakk om hvordan mennesker hjelper hverandre. Kanskje har barna egne erfaringer som er relevante for å trekke samtalen videre på en konstruktiv og framtidsrettet måte. Husk at FORUT og FORUTs barneaksjon, og dermed dere, er blant dem som hjelper de rammede i Nepal. forut-nytt

28 Skoleløpet FORUTs Skoleløp Billedtekst om da Fryal skole i Søndre Land arrangerte Skoleløpet i forut-nytt

29 Skoleløpet Skoleløpet er en enkel aksjon der elevene lærer og erfarer at de selv kan gjøre en innsats for at flere barn i verden kan få skolegang og utdanning. Vi håper dere vil være med - det handler om at vi lærer noe og gjør noe for andre! Gå til Barneaksjonen på YouTube for å se en film om hva Skoleløpet er: Barneaksjonen DU kan bidra til at flere får gå på skole! I Skoleløpet samarbeider skolen din og FORUT om at flere barn og unge skal få trygghet, omsorg og skolegang. I år kan du lese om 4 jenter i Nepal som har hatt en vanskelig barndom, men har kommet i gang med skolegang og utdannelse med hjelp fra FORUT. Med inntekter fra blant annet Skoleløpet sørger FORUT og våre samarbeidspartnere for at mange jenter får den hjelpen de trenger og fortjener på veien mot et fritt og selvstendig liv. Vær med og gi barn et bedre liv! På Balika Peace Home får barn og unge omsorg og trygghet, etter at de har opplevd mye vondt i sitt liv. Mange kommer fra voldsutsatte hjem, de kan være barnearbeidere eller forlatt på gata. Dere som er med i Skoleløpet er med på innsatsen for at de som bor på Balika får et bedre liv! Skoleløpet passer som en fin, felles opplevelse for alle elevene i løpet av et par skoletimer, eller som en hel skoledag. Skoleløpet er en årlig aksjon som skolen selv kan arrangere når som helst i skoleåret. Nytt materiell ble lansert i august Elevene ved Korta skole samlet for å feire resultatet av årets Skoleløp. Skoleløpet gir resultater! Fredag 18. september gikk det årlige Skoleløpet ved Korta skole i Vestre Toten kommune av stabelen. Elevene solgte lodd, foreldreutvalget stilte med servering og Toten Sparebank ga 3 kroner for hver runde elevene løp. Til sammen samlet skolen inn kroner til FORUTs arbeid i Nepal! Vi pleier å gjennomføre en hel solidaritetsuke, hvor vi avslutter med Skoleløpet. Det er viktig at elevene lærer om barn i andre land og at vi alle kan bidra til å hjelpe dem som ikke har det så godt som oss, forteller Else Haugen, arrangementsansvarlig ved skolen. Se en film om Skoleløpet! Gå til: Jørgen Skjølås, Sebastian Nubdal Wold og Trym Aspelien Klevengen i 3. klasse ved Korta skole i Vestre Toten kommune syns Skoleløpet er et fint arrangement. Vi prøver alltid å løpe flere runder enn i fjor. Det er trist at verden er urettferdig men fint at vi kan gjøre noe for å hjelpe, kommer det samstemt fra guttene. forut-nytt

30 Kreative innsam Innsamlinger til Nepal Alle foredragsholdere på Mjøskonferansen 2015 fikk gavekort til FORUT i stedet for blomster. Her Erna Solberg som får overrakt gaven fra Åge Skinstad. FORUT-festival på Hosteland. Faksimile fra avisa Nordhordland Faksimile avisa Helgelendingen 30 forut-nytt Urbane Totninger For niende året på rad inviterte revygruppa Urbane Totninger til show-teltet på Kapp utenfor Gjøvik, og kveldens billettinntekter gikk til FORUT! Takk for en fantastisk show, og takk for inntektene kroner til vårt humanitære arbeid blant jordskjelvrammede i Nepal!

31 Innsamlinger til Nepal linger til Nepal Seljord folkehøgskule hjelper Nepal Dramatiske dager i Nepal for elever og lærere fra folkehøgskulen i Seljord førte til at de har samlet inn formidable kroner til reparasjoner og nybygg på Balika Peace Home i Pasthali utenfor Katmandu. Seljord folkehøgskule har samarbeidet med organisasjonen CWIN om å hjelpe barn i Nepal siden Hvert år har elever og ansatte gjort dugnad for å samle inn penger til dette og et tilsvarende prosjekt i India. En gruppe av elever og lærere befant seg på Balika da jordskjelvet skjedde. Nå er barnehjemmet så skadet av jordskjelvet at det ikke er forsvarlig å være innendørs og de 50 barna er henvist til å sove i telt. Planer er godkjent for nybygg og reparasjoner på Balika takket være den formidable innsamlingsaksjonen! Låta «Bønneflagg» på itunes! Låta Bønneflagg er nå tilgjengelig for nedlasting hos itunes! Evelyn Mali gir ut låta i samarbeid med BigHall Audio i håp om å sette katastrofen i Nepal på dagsorden igjen og å fortsette innsamlingsaksjonen i regi av Seljord folkehøgskule Gå til itunes for å kjøpe låta! forut-nytt

32 Returadresse: forut-nytt, Postboks 300, 2803 Gjøvik b Filtnyheter fra Nepal i FORUTs nettbutikk sitteunderlag I filt med hjerter eller stjerner Sitteunderlagene måler 30x40 cm og er i 100 % tovet ull. Produsert hos Nepal Craft Gallery i Katmandu. Fås i seks ulike farger med hjerte-/stjernedekor eller ensfarget. gryteunderlag Gryteunderlagene er satt sammen av 2 cm håndlagde filtkuler. Produsert for FORUT av Nepal Craft Gallery i Katmandu. Fås i fem ulike farger. Str.: 20x20 cm. Kr. 100,- Kr. 90,- Lommebøker Kjempefine lommebøker produsert for FORUT av Nepal Craft Gallery i Katmandu. Fås i rødt og grått med hjertedekor, lilla med stjernedekor og lilla og plomme med blomster. Str.: ca 15x9 cm. Kr. 40,- Rettferdig handel som skaffer viktige inntekter til FORUTs bistands- og utviklingsprosjekter i Asia og Afrika Les mer om hvert enkelt produkt i vår nettbutikk på forut.no Alle priser er inkl. mva. Porto og ekspedisjonsgebyr på kr. 69,- kommer i tillegg. Gratis frakt på bestillinger over kr. 500,-. Varene kan også bestilles på telefon