DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2010"

Transkript

1 Slik får du bedre karakterer Fra klikk til kjøp Yrende liv i havnen Merkevarer på nye jaktmarker Mer klippfisk på menyen Staten sluker utbytte Engasjerte jobber bedre Barrierer for læring DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2010 Anne Berit Swanberg Asle Fagerstrøm Carl Johan Hatteland Radu-Mihai Dimitriu Svanhild E. Haugnes Stine Ludvigsen Anders Dysvik Etty R. Nilsen

2 Veiviser til forskning på BI Forskning fra Handelshøyskolen BI gir ny kunnskap og bedre praksis i offentlig og privat virksomhet. Dette heftet presenterer hovedkonklusjoner i doktorgradsavhandlinger fra Her vil du finne mer informasjon om forskningen ved BI: Handelshøyskolen BIs forskningssider: Ekspertlister for aktuelle temaer: Forskningspublikasjoner fra BI: BIs ni forskningsinstitutter: Forskningssentre ved BI: Presentasjon av doktorgrader fra BI: Doktorgradsprogrammets nettsider: BIs bibliotek: Spørsmål om forskning ved BI? På jakt etter eksperter/forskere? Send din forespørsel på epost til Redaktør: Audun Farbrot, fagsjef forsknings kommunikasjon ved BI. E-post: Telefon: Publikasjonen Doktorgrader fra Handelshøyskolen BI 2010 er utgitt av avdeling for Kommunikasjon og samfunnskontakt ved Handelshøyskolen BI. 2

3 Forskerutdanningen ved BI Handelshøyskolen BI startet doktorgradsutdanning i egen regi i BIs doktorgradsprogram er i dag et av de største i Norge innen det økonomiskadministrative fagområdet. Gjennomført utdanning leder frem til PhD graden. Doktorgradsutdanningen forbereder kandidatene til forsknings- og undervisningskarrierer, samt andre stillinger som krever forskningsanalytisk dyktighet. Normert studieforløp er fire år (som inkluderer ett pliktår) og leder frem til en doktorgradsavhandling som forsvares offentlig. BI ønsker å få frem avhandlinger som får oppmerk - somhet internasjonalt for sin kvalitet. Det er et mål at uteksaminerte kandidater kan få ansettelse ved anerkjente utenlandske universiteter og høyskoler. Dette er med å bygge opp under BIs visjon om å være en ledende forskningsbasert handelshøyskole i Europa. BI legger vekt på å fremme interaksjon mellom doktorgradsstudentene og det vitenskapelige personalet. Vi ønsker at doktorgradsstudentene skal være del av forskningsaktiviteten ved BI under studiet. Derfor praktiseres residensplikt, dvs. at doktorgradstudenten må ha kontorplass i vårt fagmiljø. Doktorgradsprogrammet har 6 relaterte, men spesialiserte retninger: Finans Innovasjon og entreprenørskap Ledelse og organisasjon Markedsføring Samfunnsøkonomi Strategisk ledelse Du kan lese mer om de enkelte programmene på nettsidene Gode og relevante faglige kvalifikasjoner er nødvendig betingelser for opptak til doktorgrads - utdanningen. Hovedregelen er at man har gjennomført en forskningsorientert Master of Science utdanning med avsluttende thesis i et fagområde som har relevans for en handelshøyskole. Hovedkarakteren må være B eller bedre. Dessuten må studentene være sikret finansiering. Finansiering kan komme gjennom stipender som utlyses hvert år eller gjennom prosjektmidler, både statlige og private. Det er ved utgangen av 2010 gjennomført 70 doktordisputaser ved Handelshøyskolen BI siden I de kommende årene er det forventet at antall disputaser vil være 10 til 15 i året. BI er opptatt av å formidle resultatene fra doktorgradsprosjektene slik at de kan anvendes i praksis i privat og offentlig virksomhet. På de neste sidene presenterer vi hovedkonklusjoner i doktorgradsavhandlingene som er forsvart i Gabriel R. G. Benito Professor Dean for doktorgradsprogrammet 3

4 Slik får du bedre karakterer Velger du riktig læringsstrategi, kan du forbedre karakterene dine, hevder Anne Berit Swanberg. Det finnes flere ulike måter å lære på, måten du lærer på, betegnes som din læringsstil. Noen studenter velger skippertaksmetoden, og pugger og sprengleser for å huske mest mulig på eksamensdagen. Andre er indre motivert, og er opptatt av å trenge til bunns i faget, og forstå sammenhengene. En tredje gruppe er strategiske i sin læringstilnærming, og organiserer studiene effektivt for å oppnå best mulig karakterer. Vår tenke- og lærestil, vår personlighet og våre evner har vist seg å påvirke våre prestasjoner. Disse individuelle forskjellene har tidligere vært studert i ulike organisatoriske situasjoner som f.eks problemløsning, beslutninger, kreativitet, gruppeprosesser og læring. Forsker Anne Berit Swanberg har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet vært opptatt av å få svar på om vårt valg av læringsstil påvirker karakteren, og hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i en gruppesammenheng. Læringsstil spiller en rolle Swanberg har gjennomført en undersøkelse blant 687 studenter ved BI for å se hvordan studentenes personlighet og læringsstil påvirket kurskarakteren. Personlighet og læringsstil er beslektede emner, og tidligere studier har konkludert med at læringsstilen (hvordan vi lærer) er en del av personligheten vår. Swanberg finner at personligheten din påvirker karakteren din, men det gjør også læringsstilen din. - Studentens tilnærming til å lære forklarte en signifikant del av karakteren, fremholder Swanberg. Nærmere analyser viser at sammenhengen mellom personlighet og karakterer også påvirkes (medieres) av læringsstilen. også et bredt anlagt eksperiment blant mer enn 1000 studenter ved BI for å finne ut hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i en gruppesammenheng. Eksperimentet bestod i å løse en oppgave innenfor organisasjonspsykologi med 50 minutter til rådighet. Studentene ble delt i to hovedgrupper, den ene gruppen skulle arbeide individuelt mens den andre gruppen ble tilfeldig delt inn i grupper på fem studenter. Før eksperimentet ble studentene bedt om å fylle ut skjema for å kartlegge læringsstilen (sin tilnærming til læring). Etter at eksperimentet var gjennomført, måtte studentene fylle ut en kartleggingstest av gruppeklima og ta en kunnskapstest. Tre typer læring Swanberg tok utgangspunkt i et utbredt måleinstrument som ser på tre hovedtilnærminger til læring (læringsstiler): 1. Overflatetilnærming: Studentenpugger for å huske til eksamen 2. Strategisk tilnærming: Studenten motiveres av gode karakterer og er effektiv i læringsløpet. 3. Dybdetilnærming: Studenten er indre motivert og søker etter mening med fagstoffet. Læringsstilen kan variere fra fag til fag, og avhenger av hvor motivert vi er for å lære. Swanberg hadde forventet at studentene som jobbet i gruppe, skulle gjøre det best på kunnskapstesten. Det slo ikke til. Studentene som løste oppgaven på egen hånd (individuelt), oppnådde i gjennomsnitt best resultat på kunnskapstesten. Det skyldes trolig at oppgaven som ble gitt, egnet seg like bra for selvstudium som et ad hoc gruppearbeid, mener Swanberg. Læringsstil i grupper Eksperimentet viser at forskjellene i læringsstil påvirket karakterene til de som jobbet i grupper mer enn for de som jobbet alene. - Høy dybdetilnærming og høy strategisk tilnærming til å lære var en særlig god kombinasjon for gruppestudentenes læringsutbytte, påviser Anne Berit Swanberg i sin doktorgradsstudie. Swanberg finner at det ikke bare er læringsstilen som påvirker karakteren, men også studentens opplevelse av klimaet i gruppen hun (eller han) løste oppgaven med. Gruppeklima ble vurdert i forhold til opplevelse av trygghet, opplevelse av støtte til ideer, gruppens oppgaveorientering og gruppens målorientering. Undersøkelsen viser at dersom studenten følte at gruppemiljøet var trygt, styrket det hennes eller hans mulighet til en høyere score på kunnskapstesten, avslutter Swanberg. Anne Berit Swanberg disputerte 9. desember 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Learning with Style. The Relationships among Approaches to learning, Personality, Group climate and Academic performance". Eksperiment med 1000 studenter Anne Berit Swanberg gjennomførte 4

5 Fra klikk til kjøp Små endringer på nettsidene kan få flere til å gå fra nysgjerrige klikk til å fullføre kjøp av varer og tjenester i nettbutikken, konstaterer Asle Fagerstrøm. Du skal på ferie til Barcelona for første gang, og søker deg frem til et passende hotellrom gjennom nettjenester som hotels.com eller booking.com. Rommet ligger sentralt et par steinkast unna Ramblas, og koster ikke skjorta. Du er akkurat i ferd med å sluttføre bestillingen med kredittkortet ditt. Akkurat i det du skal taste ditt siste forpliktede trykk, legger du merke til at nettsiden byr på kommentarer fra andre hotellgjester. De har ikke vært fornøyd med oppholdet, og du trekker deg umiddelbart fra handelen. Asle Fagerstrøm utvikler et konseptuelt teoretisk rammeverk som gjør det mulig å skille mellom stimuli som har motiverende effekt i kjøpsøyeblikket og faktorer som ikke har det. Eksperimenter i nettbutikken Ifølge Fagerstrøm gjør en slik tilnærming det mulig for både forskere og bedrifter å eksperimentere med hvilken effekt ulike typer stimuli har på salget. Råd til nettbutikker Markedsforskeren gjennomfører to ulike eksperimenter for å vise at dette er en fruktbar måte å studere netthandel på. Han gir følgende generelle råd til bedrifter som vil øke handelen på Internett: Sannhetens øyeblikk i nettbutikken Forsker Asle Fagerstrøm har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI vært opptatt av å utforske hvordan vi oppfører oss i kjøpsøyeblikket (point-of-purchase) i nettbutikken. - Bedrifter som forstår mer av hvordan vi handler på nett, kan iverksette tiltak for å øke andelen kunder som fullfører handelen, fremholder han. Ifølge Fagerstrøm kan selv små endringer i oppsett føre til betydelig inntektsøkning fra Internetthandel. Motiverende faktorer Asle Fagerstrøm analyserer handel på Internett med utgangspunkt i hvordan vi som forbrukere oppfører oss i nettbutikken. De som handler relativt lite på Internett, la større vekt på hva andre kunder mente om produktet/tjenesten enn de som handler mye på nett. Men også for denne gruppen spilte pris en viktig rolle. I det første eksperimentet ser han på hvordan ulike oppsett av pris, lagerbeholdning, kundevurderinger, prosedyrer for å sluttføre handelen og støtte til veldedighet påvirker eksperimentgruppens handel i nettbutikken. Asle Fagerstrøm understreker at andre kombinasjoner av ulike stimuli kan gi ulike resultater enn han finner i de to eksperimentene. - Bedriften må hele tiden evaluere effekten av tiltak. Hva er det som virker, og hva er det som ikke virker. Det er mulig å arrangere betingelsene slik at de utløser handel. Et utvalg på 90 kunder ble presentert for ulike kombinasjoner av de fem typene stimuli. I denne testen hadde andre kunders vurderinger den største effekten på vår handlelyst. Eksperiment 2 ble gjennomført i større skala med 268 deltakere. Her presenterte Fagerstrøm fem ulike varianter av de to stimuliene pris og andre kunders tilbakemelding. Her er det prisen som har den største motiverende effekt for eksperimentgruppens motivasjon for å handle. I stedet for å forsøke å se hva som foregår inne i hodene våre (kognitiv psykologi) er han opptatt av å utforske vår handling med utgangspunkt i materielle størrelser (atferdsvitenskap). Hvilke faktorer er det som motiverer oss til fullføre handelen, og hva er det som gjør at vi trekker oss ut i tolvte time? Asle Fagerstrøm disputerte 29. oktober 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Implications of motivating operations for understanding the point-of-online-purchase". 5

6 Yrende liv i havnen Havner er best tjent med å legge til rette for et yrende liv blant de mange forretningsmessige aktørene i havneområdet, men selv holde seg i bakgrunnen, fremholder Carl Johan Hatteland. Det er gjerne livlig aktivitet i havneområder. Svært mange ulike typer virksomheter tjener gode penger på å drive næringsvirksomhet i tilknytning til havnen. Varer i alle fasonger kommer i land, og skal transporteres videre. Atter andre varer kommer til havnen, og skal fraktes til havner i inn- og utland. Det skaper stor behov for transport og logistikk. Det er en kjerneoppgave for havner å skape en størst mulig bredde og variasjon i logistikkløsninger. Havnen tar i mot og sender av gårde cruisebåter og - passasjerer. Rundt dette etableres det butikker og serveringssteder. Hvilken rolle skal havnemyndighetene spille i dette sinnrike nettverket av næringslivsaktører? Skal havnemyndig - hetene være en aktør i det industrielle nettverket i havnen? Feltstudier av fire havner Forsker Carl Johan Hatteland har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en feltstudie i tre norske havner, Ålesund, Karmsund og Grenland. I tillegg har han utforsket havnen i Gøteborg. Hatteland viser at havene kan beskrives i forhold til tre hoveddimensjoner: Den administrative rollen Den politiske rollen Legge til rette for business Det beste for havnen er at havnemyndighetene opptrer som en landlord som er med på skape mest mulig bruk av havnen. Havnen skal legge til rette for konkurranse og lønnsomhet uten selv å være en industriell aktør i nettverket, mener havneforskeren. Havnemyndighetene kan godt være med på å hjelpe i gang med nye prosjekter for så å trekke seg ut. Normalt vil så næringslivsaktører følge opp investeringene for å få lønnsomhet. Hvis havnemyndighetene tar en for aktiv kommersiell rolle, risikerer den å opptre diskriminerende i forhold til enkelte næringsdrivende. Det kan også virke hemmende for nyskaping og initiativ som oppstår i samspillet (interaksjonen) mellom de mange som driver forretninger mot havnen, fremholder Hatteland. Unntakstilstanden Det forekommer at havnemyndighetene må gjennomføre omfattende strategiske endringer som krever svært store investeringer. Da må havnemyndighetene kunne gå aktivt inn, og sikre at havnen brukes på en slik måte at det forsvarer investeringene. I slike tilfeller vil havnemyndighetene også kunne endre sammensetningen av aktører i havnen. De kan også endre de forretningsmessige betingelsene for å sikre økt bruk og nødvendig lønnsomhet, sier Carl Johan Hatteland. Siden havnen normalt ikke deltar blant de industrielle aktørene, vil det være krevende å få tilgang til den kunnskap som skal til for å fatte gode beslutninger for havnen som helhet. Havnemyndighetene må også opptre på en ryddig måte for å sikre at ingen av interessentene blir diskriminert i endringsprosessene. Den kommersielle rollen. Alle dimensjonene finnes i de undersøkte havnene. De tre norske havnene vektlegger en av de tre dimensjonene i sin virksomhet. På havnen i Gøteborg opptrer de administrative, politiske og kommersielle dimensjonene sammen i et simultant og komplekst samspill. Carl Johan Hatteland disputerte 23. september 2010 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Ports as Actors in Industrial Networks. 6

7 Merkevarer på nye jaktmarker En sterk merkevare kan lykkes på helt nye produktområder. Også med produkter som ikke likner på det merket er kjent for fra før, viser Radu-Mihai Dimitriu. Det lanseres nye produkter i et forrykende tempo. Konkurransen om forbrukernes gunst er knallhard. Mellom 80 og 90 prosent av alle nye produkter handler om utvidelser av eksisterende merker (brands) til nye produktkategorier. Det betyr at nesten alle nye produkter er utstyrt med et merke vi kjenner til fra før, men brukt i en annen sammenheng. Merkevareinnehaverne har typisk sett seg om etter produktområder som matcher med produktene som forbrukerne kjenner til fra før. Tannkremprodusenten Colgate har for eksempel utvidet sitt sortiment og lansert Colgate munnskyllevann. Ideen om en god match har vært et mantra når et merke skal utvides til å favne nye produktkategorier. Forbrukerne avgjør Forsker Radu-Mihai Dimitriu har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI undersøkt om det er mulig for merkevareinnehavere å gå inn på produktområder som ligger langt unna det merket er kjent for fra før. Han utfordrer dermed merkevareekspertenes mantra om god match mellom merke og produktkategori. Ifølge Dimitriu vil forbrukernes mottakelse av et nytt merke i butikkhyllen avhenge av hvordan hun (eller han) oppfatter varekategorien det handler om. Innenfor enkelte varekategorier opplever forbrukerne at det er små forskjeller mellom de ulike produktene i kategorien. Det gjelder for eksempel melk. På andre områder, som for eksempel iskrem, opplever forbrukerne at det er store forskjeller på de ulike produktvariantene. Dimitriu viser gjennom eksperimenter at merkevareinnehaver kan lykkes på nye, ubeslektede produktområder dersom forbrukerne opplever at det er store variasjoner mellom de ulike produktene i kategorien. Dersom forbrukerne opplever små variasjoner mellom de ulike produktene, vil hun eller han rynke på nesen om det kommer inn et nytt merke som ikke passer inn i kategorien. En forbruker ville for eksempel være mer skeptisk til å prøve en ny melkevariant som er laget av en kjeksprodusent enn av en yoghurtprodusent. Tre eksperimenter Dimitriu gjennomførte tre eksperi - menter for å vise at forbrukerne opplevelse av variasjon i produktkategorien påvirker mottakelsen av et nytt merke. I det første eksperimentet introduserte han to tenkte nye lesebrett et fra Panasonic og et fra hvitevareprodusenten Electrolux. Her er det i utgangspunktet best match mellom merkevaren Panasonic og produkt - kategorien lesebrett. Fordi lesebrett er et nytt, ukjent produkt, kunne forskeren manipulere en gruppe av deltakere i eksperimentet til å tro at lesebrett stort sett gikk ut på det samme, mens den andre gruppen fikk inntrykk av at det var stor forskjell på de ulike typene lesebrett. De som oppfattet lesebrett som en ensartet kategori, foretrakk et nytt lesebrett fra Panasonic fremfor lesebrettet fra Electrolux. De som hadde inntrykk av at det var stor forskjell mellom de ulike produktene, valgte like gjerne Electrolux som Panasonic. Det andre eksperimentet ble gjennomført etter samme lest, men med en ny produkt kategori et elektrisk Segway kjøretøy. Her lot Dimitriu Honda og Electrolux lansere nye tenkte kjøretøy av Segway-typen. Resultatene fra det første eksperimentet gjentok seg. De som opplevde at denne type kjøretøy stort sett var like, hadde i utgangspunkter mer sans for Honda enn for Electrolux. Honda mistet denne fordelen i den gruppen som opplevde at det var store forskjeller mellom de ulike produktene i kategorien. Smart kommunikasjon virker I det tredje eksperimentet viser forskeren at smart bruk av kommunikasjon kan hjelpe Electrolux til å komme inn på nye produktområder også når forbrukerne synes produktene stort sett er like. Electrolux må i sin kommunikasjon fremheve hva de kan tilføre en ny produktkategori. Om Elextrolux skulle lansere et Segway kjøretøy, kan selskapet fremheve at de har utviklet en helt ny transport - løsning som er ideell for flesibel bytransport, fremholder Dimitriu. Han mener Electrolux bør nedtone eventuelle negative assosiasjoner til kjøkken- og husholdningsartikler når selskapet går inn på nye urelaterte produktområder. Radu-Mihai Dimitriu disputerte 17. september 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Extending where? How consumers perception of the extension category affects brand extension evaluation". 7

8 Mer klippfisk på menyen Salget av klippfisk svikter. - Klippfiskprodusentene må knytte sterkere bånd til forbrukerne, anbefaler Svanhild E. Haugnes. (Foto: Monica Kvaale) I flere hundre år har det vært livlig klippfiskhandel mellom Norge og Portugal. Klippfisk er saltet og tørket torsk. I gjennomsnitt spiser hver portugiser 13 kilo klippfisk i året. Det tilsvarer å spise klippfisk til middag hver dag i en hel måned! Hun har dybdeintervjuet 45 sentrale aktører i alle ledd av næringskjeden, fra fiskere til supermarkeder. Haugnes fokus har vært å studere hvordan bedriftene forsøker å tilpasse sine aktiviteter for å treffe forbrukernes ønsker og behov. Mangler kunnskap om forbrukerrollen Handelen med klippfisk har lenge vært et lukrativt marked for fiskere, klippfiskanlegg, supermarkeder, og deres mellomledd (dvs. grossister, agenter, meglere). Spiser mindre klippfisk Salget av klippfisk til Portugal har gått ned de siste årene. Portugisiske forbrukere kjøper rett og slett mindre klippfisk. Stadig færre oppgir at de har klippfisk som sin favoritt blant middagsretter, i følge en studie gjennomført av Eksportutvalget for fisk. I 2001 var klippfisken favoritten til nesten halvparten av forbrukerne (47 prosent). Bare fem år senere var denne andelen mer enn halvert til en av 5 forbrukere (22 prosent). Forsker Svanhild E. Haugnes har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende studie av det norsk-portugisiske klippfisknettverket. Haugnes dokumenterer hvordan myndigheter, fiskere, klippfiskanlegg, detaljister og mellomledd sammen med forbrukerne forvandler torsken til det perfekte klippfiskmåltidet. Det skjer gjennom et komplekst nettverk av aktiviteter. Ifølge Haugnes hjelper det ikke å gi forbrukeren all skyld for at hun eller han kjøper mindre klippfisk eller lagrer den under for høy temperatur. Svanhild E. Haugnes viser at bedriftene kan knytte seg til forbrukerne både direkte og indirekte og at disse båndene igjen er enten sterke og svake. Satt opp i en matrise utgjør disse fire elementene fire kategorier, som bedriftene både kan og bør utnytte aktivt i sin posisjonering. Med sin omfattende studie kaster Haugnes lys over kompleksiteten i forbindelsene mellom bedriftenes og forbrukernes aktiviteter. - Skal klippfisknettverket lykkes med å snu den negative utviklingen, må de i alle ledd - ta forbrukerne på alvor. Haugnes konkluderer med at jo sterkere fokus på forbrukeren, gjennom aktiv linking av aktiviteter, jo sterkere rustet står bedriftene. Næringen må ta sin del av skylden når forbrukeren trår feil. - Produsentene har ikke nok kunnskap om hvordan forbrukernes aktiviteter spiller inn i prosessen på vei mot det endelige klippfiskmåltidet, hevder hun. Med forbrukernes aktiviteter refererer Haugnes her til alt fra planlegging, kjøp, lagring, tilberedning og spising, som er handlinger utført av forbrukeren. Svanhild E. Haugnes disputerte 23. august 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Consumers in Industrial Networks: a study of the Norwegian-Portuguese bacalhau network". 8

9 Staten sluker utbytte Norske politikere tar ikke hensyn til vekstmuligheter når de tar ut utbytte fra statseide selskaper, påpeker Stine Ludvigsen. Den norske stat er gjennom Næringsog handelsdepartementet og andre departementer en stor aktør i næringslivet, og eier helt eller delvis en rekke sentrale selskaper. Og det er ikke alltid like enkelt for politikere og styreledere å utøve god selskapsstyring (Corporate Governance) av statseide selskaper. Konfliktfylte hensyn Ikke bare skal regjeringen og den ansvarlige statsråd handle i tråd med selskapets interesser. De skal også legge til rette for en selskapsstyring som ikke skaper misnøye blant velgerne. Her er det nok av fallgruver enten det er snakk om høye lederlønninger og gunstige bonusordninger eller nedbemanning av selskaper med stor distriktspolitisk betydning. Regjering og ansvarlig statsråd skal også ivareta regjeringspartiets/partienes ideologiske standpunkter vedrørende statlig eierskap, som kan variere fra et ønske om svakere til sterkere involvering i selskapsstyringen. På samme måte forventes det at styre - lederne i statseide selskaper ikke bare skal ivareta kravet til profesjonell selskapsstyring, men også respektere den politiske eierens behov for å legitimere kontroversielle beslutninger. Med utgangspunkt i slike forskjellige og ofte konfliktfylte hensyn er det ikke opplagt hvordan den politiske eieren og selskapsstyrene velger å utøve selskapsstyring. Til tross for at statlig selskapsstyring har fått stor oppmerksomhet det siste tiåret, finnes det imidlertid få empiriske studier på feltet. Det har ført til at myter og anekdotiske eksempler dominerer debatten. Studie av norske og svenske statsselskaper Forsker Stine Ludvigsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende studie av utøvelsen av statlig eierskap i Norge og Sverige over perioden Undersøkelsen omfatter 56 norske og 40 svenske hel- og deleide statlige sel skaper som forvaltes av departementene (direkte statlige eierposter). Vekst i resultatlønn og fallskjermer Stine Ludvigsen viser at topplederne i de statseide selskapene har fått langt bedre lønnsbetingelser fra 2000 til Medianlønnen har i perioden økt fra i underkant av 1 million til 1.5 millioner (målt i faste 2005 kr). Bruken av ulike incentivordninger og fallskjermordninger har også økt i omfang. Mange har fått dette i form av et Kinderegg, - og fått uttelling på alle tre områder. I 2000 hadde 10 prosent av de norske statsselskapene resultatbaserte incentivordninger. Tilsvarende tall i 2005 hadde økt til 34 prosent. Fallskjermordninger er enda mer utbredt enn økonomiske incentiver (resultatbasert avlønning i tillegg til fastlønn). I 2005 hadde over halvparten av de norske statsselskapene (51 prosent) fallskjermordning for sine toppledere (en økning fra 40 prosent i 2000). I snitt tilsvarer fallskjermene i de norske statsselskapene lønn i 14 måneder. Styreledere rekruttert fra offentlig sektor og som selv er toppledere, ser ut til å synes det er greiere med fallskjermer enn de som ikke er toppledere. - Selv om det kan være gode grunner til å gjøre oppsigelsesprosesser mer smidige, synes jeg det et paradoks at selskapene finner det mer naturlig å belønne toppledere for dårlige prestasjoner (via sluttpakker) enn for gode resultater (via incentivordninger), kommenterer Stine Ludvigsen. Bruken av incentivordninger rettet mot toppledere i svenske statseide selskaper ble frarådet fra Dette har gitt seg utslag i en høyere fastlønn for svenskene. Likevel har norske lederlønninger nærmet seg nivået til svenskene i perioden 2000 til Ikke overraskende finner forskeren store variasjoner i topplederavlønning fra selskap til selskap. Kommersiell orientering og børsnotering fremstår som de store driverne bak forskjeller i lønnsnivå og incentivordninger. Statsselskaper som melkeku I den norske debatten om statlige eierskapsutøvelse har det gjentatte ganger vært reist kritikk mot skyhøye utbyttebetalinger fra statseide selskaper, fordi en slik praksis kan svekke selskapenes investeringsmuligheter. Heleide selskaper betaler i Norge en vesentlig høyere utbytteprosent enn deleide statsselskaper, og det tas ikke hensyn til selskapenes vekstpotensial, konkluderer Stine Ludvigsen. Stine Ludvigsen disputerte 11. juni 2010 for doktorgraden med avhandlingen "State Ownership and Corporate Governance: Empirical Evidence from Norway and Sweden". 9

10 Engasjerte jobber bedre Ansatte presterer på sitt beste når de opplever indre motivasjon på jobben, hevder Anders Dysvik. Det kan organisasjoner legge til rette for. De fleste organisasjoner, både bedrifter og offentlige virksomheter, er opptatt av å få det beste ut av sine ansatte. Det er derfor ikke så rart at arbeidsmotivasjon har vært et sentralt tema innenfor organisasjonspsykologi helt siden 1920-tallet. Teorier om motivasjon Anders Dysvik har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI integrert tre ulike teorier som tar mål av seg å beskrive og forklare arbeidsmotivasjon: 1. Prososial motivasjon: Ansatte føler en forpliktelse til å gi noe tilbake til sin arbeidsgiver dersom de opplever å bli ivaretatt på en god måte. 2. Målorientering: Tillærte tankesett som gir føringer for hvordan ansatte går frem i situasjoner der de skal prestere på jobben sin. 3. Indre motivasjon: Opplevelse av glede, engasjement, mening og interesse knyttet til arbeidsoppgavene man utfører. Engasjement og arbeidsglede Dysvik har sammen med professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI studert mer enn 2900 ansatte fra flere ulike norske organisasjoner både i offentlig og privat sektor. Resultatene fra studiene er presentert i fire vitenskapelige artikler som inngår i doktorgradsavhandlingen. Ansatte som er indre motiverte, opplever at jobben i seg selv er interessant. Det utløser glede, engasjement og masse trøkk. Engasjerte medarbeidere gjør en bedre jobb enn de som først og fremst jobber for å motta lønnen sin (er ytre motivert). Motiverte medarbeidere er dessuten mer lojale i forhold til organisasjonen. Indre motivasjon reduserer også de ansattes intensjon om å slutte i jobben sin. - Dersom organisasjoner ønsker å få det beste ut av sine ansatte, vil de tjene på å legge til rette for at sine ansatte kan oppleve høyest mulig indre motivasjon på jobb, konkluderer Anders Dysvik på bakgrunn av studiene. Organisasjonsforskeren finner også at indre motivasjon bidrar til å øke forklaringskraften til de to andre motivasjonsteoriene i studien, mål - orientering og prososial motivasjon, når disse ses i sammenheng med indre motivasjon. Råd for indre motivasjon Den gode nyheten er også at det er mulig for organisasjoner å legge til rette for indre motivasjon. Anders Dysvik har på bakgrunn av sin doktorgradsstudie utviklet 4 praktiske råd til organisasjoner som virkelig ønsker å få sine ansatte til å yte sitt beste: 1. Tilby ansatte muligheter for trening og utvikling i jobben, og arbeid aktivt for at de ansatte opplever tiltakene som relevante og tilstrekke - lige for at de kan videreutvikle seg i jobbene sine. 2. Vis tydelig overfor de ansatte at de er viktige for organisasjonen ved å investere tid og ressurser i deres personlige utvikling, både gjennom kurs, men også i den daglige praksis på jobben gjennom tiltak som mentorordninger, jobbrotasjon, og jevnlige tilbakemeldinger på utført jobb. 3. Se organisasjonens HR-aktiviteter som komplementære og i sammen - heng, slik at flest mulig av aktivitetene bidrar til å øke de ansattes opp - levelse av autonomi, kompetanse og gode sosiale relasjoner mellom ansatte og ansatte og ledere. 4. Ved nyansettelser bør man lete etter kandidater med evne og vilje til å lære og å utvikle seg, og som også har potensial til å utvikle glede og engasjement i jobben knyttet til arbeidsoppgavene som tilbys. Dysvik påviser at indre motivasjon fører til bedre arbeidsprestasjoner og økt vilje til å hjelpe kollegaer og til å ta i et ekstra tak for organisasjonen når det trengs. Anders Dysvik disputerte 4. juni 2010 for doktorgraden med avhandlingen An inside story is self-determination the key?. 10

11 Barrierer for læring Økt bruk av enerom og mer selvstendige sykehusansatte kan være en barriere for læring, viser Etty R. Nilsen. Kunnskap trumfer alt, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale ved inngangen til Det er læring og kunnskap vi som nasjon skal leve av. Læring er mer enn opplæring, det handler også om livslang læring. utvikling, - det gjelder både formelle kurs og læring i arbeidssituasjonen. Vi har gjennom de siste årene blitt mer opptatt av å få til læring på arbeidsplassen, både i næringsliv og i offentlig virksomhet. Mange bedrifter har tatt i bruk merkelappen en lærende organisasjon for å vise at man er endringsvillig og følger med i tiden. Hindrer læring Det betyr også en anerkjennelse av at kurs og utdanning ikke er den eneste veien til mer kunnskap. Du kan også lære mye av dine kolleger i arbeidssituasjonen. - Det gjør at mulighetene for å lære av hverandre mens man jobber, ofte ikke er til stede, fremholder hun. Lange avstander gjør at nære kolleger deler pausekaffen over telefon. Forsker Etty Ragnhild Nilsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI undersøkt betingelsene for at ansatte skal lære av hverandre i praktiske arbeidssituasjoner. Krav om effektivitet og kostnadskutt har resultert i endringer av både fysiske forhold på sykehuset (arkitektur) og organiseringen av arbeidsprosessene. Her vil innsparinger på kort sikt kunne skade organisasjonens evne til læring og kunnskapsutvikling på lengre sikt. Feltstudie på sykehus Organisasjonsforskeren har valgt seg et mindre offentlig sykehus i Norge som sitt læringslaboratorium. I stedet for å snakke med leger og ledere, har hun vært opptatt av å studere læring sett fra gølvet, - de viktige støttefunksjonene. Etty R. Nilsen har gjennomført til sammen 18 dybdeintervjuer med jordmødre, barnepleiere, hjelpepleiere ved to sengeposter og sentralbordbetjening og kjøkkenpersonalet ved sykehuset. I tillegg har hun observert de sykehusansatte mens de utfører arbeidet sitt. Nilsen avdekker i sin studie et gap mellom virksomhetens strategi for læring og kunnskapsutvikling og det som faktisk skjer i praksis. Hun viser også at ledelsen ved sykehuset neglisjerer støttefunksjonene når det handler om læring og kompetanse- Etty R. Nilsen identifiserer noen av de barrierer som står i veien for det å lære av hverandre i praksis. Både utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet og måten arbeidet fordeles på, bidrar til at de ansatte har lite kontakt med hverandre i arbeidssituasjonen, påviser Etty R. Nilsen i sin doktorgradsavhandling. For mye av det gode Etty R. Nilsen viser at endringer som tar sikte på å sette pasienten først, kan ha sine negative sider. Når pasientene får tildelt faste pleiere, bidrar det til at de ansatte blir mer selvstendige i sitt arbeid. Dette er både pasienten og de ansatte godt fornøyd med. Men det resulterer samtidig i at de sykehusansatte jobber mindre sammen. - Læring i arbeidssituasjonen handler mye om å se hverandre i aksjon, fremholder Nilsen. Økt selvstendighet (autonomi ) regnes som viktig for å fremme læring. Dersom de ansatte blir for selvstendige, vil det kunne bli en barriere for læring. Det er nemlig ikke all læring og erfaring som så lett lar seg skrive inn i sykehusjournalene. Flere enerom på sykehusene er også en ønsket utvikling. Både pasienter og ansatte setter pris på dette. Men det fører også til at det blir mindre muntlig kommunikasjon mellom ansatte på sykehusene. Råd til sykehusledere Etty R. Nilsen har utarbeidet 4 praktiske råd for ledere som for alvor ønsker å utvikle en lærende organisasjon: 1. Inkluder alle grupper ansatte, ikke bare leger og ledere. Vær bevisst på hva som fremmer og hemmer læring på arbeidsplasser. 2. Tenk muligheter for læring ved ut forming av det fysiske arbeidsmiljøet. 3. Tenk muligheter for læring ved organisering av sykehusets arbeidsoppgaver. 4. Legg til rettet for at de ansatte tilbringer mer tid sammen på jobben slik at de kan se hverandre i aksjon. Etty Nilsen disputerte fredag 12. februar 2010 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Opportunities for Learning and Knowledge Creation in Practise." 11

12 Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, 0442 Oslo Epost: (informasjon om forskning) (generell informasjon) Telefon Telefax

Det er tre sentrale aktører i et Nærings-ph.d.-prosjekt: Bedriften, kandidaten og universitetet som gir graden.

Det er tre sentrale aktører i et Nærings-ph.d.-prosjekt: Bedriften, kandidaten og universitetet som gir graden. 1 Det er tre sentrale aktører i et Nærings-ph.d.-prosjekt: Bedriften, kandidaten og universitetet som gir graden. Bedriften vil: øke sin forskningsbaserte kompetanse og sin fremtidige innovasjonsevne og

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2014

Medarbeiderundersøkelsen 2014 10. NOVEMBER 2014 Medarbeiderundersøkelsen 2014 Regresjonsanalyser Analyse Analysen er en måte å finne ut hvilke nærværsfaktorer i undersøkelsen som har sterkest sammenheng med resultatfaktorene Analysene

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Tillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn?

Tillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn? Tillitsledelse vårt nye konkurransefortrinn? Hvordan måle og utvikle 2llitsbasert ledelse i norsk næringsliv og norsk offentlig virksomhet? Hva gjør de beste virksomhetene? Great Place to Work Norges Beste

Detaljer

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

NTNU. Kunnskap for en bedre verden NTNU NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk, kulturelt og sosialt Utnytte teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglig bredde og tverrfaglig kompetanse til å

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008 Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Forskningen har tapt! Grådigheten, uvitenheten, praktisk erfaring,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid 13.04.11 v/ Karin-Elin Berg Innhold Hensikten med kvalifikasjonsrammeverk Europeiske rammeverk Utviklingen av et norsk rammeverk Utfordringer 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga?

Hvordan kan vi implementere det. i ph.d.-utdanninga? Hvordan kan vi implementere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket kasjonsrammeverket i ph.d.-utdanninga? Et forslag UHRs nasjonale seminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket i forskerutdanning

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen?

Scandinavian Journal of Organizational Psychology, December 2014 Volume 6, Issue 2. Skråblikk. Quo vadis medarbeidersamtalen? Skråblikk Quo vadis medarbeidersamtalen? Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup I de seneste par årene har flere fagmiljøer begynt å stille spørsmålstegn ved om medarbeidersamtalen i det hele tatt har noen

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Hvor nyttig er det å bruke personlighetstester i rekrutteringsprosesser? Noen erfaringer fra KD. Partnerforum 11. juni 2010

Hvor nyttig er det å bruke personlighetstester i rekrutteringsprosesser? Noen erfaringer fra KD. Partnerforum 11. juni 2010 Hvor nyttig er det å bruke personlighetstester i rekrutteringsprosesser? Noen erfaringer fra KD Partnerforum 11. juni 2010 Hovedpunkter Hvorfor bruke testverktøy i rekruttering? Hva er OPQ og hvorfor valgte

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning

Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling. Qualification framework and career development. Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Kvalifikasjonsrammeverket og Karriereutvikling Qualification framework and career development Professor Michaela Aschan Prodekan forskning Karriere utenfor akademia? Seminar 25.04.2012, BFE / UiT Aldri

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Ph.d i studier av profesjonspraksis

Ph.d i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Læringsutbyttebeskrivelser Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014 Tema Hva er et læringsutbytte? Om NKR og nivåene. Hva sier fagskoletilsynsforskriften om læringsutbyttebeskrivelser?

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

Ph.d. i studier av profesjonspraksis NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Nye fiskeprodukter: Kan vi forutse forbrukeraksept?

Nye fiskeprodukter: Kan vi forutse forbrukeraksept? MAPP-konferanse 2006 Fisk fremtidens trendmat eller fortidens tradisjoner Comwell Middelfart,1. november 2006 Nye fiskeprodukter: Kan vi forutse forbrukeraksept? Professor Svein Ottar Olsen Norges fiskerihøgskole,

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

10 bud for å formidle et budskap

10 bud for å formidle et budskap 10 bud for å formidle et budskap Audun Farbrot Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon Handelshøyskolen BI Forskningsdagenes evalueringskonferanse 2007 29. September 2007 Utfordringen! 1. Predicting and

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE

VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE VEILEDNING I LØSNING AV OPPGAVER SOM PRØVER HELHETLIG KOMPETANSE INNHOLD MÅLGRUPPE...20 HENSIKTEN MED VEILEDNINGEN...20 HELHETLIG KOMPETANSE... 20 "VIRKELIGHETSNÆRE" OPPGAVER... 21 DITT ANSVAR!...22 HVORDAN

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Studentundersøkelsen 2017

Studentundersøkelsen 2017 Studentundersøkelsen 2017 DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR RESPONSTID (MEDIAN) GJENNOMFØRTE 0 25 1291 6m 1s 1156 Først har vi noen spørsmål om bakgrunnen din Hvor gammel er du? 8 6 4 2 Under 20 år 20-24 år

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket

Kvalifikasjonsrammeverket Kvalifikasjonsrammeverket har hatt en forhistorie i Norge siden 2004, med innspill, konferanser, møter, planleggingsgrupper i departementet og i UHR, referansegruppe, utredning, høring. I mars i år fastsatte

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her. Forventninger til MAREANO Innlegg av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Myten om Sørlandslederen. Ledelse, motivasjon og innovasjon Næringsforeningen 14. juni 2013

Myten om Sørlandslederen. Ledelse, motivasjon og innovasjon Næringsforeningen 14. juni 2013 Myten om Sørlandslederen Ledelse, motivasjon og innovasjon Næringsforeningen 14. juni 2013 MIT Konklusjon: 1. Ved arbeidsoppgaver som er rutinepregede, automatiserte og repeterbare. YTRE MOTIVASJON FUNGERER

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl

Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur Bjørge Stensbøl Mye handler om kulturen i en organisasjon Organisasjonskultur har en sentral rolle i prestasjonsforbedring og ivaretar

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne

Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne Arbeidsmarkedet for doktorgradskandidater er i endring er forskerutdanningen tilpasset et differensiert arbeidsmarked? 11 oktober 2012 Berit Rokne PhD-kandidatundersøkelse ved UiB - 2012 På bakgrunn av

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning?

Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver Eirik Lien Studieavdelingen NTNU Noe om læringsmål,

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Få nyansatte raskere i gang EFFEKTIV HVORFOR? ONB ARDING HVORDAN? Versjon 1.0 (februar 2017)

Få nyansatte raskere i gang EFFEKTIV HVORFOR? ONB ARDING HVORDAN? Versjon 1.0 (februar 2017) HVORFOR? EFFEKTIV ONB ARDING HVORDAN? Versjon 1.0 (februar 2017) 2 Innhold Innhold side 3 side 4 side 5 side 8 side 13 side 14 side 15 Introduksjon Konsekvenser av å ikke ta onboarding på alvor Kostnader

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger

Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger 9 Elevers beskrivelser av nyttige tilbakemeldinger Elever sier de ønsker mer formativ tilbakemelding i læringsaktivitet, altså tilbakemeldinger som kan støtte deres læringsprosesser, noe som igjen kan

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Human Resource Management (HRM)

Human Resource Management (HRM) NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep 1 De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO

Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatt i UoH-sektoren - hvor butter det? v/ Cecilie W. Lilleheil FAP UiO Administrativt ansatte i UoH-sektoren Hvem er jeg? Og hvem er vi? 21% av medlemsmassen i Forskerforbundet Fordelt

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis

Detaljer