DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2010

Transkript

1 Slik får du bedre karakterer Fra klikk til kjøp Yrende liv i havnen Merkevarer på nye jaktmarker Mer klippfisk på menyen Staten sluker utbytte Engasjerte jobber bedre Barrierer for læring DOKTORGRADER FRA HANDELSHØYSKOLEN BI 2010 Anne Berit Swanberg Asle Fagerstrøm Carl Johan Hatteland Radu-Mihai Dimitriu Svanhild E. Haugnes Stine Ludvigsen Anders Dysvik Etty R. Nilsen

2 Veiviser til forskning på BI Forskning fra Handelshøyskolen BI gir ny kunnskap og bedre praksis i offentlig og privat virksomhet. Dette heftet presenterer hovedkonklusjoner i doktorgradsavhandlinger fra Her vil du finne mer informasjon om forskningen ved BI: Handelshøyskolen BIs forskningssider: Ekspertlister for aktuelle temaer: Forskningspublikasjoner fra BI: BIs ni forskningsinstitutter: Forskningssentre ved BI: Presentasjon av doktorgrader fra BI: Doktorgradsprogrammets nettsider: BIs bibliotek: Spørsmål om forskning ved BI? På jakt etter eksperter/forskere? Send din forespørsel på epost til forskning@bi.no Redaktør: Audun Farbrot, fagsjef forsknings kommunikasjon ved BI. E-post: audun.farbrot@bi.no Telefon: Publikasjonen Doktorgrader fra Handelshøyskolen BI 2010 er utgitt av avdeling for Kommunikasjon og samfunnskontakt ved Handelshøyskolen BI. 2

3 Forskerutdanningen ved BI Handelshøyskolen BI startet doktorgradsutdanning i egen regi i BIs doktorgradsprogram er i dag et av de største i Norge innen det økonomiskadministrative fagområdet. Gjennomført utdanning leder frem til PhD graden. Doktorgradsutdanningen forbereder kandidatene til forsknings- og undervisningskarrierer, samt andre stillinger som krever forskningsanalytisk dyktighet. Normert studieforløp er fire år (som inkluderer ett pliktår) og leder frem til en doktorgradsavhandling som forsvares offentlig. BI ønsker å få frem avhandlinger som får oppmerk - somhet internasjonalt for sin kvalitet. Det er et mål at uteksaminerte kandidater kan få ansettelse ved anerkjente utenlandske universiteter og høyskoler. Dette er med å bygge opp under BIs visjon om å være en ledende forskningsbasert handelshøyskole i Europa. BI legger vekt på å fremme interaksjon mellom doktorgradsstudentene og det vitenskapelige personalet. Vi ønsker at doktorgradsstudentene skal være del av forskningsaktiviteten ved BI under studiet. Derfor praktiseres residensplikt, dvs. at doktorgradstudenten må ha kontorplass i vårt fagmiljø. Doktorgradsprogrammet har 6 relaterte, men spesialiserte retninger: Finans Innovasjon og entreprenørskap Ledelse og organisasjon Markedsføring Samfunnsøkonomi Strategisk ledelse Du kan lese mer om de enkelte programmene på nettsidene Gode og relevante faglige kvalifikasjoner er nødvendig betingelser for opptak til doktorgrads - utdanningen. Hovedregelen er at man har gjennomført en forskningsorientert Master of Science utdanning med avsluttende thesis i et fagområde som har relevans for en handelshøyskole. Hovedkarakteren må være B eller bedre. Dessuten må studentene være sikret finansiering. Finansiering kan komme gjennom stipender som utlyses hvert år eller gjennom prosjektmidler, både statlige og private. Det er ved utgangen av 2010 gjennomført 70 doktordisputaser ved Handelshøyskolen BI siden I de kommende årene er det forventet at antall disputaser vil være 10 til 15 i året. BI er opptatt av å formidle resultatene fra doktorgradsprosjektene slik at de kan anvendes i praksis i privat og offentlig virksomhet. På de neste sidene presenterer vi hovedkonklusjoner i doktorgradsavhandlingene som er forsvart i Gabriel R. G. Benito Professor Dean for doktorgradsprogrammet 3

4 Slik får du bedre karakterer Velger du riktig læringsstrategi, kan du forbedre karakterene dine, hevder Anne Berit Swanberg. Det finnes flere ulike måter å lære på, måten du lærer på, betegnes som din læringsstil. Noen studenter velger skippertaksmetoden, og pugger og sprengleser for å huske mest mulig på eksamensdagen. Andre er indre motivert, og er opptatt av å trenge til bunns i faget, og forstå sammenhengene. En tredje gruppe er strategiske i sin læringstilnærming, og organiserer studiene effektivt for å oppnå best mulig karakterer. Vår tenke- og lærestil, vår personlighet og våre evner har vist seg å påvirke våre prestasjoner. Disse individuelle forskjellene har tidligere vært studert i ulike organisatoriske situasjoner som f.eks problemløsning, beslutninger, kreativitet, gruppeprosesser og læring. Forsker Anne Berit Swanberg har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet vært opptatt av å få svar på om vårt valg av læringsstil påvirker karakteren, og hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i en gruppesammenheng. Læringsstil spiller en rolle Swanberg har gjennomført en undersøkelse blant 687 studenter ved BI for å se hvordan studentenes personlighet og læringsstil påvirket kurskarakteren. Personlighet og læringsstil er beslektede emner, og tidligere studier har konkludert med at læringsstilen (hvordan vi lærer) er en del av personligheten vår. Swanberg finner at personligheten din påvirker karakteren din, men det gjør også læringsstilen din. - Studentens tilnærming til å lære forklarte en signifikant del av karakteren, fremholder Swanberg. Nærmere analyser viser at sammenhengen mellom personlighet og karakterer også påvirkes (medieres) av læringsstilen. også et bredt anlagt eksperiment blant mer enn 1000 studenter ved BI for å finne ut hvilken læringsstil som gir de beste karakterene i en gruppesammenheng. Eksperimentet bestod i å løse en oppgave innenfor organisasjonspsykologi med 50 minutter til rådighet. Studentene ble delt i to hovedgrupper, den ene gruppen skulle arbeide individuelt mens den andre gruppen ble tilfeldig delt inn i grupper på fem studenter. Før eksperimentet ble studentene bedt om å fylle ut skjema for å kartlegge læringsstilen (sin tilnærming til læring). Etter at eksperimentet var gjennomført, måtte studentene fylle ut en kartleggingstest av gruppeklima og ta en kunnskapstest. Tre typer læring Swanberg tok utgangspunkt i et utbredt måleinstrument som ser på tre hovedtilnærminger til læring (læringsstiler): 1. Overflatetilnærming: Studentenpugger for å huske til eksamen 2. Strategisk tilnærming: Studenten motiveres av gode karakterer og er effektiv i læringsløpet. 3. Dybdetilnærming: Studenten er indre motivert og søker etter mening med fagstoffet. Læringsstilen kan variere fra fag til fag, og avhenger av hvor motivert vi er for å lære. Swanberg hadde forventet at studentene som jobbet i gruppe, skulle gjøre det best på kunnskapstesten. Det slo ikke til. Studentene som løste oppgaven på egen hånd (individuelt), oppnådde i gjennomsnitt best resultat på kunnskapstesten. Det skyldes trolig at oppgaven som ble gitt, egnet seg like bra for selvstudium som et ad hoc gruppearbeid, mener Swanberg. Læringsstil i grupper Eksperimentet viser at forskjellene i læringsstil påvirket karakterene til de som jobbet i grupper mer enn for de som jobbet alene. - Høy dybdetilnærming og høy strategisk tilnærming til å lære var en særlig god kombinasjon for gruppestudentenes læringsutbytte, påviser Anne Berit Swanberg i sin doktorgradsstudie. Swanberg finner at det ikke bare er læringsstilen som påvirker karakteren, men også studentens opplevelse av klimaet i gruppen hun (eller han) løste oppgaven med. Gruppeklima ble vurdert i forhold til opplevelse av trygghet, opplevelse av støtte til ideer, gruppens oppgaveorientering og gruppens målorientering. Undersøkelsen viser at dersom studenten følte at gruppemiljøet var trygt, styrket det hennes eller hans mulighet til en høyere score på kunnskapstesten, avslutter Swanberg. Anne Berit Swanberg disputerte 9. desember 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Learning with Style. The Relationships among Approaches to learning, Personality, Group climate and Academic performance". Eksperiment med 1000 studenter Anne Berit Swanberg gjennomførte 4

5 Fra klikk til kjøp Små endringer på nettsidene kan få flere til å gå fra nysgjerrige klikk til å fullføre kjøp av varer og tjenester i nettbutikken, konstaterer Asle Fagerstrøm. Du skal på ferie til Barcelona for første gang, og søker deg frem til et passende hotellrom gjennom nettjenester som hotels.com eller booking.com. Rommet ligger sentralt et par steinkast unna Ramblas, og koster ikke skjorta. Du er akkurat i ferd med å sluttføre bestillingen med kredittkortet ditt. Akkurat i det du skal taste ditt siste forpliktede trykk, legger du merke til at nettsiden byr på kommentarer fra andre hotellgjester. De har ikke vært fornøyd med oppholdet, og du trekker deg umiddelbart fra handelen. Asle Fagerstrøm utvikler et konseptuelt teoretisk rammeverk som gjør det mulig å skille mellom stimuli som har motiverende effekt i kjøpsøyeblikket og faktorer som ikke har det. Eksperimenter i nettbutikken Ifølge Fagerstrøm gjør en slik tilnærming det mulig for både forskere og bedrifter å eksperimentere med hvilken effekt ulike typer stimuli har på salget. Råd til nettbutikker Markedsforskeren gjennomfører to ulike eksperimenter for å vise at dette er en fruktbar måte å studere netthandel på. Han gir følgende generelle råd til bedrifter som vil øke handelen på Internett: Sannhetens øyeblikk i nettbutikken Forsker Asle Fagerstrøm har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI vært opptatt av å utforske hvordan vi oppfører oss i kjøpsøyeblikket (point-of-purchase) i nettbutikken. - Bedrifter som forstår mer av hvordan vi handler på nett, kan iverksette tiltak for å øke andelen kunder som fullfører handelen, fremholder han. Ifølge Fagerstrøm kan selv små endringer i oppsett føre til betydelig inntektsøkning fra Internetthandel. Motiverende faktorer Asle Fagerstrøm analyserer handel på Internett med utgangspunkt i hvordan vi som forbrukere oppfører oss i nettbutikken. De som handler relativt lite på Internett, la større vekt på hva andre kunder mente om produktet/tjenesten enn de som handler mye på nett. Men også for denne gruppen spilte pris en viktig rolle. I det første eksperimentet ser han på hvordan ulike oppsett av pris, lagerbeholdning, kundevurderinger, prosedyrer for å sluttføre handelen og støtte til veldedighet påvirker eksperimentgruppens handel i nettbutikken. Asle Fagerstrøm understreker at andre kombinasjoner av ulike stimuli kan gi ulike resultater enn han finner i de to eksperimentene. - Bedriften må hele tiden evaluere effekten av tiltak. Hva er det som virker, og hva er det som ikke virker. Det er mulig å arrangere betingelsene slik at de utløser handel. Et utvalg på 90 kunder ble presentert for ulike kombinasjoner av de fem typene stimuli. I denne testen hadde andre kunders vurderinger den største effekten på vår handlelyst. Eksperiment 2 ble gjennomført i større skala med 268 deltakere. Her presenterte Fagerstrøm fem ulike varianter av de to stimuliene pris og andre kunders tilbakemelding. Her er det prisen som har den største motiverende effekt for eksperimentgruppens motivasjon for å handle. I stedet for å forsøke å se hva som foregår inne i hodene våre (kognitiv psykologi) er han opptatt av å utforske vår handling med utgangspunkt i materielle størrelser (atferdsvitenskap). Hvilke faktorer er det som motiverer oss til fullføre handelen, og hva er det som gjør at vi trekker oss ut i tolvte time? Asle Fagerstrøm disputerte 29. oktober 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Implications of motivating operations for understanding the point-of-online-purchase". 5

6 Yrende liv i havnen Havner er best tjent med å legge til rette for et yrende liv blant de mange forretningsmessige aktørene i havneområdet, men selv holde seg i bakgrunnen, fremholder Carl Johan Hatteland. Det er gjerne livlig aktivitet i havneområder. Svært mange ulike typer virksomheter tjener gode penger på å drive næringsvirksomhet i tilknytning til havnen. Varer i alle fasonger kommer i land, og skal transporteres videre. Atter andre varer kommer til havnen, og skal fraktes til havner i inn- og utland. Det skaper stor behov for transport og logistikk. Det er en kjerneoppgave for havner å skape en størst mulig bredde og variasjon i logistikkløsninger. Havnen tar i mot og sender av gårde cruisebåter og - passasjerer. Rundt dette etableres det butikker og serveringssteder. Hvilken rolle skal havnemyndighetene spille i dette sinnrike nettverket av næringslivsaktører? Skal havnemyndig - hetene være en aktør i det industrielle nettverket i havnen? Feltstudier av fire havner Forsker Carl Johan Hatteland har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en feltstudie i tre norske havner, Ålesund, Karmsund og Grenland. I tillegg har han utforsket havnen i Gøteborg. Hatteland viser at havene kan beskrives i forhold til tre hoveddimensjoner: Den administrative rollen Den politiske rollen Legge til rette for business Det beste for havnen er at havnemyndighetene opptrer som en landlord som er med på skape mest mulig bruk av havnen. Havnen skal legge til rette for konkurranse og lønnsomhet uten selv å være en industriell aktør i nettverket, mener havneforskeren. Havnemyndighetene kan godt være med på å hjelpe i gang med nye prosjekter for så å trekke seg ut. Normalt vil så næringslivsaktører følge opp investeringene for å få lønnsomhet. Hvis havnemyndighetene tar en for aktiv kommersiell rolle, risikerer den å opptre diskriminerende i forhold til enkelte næringsdrivende. Det kan også virke hemmende for nyskaping og initiativ som oppstår i samspillet (interaksjonen) mellom de mange som driver forretninger mot havnen, fremholder Hatteland. Unntakstilstanden Det forekommer at havnemyndighetene må gjennomføre omfattende strategiske endringer som krever svært store investeringer. Da må havnemyndighetene kunne gå aktivt inn, og sikre at havnen brukes på en slik måte at det forsvarer investeringene. I slike tilfeller vil havnemyndighetene også kunne endre sammensetningen av aktører i havnen. De kan også endre de forretningsmessige betingelsene for å sikre økt bruk og nødvendig lønnsomhet, sier Carl Johan Hatteland. Siden havnen normalt ikke deltar blant de industrielle aktørene, vil det være krevende å få tilgang til den kunnskap som skal til for å fatte gode beslutninger for havnen som helhet. Havnemyndighetene må også opptre på en ryddig måte for å sikre at ingen av interessentene blir diskriminert i endringsprosessene. Den kommersielle rollen. Alle dimensjonene finnes i de undersøkte havnene. De tre norske havnene vektlegger en av de tre dimensjonene i sin virksomhet. På havnen i Gøteborg opptrer de administrative, politiske og kommersielle dimensjonene sammen i et simultant og komplekst samspill. Carl Johan Hatteland disputerte 23. september 2010 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Ports as Actors in Industrial Networks. 6

7 Merkevarer på nye jaktmarker En sterk merkevare kan lykkes på helt nye produktområder. Også med produkter som ikke likner på det merket er kjent for fra før, viser Radu-Mihai Dimitriu. Det lanseres nye produkter i et forrykende tempo. Konkurransen om forbrukernes gunst er knallhard. Mellom 80 og 90 prosent av alle nye produkter handler om utvidelser av eksisterende merker (brands) til nye produktkategorier. Det betyr at nesten alle nye produkter er utstyrt med et merke vi kjenner til fra før, men brukt i en annen sammenheng. Merkevareinnehaverne har typisk sett seg om etter produktområder som matcher med produktene som forbrukerne kjenner til fra før. Tannkremprodusenten Colgate har for eksempel utvidet sitt sortiment og lansert Colgate munnskyllevann. Ideen om en god match har vært et mantra når et merke skal utvides til å favne nye produktkategorier. Forbrukerne avgjør Forsker Radu-Mihai Dimitriu har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI undersøkt om det er mulig for merkevareinnehavere å gå inn på produktområder som ligger langt unna det merket er kjent for fra før. Han utfordrer dermed merkevareekspertenes mantra om god match mellom merke og produktkategori. Ifølge Dimitriu vil forbrukernes mottakelse av et nytt merke i butikkhyllen avhenge av hvordan hun (eller han) oppfatter varekategorien det handler om. Innenfor enkelte varekategorier opplever forbrukerne at det er små forskjeller mellom de ulike produktene i kategorien. Det gjelder for eksempel melk. På andre områder, som for eksempel iskrem, opplever forbrukerne at det er store forskjeller på de ulike produktvariantene. Dimitriu viser gjennom eksperimenter at merkevareinnehaver kan lykkes på nye, ubeslektede produktområder dersom forbrukerne opplever at det er store variasjoner mellom de ulike produktene i kategorien. Dersom forbrukerne opplever små variasjoner mellom de ulike produktene, vil hun eller han rynke på nesen om det kommer inn et nytt merke som ikke passer inn i kategorien. En forbruker ville for eksempel være mer skeptisk til å prøve en ny melkevariant som er laget av en kjeksprodusent enn av en yoghurtprodusent. Tre eksperimenter Dimitriu gjennomførte tre eksperi - menter for å vise at forbrukerne opplevelse av variasjon i produktkategorien påvirker mottakelsen av et nytt merke. I det første eksperimentet introduserte han to tenkte nye lesebrett et fra Panasonic og et fra hvitevareprodusenten Electrolux. Her er det i utgangspunktet best match mellom merkevaren Panasonic og produkt - kategorien lesebrett. Fordi lesebrett er et nytt, ukjent produkt, kunne forskeren manipulere en gruppe av deltakere i eksperimentet til å tro at lesebrett stort sett gikk ut på det samme, mens den andre gruppen fikk inntrykk av at det var stor forskjell på de ulike typene lesebrett. De som oppfattet lesebrett som en ensartet kategori, foretrakk et nytt lesebrett fra Panasonic fremfor lesebrettet fra Electrolux. De som hadde inntrykk av at det var stor forskjell mellom de ulike produktene, valgte like gjerne Electrolux som Panasonic. Det andre eksperimentet ble gjennomført etter samme lest, men med en ny produkt kategori et elektrisk Segway kjøretøy. Her lot Dimitriu Honda og Electrolux lansere nye tenkte kjøretøy av Segway-typen. Resultatene fra det første eksperimentet gjentok seg. De som opplevde at denne type kjøretøy stort sett var like, hadde i utgangspunkter mer sans for Honda enn for Electrolux. Honda mistet denne fordelen i den gruppen som opplevde at det var store forskjeller mellom de ulike produktene i kategorien. Smart kommunikasjon virker I det tredje eksperimentet viser forskeren at smart bruk av kommunikasjon kan hjelpe Electrolux til å komme inn på nye produktområder også når forbrukerne synes produktene stort sett er like. Electrolux må i sin kommunikasjon fremheve hva de kan tilføre en ny produktkategori. Om Elextrolux skulle lansere et Segway kjøretøy, kan selskapet fremheve at de har utviklet en helt ny transport - løsning som er ideell for flesibel bytransport, fremholder Dimitriu. Han mener Electrolux bør nedtone eventuelle negative assosiasjoner til kjøkken- og husholdningsartikler når selskapet går inn på nye urelaterte produktområder. Radu-Mihai Dimitriu disputerte 17. september 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Extending where? How consumers perception of the extension category affects brand extension evaluation". 7

8 Mer klippfisk på menyen Salget av klippfisk svikter. - Klippfiskprodusentene må knytte sterkere bånd til forbrukerne, anbefaler Svanhild E. Haugnes. (Foto: Monica Kvaale) I flere hundre år har det vært livlig klippfiskhandel mellom Norge og Portugal. Klippfisk er saltet og tørket torsk. I gjennomsnitt spiser hver portugiser 13 kilo klippfisk i året. Det tilsvarer å spise klippfisk til middag hver dag i en hel måned! Hun har dybdeintervjuet 45 sentrale aktører i alle ledd av næringskjeden, fra fiskere til supermarkeder. Haugnes fokus har vært å studere hvordan bedriftene forsøker å tilpasse sine aktiviteter for å treffe forbrukernes ønsker og behov. Mangler kunnskap om forbrukerrollen Handelen med klippfisk har lenge vært et lukrativt marked for fiskere, klippfiskanlegg, supermarkeder, og deres mellomledd (dvs. grossister, agenter, meglere). Spiser mindre klippfisk Salget av klippfisk til Portugal har gått ned de siste årene. Portugisiske forbrukere kjøper rett og slett mindre klippfisk. Stadig færre oppgir at de har klippfisk som sin favoritt blant middagsretter, i følge en studie gjennomført av Eksportutvalget for fisk. I 2001 var klippfisken favoritten til nesten halvparten av forbrukerne (47 prosent). Bare fem år senere var denne andelen mer enn halvert til en av 5 forbrukere (22 prosent). Forsker Svanhild E. Haugnes har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende studie av det norsk-portugisiske klippfisknettverket. Haugnes dokumenterer hvordan myndigheter, fiskere, klippfiskanlegg, detaljister og mellomledd sammen med forbrukerne forvandler torsken til det perfekte klippfiskmåltidet. Det skjer gjennom et komplekst nettverk av aktiviteter. Ifølge Haugnes hjelper det ikke å gi forbrukeren all skyld for at hun eller han kjøper mindre klippfisk eller lagrer den under for høy temperatur. Svanhild E. Haugnes viser at bedriftene kan knytte seg til forbrukerne både direkte og indirekte og at disse båndene igjen er enten sterke og svake. Satt opp i en matrise utgjør disse fire elementene fire kategorier, som bedriftene både kan og bør utnytte aktivt i sin posisjonering. Med sin omfattende studie kaster Haugnes lys over kompleksiteten i forbindelsene mellom bedriftenes og forbrukernes aktiviteter. - Skal klippfisknettverket lykkes med å snu den negative utviklingen, må de i alle ledd - ta forbrukerne på alvor. Haugnes konkluderer med at jo sterkere fokus på forbrukeren, gjennom aktiv linking av aktiviteter, jo sterkere rustet står bedriftene. Næringen må ta sin del av skylden når forbrukeren trår feil. - Produsentene har ikke nok kunnskap om hvordan forbrukernes aktiviteter spiller inn i prosessen på vei mot det endelige klippfiskmåltidet, hevder hun. Med forbrukernes aktiviteter refererer Haugnes her til alt fra planlegging, kjøp, lagring, tilberedning og spising, som er handlinger utført av forbrukeren. Svanhild E. Haugnes disputerte 23. august 2010 for doktorgraden med avhandlingen "Consumers in Industrial Networks: a study of the Norwegian-Portuguese bacalhau network". 8

9 Staten sluker utbytte Norske politikere tar ikke hensyn til vekstmuligheter når de tar ut utbytte fra statseide selskaper, påpeker Stine Ludvigsen. Den norske stat er gjennom Næringsog handelsdepartementet og andre departementer en stor aktør i næringslivet, og eier helt eller delvis en rekke sentrale selskaper. Og det er ikke alltid like enkelt for politikere og styreledere å utøve god selskapsstyring (Corporate Governance) av statseide selskaper. Konfliktfylte hensyn Ikke bare skal regjeringen og den ansvarlige statsråd handle i tråd med selskapets interesser. De skal også legge til rette for en selskapsstyring som ikke skaper misnøye blant velgerne. Her er det nok av fallgruver enten det er snakk om høye lederlønninger og gunstige bonusordninger eller nedbemanning av selskaper med stor distriktspolitisk betydning. Regjering og ansvarlig statsråd skal også ivareta regjeringspartiets/partienes ideologiske standpunkter vedrørende statlig eierskap, som kan variere fra et ønske om svakere til sterkere involvering i selskapsstyringen. På samme måte forventes det at styre - lederne i statseide selskaper ikke bare skal ivareta kravet til profesjonell selskapsstyring, men også respektere den politiske eierens behov for å legitimere kontroversielle beslutninger. Med utgangspunkt i slike forskjellige og ofte konfliktfylte hensyn er det ikke opplagt hvordan den politiske eieren og selskapsstyrene velger å utøve selskapsstyring. Til tross for at statlig selskapsstyring har fått stor oppmerksomhet det siste tiåret, finnes det imidlertid få empiriske studier på feltet. Det har ført til at myter og anekdotiske eksempler dominerer debatten. Studie av norske og svenske statsselskaper Forsker Stine Ludvigsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende studie av utøvelsen av statlig eierskap i Norge og Sverige over perioden Undersøkelsen omfatter 56 norske og 40 svenske hel- og deleide statlige sel skaper som forvaltes av departementene (direkte statlige eierposter). Vekst i resultatlønn og fallskjermer Stine Ludvigsen viser at topplederne i de statseide selskapene har fått langt bedre lønnsbetingelser fra 2000 til Medianlønnen har i perioden økt fra i underkant av 1 million til 1.5 millioner (målt i faste 2005 kr). Bruken av ulike incentivordninger og fallskjermordninger har også økt i omfang. Mange har fått dette i form av et Kinderegg, - og fått uttelling på alle tre områder. I 2000 hadde 10 prosent av de norske statsselskapene resultatbaserte incentivordninger. Tilsvarende tall i 2005 hadde økt til 34 prosent. Fallskjermordninger er enda mer utbredt enn økonomiske incentiver (resultatbasert avlønning i tillegg til fastlønn). I 2005 hadde over halvparten av de norske statsselskapene (51 prosent) fallskjermordning for sine toppledere (en økning fra 40 prosent i 2000). I snitt tilsvarer fallskjermene i de norske statsselskapene lønn i 14 måneder. Styreledere rekruttert fra offentlig sektor og som selv er toppledere, ser ut til å synes det er greiere med fallskjermer enn de som ikke er toppledere. - Selv om det kan være gode grunner til å gjøre oppsigelsesprosesser mer smidige, synes jeg det et paradoks at selskapene finner det mer naturlig å belønne toppledere for dårlige prestasjoner (via sluttpakker) enn for gode resultater (via incentivordninger), kommenterer Stine Ludvigsen. Bruken av incentivordninger rettet mot toppledere i svenske statseide selskaper ble frarådet fra Dette har gitt seg utslag i en høyere fastlønn for svenskene. Likevel har norske lederlønninger nærmet seg nivået til svenskene i perioden 2000 til Ikke overraskende finner forskeren store variasjoner i topplederavlønning fra selskap til selskap. Kommersiell orientering og børsnotering fremstår som de store driverne bak forskjeller i lønnsnivå og incentivordninger. Statsselskaper som melkeku I den norske debatten om statlige eierskapsutøvelse har det gjentatte ganger vært reist kritikk mot skyhøye utbyttebetalinger fra statseide selskaper, fordi en slik praksis kan svekke selskapenes investeringsmuligheter. Heleide selskaper betaler i Norge en vesentlig høyere utbytteprosent enn deleide statsselskaper, og det tas ikke hensyn til selskapenes vekstpotensial, konkluderer Stine Ludvigsen. Stine Ludvigsen disputerte 11. juni 2010 for doktorgraden med avhandlingen "State Ownership and Corporate Governance: Empirical Evidence from Norway and Sweden". 9

10 Engasjerte jobber bedre Ansatte presterer på sitt beste når de opplever indre motivasjon på jobben, hevder Anders Dysvik. Det kan organisasjoner legge til rette for. De fleste organisasjoner, både bedrifter og offentlige virksomheter, er opptatt av å få det beste ut av sine ansatte. Det er derfor ikke så rart at arbeidsmotivasjon har vært et sentralt tema innenfor organisasjonspsykologi helt siden 1920-tallet. Teorier om motivasjon Anders Dysvik har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI integrert tre ulike teorier som tar mål av seg å beskrive og forklare arbeidsmotivasjon: 1. Prososial motivasjon: Ansatte føler en forpliktelse til å gi noe tilbake til sin arbeidsgiver dersom de opplever å bli ivaretatt på en god måte. 2. Målorientering: Tillærte tankesett som gir føringer for hvordan ansatte går frem i situasjoner der de skal prestere på jobben sin. 3. Indre motivasjon: Opplevelse av glede, engasjement, mening og interesse knyttet til arbeidsoppgavene man utfører. Engasjement og arbeidsglede Dysvik har sammen med professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI studert mer enn 2900 ansatte fra flere ulike norske organisasjoner både i offentlig og privat sektor. Resultatene fra studiene er presentert i fire vitenskapelige artikler som inngår i doktorgradsavhandlingen. Ansatte som er indre motiverte, opplever at jobben i seg selv er interessant. Det utløser glede, engasjement og masse trøkk. Engasjerte medarbeidere gjør en bedre jobb enn de som først og fremst jobber for å motta lønnen sin (er ytre motivert). Motiverte medarbeidere er dessuten mer lojale i forhold til organisasjonen. Indre motivasjon reduserer også de ansattes intensjon om å slutte i jobben sin. - Dersom organisasjoner ønsker å få det beste ut av sine ansatte, vil de tjene på å legge til rette for at sine ansatte kan oppleve høyest mulig indre motivasjon på jobb, konkluderer Anders Dysvik på bakgrunn av studiene. Organisasjonsforskeren finner også at indre motivasjon bidrar til å øke forklaringskraften til de to andre motivasjonsteoriene i studien, mål - orientering og prososial motivasjon, når disse ses i sammenheng med indre motivasjon. Råd for indre motivasjon Den gode nyheten er også at det er mulig for organisasjoner å legge til rette for indre motivasjon. Anders Dysvik har på bakgrunn av sin doktorgradsstudie utviklet 4 praktiske råd til organisasjoner som virkelig ønsker å få sine ansatte til å yte sitt beste: 1. Tilby ansatte muligheter for trening og utvikling i jobben, og arbeid aktivt for at de ansatte opplever tiltakene som relevante og tilstrekke - lige for at de kan videreutvikle seg i jobbene sine. 2. Vis tydelig overfor de ansatte at de er viktige for organisasjonen ved å investere tid og ressurser i deres personlige utvikling, både gjennom kurs, men også i den daglige praksis på jobben gjennom tiltak som mentorordninger, jobbrotasjon, og jevnlige tilbakemeldinger på utført jobb. 3. Se organisasjonens HR-aktiviteter som komplementære og i sammen - heng, slik at flest mulig av aktivitetene bidrar til å øke de ansattes opp - levelse av autonomi, kompetanse og gode sosiale relasjoner mellom ansatte og ansatte og ledere. 4. Ved nyansettelser bør man lete etter kandidater med evne og vilje til å lære og å utvikle seg, og som også har potensial til å utvikle glede og engasjement i jobben knyttet til arbeidsoppgavene som tilbys. Dysvik påviser at indre motivasjon fører til bedre arbeidsprestasjoner og økt vilje til å hjelpe kollegaer og til å ta i et ekstra tak for organisasjonen når det trengs. Anders Dysvik disputerte 4. juni 2010 for doktorgraden med avhandlingen An inside story is self-determination the key?. 10

11 Barrierer for læring Økt bruk av enerom og mer selvstendige sykehusansatte kan være en barriere for læring, viser Etty R. Nilsen. Kunnskap trumfer alt, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale ved inngangen til Det er læring og kunnskap vi som nasjon skal leve av. Læring er mer enn opplæring, det handler også om livslang læring. utvikling, - det gjelder både formelle kurs og læring i arbeidssituasjonen. Vi har gjennom de siste årene blitt mer opptatt av å få til læring på arbeidsplassen, både i næringsliv og i offentlig virksomhet. Mange bedrifter har tatt i bruk merkelappen en lærende organisasjon for å vise at man er endringsvillig og følger med i tiden. Hindrer læring Det betyr også en anerkjennelse av at kurs og utdanning ikke er den eneste veien til mer kunnskap. Du kan også lære mye av dine kolleger i arbeidssituasjonen. - Det gjør at mulighetene for å lære av hverandre mens man jobber, ofte ikke er til stede, fremholder hun. Lange avstander gjør at nære kolleger deler pausekaffen over telefon. Forsker Etty Ragnhild Nilsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI undersøkt betingelsene for at ansatte skal lære av hverandre i praktiske arbeidssituasjoner. Krav om effektivitet og kostnadskutt har resultert i endringer av både fysiske forhold på sykehuset (arkitektur) og organiseringen av arbeidsprosessene. Her vil innsparinger på kort sikt kunne skade organisasjonens evne til læring og kunnskapsutvikling på lengre sikt. Feltstudie på sykehus Organisasjonsforskeren har valgt seg et mindre offentlig sykehus i Norge som sitt læringslaboratorium. I stedet for å snakke med leger og ledere, har hun vært opptatt av å studere læring sett fra gølvet, - de viktige støttefunksjonene. Etty R. Nilsen har gjennomført til sammen 18 dybdeintervjuer med jordmødre, barnepleiere, hjelpepleiere ved to sengeposter og sentralbordbetjening og kjøkkenpersonalet ved sykehuset. I tillegg har hun observert de sykehusansatte mens de utfører arbeidet sitt. Nilsen avdekker i sin studie et gap mellom virksomhetens strategi for læring og kunnskapsutvikling og det som faktisk skjer i praksis. Hun viser også at ledelsen ved sykehuset neglisjerer støttefunksjonene når det handler om læring og kompetanse- Etty R. Nilsen identifiserer noen av de barrierer som står i veien for det å lære av hverandre i praksis. Både utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet og måten arbeidet fordeles på, bidrar til at de ansatte har lite kontakt med hverandre i arbeidssituasjonen, påviser Etty R. Nilsen i sin doktorgradsavhandling. For mye av det gode Etty R. Nilsen viser at endringer som tar sikte på å sette pasienten først, kan ha sine negative sider. Når pasientene får tildelt faste pleiere, bidrar det til at de ansatte blir mer selvstendige i sitt arbeid. Dette er både pasienten og de ansatte godt fornøyd med. Men det resulterer samtidig i at de sykehusansatte jobber mindre sammen. - Læring i arbeidssituasjonen handler mye om å se hverandre i aksjon, fremholder Nilsen. Økt selvstendighet (autonomi ) regnes som viktig for å fremme læring. Dersom de ansatte blir for selvstendige, vil det kunne bli en barriere for læring. Det er nemlig ikke all læring og erfaring som så lett lar seg skrive inn i sykehusjournalene. Flere enerom på sykehusene er også en ønsket utvikling. Både pasienter og ansatte setter pris på dette. Men det fører også til at det blir mindre muntlig kommunikasjon mellom ansatte på sykehusene. Råd til sykehusledere Etty R. Nilsen har utarbeidet 4 praktiske råd for ledere som for alvor ønsker å utvikle en lærende organisasjon: 1. Inkluder alle grupper ansatte, ikke bare leger og ledere. Vær bevisst på hva som fremmer og hemmer læring på arbeidsplasser. 2. Tenk muligheter for læring ved ut forming av det fysiske arbeidsmiljøet. 3. Tenk muligheter for læring ved organisering av sykehusets arbeidsoppgaver. 4. Legg til rettet for at de ansatte tilbringer mer tid sammen på jobben slik at de kan se hverandre i aksjon. Etty Nilsen disputerte fredag 12. februar 2010 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Opportunities for Learning and Knowledge Creation in Practise." 11

12 Handelshøyskolen BI, Nydalsveien 37, 0442 Oslo Epost: (informasjon om forskning) (generell informasjon) Telefon Telefax